Sammenligning av slakteresultat for lam fra fjellbeite og lavlandsbeite, Tjøtta gård, Nordland,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammenligning av slakteresultat for lam fra fjellbeite og lavlandsbeite, Tjøtta gård, Nordland, 1987-2001"

Transkript

1 Sammenligning av slakteresultat for lam fra fjellbeite og lavlandsbeite, Tjøtta gård, Nordland, Vibeke Lind Planteforsk Grønn Forskning 21/2002 ISBN ISSN Pris: NOK 75.- For bestilling kontakt: Planteforsk Tjøtta fagsenter 8860 Tjøtta

2 Forord Planteforsk Tjøtta fagsenter registrerer hvert år mange data fra de enkelte dyr ved Tjøtta Gård. Dette materiale strekker seg ca. 30 år tilbake og har dermed både stor historisk og aktuell verdi. Det er noen år som er mangelfulle, men de fleste årene er helt ajourførte. Dermed ligger det et enestående materiale å arbeide med dersom en ønsker å se på utvikling i saueholdet. Datainnsamling har stort sett foregått på samme måte hvert år og kan derfor i rimelig grad sammenlignes. I 1992 ble det første arbeid med å analysere data disse ferdig (Fisker & Hansen, 1992). I 1997 ble enda et arbeid ferdig (Lind & Karlsen, 1997), og nå foreligger den tredje analyse av disse sauedata. Rapporten tar for seg tilgjengelige slaktedata fra sauebesetningen ved Tjøtta Gård i perioden Slaktedata fra lam som har beitet i fjellet om sommeren sammenlignes med slaktedata fra lam som har sitt sommerbeite i lavlandet. Arbeidet er en del av et større prosjekt som for tiden pågår ved fagsenteret. Prosjektet er en mer intensiv studie av tilvekst, slakteresultat m.v. av sau på beite i fjellet og i ulike beitetyper i lavlandet. Klima, vegetasjon og parasittbelastning er de tre parametere som undersøkes i forhold til tilvekst og slakteresultater. Prosjektet ble påbegynt i 2000 og avsluttes i Sluttrapport forventes ferdig i løpet av våren Denne rapport er finansiert av Fagsenteret for Kjøtt. Vi takker Fagsenteret for Kjøtt for et godt samarbeid. Også takk til kollegaer som har lest og kommentert rapporten. Planteforsk Tjøtta fagsenter Vibeke Lind Prosjektleder

3 Sammendrag Sammenligninger av tilveksten hos lam som beitet enten i lavlandet på Tjøtta Gård (Alstahaug kommune, Nordland fylke) eller i fjellet i Vistenfjorden (Vevelstad kommune, Nordland fylke), viste at lam som beitet i lavlandet om sommeren hadde en bedre tilvekst enn lam som beitet i fjellet. En systematisk utvelgelse av store og livskraftige lam til fjellet og tilsvarende små lam og trillinglam til lavlandet, var med til å påvirke resultatet. Lam som beitet i fjellet om sommeren hadde en større tilvekst både på vårbeite og på høstbeite i lavlandet. På bakgrunn av ovenstående undersøkelser, ble det satt i gang en analysering av slaktedata hos lam som beitet enten i lavlandet eller i fjellet om sommeren. Resultatene viste en generell bedre slaktevekt og slakteklasse hos lam som beitet i fjellet. Forskjellen ble mindre de siste 6 årene under EUROP-klassifiseringen. Årsaken til dette kunne skyldes en kombinasjon av endring i utvalgskriterier for hvilke dyr som ble sendt til fjells, endring i antall dyr i lavlandet, endring i rasesammensetning, økt sambeite og avlsmessig fremgang. Nøkkelord Lam; slaktevekt; slakteklasse; fettklasse; fjellbeite; lavlandsbeite 1

4 Abstract Average daily growth rate for lambs that were grazing either in the lowland of Tjøtta farm (Alstahaug municipality, Nordland county) or in the mountain range in the Vistenfjord (Vevelstad municipality, Nordland county), were compared in a former project. The results showed that lambs that were grazing in the lowland during summer grew better than lambs in the mountains. Lambs from the mountains had a better daily growth rate during spring grazing and autumn grazing, but the measures might have been affected by differences in management procedures between lambs weighted at home, versus lambs weighed after gathering and transportation from the mountain range. There has been a systematically separation of lambs where small lambs were held in the lowland and big and healthy lambs were send up in the mountains. The results in the present rapport showed that lambs from the mountains in general had better carcass weight and slaughter classification than lambs from the lowlands. The difference between the two groups decreased the past six years. This can be a combination of different things: a change in the selection of lambs send up in the mountains, change in number of animals in the lowland, change in breed, increased mixed grazing and increased breeding effect. Keywords Lambs; carcass weight; slaughter class; fat class; grazing; mountain range; lowland 2

5 Innledning Sauedriften på Tjøtta gård har endret seg lite i løpet av de 15 siste årene. Tabell 1 oppsummerer driftsåret mht gjennomsnittlig dato for lamming og veietidspunkt etter vårbeiting og etter sommerbeiting. Dyrene slippes ut av fjøset når det er tilgjengelig beite. Samtlige dyr beiter primært på gjødsla kulturbeite som er knyttet til Tjøtta Gård (heretter kalt Nordøya) fram til vårveiing. Da skilles og sorteres saueflokken, og de som skal bli i lavlandet sendes tilbake til Nordøya. Sauer som beiter i fjellet fraktes med båt til og fra beitet. Båtturen tar mellom to og tre timer. Ved sanking om høsten veies alle dyrene og lammene skilles fra mora. Søyene sendes til Nordøya mens lammene beiter på hå og rapsåkre på innmarka fram til slakt. Blålam (lam med levende vekt under 35 kg ved sanking) sorteres fra og fôres opp for seg. Slaktemodne lam (over 42 kg) som har gått i lavlandet, sendes direkte til slakt. På grunn av radioaktivitet etter Tjernobyl ulykken i 1986, har det vært nødvendig med en nedfôringstid på 1-6 uker hos lam som har gått i fjellet. Slaktemodne lam sendes til Salgslaget. De fleste lam sendes i slaktesesongen i september/oktober. Tabell 1. Gjennomsnittlig lammingsdata, vårveiing og høstveiing for lam som har beitet i lavlandet eller i fjellet på sommerbeite. Table 1. Average date of lambing, weighing at spring and autumn for lambs summer grazing in the lowlands or in the mountains. Gjennomsnittlig lamming Average lambing time Gjennomsnittlig vårveiing Average weighing in the spring Gjennomsnittlig høstveiing Average weighing in the autumn Lavlandsbeite 4. mai 17. juni 23. august Fjellbeite Mountain 2. mai 17. juni 3. september Med lavlandsbeite menes i denne rapporten primært Nordøya men sauen kan ha beitet på andre områder langs kysten på Midt-Helgeland. Nordøya er delvis gjødslet kulturbeite med innslag av myr, bjørkeskog, granskog og krattskog. Sauen beiter sammen med storfe av rasen Hereford. Antall storfe er mer enn fordoblet de siste fem årene, fra ca. 30 til ca. 70 mordyr med kalver. I tillegg går det kviger av samme rase på beitet. Sauene på fjellbeitet blir sluppet ved havnivå i Vistenfjorden i Vevelstad kommune, Nordland fylke. Beiteområdene som nyttes ligger i m høyde. Berggrunnen er i hovedsak glimmerskifer, gneis og granitt, men deler av området har også undergrunn av kalkholdige bergarter. Beitet er en blanding av alpin engvegetasjon, høgstaude-områder, blåbærbjørkeskog, lyng- eller lav-furuskog og lågurtområder, og mindre deler av området er 3

6 myrlendt. Totalarealet som brukes av sauen er på ca. 40 km 2. Av dette kan ca. 60 % regnes som brukbart. Tidligere beitet sau i området, mens det de senere år har beitet totalt ca. 300 søyer og lam. I 1992 kom rapporten Statusrapport over fårebesætningen på SFL-Tjøtta (Fisker & Hansen, 1992) ut. Rapporten behandler alle tilgjengelig data fra sauebesetningen ved SFL-Tjøtta forskingsstasjon (nå Planteforsk Tjøtta fagsenter) i perioden Vekt hos søyer, tilvekst hos lam og slaktedata ble analysert mht rase og alder hos søyene. Det ble i rapporten ikke tatt hensyn til hvilket sommerbeite sauen hadde gått på. I 1996 ble det påbegynt et arbeid med å sammenligne tilvekst hos lam ved Tjøtta Gård som beitet på lavlandsbeite med tilveksten hos lammene på fjellbeite (Lind & Karlsen, 1998). Undersøkelsen omfattet ikke analyser av slaktedata. Det ble heller ikke tatt hensyn til rase eller alder hos søyene. Resultatene viste at tilveksten på vårbeite i lavlandet var best hos lammene som gikk i fjellet om sommeren. Derimot var det på sommerbeite en bedre tilvekst hos lam som gikk i lavlandet i forhold til lam som gikk i fjellet. Frem til 1992 ble lammene veid i begynnelsen av oktober slik at tilveksten på høstbeite ble målt. Denne tilveksten var signifikant bedre hos lam som kom fra fjellet enn hos lam som beitet i lavlandet. Det er to forhold som må tas hensyn til i beregningene: Det ene er en systematisk utvelgelse av store og livskraftige lam som blir sendt på fjellet, mens små lam er sluppet i lavlandet. Det andre er hvilken effekt stress pga driving og transport fra fjellbeite har på vekten hos lammene når de blir veid på Tjøtta. Høstvektene kan tyde på at det er et visst tap av vekt hos lammene på grunn av driving og transport og at det dermed ikke er den korrekte vekt som blir registrert når de kommer fra fjellet. Dette arbeidet tar for seg alle tilgjengelig slaktedata hos tvillinglam i besetningen ved Tjøtta Gård i perioden Det er et vist overlapp på data fra Fisker & Hansen (1992) men datamaterialet er delt opp på en annen måte og vil derfor ikke være direkte sammenfaldende med den tidligere rapport over besetningen ved Tjøtta Gård. I tillegg er de siste 10 årene inkludert i denne rapporten. Formål Formålet med denne rapporten er å undersøke slaktevekt, slakteklasse og fettklasse ved ulike beiteforhold i perioden for sauebesetningen ved Tjøtta Gård. 4

7 Materiale og metoder Forsking- og utviklingsarbeid på sau er en av hovedaktivitetene ved Planteforsk Tjøtta fagsenter. Det vil derfor hvert år være en del søyer/lam som har inngått i forsøk. Dette kan være beiteforsøk, fôringsforsøk og lignende. Det har ikke vært gjennomført forsøk i fjellet i perioden , men det har vært flere ulike beite- og fôringsprosjekter i lavlandet. Datamaterialet til denne rapporten er forsøkt standardisert ved at bare lam som var tvilling ved fødsel er tatt med i undersøkelsene. Det er ikke tatt hensyn til om dyrene har inngått i forsøk. Datamaterialet omfatter totalt 2200 tvillinglam som er slaktet i perioden Tabell 2 viser antall lam slaktet i de ulike årene fordelt på de to beiteområdene. Tabellen viser også andel av alle slaktede lam som beitet i lavlandet. Tabell 2. Antall slaktede lam etter søyer med to lam ved fødsel, totalt og fordelt på de 15 årene. Lammene er fordelt etter beite. Prosent av alle slaktede lam som beitet i lavlandet. Table 2. Number of slaughtered twin lambs at birth divided in the two grazing areas. Percentage of all slaughtered lambs that grazed in the lowland. Beite Grazing Totalt Total Fjell Lavland Totalt Total % lavland % lowland For hele besetningen sett under ett (inkl. søyer med ett eller flere enn to lam) har 51% av alle lam gått i lavlandet og 49% i fjellet. Av alle slaktede lam har 55% gått i lavlandet og 45% i fjellet. Kvaliteten på beitene har vært vurdert subjektivt og det gjenstår å vegetasjonskartlegge områdene. Slakteklasser Norsk Kjøtt har i perioden benyttet tre forskjellige klassifiseringssystemer: Stjerne -systemet fra , StjerneE -systemet fra og EUROP -system fra Datamaterialet er delt opp og behandlet innen hvert av de tre klassifiseringssystemene (se vedlegg 1 for beskrivelse av de ulike system). For Stjerne- og StjerneE-systemene er verdien 1 benyttet i beste slakteklasse. I EUROP-systemet representerer verdien 1 den dårligste klasse. Vedlegg 2 beskriver fettklassene, og både i 5

8 StjerneE- og EUROP-systemet representerer verdien 1 minst fett. I Stjerne-systemet var det ingen selvstendig vurdering av fettmengden i skrottene. Det ble ikke registrert fett hos lam i årene 1990 og 1991 (StjerneE). Tabell 3 viser antall slaktede lam innen de tre klassifiseringssystemer fordelt i lavlandet og i fjellet. Tabell 3. Antall slaktede lam etter søyer med to lam ved fødsel, totalt og fordelt på de tre klassifiseringssystemene. Lammene er fordelt etter beite. Prosent av alle slaktede lam som beitet i lavlandet. Table 3.. Number of slaughtered twin lambs at birth divided into the three classification systems. Percentage of all slaughtered lambs that grazed in the lowland. Beite Grazing Totalt Total Stjerne Star StjerneE StarE EUROP EUROP Fjell Lavland Totalt Total % i lavland % lowland Statistiske metoder Det er benyttet SAS-standard prosedyre, ensidig T-test og lineær regresjon i behandling av datamaterialet. 6

9 Resultater Tabell 4 viser gjennomsnittlig slaktevekt, slakteklasse og fettklasse for lam som var tvillinger ved fødsel og som har beitet i fjellet eller lavlandet fordelt på de tre klassifiseringssystemene. Tabell 4. Slaktevekt, slakteklasse og fettklasse for alle slaktede lam innen klassifiseringssystem og beite. T-verdi angitt i parentes. Table 4. Carcass weight, slaughterclass and fatt class for all slaughtered lambs within classification systems and grazing area. T-value in bracets. System Beite Grazing Slaktevekt (kg) Carcass weight (kg) Slakteklasse Slaughter class Fettklasse Fat class Stjerne Fjell 17,8 * (7,1) 2,1 * (-4,7) - - Star (1987- Lavland 16,1 2,5-1989) StjerneE Fjell 17,5 * (7,1) 2,8 * (-5,6) 3,7 * (2,1) StarE (1990- Lavland 16,1 3,0 3,2 1995) EUROP Fjell 17,8 * (2,0) 4,5 * (-2,2) 5,5 NS (0,3) EUROP (1996- Lavland 17,4 4,7 5,4 2001) * P<0.05, NS = non significant Tabellen viser for alle tre klassifiseringssystem at lam som har beitet i fjellet har en høyere slaktevekt enn lam som har beitet i lavlandet og at den har endret seg lite igjennom perioden. Derimot har det de siste årene vært en økning i slaktevekten hos lam som beitet i lavlandet. I de to Stjerne-systemene har lam som beitet i fjellet en bedre klassifisering enn lam som beitet i lavlandet. I motsetning til EUROP-systemet der klassifiseringen var best hos lam som beitet i lavlandet. Lam som beitet i fjellet var litt feitere i perioden enn lam som beitet i lavlandet. Det er ikke funnet noen forskjeller i fettmengden på slaktene i perioden hvor EUROP-systemet har vært benyttet. Figur 1 viser sammenhengen mellom vårvekt og slaktevekt hos samtlige lam som inngår i undersøkelsen fordelt på fjellbeite og lavlandsbeite. Figuren viser en positiv sammenheng mellom de to parametere, slik at dersom vårvekten er lav, blir slaktevekten også lav, mens en høy vårvekt gir en høy slaktevekt. Regresjonsanalyser av andre parametere (fødselsvekt, sommervekt og tilvekst) viser en tilsvarende sammenheng. Det er også en positiv sammenheng mellom de ovenfor nevnte parametere og slakteklasse. Dersom vårvekten er lav 7

10 gir det en dårligere klassifisering enn dersom vårvekten er høy. Det er bare tatt med en figur som illustrasjon på sammenhengen. Slaktevekt, kg Vårvekt, kg Lavland: y = 0.34x Fjell: y = 0.39x Lineær (Lavland) Lineær (Fjell) Figur 1. Sammenhengen mellom vårvekt og slaktevekt hos alle lam i undersøkelsen fordelt på fjellbeite og lavlandsbeite. Figure 1. Corrolasjon between weight at autumn and carcass weight for all lambs seperated in mountain grazing and lowland grazing. Tabell 5 viser slaktevekt og slakteklasse for lam som har beitet i hhv fjellet og lavlandet de tre år hvor Stjerne-systemet ble brukt. Videre viser tabell 6 slaktevekt, slakteklasse og fettklasse hos lam de 6 år med StjerneE-systemet. Tilslutt viser tabell 7 resultater hos lam i EUROPsystemet. Tabell 5. Slaktevekt og slakteklasse for alle slaktede lam i Stjerne-systemet fordelt på år og beite. T-verdi angitt i parentes. Table 5. Carcass weight, slaughterclass and fatt class for all slaughtered lambs in the Star-system within year and grazing area. T-value in bracets. År Beite Grazing Slaktevekt (kg) Carcass weight (kg) Slakteklasse Slaughter class Fettklasse Fat class 1987 Fjell 18,8 * (4,9) 1,7 * (-4,4) - - Lavland 16,6 2, Fjell 17,2 * (2,6) 2,2 NS (-1,5) - - Lavland 16,1 2, Fjell 16,6 * (2,9) 2,6 NS (-1,1) - - Lavland 15,4 2,8 - * P<0.05, NS = non significant I Stjerne-systemet var det ingen vurdering av fettmengden hos lammene. Alle tre årene var det en signifikant høyere slaktevekt (1,1-2,2 kg) hos lam som beitet i fjellet i forhold til lam som 8

11 beitet i lavlandet. I 1987 var det en bedre klassifisering (P<0.05) hos lam fra fjellet enn hos lam fra lavlandet (0,6 poeng). De to andre årene var det ingen sikre forskjeller (P<0.05). I ble StjerneE-systemet benyttet. De første to årene var det ingen fettklassifisering. Slaktevektene på lam fra fjellet var mellom 0,6 og 3,8 kg høyere enn lam fra lavlandet i disse årene. Forskjellen var ikke signifikant i 1991 og Slakteklassen var også generelt bedre hos lam fra fjellet enn hos lam fra lavlandet (0,2-0,7 poeng). Det var ikke forskjell (P>0.05) i slakteklasse i årene 1991, 1992 og I 1993 var det signifikant forskjell i fettmengden hos lammene, da de lammene som hadde beitet i fjellet var noe fetere (1,4 poeng) enn de lam som hadde beitet i lavlandet. Tabell 6. Slaktevekt, slakteklasse og fettklasse for alle slaktede lam i StjerneE-systemet fordelt på år og beite. T- verdi angitt i parentes. Table 6. Carcass weight, slaughterclass and fatt class for all slaughtered lambs in the StaEr-system within year and grazing area. T-value in bracets. År Beite Grazing Slaktevekt (kg) Carcass weight (kg) Slakteklasse Slaughter class Fettklasse Fat class 1990 Fjell 17,7 * (7,8) 2,8 * (-7,1) - - Lavland 13,9 3, Fjell 15,8 NS (-1,4) 3,1 NS (1,5) - - Lavland 16,4 2, Fjell 17,3 NS (1,5) 2,8 NS (-1,4) 3,8 NS (0,7) Lavland 16,7 2,9 3, Fjell 19,2 * (4,0) 2,4 * (-3,7) 4,7 * (2,5) Lavland 16,5 3,1 3, Fjell 18,6 * (2,7) 2,5 * (-2,4) 3,5 NS (-1,4) Lavland 17,3 2, Fjell 17,2 * (3,5) 2,8 NS (-1,8) 2,8 NS (1,0) Lavland 15,8 3,1 2,4 * P<0.05, NS = non significant I 1996 ble EUROP-systemet innført. Generelt var det i perioden liten forskjell i slaktevekt mellom lam fra de to ulike beitene. I 2000 var lam fra lavlandet signifikant tyngre (1,5 kg) enn lam fra fjellet. I 1998 og 2000 var det bedre (P<0.05) klassifisering hos lam fra lavlandet enn fra fjellet. Videre var det i 1996 og 1998 signifikant forskjell på 9

12 fettklassifiseringen mellom lam fra de to beiteområder. Det var ikke klare forskjeller i fettklasse mellom lam som hadde gått i fjellet eller i lavlandet. Tabell 7. Slaktevekt, slakteklasse og fettklasse for alle slaktet lam i EUROP-systemet fordelt på år og beite. T- verdi angitt i parentes. Table 7. Carcass weight, slaughterclass and fatt class for all slaughtered lambs in the EUROP-system within year and grazing area. T-value in bracets. År Beite Grazing Slaktevekt Carcass weight Slakteklasse Slaughter class Fettklasse Fat class 1996 Fjell 17,9 * (2,6) 3,9 NS (-0,4) 4,2 * (-2,1) Lavland 16,8 3,9 4, Fjell 17,8 NS (1,9) 4,7 NS (1,0) 6 NS (1) Lavland 16,9 4,4 5, Fjell 18 NS (1,0) 4,3 * (-2,2) 6,5 * (2,3) Lavland 17,4 4,9 5, Fjell 16,8 NS (-0,6) 4,8 NS (0,4) 5,9 NS (-0,3) Lavland 17,2 4,7 6, Fjell 16,7 * (-2,2) 3,3 * (-5,0) 4,0 NS (-1,0) Lavland 18,2 5,2 4, Fjell 18,8 NS (0,8) 5,5 NS (0,6) 6,6 NS (2,0) Lavland 18,3 5,3 6,0 * P<0.05, NS = non significant Rase Rasefordelingen i besetningen har endret seg gjennom årene. Fram til 1994 var det innkryssing med finsk landrase og friesisk melkesau. Rasene ble krysset inn sammen med steigar. Spælsauen har i hele perioden vært renraset. Etter 1994 har det bare vært brukt steigarvær i avlen og andelen av finsk landrase og friesisk melkesau er i dag minimal. Fordelingen mellom spæl og andre raser (heretter kalt Norsk Kvit Sau, NKS) har variert lite med ca % spæl i besetningen. Andelen av spæl som har beitet på fjellet om sommeren har variert fra 21-34% av alle dyr som ble sendt til fjells. Andelen av spæl i lavlandet har generelt vært litt lavere (12-22%). Tabell 8 viser en oversikt over antallet søyer ved vårveiing fordelt mellom NKS og spæl innen hvert av de tre klassifiseringssystemene. 10

13 Tabell 8. Antall spæl og NKS som har beitet i lavlandet og i fjellet i hvert av de tre klassifiseringssystem. I parentes er angitt prosent spæl av alle søyer. Table 8. Number of spæl and NKS grazing in the lowland or in the mountains within classification system. Percentage spæl in brackets. Stjerne Star StjerneE StarE EUROP EUROP Spæl NKS Sum Sum Sum Spæl NKS Spæl NKS (% spæl) (% spæl) (% spæl) Fjell (34) (21) (27) Lavland (22) (12) (21) Sum (28) (18) (23) Tabell 9 viser en oversikt over fordelingen mellom spæl og NKS de siste fire årene av undersøkelsen. Tabellen viser at andelen av spæl i lavlandet for 2000 og er noe lavere enn ellers de fire årene. Tabell 9. Antall spæl og NKS som har beitet i lavlandet og i fjellet de siste fire årene av undersøkelsen. I parentes er angitt prosent spæl av alle søyer. Table 9. Number of spæl and NKS grazing in the lowland or in the mountains the past four years. Percentage spæl in brackets Spæl NKS Sum Sum Sum Sum Spæl NKS Spæl NKS Spæl NKS (% spæl) (% spæl) (% spæl) (% spæl) Fjell (33) (31) (22) (31) Lavland (24) (31) (18) (17) Sum (26) (31) (18) (23) Kjønn Av alle slaktede lam var 62 % (37-76%) værlam og 38 % søyelam. Ved oppdeling både innen klassifiseringssystem og innen år var slaktevekten høyest hos værlammene (0,4-2,4 kg). År der forskjellen i slaktevekt mellom værlam og søyelam var mindre enn 1 kg, var forskjellene ikke signifikante. Klassifiseringen var generelt bedre hos værlam enn hos søyelam (-0,4 - +0,6 poeng). Generelt var det mer fett på søyelammene enn på værlammene. 11

14 Diskusjon Forskjellen i slaktevekt mellom lam som har gått hhv i fjellet og i lavlandet er blitt mindre i løpet av de 15 årene (tabell 4). Det er spesielt de siste 6 årene at lammene fra lavlandet har blitt større i forhold til tidligere. Slaktevektene hos lam som har beitet i fjellet har gjennomsnittlig vært uendret i alle 15 år. Det er spesielt to år som skiller seg ut i dette materiale. I 2000 var slaktevektene signifikant lavere hos lam fra fjellet enn hos lammene fra lavlandet. I 2000 og 2001 var den gjennomsnittlige slaktevekt hos lam som beitet i lavlandet ca. 1 kg høyere enn i de resterende 13 årene. Dette kan skyldes en kombinasjon av flere ting: - Endring i utvalgskriterier for hvilke dyr som er sendt til fjells - Endring i antall dyr i lavlandet og i fjellet - Endring i rasesammensetningen i sauebesetningen - Økt sambeiteeffekt - Avlsmessig fremgang Gjennom mange år har det vært en systematisk utvelgelse av søyer som ble sendt til fjells og søyer som ble i lavlandet. De siste årene har imidlertid kriteriene endret seg og det har vært en større andel av søyer med store og fine lam som har vært igjen i lavlandet. Det er fortsatt ikke sendt små og svake lam til fjells. At flere store lam har vært igjen i lavlandet skyldes hovedsakelig to beiteprosjekt i lavlandet der utvalgskriteriene har vært NKS søyer med to lam. Prosjektene har gått i Det har ikke tidligere i de 15 årene vært slike beiteprosjekter som har holdt så stor en del av besetningen i lavlandet. I noen år på 90-tallet har det vært noen vinterfôringsprosjekter der alle dyr som har inngått i forsøkene har blitt sendt på fjellet på sommerbeite for å sikre at alle lammene fikk samme behandling frem til slakt. Analyser av materialet viser for alle tre klassifiseringssystem at sammenhengen mellom fødselsvekt og slaktevekt er positivt korrelert. Lam som var små ved fødsel har en lavere slaktevekt enn lam som var store ved fødsel. Dette gjelder både for lam som har beitet i fjellet og for lam som har beitet i lavlandet. Dette betyr at store livskraftige lam som har god tilvekst gjennom vårperioden vil oppnå høyere slaktevekte om høsten mer eller mindre uavhengig av forskjellen i kvalitet på sommerbeitene (innenfor visse rammer). En systematisk utvelgelse av store livskraftige lam til fjellbeite er en praktisk tilværmelse for å sikre overlevelsen av disse. I motsetning beholdes svakere lam i lavlandet for å ha mulighet til å holde tilsyn med disse. 12

15 Besetningsstørrelsen på Tjøtta Gård har variert noe i de 15 årene ( søyer ved vårveiing). I var besetningen mindre enn tidligere. En økning fra 1995 skyldtes i hovedsak nye driftsbygninger på Tjøtta Gård som økte kapasiteten. Antall sau falt igjen i Det har de siste 3-4 årene vært en endring i sammensetningen av dyr på beite. Antall sau i lavlandet har stort sett vært uendret (stor variasjon fra år til år, men ingen systematiske endringer) mens antallet av sau i fjellet har vært redusert med ca. 40%. I tillegg har antall storfe i lavlandet økt betraktelig. De to siste årene har det vært en relativ større andel av NKS i lavlandet (fra ca. 70% NKS ca. 83% NKS) (tabell 9). Andelen av spæl i hele besetningen har ikke endret seg. Da flere NKS søyer har vært holdt i lavlandet grunnet de to før omtalte beiteprosjekter i lavlandet vil altså andelen av spæl bli relativt lavere. NKS har en høyere slaktevekt enn spæl (1,5-1,8 kg) og kan derfor være medvirkende til den høyere slaktevekten i lavlandet. Fisker & Hansen (1992) oppdelte sauematerialet ved SFL-Tjøtta forskingsstasjon i fire grupper (steigar, spæl, ½ finsk og ¼ finsk krysset med steigar). De fant at spæl har signifikant lavere slakteverdier enn steigar og at dette i hovedsak skyldes dårligere klassifisering da slaktevektene ikke var signifikant forskjellige (perioden ). ½ finsk var signifikant lettere og hadde dårligere klassifisering enn de andre tre raser mens det ikke var noen forskjell mellom ¼ finsk og steigar. Den pålagte nedfôringsperiode etter Tjernobyl ulykken i 1986 har variert fra 1-6 uker og kan ha påvirket slaktevekten i betydelig grad i de årene der nedfôringsperioden var lang. Noen lam ble satt inn på oppfôring innen slakt og kan ha hatt en redusert tilvekst i den perioden. Sannsynligvis har sammensetningen i vegetasjonen både i fjellet og på Nordøya ikke endret seg mye de siste 15 årene pga den kontinuerlige beiting som har foregått. Reduksjonen av sau i fjellet med ca. 40% de siste årene kan medføre gjengroing av beitet. Et lavt beitetrykk kan føre til at den totale nettovekst blir redusert som følge av høy bladmengde i plantene som skygger for andre arter slik at veksten reduseres (Morley, 1981). Eilertsen (2002) har vist at beiting øker kvaliteten på beitet ut over i sesongen. Men dette avhenger helt av hvilket beitetrykk som er. Sambeiting på Tjøtta består av sau og kjøttfe samtidig inne på et område. Sambeitet fører til en mer effektiv utnytting av plantemassen og av beiteområdet. På storfebeitet blir deler av beitearealet dekket av kuruker. Den frodige plantemassen rundt kurukene blir beitet av sau, 13

16 men ikke av storfe. En større del av plantemassen kommer dermed til nytte som dyrefôr. I tillegg beiter storfe enkelte arter som sauen ikker beiter utover i sesongen. Dermed kommer det opp nye planter utover sommeren. Disse plantene har høyt næringsinnhold og blir beitet av sauen. Kvaliteten på beiteplantene vil holde seg lengre ut over beiteperioden og den totale produksjon i beitet øker (Nedkvitne et al., 1995). Når kvaliteten på beitet avtar om høsten, vil lammene være tatt fra beitet og beite på hå og rapsåkre på innmarka før slakting. Dette gjelder for alle lam, både de fra fjellet og de fra lavlandet slik at behandlingen etter sanking i fjellet og fra Nordøya vil være den samme for alle lam. Undersøkelser både i utlandet (Brelin, 1979; Nolan & Connolly, 1989; Nolan, 1991) og i Sør- Norge (NLVF, 1979) har vist økt tilvekst både på sau og storfe når disse beiter på samme område (tabell 10). Forutsetningen for å kunne sammenligne sambeiting med enebeiting er at dyretallet justeres slik at beitepresset blir det samme i områder der flere dyreslag går sammen som der dyreslagene går hver for seg. I flere av undersøkelsene er det særlig lammene som får økt tilvekst. Tabell 10. Resultat fra forsøk med sambeiting og med beiting av sau og storfe hver for seg. Gram daglig tilvekst Table 10. Results on mixed grazing and mono grazing effects on sheep and cattle. Average daily growth rate, g/day Nolan & Connoly, 1989 Nolan, 1991 Brelin, 1979 NLVF, 1979 Kalver Hver for seg Mono grazing Calves Sambeiting Mixed grazing Lam Hver for seg Mono grazing Lambs Sambeiting Mixed grazing I en periode på 15 år vil det generelt være en avlsmessig fremgang i en besetning. I tillegg har den genetiske sammensetning endret seg og dette kan være medvirkende til de litt høyere slaktevekter de siste årene. Noe som bør undersøkes videre er årsaken til den tilsynelatende manglende effekt av avlsmessig fremgang i slaktevekt hos lammene. En mulig forklaring kan være varierende tapstall hos lam både i fjellet og i lavlandet. Dette er ikke i denne rapporten undersøkt hvordan tap av lam har vært og hva tapene har gått til. Forsøk (Lind, upubl.) viser at forskjellen i vekt hos lam før og etter transport kan utgjøre opp til 0,5 kg pr dyr. Det vil primært være tap av væske og tømming av tarminnhold som utgjør 14

17 denne forskjellen. Ved en gjennomsnittlig beitesesong på 11 uker (77 dager) i utmarka utgjør dette 6,5 g daglig tilvekst i perioden. Fisker & Hansen (1992) anslår vekttap under tranporten til å være ca. 2 kg, noe som utgjør en daglig tilvekst på 25 g/dag. Dermed kamufleres en del av forskjellene i forbindelse med en dårligere tilvekst på fjellbeite enn på lavlandsbeite som kan skyldes forskjellige veierutiner. Arbeidet med materialet ved sauebesetningen på Tjøtta Gård åpner mange nye dører. Det er et interessant materiale med mange muligheter. Det er spesielt interessant å se at slaktevektene ikke har endret seg vesentlig i løpet av en 15 års periode på tross av genetisk fremgang og endring i rasesammensetning. Da det ikke går an å sammenligne slakteklassifiseringen mellom de ulike klassifiseringssystem er det ikke mulig å si noe om hvordan slaktekvaliteten har endret seg i perioden. Fisker & Hansen (1992) antyder at det kan være en endring i klassifiseringen etter omlegging i 1990 fra Stjerne til StjerneE-systemet der noen lam blir nedklassifisert i forhold til tidligere. Andelen av stjernelam ble mindre og andelen av lavere klassifiserte dyr høyere etter det nye system. Da EUROP-systemet ble innført i 1996 var det mange bønder som følte at deres lam ble nedklassifisert i forhold til tidligere. Et særlig problem med dette klassifiseringssystem i forhold til de andre to er, at det stort sett ikke er mulig å oppnå beste klassifisering på norske lam (E+). Bare ca. 0,9 % av alle slaktet lam havner i de to beste gruppene (E og U) mens de fleste havner i gruppen O (ca. 63%). Dette har vært vanskelig for mange bønder at akseptere. EUROP-systemet synes å være bedre egnet for de britiske kjøttraser (som for eksempel shropshire, oxforddown, dorset, texel) som det finnes lite av i Norge. Disse raser vil trolig ikke klare seg så godt på fjellbeite som steigar og spæl gjør på grunn av kroppsbygning og mobilitet. Norske raser er fremavlet med henblikk på å være mobile på fjellbeite (Maurtvedt, 1989). De britiske raser har større kjøttfylde og høyere slaktevekt enn de norske og de kan lettere oppnå gode klassifiseringer innen EUROPsystemet. Det er imidlertid ikke mulig å si noe om hvordan disse rasene vil bli klassifisert i Norge da det bare finnes få besetninger med disse rasene. Slaktevekten har endret seg lite i løpet av de 15 årene og det er primært de siste årene at slaktevekten har økt. Dette gjelder spesielt for lavlandet. Det er små forskjeller i slakteklassene og det er ikke mulig å sammenligne slakteklasse mellom de ulike klassifiseringssystem. Innen hvert klassifiseringssystem er det små variasjoner. Det er også liten variasjon innen fettklassifiseringen og heller ikke her er det mulig å sammenligne mellom de ulike klassifiseringssystem. Endringene i slaktevekt hos lam konkluderes med å 15

18 være en kombinasjon av de fem faktorer som er diskutert ovenfor. Det er vanskelig å konkludere med hvilken faktor som har størst betydning. Tabell 5, 6 og 7 viser forskjeller i slaktevekt mellom de ulike årene. Et prosjekt som pågår ved Planteforsk Tjøtta fagsenter ( ) skal sammenligne tilvekst og slaktevekt hos lam som har gått på tre ulike lavlandsbeiter eller på fjellbeite. De fire gruppene er tilnærmet lik mht størrelse på lammene og av samme rase, slik at den systematiske utvelgelse som har vært gjennomgående ved Tjøtta Gård tidligere blir unngått. Faktorer som kan forklare eventuelle forskjeller i tilvekst og slaktedata er klimadata i fjellet og i lavlandet, beitekvalitet (vegetasjonskartlegging av beitene) og parasittbelastning. 16

19 Referanser Brelin, B Mixed grazing with sheep and cattle compared with single grazing. Swedish J. Agric. Res. 9: Eilertsen, S.M Utilization of abandoned coastal meadows in northern Norway by reindeer. Ph.D. thesis presented to the Faculty of Medicine at the University of Tromsø. Fisker, I. & H. H. Hansen Statusrapport over fårebesætningen på SFL-Tjøtta Statens Forskingsstasjoner i Landbruk. 59 s. Lind, V Upublisert, statusrapport til oppdragsgivere. Lind, V. & Å. Karlsen Fjellbeite kontra lavlandsbeite på Helgelandskysten. Husdyrforsøksmøte s Maurtvedt, A Saueboka. Landbruksforlaget. Oslo. 335 s. Morley, F. H. W Management of Grazing Systems. In: World Animal Science. Grazing Animals. Chap. 21. (Ed. A. Neiman-Sørensen & D.E. Tribe.) Nedkvitne, J. J., T. Garmo & H. Staaland Beitedyr i kulturlandskap. Landbruksforlaget. Oslo. 183 s. NLVF Beite for sau og storfe. Sluttrapport nr Nolan, T Mixes c. mono grazing in suckler cow and sheep systems. Paper presented at the Annual meeting of the EAAP, Nolan, T. & J. Connolly Mixed v. monograzing by steers and sheep. Anim. Prod. 48:

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012 SauKlim No. 192864 Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift Avsluttningskonferanse 19. april 2012 1 Prosjektets hovedfokus Del 1: Romlig struktur og synkroni Bleka et al.

Detaljer

Forklaring til Årsrapport buskap

Forklaring til Årsrapport buskap Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? Beiteprosjekt i Møre og Romsdal i samarbeid med Bioforsk: Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjekt 2009 - Beiteprosjekt 2010 - Beiteprosjekt 2012 I samarbeid

Detaljer

Effekt av kjønn på kjøttkvalitet hos norske lam slaktet i september

Effekt av kjønn på kjøttkvalitet hos norske lam slaktet i september NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av kjønn på kjøttkvalitet hos norske lam slaktet i september Forfatter Vibeke Lind, Bioforsk Nord Tjøtta Jan Berg, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB Svein

Detaljer

Tap av lam på sommerbeite som ikke skyldes rovdyr

Tap av lam på sommerbeite som ikke skyldes rovdyr Tap av lam på sommerbeite som ikke skyldes rovdyr Svanhild Bakke Bioforsk Øst Sæter ISBN-10: 82-17-00026-3 ISBN-13: 978-82-17-00026-6 Bakke / Bioforsk Rapport Vol 1 32 2006 1 Forord Tap av lam på sommerbeite

Detaljer

Årsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt)

Årsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt) 0812345678 OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18 Årsrapport 2017 Dyretall Med Gjeld/kasta Sum Voksne søyer 123 2 125 Gimrer 91 15 106 Para søyer 214 17 231 Ant. gimrer ikke para Ant. overfôrings

Detaljer

Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima. Ragnhild Mobæk, UMB

Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima. Ragnhild Mobæk, UMB Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima Ragnhild Mobæk, UMB INNHOLD Introduksjon Formål Materialer og metoder Presentasjon av resultater Diskusjon og konklusjon 2 NORWEGIAN UNIVERSITY

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

Samspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam

Samspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam NSG - Norsk Sau og Geit Samspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam Forfatter Leiv Sigbjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Geir Steinsheim, Institutt for husdyr- og akvakulturvitskap, UMB Gunnar

Detaljer

Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam

Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam Hvordan kan slik kvalitet brukes til å markedsføre norsk lammekjøtt Fagmøte Prosjekt sau og utmark

Detaljer

Lønnsomt avlsarbeid tredoblet inntekten

Lønnsomt avlsarbeid tredoblet inntekten NSG - Norsk Sau og Geit Lønnsomt avlsarbeid tredoblet inntekten Forfatter Anne-Cath. Grimstad, NSG Sammendrag Med bevisst avlsarbeid, og andre produksjonsfremmende tiltak, har Gerd Bøe på Fogn i Finnøy

Detaljer

Hvor kom finnevarianten fra?

Hvor kom finnevarianten fra? Hvor kom finnevarianten fra? Av Arne Våbenø Bioforsk Nord Tjøtta De senere åra har det i NKS dukket opp stadig flere søyer med svært høyt lammetall og innslaget av Finsk landrase har kommet i søkelyset

Detaljer

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Kullresultater År: 2015 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 139 34

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

Avlsutvikling - NKS - O-indeks

Avlsutvikling - NKS - O-indeks Utskriftsdato: 02/11/17 Avlsutvikling - NKS - O-indeks Side 1 av 1 Kullresultater År: 2016 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 97 15 48 28 6 Prosentvis fordeling av søyer

Detaljer

Beiting i fjell eller lavland tilvekst hos lam

Beiting i fjell eller lavland tilvekst hos lam Beiting i fjell eller lavland tilvekst hos lam Mountain or coastal pasture? Body growth in lambs Oppdragsrapport Av Vibeke Lind og Svein Morten Eilertsen Planteforsk Tjøtta fagsenter, 8860 Tjøtta, Norge

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

Reintallsskjema - eksempel

Reintallsskjema - eksempel Reintallsskjema - eksempel 1. Beitegrunnlaget (areal angitt i henhold til 59 i reindriftsloven) a) beiteareal for siida i henholdsvis sommer- og vinterdistrikt Sommerbeitedistrikt: Sommerbeitegrense: Størrelse:

Detaljer

Sauerasenes sterke og svake sider

Sauerasenes sterke og svake sider Sauerasenes sterke og svake sider Oppland, 9. mars 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Aktuelle raser i Oppland Hva er definisjonen på en rase? Vi har mer enn 20 raser i Norge NKS

Detaljer

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan

Detaljer

Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger

Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger NSG - Norsk Sau og Geit Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger Forfatter Leiv Sigbjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Inger Anne Boman, Norsk Sau og Geit Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Ronald M. Lewis,

Detaljer

Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater)

Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater) Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater) Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap UMB Bakgrunn I Individualdistanse

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen

Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen NSG - Norsk Sau og Geit Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen Forfatter Inger Hansen, Bioforsk Nord Tjøtta Sammendrag I Malangen i Troms fylke har det i flere beiteområder

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

Nr Desember Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite. - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal

Nr Desember Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite. - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal TEMA Nr. 16 - Desember 2012 Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal Lise Aanensen, Berit Hansen, Sigrun Aune, Annette Bär og

Detaljer

Kvalitetsdokumentasjon på arktisk mat Del 2 Animalske produkter

Kvalitetsdokumentasjon på arktisk mat Del 2 Animalske produkter Kvalitetsdokumentasjon på arktisk mat Del 2 Animalske produkter Anne Linn Hykkerud Steindal NIBIO anne.linn.hykkerud.steindal@nibio.no Lam Introduksjon De geografiske forholdene i Nord-Norge legger til

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre

Detaljer

FRAMTIDAS SAU. 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1

FRAMTIDAS SAU. 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1 FRAMTIDAS SAU 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1 Med 4 % dyrka mark i Norge, må målet være maks produksjon fra utmark.(20kg- 120dg- R+-3% intramuk.feitt)?? 2 MOUFLON SAU Kroppslege trekk

Detaljer

Nattkve som driftssystem ved hold av sau og ammegeit

Nattkve som driftssystem ved hold av sau og ammegeit Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 72 2007 Nattkve som driftssystem ved hold av sau og ammegeit Jørgen Todnem Bioforsk Øst Sæter Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00 92 10 post@bioforsk.no

Detaljer

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt

Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 16 2007 Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt Effekt av tidlig lamming i forhold til rovdyrtap, økonomiske og driftsmessige forhold Ronald Bjøru

Detaljer

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Berit Hansen 1, Inger Hansen 1 og Øyvind Trondsen 2 1 Bioforsk Nord, Tjøtta 2 Oslo Hundeskole, avd. Tromsø Tap av søyer og lam (%) Tapsutvikling

Detaljer

Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag.

Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag. Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag John Linnell Hell 12:11:2014 Arbeidsgruppe Inger Hansen & Svein Eilertsen

Detaljer

God dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen

God dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen God dyrevelferd på utmarksbeite 18.02.2012 Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen Målsetting Flest mulig friske fine søyer og lam ut på hjemmebeite. Flest mulig friske fine søyer og

Detaljer

Sauehold ved klimaendringer

Sauehold ved klimaendringer Sauehold ved klimaendringer Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Innledning Bakgrunn fellesarbeid Anne B. Johannesen, Anders Nielsen og Anders Skonhoft: The economics of sheep farming

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

Grov flistalle til sau og storfe

Grov flistalle til sau og storfe Grov flistalle til sau og storfe Mål WP1: Utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert grov treflis til storfe og sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd.

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Dyrevelferd hos sau i utmark

Dyrevelferd hos sau i utmark Dyrevelferd hos sau i utmark Beiteatferd Øystein Holand, Nicolai Jørgensen & Geir Steinheim, IHA Oslo 21.06.2017 1 Beiteatferd - sau Bakgrunn Rammeverk Sau Genotype*miljøsamspill i to ulike beitemiljø

Detaljer

Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura

Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Foredraget er tileigna minnet om Torstein H. Garmo som døydde 21.12.2017. Han var ein kunnskapsrik og erfaren

Detaljer

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Krysningsavl - bruksdyrkrysning Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,

Detaljer

-Stålkontroll med Sauekontroll

-Stålkontroll med Sauekontroll NSG - Norsk Sau og Geit -Stålkontroll med Sauekontroll Forfatter Mina Klaseie, Sauekontrollen/Animalia Sammendrag Marianne Aas og Arne Rud fra Nannestad i Akershus har vært medlemmer i sauekontrollen i

Detaljer

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong NSG - Norsk Sau og Geit Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong Forfatter Thor Blichfeldt, NSG Sammendrag Vi prøver hele tida å gjøre en bedre jobb når vi beregner indeksene. Det skal resultere

Detaljer

Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark

Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark 2014-2018 Grønn avdeling ved Høgskolen i Hedmark Avdeling for anvendt

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

VEILEDNING/ KOMMENTAR

VEILEDNING/ KOMMENTAR Søknad om kompensasjon for dyreeiere etter ulveskader 2017 i Akershus (Hurdal) og Oppland (Hadeland/Toten) Søknadsfrist: 15.november 2017 Søknad sendes til: Oppland: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,

Detaljer

GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN

GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN NORSØK RAPPORT VOL. 2 /NR. 10 /2017 GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN Forfattere: Rose Bergslid, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest TITTEL: Grøvdalen sambeite en vurdering av beitekapasiteten

Detaljer

Avlsplan. Revidert 15.februar

Avlsplan. Revidert 15.februar Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også

Detaljer

Overvåkningsmålinger 2016

Overvåkningsmålinger 2016 Overvåkningsmålinger 2016 Oppdateringer per 29.7.2016 Runhild Gjelsvik Statens strålevern Norwegian Radiation Protection Authority Østerås, 2016 Innhold/Contents 1 Innledning 6 2 Levende-dyr målinger

Detaljer

Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket?

Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket? Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket? Knut E. Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Sau på beite og sau inne Norsk studie (Simensen et al., 2010) viste at nesten

Detaljer

en mulighet eller umulighet

en mulighet eller umulighet Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten.

Detaljer

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt

Detaljer

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Frøydis Gillund Kommunesamling 18.10.2017 fmtr.no Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2) «Tilskudd etter

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Elektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset

Elektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Elektronisk overvåkning av sau i 2010 Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Merkesavleseren Radiobjellene Problemstillinger 1. Finnes det døde/skadde/sjuke dyr ved tilsyn (ordinært og ved alarmer), og hva

Detaljer

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm Referat Møte i Avlsrådet for sau Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm Tilstede: Medlemmer Bjørn Høyland - leder Øivind Gurandsrud Per Liahagen Rolf Aass Tormod Åndnøy

Detaljer

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE

Detaljer

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram 2005: Tilskudd til lønnet tilsyn: 60 %, opptil maks. 40 000 2009: Tilskudd til vedlikehold av sperregjerder: kr 1/meter Siden 2004: Dyretilskuddet økt fra 5 kr/småfe

Detaljer

sauekontrollen Årsmelding 2012

sauekontrollen Årsmelding 2012 sauekontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia...3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering... 6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2012... 8 Avlsarbeidet

Detaljer

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING SAUEKONTROLLEN 2014 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I SAUEKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 2014 8 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

BeiteForsk Setesdal Vesthei sau med GPS Eksperimentet i Hol, Buskerud Setesdal Vesthei; finnskjegg og smyle

BeiteForsk Setesdal Vesthei sau med GPS Eksperimentet i Hol, Buskerud Setesdal Vesthei; finnskjegg og smyle BeiteForsk Informasjonsorgan for "Long-term ecological effects of sheep grazing in alpine ecosystems and its integration with management". NFR- "Miljø 2015"; pr.nr. 183268/S30 http://folk.uio. no/atlemy/sauindeks.htm

Detaljer

AVTALE MED GRUNNEIERNE I OMRÅDET

AVTALE MED GRUNNEIERNE I OMRÅDET Beitenæringen i Åfjord vil utvikle samarbeid for å utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i Åfjord. Dette er en god fjellbeite for sau. Området ligger øst for gårdene på Stjern og inn mot Daapmaa.

Detaljer

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) 27 Nor-X er en farrase ment til bruk i bruksdyrkryssing med søyer av norsk

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene

Detaljer

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Finnmark bondelag Alta,10. nov. 2009 1 Disposisjon Kort presentasjon

Detaljer

Individualdistanse hos to ulike saueraser

Individualdistanse hos to ulike saueraser Manus publisert i bok fra Husdyrforsøksmøtet 2009, Arena Hotell Lillestrøm 11. 12. Februar 2009. Side: 279-282. Individualdistanse hos to ulike saueraser GRETE HELEN MEISFJORD JØRGENSEN 1, INGER LISE ANDERSEN

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Forklaring på slakteoppgjør for storfe

Forklaring på slakteoppgjør for storfe Forklaring på slakteoppgjør for storfe Avregningen er "kvitteringen" du som produsent får fra slakteriet når du leverer slaktedyr. Under kan du se et eksempel på en storfe avregning fra Nortura. Priser

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb %HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN

Detaljer

527/ Søknaden omfatter kjøtt av lam som gjennom beitesesongen har beita i høgfjellet i Nord- Gudbrandsdalen.

527/ Søknaden omfatter kjøtt av lam som gjennom beitesesongen har beita i høgfjellet i Nord- Gudbrandsdalen. 1 av 7 Se høringsliste 527/887 13.2.2012 HØRING AV UTKAST TIL PRODUKTFORSKRIFT FOR BESKYTTELSE AV PRODUKTBETEGNELSEN HØGFJELLSLAM FRA NORD-GUDBRANDSDAL På vegne av Mattilsynet sender Matmerk med dette

Detaljer

3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6. 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6. 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6

3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6. 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6. 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6 Foto: Martin Blom 3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6 3.4.1 Røyrvik 7 3.4.2 Snåsa 7 3.4.3 Levanger

Detaljer

Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite

Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr.18 2011 Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite - Rovdyrsikker inngjerding i Indre Namdal Lise Aanensen, Berit Hansen,

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 -^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10. Innvalgstelefon 73 19 92 25 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag OTTATT Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 "-^ Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 - J JAN 6151,.? ify Saksbehandler Kjell Vidar

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Redusert antall eteplasser til sau

Redusert antall eteplasser til sau NSG - Norsk Sau og Geit Redusert antall eteplasser til sau Forfatter Knut Egil Bøe, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Inger Lise Andersen, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,

Detaljer

ÅFJORD BEITELAG. utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i. planleggingsfasen hatt gode innspill fra grunneierne og

ÅFJORD BEITELAG. utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i. planleggingsfasen hatt gode innspill fra grunneierne og Sb Beitenæringen i Åfjord vil utvikle samarbeid for å utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i Ãfjord. Dette er en god fjellbeite for sau. Området ligger øst for gårdene på Stjern og inn mot

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Gjerdeseminar Norsk Landbruksrådgiving 12.11.2009 1 Disposisjon Kort

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift

Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift Vol.8 Nr.109-2004 Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift Inger Hansen, Arne Johan Lukkassen og Vibeke Lind, Planteforsk Tjøtta fagsenter E-post: tjotta@planteforsk.no Sammendrag Vinteren 2004

Detaljer

Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015

Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Ansvarlig Tiltak År Kostnad Formål Medvirkende / Medfinasiering Nørdalen Vegetasjonskartlegging 2014 327 000,- kr Kartlegging av Kommunen / i østre Nørdalen vegetasjon

Detaljer

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike

Detaljer