HELSETJENESTEN VED DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I HEDMARK

Transkript

1 HELSETJENESTEN VED DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I HEDMARK Forvaltningsrevisjonsprosjekt 2009/2010 Hedmark fylkesrevisjon Parkgt Hamar Fylkesrevisjonen@hedmark.org

2 Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Helsetjenesten ved de videregående skolene i Hedmark. Kontrollutvalget vedtok i møte den at fylkesrevisjonen skulle gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet til helsetjenesten ved de videregående skolene. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for fylkeskommunen, etter kommunelovens 77 nr. 4, som har følgende ordlyd: Kontrollutvalget skal påse at kommunen eller fylkeskommunen blir revidert på betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltningen foregår i samsvar med gjeldene bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Fylkesrevisjonen vil takke rektorer, rådgivere, helsepersonell og annet personell ved de videregående skolene for bistand i løpet av prosjektet. Hamar Tove Marie Martinsen Fylkesrevisjonssjef Jo Erik Skjeggestad Forvaltningsrevisor 2

3 0. SAMMENDRAG INNLEDNING Hjemmel og bakgrunn for forvaltningsrevisjon Skolehelsetilbudet ved de videregående skolene i Hedmark Prosjektets formål og problemstillinger Definisjoner og avgrensing av prosjektet METODISK TILNÆRMING OG DATAGRUNNLAG REVISJONSKRITERIER Krav i lov og forskrift føringer fra sentrale myndigheter Fylkeskommunens målsettinger for helsetjenesten Hvordan oppfatter brukerne tilbudet Samarbeid mellom skolene og helsetjenesten Spesielt om psykisk helse FAKTAGRUNNLAG Hvordan skolene forholder seg til skolehelsetjenesten Tilbudet ved de videregående skolene Oppfølging av fylkeskommunens målsettinger Skolene og samarbeid med/om skolehelsetjenesten Arbeid rettet mot psykisk helse Hvordan oppfatter de ansatte i skolehelsetjenesten tjenestetilbudet Tilbudet om skolehelsetjeneste Samarbeid med skolene Arbeidet med psykisk helse Brukernes synspunkter Kjennskap til skolehelsetjenesten Bruk av skolehelsetjenesten Fokus på psykisk helse ved skolen VURDERINGER Tilfredsstiller tilbudet krav i lov, forskrift og føringer fra sentrale myndigheter Klarer fylkeskommunen å innfri sine målsettinger i forhold til tjenesten Oppleves tilbudet som tilstrekkelig fra brukernes side Hvordan fungerer samarbeidet mellom skolene og helsetjenesten Hvordan blir psykisk helse ivaretatt KONKLUSJON Tilfredsstiller tilbudet krav i lov, forskrift og føringer fra sentrale myndigheter Klarer fylkeskommunen å innfri sine målsettinger i forhold til tjenesten Oppleves tilbudet som tilstrekkelig fra brukernes side Hvordan fungerer samarbeidet mellom skolene og skolehelsetjenesten Hvordan blir psykisk helse ivaretatt ANBEFALINGER FYLKESRÅDETS MERKNADER LITTERATUR/KILDEHENVISNING OVERSIKT OVER VEDLEGG

4 4

5 0. SAMMENDRAG I møte vedtok kontrollutvalget at det skulle gjennomføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot Helsetjenester i videregående opplæring. Kontrollutvalget la vekt på at det er viktig for fylkeskommunen å få informasjon om hvordan skolehelsetjenesten utføres og/eller oppleves for elevene ved de videregående skolene. Det ble lagt til grunn at prosjektet skulle ha fokus på måloppnåelse og oppfølging fra fylkeskommunen sin side. Dette kan dreie seg om oppfølging i forhold til lovkrav og overordnede føringer, men det kan også dreie seg om oppfølging av egne målsettinger på området. Samarbeid mellom kommunene og de videregående skolene om skolehelsetjenesten vil være avgjørende for en godt fungerende skolehelsetjeneste. Kontrollutvalget ønsket videre at en del av prosjektet skulle ta for seg målsettinger og tiltak rettet mot psykiske helse ved de videregående skolene Ut fra oppdragsbeskrivelsen i kontrollutvalgets sak 0029/08, tidligere beskrivelser i overordnet analyse, plan for forvaltningsrevisjon og opplysninger innhentet i forbindelse med forundersøkelsen, er følgende formål lagt til grunn for prosjektet: Å kartlegge krav, mål og forutsetninger for helsetjenesten i videregående skole i Hedmark, og vurdere hvorvidt disse følges opp. Formålet er konkretisert i følgende problemstillinger: 1) Tilfredsstiller tilbudet krav stilt i lov, forskrift og føringer fra sentrale myndigheter 2) Klarer fylkeskommunen å innfri sine målsettinger i forhold til tjenesten 3) Oppleves tilbudet som tilstrekkelig fra brukernes side 4) Hvordan fungerer samarbeidet mellom skolene og helsetjenesten 5) Hvordan blir psykisk helse ivaretatt. Det er den enkelte vertskommunene som har ansvaret for å tilby skolehelsetjeneste til elever i videregående skole. Sett i lys av at en godt fungerende skolehelsetjeneste blant annet kan ha betydning for gjennomføringsgraden i den videregående skole, er det viktig for fylkeskommunen at tjenesten er tilpasset det behovet som finnes. Dette er også årsaken til at fylkeskommunen er engasjert i forhold til skolehelsetjenesten. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for folkehelsetiltak, som er nært knyttet til prosjektets problemstillinger. Prosjektet er avgrenset til fylkeskommunens engasjement i forhold til skolehelsetjenesten. Rapporten er i hovedsak basert på en brukerundersøkelse blant elever ved de videregående skolene, en spørreskjemaundersøkelse blant ansatte i skolehelsetjenesten og intervju med et utvalg av rektorer ved de videregående skolene. Tilfredsstiller tilbudet krav stilt i lov, forskrift og føringer fra sentrale myndigheter Hvorvidt skolehelsetilbudet ved de videregående skolene i Hedmark tilfredsstiller krav i lov, forskrift og føringer fra sentrale myndigheter, er vurdert i forhold til om tjenesten omfatter det tilbudet som forskriften tilsier. Videre om tjenesten er styrket de senere år, om den kan karakteriseres som et lavterskeltilbud og om tjenesten er tilpasset dagens behov. Vi har konkludert med at tjenesten hovedsaklig omfatter de typer tjenester som er beskrevet i lov og forskrift, men at tjenestetilbudet varierer fra skole til skole. Bistand og undervisning i 5

6 gruppe/klasse/foreldremøte og samarbeid om habilitering av barn og unge med spesielle behov er tjenestetilbud som tilbys i liten grad i dag, og hvor skolehelsetjenesten sannsynligvis kan bidra i større grad. Det er viktig at skolene er bevisst i forhold til at skolehelsetjenesten også kan benyttes til denne typen tjenester, og at den benyttes der det er hensiktsmessig. Det er videre viktig at tilbudet holdes under oppsikt og følges opp der det ikke tilfredsstiller kravene. Tjenesten er i løpet av de siste årene styrket ved de aller fleste skolene i Hedmark. Både når det gjelder tid til rådighet og type kompetanse som er tilknyttet tjenesten eller skolen. Denne styrkningen er videre en tilpasning av tjenesten i forhold til ungdom og nye utfordringer knyttet til psykisk helse og levevaner. Hvorvidt skolehelsetjenesten kan karakteriseres som et lavterskeltilbud er imidlertid mer usikkert. Brukerundersøkelsen viser at hver fjerde elev ved de videregående skolene har unnlatt å benytte skolehelsetjenesten fordi de har møtt en stengt dør. Fylkeskommunen bør derfor arbeide for at lengde på åpningstid og tidspunkt for når tjenesten er tilgjengelig, tilpasses elevenes behov. Klarer fylkeskommunen å innfri sine målsettinger i forhold til tjenesten Aktuelle målsettinger i forhold til skolehelsetjenesten finner vi i fylkesrådets tiltredelseserklæring og i Strategisk plan for folkehelse i Hedmark Hvorvidt målsettingene følges opp avspeiles i den rapportering som gjøres. Vurderingene er derfor til en viss grad basert på en gjennomgang av årsrapporter for Hedmark fylkeskommune og de videregående skolene fra 2006 til I tiltredelseserklæringen har fylkesrådet satt som mål å arbeide for å bedre samarbeidet med kommunene, og på den måten få til en bedre helsetjeneste ved de videregående skolene. Det er i denne sammenheng igangsatt to prosjekter ved henholdsvis Skarnes og Storhamar videregående skoler. Det er foreløpig for tidlig å si noe om hva som er oppnådd med prosjektene. Rapporter på dette forventes i løpet av 2010/2011. Det vil etter fylkesrevisjonens oppfatning være viktig med en grundig evaluering av disse prosjektene, og at tilegnet kunnskap benyttes i lignende prosjekter andre steder i fylket. Når det gjelder målsettingene i Strategisk plan for folkehelse, er det opprettet folkehelsegrupper ved alle de videregående skolene. Det varierer imidlertid en god del hvor aktive disse gruppene er. Skolene gjennomfører tiltak som følger opp de fleste av satsningsområdene fra planen, men omfanget varierer også her fra skole til skole. Det satsningsområdet som ser ut til å følges opp i minst grad, er å legge til rette for fysisk aktivitet. Arbeidet med folkehelse gjenspeiles i utviklingsplanene for de fleste av de videregående skolene. Det rapporteres imidlertid i liten grad på det arbeidet som gjøres. Dette både i forhold til gjennomføring, og hva som er oppnås med arbeidet. Manglende rapportering gjør det vanskelig å fastslå graden av måloppnåelse, og vil ha stor betydning i forhold til å velge den mest effektive veien videre i arbeidet med å nå fastsatte målsettinger. Oppleves tilbudet som tilstrekkelig fra brukernes side I forhold til om tilbudet oppleves som tilstrekkelig fra brukernes side har vi lagt vekt på at skolehelsetjenesten skal være et lavterskeltilbud. Tilgjengelighet er et viktig stikkord i så måte, og vi har gjort våre vurderinger ut fra hvordan elevene er informert om tjenesten, i hvor stor grad den benyttes, tid til rådighet/åpningstider og beliggenhet. Det er også gjort en vurdering i forhold til hvordan elevene oppfatter skolenes satsning på psykisk helse. 6

7 De fleste elevene ved de videregående skolene vet om at det finnes et skolehelsetilbud ved skolen de går på. Det kan se ut som kunnskapen om at tilbudet finnes, øker etter hvor lang tid eleven har vært ved skolen. Informasjon om skolehelsetjenesten får elevene gjennom lærer eller annet personell ved skolen. Informasjon via skolens hjemmeside eller på oppslagstavler ser ikke ut til å nå majoriteten av elevene. Fylkesrevisjonen vurderer den informasjon som gis til å være tilfredsstillende. Det er likevel ikke alle typer tjenester som skolehelsetjenesten kan tilby, som er like godt kjent blant elevene. Det er ca. 26 prosent av elevene i den videregående skolen som benytter skolehelsetjenesten. Både tid til rådighet og tidspunkt for når skolehelsetjenesten kan ta imot brukerne har betydning for tilgjengeligheten. Som vi har vært inne på tidligere har hver fjerde elev ved de videregående skolene i Hedmark opplevd å møte en stengt dør når de har hatt behov for å oppsøke skolehelsetjenesten. Dette indikerer et forbedringspotensial i forhold til tid til rådighet/åpningstider. De fleste elevene ønsker en tjeneste som holder til ved skolen. Dette ønsket innfris i og med at samtlige videregående skoler i Hedmark har et skolehelsetilbud lokalisert på skolen. Det vil likevel være viktig at skolene informerer om andre tilbud for ungdom i kommunen, for på denne måten å fange opp de som vegrer seg mot å benytte tjenesten som finnes ved skolen. Ved skoler hvor det går elever fra flere kommuner, er det viktig at det informeres om tilbudet i den kommunen elevene bor. Skolenes innsats rettet mot psykisk helse når ikke fram til elevene i særlig grad. Halvparten av elevene vet ikke om det gjøres noen innsats, mens 1/5 av elevene har en bestemt oppfatning av at psykisk helse ikke er i fokus. Vi tolker dette som at det er viktig å få bekjentgjort de tilbud som finnes, og at det generelt er behov for en større innsats rettet mot psykisk helse ved de videregående skolene. Hvordan fungerer samarbeidet mellom skolene og helsetjenesten Revisjonskriteriene i denne sammenheng er hvorvidt skolene og skolehelsetjenesten samarbeider mye eller lite, godt eller dårlig. Videre hvorvidt det er iverksatt tiltak fra fylkeskommunens side for å utvikle/bedre dette samarbeidet, og om skolehelsetjenesten har rutiner for samarbeid med fylkeskommunen som også skolene kjenner til. Samarbeidet mellom skolene og skolehelsetjenesten oppleves jevnt over som godt av de involverte parter. Skoleledelsen ved de fleste av de videregående skolene har mer eller mindre formalisert samarbeid med vertskommunen hvor skolen holder til. Det er imidlertid ikke så ofte at disse samarbeidskanalene benyttes for å få til endringer i skolehelsetjenesten. For å kunne følge utviklingen over tid, vurdere behov og samordne utviklingen av tjenestetilbudet, mener fylkesrevisjonen det er viktig at skoleledelsen deltar aktivt. Momenter som har betydning for et godt samarbeid mellom skole og skolehelsetjeneste kan være hvorvidt de ansatte i tjenesten integreres i skolemiljøet, og om samarbeidet er strukturert. Hvordan disse momentene er ivaretatt vil variere fra skole til skole. Vi har imidlertid forstått det slike at det ikke er vanlig med planlagt integrering og systematisk samarbeid ved skolene. Forsøkene ved Skarnes og Storhamar videregående skoler er imidlertid eksempel på tiltak der samarbeidet mellom skole og kommune i større grad vil måtte settes i system. Når det gjelder samarbeid mellom skolene og skolehelsetjenesten mener Fylkesrevisjonen at det bør legges vekt på struktur og integrering av tjenesten i skolemiljøet. 7

8 Det finnes i liten grad rutiner for samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skolene, som er kjent av begge parter. Fylkesrevisjonen mener utarbeidelse og bruk av skriftlige rutiner kan bidra til større bevissthet rundt skolehelsetilbudet. Både i skolehelsetjenesten selv og ved de videregående skolene. Et moment for å bedre skolehelsetjenesten fra fylkeskommunens side vil således være å jobbe for å få til skriftlige rutiner for samarbeid. Hvordan blir psykisk helse ivaretatt i tjenesten Hvordan psykisk helse blir ivaretatt i skolehelsetjenesten vurderes i forholdt til omfang av tiltak som er iverksatt ved de videregående skolene og hvordan brukerne oppfatter de tiltakene som er iverksatt. For å lykkes med arbeid rettet mot psykisk helse er det, i følge de ansatte i skolehelsetjenesten, nødvendig med et nært samarbeid med skolens personale. Videre at disse har kunnskap om psykisk helse og hvordan denne virker inn på elevenes skoleprestasjoner. Et av tiltakene i Strategisk plan for folkehelse er nettopp å styrke kompetansen om psykisk helse hos personell på sentrale arenaer hvor barn og unge ferdes. Selv om en god del av de ansatte ved skolene har deltatt i opplæringstiltak for å øke kunnskapen om psykisk helse, mener Fylkesrevisjonen det fortsatt er viktig å avsette ressurser til dette. Det er etter vår oppfatning lite variasjon i de tiltakene som gjennomføres ved de videregående skolene. Det mest vanlige tiltaket er å gjennomføre opplæringsprogrammer i vg1 klassene. Når det gjelder folkehelsegruppene kan vi ikke se at disse har gjennomført tiltak rettet mot psykisk helse i særlig grad. Fylkesrevisjonen legger til grunn at folkehelsegruppene ved de videregående skolene har et ansvar for å følge opp målsettingene vedrørende psykisk helse i Strategisk plan for folkehelse. Det har vært en positiv utvikling de senere år med hensyn til tid til rådighet for skolehelsetjenesten, noe som også åpner for mer ressurser til arbeid med psykisk helse. Det har videre skjedd en positiv utvikling i forhold til at skolene i større grad en tidligere har knyttet til seg kompetanse innen psykisk helse. Mest synlig er dette ved de skolene som har direkte tilgang til slik kompetanse på skolen. Selv om en stor andel av de ansatte i skolehelsetjenesten deltar aktivt i tiltak rettet mot psykisk helse, har tjenesten ikke noe eget opplegg for arbeid med psykisk helse ved noen av skolene. Dersom psykisk helse skal være et satsningsområde er det derfor fortsatt viktig at skolene tar initiativ til dette. Blant annet ved å avsette tid til ulike tiltak. Til tross for ulike opplæringstiltak som gjennomføres og utvikling av skolehelsetjeneste og folkehelsegrupper, har man i liten grad nådd fram til elevene ved de videregående skolene. Fylkesrevisjonen mener ut fra dette at det bør foretas en evaluering av de tiltakene som er gjennomført. Blant annet med hensyn til omfang og type. 8

9 Anbefalinger Med bakgrunn i de vurderinger og konklusjoner som er gjort, anbefaler fylkesrevisjonen at: Tjenestetilbudet følges tett opp med hensyn til krav i lov og forskrift. Herunder krav til innhold, og rutiner for samarbeid. Fylkeskommunen deltar aktiv i forhold til utvikling av skolehelsetilbudet. Erfaringene fra pågående prosjekter ved Skarnes og Storhamar videregående skoler kan benyttes som grunnlag for dialog om lignende prosjekter ved de andre videregående skolene i fylket Det vurderes hvordan rapporteringen kan forbedres i forhold til oppfølging av fylkeskommunens målsettinger på området. Det legges vekt på informasjon om skolehelsetjenesten ved skolene. Direkte informasjon i den enkelte klasse fungerer best. Det er videre viktig at elevene får informasjon om alle typer tjenester som skolehelsetjenesten kan tilby. Fylkeskommunen arbeider for at åpningstiden tilpasses slik at skolehelsetjenesten blir mest mulig tilgjengelig. Skolene i større grad samarbeider systematisk med skolehelsetjenesten, integrerer skolehelsetjenesten i skolemiljøet og planlegger hvordan skolehelsetjenesten kan benyttes på best mulig måte. Det fortsatt avsettes ressurser til opplæringstiltak innen psykisk helse, for ansatte ved de videregående skolene. Det vurderes om gjennomførte tiltak rettet mot psykisk helse er tilstrekkelige med hensyn til å nå fastsatte målsettinger. Fylkesrådets merknader Foreløpig rapport ble oversendt fylkesrådet for uttalelse den Det er ikke gjort vesentlige endringer i rapporten som følge av denne høringen. Fylkesrådets merknader er vedlagt 1. Merknadene er videre kommentert i rapportens kapittel 8. 1 Se vedlegg nr. 10 9

10 1. INNLEDNING 1.1 Hjemmel og bakgrunn for forvaltningsrevisjon Kommunelovens 77 nr. 4 pålegger kontrollutvalget å påse at det blir utført forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Fylkestingets vedtak og forutsetninger. I møte vedtok kontrollutvalget at det skulle gjennomføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot Helsetjenester i videregående opplæring. Fylkesrevisjonen fikk i oppdrag å gjennomføre forvaltningsrevisjonsprosjektet i henhold til bestilling fra kontrollutvalget. Det er den enkelte vertskommune som har ansvaret for at det finnes et tilbud om helsetjeneste i de videregående skolene. Hjemmel for dette finnes i Lov om helsetjenesten i kommunene med forskrifter. Etter forskriften skal skolehelsetjenesten ha rutiner for samarbeid med blant annet fylkeskommunen, når det gjelder ungdom i videregående skole. Fylkeskommunene oppfordres på sin side til å stille tilfredsstillende lokaler til disposisjon vederlagsfritt. I merknadene til forskriften er viktigheten av god tilgjengelighet for elevene poengtert. Tjenesten skal samarbeide med skolen og andre for å identifisere elever med helsemessige problemer som har sammenheng med skolesituasjonen. Skolehelsetjenesten skal også omfatte samarbeid med skolene om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever. Det er i denne sammenheng interessant å se hvordan fylkeskommunen følger opp de krav som stilles i lov og forskrift. I St. melding nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge, slås det fast at det har vært en kraftig vekst i antall årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra slutten av 1990 tallet og fram til Til tross for dette var tilbudet til ungdom fremdeles lite utbygd. Det forutsettes derfor at skoleheletjenesten styrkes slik at den blir et sentralt lavterskeltilbud for barn og unge. I Stortingsmelding nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, varsler regjeringen at skolehelsetjenesten skal videreutvikles og styrkes. Det legges vekt på at dette er en tjeneste som har potensial til å nå fram til alle, og derfor er spesielt viktig for å redusere lokale helseforskjeller. Når det gjelder psykisk helse anbefales det i St. melding nr. 16 ( ) og Opptrappingsplan for psykisk helse ( ) at det legges stor vekt på forebygging. Det foreslås i den sammenheng en styrking av de forebyggende helsetjenestene ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten. I opptrappingsperioden fikk kommunene øremerkede midler til dette formålet, og man hadde som mål å øke antall ansatte med 800 årsverk. Det ble videre initiert et tettere samarbeid mellom skole og instanser som skolehelsetjenesten, PP tjenesten, statlig spesialpedagogisk støttesystem, barne- og ungdomspsykiatrien og habiliteringstjenesten, med formål å bedre elevenes oppvekst- og læringsmiljø. Stortingsmeldingen fremhever videre partnerskap som en hovedstrategi for et mer forpliktende, langsiktig og sektorovergripende samarbeid for å fremme folkehelse. Fylkeskommunen er utfordret som koordinator og pådriver. Fylkesrevisjonens prosjekt vil blant annet berøre utviklingen av skolehelsetjenesten ved de videregående skolene og se etter hvordan forventningene fra sentrale myndigheter er fulgt opp. 10

11 1.1.1 Skolehelsetilbudet ved de videregående skolene i Hedmark I og med at skolehelsetjenesten er et kommunalt ansvar, har ikke fylkeskommunen forpliktende målsettinger for utførelsen av tjenesten. Fylkesrådet har imidlertid i tiltredelseserklæringen for inneværende periode, sagt at det skal arbeide for å få til et samarbeide med kommunene for å bedre helsetjenesten ved de videregående skolene i Hedmark. Dette er fulgt opp med bevilgninger til Pilotprosjekt helesøstertjenester. Bevilgningene er på 0,5 mill. årlig i økonomiplan for I Regionalt utviklingsprogram for Hedmark finnes et eget kapittel om folkehelsearbeid. Som et virkemiddel for å nå målsettingen med folkehelsearbeidet skal man støtte initiativ som har som mål å sikre barn og unge bedre psykisk helse, gjennom tiltak på de arenaer de ferdes. Samarbeid mellom sektorer, frivillige organisasjoner og kommuner er en viktig arbeidsform. Ungdom med psykiske vansker er en stadig økende utfordring for skolen. Problemene har konsekvenser for skole og læringsmiljø. Psykiske vansker kan være medvirkende årsak til utsatt eller avbrutt utdanning, og kan således ha store konsekvenser for den enkelte. Dette er ytterligere konkretisert i Strategisk plan for folkehelse i Hedmark ( ) 2 der et av satsingsområdene er å styrke den psykiske helsen blant barn og unge. En av strategiene for å oppnå dette er å styrke skolehelsetjenesten. En annen strategi er å styrke kompetansen om psykisk helse hos personell på sentrale arenaer hvor barn og unge ferdes. De videregående skolene er i denne sammenheng oppfordret til å gjennomføre ulike opplæringsprogrammer innen temaet, rettet mot elever og lærere. Prosjektet vil innebære en vurdering av hvordan fylkeskommunen følger opp egne målsettinger knyttet opp til skolehelsetjenesten. Arbeidet med psykisk helse vurderes spesielt. Helsegruppa i Ungdommens fylkesting gjennomførte høsten 2005 en undersøkelse om helsetjenesten i de videregående skolene. Undersøkelsen viser at det er ganske store forskjeller på tilbudet ved de ulike skolene. Alle skolene unntatt en hadde et helsetilbud ved skolen, og det vanligste var at tjenesten var tilgjengelig 1 dag i uka. På spørsmål i forhold til om hvordan tilbudet fungerte; fordeler svarene seg jevnt på de som mente det fungerte dårlig, de som mente det fungerte bra, og de som ikke visste hvordan det fungerte. Ved to tredjedeler av skolene mente man at elevene fikk tilstrekkelig informasjon om tilbudet, mens de resterende ikke visste noe om dette. Ved de skolene det var et skolehelsetilbud var det mulig både å avtale time, og å møte uanmeldt. Det er gjort beregninger på tid til rådighet pr. elev pr. uke ved de ulike skoler, og resultatet er fra 0 til 144 sekunder på hver elev. I snitt blir dette ca. 57 sekunder pr. elev pr. uke. Informasjonen er i hovedsak innhentet fra skolens administrasjon. I tillegg til informasjonsinnsamling fra skolene var det planlagt en brukerundersøkelse. Denne undersøkelsen ble imidlertid aldri gjennomført. I prosjektet vil vi videreføre det arbeidet som ble gjort i helsegruppa i Ungdommens fylkesting, og spørre brukerne hva de synes om skolehelsetilbudet 2 Felles plan for Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark. Vedtatt i enhetsrådet

12 1.2 Prosjektets formål og problemstillinger I bestillingen fra kontrollutvalget er det lagt vekt på at det er viktig for fylkeskommunen å få informasjon om hvordan skolehelsetjenesten utføres og/eller oppleves for elevene ved de videregående skolene. Det er lagt til grunn at prosjektet skal ha fokus på måloppnåelse og oppfølging fra fylkeskommunen sin side. Dette kan dreie seg om oppfølging i forhold til lovkrav og overordnede føringer, men det kan også dreie seg om oppfølging av egne målsettinger på området. Samarbeid mellom kommunene og de videregående skolene om skolehelsetjenesten, vil være avgjørende for en godt fungerende skolehelsetjeneste. Kontrollutvalget ønsker videre at en del av prosjektet tar for seg målsettinger og tiltak rettet mot psykiske helse ved de videregående skolene Ut fra oppdragsbeskrivelsen i kontrollutvalgets sak 0029/08, tidligere beskrivelser i overordnet analyse, plan for forvaltningsrevisjon og opplysninger innhentet i forbindelse med forundersøkelsen, legger vi til grunn følgende formål for prosjektet: Å kartlegge krav, mål og forutsetninger for helsetjenesten i videregående skole i Hedmark, og vurdere hvorvidt disse følges opp. Formålet konkretiseres i følgende problemstillinger: 1) Tilfredsstiller tilbudet krav stilt i lov, forskrift og føringer fra sentrale myndigheter 2) Klarer fylkeskommunen å innfri sine målsettinger i forhold til tjenesten 3) Oppleves tilbudet som tilstrekkelig fra brukernes side 4) Hvordan fungerer samarbeidet mellom skolene og helsetjenesten 5) Hvordan blir psykisk helse ivaretatt. 1.3 Definisjoner og avgrensing av prosjektet Skolehelsetjenesten i den videregående skole omfatter helsefremmende og forebyggende arbeid i forhold til psykisk og fysisk helse, sosiale og miljømessige forhold, sykdommer og skade. Dette i henhold til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Folkehelse 3 handler om fysisk og psykisk helse, sosialt nettverk, livskvalitet og levekår for den enkelte og dens nærmeste. Det handler også om det gjensidige forholdet mellom den enkelte og omgivelsene. Når det gjelder fylkeskommunens ansvar i forhold til skolehelsetjenesten, legger vi til grunn at fylkeskommunen følger opp at elevene i videregående skole har tilgang på et helsetilbud som er i henhold til lov og forskrift. Videre at det er tilstrekkelig i forhold til det behovet elevene har. Vi legger også til grunn at fylkeskommunen samarbeider med skolehelsetjenesten for å tilpasse tjenesten i forhold til føringer fra sentrale myndigheter. Utgangspunktet for prosjektet er skolehelsetjenesten. Tilnærmingen er imidlertid avgrenset til det vi ovenfor har definert som fylkeskommunens ansvar i forbindelse med tjenesten, og skolene er sentrale i denne sammenheng. Når det gjelder helse i skolen engasjerer fylkeskommunen seg også i forbindelse med innsats og prioritering av folkehelsearbeid. 3 Def. fra Strategisk plan for folkehelse i Hedmark

13 Prosjektet er ikke ment som en gjennomgang og vurdering av folkehelsearbeidet som helhet. Folkehelsetiltakene vurderes derfor i den grad de er rettet mot elever i den videregående skolen, og berører områder som også skolehelsetjenesten er involvert i. Utover en vurdering av om tjenesten tilfredsstiller krav i lov, forskrift og føringer fra sentrale myndigheter, innebærer prosjektet ikke kvalitative vurderinger av innholdet i tjenesten. Skolen har i henhold til Opplæringslova kapittel 9a ansvar for det fysiske og psykososiale miljøet ved skolen. Kapittel 9A i Opplæringsloven vil imidlertid ikke legges til grunn for prosjektet. 2. METODISK TILNÆRMING OG DATAGRUNNLAG Fylkesrevisjonens undersøkelser innebærer en gjennomgang av ulike retningslinjer som gjelder for skolehelsetjenesten. De innebærer også gjennomgang av sentrale dokumenter som beskriver de intensjoner sentrale myndigheter har for skolehelsetjenesten i den videregående skolen. Det er videre foretatt en gjennomgang og analyse av fylkeskommunens planer og rapporter, både på overordnet nivå og ved den enkelte skole. Hensikten har vært å kartlegge fylkeskommunens målsettinger på området. Vi har også foretatt en gjennomgang av helsetjenestens tilbud på den enkelte skole, i form av presentasjon av tjenesten på hjemmesidene for skolene. I forbindelse med prosjektet er det gjennomført intervjuer med rektorene 4 ved 6 av de videregående skolene i fylket. Det er også gjennomført intervju med en tilfeldig valgt rådgiver 5 ved de samme skolene. Formålet med intervjuene har vært å kartlegge hvordan skolene forholder seg til tilbudet om skolehelsetjeneste og hvordan målsettinger i forhold til skolehelsetjenesten og folkehelse blir fulgt opp ved skolene. Videre hva slags samarbeid de videregående skolene har med kommunen og skolehelsetjenesten, og hvordan det arbeides med psykisk helse. Det er gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant ansatte 6 i skolehelsetjenesten. Hensikten med denne har vært å kartlegge skolehelsetilbudet, hvordan de ansatte oppfatter tjenesten, hvordan tjenesten samarbeider med skolene/hedmark fylkeskommune og hvordan skolehelsetjenesten involveres i arbeidet med psykisk helse. Undersøkelsen er avgrenset til ansatte i skolehelsetjenesten som har fast kontortid ved den enkelte skole. Det ble sendt ut 20 skjemaer og svarprosenten på undersøkelsen er på 85 prosent. På grunn av manglende besvarelser er det 1 av 14 skoler som ikke er representert i undersøkelsen. Det er også gjennomført en spørreundersøkelse blant elevene ved samtlige videregående skoler i Hedmark. Formålet var å kartlegge elevenes kjennskap og oppfatning av skolehelsetjenesten, i hvor stor grad tjenesten benyttes og hvorvidt innsats i forhold til psykisk helse har hatt noen effekt. Det ble sendt ut spørreskjema 7 til 769 elever, og svarprosenten på undersøkelsen er på ca. 80 prosent. Det er utarbeidet en egen metodebeskrivelse for denne undersøkelsen. 8 4 Vedlegg 4. Intervjuguide rektorer 5 Vedlegg 5. Intervjuguide rådgivere 6 Vedlegg 3. Spørreskjema ansatte i skolehelsetjenesten 7 Vedlegg 2. Spørreskjema brukerundersøkelse 8 Vedlegg 6. Metodebeskrivelse brukerundersøkelse 13

14 3. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier er det vi måler innhentede faktaopplysninger i mot. Revisjonskriteriene er i det følgende fordelt på de enkelte problemstillingene som er basis for forvaltningsrevisjonsprosjektet. 3.1 Krav i lov og forskrift føringer fra sentrale myndigheter Selv om det er vertskommunen for de videregående skolene som har ansvaret for å følge opp at lovverk og føringer fra sentrale myndigheter etterleves, vil dette måtte berøres i dette forvaltningsrevisjonsprosjektet. Dette i erkjennelsen av at fylkeskommunen har ansvaret for elevene i den videregående skolen, og at elevene får den hjelp og støtten de har krav på for å gjennomføre videregående opplæring. Det bør således være en dialog mellom fylkeskommunen og kommunene dersom skolehelsetilbudet ikke er på plass. I henhold til Lov om helsetjenester i kommunene 1-3, nr. 1c har helsetjenesten som oppgave å fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte ved å organisere helsetjenester i skolene. Av ting som vi mener er relevant i Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan nevnes: Forskriftens 1-1 formål med helsestasjons- og skolehelsetjenesten er å: - Fremme psykisk og fysisk helse - Fremme gode sosiale og miljømessige forhold - Forebygge sykdommer og skade Forskriftens 2-1(3) tilsier at skolehelsetjenesten skal ha rutiner for samarbeid med fylkeskommunen. Dersom tjenesten har skriftlige rutiner er dette dokumentasjon på at forskriften er fulgt. Ut fra forskriften er imidlertid ikke dette noe krav. Det vil da være begrenset hva vi kan innhente av faktagrunnlag i forhold til dette punktet. I følge forskriftens 2-3(2) skal helsestasjons- og skolehelsetjenesten omfatte følgende tilbud: - Helseundersøkelser og rådgivning med oppfølging/henvisning - Forebyggende psykososialt arbeid - Opplysningsvirksomhet og veiledning, individuelt og i grupper - hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet - samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever - bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det - samarbeid om habilitering av barn og unge med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede - informasjon om og tilbud om barnevaksinasjonsprogrammet De fleste av disse tilbudene oppfatter vi som relevant for skolehelsetjenesten i videregående skole. Når det gjelder informasjon om og tilbud om barnevaksinasjonsprogrammet anser vi dette å være irrelevant i denne sammenheng. Hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet er også et tilbud som sannsynligvis ikke er særlig relevant, og som vi følgelig ser bort fra i vurderingen. 14

15 I Stortingsmelding nr Resept for et sunnere Norge, er en strategi for å styrke forebyggende helsearbeid at: Skolehelsetjenesten styrkes for å være et sentralt lavterskeltilbud til barn og unge Det at det skal være et lavterskeltilbud tilsier at tjenesten må være lett tilgjengelig. Det er videre en målsetting at de forebyggende helsetjenestene for barn og unge skal:.bli bedre tilpasset ungdom og nye utfordringer knyttet til psykisk helse og levevaner Stortingsmeldingen fastslår videre at det, for å nå målsettingen om å styrke det forebyggende helsearbeidet, vil være behov for et tettere samarbeid mellom skole og instanser som for eksempel skolehelsetjenesten. Vi vil med utgangspunkt i nevnte forskriftsbestemmelser og føringer fra sentrale myndigheter vurdere om: - Skolehelsetilbudet er i henhold til lov og forskrift. - Skolehelsetjenesten er styrket de siste årene - Tjenesten kan karakteriseres som et lavterskeltilbud - Tjenesten er tilpasset nye utfordringer knyttet til psykisk helse og levevaner Føringer fra sentrale myndigheter vedrørende skolehelsetjenesten vil også bli behandlet i forbindelse med de andre problemstillingene 3.2 Fylkeskommunens målsettinger for helsetjenesten Mål som berører tjenesten finner vi i Tiltredelseserklæringen fra fylkesrådet av , Fylkesplan for Hedmark (16) og (20), Regional utviklingsprogram og Strategisk plan for folkehelse i Hedmark I tiltredelseserklæringen står det at: - Man skal arbeide for å få til et bedre samarbeide med kommunene for å bedre helsetjenesten ved de videregående skolene Det kan sikkert diskuteres om det er et fylkeskommunalt ansvar å ta initiativ til å styrke skolehelsetjenesten. Likevel er fylkesrådet (og ungdommens fylkesting) opptatt av dette. Årsaken til dette er at fylkeskommunen har ansvaret for ungdom i videregående skole. En dårlig skolehelsetjeneste kan virke inn på hvordan den enkelte elev fungerer i skolen, og dermed også på gjennomføringsgraden. Fylkesrevisjonen mener derfor at det vil være aktuelt å se på status i forhold til målsettingen i tiltredelseserklæringen. I tillegg til målsettingene i tiltredelseserklæringen har fylkeskommunen fastsatt målsettinger for folkehelsearbeidet i fylket. Disse har sin basis i Fylkesplanen og Regionalt utviklingsprogram og er ytterligere spesifisert i Strategisk plan for folkehelse. I Regionalt utviklingsprogram har man blant annet som strategi å skape gode forutsetninger for å ta ansvar for egen helse, og å bygge allianser og infrastruktur for folkehelse. Man ønsker videre en helsetjeneste som kjennetegnes ved å forebygge mer og behandle mindre. I Strategisk plan for folkehelse har man blant annet disse satsningsområdene: 15

16 - tilrettelegging for økt fysisk aktivitet - styrke innsatsen for riktig ernæring og et sundt kosthold - styrke den psykiske helsen blant barn og unge - redusere forbruket av tobakk, alkohol og andre rusmidler Slik vi vurderer dette vil folkehelsesatsingen berøre oppgaver som også er aktuelle for skolehelsetjenesten. I prosjektet tar vi sikte på å gi en status på tiltak som er iverksatt på de ulike satsningsområdene. Det vil imidlertid ikke være aktuelt med noen gjennomgående evaluering av folkehelsesatsningen, og gjennomgangen må ses som ledd i å kartlegge samarbeidet mellom skolene og skolehelsetjenesten. 3.3 Hvordan oppfatter brukerne tilbudet I forhold til hvordan tilbudet oppleves fra brukernes side vil fylkesrevisjonen gjennomføre en brukerundersøkelse. I tillegg til å skaffe et grunnlag for å kunne vurdere om brukerne oppfatter tilbudet som tilstrekkelig eller ikke, skal brukerundersøkelsen også skaffe grunnlag til konklusjoner for de andre problemstillingene. Utgangspunktet for undersøkelsen er også for denne problemstillingen at skolehelsetjenesten, som nevnt i Stortingsmelding nr , skal være et lavterskeltilbud. Tilgjengelighet er sentralt i den forbindelse. Viktige faktorer når det gjelder tilgjengelighet vil være den informasjon som blir gitt, og om tilbudet er tilpasset brukernes behov når det gjelder åpningstider, lokalisering og kompetanse. Revisjonskriteriet for denne problemstillingen er knyttet opp til om elevene oppfatter de nevnte faktorene positivt. Tilsvarende ønsker vi å finne ut hvordan fylkeskommunens satsning på psykisk helse oppleves av elevene. 3.4 Samarbeid mellom skolene og helsetjenesten Når det gjelder hvordan samarbeidet mellom skolene og helsetjenesten fungerer vil både bestemmelser i forskrift, forventninger fra sentrale myndigheter og fylkeskommunens egne målsettinger være aktuelle som grunnlag for vurdering. Forskrift 2-1(3) tilsier at skolehelsetjenesten skal ha rutiner for samarbeid med fylkeskommunen. I Stortingsmelding nr Resept for et sunnere Norge, nevnes tettere samarbeid mellom skole og skolehelsetjenesten, som strategi for å styrke det forebyggende helsetilbudet til barn og unge. I fylkesrådets tiltredelseserklæringen er det videre nevnt at det skal arbeides for å få til et bedre samarbeide med kommunene for å bedre helsetjenesten ved de videregående skolene Revisjonskriteriet i denne sammenheng vil således være hvorvidt: - skolene og skolehelsetjenesten samarbeider mye eller lite - det finnes rutiner for samarbeid, som også skolene kjenner til - det er iverksatt, eller at det planlegges iverksatt tiltak fra fylkeskommunens side for å utvikle/bedre dette samarbeidet. 3.5 Spesielt om psykisk helse Å fremme psykisk helse er ut fra Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten et av de grunnleggende formålene med skolehelsetjenesten. Det er et stort antall barn og unge sliter med psykiske problemer. Psykisk helse blant barn og unge har derfor i lenge tid vært et fokusområde for de sentrale 16

17 helsemyndigheter. Blant annet gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) og Nasjonal helseplan ( ). Hedmark fylkeskommune har i første rekke forpliktelser når det gjelder psykisk helse gjennom Strategisk plan for folkehelse i Hedmark Å styrke den psykiske helsen blant barn og unge er et av satsningsområdene i planen. Strategi i denne sammenheng er blant annet å: - Formidle kunnskap om hvilke årsaker som påvirker den psykiske helsen - Styrke kompetansen om psykisk helse hos personell på sentrale arenaer hvor barn og unge ferdes - Styrke skolehelsetjenesten - Styrke den enkeltes opplevelse av mestring, sosial støtte og tilhørighet, opplevelse av å være til nytte, evnen til å ta ansvar for seg selv og evnen til å ta i bruk egne ressurser - Styrke omgivelsene og de pårørende, og deres muligheter til å gi støtte - Støtte folk i å komme i gang med skolegang og arbeid Slik vi ser det er det er de tre første strategiene mest relevante for arbeidet med psykisk helse ved de videregående skolene. Kriteriet vil være hvorvidt det fokuseres på psykisk helse ved de videregående skolene. Da vurdert i forhold til: - i hvilket omfang det er iverksatt tiltak rettet mot målsettingene for psykisk helse. - hvordan brukerne oppfatter iverksatte tiltak. 4. FAKTAGRUNNLAG I Hedmark er det den enkelte skole som står i dialog med kommunene vedrørende skolehelsetjenesten, og som legger til rette for denne. I tillegg til ordinær helsetjeneste finnes det ved enkelte skoler egne ansatte som har en funksjon i forhold til denne typen oppgaver. Et eksempel på dette er skoler som har ansatt egne miljøarbeidere. Ellers er det andre ansatte ved skolene som har oppgaver og ansvar for elevoppfølging, og som på denne måten også blir involvert i helsearbeidet ved skolene. Eksempler på dette er rådgivere og kontaktlærere. Det er opprettet folkehelsegrupper ved alle de videregående skolene. Det varierer litt, men stort sett er skolens ledelse, elever, lærere, kantineleder, helsesøster og tannhelsetjenesten med i disse gruppene. Gruppene har som oppgave å se på ungdomshelseutfordringer som psykisk helse, kosthold, tobakk/rus, seksualhelse og fysisk aktivitet 9. Folkehelsegruppene er et viktig tiltak i forhold til forebyggende virksomhet, og arbeidet deres skal være synliggjort i skolenes utviklingsplaner. Med unntak av folkehelsearbeidet i skolene, eventuelle spesialordninger med egne ansatte miljøarbeidere og tilrettelegging av lokaler for skolehelsetjenesten, har ikke fylkeskommunen kostnader i forhold til helse i skolen. Med bakgrunn i en undersøkelse gjennomført av helsegruppa i ungdommens fylketing høsten 2005 og data innhentet fra de ansatte i skolehelsetjenesten, kan vi se på utviklingen i tid til rådighet pr. uke for den enkelte elev ved de ulike skolene. 9 Ref. fra Hedmark fylkeskommunes Årsrapport

18 Endring i tid pr. elev fra 2005 til Tid Tid pr. elev i 2005 Tid pr. elev i Skole Tabellen viser tid (antall sekunder) til rådighet på ei uke for den enkelte elev ved de ulike skolene. Det er to skoler hvor tid til rådighet er redusert siden 2005, og en skole hvor tilbudet er det samme i 2009 som det var i Ved de øvrige skolene er tilbudet endret slik at det nå er mer tid til rådighet sett i forhold til elevtallet. Det er viktig å merke seg at det i mange tilfeller også finnes andre helsetilbud for ungdom i kommunen som elevene kan benytte seg av både i og utenom den tiden de er på skolen. Det er kun tilbudet ved den enkelte skole og tilgang på helsetjeneste i løpet av skoledagen som er tatt med i tabellen. I den grad det finnes tilbud andre steder enn ved skolen, eller på andre tidspunkter av døgnet, er ikke dette medregnet. Gjennomsnittstiden pr. elev er økt fra 55 sekunder i 2005, til 1 min og 31 sekunder i Hvordan skolene forholder seg til skolehelsetjenesten Opplysningene er innhentet ved intervjuer med et tilfeldig utvalg av rektorer og rådgivere. Opplysningene er skaffet til veie for å kartlegge hvordan skolene forholder seg til tilbudet om skolehelsetjeneste, og hvordan målsettinger i forhold til skolehelsetjenesten og folkehelse blir fulgt opp ved skolene. Videre hva slags samarbeid de videregående skolene har med kommunen og skolehelsetjenesten, og hvordan det arbeides med psykisk helse Tilbudet ved de videregående skolene Samtlige skoler som vi har vært i kontakt med har helsepersonell som er til stede ved skolen en eller flere dager i uken. Det er mest vanlig at tjenesten består i et helsesøstertilbud, men noen skoler har også tilbud om legetjeneste og tilbud spesielt rettet mot psykiatri. Noen steder er disse tjenestene mer eller mindre permanente, mens andre steder har man tilgang når behov oppstår. 18

19 Tilbudet blir vanligvis bekjentgjort via skolens hjemmeside og oppslag på skolen. Ellers er det ganske vanlig at servicetilbudene ved skolen blir presentert for nye elever ved skolestart. Ved en del av skolene henviser hjemmesiden også til andre tilbud for ungdom i kommunen. Det er stor variasjon på omfanget av helsetjenester fra skole til skole. På spørsmål om skolen har tatt initiativ til å få til endringer av skolehelsetjenesten er det to rektorer som har svart positivt på dette. Ved en skole har rektor oppgitt at endring vil skje i nærmeste fremtid. Når det gjelder rektorenes inntrykk av skolehelsetjenesten slik den er i dag, oppgir de fleste at tilbudet kan oppleves som knapt. Det er ikke uvanlig at elevene selv engasjerer seg for å få gjort endringer i tilbudet, for eksempel gjennom elevrådet. Elevene får vanligvis rektorenes støtte når de henvender seg til kommunen i denne forbindelse. Av de seks skolene hvor det ble foretatt intervjuer, var det to skoler hvor tilbudet var utvidet i løpet av de siste årene, en skole hvor tilbudet var redusert, to skoler hvor tilbudet ikke var endret og en skole hvor man ikke visste om tilbudet har vært endret Oppfølging av fylkeskommunens målsettinger Hedmark fylkeskommune bevilget i årsbudsjettet for 2009 en halv million til Pilotprosjekt helsesøstertjenester. Midlene var i utgangspunktet fordelt til henholdsvis Elverum videregående skole og Skarnes videregående skole. Fokus på prosjektet skulle være hvordan skolehelsetjenesten kan bidra til bedre elevgjennomstrømming. Når det gjelder Elverum videregående skole hadde man forutsatt at kommunen skulle bidra med tilsvarende midler i prosjektet, som det skolen gjorde. I prosjektet skulle det fokuseres på elever som av psykiske årsaker valgte bort videregående opplæring. Man ønsket å kartlegge forventninger/ønskede tjenester i elevgruppa omkring helsetjenesten, og etablere en helsestasjon for ungdom på skolen. Helsestasjonen var ment å være et lavterskeltilbud som skulle være enkelt å nå for eksempel via SMS/internett. Det ble opprettet en egen prosjektgruppe og det skulle foretas en evaluering av prosjektet når helsestasjonen skulle avvikles våren To av lærerne ved skolen deltar på et toårig tverrfaglig studium i psykososialt arbeid i regi av Høgskolen i Hedmark. Disse skulle etter planen delta i prosjektgruppen sammen med helsesøster og rådgiverne ved skolen. I Elverum klarte man imidlertid ikke å oppnå tilfredsstillende samarbeid med kommunen, og det ble besluttet at Storhamar videregående skole skulle erstatte skolen som prosjektdeltager. Storhamar videregående er i oppstartsfasen når det gjelder prosjektet. Det er opprettet kontakt med Hamar kommune, og det tas utgangspunkt i prosjektet som er igangsatt ved Skarnes videregående skole. Det er imidlertid sannsynlig at det blir nødvendig å gjøre tilpasninger i forhold til lokale forhold. Ved Skarnes videregående skole er man godt i gang med prosjektet. Også her samarbeides det med kommunen, som bidrar med ressurser inn i prosjektet. Prosjektet innebærer et utvidet helsesøstertilbud i form av økt stillingsprosent for helsesøster. Fokuset rettes også her mot elever med mye fravær, og det skal innføres egne rutiner for lærere, kontaktlærere og rådgivere i forhold til oppfølging av elever med mye fravær. Rutinene innebærer blant annet henvisning/oppfordring til å ta kontakt med helsesøster. Skolen har utarbeidet en egen plan for integrering av ordningen blant elever og lærere. Helsetjenesten skal videre involveres tettere i elevoppfølging, gjennom faste møter med ledelse og rådgivere. Skolen har også planer for hvordan resultatene fra prosjektet skal rapporteres. Det er i denne forbindelse 19

20 antydet måleindikatorer som; antall konsultasjoner, hvem som oppfordret til konsultasjon, utvikling av fraværet etter konsultasjon, årsaken til problem og behov for viderehenvisning. Som vi var inne på innledningsvis i kapittelet, er det opprettet folkehelsegrupper ved alle de videregående skolene i Hedmark. Det er vanlig at helsesøster er med i gruppa sammen med representanter fra ledelsen ved skolene, rådgiverne og elevene. Folkehelsegruppene arbeider med tiltak rettet mot rus, tobakk og kosthold. Typiske kostholdsprosjekt er vannprosjekt og frukt og grønt i kantina. Ved en skole vi har vært i kontakt med er det ansatt en person som i 5 prosent av stillingen sin skal gjennomføre oppgaver rettet mot folkehelse. Det varierer imidlertid fra skole til skole hvor aktive folkehelsegruppene er Skolene og samarbeid med/om skolehelsetjenesten Skolene har samarbeid med kommunen i ulike former. Det kan være inngått partnerskapsavtaler eller det avtales møter etter behov. Flere skoler har et såkalt SLT samarbeid 10 der flere instanser er inne. Blant annet kommunens sosial og helsetjeneste. Samarbeidet vil da være på ledernivå ved skolen, og dialogen har lett for å bli på overordnet nivå. Ellers er det som oftest slik at det er helsesøster ved skolen som blir bindeleddet mellom skolen og skolehelsetjenesten. Dette samarbeidet oppleves som godt de aller fleste steder. For ungdommer som er i ferd med å droppe ut eller som har droppet ut av videregående skole, kan også oppfølgingstjenesten samarbeide med skolehelsetjenesten. Rådgivere er kanskje den gruppe av tilsatte ved skolene som har tettest samarbeid med helsesøster/skolehelsetjenesten. Samarbeidet kan dreie seg om opplegg for enkeltelever, eller ulike prosjekt eller arrangement. Det er for eksempel ikke uvanlig at rådgiverne har ansvar for å gjennomføre VIP 11, som er et undervisningsprogram om psykisk helse. Det er også ganske vanlig at rådgiver og skolehelsetjenesten er lokalisert i samme område på skolen. Ellers foregår samarbeidet med helsepersonellet ved skolen gjennom blant annet folkehelsegruppa Arbeid rettet mot psykisk helse Ved de skolene vi har vært i kontakt med er det vanlig å gjennomføre VIP i vg1 klasser. De fleste skolene vi har vært i kontakt med gjennomfører dette årlig. Det er heller ikke uvanlig at skolen samarbeider med barne- og ungdomspsykiatrien, distriktspsykiatriske sentre etc. 4.2 Hvordan oppfatter de ansatte i skolehelsetjenesten tjenestetilbudet For å kartlegge disse oppfatningene er det foretatt en spørreskjemaundersøkelse blant de som er ansatt i skolehelsetjenesten ved de videregående skolene. I spørsmålene har det vært fokus på det tilbudet som gis, samarbeidet med de videregående skolene og arbeid rettet mot psykisk helse. 10 Samordning av lokale kriminalforebyggende tiltak Formålet med SLT er å koordinere kriminalforebyggende arbeid og tiltak i kommunen (kilde: det kriminalforebyggende råd: krad.no) 11 VIP står her for; Veiledning og informasjon om psykiske problemer og lidelser. 20