Verran kommune har søkt Kommunal- og regionaldepartementet om delfinansiering av et prosjekt under departementets program for småsamfunnssatsing

Transkript

1 NOTAT Notatet underbygger søknaden som Verran kommune har sendt Kommunal- og regionaldepartementet om støtte på regjeringens tillyste småsamfunnssatsing. Notatet innebærer en utdyping hvordan prosjektet definerer begrepet småsamfunnssatsing samt konsekvenser dette vil ha for metodikk og gjennomføring av prosjektet. I notatet beskrives et næringsprosjekt som vil være avgjørende for utviklingen av Verransamfunnet. Småsamfunnssatsing i et ensidig industrisamfunn. Utvikling av et pilotprosjekt. Bakgrunn egjeringen har varslet en langt mer offensiv og målrettet distrikts- og regionalpolitikk. Som en del av dette ønsker regjeringen å gjøre en spesiell innsats rettet mot de mest utsatte kommuner og lokalsamfunn, blant annet gjennom en flerårig satsing for utvikling av småsamfunn. En ny småsamfunnssatsing skal ha særlig fokus på: gode tjenester og velferdstilbud, attraktive lokalsamfunn næringsutvikling basert på grûndere og mindre foretak finne vinnere og vinnersaker fremme forslag på basis av styrke redusere / eliminere svakheter Den kommende distrikts- og regionalmeldingen, som skal legges fram i juni 2006, vil inneholde en helhetlig presentasjon av småsamfunnssatsingen. Småsamfunn er, fra tidligere arbeider på temaet, definert som områder med lange avstander til regionale sentra, vedvarende befolkningsnedgang og en sårbar næringsstruktur. Departementet ønsker ikke å utpeke de områdene som kan falle inn under en slik definisjon. Fylkeskommunene og kommunene skal selv definere hvordan småsamfunnssatsingen skal være i eget fylke. Verran kommune har søkt Kommunal- og regionaldepartementet om delfinansiering av et prosjekt under departementets program for småsamfunnssatsing Vår definisjon av småsamfunn Vår definisjon av småsamfunn har basis i en hierarkisk tenking der vi tar utgangspunkt i de minste samfunnsenhetene som Verransamfunnet består av; dvs tettstedene/områdene Verrabotn, Verrastranda, Follafoss, Fjellet og Malm (j.fr. kart) som til sammen danner Verran kommune, og som videre er en enhet i Nord- Trøndelag fylke osv. 1

2 En småsamfunnssatsing må ut fra dette bygges nedenfra og opp, dvs. en må identifisere utfordringene og gjøre noe med dem på laveste mulige samfunnsnivå dette vil gi de beste forutsetninger for å skape forankring og engasjement fra både innbyggere og myndigheter. Dette notatet har som intensjon å underbygge småsamfunnssøknaden fra Verran ut fra en slik tenking. Bakgrunn for pilotprosjektet Gjennom distriktspolitikken ønsker myndighetene å redusere avstandsulemper som distriktsnæringslivet har bl.a. i forhold til marked, infrastruktur og tilførsel av kompetent arbeidskraft. Distriktspolitikken skal ideelt sett være så robust at den ivaretar og imøtekommer de behov ethvert samfunn har for å utvikle seg. I dag er det etter vår vurdering flere forhold som ikke oppfyller dette. I tabellen under illustreres dette langs en del sentrale parametere (ikke utfyllende). HVA FOVENTE BEDIFTENE OG HVA KAN DET OFFENTLIGE LEVEE? Det offentliges ansvar Bedriftens forventninger Analyse Lover og forskrifter Forutsigbare, juridiske JA rammebetingelser Virkemidler Lån/tilskudd JA Prosjektstøtte Samme vilkår som bedrifter i EUland Dårligere enn EU Delta i partnerskap/prosjekter varierer Bygge infrastruktur God og tilstrekkelig infrastruktur For lite Gå inn med investeringer Investeringskapital lite Sitte i styrer NEI Gi råd til bedrifter ådgivning Svært lite Hjelpe bedrifter i markedet Markedsintroduksjon Kan skje For å oppnå like konkurransevilkår for næringslivet også i de mindre kommuner/samfunn betyr dette at distriktspolitikken må legges opp slik at et småsamfunn kan oppnå lik konkurransekraft for alle ledd i forhold til en annen større samfunnsenhet. 2

3 Hvordan oppnår vi dette? Det må utvikles en egen politikk for småsamfunn. (bottom up) Næringsnøytraliteten må oppheves. Dyrke fram verdiskaping på grunnlag av fortrinnsanalyser Stimulere til direkte kompetansetilførsel Stimulere til indirekte kompetansetilførsel. (virtuelle ordninger, digitale nettverk..) Men, vi må først finne ut hva vi selv rår over for å nå målet, og deretter hva vi må med om hjelp for og eventuelt bestille. Pilotprosjektet Utfordringer for Verransamfunnet. Kommunen har de siste 20 årene hatt negativ befolkningsutvikling og pessimisme i forbindelse med nedleggelsen av Fosdalen Bergverk AS og en forholdsvis mislykket omstilling. Kommunen har hatt, og har til dels også et negativt omdømme både internt og i storsamfunnet. Dette har gitt seg utslag i pessimisme, fraflytting, lav verdi på eiendommer m.m. De siste årene er det arbeidet med holdningsskapende arbeid bl.a. gjennom prosjektet Go Livet og stedsutvikling i tettstedene samtidig som det er lagt sterkere vekt på et aktivt næringsutviklingsarbeid bl.a. gjennom å etablere Verraparken som et samlingspunkt (næringshage) for kommunens næringsliv. For å øke kapasiteten innen næringsarbeidet er det samtidig foretatt en styrking av kommunens næringsselskap på bemanningssiden. Verraparken har i tillegg til sin næringsfunksjon også en funksjon som en kulturell arena. Det er klare tegn som tyder på at disse tiltakene har hatt sin virkning og det spores nå en optimisme i Verransamfunnet både med hensyn til økt bolyst (attraktivitet) og næringsutvikling. I perioden har for eksempel kommunen fått en økning på 53 nettoarbeidsplasser. Denne optimismen vil være en grunnleggende forutsetning for å gå videre i arbeidet med småsamfunnssatsingen. I tillegg vil vi gjennom en tydeliggjøring av de næringsmessige utfordringene kommunen står overfor få fram enda klarere sammenhengen mellom næringsutvikling og den øvrige samfunnsutviklingen. Målsettinger for et pilotprosjekt. Stabilisering av folketallet i kommunen.(indikator: SSB-statistikk) Økt optimisme og selvfølelse hos innbyggerne (Indikator: TFUfølgeevaluering) Forskjønning av kommunens tettsteder. 3

4 Økt antall arbeidsplasser i kommunen. (Indikator: Oversikter fra Næringsselskapet) Opprettholde Sødra Cell Folla som en hjørnesteinsbedrift i Verransamfunnet. Bli attraktiv for investeringer og kompetansetilførsel Hva ønsker man å gjøre? (Delprosjekter) For å utvikle Verransamfunnet ønsker kommunen å gjennomføre et pilotprosjekt over 5 år, med følgende hovedtemaer (delprosjekter): 1. Næringsutviklingsprosjekt, gjennomføring av fortrinnsanalyse, kompetansekartlegging og tiltaksplan for næringslivet i kommunen. Allerede nå må det tas tak i problematikken rundt Sødra Cell. (beskrives nærmere) 2. Utviklingsprosjekter(flere) knyttet til bevisstgjøring og mobilisering av de gode kreftene blant kommunens innbyggere. Utvikle og bygge større fremtidstro og stolthet over egen kommune og lokalsamfunn. 3. Fysiske tiltak og prosesser som understøtter og utvikler pkt 1 og 2. spesielle områder er stedsutvikling, næringsutvikling dvs. samfunnsutvikling. 4. Bygging av merkevaren Verransamfunnet. 5. Forskningsprosjekt for måling og vurdering av status og utvikling mht omdømme(image) Pkt. 1 vil være et nødvendig supplement til småsamfunnssatsingen som er beskrevet i den opprinnelige søknaden. (Når det gjelder 2-4 vises til derfor til prosjektskissen som allerede er sendt departementet.) Metode Alt for ofte foregår planlegging og utviklingsprosesser over hodene på dem det gjelder. I Verran-prosjektet skal arbeidet ha en klar forankring hos innbyggerne både gjennom planlegging av selve prosessen og i gjennomføringen av prosjektene. Dette betyr at mange detaljer, ansvarsforhold m.v. enda ikke er avklart, og derfor må avklares i den videre prosessen når rammenbetingelsene (finansieringen) av prosjektarbeidet er på plass. Fordelen med denne arbeidsformen er at de det gjelder (Verransamfunnet, kommunen, bedrifter) og de som har ansvaret for å gjennomføre distriktspolitikken (staten, fylkeskommunen) må ha et sterkt eierskap til problemstillingene og samtidig en økt mulighet til å lykkes. Innenfor hvert delprosjekt vil det være en rekke aktiviteter (tilfeller) som til sammen danner delprosjektets bidrag til hovedprosjektet. Hvert delprosjekt kan beskrives systematisk etter følgende hovedmal: 4

5 Internasjonalt Bottom up - tenking Stat egion Kommune Småsamfunn Tilfelle a1 Tilfelle a2 Tilfelle a3 Delprosjekt 1 Tilfelle a1 Tilfelle a2 Tilfelle a3 For hvert tilfelle under delprosjektet må det beskrives en systematisk arbeidsmal, for eksempel med utgangspunkt i Innovasjon Norges Prosjektlederprosess ; Bakgrunn (hvorfor vil nettopp dette gi et positivt bidrag) Hva skal leveres og av hvem. Ansvarlig (hvem har ansvaret for å levere resultatet) Partnerskap (hvilke aktører inngår i arbeidet) Kritiske suksessfaktorer apportering (hvordan, når og til hvem skal det rapporteres) Oppfølging/korrigering av kurs (hvilke prosedyrer legges opp for prosjektoppfølgingen, hvem har ansvaret for å korrigere kursen) Under har vi gitt en beskrivelse av tilfellet Sødra Cell Folla som inngår som en viktig (avgjørende) del av næringsdelen i Pilotprosjektet. 5

6 Tilfellet Sødra Cell Folla. Bakgrunn Et viktig poeng som er belyst i grunnlaget for KDs småsamfunnssatsing er sammenhengen mellom næringsutviklingen og utviklingen av et attraktivt lokalsamfunn med gode tjenester og et velfungerende velferdstilbud. I prosjektskissen fra Verran kommune framheves den store betydningen av kommunens hjørnesteinsbedrift Sødra Cell som en viktig basis for en positiv utvikling av Verransamfunnet. Mye av den optimisme og satsingsvilje som en har sporet i Verran de siste årene kan nok forklares med at kommunen har noen toneangivende bedrifter som Sødra Cell, Fosdalen Industrier, TrønderTre, Folla Tech og en rekke mindre bedrifter. Selv om Verran ofte kommer i skyggen av nabokommunen Leksvik, som på mange måter framstår som et lite industrieventyr i distrikts-norge, har Verran også en stor andel industrisysselsetting som er det dobbelte av landsgjennomsnittet. (20%) Den siste tiden er det satt fokus på den usikkerhet Sødra Cell går i møte når det gjelder energiprisene. Når de gunstige kraftkontraktene går ut i 2006 kan bedriften stå overfor en økning i energiprisen som uten at det iverksettes tiltak som kan endre dette vil føre til nedleggelse av virksomheten i Follafoss. Et slikt scenarie vil være så avgjørende for Verransamfunnet at det vil sette utviklingen mange år tilbake. Det er derfor med rette vi kan si at Sødra Cell og Verransamfunnet har et skjebnefellesskap på både godt og vondt. Siden det vil være så avgjørende hvordan bedriften utvikler seg vil det være viktig å se på tiltak som på kort sikt vil kunne sikre eksistens og utvikling av Sødra Cell Folla. Under er dette beskrevet som et tilfelle her benevnt som Verdiskapingsalliansen i figuren illustrert med de viktigste aktørene som kan bidra i en samlet innsats som kan sikre videre utvikling av hjørnesteinsbedriften. 6

7 Verdiskapingsalliansen - aktuelle tiltak i tilfellet Sødra Cell Folla. (Hva skal leveres og av hvem?) Forsering av Industrikraftregimet (Staten/NTE) egjeringen har tatt mål av seg å etablere et industrikraftregime som kan bidra til at norsk industri overlever i den internasjonale konkurransen. Sødra Cell Folla må ha en avklaring på dette raskt, og sannsynligvis raskere enn det staten legger opp til i sitt arbeid. Derfor er det viktig å få på plass midlertidige løsninger inntil dette er på plass. Det kan ikke være slik at tempoet i statens arbeid med rammebetingelser kan føre til nedlegging av virksomheter som gitt de nye rammebetingelsene vil være lønnsomme. På kort sikt betyr dette at bedriften må sikres rammevilkår som forhindrer en nedleggelse, mens et slikt industrikraftregime er under utforming. Både staten og NTE kan være aktuelle i å bidra til en slik kortsiktig løsning. Tiltak for virkestilgang (Staten) Tilgang på tilstrekkelig virke er avgjørende faktorer for å sikre en slik utviklingen i den skogbaserte industrien. Skognæringa er et eksempel på en næring hvor vi i Nord- Trøndelag importerer råstoff fra store områder utenfor fylket, og eksporterer varer i konkurranseutsatte markeder. Omkring 80 % av produktene fra skogindustrien i 7

8 Nord-Trøndelag eksporteres. Samtidig vet vi at det er et betydelig virkesvolum som kan avvirkes om rammebetingelsene blir de rette. Det må etableres (nasjonale?) ordninger som gir skogeierne incentiver til økt avvirkning. Gunstige vilkår knytta til arbeidsgiveravgiften (Staten) Etter at ESA i desember 2005 godkjente EUs nye retningslinjer for regionalstøtte er det klart at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift blir reetablert som et distriktspolitisk virkemiddel i Norge. Verran kommune hadde i det tidligere regimet (før 2004) nest høgeste sats på arbeidsgiveravgift (10.4%) Når ordningen blir gjeninnført fra er det viktig at Verran kommune blir med på det nye virkemiddelkartet. Med den spesielle situasjonen kommunen står i med hensyn til næringsmessige utfordringer bør det fra staten vurderes om Verran kommune tilstås en enda gunstigere sats enn den kommunen hadde før Dette vil gi et vesentlig bidrag til å redusere kostnadene for kommunens næringsliv og ikke minst Sødra Cell Folla. Transportstøtteordninger (Fylkeskommunen) Dersom Verran kommune inngår i det framtidige virkemiddelkartet for differensiert arbeidsgiveravgift (DA) vil tilgangen til den nasjonale transportstøtteordningen falle bort fra (Nasjonal transportstøtte har i perioden vært kompensasjonstiltak for bortfall av DA) Imidlertid har fylkeskommunen notifisert en regional transportstøtteordning der Sødra Cell Folla vil være kvalifisert for støtte (maksimalt 35% av påløpte transportkostnader). Det må vurderes om de økonomiske rammene for denne ordningen kan utvides. Effektivitetstiltak (Ledelsen/de ansatte/fagbevegelsen) Det finnes flere eksempler på at fagbevegelsen/de ansatte har bidratt i dugnader med mål om sikring og utvikling av egen bedrift/arbeidsplass. Det er viktig at de ansatte og ledelsen sammen ser på aktuelle tiltak som kan bidra til økt effektivitet og lavere kostnader for bedriften. Tålmodig kapital (Sødrakonsernet) Som en langsiktig eier av Sødra Cell Folla er det viktig at Sødrakonsernet viser tålmodlighet og ikke ensidig legger kortsiktige kostnadsvurderinger til grunn. Det kan i den sammenheng også vises til den omstillingspakken bedriften fikk i 1993, da minusresultat ble snudd til betydelige overskudd på få år. Vegsituasjonen i kommunen.(vegmyndighetene) Med sin beliggenhet i Follafoss, og et vegnett inn mot stamvegnettet som er svært dårlig, er transport til/fra bedriften en stor utfordring. Det må etableres dialog med vegmyndighetene med sikte på en bedring av denne situasjonen. 8

9 Bolyst (kommunen) For å skape framtidstro i Verransamfunnet og dermed også skape grunnlag for at bedriften får gode medarbeidere er det viktig at Verran framstår som et samfunn der velferd/service og kulturtilbud er på plass. Oppsummering - hva er nytt i dette prosjektet? Vi presenterer dette som et pilotprosjekt ikke fordi de aktiviteter som prosjektet vil innehold er presumptivt nye, men kanskje heller fordi den situasjon som samfunnet og hjørnesteinsbedriften (skjebnefellesskapet) er i tvinger oss til å tenke mer helhetlig og langs helt andre linjer, med sterkere integrering av næringsarbeidet og det mer breie samfunnsarbeidet. Vi illustrerer dette med følgende grunnleggende momenter: Vi tar utgangspunkt i grunnplanet (der folket er) og bygger prosjektet fra dette ståsted. (Bottom up) At de store aktørene forstår at de er avhengige av de små og bygger politikk av det. At dette vil ha virkning på innretning av ordninger At resultatet avhenger av DEG og din innsats. Hvis du yter og gjør din plikt, kan du nyte og kreve din rett. ET ME OBUST OG TIVELIG SMÅSAMFUNN F A M D I F T F O B E D I N G E Implementeringen esultatene Involveringen Det videre arbeid Korrigeringene Konkretiseringene STYINGSGUPPE KOIGEINGE apportene Aktørene Tilfellene Identifisere, Mål, innhold Beskrive status S M Å S A M F U N N S P O S J E K T E T UTVIKLING AV ET TILFELLE I ET SMÅSAMFUNN 9