HAVETS HVITE ENGLER R EDNINGSSELSKAPET O G NORSK REDNINGSVESEN. Elisabeth S. Koren, NMM Johan J. Petersen, NSSR Mai 2010

Transkript

1 HAVETS HVITE ENGLER R EDNINGSSELSKAPET O G NORSK REDNINGSVESEN Elisabeth S. Koren, NMM Johan J. Petersen, NSSR Mai 2010 MERKET MED GULT: MÅ FØLGES OPP MERKET MED GRÅTT: MULTIMEDIA-GREIER 1

2 0 Film Introduksjon tl hele utstllingen Det farlige livet Terje bidrar Kampanje for sikkerhet og redningsselskapets stfelse Redningsmann fra taket (plassering uklar) Stavanger, rekkverk bakkeplan Stavanger dekk Stavanger nedenunder Område ved trapp Stavanger, rekkverk kjeller lesekrok Redningshistorien/ NSSRs virksomhet Nordisen Frivillig innsats og folkelig engasjement Redningsstol (mellom Nordisen og mesaninen) Oversikt over Stavanger fra øverst i trapp/mesanin Slepescenarie Kolofon...38 Ideer for opplegg retet mot barn, gjennomgående i hele utstlling:...38 Oversikt over foreslåte multmediale virkemidler:

3 0 FILM Stor flm i taket, loop som viser Stavanger under seil. Plasseres et sted som er godt synlig, særlig i begynnelsen av utstllingen. 1. INTRODUKSJON TIL HELE UTSTILLINGEN Sjøredningens historie Norge består av utallige bragder og mange aktører har bidrat, blant annet frivillige, profesjonelt redningsmannskap og statlige insttusjoner. Redningsselskapet har spilt en svært viktg rolle. Redningsselskapet ble stfet i 1891, og har som hovedmålsetning å redde liv og berge verdier på sjøen. Organisasjonen har vært særlig aktvt overfor fskefåten. Selskapet har vært opptat av å dokumentere og bevare sin egen historie. Med god hjelp av frivillige krefer har organisasjonen bevart en stor samling av gjenstander, bilder og flm. Den historiske bevisstheten styrker identteten og tlhørigheten for medlemmene i Redningsselskapet. Denne utstllingen er et samarbeid mellom Redningsselskapet og Norsk Maritmt Museum. Den forteller først og fremst Redningsselskapets egen historie. Samtdig belyser fortellingene om redningsdåder og foreningsliv norsk maritm kultur i videre forstand. 1.1 HAVET TAR Budskap: Haver er og har alltd vært farlig. 1. Film der den som ser på føler at hun holder på å drukne ( se M:\UtstllingOgSamling\Utstlling redningsselskapet\drukning flmreklame) 2. Dramatske bilder fra før og nå Ingen tekst. Film og bilder snakker for seg selv tl følelsene. Dete bør være en slags inngang/ tunnel/ port som publikum går gjennom om ikke fysisk, såi hvert fall en mental overgang. Dramatske bilder: fra galleri nor: 1) Prot: Lister - Stykt Veir 28. Juli 1902, Farsund Lista, Tilvekstnummer: NF.W Internnr: NBR9404: ) Utyllende opplysninger: Prot: Skjærgaarden Styggeveir 16/ , Kragerø (usikkert) Indre Skagerrak (usikkert), Tilvekstnummer: NF.W Internnr: NBR9404: ) Prot: Rövær hart veir, Haugesund Røvær, Tilvekstnummer: NF.WF Internnr: NBR9204: DET FARLIGE LIVET TERJE BIDRAR 3

4 Tema: Døden på sjøen, i norske kystsamfunn på 1800-tallet Ting vi har snakket om: vegg med fortellinger om ulykker, de må være i skuf eller under luker etc. Omriss av personene kan illustrere mengde, frykten tl dem hjemme: stakkars de som er på havet i nat, Draugen: hvordan kan vi bruke Draugen? (Kitelsen-tegninger?). Vrakrester? Be Terje om innspill og hjelp. 3. KAMPANJE FOR SIKKERHET OG REDNINGSSELSKAPETS STIFTELSE Problem: hele denne delen, under nr 3 er svært literær og fatg på gjenstander ULYKKENE TELLES Havet har git mat og havet har git inntekter. Havet har tat liv. Ved midten av 1800-tallet begynte man å telle hvor mange. Eilert Sundt påviste at over 700 mennesker omkom hvert år. Omtrent en ferdedel av Nord-Norges mannlige befolkning fant sin grav på havet. Å tallfeste ulykkene var en forutsetning for å forhindre dem. Men det tok lang td før det ble organisert et redningsvesen. Lite bilde av Puntervold. I snakkeboble: "Hvor lidet Værd maa ikke en Sømands Liv være hos os! Hvor nedslaaende for vore Sømænd at vide, at man i Norges Land - hos en af Verdens største søfarende Natoner - bærer saa liden Omsorg for deres tmelige Vel." skrev Puntervold i Morgenbladet i 1884, da han ikke fkk støte for forslaget om å opprete et nasjonalt redningsvesen. Bilde av Eilert Sundt Fordypning: I annen halvdel av 1800-tallet endret synet på sjøulykkene seg. Opinionen fkk mer kunnskap om sjøulykkene og ønsket å forhindre dem. Første skrit for å hindre ulykker var å vite mest mulig om dem. Eilert Sundt, Norges første sosiolog, samlet inn opplysninger fra prester i de nordligste fylkene. Han kartlag sjøulykkenes omfang og fant at en svært høy andel av Nord-Norges mannlige befolkning mistet livet på havet. Sundt registrerte forferdet at andel av befolkningen i Nord-Norge som mistet tlvet tl sjøs var større enn andelen av den franske befolkningen som mistet livet i den samtdige Krimkrigen. De feste ulykkene skjedde i forbindelse med fske. 3.2 TELEGRAF OG NASJONSBYGGING Med dagsavis og telegraf kom drukningsulykkene nærmere for byfolkene og forholdene blant fskere kom på dagsordenen. Gryende nasjonalfølelse økte fellesskapsfølelsen med fskerbefolkningen. Flere steder i landet ble det tat initatv for å bedre sikkerheten for fskerbefolkningen. 4

5 Bilde/ gjenstand Tekst Avisfaksimiler fra ulykker i nord? Dagsavisene skapte en ny ofentlighet og samfunnsengasjement. Foreningslivet blomstret og frivillige tok på seg nye samfunnsoppgaver. I siste halvdel av 1800-tallet kom en rekke foreninger og organisasjoner, slik som Norges Røde Kors (1865), Norske Kvinners Sanitetsforening (1896) og Sjømannsmisjonen (1864). Stormvinteren (må skafes fra NB hvis aktuelt) Klubbe (vi har såvidt jeg vet ingen som er så gamle) En rekke redningsforeninger ble dannet utover landet, for å samle midler tl redningssaken. 3.3 NORSK SELSKAB TIL SKIBBRUDNES REDNING Norsk Selskab tl Skibbrudnes Redning ble stfet 9. juli 1891 på Børsen i Kristania. Redningsselskapet hadde internasjonale forbilder. Flere land hadde oppretet private redningsselskap på 1800tallet. Men når det kom tl tekniske løsninger for redningsarbeidet måte Norge fnne egne løsninger, tlpasset vår kyst og fskefåte. Faksimile opprop fra kjøpmannsforeningen Portreter av avstferne av NSSR, der det fnnes. Bilde av engelsk livbåt med mannskap, eter hest. Bilde av logo tl mange redningsforeninger rundt om i verden (scanne bok s. 34). 3.4 REDNING VED EN OPPREVET KYST 5 Flere byer langs norskekysten hadde etablert gryende redningsorganisasjoner på denne tden, i løpet at kort td var alle blit en del av Redningsselskapet. Det var hovedsakelig borgerskap fra byene som engasjerte seg for redningsarbeidet den første tden. Flere land i Europa etablerte private organisasjoner redningsvesen fra 1820-tallet. Havet kommer ret inn på strendene, og skip som forliste kunne nås med livbåter sjøsat på stranden, eller med liner utskut fra land. Stasjonene var bemannet av frivillige. Frivillig arbeid fra ikke-statlige aktører er fortsat fellestrekk ved redningsvesen i mange land, selv om redningstjenesten er organisert forskjellig. NSSR har vært internasjonalt orientert, deltat på internasjonale redningskonferanser og hat kontakter i andre land om tekniske løsninger og utvikling av nye fartøytyper.

6 De første årene i Redningsselskapet gikk diskusjonene høyt om hvordan det norske redningsvesenet skulle se ut. Landstasjoner eter europeisk modell var bare egnet svært få steder langs den opprevne norskekysten. Eter hvert bestemte Redningsselskapet seg for å satse på redningsfartøy som fungerte som mobile redningsstasjoner. De kunne følge fåten der det var behov. Bysten av Tybring i oval åpning. Snakkeboble ut, der teksten vises. NSM.NSSR Nei, det er vel lit for meget forlangt av vor Klippekyst, at den skal føye og bøye seg efer Redningsvæsenet. Vi får heller se tl at fnne et Redningsvæsen der passer tl Kysten. Oscar Tybring ( ) var lege og en viktg pådriver bak oppretelsen av Redningsselskapet. 3.5 FLYTENDE REDNINGSSTASJONER Var dampskip eller seilskøyter best? Ved begynnelsen av 1890-årene var dampmaskiner store, tunge og kunne være upålitelig. En redningsskøyte med seil kunne bygges rimeligere, mer værfør og kunne slepe krafigere enn et dampskip. Seilteknologien var utprøvd og utviklet i århundrer, men en dampmaskin kunne svikte i et kritsk øyeblikk. I 1892 utlyste Redningsselskapet en konkurranse om å tegne en seilende redningsskøyte. Modell av Stjernen Bilde av RS 5 Liv Halvmodeller av bidrag 6 Christan Lauritz Stephansens tegning vant, men komiteen var ikke helt fornøyd med noen av bidragene tl konkurransen. Båtkonstruktøren Colin Archer bearbeidet Stephansens forslag. I 1894 sto redningsskøyta Liv ferdig, bygget eter Stephansens utkast (bearbeidet av Archer).

7 Bilde av RS 1 Eter konkurransen fkk Colin Archer i oppdrag å tegne en redningsskøyte. Redningsselskapet ville så vurdere om man skulle satse på skøyter av Archers type eller skøyter som Liv. Selskapet bygget en skøyte av hver type. Det viste seg da at Archers skøyte var mest egnet for oppgaven. 4. REDNINGSMANN FRA TAKET (PLASSERING UKLAR) En 330-redningsmann som henger fra taket Tekstplakat ved trapp. Siden 1970 har vi hat to ofentlige hovedredningssentraler, basert på Sola og i Bodø, som koordinerer større redningsaksjoner i Norge tl lands og tl vanns. Ifølge det såkalte samvirkeprinsippet benytes alle tlgjengelige ressurser. Insttusjoner som polit, ambulanse, kystvakt og kystradio samarbeider med frivillige organisasjoner som Røde Kors Hjelpekorps, Norske Redningshunder og Redningsselskapet. Redningsarbeidet er i stor grad knytet tl frivillighet og dugnadsinnsats. Bilde Tekst Bilde av redningsmann (med båre og person) som heises/låres tl /fra Redningsskøyte. Redningshelikopterne i Norge opereres av 330skvadronen som er en del av Lufforsvaret. Redningsskøytene og 330-skvadronen samarbeider ofe under aksjoner og øvelser. 7

8 5. STAVANGER, REKKVERK BAKKEPLAN Her skal Stavangers historie formidles på plakater med tekst og bilde. Ingress for de halvinteresserte, fordypning for den interesserte andre kan gå ret forbi. Ingen gjenstander HISTORIEN TIL RS 14 Bilde Tekst Stavanger var i drif som redningsskøyte mellom 1901 og Skøyta var hovedsakelig stasjonert på Titran i Sør-Trøndelag. Stavanger har reddet 53 mennesker fra den visse død. Videre har hun assistert 2976 båter og 20 skip. Titran er et fskevær på vestsiden av øya Frøya. Hverdagen for redningskøyta besto i å følge fåten ut om morgen og se tl at alle kom seg hjem om kvelden, varsle dersom det var meldt storm og assistere fskerne på annet vis. 5.2 I PRIVAT EIE I 1938 solgte Redningsselskapet Stavanger tl Jul Nielsen. Han brukte skøyta som fritdsbåt, blant annet på seilas tl Middelhavet og Karibia i og 50-årene sammen med Lillerut Bryn Hemsen. Lillerut Bryn Hemsen var en ivrig seiler. Hun hadde spart tl seilbåt siden barneskolen og fkk bygget en 25 fot spissgater i Familien Jul Nielsen var pionerer innen langseilas, og Jul Nielsen var med på å stfe Havseilerklubben. Diverse bilder fra perioden, Stavanger og familien reiste Jul og Lillerut tl USA og Karibia. På denne tden var slike seilaser langt mindre vanlige enn i dag og vekket interesse og oppsikt. Deler av ferden ble dessuten flmet, og vist som forflm på norske kinoer.

9 5.3 I PRIVAT EIE Bilde av Stavanger med grønne seil I seilermiljøet var Stavanger kjent som båten med grønne seil. Kart med inntegnede langseilaser. I 1955 deltok Stavanger og Jul Nielsen i Trans Atlantc race. Båten kom sist i mål. Men med krigshelten Shetlands-Larsen blant mannskapet, fkk de likevel mye publisitet. I 1958 omkom Jul Nielsen, eter et forlis med en engelsk kuter ved Gibraltar. Han og Lillerut hadde da avlagt første etappe på en jordomseiling. Lillerut bestemte seg for å beholde Stavanger, som ble eid av henne og hennes sønn, Jeppe Jul Nielsen, fram tl I PRIVAT EIE Diverse bilder fra perioden, Stavanger og familien. Skøyta har vært svært kjær for familien, som ved sluten av 1960årene valgte å fyte inn i et mindre hus for å vedlikeholde Stavanger. Jul og Lilleruts sønn Jeppe Jul Nielsen overtok ansvaret for skøyta rundt 1970, og har bodd om bord i nærmere 20 år. Blant annet tok han i 1975 med seg Stavanger tl England, der han bodde i båten mens han studerte. Familien gjorde svært få endringer med Stavanger. Båten er derfor den redningsskøyta som er i mest original stand. Dete er grunnen tl at hun nå er blit museumsskøyte. 5.5 RESTAURERING OG KONSERVERING I 1998 kjøpte Redningsselskapet RS Stavanger tlbake. Man ønsket å gjøre henne tl museumsskøyte. Skøyta var i relatvt original stand, og viser hvordan de tdlige redningsskøytene har set ut. Hun er også et ypperlig eksemplar av Archers båtbygging. Ved å landsete skøyta beskyter vi henne mot forlis og ulykker og sikrer henne uforandret for etertden. Noen mener det er synd å sete en sjødyktg skute på land. Når båten er sat på land, vil treverket tørke ut, slik at båten aldri mer kan fyte. 5.6 RESTAURERING OG KONSERVERING Bilde fra konserveringen 9 I 2000 begynte arbeidet med å restaurere Stavanger, og tlbakeføre skøyta tl slik hun var rundt 1930, altså de siste årene i

10 sin tjeneste som redningsskøyte. På bakgrunn av tegninger, fotografer, muntlige og skriflige kilder klarte Redningsselskapet å fnne ut hvordan skøyta har vært. Motoren ble fernet og styrebrønn gjenoppbygget, innredningen tlbakeført slik den hadde vært og skøyta malt i originale farger. Arbeidet ble fnansiert av Riksantkvaren, Norsk Kulturråd, Bergesen-stfelsen, Sat Sapient, Uni-stfelsen 5.7 Billedspill/ digital ramme med bilder fra siste seilas. I 2009 foretok Stavanger en siste seilas langs norskekysten. Film fra denne seilasen vises i taket over skøyta. Skøyta var tlbakeført tl slik hun hadde vært rundt 1930, og hadde blant annet ikke motor. Man måte derfor seile på gamlemåten. Man undersøkte hvordan skøyta burde manøvreres og håndteres for å legge tl og slepe. Mannskapet ble kjent med Stavangers sjøegenskaper i forskjellig vær. Seilasen ble flmet, for å dokumentere skøytas kvaliteter og kunnskapen som kreves for å seile henne. 6. STAVANGER DEKK Gjenstand / Bilde Tekst/forklaring RS 14 Stavanger Skøyta står med 2 ½ krengning mot styrbord (SB) Klyverbom ute Isklubbe NSM.NSSR Skøyta framvises med fulle seil unntat toppseil, med tlhørende klargjøring Toppseilstang surret på dekk Er det mulig å integrere øvelser/ tester for publikum her? (Eller er det mer forsvarlig å samle dete et annet sted): Åpne luker Katet anker Redningskanon på pullert (og lineboks?) - Heise/ skandalisere seil: fokk og/eller mesan. Redningsgevær - Heise anker Lanterner montert Signalkule for storm heist (dete vil det henvises tl et eller fere steder i utstllingen) 10

11 Film på dekk med bruk av dekk. I seil eller i digital ramme. 7. STAVANGER NEDENUNDER Primært framstår skøyta som sin egen forklaring og selvstendig utstllingsobjekt. De forskjellige enkeldelene/utstyr nedenunder bidrar tl undring og tl dels selvforklaring Gjenstand / Bilde Tekst/forklaring RS 14 Stavanger Omvisningsflm (i skipperkøye SB akter, og eventuelt i matroskøye, SB framme) Eget manus Teknisk: Ideelt med to skjermer etersom flmen da kan klippes/organiseres slik at den trekker publikum framover i skøyta og sikrer gjennomtrekk, samt at publikum i større grad oppholder seg i det rommet som omtales i flmen. Ulempen er kostnadene forbundet med to skjermer i stedet for en. Ca 3 pluss 3 min? Audioprogram (hvis det ikke er I konfikt med andre hensyn/lyder.) Seillyder som går når flmen ikke går: Blokker som slår i dekk, vann mot skroget, knirkende treverk. Mulighet tl å krype inn i en køye Sov som en matros! Test køya. Lyd av vann som under seilas Små plakater? Korte plakater/skilt på enkelte fremtredende utstyrsgjenstander som parafntank, kompasshus, bølgedempertank, pumper, vanntete skot etc. (ala slik det er med enkle pålimte papirplakater i dag, der det står bølgedempertank på bølgedempertank osv) 8. OMRÅDE VED TRAPP 8.1. Beregninger antyder at det var omtrent 9000 fritdsfartøy i I 1977 var det og i dag er det Veksten i fritdsfåten gjenspeiles i redningsskøytenes arbeid. I dag er omtrent halvparten av redningsskøytenes oppdrag å hjelpe denne gruppen av sjøfarende. Båtolk med fritdsbåter er mest aktve om sommeren, og utviklingen var en viktg årsak tl at redningsskøytene gikk over tl helårsdrif i

12 Ingen betaler for hjelp i nødsituasjoner i Norge. Gjenstand/bilde Tekst Bilde fra eskorte Redningsskøyer har siden sluten av 70-tallet eksortert fritdsfartøy over åpne havstrekk langs kysten. Serie redningsvester for fritdsbåtolk fram tl i dag (museet har mange men de enkelte må velges ut) Pute av reinsdyrhår [om mulig å fnne] Filmen Full fart på forden Mappe NSM.NSSR Medlemsmapper for innmeldte i Kystpatruljen 8.2. Kasse med puter og undervisningsmateriell for barn. 9. STAVANGER, REKKVERK KJELLER Plakater der konstruksjonen av Stavanger formidles med tekst og bilde. Det er nok hensiktsmessig å vurdere plasseringen av punkt 9.7, 9.8 og 9.9. Denne informasjonen bør presenteres der man kan se riggen. 9.1 COLIN ARCHER Bilde av Colin Archer Frimerke med Colin Archer mannen og evnt båten. RS Stavanger ble tegnet og bygd av Colin Archer( ). I tllegg tl å være skipskonstruktør og båtbygger, var Archer glødende medlem av Redningsselskapet og en av selskapets stfere. Han tegnet de feste av redningsselskapet seilende redningsskøyter. Archer konstruerte mange typer treskip: handelsseilsskip, fskebåter, losbåter, redningsskøyter og lystbåter. Han har også konstruert polarskuta Fram, som er utstlt på Frammuseet, vegg-i-vegg. Da Archer var 30 år begynte han, på egen hånd, å studere skipskonstruksjon. Han ville undersøke sammenhengen mellom skips skogform og fart. Han utviklet sin egen bølgelinjeteori, som ble publisert i London i Archer konstruerte båter eter prisnippene fra teorien. Selv om teorien er tvilsom, var den et nytg verktøy. 9.2 CA (FORTS.) 12

13 Colin Archer var en samfunnstøte, og ble utnevnt tl Ridder og senere Kommandør av den Kongelige Norske Sanct Olavs Orden. Han var i ordfører i Larvik, hadde et høyt antall andre ofsielle verv og han var formann i Norsk Forening tl Lystseiladsens Fremme (senere KNS). Archer var helt sentral i oppretelsen av Redningsselskapet, var leder i distrikt Vestold i en mannsalder og ble Redningsselskapets første æresmedlem. RS 1 er oppkalt eter Colin Archer, og er seilende museumsskøyte i Norsk Maritmt Museums eie. 9.3 COLIN ARCHERS REDNINGSSKØYTER Bilde av RS Christan Børs. Colin Archers redningsskøyter var bygget for å tåle uvær og for å kunne slepe andre fartøy. De hadde særlig gode egenskaper i hardt vær og var konstruert for å gå ut når andre søkte havn. Redningsskøytene var en videreutvikling av hans losbåter. Redningsskøytene hadde høyere fribord, var noe slankere og hadde tyngre og dypere kjøl. Skøytene hadde vanntet indre skrog. Skøytene kan derfor fyte selv hvis skroget blir skadet. Flere redningsskøyter har blit reddet fra totalforlis på grunn av det indre skroget, blant annet Christan Børs (bilde). Skøytene hadde tung jernkjøl for å ligge stabilt i sjøen og rete seg opp eter krafig krenging. 9.4 COLIN ARCHERS TRE REDNINGSSKØYTER Tegning av Solli/Vardø-typen (CA 1908) med motor. Colin Archer justerte konstruksjonen av redningsskøytene noe, slik at nye skøyter bygget på erfaringer fra bruk av tdligere skøyter. RS Stavanger er av Colin Archers Svolværtype, en videreutvikling av de aller første redningsskøytene. Her er stevnene mer underskårne, og det kan ha gjort svingradiusen kortere enn på de tdligere skøytene. Stavanger hadde noe tyngre jernkjøl enn tdligere skøyter, og var den første skøyta med selvlensende styrebrønn. Colin Archers to andre typer av redningsskøyter kalles Colin Archer-typen, (eter RS 1 Colin Archer ) og Solli/Vardø-typen. Solli/Vardø-typen var bygget med tanke på at man senere kunne installere motor i skøytene. 9.5 ÅPNING I SKROGET Tekst knytet tl åpningen i skroget, forklaring av hva man ser. Spant, bunnstokker, kjøl, reimer, hud. En tegning som forklarer (Kanskje man kan be Terje eller Knut pent om å tegne.) Dersom det blir nødvendig å vente med åpningen pga utørking, må denne plakaten vente. 13

14 9.6 EN TRYGG KONSTRUKSJON Bilde av skøyte I hardt vær Hvordan kunne Stavanger gå ut og redde liv og fartøy når værforholdene tvang andre tl å gå inn? Redningsskøytene var spesialkonstruert for oppdraget. Fiske- og bruksbåtene de reddet var derimot bygget for andre oppgaver. Dessuten var redningsskøytene påkostet, dyrere og mer solide enn andre båter av samme størrelse. Dekk gjorde skøytene mye sikrere enn åpne fskebåter ved sjø. Tung jernkjøl gjorde redningsskøytene stabile, fordi tyngdepunktet ble lavt. Til gjengjeld hadde skøytene lav fart ved roligere vindforhold. 9.7 SEILFØRING Tegning av riggingen? Film av forskjellig manøvrering av skøyta under seil. Colin Archers redningsskøyter var rigget som gafelrigget ketch. Det betyr at de har to master der den aktre masten er lavest. Stavanger har fokk, klyver, storseil, toppseil og mesan. Seilene tl RS Stavanger utgjør tl sammen rundt 110 m². Det er relatvt lite for en skøyte av denne størrelse. De var rigget for hardt vær. I krafig vind seiles skøyta med bare fokk og storseil. Disse kan forminskes yterligere. Det heter å reve seilene. Årene er 6,3 meter lange. Uten maskin utgjør årene den nødvendige krafen for å manøvrere i stlle/trange havner. I vindstlle kan mannskapet gå skøyta i ca 1,5 knop. Uten maskin brukes ofere kasteliner og båtshaker når man legger tl en brygge. Redningsselskapet utrustet aldri Stavanger med motor, hun ble solgt omtrent samtdig som seilskøytene ble motorisert. 9.8 SEILKRAFT Slepebilder Colin Archers redningsskøyter utmerket seg som gode slepebåter. Dete kommer av forholdet mellom bredde, kjølvekt og seilføring. Stavanger slepte ofe 6 fskebåter om gangen, og skøytene kunne slepe fartøy større enn dem selv. Riggen er svært feksibel og kan raskt tlpasses vindstyrke og manøvreringsbehov. (tegning/bilde av skandalisering) En spesiell teknikk for å redusere storseilets størrelse kalles å skandalisere. Da slippes gafelens akterende ned, og halsen heises opp. Dete er raskere og krever mindre arbeid enn å ta det ned, og brukes teknikken benytes særlig i havn. En vanlig manøver er å legge bi. Da skjøtes fokka i lo (vindsiden) mens storseil skjøtes normalt. Da ligger skøyta nesten helt stlle uanset vær. Teknikken er blant 14

15 annet egnet for å sete sleper på andre båter eller plukke folk opp fra vann. 9.9 STORMVARSEL I masten tl Stavanger henger en svart kule. Dete var et tegn tl fskerne om at det var meldt storm. Lignende innretninger ble også brukt for å varsle været på land. Værvarslingen ble krafig utbygd eter Værmeldingene ble bedre og sikrere. Radioen gjorde værvarselet mer tlgjengelig enn før. Det forandret kystbefolkningens forhold tl naturkrefene. Nå kunne været forklares og forutses. Stavanger fkk radiomotaker i LESEKROK Vi ønsker oss et sted der det går an å sete seg ned med bøker og lese om redningsselskapet og redningsskøytene. Hvis det ikke er plass kan vi eventuelt ha en trykkeskjerm med mer informasjon om de forskjellige skøytene i stedet. 11. REDNINGSHISTORIEN/ NSSRS VIRKSOMHET 11.1 REDNINGSSKØYTENE Redningsskøytene er Redningsselskapets kjernevirksomhet. Utviklingen av skøytene har vært styrt av selskapets behov, økonomi og eksisterende teknologi. Endringer i fskeriene og veksten i fritdsfåten har vært viktge drivkrefer. Samtdig har de tlgjengelige teknologiske mulighetene endret seg dramatsk. Skøytenes utvikling er et resultat av diskusjoner, prøving og feiling. Redningsselskapet har gjennom tdene eksperimentert med nye typer og konsepter. Noen har vært vellykket, andre ikke. Bilde/gjenstand Tekst Slipsnål (er på Høvik) «Jan Davidssen, Sævrud, Øklandsvaagen For rask optræden ved redning av menneskeliv i august 1926 fra Norsk Selskab tl Skibbrudnes Redning» [sjekke om episoden kan gjenfnnes i innberetning] Bilde av opprørt hav Evnt bilde av RS i opprørt hav (RS 13 Trondheim i storm dersom man får tl oppløsningen) 15 Redningsskøyter skal gå ut når andre søker havn.

16 Billedspill av mange redningsskøyter fra forskjellige tder. I kronologisk rekkefølge og med en setning om hver? Fordypning Redningsskøyter skal tlfredsstlle fere hensyn. De skal hjelpe andre under all slags vær. De skal ha slepekraf og være letmanøvrerte for et lite mannskap. De skal være utstyrt for å redde liv under fest mulige situasjoner. Redningsskøytene har blit utviklet i takt med teknologiske muligheter, og endringer kystbefolkningens behov. Seilende redningsskøyter bygget i tre, seilt av mannskap som langsomt har gåt gradene om bord, er blit erstatet med stål, glassfber og aluminium med krafige maskiner håndtert av skoleutdannede og sertfserte redningsmenn. Økonomien gir begrensninger. Samtdig som nye skøyter hele tden har representert sin tds høyteknologi, er eldre skøyter og teknologi i bruk parallelt. Flere av de viktgste konstruktørene av redningsskøyter, fra Colin Archer tl Eyvind Amble, har vært allroundere med kunnskap og erfaring med lystartøy så vel som yrkesfartøy i mange størrelser og utorminger REDNINGSKØYTA PÅ LOFOTFISKET I 1893 begynte Redningsselskapet å bygge opp en fåte av skøyter. RS 1 Colin Archer ble sjøsat sommeren På nyåret ble skøyta seilt tl Lofoten. Skøyta fulgte fskebåtene daglig på feltet for å være tlstede i tlfelle nødsituasjoner. Mange var likevel skeptske tl om de små, seilende redningsskøytene var egnet tl å redde skibbrudne i virkelig uvær. Bilde/gjenstand Tekst Bilde av RS 1 RS 1 Colin Archer var prototypen på Colin Archers forslag tl redningsskøyte Original RS 1 dekksbjelke m/brt (fnnes i Horten, må registreres og måles) Del av dekksbjelke fra RS 1 Colin Archer Bilde RS 2 Langesund RS 2 Langesund kom i drif noen måneder før Colin Archer, og hadde stasjon i Langesund. Fordypning: Eter endt lofotiske vinteren 1894 sendte 405 høvedsmenn fra Henningsvær dete brevet: Til Redningsselskabet, Christania Henningsvær Fiskere har iaar nydt den store og hidtl ukjendte Fordel at have statoneret herstedts Deres i alle Henseender vel udrustede Redningsskite Colin Archer Captein Anthonisen. Det er derfor os en Trang at 16

17 frembære vor oprigtge Tak for de Opofrelser, der heved fra Selskabet Side er gjort for at sikre og lete os vor saa ofe farefulde Bedrif. Dernest afegge vi Captein Anthonisen og hans Mandskab vor hjerteligste Tak for den store Udholdenhed, Dyktghed og Iver, hvormed han og sine har taget sig af denne for os saa vigtge Sag. Vi tllade os i Ærbødighed at udtale det Haab, at vi også næste Vinter maa faa beholde Captein Anthonisen med sin Colin Archer her, og at de opofrende Mænd, der har begynt denne gode Gjerning, ikke maa blive træt af at fortsæte og utvide den HAVNINGBERG (BÅS) Gjenstand / Bilde Tekst/forklaring Havningberg-manus: Forteller Havningberg-historien. Ide: En prof stemme (Henrik Mestad?) leser [forkortet versjon av] Anthonisens rapport fra Havningberg. Bildespillet består samtdig av kart og stllbilder. 19 mai 1894 ankom Colin Archer Vardø i Øst-Finnmark. Dagen eter blåste det opp nordøst orkan med snøtykke. I Vardø havn var folk og båter trygge. Men i Havingberg, ca 20 nautske mil av gårde, var en katastrofe under utvikling. 85 båter, fembøringer, åtringer og småbåter samt 17 større kjøpefartøyer, tl dels med folk om bord, lå ubeskytet i havnen. Det ble telegrafert tl Vardø eter hjelp. Dampskipet Heimdal forsøkte å gå tl unnsetning, men måte snu. RS 1 Colin Archer heiste seil GJENNOMBRUDD OG ANERKJENNELSE 36 mennesker ble reddet i Havningbergafæren. Aksjonen ble raskt kjent over hele landet. Havningberg viste at seilende redningsskøyter kunne gjøre en avgjørende forskjell under vanskelige forhold. Det ble dannet redningsforeninger over hele landet. 17

18 Redningsselskapet fkk bekrefet at skøytene og de mobile redningsstasjonee var egnet, og satset utelukkende på seilende Colin Archer-konstruksjoner i fere tår. Nye skøyter ble bygget og sat i drif så raskt økonomien tllot. I 1900 var 13 skøyter i drif. Gjenstand / Bilde Tekst/forklaring Mannskapet på Colin Archer ble tldelt Kongens fortjenestemedalje. Disse tlhørte fører Nicolai M. Anthonisen. Han var 37 år og en erfaren sjømann som selv hadde overlevd 5 forlis da han var fører av Colin Archer ved Havningberg. Han ble senere fører av RS 5 Liv og RS 10 Christania. Han ble fyrvokter i 1896 men druknet selv i 1906 ved Hornøy fyr i Finnmark. Snadde, 17. cm. Nsm.nssr Nicolai M. Anthonisens pipe. Medalje 3,20cm i diameter. Nsm.nssr Medalje git tl Nicolai M. Anthonisen. Medalje git tl Nicolai M. Anthonisen. Medalje. Nsm.nssr Bilde av antonissen med medalje. Nsm.nssr Bilde av antonissen med medalje Snusdåse NSM.NSSR Briller NSM.NSSR Fordypning: Her er stor Begeistring over vort Arbeide. Skøiten besigtges af en Masse Mennesker. Det bemerkes, at Dampskipet Heimdal gjorde Forsøg paa at komme tl Havningberg for at yde Hjælp, men maate paa Grund av Uveiret vende tlbage. Fra fører Nicolai Anthonissens rapport, 22. mai 1894 [vurdering: bruke hele rapporten tl Anthonisen tl fordypning. (Foss s 20)] 18

19 11.5 Redningsskøytenes hverdag var ikke alltd dramatske. Skøytene seilte sammen med fskebåtene på feltet, fra morgenen tl siste båt var tlbake i havn. Ved behov slepte de båtene i sikkerhet. Før radioens td kunne de i hovedsak kun hjelpe fartøy og folk som de selv så. Tidvis fkk de meldinger om savnete båter fra folk på land eller gjennom telegraf. Redningsskøytene tok også oppgaver som vanskelig kunne løses av andre i uvær. Syketransport og frakt av lege, prest og jordmor ble vanlige oppgaver. Gjenstand / Bilde Tekst/forklaring Bilde av seilende RS med båter på slep Film: Historisk loop med klipp fra RS på fskefeltet Bilde av skøyte roende (skulle gjerne hat kurvbåre, men plassproblem. Kan den evnt. plasseres annet steds?) Båre NSM.NSSR Servise. Velge servise fra NSM.NSSR NSM. NSSR Redningsmannskapet levde ombord I skøytene 6-9 måneder. De var alltd på vakt og kunne ikke forlate skøytestasjonen.

20 Fordypning: RS 14 Stavanger Lørdag 7. mars 1914: Vind ost nordost, frisk, seilde ud sammen med baadene. Utpå dagen friskede vinden tl storm, og vi blev da praiet af tre fskebaater længst ude som havde trukket sine liner og var dyblastet med fsk. Vi tok dem på slæb med brug av bølgedæmper og stor forsiktghed slebet vi dem tl lands 3 baade med 13 mand som vanskelig havde klaret seg selv. Gikk ater ud og oppslebet 5 baade med 27 mand tl lands. Fredag 13. mars 1903: Vind sydost, loi og stlle vær. Var udpaa et stykke men drev ind for strømmen. Søndag 12. januar 1908: Vind sørvest storm med regn. Seilte tl Hallaren for at hente jordmoder tl en kone på Titran. Fik jordmoderen om bord og seilte fra Hallaren kl. 2. Måte tage to rev både i storseil og fok, da det blåste så sjøen røg og det var svært hav. Jordmoderen blev da svært sjøsyg, og vi måte derfor krydse opp tl Bustvik, så de fk gaa resten af veien. Ankret ved Bustvik kl. 7 afen O G 11.7 THISSOF JOHNSEN WIGDEHL, Født Hjemmehørende på Gildeskål, Nordland Kompetanse: Folkeskole. Opplæring gjennom oppvekst med hjemmefske og siden hyre på fraktebåter som seilte mellom Norland og Bergen, først som matros og siden bestmann. [sjekke med slekt om det fnnes mer presis info] Matros på RS 11 Tromsø som 32-åring i Siden matros på RS 14 Stavanger. Bestmann på RS 1 Colin Archer fra Fører på RS Stavanger Arbeidstd om bord: ca september mai. Ingen lønn utenom denne perioden. Lønn: omtrent 100 kroner i måneden. Gif med Bergitha "Gita" Johnsen Wigdehl. 5 barn. Hans sønn Michalof ble også redningsskøytefører. Død 1921, 52 år gammel Gjenstand/bilde 20 Tekst/informasjon

21 Thissof Johnsen Wigdehl Blåtrøye, oljehyre, sydvest, sjøvoter (skafe må diskuteres) Arbeidsklær Redningsvest (Langesund?) NSM.NSSR (evnt ) Bilde hele bakside. Redningsmann i oljehyre (Wilse) Søknad og skudsmålsatester (7) Faximile Loggbok her? Redningsmann i oljehyre (Wilse) En av førerens plikter var å føre loggbok. I denne er det innføring for hver eneste dag Stavanger var i tjeneste mellom Sitater (her eller som fordypning) Fordypning: Skudsmålsatester fra blant annet lensmannen på hjemstedet, skipsførere han seilt under, og sin bror, kunstmaleren Michalof Wigdehl. Bruk et par sitater 11.8 MED LIVET TIL Skøytene kunne selv komme i fare. Tre redningsskøyter har forlist, RS 6 Nordland (1900), RS 9 Bergen (1907) og RS 24 Risør (1911) forliste. Mannskapet på Risør omkom. Gjenstand / Bilde Tekst/forklaring Bilde av RS Bergen Under en redningsaksjon i orkan utenfor Bleik på Andøya I januar 1907 mistet RS Bergen riggen og ble kastet på land. Bilde av Matros Berhard Markussen Matros Berhard Markussen ble eter forliset pleiet på av dateren på en gård i grenda. De gifet seg. Markussen ble senere en kjent skøytefører i Redningsselskapet. Gjenstand fra RS Bergen? Kjølen tl RS Bergen står i dag som et monumet i 21

22 Stave på Andøya OG MOTORISERING AV REDNINGSSKØYTENE Redningsselskapet var lenge fornøyd med de seilende skøytene og ventet lenger enn yrkesfåten med å installere motor. Flertallet av norske fskebåter fkk installert motor i løpet av de to første tårene av 1900-tallet. Først i 1930 bygget Redningsselskapet sin første skøyte bygd for motor. I 1932 begynte man å installere motor i de seilende skøytene. Den sene motoriseringen hadde fere årsaker. De seilende redningsskøyter var drifssikre under alle forhold der folk trengte hjelp. Man var skeptsk tl motorenes pålitelighet. Lenge var det en vanlig oppgave for de seilende redningsskøytene å slepe fskebåter med motorhavari tl havn. Ikke minst var kostnadene ved motorinstallasjon var høye. To motorer kostet lenge like mye som en ny redningsskøyte. Gjenstand Tekst/info Bilde Andreas Aarø (Foss s 48) og/eller tegning. Den første motoriserte redningsskøyta ble RS 36 Andreas Aarø. Konstruksjonen var basert på Colin Archers russiske redningsskøyter, men noe fyldigere akter for å bære maskinen. Den hadde full rigg og dreibar propell. Mesanmasten var eksosrør. Under prøveturen gjorde den 9 knop for seil og motor, og 7 ¾ knop for motor alene. Bilde av motorisert Colin Archer (Kragerø?) 22 Andreas Aarø var også den første redningsskøyta som fkk eget toaletrom. De siste seilskøytene fkk maskin i To av dem var i tjeneste tl De var da blit modernisert og ombygd fere ganger.

23 Motor/ maskinist-utstyr?? Verktøy? (museet har intet, så vidt jeg kan se). Men her må vi har noe mer enn foto. Vi har et styrhus, med mål 186X200X300 cm. Bilde av toveis-radio? Eller real thing har vi det? Radioen endret sjøredningen. Redningsskøytene kunne kalles tl båter utenfor synsvidde. Skøytenes fart ble derfor viktgere enn før, noe som igjen banet vei for motoriseringen av skøytene. Skøytene kunne også koordinere aksjoner seg imellom. Fordypning: Motorisering ble diskutert årlig i generalmøtene fra Sekretær Sørensen kunde ikke egentlig forstaa, hvilken større Nyte Redningsskøiterne kunde gjøre med Motorer under en Storm, naar det gjaldt at slæbe ind Baade eller være tl Hjælp under farefulle Omstendigheder. ( ) I Storm have Skøiterne hjælp nok af sine Seil, og i stlle Veir havde man ikke noget Brug for dem (protokoll fra generalmøte 1908) Å innføre motor i redningsskøitene vil være en pind i Redningsselskapets likkiste (representant?, protokoll fra generalmøte 190?) Det måte kunne siges, at en motor om bord i en Skøite vilde gjøre den adskillig tryggere. Han var tlbøielig tl at antage at Tabet af de to Skøiter, man havde mistet, kunde været undgaaet, hvis Fartøierne havde været forsynet med Motorer. (representant Colin Archer, protokoll fra generalmøte 1908) RS 14 Stavanger Innberetning: (Kan eter Elisabeths mening kutes) 31 januar 1920: under frisk SO [sydøst] fk skøiten signal fra motorkuter Monitor med 10 mands besætning. Kuteren hadde maskinskade og blev slæpt tl Titran 24/3 1926: Frisk innslæptes 1 motorbaat med 6 mand; motoren var i ustand og ubrukbare seil; dereter nok 1 motorbaat med maskinskade med seil men den manøvrerte ikke, 4 mand om bord; skøiten gikk ut for 3die gang og indslæpte 5 baater med 17 mand; alle signalerte OG AAS-SKØYTENE Bjarne Aas fkk oppgaven med å konstruere en ny skøytetype som var tlpasset motoriseringen. Han hadde instruks om å beholde den vellykkede linjeføringen fra Archer skøytene der det var mulig. Byggemetoden og tre som skrogmateriale var det samme. 14 redningsskøyter ble bygget eter Bjarne Aas tegninger. Gjenstand / Bilde Tekst/forklaring Modell av RS 39 Erik Farup De første Aas-skøytene RS 38 Biskop Hvoslef og RS 39 Erik Farup hadde full seilføring og intet styrhus. De var fremdeles fullt fungerende seilskøyte. Motoren ble i begynnelsen bare brukt unntaksvis, i vindstlle eller når det var stor hastverk.[finne detaljer om bruken av motor] (På Høvik) 23

24 Mesanmasten fungerte også som eksosrør. Det ble eksperimentert med bermudarigg, men man gikk snart tlbake tl den tradisjonelle gafelriggen. Bilde av Bjarne Aas Bjarne Aas er anerkjent som konstruktør av en lang rekke båtyper. Mest kjent er han for sine hurtge seilbåter som IOD en og meterbåter. Sjøsetning Ole O. Lian Aas-skøytene ble bygget hos forskjellige båtbyggere, særlig i Risør-området. Her sjøsetes RS 52 Ole O. Lian ved Lindstøl båtbyggeri ved Risør. Skøyta var fnansiert av Landsorganisasjonen i Norge, og oppkalt eter LOs mangeårige leder Ole O. Lian ROKTA-FORLISET. Naten tl 3 april 1938 gikk lasteskipet DS Rokta med 12 mann om bord på grunn ved Galleskjærene i Møre og Romsdal. Havariet ble oppdaget av fyrvokterfruen på Bjørnsund morgenen eter, og i storm med snøfokk ble en stor redningsaksjon igangsat. Mange lokale båter gikk ut og RS 41 Christan Bugge kom fra Kristansund. Men det var lite redningsmannskapene kunne gjøre på grunn av fallgarden (rekken av skjær) med brytende bølger som holdt dem på avstand. Da vraket av Rokta skled av skjæret den andre dagen tok skipper John Bakken på Christan Bugge likevel sjansen og seilte gjennom fallgarden. RS 41 Christan Bugge var den første redningsskøyta med radiosender. Dete skulle få betydning for Roktaforliset. Gjenstand / Bilde Tekst/forklaring Christan Bugge med mannskap og tlskuere i Kristansund eter aksjonen. Christan Bugge hadde som første redningsskøyte radiosender om bord. Under den langvarige redningsaksjonen av Rokta sendte NRK jevnlige oppdateringer. Christan Bugge s mannskap ble mødt av en folkemengde da de kom tlbake tl Kristansund N. Skiferbit fra Rokta (hvor er den?.) D/S Rokta fraktet skifer fra Alta tl Skotland(?). Dete skiferstykket var en del av lasten da skipet forliste på Galleskjæra. NRKs hørespill (utdrag) Merk: Også få fram innsatsen tl lokale båter. 24

25 Eventuelt sammen med bildespill med kart, tegninger og bilder. Redningsmenn og Rokta-mannskap som omkom. Også mulig alene eller som en del av overstående: Radiointervju med skipper John Bakken Arnulf Øverland: Redningsdåden på Hustadvika Alternatv: Kun Øverland-dikt. Vi har et redningsgevær fra Christan Bugge, som vi kan vurdere å bruke her. ( NSM.NSSR.15438) 12.1 OG 12.2 FISKERIENES NYE BEHOV Eter annen verdenskrig endret fskeriene seg. Det kom fere store fskefartøy og de gikk lengre tl havs. Behovet for redningstjenester og redningsskøyter økte. Men det var vanskelig for Redningsselskapet å bygge nye fartøy, på grunn av økonomien. Det ble bedre fra sluten av 1950-årene og en stor byggeaktvitet startet. De feste nye fartøyene var av stål, redningskryssere på 55, 75 eller 87 fot. Bilde/ gjenstand Tekst Bilde av mannskapet på J. M. Johansen I 1949 slo fskeriene feil ved norskekysten og mange norske fskebåter deltok i skreifsket ved Grønland. Den nye redningskrysseren RS 53 J. M Johansen sikret fåten, og bisto fåten ved overfarten. Mannskapet motok Emilie Robins belønning for berging og sleping av fskebåten Teisetvoll fra Grønland tl Island. J. M. Johansen var det første fartøyet som Redningsselskapet fkk bygget eter krigen. Det var bygget i tre, og større enn tdligere fartøy. Konstruktør var Rich. G. Furuhomen. Han er også kjent som konstruktør av raske, klassiske motorbåter. Bilde av Bergen Krets, evnt Annen 75-foter. RS 68 Bergen Krets var den første 75-fots redningskrysseren, bygget i Denne fartøytypen var anvendelig for mange oppdrag, og rimeligere enn de større skøytene. Bergen Kreds kunne gå i 10 knop og hadde stor rekkevidde. Det var 17.mai-stemning i Skudenes 20. mai 1963 da R/K Bergen Kreds ble levert. Mange mennesker hadde 25

26 møt frem, og skolebarna hadde fåt fri. (årbok 1963). Konstruktør: Leif Gjerver. Flere bilder av sjøfareren i billedspill RS 75 Sjøfareren er det største fartøyet som Redningsselskapet har hat, 93 fot. Midlene tl byggingen var gaver fra sjøfolk, som donerte sine velferdskasser i anledning NSSRs 75-års jubileum i Sjøfareren har vært stasjonert ved Egersund og forskjellige steder i Finnmark, og nådde 12 knops fart. Modell av RS Sjøfareren. Bilde av RS Oslokjøpmannen eller Sørlandsskøyta (siste i tre eller første i stål), små skøyter OG 12.4 HELÅRSDRIFT, FRITIDSFLÅTE OG OLJEVERN Fra 1960-årene ble det større variasjon i redningsfartøyene. Redningsselskapet fkk nye oppgaver og nye teknologiske muligheter. En milepæl er overgangen tl helårsdrif i Arbeidet om sommeren var hovedsaklig retet mot fritdsfåten. Fritdsbåter krevde andre redningsfartøy enn havfskeriene. Også oppgaver som isbrytertjeneste, dykking og beredskap for brannslukking kom tl. Oljevernberedskap, særlig ved å hindre at større skip med mye olje driver på land, er blit en viktg del av skøytenes arbeid. Gjenstand/ foto Tekst Graf som viser utviklingen av fritdsfartøy Den enorme veksten i fritdsfåten har endret Redningsselskapets virksomhet fundamentalt. Fritdsbåter forulykkes først og fremst om sommeren, nært land. Fartsulykker med personskader ble stadig vanligere fra ###. Redningsselskapet fkk større behov for raske og mindre redningsfartøy enn dem som var i bruk overfor den havgående fskefåten. Modell av Nanki Bergesen Mellom 1973 og 1975 fkk NSSR bygget åte hurtggående 45-fots utrykningsfartøy. Dete var en helt ny type fartøy, bygget for å betjene lystlåten i Sør-Norge om sommeren. Fartøyene var bygget i aluminium og gikk i 20 knop. Skøytene viste seg å fungere godt under alle forhold, og ble snart sat i tjeneste hele året langs hele kysten. Bilder fra oljevern? Plakat Plakat i ramme 26 Instruksjoner for froskemenn. 1968

27 NSM.NSSR Fordypning: DÅRERS FORMYNDERE. Da Redningsselskapet ble stfet var det med tanke på å bistå fskefåten og andre yrkesfartøy. Redningsskøytene gikk i opplag om sommeren, siden relatvt godt vær og mindre trafkk gjorde behovet for redningstjeneste liten Også lystbåter fkk fra starten av hjelp dersom farlige situasjoner oppsto. Men skulle man ta hensyn tl lystbåtenes behov ved bruk av Redningsselskapets ressurser? Dete ble diskutert i Redningsselskapet generalmøte allerede i 1901: Sitat: [Bak luker /skifende på skjerm e.l?] Representant 1/Rasmussen/Christania: Det var ikke saa godt at være Daarers Formynder, og Taleren tog ikke i Betænkning at sige, at det var Daarskap for uøvede Seilere at ligge ude paa den trange Fjord her med aabne stærkt ballastede Seilbaade og uden nogensomhelst Apparater om bord, som man i Tilfælde kan fyde paa. Representant 2/Wallem/Trondhjem «Det var en meget menneskekjærlig Tanke at ville lade Redningsselskabet optræde som et Slags Forsyn for de Daarer, som uten Seilkyndighet reiser ud paa Christaniaforden med fast ballastede Baade og gaar tlbunds». Representant 3 / Gundersen/Vardø «kunde ikke komme fra den Oppfatning, at der var en vis Forskjel paa Lystseilere og Folk, som sæter Lived ind for at skafe Føden tl sig og sine». Representant 3/Rasmussen (Christania/Oslo) «Det syntes at gaa som en rød Traad gjennom Diskussionen om dete Spørgsmaal, at der ligger mindre Bret paa, om der bliver borte Lystseilere i Christaniaforden, end om der omkommer Fiskere oppe i Nordland, Fordi Lystseilerne er mer skjødesløse; men Fiskerne kunde maaske ogsaa være skjødesløse under sin Seilads» Representant 4/Hegge «Der hændte paa Christaniaforden ofe Ulukker under Seilads; og Menneskeliv var lige gode, selv om det var nogle letsindige Labaner, som befatede sig med Ting som de ikke forstod. Redningsselskabet burde ogsaa for sin egen Skyld af Hensyn tl den Støte, det nød fra Christania, stlle sig mest mulig velvilje ligeoverfor de derfra fremkommende Krav». Gjenstand / Bilde Bilde av seilende RS Havskaaren som sleper lystbåt. 27 Tekst/forklaring

28 12.5 OG 12.6 Skøytefører og redningsmann Per Morten Brennvik (33) Det stlles mange krav tl dagens redningsmannskap. De skal både være kvalifserte sjømenn og livreddere. I tllegg skal minst en på hver skøyte også være dykker. Redningsselskapet driver egen sjøredningsskole som trener og sertfserer mannskapet som redningsmenn. På pensum står blant annet svømming, brannslukning, kommunikasjon og samarbeid under redningsaksjoner, søk og medisinsk behandling Redningsmennene arbeider turnus med 4 uker om bord og 4 uker avspasering. Lønn: Gjenstand/bilde Redningsmannsdrakt, med hjelm m/visir, radio, lykt,kniv, ryggskinne, svømmeføter (dukke?) Bilde i aksjon i redningsmannsutstyr PLT redningskanon Prof redningsvest Fordypning CV for Per Morten Brennvik Utdanning: Sjøkrigsskolen/Tønsberg mar.vgs: Dekksofser kl 4 Befalsskolen for marinen: Befalsutdanning Sjøforsvaret/KNM Horten: Fagbrev matrosfaget Videregående skole Kurs 28 Tekst/informasjon

29 Redningsmannskurs, Skipsfører lederkurs, Hurtgbåt Retrening, Hurtgbåtkurs, GOC/GMDSS, Arbeidsdykker kl S, Sikkerhetskurs, Medisinsk behandling, Sikker bruk av løferedskap, Fallsikringskurs, Sikkerhetskurs, ARPA kurs, Røykdykkerkurs, VHF kurs, Livbåtørerkurs, Sportsdykkerkurs, Fallsikringskurs, Kranførerkurs, MOBbåtørerkurs, Røykdykkerkurs Praksis RS Erik Bye Tromsø Havarivernsenter Div. Redningsskøyter Kystverket Troms/Finnmark M/S Cetacea Redningsselskapet B/B Steigen II Skole f sikkerhet og skipsteknikk KNM Bergen KNM Narvik KNM Bergen KNM Horten KNM Horten P/R Seibas Follalaks Skipsfører d.d. Instruktør Sjø/Brann Perioder 07/08/09 Skipsfører Perioder 08/09 Losbåtører Vikar 08/09 Skipsfører(hvalsafari) Sommervikar 08 Styrmann Styrmann Hovedinstruktør sjø(lt) Båtsmann(Fen) Båtsmann(Fen) Båtsmann(Kvm/Fen) Båtsmann(Vervet) Lærling matros(um/vervet) Fisker Røkter(ferie/helg) Samboer, to barn 12.7, 12.8 OG 12.9 FRA SEIL TIL VANNJET I dag har redningsselskapet tre typer redningsfartøy, tlpasset forskjellige behov. Modellen her er i samme skala. Bilde/ gjenstand Tekst Bakgrunnsbilde, dekke alle tre fater: de tre fartøyene sammen. Modell av hurtggående. C. G. Sundtklassen (RS Sundt fyer) Fart har blit stadig viktgere. De hurtgste redningsfartøyene kan nå 40 knop. De har også tekniske fnesser, som et gyrostabilisert varmesøkende kamera for å holde fokus på en person i vannet uavhengig av skøytas bevegelser. Mannskapet bor på land for å holde fartøyets vekt nede. Dete er et brudd med konseptet med den norske modellen redningsskøyter som mobile redningsstasjoner. Denne modellen viser ### Lengde, bredde, fart, byggeår, konstruktører er Eivind Amble & Tor Stokke/ NSSR. Modell av Fosen-klasse skøyte, som representant for hurtggående halvplaner. 29 Redningsselskapet har fere klasser av skøyter som både er hurtggående og har stor slepekapasitet. Disse ivaretar de tradisjonelle oppgavene tl redningsskøytene. Mannskapet bor

30 Film av Fosen-klasse som sleper Hurtgruta. Evnt. Bilde av Gjert Wilhelmsen som sleper/berger Fjord Champion i brann. om bord, skøytene er stasjonert langs kysten og de bistår både fskefåte og fritdsfåte. Siste generasjon slike skøyter er av Fosen-klassen, slik som denne modellen Gjert Wilhelmsen. Lengde, bredde, fart, byggeår. Modell av Simradklassen I 1996 startet Redningsselskapet forsøk med frivillig redningsmannskap, Sjøredningskorps. I dag er slike stasjonert langs hele kysten. Korpsenes fartøy er mye mindre enn de ordinære redningskøytene. Her vises modell av ###, i Simradklassen, den foreløpig siste klassen bygget for Sjøredningskorpsene. Lengde, bredde, fart, byggeår. Fordypning: Nye skader De siste 30 årene har mange fritdsbåters motorstørrelser og fart blit mangedoblet. Ved kollisjoner og grunnstøtnger må Redningsmannskapene dermed håndtere personskader med brudd, slagskader og hodeskader lignende skader som skjer i bilkollisjoner. Dete har økt behovet for raske redningsskøyter, og mannskap som også har trening i paramedisinsk akutbehandling. Eventuelt avisfaksimile om ulykken på Småskjær ved Drøbak?] OG ANDREA-REDNINGEN PÅ HVALER Bilde/ gjenstand Tekst Bakgrunnsbilde over begge fater av sjø? Fordypning: 23. juni 2008 ble Andrea Backström reddet av mannskapet på Sundt Flyer. Andreas kamerat Martn Garathun hadde risikert eget liv i nesten en halvtme, og hjalp Andrea tl redningsmannskapet kom. Backström ble fraktet tl sykehus med Sea King redningshelikopter. Innen sjøredning samarbeider fere ofentlige og private organisasjoner. Ved redningen av Backström var TV Norge med redningsskøyta for å lage tv-serien KystPatruljen. Redningen ble derfor flmet og senere kjent på tv. Film om redningen av Andrea (sendt på TV Norge). 30

31 12.12 SIDESPOR Redningsselskapet har prøvd ut forskjellige redningsteknologier. Noen har vært vellykkede, andre ikke. I 1950 fkk Redningsselskapet en Duck Amfbiebil sin som ble ombygd og sat i tjeneste på Lista. Lista var i tjeneste tl Redningsaksjoner? Bilde av dampskip (??) Tegning RS 7 Fritjof Under planlegging av stfelse av Redningsselskapet var store dampskip var på et tdspunkt en del av planen. Det skulle være 130 fot langt, gjøre 13 knop og bære fre båter som skulle bruke dampskipet som base, omtrent som en hvalfanger. Colin Archer trakk seg fra den forberedende komiteen på grunn av denne planen. Allerede i 1895 ble det konstruert og bygget en motorisert redningsskøyte, RS 7 Fritjof. Motoren viste seg å være svært upålitelig. Skøyta ble aldri sat i drif og ble strøket fra skøyteregisteret AKSJONER Billedspill med biler fra forskjellige aksjoner, med td og sted. Skal vise bredde og mengde i redningsaksjonene. 13. NORDISEN Ved siden av Nordisen (som allerede står i Båthallen) vil vi ha en dykker, som skjærer tauverk ut av propellen. Tekst: Redningsselskapet har hat dykkere siden Vanlige oppgaver er å frigjøre propeller fra garn og tauverk, inspiserer skrog eter grunnstøtnger og søker eter savnede personer Foran Nordisen: Filmlerretsom kan automatsk heises ned og vise flm tl faste tder, undervisning etc. (Vurdere plassering, særlig om Nordisen går ut). 14. FRIVILLIG INNSATS OG FOLKELIG ENGASJEMENT 31