Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune"

Transkript

1 Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune Utarbeidet for Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Rapport nr

2 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter og organisasjoner. Våre analyser kan være et beslutningsgrunnlag for myndighetene, et informasjonsgrunnlag i rettslige prosesser, eller et grunnlag for interesseorganisasjoner som ønsker å påvirke sine rammebetingelser. Vi forstår problemstillingene som oppstår i skjæringspunktet mellom marked og politikk. Oslo Economics er et samfunnsøkonomisk rådgivningsmiljø med erfarne konsulenter med bakgrunn fra offentlig forvaltning og ulike forskningsog analysemiljøer. Vi tilbyr innsikt og analyse basert på bransjeerfaring, sterk fagkompetanse og et omfattende nettverk av samarbeidspartnere. Om Fürst og Høverstad Fürst og Høverstad utvikler planleggings- og styringssystemer, hjelper offentlig forvaltning med å tilpasse organisasjonen og ledelsen til nye utfordringer og analyserer og utvikler tjenester, effektiviserer ressursbruken og sikrer tilgang til styringsinformasjon. Fürst og Høverstad er et konsulentmiljø med spisskompetanse på ledelse, planlegging og økonomistyring i offentlig sektor. Vi tilbyr innsikt og analyser basert på lang erfaring og en sterk faglig kompetanse. Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune/ Oslo Economics, 10. oktober 2017 Kontaktperson: Finn Gjerull Rygh / Partner fgr@osloeconomics.no, Tel

3 Innhold Sammendrag og konklusjoner 5 1. Bakgrunn og mandat Regulering av barnehagestyrerrollen Mandat for oppdraget 8 2. Metoder for informasjonsinnhenting Dokumentasjon fra bydelene Data fra BASIL og SSB (KOSTRA) Dybdeintervjuer i bydelene Spørreundersøkelse til styrere i kommunale barnehager i Oslo Omfanget av styrerressurser i kommunale barnehager i Oslo Færre styrerårsverk og flere årsverk pedagogiske ledere Barnehagestyrere har fått ansvar for flere årsverk Flere barn per styrerårsverk Sammenligning med andre storbykommuner Organisering og ansvars- og oppgavefordeling Store forskjeller mellom bydelene Organisasjonsmodeller Fordeling av ansvar, oppgaver og fullmakter I hvilken grad får styrerne støtte til administrative oppgaver? Opplevde fordeler og ulemper med ulik organisering og ansvars- og oppgavefordeling «Flat» eller «dyp» organisering? Styreransvar for én eller flere barnehager? Samarbeid mellom styrerne eller styrer med eneansvar for sine(e) barnehager? Hvordan fungerer samarbeidet og arbeidsfordelingen mellom styrer og assisterende styrer? Er det behov for administrativ støtte til styrerne? Bidrar pedagogiske ledere til å avlaste styrer eller skjermes de for administrative styreroppgaver? Har styrerne tilstrekkelige fullmakter, riktige oppgaver og tilstrekkelig tid? Hvordan opplever styrerne endringen i sine administrative oppgaver over tid? 40 Vedlegg 1: Intervjuguide 42 Kartlegging av ledelsen i de kommunale barnehagene i Oslo kommune 42 Intervju med enhetsleder for barnehager (barnehagesjef/avdelingsdirektør e.l.) 42 Gruppeintervju med barnehagestyrere og pedagogiske ledere 43 Vedlegg 2: Spørreundersøkelse 44

4 Vedlegg 3: Utfyllende statistikk 48 Vedlegg 4: Organisering på bydelsnivå 63 Vedlegg 5: Oppsummering av mottatte stillingsbeskrivelser 67

5 Sammendrag og konklusjoner Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune arbeider for å skape en best mulig Oslobarnehage. For at Oslobarnehagene skal evne å løse sitt samfunnsoppdrag på en best mulig måte, har Oslo kommune fremhevet betydningen av ledelse og kompetanse. Oslo Economics og Fürst og Høverstad har kartlagt hvordan bydelene i Oslo kommune organiserer ledelsen i de kommunale barnehagene, hva slags ansvar og hvilke arbeidsoppgaver styrerne har og hvordan dette står i forhold til rollen til pedagogiske ledere. Kartleggingen beskriver status per i dag og utviklingen fra 2008 til Barnehagestyrerne i kommunale barnehager i Oslo har i 2016 i gjennomsnitt ansvar for betydelig flere barnehagebarn og ansatte enn de hadde i Fra 2008 til 2016 har antall årsverk per styrerårsverk i gjennomsnitt vokst med 3,5 prosent per år (figur 1), mens antallet korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk i gjennomsnitt har vokst med 3,7 prosent per år (figur 2). Figur 1 Utvikling i antall årsverk (ekskl. styrerårsverk) per styrerårsverk , kommunale barnehager GÅV=Gjennomsnittlig årlig vekst Kilde: BASIL/Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 5

6 Figur 2 Utvikling i korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk , kommunale barnehager GÅV=Gjennomsnittlig årlig vekst Kilde: BASIL/Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap og SSB (KOSTRA) Utviklingen i retning økt ansvar for styrerne har vært sterkere i Oslo enn i andre storbyer i Norge. Oslo lå rett rundt snittet for antall barnehagebarn (målt i korrigerte oppholdstimer) per styrerårsverk for de ti storbyene i ASSS-nettverket i I 2016 ligger Oslo om lag 25 % høyere enn gjennomsnittet for disse byene på dette måltallet. Variasjonen mellom bydelene i Oslo når det gjelder hvor mange barnehagebarn og ansatte et gjennomsnittlig styrerårsverk har ansvar for, er stor. Dataene viser at gjennomsnittstyreren har ansvar for fra 17 til 27 årsverk og fra til korrigerte oppholdstimer i året. På begge disse måltallene er det mer enn 60 prosent forskjell mellom bydelen med høyest og bydelen med lavest «styrerdekning». Slike sammenligner mellom bydeler må gjøres med varsomhet. Vår kartlegging har vist at bydelene organiserer sitt arbeid ulikt. Det er variasjon i hvordan barnehagestyrerne er organisert, både når det gjelder hvor mange barnehager hver styrer har ansvar for, hvilke støtteressurser en styrer kan trekke på, om flere barnehagestyrere arbeider i team, og hvorvidt det er etablert egne stillinger som assisterende styrere. Det vil også være andre forhold enn antall ansatte og antall barnehagebarn som påvirker hvor travelt en styrer har det. De ansattes erfaring, barnegruppens ulike behov og byggets beskaffenhet er eksempler på forhold som kan ha betydning for en styrers tidsbruk. Vårt mandat har ikke vært å vurdere hvorvidt dimensjoneringen av styrerressursene er i tråd med barnehagelovens krav. Vi har, gjennom dokumentstudier og intervjuer i samtlige bydeler, gjennomført en deskriptiv kartlegging av hvordan bydelene har organisert seg, og hvilke oppgaver som utføres av styrere, assisterende styrere, seksjonsledere, pedagogiske ledere og støttepersonell. Vi dokumenterer fordeler og ulemper ved de ulike organisasjonsmodellene, basert på hva barnehagestyrere, pedagogiske ledere og seksjonsledere har fortalt oss i intervjuer. Vi har også kategorisert bydelene etter noen hovedmodeller, for å vise ulike valg for organisering av Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 6

7 barnehagene. Hovedinntrykket er at de 15 bydelene har organisert sitt arbeid med barnehager på nær 15 ulike måter. En spørreundersøkelse rettet mot barnehagestyrere i Oslo avdekker at styrerne opplever at de har hensiktsmessige oppgaver og fullmakter, men at det er svært varierende i hvilken grad de opplever å ha tilstrekkelig tid for å utføre oppgavene. Her vil ulike organiseringsmodeller kunne avhjelpe tidsmangel i ulik grad, men uavhengig av organisering er det viktig å gjøre en grundig vurdering, for hver enkelt barnehage, av hva som er en tilstrekkelig dimensjonering av styrerressursen. Selv om det vil være behov for ulik organisering i ulike bydeler (grunnet forhold som barnehagestruktur, størrelse og bydelens valg av overordnet administrativ organisering), kan det tenkes at enkelte organisatoriske grep og fordeling av oppgaver mellom administrative ledere, styrere og støtteressurser i større grad burde vært benyttet i alle bydelene. Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 7

8 1. Bakgrunn og mandat Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune arbeider for å skape en best mulig Oslobarnehage. For at Oslobarnehagene skal evne å løse sitt samfunnsoppdrag på en best mulig måte, har Oslo kommune fremhevet betydningen av kompetanseutvikling. Oslo Economics og Fürst og Høverstad har kartlagt hvordan bydelene i Oslo kommune organiserer ledelsen i de kommunale barnehagene, hva slags ansvar og hvilke arbeidsoppgaver styrerne har og hvordan dette står i forhold til rollen til pedagogiske ledere. Kartleggingen beskriver status per i dag og utviklingen fra 2008 til Regulering av barnehagestyrerrollen Mens barnehageloven bare bestemmer at barnehagene skal ha forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse, omtales styrerfunksjonen konkret i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (FOR ): «Styreren er gitt det daglige ansvaret i barnehagen; pedagogisk, personalmessig og administrativt». Rammeplanen bestemmer videre at «pedagogisk leder er gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn». Innenfor kravet om forsvarlig ledelse har bydelene anledning til å fastsette organisering og dimensjonering av styrerressursene. Omfanget av styrernes pedagogiske og administrative oppgaver varierer, avhengig av bl.a. barnehagens størrelse, arbeidsfordelingen mellom styrer og barnehagens eier (bydelsadministrasjonen), barnegruppens sammensetning og barnehagepersonalets kompetanse og erfaring. I rundskriv F-04/2011 ga kunnskapsdepartementet følgende merknader til barnehagelovens 17 annet ledd: «Det er i lovforarbeidene vist til at det i særskilte unntakstilfeller kan være rom for at flere barnehager samler sine styrerressurser, for eksempel i et lederteam. En slik samordning skal ikke føre til reduksjon av styrerressursen for den enkelte barnehage. Denne løsningen kan bare nyttes der det er en hensiktsmessig avstand mellom barnehagene, der styrerteamet har daglig oppfølging av hver enkelt barnehage og under forutsetning av at den forskriftsfestede normen for pedagogisk bemanning overholdes.» I den foreliggende kartleggingen skal vi beskrive organiseringen av ledelsen av barnehagene i Oslos bydeler og illustrere utviklingen av lederressursene i de kommunale barnehagene. En vurdering av om dimensjonering av styrerressursene er i tråd med barnehagelovens krav ligger utenfor mandatet for denne utredningen. 1.2 Mandat for oppdraget I oppfølging av Stortingets vedtak om å sikre alle barn over ett år rett til barnehageplass har barnehagene de siste tiårene gått fra å være et tilbud som gjelder noen barn til å være et tilbud som tilnærmet alle barn mellom ett og fem år benytter seg av. 1 Barnehagene har i så måte fått en stadig viktigere rolle når det kommer til å legge premissene for hvordan barn utvikler seg i møte med andre barn og voksne. Det er sentralt at barnehagene evner å ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. 2 Hvis Oslobarnehagene skal være i stand til å nå de ovennevnte målsetningene, er det sentralt at medarbeidere i barnehagen får utviklet kompetansen, ferdighetene og holdningene som kreves. Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune har utarbeidet en strategi som skal legge grunnlaget for satsing og rekruttering i Oslobarnehagen; «Strategi for kompetanse og rekruttering i Oslobarnehagen ». Dette strategidokumentet har definert tre sentrale mål: Oslobarnehagene utvikles som lærende organisasjoner Oslobarnehagene rekrutterer og beholder gode fagpersoner Bydelene får støtte til å planlegge og å koordinere kompetanseutviklingen Under bystyrets behandling av strategidokumentet ble det uttrykt behov for å kartlegge hvordan ledelsen i Oslobarnehagen er organisert. Dette for å undersøke om ledelsen i Oslobarnehagene er hensiktsmessig organisert med hensyn til å kunne nå ambisjonene som er satt for barnehagene. For å følge opp dette har 1 Ifølge tall fra SSB var dekningsgraden for 1-5 åringer i norske barnehager på 62 prosent i I 2016 var tilsvarende andel 91 prosent. 2 Disse målsetningene fremgår i dokumentet «Strategi for kompetanse og rekruttering i Oslobarnehagen » Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 8

9 Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap etterspurt en kartlegging av ledelsen i de kommunale barnehagene i Oslo, totalt 320 barnehager fordelt på 15 bydeler. Kartleggingen omhandler barnehagenes organisatoriske tilknytning til bydelsadministrasjonen og hva slags ansvar og arbeidsoppgaver barnehagestyrerne har, samt hvordan dette står i forhold til rollen til pedagogisk leder. Kartleggingen skal inkludere status per i dag og utviklingen de siste ni årene. 3 En slik kartlegging er nødvendig for å få oversikt over forskjellene mellom bydelene, og videre hvorvidt det er bestemte måter å organisere ledelsen i kommunale barnehager på som er mer hensiktsmessig for å gi barna et best mulig tilbud. På et overordnet nivå kan kartleggingens tematiske ramme oppsummeres i to hovedpunkter: Organisering: Kartlegging av hvordan bydelene organiserer ledelsen av de kommunale barnehagene og den organisatoriske tilknytningen til bydelsadministrasjonen Ansvar og arbeidsoppgaver: Kartlegging av hva slags ansvar og hvilke arbeidsoppgaver styrerne har, om de får merkantil hjelp eller annen støtte til å utføre oppgavene og om de har andre arbeidsoppgaver i tillegg til ledelsesoppgavene. I tillegg kartlegger vi også hvordan arbeids- og oppgavefordelingen er mellom styrerne og pedagogiske ledere i barnehagene. Oppdraget er gjennomført i perioden juni-oktober Kartleggingen skulle i utgangspunktet dekke de siste ti årene. Fra og med 2008 ble det imidlertid foretatt en liten endring i barnehagenes årsmelding når det gjelder registrering/rapportering av årsverkene i barnehagene. Kartleggingen dekker derfor utviklingen i perioden Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 9

10 2. Metoder for informasjonsinnhenting I kartleggingen av ledelsen i de kommunale barnehagene i Oslo kommune har vi benyttet flere ulike metoder for informasjonsinnhenting. Informasjon og statistiske data har blitt hentet inn og kvalitetssikret gjennom samtaler med avdelings-, seksjons- og enhetsledere i bydelsadministrasjonene, samt styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager. I dette kapittelet presenterer vi det metodiske opplegget i kartleggingen nærmere. 2.1 Dokumentasjon fra bydelene Ved prosjektoppstart tok vi kontakt med bydelene for å etterspørre tilgjengelig dokumentasjon vedrørende bydelens organisering av kommunale barnehager, anonymiserte stillingsbeskrivelser/stillingsinstrukser for barnehagestyrere og pedagogiske ledere, samt hvilke fullmakter som er knyttet til disse stillingene. Bydelene bistod også med mer detaljerte organisasjonskart utover det som finnes i bydelenes årsberetninger ved behov. Dette ble innhentet for å kartlegge barnehagenes organisatoriske tilknytning til bydelsadministrasjonen. 2.2 Data fra BASIL og SSB (KOSTRA) Oppdragsgiver bistod med å hente ut og gi tilgang til relevante kvantitative data fra årsmeldingene til de kommunale barnehagene fra BASIL-systemet. Fra Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap mottok vi: Data på antall ansatte og årsverk i kommunale og private barnehager for årene , etter bydel og etter stillingskategori Data på antall barn omregnet til heltidsekvivalenter, antall styrerårsverk, antall årsverk pedagogiske ledere og totalt antall årsverk i 2016, for alle kommunale barnehager i alle bydeler I tillegg til BASIL-dataene har det blitt supplert med data fra KOSTRA og SSBs statistikkbank. Dette gjelder blant annet data om korrigerte oppholdstimer 4 I denne rapporten fokuserer vi på data fra 2008 til 2016, da stillingskategorien assisterende styrer ble tatt ut av registreringen i barnehagenes årsmeldinger og slått sammen med styrere fra og med i kommunale barnehager for årene etter bydel og data på antall årsverk etter stillingskategori i perioden for et utvalg kommuner utenfor Oslo. Utvalget er ASSS-nettverket bestående av følgende kommuner foruten Oslo: Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. 2.3 Dybdeintervjuer i bydelene Dokumentasjon fra bydelene og data fra BASIL og SSB (KOSTRA) har blitt kvalitetssikret gjennom dybdeintervjuer i alle bydelene i Oslo. Hovedformålet med intervjuene var å få beskrevet organiseringen av ledelsen i de kommunale barnehagene, både med hensyn til den organisatoriske tilknytningen til bydelsadministrasjonen med kvalitetssikring av organisasjonskart, og med hensyn til hvilke ansvarsområder, arbeidsoppgaver og fullmakter avdelings-, seksjons- og enhetsledere i bydelsadministrasjonen har sammenlignet med styrere og pedagogisk ledere i de kommunale barnehagene. Intervjuene ble også brukt til å diskutere hvordan organisering og arbeidsoppgaver har utviklet seg over tid, samt hvordan samarbeidet og kommunikasjonen mellom styrere og pedagogiske ledere i barnehagen og ledere og støtteressurser i bydelsadministrasjonen fungerer, og om informantene vurderer dagens organisering, ansvarsområder og arbeidsoppgaver som hensiktsmessige sammenlignet med eventuelle tidligere erfaringer. I hver bydel ble det gjennomført et to- eller tredelt opplegg, avhengig av bydelens organisering og ønske om gruppesammensetning på intervjuene 5. Følgende representanter ble invitert til å delta 6 : Del 1: Intervju med seksjons-/enhets-/ områdeleder(e) for barnehager i bydelsadministrasjonen. I enkelte bydeler deltok også avdelingsleder/avdelingsdirektør. Del 2: Gruppeintervju med et utvalg styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager. Styrere og pedagogiske ledere var som regel fra forskjellige barnehager i bydelen. I forkant av intervjuene ble det sendt ut en intervjuguide med spørsmål/problemstillinger 5 I enkelte bydeler ble gruppen i Del 2 gjennomført som to separate gruppeintervjuer med henholdsvis styrere og pedagogiske ledere hver for seg 6 Sammensetningen av representanter på hver del varierer mellom bydelene etter organisering og hvem som hadde anledning til å delta Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 10

11 tilsamtalene. Intervjuguiden inkluderte også et vedlegg med et utvalg figurer med sentrale nøkkeltall, som ble presentert for å innhente vurderinger rundt hvordan tallene kan tolkes og forstås. Under intervjuene fikk representantene mulighet til å kommentere og eventuelt korrigere informasjonen, og innspillene ble anvendt til å utforme nye figurer til gjenstående intervjuer og til rapporten. Intervjuguiden vises i Vedlegg 1: Intervjuguide. Intervjuformen var seminstrukturert, noe som innebærer et fleksibelt opplegg der intervjuguiden fungerer som veiledning uten at den nødvendigvis følges kronologisk. Intervjuene i de ulike bydelene arter seg ulikt, og ikke alle informanter er stilt nøyaktig de samme (oppfølgings)spørsmålene i samme rekkefølge. Avhengig av informasjonen som fremkommer kan ulike temaer vektlegges noe ulikt i forskjellige intervjuer. Informasjon fremkommet i intervjuer tidlig i prosjektgjennomføringen har til dels vært benyttet til å forberede senere intervjuer, noe som også medførte at innholdet i intervjuene har variert noe fra start til slutt i intervjuperioden. Likevel er alle de sentrale temaene og hovedspørsmålene behandlet i alle intervjuene og vært utgangspunktet før eventuelle oppfølgingsspørsmål. 2.4 Spørreundersøkelse til styrere i kommunale barnehager i Oslo Parallelt med gjennomføringen av dybdeintervjuene ble det gjennomført en anonym, digital spørreundersøkelse i Questback. Undersøkelsen ble utformet på norsk (bokmål) og inneholdt en kombinasjon av ett- og flervalgsspørsmål, samt spørsmål med mulighet for svar i fritekst. Spørreundersøkelsen inneholdt innledningsvis spørsmål om barnehagestyrernes arbeidssituasjon per i dag, eksempelvis hvilken bydel styreren tilhører, stillingsprosent, antall år med arbeidserfaring i stillingen, hvor mange barnehager og antall ansatte styreren har ansvar for og om styreren har styreransvar alene eller som en del av et lederteam som utfører styreroppgaver. Deretter gikk spørreundersøkelsen videre til å følge opp organisering, ansvarsområder og arbeidsoppgaver med spørsmål om oppgaver har blitt delegert til pedagogiske ledere og/eller andre ansatte, hvor hyppig kontakt styrerne har med sin overordnede/kontaktperson i bydelsadministrasjonen, hvorvidt støtten fra vedkommende oppleves som tilstrekkelig og om styrerne får bistand til å utføre enkelte oppgaver (for eksempel knyttet til rekruttering, personaloppfølging og økonomioppfølging). Undersøkelsen ble også anvendt til å innhente vurderinger fra styrerne om deres arbeidsoppgaver oppleves som hensiktsmessige og om de opplever å ha de nødvendige fullmaktene for å kunne sikre en god styring av barnehagen(e). Styrere med lang erfaring ble bedt om å beskrive utviklingen i administrative oppgaver over tid og vurdere hvorvidt denne er positiv eller negativ. For å ivareta personvernhensyn distribuerte vi en digital lenke til undersøkelsen per e-post til en kontaktperson i hver bydel, med anmodning om å videreformidle e-posten til barnehagestyrerne i de kommunale barnehagene. Vi har derfor ikke hatt tilgang på kontaktinformasjon eller andre personidentifiserbare opplysninger om barnehagestyrerne som deltok på undersøkelsen. Vi har heller ingen mulighet til å kontrollere hvor mange styrere som faktisk har mottatt invitasjonen til spørreundersøkelsen, men det synes som om alle bydeler har distribuert lenken. Spørsmålene i undersøkelsen er vedlagt rapporten i Vedlegg 2: Spørreundersøkelse. Hensikten med spørreundersøkelsen var å sikre «kvantitativ bredde» under informasjonsinnhentingen, ved å innhente innspill fra et størst mulig utvalg styrere i kommunale barnehager i Oslo for å supplere informasjonen fra dybdeintervjuene der vi kun møtte et mindre utvalg styrere. Vi mottok svar på spørreundersøkelsen fra totalt 204 barnehagestyrere, hvor barnehagestyrere fra kommunale barnehager i samtlige bydeler er representert. Dersom man sammenligner antall svar med antall styrerårsverk i kommunale barnehager gir det en svarprosent på omtrent 77 prosent 7. Resultatene fra spørreundersøkelsen presenteres fortløpende i kapittel 4 og 5. 7 Vi har ikke mulighet til å gi en eksakt svarprosent i og med at det kan være noen styrere som ikke er i 100%-stilling. Vårt anslag er derfor basert på antall svar som vi har mottatt, sammenlignet med antall styrerårsverk i de kommunale barnehagene i bydelene. Vi har imidlertid ikke oversikt over om alle bydeler som har både styrere og ass. styrere har distribuert undersøkelsen til ass. styrere. Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 11

12 3. Omfanget av styrerressurser i kommunale barnehager i Oslo I Oslo har det vært en betydelig nedgang i omfanget av styrerressurser i de kommunale barnehagene i perioden Dette gjelder både når man måler antall styrerårsverk i absolutte tall, og når man måler forholdstallet mellom barn i barnehagene og styrerårsverk eller ansatte i barnehagene og styrerårsverk. Utviklingen i Oslo er sterkere enn utviklingen i andre storbyer. Bydelene har ulike organisasjonsmodeller for ledelsen av kommunale barnehager, med ulik grad av støtteressurser rundt styrere. De har også ulike stillingsbetegnelser for stillingen «styrer» og det varierer hvilke arbeidsoppgaver en styrer har, samt om det i tillegg til styrer eksisterer en assisterende styrer eller tilsvarende stilling som overordnet for pedagogiske ledere og de andre medarbeiderne i barnehagen. Utviklingen i antall årsverk til styrere henger sammen med organisatoriske endringer i bydelene over tid, som ikke direkte kan leses ut av statistikken, annet enn at det kan eksistere knekkpunkter i tidsseriedataene på ulike tidspunkt for bydelene. Et sentralt poeng er at flere bydeler har endret organiseringen av barnehagene, for eksempel ved å tildele én styrer ansvar for flere barnehager mens styrer tidligere hadde ansvar for én barnehage. Enkelte bydeler har laget en teammodell, som innebærer at flere styrere, evt. assisterende styrere, samarbeider om ledelse av en eller flere barnehager. Summen av ulikhetene mellom bydelene på disse viktige punktene gjør det krevende å sammenligne statistikk på tvers av bydeler. Dette kapittelet beskriver likevel utviklingen i et utvalg nøkkeltall for kommunale barnehager, både for Oslo som helhet og på bydelsnivå. Vi har valgt ikke å presentere statistikk helt ned på nivå av den enkelte barnehage eller barnehageområde i en bydel. Dette av grunnene beskrevet ovenfor, med hensyn til ulik organisering og ulik innretning av styrerrollen og at det dermed er vanskelig å sammenligne en barnehage i en bydel med en annen. Samtidig er vårt inntrykk fra intervjuene at bydelene, uavhengig av sin organisasjonsmodell, har en tydelig strategi om fordeling av styrerressurser mellom barnehagene og at fordelingen står i forhold til antall avdelinger, ansatte og barn i barnehagene. Dataene som presenteres i dette kapittel er hentet fra BASIL-systemet og er basert på opplysninger som er rapportert fra barnehagene. I intervjuene med bydelene har vi oppfattet at det kan være feilkilder knyttet til innrapporteringen. Tallene må derfor sammenlignes med forsiktighet. Mer detaljert statistikk for den enkelte bydel med utvikling over tid i perioden finnes i Vedlegg 3: Utfyllende statistikk. 3.1 Færre styrerårsverk og flere årsverk pedagogiske ledere I 2016 var det totalt 320 kommunale barnehager i Oslo kommune, som ga barnehageplass til barn. I kommunale barnehager har det vært en nedadgående trend i antall styrerårsverk over tid. Fra 2008 til 2016 har det blitt 12 prosent færre styrerårsverk, en nedgang fra 302 til 266 styrerårsverk. I samme periode har antallet barn i kommunale barnehager i Oslo vokst med 14 prosent. Antallet årsverk til pedagogiske ledere har imidlertid økt med 18 prosent i samme periode. Denne veksten medfører at summen av styrerårsverk og årsverk til pedagogiske ledere i kommunale barnehager i Oslo samlet sett har vokst med 13 prosent fra 2008 til Til sammenligning har det i private barnehager i Oslo vært en vekst i både antall styrerårsverk (6 prosent) og antall årsverk til pedagogiske ledere (63 prosent) i samme periode, hvilket tilsvarer en samlet vekst på mer enn 50 prosent. I private barnehager har også antallet barn vokst betydelig mer enn i de kommunale, henholdsvis 35 prosent mot 14 prosent. Figur 3-1 viser utviklingen i antall styrerårsverk og årsverk til pedagogiske ledere i kommunale barnehager i Oslo i perioden 2008 til Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 12

13 Figur 3-1 Utvikling i antall årsverk i kommunale barnehager i Oslo, GÅV=Gjennomsnittlig årlig vekst Kilde: BASIL/Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Merk: Gjennomsnittlig årlig vekst viser hvilken årlig vekst kurven ville hatt hvis den vokste helt jevnt. For de pedagogiske lederne i grafen over tilsier dette at en vekst fra til i løpet av åtte år, gir en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,1 %. Dersom man også ser på utviklingen i antall barnehager, viser tall fra SSB at det er omtrent 5 prosent færre kommunale barnehager og 10 prosent færre private barnehager i 2016 sammenlignet med Gitt at antallet barn i barnehage har vokst over tid, innebærer færre barnehager at antallet avdelinger har måttet øke for å ha plass til barna i tillegg til at barnehager har blitt slått sammen. Dette er trolig en forklaring på hvorfor antallet årsverk pedagogiske ledere har økt og antallet styrerårsverk har blitt redusert. For å få et godt begrep om hvorvidt styrerressursene har økt eller sunket i omfang, må man vurdere relative størrelser, for å fange opp endring i barnehagestruktur, antall ansatte og antall barn i barnehagene. Det er forholdet mellom styrerårsverk og oppgavene som tilligger styrerne som er relevant å studere, og det er rimelig å legge til grunn at oppgaveomfanget øker med antall ansatte og antall barn i barnehagen. 3.2 Barnehagestyrere har fått ansvar for flere årsverk Antallet styrerårsverk i kommunale barnehager har som nevnt gått ned fra 2008 til 2016 for Oslo som helhet. Samtidig viser tall fra BASIL at det totale antallet årsverk i kommunale barnehager har økt med omtrent 14 prosent i samme periode. Totalt antall årsverk inkluderer alle stillingstyper, både årsverk direkte knyttet til arbeid med barn og andre årsverk som utfører arbeid i barnehagen 8. Over tid har dermed styrere i kommunale barnehager i Oslo fått ansvar for stadig flere årsverk, som vist i Figur Tallet inkluderer blant annet «annet personell», støttepedagoger og -assistenter, lærlinger, studenter, vaktmester og renholdere (i de barnehagene som har egne vaktmestere eller renholdere). 9 I forholdstallet som viser antall årsverk i barnehagene per styrerårsverk har vi tatt ut antall styrerårsverk bydelene har rapportert fra totalt antall årsverk. Dette betyr at for bydeler med stillingen «assisterende styrer» eller tilsvarende som i de fleste bydelene med dette ikke har personalansvar er også assisterende styrere tatt ut. Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 13

14 Figur 3-2: Utvikling i antall årsverk (ekskl. styrerårsverk) per styrerårsverk , kommunale barnehager Oslo Kilde: BASIL/Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap GÅV=Gjennomsnittlig årlig vekst Fra 2008 til 2016 har antallet årsverk per styrerårsverk i kommunale barnehager for Oslo som helhet vokst med 31,8 prosent. I 2016 har ett styrerårsverk i en kommunal barnehage ansvar for nesten fem flere årsverk sammenlignet med situasjonen i 2008, totalt ansvar for tilnærmet 20 årsverk. Antall årsverk per styrerårsverk i kommunale barnehager varierer mellom bydelene, som vist i Figur Figur 3-3: Årsverk (ekskl. styrerårsverk) per styrerårsverk i kommunale barnehager i Oslo 2016, etter bydel 27,3 18,6 19,6 17,7 18,2 20,0 20,9 18,2 17,0 22,0 20,8 17,4 19,6 20,0 23,0 Årsverk per styrerårsverk 2016, kommunale barnehager Gjennomsnitt: 20 Kilde: BASIL/Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Det er relativt stor variasjon mellom bydelene med hensyn til antall årsverk per styrerårsverk i kommunale barnehager, med en differanse på omtrent 10 årsverk fra bydelen med færrest årsverk per styrerårsverk i 2016 (Bjerke) til den bydelen med høyest (Grünerløkka) 11. Gjennomsnittet for 2016 for alle bydelene var 20 årsverk per styrerårsverk. Det er viktig å understreke at tallene må tolkes med 10 I forholdstallet som viser antall årsverk i barnehagene per styrerårsverk har vi tatt ut antall styrerårsverk bydelene har rapportert fra totalt antall årsverk. Dette betyr at for bydeler med stillingen «assisterende styrer» eller tilsvarende som i de fleste bydelene med dette ikke har personalansvar er også assisterende styrere tatt ut 11 Bydel Grünerløkka er 5 konsulentstillinger som bistår styrerne med administrative oppgaver ikke rapportert i BASIL. Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 14

15 forsiktighet, da de ikke gir informasjon om underliggende forskjeller mellom bydelene når det gjelder organisering av ledelsen i kommunale barnehager, samt hvilke ansvarsområder og arbeidsoppgaver en styrer har. I tillegg vil det kunne variere mellom bydelene hvor mange av årsverkene som er deltidsstillinger, som igjen vil påvirke hvor mange personer/ansatte en styrer må følge opp med arbeidsoppgaver innen personalansvaret. I de private barnehagene i Oslo er det til sammenligning om lag 15,4 årsverk per styrerårsverk. Det varierer også mellom bydelene hvordan utviklingen i antall årsverk per styrerårsverk i kommunale barnehager har vært fra 2008 til 2016, jf. Figur 3-4 som viser den prosentvise endringen i denne størrelsen etter bydel. Figur 3-4: Prosentvis endring ( ) i antall årsverk per styrerårsverk i kommunale barnehager, etter bydel 54% 50% 61% 51% 59% 40% 37% 19% 17% 30% 25% 27% 8% 9% 9% Prosentvis endring i antall årsverk per styrerårsverk, kommunale barnehager Gjennomsnitt: 33 % Kilde: BASIL/Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Alle bydeler har en økning i antall barnehageårsverk per styrerårsverk fra 2008 til Det er imidlertid betydelig forskjell mellom bydelene med hensyn til den prosentvise endringen i antall årsverk ett styrerårsverk har ansvar fra 2008 til 2016, fra i underkant av 10 prosent i enkelte bydeler til omkring 60 prosent i andre. I gjennomsnitt økte antallet årsverk per styrerårsverk i kommunale barnehager med 33 prosent fra 2008 til Variasjonen mellom bydelene på dette området må sees i sammenheng med organisatoriske endringer, som beskrives i kapittel 4, og hvordan situasjonen for bydelene var i Bydelenes økonomiske handlingsrom kan være en av driverne for utviklingen, og når dette handlingsrommet er ulikt vil også utviklingen i antall styrerårsverk kunne være ulik. Under intervjuene har vi fått innspill om at i bydeler der antall kommunale barnehager går ned, for eksempel som følge av sammenslåinger, tenderer antallet årsverk per styrerårsverk i kommunale 12 Korrigerte oppholdstimer er definert som barnenes oppholdstimer i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i alderen 0-2 år vektes med 2, barn som er 3 år vektes med 1,5 og 4-6-åringer vektes med 1. Oppholdstid 0-8 timer (i løpet av en uke) barnehager til å gå noe opp. Denne sammenhengen er imidlertid vanskeligere å påvise statistisk med utgangspunkt i dataene fra BASIL. Dataene viser en sammenheng som i utgangspunktet kan støtte denne hypotesen, men sammenhengen er ikke spesielt tydelig. 3.3 Flere barn per styrerårsverk I tillegg til å ha ansvar for flere årsverk, har styrere i kommunale barnehager over tid fått ansvar for stadig flere barn, i det følgende målt gjennom utviklingen i antall korrigerte oppholdstimer 12 i forhold til utviklingen i antall styrerårsverk. For Oslo som helhet, har antall korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager økt med omtrent 17,5 prosent fra 2008 til I og med at antallet styrerårsverk har blitt redusert i samme periode, har dermed antallet korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk i kommunale barnehager økt over vektes med 6, timer, 9-16 vektes med 13 timer, timer vektes med 21 timer, timer vektes med 29 timer, timer vektes med 37 timer og 41 timer eller mer vektes med 45 timer. Dette ganges så med 48 uker. Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 15

16 tid. Utviklingen i korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk i kommunale barnehager i Oslo er vist i Figur 3-5. Figur 3-5: Utvikling i korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk , kommunale barnehager GÅV=Gjennomsnittlig årlig vekst Kilde: BASIL/Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap og SSB (KOSTRA) I Oslo har antall korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk økt med omtrent 33,4 prosent fra 2008 til Figur 3-5 viser at det har vært en relativt jevn vekst fra 2008 til Dersom man ser på utviklingen i antall korrigerte oppholdstimer i forhold til både styrerårsverk og årsverk pedagogiske ledere, har det vært en økning på kun omtrent 4 prosent fra 2008 til 2016, som vist i Figur 3-6. Figur 3-6: Utvikling i korrigerte oppholdstimer per årsverk styrere og pedagogiske ledere , kommunale barnehager GÅV=Gjennomsnittlig årlig vekst Kilde: BASIL/Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap og SSB (KOSTRA) Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 16

17 Korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk (millioner) Figur 3-7 viser antall korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk i 2016, etter bydel. Som det fremgår av figuren er det stor variasjon mellom bydelene. Figur 3-7: Korrigerte oppholdstimer (i millioner timer) per styrerårsverk i 2016, etter bydel 0,35 0,24 0,25 0,23 0,24 0,27 0,27 0,22 0,20 0,26 0,23 0,20 0,25 0,26 0, Gjennomsnitt (0,25 millioner) Kilde: BASIL/Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap og SSB (KOSTRA) Gjennomsnittet i Figur 3-7 trekkes opp av bydel Grünerløkka, som har det høyeste antallet oppholdstimer per styrerårsverk i Igjen må forskjellene mellom bydelene tolkes med forsiktighet, da bydelene er ulikt organisert og hvilke arbeidsoppgaver, ansvar og fullmakter som er lagt til styrerne varierer. Dette påvirker hvor stor andel av tiden en styrer f.eks. benytter til administrative oppgaver og til faglig arbeid. Det er dermed ikke nødvendigvis gitt at bydeler med et høyt antall korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk har dårligere styrerdekning enn andre fordi omfanget av oppgaver knyttet til personalansvar og administrative rutiner ikke fanges opp. I intervjuene ble det tydelig at dette varierer mellom bydelene, herunder blant annet hvilke støtteressurser for barnehagestyrerne som er tilgjengelige i en bydel. Det er imidlertid stor variasjon mellom bydelene med hensyn til den prosentvise utviklingen i disse størrelsene over tid. Figur 3-8 viser både prosentvis utvikling i korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk og prosentvis utvikling i korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk og årsverk pedagogiske ledere, fra 2008 til 2016 etter bydel. 13 Bydel Grünerløkka har 5 konsulentstillinger som bistår styrerne med administrative oppgaver, og som ikke rapporteres i BASIL. Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 17

18 Figur 3-8: Utvikling i korrigerte oppholdstimer per lederressurser i kommunale barnehager , etter bydel 62% 54% 42% 49% 48% 45% 61% 14% 9% 12% 0% 12% 14% 3% 4% 28% 9% 33% 12% 6% 7% 13% 4% 23% 27% 1% 5% 5% -3% -8% Prosentvis endring i korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk, Prosentvis endring i korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk og årsverk pedagogiske ledere, Kilde: BASIL/Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap og SSB (KOSTRA) I to bydeler (Gamle Oslo og Frogner) har det vært en vekst i korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk, mens korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk og årsverk pedagogiske ledere har gått ned. I resterende bydeler har det vært en vekst i antall korrigerte oppholdstimer i forhold til ledelsesårsverkene, men veksten er lavere når man ser på utviklingen i antall korrigerte oppholdstimer i forhold til både styrerårsverk og årsverk pedagogiske ledere enn i forhold til kun styrerårsverkene. Forskjellene mellom bydelene jevnes ut ved å se på utviklingen i korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk og årsverk pedagogiske ledere, sammenlignet med å kun se på utviklingen i korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk. 3.4 Sammenligning med andre storbykommuner I tillegg til at det er forskjeller mellom bydeler i Oslo, er det også forskjeller i utviklingen i styrerressurser i kommunale barnehager for ulike kommuner i landet. I det følgende sammenligner vi utviklingen i styrerressurser i Oslo kommune som helhet med tilsvarende utvikling i kommunene som utgjør ASSSnettverket 14. Foruten Oslo omfatter ASSS-nettverket kommunene Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Figur 3-9 viser antall korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk i kommunale barnehager i 2008 og 2016 i kommunene i ASSS-nettverket ASSS-nettverket: Aggregerte styringsdata for samarbeidende storbykommuner 15 Helst ville vi ønsket å kunne sammenligne utviklingen i antall årsverk i forhold til antall styrerårsverk i de kommunale barnehagene i ASSS-kommunene. SSB publiserer dessverre ikke antall årsverk for ansatte i barnehagene. Vi må derfor ta utgangspunkt i en sammenligning av antall korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk. Som analysen av utviklingen i Oslo i avsnittene ovenfor har vist, er det imidlertid nær sammenheng mellom utvikling i antall barnehageårsverk og antall korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk: Når en styrer får ansvar for flere barn (målt som korrigerte oppholdstimer) vil rimeligvis også antall årsverk som styreren får ansvar for øke. Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 18

19 Korrigerte oppholdstimer (i millioner timer) per styrerårsverk Figur 3-9: Korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk i kommunale barnehager i 2008 og 2016, etter kommune 0,19 0,17 0,20 0,16 0,19 0,25 0,23 0,22 0,15 0,18 0,20 0,18 0,21 0,19 0,18 0,16 0,23 0,22 0,19 0, Snitt ASSS 2008 Snitt ASSS 2016 Kilde: BASIL/Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap og SSB (KOSTRA) I 2008 hadde Stavanger, Drammen, Trondheim og Bærum kommune et høyere antall korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk enn Oslo, mens øvrige kommuner i ASSS-nettverket lå lavere. I 2016 er Oslo på topp, med i underkant av korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk i kommunale barnehager og har passert de fire ovennevnte kommunene som lå høyere i Snittet for ASSS utenom Oslo er på oppholdstimer i 2016, hvilket betyr at Oslo skiller seg betydelig fra andre bykommuner på dette måltallet. Oslo har hatt den største prosentvise veksten i korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk fra 2008 til 2016 med 33,4 prosent, som vist i Figur Figur 3-10: Prosentvis endring i korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk i kommunale barnehager , etter kommune Oslo 33,4 % Kristiansand 23,7 % Bergen Fredrikstad Stavanger Sandnes Drammen 14,9 % 14,2 % 11,7 % 10,6 % 5,0 % Trondheim -6,0 % Tromsø Bærum -16,8 % -20,4 % Gjennomsnitt ASSS Gjennomsnitt ASSS, ekskludert Oslo 2,8 % 5,9 % Kilde: BASIL/Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap og SSB (KOSTRA) Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 19

20 Korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk Oslo har en vekst som er 10 prosentpoeng høyere enn neste kommune på listen, Kristiansand kommune, og mer enn dobbelt så stor økning sammenlignet med Bergen med tredje størst økning, på omtrent 15 prosent. Veksten i korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk i kommunale barnehager i Oslo fra 2008 til 2016 er betydelig høyere sammenlignet med gjennomsnittet for hele ASSS og gjennomsnittet for ASSS utenom Oslo. Figur 3-11 sammenligner utviklingen i korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk i Oslo fra 2008 til 2016 med gjennomsnittet for ASSS-nettverket, både inkludert og ekskludert Oslo. Figur 3-11: Utvikling i korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk i kommunale barnehager, Oslo Gjennomsnitt ASSS Gjennomsnitt ASSS, ekskludert Oslo Kilde: BASIL/Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap og SSB (KOSTRA) I 2008 lå Oslo tilnærmet på gjennomsnittet for ASSSnettverket. Fra og med omkring 2010 har Oslo deretter beveget seg over ASSS-gjennomsnittet med hensyn til antall korrigerte oppholdstimer per styrerårsverk. I 2016 har avstanden mellom kurvene i figuren blitt tydelig. Dersom man inkluderer årsverk til pedagogiske ledere fremkommer det fortsatt betydelige forskjeller mellom kommunene i ASSS-nettverket. Figur 3-12 viser den prosentvise endringen i korrigerte oppholdstimer per årsverk for summen av styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager i kommunene i ASSSnettverket for samme periode. Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 20

21 Figur 3-12: Prosentvis endring i korrigerte oppholdstimer per årsverk til styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager , etter kommune Oslo Kristiansand Sandnes 0,8 % 2,6 % 4,0 % Trondheim Stavanger Bergen Bærum Fredrikstad -6,9 % -6,9 % -9,2 % -9,5 % -9,5 % Drammen -12,9 % Tromsø -17,9 % Gjennomsnitt ASSS Gjennomsnitt ASSS, ekskludert Oslo -8,1 % -6,9 % Kilde: BASIL/Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap og SSB (KOSTRA) De fleste kommunene i ASSS-nettverket har opplevd en nedgang i korrigerte oppholdstimer per årsverk til styrere og pedagogiske ledere i perioden 2008 til Gjennomsnittet for ASSS-nettverket har vært en nedgang på omtrent 7 prosent. Dersom Oslo ikke medregnes er gjennomsnittet en nedgang på omtrent 8 prosent. Figur 3-12 viser at Oslo kommune har hatt en annerledes utvikling, med en vekst på 4 prosent i korrigerte oppholdstimer per årsverk til styrere og pedagogiske ledere. Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 21

22 4. Organisering og ansvars- og oppgavefordeling I dette kapitlet beskriver vi hvordan bydelene har organisert ledelsen av de kommunale barnehagene. Det er stor variasjon mellom bydelene i måten de har organisert seg på, og bydelene har ulike navn på de forskjellige organisatoriske nivåene og stillingsbetegnelsene i organisasjonsmodellene. Det er også noe variasjon i hvilke oppgaver, ansvarsområder og fullmakter som ligger hos avdelingssjef eller seksjonsleder, barnehagestyrer, eventuelle assisterende styrere og pedagogiske ledere. 4.1 Store forskjeller mellom bydelene Det er ikke slik at bydelene i Oslo følger en felles modell for organisering av barnehageområdet. Langt på vei kan man si at de 15 bydelene har organisert ledelsen av de kommunale barnehagene på tilnærmet 15 ulike måter. Ulikhetene mellom bydelene begynner allerede når det gjelder hva som defineres som en barnehage. Tidligere var en barnehage et konkret lokale; én bygning, ofte med 2-4 avdelinger. I dag kan en barnehage være et stort hus med mange avdelinger eller baser, som gjerne har flere enn én styrer, eventuelt assisterende styrer(e) i tillegg til styrer. Et stort hus kan imidlertid også være delt opp i flere barnehager, f.eks. ved at hver etasje defineres som én barnehage med tilhørende styrerressurs. I perioden fra 2008 til 2016 har mange bydeler slått sammen nærliggende barnehager til en enhet og/eller de har gitt en styrer ansvar for flere små barnehager (i noen tilfeller med bistand fra en assisterende styrer). Det betyr at det i mange bydeler har blitt vanligere at en styrer har ansvar for flere barnehager. Bydelene har valgt svært ulike modeller for sin administrative organisering av ledelsen av de kommunale barnehagene. Noen bydeler har mange ledd mellom styrer og bydelsdirektør, andre har få. Bydelene bruker også forskjellige betegnelser på stillingene til ulike ledere og ledelsesnivåer. Og selv når bydeler bruker den samme betegnelsen behøver det ikke å bety at det er snakk om samme type stilling. Et eksempel er betegnelsen «seksjonssjef/seksjonsleder», som kan henvise til enten en leder for barnehageområdet i bydelen, eller til en barnehagestyrer i en eller flere barnehager. Den eneste stillingsbetegnelsen som ser ut til å være entydig i alle bydeler er pedagogisk leder. I alle bydeler har styrerne et bredt ansvar for fag og pedagogisk utvikling, personalet i barnehagen og økonomisk drift. I tillegg kommer en rekke praktiske oppgaver knyttet til drift av barnehagens lokaler og andre administrative oppgaver. Noen bydeler har egne administrative stillinger som støtter styrerne i deres arbeid. Disse stillingene kan være organisert i barnehagen, på seksjonsnivå (barnehageseksjonen/barnehageområdet), på avdelingsnivå (oppvekstavdelingen eller tilsvarende) eller sentralt i bydelen. Etter det vi kan se, har styrernes ansvarsområder i prinsippet ikke blitt vesentlig endret i løpet av de siste ti årene. Omfanget av administrative oppgaver har imidlertid økt som følge av at styrerne i gjennomsnitt har fått ansvar for flere ansatte og nye administrative systemer forutsetter at styrerne (og andre ansatte) i større grad registrerer opplysninger som tidligere ble sendt til en stabsavdeling, spesielt innen HR og lønn. I tillegg har kravene til «faglig» dokumentasjon og rapportering økt. 4.2 Organisasjonsmodeller Bydelene har organisert ledelsen av kommunale barnehager på ulike måter. Det går likevel et grunnleggende skille mellom det vi har valgt å kalle to «hovedmodeller»: Hovedmodell 1: Tradisjonell hierarkisk organisering (9 bydeler) Hovedmodell 2: Teambasert organisering (6 bydeler) Under de to hovedmodellene eksisterer det også flere undermodeller eller undervarianter. I de påfølgende avsnittene redegjør vi for hovedmodellene og variasjon mellom bydeler som er kategorisert innenfor samme hovedmodell. Når bydeler i avsnittene under plasseres i samme hovedtype organisasjonsmodell, er det fordi de deler noen grunnleggende organisatoriske trekk fremfor at de kan sies å være organisert helt likt. For enkelte bydeler vil hovedmodellen stemme mer med virkeligheten enn for andre bydeler. I Vedlegg 4: Organisering på bydelsnivå beskrives organiseringen av barnehageområdet i den enkelte bydel nærmere Hovedmodell 1: Tradisjonell hierarkisk organisering Flertallet av bydelene har det vi kaller for en tradisjonell hierarkisk organisering. Under Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 22

23 bydelsdirektøren finner vi gjerne en avdelingsdirektør eller avdelingssjef (typisk for oppvekstavdeling) som har ansvar for flere tjenester, herunder barnehagene. Barnehagene ledes gjerne av en seksjonssjef for barnehager eller tilsvarende, med ansvar for drift og oppfølging av de kommunale barnehagene. Selv om flere bydeler har en tradisjonell hierarkisk organisering på barnehageområdet, varierer det mellom bydelene hvor mange ledelsesnivåer det er mellom bydelsdirektør på toppen og barnehagestyrerne. Som vist i Figur 4-1 kan hovedmodellen med tradisjonell hierarkisk organisering variere mellom å operere med en 3-nivåmodell med kun ett ledd mellom barnehagestyrer og bydelsdirektør, til en 5- nivåmodell med tre ledd i mellom: Figur 4-1: Hovedorganisasjonsmodell 1: Tradisjonell, hierarkisk organisering * I Bydel Vestre Aker fungerer avdelingsdirektøren for Avdeling oppvekst i dag også som seksjonsleder for barnehagene. I praksis opererer bydelen dermed i dag med en 3-nivåmodell. ** I Bydel Grünerløkka drøftes en omorganisering av ledelsen av barnehagene. Antall ledelsesnivåer som bydelene opererer med er blant annet avhengig av hvor mange kommunale barnehageenheter («hus»), ansatte og barnehagebarn bydelen har. Forskjellen mellom Bydel Frogner, med den «flateste» organiseringen, og Gamle Oslo, med en 4-nivåmodell, kan illustrere dette. Per hadde Frogner 18 kommunale barnehager med i alt 288 årsverk og barn (heltidsekvivalenter). Til sammenligning hadde Gamle Oslo 22 kommunale barnehager med i alt 480 årsverk og barn (heltidsekvivalenter). Samlet sett er det ni bydeler innenfor hovedmodell 1 med tradisjonell hierarkisk organisering. I tillegg kommer Bjerke, som har hatt en hierarkisk organisering med 3 nivå frem til 1. september Blant de bydelene med den «flateste» strukturen, en 3- nivåmodell, finner vi Frogner og Søndre Nordstrand. Hovedtrekket ved denne organisasjonsmodellen er at det kun eksisterer ett ledd mellom barnehagestyrer og bydelsdirektør. I Frogner og Søndre Nordstrand er dette en enhetsleder for barnehager, som er organisert i direkte linje under bydelsdirektøren. Seks bydeler har en 4-nivåmodell, som innebærer at det er to ledd mellom barnehagestyrer og bydelsdirektør. Blant disse bydelene er det to undervarianter. I bydel Sagene og Gamle Oslo er de to leddene en avdelingsdirektør med tre enhetsledere mellom seg og barnehagestyrerne. I bydel Østensjø, Grorud, Vestre Aker og Nordstrand er det en 16 Bydel Bjerkes nye organisasjonsmodell omtales nedenfor i forbindelse med presentasjon av teambaserte organisasjonsmodeller. Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 23

24 avdelingsdirektør og en seksjonssjef eller seksjonsleder for barnehager. Bydel Grünerløkka hadde i august/september 2017 en 5-nivåmodell, med tre ledelsesledd mellom bydelsdirektør og barnehagestyrer. Under bydelsdirektøren var det en avdelingsdirektør og under denne en seksjonssjef 17 for hele barnehageområdet. Under seksjonssjefen var det fem seksjonsledere som leder barnehager innenfor hvert sitt geografiske område. I hver av de fem seksjonene var det en konsulent/merkantil stilling som bistår barnehagene med administrative oppgaver innen personal- og økonomifunksjonene. 18 En tradisjonell hierarkisk organisering forhindrer ikke at styrerne i ulike barnehager kan samarbeide, men et slikt samarbeid er ikke utgangspunktet for organiseringen av barnehagene, slik det i større grad er i bydeler med en teambasert organisering. Flere bydeler innenfor tradisjonell hierarkisk organisering har store enheter («hus»). Noen ganger er disse definert som én barnehage med flere styrere/assisterende styrere, eksempelvis Margarinfabrikken barnehage i Bydel Sagene 19. I andre tilfeller er det store huset delt inn i flere barnehager med hver sin styrer, eksempelvis Kværnerdalen i Bydel Gamle Oslo. I de store husene ligger det til rette for at styrerne kan samarbeide tett, støtte og avlaste hverandre og gå inn i hverandres funksjon ved fravær og behov. I små barnehager, spesielt de som ligger langt fra hverandre, er dette vanskeligere Hovedmodell 2: Teambasert organisering I bydeler med tradisjonell hierarkisk organisering vil det være samarbeid mellom styrere, men dette samarbeidet må anses som mer uformelt. En teambasert organisering har imidlertid som primærformål å oppnå tett og formelt samarbeid mellom styrere. Dette er, slik vi vurderer det, hovedforskjellen mellom de to modellene. Seks bydeler har valgt å forutsette samarbeid mellom barnehagestyrere gjennom måten de har organisert de kommunale barnehagene på. Disse bydelene faller inn under hovedmodell 2, med en teambasert organisering. Hovedtrekket ved en teambasert organisering er at bydelene har et styrerteam som sammen leder flere barnehager, enten som et team bestående av styrere eller et team bestående av en styrer og en assisterende styrer. Én bydel, Alna, har for eksempel opprettet samhandlingsgrupper med det formål at styrere kan dele erfaringer og samarbeide om konkrete oppgaver. Vi har valgt å definere en slik organisering som teambasert organisering, da samarbeidet mellom styrere fremstår mer formalisert sammenlignet med lignende bydeler innenfor hierarkisk organisering. Figur 4-2 viser en oversikt over teambasert organisering, med to ulike varianter for organisering. 17 På tidspunktet intervjuet med Bydel Grünerløkka ble gjennomført var to av seksjonslederne fungerende seksjonssjef for barnehager på deling. 18 Bydel Grünerløkka var under gjennomføringen av denne kartleggingen i en prosess med å drøfte endringer i organiseringen av barnehagene 19 I BASIL rapporteres Margarinfabrikken barnehage som to barnehager i statistikken. Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 24

25 Figur 4-2: Hovedorganisasjonsmodell 2: Teambasert organisering med to varianter Variant 1 av barnehageteam Variant 1 av teambasert organisering av de kommunale barnehagene innebærer at et team bestående av for eksempel tre eller flere styrere utgjør et styrerteam som sammen har ansvar for flere barnehager. Innenfor denne varianten finner vi bydelene Nordre Aker, Bjerke og Alna. Samarbeidet mellom styrerne gir rom for erfaringsutveksling, og i noen grad kan enkelte oppgaver fordeles mellom styrerne, f.eks. utvikling av rutiner for HMS-arbeid, planlegging av kompetansetiltak m.m. I så fall kan en styrer ha ansvar for en eller flere konkrete oppgaver for alle barnehagene i sitt team. I Bydel Nordre Aker er det en avdelingssjef og seksjonssjef over styrerne. Styrerne er satt sammen i team som har ansvar for tre eller fire barnehager sammen. Hvert team har 3-5 primærstyrere, der én har oppgaver som områdestyrer med ansvar for å koordinere barnehagene innenfor området/teamet, f.eks. med hensyn til disponering av ressurser og faglig utvikling. Bydel Alna har en avdelingsdirektør med en resultatsenhetsleder under seg med det overordnede ansvaret for ledelsen av de kommunale barnehagene. Barnehagene og styrerne er delt inn i fem geografisk baserte samhandlingsgrupper der styrerne i området skal dele erfaringer og samarbeide. Styrere møtes i samhandlingsmøter tre ganger i måneden og virker å hente mye hjelp og støtte fra hverandre selv om styrerne ikke har felles ansvar for flere barnehager. Det er per i dag ikke en områdestyrer eller koordinator for området, utover resultatsenhetsleder som felles overordnet for alle styrere og alle områder. Bydel Bjerke innførte en «områdemodell» 1 september Modellen innebærer at styrerne i området skal samarbeide om styreransvaret for barnehagene som utgjør området, men det er per i dag ikke utpekt en områdestyrer/koordinator for områdene. Variant 2 av barnehageteam I enkelte bydeler er det tydelige teamkonstruksjoner i form av at en styrer og en assisterende styrer sammen har ansvar for to eller flere barnehager (variant 2). Styreren har primært ansvar for personal- og økonomirelaterte oppgaver, mens den assisterende styreren først og fremst har ansvar for pedagogiskfaglige oppgaver. Assisterende styrer har gjerne et særlig ansvar for faglig utvikling og fagarbeid, herunder oppfølging av de ansatte og barn med særskilte behov, mens styrer har et særlig ansvar for administrative oppgaver, drift av bygget, økonomi og budsjett og personalansvar, bl.a. ift. lønn og oppfølging av sykefravær. Samtidig utfyller gjerne styrer og assisterende styrer hverandre i Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommune 25

Endelig er den her! Styrerrapporten Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommue

Endelig er den her! Styrerrapporten Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommue Styrerrapporten Kartlegging av ledelsen i kommunale barnehager i Oslo kommue Endelig er den her! Vedtatt i bystyret etter forslag fra Utdanningsforbundet Oslo Kartlegging av Oslos 320 kommunale barnehager

Detaljer

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksframlegg Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 26.01.2015 Barne- og ungekomiteen 27.01.2015

Detaljer

Tall og analyse av barnehager Innhold STATISTIKK SIST ENDRET: Barn i barnehagen - Flere minoritetsspråklige barn i barnehage

Tall og analyse av barnehager Innhold STATISTIKK SIST ENDRET: Barn i barnehagen - Flere minoritetsspråklige barn i barnehage Tall og analyse av barnehager 2017 STATISTIKK SIST ENDRET: 15.02.2018 Innhold Barn i barnehagen - Flere minoritetsspråklige barn i barnehage Dekningsgrad - Økning i andel minoritetsspråklige barn i barnehage

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT - Barnehagemyndighetens håndtering av regelverket om styrer jf. barnehageloven 17 - Barnehagemyndighetens håndtering av regelverket om barnehagens øvrige personale jf. 18 og forskrift

Detaljer

ASSS ANALYSE OG STATISTIKK KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ASSS ANALYSE OG STATISTIKK KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT ASSS ANALYSE OG STATISTIKK 2018 21.01.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Storbynettverket ASSS Samarbeid mellom kommunene Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Sandnes,

Detaljer

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon. 100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage

Detaljer

UNICEF Norge Kommuneanalysen 2019 OSLO

UNICEF Norge Kommuneanalysen 2019 OSLO UNICEF Norge Kommuneanalysen 2019 OSLO Store forskjeller mellom bydelene Forbehold om trykkfeil og endringer UNICEF Norge Kommuneanalysen 2019: Oslo er basert på bydelenes egen statistikk for 2018. Bydelene

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KS OG ASSS-KOMMUNENE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KS OG ASSS-KOMMUNENE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KS OG ASSS-KOMMUNENE 1. SAMARBEIDSPARTER Avtalen er inngått mellom ASSS-kommunene 1 og KS. ASSS-kommunene er den ene parten i denne samarbeidsavtalen og KS den andre parten i samarbeidsavtalen.

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 5/13

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 5/13 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 5/3 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Bølerlia, store møterom Møtetid: Tirsdag 0. september 03 kl. 7.30 Sekretariat: Else-Berit

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Barnehagemyndighetens håndtering av regelverket om styrer, jf. barnehageloven 17 Skien kommune 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Om tilsynet med Skien kommune...

Detaljer

Denne rapporten viser registrering av objektive indikatorer i 2010 for hjemmetjenesten i Oslo kommune.

Denne rapporten viser registrering av objektive indikatorer i 2010 for hjemmetjenesten i Oslo kommune. Kvalitetsmåling i hjemmetjenesten registrering av objektive indikatorer 2010 Denne rapporten viser registrering av objektive indikatorer i 2010 for hjemmetjenesten i Oslo kommune. August 2011 INNHOLD

Detaljer

Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0

Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 04.06.2013 Barne- og ungekomiteen

Detaljer

Bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm hvordan ligger barnehagene an?

Bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm hvordan ligger barnehagene an? Bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm hvordan ligger barnehagene an? Statistikknotat 4/2018 Stortinget har vedtatt en ny bemanningsnorm og en skjerping av pedagognormen. Bemanningsnormen stiller krav

Detaljer

Barn og ansatte i barnehager i 2014

Barn og ansatte i barnehager i 2014 Barn og ansatte i barnehager i 2014 Her finner du oversikt over tall for barn og ansatte i barnehager per 15. desember 2014. Du finner flere tall i rapportportalen BASIL. Artikkel Publisert: 14.0.201 Sist

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet

Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet Fylkesmannen i Oslo og Akershus sin samling for barnehagemyndigheten

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet

TILSYNSRAPPORT. Tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet TILSYNSRAPPORT Tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet Randaberg kommune 2013 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Kommunen som barnehagemyndighet... 3 1.1 Kommunens ansvar... 3 1.2 Formålet med tilsynet...

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø. Resultater fra brukerundersøkelsen 2013

Oslo kommune Bydel Østensjø. Resultater fra brukerundersøkelsen 2013 Oslo kommune Bydel Østensjø Resultater fra brukerundersøkelsen 2013 Resultater fra Brukerundersøkelsen 2013 Resultatene for Oslo under ett viser: Generell tilfredshet opp fra 5,06 til 5,15 (måltallet er

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM BARNEHAGEMYNDIGHET Vadsø kommune Innhold 1. Tema for tilsynet 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Gangen i tilsynet 3. Vadsø

Detaljer

Aktuelle saker - barnehage. Erfarne tillitsvalgte, Surnadal

Aktuelle saker - barnehage. Erfarne tillitsvalgte, Surnadal Aktuelle saker - barnehage Erfarne tillitsvalgte, Surnadal 29.9.2011 Kjennelse Rettslig beslutning som ikke er en dom; i vårt tilfelle som gis status som tariffavtale Tvisten er endelig avgjort KS sin

Detaljer

Her finner dere oversikt over tall for barn og ansatte i barnehager per 15. desember 2016.

Her finner dere oversikt over tall for barn og ansatte i barnehager per 15. desember 2016. Barn og ansatte i barnehager i 2016 Her finner dere oversikt over tall for barn og ansatte i barnehager per 15. desember 2016. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.02.2017 Du finner mer statistikk om barnehager

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Budsjett 2017 Bydelslagsseminar

Budsjett 2017 Bydelslagsseminar Budsjett 2017 Bydelslagsseminar Visjon Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap: «I Oslo skal alle barn og unge ha like muligheter. Oslobarnehagen og Osloskolen skal ha høye ambisjoner og forventninger

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning

Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Kontrollsystem SKOP 201200318 Sist rettet 09.04.2013 SYSTEM FOR KONTROLL AV BYDELENES MYNDIGHETSUTØVELSE OG OPPGAVEUTFØRELSE ETTER BARNEHAGELOVEN 1.

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tana kommune ved rådmann Jørn Aslaksen Rådhusveien 3, 9845 Tana ENDELIG TILSYNSRAPPORT Styrer og barnehagens øvrige personale Tana kommune som barnehagemyndighet 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1

Detaljer

Høringsinnspill fra Stavangerbarnehagenes Foreldreforening

Høringsinnspill fra Stavangerbarnehagenes Foreldreforening Høringsinnspill fra Stavangerbarnehagenes Foreldreforening SBF har igjennom FAU i de ulike kommunale barnehagene fått flere innspill til denne høringen. Det er utfordrende som foreldre å skulle sette seg

Detaljer

Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter. Nr. F-4266/2011 Dato: 15.08.2011

Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter. Nr. F-4266/2011 Dato: 15.08.2011 Rundskriv Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter Nr. F-4266/2011 Dato: 15.08.2011 1. Innledning 2. Styrer 2.1. Barnehageloven 17 2.2. Utdanningskravet for styrer

Detaljer

Notat fra administrativ arbeidsgruppe effekten av kontantstøtteomleggingen på behovet for barnehageplasser

Notat fra administrativ arbeidsgruppe effekten av kontantstøtteomleggingen på behovet for barnehageplasser Notat fra administrativ arbeidsgruppe effekten av kontantstøtteomleggingen på behovet for barnehageplasser 1 Bakgrunn Omlegging av kontantstøtten og behovet for nye barnehageplasser fra 1.8.2012 ble meldt

Detaljer

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Regelrådets uttalelse Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 18/1250 18/00071-14.06.2018

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis SAMMENDRAG Evalueringen av «KS FoU-prosjekt nr. 124005: Utskrivningsklare pasienter endrer praksis seg?» på oppdrag for KS, er gjennomført av Rambøll Management Consulting (Rambøll), med SALUS Consulting

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/5896-1 Dato: 14.10.2014 EVALUERING AV ADMINISTRATIV ORGANISERING 2014 Vedlegg: Konsekvensanalyse av to foreslåtte tiltak Sammendrag:

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT. Sandefjord kommune som barnehagemyndighet

ENDELIG TILSYNSRAPPORT. Sandefjord kommune som barnehagemyndighet ENDELIG TILSYNSRAPPORT Sandefjord kommune som barnehagemyndighet Tidsrom: 19. mars 2013 28. oktober 2014 Arkivnr. 2013/1725 Fylkesmannens tilsynsgruppe: Tone Øhrbom Selma Hadžić Sissel Tveito Lene Hove

Detaljer

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Analysekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.08.2017 45539/2017 2017/15460 Saksnummer Utvalg Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Møtedato Kostra analyse 2016 Rådmannens

Detaljer

GSI , endelige tall

GSI , endelige tall GSI 2010-11, endelige tall Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall og lærertetthet... 2 Beregnede årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter... 2 Spesialundervisning... 2 Fremmedspråk...

Detaljer

Evaluering av småbarnstilbudet (0-3 år) i de kommunale barnehagene

Evaluering av småbarnstilbudet (0-3 år) i de kommunale barnehagene Melding til utvalg for kultur og oppvekst 18.06.12 57/12 Arkivkode : E: A10 Saksnr. : 201203070 Evaluering av småbarnstilbudet (0-3 år) i de kommunale barnehagene 1. Bakgrunn for evalueringen Den store

Detaljer

Rundskriv F-04-11:Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter

Rundskriv F-04-11:Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter Rundskriv F-04-11:Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter Deler av omtalen til 3 i dette rundskrivet kan føre til misforståelser av dispensasjonsregelen. Når man tolker

Detaljer

Vedlegg 12 a) Kommunenes rapportering på barnevernfeltet for andre halvår 2018

Vedlegg 12 a) Kommunenes rapportering på barnevernfeltet for andre halvår 2018 Vedlegg 12 a) Kommunenes rapportering på barnevernfeltet for andre halvår 2018 Vedlagt følger rapporter fra kommunenes halvårsrapportering for første halvår 2018. 1. Multirapport 2. Fylkesoppstilling 3.

Detaljer

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: MÅLTALL, NØKKELINDIKATORER OG RAPPORTERING Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2010 1. Mål med delprosjektet

Detaljer

UTVALGSKRETS OG UTVALGSKRITERIER NYE KRISTIANSAND KOMMUNE

UTVALGSKRETS OG UTVALGSKRITERIER NYE KRISTIANSAND KOMMUNE UTVALGSKRETS OG UTVALGSKRITERIER NYE KRISTIANSAND KOMMUNE FØLGENDE FORSLAG BYGGER PÅ TIDLIGERE VEDTATTE UTVALGSKRETS OG UTVALGSKRITERIER FOR NYE KRISTIANSAND KOMMUNE, MEN ER TILPASSET NIVÅ 4 OG 5, OG RÅDGIVERE

Detaljer

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering.

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering. Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: / Sak nr. Møte:.0. Om opplegg for styreevaluering Bakgrunn I styremøtet 9.. ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble

Detaljer

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000 INNLEDNING Presentere oss og arbeidsfordelingen oss imellom. Rapporteringstallene fra dere brukes som grunnlag for Fylkesmannens oppfølging av kommuner og bydeler. Rapporteringstallene videresendes til

Detaljer

HMS-nøkkeltall for 2018

HMS-nøkkeltall for 2018 HMS-nøkkeltall for 218 Energi Norge Foto: Marta Ulvensøen 1 Kantar TNS 219 Indeks Side Indeks 2 Fakta om undersøkelsen 3 1 Hovedfunn 4 Nøkkeltall 5 Oppsummering 6 2 Antall ansatte 1 Antall ansatte 11 3

Detaljer

ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE?

ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE? ER ADMINISTRASJON SLØSING ELLER EN FORUTSETNING FOR GOD LEDELSE? ET BIDRAG TIL REFLEKSJON RUNDT ROLLEN TIL DAGENS KOMMUNALE LEDERE KJETIL HOFF OG KRISTIAN DYRKORN AGENDA Presentasjon av funn fra FoU om

Detaljer

Rapportering TO Tilrettelagte tjenester Formannskap 21.mars 2017

Rapportering TO Tilrettelagte tjenester Formannskap 21.mars 2017 Rapportering TO Tilrettelagte tjenester Formannskap 21.mars 2017 Kartlegging Det finnes ingen eksplisitte KOSTRA data for utviklingshemmede eller øvrige mottakere i Tilrettelagte tjenester. Sammenligning

Detaljer

Rapport fra tilskuddskontroll. Sandefjord kommune

Rapport fra tilskuddskontroll. Sandefjord kommune Rapport fra tilskuddskontroll Sandefjord kommune Tidsrom: 5. mars-28. august 2013 Arkivnr. 2013/1355 Fylkesmannens representanter: rådgiver Tone Øhrbom (leder av kontrollen) rådgiver Selma Hadžić Kontaktperson

Detaljer

Oslo kommune Bydel Vestre Aker Bydelsadministrasjon. Møteinnkalling 8/11

Oslo kommune Bydel Vestre Aker Bydelsadministrasjon. Møteinnkalling 8/11 Oslo kommune Bydel Vestre Aker Bydelsadministrasjon Møteinnkalling 8/11 Møte: Helse- og sosialkomiteen Møtested: Møterom Bogstad Møtetid: torsdag 08. desember 2011 kl. 17.00 Sekretariat: 23 47 60 64 SAKSKART

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Har barn det bra i store barnehager? Beret Bråten, Fafo Styrere i barnehager i Bærum, 26.mai 2016

Har barn det bra i store barnehager? Beret Bråten, Fafo Styrere i barnehager i Bærum, 26.mai 2016 Har barn det bra i store barnehager? Beret Bråten, Fafo Styrere i barnehager i Bærum, 26.mai 2016 Oppdraget ble gitt av storbyene Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Finansiert av KS Program

Detaljer

Skisse til overordnet analyse og utarbeidelse av plan for forvaltningsrevisjon

Skisse til overordnet analyse og utarbeidelse av plan for forvaltningsrevisjon Prosjektplan Bergen kommune Skisse til overordnet analyse og utarbeidelse av plan for forvaltningsrevisjon Member of Deloitte Touche Tohmatsu Medlemmer av Den Norske Revisorforening org.nr: 980 211 282

Detaljer

Oppdragsgivers formål med anskaffelsen og kravspesifikasjon

Oppdragsgivers formål med anskaffelsen og kravspesifikasjon Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Vedlegg 1 Oppdragsgivers formål med anskaffelsen og kravspesifikasjon INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 1.2 Anskaffelsens formål...2 1.3 Krav knyttet

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

Konsekvenser av overgangen til rammetilskudd. Undersøkelse blant barnehagestyrere

Konsekvenser av overgangen til rammetilskudd. Undersøkelse blant barnehagestyrere Konsekvenser av overgangen til rammetilskudd Undersøkelse blant barnehagestyrere 14. 23. mai 2012 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 14. 23. mai 2012 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE 2012 ORIENTERINGSNOTAT 44% 37% 73% 61%

RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE 2012 ORIENTERINGSNOTAT 44% 37% 73% 61% Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Kommunestyret Fra: Rådmann Harald K.Hermansen Kopi: Dato: 12.03. Sak: 13/545 Arkivnr : A10 RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE

Detaljer

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Stortinget Utdanningsdirektoratet opererer langs to akser 2 Sektoraksen

Detaljer

FORSLAG TIL UTVALGSKRETS OG UTVALGSKRITERIER NYE KRISTIANSAND KOMMUNE

FORSLAG TIL UTVALGSKRETS OG UTVALGSKRITERIER NYE KRISTIANSAND KOMMUNE FORSLAG TIL UTVALGSKRETS OG UTVALGSKRITERIER NYE KRISTIANSAND KOMMUNE 1 Forslag til utvalgskrets 1.1 Hele kommunen utvalgskrets Det rettslige utgangspunkt er at utvalgskretsen omfatter hele den juridiske

Detaljer

Høringsdokument nedleggelse av Ajanas barnehage - Ajanas mánáidgárdi, flytting til Lakselv Barnehage.

Høringsdokument nedleggelse av Ajanas barnehage - Ajanas mánáidgárdi, flytting til Lakselv Barnehage. Høringsdokument nedleggelse av Ajanas barnehage - Ajanas mánáidgárdi, flytting til Lakselv Barnehage. Saksopplysninger: I forbindelse med budsjettarbeid for økonomiplanperioden 2015 2018 er det fra Høyre

Detaljer

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser Rådmannens fagstab Stillingsbeskrivelser Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Fagleder barnehage s. 5 Pedagogisk leder s. 6 Barne- og Ungdomsarbeider s. 8 Assistent s. 9 3 Forord Fafo la våren 2012 fram rapporten

Detaljer

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/350 Hilde Graff/Lene Låge Sivertsen 323.0

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/350 Hilde Graff/Lene Låge Sivertsen 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 16.12.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/350 Hilde Graff/Lene Låge Sivertsen 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget 06.02.2014 Barne- og ungekomiteen

Detaljer

Tilsynsrapport. Re kommune som barnehagemyndighet

Tilsynsrapport. Re kommune som barnehagemyndighet Tilsynsrapport Re kommune som barnehagemyndighet Tidsrom: 28. februar 2012 2. mars 2012 Arkivnr. 2012/320 Fylkesmannens tilsynsgruppe: Cathrine Leistad Selma Hadžić (tilsynsleder) Kontaktperson i kommunen:

Detaljer

TILSYN MED ALVDAL KOMMUNE

TILSYN MED ALVDAL KOMMUNE FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen TILSYN MED ALVDAL KOMMUNE TIDSROM: 11.07.2012 19.10.2012 KOMMUNENS ADRESSE: FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: 2230 Alvdal Anita

Detaljer

Rapport fra tilskuddskontroll. Re kommune

Rapport fra tilskuddskontroll. Re kommune Rapport fra tilskuddskontroll Re kommune Tidsrom: 5.mars 5.juli 2013 Arkivnr. 2013/1367 Fylkesmannens representanter: rådgiver Selma Hadžić (leder av kontrollen) rådgiver Tone Øhrbom Kontaktperson i kommunen:

Detaljer

Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra

Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra Gjennomført av Sentio Research Norge Mai 2018 Om undersøkelsen Fylkesmannen i Trøndelag, i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland, har fått i oppdrag

Detaljer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge

Detaljer

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Prosjektrapport nr. 14/2003 ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Rapport Prosjektrapport

Detaljer

VEILEDNINGSORDNING FOR NYTILSATTE NYUTDANNEDE LÆRERE OG BARNEHAGELÆRERE

VEILEDNINGSORDNING FOR NYTILSATTE NYUTDANNEDE LÆRERE OG BARNEHAGELÆRERE Beregnet til Kunnskapsdepartementet og KS Dokument type Rapport Dato Mars 2014 VEILEDNINGSORDNING FOR NYTILSATTE NYUTDANNEDE LÆRERE OG BARNEHAGELÆRERE RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN 2014 NYTILSATTE NYUTDANNEDE

Detaljer

1.2 Personer tilknyttet vedtak barnehageloven kapittel V A skal ikke være med i grunnbemanningen

1.2 Personer tilknyttet vedtak barnehageloven kapittel V A skal ikke være med i grunnbemanningen Saksbehandler: Arve Bjørndahl Vår dato: 17.10.2017 Deres dato: Vår referanse: 2017/5164 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høringssvar på høring om endringer i barnehageloven

Detaljer

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen - blokkvis multippel regresjonsanalyse - Utarbeidet av Ronny Kleiven Antall ord (ekskludert forside og avsnitt 7) 2163 1. SAMMENDRAG Oppgaven starter

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Rundskriv EMØ 4/2007: Sammenslåing av nettselskap under det nye reguleringsregimet

Rundskriv EMØ 4/2007: Sammenslåing av nettselskap under det nye reguleringsregimet Side 1 Nettselskapene Vår dato: Vår ref.: NVE 200703221-4 emø/shst Arkiv: 621 Saksbehandler: Deres dato: Siri H. Steinnes Deres ref.: 22 95 90 28 Rundskriv EMØ 4/2007: Sammenslåing av nettselskap under

Detaljer

HØRING- BYRÅDETS TILSYNSANSVAR OVENFOR BYDELENE

HØRING- BYRÅDETS TILSYNSANSVAR OVENFOR BYDELENE Bydel Grünerløkka Oslo kommune Bydel Grünerløkka Saksframlegg Arkivsak: 200700683 Arkivkode: 039 Saksbeh: Veronica Bruce Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 03.05.2007 HØRING- BYRÅDETS TILSYNSANSVAR OVENFOR

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter. Prosjektplan/engagement letter

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter. Prosjektplan/engagement letter Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter Prosjektplan/engagement letter September 2013 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål og problemstillinger... 3 2. Revisjonskriterier...

Detaljer

Søknad om øremerkede midler til satsing på kommunalt barnevern 2014

Søknad om øremerkede midler til satsing på kommunalt barnevern 2014 Søknad om øremerkede midler til satsing på kommunalt barnevern 2014 Det vises til henvendelse fra Fylkesmannen i Buskerud der kommunen inviteres til å søke om øremerkede midler til satsning på kommunalt

Detaljer

"Jakte på Hadeland, - etter god praksis til det beste for våre innbyggere." Barnehage. M ålstyrt Balansert Undring

Jakte på Hadeland, - etter god praksis til det beste for våre innbyggere. Barnehage. M ålstyrt Balansert Undring "Jakte på Hadeland, - etter god praksis til det beste for våre innbyggere." Barnehage M ålstyrt Balansert Undring Innledning Målstyrt Balansert Undring De tre Hadelandskommunene startet opp i 2004 et arbeid

Detaljer

Barnehage ett år og litt til i Utdanningsdirektoratet.

Barnehage ett år og litt til i Utdanningsdirektoratet. Barnehage ett år og litt til i Utdanningsdirektoratet. Bergen 4.juni 2013 Stabsdirektør Torill Eskeland FULLSORTIMENTSDIREKTORAT FULLSORTIMENTSDIREKTORAT Vi bidrar til å utvikle, støtte, veilede og påvirke

Detaljer

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/10

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/10 Oslo kommune Møteinnkalling 3/10 Møte: Oppvekst-, miljø- og kulturkomiteen Møtested: Bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata) Møtetid: Tirsdag 20. april 2010 kl. 17.00 SAKSKART Åpen halvtime

Detaljer

Byrådets forslag til budsjett 2018 HVA ER NYTT, HVA ER LIKT SOM FØR OG HVA BETYR DET FOR DEG OG DIN SKOLE?

Byrådets forslag til budsjett 2018 HVA ER NYTT, HVA ER LIKT SOM FØR OG HVA BETYR DET FOR DEG OG DIN SKOLE? Byrådets forslag til budsjett 2018 HVA ER NYTT, HVA ER LIKT SOM FØR OG HVA BETYR DET FOR DEG OG DIN SKOLE? Dette skal vi gjennom Hovedtrekk politisk Hovedtrekk økonomisk Økonomi for skolesektoren Utdanningsforbundet

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013

BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013 Oppvekstkontoret BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013 BARNEHAGERAPPORT BERGHEIM BARNEHAGE PRIVATE BARNEHAGER 20 14 TRONDHEIM KOMMUNE Innhold 1. Innledning... 5 1.1. Hvem er spurt?...5 1.2.

Detaljer

Aktuelt fra Fylkesmannen. Kommuneledersamling 6.-7.nov. 2013

Aktuelt fra Fylkesmannen. Kommuneledersamling 6.-7.nov. 2013 Aktuelt fra Fylkesmannen Kommuneledersamling 6.-7.nov. 2013 «Barns trivsel voksnes ansvar». Forebyggende arbeid mot mobbing starter i barnehagen Udirs veileder om arbeidet mot mobbing Fylkesmannens embetsoppdrag

Detaljer

Rapport fra tilskuddskontroll Lardal kommune

Rapport fra tilskuddskontroll Lardal kommune Rapport fra tilskuddskontroll Lardal kommune Tidsrom: 14.mars 2017 19. september 2017 Arkivnr. 2017/1694 Fylkesmannens representanter: Kontaktperson i kommunen: rådgiver Mona Aalvik (leder av kontrollen)

Detaljer

Statsansatteundersøkelsen. Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand

Statsansatteundersøkelsen. Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand Statsansatteundersøkelsen 2018 Temahefte: Opplevelsen av digital tilstand Arbeidet med digitalisering nå og fremover Den digitale utviklingen påvirker virksomhetene i staten og den endrer arbeidshverdagen

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Tiltak for bedret og mer kostnadseffektiv ledelse og drift av Haugesund kommune

Tiltak for bedret og mer kostnadseffektiv ledelse og drift av Haugesund kommune Høringsnotat Tiltak for bedret og mer kostnadseffektiv ledelse og drift av Haugesund kommune Frist for høringsuttalelse: 13/8-15. Sendes til e-post adresse; hgsd2020@haugesund.kommune.no 1. Innledning

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

5/14. Hovedarbeidsmiljøutvalget. Oversikt over nærværet i Bergen kommune for 2013 ESARK

5/14. Hovedarbeidsmiljøutvalget. Oversikt over nærværet i Bergen kommune for 2013 ESARK 5/14 Hovedarbeidsmiljøutvalget Oversikt over nærværet i Bergen kommune for 2013 HEBE ESARK-0766-200816146-30 Hva saken gjelder: Vedlagt følger nærværet i Bergen kommune 2013. Nærværet for 2013 er på 90,8

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - LEKA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Prosjekt Oslobarnehagen mars 2011

Prosjekt Oslobarnehagen mars 2011 Prosjekt Oslobarnehagen mars 2011 Prosjekt Oslobarnehagen setter søkelys på mange områder innenfor barnehagesektoren, og Utdanningsforbundet Oslo er positive til store deler av prosjektet. For eksempel

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 15 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 14 og 15. Endringen i prestasjoner fra 14 til 15 i engelsk

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013

BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013 Oppvekstkontoret BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013 BARNEHAGERAPPORT STAVSETMYRA BARNEHAGE PRIVATE BARNEHAGER 20 14 TRONDHEIM KOMMUNE Innhold 1. Innledning... 5 1.1. Hvem er spurt?...5 1.2.

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer