STYRET. Nye Molde sjukehus Konseptrapport (Beslutningspunkt B 3)

Transkript

1 STYRET ST 2008/61 Nye Molde sjukehus Konseptrapport (Beslutningspunkt B 3) Behandles i: Møtedato Saksnummer Saksbehandler: Eirik Heggemsnes Arkivreferanse: 2008/71 Saksutredning:.//. Vedlagt følger: Konseptrapport for Nye Molde sjukehus med trykte vedlegg: - Hovedfunksjonsprogram (HFP), inkl. Revidert arealbehov for Nye Molde sjukehus - Hovedprogram utstyr (HPU) - Overordnet teknisk program (OTP) - Skisseprosjekt - Økonomiske analyser Utrykte vedlegg som følger saken: - Skisseprosjekt vedlegg o Brannsikkerhet o Bærestruktur og alternative avstivningsprinsipper o Bygningsfysikk o Innledende energiberegninger o Sikringskonsept o Miljø o Årskostnadsanalyse o Vurdering av termisk energiforsyning o Rombehov tekniske anlegg o Kostnadskalkyle skisseprosjekt o Arealregnskap - Pasienthotell Nye Molde sjukehus - Usikkerhetsanalyse Vedtak i prosjektstyret Prosjektstyret for Nye Molde sjukehus behandlet konseptrapporten i møte 27. august Prosjektstyret gjorde følgende vedtak: Prosjektstyret godkjenner utkast til konseptrapport for Nye Molde sjukehus med de kommentarer som kom fram i møtet.

2 2 Kommentarene til prosjektstyret er innarbeidet i utkast til konseptrapport som er lagt ved saksutredningen. Konseptrapport Formål Konseptfasen omfatter alle aktiviteter som kreves for å velge det beste egnede konseptet, og utvikle dette til et nivå hvor eieren med akseptabel sikkerhet kan treffe beslutning om gjennomføring av forprosjekt som er siste planleggingsfase før endelig vedtak om å realisere prosjektet. Konseptrapport Plass i planprosessen Planprosessen fram til vedtak av realisering av prosjektet (B4) i følge veileder for tidligfaseplanlegging for sykehusprosjekter, går fram av figur 1. Figur 1: Planprosesser i tidligfasen for sykehusprosjekter B1 Idéfase B2 Konseptfase B3 Forprosjektfase B4 Konseptfasen ferdigstilles med utarbeidelse av konseptrapport, der den anbefalte løsningen beskrives gjennom sammenfatning av innhold i: Hovedfunksjonsprogram (HFP) vedtatt av styret for Helse Nordmøre og Romsdal 13. desember Hovedprogram utstyr (HPU) vedtatt av prosjektstyret for Nye Molde sjukehus 11. desember Overordnet teknisk program (OTP) vedtatt av prosjektstyret for Nye Molde sjukehus 11. desember Skisseprosjekt (SPR) vedtatt av prosjektstyret for Nye Molde sjukehus 17. juni Hver av disse 4 dokumentene følger konseptrapporten som egne vedlegg. Som et ledd i arbeidet med å kvalitetssikre grunnlagsdokumentasjonen for dimensjonering av sykehuset i HFP, er det gjennomføre en kritisk vurdering av arealbehovet. Styret for Helse Nordmøre og Romsdal vedtok 27. mai 2008 ett revidert arealbehov for prosjektet som er lagt til grunn i utarbeidelsen av konseptrapporten. Redegjørelse for det reviderte arealbehovet er inkludert i HFP-dokumentet. Det er gjennomført økonomiske utredninger i tilknytning til investeringskostnadene og driftsøkonomiske konsekvenser. Driftskonsept, finansieringsplan og kost-nytte analyse er presentert i egne vedlegg som følger konseptrapporten. Konseptrapporten skal i tillegg til utredningene knyttet til denne fasen, også inneholde en plan for gjennomføring av neste fase, forprosjektfasen.

3 3 Organisering av arbeidet Arbeidet med å utarbeide konseptrapporten er ledet av en prosjektorganisasjon med representasjon fra egen organisasjon og Helsebygg Midt-Norge. Prosjektet har et eget prosjektstyre som organisasjonen rapporterer til. Arbeidet er gjennomført med stor deltakelse fra ansatte, brukere og andre bidragsytere. Prosjektet har knyttet til seg rådgiverkompetanse til de enkelte delutredningene. Tidsplan - Ressursbruk Konseptrapporten legges fram i samsvar med tidsplanen for arbeidet og med bruk av mindre midler enn budsjettert. Kort fra konseptrapporten Vi viser til konseptrapporten med trykte og utryke vedlegg for en fullstendig informasjon om prosjektet. Vi vil her gjengi noen korte utdrag fra rapporten. HFP Konseptet for Nye Molde sjukehus er organisatoriske og strukturelt annerledes enn dagens tradisjonelle sykehusmodell. Konseptet sikrer nødvendig fleksibilitet for å tilpasse tilbudet til nye utfordringer på kort og lang sikt. Tallet på tradisjonelle sykehussenger reduseres til fordel for mer bruk av dagbehandling, observasjonssenger og senger i pasienthotell. Samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste er en avgjørende suksessfaktor i HFP. Arealbehovet for Nye Molde sjukehus er m 2, ekskl. garasjer. HPU HPU skisserer behovet for utstyr i Nye Molde sjukehus under forutsetningen om løpende utskifting av utrangert utstyr fram til OTP OTP beskriver krav til et nøkternt, framtidsrettet, energiøkonomisk, funksjonelt og teknisk robust lokalsykehus. Nye Molde sjukehus skal bygges med meget høye krav til effektiv energiforbruk. Skisseprosjektet Skisseprosjektet er basert på en visjon om å skape et pasientfokusert sykehusanlegg med oversiktlighet, korte avstander og en god strukturell fleksibilitet. Konseptet baseres på en vertikal todeling av sykehuset arealer. Den vertikale todelingen gir mulighet for å differensiere teknisk forsyning, korridorbredder og materialbruk mellom de to delene. Differensieringen gir bedre arealøkonomi og forenkler orienteringen i bygget. Sykehuset er også gitt en horisontal differensiering av arealer i forhold til funksjoner. Økonomiske analyser Nye Molde sjukehus har en investeringskostnad på 2,787 mrd. kroner (P 50 - prisnivå mars 2008). Dette er om lag en mrd kroner dyrere enn alternativet med oppgradering/nybygg og fortsatt drift av dagens bygningsmasse. På lang sikt vil imidlertid et helt nytt sykehus bli vesentlig rimeligere enn slik oppgradering, fordi sistnevnte ville kreve tidlig reinvestering i nye bygg. Nye Molde sjukehus gir dessuten et langt bedre grunnlag for å utvikle et driftseffektivt lokalsykehus enn alternativet med oppgradering/nybygg.

4 4 Realisering av prosjektet vil medføre økte driftsutgifter (renter og avskrivinger) på 168 mill. kroner første driftsår, forutsatt en låneandel på 42 % (samme som for St. Olavs Hospital). Driftsøkonomiske analyser viser at Helse Nordmøre og Romsdal kan dekke 89 mill. kroner selv (53 %) av de økte driftskostnadene. Udekket ressursbehov er følgelig 79 mill. kroner første driftsår. Ressursbehovet reduseres relativt raskt pga reduserte rentekostnader som følger av nedbetaling av serielån over 20 år. De driftsøkonomiske analysene viser at Helse Nordmøre og Romsdal er nødt til å gjennomføre organisasjonsutvikling både internt og eksternt i forhold til primærhelsetjenesten for å sikre realisering av driftskonseptet og de økonomiske forutsetningene for Nye Molde sjukehus. Plan for neste fase Veilederen for tidligfaseplanlegging av sykehusprosjekter lister opp aktiviteter som skal gjennomføres i forprosjektfasen. Forprosjektrapporten som utarbeides skal danne grunnlag for å gjennomføre prosjektet. Prosjektet skal forelegges Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) pga at investeringene er større enn en mrd. kroner. Prosjektet skal også ha en faglig myndighetsgodkjennelse fra HOD. Videre organisering Prosjektet Nye Molde sjukehus ledes i dag av en prosjektorganisasjon med representasjon fra egen organisasjon og Helsebygg Midt-Norge. Prosjektet har et eget prosjektstyre oppnevnt av styret for Helse Nordmøre og Romsdal. Helsebygg Midt-Norge har i tillegg til å delta i prosjektorganisasjonen, vært sentrale i delutredninger og generell rådgivning. Prosjektorganisasjonen har ellers knyttet til seg rådgivningskompetanse til de enkelte delutredningene. Organiseringen av det videre arbeidet med Nye Molde sjukehus har vært drøftet med adm. direktør i Helsebygg Midt-Norge som mener at det bør etableres en utbyggingsorganisasjon ledet av Helsebygg Midt-Norge før oppstart av forprosjektet. Bakgrunnen for endringsforslaget er at utbyggingsorganisasjonen må inneha og tilføres tilstrekkelig kompetanse, erfaring, ressurser og handlekraft. Utbyggingsvedtak skal fattes på bakgrunn av forprosjektet. Kvalitet i forprosjektet er derfor særdeles viktig for prosjektets suksess. Adm. direktør er godt fornøyd med arbeidet som prosjektorganisasjonen har gjort. Planleggingen av Nye Molde sjukehus har så langt fulgt tidsplanen som ble satt opp høsten Planleggingen er videre gjennomført med mindre bruk av midler enn budsjettert. Prosjektorganisasjonen har sørget for sterk involvering av ansatte og brukere. Det er også lagt opp til fortsatt god medvirkning i forprosjektfasen. Tilbakemeldingen på arbeidsformen fra de ansatte er god. Prosjektorganisasjonen gjennomfører nå forberedelser av arbeidet med forprosjektet. Funksjonsprogramarbeidet der 4 programmerere fra Helsebygg Midt-Norge er sentrale, starter for fullt i uke 36. Det er lagt en ambisiøs tidsplan for forprosjektarbeidet der en videreføring av dagens organisering vil være en fordel. Prosjektorganisasjonen har engasjert nødvendig kompetanse for å sikre kvaliteten på arbeidet. Kompetansen i Helsebygg Midt-Norge har vært viktig. Adm. direktør mener en skal være forsiktig med å gjøre endringer i organiseringen nå. Arbeidet så langt er gjennomført på en god måte, og adm. direktør vil derfor gå inn for at dagens organisering videreføres i forprosjektfasen, jfr. punkt i konseptrapporten.

5 5 Det bør inngås avtale som sikrer sterkere involvering fra Helsebygg Midt-Norge i forprosjektfasen enn i konseptfasen og en intensjon om at Helsebygg Midt-Norge innehar byggherrefunksjonen i gjennomføringsfasen. Videre behandling Konseptrapporten skal oversendes Helse Midt-Norge for videre behandling og vedtak om gjennomføring av forprosjekt. Styret i Helse Midt-Norge vedtok i møte 23. april 2008 (sak 39/08) mellom annet at: Forprosjektfasen Molde nye sykehus gjennomføres uten stans, i det en først etter at den er avslutet kan gjennomgå prosjektet på en kvalitativ god måte. Styret for Helse Midt-Norge har i møte 29. mai 2008 (sak 51/08) finansiert likviditetsbehovet for arbeidet med forprosjektet (27,2 mill. kroner) i Det er behov for 20,2 mill. kroner for å ferdigstille arbeidet med forprosjektrapporten i Videre er det behov for 10 mill. kroner til videre arbeid med forprosjektet i 2009 etter ferdigstillelsen av forprosjektrapporten. Finansieringen vil bli endelig avklart i forbindelse med investeringsbudsjettet for regionen i Adm. direktørs innstilling: 1. Styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF godkjenner den framlagte konseptrapporten for Nye Molde sjukehus. 2. Styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF ber Helse Midt-Norge RHF følge opp behandling av konseptrapporten slik at forprosjektet kan gjennomføres slik som tidligere forutsatt. 3. Styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF legger til grunn en videreføring av dagens organisering av arbeidet med Nye Molde sjukehus i forprosjektfasen. Administrerende direktør får fullmakt til å inngå avtale med Helsebygg Midt-Norge som sikrer en sterkere involvering fra Helsebygg Midt-Norge i forprosjektfasen enn i konseptfasen og en intensjon om at Helsebygg Midt-Norge innehar byggherrefunksjon i gjennomføringsfasen. 4. Styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF ber om at det blir bevilget 20,2 mill. kroner til ferdigstillelse av arbeidet med forprosjektrapporten og 10 mill. kroner til videre arbeid med forprosjektet i Bjørn Engum adm. direktør

6 Nye Molde sjukehus Konseptrapport Utkast til behandling i styret for Helse Nordmøre og Romsdal Prosjekteier Helse Nordmøre og Romsdal HF Molde,

7 Nye Molde sjukehus - konseptrapport Konseptrapporten for Nye Molde sjukehus er utarbeidet av Prosjekt Nye Molde sjukehus med bistand fra Helsebygg Midt-Norge, Team Molde arkitekter, COWI AS og Hospitalitet AS. Illustrasjoner og tegninger i rapporten, inkludert forsideillustrasjon, er utarbeidet av Team Molde arkitekter, med unntak av organisasjonskart side 13 (TRB Kommunikasjon). Bildene i rapporten er tatt av fotograf Fred Jonny Hammerø og bearbeidet av TRB Kommunikasjon, med unntak av side 8 og 64 (Roland Mauseth), og side 9 (Torleif Hjellset). Layout og språklig tilrettelegging er utført av Roland Mauseth. Side 2

8 Nye Molde sjukehus - konseptrapport 0 Oppsummering Sammendrag Bakgrunn, rammer og idé for Nye Molde sjukehus Situasjonen for Molde sjukehus Idéfaseutredningen for Nye Molde sjukehus Konseptfasen Plass i planprossesen - Innhold Prosessen for konseptfasen Sammendrag av hovedfunksjonsprogrammet (HFP) Dimensjonering Revidering av HFP Utforming av tilbudene Sammendrag av Hovedprogram utstyr og Overordnet teknisk program Hovedprogram utstyr (HPU) Overordnet teknisk program (OTP) Skisseprosjektet Mulighetsstudier valg av konsept Sykehuskonsept Fleksibilitet og tilgjengelighet Funksjonsorganisering Design arkitektonisk uttrykk Transport og parkering Bygningsstruktur Tekniske installasjoner Arealregnskap Vurdering av sekundært alternativ Organisasjonsutvikling - Driftskonsept IKT i Nye Molde sjukehus Driftskonsept Økonomiske analyser Investeringsbehov Finansieringsplan Driftskonsept oppsummering av konsekvenser for driftsøkonomi Kost-nytte analyse nåverdianalyse - sensitivitetsanalyse Plan for neste fase (forprosjektfasen) Beslutninger ved enden av forprosjektfasen Plan for forprosjektfasen Vedlegg til Konseptrapporten Trykte vedlegg Utrykte vedlegg...68 Side 3

9 Nye Molde sjukehus - konseptrapport 0 Oppsummering Konseptrapporten for Nye Molde sjukehus markerer slutten på den andre av tre planleggingsfaser for sykehusprosjektet. I konseptfasen er forhold som driftskonsept, dimensjonering, løsninger og økonomiske beregninger blitt videreutviklet og kvalitetssikret. Konseptrapporten viser også utformingen av sykehuset på den aktuelle tomten, og plassering av de ulike funksjonene i bygningen. Rapporten gir grunnlag for beslutning om gjennomføring av forprosjekt for Nye Molde sjukehus, som er siste planleggingsfase før vedtak om bygging. De neste tiårene vil det norske helsevesenet møte store utfordringer fordi befolkningens sammensetning og behov endrer seg, med et sterkt økende antall eldre og et endret sykdomsbilde. Virksomhetsidéen for Nye Molde sjukehus er utviklet for å løse disse utfordringene på en ressurseffektiv måte, i et tett og helhetlig samarbeid med primærhelsetjenesten. I dette ligger det også et potensiale for en kvalitetsmessig gevinst for pasienten. Nye Molde sjukehus er planlagt med stor grad av drifts- og bygningsmessig fleksibilitet. Dette skal sikre god kapasitetsutnyttelse, bidra til effektiv drift og til fremtidig omstillingsevne når nye behov oppstår. Den forventede aktivitetsøkningen frem mot år 2025 vil kunne dekkes med et bemanningsnivå omtrent som i Det utgjør en vesentlig effektivisering. Løsningene for det nye sykehuset er bygget inn i et pasientfokusert og kompakt sykehusanlegg. De forskjellige kategoriene med funksjoner i sykehuset ligger samlet i hver sine områder, noe som sparer areal og bidrar til å senke både byggekostnader og driftskostnader. Somatikk og psykisk helsevern er tett integrert i bygget. Samlet uttegnet bruttoareal utgjør m 2 ekskl. garasjer. Nye Molde sjukehus har en investeringskostnad på 2,787 mrd kroner (prisnivå mars 2008). Dette er om lag en mrd kroner dyrere enn alternativet med oppgradering/nybygg og fortsatt drift av dagens bygningsmasse. På lang sikt vil imidlertid et helt nytt sykehus bli vesentlig rimeligere enn slik oppgradering, fordi sistnevnte ville kreve tidlig reinvestering i nye bygg. Nye Molde sjukehus gir dessuten et langt bedre grunnlag for å utvikle et driftseffektivt lokalsykehus enn alternativet med oppgradering/nybygg. Økonomien i prosjektet er avgjørende for realisering. Et nytt sykehus medfører økte driftskostnader i form av renter og avskrivninger. Det medfører imidlertid også reduserte kostnader til avskriving av gamle bygg, samt grunnlag for effektiviseringsgevinster og økte inntekter. Beregningene i konseptfasen viser at Helse Nordmøre og Romsdal dermed kan dekke mer enn 50 % av de økte driftskostnadene allerede første driftsår innenfor gjeldende rammer. Konklusjonen i første planleggingsfase, idéfasen, var at Prosjekt Nye Molde sjukehus er liv laga. Løsningene og de økonomiske beregningene som nå presenteres i konseptrapporten forsterker ytterligere grunnlaget for et realistisk og drivverdig Nye Molde sjukehus. Det gir også grunnlag for en god og fremtidsrettet løsning for pasientene. Side 4

10 Nye Molde sjukehus - konseptrapport 1 Sammendrag Kap. 2 Behovet for et nytt sykehus i Molde er godt dokumentert gjennom flere utredninger og pasienttilfredshetsundersøkelser. Behandlingsarealet ved dagens sykehus holder ikke en akseptabel teknisk og funksjonell standard, og bygningsmassen er av så gammel konstruksjon at den er vanskelig å tilpasse uten uforholdsmessig store kostnader. Somatikk og psykisk helsevern er geografisk spredt. De neste tiårene vil den norske befolkningens sammensetning og behov endre seg, med et sterkt økende antall eldre og et endret sykdomsbilde. Med dagens tradisjonelle driftsmodell ville dette medføre en vesentlig kapasitets- og kostnadsvekst i helsesektoren. Det vil gi svært store utfordringer hva angår tilgang på personell og ressurser, og representerer ikke en ønsket utvikling. I arbeidet med et nytt Molde sjukehus er det forsøkt å løse denne utfordringen med en ny driftsmodell som baserer seg på et mye tettere samarbeid med kommunehelsetjenesten enn i dag. Gjennom et slikt samarbeid kan man i større grad velge andre løsninger enn innleggelse, og legge til rette for kortere sykehusopphold når innleggelse er riktig. Sykehusoppholdet må da skje som del av et helhetlig behandlingsforløp som starter og slutter i kommunehelsetjenesten. Styret for Helse Midt-Norge har etter omfattende utredninger vedtatt at det skal være to sykehus i Helse Nordmøre og Romsdal; Kristiansund sykehus og Molde sjukehus. Nye Molde sjukehus er vedtatt etablert på Eikrem utenfor Molde sentrum. I tråd med gjeldende styringssignaler og regionale strategiprosesser baseres utviklingen av pasienttilbudet på den funksjonsfordelingen som er mellom de to sykehusene i dag. Den videre utviklingen påvirkes også av omstrukturering av spesialisttilbudet innen psykisk helsevern i Midt-Norge, og av et regionalt arbeid for å sikre at øyeblikkelig hjelp-pasienter i større grad behandles ved eget foretak fremfor St. Olavs Hospital. Kap. 3 Kap. 4 Konseptfasen tar utgangspunkt i disse forutsetningene, og i arbeidet som er utført i idéfasen. Den omfatter alle aktiviteter som kreves for å velge det best egnede konseptet for det nye sykehuset. Konseptrapporten gir grunnlag for beslutning om gjennomføring av forprosjektet, som er siste planleggingsfase før vedtak om bygging. Arbeidet er i stor grad gjennomført av helseforetakets eget personell, i samarbeid med eksterne kompetansemiljøer på sykehusutvikling. Over 400 ansatte, brukere og andre bidragsytere har så langt vært med på å utvikle løsninger for Nye Molde sjukehus. Den lokale medvirkningen og sluttbrukerkompetansen har vært viktig for å utvikle et framtidsrettet lokalsykehus. I perioden frem mot og etter år 2025 vil behovet for spesialisthelsetjeneste øke på grunn av en aldrende befolkning. Hovedfunksjonsprogrammet (HFP) beskriver et Nye Molde sjukehus som skal kunne dekke dette økende behovet gjennom mer effektiv drift og et tett samarbeid med primærhelsetjenesten. Fleksibel bruk av behandlingsarealer som sengeområder, poliklinikker m.m. er særlig vektlagt, noe som sikrer optimal kapasitetsutnyttelse. Den innebygde fleksibiliteten gjør det også lettere å omstille driften til fremtidige behov som ikke er kjent i dag. Side 5

11 Nye Molde sjukehus - konseptrapport Pasienter med akutte problemstillinger skal raskt få avklart sin tilstand i Det lille akuttsykehuset. Denne delen av sykehuset inneholder et felles akuttmottak med sykehusmottak og legevakt for omliggende kommuner, en observasjonspost samt nødvendige støttefunksjoner. Dagbehandling og poliklinisk konsultasjon foretrekkes der dette er faglig gode alternativer. Innleggelser skjer kun når det er nødvendig, og innleggelse i pasienthotell benyttes i utstrakt grad. Antall tradisjonelle sykehussenger er følgelig redusert i forhold til dagens sykehus. Det er lagt vekt på å finne kostnadseffektive løsninger for de enkelte deler av virksomheten. Konseptet går lenger enn andre sykehus i å integrere somatikk og psykisk helsevern, noe som er en faglig ønsket utvikling. Kap. 5 Kap. 6 Prosjekt Nye Molde sjukehus har en målsetning om å standardisere bygningsmessige og tekniske løsninger, samt utstyrsløsninger, så langt dette er praktisk mulig. Innføring av nye IKT-løsninger vil gi vesentlige forbedringer i forhold til dagens sykehus og er viktig for driftsøkonomien i det nye sykehuset. Nye telemedisinske løsninger vil styrke samarbeidet med kommunehelsetjenesten. Sykehuset skal bygges med meget høye krav til effektiv energibruk. Bygningskonseptet for Nye Molde sjukehus er basert på en visjon om et pasientfokusert og kompakt sykehusanlegg med oversiktlighet, korte avstander og en god strukturell fleksibilitet. Vertikal todeling av sykehusets arealer gir mulighet for å differensiere teknisk forsyning, korridorbredder og materialbruk mellom de to delene. Det gir bedre arealøkonomi og forenkler orienteringen i bygget. Behandlingsdelen av sykehuset er i tillegg gitt en horisontal differensiering av arealer mht. funksjon, og det er et tydelig skille mellom elektiv (planlagt) og akutt behandling. Ved at de forskjellige kategorier funksjonsareal i sykehuset ligger samlet i hver sine områder er det mulig å holde investeringskostnader og årlige driftskostnader lavest mulig. Samlet uttegnet brutto areal utgjør m² ekskl. garasjer. Prosjektets arealdifferensiering gir potensiale til å oppnå en redusert brutto/nettofaktor og dermed et lavere bruttoareal. Denne mulige arealreduksjonen utredes i forprosjektet. Kap. 7 Intern og ekstern organisasjonsutvikling er avgjørende for å oppnå de planlagte ressurs- og kvalitetsgevinstene i Nye Molde sjukehus og samtidig sikre nødvendig kapasitet på tjenestene. Ansatte må tilegne seg nye ferdigheter for å drive det nye sykehuset. Frem mot ferdig sykehus må det utvikles nye samarbeidsstrukturer, både internt og mellom sykehuset og dets samarbeidspartnere. Dette arbeidet er påbegynt. Virksomhetsidéen innebærer at Nye Molde sjukehus og kommunehelsetjenesten samarbeider om å gi pasienten et helhetlig og sammenhengende helsetilbud. Fagpersoner ved sykehuset skal sikre tilgang til spesialistkompetanse ute i kommunene, gjennom utadrettet virksomhet, opplæring og elektronisk kommunikasjon. Nye Molde sjukehus planlegges uten sengekapasitet for utskrivingsklare pasienter. Skal en lykkes med driftskonseptet for Nye Molde sjukehus må en derfor gjennomføre flere tiltak knyttet til standardisering av pasientforløp, samhandlingsrutiner og intermediærtilbud. Side 6

12 Nye Molde sjukehus - konseptrapport Kap. 8 Oppdaterte beregninger for Nye Molde sjukehus viser en investeringskostnad på 2,787 mrd kroner (P 50), justert for prisvekst per mars Det gir en prosjektkostnad per m 2 inkl. utstyr på kr ekskl. byggelånsrenter. Prosjektet er om lag 1 mrd kroner dyrere enn 0-alternativet - å oppgradere og fortsatt drive dagens bygningsmasse på Lundavang og Hjelset. 0-alternativet faller likevel vesentlig dyrere ut på lang sikt fordi det tidlig må reinvesteres i nye bygg. Nye Molde sjukehus gir dessuten et langt bedre grunnlag for å utvikle et driftseffektivt lokalsykehus enn alternativet med oppgradering/nybygg. Ifølge driftskonseptet for Nye Molde sjukehus vil forventet aktivitetsøkning frem mot 2025 kunne dekkes med et bemanningsnivå omtrent som i dag, noe som utgjør en vesentlig effektivisering. Beregningene viser at reduserte kostnader til lønn og avskrivning og økte inntekter vil dekke 53 % av de økte driftskostnadene (avskrivninger og renter) det første driftsåret. Denne andelen vil øke år for år. Tallene er basert på en lånefinansiering på 42 % for prosjektet. Kap. 9 Konseptfasen etterfølges av forprosjektfasen. Denne fasen fører frem til en forprosjektrapport, som skal gi grunnlag for endelig godkjenning av prosjektet for bygging. Rapporten skal være utarbeidet ved utgangen av mars I forprosjektfasen videreføres dagens prosjektorganisasjon, med interne ressurser og supplert med kompetanse fra Helsebygg Midt-Norge. Den sterke ansatte- og brukermedvirkningen opprettholdes. Helsebygg Midt-Norge vil sannsynligvis overta byggherrerollen i gjennomføringsfasen, og vil også ha en tydeligere rolle i forprosjektfasen enn i konseptfasen. Samlede kostnader for forprosjektfasen er kalkulert til 57,395 mill. kroner. Hovedtyngden av kostnadene er knyttet til prosjekteringsarbeidet som arkitekter og rådgivende ingeniører skal utføre. Side 7

13 Nye Molde sjukehus - konseptrapport 2 Bakgrunn, rammer og idé for Nye Molde sjukehus Behandlingsarealene ved dagens Molde sjukehus holder ikke en akseptabel teknisk og funksjonell standard. Dagens og morgendagens lokalsykehusutfordringer er foreslått løst ved å bygge et helt nytt sykehus, som samtidig samler somatikk og psykisk helsevern. Nasjonale og regionale føringer, med to sykehus i Helse Nordmøre og Romsdal og en vedtatt oppgavefordeling mellom disse, gir rammer for prosjektet. 2.1 Situasjonen for Molde sjukehus Lokalisering - bygningsstandard i dag Behovet for ett nytt sykehus i Molde er grundig dokumentert i flere utredninger og pasienttilfredshetsundersøkelser. 1 Bygningsmassen er i hovedsak ført opp i perioden og er geografisk spredt. Det somatiske tilbudet og deler av tilbudet i psykisk helsevern er lokalisert på Lundavang, sentralt i Molde by. På Hjelset, 2 mil øst for Molde sentrum, ligger hovedtyngden av det spesialiserte sykehustilbudet i psykisk helsevern. Behandlingsarealet ved dagens sykehus holder ikke en akseptabel teknisk og funksjonell standard 2. Eksempelvis gjelder dette sanitær- og ventilasjonsforhold, en svært høy andel flersengsrom, mangel på isolat, utilfredsstillende pasientlogistikk og et nettoareal per somatisk seng på om lag 12 m 2, mot m 2 ved nye sykehusprosjekter. Bygningsmassen er krevende å drive effektivt, og av så gammel konstruksjon at den er vanskelig å tilpasse til moderne krav uten uforholdsmessig store kostnader Organisering av det framtidige Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal har i gjennomført en omfattende utredningsprosess for den framtidige organiseringen av spesialisthelsetjenesten i foretaket. Styret for Helse Midt- Norge vedtok i januar 2004 at det skal være to sykehus; Kristiansund sykehus og Molde sjukehus, i Helse Nordmøre og Romsdal. 1 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (HELTEF) har gjennomført flere pasienttilfredshetsundersøkelser (PasOpp) ved somatiske døgnenheter ved norske sykehus. Den siste undersøkelsen (Rapport nr 1, 2007) viser at standarden ved Molde sjukehus vurderes signifikant dårligere (59,8) enn landsgjennomsnittet (100). Kun standarden ved Narvik sykehus (57,2) vurderes som dårligere. 2 Standarden på dagens bygningsmasse ved Molde sjukehus er beskrevet i detalj i Idéfasedokumentet for Nye Molde sjukehus, tilgjengelig under fanen Dokumenter på nettadressen Side 8

14 Nye Molde sjukehus - konseptrapport Løsningen for Molde sjukehus er nærmere utredet i perioden Styret for Helse Midt- Norge vedtok i møte 26. juni 2006 å gi sin tilslutning til at Nye Molde sjukehus med både en somatisk og psykiatrisk enhet bygges på Øvre Eikrem ved Molde. Det regionale styret har plassert sykehuset øverst på listen over nye store investeringsprosjekter i regionen. Styret forutsatte samtidig at sykehusene på Lundavang og Hjelset avvikles og at eiendommene blir solgt Tilbudene ved Molde sjukehus Molde sjukehus dekker, sammen med Kristiansund sykehus, spesialisthelsetjenestetilbudet i Nordmøre og Romsdal. Funksjonsfordelingen i Helse Nordmøre og Romsdal er forankret i nasjonale og regionale føringer. Ved overgangen til helseforetak eksisterte det allerede en funksjonsdeling mellom Molde sjukehus og Kristiansund sykehus, blant annet innen psykisk helsevern, nevrologi, ørenese-hals og tilbudet til barn og unge. Omfattende regionale strategiprosesser har vurdert og beskrevet tilbudet ved de enkelte sykehusene i regionen. Ut fra dette planlegges Nye Molde sjukehus med de spesialistfunksjoner og den faglige kompetansen sykehuset har i dag. Dagens Molde sjukehus på Lundavang i Molde sentrum Spesialisttilbudet i psykisk helsevern som er organisert under dagens Molde sjukehus er spredt på to geografiske steder; Lundavang og Hjelset. Det er faglig sterkt ønskelig å lokalisere det spesialiserte sykehustilbudet i psykisk helsevern på samme sted som det somatiske sykehustilbudet. Dette er spesielt for å ivareta bedre hensynet til pasienter med komplekse problemstillinger på tvers av det tradisjonelle skillet mellom somatikk og psykiatri Regional oppgavefordeling og utvikling Helse Midt-Norge har siden 2005 arbeidet med den fremtidige utformingen av spesialisttilbudet i regionen. Det er vedtatt en strategisk handlingsplan for perioden , og det er gjennomført et eierstrategiprosjekt i flere faser. Styret for Helse Midt-Norge har vedtatt at det fortsatt skal være åtte somatiske sykehus i regionen og at alle sykehusene skal ha lokalsykehusoppgaver. Regional fordeling av og nivå for en rekke funksjoner har vært oppe til diskusjon, eksempelvis kirurgisk/ortopedisk vaktberedskap, laboratoriemedisin, fødselsomsorg og røntgentjenester. Styret for Helse Midt-Norge ønsker å videreføre arbeidet med oppgavefordelingen mellom sykehusene for å utnytte kapasitet og kompetanse gjennom en mer dynamisk fordeling av oppgaver i regionen. Det skal mellom annet iverksettes prosesser som fører til at befolkningen i naboforetak til St. Olavs Hospital i større grad legges inn i eget foretak ved behov for øyeblikkelig hjelp. 3 Den utadrettede delen av psykisk helsevern for Romsdal ivaretas gjennom Knausensenteret som bl.a. inneholder Molde distriktspsykiatriske senter (DPS), med psykiatrisk poliklinikk, dagbehandlingstilbud og døgnenhet. Side 9

15 Nye Molde sjukehus - konseptrapport Som ledd i å oppfylle målsetningene i nasjonal Opptrappingsplan for psykisk helsevern, omstruktureres tilbudet i regionen slik at brukerne i større grad får et tilbud i eget foretaksområde. Helse Nordmøre og Romsdal har gjennom tilbudene ved Molde sjukehus ivaretatt deler av tilbudet til befolkningen i hele Møre og Romsdal. I Helse Sunnmøre bygges et eget tilbud nå opp parallelt med at kapasiteten reduseres tilsvarende ved Molde sjukehus. Styret for Helse Midt-Norge vedtok i mai 2006 en handlingsplan med seks strategiske satsningsområder som skal prioriteres av sykehusene i regionen: 1. Psykisk helsevern og rusbehandling 2. Sammenhengende behandlingstilbud 3. Kronisk syke og syke eldre 4. Trygghet og tilgjengelighet ved akutt sykdom 5. Dokumentasjon og synliggjøring av kvalitet 6. Bedre bruk av tilgjengelige ressurser For å nå målene knyttet til de ulike satsningsområdene er det avgjørende at sykehusene, sammen med primærhelsetjenesten, skaper en bedre sammenheng i behandlingstilbudet og derigjennom øker både faglig og pasientopplevd kvalitet. Koordinerte og effektive behandlingsforløp, og bedre samordning av ressurser og tilbud internt i sykehuset står også sentralt for å forbedre ressursutnyttelsen. 2.2 Idéfaseutredningen for Nye Molde sjukehus Virksomhetsidé Nye Molde sjukehus I idéfaseutredningen som er vedtatt av styret for Helse Midt-Norge går det fram at virksomheten i Nye Molde sjukehus skal organiseres ut fra 6 hovedsøyler: En utadrettet behandlingsfilosofi Respekt for pasienten og godt arbeidsmiljø for ansatte God kompetanse trygghet for pasienten Tett samarbeid mellom Nye Molde sjukehus og Høgskolen i Molde Fleksibilitet og endringsvillighet Samling av psykisk helsevern og somatikk Et viktig aspekt i en fremtidsrettet behandlingsfilosofi er et tett og nært samarbeid mellom pasient, pårørende, primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, jfr. den regionale strategien. Målet må være at pasienten opplever et sammenhengende behandlingstilbud, der de ulike nivåene samarbeider godt gjennom hele forløpet. Spesialisthelsetjenesten må ut med sine tjenester for å møte både pasient og primærhelsetjeneste. Sammen må en finne gode løsninger på problemstillinger som i dag ofte ender opp med innleggelse som den tradisjonelle løsning. Redesign av behandlingsforløp, fagutvikling og organisatoriske tilpasninger vil være en kontinuerlig oppgave, og de bygningsmessige løsningene må legge til rette for dette. Side 10

16 Nye Molde sjukehus - konseptrapport Alternative løsninger Følgende alternativ for framtidig løsning for Molde sjukehus er vurdert: Alternativ 0 Alternativ 1 Sekundært forutsetter dagens lokalisering av tilbudet ved Molde sjukehus, dvs. tilbud på Lundavang og Hjelset. Det vil være nødvendig å bygge en ny sengefløy og hovedankomst på Lundavang og oppgradere øvrig bygningsmasse 4. innebærer oppfyllelse av vedtak i styret for Helse Midt-Norge som forutsetter bygging av ett samlet Molde sjukehus på Eikrem. alternativ som omfatter en etappevis utbygging av Nye Molde sjukehus på Eikrem. Utredningen i idéfasen konsentrerer seg om alternativene 0 og 1. Det sekundære alternativet vil gi større utbyggingskostnader på Eikrem enn alternativ 1. Dette er fordi det må gjennomføres investeringer for å utbedre forholdene for areal som ikke blir flyttet til Eikrem i første etappe. Videre gir sekundæralternativet et dårligere grunnlag for å integrere somatikk og psykisk helsevern i det nye sykehuset. Alternativ 1 gir et langt bedre grunnlag for å utvikle et framtidsrettet sykehus med gode pasientforløp og effektiv utnyttelse av ressursene enn hva alternativ 0 gir mulighet for. De økonomiske utredningene i idéfasedokumentet viser at det totaløkonomiske bildet for alternativ 1 gjør at dette alternativet er å foretrekke fremfor alternativ 0, selv om dette alternativet gir en lavere investeringskostnad 5. Styret for Helse Midt-Norge godkjente Idéfasedokumentet for Nye Molde sjukehus i møte 29. mai Styret gjorde følgende vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF godkjenner den framlagte prosjektbeskrivelsen for idèfasen for Nye Molde sjukehus. 2. Styret registrerer at Staten har lagt opp til en finansieringsordning basert på lånesøknader og et selvstendig ansvar for RHFet/HF i sin helhet å svare for egne kapitalkostnader og andre driftsutgifter. En kan derfor ikke uten videre regne med tilskudd eller annen ekstraordinær overføring for å realisere utbyggingsprosjekter. Det er avgjørende at man allerede i startfasen ved en større investering, foretar en bred analyse av totaløkonomien på kort og lengre sikt. Styret ber derfor om å få seg forelagt en grundig og realistisk vurdering av HMNs evne og mulighet til å bære sine samlede kostnader etter at utbyggingen ved St. Olavs Hospital er avsluttet og nye Molde sykehus er ferdigstilt, - og for de mest kritiske årene deretter. 3. Prosjektet forelegges Helse og omsorgsdepartementet til foreløpig myndighetsvurdering. Styret for Helse Midt-Norge RHF vil deretter få seg forelagt finansieringen av de videre arbeider i konseptfasen og forprosjektfasen som egen sak. 4. Styret for Helse Midt-Norge RHF forutsetter å få seg forelagt resultatene av konseptfasen, dvs. hovedfunksjonsprogram og skisseprosjekt, for behandling før forprosjektarbeidet iverksettes. 4 Jfr utredninger om ny sykehusstruktur (Samla Plan) i Helse Nordmøre og Romsdal Disse finnes tilgjengelig under fanen Dokumenter på nettstedet 5 Dette er beskrevet i mer detalj i kapittel 8 i denne konseptrapporten. Side 11

17 Nye Molde sjukehus - konseptrapport 3. Konseptfasen Konseptfasen omfatter alle aktiviteter som kreves for å velge det best egnede konseptet, og utvikle dette til et nivå hvor eieren med akseptabel sikkerhet kan treffe beslutning om gjennomføring av forprosjekt. 3.1 Plass i planprossesen - Innhold Planprosessen fram til vedtak av realisering av prosjektet (B4) i følge veileder for tidligfaseplanlegging for sykehusprosjekter, går fram av figur 3.1. Figur 3.1 Planprosesser i tidligfasen for sykehusprosjekter B1 Idéfase B2 Konseptfase B3 Forprosjektfase B4 Konseptfasen ferdigstilles med utarbeidelse av konseptrapport, der den anbefalte løsningen beskrives gjennom sammenfatning av innhold i: Hovedfunksjonsprogram (HFP) vedtatt av styret for Helse Nordmøre og Romsdal 13. desember Hovedprogram utstyr (HPU) vedtatt av prosjektstyret for Nye Molde sjukehus 11. desember Overordnet teknisk program (OTP) vedtatt av prosjektstyret for Nye Molde sjukehus 11. desember Skisseprosjekt (SPR) vedtatt av prosjektstyret for Nye Molde sjukehus 17. juni Hver av disse 4 dokumentene følger konseptrapporten som egne vedlegg. Det er gjennomført økonomiske utredninger i tilknytning til investeringskostnadene og driftsøkonomiske konsekvenser. Driftskonsept, finansieringsplan og kost-nytte analyse er presentert i egne vedlegg som følger konseptrapporten. Konseptrapporten skal i tillegg til utredningene knyttet til denne fasen, også inneholde en plan for gjennomføring av neste fase, forprosjektfasen. Side 12

18 Nye Molde sjukehus - konseptrapport 3.2 Prosessen for konseptfasen Organisering Organiseringen av arbeidet med å realisere Nye Molde sjukehus går fram av figur 3.2: Prosjektstyret har hatt slik sammensetning: Adm. direktør Bjørn Engum, HNR, leder Avdelingssjef Tove Hauge, HNR Avdelingssjef Turid Hertzberg, HNR Tillitsvalgt Eli Birkeland Fredly, HNR Tillitsvalgt Tore Brudeseth, HNR Hovedvernombud Odd H. Trætnes, HNR fra Paul Øie Seniorrådgiver Nils Arne Bjordal, Helse Midt-Norge Direktør Rolf Eidsæter, Molde Boligbyggerlag (MOBO) Fastlege Jorunn Fiske Brakstad, Molde Leder i brukerutvalget Harald Eriksen Nestleder i brukerutvalget Edgar Bæverfjord Figur 3.2 Organisering av arbeidet med Nye Molde sjukehus Arbeidet med å realisere Nye Molde sjukehus, og med å utarbeide konseptrapporten, ledes av en prosjektorganisasjon med representasjon fra egen organisasjon og Helsebygg Midt-Norge. Organisasjonen omfatter: Prosjektdirektør Eirik Heggemsnes Prosjektleder Guttorm Eldøen ( ) Prosjektleder Britt Rakvåg Roald ( ) Prosjektleder Anita Kvendseth ( ) Prosjektleder Randi Myhre Prosjektleder Gudmund Moen Side 13

19 Nye Molde sjukehus - konseptrapport Medlemmene i prosjektorganisasjonen har hatt ansvaret for de enkelte delutredningene og koordinering av de eksterne rådgiverne og medvirkning fra ansatte og brukere Medvirkning Over 400 ressurspersoner - ansatte fra hele helseforetaket, brukere og andre bidragsytere - har så langt vært med på å utvikle løsninger for Nye Molde sjukehus. Den lokale medvirkningen og sluttbrukerkompetansen er viktig for å utvikle et framtidsrettet lokalsykehus. I arbeidet med HFP ble det i første omgang opprettet arbeidsgrupper fra de ansatte som skulle se på pasientstrømmer i behandlingsforløpet. Gruppene ble deretter omorganisert for å se nærmere på spesielle deler av sykehuset (sengeposter, pasienthotell med mer). Arbeidet med HPU og OTP ble gjennomført ved at det for hver av de to delarbeidene ble opprettet egne arbeidsgrupper med representasjon fra de ansatte. I arbeidet med skisseprosjektet ble det opprettet 8 arbeidsgrupper med representanter fra ansatte og brukere Samarbeidspartnere Prosjektet Nye Molde sjukehus har knyttet til seg rådgivingskompetanse til de enkelte delutredningene: Helsebygg Midt-Norge Medlem i prosjektorganisasjon, utarbeidelse HPU, generell rådgivning under hele arbeidet. Hospitalitet AS Generell rådgivningskompetanse, sentral i utarbeidelse av HFP, OTP og økonomiske utredninger. Team Molde arkitekter Består av arkitektfirmaene Narud Stokke Wiig arkitekter og planleggere, Arstad Arkitekter og Arkitema. Ansvar for utarbeidelse av skisseprosjektet. COWI AS Rådgivende ingeniører som har arbeidet med skisseprosjektet sammen med Team Molde Annen ekstern bistand SINTEF Helse SINTEF Helse har gjennomført en alternativ vurdering av framskrevet behov for sengekapasitet. Bygganalyse AS Firmaet har kostnadsberegnet arkitektenes del av entreprisekostnadene, og har kvalitetssikret øvrige kostnadsberegninger i investeringskalkylen, samt bistått i arbeidet med usikkerhetsanalysen. Side 14

20 Nye Molde sjukehus - konseptrapport PTL Firmaet har ledet arbeidet med usikkerhetsanalysen for prosjektet Tidsplan Tidsplanen for konseptfasen har hatt følgende milepæler: Tabell 3.1 Milepæler Tidspunkt Oppstart konseptfase HFP OTP HPU Skisseprosjekt Samlet konseptrapport Behandling styret for Helse Nordmøre og Romsdal Behandling styret for Helse Midt-Norge Side 15