Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 UT-113, generell info Dokument Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Kandidat-ID: 3315 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 UT-113, generell info Dokument Automatisk poengsum Levert 2 UT-113, oppgavedel Skriveoppgave Manuell poengsum Levert UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Emnekode UT-113 Vurderingsform UT-113 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist Ikke satt PDF opprettet :03 Opprettet av Digital Eksamen Antall sider 8 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 UT-113, generell info U T S A T T E K S A M E N Emnekode: UT-113 Emnenavn: Utvikling, miljø og samfunnsendring Dato: 12. mars 2015 Varighet: 5 timer Ingen hjelpemidler tillatt. Besvar tre av fem oppgaver UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Page 2 av 8

3 2 OPPGAVE UT-113, oppgavedel Besvar treav fem oppgaver: 1. Gjør rede for FNs tusenårs mål for utvikling og gi en vurdering av hvorvidt det er mulig å oppnå disse målene. 2. Forklar HDI-indikatoren (Human Development Index) og gi en kritisk vurdering av denne indeksen som utviklingsindikator. 3. Gjør rede for hvilke konsekvenser demokratisering har for utvikling. 4. Forklar hvordan agglomerasjon kan bidra til urbanisering. 5. Beskriv pull og push forklaringer for migrasjon, samt positive og negative konsekvenser av migrasjon for utviklingsland. Skriv ditt svar her... BESVARELSE 1. FNs Tusenårsmål FNs Tusenårsmål for utvikling ble i år 2000 signert av alle FNs medlemsland - noe som gjør den til et historisk dokument. Innen år 2015 skulle 8 sammenhengende mål for utvikling være nådd. Dette har derimot vist seg å være vanskelig, med mange forskjellige interesser og utfordringer som har måtte bli tatt i betrakning. Målene er som følger: 1. Uttrydde ekstrem fattigdom og sult. 2. Sikre utdanning for alle. 3. Styrke kvinners stilling. 4. Redusere barnedødelighet. 5. Redusere svangerskapsrelaterte dødsfall. 6. Stanse spredningen av HIV/aids, malaria og andre dødelige sykdommer. 7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling. UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Page 3 av 8

4 8. Skape et globalt partnerskap for utvikling. Nå er det under 300 dager til disse målene skal være innfridd, men det har så langt, som sagt, vært en vanskelig prosess - likevel ses det av mange på som svært positivt at man har satt seg mål man må (sam)arbeide hardt for å nå. Hvis man ser på det første målet kan FN opplyse om at fattigdom har halvvert seg siden Dette mener mange er mye takket den voldsomme veksten vi har sett i Asia i løpet av de siste årene, da kanskje spesielt i verdens største vekstmotor Kina hvor mange har blitt løftet ut av fattigdom. Likevel sier FN at det fremdeles er over 1,2 mrd. mennesker som lever under 1,25 (PPP-)dollar om dagen. Det mange derfor mener er relevant i en slik utviklingsdiskusjon, er hvorvidt den økonomiske veksten disse såkalte "periferilandene" opplever gagner og løfter den store befolkningen ut av fattigdom. Kuznets nobelprisvinnende graf om ulikhet vil påstå at land, som f. eks. Kina, sin ulikhetskurve etter hvert vil jevne seg ut. Kanskje er det for tidlig å si noe om det nå. Men skal vi høre på Thomas Pikettys nylig utgitte bok og teori om temaet, sier han noe ganske annet. Han peker nemlig på det at kapitalens avkastning er høyere enn økonomiens veksttakt. Dette fører til en vedvarende ulikhet, da kapitalen akkumuleres hos de som allerede sitter på den. Kanskje er dette mer anvendelig for også disse nye NIC-landene? Oxfams rapport fra tidligere i år er på mange måter med på å bygge opp om denne teorien, da de melder om at innen 2016 er verdens rikeste 1% spådd å eie mer enn resten. Det å sikre utdanning for alle har også vist seg svært vanskelig å gjennomføre, og man kan med stor sikkerhet si at dette spesielt er et av målene som ikke vil være mulige å nå innen året er omme. Fremdeles ser man store regionale forskjeller når det kommer til styrking av kvinners posisjon, også forbindet med utdanning, når det i flere latin-amerikanske land meldes om at det er flere jenter innrullert i skoler på ungdomsskolenivå enn det er gutter. Men i flere andre land er trenden fortsatt negativ både når det gjelder skolegang og også når det gjelder kvinners stilling. Det er her mye kulturelt kommer inn og disse spørsmålene er vanskelige å besvare uten å være etnosentrisk. Å drive med kulturell imperialisme er heller ikke nødvendigvis bra, selv om flere vestlige intellektuelle tilsynelatende mener det er veien å gå (riktignok uten direkte å kalle det imperialisme). Verdens ledere virker derimot å ha en nokså bred forståelse om at utdanning, for begge kjønn, er en viktig faktor i en eventuell utvikling, så kanskje vi vil se en mer "heldig" utvikling i den sektoren i fremtiden. I kampen om reduksjon i både barnedødelighet og svangerskapsrelaterte dødsfall ser vi fremgang - om denne er stor nok til å kunne klassifisere målene som oppnådd strides vel heller de lærde om. Når det kommer til å stanse spredningen av dødelige sykdommer går også veien i en positiv retning - det er mindre spredning av HIV og aids, og dermed altså færre folk som blir smittet. Malariadødsfall er også synkende ifølge flere ledende helseorganisasjoner, og kampen mot tuberkulose er også godt i gang og positiv. På det 7. punktet, nettopp dette om å sikre miljømessig bærekraftig utvikling, kommer vi til et vanskelig tema. Forbruket i Vesten er horribelt i den store sammenheng, og skulle alle hatt et forbruk som de i f. eks. USA, ville vi trengt 4,4 jordkloder ifølge FN. UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Page 4 av 8

5 Klimaendringene har vist seg svært avgjørende for at dette målet blir tilsynelatende vanskeligere og vanskeligere å nå, med stigende utslipp og (ofte) dårlige samarbeid globalt og regionalt. La meg ta et eksempel. Norge har i et par år nå vært tungt involvert i Tanzanias, og flere utviklingslands, arbeid mot avskoging gjennom prosjektet REDD+. I Tanzania har dette derimot bydd på flere utfordringer og møtt på stor motstand. Dette er nettopp fordi det går utover en lokalbefolkning som baserere hele sitt livsgrunnlag på å utnytte skogens ressurser, også gjennom avskoging. Trekull blir brukt av om lag 90% av befolkningen og store lokale grupper driver sitt jordbruk ved hjelp av avskoging. Uten å ha blitt presentert med et ordentlig alternativ til denne bruken, er det klart de sier seg lite villige til å støtte et slikt prosjekt. Mange mener det i det hele tatt er urettferdig at Norge driver slike prosjekter i underutviklede land, og dermed kan skrive det av i sitt eget regnskap, i stedet for å drive med utslippsretta arbeid på egen sokkel. Både Solheim og Stoltenberg pekte på det faktum at de trengte mindre ressurser og kunne hindre større mengder med utslipp ved arbeid i Sør. Dette er nok riktig, men i det det går utover allerede fattige mennesker blir det fort problematisk å rettferdiggjøre. Vedrørende det siste punkt 8, er det om mulig enda vanskeligere å peke på om det går fremover eller ikke. I takt med globaliseringen vil mange hevde at verden blir "mindre" og mer sammenvevd, både kulturelt og økonomisk. Dette skulle man tro la et godt grunnlag for oppnåelse av målet. Likevel er det stor polarisering av mange land, spesielt i det vi nå er inne i en periode noen (riktignok ikke så mange) vil kategorisere som en "ny kald krig" mellom USA og Russland. EU som helhet blir også mer distansert fra de som ikke er med, vil mange hevde. Pga. kulturelle, så vel som økonomiske og politiske, forskjeller har rett og slett arbeidet mot et globalt partnerskap vist seg vanskelig å gjennomføre. Og hva er egentlig utvikling? Vesten tenderer til ofte å ha en annen definisjon enn det mange andre land har. Mens afrikanske ledere peker på et såkalt "kulturelt folkemord", mener Vestens ledere at innføringen av de universelle menneskerettighetene er helt avgjørende i kampen for utvikling. Avslutningsvis kan det være verdt å spørre seg om utviklingsdiskursen i det hele tatt kun er et uttrykk for vestlig hegemoni? 3. Demokratisering og utvikling På spørsmål om hva som er best for et lands utvikling, strides ekspertene. Er det et demokratisk styresett eller fungerer et autoritært styre bedre i mange tilfeller? Hva er det egentlig som har stimulert økonomisk vekst i landene verden over? Har de noen fellesnevnere verdt å trekke frem? Går alle gjennom samme prosess, som både moderniseringsteoritkerne og Rostows 5 faser vil hevde - eller blir slike teorier for lineære og simplistiske? Det er altså svært utfordrende å svare på om demokratisering fører til utvikling, eller hvilke generelle konsekvenser det har for et lands utvikling og vekst. De fleste vil peke på at det ikke er en konkret, eller empirisk bevist, korrelasjon mellom verken demokrati og utvikling eller mellom autoritære styrer og utvikling. UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Page 5 av 8

6 Et konkret eksempel kan være tilbake i 2011s Egypt. Den arabiske våren var i gang og Mubaraks regime stod for et, for første gang, "demokratisk fall". På den tiden kom svært mange vestlige intellektuelle på banen med formaninger om at dette var en uheldig utvikling. Mubarak var tross alt bedre enn en demokratisk valgt Mursi (som dermed dro med seg Det Muslimske Brorskap på kjøpet). Men kan man egentlig være imot demokrati bare fordi man er uenig i hvordan folk velger å forvalte friheten sin? Dette synes jeg er verdt å stille spørsmål ved. Likevel mener fremdeles mange av de samme ekspertene at de hadde rett da de inderlig håpet på en bevaring av status quo i Egypt istedenfor den påbegynnende demokratiseringen. De, og mange med dem, hevder at prosessen som gikk gjennom Mansour og som nå har ført til president el-sisis makt har ledet egypterne til et regime, spesielt menneskerettighetsmessig, som er mye verre enn under Mubarak. Mange spør seg om denne utviklingen kunne vært unngått dersom demokratiseringen ikke hadde fått utfolde seg. Et annet eksempel kan være Kina, som alle må enes om har opplevd en enorm utvikling de siste tiårene, hvert fall rent økonomisk. Har dette skjedd pga. demokrati? Å kalle Kina et demokrati er det heller få som gjør. Med en teknokratisk ledelse fordelt på et fåtalls personer, som riktignok sitter med folkevalgte (med liten makt) rundt seg, er det mange som mener at svaret ikke ligger her. Landet har kan hende opplevd en vestliggjøring (men altså ikke nødvendigvis en demokratisering ifølge med denne prosessen), med f. eks. Verdensbanken som peker på at Asias vekst er pga. en markedsliberalistisk tankegang. Likevel hevder svært mange historikere og eksperter at svaret heller ligger i en blanding mellom proteksjonisme, konfutsianisme og markedskapitalisme. Demokratiseringsprosessen av land i forbindelse med en ønsket utvikling har vel ikke av noen andre enn USA blitt fremmet like kraftig. For eksempel har deltakelsen i både Irak og Afghanistan vært, ifølge USA, hovedsaklig motivert av en demokratisering for landene - så de kan få ta del i en positiv utvikling de også. Men er det derimot sant, slik som Escobar hevdet, at denne såkalte utviklingsøkonomien rett og slett kom fordi USA blant annet ville sikre seg råvarematerialer og diverse andre gunstige ressurser for seg selv? Igjen er det spørsmål det er vanskelig å ta stilling til. Mange mener at USA har rett og gjør en kjempeinnsats i sitt demokratiseringsarbeid i f. eks. Orienten. Mange vil derimot også sette spørsmålstegn ved Vestens behov for å fremme seg og sine mål til utvikling, nå som kommunismen er borte og vestlige verdier og markedsliberalisme mange steder synes å spre seg selv. Er i det hele tatt Vesten og demokratiet et forbilde for resten av verden? Hadde Churchill rett da han hevdet at demokratiet kun er det beste sammenlignet med alle de andre dårlige styreformene? Fører demokrati til utvikling og utvikling til demokrati? Demokratisering, eller forsøk på, har med andre ord hatt både positive og negative effekter verden over. Fokuset bør kanskje heller ligge på om det er ønskelig, eller i det hele tatt mulig, å innføre demokrati over alt, uansett landets forutsetninger. Mange vil hevde at vi har sett negative utfall nok ganger nå, til å kunne hevde at demokratiet som eneste riktige styreform ikke er like aktuelt lenger som utgangspunkt for utvikling. Tilsynelatende flere og flere får øynene opp for nettopp dette. Demokratiseringen av diverse land ikke har hatt utelukkende positive ringvirkninger ved seg i forhold til utvikling innenfor de forskjellige sektorer som økonomi, kultur, politikk, sosialt, menneskerettighetsmessig, osv. Og der hvor det har ført til forbedringer i noen sektorer, har det kanskje ført til forverring i andre. UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Page 6 av 8

7 5. Migrasjon Migrasjon betyr at befolkningen flytter på seg, og det gjelder både inn- og utvandring. I 1913 hadde vi 10% immigranter på global basis, mens vi i dag snakker om ca. 3%. Dette er det mange ulike årsaker til. De vanligste "push"-faktorene når det kommer til migrasjon er gjerne fattigdom, arbeidsløshet, politisk og religiøs forfølgelse, etniske spenninger, krig, naturkatastrofer, etc. "Pull"-faktorene er gjerne "push"-faktorenes motpoler og er det som gjør det attraktivt for mennesker å flytte til et land, som f. eks. etterspørsel etter arbeidskraft, bedre betalt arbeid, ytrings- og religionsfrihet, politisk frihet, etc. I all hovedsak er markedet generelt med på å bestemme mye av disse strømningene pga. dets tilbud og etterspørsel når det kommer til arbeidskraft. Det kan kanskje være vanskelig å se noen umiddelbart positive konsekvenser for utviklingsland, i og med at de på mange måter "mister" befolkningen sin. Men et eksempel fra 2005 viser hvordan det kan være positivt. Det året sendte immigranter verden rundt over 232 mrd. tilbake til sine hjemland. Kan dette kategoriseres som en svært effektiv form for u-hjelp? Lettere å si noe om og oftere debattert, er kanskje negative konsekvenser for u-land og dets beboere. Hvis man først skal se på de menneskene som emigrerer, ser vi en trend innenfor noe mange vil kalle for slumdannelser og ghettofisering av mottakerlandene. Dette er det mange grunner til, men mange vil hevde det er pga. mottakerlands manglende ressurser. Norge er et godt eksempel. I Oslo ser vi flere som klager over at innvandrere "tar over" store bydeler rundt om i hovedstaden. Flere eksperter peker derimot på at dette kun handler om at kommunen plasserer dem i de billigste bydelene, og at det er derfor det oppstår moderne "ghettoer". Blir dette en regelrett isolering av innvandrerne og hindrer det ikke i så fall integrering? Dette blir på mange måter bekreftet i det vi ser at integreringsprosessen gjerne blir betegnet som mer vellyket i både Bergen og Stavanger. Her har de hatt en integreringspolitikk som har gått ut på å "spre" innvandrerne for lettere å kunne integreres. De har med andre ord sett verdien i å bruke mer penger på dette viktige integreringstiltaket, for best å sikre en positiv tilpasning for den nyankomne immigranten. Negative konsekvenser direkte for utviklingslandet immigrantene emigrerer fra er ofte enda mer kritiske. Et av de største problemene ligger i det landet gjennomgår en slags "brain drain" - den kanskje "beste og viktigste" menneskelige kapitalen i et land flytter på seg grunnet høyere lønninger og bedre muligheter andre steder i verden. Et mye brukt eksempel på dette er hvordan det visstnok finnes flere malawiske leger i Manchester enn det gjør i hele Malawi. UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Page 7 av 8

8 Her til lands synes jeg det er aktuelt å ta opp Regjeringens regjeringsplatform. Den sier helt spesifikt at vi som land skal "prioritere kvoteflyktninger som har best mulighet for integrering". Dette utelukker altså på mange måter de syke og skadde som vil ha behov for lengre tids oppfølging både helsemessig og integreringsmessig. Skal vi da altså for eksempel bare ta i mot syriske leger, jurister og ingeniører og nekte de som kanskje trenger det aller mest - de fattige, sultne, skadde og svakerestilte? Og hva skjer så, når landet til slutt (og forhåpentligvis) er blitt stabilt igjen - hvem er der da for å bygge nasjonen opp igjen og vil de være kompetente nok? Norge har sagt seg villig til å ta inn 1500 syriske kvoteflyktninger i løpet av Sverige har allerede tatt inn over På generell basis tar nabolandet vårt inn nesten 9 ganger flere innvandrere enn det vi gjør i Norge. Vitner dette om en kynisme her til lands eller er det riktig å være såpass restriktive, med tanke på den voldsomme mobiliseringen organisasjoner som Pegida har vært i stand til å få til den siste tiden i Europa? Det er uansett ikke tvil om at migrasjon i utviklingsland er vanskelig å ta stillig til når det gjelder om det er utelukkende bra eller utelukkende dårlig. Sannheten ligger nok et sted i mellom. Er det en uutholdelig situasjon for befolkningen som må oppholde seg der, bør det ikke være noen tvil i om verdenssamfunnet skal hjelpe. Likevel er det ofte svært problematisk med restriktive krav om hvem som får komme inn og ikke, og hvem som dermed blir igjen i hjemlandet. Spørsmålet er vel om konflikter og katastrofer egentlig blir løst på denne måten i det lange løp eller om vi bare gjør utviklingslandene en kortsiktig bjørnetjeneste. UT Utvikling, miljø og samfunnsendring Page 8 av 8