MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/14 14/113 HØRING I ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN - ÅPNINGSDAGER FOR SALG

Transkript

1 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Det innkalles med dette til møte i PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicekontoret på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/14 14/113 HØRING I ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN - ÅPNINGSDAGER FOR SALG 9/14 11/461 GBFNR 040/002/001 - KLAGE PÅ VEDTAK OM AVVISNING 10/14 14/25 GBNR 112/007 - NAUST 11/14 14/59 GBNR 092/080 - MIDLERTIDIG BRUKSENDRING - CAMPINGPLASS 12/14 14/80 GBNR 106/010 - MOLO, BÅTSTØ OG NAUSTREKKE 13/14 14/103 GBNR 058/083 - BARNEHAGE - MIDLERTIDIG BRUKSENDRING 14/14 14/170 GBNR 061/024 - FRITIDSBOLIG - DISPENSASJON 15/14 12/982 FORSLAG TIL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 16/14 13/661 GBNR 042/047 - SØKNAD OM FRADELING AV TOMT 17/14 13/914 GBNR 070/028 - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM

2 18/14 13/722 GBNR 108/003-SØKNAD FRADELING AV HYTTETOMT. DISPENSASJON FRA LNF2 19/14 14/81 SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFOND II SØKER: IVAR THORESEN 20/14 14/255 TILTAKSSTRATEGIER FOR SMIL OG NMSK I LEIRFJORD ENDRINGER Leirfjord, Sigvald Meisfjord Leder

3 Sak 8/14 HØRING I ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN - ÅPNINGSDAGER FOR SALG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 14/113-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/14 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Alternativ 1: Leirfjord kommune støtter forslag til endringer i alkoholloven åpningsdager for salg. Alternativ 2 : Leirfjord kommune støtter ikke forslag til endringer i alkoholloven åpningsdager for salg. Saksutredning: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt forslag til endringer i alkoholloven ut på høring. Høringsnotatet inneholder forslag om å åpne for at AS Vinmonopolet kan holde sine butikker åpne jul-,nyttårs-,påske-,og pinseaften. Det foreslås videre å åpne for salg av alkoholholdig drikk fra AS Vinmonopolet og dagligvarebutikker på valgdager og dager for folkeavstemming. Høringsinstansene blir også bedt om å vurdere om det bør gjøres endringer i regelverket for når det kan skje utlevering av alkoholholdig drikk bestilt via internett og telefon fra AS Vinmonopolet. Høringsfrist er Bevillingsordningene og statlige rammer for når omsetning av alkoholholdig drikk kan finne sted, er sentrale virkemidler i alkoholpolitikken., da begrensninger i tilgjengelighet er av de mest effektive virkemidlene for å redusere skader fra alkoholbruk. De statlige rammene for når salg av alkoholholdig drikk kan skje er gitt i alkohollovens 3-4 og 3-7. Reglene er sammenfallende for salg og utlevering av drikk over og under 4,7 volumprosent, med unntak av salg på jul-,nyttårs-,påske-,og pinseaften, hvor det er tillatt å selge øl og annen drikk opptil 4,7 volumprosent, men ikke drikk over 4,7 volumprosent. Også utlevering av alkohol bestilt fra internett og pr telefon må følge Vinmonopolets åpningstider. At det er forbud om salg av alkohol over 4,7 volumprosent på disse dager er historisk og kulturelt betinget. I fht valg dager så var formålet å understreke det høytidelige ved valghandlingen og å forbygge berusede personer i valglokalene. Selve skjenkeforbudet på valgdager er opphevet, og det tillates solgt øl samt at det er innført forhåndsstemming, slik at det allerede omsettes alkohol på disse dagene. Når det gjelder jul-, påske- og pinseaften, er disse knyttet til høytider, og for mange med langfri, perioder hvor det erfaringsmessig konsumeres mye alkohol, og hvor behovet for beskyttelse kan være ekstra stort. På den andre siden vil sannsynligvis slaget av alkohol over 4,7 volumprosent på disse dager være minimalt av det totale salget, og det er fra før tillatt med salg av øl. Side 3 av 45

4 Sak 8/14 Leirfjord kommune har som kjent ikke Vinmonopolutsalg. Av kommunale føringer så er det i sak 33/88 Alkoholpolitiske retningslinjer, vedtatt at kommunen benytter alkohollovens maksimumstider i fht salgs- og skjenketider. Flere åpningsdager vil også kunne ha konsekvenser av personalpolitisk art, i og med at de ansatte i dag har tariffestet fri disse dagene.. En endring av loven vil ikke automatisk medføre flere åpningsdager, da kommunen fortsatt skal vurdere hvilke åpningstider som skal tillates. Endringer vil måtte medføre forhandlinger, men vil da medføre mer ugunstig arbeidstid, og sannsynlighet for større bruk av deltidsstillinger. Når en tenker på behovet for å redusere tilgjengeligheten i fht alkoholens skadevirkninger, så går det noe tid mellom bestilling og utlevering, f eks via posten eller post i butikk, og bestillingen har ikke samme grad av impulskjøp. Dette kan ha betydning for om utleveringstiden og om disse bør følge Vinmonopolets åpningstider, eller f eks utleveringstidsbegrensinger tilsvarende salgstider for øl. Vedlegg: Side 4 av 45

5 Sak 9/14 GBFNR 040/002/001 - KLAGE PÅ VEDTAK OM AVVISNING Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 11/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/11 Formannskapet /14 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker(forvaltningsloven) 29, 1.ledd, avvises klagen. Klager har overskredet klagefristen, da det gikk minst 44 dager fra underrettelse om vedtak til klage ble framsatt. Omsøkte utvidelse av småbåtanlegget innenfor eksisterende reguleringsplan Angarsnesvikja småbåthavn og fritidshusområde godkjennes etter PBL. Før arbeidet med mudringen/utfyllingen tar til må det foreligge godkjenning fra Fylkesmannen i Nordland, jfr. brev fra Fylkesmannen datert Tiltakshaver må også rette seg etter Kystverkets krav med hjemmel i havne- og farvannsloven 9 iht. deres brev av Tiltaket må være forankret i avtalen småbåtforeningen har med grunneier. Begrunnelsen for vedtaket følger av saksutredningen. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 25/11 Behandling: Kay Rune Nersund fremmet rådmannens innstilling. Johanne Hagh fremmet følgende forslag til vedtak: Omsøkte utvidelse av småbåtanlegget kan ikke behandles før ny høring er gjennomført slik at de som bor i området får ny anledning til å uttale seg, da det har vært stor strid om saken mellom bofaste og hytteeiere i området. Høringsfristen settes til 4 uker. Ellen Svarstad fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Ellen Svarstads utsettelsesforslag ble satt under votering og nedstemt med 4 mot 2 stemmer. Deretter ble forslag fra Kay Rune Nersund og Johanne Hagh satt under votering. Kay Rune Nersunds forslag ble vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Mindretallet stemte for Johanne Hagh sitt forslag. Vedtak: Side 5 av 45

6 Sak 9/14 Omsøkte utvidelse av småbåtanlegget innenfor eksisterende reguleringsplan Angarsnesvikja småbåthavn og fritidshusområde godkjennes etter PBL. Før arbeidet med mudringen/utfyllingen tar til må det foreligge godkjenning fra Fylkesmannen i Nordland, jfr. brev fra Fylkesmannen datert Tiltakshaver må også rette seg etter Kystverkets krav med hjemmel i havne- og farvannsloven 9 iht. deres brev av Tiltaket må være forankret i avtalen småbåtforeningen har med grunneier. Begrunnelsen for vedtaket følger av saksutredningen. Saksutredning: Saken omhandler klage på vedtak om avvisning. Eiendommen ligger på Angarsnes. Området er regulert i plan «Angarsnesvikja småbåthavn og fritidsområde». Lenke til kart: Sakens gang: Løkvik og omegn båtforening søkte om dispensasjon for utvidelse av etablert småbåthavn på Angarsnes. Formannskapet fattet i møte , i sak 25/11 følgende vedtak: «Omsøkte utvidelse av småbåtanlegget innenfor eksisterende reguleringsplan Angarsnesvikja småbåthavn og fritidshusområde godkjennes etter PBL. Før arbeidet med mudringen/utfyllingen tar til må det foreligge godkjenning fra Fylkesmannen i Nordland, jfr. brev fra Fylkesmannen datert Tiltakshaver må også rette seg etter Kystverkets krav med hjemmel i havne- og farvannsloven 9 iht. deres brev av Tiltaket må være forankret i avtalen småbåtforeningen har med grunneier. Begrunnelsen for vedtaket følger av saksutredningen.» Løkvik og omegn båtforening søkte så om igangsettingstillatelse. Imellomtiden var kommunen blitt gjort oppmerksom på at det var uenighet mellom fester og grunneier om hvorvidt tiltaket var innenfor avtalens rammer. Plan- og bygningsloven(pbl) 21-6 sier følgende: «Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader. Dersom det framstår som klart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, kan søknaden avvises. Eventuell tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Kommunen kan fastsette frist for tiltakshaver for supplering av søknaden.» Side 6 av 45

7 Sak 9/14 Kommunen sendte derfor, med bakgrunn i 21-6, 1. setning, brev med følgende formulering til søker: «Etter vedtak gjort av Formannskapet i sak 25/11, den , må tiltaket være forankret i avtalen småbåtforeningen har med grunneier. Etter det kommunen har fått opplyst er det uenighet mellom avtalepartene hvorvidt tiltakets rammer er innenfor den inngåtte avtalen. Kommunen kan ikke ta stilling til spørsmål av privatrettslig karakter, og kan derfor ikke behandle en søknad om igangsettingstillatelse før uenighet mellom avtalepartene er avklart. Dette kan gjøres enten ved inngått enighet mellom partene eller ved rettskraftig dom i saken. Før dette foreligger vil altså søknaden ikke kunne behandles videre av kommunen.» Kommunen veiledet videre ved flere anledninger om hvordan det privatrettslige spørsmålet kunne avklares; enten ved enighet eller ved avgjørelse i offentlige organer med myndighet til å fatte slike. Partene sa seg da, i møte med kommunen, villige til å forsøke å komme til enighet, med kommunen som mekler. Arbeidet med en ny avtale mellom partene ble nesten ferdigstilt høsten 2012, men ble av ukjente årsaker avbrutt av partene. Kommunen har i ettertid, ved gjentatte anledninger, anmodet partene om å ta opp igjen denne dialogen seg imellom. Løkvik og omegn båtforening søkte så, gjennom 3.part, på nytt om utvidelse av havn Kommunen ba i brev datert om en avklaring på om dette var å anse som en ny søknad eller nok en søknad om igangsettingstillatelse av tidligere omsøkt tiltak. Kommunen mottok bekreftelse på at dette var en søknad om igangsettingstillatelse sendte så kommunen brev med følgende formulering: «Kommunen redegjorde i brev, datert at uavklart privatrettslig forhold gjorde at vi ikke kunne behandle søknad om igangsettingstillatelse på det tidspunkt. Vi kan ennå ikke se å ha mottatt noen dokumentasjon som viser at det privatrettslige forholdet nå er avklart, og følgelig må vi nok en gang opplyse om at vi ikke kan behandle søknaden videre.» sendte Løkvik og omegn båtforening så brev til Fylkesmannen i Nordland med forespørsel om en vurdering hvorvidt dette var å anse som et avvisningsvedtak etter 21-6, 2. setning. Deres vurdering var at om så var tilfelle, så måtte kommunens brev være å anse som et enkeltvedtak som kunne påklages etter reglene i Forvaltningsloven. Fylkesmannen svarte på dette i brev datert : «Kommunens brev av 11.april 2013 om ikke å behandle en søknad på grunn av at søker ikke har de nødvendige privatrettslige rettigheter, er å anse som et avvisningsvedtak etter Plan- og bygningslovens Et slikt avvisningsvedtak kan påklages til Fylkesmannen som klageinstans.» Side 7 av 45

8 Sak 9/14 Kommunen står som kopimottaker av dette brevet, men det er ikke registrert mottatt her. Kommunen mottok kopi av brevet etter å ha etterspurt dette fra Fylkesmannen. Løkvik og omegn båtforening sendte så et brev datert til Leirfjord kommune. (Mottatt av kommunen ) Brevet inneholdt et ferdig frankert brev til Fylkesmannen i Nordland og et følgebrev. Kommunen kan ikke åpne post som er sendt til annen offentlig myndighet, og videresendte derfor mottatt brev direkte. Følgebrev inneholdt følgende formulering: «Løkvik og Omegn Båtforening ønsker å få behandlet saken på ny etter gjeldende lover. Løkvik Og Omegn Båtforening ønsker å klage saken inn til Fylkesmannen i Nordland vedr. avvisning av saken.» Kommunen mottok så brev fra Fylkesmannen Brevet inneholdt følgende formuleringer: «Det er fra Fylkesmannens side lagt til grunn at kommunens avgjørelse om ikke å behandle søknaden om igangsettingstillatelse må anses som et avvisningsvedtak. Vedtak om avvisning kan etter forvaltningsloven 2 tredje ledd jf. 28 påklages. Fylkesmannen vil være klageinstans. Vi ber derfor om at Leirfjord så raskt som mulig gjennomfører forberedende klagebehandling i samsvar med kravene i forvaltningsloven 33 og at saken, dersom kommunen ikke finner å gjøre endringer, oversendes til Fylkesmannen for klagebehandling.» Vurderinger: Løkvik og omegn båtforening viser i sitt brev, datert , til «brev av » som utgangspunkt for klage. Det er grunn til å anta at de med dette mener kommunens brev datert Kommunen gjentok sin vurdering av saken i brev datert Det er dette brevet Fylkesmannen legger til grunn for sin vurdering av hvorvidt det foreligger et avvisningsvedtak eller ikke. Det er dermed naturlig å skyve dato for frist for å påklage vedtak fram til denne datoen. Fylkesmannens vurdering om at dette brevet er å anse som et avvisningsvedtak kom Løkvik og omegn båtforening i hende Siden kommunen ikke har ansett tidligere brev som avvisningsvedtak har det ikke blitt opplyst om klagefrist i disse. Fylkesmannen opplyser i sitt brev derimot om at vedtaket kan påklages. Det er dermed naturlig å skyve dato for frist for å påklage vedtak fram til denne dato. Klagen ble datert og var kommunen i hende Fra klager ble gjort kjent med Fylkesmannens vurdering i brev til klage ble mottatt gikk det 52 dager. Om man tar utgangspunkt i brevets datering, , gikk det 44 dager fra klager mottok Fylkesmannens brev til klage ble sendt. Forvaltningslovens 29, 1. ledd, sier følgende: Side 8 av 45

9 Sak 9/14 «Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort.» Om man lar alle forhold komme klager til gode, vil klager fortsatt ha brukt 44 dager på å framsette sin klage. Klagefristen er med andre ord overskredet med 23 dager. Vedlegg: Kopi av samlet saksframstilling, sak 25/11, datert Brev fra kommunen til klager, datert Brev fra kommunen til representant for klager, datert Brev fra kommunen til representant for klager, datert E-post fra representant for klager til kommunen, datert Brev fra kommunen til representant for klager, datert Brev fra klager til Fylkesmannen i Nordland, datert Brev fra Fylkesmannen i Nordland til klager, datert Klage på avvisningsvedtak, datert , mottatt Brev fra kommunen til Fylkesmannen i Nordland, datert Brev fra Fylkesmannen i Nordland til kommunen, datert Side 9 av 45

10 Sak 10/14 GBNR 112/007 - NAUST Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 112/007 Arkivsaksnr.: 14/25-7 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/14 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Pbl avslås søknad om dispensasjon fra Plan og bygningsloven(pbl.) 1-8 og gjeldende reguleringsplan. Hensynet bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra vil bli vesentlig tilsidesatt om dispensasjon innvilges. Saksutredning: Saken omhandler søknad om oppføring av naust. Søknad er gjort uten ansvarsrett. Eiendommen ligger på Sundøya, ut mot Leirvikneset. Området er regulert i plan «Leirvikneset hytte- og friluftsområde», hvor område hvor naustet søkes plassert er regulert til «landbruksområde». Planen er fra Fylkesmannen i Nordland har uttalt at de mener at plassering av naust som omsøkt vil medføre at hensynet bak intensjonen i reguleringsplanen blir «vesentlig» tilsidesatt. Fylkesmannen ber videre om å bli informert om sakens utfall. Nordland Fylkeskommune har kommet med en kulturminnefaglig uttalelse. Lenke til kart: Vurderinger: Naust søkes oppført i område som er regulert til «landbruk». Gjeldende reguleringsbestemmelser sier at disse områdene skal brukes til «beite for husdyr». Tiltakshaver er med andre ord avhengig av at det gis dispensasjon fra planen for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Omsøkt tiltak ligger i umiddelbar nærhet til sjøen. Plan- og bygningeslovens 1-8, 2.ledd sier «Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.» Side 10 av 45

11 Sak 10/14 Omsøkt tiltak er med andre ord i strid med bestemmelsen. Tiltakshaver er dermed avhengig av at det gis dispensasjon fra denne bestemmelsen for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Plan- og bygningsloven er festet i Pbl Pbl. 19-2, 2. ledd sier følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Fylkesmannen har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Pbl. 19-2, 4. ledd sier følgende: «Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.» Med andre ord må kommunen være restriktiv med å innvilge dispensasjon siden Fylkesmannen har uttalt seg negativt. Pbl. 1-8 er ment å ivareta allmennhetens interesser, herunder natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskapsverdier, sikkerhet mot naturpåkjenninger og andre lignende forhold. Å gi dispensasjon for oppføring av et enkelt naust vil skape en presedens for framtidige søknader fra andre hytteeiere i området. En slik presedens medfører at kommunen vil ha betydelig svekkede muligheter til å styre utbyggingen av hytteområde slik at allmennhetens interesser ivaretas. Slik søknaden står i dag er det dermed godt grunnlag for å si at hensynene bak forbudet i Pbl. 1-8 vil bli «vesentlig» tilsidesatt om tillatelse innvilges. Hensynet bak reguleringsplanens bestemmelse om at areal som søkes bebygd skal brukes til beite for husdyr er å sørge for at landbruket i området har betingelser som muliggjør bærekraftig drift. Det drives med sau på nærliggende gårdsbruk, så beiteressursen er i bruk. Å bygge ned dette området, spesielt om det skapes presedens for bygging av ytterligere naust, vil ikke være forenelig med hensynet bak bestemmelsen, og følgelig er det grunnlag for å hevde at denne vil bli «vesentlig» tilsidesatt om tillatelse innvilges. Angående svakheter i gjeldende reguleringsplan Tiltakshaver argumenterer i sin søknad for å plassere naustet som omsøkt med at plassering i henhold til reguleringsplanen vil utsette naustet for betydelig værbelastning. I tillegg har det framkommet at innregulert naustområde er for lite for å dekke hyttefeltets behov. Begge disse poengene kan gjerne være korrekte, men det endrer ikke på lovverkets krav til når Side 11 av 45

12 Sak 10/14 det kan innvilges dispensasjon. Om tiltakshaver og eiere av naboeiendommer ønsker å endre på dagens situasjon vil det korrekte være å gjøre dette gjennom en endring av reguleringsplanen. Dette vil også sikre at alle relevante hensyn og forhold blir tilstrekkelig vurdert. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses ikke som oppfylte. Tillatelse kan dermed ikke gis. Vedlegg: Dispensasjonssøknad, datert Situasjonskart 1:1000 Flyfoto 1:1500 Oversiktskart 1:4000 Fasadetegninger Uttalelse fra Fylkesmannen i Nordland, datert Uttalelse fra Nordland Fylkeskommune, datert Reguleringsbestemmelser Reguleringsplankart Side 12 av 45

13 Sak 11/14 GBNR 092/080 - MIDLERTIDIG BRUKSENDRING - CAMPINGPLASS Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/14 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Plan og bygningsloven(pbl.) 19-2 gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Pbl. 19-2, gjøres dispensasjonen midlertidig, med virkning fra dato for endelig vedtak, og til og med Med henvisning til Pbl settes det som vilkår for dispensasjonen at arbeid med ny regulering av området skal være iverksatt innen to år fra vedtaksdato. 4. Om det i arbeid med ny regulering av området avdekkes forhold som tilsier at permanent etablering av campingplass ikke kan la seg gjennomføre, faller også gitt dispensasjon bort, jfr. Pbl , 1. ledd, 2. setning. 5. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 6. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om midlertidig dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for å etablere campingplass. Det er ikke søkt om oppføring av nye bygninger eller terrenginngrep. Søknad er gjort uten ansvarsrett. Eiendommen ligger i Bardal sentrum. Tiltakshaver søker om å bruke et ca. 8 mål stort område til campingplass. Området er regulert i plan «Bardal sentrum», hvor deler av området er regulert til «industri» og deler til «park, lek, idrett». Ca. 300 m² av omsøkt campingplass ligger innenfor et område som NVE har plassert i risikoklasse 3 for kvikkleireskred. Fylkeskommunen kommenterer at «tiltaket [er] av en slik karakter at det er hensiktsmessig å løse det gjennom en planprosess» og «Hensynet til sikkerhet og helse bør veie tungt og kommunen bør kartlegge og utrede kjente konsekvenser for området før en eventuell utbygging kan skje». Videre kommenterer Fylkeskommunen at kommunen ved en eventuell dispensasjon bør sette «vilkår til dispensasjonen som styrer utforming og omfang av omsøkt tiltak, samt Side 13 av 45

14 Sak 11/14 allmennhetens tilgang og ferdsel jf. arealpolitiske retningslinjer i Fylkesplan for Nordland ( ).» Det er påbegynt forberedende arbeid for å utforme et nytt privat forslag til reguleringsplan for området. Dette arbeidet har kommunen tidligere varslet at det er aktuelt å støtte økonomisk. NVE har ikke kommet med uttalelse til søknaden. Lenke til kart: Vurderinger: I gjeldende reguleringsplan er området som søkes brukt til campingplass delvis regulert til industri og delvis til friområde. Tiltakshaver er med andre ord avhengig av at det innvilges dispensasjon fra denne planen for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Dispensasjon kontra endring av reguleringsplan Miljøverndepartementets rundskriv T-5/84 omhandler forskjellene mellom dispensasjon fra reguleringsplan og endring av planen. Rundskrivet er skrevet med henblikk på den gamle Plan og bygningsloven av 1985, så referansene til paragrafer i lovverket er ikke korrekte. Innholdet er derimot fortsatt gjeldende for hvorledes dispensasjonsadgangen skal anvendes. Der dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan etter det gamle lovverket kunne gis etter 7, kan den nå gis etter Plan og bygningslovens Der hvor endring av gjeldende reguleringsplan etter det gamle lovverket kunne gjøres etter 28, må den gjøres etter reglene i Plan og bygningslovens kapittel 12. Rundskrivet illustrerer hovedforskjellen mellom dispensasjon og endring på følgende vis: Et eksempel kan illustrere forskjellen: Reguleringsplanen angir 3 etasjer som byggehøyde og byggherren søker om å få godkjent 4 etasjer. Blir søknaden imøtekommet i form av en dispensasjon fra planen etter 7 vil planen i sin opprinnelige form "våkne til live" igjen, dersom huset senere brenner ned og det blir aktuelt med gjenoppføring. Blir derimot søknaden imøtekommet i form av en reguleringsendring er planen blitt endret med varig virkning, og huset vil kunne gjenoppføres i 4 etasjer uten videre formaliteter. Rundskriv T-5/84 fortsetter med blant annet følgende: Dispensasjon etter 7 vil etter dette være mest aktuell ved midlertidige og tidsbestemte unntak fra reguleringsplan, og for å så vidt også ved varige unntak hvor det likevel ikke anses ønskelig å endre selve reguleringsplanen. Hvis man ser bort fra midlertidige og tidsbestemte unntak bør det normalt ikke gis dispensasjon etter 7 for så omfattende avvik fra planen at de går utenfor rammen av hva som kan karakteriseres som "mindre" vesentlig endring" etter bygningslovens 28. Det normale i en slik situasjon må være at saken blir behandlet som en ordinær reguleringsendring etter bygningslovens 28 nr. 1. En reguleringsplan har i mange tilfelle den virkning at den "slår igjennom" i forhold til statlige fagmyndigheter, se f.eks. veglovens 29 og 40, jordlovens 2, naturvernlovens 7 og kulturminnelovens 8 og 22. I slike tilfelle vil med andre ord de respektive statlige fagmyndigheter måtte akseptere reguleringsplanens innhold. Når det er knyttet slike Side 14 av 45

15 Sak 11/14 rettsvirkninger til en reguleringsplan, har det sammenheng med de saksbehandlingsregler som gjelder for planens tilblivelse. Statlige fagmyndigheter blir gitt anledning til å uttale seg, og ved eventuell uenighet finner tvistespørsmålene sin løsning ved departementets stadfestelse av planen. Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Plan- og bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Vurdering av hensyn Hensynet bak å regulere et område som friområde er å sikre gode og nære grønne rekreasjonsområder for innbyggere i området. I Bardal er det særdeles god tilgang til store grønne nærområder både i og utenfor reguleringsplanområdet. Det er dermed ikke grunnlag for å hevde at hensynene bak bestemmelsen vil bli «vesentlig tilsidesatt» om dispensasjon innvilges. Hensynene bak å regulere et område til industri er å sikre gode tomter for industriformål. Som oftest gjøres dette best ved å legge disse et stykke unna bebyggelse som kan være sensitiv for støy og andre følger av industriaktivitet. Det er også viktig for slike områder å være nært gode transportkorridorer. Industriområde som søkes bruksendret ligger mellom områder som er regulert til offentlige bygg(skole nå brukt som forsamlingshus), bolig og friområde. Det er med andre ord i utgangspunktet et område som egner seg dårlig til etablering av industribedrifter. Med tanke på framtidige transportmønstre, er det i tillegg en rekke områder i kommunen som er betydelig bedre egnet og også mer attraktive for etablering av denne typen næring. Det er med andre ord ikke grunnlag for å hevde at hensynene bak bestemmelsen vil bli «vesentlig tilsidesatt» om dispensasjon innvilges. Vurdering av fordeler og ulemper Bardal ligger i en del av kommunen hvor det har vært utfordrende å skape næringsaktivitet utenfor det tradisjonelle landbruket. Et viktig unntak fra dette er Wangbrygga som er et aktivt kultur- og serveringssted. Mangel på overnattingssteder i bygda legger ifølge driver av stedet begrensninger på driften. Det er videre varslet at åpning av ny trasè for FV78. vil medføre at ferga mellom Leirvika og Hemnesberget vil legges ned. Enhver svekkelse i dette tilbudet vil påvirke mulighetene til å drive næringsaktivitet i Bardal ytterligere. Anlegging av omsøkt campingplass vil med andre ord ventelig både styrke eksisterende næringsaktivitet i Bardal og sørge for større bredde i arbeidsmarkedet i bygda. Side 15 av 45

16 Sak 11/14 Satt opp mot ulempene, hvor det er vanskelig å påpeke noen åpenbare, er det dermed grunnlag for å hevde at fordelene er «klart større» enn ulempene om tillatelse innvilges. Vurdering av grunnforhold - Kvikkleire Ifølge NVE ligger deler av området som er søkt endret innenfor et større område hvor faren for kvikkeleireskred er middels. Denne kategorien omfatter områder av følgende karakter: Mindre gunstig topografiske forhold. Mangelfulle grunnundersøkelser, eller grunnundersøkelsene viser mindre gunstige grunnforhold. Det er aktiv erosjon i vassdraget. Det har vært betydelig skredaktivitet i området. Eventuelle terrenginngrep har liten eller ingen stabilitetsforverrende virkning. Ved byggesaksbehandling er det sannsynligheten for at det går skred som skal legges til grunn, mens risikoklasse benyttes i arbeid med sikring mot skred. Området er gitt risikoklasse 3 av 5. Områder med denne risikoklassen omtales på følgende måte i forbindelse med arealplanlegging: Omfatter soner med til dels tett bebyggelse. I motsetning til klasse 4 og 5, er dette en klasse som ikke gis noen form for prioritering i arbeid med sikring mot skred. I NVEs veileder for bygging i kvikkleireområder, vil man, når man skal regulere et område hvor det kan være kvikkleire, kunne lese seg fram til følgende: Ved faregradklasse «middels» kan man utføre «Små tiltak, Ingen tilflytting, liten påvirkning på stabilitetsforholdene» uten annen geoteknisk rådgivning enn «rettledning». I samme dokument er rettledning definert på følgende vis: «Den enkleste form for sikkerhetsvurdering er å anvende «Rettledning av små inngrep i/ved skråninger i kvikkleire», ref/3/. Rettledningen benyttes ved mindre tiltak (Sikkerhetsklasse K1) i områder med lav eller middels faregrad og betinger ikke assistanse fra geoteknisk rådgiver.» Den delen av tiltaket som vil ligge innenfor område hvor det er påvist fare for kvikkleireskred skal ifølge søknad benyttes til «lekeareal». Det skal ikke oppføres noen bygninger og ikke utføres terrenginngrep. På den bakgrunn er det ikke grunnlag for å kreve større utredninger ift kartlegging av skredfare, men kommunen vil be tiltakshaver legge «Rettledning av små inngrep i/ved skråninger i kvikkleire» til grunn for enhver endring som gjøres i området som helhet. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til Naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Bardalselvas utløp er registrert i Miljødirektoratets naturbase som en «brakkvannspoll» av lokal viktighet. Det er observert og registrert en rekke fuglearter i området. Med unntak for stær og storspove, som er kategorisert som NT(Nær truet), er alle i kategorien LC(Livskraftig). Det er ingen faglig grunn til å anta at omsøkt tiltak vil svekke livsgrunnlaget for noen av de observerte artene. Det samme gjelder marint liv i og utenfor vassdraget. Det vurderes derfor slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Side 16 av 45

17 Sak 11/14 Midlertidig dispensasjon Kommunen har signalisert, og fått støtte fra Nordland fylkeskommune, at en eventuell dispensasjon ikke er tilstrekkelig som en permanent planavklaring av området. Tiltakshaver har søkt om en varighet på dispensasjonen på 3 år fra vedtaksdato, noe som kommunen i utgangspunktet kan akseptere. Det er derimot veldig viktig å påpeke at kommunen forventer at planarbeid iverksettes innen rimelig tid fra vedtaksdato. Det er også viktig å få fram at eventuelle resultater fra videre kartlegging eller annet som kommer fram i forbindelse med planarbeidet vil kunne medføre at en gitt dispensasjon må vurderes på nytt. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Spørsmål knyttet til fare for kvikkleireskred anses som tilstrekkelig opplyst. Vurderinger etter Naturmangfoldsloven tilsier at tiltaket kan gjennomføres uten skade på naturmangfoldet. Midlertidig dispensasjon kan dermed innvilges. Vedlegg: Søknad om dispensasjon, datert Situasjonskart, datert Bilder av området, datert Uttalelse fra Nordland Fylkeskommune, datert Kart over skredrisiko fra NVE, datert Utskrift fra Naturbase, datert Reguleringsplankart Reguleringsplanbestemmelser Side 17 av 45

18 Sak 12/14 GBNR 106/010 - MOLO, BÅTSTØ OG NAUSTREKKE Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 106/010 Arkivsaksnr.: 14/80-4 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/14 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Pbl gis dispensasjon fra Plan og bygningsloven(pbl.) 1-8 og Kommuneplanens arealdel for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Pbl. 20-1, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Terje Røstad godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig søker for tiltaket. 4. Terje Røstad godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig prosjekterende, utførende og kontrollerende innen omsøkte fagområder slik de framkommer av søknad og gjennomføringsplan. 5. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. Kommunen minner om meldeplikt til brannvesenet ved montering av pipe og ildsted. Kopi av meldingsskjema må foreligge ved søknad om ferdigattest. 6. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 7. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om utvidelse av eksisterende molo og båtstø, oppføring av ny kai, samt flytting av to eksisterende naust og oppføring av et tredje naust imellom disse slik at naustrekken blir komplett. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger i Fagervika. På naboeiendommene er det en jevn blanding av bygninger som er registrert som enebolig og fritidsbolig. Langs sjøen er det oppført en rekke naust både på nordsiden og sørsiden av omsøkt tiltak. Området er ikke regulert i egen plan og er i Kommuneplanens arealdel regulert til LNF2- område. Regionale myndigheter har ikke ønsket å uttale seg om saken. Lenke til kart: Side 18 av 45

19 Sak 12/14 Vurderinger: Omsøkt tiltak ligger i umiddelbar nærhet til sjøen. Plan- og bygningeslovens 1-8, 2.ledd sier «Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova.» Omsøkt tiltak er med andre ord i strid med bestemmelsen. Eiendommen ligger i et område som i Kommuneplanens arealdel er regulert til LNF2-område. I planens tekstdel står blant annet følgende: Bebyggelse skal ikke oppføres nærmere enn 100 meter fra vassdrag og fra sjø. Omsøkt tiltak er med andre ord i strid med Kommuneplanen. Tiltakshaver er med andre ord avhengig av at det gis dispensasjon fra begge disse bestemmelsene for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Plan- og bygningsloven er festet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Hensynene bak forbudet i Pbl. 1-8 og Kommuneplanens arealdel er sammenfallende. Bestemmelsene er ment å ivareta allmennhetens interesser, herunder natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskapsverdier, sikkerhet mot naturpåkjenninger og andre lignende forhold. Statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen ble 25.mars 2011 fastsatt ved kgl.res. I disse retningslinjene er Leirfjord kommune plassert i kategorien Områder med mindre press på arealene. For det omsøkte tiltaket er følgende retningslinjer de mest relevante: Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Utbygging i urørte områder med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser skal unngås. Det gjelder for eksempel utbygging i kystog fjordlandskaper med spesielle kvaliteter. Side 19 av 45

20 Sak 12/14 Spørsmålet om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser. Det bør ikke tillates utbygging i områder som har spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Forholdet til andre interesser, som for eksempel landbruk, fiske, oppdrett og reindrift må også vurderes. Der det tillates bygging, bør hensynet til andre interesser ivaretas best mulig. Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og mulighetene for felles brygger og naust bør også vurderes. Med henblikk på ovenfor oppstilte retningslinjer bemerkes det at nærområdet til tiltaket i dag oppfattes som bebygd. Med dette menes at eksisterende bygningsmasse (naust) gjør at området framstår som avsatt til formål knyttet til fiske og ferdsel på sjø. Retningslinjer om å lokalisere bebyggelse slik at utbygging skjer mest mulig konsentrert støtter dermed opp om å gi dispensasjon fra byggeforbudet. Det er med andre ord ikke grunnlag for å hevde at hensynene bak bestemmelsene som det søkes dispensasjon fra vil bli «vesentlig tilsidesatt» om tillatelse innvilges. Kommunen anser det som positivt at eksisterende anlegg for småbåtaktivitet rustes opp slik at det kan benyttes også i fremtiden. I tillegg er det positivt at naustbebyggelse samles i rekke. Det er få, om noen klare ulemper som kan påpekes. Det er dermed med andre ord grunnlag for å hevde at fordelene er «klart større» enn ulempene. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Tilltatelse til tiltak kan dermed innvilges. Vedlegg: Dispensasjonssøknad, datert Utfyllende brev fra tiltakshaver 1:4000 oversiktskart, datert Flyfoto, datert Situasjonsplan 1 Situasjonsplan 2 Fotografier av nåværende bygg Plan- og fasadetegninger Side 20 av 45

21 Side 21 av 45 Sak 12/14

22 Sak 13/14 GBNR 058/083 - BARNEHAGE - MIDLERTIDIG BRUKSENDRING Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 058/083 Arkivsaksnr.: 14/103-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/14 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Plan- og bygningsloven(pbl.) 19-2 gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan og fra TEK10, kap. 14 for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Pbl 19-3, gjøres dispensasjonen midlertidig. Dispensasjon gis fra vedtaksdato og til og med Med henvisning til Pbl 20-2, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 4. Det forutsettes at krav som framkommer i Tek10, 8-4 punkt1-4, 8-8, 8-9 punkt 1 og 2, 12-1 og 13-5 punkt 1, imøtekommes og oppfylles på tilfredsstillende vis. 5. Det forutsettes at godkjenning fra brannvesenet medfører at kravene i Tek10, kap 11, vil være å anse som oppfylte. 6. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om midlertidig bruksendring fra bolig til barnehage. Søknad er gjort uten ansvarsrett. Eiendommen ligger på Leland og er kjent som «presteboligen». Området er regulert i plan «Sør-vestre del av Leland», hvor eiendommen er regulert til «bolig». Det søkes om bruksendring fra dags dato fram til Lenke til kart: Vurderinger: Bygningen er i gjeldende reguleringsplan regulert til boligformål. Tiltakshaver er med andre ord avhengig av at det gis dispensasjon fra denne bestemmelsen for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Bruksendring av en bygning skal etter Plan- og bygningsloven(pbl.) 1-6 anses som et tiltak i lovens forstand, og vil også etter Byggesaksforskriftens 2-1, være søknadspliktig. Side 22 av 45

23 Sak 13/14 I utgangspunktet reguleres søknad om bruksendring av Pbl. 20-1, bokstav d, og følgelig må søknad gjøres med ansvarsrett. Imidlertid anser kommunen det som urimelig om tiltakshaver må innhente bistand fra foretak med ansvarsrett for en enkel bruksendringssøknad. Kommunen har derfor vurdert det slik at søknader av denne type faller inn under Pbl. 20-2, bokstav d, - andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver. Bygningstekniske forhold Det er flere tekniske krav som gjør seg gjeldende ved omsøkt bruksendring, og noen er mer sentrale enn andre. Saksbehandler vil spesielt trekke fram følgende krav: Tek10, 8-4, punkt 1-4, sier følgende: «(1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper.» (2) Uteoppholdsareal skal plasseres og utformes slik at god kvalitet oppnås, herunder i forhold til sol- og lysforhold, støy- og annen miljøbelastning. (3) Uteoppholdsareal skal utformes slik at fare for personer unngås. Lekearealer skal avskjermes mot trafikk. Nivåforskjeller skal sikres slik at fallskader forebygges. (4) Byggverk skal etter sin funksjon ha tilstrekkelig uteoppholdsareal.» Tek10, 8-8 sier følgende: «Byggverk skal ha tilfredsstillende kjøreatkomst tilpasset byggverkets funksjon.» Tek10, 8-9, punkt 1 og 2, sier følgende: «(1) Byggverk skal ha nødvendig parkerings- og oppstillingsplass tilpasset byggverkets funksjon. (2) Byggverk skal ha tilstrekkelig oppstillingsplass for forutsatt vareleveranse.» Tek10, 12-1 sier følgende: «Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse.» Tek 10, 13-5, punkt 1, sier følgende: «(1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3.» For å kunne innvilge dispensasjon må det forutsettes at tiltakshaver sørger for at disse kravene etterkommes. Branntekniske forhold Tek 10, kap. 11 omhandler krav til brannsikkerhet. Tiltakshaver har i sin søknad gjort oppmerksom på at også brannvesenet må gi godkjenning før bygningen kan benyttes til omsøkt formål. En slik godkjenning vil måtte forholde seg til kravene i forskriftens kap.11, og følgelig Side 23 av 45

24 Sak 13/14 anses en vurdering av disse ivaretatt av annen myndighet Krav som ikke lar seg etterkomme Tek 10, kap 14. omhandler krav til energieffektivitet. Bygningen vil ventelig ikke kunne oppfylle kravene som gjøres gjeldende for barnehage uten store investeringer. Tiltakshaver er følgelig avhengig av at det gis dispensasjon fra kravene i dette kapittelet for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Plan- og bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Hensynene bak å stille tekniske krav til bygninger er å sørge for at kvaliteten på disse er slik at det ikke går ut over liv, helse og eiendom. I så måte er det enkelte krav som det må være sterkere grunner for å kunne dispensere fra enn andre. Krav til energieffektivitet er i så måte blant de tekniske kravene hvor de bakenforliggende hensyn gjør seg gjeldende med minst tyngde. Å dispensere fra disse vil med andre ord ikke medføre en vesentlig tilsidesetting av hensynene bak bestemmelsene. Hensikten bak enhver reguleringsplan, og formålene de forskjellige arealene gis, er å sørge for en helhetlig og harmonisk utforming av et gitt område. Å legge en barnehage i et område som i utgangspunktet er regulert til boligformål medfører i så måte ingen brudd med denne tankegangen. De aller fleste norske barnehager er plassert nettopp i slike områder. Det er dermed ikke grunn for å hevde at hensynene bak bestemmelsen vil bli «vesentlig tilsidesatt» om dispensasjonssøknad innvilges. Fordelene ved å innvilge dispensasjonen er at det vil avhjelpe mangelen på barnehageplasser som er i kommunen. All den tid det er vanskelig å identifisere særskilte ulemper ved å innvilge tillatelsen er det med andre ord grunnlag for å hevde at fordelene ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Pbl. 31-2, 4. ledd sier følgende: Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. Det er saksbehandlers vurdering at tiltak som ville medført at bygningen oppfylte samtlige tekniske krav ville vært så kostbare at det ikke ville vært hensiktsmessig å kreve disse. Dermed gir også Pbl en sekundær mulighet for kommunen til å innvilge dispensasjonen fra kravene om energieffektivitet. Side 24 av 45

25 Sak 13/14 Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Tillatelse kan dermed innvilges. Vedlegg: Søknad, datert Brev fra tiltakshaver, datert Notat, datert Situasjonskart, datert Oversiktskart 1:2500 Plan- og fasadetegninger Side 25 av 45

26 Sak 14/14 GBNR 061/024 - FRITIDSBOLIG - DISPENSASJON Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 061/024 Arkivsaksnr.: 14/170-3 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/14 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Pbl gis dispensasjon fra Kommuneplanens tekstdel for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Plan og bygningslovens(pbl.) 20-1, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Bernhard Olsen AS godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig søker for tiltaket. 4. Bernhard Olsen AS godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig prosjekterende og utførende innen omsøkte fagområder slik de framkommer av søknad og gjennomføringsplan. 5. Brødrene Dahl AS godkjennes for lokal ansvarsrett som ansvarlig prosjekterende og utførende innen omsøkte fagområder slik de framkommer av søknad og gjennomføringsplan. 6. Med henvisning til Byggesaksforskriften 6-8, godkjennes Kurt Erik Grønbech som selvbygger av egen fritidsbolig og godkjennes for lokal ansvarsrett som utførende innen omsøkte fagområder slik de framkommer av søknad og gjennomføringsplan. Det forutsettes at det kun utføres arbeid innen tiltaksklasse Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. 8. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 9. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om oppføring av fritidsbolig på utskilt tomt. Søknad er gjort med ansvarsrett. Eiendommen ligger på Sagengeholten, ved Røyrtjønna. Området er ikke regulert i egen plan, og eiendommen er i Kommuneplanens arealdel regulert til LNF-område. Eiendommen ble skilt ut med formål fritidseiendom. Omsøkt tiltak ligger ca meter fra Røyrtjønna. Lenke til kart: Side 26 av 45