Kommunerevisoren. Les mer om: Kommunale selskap Personalopplysninger Økonomistyring.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunerevisoren. Les mer om: Kommunale selskap Personalopplysninger Økonomistyring. www.nkrf.no"

Transkript

1 Kommunerevisoren NKRF Tidsskrift Nr årgang Les mer om: Kommunale selskap Personalopplysninger Økonomistyring

2 F O R B U N D S L E D E R E N har ordet Kontrollutvalgskonferansen ble avholdt på Gardermoen den 4. og 5. februar og ble også denne gang en ubetinget suksess. Vi lyktes enda en gang å samle svært mange kontrollutvalgsmedlemmer og personer som arbeider med kontroll og tilsyn i norske kommuner. I år var det i tillegg et lite jubileum da konferansen ble arrangert for femte gang, Konferansen er en viktig møteplass, og tilbakemeldingene fra deltakerne er svært positive både med hensyn til faglig innhold og gjennomføring av arrangementet. Det er svært hyggelig å konstatere at antallet deltakere har stabilisert seg på rundt 500 de to siste årene. Denne årlige konferansen har blitt den viktigste arenaen for å samle aktørene innenfor kontroll og tilsyn av kommunal virksomhet i Norge. Kontrollutvalgskonferansen 2010 er allerede fastsatt til 3. og 4. februar på Gardermoen. NKRF har vist at vi kan imøtekomme kontrollutvalgenes behov for en møteplass, og ikke minst at NKRF er en drivkraft for en samlet faglig utvikling av revisjon og tilsyn i kommunal sektor. Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa åpnet årets konferanse. Hun understreket at kontroll og tilsyn er viktig forutsetning for at kommunene blir godt drevet, og fremhevet at kontroll og tilsyn er hjørnesteiner i et demokrati. For meg er dette et godt og viktig signal som understreker viktigheten av vårt arbeid. Statsråden utfordret oss til å påse at regjeringens tiltakspakke til kommunesektoren blir brukt etter intensjonen, og jeg oppfordrer våre medlemmer til å ta utfordringen. Riksrevisor Jørgen Kosmo var i sitt innlegg på konferansen bekymret for at arbeidet med kontroll og tilsyn av kommunal virksomhet ble tilført for lite ressurser. Jeg er enig i at det fort kan oppstå et gap mellom hva som forventes både fra sentrale myndigheter og fra allmennheten av kontroll og tilsyn i en kommune og hva som kan leveres innenfor gitte kommunale rammer. Det bør ikke være slik at rammene for kontroll og tilsyn blir saldert i konkurranse med kommunale tjenester til brukerne. En rekke ganger har vi imidlertid sett at det er blitt gjort uten at det reelle behovet for kontroll og tilsyn er blitt vurdert. Jeg understreker at det selvfølgelig er kommunestyret som prioriterer og avgjør rammene, men jeg etterlyser ofte en analyse og derav vurdering av ressurser ut fra kommunens langsiktige behov for kontroll og tilsyn. I løpet av høsten og vinteren har styret satt ned to viktige arbeidsgrupper. Den ene arbeidsgruppen har hatt en bred vurdering av selskapskontroll, og har kommet med en rekke anbefalinger for å styrke vårt arbeid med selskapskontroll. Disse er nå oversendt NKRFs kontrollutvalgskomite, som har fått i oppdrag å iverksette foreslåtte tiltak for å styrke arbeidet med selskapskontroll. Spørsmålet om hvilken organisatorisk plassering arbeidet videre skal ha i NKRF, tok ikke arbeidsgruppen endelig stilling til, og styret har sendt dette spørsmålet ut på høring til våre bedriftsmedlemmer, fagkomiteer og lokalforeninger. Den andre arbeidsgruppen evaluerte vår kvalitetskontroll, som er en svært viktig oppgave for våre medlemmer. Spesielt viktig fordi det er kun NKRF som har kvalitetskontroll av de som arbeider med revisjon av kommunal virksomhet. Arbeidsgruppen fremhever at kvalitetskontrollen skal være et kvalitetsstempel for kontrollert enhet, og skal være et konkurransefortrinn i forhold til aktører som ikke deltar i vår kvalitetskontrollordning. Det blir også understreket at kvalitetskontrollen skal ha en læringseffekt. Arbeidsgruppen har kommet men en rekke anbefalinger for NKRFs videre arbeid med kvalitetskontroll. Styret har vedtatt å sende rapporten ut på høring til våre bedriftsmedlemmer, fagkomiteer og lokalforeninger. Fra 1. mars vil servicefunksjon bli styrket med at Bjørn Bråthen er tilbake som seniorrådgiver. Det vil øke våre totale ressurser og kompetanse betydelig, og bidra til at vi kan yte enda bedre tjenester til våre medlemmer. Per Olav Nilsen styreleder 2

3 I N N H O L D Lederen har ordet år siden... Av Torbjørn Olsen I et lengre innlegg med tittelen Kommunerevisor en ny type stilte revisjonssjef Asbjørn Kufås i Trondheim kommune seg kritisk til hvordan revisjonsarbeidet ble utført. Han skrev bl.a.: Det kan antagelig diskuteres om ikke departementets normalinstruks som nå er 20 år gammel i hvert fall de siste 10 år har gjort mer skade enn gagn. Den påbyr som kjent praktisk talt 100 % kontroll, avmerking ved posteringene o.s.v. I denne 10 års perioden har den kommunale virksomhet vokst sterkt, tallene er blitt flere og større og har truet med å ta makten fra revisor. De fleste kommunale revisorer har vel gjerne villet etter leve revisjonsinstruksen, men det har da kanskje gitt som resultat at hans vesentligste tid har gått med til å sjekke beløp, kolonne etter kolonne, bilag etter bilag. Kommunerevisoren tok opp tråden på lederplass under overskriften Kommunerevisor i søkelyset : Mer og mer aner man at revisoryrket som jo er forholdsvis ungt av år ennå ikke har funnet sin endelige form, men bare står i begynnelsen av sin utvikling. Det synes i hvert fall å herske enighet blant dem som har uttalt seg om at fremtidens revisor blir mer av en bedriftsøkonom og mindre av en tallrevisor enn tilfellet er i dag. Dette som følge av at hovedvekten fremover mer og mer kommer til å bli lagt på en radikal utbygging av den kritiske delen av revisjonen, mens tallmessig revisjon blir trengt i bakgrunnen og går over til å bli betraktet som et hjelpemiddel ved den kritiske vurderingen. Stortinget hadde vedtatt at det kommunale budsjettåret for ettertiden skulle følge kalenderåret. Nyordningen ville ikke få betydning for budsjettbehandlingen i 1959, et budsjett som ville har varighet til 30. juni For å komme à jour med kalenderåret måtte det imidlertid vedtas et halvårsbudsjett for 2. halvår i Kommune revisoren hilste Stortingets vedtak med tilfredshet. Ved rundskriv av 31. mars 1958 fastsatte Kommunaldepartementet at de justerte regnskapsforskriftene av 1. november 1957 skulle gjelde fra 1. juli Det første utvalg for nye forskrifter ble nedsatt i 1945 og avga innstilling i Et nytt utvalg, med fylkesrevisor Ole N. Tveter som leder, ble nedsatt i 1949 og avga innstilling i Det gikk altså 12 år fra den første komite ble nedsatt til nye forskrifter var vedtatt og Kommunerevisoren tillot seg å kommentere: Dermed har det gått nærmere 12 år fra den første justeringskomite fikk sitt oppdrag og til det endelige justeringsforslaget ble satt ut i livet. Det er lang tid dette, tatt i betraktning at arbeidet jo bare besto i å revidere de gjeldende forskrifter. Det har vært reist forslag om å revidere forskriftene hvert 10. år. Med samme tempo som ved nærværende revisjon vil det da igjen si at det allerede haster med å få oppnevnt justeringsutvalget for de nye forskriftene fra Forbundet hadde startet forberedelsene til årets Landsmøte som skulle avholdes på Røros i september. Kommunerevisoren for 50 år siden... 3 Tilgang til, innsyn i og utlevering av personalopplysninger av Katrine Berg Blixrud, seniorrådgiver i Datatilsynet... 4 Kommunal økonomistyring av Silje Refsnes og Lene Zahl Johnsen, forvaltningsrevisorer i Komrev NORD... 6 Hva skjer Registrering i Brønnøysund av Bernt Frydenberg, juridisk rådgiver NKRF Et besværlig tema for revisor å uttale seg om? av Rolleiv Lilleheie, daglig leder Buskerud Kommunerevisjon IKS og leder av NKRFs revisjonskomité Erfaringer fra kommuner med tonivåorganisering og resultatenheter av Turid Årseth, amanuensis i org.fag, Høysk. i Molde Risikovurderinger av virksomheters IKT-miljø av Børre Lagesen og Elisabeth Slaatbråten, underdirektører ved Riksrevisjonen Kontrollutvalgskonferansen 2009 av Lars Settemsdal "Føretaksomme" og "selskapssjuke" kommunar styringsutfordringar og nye roller av Bodhild Laastad, seniorrådgiver NKRF Valgkomiteen informerer Arbeidslivsdagen Vi presenterer Komrev Trøndelag IKS Nytt om navn Forsidebilde: Morgenstemning i Smøla vindmøllepark Foto: Wigdis Wollan 3

4 Av Katrine Berg Blixrud, seniorrådgiver i Datatilsynet P E R S O N V E R N Tilgang til, innsyn i og ut leve ring av person opp lysninger Kunnskap er makt. Opplysninger om en enkeltperson kan være verdifull informasjon, for eksempel for en arbeidsgiver, revisor, markedsfører og offentlige myndigheter. Derfor finnes det regler for hvem som lovlig kan bruke opplysninger om en enkeltperson. Personopplysningsloven og personvern Personopplysningsloven gir opplysningene om oss beskyttelse. 1) Loven stiller krav til at behandling av opplysninger om enkeltpersoner, som samles inn, registreres, lagres, sammenstilles eller utleveres, skjer i tråd med grunnleggende personvernhensyn. Personvern er imidlertid et begrep som favner langt videre enn virkeområdet til personopplysningsloven. Begrepet er et samlebegrep for et sett av interesser og verdier, som er nokså uklart. Personvernkommisjonen definerer personvern i sin ferske utredning som: Personvern dreier seg om ivaretakelse av personlig integritet; ivaretakelse av enkeltindividets mulighet for privatliv, selvbestemmelse (autonomi) og selvutfoldelse. 2) Personopplysningsloven gjelder bare for behandling av personopplysninger. 3) Begrepet sikter til opplysninger som indirekte eller direkte kan knyttes til en enkeltperson. 4) En personopplysning kan følgelig være: et bilde av en person, et navn, et fødselsnummer, et kontonummer, et bilskilt eller et mobiltelefonnummer. Personopplysningslovens regler favner ikke opplysninger om juridiske personer, med unntak av bestemmelsene om bruk av kredittopplysninger, hvor juridiske personer som 1) Lov om behandling av personopplysninger, personopplysningsloven, av 14. April 2000 nr 31 2) NOU 2009:1 Individ og integritet, personvern i det digitale samfunnet, side 33 3) Jf. personopplysningsloven 3 4) Jf. personopplysningsloven 2 nr 1, jf. Ot prp nr 92 ( ) side 101 5) Jf. personopplysningsloven 3 fjerde ledd, jf. forskrift om behandling av personopplysninger, personopplysningsforskriften 4-1 andre ledd, av 15. desember 2000 nr 1265 enkeltpersonforetak eller selskap, også vernes av personvernreglene. 5) Det kan være vanskelig å avgjøre om opplysninger om et enkeltpersonforetak er å anse som en personopplysninger om eieren eller opplysninger om foretaket som en juridisk person. Utgangspunktet er at opplysninger om enkeltpersonforetaket, som også kan knyttes til den fysiske personen som driver foretaket, er en personopplysning. 6) Opplysninger som er anonymisert på en måte som ikke gjør det mulig å finne tilbake til en enkeltperson, vil ikke være en personopplysning, og behandlingen må således ikke følge personopplysningsloven. 7) Personopplysningsloven stiller noen skjerpede krav til behandling av sensitive personopplysninger. 8) Verken fødselsnummer eller personopplysninger om vanlige økonomiske forhold er å regne som en sensitiv personopplysning. Behandling av sensitive personopplysninger er neppe særlig relevant i en revisors normale arbeidshverdag, utover sporadisk befatning med opplysninger om personer som har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling. Andre lover som spesifikt sier noe om behandling av personopplysninger vil gå foran personopplysningsloven. 9) Typiske eksempler på slike lover er arkivloven og regnskapslovgivningen. Det vil si at en virksomhet, som i medhold av bokføringsloven skal oppbevare personopplysninger som fremgår av bilag for 6) Jf. personopplysningsloven 2 nr 1, jf. Ot prp nr 92 ( ) side 102 7) Jf. Ot prp nr 92 ( ) side 101 8) Hvilke opplysninger som regnes som sensitive personopplysninger er uttømmende opplistet i personopplysningsloven 2 nr 8 9) Jf. personopplysningsloven 5 å kunne dokumentere sitt regnskap overfor revisor, ikke må følge personopplysningslovens regler for sletting. Revisorlovens regel om taushetsplikt vil videre gå foran reglene i personopplysningsloven. 10) Datatilsynet Datatilsynets hovedoppgave er å se til at personopplysningsloven følges. Dette skjer i første rekke i form av kontroller, eller som ledd i løpende saksbehandling. Datatilsynet gjennomfører om lag 130 kontroller av virksomheter som behandler personopplysninger i løpet av et år. En annen viktig del av Datatilsynets virke er å gi råd og veiledning knyttet til spørsmål om personvern og personopplysningsloven. Tilsynet besvarer slike henvendelser per telefon, e-post og via saksbehandlingen. De i overkant av 30 ansatte i tilsynet sprer også sin kunnskap ved deltagelse i rådgivende møter, som ledd i foredragsvirksomhet og ved uttalelser i media. Tilgang til, innsyn i og utlevering av personopplysninger Den som behandler personopplysninger har et særskilt ansvar for at opplysningene ikke kommer på avveie, verken internt eller eksternt. Både den som utleverer og den som samler inn personopplysninger må følge personopplysningslovens regler. Den enkelte, som det behandles personopplysninger om, har krav på innsyn i egne personopplysninger slik de er blitt registrert. Tilgang til personopplysninger internt innen en virksomhet Mange virksomheter oppbevarer personopplysninger. Et revisjonsfirma har gjerne per- 10) Lov om revisjon og revisorer, revisorloven, av 15. januar

5 sonopplysninger om den revisjonspliktiges kunder og ansatte, i tillegg til opplysninger om egne ansatte. Det er ikke nødvendigvis slik at alle ansatte i revisjonsfirmaet skal ha tilgang til alle personopplysningene som oppbevares. Tilgang til personopplysninger skal bare gis til ansatte som har et tjenstlig behov for opplysningene, for å kunne utføre sitt arbeid. 11) Datatilsynet mottar ofte spørsmål om når en arbeidsgiver har adgang til å lese ansattes e-post og filer. Arbeidsgiver kan gjennom styringsretten bestemme hvordan datasystemet skal benyttes. Det skal foreligge skriftlige retningslinjer som forteller de ansatte om hvordan datasystemet skal brukes, og når man kan forvente at arbeidsgiver vil lese den ansattes e-post eller filer. Et nytt og eget kapittel om arbeidsgivers rett til innsyn i ansattes e-postkasser mv. i personopplysningsforskriften trer i kraft 1. mars Bestemmelsene omfatter i tillegg til dokumenter i e-postkasser også andre elektronisk lagrede dokumenter og elektroniske kommunikasjonsmedier, som for eksempel tekstmeldinger lagret i en mobiltelefon. Den nye forskriften tar utgangspunkt i at arbeidsgiver bare har rett til innsyn i ansattes e-postkasse mv. når det er nødvendig for virksomhetens daglige drift eller for å ivareta andre berettigede interesser ved virksomheten, og ved begrunnet mistanke om at arbeidstakers bruk av e-postkassen medfører grovt brudd på de plikter som følger av arbeidsforholdet eller kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed. 12) Med arbeidstakers e-postkasse mv. menes kun det utstyr som arbeidsgiver har stilt til arbeidstakers disposisjon til bruk i arbeidet ved virksomheten. 13) Innsynsretten vil følgelig ikke gjelde for utstyr som arbeidstaker får benytte til privat bruk eller utstyr som arbeidstakeren selv eier. Derimot vil innsyn kunne være tillatt i arbeidstakerens personlige område på arbeidsplassen, så fremt utstyret tilhører arbeidsgiver, men er stilt til arbeidstakers personlige disposisjon under utførelsen av arbeidet. Ved gjennomføring av innsyn må arbeidsgiver følge prosedyrer for innsyn som fremgår av forskriften. 14) 11) Jf. personopplysningsloven 11 bokstav b og personopplysningsforskriften ) Jf. personopplysningsforskriften 9-2 som trer i kraft 1. mars ) Jf. personopplysningsforskriften 9-1 som trer i kraft 1. mars ) Jf. personopplysningsforskriften 9-3 som trer i kraft 1. mars 2009 Innsyn i egne personopplysninger På et generelt grunnlag har alle krav på å få vite hva slags behandling av personopplysinger som skjer i en virksomhet. 15) Oppbevares det opplysninger om en konkret person, vil vedkommende som hovedregel kunne kreve å få innsyn i opplysningene om seg selv. 16) Innsyn skal da gis vederlagsfritt innen 30 dager fra den dag da henvendelsen ble mottatt. 17) Før innsyn gis, kan man kreve at vedkommende leverer en skriftlig og undertegnet begjæring, for å være sikker på at personen faktisk er rette vedkommende. 18) Det finnes unntak fra retten til innsyn. Avslag skal begrunnes skriftlig. 19) Et av de mest praktiske unntaksbestemmelsene fra innsynsretten er trolig unntaket som knytter seg til personopplysinger som utelukkende finnes i et internt dokument. 20) Det er i den forbindelse verdt å merke seg at et dokument ikke lenger er internt dersom det er utlevert til andre. 21) Et dokument vil for eksempel ikke regnes som et internt dokument dersom en virksomhet har utlevert dette til sin revisor. Utlevering av personopplysninger fra oppdragsgiver til revisor En revisor er avhengig av å få opplysninger fra sin oppdragsgiver. Slike opplysninger vil kunne inneholde personopplysninger fra eksempelvis kunderegistre. En av de viktigste bestemmelsene i personopplysningsloven, som regulerer utveksling av personopplysninger er lovens 8. Det følger av nevnte bestemmelse at enhver behandling, herunder utlevering og innsamling, må forankres i et samtykke, en lovhjemmel eller i en av flere opplistede nødvendighetskriterier. Personvernnemnda, som er Datatilsynets klageinstans, har i flere saker slått fast at hovedregelen for behandling av personopplysninger er samtykke. 22) Det følger av revisorloven 5-2 tredje ledd at: Den revisjonspliktige skal gi revisor adgang til å foreta de undersøkelser revisor finner nødvendig, og gi revisor adgang til de opplysninger denne krever for utførelsen av sitt oppdrag. Innenfor rammen av denne bestemmelsen vil både oppdragstaker og revisor 15) Jf. personopplysningsloven 18 første ledd 16) Jf. personopplysningsloven 18 andre ledd 17) Jf. personopplysningsloven 16 og 17 18) Jf. personopplysningsloven 24 19) Jf. personopplysningsloven 23 20) Jf. personopplysningsloven 23 bokstav e 21) Jf. Ot prp nr 92 ( ) side ) Se f eks PVN Katrine Berg Blixrud er senior rådgiver i Datatilsynet. Hun arbeider i tillegg med en fagbok om personvern, Personvern i finanssektoren, som er i produksjon. ha hjemmel i lov til å utveksle personopplysninger, og således oppfylle et av vilkårene i personopplysningsloven 8. Hvor grensen går for hvor langt revisorloven 5-2 tredje ledd strekker seg, vil bero på en konkret vurdering av hva som er nødvendig for at revisor skal kunne gjøre jobben sin, og hva slags typer opplysninger det er tale om. Utlevering av sensitive personopplysninger vil eksempelvis kreve en klarere hjemmel enn utlevering av de mer trivielle personopplysningene. Personopplysningsloven stiller i tillegg krav til at det kun utleveres eller innsamles opplysninger som er saklige og relevante for det formålet som de skal brukes til, jf. personopplysningsloven 11 bokstav b og d. Vurderingen etter disse bestemmelsene synes å være den samme som skal legges til grunn i revisorloven 5-2 tredje ledd. Et sentralt spørsmål i forhold til hvilke personopplysninger som kan utleveres til en revisor er følgelig: Hvilke personopplysninger er nødvendig for at revisor skal kunne oppfylle sine forpliktelser? Svaret må bero på en konkret vurdering. Det er på det rene at revisor ikke kan kopiere alt som oppdragsgiveren lagrer av personopplysninger, for så å gå gjennom disse på sitt eget kontor. Revisor kan videre ikke kreve tilgang til e-postkontoene til alle ansatte hos oppdragsgiveren. I begge eksemplene vil man med rimelig grad av sikkerhet kunne anta at revisor vil få adgang til langt flere opplysninger enn det faktisk foreligger et saklig behov for. Et viktig utgangspunkt vil være at revisor klart og tydelig må kommunisere overfor oppdragsgiveren hvilke opplysninger som er nødvendige, slik at oppdragsgiveren kan finne frem til de nødvendige opplysningene, og bare disse. Utlevering av personopplysninger fra revisor Når revisor lovlig har fått tilgang til personopplysninger er det ikke utenkelig at andre virksomheter, det være seg skattemyndighe- Forts. side 10 5

6 F O R V A L T N I N G S R E V I S J O N Kommunal økonomistyring Av Silje Refsnes og Lene Zahl Johnsen KomRev NORD har de siste årene gjennomført 16 forvaltningsrevisjonsprosjekt med fokus på bestillerkommunenes økonomistyring. I prosjektene ble kommunenes økonomiske kontroll- og rapporteringsrutiner, budsjettarbeid og ressurstilgang undersøkt. Bakgrunnen for bestillingen av disse økonomistyringsprosjektene var resultatene i den overordnede analysen for forvaltningsrevisjon, samt kontrollutvalgenes ønske om en gjennomgang av kommunenes økonomistyring. I artikkelen vil de mest entydige funnene fra de 14 mest sammenlignbare prosjektene, bli presentert. Funnene viser noen klare tendenser for økonomistyringen i de kommunene som er undersøkt. Ettersom datagrunnlaget er begrenset, er det ikke et ønske å generalisere på bakgrunn av funnene i prosjektene, men heller påpeke likhetstrekk mellom de reviderte kommunene. Metodisk tilnærming Det har de siste årene vært en trend at kontrollutvalgene i selskapets eierkommuner bestiller forvaltningsrevisjonsprosjekter som omhandler administrasjonens økonomistyring. Fra 2005 til 2008 er 16 slike prosjekt blitt gjennomført av KomRev NORD. To av de 16 prosjektene hadde en annen vinkling enn majoriteten av prosjektene, og vil derfor ikke inngå i datamaterialet for denne artikkelen. Da fokus i bestillingene fra kontrollutvalgene har variert noe, har enkelte forhold ikke blitt undersøkt i samtlige kommuner. Det medfører at vi på noen områder ikke har materiale fra samtlige 14 kommuner. Hvilke forhold som ikke omfatter alle kommunene, fremkommer av statistikken som presenteres nedenfor. Grensen på tre år settes fordi et statisk delegasjons- eller økonomireglement ikke vil fange opp de organisatoriske endringene som ofte finner sted over en viss periode Kommunene er organisert på ulike måter, og de benytter ulike betegnelser på de ulike nivåene i organisasjonen. I artikkelen benytter vi fellesbetegnelsen virksomhetsområde om enheter, etater og virksomhetsområder. Disse har det til felles at de er selvstendige enheter, hvor leder (heretter virksomhetsleder) har budsjett og økonomiansvar. Prosjektenes datagrunnlag er basert på elektroniske spørreundersøkelser (QuestBack) sendt til alle ansatte med budsjett- og økonomiansvar (virksomhetsledernivå). Det er også gjennomført intervjuer i administrasjonen og analyse av sentrale dokumenter som økonomireglement, delegasjonsreglement, le deravtaler osv. I artikkelen blir delegasjons- og økonomireglementene som ikke har blitt revidert siste tre år, eller siden siste endring i organisasjonsmodell, vurdert som utdaterte. Grensen på tre år settes fordi et statisk delegasjons- eller økonomireglement ikke vil fange opp de organisatoriske endringene som ofte finner sted over en viss periode. Ettersom slike reglement ikke gjenspeiler den aktuelle beslutningsstrukturen i kommunen, anses reglementene i disse tilfellene som utdaterte. Problemstilling Problemstillingene for prosjektene har som målsetning å belyse hvordan økonomistyringen i kommunene fungerer. Dette ble gjort gjennom en kontroll av følgende momenter i prosjektene: Interne reglement knyttet til økonomistyringen Økonomikontroller og rapporteringsrutiner Stillingsbeskrivelser/lederavtaler Kompetanse og opplæring Bakgrunnen for de valgte problemstillingene er flerdelt. For det første ønsket revisjonen å fokusere på interne reglement og retningslinjer i kommunene (økonomireglement, delegasjonsreglement, interne retningslinjer/ prosedyrer for rapportering, retningslinjer for intern økonomikontroll). Reglementene skal si noe om hvem som har ansvar for hva, for å sikre at alle oppgaver knyttet til økonomistyringen blir ivaretatt. Reglementene skal også sikre internkontroll og hindre misbruk av kommunens midler. Videre ble det fokusert på rapporteringen fra driftsenhetene til kommunens øverste ledelse, samt fra sistnevnte til politisk nivå. Rapportene skal gi oppdatert og utfyllende informasjon, slik at politikerne har et best mulig grunnlag for sine beslutninger. Rapportene skal også være etterprøvbare, slik at man kan gå tilbake i tid for blant annet å se utviklingen i kommunens økonomi dersom det skulle være ønskelig. Det ble også gjennomført en kartlegging av alle ansatte med økonomiansvar for å avdekke om disse har stillingsbeskrivelser/lederavtaler. I likhet med økonomi- og delegasjonsreglementene skal disse klargjøre hvem som har ansvar for hvilke oppgaver, samtidig som beslutningsnivået avklares. Formålet er å hindre blanding av roller, samt ansvarliggjøre de ansatte. Et siste punkt som har blitt undersøkt, er opplæring gitt til ansatte med økonomiansvar, og den kompetanse de ansatte mener å inneha på det tidspunkt undersøkelsene er gjennomført. Opplæring/god kompetanse er en forutsetning for at de ansvarlige skal kunne utøve økonomifunksjonen på en effektiv og riktig måte, samt ha tilstrekkelig kunnskap for å ivareta det ansvaret som er pålagt. Revisjonskriterier/krav til standard For å vurdere kommunenes økonomistyring 6

7 er det utledet revisjonskriterier som den kommunale praksisen er målt opp mot. I undersøkelsene er flere revisjonskriterier benyttet, men her presenteres de kriteriene som er relevant for funnene i artikkelen. Funn fra forvaltningsrevisjonen Manglende skriftliggjøring av kommunale reglementer Gjennomgangen av kommunenes skriftlige instrukser viser at bare tre kommuner har oppdaterte delegasjonsreglement, mens 11 kommuner ikke har et slikt reglement. 1) Vi fant også at kun fire av kommunene har utarbeidet et økonomireglement, mens de resterende ti ikke har dette på plass. 2) Undersøkelsene viser at oppdatering av reglement Kommuneloven 23, pt 2, Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. 47, pt 2, Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal administrasjonssjefen gi melding til kommunestyret. Forskrift om årsbudsjett 10, Budsjettstyring, Administrasjonssjefen skal gjennom budsjettåret legge fram rapporter for kommunestyret som viser utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Dersom administrasjonssjefen finner rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal det i rapportene til kommunestyret eller fylkestinget foreslås nødvendige tiltak. Beste praksis Det ble utledet revisjonskriterier ut fra hva som kan anses som beste praksis; arbeidsoppgavene og arbeidsmengden skal være forenelig med tilgjengelige ressurser. Ressursdefinisjonen ble operasjonalisert til fire punkter; o Økonomisk styringsverktøy o Tilstrekkelig kursing og opplæring o Tid til økonomisk arbeid o Støttefunksjon for økonomisk arbeid Av plasshensyn vil ikke de to siste punktene bli behandlet i denne artikkelen. I tillegg ble det utledet revisjonskriterier basert på hver enkelt kommunes interne reglement og retningslinjer. Dette er i hovedsak knyttet til fordeling av ansvar internt i kommunen, hvor ofte og hvordan økonomiansvarlige skal rapportere for sine virksomhetsområder, og hva rapportene skal inneholde/omfatte. For å gi en vurdering av god kvalitet på rapportering, var det to faktorer som i størst grad ble vektlagt. Den ene var skriftlig rapportering, og den andre en kvalitativ vurdering av selve innholdet i rapporteringen. Krav om skriftlighet ble vektlagt ettersom skriftlig rapportering er god forvaltningsskikk, samt at det i størst grad sikrer at all relevant informasjon blir presentert for politisk nivå, og at vedtak derfor gjøres på et grunnlag av mest mulig kjente omstendigheter. Skriftlige rapporter fungerer også som en dokumentasjon for ettertiden på at avvik faktisk er rapportert, samt hvilke tiltak som er og skal iverksettes for å rette opp avvikene. Samtidig vil skriftlige rapporter fungere som arbeidspapirer i forbindelse med det påfølgende budsjettarbeidet, som kan benyttes som grunnlag for å vurdere endringer i enkeltposter. Kvaliteten på rapportene ble vurdert ut fra om de oppfylte de dokumenterte forhold som vi anser som et minimum for å kunne få et bilde av den økonomiske situasjonen innenfor det aktuelle området. Dette vil blant annet være at det rapporteres jevnlig, at det i rapporten blir opplyst om hvilket område det rapporteres for, hvem som rapporterer, regnskapstall i forhold til budsjett, prognoser for resten av budsjettåret, begrunnelse for eventuelle avvik fra opprinnelig budsjett, samt tiltak som er iverksatt, eller skal iverksettes, for å rette opp eventuelle avvik. ikke nødvendigvis følger raskt etter, eller gjøres i forbindelse med, omorganiseringer i 1) Av de 11 kommunene som ikke har slike reglement, har seks kommuner reglement som er over tre år, og klassifiseres derfor som utdatert. 2) Av disse ni kommunene, har fire kommuner utdatert økonomireglement. administrasjonen. Det er enkelte små kommuner (i innbyggertall) som i størst grad har skriftliggjort sine rutiner. De mellomstore og store kommunene som er undersøkt, har enten ikke skriftlige reglement, eller de er utdatert. Funnene viser at kommunene kan dra nytte av å få mer formaliserte rutiner på revideringer av sine reglement. Dette fordi arbeidssituasjonen i kommunene oppleves som så presset, at man ikke har kapasitet til å drive vedlikehold av slike system. Det synes som om at administrasjonene har knapphet på menneskelige ressurser, slik at arbeidshverdagen fylles med oppgaver knyttet til daglig drift. Ofte trekkes økonomileders arbeidssituasjon frem som avgjørende. Dette begrunnes med at økonomileder har en spesielt krevende arbeidsbyrde, ettersom denne i små kommuner ofte er eneste person som har kompetanse til å gjennomføre en del økonomirelaterte oppgaver. Det er i mange tilfeller ikke vedtatt delegasjonsreglement eller rutiner for arbeidsfordeling av oppgaver, dersom for eksempel økonomileder er borte. Det at det ikke har vært etablert en praksis i kommunen for fordeling av slike arbeidsoppgaver, gjør at andre ansatte heller ikke har kjennskap til hvilke oppgaver som må overtas ved sentrale personers fravær. Undersøkelsene viser at oppdatering av reglement ikke nødvendigvis følger raskt etter, eller gjøres i forbindelse med, omorganiseringer i administrasjonen. Det er også naturlig at leder har en sentral rolle når reglement skal oppdateres. Det er imidlertid ikke entydig for alle kommunene at manglende rullering av reglement skyldes arbeidspress i administrasjonen, men dette brukes som begrunnelse i flere av kommunene. Fordi sentrale personer har mange arbeidsoppgaver, får disse ikke gjennomført annet enn særs presserende oppgaver. Planprosesser vil derfor ofte ende langt ned på prioriteringslisten. Men det er ikke bare økonomileder som har en presset arbeidssituasjon. I ti kommuner føler en stor del av virksomhetslederne at arbeidspresset er så stort at man har problemer med å rekke over alle sine arbeidsoppgaver, og at økonomiarbeidet går ut over andre arbeidsoppgaver eller omvendt. Undersøkelsene viser videre at mange kommuner er sårbare Forts. side 8 7

8 Forts. fra side 7 for fravær/sykemeldinger, da man i slike perioder får enda færre ressurser til rådighet. Det viser seg at ikke alle virksomhetsledere kjenner til de reglementene kommunen har, og at reglementene derfor ikke nødvendigvis er aktivt i bruk. En rekke uttalelser viser at lederne har rutiner som er basert på etablert praksis, og at man ikke nødvendigvis reflekterer over om dette er nedfelt skriftlig. Det kan virke som om at fokus på skriftlige reglementer ikke er særskilt stort i administrasjonen, og man gjør som man alltid har gjort, basert på opparbeidet erfaring. Etablert praksis virker å ha større betydning enn skriftlig nedfelte reglement. Begrenset bruk av stillingsbeskrivelser/lederavtaler Den gjennomgangen som er gjort av kommunenes stillingsbeskrivelser og lederavtaler, viser at dette i liten grad er på plass. I én kommune har samtlige ansatte som har arbeidsoppgaver knyttet til økonomistyring, en skriftlig beskrivelse av oppgaver og ansvar. I to av kommunene har enkelte, men ikke alle ansatte, en slik stillingsbeskrivelse. I de resterende 11 kommunene har ingen ansatte stillingsbeskrivelser. I to av disse 11 kommunene benyttes lederavtaler i stedet for stillingsbeskrivelser. Det ble også undersøkt hvilke kommuner som bruker lederavtaler for å formalisere virksomhetsledernes ansvar. Vi fant fire kommuner hvor ansatte med budsjett- og økonomiansvar var underlagt lederavtaler, mens to av kommuner hadde lederavtaler for enkeltledere. I åtte av 14 kommuner benyttes ikke lederavtaler. I intervjuene kommer det frem at det ikke nødvendigvis er ønskelig med stillingsbeskrivelser for alle ansatte i ledelsen. Det ble fremmet en idé om at en stillingsbeskrivelse vil virke begrensende, fordi man får for stort fokus på de tildelte oppgavene, noe som svekker den fleksibiliteten som anses som nødvendig for ledere og andre ansatte med økonomiansvar. Det skal altså ikke være mulig å henvise til sin stillingsbeskrivelse for å fraskrive seg ansvar for oppgaver som må gjøres. Det anses i tillegg som tilstrekkelig at arbeidsoppgaver avklares i utlysningstekst, intervju og opplæring samt gjennom etablert praksis. En tilbakevendende respons er at alle vet hvilke oppgaver de skal utføre. Men samtidig har disse kommunene ingen skriftlig avtale som avklarer ansvarsforholdene, dersom kommunen opplever svikt i økonomistyringen eller andre lederoppgaver. Funnene viser også at mange virksomhetsledere, som følge av omorganisering til tonivåmodell i kommunen, har fått større ansvar for budsjett- og økonomiarbeid, uten at dette ansvaret er formalisert gjennom skriftlig delegasjon, lederavtale eller annen stillingsbeskrivelse. Det er en generell tendens i det foreliggende materialet, at kommunene bruker mangelfull tid/ressurser som årsak til lite skriftliggjøring i kommunen. Det er således ikke bare oppdatering av overordnede retningslinjer og reglement som ikke blir prioritert, men også skriftlige avtaler med egne ansatte. Rapportering Samtlige kommuner gjennomfører regnskapsrapporteringer, men praktiseringen er svært forskjellig. Kommunene utførte rapporteringer enten per kvartal eller per tertial. I enkelte av kommunene har man til tider hatt bortfall av rapportering, og/eller betydelig forsinket rapportering. Dette begrunnes generelt med presset arbeidssituasjon for de som har ansvar for å rapportere. Begrenset kvalitet på økonomiske rapporteringer til politisk nivå Når det kommer til kvaliteten på rapporteringene, blir den vurdert som tilfredsstillende i tre av kommunene. Fire kommuner ble vurdert til å ha delvis tilfredsstillende rapportering av økonomiske forhold. For syv av kommunene ble kvaliteten på rapporteringen vurdert til ikke å være tilfredsstillende. Årsaken til at rapportene ble vurdert som ikke/delvis tilfredsstillende, er blant annet at rapporteringene ikke var gjort skriftlig, og dermed ikke var dokumenterbar i ettertid. I noen tilfeller var det heller ikke mulig ut fra rapporten å se hvilket virksomhetsområde rapporteringen gjaldt, samt hvilken person som hadde utarbeidet rapporten. Et annet funn var gjennomgående lite utfyllende/manglende helhetsbilde av den økonomiske situasjonen for den gjeldende perioden. Enkelte rapporteringer besto kun av regnskapstall, uten forklarende/beskrivende kommentarer eller analyser. Det var i tillegg flere tilfeller hvor tiltak ved overskridelser av budsjettrammen ikke ble ført, og dermed ikke oppfylte kravet om balanse mellom regnskap og budsjett. Enkelte kommuner hadde kun muntlige kommentarer/fremføring av rapporteringer for politisk nivå. Det var ikke nødvendigvis lagd prognoser for inneværende år, kommentert avvik, eller gjort rede for mulige tiltak for å rette opp de avvik som ble presentert. I bare én av de undersøkte kommunene var det nedfelt pålegg om løpende avviksrapportering. 3) Funn fra undersøkelsen viste imidlertid at ikke alle virksomhetslederne kjente til dette pålegget, og de færreste sier å ha fulgt dette. Løpende rapportering anses som viktig for at administrasjonssjefen til en hver tid skal ha oversikt over endringer som kan få betydning, og skal kunne varsle kommune styret. 4) I seks av kommunene gjennomføres imidlertid uformelle rapporteringer fra budsjett- og økonomiansvarlig til nærmeste overordnede/økonomisjef når avvik oppdages, uten at det er nedfelt i reglement, retningslinjer, stillingsbeskrivelser eller lederavtaler. Den uformelle økonomiske rapporteringen blir i så måte en etablert praksis i kommunen. Tilgjengelig økonomistyringsverktøy I 11 av kommunene, har samtlige ansatte med økonomiansvar tilgang til kommunens økonomisystem. I de resterende tre kommunene har ikke alle ansatte med budsjett- og økonomiansvar tilgang. Her mottar virksomhetsleder utskrift fra økonomisystemet i forkant av rapportering, eller ved behov, gjennom henvendelse til økonomileder i kommunen. Kommunene som er undersøkt, har forskjellige økonomisystemer. De ansatte som har tilgang til økonomisystemet, er fornøyd med at de har tilgang til enhetens/avdelingens regnskapstall til en hver tid. Alle er imidlertid ikke like fornøyd med selve systemet. Mens enkelte påpeker at kommunen ikke utnytter det eksisterende potensialet i dataverktøyet, mener andre at brukergrensesnitter er for høyt for dem, eller at de finner at verktøyet ikke har alle funksjoner og muligheter de ønsker. Rapporteringsrutiner I fem av kommunene foreligger det skriftlige rapporteringsrutiner. Resterende ni kommu- 3) I to prosjekt har løpende avviksrapportering ikke blitt undersøkt. 4) Kommuneloven 47, pt 2. 8

9 ner kan ikke fremvise slike. Rutinene inneholder en beskrivelse av når og hvordan rapporteringer skal gjennomføres, samt hvilken informasjon de skal inneholde. Men som andre funn viser, sikrer ikke skriftlige rapporteringsrutiner god kvalitet på rapporteringen. Selv om økonomiansvarlig har en mal de følger ved hver rapportering, er ikke nødvendigvis alle forhold beskrevet tilstrekkelig til å gi et utfyllende bilde av den økonomiske situasjonen. Ingen kommuner kunne fremvise skriftlige budsjetteringsrutiner. 5) Det varierer derfor mye fra den ene virksomhetsleder til den neste, for eksempel hvor tidlig de starter budsjetteringsarbeidet. Noen planlegger i god tid og er godt i gang når prosessen initieres sentralt, mens andre opplever at tiden blir knapp for å utarbeide budsjett om de avventer sentraladministrasjonens initiativ. Budsjettkontroller I seks kommuner gjennomføres budsjettkontroller. 6) I én av kommunene er det ikke krav til budsjettkontroll. I tre kommuner ble det avdekket at det ikke ble gjennomført faste budsjettkontroller, men at økonomileder forsøker å holde seg løpende oppdatert/har en viss oversikt over situasjonen i alle kommunens områder. Opplæring/kompetanse I alle kommunene melder de ansatte, både virksomhetslederne og de ansatte med økonomioppgaver, om behov for mer kurs og opplæring. Det går både på å øke kompetansen på budsjett- og økonomiområdet generelt, samt opplæring i kommunens økonomisystem spesielt. Virksomhetslederne i de undersøkte kommunene er i all hovedsak fagfolk innenfor det feltet de jobber i, og har liten eller ingen formell utdanning innenfor økonomistyring, utarbeiding av budsjett og oppfølging av regnskap. Det finnes imidlertid mye realkompetanse i kommunene, både blant virksomhetslederne og i økonomifunksjonen. Dette anses internt i kommunen som tilstrekkelig for dagens drift. Men i utviklingen av kommunens økonomistyring blir ansvaret i stor grad liggende på økonomileder, som allerede har en presset arbeidssituasjon. I enkelte tilfeller fikk dette særlig stor innvirkning på grunn av at det ikke var en godt 5) I fem prosjekt ble det ikke undersøkt om kommunene har skriftlige budsjetteringsrutiner. 6) Hvorvidt det blir gjennomført budsjettkontroller ble, på grunn av disse kommunenes bestillinger, ikke undersøkt i fire av kommunene. fungerende støttefunksjon for økonomiområdet. Oppsummering KomRev NORD IKS har fra 2005 til 2007 utført 16 økonomistyringsprosjekter på bestilling fra kontrollutvalgene i selskapets eierkommuner. Ikke alle funn er entydige, men viser tendenser i forhold til skriftliggjøring av reglement og ansvar, rutiner ved rapportering og kontrollvirksomhet, samt kvalitet på dette arbeidet. For det første mangler kommunene i stor grad skriftlige reglementer, i tillegg til manglende formaliserte rutiner for rullering av reglement. Det er begrenset bruk av stillingsrutiner og/eller lederavtaler, hvor ansvar er knyttet til etablert praksis. Alle kommuner gjennomfører jevnlige økonomirapporteringer, men intervall og rutiner for dette er svært forskjellig fra kommune til kommune. Bare tre av kommunene kan sies å ha tilfredsstillende økonomisk rapportering. Fire kommuner har ikke god nok rapportering, blant annet på grunn av manglende skriftliggjøring, manglende forslag til tiltak, samt begrenset analyse av den økonomiske situasjonen. I forhold til tilgjengelige økonomisystem, er funnene delte. I enkelte kommuner har alle med budsjett- og økonomiansvar tilgang til oppdatert informasjon om økonomisituasjonen innenfor sitt virksomhetsområde/ansvar, mens dette ikke er tilgjengelig i andre kommuner. Et fellestrekk for alle kommunene, er at samtlige ansatte med økonomiansvar, føler de har behov for mer kurs og opplæring. Dette gjelder både for bruken av økonomisystemet, samt generell kunnskap om budsjett og økonomi. FAKTABOKS om virksomheten: KomRev NORD er et interkommunalt selskap, eid av 26 kommuner i Troms og Nordland, samt Troms fylkeskommune (per ). Selskapet har 35 ansatte, deriblant åtte forvaltningsrevisorer samlet i en egen faggruppe. Selskapets forvaltningsrevisorer har bakgrunn som cand. polit, cand. jur eller cand. mag/bachelor. Silje Refsnes er statsviter, med hovedfag fra Universitetet i Tromsø. Hun har blant annet arbeidet med forvaltningsrevisjonsprosjekter innenfor økonomistyring, iverksetting av politiske vedtak, forvaltning/ drift/vedlikehold, barnevern, samt pleie og omsorg. Lene Zahl Johnsen har hovedfag fra Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning ved Universitetet i Tromsø. Utførte forvaltningsrevisjonsprosjekt omfatter økonomistyring, oppfølging av inntektsskapende virksomhet, iverksetting av politiske vedtak, bruk av eksterne konsulenttjenester, barnevern og byggesaksbehandling. Videre betraktninger Gjennom undersøkelsen har vi gjort oss noen tanker om hva som er bakgrunnen Geir Håvard Hanssen er statsviter, med hovedfag fra Univer- for de utfordringer som kommunene står overfor, uten at det er systematisk undersøkt. Flere av kommunene som er un- annet jobbet med forvaltningssitetet i Tromsø. Han har blant dersøkt i disse prosjektene, har valgt å gå revisjonsprosjekter innenfor over til en flatere organisasjonsstruktur, økonomistyring, barnevern og en to nivå-modell. Dette fører til et større antall resultatenheter og utstrakt grad av arbeidsmiljø. Han er nå ansatt delegasjon. Dette pålegger flere ledere resultatansvar, deriblant for enhetens øko- Fylkesmannen i Troms. som informasjonsrådgiver hos nomi. Lederne er ofte fagpersoner (rektorer, sykepleiere og andre grupper med utdanning fra ulike fagfelt) uten formell Forts. side 10 9

10 Forts. fra side 9 økonomisk bakgrunn, og har ofte lite tidligere erfaring med å ha økonomiansvar. Manglende trygghet rundt arbeidsoppgaver knyttet til, og opplæring i, kommunes økonomisystem og økonomistyring generelt, blir poengtert i samtlige kommuner som ble undersøkt. Det har imidlertid ikke blitt vurdert hvorvidt kommunes organisasjonsmodell har hatt betydning for økonomistyringen. Når det kommer til virksomhetsledernes støttefunksjon på økonomiområdet økonomiavdelingen viser det seg at denne i de fleste kommuner er utsatt for stort arbeidspress, mangel på faglig oppdatering, og er svært sårbar for fravær/sykemeldinger. Man har i relativt liten grad overlappende kjennskap til hverandres arbeidsoppgaver og nedfelte rutinebeskrivelser på disse. Da ikke alle forhold har vært undersøkt i alle kommunene, vil ikke alltid N = 14 Antall kommuner Skriftlige rapporteringsrutiner Skriftlige budsjettrutiner Budsjettkontroller Kanskje er disse momentene med på å gjøre økonomistyring til en utfordrende oppgave i norske kommuner. Ja Nei Delvis Antall kommuner Antall kommuner R apportering Skriftliggjøring av reglement/avtaler Tilfredsstillende kvalitet på rapportering Delegasjonsreglement Økonomireglement Stillingsbeskrivelser Løpende avviksrapportering Lederavtaler Tilgang økonomisystem Ja Nei Delvis Ja Nei Delvis Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat (AØKS) ble etablert fra som et interfylkeskommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. AØKS ivaretar sekretariatsfunksjonen og bistår kontrollutvalgene i Akershus og Østfold fylkeskommuner i deres arbeid. Det er etablert eget styre og vedtatt egne vedtekter for driften av samarbeidet. Stilling ledig Leder for Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat Ettersom nåværende leder av Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat (AØKS) slutter 1. juli 2009, utlyses stilling som leder av sekretariatet med tiltredelse 1. juni Lederen av sekretariatet har det daglige administrative og faglige ansvaret for AØKS og er i tillegg styrets sekretær og saksbehandler. Vi søker en person med revisjonsfaglig bakgrunn, fortrinnsvis med erfaring fra kommunal/offentlig revisjon. Kunnskap om kommunal, fylkeskommunal forvaltning vil også bli vektlagt. Gode IKT-kunnskaper er en selvfølge for stillingen. For fullstendig utlysningstekst se: eller Søknadsfrist: 13. mars 2009 Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat Forts. fra side 5 ter, Kredittilsynet, politiet, bostyrere eller andre, vil be om å få utlevert personopplysningene til seg. Igjen vil bestemmelsene i personopplysningsloven 8, og kravene til saklighet og relevans i 11 bokstavene b og d, være utgangspunktet for en vurdering av hvorvidt personopplysningene kan utleveres eller ei. For eksempel vil utlevering av personopplysninger tilhørende en skyldner, kunne utleveres til den oppnevnte bostyreren med hjemmel i revisorloven 6-2. Hvordan kan utlevering skje Personopplysningsloven med tilhørende forskrifter stiller også krav til hvordan personopplysninger kan utveksles. Det er viktig at personopplysningene ikke kommer på avveie i utleveringsprosessen, og hensynet til konfidensialitet i personopplysningsloven 13 må vurderes før opplysningene sendes. Spesielt er det verdt å merke seg at det etter Datatilsynets praksis knyttet til dette kravet følger at sensitive personopplysinger ikke skal sendes elektronisk ved for eksempel e-post uten at informasjonen er kryptert. Det samme gjelder for fødselsnummer. Det siste følger av en egen bestemmelse i personopplysningsforskriften 9-2 Sunn fornuft Personvern dreier seg mye om å vekte hensynet til den enkeltes krav på integritet mot øvrige interesser av ulik art. Med sunn fornuft kommer en langt. Samtidig er det viktig å være bevisst på at personopplysningsloven setter vilkår for hvordan personopplysninger skal behandles, og følge disse. 10

11 HVA SKJER Av administrasjonen i NKRF? Høring forslag til endring av bokføringsregelverket Finansdepartementet ga i 2007 Norsk Regnskapsstiftelse i oppdrag å gjennomgå reglene i bokføringsloven og bokføringsforskriften, og vurdere behovet for endringer ut fra de erfaringene en til nå har med bokføring etter reglene som trådte i kraft 1. januar Bokføringsstandardstyret i Norsk Regnskaps- Stiftelse overleverte sin delrapport II 31. oktober Oppdraget til Norsk Regnskaps- Stiftelse omfattet ikke vurdering av gjeldende krav til oppbevaringstid, og Finansdepartementet ba Skattedirektoratet og Økokrim vurdere gjeldende krav til oppbevaringstid for regnskapsmateriale. Forslagene fra Bokføringsstandardstyret og utredningene fra Skattedirektoratet og Økokrim er nå på høring. Bokføringsstandardstyret har særlig prioritert å vurdere behovet for lovendringer, samt forslag som kan medføre forenklinger for næringslivet. Rapporten inneholder blant annet følgende forslag til endringer som kan bidra til forenkling og besparelser for næringslivet: Krav til at spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering må være utarbeidet, erstattes med et krav om at slike spesifikasjoner skal kunne utarbeides Poster i spesifikasjonene av pliktig regnskapsrapportering kan fremkomme i underliggende spesifikasjoner. Lettelser i kravene til dokumentasjon av medgått tid. Visse forenklinger særlig for konsernforhold Visse forenklinger i krav som særlig gjelder bygg- og anleggsvirksomhet Adgang til å spesifisere tilfeldige kjøp og salg på felles leverandør-/kundekonto. Bokføringspliktige som i hovedsak selger kontant gis adgang til å spesifisere unntaksvise kredittsalg ved kopier av salgsdokumentasjon ordnet pr. kunde/ansatt. Bokføringsstandardstyret har i delrapport II også foreslått enkelte nye krav/presiseringer, blant annet følgende: Bokføringsreglene skal gjelde på Svalbard Krav til at dokumentasjon av bokførte opplysninger skal være identifiserbare. Enkelte endringer i kravene til språk og oversettelse. Dokumentasjonskrav for ikke-forhåndsbestilte timebestillinger ( drop-in ). Bokføringsstandardstyret vil også komme med en tredje delrapport innen 30. april Delrapport III vil bl.a. ta for seg dokumentasjon av bokførte opplysninger, sikring og sikkerhetskopiering av regnskapmateriale, samt særregler for bank og forsikring. Finansdepartementets høringsbrev, Bokføringsstandardsstyrets delrapport II og Skattedirektoratets og Økokrims utredninger kan leses på dep/fin/dok/hoeringer/hoeringsdok/2008/ horing---forslag-til-endring-av-bokforin. html?id= Høringsfristen er 20. mars Endringer i kommunale regnskapsstandarder Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har gjort visse endringer i de kommunale regnskapsstandardene KRS nr. 1 Klassifisering av anleggsmidler, omløpsmidler, langsiktig og kortsiktig gjeld, KRS nr. 6 (F) Noter og årsberetning og KRS nr. 8 Leieavtaler. Gjennom arbeid med de kommunale regnskapsstandardene og via innspill fra andre har foreningen identifisert visse unøyaktigheter, utelatelser og foreldete henvisninger i regnskapsstandardene. De endringene som er gjort retter opp slike forhold. Endringene er i all hovedsak av redaksjonell karakter og innebærer ingen realitetsendring. Endringene ble vedtatt av styret i GKRS i desember 2008 og trådte i kraft straks. Les mer om hvilke endringer som er gjort her: no/index.php?option=com_content&task=view&id=79&item id=1 Veileder i periodisert regnskap i statlige virksomheter Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har utarbeidet en veileder om periodisert regnskap i statlige virksomheter. Veilederen er utarbeidet i samarbeid med et utvalg av statlige virksomheter som et ledd i utprøvingen av de foreløpige statlige regnskapsstandardene og nøkkeltall. Veilederen gir en grunnleggende praktisk fremstilling av et periodisert regnskap. Målsettingen er at den skal gi en grunnleggende forståelse til ledere og fagressurser som har behov for å forstå og analysere et periodisert regnskap. Det gis også eksempler på nøkkeltall fra det periodiserte regnskapet og hvordan disse kan brukes i styringen. Les veilederen på aspx. 11

12 Krisepakken Betydning for kommunesektoren Regjeringen anslår at finanskrisen vil innebære en reduksjon i kommunesektorens skatteinngang på 2 mrd. kroner i forhold til anslaget i nasjonalbudsjettet. Dette kompenseres dels gjennom en antatt lavere kostnadsvekst den kommunale deflatoren reduseres fra 4,5 % til 4,1 % - slik at netto virkning er en svekket kommuneøkonomi på 1,2 mrd. kroner. Gjennom krisepakken får kommuner og fylkeskommuner kompensert dette gjennom økninger i det generelle rammetilskuddet. I tillegg gis det økte rammer for rentekompensasjon til skole- og svømmeanlegg og kirker, et nytt tilskudd for 2009 til vedlikehold og rehabilitering og enkelte andre økte tilskudd. Til sammen medfører tiltakene økte bevilgninger til kommunesektoren på vel 7,6 mrd. kroner, slik at netto virkning innenfor kommuneopplegget blir vel 6,4 mrd. kroner. Tilskuddet til vedlikehold og rehabilitering er en engangsbevilgning for 2009 på 4 mrd. kroner, fordelt med mill. kroner på kommunene og 800 mill. kroner på fylkeskommunene. Tilskuddet gis som et øremerket tilskudd med et likt beløp per innbygger. Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg. Tilskuddet skal ikke gå til investeringer i nybygg/nyanlegg, med unntak av mindre investeringer som kan ferdigstilles i Tilskuddet er ment å fullfinansiere vedlikeholdsprosjekter, men kommunene og fylkeskommunene kan supplere med egne midler. Tilskuddet gis til alle kommuner og fylkeskommuner uten forutgående søknadsbehandling, men kommunene og fylkeskommunene skal rapportere om bruken av tilskuddet i etterkant til departementet/fylkesmannen. Revisor må attestere at midlene har blitt brukt i tråd med forutsetningene. Les mer om krisepakken på Detaljer for kommunesektoren kan du lese mer om på tema/okonomi/statsbudsjett/krisepakken- Detaljer-for-kommunesektoren/. Merverdiavgiftskompensasjon i interkommunale selskaper mv. Ved innføringen av den generelle merverdiavgiftskompensasjonen i 2004 ble rammetilskuddet til kommunene redusert med et beløp som tilsvarte den ekstra kompensasjonen som en regnet med at kommunene, kommunale foretak, interkommunale selskaper, kirkelig fellesråd og andre ville få. Forutsetningen var at ordningen skulle være provenynøytral. Den enkelte kommune ble på kort sikt trukket i rammetilskudd med et beløp som tilsvarte årlig kompensasjon fra kommunekasse, KF, kirkelig fellesråd, private virksomheter som var omfattet av ordningen (med unntak av private barnehager og private skoler), eventuelle IKS med hovedkontor i kommunen og eventuelle 27-samarbeid der kommunen var vertskommune, gitt et normalt investeringsnivå. Siden vertskommunen ble belastet med hele det kortsiktige uttrekket for interkommunale selskaper og 27-samarbeid, ble det mange steder ordnet slik at IKS ene mv. ikke beholder merverdiavgiftskompensasjonen selv, men sender denne videre til vertskommunen. I den senere tid har det kommet flere spørsmål om hvor lenge en slik praksis bør fortsette. Gjennom overgangsordningen i inntektssystemet ble trekket i rammetilskuddet i gradvis større grad fordelt etter kriteriene i inntektssystemet. Det siste året med denne overgangsordningen var Fra og med 2008 blir det samlede trekket fordelt fullt ut etter inntektssystemets kriterier, dvs. at rammetilskuddet fordeles på kommunene etter de vanlige kriteriene uten at en korrigerer for noe som kan relateres til kompensasjonsordningen eller det kortsiktige trekket som ble gjort i forbindelse med innføringen. Det er derfor ikke lenger noen direkte sammenheng mellom hva kommunen er trukket og hvilke IKS, 27-samarbeid mv. som finnes i kommunen. Internasjonal standardsetting Notat fra IFAC IFAC The International Federation of Accountants har utgitt et notat om internasjonal standardsetting i IFACs standardsettende organer. For kommunal revisjon er spesielt virksomheten i IAASB (International Auditing and Assurance Standards Board), som fastsetter de internasjonale revisjonsstandardene av interesse. Notatet setter lys på de forhold som ligger til grunn for den organisering av standardsettingen som er valgt for IFACs organer. Videre gjennomgås hvordan standardsettingsprosessene er organisert for å sikre at standardsettingen i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til: Offentlighetens interesser Legitimitet Uavhengighet Åpenhet Leveringsdyktighet Ansvarlighet Et viktig element i standardsettingen i IFAC er den rollen som er lagt til The Public Interest Oversight Board (PIOB). PIOB har som oppgave å overvåke standardsettingen i IFACs standardsettende organer, slik at lovgivere, offentlige myndigheter, investorer o.a. skal ha den nødvendige tillit til at standardsettingen er underlagt en grundig prosess. PIOBs oppgaver omfatter bl.a. godkjenning av utnevnelser til de standardsettende organene, godkjennelse av reglement for de standardsettende organene og overvåking av utarbeidelsen av de enkelte standarder, herunder godkjenning av standardene før disse publiseres. Notatet kan lastes ned fra international-standard-setting-inthe-public-interest.pdf. 12

13 S E L S K A P S K O N T R O L L Registrering i Brønnøysund Norges Kommunerevisorforbund får fra tid til annen spørsmål om hva som er riktig registrering i Brønnøysundregistrene av forskjellige former for virksomheter som kommuner og fylkeskommuner deltar i. Av Bernt Frydenberg, juridisk rådgiver i NKRF Denne artikkelen bygger i hovedsak på lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn (foretaksnavneloven), informasjon funnet på Brønnøysundregistrenes nettsider og informasjon innhentet derfra pr. e-post.. Brønnøysundregistrene består av en rekke for tida 18 forskjellige statlige elektroniske registre. De viktigste for oss er Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Foretaksregisteret har ansvaret for registrering av alle norske og utenlandske foretak i Norge. Alle slike foretak uansett om de har avgrenset eller uavgrenset ansvar - plikter å registrere seg i Foretaksregisteret. For enkeltpersonsforetak som har færre enn seks tilsatte, er likevel registreringa frivillig. Et av de viktigste formålene med Foretaksregisteret er å sikre klarhet i ansvarsforholdene. Det skal ikke være tvil om hvem som har ulike ansvar i et foretak. Videre gir registrering i Foretaksregisteret enerett til foretaksnavnet. I foretaksnavneloven 2-2 er det stilt krav for hver enkelt lovregulert foretaksform om at navnet til vedkommende foretak skal inneholde noen ord eller en kortform også kalt kode som gir opplysning om hvilken type foretak det er tale. Med den siste nydannelsen på området samvirkeforetak med koden SA omtaler foretaksnavneloven nå 14 forskjellige typer slike foretak. Foretaksregisteret nytter imidlertid flere koder enn disse; her nyttes i alt 22 koder. Med den sentrale betydning begrepet foretak har, skulle en vente at det var nærmere definert i loven. En slik definisjon har vi ikke kunnet finne, og vi velger derfor å liste opp alle de typer av virksomheter som skal registreres i foretaksregisteret. Aksjeselskap AS Allmennaksjeselskap ASA Ansvarlig selskap med delt ansvar DA Ansvarlig selskap ANS Partrederi - PRE Enkeltmannsforetak ENK Eierseksjonssameie ESEK Kommandittselskap KS Stiftelse STI Sparebank SPA Forening/lag/innretning FLI Boligbyggelag BBL Borettslag BRL Gjensidig forsikringsselskap GFS Selskap med begrenset ansvar BA Annet foretak ifølge særskilt lov SÆR Norskregistrert utenlandsk foretak NUF Europeisk økonomisk foretaksgruppe EOFG Statsforetak SF Kommunalt foretak KF Interkommunalt selskap IKS Fylkeskommunalt foretak - FKF Enhetsregisteret er et samleregister for enheter som har registreringsplikt i seks forskjellige registre, herunder Foretaksregisteret. Enhetsregisteret registrerer 23 organisasjonsformer, herunder kommune KOMM, i tillegg til de 22 forskjellige organisasjonsformer som registreres i Foretaksregisteret. Det skulle være relativt greit å finne riktig registrering for de lovregulerte organisasjonsformene. Vanskeligere kan det være å finne riktig betegnelse og riktig registrering for de formene som ikke er lovregulert, som selskap som ikke har økonomisk formål og forening. Selskap som ikke har økonomisk formål, registreres i Foretaksregisteret som Selskap med begrenset ansvar BA Foreninger registreres i Enhetsregisteret, som nevnt med koden FLI. Foreninger som har økonomisk formål skal imidlertid også registreres i Foretaksregisteret som Selskap med begrenset ansvar, og de skal ha koden BA. Forskjellen mellom selskaper og foreninger er ikke klart definert i lov. Etter etablert oppfatning er viktige kriterier at selskaper har eiere, som eventuelt kan ta ut utbytte og ved oppløsning fordele eventuell formue mellom seg; mens foreninger har medlemmer, som ikke kan ta ut utbytte og ikke fordele formue ved oppløsning. Likevel har vi sett vedtekter for en virksomhet som definerer seg som forening, men inneholder bestemmelser om fordeling av formue ved oppløsning. Videre er vi kjent med at det i kommuneverdenen framleis finnes virksomheter som i definerer seg sjøl som andelslag. Den bestemmelsen i aksjeloven som i sin tid ga hjemmel for kommuner til å delta i andelslag er for lengst opphevd, og registreringsformen andelslag er ikke lenger i bruk i Brønnøysund. Vi er også informert om at det kan være fastsatt nye vedtekter for virksomheter, uten at revisjon, kontrollutvalg eller Brønnøysundregistrene kjenner til dette. Det kan godt være at uriktig definerte og uriktig registrerte virksomheter kan leve med slike feil i lange tider uten at det oppstår problemer. Det kan imidlertid skje ting som gjør at spørsmålet om organisasjonsform blir satt på spissen. Eksempelvis vil et andelslag i en slik situasjon nok bli behandlet som et aksjeselskap, med den følge at ansvarsreglene i aksjeloven vil gjelde. Vi oppsummerer med at revisjoner og kontrollutvalg i sitt arbeid bør være oppmerksomme på Om registreringspliktige foretak som (fylkes-)kommuner er engasjert i, er registrert Om de er registrert med riktig foretaksform Om de er registrert på grunnlag av gjeldende vedtekter. 13

14 R E V I S J O N Et besværlig tema for revisor å uttale seg om? Av Rolleiv Lilleheie, daglig leder Buskerud Kommunerevisjon IKS, leder NKRFs redaksjons komite Budsjettet er som kjent en obligatorisk del av kommuneregnskapet. Kravet til budsjett og budsjettall i tilknytning til årsregnskapet går igjen i de fleste om ikke i alle rammeverk for økonomisk rapportering i offentlig sektor. Det var derfor på ingen måte unaturlig snarere på høy tid at myndighetene i 2004 fant det riktig å tydeliggjøre revisors oppgaver også for denne del av årsregnskapet. Hva innebærer så forskriftens krav? Revisor og de kommunale budsjettbestemmelsene Som kjent har bestemmelsene om revisjon av kommuner og fylkeskommuner siden 2004 stilt egne krav til revisors oppgaver og plikter knyttet budsjettvedtak og budsjettavvik. De tidligere revisjonsbestemmelsene hadde ikke slike krav. Pålegget i 5 i den kommunale revisjonsforskriften har nok bydd på om ikke revisjonsmessige så i hvert fall på kommunikasjonsmessige utfordringer. I 5 heter det blant annet: Revisor skal avgi revisjonsberetning uten unødig opphold etter at årsregnskapet er avlagt Revisor skal ved revisjon av årsregnskapet vurdere om årsregnskapet er avlagt i samsvar med lov og forskrifter, og gir et uttrykk for den økonomiske virksomhet i regnskapsåret og stillingen ved årsskiftet som er i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. I revisjonsberetningen skal revisor uttale seg om følgende forhold: 2 om de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og om beløpene i den revisjonspliktiges årsregnskap stemmer med regulert budsjett, Om de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak For det første skal revisor mene noe om hvorvidt årsregnskapet bygger på budsjettvedtak. Dernest må revisor formidle denne meningen til de som fatter budsjettvedtakene, nemlig kommunestyre og fylkesting. Bestemmelsene om budsjett og regnskap er gitt i kommuneloven og i egne forskrifter om henholdsvis årsbudsjett og årsregnskap i kommuner og fylkeskommuner. Bestemmelsene om innhold i og presentasjon av årsbudsjettet og årsregnskapet er naturlig nok i hovedsak samordnet. Dette fordi formålet er sammenligning mellom budsjett og regnskap, som er avgjørende for den alminnelige budsjettstyringen. Like viktig er hensynet til den forvaltningsmessige fullmaktsfordelingen i kommuner og fylkeskommuner. Budsjettet er vedtatt av politiske organer, og mye av grunnlaget for den politiske styringen er knyttet til dette. Administrasjonen skal gjennomføre de politiske vedtakene. Årsregnskapet skal derfor vise det finansielle utfallet av administrasjonens gjennomføring av budsjettet. Bestemmelsene om budsjett-tall som en del av årsregnskapet er først og fremst gitt av hensyn til de politiske beslutningstakerne. Disposisjoner som ikke er i samsvar med budsjettvedtak, vil derfor fort være problematiske ved senere rapportering. Slike forhold kan oppstå av flere årsaker. På grunn av villfarelse om bestemmelsenes betydning. Av uaktsomhet. Av frykt for at politikerne skal opptre uansvarlig. Som følge av uklare bestemmelser. I den grad forholdene objektivt sett har vært uklare, bør revisor selvsagt ta hensyn til dette, men ellers må manglende budsjettvedtak bedømmes som andre feil i årsregnskapet. Det vil si med vekt på de informasjonsmessige konsekvensene av at slike feil eventuelt passerer uomtalt. Utgangspunktet for denne vurderingen må være virkningen av at revisor overfor (kommunestyre/fylkesting) eventuelt bekrefter at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at beløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett, uten at dette er tilfelle. Troverdighetsproblemene som kan oppstå i slike tilfeller, blir ikke mindre av at disposisjoner som savner budsjett/-vedtak som oftest lett lar seg påvise, for eksempel når det står null i budsjettkolonnen, mens det i regnskapet kan være ført millionbeløp. Det er ikke revisors oppgave å skape inntrykk av at noe er riktig som i virkeligheten er uriktig, heller ikke når uriktigheten er åpenbar. Om beløpene i den revisjonspliktiges årsregnskap stemmer med regulert budsjett. Dette kan etter sin ordlyd tolkes på flere måter. 1. At beløpene i regnskapets budsjettkolonne er i samsvar med det budsjettet som gjaldt ved utgangen av regnskapsåret. 2. At regnskapstallene stemmer med budsjettets tall. Det siste alternativet kan virke unødvendig. Hvis årsregnskapet er riktig oppstilt, vil eventuelle avvik mellom budsjett og regnskap uten videre gå frem av regnskapet. Derimot er det som det fremgår ovenfor, behov for å få bekreftet at tallene i regnskapets budsjettkolonne er gyldige. Etter de kommentarer som er gitt til den kommunale revisjonsforskriften 3, kan det likevel ikke være tvil om at også budsjettavvikene faller inn under revisors oppgaver. Her heter det: i revisjon av regnskapet skal inngå 14

15 en vurdering av om de ressurser som i henhold til regnskapet er brukt på de ulike sektorer og formål stemmer overens med det som fremgår av tall-delen av virksomhetens budsjett. (Med regulert budsjett menes den definisjon som fremgår av budsjettforskriften 2 bokstav b) og l). I dette ligger at revisor skal se etter at det foreligger gyldige bevilgninger for den bruk av midler som regnskapet viser. Revisor skal se etter at mer- eller mindreforbruk som ikke er uvesentlig, er forklart/redegjort for. I tillegg til selve oppgaven, er det verd å merke seg henvisningen til budsjettforskriften 2 bokstav b) og l), som lyder slik: 2. Definisjoner b) Med «årsbudsjett» menes oppstillingen av forventede inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger, og utgifter, utbetalinger og avsetninger for kommunen eller fylkeskommunen samlet, som ikke inngår i særbudsjett. Når kommunestyret eller fylkestinget vedtar å overføre midler til særbudsjett, føres overføringen opp som utgift i årsbudsjettet. c) Med «bevilgning» (i årsbudsjettet) menes den økonomiske ramme til disponering i budsjettåret som kommunestyret eller fylkestinget selv har gitt underordnet organ. Oppfatningen av at budsjettavvik ikke alene består av forskjellen mellom årsbudsjett og årsregnskap, men at også ubenyttede bevilgninger fra tidligere år kan trekkes inn, har med andre ord liten støtte i kommentarene til revisjonsbestemmelsen hvor utgangspunktet altså er årsbudsjettet. Samtidig må det understrekes at for å vurdere om de ressurser som i henhold til regnskapet er brukt på de ulike sektorer og formål, stemmer overens med det som fremgår av tall-delen av virksomhetens budsjett, må revisor også kontrollere klassifiseringen på sektorer og formål og da først og fremst i årsregnskapet. Revisjonsfaglige oppfatninger generelt Som allerede nevnt, var det på høy tid at de kommunale revisjonsbestemmelsene ble supplert med krav eksplisitt for budsjettet. Dette har ganske sikker også bidratt til å øke oppmerksomheten på budsjettopplysningene som en del av årsregnskapet. Oppfatningen av at revisor i offentlig sektor vil ha særskilte oppgaver knyttet til budsjettet, er også bredt forankret internasjonalt. Riksrevisjonenes verdensomspennende organisasjon, INTO- SAI, er som mange vil være kjent med, i ferd med å utarbeide tillegg til IAASBs revisjonsstandarder (ISA-er, i Norge RS-er) for bruk ved revisjon i offentlig sektor. Selv om disse tilleggene har status som praktisk veiledning og i tråd med dette blir betegnet Practice Notes (PN), vil de faglig sett ha betydelig autoritet. I INTOSAIs introduksjon ISSAI 1000 heter det under punkt 6 bl.a. public sector auditors may be required to report on a public sector entity s compliance or noncompliance with authorities, including budget and accountability. Tilsvarende finner vi i PN til ISSAI 1320 (Vesentlighet ved planlegging og gjennomføring av en revisjon) punkt P3 blant annet: The objectives may include additional audit and reporting responsibilities, for example, relating to reporting whether the auditor found any instances of non-compliance with authorities including budget and accountability. Det er neppe tilfeldig at budsjett og accountability som vi i Norge har valgt å oversette som offentlig ansvarlighet, blir nevnt samtidig. Skal muligheten for å bli stilt til regnskap overfor allmennheten være realistisk, må det blant annet foreligge fullstendige og pålitelige opplysninger om hva som er planlagt (budsjett) og hva som er oppnådd (regnskap). I tillegg til de praktiske veiledningene for bruk av ISA-ene i offentlig sektor som INTO- SAI i forståelse med IFAC (verdensomspennende organisasjon av revisorer) nå har i arbeid, har også FEE (europeisk sammenslutning av revisorer) tatt opp dette og andre temaer i et diskusjonsnotat fra desember Discussion Paper Compliance with Laws and Regulations: Audits and Assurance Engagements in the Public Sector. FEEs formål med notatet er å ta opp spørsmål som møter praktiserende revisorer både i offentlig eller privat sektor, og som gjelder hvorvidt lover og vedtak (regulations) er fulgt innenfor oppdrag som gjelder revisjon eller assurance 1). Videre heter det i punkt 9 i notatet at FEE ser flere nærmere omtalte utviklingstrekk ) Generelt vil formålet med et assurance oppdrag være at revisor evaluerer eller bekrefter et saksforhold, som er en annen parts ansvar mot en form for kriterier, og uttrykker en konklusjon som gir brukerne en grad av sikkerhet om saksforholdet. (DnR: Innhold i og avgrensning av assurance tjenester) innenfor regnskap og revisjon i offentlig sektor, blant disse: The move towards introducing performance against budgets as part of a public sector entity s financial performance. Her nevnes altså realiserte prestasjoner versus budsjett som ett av kriteriene for måling av en offentlig enhets finansielle resultat. Notatets punkt 46 avsluttes slik: Some examples of potentially material noncompliance of a qualitative nature are as follows: Where amounts of expenditures are in excess of the amounts approved by the legislative body; Where expenditure is incurred [pådratt] on an item not authorised by the regulations under which the entities operates; Where receipts are generated from unauthorised sources, or where income is not charged for [betaling for] a service that is required to charge for; Where an entity exceeds the maximum amount it can receive or spend on a scheme or programme, where particular terms and conditions are attached to that scheme (e.g. giving or receiving a grant [bevilgning, tilskudd]; Where a grant recipient may be claiming back more than they have spent; and Where integrity matters are involved, for example making payments to the trustees [bestyrer] of a public sector entity. Ikke alt like tydelig knyttet til budsjettvedtak m.v., men utfordrende nok sett i sammenheng med den usikkerheten som rår om hva som etter det kommunale mandatet for løpende revisjon vil være revisors oppgaver og plikter med hensyn til vurdering av lover og forskrifter. Foreløpig begrenser de bestemmelsene som eksplisitt er gitt for kommunal revisjon seg til det som følger av forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. Innledningsvis til forskriftens 3 heter det: Revisor skal ved revisjon av årsregnskapet vurdere om årsregnskapet er avlagt i samsvar med lover og forskrifter. Hvor langt avlagt i samsvar med lover og forskrifter også vil omfatte FEEs seks eksempler på non-compliance er ikke godt å si, men slik kommentarene til 3 lyder, gir bestemmelsen neppe grunnlag for noen utvidet tolkning på dette området. Forts. side 28 15

16 Av Turid Årseth, amanuensis i organisasjonsfag, Høyskolen i Molde K O M M U N A L O R G A N I S E R I N G Erfaringer fra kommuner med tonivåorganisering og resultatenheter Flertallet av norske kommuner har de siste årene foretatt en rimelig synkronisert overgang fra sektororganisering til en modell basert på tonivå og resultatenheter. I artikkelen settes fokus på hvilke erfaringer kommuner som har innført de nye organisasjonsprinsippene, har gjort seg. Etter at kommuneloven av 1992 åpnet for friere organisering av kommunene, har omfanget av organisasjonsendringer vært betydelig. Rundt 2/3 av kommunene endret politisk og administrativ organiseringen i perioden , og noen kommuner har vært gjennom både to og tre runder med omorganiseringer (Hovik og Stigen 2004). Endringene når det gjelder politisk organisering har gått i retning av at de overordnede organ (kommunestyre og formannskap) har blitt mindre, møtes sjeldnere og behandler færre saker. Videre er tendensen en utvikling bort fra den tradisjonelle sektorbaserte hovedutvalgsmodellen og over til bl.a. funksjonsmodeller eller ordninger med utvalg uten faste oppgaveområder. Når det gjelder administrativ organisering, ser vi en parallell utvikling bort fra sektorbasert organisering og over til en flatere struktur. I 2004 var det nærmere halvparten av kommunene som oppga at de hadde en organisasjonsmodell der lederne av de utøvende tjenestene rapporterte direkte til rådmannsnivået (Hovik og Stigen 2004). De gjennomførte omorganiseringene presenteres under merkelapper som tonivå og resultatenheter og begrunnes gjerne ut fra hensyn til økt operativ frihet og kostnadseffektivitet. Selv om den konkrete bakgrunnen for endringene vanligvis oppgis å være stram kommuneøkonomi, kan det i tillegg spores en tydelig inspirasjonskilde fra privat næringsliv. Dette er en trend som har dominert den vestlige verden de siste årene og omtales gjerne som New Public Management (NPM). Blant grunnelementene i NPM finner vi mål- og resultatstyring og en sterk tro på ledelse (Ramsdal og Skorstad 2004:61). Til tross for den sterke utbredelsen av de nye NPM-inspirerte organisasjonsformene, har det vært gjennomført relativt lite forskning omkring emnet. Særlig har systematisk forskning om erfaringer og konsekvenser vært nærmest fraværende. I det følgende skal vi presentere noen resultater fra evalueringsstudier foretatt i tre omorganiserte Romsdalskommuner: Eide, Fræna og Molde. 1) Hvilke fellestrekk synes å eksistere når det gjelder erfaringer fra kommuner som har innført flat struktur og resultatenheter, og hva framstår som sterke og svake sider ved denne formen for organisering? Metode og datagrunnlag De tre evalueringsprosjektene er innbyrdes uavhengige, og for Moldes vedkommende ble oppdraget avgrenset til kun å omfatte den politiske organiseringen. Evalueringene ble foretatt i perioden og det ble benyttet en kombinasjon av kvalitative og kvantitative data i samtlige prosjekt. Følgende oppstilling gir en oversikt over oppdragene: Omorganisering Eide: Endret fra Tonivå med lederteam og 17 resultatenheter. Tre utviklingskomiteer uten faste saksområder. Fræna: Endret fra Tonivå med lederteam og 35 resultatenheter. To utvalg: Plan og økonomi og Drift og forvaltning. Molde: Endret fra resultatområder. To utvalg: Plan og utvikling og Drift og forvaltning. 1) Resultatene er publisert i Møreforskings rapportserie (se litteraturliste). I tillegg til det innsamlede datamaterialet ble dokumenter utarbeidet i forbindelse med omorganiseringene, årsmeldinger, budsjett, regnskaper og KOSTRA-tall lagt til grunn for evalueringene. Ingen av oppdragsgiverne ønsket i utgangspunktet en evaluering av måten omorganiseringene ble gjennomført på, men gjennom de kvalitative dataene kom det fram at trekk ved prosessen i noen tilfeller hadde avgjørende betydning for hvordan ansatte vurderte den nye organisasjonsstrukturen. Hovedfunn Erfaringene fra de omorganiserte kommunene viste seg å være samstemte på de aller fleste områdene, og kan oppsummeres i følgende punkt: Både ansatte og politikere var preget av lojalitet til prinsippene om tonivå og resultatenheter, og var opptatt av at det vil ta noe tid før nye roller og arbeidsmåter ville være på plass. Det syntes å være lite bevissthet om alternative organisasjonsformer. Oppdrag Evaluering i 2003 og Spørreskjema til samtlige ansatte. Intervju med politikere, ledere og tillitsvalgte. Evaluering i 2006/2007. Spørreskjema til samtlige ansatte. Intervju med politikere, ledere og tillitsvalgte. Evaluering i Spørreskjema til samtlige kommunepolitikere. Intervju med politikere fra alle partier. Ledere var gjennomgående mer positive til de nye organisasjonsmodellene enn vanlige medarbeidere. Det var også klare 16

17 forskjeller mellom ulike arbeidsfelt: De mest positive vurderingene kom fra barnehagefeltet, mens skoleansatte befant seg på motsatt ende av skalaen. Ansatte i resultatenhetene savnet mer nærhet til det politiske nivå, og var bekymret for om politikerne fikk et godt nok beslutningsgrunnlag. Politikerne delte langt på vei bekymringen over at de ikke fikk nok innsikt i hva som skjedde i kommunen, og dette syntes i særlig grad å ramme de tunge velferdspolitiske områdene. Den utstrakte delegasjonen ble av mange politikere opplevd som et uttrykk for at administrasjonen hadde fått mer makt. Samtidig ble det pekt på at utviklingen gikk i retning av et A- og B-lag i politikken, der A-laget i stor grad spilte sammen med det administrative toppskiktet. De to områdene som kom best ut i evalueringene, var hensynet til økonomistyring og ansvarliggjøring av ansatte. På motsatt side fant vi samordning med andre enheter i kommunen og politisk styring. Mange beskrev framveksten av enhetsegoisme som en uheldig konsekvens av den nye organisasjonsmodellen. Hovedutfordringer for kommuner med tonivå og resultatenheter Kommuner er komplekse organisasjoner som både skal ivareta demokratiske verdier og sikre effektiv tjenesteproduksjon. Grovt sett ser det ut som om de nye modellene er noe bedre egnet til å sikre tjenesteproduksjonen enn til å ivareta kommunen som arena for politisk deltakelse. Idealet er den strategisk orienterte politikeren som skal nøye seg med å vedta overordnede planer, mål og budsjett. Spørsmålet er om det er mulig å utøve en strategisk lederrolle uten en viss operativ innsikt? Kan idealet om at politikerne skal være generalister og målformulatorer, føre til at de først og fremst blir distanserte og kunnskapsløse? Samtidig ser vi at presset på den administrative ledelsen blir stort. Tonivå-organiseringen har medført at både faglig- og samordningskompetanse som tidligere befant seg på mellomnivået, er fjernet. Det betyr igjen at kontrollspennet mellom topp og bunn i organisasjonen kan bli meget stort, særlig i kommuner med mange resultatenheter. Resultatenhetsledernes etterlysning av mer dialog med rådmannsnivået illustrerer at økt frihet ikke bare behøver å bli oppfattet som positivt. De tre evalueringsstudiene representerer selvsagt et altfor spinkelt empirisk grunnlag til å felle endelige dommer over organisasjonsmodeller basert på tonivå og resultatenheter. Men de funnene som her er gjengitt, er langt på vei i samsvar med det Torsteinson (2006) finner i sin studie av 12 kommuner som har innført resultatenhetsmodellen. Det synes derfor å være et rimelig godt grunnlag for å hevde at hovedutfordringen for denne type kommuner kan sammenfattes på følgende måte: Hvordan balansere hensynet til økonomi og kortsiktig resultatmåling mot hensynet til politisk styring, langsiktighet og helhetsperspektiv? Litteratur Aarseth m.fl.(2003):flat struktur i en liten kommune. Evaluering av ny organisasjonsstruktur i Eide kommune. Møreforsking M0312 Gjerde m.fl.(2007): Mellom frihet og distanse. Evaluering av ny organisasjonsform i Fræna kommune. Møreforsking 0709 Hovik, S. og I.M. Stigen (2004): Kommunal organisering Redegjørelse for Kommunal- og regionaldepartementets organisasjonsdatabase. NIBR-notat 2004:124 Ramsdal, H. og E.J.Skorstad (2006): Privatisering fra innsiden. Om sammensmeltingen av offentlig og privat organisering. Fagbokforlaget. Rønhovde m.fl.(2006): Og bedre har det blitt. En evaluering av Eide kommune fire år etter omorganiseringa. Møreforsking 0605 Rønhovde m.fl.(2007): Målrettet, men mindre meningsfullt? Evaluering av ny politisk struktur i Molde kommune. Møreforsking 0706 Torsteinsen, H. (2006): Resultatenhetsmodellen i kommunal tjenesteproduksjon. Instrument, symbol eller maktmiddel? Avhandling. Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Tromsø Brukerforum Vil du bli med og bli inspirert til utvidet forståelse av hvordan du kan bruke Descartes 3 til revisjon av kommuner? Den 17. juni 2009 inviterer vi alle som reviderer kommuner til å bli med på historiens første brukerforum spesielt for denne gruppen. Forumet arrangeres av og for medlemmer i NKRF. Programmet blir i hovedtrekk som følger: Presentasjon av angrepsvinkel Oslo kommunerevisjon Buskerud Revisjon IKS Hedmark Revisjon IKS Lunsj Sjekklister, utvikling og behov Formalisering av brukerforum? Valg av representant til Revisorforeningens referansegruppe for Descartes Etablering av gruppe som skal arrangere neste brukerforum Åpen post Revisorer i kommunal sektor benytter revisjonsstandardene slik de er vedtatt av Revisorforeningen med offentlige tillegg. Mange revisjonsenheter har funnet at Descartes er et nyttig verktøy for å leve opp til revisjonsstandardene. En av utfordringene mange har møtt, er at tankegangen og erfaringsmaterialet er bygget på revisjon av små og mellomstore virksomheter i privat sektor. I slutten av oktober 2008 ble det arrangert en konferanse der en del av medlemmene i NKRF drøftet bruken av Descartes ved revisjon av kommuner. Vi ser at utfordringer løses på flere ulike måter og at det kan være nyttig å presentere flere løsninger. Gjennom dette ønsker vi å gi grunnlag for refleksjon og utvikling. Vi har valgt å legge Brukerforumet til Arendal i etterkant av årsmøtet og fagdagene til NKRF. Dette er valgt i håp om at flest mulig enheter skal være representert. Tidspunkt for tilsvarende arrangementer i fremtiden, vil bli diskutert. Aust-Agder fylkesrevisjon bistår med det praktiske. Et lokale som er egnet for ca 50 personer er reservert. Deltakerprisen er satt til kr pr deltaker for å dekke kostnader. Eventuelt overskudd blir brukt til videre felles arbeid. Målet vårt er å få alle enheter som benytter Descartes i kommunal sektor til å delta. Invitasjon og påmelding vil vi sende ut til alle registrerte e-post-adresser som er brukere av Descartes i løpet av mai. Eventuell ekstra hotellovernatting i forbindelse med NKRFs fagdager/årsmøte må den enkelte ordne selv. Spørsmål kan rettes til tlf

18 I K T - R E V I S J O N Risikovurderinger av virksomheters IKT-miljø Av Børre Lagesen & Elisabeth Slaatbråten Kan du som revisor stole på det datasystemene produserer? Kan du uttale deg om eller bekrefte informasjonen som presenteres? Gir datasystemene riktig styringsinformasjon til rett tid? Mange virksomheter har komplekse IKT-miljøer med mange grensesnitt og prosesser for store mengder transaksjoner. Det kan være kritisk for virksomhetens suksess at systemene er tilgjengelige for brukerne. Teknologien er i stadig utvikling og kompleksiteten i IKT-løsningene øker. Lagret informasjon må være beskyttet mot uvedkommende. Revisor kommer ikke utenom vurdering av disse forholdene, verken i finansiell eller operasjonell revisjon. Risiko og bruk av IKT Virksomhetsledere er opptatt av sammenhengen mellom risiko og måloppnåelse. Ved å styre risiko på en hensiktmessig måte kan muligheten for maksimal måloppnåelse økes. For å gjøre gode risikovurderinger er det derfor en forutsetning at revisor har kunnskap om virksomheten som revideres. Strategisk Taktisk Operasjonelt Mål og prosesser Mål På strategisk, taktisk og operasjonelt nivå vil virksomheter iverksette aktiviteter for å nå sine mål. Hensiktsmessig bruk av IKT gir virksomheter muligheter for effektivisering, bedre tjenesteproduksjon og økt grad av styring og kontroll. Samtidig skaper bruken av IKT ny risiko, både på strategisk og operativt nivå, som virksomhetene må ha oversikt over og håndtere på en hensiktsmessig måte. I dag utgjør IKT en økende risiko for flere typer virksomheter i både offentlig og privat sektor. Når virksomheten er avhengig av IKT for å nå sine mål, bør IKT-elementet få fokus i revisors risikovurderinger. Sammenhengen mellom virksomhetens bruk av IKT og risiko P r o s e s s e r for manglende måloppnåelse får på denne måten også konsekvens for gjennomføringen av revisjonen. Det finnes flere rammeverk som kan benyttes for å analysere IKT-relatert risiko i revisjonsarbeidets planfase. Riksrevisjonen arbeider kontinuerlig med utvikling av metodikk bl.a. for risikoanalyse av IKT-intensive virksomheter. Riksrevisjonens revisorer bruker bl.a. et egenutviklet verktøy; IKT-profilen. IKT-profilen IKT-profilen legger til rette for å dokumentere revisors IKT-relaterte vurderinger på et hensiktmessig format. I praksis dreier det seg om å identifisere hvilke datatekniske løsninger som er kritiske for virksomheten, og hvordan IKT understøtter prosesser som er iverksatt for å løse virksomhetens oppgaver. Dette gjøres ved å innhente, gruppere og vurdere informasjon knyttet til IKT på en systematisk måte. Innhentet og bearbeidet informasjonen brukes for å vurdere risiko knyttet til arbeids- og funksjonsdeling, IKT-miljø og systemlandskap, sikkerhet og internkontroll. avgjørende for virksomhetens måloppnåelse. I slike tilfeller følges IKT-profilens trinnvise prosess for å ferdigstille risikovurderingen. Dersom IKT ikke er vurdert å være viktig for virksomhetens måloppnåelse må revisor dokumentere sine vurderinger, og arbeidet med IKT-profilen kan avsluttes. Trinn 2: Organisering og oppgaver Virksomheters IKT-miljøer kan organiseres på mange måter. Revisor bør i dette trinnet av IKT-profilen fokusere på å identifisere styringslinjer samt ansvars- og oppgavedeling. Spesielle/ større IKToppgaver eller prosjekter? Rammeverk, metodikk og/eller standarder? Styringslinjer i IT-miljøet? Organisering og oppgaver Er noen av IKToppgavene outsourcet? Hvilke oppgaver har IKTavdeling/ seksjon? IKT-profilen er inndelt i følgende trinn: 1. Hvor viktig er IKT-miljøet Tradisjonelt deles oppgaver mellom fagavdelinger stabs- og og IKT-avdelinger. kvalitetsfunksjoner Videre som kan har virk- IKT-oppgav Tradisjonelt for virksomhetens måloppnåelse? virksomheter ha opprettet deles oppgaver mellom fagavdelinger og IKT-avdelinger. Vider 2. Organisering og oppgaver ansvarsdeling ikke nødvendigvis somheter ha er klart opprettet definert stabs- i et organisasjonskart. og kvalitetsfunksjoner avdelinger som og seksjoner har IKT-oppgaver, kan skape hvor utfordringer rolle- for vi Ford 3. Infrastruktur, systemer og oppgaver applikasjoner ansvarsdeling ikke nødvendigvis er klart mellom flere helhetlige styring av og IKT-området. 4. Sikkerhetskriterier De fleste virksomheter definert har IKT-oppgaver i et organisasjonskart. knyttet til drift. Fordeling Noen har av også opp 5. Sentrale dokumenter, rutiner systemutvikling. og internkontroll rekruttering av kompetent sjoner personell kan skape samt utfordringer kursing viktig. for virksomhe- En undersøkelse 1 Mange IKT-oppgaver ulike oppgaver mellom krever flere kompetanse avdelinger innen og sek- flere fagfe gjort i 2008 på vegne av IKT-konsulentselskapet Steria viser at rundt tre av f 6. Tidligere IKT-revisjoner tens helhetlige styring av IKT-området. bedrifter og organisasjoner benytter seg av outsourcingstjenester. Kompetan 7. Oppsummering tidsbesparing er de viktigste motivene i følge undersøkelsen ikke kostnads 8. Vurdering og anbefalinger Revisor bør kartlegge De omfanget fleste av virksomheter outsourcing og har vurdere IKT-oppgaver virksomhets oppf oppgavene som er satt knyttet ut. til drift. Noen har også oppgaver innen systemutvikling. Mange ulike oppgaver krever kompetanse innen flere fagfelt noe Trinn 3: Infrastruktur, systemer og applikasjoner Trinn 1: Er IKT-miljøet viktig for virksomhetens måloppnåelse? De ulike komponentene som i IKT-miljøet gjør at rekruttering utgjør en av risiko kompetent knyttet personell derfor samt nødvendig kursing er å kartlegge viktig. En komponentene undersøkelse 1) og samm til driftsstabilit Revisor må innledningsvis foreta avhengigheter. vurdering av hvor viktig IKT-miljøet mellom er for virksom- dem. IKT-intensive Medialect virksomheter har gjort i med 2008 store på og vegne komplekse av IKT-IKT-milj representere ufordringer for revisor, og en viss datateknisk innsikt vil være e Det er hetens måloppnåelse. Dersom virksomhetens oppgaver understøttes av IKT, kan IKT være 1) Pressemelding 17. desember 2008 på 18

19 konsulentselskapet Steria viser at rundt tre av fem norske bedrifter og organisasjoner benytter seg av outsourcingstjenester. Kompetansetilførsel og tidsbesparing er de viktigste motivene i følge undersøkelsen ikke kostnadsreduksjon. Revisor bør kartlegge omfanget av outsourcing og vurdere virksomhets oppfølging av oppgavene som er satt ut. Trinn 3: Infrastruktur, systemer og applikasjoner De ulike komponentene i IKT-miljøet utgjør en risiko knyttet til driftsstabilitet, kapasitet og avhengigheter. Det er derfor nødvendig å kartlegge komponentene og sammenhengene mellom dem. IKT-intensive virksomheter med store og komplekse IKT-miljøer kan representere ufordringer for revisor, og en viss datateknisk innsikt vil være en fordel. Hvordan er nettverk bygget opp? Er noe av infrastrukturen plassert på ekstern lokasjon? Hvilke underliggende systemer benyttes? Infrastruktur, systemer og applikasjoner Finnes flytdiagram? Hvilke applikasjoner benyttes? Hvilke applikasjoner benyttes av IKT-avdeling? I denne delen av IKT-profil skal revisor skaffe seg oversikt over nettverket og dets viktigste komponenter. En skisse bør vise om nettverket er inndelt i ulike soner samt hvor brannmurer, routere, switcher, servere og pc`er er plassert. Bruk av trådløse nettverk øker eksponeringsgraden og dermed risikoen for virusangrep og hackerangrep. Videre bør revisor få oversikt over virksomhets leverandørspekter for hardwarekomponenter da dette kan påvirke drifting og vedlikeholde av nettverket. Revisor bør også få oversikt over hvilke operativsystemer (OS), databaser (DB) og annen mellomvare som virksomheten benytter. Et annet sentralt forhold er å få oversikt over hvilke applikasjoner som er viktig for virksomhetens oppgaver, om applikasjonene er av eldre dato og om applikasjonene er standard hyllevare eller egenutviklete løsninger. De fleste virksomheter vil ha et eller flere systemer eller applikasjoner som de er spesielt avhengige av for å nå sine mål. Revisor bør identifisere virksomhetskritiske IKT-løsninger, og vil kunne ha nytte av flytdiagrammer eller prosessbeskrivelser relatert til sentrale systemer og applikasjoner. IKT-avdelingen benytter ofte mange applikasjoner for å få utført sine oppgaver. I sikkerhetsarbeid benyttes f.eks. brannmurer, virusprogrammer og ulike overvåkingsprogrammer. I forbindelse med endringshåndtering og feilsøking benyttes gjerne konfigurasjonsstyringsverktøy. Dersom IKT-avdelingen ikke benytter slike applikasjoner, bør revisor vurdere hvorvidt dette utgjør en risiko. Trinn 4: Sikkerhetskriterier Revisor skal i dette trinnet vurdere hvordan sikkerhetskriteriene; integritet, konfidensialitet og tilgjengelighet, kan påvirke virksomhetens måloppnåelse. Informasjon skal være nøyaktig, fullstendig og tilgjengelig bare for personer med autorisert tilgang. Tilgjengelighet Integritet Konfidensialitet Revisor bør anmode revidert virksomhet om å vurdere sikkerhetskriteriene opp mot hverandre og ta stilling til prioriteringer. Revisor skal med bakgrunn i dette foreta en vurdering av risiko knyttet til informasjonssikkerhet. Trinn 5: Sentrale dokumenter, rutiner og internkontroll Revisor bør ha oversikt over og forståelse for virksomhetens planverk, policyer, rutiner og internkontroll. Med utgangspunkt i informasjonsinnhenting, intervjuer og dokumentanalyse, skal revisor foreta en vurdering av om sentrale dokumenter innen IKT er utarbeidet. Hendelses- og avviksrapportering IKT Strategi og planer Sentrale dokumenter, rutiner og internkontroll Sikkerhetspolicy Kvalitetsstyring Trinn 6: Tidligere IKT-revisjoner For å sikre at nye revisorer raskt får oversikt over allerede utførte IKT-revisjoner skal det i denne delen av IKT-profilen gis en beskrivelse av tidligere gjennomførte IKT-revisjoner og resultatene av disse. Trinn 7: Oppsummering Basert på informasjonsinnhenting, dokumentanalyse og intervjuer gjennomført i foregående trinn, utarbeides en overordnet oppsummering av IKT-miljøet med vekt på elementer som er spesielle for den reviderte virksomheten. Oppsummeringens struktur bør gjenspeile følgende trinn i IKT-profilen: Organisering og oppgaver Infrastruktur, systemer og applikasjoner Sikkerhetskriterier Sentrale dokumenter, rutiner og internkontroll Oppsummeringen skal danne grunnlag for vurderinger og anbefalinger i neste trinn. Trinn 8: Vurdering og anbefalinger Etter å ha gjennomført de foregående trinnene i IKT-profilen bør revisor ha et hensiktmessig grunnlag for å foreta en risikovurdering av virksomhetens IKT-miljø. Risikomomenter formuleres på et overordnet nivå. De revisorer som arbeider med revisjon mot den aktuelle virksomheten bør så langt det Forts. side 28 Risiko- og sårbarhetsanalyser Endringshåndtering Riksrevisjonen har i dag ca 500 ansatte, av disse er det ca 20 IKTrevisorer. Sikkerhetskriteriene Konfigurasjonsstyring Kontinuitets og beredskapsplaner Børre Lagesen er underdirektør i Riksrevisjonens metodeseksjon for regnskapsrevisjon. Elisabeth Slaatbråten er underdirektør i Riksrevisjonen og jobber med revisjon av virksomheter som har store og komplekse IKT-løsninger 19

20 Illustrasjonsfoto: Michael Krohn FOR DEG SOM JOBBER MED REVISJON: Bli en del av et stort fellesskap bli med i FAGFORBUNDET Bevar kommunerevisjonen! Fagforbundet mener at det er viktig med en kommunalt eiet og drevet revisjon. Dette vil gi kommunene kunnskap, en god gjennomgående kontroll med høy faglig kvalitet og stadig tilførsel av kompetanse. Kommunerevisjonen har mange års erfaring og kompetanse innenfor forvaltnings revisjon og regnskapsrevisjon, og har oversikt over hele kommunen. Den bør derfor eies av kommunen og fylket. Kommune- og fylkesrevisjonene har medarbeidere innenfor flere fagfelt i tillegg til revisjon. Blant annet samfunnsvitenskap, juss og økonomi. OMTANKE SAMHOLD SOLIDARITET Du får det du betaler for Ingen eiere henter ut fortjeneste fra kommunerevisjonen. Den drives til selvkost og leverer kvalitet for pengene. Kommunal revisjon er et offentlig ansvar, og mye god kompetanse går tapt hvis denne tjenesten blir privatisert. Kommunerevisorens tilstedeværelse i et lite samfunn er også en viktig ressurs i det frivillige arbeidet. Når små kommuner privatiserer revisjonen, vil mange nøkkelpersoner forsvinne og en viktig del av grunnstrukturen i bygda blir borte. Hvorfor Fagforbundet? Fagforbundet har etablert en egen Faggrupper for revisorer I tillegg etableres det et eget nettverk for revisorer. Dette skal gi faglig påfyll og sammen med faggruppa bidra med kunnskap til svar på høringer, og gi faktabakgrunn for Fagforbundets arbeid med å hindre privatiseringen av kommunal revisjon. Som medlem i Fagforbundet får du blant annet: dyktige tillitsvalgte som jobber for deg. Yrkesfaglige tilbud og stipendordning gjennom Seksjon kontor og administrasjon. Gunstig innboforsikring med Kollektiv hjem den beste på markedet. Medlemsbladet Fagbladet. E-post: Telefon:

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Folkevalgtopplæring Selbu 25. november 2011 Terje Wist Ass. revisjonsdirektør Disposisjon Styring og kontroll i kommunal sektor Rammeverk for tilsyn og kontroll

Detaljer

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING 2010 KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, som på vegne av kommunestyret skal føre det løpende tilsynet med den

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt.

AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt. AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt. Forvaltningsrevisjonsrapport oktober 2009 1. INNLEDNING

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Hva kan gå galt ved budsjettering

Hva kan gå galt ved budsjettering Hva kan gå galt ved budsjettering Noen erfaringer fra revisor Økonomiforum Troms 25.-26. september 2013 1 Årsbudsjettskjema, Noter, Redegjørelser eller Økonomisk oversikt mangler eller er ikke i samsvar

Detaljer

Reglement for kontrollutvalg

Reglement for kontrollutvalg Reglement for kontrollutvalg Kontrollutvalget forestår på vegne av kommunestyret det løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og rapporterer til kommunestyret

Detaljer

Personvernkrav ved behandling av kundeopplysninger utvalgte emner. Bård Soløy Ødegaard Juridisk rådgiver Datatilsynet

Personvernkrav ved behandling av kundeopplysninger utvalgte emner. Bård Soløy Ødegaard Juridisk rådgiver Datatilsynet Personvernkrav ved behandling av kundeopplysninger utvalgte emner Bård Soløy Ødegaard Juridisk rådgiver Datatilsynet Disposisjon Innledende bemerkninger om a) personvern b) personopplysning c) personopplysningslovens

Detaljer

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat FKTs Sekretariatssamling Scandic Oslo City, 12. mars 2015 Bire Bjørkelo, Director i Deloitte Agenda Planlegging av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

kontrollsekretær E-post: per.helge.genberg@komsek.no Tel: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12

kontrollsekretær E-post: per.helge.genberg@komsek.no Tel: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9. september 2009 Møtetid: Kl. 1000 Møtested: Miljøbygget, Sal II De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2015

Kontrollutvalgets årsplan for 2015 Nærøy kommune Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2015 Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE «Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner», fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.06.2004 med hjemmel i lov av 25.9.92 nr. 107

Detaljer

v/ KomSek Trøndelag IKS

v/ KomSek Trøndelag IKS Til kontrollutvalget v/ KomSek Trøndelag IKS i Steinkjer kommune Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: AHa 15/1540 O-O3.03 05.11.2015 Engasjementsbrev Steinkjer kommune 1. Innledning KomRev Trøndelag

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget 12.06.09 Paul Stenstuen 014/09 418-1721-5.5 Kommunestyret

Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget 12.06.09 Paul Stenstuen 014/09 418-1721-5.5 Kommunestyret VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 014/09 VERDAL KOMMUNES ÅRSREGNSKAP OG ÅRSRAPPORT FOR 2008 - fornyet behandling samt oppfølging av sak nr. 012 Orientering om brudd på kommunens finansstrategi

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11 KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906584 : E: 210 : W. S. Eris m. fl. Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11 INFORMASJONSSIKKERHET I SANDNES

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2013

Kontrollutvalgets årsplan for 2013 HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2013 Vedtatt av kontrollutvalget sak 035/12 den 26. november 2012 Fylkets hus Postboks 2564 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104681/MKJ 11/00706-2/CBR 14. september 2011 Dato Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift

Detaljer

Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen

Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen Utarbeidet av Riksrevisjonen mars 2010 Forord Riksrevisjonen må som uavhengig revisjons- og kontrollorgan

Detaljer

1945 yrkesfaglig landssammenslutning serviceorgan revisjon av tilsyn med 600

1945 yrkesfaglig landssammenslutning serviceorgan revisjon av tilsyn med 600 Vårt virkeområde NKRF ble stiftet i 1945 og er en yrkesfaglig landssammenslutning og et serviceorgan som er åpen for alle (ansatte og virksomheter) som arbeider med revisjon av eller tilsyn med kommunal

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget i AFK 2011-2015

Møteinnkalling Kontrollutvalget i AFK 2011-2015 Møteinnkalling Kontrollutvalget i AFK 2011-2015 Møtested: Galleriet, Schweigaards gate 4, Oslo, Møterom 211 Tidspunkt: 28.08.2013 kl. 15:00 Eventuelle forfall meldes til Lill Grimeli Andersen, telefon

Detaljer

Siljan kommune Kontrollutvalget

Siljan kommune Kontrollutvalget Vår ref. 14/615-2 033 /BERO Medlemmer og varamedlemmer Dato 15.10.2014 Økonomisjef Siljan kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato: onsdag 22.10.2014 Tid: kl 15:30 18:30 Sted: Kommunehuset,

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget i ØFK 2011-2015

Møteinnkalling Kontrollutvalget i ØFK 2011-2015 Møteinnkalling Kontrollutvalget i ØFK 2011-2015 Møtested: Fylkeshuset, Sarpsborg, Møterom 3 - Kongsten Tidspunkt: 04.09.2013 kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Lill Grimeli Andersen, telefon 979 80

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007

KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007 KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007 1 KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER 1.1 Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr. 107

Detaljer

Daglig leder Norges Kommunerevisorforbund

Daglig leder Norges Kommunerevisorforbund KRDs arbeidsgruppe for vurdering av egenkontrollen i kommuner og fylkeskommuner Kontrollutvalg og revisor Ole Kristian Rogndokken Daglig leder Norges Kommunerevisorforbund Disposisjon Mandat Anbefalinger

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/12 MØTEBOK Møtedato: 23.01.2012 kl. 09.00 10.00 Sted: Rådhuset, kommunestyresalen

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 25.09.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

KONTROLLUTVALGET. Daglig leder Nina Neset, Romerike Revisjon IKS Rådgiver Kjell Nordengen, Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS

KONTROLLUTVALGET. Daglig leder Nina Neset, Romerike Revisjon IKS Rådgiver Kjell Nordengen, Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS Møtebok Tid Onsdag 26. november 2014, kl. 08.00 Sted Rælingen rådhus, møterom Bjørnholt Tilstede Torbjørn Øgle Rud, leder medlemmer Herbjørn Karlsen, nestleder Yngve Halvorsen Anne Grethe Mathisen Tilstede

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009

KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009 1 KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009 2 1. KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER 1.1 Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr.

Detaljer

"Iverksettingog oppfølgingav politiskevedtak" Risørkommune

Iverksettingog oppfølgingav politiskevedtak Risørkommune Arendal Revisjonsdistrikt IKS Arendal-Birkenes-Froland-Gjerstad-Grimstad-Lillesand-Risør-Tvedestrand-Vegarshei-Åmli "Iverksettingog oppfølgingav politiskevedtak" Risørkommune Forvaltningsrevisjonjanuar

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 14/00257 Dato for kontroll: 09.04.2014 Rapportdato: 06.08.2014 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Leikanger kommune Sted: Leikanger Utarbeidet av: Ted Tøraasen Knut-Brede Kaspersen 1 Innledning

Detaljer

SAK 007/14 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL INNHERRED SAMKOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2013

SAK 007/14 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL INNHERRED SAMKOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2013 INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 007/14 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL INNHERRED SAMKOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2013 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget

Detaljer

Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009.

Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009. Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009. Disposisjon 1) Innledning a) Kort om Datatilsynets oppgaver

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2014

KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2014 1 KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2014 2 KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr.

Detaljer

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5. Fylkesmannen og kommunale budsjett og regnskap Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.2011 Hva er min bakgrunn?

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 19. mai 2011 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Namsos Samfunnshus, Hudiksvall De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 03. mai 2007 kl 16.30. Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2.

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 03. mai 2007 kl 16.30. Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2. Saker til behandling i kontrollutvalgets møte torsdag 03. mai 2007 kl 16.30 Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2 Kart I Sak Side 49/07 Rapport 6/2007 Økonomisk forvaltning av

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak

Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak Personvernnemnda Postboks 423 3201 SANDEFJORD Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 12/00864-17/HTE 22. oktober 2013 Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak Datatilsynet

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Grimstad kommune avholdt møte: Møtedato: Tirsdag 16. oktober 2012 Tid: Kl. 12.00 14.45 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom i underetasjen

Detaljer

TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR. Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken

TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR. Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken 1 Innhold Forord...7 Kapittel 1 GENERELT OM KOMMUNAL VIRKSOMHET...11 1.1 Særtrekk ved kommunal sektor...11 1.2

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I SØR-ODAL KOMMUNE ÅRSPLAN 2013. Vedtatt i kontrollutvalget 10.12.12 Behandlet i kommunestyret 18.2.

KONTROLLUTVALGET I SØR-ODAL KOMMUNE ÅRSPLAN 2013. Vedtatt i kontrollutvalget 10.12.12 Behandlet i kommunestyret 18.2. ÅRSPLAN 2013 KONTROLLUTVALGET I SØR-ODAL KOMMUNE Vedtatt i kontrollutvalget 10.12.12 Behandlet i kommunestyret 18.2.13, sak 009/13 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 KONTROLLUTVALGET I SØR-ODAL...

Detaljer

Datatilsynets høringsuttalelse: Åpenhet om lønn - lønnsstatistikker og opplysningsplikt

Datatilsynets høringsuttalelse: Åpenhet om lønn - lønnsstatistikker og opplysningsplikt Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO 12/6321 12/01211-2/AHO 10. januar 2013 Datatilsynets høringsuttalelse: Åpenhet om lønn - lønnsstatistikker og opplysningsplikt

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 04.12.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

Hvordan revidere etterlevelse av personvernregelverket? Presentasjon NIRF 16. april 2015

Hvordan revidere etterlevelse av personvernregelverket? Presentasjon NIRF 16. april 2015 Hvordan revidere etterlevelse av personvernregelverket? Presentasjon NIRF 16. april 2015 Hva er personvern? Personvern: Retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger Datatilsynets

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

TILSETTINGSRUTINER MERÅKER KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJON N R. 1711-1 /2007. Behandlet i kontrollutvalget i sak xx/07

TILSETTINGSRUTINER MERÅKER KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJON N R. 1711-1 /2007. Behandlet i kontrollutvalget i sak xx/07 TILSETTINGSRUTINER MERÅKER KOMMUNE N R. 1711-1 /2007 FORVALTNINGSREVISJON Behandlet i kontrollutvalget i sak xx/07 INNHOLDSREGISTER 1. INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET... 4 2. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER...

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning

Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning Kunnskapsdepartementet 1. november 2013 Høringsnotat Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning 1. Innledning For mange forskningsmiljøer ved universiteter og høyskoler har gaver vært

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen NB! MERK STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

Til. Kommunestyret i Krødsherad kommune

Til. Kommunestyret i Krødsherad kommune Til Kommunestyret i Krødsherad kommune Årsrapport om kontrollutvalgets virksomhet i 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE: side 1. Kontrollutvalgets oppgaver og ansvar.. 1 2. Kontrollutvalgets sammensetning. 1 3. Kontrollutvalgets

Detaljer

Særavtale om lønns- og personalregistre

Særavtale om lønns- og personalregistre Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2007-15 Særavtale om lønns- og personalregistre Dato: 12.12.2007 Til: Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder: Statens personalhåndbok pkt.

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 24. SEPTEMBER 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg EIDSVOLL KOMMUNE Reglement Eidsvoll kontrollutvalg Opprettet 17.6.13 Dette reglementet inneholder Eidsvoll kommunes særskilte bestemmelser for kontrollutvalget. Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. VALG OG SAMMENSETNING

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS

SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1 1. Selskapets navn er Helgeland Regionråd IKS (HR IKS). Selskapet viderefører den økonomiske og administrative virksomheten

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

Kontrollutvalget i Sandnes - årsplan

Kontrollutvalget i Sandnes - årsplan 2012 Kontrollutvalget i Sandnes - årsplan Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Sandnes 01.01.2012 Innledning Bystyret har det øverste ansvar for kontroll og tilsyn i kommunen. I tillegg velger bystyret

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

IKT-reglement for NMBU

IKT-reglement for NMBU IKT-reglement for NMBU Vedtatt av Fellesstyret for NVH og UMB 23.05.2013 IKT-reglement for NMBU 1 Innhold 1 Virkeområde for NMBUs IKT-reglement... 3 1.1 Virkeområde... 3 1.2 Informasjon og krav til kunnskap

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møtested: Rømskog kommune, møterom Gml Spisesal Tidspunkt: 05.05.2015 kl. 09:30 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON

FOLLO DISTRIKTSREVISJON FOLLO DISTRIKTSREVISJON DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK - FROGN - NESODDEN - OPPEGÅRD - SKI - ÅS Org. nr. 874 644 412 Mva Til kommunestyret i Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Frogn kommune Ås kommune

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

DATO: 15. juni 2015. NUMMER: 14/8978 m.fl. markedstilsyn

DATO: 15. juni 2015. NUMMER: 14/8978 m.fl. markedstilsyn Fellesrapport Tilsyn med regnskapsførerselskaper som utfører regnskapstjenester for foretak av allmenn interesse Tematilsyn 2014 DATO: 15. juni 2015 NUMMER: 14/8978 m.fl. Seksjon/avdeling: Revisjon og

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser 26. november 2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen

Detaljer

Forholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon

Forholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon Jan Fridthjof Bernt: Forholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon Foredrag Januarmøtet 2013 Fylkesmannen i Troms Tromsø 9. januar 2013 Utgangspunktet: Kommunaldemokrati som legmannsstyre

Detaljer

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Revisjon av virksomhetsstyring Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Virksomhetsstyring Ledelsens viktigste redskap for å sikre god måloppnåelse. Omfatter krav

Detaljer

Kommunal egenkontroll. Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver. Fellessamling Mosjøen 12.01.2015. 2014 Deloitte AS

Kommunal egenkontroll. Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver. Fellessamling Mosjøen 12.01.2015. 2014 Deloitte AS Kommunal egenkontroll Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver Fellessamling Mosjøen 12.01.2015 Om Deloitte Deloitte er en virksomhet med 1200 ansatte som arbeider i hovedsak med revisjon, evaluering

Detaljer

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1258 SL JGA/MAV 04.02.2015 Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Departementet

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Tirsdag 16.10.2012 NB! Merk møtestedet! Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

S A K S F R E M L E G G

S A K S F R E M L E G G Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi Møte nr. 3/2015 28. september 2015 Arkivkode 4/1 04 Journalnr. 2015/14046-4 S A K S F R E M L E G G S a k 1 9 / 2 0 1 5 KONTROLLUTVALGETS

Detaljer

Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal

Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal Til kontrollutvalgene i Hallingdal Fellesmøte 2/2013 På vegne av utvalgslederne innkalles det med dette til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal

Detaljer

Åpne høringer - regelverk

Åpne høringer - regelverk Åpne høringer - regelverk Studietur for kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo 18. mars 2013 v/ advokat Jostein Selle KS Advokatene Hva er en høring? Ingen definisjon i kommuneloven Definisjonen i Stortingets

Detaljer

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE: Kapittel Benevnelse Side 1 Budsjettreglement 1.1 Hjemmel og formål 1.2 Prosedyre i budsjettarbeidet 1.3 Spesifikasjon av budsjett og regnskap

Detaljer

Kommunelovens forskrift om revisjon

Kommunelovens forskrift om revisjon Kommunelovens forskrift om revisjon Kap. 1. Virkeområde 1.Virkeområde Denne forskrift gjelder ved a) revisjon av kommuners og fylkeskommuners årsregnskap. b) revisjon av kommunale og fylkeskommunale foretaks

Detaljer

Varslingsrutiner. - kunnskap og bruk - Nord-Trøndelag fylkeskommune

Varslingsrutiner. - kunnskap og bruk - Nord-Trøndelag fylkeskommune Varslingsrutiner - kunnskap og bruk - Nord-Trøndelag fylkeskommune Rapport 2011 Forord KomRev Trøndelag IKS har i perioden november 2010 til mars 2011 gjennomført en undersøkelse av varslingsrutinene i

Detaljer

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Mari Hersoug Nedberg, seniorrådgiver Pelagisk forening, 23. februar 2012 Disposisjon - Personvern et bakgrunnsbilde

Detaljer

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune 1 av 6 for Stokke kommune 22.10. 2008 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn 2. Krav til selskapskontroll 3. Omfang og avgrensning 4. Formål og kontrolltilnærming 5. Kontroll av andre selskap hvor kommunen har eierandeler

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Referanse til kapittel 6

Referanse til kapittel 6 Referanse til kapittel 6 Det finnes ingen fastlagt standard for styreinstruks, men noen momenter skal og bør være med i en slik instruks. Det viktige er at virksomhetens styre ut fra dette og ut fra virksomhetens

Detaljer

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 28. august 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna (1.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer