Avinor AS avd. Svalbard lufthavn Longyear - Tillatelse iht. svalbardmiljøloven

Transkript

1 Avinor AS avd. Svalbard lufthavn Vei LONGYEARBYEN Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Solvår Reiten / a Deres dato: Deres ref: Avinor AS avd. Svalbard lufthavn Longyear - Tillatelse iht. svalbardmiljøloven Sysselmannen gir herved Avinor AS oppdatert tillatelse mht. drift av flyplassen i Longyearbyen. Tillatelsen med vilkår følger vedlagt. Innen 1. mars hvert år skal bedriften rapportere via miljømyndighetenes rapporteringssystem på Altinn. Det gjelder blant annet forbruk av avisingskjemikalier, utslipp beregnet som KOF, loggføring og begrunnelse for bruk av formiat, analyseresultater av oljeinnhold i utslippet samt oppsamlingsgrad av glykol. Avinor AS skal sørge for overvåking av effekter av utslippene til de ulike resipientene i henhold til et overvåkingsprogram. Overvåkingsprogrammet skal ta hensyn til tidligere og nåværende påvirkning fra lufthavnenes aktiviteter. Dvs. resipienter både på land og i sjø. Overvåkingsprogrammet skal oppdateres slik at kravene i denne tillatelsen overholdes. Revidert program skal forelegges Sysselmannen for eventuelle kommentarer innen 1. april Senere endringer og oppdateringer av overvåkingsprogrammet skal sendes til Sysselmannen for eventuelle kommentarer. Resultatene fra overvåkingen skal sendes Sysselmannen årlig innen 1. mars Vi viser til søknad av 13. februar 2014 om endret tillatelse til virksomhet etter svalbardmiljøloven og øvrig kontakt i saken. Sysselmannen gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen gjelder fra , og er gitt med hjemmel i svalbardmiljøloven 58 (tillatelse til virksomhet i planområder med godkjent plan) jf. 62 (overvåking og tiltak mot uforutsette virkninger) samt forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard av 24. juni 2001, nr. 724, 5 (forholdet til eldre virksomhet som har eller kan medføre fare for utslipp av miljøgifter). Sysselmannen har ved avgjørelse om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Sysselmannen videre forutsatt hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post og internett: Postboks firmapost@sysselmannen.no 9171 LONGYEARBYEN

2 Side 2 av 11 De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsens punkt 3. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte miljøgifter som til enhver tid står oppført i miljømyndighetenes prioritetsliste (som p.t. utgjør tillatelsens vedlegg 1). For virksomheter som benytter slike stoffer som innsatsstoffer eller de dannes under produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsens punkt 3, eller utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av svalbardmiljøloven 63. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. svalbardmiljøloven 95. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde svalbardmiljøloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften, viser vi til Miljødirektoratets hjemmesider på internett, Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter svalbardmiljøloven 99. Også brudd på krav som følger direkte av svalbardmiljøloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Søknadens innhold Gjeldende utslippstillatelse for fly- og baneavisingskjemikalier ved Longyear lufthavn ble gitt av Sysselmannen 18. januar Det ble gitt en midlertidig tillatelse til bruk av formiat (baneavisningskjemikalie) den 5. november Avinor søker nå om endring i forbruk av avisningskjemikalier samt til tillatelse til utslipp av avløpsvann til sjø. Utslipp til sjø som det er søkt om inkluderer avløpsvann fra brannøvingsfelt, utslipp fra oljeutskillere, sanitært avløpsvann og annen virksomhet ved lufthavnen. Avising av takse- og rullebane For å ha sikre avgangs- og landingsforhold må rullebaner være rengjorte og ha tilfredsstillende friksjon. For å oppnå dette under vinterdrift preparerer Svalbard lufthavn normalt rullebanen tilfredsstillende med brøyting og sand, uten bruk av kjemikalier. Svalbard lufthavn har de siste årene hatt en økning i antall flyavganger. I tillegg har det de siste

3 Side 3 av 11 vintrene vært problemer med manglende friksjon på rullebanene på grunn av mildværsperioder med snøsmelting og påfølgende isdannelser på rullebanen. Dette har ved enkelte tilfeller medført stenging av lufthavnen, og har også medført uønskede hendelser med fly. For å unngå slike tilfeller i fremtiden, ønsker lufthavnen tillatelse til å kunne bruke baneavisningskjemikalier for å holde rullebanen fri før snø og is. Avinor presiserer at dette kun skal brukes som et virkemiddel i unntakstilfeller, når brøyting og bruk av sand ikke er tilstrekkelig for forsvarlig og sikker drift. Avinor har hatt en midlertidig tillatelse fra Sysselmannen for bruk av 100 tonn formiat for sesongen 2012/2013. Detter er antatt å utgjøre 20 utlegg. Formiatsalt er vurdert å være det mest miljøvennlige produktet på marked i dag for baneavising. Resipientvurderingen fra Aquateam viser at organisk belastning av sideareal langs rullebanen vil kunne være for høy ved et forbruk på 100 tonn formiat per sesong, og anbefaler et forbruk på 50 tonn. Avinor mener at denne vurderingen er basert på en konservativ lav nedbrytningshastighet i grunnen, og som heller ikke tar hensyn til at noe av formiaten vil renne av på frossen mark. Den totale organiske belastningen fra lufthavnen vil også reduseres betydelig når planlagt snødeponi med tett dekke og oppsamling blir etablert i Avinor ønsker derfor å søke om et forbruk på 100 tonn formiat som tilsvarer 17 tonn KOF per sesong. Denne mengden tar hensyn til den forventede økte trafikkmengden samt klimaforhold og den antatte nødvendige utlegg i løpet av en «worst case»-sesong. Det legges imidlertid opp til en intensivert miljøovervåking dersom forbruket skulle overstige 50 tonn formiat i løpet av en sesong for å kunne dokumentere organiske belastninger på miljøet. Formiat inneholder ingen giftige tilsetningsstoffer. Svalbard lufthavn har tidligere hatt tillatelse til å bruke 15 tonn urea jf. tillatelsen av 18. januar 2001, noe som tilsvarer en organisk belastning på 31,5 tonn KOF. Den omsøkte mengden KOF er således betydelig under dette. Flyavising Av sikkerhetsmessige grunner må snø og is fjernes fra flyene før de tar av. Ved behov avises derfor flyene med en glykolholdig væske før de tar av. Forbruk av flyavisingskjemikalier vil variere med værforhold og antall flyavganger. De siste tre årene har lufthavnen overskredet det tillatte forbruket på 8000 liter 100 % glykol. På bakgrunn av dette ønsker derfor lufthavnen å kunne øke bruken av flyavisingskjemikalier til liter glykol per sesong. For å beskytte naturmiljøet for den økte belastningen, vil Avinor bygge et snødeponi for glykolholdig snø med tett dekke og oppsamling. Utslippet fra deponiet vil gå til sjø. Glykol er lett nedbrytbart og resipienten vil ha god kapasitet til å bryte ned dette. Avrenning av glykol fra flyoppstillingsplass og avisingsområde infiltrer i dag til grunnen og videre til områder nedstrøms lufthavnen, deriblant kildehorisonter/våtmarksområder. Våtmarksområdene har lav kapasitet for nedbrytning. Undersøkelser i 2012 viser at grunnen ved dagens snødeponier (østre og vestre snødeponi) samt ved kildehorisontene, har en for høy organisk belastning ved dagens forbruk av glykol. Resipientvurderingene konkluderte at en mengde på liter glykol (dagens forbruk) og 50 tonn formiat vil utgjøre en for høy KOF-belastning for primærresipient (kildehorisonter/våtmarksområder), men trolig ikke i sekundær resipienter (laguner).

4 Side 4 av 11 Som tiltak for å unngå organisk/toksisk belastning av primærresipient ved økt kjemikaliebruk, vil Avinor sørge for oppsamling av avrenning fra glykolholdig snø. Det vil bli etablert et nytt snødeponi med tett dekke på området der østre snødeponi ligger i dag. Avrenning fra deponiet vil samles opp og ledes til eksisterende utslippsledning som går til Adventfjorden. Denne har kapasitet til å håndtere ønskede mengder avisningskjemikalier (Aquateam 2012). Anbefalt løsning i forprosjektrapporten er planlagt å være på plass i Med denne løsningen mener Avinor å ha ivaretatt miljøet med tanke på de omsøkte mengdene med flyavisingskjemikalier. Lufthavnen vil også fortsette overvåking av kildehorisonter og laguneområdet nedstrøms lufthavnen for å påse at tiltak har ønsket effekt og at organisk belastning minker. Avinor søker derfor om forbruk av flyavisingskjemikalier på liter 100 % glykol per sesong ved Svalbard lufthavn. Andre utslipp Longyearbyen lokalstyre ga den tillatelse til bygging av ny utslippsledning fra lufthavnen. Utslippsledningen ble bygget og tatt i bruk samme år. Avinor ønsker å formalisere utslippet og søker derfor om tillatelse også for utslippene som går i ledningen. Avløpsvann fra lufthavnens aktiviteter i verkstedområder, fyrrom, aggregatrom og hangarer ledes via oljeutskilleranlegg til utslippsledning i Adventfjorden. Utslippsledningen er ca. 300 meter lang og går ut på 18 meters dyp. Sanitært avløpsvann ledes utenom oljeutskilleren og inn på utslippsledningen. Driftsområdet: Ved Svalbard lufthavn benyttes Avinors ulike driftsbygg til oppstilling, vedlikehold og service av egne bakkekjøretøy samt småfly og helikopter fra andre selskaper. Vask av bakkekjøretøy foregår i dedikert vaskehall i driftsbygget. Vask av småfly og helikopter (inkludert helikoptermotorvask) foregår i hangar. Alt avløpsvann fra driftsområdet, bortsett fra vann fra helikoptermotorvask, ledes via sandfang og oljeutskilleranlegg før det går til utslippsledningen. Vann fra helikoptermotorvask samles opp og leveres godkjent mottak. Oljeutskilleranlegget ble etablert i 2006/2007 og er underlagt halvårlig driftskontroll med dokumentasjon av renseeffekt. Til tankanlegget er det etablert en oljeutskiller som et sikringstiltak. Oljeutskilleranlegget her er også underlagt halvårlig driftskontroll med dokumentasjon av renseeffekt. Overvannet ledes ut på samme utslippsledning som vann fra det øvrige driftsområdet. Videre er det på samme utslippsledning koblet til sanitært utslipp fra lufthavnen og fra nærliggende campingplass (som ikke er eid av Avinor). For sanitærvann ser ikke Avinor det som hensiktsmessig å koble på en slamutskiller (slik

5 Side 5 av 11 konsulenten anbefaler) da det ikke finnes noen god mottaksmulighet for avskilt slam i Longyearbyen. Brannøvingsfeltet: Brannøvingsfeltet som i dag brukes er plassert sørøst for lufthavnen, og eies i fellesskap av Avinor, Longyearbyen lokalstyre og Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS. I henhold til tillatelsen fra Sysselmannen av , er lokalstyre ansvarlig for drift og oppfølging av tillatelsen. Avinor kan anses å være den største brukeren mht. antall øvingsdager, bruk av slukkemidler samt parafin til opptenning av flybrannsimulator. Prøvetaking av avløpsvann etter oljeutskiller har vist innhold av perfluorerte forbindelser (blant annet PFOS). Selv om lufthavnen kun har forholdt seg til lovlige brannskumtyper som skal være såkalt PFOS-frie (men da med andre lovlige PFC-er), og byttet til et fullstendig PFC-fri skumtype fra 2013, påviser Avinor PFC-innhold både i vann og slam fra oljeutskiller ved feltet. Tillatelsen har ikke spesifisert hvordan avløpsvann etter oljeutskiller skal håndteres, og Avinor ønsker å følge samme praksis som ved andre av Avinor sine brannøvingsfelt hvor avløpsvann har utslipp til sjø eller påslipp på kommunalt nett. Derfor har lufthavnen siden høsten 2012 transportert avløpsvann fra brannøvingsfeltet (etter oljeutskiller) med tankbil og sluppet avløpsvannet kontrollert inn på oljeutskiller for driftsområdet. Dermed har utslippet gått via lufthavnens utslippsledning til Adventfjorden. Dette for å unngå utslipp til terreng ved brannøvingsfeltet og en ytterligere forverring av oppstått grunnforurensning med PFC-er. Avinor har i utført undersøkelser av PFC-forurensning ved lufthavnen. Det ble funnet PFC-forurensning i grunnen ved nedlagt og aktivt brannfelt samt noe ved lufthavnens terminalområde. Det ble gjort en risikovurdering med hensyn på utlekking og konsekvens for sjøresipient, og arbeidet er fulgt opp av Avinor med ytterligere prøvetaking i vann. Videre håndtering av forurensningen vil involvere andre brukere av brannøvingsfeltene, jf. møte mellom Avinor og Sysselmannens miljøvernavdeling 26. juni Avinor søker om tillatelse til følgende utslipp på eksisterende ledning i Adventfjorden: - Spillvann og vaskevann fra lufthavnens driftsområde og tilhørende bygg/hangarer. Det søkes om tillatelse til utslipp av inntil 50 mg/l THC. - Avisingskjemikalier fra planlagt snødeponi. - Avløpsvann fra brannøvingsfeltet (inkluderer all øvelsesaktivitet og nedbørsavrenning) som er samlet opp etter påslipp til oljeutskiller. Dette slippes på eksisterende ledning før oljeutskiller på driftsområdet. - Sanitært avløpsvann fra driftsområde, terminal og campingplass.

6 Side 6 av 11 Miljøovervåking Svalbard lufthavn har utarbeidet et eget miljøovervåkingsprogram for å overvåke mulig påvirkning av tilhørende resipienter som følge av lufthavnens aktiviteter. For overvåking av baneavisingskjemikalier vil lufthavnen gjennomføre overvåking av eventuell påvirkning i bekker nedstrøms lufthavnen. Bekker oppstrøms rullebane vil fungere som referansepunkter. Overvåking av påvirkning fra baneavisingskjemikalier vil bli utvidet dersom forbruket overstiger 50 tonn formiat per sesong. Det er fastsatt er program som skal overvåke påvirkning av avisingskjemikalier i resipienter samt THC og PFC fra oljeutskillere. Miljøkontrollprogrammet skal overvåke konsentrasjon og stofftransport i utslippsledningen både ved normalsituasjon og ved påslipp av vann fra brannøvingsfelt. Følgende tiltak vil utføres av Avinor, jf. søknad - Bygging av nytt snødeponi med tett dekke og oppsamling av glykolholdig vann som ledes til eksisterende utslippsledning. - For vann fra helikoptermotorvask har lufthavnen informert brukerne om praksisen i et notat slik at dette vannet nå blir håndtert som farlig avfall. - Vaskemidler til kjøretøy, fly og helikopter: Det skal kun benyttes vaskemidler som ikke påvirker oljeutskilleren negativt / ikke gir økte utslipp. - Driftskontroll oljeutskillere: Disse blir kontrollert to ganger per år med hensyn på funksjon og kapasitet, dvs. at de er innenfor krav mht. THC. Dersom krav ikke overholdes, vil det bli gjennomført tiltak. - Svalbard lufthavn vil etablere en mer permanent ordning med tømming av tank ved brannøvingsfelt og påslipp av dette avløpsvann på driftområdets oljeutskiller. Hittil har dette vært på kostbar og innleid tankbil. Det er sannsynlig at Avinor ønsker å gå til innkjøp av egen tankbil for å sørge for denne transporten. - Avinor ønsker å inngå påslippsavtaler med andre aktører som har utslipp via lufthavnens utslippsledning. Dette inkluderer også de andre medeiere/brukere av brannøvingsfeltet da alt vann herfra vil ha utslipp via lufthavnene utslippsledning. Hensikten med avtalene er å regulere og få innsyn i kjemikaliebruk, for å minimere utslipp av miljøfarlige stoffer og tilpasse lufthavnenes overvåkingsprogram. Søknadens dokumenter Bedriften har fremlagt følgende dokumenter som underlag for søknaden: 1. Miljøovervåkingsprogram Resipientundersøkelse 2012 Miljøprosjektet DP5 Resipientundersøkelse av Aquateam

7 Side 7 av Tilleggsnotat til resipientvurdering. 4. Teknisk forprosjektrapport. Snødeponi og brannøvingsfelt Tilstandsrapport for oljeutskilleranlegg, driftsbygg/hangar Tilstandsrapport for oljeutskilleranlegg, brannøvingsfelt Grunnundersøkelse 2012 Miljøprosjektet DP2 Miljøtekniske grunnundersøkelse av Sweco Notat håndtering av vann fra helikoptervask av Miljøaspektet ved bruk av avisingsmidler på lufthavnen er hovedsakelig knyttet opp mot den organiske belastningen kjemikaliene utgjør. Vurderingene som er gjort innbefatter resipientenes kapasitet til å bryte ned kjemikaliene (resipienter på land). Miljøovervåkingsprogrammet er revidert og foreløpig gjeldene for 2013 og Programmet inkluderer prøvetaking av vann i kildeområdet nedstrøms lufthavnen, i bekker ved rullebanen, i utløp fra oljeutskiller på brannøvingsfeltet, på utslippsledning til sjø og i lagunene nedstrøms lufthavnen. Sysselmannens vurdering og begrunnelse Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelsen/vurderingen av om tillatelse som omsøkt kan gis: Flysikkerheten må prioriteres og det betyr at det til enhver tid må brukes så mye bane- og flyavisingsmidler som er nødvendig for å oppnå dette. Hva som er nødvendig bruk er opp til lufthavnen å vurdere. Det er likevel stilt krav til at avising av rulle- og taksebaner med formiat kun skal brukes i unntakstilfeller når brøyting og bruk av sand ikke er tilstrekkelig for forsvarlig og sikker drift. Det er også i tråd med søknaden. Det er stilt krav om at all bruk skal loggføres (tidspunkt, mengder, begrunnelse osv.). Vilkårene i tillatelsen er ment å kunne bidra til å redusere risikoen for skadelige utslipp samt redusere utslippene mest mulig. Avisingskjemikalier Avrenning fra bane- og flyavisingskjemikalier går til terreng langs banen og til lokale bekkeløp som krysser rullebanen. Dvs. at utslippet går til grunnen samt til kildehorisonter/ våtmarksområder. Våtmarksområdene har lav kapasitet for nedbrytning, og det er konkludert med en for høy belastning. Som tiltak for å unngå organisk/toksisk belastning av disse resipientene ved økt kjemikaliebruk, vil Avinor sørge for oppsamling av avrenning fra glykolholdig snø. Det vil bli etablert et nytt snødeponi med tett dekke på området der østre snødeponi ligger i dag. Avrenning fra deponiet vil samles opp og ledes til eksisterende utslippsledning som går til Adventfjorden. Vi aksepterer etablering av deponi for glykolholdig snø. Vi forutsetter at deponiet etableres med tett dekke. Utslippet av smeltevannet fra deponiet skal gå til sjø. Dette vil redusere utslipp og påvirkning av primærresipienter (grunnen, kildehorisonter og laguner). Dersom glykolholdig

8 Side 8 av 11 smeltevann går via oljeutskiller, skal ikke påslippet påvirke oljeutskillerens funksjon slik at det fører til økt utslipp av olje. Videre forutsetter vi at det er tett dekke der hvor avising foregår slik at tilførsel av glykol til grunn og overflatevann reduseres til et minimum. Oljeholdig avløpsvann, utslipp fra lufthavnens driftsområde (driftsavløpsvann) Oljeholdig avløpsvann fra verksteder eller lignende skal gå til oljeavskiller slik at grenseverdien som er satt på 50 mg/l THC overholdes. Grenseverdien på 50 mg/l er også satt som krav i andre tillatelser gitt av Sysselmannen. Vi presiserer at grenseverdien på 50 mg/l i utgangspunktet er relativt høy, og flere kommuner i Norge har vedtatt lavere grenseverdier. Det er derfor viktig at utslippene holdes så lavt som mulig. Hensikten med en oljeutskiller er å samle opp større mengder med olje (for eksempel ved et uhellsutslipp). En oljeutskiller er ikke et renseanlegg for ulike typer kjemikalier. Det er derfor stilt krav til at alt oljeholdig avfall og søl/spill av olje og andre kjemikalier, skal samles opp og håndteres iht. foreliggende krav, for eksempel for farlig avfall. Vaskevann fra kjøretøy går via oljeutskiller til utslippsledningen. Vaske- og avfettingskjemikalier kan påvirke oljeutskilleren negativt ved at oljefasen løses opp: Når olje fordeles som dråper i vann, dannes det en oljeemulsjon. Dette vil redusere oljeutskillerens gravimetriske funksjon ved at oljen ikke vil stige opp til overflaten, som igjen fører til økt utslipp av oljeforbindelser. Virksomheten må derfor unngå å bruke produkter eller kjemikalier som gjør at det dannes oljeemulsjoner. Utslipp av driftsavløpsvann og sanitæravløpsvann Samtlige utslipp føres ut på felles utslippsledning til Adventfjorden. Utslippspunktet ligger ca. 100 meter ut i fjorden på 20 meters dybde. Jf. krav til utslipp, skal det være et minimum av kjemikalier i driftsavløpsvannet (se avsnitt ovenfor). Vi forutsetter derfor at vann fra helikoptermotorvask samles opp og leveres til godkjent mottak, jf. beskrivelse i søknaden. Det skal være jevnlig kontroll av oljeinnhold i avløpsvannet. Prøven skal tas rett etter utskilleren, og før eventuell fortynning. Prøvetakingskum bør være installert. All prøvetaking og analyser skal gjøres iht. standarder. Det er ikke stilt krav til rensing av sanitæravløpsvannet. Det er p.t. heller ingen krav til rensning av avløpsvannet fra selve Longyearbyen. Dette utslippet går også til Adventfjorden. Vi vurderer at påvirkning på resipient fra sanitært avløpsvann (jf. denne tillatelsen) er liten, og mindre enn for utslippet fra selve Longyearbyen. Overvåking av utslippet fra sanitæravløpsvannet skal likevel inngå i overvåkingsprogrammet. Utslipp fra brannøvingsfeltet Det er søkt om utslipp fra oppsamlet væske/avløpsvann fra brannøvingsfeltet. Dette avløpsvannet går til oljeutskiller på brannøvingsområdet før det samles opp og transporteres vekk. Dette avløpsvannet slippes på Avinors oljeutskiller (driftsområde) og går da via utslippsledningen med utslipp til Adventfjorden. En beregning viser at det slippes ut ca. 58 gram per år med PFASforbindelser (et estimat beregnet på grunnlag av kun en stikkprøve hvor konsentrasjon av

9 Side 9 av 11 perfluorerte stoffer er målt). Utslippene fra brannøvingsfeltet er ikke regulert gjennom denne tillatelsen. Årsaken er følgende: - Det foreligger en egen tillatelse som regulerer aktivitetene ved brannøvingsfeltet, datert 26. mai Den er gitt til Longyearbyen lokalstyre. I tillatelsen er det opplyst at Avinor AS og Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS er medeiere. Tillatelsen regulerer drift av brannøvingsfeltet, utslipp m.m. Vi ser det derfor som mest hensiktsmessig å regulere eventuelle utslipp av perfluorerte forbindelser ved å revidere tillatelsen til drift, utslipp m.v. av brannøvingsfeltet. Det er likevel stilt krav vedlagte i tillatelse om at eventuelle andre påslipp/utslipp skal overvåkes. - PFOA, PFOS og PFOS-relaterte forbindelser er oppført på miljøvernmyndighetenes sin liste over prioriterte kjemiske forbindelser. PFOS er også inkludert i Stockholmskonvensjonen om persistente organiske forurensninger. Utslipp av prioriterte organiske miljøgifter, som PFOS, er ikke ønskelig og vi vil derfor vurdere disse utslippene ved revisjon av tillatelsen for brannøvingsfeltet. Det vil bli gjort i Utslippskontroll og overvåking I tillatelsen er det satt utslippsgrenser for følgende parametere: - KOF, 17 tonn, midlingstid per sesong - Glykol, liter per sesong - Konsentrasjon av olje hvor utslippet alltid skal være lavere enn 50 mg/l. Tillatelsen gir også rammer for hvordan målingene skal gjennomføres: Blant annet er det stilt krav om akkrediterte målinger og analyser, samt beskrivelse av usikkerhet i datamaterialet. Hensikten er å redusere usikkerheter og feil ved målingene. Bedriften skal sørge for overvåking av effekter av utslippene til de ulike resipientene i henhold til et overvåkingsprogram. Overvåkingsprogrammet skal ta hensyn til tidligere og nåværende påvirkning fra lufthavnenes aktiviteter. Dvs. resipienter både på land og i sjø: For eksempel kildehorisonter, laguner og annet overflatevann, fjorden (utslippspunkt driftsavløpsog sanitærutslipp), grunnen osv. Overvåkingen skal intensiveres dersom forbruket overstiger 50 tonn formiatbaserte kjemikalier. Overvåkingsprogrammet skal angi plassering av prøvetakingspunkter, matriks (jord, vann, biota etc.), analyseparametere, hyppighet osv.

10 Side 10 av 11 Overvåkingsprogrammet skal oppdateres slik at kravene i denne tillatelsen overholdes. Revidert program skal forelegges Sysselmannen for eventuelle kommentarer innen 1. april Rapportering Innen 1. mars hvert år skal bedriften rapportere via miljømyndighetenes rapporteringssystem på Altinn. Det gjelder blant annet forbruk av avisingskjemikalier, utslipp beregnet som KOF, loggføring og begrunnelse for bruk av formiat, analyseresultater av oljeinnhold i utslippet samt oppsamlingsgrad av glykol. For oppsamlingsgrad av glykol gjelder dette målinger (ev. beregninger) av hvor mye glykolholdige kjemikalier som går til utslippsledningen av total mengde. Det skal også analyseres og rapporteres på andre relevante parametere mht. fly- og baneavisingskjemikalier, driftsavløpsvann og sanitæravløpsvann. Eventuelle andre relevante parametere skal også inngå, for eksempel ved mistanke om utslipp av andre kjemiske forbindelser. Vi viser også til Prioritetslisten. Resultatene fra overvåkingen, jf. overvåkingsprogram, skal sendes Sysselmannen årlig innen 1. mars. Vurdering av teknologiske forhold Ved siden av resipientvurderinger, er det et viktig prinsipp at beste tilgjengelige teknikker (BAT) skal tas i bruk for å forebygge forurensning. Utstyr og påføringsteknikker for avisingsvæsker skal beskrives i egne prosedyrer. Beredskap mot akutt forurensning Det er flere aktører i virksomhet ved lufthavnen. Potensialet for akutte utslipp er til stede. Det er derfor viktig å ha en oppdatert beredskapsplan som øves regelmessig. Lufthavnen skal ha en samordnet beredskapsplan for alle aktivitetene. Miljødirektoratet er myndighet mht. deres tankanlegg. Jf. Miljødirektoratet har dere utvidede beredskapskrav for tankanlegget. Vi har derfor ikke tatt med utvidede beredskapskrav i denne tillatelsen da dette er regulert av annen forurensningsmyndighet. Endring av tillatelsen Ved behov kan Sysselmannen på eget initiativ endre tillatelsens vilkår. Endringene skal begrunnes. Hensynet til andre lovverk Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver i å innhente tillatelser fra annet lovverk. For eksempel kan utslippsledning i sjø være søknadspliktig etter havne- og farvannsloven. Konklusjon Med de vilkår som er fastsatt i tillatelsen mener Sysselmannen at utslippet er tilstrekkelig regulert.

11 Side 11 av 11 Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Sysselmannen. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Kopi med vedlegg sendes også til Longyearbyen lokalstyre. Med hilsen Guri Tveito (e.f) miljøvernsjef Solvår Reiten rådgiver forurensning Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskreven signatur Vedlegg: - Tillatelse til virksomhet etter svalbardmiljøloven med vilkår, gjeldende fra , 14 s. Kopi med vedlegg til: Longyearbyen lokalstyre, Postboks 350, 9171 LONGYEARBYEN

12 TILLATELSE Tillatelse til virksomhet etter svalbardmiljøloven for Avinor AS avd. Svalbard lufthavn Longyear Tillatelsen er gitt i medhold av lov om miljøvern på Svalbard av 15. juni 2001, nr. 79, 58 (tillatelse til virksomhet i planområder med godkjent plan) jf. 62 (overvåking og tiltak mot uforutsette virkninger) og forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard av 24. juni 2001, nr. 724, 5 (forholdet til eldre virksomhet som har eller kan medføre fare for utslipp av miljøgifter). Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 18. februar 2014 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene framgår på side 2 til og med side 12. Denne tillatelsen gjelder fra og erstatter følgende tillatelser: - Tillatelse til bruk av bane- og flyavisingsstoffer av 18. januar Midlertidig tillatelse til bruk av baneavisingskjemikalier av 5. november 2012 Bedriften må på forhånd avklare skriftlig med Sysselmannen dersom den ønsker å foreta endringer i driftsforhold, utslipp med mer som kan ha miljømessig betydning og som ikke er i samsvar opplysninger som er gitt i søknaden eller under saksbehandlingen. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Sysselmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Bedriftsdata Bedrift Avinor AS avd. Svalbard lufthavn Beliggenhet/gateadresse Vei 619-1, 9170 Longyearbyen Postadresse Vei 619-1, 9170 Longyearbyen Kommune og fylke Longyearbyen, Spitsbergen, Svalbard Org. nummer (bedrift) Org. nummer (hovedenhet) NACE-kode og bransje Andre tjenester tilknyttet lufttransport

13 Sysselmannens referanser Tillatelsesnummer Anleggsnummer Risikoklasse Saksnr T Tillatelse gitt: (jf. brev av ) Endringsnummer: Sist endret: Guri Tveito miljøvernsjef (e.f.) Solvår Reiten miljøvernrådgiver 1. Produksjonsforhold og utslippsforhold Tillatelsen gjelder forhold knyttet til bruk, oppsamling og utslipp av glykolholdig flyavisningsvæske samt bruk og utslipp av formiatholdig baneavisningskjemikalier. Tillatelsen gjelder også utslipp av driftsavløpsvann, inkludert utslipp via oljeutskiller, samt utslipp av sanitæravløpsvann. Samtlige utslipp føres ut på felles utslippsledning til Adventfjorden. 2. Generelle vilkår 2.1. Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte miljøgifter som til enhver tid står oppført i miljømyndighetenes prioritetsliste (p.t. vedlegg 1). Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning Plikt til å overholde grenseverdier Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet. 2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor Side 2 av 14

14 fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt. 3 flg. uttrykkelig er satt grenser for. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i forbindelse med saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 2.4 Plikt til forebyggende vedlikehold For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal bedriften sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert. 2.5 Tiltaksplikt ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. Bedriften skal så snart som mulig informere Sysselmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles iht. pkt Internkontroll Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, og relevante bestemmelser i lover og forskrifter om miljøvern på Svalbard. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle forhold som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. Side 3 av 14

15 3. Utslipp til vann og grunn 3.1. Utslippsbegrensninger Følgende utslippsbegrensninger gjelder: Kilde Komponent Utslippsgrenser/forbruk Gjelder Forbruksgrense Korttidsgrense Langtidsgrense Andre utslipp fra Midlingstid: Per sesong (midlingstid) (midlingstid) (midlingstid) Avising av baner KOF 17 tonn * Ikke fastsatt Per sesong Ikke fastsatt Avising av fly Glykol (100 %) liter Ikke fastsatt Per sesong Ikke fastsatt Oljeutskiller Olje 50 mg/l** 50 mg/l** 50 mg/l** * Beregnet til 100 tonn formiatholdige kjemikalier. ** Prøven skal tas rett etter utskilleren, og før fortynning Til avvising av banen skal formiatbaserte kjemikalier benyttes. Forbruket oppgis/reguleres derfor av KOF-verdien (kjemisk oksygenforbruk) Avisingskjemikalier Avising av rulle- og taksebaner med formiat skal kun brukes i unntakstilfeller når brøyting og bruk av sand ikke er tilstrekkelig for forsvarlig og sikker drift. All bruk av formiat skal loggføres og begrunnes. Antall utlegg per år og sesong, dato, mengder m.v., skal rapporteres til Sysselmannen, jf. pkt Utslippsgrenser fastsatt i pkt. 3.1 skal overholdes. Avrenningen fra avising av rulle- og taksebaner går til terrenget langs banen og lokale bekkeløp som krysser rullebanen. Overvåkingen skal derfor intensiveres dersom forbruket overstiger 50 tonn formiatbaserte kjemikalier. Overvåkingsprogrammet skal beskrive hvordan en slik overvåking skal foregå. Se pkt. 12. Det skal etableres deponi for glykolholdig snø. Vi forutsetter at deponiet etableres med tett dekke. Avrenningen fra dette snødeponiet skal samles opp og ledes til eksisterende utslippsledning som går til Adventfjorden. Dersom glykolholdig smeltevann slippes på oljeutskiller før utslipp til fjorden, skal ikke dette påvirke oljeutskillerens funksjon slik at det fører til økt utslipp av olje. Side 4 av 14

16 Ved etablering av deponiet forutsettes det at det er tett dekke der hvor flyavising foregår slik at tilførsel glykol til grunn og overflatevann reduseres til et minimum. Diffuse utslipp fra flyene som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig. Se pkt. 4 om utslipp til luft Oljeholdig avløpsvann, utslipp fra lufthavnenes driftsområde Oljeholdig avløpsvann fra verksteder eller lignende skal gå til oljeavskiller slik at utslippsgrenser fastsatt i pkt. 3.1 overholdes. Det skal være jevnlig kontroll av oljeinnhold i avløpsvannet. Prøven skal tas rett etter utskilleren, og før eventuell fortynning. Prøvetakingskum bør være installert. All prøvetaking og analyser skal gjøres iht. standarder. Oljeholdig avfall/spillolje, søl/spill av olje og andre kjemikalier, skal ikke gå til avløp/oljeutskiller. Slikt avfall skal samles opp og håndteres iht. krav for avfallet, jf. pkt. 9. Følgende krav gjelder for vaske- og avfettingskjemikalier som går til oljeutskiller: Virksomheten skal i størst mulig grad unngå å bruke produkter eller kjemikalier som gjør at det dannes oljeemulsjoner. Det vises også til pkt. 6 om substitusjonsplikten Utslippssted for driftsavløp Driftsavløpsvannet skal føres ut i Adventfjorden på en slik måte at innblandingen i vannmassene blir best mulig. Se pkt. 12 om overvåking av resipient Overflatevann Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet Sanitæravløpsvann Bedriftens sanitæravløpsvann slippes ut sammen med driftsavløpsvann. Sanitæravløpsvann skal ikke kobles via oljeutskiller. Se pkt. 12 om overvåking av resipient Mudring Dersom det som følge av bedriftens virksomhet skulle vise seg å være nødvendig med mudring, skal det innhentes nødvendig tillatelse fra forurensningsmyndigheten. Slik mudring må bekostes av bedriften. Side 5 av 14

17 4. Utslipp til luft 4.1. Utslippsbegrensninger Diffuse utslipp fra utearealer, for eksempel lagerområder, områder for lossing/lasting og renseanlegg, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig. Det fastsettes ingen grenser for utslipp til luft på nåværende tidspunkt. Bedriften skal beregne sine utslipp til luft. Dette gjelder totalt VOC inkludert glykol. 5. Grunnforurensning og forurensede sedimenter Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette. Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, krever egen tillatelse etter Svalbardmiljøloven. 6. Kjemikalier Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler. For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også punkt 2.6 om internkontroll. Bedriften plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer Side 6 av 14

18 finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. 1 Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH-regelverket 2 og andre regelverk som gjelder for kjemikalier. 7. Støy Bedriften skal utarbeide et støysonekart for egen virksomhet. Støysonekartet skal vise røde og gule soner (jf. T-1442: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging). Støysonekartet skal holdes oppdatert. 8. Energi 8.1. Energiledelse Bedriften skal ha et system for energiledelse i bedriften for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal inngå i bedriftens internkontroll, jf. vilkår 2.6. og følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse Utnyttelse av overskuddsenergi Bedriften skal i størst mulig grad utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt. Bedriften skal også gjennom tiltak på eget bedriftsområde legge til rette for at overskuddsenergi skal kunne utnyttes eksternt med mindre det kan godtgjøres at dette ikke er teknisk eller økonomisk mulig Spesifikt energiforbruk Spesifikt energiforbruk skal beregnes og rapporteres årlig, jf. pkt Avfall 9.1 Generelle krav Bedriften plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. 1 Jf Produktkontrolloven av nr. 79 3a 2 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH) av 30. mai Side 7 av 14

19 Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av svalbardmiljøloven, herunder forskrift om miljøgifter på Svalbard 3. Bedriften skal ha en avfallsplan som en del av sin internkontroll. Avfallsplanen skal oppdateres jevnlig. 9.2 Farlig avfall Med farlig avfall menes avfall som er klassifisert som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften 4 som gjelder på fastlandet i Norge. Sluttbehandling av farlig avfall tillates ikke. Farlig avfall skal leveres til godkjent mottak minimum en gang hvert kalenderår. Bedriften plikter å håndtere farlig avfall på en slik måte at det i minst mulig grad fører til skade/ulempe i omgivelsene. Farlig avfall skal lagres forsvarlig på egen avlåst lagringsplass. Farlig avfall skal merkes og deklareres slik at transportør og mottaker har grunnlag for videre forsvarlig behandling. Farlig avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall. Ulike typer farlig avfall skal ikke sammenblandes dersom dette kan medføre fare for forurensning, eller skape problemer for den videre håndteringen av avfallet. 10. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Miljørisikoanalyse Bedriften skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet. Bedriften skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre. 3 Forskrift om miljøgifter, avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard av , nr Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av , nr. 930 Side 8 av 14

20 10.2. Forebyggende tiltak På basis av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene Etablering av beredskap Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang pr. år og skal samordnes med andre aktuelle aktører ved lufthavnen Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal straks varsles til Sysselmannen. Bedriften skal også så snart som mulig underrette Miljødirektoratet i slike tilfeller. Vi viser også til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av , nr Aksjonsplikt Oppstår det akutt forurensning eller fare for akutt forurensning som følge av bedriftens virksomhet innenfor virkeområdet for beredskapen, skal bedriften iverksette tiltak for å avverge eller begrense konsekvensene. Denne aksjonsplikten er uavhengig av forurensningens utbredelse. 11. Utslippskontroll og rapportering til Sysselmannen Utslippskontroll Bedriften skal gjennomføre målinger av utslipp til vann og grunn. Målinger omfatter volumstrømsmåling/vannmengdemåling, prøvetaking, analyse og beregning. Målinger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og skal som et minimum omfatte: Utslipp av glykol og formiat til de ulike resipientene (vann, grunn, avløp osv.) Utslipp av KOF Olje Andre relevante parametere mht. fly- og baneavisingskjemikalier, driftsavløpsvann og sanitæravløpsvann. Side 9 av 14

21 Eventuelle andre relevante parametere skal også inngå, for eksempel ved mistanke om utslipp av andre kjemiske forbindelser. Vi viser også til Prioritetslisten. Andre komponenter som er omfattet av rapporteringsplikten i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenkontrollrapportering. Veilederen er lagt ut på Bedriften skal ha et måleprogram som inngår i bedriftens dokumenterte internkontroll Måleprogram Når bedriften utarbeider måleprogrammet, skal den: velge prøvetakingsfrekvenser som gir representative prøver vurdere usikkerhetsbidragene ved de forskjellige trinn i målingene (volumstrømsmåling/vannmengdemåling - prøvetaking analyse beregning) og velge løsninger som reduserer den totale usikkerheten til et akseptabelt nivå Måleprogrammet skal beskrive de forskjellige trinnene i målingene og begrunne valgte metoder. Det skal gå fram av måleprogrammet hvilke usikkerhetsbidrag de ulike trinnene gir Kvalitetssikring av målingene Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelser er forsvarlig kvalitetssikret bl.a. ved å: utføre målingene etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal standard benyttes. Sysselmannen kan etter søknad akseptere at annen metode brukes, dersom det dokumenteres at den er mer formålstjenlig. bruke akkrediterte laboratorier / tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne. Tjenesteyter skal være akkreditert for den aktuelle tjenesten. delta i ringtester for de parameterne som er regulert gjennom grenseverdier når bedriften selv analyserer kvalitetssikre egne målinger jevnlig ved verifisering av uavhengig tredjepart Rapportering til Sysselmannen Bedriften skal innen 1. mars hvert år rapportere utslippsdata fra foregående år via Rapportering skal skje i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenrapportering, se Side 10 av 14

22 Følgende skal rapporteres: Forbruk av glykol (liter) pr måned og år Forbruk av formiat (tonn) per måned og år Utslipp beregnet som KOF per måned og år Loggføring og begrunnelse for bruk av formiat Analyseresultater av oljeinnhold i utslippet Vannmengder Oppsamlingsgrad av glykol (deponiet) Ev. utslipp av andre kjemiske forbindelser Avfallshåndtering og deklarerte mengder av farlig avfall Energiforbruk Bedriften skal i forbindelse med rapportering av utslippsdata angi og kommentere: usikkerhet i datamaterialet resultater fra ringtester dersom bedriften selv analyserer prøver resultater fra tredjeparts verifikasjon av egne målinger 12. Overvåking av resipient og rapportering til Sysselmannen Bedriften skal sørge for overvåking av effekter av utslippene til de ulike resipientene i henhold til et overvåkingsprogram. Overvåkingsprogrammet skal ta hensyn til tidligere og nåværende påvirkning fra lufthavnenes aktiviteter. Dvs. resipienter både på land og i sjø. Overvåkingen skal intensiveres dersom forbruket overstiger 50 tonn formiatbaserte kjemikalier. Eventuelle andre påslipp/utslipp skal også overvåkes. Overvåkingsprogrammet skal angi plassering av prøvetakingspunkter, matriks (jord, vann, biota etc.), analyseparametere, hyppighet osv. Overvåkingsprogrammet skal oppdateres slik at kravene i denne tillatelsen overholdes. Revidert program skal forelegges Sysselmannen for eventuelle kommentarer innen 1. april Senere endringer og oppdateringer av overvåkingsprogrammet skal sendes til Sysselmannen for eventuelle kommentarer. Resultatene fra overvåkingen skal sendes Sysselmannen årlig innen 1. mars. 13. Utskifting av utstyr Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Sysselmannen på forhånd gis melding om dette. All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes. Side 11 av 14

23 14. Nedleggelse eller eierskifte Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, eller det skjer et eierskifte, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Sysselmannen. Sysselmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Sysselmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til krav, jf. pkt. 9. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Sysselmannen innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier samt navn på eventuell(e) kjøper(e). Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Sysselmannen i god tid før start er planlagt. 15. Tilsyn Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid. Side 12 av 14