Euklids algoritmen. p t 2. 2 p t n og b = p s 1. p min(t 2,s 2 )

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Euklids algoritmen. p t 2. 2 p t n og b = p s 1. p min(t 2,s 2 )"

Transkript

1 For å finne største felles divisor (gcd) kan vi begrense oss til N, sidenfor alle a, b Z, harvi gcd(a, b) =gcd( a, b ). I prinsippet, dersom vi vet at a = p t 1 kan vi se at 1 p t 2 2 p t n og b = p s 1 1 ps 2 gcd(a, b) =p min(t 1,s 1 ) 1 p min(t 2,s 2 ) 2 p min(t n,s n ) n 2 ps n n,så For eksempel, ut fra 42 = og 27 = 3 3 = for vi at gcd(42, 27) = 2 min(1,0) 3 min(1,3) 7 min(1,0) = =3 Teorem 9 For alle ikke negative heltall a og alle positive heltall b gcd (a, b) =gcd(b, gcd (b, a mod b)) 21. september 2005 c Vladimir Oleshchuk 20 Bevis: Vi skal vise at gcd(a, b) oggcd(b, a mod b) deler hverandre og derfor, i følge teoremet, må de være like(siden de begge er ikke negative). Førstskalviviseatgcd(a, b) gcd(b, a mod b). Hvis d =gcd(a, b), så harvid a og d b. Mena mod b = a ba/bc b. Derfor må d (a mod b). Altså er d gcd(b, a mod b), d.v.s., gcd(a, b) gcd(b, a mod b) Nå skalviviseatgcd(b, a mod b) gcd(a, b). La d =gcd(b, a mod b). Da må d b og d (a mod b). Siden a = ba/bc b + (a mod b), så era en lineær kombinasjon av b og a mod b. Derford a. Siden d a og d b, såfår vi at d gcd(a, b) eller gcd(b, a mod b) gcd(a, b) 21. september 2005 c Vladimir Oleshchuk 21

2 Nå kan vi presentere en algoritme som ble beskrevet i Elementer av Euklid (ca. 300b.c.). Dette er en rekursiv algoritme som baseres direkte på det forrige teoremet. Vi regner at input a og b ikke er negative heltall. Dette er nok siden gcd(a, b) =gcd( a, b ). euclid(a, b) : if b == 0 then return a else return euclid(b,a mod b) 21. september 2005 c Vladimir Oleshchuk 22 Eksempel 4 Vi skal kjøre euclid algoritmen for å finne gcd(42, 27). gcd(42, 27) = euclid(42, 27) = euclid(27, 42 mod 27) = euclid(27, 15) = euclid(15, 27 mod 15) = euclid(15, 12) = euclid(12, 15 mod 12) = euclid(12, 3) = euclid(3, 12 mod 3) = euclid(3, 0) = september 2005 c Vladimir Oleshchuk 23

3 Utvidet Nå skal vi utvide slik at vi også skalfinne x og y slik at d =gcd(a, b) =ax + by. Algoritmen utvidet-euclid tar vilkårlige hele tall a og b, og leverer resultat iformen(d, x, y). utvidet-euclid(a, b) if b =0 then return (a, 1, 0) d 0,x 0,y 0 utvidet-euclid(b, a mod b) (d, x, y) (d 0,y 0,x 0 ba/bc y 0 ) return (d, x, y) 21. september 2005 c Vladimir Oleshchuk 24 Forklaring til Utvidet Hvis b =0,så leverer algoritmen d = a, x =1ogy = 0. Dette er riktig svar fordi d =gcd(a, 0) = a og d = a 1+b 0. Hvis b 6= 0,så beregner algoritmen d 0 =gcd(b, a mod b). Derfor er d 0 = bx 0 +(a mod b)y 0. Av samme grunn som i forrige algoritme er d =gcd(a, b) = gcd(b, a mod b) =d 0.Derforerd = d 0 = bx 0 +(a mod d)y 0 = bx 0 +(a ba/bc b)y 0 = ay 0 + bx 0 ba/bc by 0 = ay {z} 0 + b(x 0 ba/bc y 0 ). {z } x y Det betyr at dersom d =gcd(a, b) =ax + by, skalvivelgex = y 0 og y = x 0 ba/bc y september 2005 c Vladimir Oleshchuk 25

4 Eksempel 5 Vi skal kjøre utvidet-euclid algoritmen for å finne gcd(42, 27). utvidet-euclid(42, 27) a b ba/bc d x y Derfor gcd(42, 27)=3= ( 3). 21. september 2005 c Vladimir Oleshchuk 26 Definition 2 Anta at a og b er heltall og n er et positiv heltall. Da skriver vi a b (mod n) hvis n (a b) sier at a kongruent b modulo n. Anta at a og b er slike at a = q 1 n+r 1 og b = q 2 n+r 2,hvor0 r 1 n 1 og 0 r 2 n 1. Da a b =(q 1 n + r 1 ) (q 2 n + r 2 )=n(q 1 q 2 ) (r 1 r 2 ) Derfor n (a b) hvis og bare hvis r 1 r 2 = 0. Eller a b (mod n) r 1 = r 2 Det betyr at a = b + kn for noen k Z. Vi kan finne ut at 21 1(mod5), 21 3(mod6), 21 0(mod7). 21. september 2005 c Vladimir Oleshchuk 27

5 Vi definerer følgende delmengder av Z: [0] = {..., 2n, n, 0,n,2n,...} = {0+nk k Z} [1] = {..., 2n +1, n +1, 1,n+1, 2n +1,...} = {1+nk k Z} [2] = {..., 2n +2, n +2, 2,n+2, 2n +2,...} = {2+nk k Z}... [n 1] = {..., n 1), 1,n 1, 2n 1, 3n 1,...} = {(n 1) + nk k Z} Hver t Z kan bli presentert som t = qn + r, 0 r<n.derfor t [r] eller [t] =[r]. Vi betegner delmengde Z n = {[0], [1],...,[n 1]} Derfor,videreskalvipresentereZ n = {0, 1,...,n 1}. På mengdez n operasjoner + n og n kan defineres ved hjelp av tabeler. 21. september 2005 c Vladimir Oleshchuk 28 Følgende tabeller presenterer eksempler av operasjoner i Z Eksempel. Beregne (i Z 16 ) = mod 16 = 15. Derfor = 15 (i Z 16 ). 21. september 2005 c Vladimir Oleshchuk 29

6 Operasjonsegenskaper Operasoner + n og n på Z n tilfredsstiller de fleste egenskaper som de har i vanlig aritmetikk: 1. Summering (addisjon) er lukket, i.e., for alle a, b Z n,a+ n b Z n 2. Summering er kommutativ, i.e., for alle a, b Z n,a+ n b = b + n a 3. Summering er assosiativ, i.e., for alle a, b, c Z n, (a + n b)+c = a + n (b + n c) 4. 0 er additiv identitet, i.e.,for hvert a Z n,a+ n 0=0+ n a = a 5. Invers til hvert a Z n relativt + er lik n a, i.e.,forhvert a Z n,a+ n (n a) =(n a)+ n a =0 21. september 2005 c Vladimir Oleshchuk Multiplikasjon er lukket, i.e. for alle a, b Z n,ab Z n 7. Multiplikasjon er kommutativ, i.e., for alle a, b Z n,a n b = b n a 8. Multiplikasjon er assosiativ, i.e., for alle a, b, c Z n, (a n b) n c = a n (b n c) 9. 1 er multiplikativ identitet, i.e., for hvert a Z n,a n 1=1 n a = a 10. Multiplikasjon distribueres over summering, i.e., for alle a, b, c Z n, (a + n b) n c = a n c + n b n c og a n (b + n c) n a = a n b + n a n c. 21. september 2005 c Vladimir Oleshchuk 31

7 Eksempel 1: VISA kort IBM har utviklet en metode for å kontrollere enkelte feil i identifikasjonstall. Det brukes, bl.a., i VISA kort. Metoden er følgende. Funksjonen σ : {0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9} {0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9} defineres på følgende måte: x σ (x) For hver sekvens av sifrere a 1 a 2...a n 1 tilsettes kontroll siffer a n slik at σ (a 1 )+a 2 + σ (a 3 ) σ (a n 1 )+a n 0(mod10), hvis n =2k, k Z + a 1 + σ (a 2 )+a σ (a n 1 )+a n 0(mod10), hvis n =2k +1,k Z september 2005 c Vladimir Oleshchuk 32 Eksempel 2: Norsk personnummer Det finnes metoder basert på samme ideen for å kontrollere to feil i identifikasjonstall. For eksempel, et norsk persjonnummer består av 11 sifrere a 1 a 2...a 10 a 11 hvor de siste siferne må være slik at følgende tilfredstilles: 3a 1 +7a 2 +6a 3 + a 4 +8a 5 +9a 6 +4a 7 +5a 8 +2a 9 + a 10 0(mod11) og 5a 1 +4a 2 +3a 3 +2a 4 +7a 5 +6a 6 +5a 7 +4a 8 +3a 9 +2a 10 +a 11 0(mod11) Med en slik metode er det mulig å kontrollere alle ankelt feil og nesten alle dobbelt feil. 21. september 2005 c Vladimir Oleshchuk 33

8 Endelige grupper En gruppe er en mengde S sammen med en binær operasjon definert på S, betegnes (S, ), med følgende egenskaper: 1. a, b S, a b S 2. det finnes et element e S slik at e a = a e = a for hvert a S 3. for alle a, b, c S, a (b c) =(a b) c 4. for hvert element a S finnes et entydig element b S slik at a b = b a = e Hvis, i tilleg, operasjon er kommutativ, dvs a b = b a, da kalles (S, ) kommutativ eller abelsk gruppe. Hvis (S, ) er en gruppe og S er en endelig mengde da kalles (S, ) en endelig gruppe. 21. september 2005 c Vladimir Oleshchuk 34 Teorem 10 (Z n, + n ) er en endelig abelsk gruppe. Siden (Z n, + n ) er en gruppe, additiv invers alltid eksisterer, d.v.s., vi kan trekke fra elementer i Z n. For eksempel, (a b)modn =(a +( b)) mod n =(a +(n b)) mod n. Vi beregner (11 18) mod 31 som (11 + ( 18)) mod 31 = (11 + (31 18)) mod 31 = ( ) mod 31 = 24 mod 31 På den andre siden kunne vi også haberegnet (11 18) mod 31 = ( 7) mod 31 = (31 7) mod 31 = 24 mod september 2005 c Vladimir Oleshchuk 35

9 Eksempel: ikke gruppe La oss se på (Z n, n) når n =7. Fra tabellen som presenterer (Z 7, 7) kan vi se at 0 ikke har noe invers element siden 0 7 a = a 7 0=06= Derfor kan vi konkludere at (Z 7, 7) ikkeergruppe september 2005 c Vladimir Oleshchuk 36 La oss betegne med Z n mengden av alle elementer fra Z n som er relativ primisk til n : Z n = {[a] n [a] n Z n og gcd (a, n) =1} Da er Z7 = {1, 2,...,6} og Z p = {1, 2,...,p 1} hvor p er et primtall. Andre eksempel er Z 12 = {1, 5, 7, 11}. Teorem 11 (Z n, ) er en endelig abelsk gruppe. Systemet (Z n, ) kallesenmultiplikativ gruppe modulo n. 21. september 2005 c Vladimir Oleshchuk 37

10 Eksempel: multiplikativ gruppe Følgende tabell presenterer den multiplikativ gruppe ³ Z 12, september 2005 c Vladimir Oleshchuk 38 Euler s φ-funksjon Systemet (Z n, n) er en endelig gruppe. Antall elementer i (Z n, n) er lik antall tall i mengde {1, 2,...,n 1} som er innbyrdes primiske med n. Vi skal skrive Z n = φ (n), hvor φ (n) betegner antall positive helltall som er mindre enn n og som er relativt primiske med n. 21. september 2005 c Vladimir Oleshchuk 39

11 Eksempel: Euler s φ-funksjon Denne funksjonen kalles Euler s φ-funksjon og er definert for alle helltall n 1. Euler s φ-funksjon defineres for hvert helltall n 1 slik at φ (n) betegner antall positive helltall som er mindre enn n og som er relativt primiske med n. Laossberegneφ (n) forn =1, 2, 3,...,15: φ (1) = 1 φ (2) = 1 φ (3) = 2 φ (4) = 2 φ (5) = 4 φ (6) = 2 φ (7) = 6 φ (8) = 4 φ (9) = 6 φ (10) = 4 φ (11) = 10 φ (12) = 4 φ (13) = 12 φ (14) = 6 φ (15) = september 2005 c Vladimir Oleshchuk 40 Eksempel: Shift Siffer Eksempel 6 Shift Siffer. La oss definere Shift Siffer over Z 26 (siden den engelske alfabetet har 26 bokstaver). Krypteringsfunksjonen skal være Dekrypteringsfunksjonen blir e K (x) =x + K mod 26,x Z 26 d K (y) =y K mod 26,y Z 26 Det er enkelt åseatd K (e K (x)) = x for hver x Z 26. For å kryptere engelsk tekst skal vi først definere en korespondanse mellom bokstaver og tall fra Z 26. For K=3 cypher kalles Ceasar Cypher og ble brukt av Julius Ceasar. 21. september 2005 c Vladimir Oleshchuk 41

12 For eksempel, kan være som følgende: A 0, B 1,...,Z 25. Dette er gitt i tabelen: A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Hvis K =12svarerordetMATEMATIKKtil og den krypterte teksten med K =12blir som tilsvarer ordet YMFQYMFUWW. 21. september 2005 c Vladimir Oleshchuk 42 Eksempel: Affine Siffer Eksempel 7 Affine Siffer Vi definerer såkalt Affine Siffer over Z 26. Krypteringsfunksjonen blir e K (x) =(ax + b)mod26, a,b Z 26 og dekryptering betyr å finne x fra y ax + b (mod 26). Det betyr at vi bør kunne finne løsningen av en slik ligning eller ax y b (mod 26). Vi skal se at en slik løsning finnes hvis gcd (a, 26) = september 2005 c Vladimir Oleshchuk 43

13 Teorem 12 Kongruens ax b (mod n) har en entydig løsningen for hver b Z n hvis og bare hvis gcd(a, n) =1. Definition 3 Anta at a Z n. Multiplikativ invers til a, betegnes med ³ a 1 mod n,ogeretelementa 1 Z n slik at aa 1 a 1 a 1(modn). For eksempel, 5 1 mod 13 = 8 fordi 5 8 1(mod13). Da kan vi definere divisjon i Z n som a/b a b 1 (mod n). 21. september 2005 c Vladimir Oleshchuk 44 Beregning sv multiplikativ invers i Z n Eksempel 8 Hvordan kan vi fine multiplikativ invers? Hvis gcd(a, b) =1,så ax + by =1.Fra (ax + by)modb =1modb og (ax + by)modb = ax mod b + by mod b = ax mod b følger at ax mod b =1modb Derfor x = a 1. Vi kan finne slik x ved hjelp av utvidet-euclid. 21. september 2005 c Vladimir Oleshchuk 45

14 Oppgave 1 Beregn 28 1 mod 75. Ved hjelp av utvidet Euklides algoritmen skal vi finne x, y slike at gcd(28, 75) = 28x +75y =1. a b ba/bc d x y Vi har at gcd(28, 75) = 28 ( 8) =1. Derfor 28 1 mod 75 = 8mod75=(75 8) mod 75 = september 2005 c Vladimir Oleshchuk 46

Teorem 10 (Z n, + n ) er en endelig abelsk gruppe. 8. november 2005 c Vladimir Oleshchuk 35. Teorem 11 (Z n, ) er en endelig abelsk gruppe.

Teorem 10 (Z n, + n ) er en endelig abelsk gruppe. 8. november 2005 c Vladimir Oleshchuk 35. Teorem 11 (Z n, ) er en endelig abelsk gruppe. Endelige grupper Teorem 10 (Z n, + n ) er en endelig abelsk gruppe. En gruppe er en mengde S sammen med en binær operasjon definert på S, betegnes (S, ), med følgende egenskaper: 1. a, b S, a b S 2. det

Detaljer

Introduksjon i tallteotri med anvendelser

Introduksjon i tallteotri med anvendelser Introduksjon i tallteotri med anvendelser Vladimir Oleshchuk 15. september 2005 Delbarhet og divisorer Delbarhet og divisorer Vi skal betrakte tall fra Z = {,..., 2, 1, 0, 1, 2,...} og N = {0, 1,...} og

Detaljer

Dette brukte vi f.eks. til å bevise binomialteoremet. n i. (a + b) n = a i b n i. i=0

Dette brukte vi f.eks. til å bevise binomialteoremet. n i. (a + b) n = a i b n i. i=0 Prinsippet om matematisk induksjon: anta du har en påstand som er avhengig av et positivt heltall n. Om du kan vise to ting, nemlig at påstanden er sann for n = 1 og at om påstanden er sann for n = k,

Detaljer

Største felles divisor. (eng: greatest common divisors)

Største felles divisor. (eng: greatest common divisors) Største felles divisor. (eng: greatest common divisors) La a og b være to tall der ikke begge er 0. Største felles divisor (eller faktor) for a og b er det største heltallet som går opp i både a og b.

Detaljer

Løsningsforslag Øving 5 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2010

Løsningsforslag Øving 5 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2010 Løsningsforslag Øving 5 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2010 1. a) Ingen andre tall enn en deler en, og en deler fire, så (1, 4) = 1 b) 1 c) 7 er et primtall og 7 er ikke en faktor i 41, så største felles

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i emnet MAT220/MAUMAT44 - Algebra Fredag. juni 204, kl. 09-4 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator i samsvar med fakultetets

Detaljer

TALL. 1 De naturlige tallene. H. Fausk

TALL. 1 De naturlige tallene. H. Fausk TALL H. Fausk 1 De naturlige tallene De naturlige tallene er 1, 2, 3, 4, 5,... (og så videre). Disse tallene brukes til å telle med, og de kalles også telletallene. Listen med naturlige tall stopper ikke

Detaljer

b) 17 går ikke opp i 84 siden vi får en rest på 16 når 84 deles med 17 c) 17 går opp i 357 siden

b) 17 går ikke opp i 84 siden vi får en rest på 16 når 84 deles med 17 c) 17 går opp i 357 siden Avsnitt. Oppgave Diskret matematikk - Høgskolen i Oslo Løsningsforslag for en del oppgaver fra boken Discrete Mathematics and Its Applications Forfatter: Kenneth H. Rosen a) 7 går opp i 68 siden 68 7 b)

Detaljer

Oversikt over kryptografi

Oversikt over kryptografi Oversikt over kryptografi Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 Person A ønsker å sende meldingen Ha det! til person B, og ønsker å benytte RSAalgoritmen for å kryptere den. Den offentlige nøkkelen

Detaljer

Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005.

Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005. Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005. Oppgåve 1 a) Rekn ut gcd(788, 116). Finn alle løysingane i heile tal til likninga 788x + 116y = gcd(788, 116). b) Ein antikvar sel ein dag nokre

Detaljer

KAPITTEL 10. EUKLIDS ALGORITME OG DIOFANTISKE LIGNINGER

KAPITTEL 10. EUKLIDS ALGORITME OG DIOFANTISKE LIGNINGER KAPITTEL 10. EUKLIDS ALGORITME OG DIOFANTISKE LIGNINGER Euklids algoritme Euklid s setning 1, divisjonslemmaet, fra Bok 7 Gitt to ulike tall. Det minste trekkes så fra det største så mange ganger dette

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 1 Tallenes hemmeligheter

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 1 Tallenes hemmeligheter QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 1 Tallenes hemmeligheter Kapittel 1 Oppgave 8. Nei Oppgave 9. Det nnes ikke nødvendigvis et minste element i mengden. Et eksempel

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet

MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet Richard Williamson 3. desember 2014 Innhold Pensumet 2 Generelle råd 2 Hvordan bør jeg forberede meg?.......................... 2 Hva slags oppgaver

Detaljer

STØRRELSER OG TALL Om størrelser skriver Euklid i Bok 5: 1. En størrelse er en del av en annen størrelse, den mindre av den større når den måler (går

STØRRELSER OG TALL Om størrelser skriver Euklid i Bok 5: 1. En størrelse er en del av en annen størrelse, den mindre av den større når den måler (går STØRRELSER OG TALL Om størrelser skriver Euklid i Bok 5:. En størrelse er en del av en annen størrelse, den mindre av den større når den måler (går opp i) den større.. Den større er et multiplum av den

Detaljer

Oversikt over lineære kongruenser og lineære diofantiske ligninger

Oversikt over lineære kongruenser og lineære diofantiske ligninger Oversikt over lineære kongruenser og lineære diofantiske ligninger Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 Finn et heltall x slik at 462x 27 (mod 195). Benytt først Euklids algoritme for å finne

Detaljer

Grublegruppe 19. sept. 2011: Algebra I

Grublegruppe 19. sept. 2011: Algebra I Grublegruppe 19. sept. 2011: Algebra I Ivar Staurseth ivarsta@math.uio.no Innledning, definisjoner Vi har så langt jobbet med mengder, X, hvor vi har hatt et avstandsbegrep og hvor vi har vært i stand

Detaljer

Forelesning 14 torsdag den 2. oktober

Forelesning 14 torsdag den 2. oktober Forelesning 14 torsdag den 2. oktober 4.1 Primtall Definisjon 4.1.1. La n være et naturlig tall. Da er n et primtall om: (1) n 2; (2) de eneste naturlige tallene som er divisorer til n er 1 og n. Eksempel

Detaljer

MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Andre samling Runar Ile

MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Andre samling Runar Ile MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Andre samling Runar Ile 1 Ringer og ringhomomorfier 1.1 Hva er en ring? Avsnitt 18: Ringer og kropper Stoff: Ring, direkte produkt av ringer, ringhomomorfi og ringisomorfi, kjernen

Detaljer

Oversikt over det kinesiske restteoremet

Oversikt over det kinesiske restteoremet Oversikt over det kinesiske restteoremet Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 Finn et heltall x slik at: (1) x 2 (mod 6); (2) x 3 (mod 11). Hvordan vet jeg at vi bør benytte det kinesiske restteoremet?

Detaljer

Notat i MA2201. Vegard Hagen. 27. mai 2012. La S være en mengde og la f, g, h : S S. Da er

Notat i MA2201. Vegard Hagen. 27. mai 2012. La S være en mengde og la f, g, h : S S. Da er Notat i MA2201 Vegard Hagen 27. mai 2012 Del I - grupper og undergrupper Seksjon 2 - Binære Operasjoner En binær operasjon på en mengde S er en funksjonsavbildning S S S. (a, b) S S betegner vi elementet

Detaljer

En rekke av definisjoner i algebra

En rekke av definisjoner i algebra En rekke av definisjoner i algebra Martin Strand, martin.strand@math.ntnu.no 11. november 2010 Definisjonene som er gitt her, kommer i MA2201 Algebra og MA3201 Ringer og moduler. Forhåpentligvis blir det

Detaljer

Modulo-regning. hvis a og b ikke er kongruente modulo m.

Modulo-regning. hvis a og b ikke er kongruente modulo m. Modulo-regning Definisjon: La m være et positivt heltall (dvs. m> 0). Vi sier at to hele tall a og b er kongruente modulo m hvis m går opp i (a b). Dette betegnes med a b (mod m) Vi skriver a b (mod m)

Detaljer

Søking i strenger. Prefiks-søking Naiv algoritme Knuth-Morris-Pratt-algoritmen Suffiks-søking Boyer-Moore-algoritmen Hash-basert Karp-Rabin-algoritmen

Søking i strenger. Prefiks-søking Naiv algoritme Knuth-Morris-Pratt-algoritmen Suffiks-søking Boyer-Moore-algoritmen Hash-basert Karp-Rabin-algoritmen Søking i strenger Vanlige søkealgoritmer (on-line-søk) Prefiks-søking Naiv algoritme Knuth-Morris-Pratt-algoritmen Suffiks-søking Boyer-Moore-algoritmen Hash-basert Karp-Rabin-algoritmen Indeksering av

Detaljer

Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2015

Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2015 Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2015 Oppgave 1 (vekt 10%) a) Et tall a er et partall hvis a er delelig med 2, dvs a 0(mod 2). Et tall a er et oddetall hvis a ikke delelig med 2, dvs a 1(mod

Detaljer

Diskret matematikk tirsdag 13. oktober 2015

Diskret matematikk tirsdag 13. oktober 2015 Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning. Tverrsum Tverrsummen til et heltall er summen av tallets sifre. a = 7358. Tverrsummen til a er lik 7 + 3 + 5 + 8 = 23. Setning. La sum(a) stå for tverrsummen

Detaljer

Heltallsdivisjon og rest div og mod

Heltallsdivisjon og rest div og mod Heltallsdivisjon og rest div og mod La a og b være to heltall med a 0. Vi sier at a går opp i b (eng. a divides b) hvis det finnes et heltall c slik at b = ac. I så fall kalles a for en faktor i b og b

Detaljer

Repetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori.

Repetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori. Repetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori. Matematisk induksjon Binomialteoremet Divisjonsalgoritmen Euklids algoritme Lineære diofantiske ligninger Aritmetikkens fundamentalteorem Euklid:

Detaljer

Ingen hjelpemiddel er tillatne. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Oppgåve 1... (4%) = 5 4 3 2 1 = 10 = 520 519

Ingen hjelpemiddel er tillatne. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Oppgåve 1... (4%) = 5 4 3 2 1 = 10 = 520 519 Eksamen 2. desember 2014 Eksamenstid 4 timar IR201712 Diskret Matematikk Ingen hjelpemiddel er tillatne. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Oppgåve 1.......................................................................................

Detaljer

Turingmaskiner.

Turingmaskiner. Turingmaskiner http://www.youtube.com/watch?v=e3kelemwfhy http://www.youtube.com/watch?v=cyw2ewoo6c4 Søking i strenger Vanlige søkealgoritmer (on-line-søk) Prefiks-søking Naiv algoritme Knuth-Morris-Pratt-algoritmen

Detaljer

MAT 1140 Innføring i klassisk tallteori

MAT 1140 Innføring i klassisk tallteori MAT1140, H15 MAT 1140 Innføring i klassisk tallteori Dette heftet er basert på forelesningsnotater av Karl Egil Aubert som senere er blitt bearbeidet av Erik Alfsen, Tom Lindstrøm, Arne B. Sletsjøe og

Detaljer

Forelesning 19 torsdag den 23. oktober

Forelesning 19 torsdag den 23. oktober Forelesning 19 torsdag den 23. oktober 5.3 Eulers kriterium Merknad 5.3.1. Følgende proposisjon er kjernen til teorien for kvadratiske rester. Kanskje ser beviset ikke så vanskelig ut, men la merke til

Detaljer

KOMPENDIUM FOR FORKURS I MATEMATIKK FOR MASTERSTUDIET I INFORMASJONSSIKKERHET VED HØGSKOLEN I GJØVIK SOMMEREN 2004.

KOMPENDIUM FOR FORKURS I MATEMATIKK FOR MASTERSTUDIET I INFORMASJONSSIKKERHET VED HØGSKOLEN I GJØVIK SOMMEREN 2004. KOMPENDIUM FOR FORKURS I MATEMATIKK FOR MASTERSTUDIET I INFORMASJONSSIKKERHET VED HØGSKOLEN I GJØVIK SOMMEREN 2004 av Hans Engenes 18. august 2004 2 Innhold 1 Tallteori 3 1.1 Innledning...............................

Detaljer

Et noget ukomplett oppslagsverk for TMA4150 Algebra og tallteori. Ruben Spaans

Et noget ukomplett oppslagsverk for TMA4150 Algebra og tallteori. Ruben Spaans Et noget ukomplett oppslagsverk for TMA4150 Algebra og tallteori Ruben Spaans August 19, 2007 2 Part I Leksikon 3 Chapter 1 Alfabetisk oppslagsverk, for alle, kvantifikator. Brukes i forbindelse med utsagn,

Detaljer

Il UNIVERSITETET I AGDER

Il UNIVERSITETET I AGDER Il UNIVERSITETET I AGDER FAKULTETFOR TEKNOLOGIOG REALFAG EKSAMEN Emnekode: Emnenavn: MA913 Tall og algebra Dato: 7. desember 2011 Varighet: 09.00 15.00 Antall sider inkl. forside 7 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Rekurrens. MAT1030 Diskret matematikk. Rekurrens. Rekurrens. Eksempel. Forelesning 16: Rekurrenslikninger. Dag Normann

Rekurrens. MAT1030 Diskret matematikk. Rekurrens. Rekurrens. Eksempel. Forelesning 16: Rekurrenslikninger. Dag Normann MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 16: likninger Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo INGEN PLENUMSREGNING 6/3 og 7/3 5. mars 008 MAT1030 Diskret matematikk 5. mars 008 Mandag ga

Detaljer

Forelesning 10 torsdag den 18. september

Forelesning 10 torsdag den 18. september Forelesning 10 torsdag den 18. september 2.8 Relativt primiske heltall og Euklids lemma Merknad 2.8.1. Korollar 2.7.20 er et svært viktig teoretisk verktøy. I denne og neste del av kapittelet skal vi se

Detaljer

1. Bevis følgende logiske ekvivalens: ((p q) p) (p q) 2. Bestem de sannhetsverdier for p, q og r som gjør følgende utsagn galt: (p (q r)) (q r p)

1. Bevis følgende logiske ekvivalens: ((p q) p) (p q) 2. Bestem de sannhetsverdier for p, q og r som gjør følgende utsagn galt: (p (q r)) (q r p) . Oppgave. Bevis følgende logiske ekvivalens: ((p q) p) (p q). Bestem de sannhetsverdier for p, q og r som gjør følgende utsagn galt: (p (q r)) (q r p) 3. Avgjør om følgende utsagn er sant i universet

Detaljer

Kommentarer til Eksamen IM005 - V02

Kommentarer til Eksamen IM005 - V02 Kommentarer til Eksamen IM005 - V02 Følgende oppgaver er aktuelle innenfor dagens pensum: Oppgave 1a,d,e,f,h,i Oppgave 2a,b,c Oppgave 3 Oppgave 4a,c,d I Oppgavene 1f,h,i skal det stå enkel graf (simple

Detaljer

HJEMMEOPPGAVER (utgave av 12-7-2005):

HJEMMEOPPGAVER (utgave av 12-7-2005): HJEMMEOPPGAVER (utgave av 12-7-2005: Ogave 1 til 31. januar: La f 1, f 2,... være Fibonacci tallene, det vil si f 1 f 2 1 og f n f n 1 + f n 2 for n 3. Vis: (1 f 1 + f 2 + + f n f n+2 1. (2 f n+1 f n 1

Detaljer

KJENT OG UKJENT I ELEMENTÆR TALLTEORI. Dan Laksov KTH, Stockholm

KJENT OG UKJENT I ELEMENTÆR TALLTEORI. Dan Laksov KTH, Stockholm KJENT OG UKJENT I ELEMENTÆR TALLTEORI Dan Laksov KTH, Stockholm matematikk/laksov/bokprosjekt/forum/tallteori/july 25, 2005 KJENT OG UKJENT I ELEMENTÆR TALLTEORI Kjent og ukjent i elementær tallteori Dan

Detaljer

MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Første samling Runar Ile

MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Første samling Runar Ile MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Første samling Runar Ile 1 Introduksjon: Grupper og ringer Ringer En ring er et sted hvor du kan addere, subtrahere og multiplisere. Hvis du også kan dividere kalles ringen for

Detaljer

Problemløsing. Treningshefte foran Niels Henrik Abels matematikk-konkurranse. Einar Andreas Rødland 199X

Problemløsing. Treningshefte foran Niels Henrik Abels matematikk-konkurranse. Einar Andreas Rødland 199X Problemløsing Treningshefte foran Niels Henrik Abels matematikk-konkurranse Einar Andreas Rødland 199X Innhold 1 Innledning 3 2 Logikk og beviser 3 3 Geometri 5 4 Reductio ad absurdum 7 5 Induksjonsbevis

Detaljer

Matematikk for IT, høsten 2016

Matematikk for IT, høsten 2016 Matematikk for IT, høsten 0 Oblig 1 Løsningsforslag 6. august 0 1..1 a) 19 76? 76 : 19 = 4 Vi ser at vi får 0 i rest ved denne divisjonen. Vi kan derfor konkludere med at 19 deler 76. b) 19 131? 131 :

Detaljer

Notat 05 for MAT Relasjoner, operasjoner, ringer. 5.1 Relasjoner

Notat 05 for MAT Relasjoner, operasjoner, ringer. 5.1 Relasjoner Notat 05 for MAT1140 5 Relasjoner, operasjoner, ringer 5.1 Relasjoner Når R er en relasjon som er veldefinert på A B, slik at R(x, y) er en påstand når x A og B B, tenker vi på relasjonen som noe som lever

Detaljer

OFFENTLIG-NØKKELKRYPTOGRAFI

OFFENTLIG-NØKKELKRYPTOGRAFI OFFENTLIG-NØKKELKRYPTOGRAFI S. O. SMALØ Abstract. I dette notatet, som skal inngå som pensum i etterog viderutdanningskurs i datasikkerhet, vil vi gi en kort innføring i oentlig-nøkkel-kryptogra med illustrasjoner

Detaljer

Seksjonene : Vektorer

Seksjonene : Vektorer Seksjonene 10.2-3: Vektorer Andreas Leopold Knutsen 22. mars 2010 Vektorer i R 3 Vektor = objekt med både størrelse (lengde) og retning. Lengden til en vektor v betegnes med v Nullvektoren 0 er vektoren

Detaljer

Gauss-Jordan eliminasjon; redusert echelonform. Forelesning, TMA4110 Fredag 18/9. Reduserte echelonmatriser. Reduserte echelonmatriser (forts.

Gauss-Jordan eliminasjon; redusert echelonform. Forelesning, TMA4110 Fredag 18/9. Reduserte echelonmatriser. Reduserte echelonmatriser (forts. Gauss-Jordan eliminasjon; redusert echelonform Forelesning, TMA4110 Fredag 18/9 Martin Wanvik, IMF MartinWanvik@mathntnuno En matrise vil normalt være radekvivalent med flere echelonmatriser; med andre

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN I TMA4140 LØSNINGSFORSLAG

KONTINUASJONSEKSAMEN I TMA4140 LØSNINGSFORSLAG Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 6 KONTINUASJONSEKSAMEN I TMA440 LØSNINGSFORSLAG Oppgave Sannhetsverditabell for det logiske utsagnet ( (p q) ) ( q r

Detaljer

Seksjonene : Vektorer

Seksjonene : Vektorer Seksjonene 10.2-3: Vektorer Andreas Leopold Knutsen 22. mars 2010 Vektorer i R 3 Vektor = objekt med både størrelse (lengde) og retning. Lengden til en vektor v betegnes med v Nullvektoren 0 er vektoren

Detaljer

KLASSISK TALLTEORI. Erik Alfsen og Tom Lindstrøm. Matematisk Institutt, UiO, 1994

KLASSISK TALLTEORI. Erik Alfsen og Tom Lindstrøm. Matematisk Institutt, UiO, 1994 KLASSISK TALLTEORI av Erik Alfsen og Tom Lindstrøm Matematisk Institutt, UiO, 1994 Tallene vi bruker når vi teller 1. Induksjon 1,, 3, 4, 5, kalles naturlige tall. Mengden av alle naturlige tall kalles

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteori Høsten 014 Richard Williamson 1. august 015 Innhold Forord 7 1 Induksjon og rekursjon 9 1.1 Naturlige tall og heltall............................ 9 1. Bevis.......................................

Detaljer

FASIT/LF FOR EKSAMEN TMA4140, H07

FASIT/LF FOR EKSAMEN TMA4140, H07 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 5 FASIT/LF FOR EKSAMEN TMA440, H07 Oppgave (0%) Benytt matematisk induksjon til å vise at for alle heltall n. n i i!

Detaljer

INF 4130 / / Dagens foiler hovedsakelig laget av Petter Kristiansen Foreleser Stein Krogdahl Obliger:

INF 4130 / / Dagens foiler hovedsakelig laget av Petter Kristiansen Foreleser Stein Krogdahl Obliger: INF 4130 / 9135 29/8-2012 Dagens foiler hovedsakelig laget av Petter Kristiansen Foreleser Stein Krogdahl Obliger: Tre stykker, som må godkjennes. Frister: 21. sept, 26. okt, 16. nov Andre, «nærliggende»

Detaljer

Filbehandling Tekstfiler

Filbehandling Tekstfiler 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Python: Repetisjon tekstfiler rekursjon Terje Rydland - IDI/NTNU 2 Filbehandling Tekstfiler 3 Prosessen for filoperasjoner i Python

Detaljer

6 Kryptografi Totienten Eulers teorem Et eksempel på et bevis hvor Eulers teorem benyttes RSA-algoritmen...

6 Kryptografi Totienten Eulers teorem Et eksempel på et bevis hvor Eulers teorem benyttes RSA-algoritmen... Innhold 6 Kryptografi 3 6.1 Totienten.................................... 3 6.2 Eulers teorem.................................. 8 6.3 Et eksempel på et bevis hvor Eulers teorem benyttes............ 19

Detaljer

Eksamen MAT H Løsninger

Eksamen MAT H Løsninger Eksamen MAT1140 - H2014 - Løsninger Oppgave 1 Vi setter opp en vanlig sannhetsverditabell. La Φ betegne formelen i oppgaven. Tabellen vil bli som følger: A B C A B A C Φ T T T T T T T T F T T T T F T F

Detaljer

INF1020 Algoritmer og datastrukturer

INF1020 Algoritmer og datastrukturer Dagens plan Hashing Hashtabeller Hash-funksjoner Kollisjonshåndtering Åpen hashing (kap. 5.3) Lukket hashing (kap. 5.4) Rehashing (kap. 5.5) Sortering ut fra en hashing-ide (side 66-68) Bøttesortering

Detaljer

To nyttige begreper. Ekvivalensrelasjoner

To nyttige begreper. Ekvivalensrelasjoner To nyttige begreper Det er to begreper fra mengdelæren som til stadighet vil bli brukt i dette kurset, og som vi av erfaring vet kan være tungt fordøyelig for endel studender. For å få en skikkelig forståelse

Detaljer

Ingen hjelpemiddel er tillatne. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Oppgåve 1... (4%) = = 10 =

Ingen hjelpemiddel er tillatne. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Oppgåve 1... (4%) = = 10 = Eksamen. desember 205 Eksamenstid 4 timar IR2072 Diskret Matematikk Ingen hjelpemiddel er tillatne. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Oppgåve.......................................................................................

Detaljer

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 2 Tallenes hemmeligheter

QED 5 10. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 2 Tallenes hemmeligheter QED 5 10 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind Fasit kapittel Tallenes hemmeligheter Kapittel Oppgave 5. Nei Oppgave 7. Addisjon og multiplikasjon Oppgave 8. b) Hvis vi ser på hele tall er {1},

Detaljer

Direkte produkter. (a, b)(a 0,b 0 )=(ab, a 0 b 0 ).

Direkte produkter. (a, b)(a 0,b 0 )=(ab, a 0 b 0 ). Direkte produkter Vi kjenner det kartesiske produktet av to mengder Y.Detbeståravallepar(x, y) av elementer x 2 og y 2 Y.OrdetkartesiskerdannetavegennavnetRenéDécartes, en fransk filosof og matematiker

Detaljer

4.1 Vektorrom og underrom

4.1 Vektorrom og underrom 4.1 Vektorrom og underrom Vektorrom er en abstraksjon av R n. De kan brukes til å utlede egenskaper, resultater og metoder for tilsynelatende svært ulike klasser av objekter : n-tupler, følger, funksjoner,

Detaljer

Forelesning 24 mandag den 10. november

Forelesning 24 mandag den 10. november Forelesning 24 mandag den 10. november 6.3 RSA-algoritmen Merknad 6.3.1. Én av de meste berømte anveldesene av tallteori er i kryptografi. Alle former for sikre elektroniske overføringer er avhengige av

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kontaktperson under eksamen: Steffen Viken Valvåg Telefon:

EKSAMENSOPPGAVE. Kontaktperson under eksamen: Steffen Viken Valvåg Telefon: EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte Dato: Tirsdag 8. desember 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Teorifagbygget, Hus 1 Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet

Detaljer

Oversikt over bevis at det finnes uendelig mange primtall med bestemte egenskaper

Oversikt over bevis at det finnes uendelig mange primtall med bestemte egenskaper Oversikt over bevis at det finnes uendelig mange primtall med bestemte egenskaper Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 La n være et naturlig tall. Bevis at det finnes et primtall p slik at p >

Detaljer

Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig

Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Sensurveiledning Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1 Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Oppgave 1 Figuren viser hvordan en nettside forklarer en metode for addisjon og

Detaljer

MAT1030 Forelesning 2

MAT1030 Forelesning 2 MAT1030 Forelesning 2 Kontrollstrukturer, tallsystemer, basis Dag Normann - 20. januar 2010 (Sist oppdatert: 2010-01-20 12:31) Kapittel 1: Algoritmer (fortsettelse) Kontrollstrukturer I går innførte vi

Detaljer

Et ekstremt ufullstendig oppslagsverk for TMA4185 Kodeteori

Et ekstremt ufullstendig oppslagsverk for TMA4185 Kodeteori Et ekstremt ufullstendig oppslagsverk for TMA4185 Kodeteori Ruben Spaans May 21, 2008 1 Pensum Pensumliste: ˆ Kapittel 1: Hele, unntatt 110 ˆ Kapittel 2: 21, 24 (singleton upper bound og MDS), 27 (Gilbert

Detaljer

Mer om representasjon av tall

Mer om representasjon av tall Forelesning 3 Mer om representasjon av tall Dag Normann - 21. januar 2008 Oppsummering av Uke 3 Mandag 14.01 og delvis onsdag 16.01 diskuterte vi hva som menes med en algoritme, og vi så på pseudokoder

Detaljer

KAPITTEL 3 Litt logikk og noen andre småting

KAPITTEL 3 Litt logikk og noen andre småting KAPITTEL 3 Litt logikk og noen andre småting Logikk er sentralt både i matematikk og programmering, og en innføring i de enkleste delene av logikken er hovedtema i dette kapitlet I tillegg ser vi litt

Detaljer

Kryptogra og elliptiske kurver

Kryptogra og elliptiske kurver Kryptogra og elliptiske kurver Eivind Eriksen Høgskolen i Oslo Gjesteforelesning, 7. november 2007 Eivind Eriksen (Høgskolen i Oslo) Kryptogra og elliptiske kurver 1 / 23 Plan: 1 Generelt om kryptogra

Detaljer

4.1 Vektorrom og underrom

4.1 Vektorrom og underrom 4.1 Vektorrom og underrom Vektorrom er en abstraksjon av R n. De kan brukes til å utlede egenskaper, resultater og metoder for tilsynelatende svært ulike klasser av objekter : n-tupler, følger, funksjoner,

Detaljer

Repetisjon. MAT1030 Diskret Matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Forelesning 15: Rekursjon og induksjon. Roger Antonsen

Repetisjon. MAT1030 Diskret Matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Forelesning 15: Rekursjon og induksjon. Roger Antonsen MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 15: og induksjon Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Repetisjon 11. mars 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-10 20:38) MAT1030 Diskret Matematikk

Detaljer

Oppsummering av Uke 3. MAT1030 Diskret matematikk. Binære tall. Oppsummering av Uke 3

Oppsummering av Uke 3. MAT1030 Diskret matematikk. Binære tall. Oppsummering av Uke 3 Oppsummering av Uke 3 MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 3: Mer om representasjon av tall Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 21. januar 2008 Mandag 14.01 og delvis onsdag 16.01

Detaljer

4.1 Vektorrom og underrom

4.1 Vektorrom og underrom 4.1 Vektorrom og underrom Vektorrom er en abstraksjon av R n. Kan brukes til å utlede egenskaper, resultater og metoder for tilsynelatende svært ulike klasser av objekter : n-tupler, følger, funksjoner,

Detaljer

Dette er altså et slags produkt av undermengder. Man sjekker lett at dette produktet har en assosiativitetsegenskap 1,nemlig:

Dette er altså et slags produkt av undermengder. Man sjekker lett at dette produktet har en assosiativitetsegenskap 1,nemlig: Kvotientgrupper En helt sentral konstruksjon i gruppeteorien er dannelsen av kvotienten av en gruppe G med en normal undergruppe. I et spesialtilfelle har vi allerede gjort denne konstruksjonen, nemlig

Detaljer

Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning.

Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning. Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning. Se http://www.cs.hioa.no/~evav/dm/emner/modulo1.pdf Tverrsum Tverrsummen til et heltall er summen av tallets sifre. Eksempel. a = 7358. Tverrsummen til a er

Detaljer

Plenumsregning 12. Diverse oppgaver. Roger Antonsen mai Eksamen 12/6-06 Oppgave 2. Plan

Plenumsregning 12. Diverse oppgaver. Roger Antonsen mai Eksamen 12/6-06 Oppgave 2. Plan Plenumsregning 12 Diverse oppgaver Roger Antonsen - 22. mai 2008 Plan Dette er siste plenumsregning. Vi regner stort sett eksamensoppgaver. Neste uke blir det repetisjon på mandag og onsdag. Send epost

Detaljer

Obligatorisk oppgave MAT2200 VÅREN 2011

Obligatorisk oppgave MAT2200 VÅREN 2011 Obligatorisk oppgave MAT2200 VÅREN 2011 Alle punkter teller likt. Det kreves at 50% er riktig (som betyr 10 av 19 punkter) for at oppgaven skal godkjennes. Den skal leveres i egen innleveringsboks i 7.

Detaljer

Plenumsregning 1. Kapittel 1. Roger Antonsen januar Velkommen til plenumsregning for MAT1030. Repetisjon: Algoritmer og pseudokode

Plenumsregning 1. Kapittel 1. Roger Antonsen januar Velkommen til plenumsregning for MAT1030. Repetisjon: Algoritmer og pseudokode Plenumsregning 1 Kapittel 1 Roger Antonsen - 17. januar 2008 Velkommen til plenumsregning for MAT1030 Torsdager 10:15 12:00 Gjennomgang av ukeoppgaver Gjennomgang av eksempler fra boka Litt repetisjon

Detaljer

Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2016

Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2016 Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2016 Oppgave 1 (vekt 10%) a) Sjekk om følgende tall er delelig med 9: 654, 45231, 1236546 Løsning: Et tall er delelig med 9 hvis og bare hvis tverrsummen er

Detaljer

4.1 Vektorrom og underrom

4.1 Vektorrom og underrom 4.1 Vektorrom og underrom Vektorrom er en abstraksjon av R n. De kan brukes til å utlede egenskaper, resultater og metoder for tilsynelatende svært ulike klasser av objekter : n-tupler, følger, funksjoner,

Detaljer

Plan. MAT1030 Diskret matematikk. Eksamen 12/6-06 Oppgave 2. Noen tips til eksamen

Plan. MAT1030 Diskret matematikk. Eksamen 12/6-06 Oppgave 2. Noen tips til eksamen Plan MAT1030 Disret matemati Plenumsregning 12: Diverse oppgaver Roger Antonsen Matematis Institutt, Universitetet i Oslo 22. mai 2008 Dette er siste plenumsregning. Vi regner stort sett esamensoppgaver.

Detaljer

... HASHING. Hashing. Hashtabeller. hash(x)

... HASHING. Hashing. Hashtabeller. hash(x) HASHING Hashing Hashtabeller (kapittel.) Hash-funksjoner (kapittel.) Kollisjonshåndtering Åpen hashing (kapittel.) Lukket hashing (kapittel.) Anta at en bilforhandler har ulike modeller han ønsker å lagre

Detaljer

Forberedelseskurs i matematikk

Forberedelseskurs i matematikk Forberedelseskurs i matematikk Formålet med kurset er å friske opp matematikkunnskapene før et år med realfag. Temaene for kurset er grunnleggende algebra med regneregler, regnerekkefølgen, brøk, ligninger

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet for midtsemesterprøven

MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet for midtsemesterprøven MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet for midtsemesterprøven Richard Williamson 3. oktober 2014 Innhold Pensumet 2 Generelle råd 2 Hvordan bør jeg forberede meg?..........................

Detaljer

(define (naer-nok-kuberot? y x) (< (abs (- (kube y) x)) 0.001)) (define (naermere-kuberot y x) (/ (+ (* y 2) (/ x (kvadrat y))) 3))

(define (naer-nok-kuberot? y x) (< (abs (- (kube y) x)) 0.001)) (define (naermere-kuberot y x) (/ (+ (* y 2) (/ x (kvadrat y))) 3)) Oppgave 1 For å komme nærmere kuberoten (tredjeroten) til et tall x fra en foreløpig tilnærming y, kan vi bruke formelen (2y + x/y 2 )/3. Skriv prosedyrene (nær-nok-kuberot? y x), (nærmere-kuberot y x)

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 1: Kapittel 1 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 17. januar 2008 Velkommen til plenumsregning for MAT1030 Torsdager 10:15 12:00 Gjennomgang

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk Oppgave 1.1 MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 2: Ukeoppgaver fra kapittel 1 & 2 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 24. januar 2008 Modifiser algoritmen fra 1.2.1 slik at

Detaljer

Forelesning 11 mandag den 22. september

Forelesning 11 mandag den 22. september Forelesning 11 mandag den 22. september 2.9 Lineære diofantiske ligninger forts. Proposisjon 2.9.1. La a, b, c, x, y være heltall. Anta at La d være et naturlig tall slik at sfd(a, b) = d. Ut ifra definisjonen

Detaljer

Forelesning 20 mandag den 27. oktober

Forelesning 20 mandag den 27. oktober Forelesning 20 mandag den 27. oktober 5.10 Eksempler på hvordan regne ut Legendresymboler ved å benytte kvadratisk gjensidighet Eksempel 5.10.1. La oss se igjen på Proposisjon 5.6.2, hvor vi regnet ut

Detaljer

Julenøtter til gruppe 5&7! (IKKE eksamensrelevant, bare for gøy gjerne i romjulen)

Julenøtter til gruppe 5&7! (IKKE eksamensrelevant, bare for gøy gjerne i romjulen) Julenøtter til gruppe 5&7! (IKKE eksamensrelevant, bare for gøy gjerne i romjulen) Dette er smakebiter på ting som dukker opp i videregående emner (MAT2400 og MAT2200). Del I og II kan gjøres uavhengig

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 2: Ukeoppgaver fra kapittel 1 & 2 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 24. januar 2008 Oppgave 1.1 Modifiser algoritmen fra 1.2.1 slik at

Detaljer

FASIT OG TIPS til Rinvold: Visuelle perspektiv. Tallteori. Caspar forlag, 2. utgave, 2009

FASIT OG TIPS til Rinvold: Visuelle perspektiv. Tallteori. Caspar forlag, 2. utgave, 2009 FASIT OG TIPS til Rinvold: Visuelle perspektiv. Tallteori. Caspar forlag, 2. utgave, 2009 Versjon 09.01.2012. Det er ikke tatt med svar på alle oppgaver. Denne fasiten vil bli oppdatert etter hvert. Oppdager

Detaljer

Tallsystemer. Tallene x, y, z og u er gitt ved x = 2, y = 2, z = 4 og u = 2. Dermed blir =

Tallsystemer. Tallene x, y, z og u er gitt ved x = 2, y = 2, z = 4 og u = 2. Dermed blir = Tallsystemer Heltall oppgis vanligvis i det desimale tallsystemet, også kalt 10-tallssystemet. Eksempel. Gitt tallet 3794. Dette kan skrives slik: 3 1000 + 7 100 + 9 10 + 4 = 3 10 3 + 7 10 2 + 9 10 1 +

Detaljer

I dette kapittelet skal vi studerer noen matematiske objekter som kalles matriser. Disse kan blant annet brukes for å løse lineære likningssystemer.

I dette kapittelet skal vi studerer noen matematiske objekter som kalles matriser. Disse kan blant annet brukes for å løse lineære likningssystemer. Kapittel 2 Matriser I dette kapittelet skal vi studerer noen matematiske objekter som kalles matriser. Disse kan blant annet brukes for å løse lineære likningssystemer. 2.1 Definisjoner og regneoperasjoner

Detaljer

Pensum: Starting out with Python

Pensum: Starting out with Python 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Python: Repetisjon Matriser (2D-lister) try except rekursjon skrive pent til skjerm Terje Rydland - IDI/NTNU 2 Læringsmål og pensum

Detaljer

Rekker (eng: series, summations)

Rekker (eng: series, summations) Rekker (eng: series, summations) En rekke er summen av leddene i en følge. Gitt følgen a 0, a 1, a,, a n,, a N Da blir den tilsvarende rekken a 0 + a 1 + a + + a n + + a N Bokstaven n er en summasjonsindeks.

Detaljer

Flyttalls aritmetikk. I datamaskinen er alle tall representert i flyttalls aritmetikk.

Flyttalls aritmetikk. I datamaskinen er alle tall representert i flyttalls aritmetikk. Flyttalls aritmetikk I datamaskinen er alle tall representert i flyttalls aritmetikk. 1/21 Det betyr at desimal punktet ( float, floating point arithmetic på engelsk) beveger seg slik at store og små tall

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 2: Kontrollstrukturer, tallsystemer, basis Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 14. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-14 16:45) Kapittel

Detaljer