FARSUND KOMMUNE Administrasjonen

Transkript

1 FARSUND KOMMUNE Administrasjonen Arkivsaknr: 2012/1807 Arkivkode: 25/1 Dato Saksbehandler: Jan Hornung Delegert myndighet fra rådmannen Gnr/bnr 25/1 - oppføring av leskjerm i forbindelse med tilrettelegging for fuglekikkere - ny saksvurdering Saksdokumenter: Svar på rammetillatelse datert E-post til fylkesmannen i Vest-Agder Utsatt klagefrist Dispensasjonssøknad datert Saksutredning: Ved administrativt vedtak av ble en observasjonsplattform for fugl godkjent på eiendommen gnr 25 bnr 1, sør for Vanse ungdomsskole. Saken hadde på forhånd blitt forelagt Fylkesmannen i Vest-Agder for uttalelse, og saken ble forelagt teknisk utvalg som en referatsak. Utvalget vedtok å gi dispensasjon, og delegerte til administrasjonen å utferdige detaljert vedtak. Det har i ettertid vist seg at administrativ godkjent rammetillatelse lider av saksbehandlingsfeil i forhold til naturmangfoldloven. Tiltaket skjer i et område med utvalgt naturtype, jf 52 i naturmangfoldloven. Området hvor tiltaket skjer er registrert som slåttemark, som i forskrift til naturmangfoldloven 3 underpkt 1 er listet som en utvalgt naturtype. Det er i området (nærmere skolen registrert Solblom innenfor slåttemarkområdet). Kommunens behandling av saken i forhold til naturmangfoldloven er utilstrekkelig, og vedtaket må som følge av dette vurderes som ugyldig. Etter forvaltninglovens 35 c) Kan vedtaket under slike forhold omgjøres av instansen som har fattet vedtaket uten klage. Fylkesmannen i Vest-Agder har fått utsatt klagefrist på gitt rammetillatelse. Det er avholdt en befaring på stedet hvor representanter for kommunen som tiltakshaver og kommunen som forvaltningsmyndighet har deltatt sammen med representanter for Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. På befaringen ble saksbehandlingsprosedyrer og mulige justeringer av tiltaket diskutert

2 I Naturmangfoldloven 56 1.ledd heter det at: Tillatelse til tiltak i forekomster av en utvalgt naturtype skal kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet eller på den måten som følger av den enkelte lov. Farsund kommune som tiltakshaver har i brev datert søkt om ny dispensasjon for etablering av tiltaket. I søknaden heter det følgende: Søknad om dispensasjon til etablering av tilrettelagt fugleobservasjonssted med skjerming mot forstyrrelse av fuglelivet i Nesheimvann i Nesheimvann naturreservat og Nedre Skeime slåttemark Bakgrunn for søknaden Sørnorsk kystnatur er et av femten prosjekt i Norge som danner grunnlaget for programmet Naturarven initiert i 2009 av Direktoratet for Naturforvaltning (DN). Programmet skal vare i tidsrommet Sørnorsk kystnatur skal stimulere til verdiskapning i og ved verdifulle naturområder. Et av delprosjektene under Sørnorsk kystnatur har tittelen Opplev fugleliv på unike Lista tilrettelegging for opplevelser, læring og guidede turer og har som mål å etablere åtte områder med inntil tolv punkter (buer/tårn/ikke-tilrettelagte). Disse skal representere Lista i et helhetlig konsept (noen med fysisk tilrettelegging, noen kun for guiding). Det skal tas høyde for å avtalefeste skjerming av områder/biotoper for å hindre ferdsel for å unngå forstyrrelser som er skadelig for fuglelivet og fugleopplevelsene. Det vil bli arbeidet systematisk med basis med fag- og lokalkompetanse innen ornitologi, landskapsarkitektur, arkitektur for å finne optimal utforming, plassering og materialvalg. Tilrettelegging for økt men samtidig bærekraftig bruk av verdifulle naturområder er en ny strategi i naturvernarbeidet i Norge. Målet for denne satsningen er å styrke oppslutning og bevissthet omkring behovet for naturvern både i befolkningen og hos næringslivet. Fugleliv i Nesheimvann naturreservat opplevelsesverdier og pedagogiske verdier I rapporten Opplev fugleliv på unike Lista (Helberg, 2009) er potensialet for tilrettelegging for opplevelse av fuglelivet på Lista vurdert. Nesheimvannet og Kviljobukta omtales i rapporten som blant de beste og mest tilgjengelige vannene på Lista. Videre omtales det at siden området er sterkt preget av gjengroing er det lite hekkende vadere og vannfugl igjen, men at det er mye fugl i vannet i trekkperiodene. Området er spesielt bra for gjess, dykkender og gressender (Helberg, 2009). Statistikk fra bekrefter at Nesheimvann har et høyt artsmangfold på fugl. Hovedlokaliteten Nesheimvann har registrert 232 arter, mens under lokalitetene Løgan og Nesheimvann nord har henholdsvis 110 og 144 arter. Deriblant en rekke rødlistearter. Årsfordeling og artslister finnes i vedlegg. Tiltak for tilrettelegging for opplevelse av fuglelivet i og ved Nesheimvann Det har vært gjort flere forsøk på å få til avtalefestede områder tilrettelagt for allmennhetens adkomst langs Nesheimvann. Så langt har dette arbeidet bare ført frem til en mulighet for tilrettelegging av observasjonssted på offentlig eiendom ved Løgan i nordenden av Nesheimvann naturreservat. På denne eiendommen ligger fra før Lista ungdomsskole med tilhørende idrettsanlegg. Rektor ved Lista ungdomsskole har uttalt at tiltak for tilrettelegging for opplevelse av fuglelivet i tilknytning til skoleområdet er meget velkomment og vil bli nyttet som en ressurs i naturfagsundervisningen. Skolen har signalisert at den er interessert i å gjøre egne investeringer i optisk utstyr til bruk i undervisningen og bidra økonomisk til realiseringen gjennom deres Alcoa fond. Barn og unge som vokser opp på Lista vil i praksis bli de viktigste ambassadører for framtidig ivaretakelse av naturverdiene i verneområdene på Lista, det være seg naturvernområdene med RAMSAR-status eller utvalgte naturtyper. Foruten den strategiske betydningen for utvikling av større bevissthet og innsikt omkring verneverdiene, innebærer forslaget til plassering i nærmeste tilknytning til Lista ungdomsskole gode adkomstforhold til fots fra eksisterende gode parkeringsmuligheter. Skolens signaliserte interesse for bruk av tilretteleggingstiltaket gjør at Sørnorsk kystnatur vurderer at det er nettopp her at investeringen kan forventes å gi størst verdi. Dette fordi man får opparbeidet større innsikt i naturreservatets verdier både hos de oppvoksende generasjoner lokalt, i tillegg til verdien av tilretteleggingen for allmennheten for øvrig. Utover den aktuelle lokaliteten ved Lista ungdomsskoel har Sørnorsk kystnatur i tillegg gående en dialog om tilrettelegging for fuglekikking med grunneier ved Kviljobukta, på motsatt side av Nesheimvann. Lokalisering, utforming og oppføring av tilretteleggingstiltaket Prosessen omkring lokalisering og utforming av tiltaket ble innledet med at Sørnorsk kystnatur laget en plan for lokalisering av 8 tilrettelagte steder for fugleopplevelser på Lista. Et av disse var knyttet til Nesheimvannet nord. Sørnorsk kystnatur la frem forslaget om behov for et tilrettelagt observasjonssted ved Løgan på et medlemsmøte i Norsk Ornitologisk Forening, Lista lokallag (NOF LL), avholdt på Lista ungdomsskole mandag 26. september I løpet av møtet ble det også foretatt en kort befaring av lokaliteten. Det ble opplyst fra NOF LL at den beste lokaliteten for å observere fugl i området har vært på Ropen en høyde i terrenget om lag 200 meter vest for den aktuelle lokaliteten nedenfor Lista ungdomsskole (se kart i figur 1). Grunneier på Ropen har vært forespurt om tillatelse for tilrettelegging men har stilt seg negativ til dette. Når dette ikke er mulig, så er lokaliteten mellom Nesheimvann og Lista ungdomsskole et godt alternativ i følge NOF LL. NOF LL påpekte videre at Løgan og bukta utenfor er et svært viktig område for fugl spesielt ved islegging av Nesheimvann siden dette er et av de siste områdene som fryser igjen om vinteren. Ansamlinger av fugl på gjenværende åpent vann gjør imidlertid området spesielt sårbart for forstyrrelser i slike perioder, samtidig som det da også kan bli ekstra mye spennende fugl å observere. Fra NOF LL ble det gitt råd om at et tilrettelagt observasjonssted ikke trenger ekstra høyde siden terrenget allerede gir tilstrekkelig høyde til å få

3 oversikt over vannflaten, forutsatt at skogen som er vokst opp på odden som stikker ut på østsiden blir ryddet. Videre bør tilretteleggingen gi skjermet adkomst, dvs. at man kan nærme seg observasjonsstedet uten å bli oppdaget av fugl nede på vannet, samtidig som at det bør hindre silhuettvirkning fra folk på observasjonsstedet. Disse rådene ble sammenfattet i en oppdragsbeskrivelse til arkitekt som funksjonskrav som et forslag til løsning skulle kunne oppfylle: Observasjonsbygget må gi muligheter for adkomst bakfra (fra Lista ungdomsskole) slik at man reduserer muligheten for å skremme fugler på vannet. Hensikten med denne funksjonen er både å øke opplevelsesmulighetene og å redusere antall skremmingshendelser Bakvegg på observasjonsbygget for å ta bort silhuettvirkning av personer som observerer Vurdering av byggets plassering må foretas i samarbeid med Lista ungdomsskole for å sikre en best mulig funksjon også i en undervisningssammenheng Arkitekten utarbeidet deretter et forslag til utforming og plassering i samarbeid med Lista ungdomsskole som skissert nedenfor og i vedlegg. Konstruksjonen består av et adkomstvern, et brystvern for så skjule noe av bevegelsene og et ryggvern for å unngå silhuett fra observatører. Figur 1. Skisse til observasjonsskjerm Styringsgruppen for Sørnorsk kystnatur fikk seg forelagt tegningene på møte av og vurderte forslaget opp mot standard utformede observasjonsskjul. Styringsgruppen vurderte arkitektens forslag som det beste og vedtok å gå videre med det skisserte forslaget og søke om byggetillatelse til tross for at foreslått plassering i sin helhet ligger innenfor den utvalgte naturtypen slåttemark og også griper inn i Nesheimvann naturreservat slik det fremgår av kart nedenfor.

4 Figur 2. Utvalgt naturtype slåttemark (oransje), Nesheimvann naturreservat (grønn) og forslag til plassering av observasjonsskjerm (svart farge) der det fremgår at tiltaket i sin helhet blir beliggende innenfor Nedre Skeime slåttemark (utvalgt naturtype) og delvis beliggende innenfor Nesheimvann naturreservat. Vurderinger av konsekvenser av tiltaket for Nesheimvannet naturreservat og Nedre Skeime slåttemark Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, jf. 48 i naturmangfoldloven. I medhold av naturmangfoldloven 8 skal offentlige beslutninger være kunnskapsbasert. I denne konkrete saken har kommunen tatt utgangspunkt i eksisterende kunnskap hentet fra lignende og godt fungerende tilretteleggings-tiltak for opplevelse av fuglelivet i naturreservater nasjonalt og internasjonalt. Skjøtselsplan for Nedre Skeime slåttemark, registreringer i Naturbase, artskart og artsobservasjoner.no har også blitt lagt til grunn, metodikken i en rapport utarbeidet av Lista fuglestasjon; Utvalgte fuglearters bruk av Listastrendene (Wold m.fl. 2012). Kommunen vurderer kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig, og i vurderingen blir det ikke lagt stor vekt på føre-var- prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9. Konsekvenser av til taket for Nesheimvannet naturreservat En sentral hensikt med tiltaket er å redusere forstyrrelser på fuglelivet i Nesheimvann. I så måte vil tiltaket virke positivt i forhold til verneverdiene i Nesheimvann naturreservat. En annen viktig hensikt med tiltaket er å opparbeide større innsikt i naturverdiene i reservatet hos lokalbefolkningen. Dette vurderes også å ha en indirekte positiv langsiktig innvirkning på verneverdiene i reservatet. Bruken av tiltaket vil følges opp av kommunen i samarbeid med skolen. Dersom tiltaket medfører en tilstrømming av observatører som overgår observasjonsskjermens kapasitet vil tiltaket kunne medføre økt forstyrrelse på fuglelivet. Dersom bruken av observasjonsskjermen overgår dennes kapasitet vil det bli satt i verk reguleringer av bruken, først gjennom informasjonstiltak, og dernest om nødvendig gjennom regulering av adkomst med låsbar grind. Dersom tiltaket viser seg å ikke fungere etter hensikten, så kan tiltaket i sin helhet reverseres forholdsvis enkelt. Tiltaket medfører et arealbeslag på XX kvadratmeter av Nesheimvann naturreservat. Denne nedbygningen vil skje i utkanten av reservatet, som for øvrig har en meget grovt fastsatt grense med få knekkpunkter (se kart). Samlet sett vurderes tiltaket å ikke stride mot vernevedtakets formål og vil heller ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Tvert i mot forventes tiltaket å påvirke verneverdiene i Nesheimvann naturreservat positivt ut fra dagens situasjon og bruk. Byggeprosessen vil medføre en forbigående økt forstyrrelse, der det også søkes om adgang til bruk av motorisert ferdsel med traktor for frakt av byggematerialer og opparbeiding av punktfundamenter, steingjerde og sti for universell adkomst.

5 Dersom observasjonsskjermen ikke skulle vise seg å fungere etter hensikten, vil tiltaket forholdsvis enkelt kunne reverseres fullstendig. Tiltaket vurderes å medføre liten grad av presedensvirkninger. Kombinasjonen av en større allmenn undervisningsinstitusjon beliggende inntil et naturreservat tilsier at det bør foretas tilrettelegging for gjensidig nytte for både naturvernet og undervisningen. I den grad det finnes tilsvarende eksempler så er kommunen av den oppfatning at det i så fall bør tilrettelegges for bærekraftig bruk av naturreservatet i de fleste slike tilfeller. Kommunen kan ikke se at et slikt tiltak kan skape presedensvirkninger som medfører generell nedbygging av naturreservat. Vurdering: Konsekvenser av til taket for utvalgt naturtype Nedre Skeime slåttemark Området der tiltaket ønskes plassert faller i sin helhet innenfor et område som i dag har status som utvalgt naturtype slåttemark. Dette var ikke tilfelle når tiltaket først ble planlagt. På det tidspunktet hadde området status som foreslått utvidelse av Nedre Skeime slåttemark ( B området i figur 4). Dette utvidelsesområdet har ikke forekomst av solblom (se utbredelse i figur 3) slik som den første delen ( A området i figur 4) av Nedre Skeime slåttemark. Figur 3. Kartmateriale hentet fra skjøtselsplanen for Nedre Skeime slåttemark.

6 Figur 4. Kartmateriale fra skjøtselsplanen for Nedre Skeime slåttemark Kommunen må i sin behandling av tiltaket etter plan- og bygningsloven ta hensyn til at tiltaket søkes oppført i en slåttemark som er vedtatt som utvalgt naturtype. Oppføringen av observasjonsskjermen har som målsetning at den samlede belastningen på området ikke skal øke til tross for økt ferdsel, jf. 10 i naturmangfoldloven. Kommunen er kjent med at storfebeite er blant annet ønsket fordi gjennomtråkk av vegetasjonsmatten er kjent å øke mulighetene for at solblom kan etableres. Enkelthendelser av menneskelig ferdsel og tråkk i slåttemarka utenfor den anlagte adkomst stien til observasjonsskjermen vurderes derfor ikke å ha uheldige virkninger. Kommunen vurderer det også slik at når et område har fått status som utvalgt naturtype slåttemark, samtidig som det ligger i umiddelbar tilknytning til et stort skoleanlegg, så vil man måtte påregne å gjøre spesielle tilpasninger i bruken av den utvalgte naturtypen sammenlignet med en avsidesliggende slåttemark. Området har allerede fått inngjerding som begrenser ferdsel i området. Anlegging av en gruset gangsti som også kan gi adkomst for rullestol gjennom arealet medfører tap av noen kvadratmeter slåttemark, men øker samtidig de pedagogiske mulighetene for å bruke både den utvalgte naturtypen og naturreservatet i en undervisningssammenheng. Oppsummert er de positive forventede virkningene av tiltaket følgende: Opparbeidet større innsikt hos lokalbefolkningen i naturverdiene både i Nesheimvann naturreservat og Nedre Skeime slåttemark Opparbeidet større innsikt hos tilreisende i naturverdiene både i Nesheimvann naturreservat og Nedre Skeime slåttemark Redusert forstyrrelse av fuglelivet i Nesheimvann (se forutsetninger) Verdiskapning for reiselivet i regionen der observasjonsskjermen vil inngå i et nettverk av lokaliteter tilrettelagt for at folk skal kunne oppleve fuglelivet på Lista. Utover dette er potensialet for bruk i skolens virksomhet svært viktig. Rektor ved Lista ungdomsskole har tatt godt i mot initiativet fra Sørnorsk kystnatur og betrakter tiltaket som en viktig investering i skoleanleggets infrastruktur og pedagogiske ressurser. Observasjonsskjermen vil bli tatt i bruk i naturfagsundervisingen og skolen vil investere i høykvalitets optikk til bruk på observasjonsstedet. De negative forventede virkninger av tiltaket er:

7 Tap av xx m 2 slåttemark ved punktfundamenter for observasjonsskjerm, steingjerde og gruset sti for universell adkomst Dersom tilstrømming av folk overgår observasjonsskjermens kapasitet vil tiltaket kunne medføre økt forstyrrelse på fuglelivet som følge av at folk ikke dekkes av skjermen Tiltaket har som hensikt å legge til rette for større menneskelig bruk av naturreservatet uten at dette skal gå på bekostning av naturverdiene. Farsund kommune vurderer at tiltaket vil bidra til å utvikle større forståelse i befolkningen for behovet for vern av spesielt verdifull natur. De positive virkningene av tiltaket forventes å overgå de negative virkningene av tiltaket. En Ramsar-plansje om Nesheimvann naturreservat er nå under produksjon i regi av Fylkesmannens miljøvernavdeling. Det vil være viktig å sette opp en av disse i tilknytning til observasjonsskjermen. Det vil også være behov for tilsvarende informasjonstiltak om den utvalgte naturtypen slåttemark. Slåttemarka er fra før av innegjerdet slik at arealet allerede er skjermet fra ukontrollert tråkk. Adkomsten til observasjonsskjermen vil bli tilpasset denne inngjerdingen. Konklusjon Etter kommunens vurdering kan tiltaket under disse vilkår dermed tillates i den utvalgte naturtypen slåttemark og bør også kunne tillates med hjemmel i 48 (dispensasjon fra vernevedtak) i naturmangfoldloven Kommunen vil kunngjøre tillatelsen til tiltak i denne forekomsten av en utvalgt naturtype i Farsunds avis som er den avis som er alminnelig lest på stedet (jf. 56 i naturmangfoldloven). Kommunen vil også varsle Miljøverndepartementet om at det gis tillatelse til tiltak som berører forekomst av en utvalgt naturtype. Referanser Helberg, M Opplev fugleliv på unike Lista. Rapport fra Helbergs naturundersøkelser. Lie, A Skjøtselsplan for Nedre Skeime slåttemark Vanse, Farsund kommune, Vest-Agder fylke. Wold, M., Røer, J. E. og Bunes, V Utvalgte fuglearters bruk av Listastrendene. Lista fuglestasjon rapport.

8 Figur 5. Registreringer i Naturbase (over) og oversikt over rødlistearter funnet i området i følge Artskart (nederst)

9 Vedlegg: Årsfordeling og artslister for Nesheimvann og aktuelle sub-lokaliteter.

10 Hovedlokalitet Nesheimvann ARTSLISTE arter Knoppsvane Sivhauk Krykkje Busksanger Dvergsvane Myrhauk Makrellterne Myrsanger Sangsvane Steppehauk Rødnebbterne Rørsanger Sædgås Hønsehauk Svartterne Gulsanger Kortnebbgås Spurvehauk Lomvi Møller Tundragås Musvåk Teist Tornsanger Dverggås Fjellvåk Alkekonge Hagesanger Grågås Kongeørn Bydue Munk Ringgås Fiskeørn Skogdue Gulbrynsanger Hvitkinngås Tårnfalk Ringdue Gransanger Kanadagås Aftenfalk Tyrkerdue Løvsanger Rødhalsgås Dvergfalk Turteldue Fuglekonge Niland Lerkefalk Gjøk Gråfluesnapper Gravand Jaktfalk Spurveugle Svarthvit fluesnapper Brunnakke Vandrefalk Kattugle Stjertmeis Amerikablesand Vannrikse Hornugle Løvmeis Snadderand Myrrikse Jordugle Granmeis Krikkand Åkerrikse Tårnseiler Toppmeis Stokkand Sivhøne Isfugl Svartmeis Stjertand Sothøne Bieter Blåmeis Knekkand Trane Vendehals Kjøttmeis Skjeand Tjeld Gråspett Spettmeis Taffeland Avosett Grønnspett Trekryper Ringand Dverglo Svartspett Tornskate Toppand Sandlo Flaggspett Varsler Bergand Heilo Dvergspett Nøtteskrike Ærfugl Tundralo Trelerke Skjære Havelle Vipe Sanglerke Nøttekråke Svartand Polarsnipe Fjellerke Kaie Sjøorre Dvergsnipe Sandsvale Kornkråke Kvinand Temmincksnipe Låvesvale Kråke Lappfiskand Bonapartesnipe Amursvale Svartkråke Siland Tundrasnipe Taksvale Ravn Laksand Myrsnipe Tartarpiplerke Stær Stivhaleand Brushane Trepiplerke Gråspurv Orrfugl Kvartbekkasin Heipiplerke Pilfink Vaktel Enkeltbekkasin Skjærpiplerke Bokfink Smålom Dobbeltbekkasin Gulerle Bjørkefink Storlom Rugde Vintererle Grønnfink Islom Svarthalespove Linerle Stillits Dvergdykker Lappspove Sidensvans Grønnsisik Toppdykker Småspove Fossekall Tornirisk Gråstrupedykker Storspove Gjerdesmett Bergirisk Horndykker Sotsnipe Jernspurv Gråsisik

11 Svarthalsdykker Rødstilk Rødstrupe Brunsisik Havhest Gluttsnipe Blåstrupe Polarsisik Storskarv Skogsnipe Svartrødstjert Båndkorsnebb Toppskarv Grønnstilk Rødstjert Grankorsnebb Rørdrum Strandsnipe Buskskvett Furukorsnebb Silkehegre Steinvender Svartstrupe Rosenfink Egretthegre Dvergmåke Steinskvett Konglebit Gråhegre Hettemåke Svarttrost Dompap Svartstork Fiskemåke Gråtrost Kjernebiter Stork Sildemåke Måltrost Lappspurv Vepsevåk Gråmåke Rødvingetrost Snøspurv Svartglente Grønlandsmåke Duetrost Gulspurv Glente Polarmåke Gresshoppesanger Vierspurv Havørn Svartbak Sivsanger Sivspurv Sammendrag 1. Kart som viser nøyaktig plassering av leskjermen og tegninger som viser utforming. Det må synliggjøres hvor stort areal av verneområdet som beslaglegges ved at leskjermen settes opp inkludert eventuell steinmur foran. Svar: Gaia kommer med detaljer Selv om konstruksjonen kan tenkes å kunne fungere som leskjerm så er konstruksjonen ikke tenkt å være en leskjerm, men en observasjonsskjerm. 2. Beskrivelse av hvordan arbeidet med leskjermen skal foregå: Må det graves i bakken, og i så fall hvor mye masse må fjernes? Er tiltaket reversibelt eller vanskelig å fjerne? Svar: observasjonsskjermen må festes til bakken med nedgravde punktfundamenteringer av betong. Steingjerdet vil ligge oppå bakken. Det vil ikke bli fjernet masser fra området og bare ubetydelige mengder av masse vil flyttes på i forbindelse med punktfundamenteringen. Tiltaket vil være fullstendig reversibelt og tilbakeførbart til slåttemark dersom oservasjonsskjermen med tilhørende fundament, steingjerde og adkomststi tas bort. 3. Hvordan skal en transportere bygningsmaterialer inkludert stein inn til verneområdet? Vil det være behov for å kjøre i verneområdet med motoriserte kjøretøy og i så fall hvilken type? Svar: bygningsmaterialer og stein til bli kjørt til byggestedet med traktor. 4. Hvordan ser en for seg adkomst til leskjermen? Svar: Adkomst vil i hovedsak skje langs vei som går fra fotballbane til amfiet og derfra på nyanlagt gruset universell sti frem til observasjonsskjermen. 5. Er plasseringen i slåttemarka det beste stedet langs Nesheimvann å legge til rette for fuglekikking på, og i så fall hvorfor? Svar: Plasseringen i slåttemarka er det beste stedet for tilrettelegging basert på en samlet vurdering av aktuelle lokaliteter for fuglekikking, grunneiertillatelser og potensial for bruk og pedagogisk verdi. 6. Hvilke andre alternativer til plassering av leskjermen er vurdert og hvorfor har valgt falt på valgte lokalitet? Svar: Ropen er vurdert og ikke fått tillatelse fra grunneier og Kviljobukta er i prosess. 7. Hvordan vil oppsetting av leskjermen påvirke verneverdiene i naturreservatet? Det må begrunnes hvorfor/hvordan tiltaket ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig (jf. verneformålet i verneforskriften). For eksempel fryser denne delen av Nesheimvann sent til om vinteren. Hvordan unngår man at fugletittere (også bak leskjermen) forstyrrer fuglene i denne sårbare perioden? Svar: Verneverdiene forventes å påvirkes positivt ved at observasjonsskjermen vil redusere forstyrrelsesgraden fra observasjonsaktiviteten som foregår i dag. Ved økt observasjonsaktivitet forventes observasjonsskjermen å fungere etter hensikten med å skjule adkomst og hindre silhuettvirkning fra observatører. Dersom bruken blir så stor at den overgår observasjonsskjermens kapasitet vil observasjonsskjermens tiltrekking av observatører kunne få en motsatt virkning økt forstyrrelse av fuglelivet. Dersom det siste skulle bli konsekvensen kan det løses ved informasjonstiltak eller stenging av observasjonsskjermen med grind med låsessystem (slåttemarka er innegjerdet fra før). 8. Vurdering av leskjermens plassering i forhold til fuglenes bruk av verneområdet (her kan sikkert NOF bidra dersom det er behov for det). Svar: observasjonsskjermen beslaglegger en meget liten del av slåttemarksarealet og forhindrer fuglenes bruk av akkurat det beslaglagte arealet. Oppføring av observasjonsskjermen i tilknytning til et av de mest sårbare områdene for fuglelivet i Nesheimvann har som hensikt å redusere forstyrrelsen på fuglelivet. Oppføring av skjermer og skul for å redusere forstyrrelser på fugleliv fra observatører har lange tradisjoner og godt dokumentert virkning. Lokaliteten tiltrekker seg mye fugl siden den er blant de siste områder som fryser igjen ved islegging. Dette er kjent blant fuglefolk og nettopp derfor er det behov for å skjerme observasjonsaktiviteten og på tilstrekkelig avstand (90m) fra vannkanten. 9. Er det forhold som tilsier at tiltaket her ikke vil gi presedensvirkninger? Er fordelene med hensyn til nærhet til skole, parkeringsplass og et bredere tema for undervisning (fugl/slåttemark) helt spesielle for denne lokaliteten? Svar: kombinasjonen av en større ungdomsskole, slåttemarkslokalitet og en innsjø som er naturreservat med Ramsar status er unik. Det finnes ikke tilsvarende eksempler i regionen eller i verneområdene på Lista

12 som tilsier at det vil komme liknende dispensasjonssøknader. Faren for presedensvirkninger vurderes derfor å være meget liten. 10. Ser kommunen for seg at det utarbeides noen form for overvåkningsprogram i etterkant av en eventuell oppføring av leskjermen? I så fall hvordan tenkes dette utformet? Svar: Som nevnt i denne teksten finnes det en del datagrunnlag på nettjenesten fra Artsdatabanken for fuglelivet i området. Den videre utviklingen i dette datagrunnlaget vil kunne benyttes som overvåkningsdata, da det er mulig å korrigere for en sannsynlig økt observasjonsaktivitet. Kommunen foreslår at et overvåkningsprogram benytter tilsvarende analysemetode som i rapporten Fuglenes bruk av Listastrendene (Wold et al. 2012). Det finnes også en relativt stor gruppe av amatørornitologer i området som forventes å rapportere om uheldige virkninger av tiltaket. Samlet vurderes tiltaket som et av de beste som kan gjennomføres for å få til en bedre opplæring om naturverdiene i Neseheimvann naturreservat og utvalgt naturtype slåttemark. Dette forutsetter en tett integrering av tiltaket mot skolens virksomhet. Vurdering: Tidligere fattet vedtak må vurderes som ugyldig, og må oppheves grunnet saksbehandlingsfeil. Med henvisning til den utredning og vurdering kommunen som tiltakshaver har gjort vurderes det som ubetenkelig å innvilge ny dispensasjon. Vedtak om inngrep i utvalgt naturtype må annonseres i avis som alminnelig lest på stedet Vedtak: A.Dispensasjon/rammetillatelse for skjermkonstruksjon på eiendommen gnr 25 bnr 1 datert oppheves med hjemmel i FVL 35 c). B. Det gis med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 dispensasjon fra plankravet i kommuneplanen og søknad om rammetillatelse for oppføring av skjermkonstruksjon på eiendommen gnr 25 bnr 1 godkjennes på følgende vilkår: 1. Tiltaket skal i sin helhet plasseres utenfor vernegrensen. 2. Alt arbeid må skje i samsvar med gjeldende pbl og tekniske forskrifter. 3. Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det 4. samme gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 år. Disse bestemmelser gjelder tilsvarende for dispensasjon. Fristene kan ikke forlenges, jf. pbl Søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest, som utstedes av kommunen når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon og erklæring om ferdigstillelse fra tiltakshaver eller ansvarlig søker, jf. pbl Tiltakets ansvarsprofil godkjennes som omsøkt. Ut fra 53 i Naturmangfoldloven godkjennes omsøkte inngrep i utvalgte naturområder. Etter fullmakt

13 Jan Hornung Enhetsleder