OPPVEKST. Kvalitets- og utviklingsmelding 2014

Transkript

1 OPPVEKST Kvalitets- og utviklingsmelding

2 2

3 Innhold Forord 5 Felles retning i sektoren 7 Nasjonale prøver og kartleggingsprøver 10 Hvordan sektoren samarbeider for å løse oppgavene sine? 13 Eksempler Øke læringsutbyttet innen de fem grunnleggende ferdighetene 19 Hvilken betydning har arbeid med språk 19 Hvorfor regne i barnehage og skole 26 Digital kompetanse - hvorfor og hvordan 30 Internasjonale partnerskap - fra Comenius til Erasmus+ - hvordan trene 32 Oppsummering 33 Eksempler Oppnå et mer inkluderende læringsmiljø 43 Hvordan blir barn og unge aktive bidragsytere 43 Hvordan samarbeide med lærerutdanningene 46 Hva skjer i samarbeidet om læringsmiljøet i Knutepunkt Sørlandet 48 Hva er status på mobbing i barnehage og skole 50 Oppsummering 51 Eksempler Flere fullfører det 13-årige læringsløpet 55 Hvordan få til sammenhengende læringsløp 56 Mer praktisk, variert og relevant opplæring - hvorfor og hvordan 58 Kultur for kvalitetsutvikling - hvilke grep tas 62 Oppsummering 65 Eksempler Hvordan fremme folkehelse i barnehage og skole 71 Fysisk aktivitet 72 Skoleveien 74 Kosthold 75 Familiens hus i folkehelsesammenheng 76 Oppsummering 77 Eksempler 78 Etterord 80 Kilder 81 3

4 4 Redaksjonskomitè Nina Skjeseth, leder Åse Paulsen Kristin Mosfjell Rosen Elin Federici Ole Martin Kyllo Monica Arnø Bartok Helge Dyrholm, grafisk arbeid

5 Forord Kvalitets- og utviklingsmeldingen 2014 følger samme gjenkjennelige linje som de to siste årene. Innspill gitt fra politikere og oppsummeringer internt er forsøkt ivaretatt. Hovedgrepene dreier seg om å se utviklingstrekk innen de prioriterte områdene over tid, kommentert og satt inn i dagens utfordringsbilder. FLiK får ikke eget punkt eller kapittel. Tenkingen og arbeidet gjennomsyrer hele vår virksomhet i stadig økende grad og vil prege hele meldingen. Sammenhengende læringsløp 0-16 er bærende prinsipp for sektoren. Derfor belyses de ulike kapitlene fra både barnehage og skole som helhet. Sektoren har felles mål å arbeide for, det er i gang omfattende skolering av alle ansatte. Det blir utdypet nærmere. Samarbeid og bruk av hverandres kompetanse er nøkkelord. Det er lagt vekt på å la praktiske eksempler fra barnehager og skoler supplere teksten på sine måter. Mange takk til alle som har bidratt med innspill. Politikerne har ønsket å få fram ulike stemmer og synspunkt underveis i forhold til det som er tema. Redaksjonskomiteen har samlet eksemplene på fargete sider til slutt i hvert kapittel. Kapitlene har lik struktur og rundes av med oppsummering. Oppsummeringen har en kort konklusjon av situasjonen innen temaet og peker på utfordringer med behov for sektorens innsats videre. Barn og familie er nylig overført til oppvekstsektoren. Fagpersoner herfra har levert stoff til siste kapittel som omhandler folkehelse i barnehage og skole. Prioriteringen er gjort siden det er en kvalitets- og utviklingsmelding som handler om skole og barnehage. Jeg håper Kvalitets- og utviklingsmeldingen for 2014 oppleves vesentlig, interessant, gir økt innsikt og får fram hvorfor innsatsen settes inn på utvalgte områder. Kristiansand Arild Rekve Oppvekstdirektør 5

6 6 Leder av KUU Charlotte Johansen på Elevrådskonferansen våren Foto Markus Mjaaland

7 Felles retning i sektoren De siste årene har sektoren gjennomgått store organisatoriske endringer. En felles oppvekstsektor framstår i dag med bredere kompetanse og ansvarsområder for barn og unge i alder 0 16 år. Alle har samme mål å forholde seg til og felles strukturer å arbeide i. Det utdypes i fortsettelsen med å trekke linjene gjennom de ulike styringsdokumentene sektoren forholder seg til og arbeider i retning av. Lov om barnehager, Rammeplanen for barnehagen, Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa og og LK06 Kunnskapsløftet for grunnskolen og videregående opplæring, legger premissene for opplæringen i barnehager og skoler. I tillegg forholder sektoren seg til stortingsmeldinger og rundskriv som gir kommunen føringer i det lokale arbeidet. Regionplan Agder 2020 legger Agder-fylkenes lokale koloritt på de nasjonale føringene og er det viktigste overordnete plandokumentet for regional utvikling. Planen gir en prioritering av viktige mål og omfatter begge Agder-fylkene. For Oppvekstsektorens virksomhetsområde gjelder kapittel 2 Det gode livet Agder for alle og kapittel 3 Utdanning - verdiskaping bygd på kunnskap og legger føringer for satsingene i kommuneplanen. Hovedtiltak i regionplanen er å: utvikle et godt utbygd barnehagetilbud i kommunene med vekt på at de som trenger det mest inkluderes sørge for at alle som går ut av videregående opplæring får studiekompetanse, fagbrev eller kompetansebevis forbedre overgangene mellom de ulike nivåene i læringsløpet slik at flere fullfører Kvalitet skal være den gjennomgående tråden i hele utdanningsløpet. Lærelyst skal være den viktigste drivkraften i utviklingen av tilbudet. Næringslivet, kulturlivet og samfunnslivet for øvrig skal knyttes tettere til undervisningen på alle nivåer for å stimulere lærelyst. Økt læringsutbytte. Reduksjon av segregerende tiltak. Redusere mobbing Kommuneplanen er en overordnet, strategisk plan for utviklingen av Kristiansand. Særlige aktuelle områder for oppvekstsektoren er gjengitt under. I kommuneplanen trekkes linjene videre fra regionplanen. I kapittelet Byen som drivkraft legges det vekt på å ha gode skoler, varierte utdanningsmuligheter 7

8 og et godt oppvekstmiljø. I kapittelet Byen det er godt å leve i omtales Kristiansand som folkehelsebyen som inkluderer alle og gir rom for utfoldelse. Det betyr i følge kommuneplanen at innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter. Tiltakene som skisseres følges opp i sektorens planer, er retningsgivende og fungerer som kriterier og sjekkpunkter. Handlingsprogrammet konkretiserer målene i Kommuneplanen og rulleres hvert år. I sammenheng med Kvalitetsmeldingen 2014 nevnes noen hovedpunkter som Kristiansand som kunnskapsby og attraktiv universitetsby. Kommunen samarbeider blant annet med UiA om satsing på FLiK, næringsnær barnehage og skole med bruk av entreprenørskap som læringsmetode i samarbeid med lokale bedrifter og utdanningsaktører. Satsing på kvalitet Utvikling av kvalitet i Oppvekstsektoren har fått et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag gjennom FLiK-satsingen vedtatt i handlingsprogrammet. Ambisjoner og mål slik de er uttrykt i styringsdokumenter for sektoren, gir klare føringer for hva barnehage og skole må strekke seg etter. Måloppnåelse er likevel helt avhengig av hvordan arbeidet blir gjennomført. En konsekvens av den erkjennelsen, er at utviklingsarbeidet gjennomføres med grundig dokumenterte strategier for å lykkes bedre enn tidligere. Derfor er den kommuneomfattende satsingen på kvalitet i læringsmiljøer i Kristiansand ikke et eksperiment. Den bygger på internasjonale, nasjonale og lokale studier om sammenhengen mellom sentrale læringsmiljøkvaliteter og læringsutbytte. 8 Thomas Nordahl foreleser om kartleggingsundersøkelsen i FLiK for enhetsledere. Foto: Øyvind Jacobsen

9 Konklusjoner fra denne forskningen er entydige på at det største hinderet for utvikling, er tilfredshet blant det pedagogiske og administrative personellet med situasjonen slik den er. I Kristiansand er det ingen enheter - verken barnehager eller skoler - som kan lene seg tilbake og være fornøyde nok verken med læringsmiljøkvalitet eller læringsresultater. Alle enheter har et betydelig utviklingspotensiale. Derfor er det meget positivt at enhetsledelser og gruppeledelser med stor interesse nå setter seg grundig inn i sine utfordringer gjennom å analysere resultatene på Kartleggingsundersøkelsen T1 som ble gjennomført i Den profesjonaliseringen av det pedagogiske arbeidet som dette gir grunnlag for, er et helt avgjørende suksesskriterium for kvalitetsutvikling i Oppvekstsektoren. FLiK-satsingen bygger på 3 hovedprinsipper: 1. Sette få og klare felles mål 2. Bygge kapasitet der den skal brukes 3. Bygge opp forskningsinformert viten Strategien og framgangsmåten i dette arbeidet har et begrepsapparat som går under samlebetegnelsen Capacity Building - kapasitetsbygging i alle ledd med innflytelse på læringsmiljøet. Capacity Building representerer et brudd, et paradigmeskifte,med den etterhvert innarbeidede form for målstyring vi kjenner fra New Public Management, hvor forskningen har påvist drivere som ikke, eller i svært liten grad, fører til ønskede og varige resultater. Disse driverne skal erstattes med det Capacity Building-regimet har påvist som virkningsfulle drivere. Disse driverne er effektive fordi de fører til kulturendringer i det pedagogiske arbeidet. Kvalitesutviklingen innen læringsmiljøarbeidet i FLiK innebærer et systematisk samarbeid om analyse og tiltaksplanlegging på alle nivåer i sektoren. Barnehager, skoler og støttesystemet rundt skal utvikle kompetanse og kvalitet som er forankret i kunnskap om hva som trengs og hva som virker. FLiK forutsetter at satsing og prioritering på den enkelte enhet foregår i et lærende samarbeid innen og mellom enheter og med regelmessig veiledning. FLiK-satsingen innebærer derfor en sektorovergripende kvalitetsreform. Satsingen bygger på 3 hovedprinsipper: 1. Sette få og klare felles mål. Målene utvikles av aktørene i fellesskap. Dette gjelder både på enhetsnivå og på sektornivå. 2. Bygge kapasitet der den skal brukes. Individuelle og kollektive kompetanser på enhetene. 3. Bygge opp forskningsinformert viten som skal bli til forskningsinformert praksis. Alle enheter har et betydelig utviklingspotensiale Både den kvantitative og den kvalitative forskningen som skal støtte utviklingen, skal foregå med utgangspunkt i målene for satsingen. Tiltak innenfor de ulike utfordringene må ses i sammenheng slik at virkningen blir inkluderende opplærig for alle barn og unge i Kristiansand. Alle enheter skal formulere kjennetegn på måloppnåelse innen de tre effektmålene i satsingen: 1. Økt læringsutbytte, 2. Reduksjon av segregerende opplæringsformer og 3. Trivsel/mobbing. Effektmålene for FLiK og de statlige målsettningene for sektoren forsterker hverandre og setter preg på Kvalitetsmeldingen

10 Nasjonale prøver og kartleggingsprøver Selv om flere skoler har gode og etablerte rutiner når det gjelder forberedelse, gjennomføring og oppfølging av nasjonale kartlegginger og prøver, synliggjorde Kvalitets- og utviklingsmelding 2013 for Oppvekstsektoren i Kristiansand likevel et behov hos flere av skolene for mer kunnskap og kompetanse om hva kartleggingsprøver og nasjonale prøver gir av informasjon. Likeså hvordan den enkelte skole kan dra nytte av resultatet i arbeidet med å øke elevenes grunnleggende ferdigheter. Da resultatene forelå våren 2013 iverksatte Oppvekstdirektøren umiddelbare tiltak. Resultatene ble presentert ved bruk av en modell for analyse av resultatene for alle skoleledere og ansatte ved Pedagogisk senter. Nettverk for småtrinnet har hatt tilsvarende innhold på agendaen. Barnehagestyrere har i ledersamling fått presentert resultatene samt ideer om hvordan starte allerede i førskolealder med forberedende øvelser mht. til lesing/skriving og regning. Enkelte skoler har bedt om, - og fått direkte veiledning i forhold til hele grupper av personalet. Pedagogisk senter følger opp videre og har kontakt med skolene. I det videre presenteres resultater fra nasjonale prøver, kartlegging av leseferdighet 1. trinn, resultater fra skriftlig eksamen og grunnskolepoeng og resultater fra elevundersøkelsen. Resultater fra nasjonale prøver og kartlegginger blir nærmere omtalt og drøftet i kapittel 1 og viser kronologisk utvikling de siste årene. Nasjonale prøver Resultater nasjonale prøver høst 2013 (5.trinn, tre mestringsnivå ungdomstrinn fem mestringsnivå) Gjennomsnittsresultat Resultat nasjon 2013 Lesing 5.trinn 2 2 Lesing 8.trinn 3,1 3,1 Lesing 9.trinn 3,4 3,4 Regning 5.trinn 2 2 Regning 8.trinn 3,1 3,1 Regning 9.trinn 3,4 3,4 Engelsk 5.trinn 2,1 2 Engelsk 8.trinn 3 3 Gjennomsnittsresultat på nasjonale prøver ligger jevnt på nasjonalt nivå. 10

11 Kartlegging av leseferdighet 1.trinn vår 2013 Prosentandel delprøver på eller under nasjonalt nivå Resultat nasjon trinn 12,47 10,9 1.trinn minoritetsspråklige 29,13 24,07 elever Resultatene viser at flere delprøver enn tidligere er på eller under kritisk nivå. Skriftlig eksamen og grunnskolepoeng vår 2013 Resultat for Kristiansand 2013 Resultat nasjon 2013 Engelsk skriftlig 3,8 3,8 eksamen Matematikk skriftlig 2,8 3,1 eksamen Norsk hovedmål 3,3 3,4 skriftlig eksamen Norsk sidemål 3,2 3,2 skriftlig eksamen Grunnskolepoeng 39,8 40,1 Eksamensresultatene i matematikk og norsk hovedmål er ikke tilfredsstillende. Økning i grunnskolepoeng, men fremdeles under nasjonalt nivå. 5. trinn ved Wilds Minne er på landstoppen i lesing. Faksimile fra Fædrelandsvennen 11

12 Elevundersøkelsen 2013* Trivsel Prosentandel elever som trives godt på skolen Mobbing Prosentandel elever som blir mobbet en eller flere ganger i uka Resultat for Kristiansand 2013 Resultat nasjon ,7 89,8 2,4 3,25 Utfordringer Prosentandel elever som får nok utfordringer i mange eller de fleste fag Tilpasning Prosentandel elever som oppgir at de får tilpasset opplæring i mange eller de fleste fag Faglige tilbakemeldinger Prosentandel elever som oppgir at lærerne forteller hva de må gjøre for å bli bedre i fagene 72,3 71,8 59,5 65,5 51,5 52,4 * Elevundersøkelsen for 2013 er gjennomført på høsten det kan ha innvirket på resultatene. Flere elever trives godt på skolen. Det er markant nedgang i andel elever som oppgir at de blir mobbet en eller flere ganger i uken. Tilpassing av undervisningen er ikke tilfredsstillende. Resultatet for kommunen ligger godt under nasjonalt nivå. Faglige tilbakemeldinger ligger under ambisjonsnivået til kommunen, men over nasjonalt nivå. 12

13 Hvordan sektoren samarbeider for å løse oppgavene sine Sektoren er opptatt av å fungere effektivt, målrettet og systematisk i sitt daglige arbeid basert på føringene som er gitt politisk. Resultatene som oppnås vurderes og får betydning for innsats videre. I Kvalitetsmeldingen 2014 er det ønskelig å vise hvordan sektoren samarbeider internt for å realisere målene politikerne har vedtatt. Forskjellige ordninger for samarbeid er etablert for å kunne følge opp tiltakene som er igangsatt best mulig. Det handler om å bruke hverandres kompetanse og lære nytt sammen. Oppvekstdirektøren har blant annet et bredt sammensatt kompetanseteam som koordinerer og ser de ulike utviklingstiltakene samlet for å kunne ha felles retning for innsatsen i sektoren. Sammenhengende læringsløp Bærende prinsipp i sektoren er å oppnå sammenhengende læringsløp for barn og elever gjennom barnehage og grunnskole. Inkluderende læringsmiljø tas opp i kapittel 3. Det forutsetter samhandling og felles innsats også i tilretteleggingen underveis. Spesielt er overgangene i læringsløpet utfordrende og krever ekstra oppmerksomhet. Overgangen mellom barnehage og skole/sfo er det gjort en ekstra innsats for å forbedre og gjøre felles på en del sentrale områder. Barnehage og skole er blitt enige om nye måter å forberede overgangen for alle barn. For å få det til er det laget felles faglige ledersamlinger for barnehage, skole og SFO der det har vært arbeidet med aktuelle problemstillinger knyttet til temaet. Støttetjenestene er også involvert. Nå har sektoren forsterket rutinene sine som trolig forbedrer opplevelsen av sammenheng mellom barnehage og skole. Nye områder for forbedring oppdages og vil bli tatt tak i. Rutinene er videre konkretisert i ledermøter i bydelene mellom barnehage, skole og SFO. Erfaringer deles, spres og inspirerer til økende samarbeid mellom faggruppene i sektoren. En arbeidsgruppe i sektoren er satt på for å bistå med at ambisjonen om sammenhengende læringsløp barnehage og skole/sfo blir realitet. Eksempler tas inn i meldingen for Bruken av et felles overføringsskjema og hvordan arbeide med utvikling av språket utdypes denne gangen. Overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående har sine utfordringer. Målene i sektoren fordrer ytterligere innsats og samarbeid for å lykkes med å øke andelen elever som fullfører videregående skole. Kapittel 3 utdyper temaet nærmere. I økende grad benyttes rektormøter for ungdomstrinnet, samlinger for rådgivere og de ulike fagnettverkene til å drøfte aktuelle problemstillinger sammen med videregående skole. Elevene gir sine innspill gjennom elevundersøkelsen, 13

14 i samtaler, elevråd og KUU (Kristiansand Ungdomsutvalg). Det 13.årige skoleløpet engasjerer. Her er ennå mye ugjort for å ha en selvfølgelig delekultur og opplevelsen av felles løft. Prosjektet NyGiv har inspirert til endring av praksis og nye måter å samarbeide om felles utfordringer på. Det har også prosjektet VFL(Vurdering for læring) bidratt til. Nå er det enighet om å ha felles faglige samlinger innen matematikk for lærere i grunnskole og videregående skole. Faglærere fra videregående oppfordres til å delta på faglige nettverksamlinger i sektoren. Sektoren arbeider også på andre måter for å gi elevene opplevelsen av et sammenhengende læringsløp mellom småtrinn, mellomtrinn, og ungdomstrinn. Det arbeides for å gjøre læringstilbudet og hverdagen for alle elevene lik på sentrale områder. Datagrunnlaget og resultatene som er tilgjengelig brukes aktivt i det pedagogiske arbeidet på alle nivåer i sektoren. Dette behandles mer inngående i kapittel 1. Det handler om å bruke hverandres kompetanse og lære nytt sammen Målrettet og systematisk arbeid Et annet bærende prinsipp er å bygge opp kapasiteten i sektoren for å oppnå et mer inkluderende læringsmiljø i alle enheter gjennom forskningsbasert, målrettet og systematisk arbeid i hele organisasjonen over tid. Sektoren skal preges av FLiK og målene vedtatt for satsingen. Derfor har sektoren satset på felles skolering i barnehage og skole og et forpliktende program som følges over flere år. Programmet har egen prosjektledelse og et veilederkorps med bred kompetanse fra barnehage, PPT, Pedagogisk senter og GPS(grunnskolens pedagogiske støttesystem). Hver barnehage og skole er innrettet med interne arbeidsgrupper PA og EA grupper - og følger opplegget i prosjektet med tett kontakt til prosjektledelse og egen veileder. Aktuelle, faglige problemstillinger tas inn i et metodisk opplegg og bearbeides målrettet basert på verdigrunnlaget og den teoretiske tilnærmingen FLiK er forankret i. I meldingen vises eksempler fra arbeid i PA grupper. Lærende organisasjon Et tredje bærende prinsipp for sektoren handler om å være en lærende organisasjon. Sirkulære arbeidsprosesser i sektoren, knyttet til stikkordene fra Demings sirkel for kvalitetsstyring - vurdere, forbedre, planlegge og gjøre, er sentrale. Å lære nytt er en selvfølgelig del av det daglige arbeidet. Det forventes at sektoren har et helhetlig system for kvalitetsutvikling for å kunne vite hvordan enhetene arbeider i tråd med sentrale retningslinjer. Det betyr at sektoren har etablert stabsmøter, rektor og styrerutvalg, strukturer for å samle ulike faggrupper, felles standarder og rutiner som grunnlag for styring og utvikling. Direktøren samarbeider tett med FLiK og prosjektgruppa. Det er faste møtepunkter der Knutepunktets satsing innen inkluderende læringsmiljø og FLiK prosjektet drøftes. Kapittel 3 utdyper saken nærmere. Ulike dataverktøy bidrar til å forenkle arbeidet. Sektoren har et Felles system for kartleggingspraksis trinn med 14

15 prøver for alle elever. Utfordringen er fortsatt å gi resultatene betydning for hvordan undervisningen kan gjøres ennå mer tilpasset. I fagnettverkene, på samlinger og i samtaler med skoler jobbes det mer intenst for å lære mer om hvordan egne resultatene fra ulike prøver kan brukes for å forbedre tilbudet til elevene. Eksempler fra nasjonale prøver i regning og lesing på 2. trinnet tas inn i kvalitetsmeldingen. De strukturene som er etablert i sektoren med sine fagpersoner og sitt spesielle innhold, justeres jevnlig for å være i tråd med felles føringer. Det var behov for en tettere faglig kontakt mellom direktøren og skolene. Derfor er ordningen med System for kvalitetsoppfølging under utvikling, en utviklingssamtale med hver enhet, tidligere kalt fagoppfølging. Et eget team hos direktøren skal følge arbeidet. Barnehagene kommer med etter hvert. Kapittel 4 tar for seg arbeidet for å fremme folkehelse i barnehage og skole. Oppvekstsektoren er nylig utvidet med kompetanse fra helse og sosialsektoren innen barn og familie. Etablerte grupper inkluderer og supplerer nye medarbeidere og får tilgang på ytterligere kompetanse når saker skal løses og utfordringer belyses. De ulike kapitlene og eksemplene som løftes fram gjennom Kvalitetsmeldingen 2014 viser mer konkret hvordan hele sektoren samarbeider for å realisere målene. Samarbeid om felles prosjekt på Roligheden gård barnehage. 15

16 FLiK - betraktninger rundt arbeid i PA-grupper fra Hånes skole I PA gruppene er det tilfredshet med at vi nå jobber etter en metode og setter i gang tiltak som er forskningsbasert og gir dokumenterte resultater.det er spennende å være med på en felles PA-gruppe på Hånes skole satsing for å bedre læringsmiljøet i skoler og barnehager i hele Kristiansand. Effektmålene om å utvikle læringsmiljøet som gir alle best mulig læringsutbytte, reduserer segregerende tiltak og fremmer tilhørighet er vesentlig. Vi har fått en arena hvor vi kan drøfte og analysere det som skjer i undervisningssituasjonene og skolehverdagen sammen med kolleger på ulike klassetrinn og med ulik erfaringsbakgrunn. Vi ser det som en absolutt fordel at gruppene er satt sammen av lærere fra ulike trinn. Ved skolen vår har vi valgt grupper med deltakere fra de fleste trinn(1. 7.trinn) og har utelukkende positive erfaringer med det. Som delt skole er det fint å kjenne at dette er en felles satsing, og det knytter de to avdelingene tettere sammen. Vi har en positiv holdning til FLiK-arbeidet på Hånes skole, og vi presenterer det positivt i kollegiet, overfor foreldre og studenter som er i praksis ved skolen. Elevrådet ved skolen har framsnakking i fokus, og vi voksne framsnakker FLiK når anledningen byr seg. Uttalelser fra lærere og gruppeledere etter opplæringsfasen og 16

17 starten på implementeringen: - Vi opplever PA-metoden som grundig og systematisk. Den gir oss også mulighet til å se utfordringene fra flere synsvinkler. - Ved å analysere situasjonen vi ønsker å endre til det bedre, er det enklere å se alternative løsninger og metoder for å bedre situasjonen. - Gjennom sammenhengssirkelen gir metoden oss god oversikt over de opprettholdende faktorene, og vi kan trekke fram og ha fokus på de faktorene som er vesentlige og som vi ønsker å gjøre noe med i endringsarbeidet for å bedre situasjonen. - Når vi får oversikten over de opprettholdende faktorene, har vi et godt grunnlag for å finne gjennomførbare tiltak som vi vil kunne se effekten av og kunne analysere i PA-gruppa. - Vi lærer å sette tidsavgrensede, målbare mål for tiltakene vi velger. Det er inspirerende å jobbe når man kan måle og analysere effekten i PA-gruppa etter relativt kort tid. - Det er fint å vri fokus fra den enkelte elev til faktorer rundt eleven. Det er faktorer i miljøet rundt elevene vi har fokus på og vil endre ikke eleven! - Opplæring i PA-modellen har vært en fruktbar og utbytterik bruk av vår tid til utviklingsarbeidet. - Veilederne har gitt oss gode råd og svar på de problemstillingene vi har presentert for dem. Det er fint med en veileder å søke råd hos når det oppstår tvil og uenighet i gruppa. - Vi er inspirert til videre arbeid, og håper vi kan gis rom og tid for videre arbeid i PA-grupper også når prosjektperioden er over. Sammenhengssirkelen er et av verktøyene i PA-modellen - kurs med Øivind Jacobsen Nå har vi vært gjennom de fire opplæringsmodulene og ser fram til å bruke metoden på utfordringer vi møter i det daglige arbeidet med elevene. Vi gleder oss til fortsettelsen! Inger Brit Torsøe, Rektor PA-gruppe på Hånes skole 17

18 18 Foto: Anders Martinsens fotografer

19 1Øke læringsutbyttet innen de fem grunnleggende ferdighetene Grunnleggende ferdigheter er definert i Rammeplan for barnehage og i Kunnskapsløftet for skolen. De grunnleggende ferdighetene er viktige redskaper for læring og utvikling, og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. De er også viktige for barns personlige utvikling og allmenndannelse. Utvikling av grunnleggende ferdigheter innebærer å bygge stein på stein. I rammeplanen er disse definert som: språklig kompetanse, sosial kompetanse, lek og motoriske ferdigheter. I grunnskolen er de grunnleggende ferdighetene sentrale elementer innen hvert fag. I Kunnskapsløftet er disse definert som: muntlige ferdigheter, å kunne lese, skrive, regne og digitale ferdigheter. Betegnelsen grunnleggende ferdigheter betyr ikke at det handler om ferdigheter på et grunnleggende nivå, men at disse ferdighetene er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag og på alle trinn. For å skape oversikt er kapittelet delt opp i ferdighetene muntlig, lese og skrive, regning og digitale ferdigheter. For alle disse gjelder det at man ser hele utdanningsløpet samlet, fra barnehage til skole. Resultater fra kartlegginger, nasjonale prøver og avsluttende karakterer sier noe om hvordan Kristiansand skårer i forhold til landsgjennomsnittet. Hvilken betydning har arbeid med språk Grunnleggende ferdigheter er grunnlaget for læring og utvikling i alle fag og på alle trinn Muntlig, lese og skrive Barnehagen sørger for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn har rett til å møte et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. 19

20 Felles system for kartleggingspraksis innebærer: Alle elever fra trinn gjennomfører bestemte prøver til avtalte tider. Nasjonale kartleggingsprøver, nasjonale prøver og lokalt produsert prøver inngår. Elevene prøves i grunnleggende ferdigheter og fagene norsk, matematikk og engelsk. Resultatene brukes i det videre pedagogiske arbeidet. Kartleggingspraksisen skal hjelpe skolene og lærerne til å ta informerte valg på elevenes vegne I Kristiansand er 4- og 5-åringenes språkferdigheter kartlagt i T1 (FLiK 2013). Hele 23 % av 4 - og 5-åringene har utfordringer med begrepsforståelse og har språkferdigheter som hindrer full deltakelse og utbytte av leken. Begrepsforståelsen for en 4-åring har betydning for senere skolefaglige prestasjoner. Melby og Lervåg (2013) sin forskning viser at de fireåringene som skårer høyest forstår tre ganger så mange ord som de som skårer lavest. Denne forskjellen vedvarer gjennom grunnskolen og gjenspeiles i de skolefaglige prestasjonene. Kartleggingen viser at det er store forskjeller mellom barnehagene. Barnehagene har et stort fokus på arbeidet med språk. Språkmiljøet i barnehagen er kunnskapsbasert, reflektert, planlagt, begrunnet, organisert, målrettet og helhetlig. Kompetanseplanen for barnehagene har språk og lek med basis i et inkluderende læringsmiljø som hovedsatsing. Der vises hvordan disse utviklingsområdene er innbyrdes avhengige av hverandre. En satsing på språk vil derfor også innebære et fokus på leken og det inkluderende læringsmiljøet. Resultater fra kartlegginger, nasjonale prøver og avsluttende karakterer Elevenes læring og utvikling er et hovedmål for innholdet i skolen. Hovedutfordringen i opplæringen, og et naturlig effektmål i FLiK, er dermed å heve det faglige nivået for alle elevgrupper. Kunnskapsløftet inneholder flere elementer som skal bidra til en bedre opplæring i klasserommene, blant annet integrering av grunnleggende ferdigheter i alle fag og kompetansemål i fag. For å kunne følge med på utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter innførte kommunen, i 2010, Felles system for kartleggingspraksis etter oppfordring og aktiv medvirkning fra lærere, skoleledere og skoleeier. Ordningen med felles system for kartleggingspraksis inneholder de nasjonalt gitte kartlegginger og nasjonale prøver, samt enkelte lokalt utvalgte kartleggingsprøver som supplement til disse. Informasjonen lærerne og skolen får om elevenes ferdigheter skal hjelpe lærerne/skolene i å kunne ta informerte valg på elevenes vegne. Tidlig innsats innebærer at elever som har problemer med læringen får riktig hjelp så snart problemet avdekkes. Kartlegging av leseferdighet 1.trinn Hver vår gjennomfører elevene på 1. trinn en obligatorisk kartleggingsprøve i leseferdighet. Kartleggingsprøven er delt opp i delemner som alle måler ulike delferdigheter som er nødvendig å mestre for å kunne lese og skrive. Hver delferdighet har større eller mindre betydning for den totale lesekompetansen, og konsekvensen for svikt i ulike delferdigheter vil også kunne variere etter hvor langt eleven er kommet i sin leseutvikling (jfr. Idèheftet Kartlegging av leseferdighet 1. og 2. trinn). Figur 1 viser resultatet for 1. trinn Av figuren fremgår at 12,47 % av totalt antall delprøver er på eller under kritisk 20

21 grense. Resultatet på andel delprøver tilsvarer ikke andel elever på eller under kritisk grense. Det kan være mange elever som har få delprøver på eller under kritisk grense, eller det kan være få elever som har mange delprøver på eller under kritisk grense. Det som er viktig for skolene og den enkelte lærer er her muligheten til å lokalisere eventuelt manglende mestring av delferdigheter hos enkeltelever eller grupper med elever. Det gjør det enklere å iverksette de mest presise tiltak i forhold til behov. Resultatet for 2013 er ikke tilfredsstillende, og det er en økning i andel delprøver på eller under kritisk grense sammenlignet med 2012 (9,5 %). Leseferdighet 1. trinn - Utdanningsdirektoratet Delprøver % % % Del 2 - Å skrive bokstavene , , , % % % Del 4 - Å identifisere første lyd , , , % % % Del 5 - Å trekke sammen lyder , , , % 7 7 % 8 8 % Del 6 - Å skrive ord 88 9, , , % % % Del 7 - Å lese ord 96 10, , , % % 9 9 % Del 8 - Å lese setninger , , ,27 Summeringer Summeringer Antall delprøver Antall delprøver på eller under bekymringsgrensen Antall delprøver på eller under bekymringsgrensen % Antall delprøver over bekymringsgrensen, men ikke alt rett Antall delprøver over bekymringsgrensen, men ikke alt rett % Antall delprøver med alt rett Antall delprøver med alt rett % , , ,49 Figur 1 Resultatoversikt Kartlegging av leseferdighet 1.trinn våren 2013 antall og prosent. Nasjonale prøver Resultatet på nasjonale prøver hjelper kommunen i å vurdere i hvilken grad kommunen samlet, og også den enkelte skole lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Nasjonale prøver tar utgangspunkt i kompetansemål etter 4. og 7. trinn. På 5. trinn er resultatet på nasjonale prøver delt inn i tre mestringsnivå, mens prøvene på 8. og 9. trinn er delt inn i fem mestringsnivå. Elever på laveste mestringsnivå kan anses å ha svake grunnleggende ferdigheter. Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert mestringsnivå får ulike poengsummer på prøvene, og at enkelte elever derfor kan ha fått en poengsum som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. 21

22 Nasjonale prøver gjennomføres hver høst på 5., 8. og 9. trinn (unntatt engelsk 9. trinn). Resultatene brukes som grunnlag i kvalitetsutviklingsarbeidet. For 2013 er resultatet samlet for kommunen tilfredsstillende sammenlignet med nasjonalt nivå. Når det gjelder den enkelte skoles resultater er det store forskjeller mellom skolene også i år (Kvalitets- og utviklingsmelding 2013 for Oppvekstsektoren i Kristiansand). Handlingsprogrammet for Kristiansand kommune har som målsetting at resultatene i lesing på 5. og 8. trinn og regning på 8. trinn skal ligge på ASSS-snitt. Mål for regning på 5. trinn er at andel elever på de øverste mestringsnivå skal ligge 2 % over ASSS-snitt. I det videre presenteres grafiske fremstillinger av resultatene sammenlignet med både ASSS-snitt og nasjonalt nivå. Nasjonale prøver i lesing Prøvene inneholder oppgaver omkring det å finne informasjon i tekster, tolke og forstå tekster samt reflektere over og vurdere teksters form og innhold. Resultatet kan nødvendigvis ikke ses i sammenheng og over tid, da grensene for de ulike nivåene varierer fra år til år. Figur 2 under viser resultat for nasjonal prøve i lesing på 5.trinn for de fire siste årene. I 2013 ligger kommunen jevnt med nasjonen, men under ASSS-snitt. Noe som i stor grad synes å gjelde for hele perioden. En av hovedutfordringene til kommunen er at resultatet på nasjonale prøver viser at det er store forskjeller mellom Nasjonal prøver i lesing 5.trinn Mestringsnivå 2+3 Nasjonale prøver i lesing 5.trinn Mestringsnivå Resultatfordeling % Resultatfordeling % Kristiansand ASSS Nasjonalt , ,9 75,3 72,6 74,6 72,4 75,8 78,5 75, Figur 2 Nasjonale prøver i lesing 5.trinn- andel elever på mestringsnivå to og tre. 22

23 skolene. Noen skoler viser stabile positive resultater over tid, mens andre skoler varierer i for stor grad fra år til år. Illustrasjonene under bekrefter dette og viser resultat for tre skoler ved nasjonale prøver i lesing i perioden 2007 til 2013 prosentandel elever på mestringsnivå 2 og 3. Nasjonale prøver i lesing 5.trinn Prosentandel elever på mestringsnivå Variasjon i og mellom skoler ,4 91,6 61,9 Skole ,5 62,5 75 ASSS ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner. ASSS-nettverket består av de ti største kommunene i landet. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata h-07 h-08 h-09 h-10 h-11 h-12 h-13 NP-les5 Skole ,5 83, ,8 57, ,9 43,3 h-07 h-08 h-09 h-10 h-11 h-12 h ,3 83,7 Skole ,8 75,8 83,7 78,5 Gj. snitt perioden 79, h-07 h-08 h-09 h-10 h-11 h-12 h-13 NP-les5 Figur 3 - Resultat for skole 1 og 2 viser variasjon - skole 3 viser stabilt resultat over tid. Resultatet fra nasjonale prøver i lesing på 8. trinn viser elevenes ferdighet i lesing etter syv års skolegang. Figur 4 viser resultatene over en periode på fire år. Det som er aktuelt å sammenligne resultatene med er nasjonalt nivå og ASSS-nivå. Resultatet viser at målsetting for 2013 om å ligge på ASSS-snitt ikke er nådd. 23

24 100 Nasjonal prøve i lesing 8.trinn Mestringsnivå Nasjonale prøver i lesing 8.trinn Mestringsnivå Resultatfordeling % Resultatfordeling % ,3 72,9 70,3 75,2 74,3 72,5 71,9 70,1 70,4 72,8 76,2 74,2 Kristiansand ASSS Nasjonalt Figur 4- viser resultatene over en periode på fire år ved nasjonal prøve i lesing på 8.trinn sammenlignet med ASSS og nasjon. Avgiverskolene (barneskolene) har anledning til å hente ut resultater for sine elever og bruke informasjonen som grunnlag for skolebasert vurdering av elevenes læringsutbytte. Også på 8. trinn viser resultatene variasjoner mellom skolene. Noen skoler (avgiverskoler) har ikke den fremgangen, eller det resultatet en kanskje kunne forvente basert på elevenes mestring ved nasjonale prøver på 5. trinn høsten Andre skoler viser solid utvikling. Samlet sett ligger Kristiansand kommune noe under nasjonalt nivå (se figur 5). Når det gjelder nasjonale prøver i lesing 9. trinn er kommu- Resultat nasjonal prøve i lesing 5.trinn h-2010, og som avgiverskole 8.trinn Andel elever på mestringsnivå tre, fire og fem. Figur 5- resultat på nasjonale prøver i lesing ved 5.trinn 2010 og samme elevgrupperesultat på 8.trinn 2013 (avgiverskoler). Kr.sand Nasjon 24

25 nal målsetting at 13 prosentpoeng flere elever skal ligge på mestringsnivå tre, fire og fem sammenlignet med gjennomføring på 8. trinn året før. Av figur 6 der alle skolene er representert med resultat på 8. trinn for 2012 og med resultat for 9. trinn 2013, fremgår det at samtlige skoler har god utvikling. Resultatet samlet for Kristiansandselevene har økt med 12,4 prosentpoeng. Det tilsvarer en økning på 18% flere elever på de øverste mestringsnivå. Det er et tilfredsstillende resultat. Resultat nasjonal prøve i lesing 8.trinn 2012 og 9.trinn Prosentandel elever på mestringsnivå tre, fire og fem. Figur 6 Den enkelte skoles utvikling ved nasjonale prøver i lesing fra 8.trinn (2012) til 9. trinn. Foto: Anders Martinsens fotografer 25

26 Hvorfor regne i barnehage og skole Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. For barna i barnehagen er matematikk en naturlig og nødvendig del av deres lek og hverdag, det gjelder bare å bli det bevisst. Hver eneste dag og i mange situasjoner kan vi få øye på matematikken i barnas aktiviteter. Barna teller og kvantifiserer. De orienterer seg i rommet, deler og grupperer, måler og veier. Også i naturen finner vi former, figurer, mønster og symmetri. Rollelek, fantasilek og gjemsel bidrar til barnas begynnende abstrakte tenkning. I spillhylla finnes ulike pusleog terningspill som øver inn grunnleggende matematiske begreper. Blant annet i ulike medvirkningsprosesser utvikles evnen til å begrunne, forklare, resonnere og å trekke logiske slutninger. Lek med matematiske begreper danner grunnlag for den begynnende utviklingen av skolens arbeid med grunnleggende ferdigheter. Nasjonale prøver i regning Grunnleggende ferdigheter i regning innebærer tallforståelse, måleferdighet og tallbehandling knyttet til et bredt spekter av oppgaver og utfordringer i faglige og dagligdagse sammenhenger. Regneferdighet handler om å kunne tolke og lage grafiske og andre kvantitative framstillinger. Problembehandling, logisk resonnement, tolking og analyse av diagram og tabeller er eksempler på sentrale områder i læreplanene for flere fag. Problemstillingene i oppgavene er situasjoner Nasjonal prøve i regning 5.trinn Mestringsnivå 2+3. Resultatfordeling % ,3 74,7 77,1 75,9 76,5 75,4 75,9 74,3 72,6 72, ,3 Kristiansand ASSS Nasjonalt Figur 7 Resultat nasjonal prøve i regning i perioden fra sammenlignet med ASSS og nasjon. 26

27 som elevene kan kjenne seg igjen i. Elevene må forstå oppgavene, reflektere over hvordan de best kan løse oppgavene og vurdere om resultatene er rimelige. Figuren på forrige side viser at kommunen ikke har nådd målsetting i Handlingsprogrammet. Resultatet må likevel anses som tilfredsstillende. Kommunen ligger jevnt med ASSS-kommunene og over nasjonalt nivå. En mer inngående analyse av resultatene viser også her forskjeller mellom skolene. De beste skolene har et gjennomsnitt som tilsier at 95 % av elevene er på mestringsnivå to og tre. Ved de lavest presterende skolene er ca. 50 % av elevene på mestringsnivå to og tre. Nasjonale prøver i regning på 8.trinn. Figur 8 viser resultatene ved nasjonale prøver i regning over en periode på fire år. Resultatet kan (heller ikke ved regning) ses i sammenheng og over tid, da grensene for de ulike nivåene varierer fra år til år. Det som er aktuelt å sammenligne resultatene med er, som ved lesing, nasjonalt nivå og ASSS-nivå. Resultatet viser at målsetting om å ligge på ASSS-snitt ikke er nådd. Kommunen ligger jevnt med nasjonalt nivå. Nasjonal 100 prøve i regning 8. trinn Mestringsnivå Resultatfordeling %. 90 Kristiansand ASSS 80 75,5 72,9 72,8 77,5 74,5 71,5 74,8 72,1 72,8 75,9 72,8 Nasjonalt 70 68, Høst 2010 Høst 2011 Høst 2012 Høst 2013 Figur 8 Resultat nasjonal prøve i regning for 8.trinn i perioden fra sammenlignet med ASSS og nasjon. Også når det gjelder nasjonale prøver i regning kan avgiverskolene hente ut resultater for sine elever (fig. 9). På 8.trinn viser resultatene variasjoner mellom skolene. Noen skoler har ikke den fremgangen en kanskje kunne forvente basert på elevenes mestring ved nasjonale prøver på 5.trinn høsten 2010 (skole 5, 8,10 og 16). Andre skoler viser forventet eller solid utvikling (3, 11, 13, 19, 22, 23 og 24). Samlet sett ligger Kristiansand kommune gjennomsnittlig for perioden så vidt under både nasjonalt nivå og ASSS-nivå. 27

28 Resultat nasjonal prøve i regning 5. trinn høst og som avgiverskole 8. trinn høst trinn trinn -h Figur 9 Resultat nasjonal prøve i regning for 5. trinn 2010 og 8. trinn 2013 (avgiverskole), samt gjennomsnittsresultat for kommunen og nasjon. Nasjonale prøver i regning 9.trinn Også ved nasjonale prøver i regning på 9. trinn har Handlings-programmet som målsetting at 13 prosentpoeng flere elever skal ligge på mestringsnivå tre, fire og fem sammenlignet med gjennomføringen på 8. trinn året før. Av figur 10 fremgår det at kommunen har en økning på 12 prosentpoeng, og ligger også samlet sett over både ASSS og nasjonalt nivå. Det er et tilfredsstillende resultat. Nasjonal prøve i regning 8. trinn 2012 og 9. trinn 2013 Mestringsnivå trinn trinn ,5 82,3 81, ,8 71,5 72, Kristiansand ASSS Nasjon Figur 10 Resultat nasjonal prøve i regning for 8. trinn 2012 og 9. trinn Kristiansand, ASSS og nasjon. 28

29 Grunnskolepoeng og eksamenskarakter Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter multipliseres gjennomsnittet med 10. Denne poengsummen danner konkurransegrunnlaget for opptak til den videregående skole for den enkelte elev. Grunnskolepoeng perioden ,8 40,3 40,5 40,5 40,6 40,1 39,9 39,9 39, ,8 40, Kristiansand ASSS Nasjon Figur 11 - gjennomsnitt av grunnskolepoeng i perioden viser samme resultat som i Kommunen ligger fortsatt under ASSS-snitt og også under nasjonalt nivå. Skriftlige eksamensresultater Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. Resultatet ved norsk hovedmål skriftlig eksamen (3,3) viser en resultatmessig nedgang sammenlignet med fjoråret (3,6). Kommunen ligger under nasjonalt nivå (3,4). Gjennomsnittskarakteren våren 2013 i norsk sidemål skriftlig eksamen er 3,2. Det er under fjoråret da resultatet var 3,4, men på sammen nivå som nasjonen. I matematikk skriftlig eksamen presterer Kristiansandselevene svakere enn tidligere år (2,8). Resultatet er det laveste siden våren 2009, og ligger godt under nasjonalt nivå som er 3,1. I engelsk skriftlig eksamen ligger kommunen stabil på samme nivå som i fjor og også jevnt med nasjonalt nivå (3,8). 29

30 Digital kompetanse - hvorfor og hvordan Vi lever i et samfunn som i stadig økende grad digitaliseres. Digitale løsninger og samhandlingsmåter etableres i befolkningen i stadig yngre alder. Mange barn møter i barnehagen eller på skolen med en varierende kompetanse i bruk av teknologi. Digital kompetanse skal være sentralt i opplæringen på alle nivåer. Rammeplanen sier at barna i barnehagen bør få møte digitale verktøy som en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Å beherske digitale verktøy er en viktig ferdighet i et moderne kunnskapssamfunn. Bruk av digitale verktøy er definert som grunnleggende ferdighet i skolens læreplaner. Ved å gi barn et minimum av kunnskap om digitale verktøy, vil barnehagen være med på å motvirke digitale skiller og bidra til sosial utjevning. I skolen er digitale ferdigheter en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn som er i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft. For å sikre at skole og barnehage kan tilby barn og elever en mer helhetlig læringsopplevelse har oppvekstsektoren iverksatt bestemte tiltak i Pedagogisk bruk av nettbrett i barnehagen Høsten 2013 avsluttet oppvekstsektoren et 2-årig prosjekt som hadde som mål å teste om nettbrett kunne fungere som plattform for pedagogisk bruk av IKT i barnehagen. Fire barnehager deltok i prosjektet, og tilbakemeldingene fra alle fire er at nettbrettet har sin plass blant barnehagens verktøy. Nettbrettene har gitt flere av barnehagens ansatte muligheten til å ta tak i nye og spennende muligheter for lek, læring og informasjonsinnhenting. Prosjektets erfaringer danner grunnlag for hva oppvekstsektoren anbefaler barnehagene å satse på videre. Prosjektet er dokumentert på bloggen ikristiansand. blogspot.com IKT-plan for Kristiansandsskolen For å sikre at alle lærere kan ta i bruk IKT i læringsarbeidet ble en ny IKT-plan for Kristiansandsskolen besluttet innført i Planen drives av Senter for IKT i utdanningen og gir lærere tips og veiledning i alle ferdighetsområdene innen digitale ferdigheter. Den inneholder konkrete ressurser som det er enkelt å ta i bruk for alle lærere på alle trinn. Videoveiledning i ungdomsskolen Sentrale verktøy for læring For å skaffe en felles forståelse for, og felles praksis i bruk av digitale verktøy i læring har oppvekstsektoren gått til anskaffelse av en håndfull digitale verktøy og læringsressurser i Verktøy som Creaza, TV2-skole, Kikora og Its Learning vil danne en solid basis for det digitale læringsarbeidet i kommende år. 30

31 Kompetanseheving og bevisstgjøring Skolene viderefører ordningen med IKT-kontaktene. Disse møter til nettverkssamlinger 6 ganger pr skoleår. Samlingene er arenaer for kompetanseheving, inspirasjon og informasjon fra IT-rådgiver eller representanter fra leverandører kommunen har avtaler med. Fagnettverkene som drives av Pedagogisk senter står også for kompetanseheving innen IKT. Resultater - kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 2013 Fra og med 2014 innfører Kristiansand kommune obligatorisk kartlegging av digital kompetanse for elever på 4. trinn. Kartleggingsprøven er utgitt av Utdanningsdirektoratet. Kartleggingsprøven tar utgangspunkt i læreplanens definisjoner og kompetansemål som omhandler digitale ferdigheter. Oppgavene tar utgangspunkt i ett eller flere kompetansemål hvor digitale ferdigheter er integrert. Oppgavene i prøven fokuserer på følgende områder i ferdighetene: produsere, bearbeide, kommunisere og utvikle digital dømmekraft. Prøven er laget slik at den inneholder mange enkle og få vanskelige oppgaver. Mange av elevene vil klare å løse de fleste oppgavene. Hensikten er å avdekke hvilke elever som har manglende grunnleggende ferdigheter og dermed står i fare for ikke å få utbytte av den ordinære opplæringen. Våren 2013 gjennomførte alle skolene i Kristiansand en kartlegging av elevenes digitale kompetanse på 5. trinn. Læringsplattformen Its Learning ble benyttet til gjennomføringen. Denne kartleggingen var den samme som ble gjennomført på 5. trinn i 2012, og var delt inn i tre hovedområder: Grunnleggende IKT, Multiple kilder og nettvett samt presentasjon og publisering. Resultatene ble fordelt på tre nivåer. Elevene som oppnådde nivå tre viser god kompetanse. Nivå en er under kritisk grense, og synliggjør at elever på dette nivået mangler grunnleggende digitale ferdigheter. Ipad-prosjekt i barnehagen 70,00 % nnleggende Multiple IKT kilderpublisering 18,80 % 20,20 % 21,20 % 60,00 % 59,20 % 44,70 % 47,90 % 22,00 % 35,10 % 31,00 % 50,00 % 59,20 % 44,70 % 47,90 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 18,80 % 22,00 % 20,20 % 35,10 % 21,20 % 31,00 % Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 10,00 % 0,00 % Grunnleggende IKT Multiple kilder Publisering Kartlegging digitale ferdigheter - 5.trinn Innenfor hver kategori var høyest mulige poengsum 20 poeng. Elevene oppnådde i gj.snitt i 2013 (2012-res. i parentes): Grunnleggende IKT - 12,1 poeng (11,9) Multiple kilder og nettvett - 13,5 poeng (11,7) Presentasjon og publisering 12,3 poeng (10,4) 31

32 Resultatene fra 2013 viser at 20,1 % av elevene presterer på laveste nivå på denne testen når en ser de tre hovedområdene samlet. Dette er omtrent som resultatet fra Det er likevel en forbedring av gjennomsnittsresultatet til 63,1 %, opp fra 56,7% i Det er store forskjeller mellom skolene, og resultatet viser at det er behov for ytterligere økt fokus på det å arbeide med grunnleggende digitale ferdigheter. Internasjonale partnerskap - fra Comenius til Erasmus+ - hvordan trene Pedagogisk senter har et godt samarbeid med Sørlandets Europakontor og Knutepunkt Sørlandet om å legge til rette for nye partnerskap gjennom EUs program Comenius. Comenius er en del av EUs satsing på utdanning, Lifelong Prosjektfremføring på Comeniusbesøk. Foto: Ole Martin Kyllo Learning. Skoler og barnehager i EU- og EØS-land kan få økonomisk støtte til et partnerskap med skoler og barnehager i andre land, for sammen å utforske et felles tema over en toårsperiode. Det kan enten velges et elevsentrert tema eller 32

33 et tema som handler om å utvikle kompetansen til de voksne. Et partnerskap består gjerne av 3-6 skoler/barnehager. Våren 2013 sendte seks skoler i Kristiansand inn søknad om deltakelse i et Comenius-partnerskap. Samtlige fikk innvilget sine søknader. Hver for seg har de valgt spennende temaer. Skolene er: Fiskå skole (Whistling to school in Europe, om å skape et positivt læringsmiljø for elever og voksne), Havlimyra skole (The bookworms of Europe, om leseopplæring), Kringsjå skole (Mens sana, aktive kropper og aktive hjerner), Oddemarka skole (Click on Europe, om å utvikle digitale ferdigheter), Torridal skole (Preparing for Europe - preparing for life, om å trekke paralleller mellom utdanning og næringslivet) og Wilds Minne skole (Development of teaching models to support methodological skills, utvikling av metodisk og didaktisk praksis). Mer om partnerskapene kan leses på SIUs nettsider (Senter for internasjonalisering av utdanning). Fra og med 2014 har EU et nytt program, og Comenius er blitt erstattet av Erasmus+. Partnerskapene vil likevel fortsette under tilnærmet samme rammer som tidligere. Høsten 2014 vil to barnehager i Kristiansand være de første i kommunen som søker på et partnerskap med barnehager i andre EUland. Oppsummering I Kristiansand er 4 og 5-åringenes språkferdigheter kartlagt i T1 (FLiK 2013). Hele 23 % av 4 - og 5-åringene har utfordringer med begrepsforståelse og har språkferdigheter som hindrer full deltakelse og utbytte av leken. Resultatet for kartlegging av leseferdighet 2013 på 1. trinn (12,47 %) er ikke tilfredsstillende, og det er en økning i andel delprøver på eller under kritisk grense sammenlignet med 2012 (9,5 %). Oppfølgingstiltak må knyttes tett til resultatene. Som det nevnes innledningsvis i meldingen, er utfordringen fortsatt å gi resultatene betydning for hvordan undervisningen kan gjøres enda mer tilpasset. En hovedutfordring er at resultatet på nasjonale prøver viser at det er for stor spredning mellom skolene, og det bør jobbes videre med å få jevnere resultater. Det er store forskjeller mellom skolene, og resultatet viser at det er behov for ytterligere økt fokus på det å arbeide med grunnleggende ferdigheter. Klarer vi dette, vil det også øke elevenes muligheter til å fullføre det 13-årige skoleløpet. Mer om dette i kapittel 3. 33