Og Carl I. Hagen tok stilen, han lyttet til folket, til frisørene og drosjesjåførene og han gjorde politikk ut av det.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Og Carl I. Hagen tok stilen, han lyttet til folket, til frisørene og drosjesjåførene og han gjorde politikk ut av det."

Transkript

1 Anders Langes parti for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Slik startet forfallet i norsk politikk. Da Anders Lange kom inn på stortinget i 1973, kom han inn på andre premisser enn politikere for øvrig. Han gjorde norsk smålighet og gnitenskap til gangbar politikk og han var fri for vanlig norsk folkeskikk. Og Carl I. Hagen tok stilen, han lyttet til folket, til frisørene og drosjesjåførene og han gjorde politikk ut av det.

2 TANKER FRA EN VÅT FLUKTSTOL Da jeg vokste opp, gikk det menn i kjeledress, utstyrt med diverse redskaper og trillebår, rundt og fjernet ugress langs veiene. Det er enorme krefter i plantenes røtter. De smuldrer opp både asfalt og betong. Derfor måtte ugresset fjernes før det fikk gjort skade - og så ble det også pent og ryddig. I fjor sommer var jeg i USA. Der holdt de fremdeles på med det samme. I tillegg til uønsket plantevekst, så fjernet de sorte mennene også boss som uheldige forbipassende hadde mistet før de rakk frem til neste bosskorg. Jeg husker spesielt godt en tidligere sjømann. I tillegg til at han likte jobben, så likte han også å slå av en prat med ungene i gaten. Han var kanskje ikke verdens beste forbilde. Han tok seg rikelig med røykepauser, men i disse hvilepausene fortalte han om livet til sjøs, om skipene, om fremmede land og om krigen. Jeg husker ikke hva han het, men historiene gjorde inntrykk og han hadde tid både til oss og ugresset. I dag har vi så god råd at villnisset får vokse fritt der det ikke er et hagelag som frivillig fjerner det. Ungene har det så travelt at de kjeder seg. Det er vanskelig å få tak i noen voksne å prate med. Far og mor er på jobb, bestefar og bestemor er i syden og naboen har nok med å oppdra hunden sin til bare å bæsje på offentlig sted. Han tar riktignok bæsjen i en pose, men da det ikke er noen bosskorger der han går, så kaster han posen i veikanten når han tror at jeg ikke ser ham. Jeg sier uansett ingenting, men jeg tenker nå mitt. Siden jeg tror på naturens kretsløp, så lar jeg heller vår hundelort ligge i krattet- uinnpakket, en naturlig duftende invitasjon til nabolagets brune snegler som jeg senere med stor glede trakker flate. Jeg tenker også litt på de store hestene som de små jentene rir rundt på. De har ikke med seg verken pose eller sekk. De hadde vel ikke kommet seg opp igjen på hestene uten stige heller, så da får vel pærene bare ligge. Det er jo så store mengder at bare blinde og svaksynte ville tråkket på dem, og faren for stivkrampe er betydelig overdrevet. Folk flest har god økonomi, men vi blir ikke mer gavmilde av den grunn. Vi vil ha billigere bensin, vi vil ha lavere skatter og avgifter og vi vil helst jobbe mindre slik at vi får tid til å bruke alle pengene våre. Vi sier vi vil ha en god skole og at de eldre skal få en verdig alderdom, men vil vi betale for det? Eller er det bare slik at politikerne tror vi ikke vil betale? Kan det hende at naboen min ville betale mer hvis han visste at ungene fikk gå på en velholdt skole med like mye teknisk utstyr i klasserommet som han selv har hjemme i stua? Kan det hende at han ville betalt eiendomsskatt hvis han visste at da fikk hans gamle far på sykehjemmet lov til å være lengre oppe om ettermiddagene- og at noen hadde tid til å prate med ham? Da jeg og min hund traff naboen og hans terrier ble det en kort slåsskamp før bikkjene ble halt fra hverandre og vi kunne prate litt om siste nytt, om feilbombing i Afganistan. Det er nå ikke så rart at bryllupsgjester blir bombet. Når skal de gi seg med å skyte i luften akkurat når amerikanske bombefly flyr over? Ellers så leste vi at kriminaliteten øker. Er nå det så rart? Vi har lært ungene våre å leve i luksus med rikelig tilgang på det meste. Når de så skal klare seg på egenhånd og helst skal ha alt med engang, så kan det oppstå finansielle problemer. Markedets makt er stor. Vi må, bare må ha det! Når noen har lagt seg til dyre rusvaner i tillegg til bruk og kast, så kan det bli et problem å skaffe seg midler på normalt vis. Men glem ikke at fremdeles så holder 95 prosent seg på matten. Jeg ser da bort fra vegtrafikkloven. Dessverre så gjør den gode økonomien oss i stand til å

3 kjøpe biler til alle i familien. Det betyr mer kjøring. Bilene i dag er sikrere enn før, derfor blir det flere ulykker fordi vi tror vi har kontroll. Jeg lurer på hva det er som får sjåfører til å gi flat pinne i all offentlighet. Vi vet jo at vi blir sett av andre som er ute på veien, men vi har færre hemninger mot å avsløre vår manglende respekt for samfunnets lover enn for samfunnets normer. Fremdeles er det tabu å vise seg naken på kjøpesenteret, men tenk om det hadde vært tabu å bryte trafikkreglene! Da hadde vi fått et tryggere samfunn - og flere som kunne fortelle om det. Det er ingenting vi ikke kan gjøre noe med. Vil vi ha noe vekk, så må vi fjerne det! Kleppestø

4 ELDREOMBUD På torsdag vedtok kommunestyret med 21 mot 20 stemmer at det skal ansettes et eldreombud i Askøy kommune. Høyre, Kristelig folkeparti og SV ønsket at disse midlene heller skulle brukes til å gi mer pleie og omsorg, men de øvrige partiene med Jan Ove Fromreide fra Kystpartiet i spissen mente at dette var en nødvendig stilling for å få avdekket det vi allerede vet. Så nå lurer jeg på om det blir større gjennomslagskraft dersom en byråkrat i 20 % stilling sier noe enn hvis de 43 eldreombudene i kommunestyret sier det samme? Bare for moro skyld vil jeg nå ramse opp de kjente problemstillingene vi vet vi står overfor, så kan det jo bli spennende å se hva nytt eldreombudet kommer med i løpet av sin karriere. Det må bli en frustrerende jobb å finne opp hjul som allerede er oppfunnet, men på en annen side er det alltid kjekt når noen sier det vi alltid har sagt. Dette kommer eldreombudet til å oppdage :

5 GOD GRUNN TIL ETTERTANKE Forrige torsdag gjorde kommunestyret i Askøy endelig vedtak om å bygge og selv eie Erdal ungdomsskole. Bygdene på østsiden får nå en ungdomsskole de kan være tjent med. Selv om Kristelig folkeparti ikke ønsket denne skolen, så vil jeg gi dem honnør for at partiets folkevalgte støttet forslaget om at kommunen selv skulle eie, ikke leie den slik Frp, Høyre, Frp-utbryterne og UP ville. Til tross for at det er en gledens stund i forhold til dette prosjektet, så vil jeg ikke unnlate å nevne at veien frem har vært tornefull og lang. Både Frp og UP har sagt at de ville bygge denne skolen, men deres stadige mistillitt til administrasjonens utredninger, har både forsinket og påført prosjektet økte utgifter. Og så trodde de heller ikke på Arthur Andersen* for han ga ikke det svaret de hadde håpet på! I tillegg prøvde Hanselmann fra Frp å forkludre saksbehand-lingen, ved å vise til et brev fra den ene av anbyderne. Vi skulle få litt av et sirkus hvis anbyderne etter anbudsåpning og politisk behandling skulle få lov til å komme med nye tilbud. Da ville vi jo aldri komme i mål, men det ville bli mye mat for advokatene. Den største overraskelsen i eie/leie-debatten var hovedargumentet fra Høyre at pga dårlig vedlikehold i Askøy kommune, så måtte vi velge leie fordi vedlikehold var utleiers ansvar!! Det er den sterkeste falitterklæring jeg noen gang har hørt fra kommunestyrets talerstol. I stedet for å gjøre noe med det kommunale vedlikeholdet som tross alt handler seg om et hundretalls store og små bygninger og eiendommer, så vil man frasi seg vedlikeholdsansvaret? Skal de vi har bare la det råtne fordi det vil koste å reparere? Eller skal vi selge bygningene for en billig penge til private og la dem leie det tilbake til kommunen til høy pris? Hvis det var slik at det var bedre og billigere å la andre eie, hvorfor bor da de fleste av oss i egne hus? Jeg kan nevne flere eksempler på private som ikke tar vare på sin eiendom. Dette har ingenting med offentlig eller privat å gjøre. Det dreier seg rett og slett om de som har ansvaret, tar ansvaret. Så lenge jeg har vært med i kommunestyret, så har man skåret vedlikeholdet til beinet, og man har gjort vaktmestertjenestene dårligere og dårligere. Deltidsvaktmesterordningen vi hadde, var den beste vi har hatt. I dag bruker vaktmestrene mye tid på kjøring til og fra, det blir minimal tid til selve oppdraget. Da hjelper det lite at de er godt kvalifiserte. Hvis det viktigste for politikerne blir å spare penger, så rammer det faktisk dem som har minst. Særlig Fremskrittspartiets representanter, både de som er og har vært, taler så varmt for minstepensjonistene at en kan få tårer i øynene av mindre. De går helhjertet inn for at de skal få gratis hjemmehjelp, men hva med personalet som skal gi dem hjelpen? De blir tvunget til å jobbe raskere og kjøre fortere, det betyr mindre tid til brukerne, og omsorg krever tid. Jeg synes det er helt ok å legge ut varer og tekniske tjenester på anbud. Når pleie skal settes under hammeren, så blir brukeren taperen. Vi kan helt sikkert få billigere, men aldri bedre stell ved å overlate det til private firma. Barnevernsinstitusjonene er et skrekkens eksempel på hvor galt det kan gå når det ikke finnes et offentlig tilbud. Hvor mange folk kunne ikke vi ansatt for 8000 kr dagen? Da kunne alle som hadde vansker fått tett oppfølging hjemme. Det er et tankekors at det er de tekniske avdelingene som har best bemanning ( og lavest sykefravær ). Rask og effektiv saksbehandling ga 600 mennesker mulighet til å bosette seg på Askøy i fjor. Behovet for kommunens øvrige tjenester har økt enormt, men tilbudet står på stedet hvil. Innbyggerne i Askøy ønsker bedre oppvekstvilkår for sine barn og bedre pleie for sine eldre. Dette koster penger. Det betyr at folket er villig til å betale mer enn det politiske flertall gir dem lov til. Det må vi gjøre noe med!, Askøy SV * PS: Arthur Andersen er stort internasjonalt revisjonsfirma

6 ET STED Å BO FOR ALLE Kommunestyret har vedtatt en boligpolitisk handlingsplan som skal være et styringsredskap for å sikre oss at vi har et botilbud til askøyværinger i alle livets faser. Vi ser tydelig at vi har noen områder der vi må forbedre oss. Et felt med stort forbedringspotensiale er boliger til vanskeligstilte. Med vanskeligstilte tenker vi på enkeltpersoner og familier som i dagens boligmarked vanskelig vil kunne klare å skaffe seg en tjenlig bolig kun ved egne krefter. De er i en livssituasjon der de trenger samfunnets støtte. Når dette leses har kommunestyret behandlet sak som tar opp denne problemstillingen. En av utfordringene blir å skaffe tomter til formålet. Her ble det foreslått å avsette 0, 5 1,0 million kroner i planperioden ( 4 år ) til tomtekjøp. Dessverre så vet alle som har prøvd å skaffe seg en tomt at det blir ikke mange tomter for disse midlene. Jeg håper derfor at kommunestyret tok mål av seg til å klare noe mer. Å ha et sted å bo som tilfredstiller dagens forventninger til komfort, er også forebyggende på flere måter. Når folk har et hjem de trives i, blir de boende og kan skape seg gode sosiale nettverk. Særlig barna nyter godt av dette. Slik unngår vi også utgifter på andre kommunale kapitler. Det vi investerer i et godt kommunalt boligprogram, kan vi fort spare inn igjen. Vi har nylig lest i AV at det er familier på Askøy som har det tøft i forhold til å ha et sted å bo. Da er det en dårlig trøst å få høre at det er andre som har det like galt eller verre. Vi kan ikke møte mennesker i trøbbel med en skuldertrekning. Her er det Askøysamfunnet må vise sin styrke gjennom evne til å ta vare på dem som ikke kommer seg gjennom systemet for egen maskin. Vi snakker så mye om at vi skal ha en dør inn til kommunen. Vi må sørge for at det blir noe annet enn tomme ord. Vi må få et utvidet boligkontor som kan lose boligsøkende gjennom systemet. Noen trenger mer hjelp enn andre, noen trenger også hjelp til å bo. Reformen for mennesker med utviklingshemming, ga dem rettigheter som kommunen måtte oppfylle. Selv om vi glemte vedlikeholdet, så har vi sørget for boliger. Vi har flere andre grupper som har de samme problemene, men som har ikke de samme rettighetene. Men jo flere av de reformløse vi klarer å få inn i anstendige boforhold, helst med en faglig oppfølging, jo lettere kan vi slå oss på brystet og si: Askøy- et godt sted å bo- for alle! Askøy SV

7 FATTIGDOM? På komitemøtet for helse og sosial forrige onsdag, hadde vi oppe sak om fattigdomsproblematikken. Dette er en sak som SV har vært svært opptatt av, og i budsjettdebatten før jul fremmet vi forslag om at barnetrygd og kontantstøtte ikke skulle tas med i inntektsvurderingen når man beregner sosial stønad. Det forslaget falt. På komitemøtet ble det fremmet to forslag: Arbeiderpartiet ville nedsette et ad hoc- utvalg for å belyse emnet bedre, mens Kystpartiet ville ta opp igjen vårt forslag fra budsjettet. Selvsagt kunne man støttet det siste ut fra ideelle motiver, men vi har nå engang vedtatt et budsjett enten vi liker det eller ikke. Derfor stemte jeg for Arbeiderpartiet sitt forslag under forutsetning at utvalget jobber rimelig raskt for at vi med full tyngde kan gå inn i denne viktige debatten til høsten- og få til nødvendige endringer i budsjett for For vi har fattigdom på Askøy. Vi har familier, ofte bestående av enslige forsørgere som ikke kan delta på vanlige fritidsaktiviteter. fordi pengene ikke strekker til. Særlig barna blir rammet av dette, noe som får meget uheldige følger for deres sosiale og faglige utvikling som igjen skaper større problemer oppover i tenårene. I Askøyskolen har man tatt konsekvensen av dette, ved å nekte alle å delta på aktiviterer utenfor klasserommet hvis disse kan medføre egenbetaling. På denne måten får vi en stadig kjedeligere skole. Hvis denne trenden fortsetter, vil det også bety kroken på døren for leirskoleopphold for elevene. Her har ikke Askøy kommune sett seg råd til å betale mer enn 200 av et totalbeløp på nærmere 2000 kr pr elev. Jeg regner med at ad hoc-utvalget vil ta opp dette fenomenet slik at vi kan få mer midler både til leirskole og til ekskursjoner som kan omfatte mer enn en tur-retur Kleppestø. Den materielle fattigdommen blir mye mer synlig i dag fordi folk flest har meget god råd. Derfor faller de hardere som av ulike årsaker ikke klarer å skaffe seg normale lønnsinntekter. Jeg har tro på at ad hoc-utvalget klarer å se problemet helhetlig og ønsker dem lykke til med arbeidet som skal presenteres for kommunestyret i september. Askøy SV

8 FEIL DIAGNOSE - FEIL MEDISIN Det blir hevdet at norsk narkotikapolitikk er feilslått. En slik debatt er et blindspor fordi vi har så lite å sammenligne med. Utfordringen må være å gjøre noe som gir bedre resultater. Vi er heller ikke gode nok på trafikksikkerhet. Jeg tror det kan være lurt å se på disse verkebyllene samtidig. Jeg mener at det er den samme bommerten vi gjør på begge disse feltene. Vi ser i feil retning, vi stiller feil diagnose og foreskriver feil medisin! Vi kan ikke unngå misbruk av rusmidler og vi kan ikke hindre ulykker, men vi kan redusere både omfanget I narkotika-debatten er vi stoff-fokusert, i trafikkspørsmål er vi vei-og kjøretøy-orientert. Det er verken narkotikaen, veiene eller bilene som er det egentlige problemet- det er mennesket og dets varierende evne til å takle den kompliserte virkeligheten vi lever i. Samfunnet vårt har gjort noen viktige valg som vi må ta konsekvensene av. Vi ønsker høy fremkommelighet på veiene, men det er ikke ensbetydende med større sikkerhet. I dag har vi økonomi til å ha flere biler i familien. Det gir øket bilbruk, både mht nytte og rekreasjonskjøring. Vi kjører mer- og vi kjører fortere. Det er for lett å få sertifikat- og det er for lett å beholde det lengre enn tilrådelig. Det er noen lover vi ikke kan bryte. Det er naturlovene. Vi ønsker et samfunn med høy fremkommelighet. Det setter dagsorden både i narkotikapolitikken og trafikken. Vi må aldri gjøre det lovlig å bruke narkotika, men straffen trenger ikke være fengsel. Vi må aldri gjøre det lovlig å kjøre for fort, men straffen bør bli inndragning av førerkort, ikke bøter. Det vil være helt feil å begynne å snakke om narkotika i barnehagene. I det hele tatt snakker vi for mye om stoffene. Vi snakker mindre om hvorfor noen velger å bruke rusmidler.

9 FINNES DET FATTIGE PÅ ASKØY? Aldri har vi nordmenn hatt det så godt, materielt sett. De fleste av oss kan kjøpe det vi har lyst på uten å måtte spare. Og hvis våre ønsker skulle overstige månedslønnens handlingsrom, så har vi bankene, eller i verste fall kredittkortene. Slik skaffer vi oss stadig nye gjenstander som vi bare må ha. At ikke alle i verden kan drømme om det vi anser som livsnødvendig, er en annen sak, men vi lar oss ikke plage av det. Vi har det så godt at vi får problemer. Staten får ikke til å bruke pengene vi pumper opp av Nordsjøen, så de fryses ned for fremtidig bruk. De vil skape minst like store problemer i fremtiden, men den tid den sorg.

10 FOTOBOKSER REDDER IKKE LIV Jeg forstår godt fortvilelsen fra veimyndighetene mht. de store tapstallene i trafikken. Men jeg tror ikke at flere fotobokser gir tryggere trafikk. Selv om boksene blir digitaliserte og operative til enhver tid, så vet folk hvor de står. Man blir jo også varslet på forhånd. Fotoboksene er med på å holde farten nede akkurat der de står, men de skaper mer fare enn sikkerhet. Grunnen er at folk bremser ned og kjører godt under fartsgrensen. Fotoboksene skaper ikke flyt, men rykk og napp i trafikken. Jeg forstår ikke helt hvordan man kan hevde at de automatiske fartsmålerne har god effekt når skadene ikke blir færre. Hvis man går gjennom listene over alvorlige trafikkskader, så er det svært få som kunne vært unngått ved hjelp av en fotoboks Da tror jeg lystavlene som viser farten har mer for seg, særlig hvis de også gir en kommentar til dem som kjører for fort. Og politiet burde bruke mer tid på tradisjonell fartskontroll. De kan heller kutte ut beltekontrollene. Bruk av sele burde vært gjort til en forsikringssak der manglende beltebruk ga redusert utbetaling ved skade. Det beste vi kan gjøre mht til å skape tryggere trafikk ville være at vi tok mer ansvar for både egen og andres kjøring, f.eks ble flinkere til å slippe de travle forbi, men også melde fra om råkjøring. Kleppestø

11 VI KAN FÅ SLUTT PÅ UVETTIG KJØRING Mange klager over at bilene er for dyre i Norge, at vi har for mange avgifter og at drivstoffet koster for mye. Likevel har vi aldri hatt så mange biler som i dag, bilparken er i god stand og vi kjører mer enn noensinne. Sammenligner vi med andre land det er naturlig å sammenligne seg med, så er det utvilsomt dyrt å eie og bruke bil i Norge, men alt er relativt. Vi har også svært god råd og vi betaler mye mindre i skatter og avgifter enn Fremskrittspartiet vil ha oss til å tro. Svært mange ungdommer har i dag egen bil. En del biler har også større motor enn hva som er nødvendig for vanlig kjøring. Det burde vært aldersgrense på stor bilmotor akkurat som for motorsykkel. I dag er det dem med minst erfaring, minst kunnskaper om fysikk og minst respekt for lover og regler som sitter på de farligste redskapene. Da er det naturlig at det også er blant denne gruppen vi har mest ulykker og de alvorligste ulykkene. Vi kan ikke unngå ulykker, men de fleste ulykker kunne vært unngått. I dag har vi meget stor frihet i trafikken. Vi kan kjøre hvor vi vil når vi vil. I praksis kan vi også kjøre så fort vi vil. I forhold til trafikkmengde er det få kontroller. Fotoboksene har ikke stort annen effekt enn at den hindrer sjåfører i å sovne. De er i tillegg farlige fordi mange bremser brått når de ser en fotoboks ( selvom det sannsynligvis ikke er noe kamera i den ). Jeg vil påstå at boksene skaper mer usikkerhet enn sikkerhet. Det har mer for seg å sette opp tavler som viser farten vi kjører i. Da ser vi også misvisningen på fartsmåleren. Det kan kanskje også få sinkene til å kjøre litt fortere og redusere behovet for forbikjøringer. Hvis det tillegg kunne blitt lovlig å bryte fartsgrensen ved forbikjøring, så hadde det ført til raskere og tryggere passeringer.

12 Lokalpolitikk innlevering 19. juli TRYGGE VEIER - EN MENNESKERETT! Våre tradisjonelle metoder for å øke trafikksikkerheten gir ingen synlige resultater. Vi bygger bedre veier og fyller bilene med sikkerhetsutstyr, men begge disse faktorene utnyttes til å øke farten og dermed risikoen. I tillegg har bilister flest en økonomi som gjør dem i stand til å kjøre mye- og tåle en del bøter. Svært mange nyutsprungne sjåfører har egen bil. Bensinprisene betyr fint lite, bortsett fra at det er kjekt å ha noe å klage over. Og slik kollektivtilbudet utvikler seg, vil det bli færre og færre som bruker bussen. Vi blir mer og mer et privatbilistisk samfunn og må betale prisen for det i form av flere menneskelige tragedier og økende materielle skader. Forrige lørdag kveld trakket en ung mann gasspedalen i bunn utenfor Essostasjonen i Kleppestø og raste forbi krysset i Holmedalen med vanvittig fart. Heldigvis kom det verken biler eller fotgjengere ut i veien. Hadde det skjedd en kollisjon, ville helt sikkert sjåføren blitt fryktelig lei seg. Han skulle jo bare vise hva han og bilen var god for, men den eneste konsekvens-analysen han sannsynligvis hadde gjort, var å forsikre seg om at politiet ikke var i nærheten. At det ikke bare var unge menn og damer som var vitne til opptrinnet brydde han seg ikke om. Det er tydeligvis ikke noe tabu å bli sett mens man til de grader leker med eget og andres liv. Vi kan ikke unngå ulykker, men de fleste ulykker kan unngås. Hvis vi virkelig ønsker tryggere trafikk på Askøy så kan vi få det, men da er det flere grep som må tas. Politikerne må sørge for flere rundkjøringer. En rundkjøring i Holmedalen hadde vært fint. Da hadde man fått bedre flyt i trafikken og lekeplassen for de unge bilistene hadde blitt betydelig redusert. Generelt sett er rundkjøringer et gode. Her kolliderer man ikke med dødelig utgang. Selv om rundkjøringer tar stor plass, så er de verd hver krone. Men de viktigste endringene som må til for å få tryggere trafikk, ligger hos den enkelte bilfører og miljøet rundt. Så lenge det er akseptert og gir status å bryte trafikk-reglene, så blir det vanskelig å få ned skadetallene. Den dagen det blir flaut å kjøre for fort, er vi kommet inn på et godt spor i forhold til holdninger. Her har vi alle et ansvar. Hvis noen oppfører seg uanstendig i trafikken, så kan vi ikke overlate oppdragelsen til politiet alene. Det er vår simple plikt som medmenneske og borger å si i fra hvis noen bryter spillereglene. Hvis vi ønsker tryggere trafikk, så må vi hele tiden sende ut signaler om hva som er uakseptabel adferd. De fleste av oss beundrer mennesker som gjør en god jobb. Og vi ønsker selv å være profesjonelle. Å være proff betyr å kjenne og følge spillereglene. Alle kan trykke en gasspedal i bunn, men å forflytte seg med presisjon og ansvarlighet krever både intelligens, faglige ferdigheter og modenhet. Dette er tema som må utvikles allerede fra barnehagen. Til syvende og sist dreier det seg om noe så fundamentalt som respekt for livet. Tommelen opp for trygg trafikk! Askøy SV

13 IKKE NOE MER Å SNAKKE OM? I følge Høyres talsmann Agnar Berland, har partiet klokkertro på at konkurranseutsetting er løsningen på kommunens økonomiske problemer. De tror også at det finnes en del stillinger i kommunen som kan fjernes uten at tjenestetilbudet blir dårligere. De regner med å spare noen millioner på privat drift på Ravnanger sjukeheim. Det skal nå bli interessant å se om det virkelig slår til. Jeg tror at pris og kvalitet hører sammen. Høyre skal uansett ha ros for å være sterk i troen. Vi har for tiden noen høyrestatsråder som tror at vi får en bedre skole og en mer effektiv kommune ved å øke elevtallet i klassene og bruke pengene til skattelette. Personlig skal jeg klare å drive en ren fakta-undervisning bare jeg får beholde tavlen. Om veggene er råtne og vinduene faller ut, så har vi det likevel bedre enn mange u-land vi ikke pleier å sammenligne oss med. Men hvilket signal er det vi sender ut når flere elever skal puttes inn i utslitte bygninger hos slitne lærere? Man skal være ganske så blind for ikke å se hvem som sitter på pengene fortiden. Jeg var nettopp på kurs i praktbygningen til Telenor på Kokstad. Hvorfor er det alltid voksne som skal få de mest supermoderne hjelpemidlene og det beste arbeidsmiljøet? Den nåværende regjering har sagt den vil satse på skolen, men jeg synes mer den hopper bukk over all pedagogisk fornuft. Vi kan få en bedre skole enn finnene, men det blir neppe med denne regjeringen. For den glemmer at det gode mennesket skapes i kontakt mellom mennesker og at det er i kommunene folk bor. Det er her ressursene må settes inn hvis vi skal skape levedyktige samfunn med fremtidstro. Og skal vi få det til må vi har mer penger! Hvis ikke stortinget har noe mer å gi, så må vi klare det selv. Høyre vil ikke diskutere skatt på næringseiendom. Det er ikke noe mer å snakke om, sier de. Jeg kjenner flere høyrefolk som priser dugnadsånden. Dugnad betyr å løfte i flokk. Det er synd at ikke Høyre ser at dette også er god samfunnsbygging. Jeg tror at vi er kommet til et stadium der folk selv må gjøre noe drastisk. Hvis det er riktig som jeg påstår at folk flest har god råd, så kan vi komme kommunen til unnsetning ved å gi et ekstra bidrag. Jeg foreslår at vi setter i gang en økonomisk dugnad der vi som har noen hundrelapper å avse gir en frivillig eiendomsskatt til gode kommunale formål. Dersom man i tillegg merker innbetalingen med ønsket formål, så kan man samtidig fortelle hva man synes politikerne bør legge vekt på. Så hvis du ønsker å hjelpe en kommune som er i krise blant annet pga høyrepolitikk, så gi ditt bidrag til kommunens konto Det er ikke noe mer å snakke om! Dugnadspolitiker

14 VI KREVER FOR LITE AV TRAFIKANTENE! I forhold til hvor komplisert dagens trafikkbilde er, så det for mange som har sertifikat. Å kjøre bil krever både kunnskaper og ferdigheter. Kunnskaper henter man fra bøkene, men de sitter ikke alltid så lenge. Ferdigheter tar det tid å tilegne seg- og de varer heller ikke evig. Det er ikke bare tilfeldigheter at den bilen som danner kø ofte har en eldre sjåfør. Det er heller ikke overraskende at det er de yngste som er raskest på foten - og som oftest er innblandet i ulykker. Vi vil neppe få ned ulykkestallene på veiene ved flere fotobokser, nedsatte fartsgrenser eller prikker i førerkortet. Alle disse tiltakene er rettet mot dem som allerede er ansvarbevisste i trafikken. Fotoboksene virker best på bilister som er ukjente i et område, lokalbefolkningen vet hvor de står. Men det uheldige med boksene er at de påvirker vår adferd. Vi kjører instinktivt saktere forbi for så å gi gass når vi har passert. Dette skaper ikke flyt i trafikken. Hvis vi går gjennom dødsulykkene vi har hatt i Hordaland dette året, så er det ingen av dem som ville vært unngått ved de tiltakene som myndighetene foreslår. Problemet ligger inne i våre hoder. Hva hjelper det med nedsatte fartsgrenser når de ikke respekteres? Vi kan heller ikke bygge oss vekk fra trafikkulykkene. Gode veier er ikke ensbetydende med færre dødsulykker. Det er både USA og Tyskland gode eksempler på. Det vi kan gjøre er å forbedre kollektivtilbudet, flere avganger og billigere reiser, helst gratis. Da ville det ikke blitt det presset at alle må kjøre egen bil. Hvis vi virkelig vil ha ned tapstallene i trafikken, så vi kan ikke bare fortsette med mer av det gamle. Vi må stille strengere krav til sjåførene og deres adferd i trafikken. I dag trenger man for eksempel ikke sertifikat for å eie en bil. Noen kjører uten sertifikat, andre låner ut bilen til urutinerte sjåfører. Man kan kjøre utfor veien, kollidere og knuse bilen uten at en trenger å melde det til politiet. Bilister kan med andre ord være ganske dårlige sjåfører uten at det får konsekvenser. Det blir mer et spørsmål om flaks/uflaks. Hvis ingen blir skadet, så kan man fortsette å kjøre så fort en har skaffet seg ny bil. Det hadde og gått an å sette større krav til passasjerene. Jeg antar at en del ulykker skyldes at føreren er blitt forstyrret. Mobiltelefonen har øket muligheten for å tilkalle hjelp, men den har neppe gitt oss større trafikksekkerhet. Det burde vært forbudt å snakke i telefon mens man kjører. Ved lovbrudd burde inndragning av sertifikatet vært brukt hyppigere. Det svir mer enn bot for de fleste. Kanskje en av de viktigste årsakene til å ulykkestallene ikke går ned er at vi har for god råd- at det er for billig å eie og kjøre bil? Kleppestø

15 SNART JUL IGJEN Julen er full av opplevelser. Den kristne jul er basert på en flott beretning som gir fantasien vinger. Gjennom to tusen år har den gitt skaperkraft til kunst av alle slag. Vårt samfunn har julen som samlende høytid. Juleevangeliet har lagt grunnlaget for levedyktige tradisjoner. Feiringen har også tatt opp i seg hedenske skikker og på den måten tatt vare på kultur fra førkristen tid. Om et par dager ringes julen inn. Kjøpesentrene har stoppet sin bjelleklang og den store kjøpefesten er over for denne gang. Nå ligger pakkene gjemt på de rareste steder, tilsynelatende skjult for forventningsfulle og overnysjerrige små, men disse har forlengst avslørt alle gjemmesteder og stilt diagnosen både på myke og harde gaver. Forhåpentligvis har vi vasket gulvet og båret inn ved, satt opp fuglenek og pyntet tre. Så kan vi sette oss ned, hvile og puste på en stund. Kanskje er vi så heldige at hvite snøflak faller og at det lyser i stille grender. Julen er tid for ettertanke og omtanke. Det er en ideell tid for undring og filosofi. Gjennom julen får vi anledning til å tenke over livet, hva vi vil med det og hvor vi vil hen. Jeg har tatt meg den frihet til å bruke høytidens mulighet til refleksjon over et par aktuelle problemstillinger: Vi har fått vinmonopol på Askøy. Nå trenger ikke far reise over fjorden for kjøpe juledrammen, nå kan han kjøpe den på Kleppestø senter. Så mens barna koste seg med mandariner på fanget hos Senter-Klaus, så kunne far i ro og mak handle sterkere saker 20 meter bortenfor. Det blir sagt at akevitten er god for fordøyelsen av pinnefettet. Hvordan endel av oss har overlevd uten, er jo da et stort spørsmål, men man skal være varsom med å pirke borti trosspørsmål. En ting er ihvertfall sikkert: Samfunnet har lover mot bruk av alkohol i trafikken, men påvirket ferdsel i hjemmet er en privatsak. Kanskje vi burde hatt en null-promillegrense for samvær med barn? En hvit jul kan også være en rusfri jul. For barn lar seg sjelden more verken av lukten av brennevin eller adferdsendring som ofte følger av selv et mindre antall juledrammer. Det er ikke sikkert ungene tar skade av det på annen måte enn at de selv fører tradisjonen videre, men dette blir også et julebudskap: At alkohol må til for å skape stemning. Askøyværingene er travle folk, men vi har tatt oss tid til julehandel. I lyset fra fakler og akkompanert av julemusak i sentrenes overdekorerte korridorer, har det beveget seg et tog av velfylte handlevogner ut mot parkeringsplassene. Store summer er lagt ut for å sikre gaver som gjør inntrykk. Og prisen for å gjøre inntrykk har stadig steget i kroner. Vår private velstand er stor. Det er ikke tegningen av en fattigslig stall som står sterkest i dagens julebilde. Elektroniske gaver til flere tusen kroner vil snart bli lagt under det grønne glitrende tre, goddag. Og jeg tilstår i et julepåvirket anfall av ærlighet: Jeg har også slått lommeboken på vid gap! Det er muligens upassende å nevne eiendomsskatt, men jeg antyder likevel at vi ser ut til å ha råd til å kunne gi mer til fellesskapet. Vi kan og skal bygge et samfunn som dekker alle

16 daglige behov for utdannelse og omsorg. Det er ikke penger det står i, men hvem som disponerer pengene. Jeg skulle ønske at det var litt flere «gaver» under kommunens juletre. Men tradisjonen tro vil det komme nye juler og nye muligheter. Så med blikket rettet mot stjernene ønsker jeg alle askøyværinger en god og trivelig jul- og takker for året som snart er historie. Askøy SV

17 TOLERANSE ER IKKE DET VERSTE MAN HAR Vi som lever i et demokrati kan fritt fremsi våre meninger, også skriftlig så fremt vi finner noen som er villig til å trykke budskapet vårt. Fredag 21. desember fikk Jan Ove Fromreide spalteplass for å advare mot hva han kaller den muslimske fare. Den har han advart mot lenge og i følge intervjuet har han lest både koranen og bibelen. Og ut fra påstandene som kom frem i artikkelen, så er han mer synsk enn de fleste av oss. Han synser at når muslimene blir mange nok, så vil de overta landet. Men så lenge de er i mindretall, så vil de ligge lavt ( i terrenget?) Det vil bli bandekriger på Askøy og religionskrig i Norge. Han mener at kristendommen er i fare- og at det foregår mer hjernevasking innen islam enn kristendommen. Og at det ikke finnes et eneste land i verden der ulike etniske grupper lever i fred og harmoni. Jeg tviler ikke på at det er flere på Askøy som deler Fromreide sine synspunkter, men de fleste holder sine fordommer innen den nære familie og vennekretsen, eller i verste fall utbasunerer dem på nattbussen etter en fuktig, mislykket fest. Vi som kaller oss politikere bør vise såpass mye ansvar at vi passer oss for å komme med utsagn som kan skape frykt og sette mennesker opp mot hverandre. Om beboerne rundt Nipatunet er enige med Fromreide eller Fromreide er enig med dem er vanskelig å si, men når situasjonen er slik den er, burde han kanskje gjort en innsats for å skape toleranse, ikke helle bensin på bålet. En betydelig del av flyktningene er forresten kristne, de har flyktet fra islam. Alle Fromreide sine anti-islamske-refleksjoner faller på sin egen urimelighet. For det første så er det ikke muslimske misjonærer som kommer til landet, men flyktninger. Det er de færreste som blir gode i norsk. Det sier seg selv at skal man omvende noen, så må man kunne språket. I dag så er det ca medlemmer av islamske trossamfunn. Det er omtrent medlemmer i andre kristne menigheter, human-etisk forbund har rundt medlemmer og den norske statskirken har 3.8 millioner medlemmer. Det er med andre ord lite sannsynlig at varmblodige muslimer blir noen dominerende gruppe verken på Askøy eller i Norge. Islam passer dårlig for det norske lynne og kongerikets geografiske plassering. Verken vårt klima, klesdrakt, utdanningsnivå, drikkekultur, åpne mediesamfunn eller grad av likestilling mellom kjønnene gir vekstforhold for islam. Jeg vil heller tro at muslimer som kommer til Norge utsetter sin tro for en større påkjenning enn muslimene utfordrer innfødte kristne. At kristendommen heller ikke har så gode vilkår i vårt markedsstyrte samfunn, er en helt annen sak. Ser vi bortifra det automatiske medlemskapet dåpen gir ( ), så var det i fjor som meldte seg ut av kirken og 800 som meldte seg inn. Hvordan Fromreide måler grad av hjernevasking vet jeg ingenting om, men de fleste av oss har nettopp feiret Jesusbarnet. Om det finnes land der ulike etniske grupper lever i fred og harmoni? Jeg trodde at samene i Norge hadde det rimelig bra. Jeg har også hørt om noen Stillehavsøyer der det er ganske fredelig. Jeg vet ikke om jeg skal våge å nevne Japan. De hadde jo i sin tid også selvmordsbombere, men jeg kjører rundt i en Toyota! Hvis det skulle bli noen fare for religiøst inspirerte bandekriger på Askøy, så ville det i såfall være et resultat av nettopp slike holdninger som Fromreide gjør seg til talsmann for. Jeg tror at Askøyungdommen som gruppe har et positivt menneskesyn og vil stå for toleranse og vidsyn også i fremtiden. Askøy SV

18 VI KREVER FOR LITE AV BILISTENE I forhold til hvor komplisert dagens trafikkbilde er, så det for mange som har sertifikat. Å kjøre bil krever både kunnskaper og ferdigheter. Kunnskaper henter man fra bøkene, men de sitter ikke alltid så lenge. Ferdigheter tar det tid å tilegne seg- og de varer heller ikke evig. Det er ikke bare tilfeldigheter at den bilen som danner kø ofte har en eldre sjåfør. Det er heller ikke overraskende at det er de yngste som er raskest på foten - og som oftest er innblandet i ulykker. Vi vil neppe få ned ulykkestallene på veiene ved flere fotobokser, nedsatte fartsgrenser eller prikker i førerkortet. Alle disse tiltakene er rettet mot dem som allerede er ansvarbevisste i trafikken. Fotoboksene virker best på bilister som er ukjente i et område, lokalbefolkningen vet hvor de står. Men det uheldige med boksene er at de påvirker vår adferd. Vi kjører instinktivt saktere forbi for så å gi gass når vi har passert. Dette skaper ikke flyt i trafikken. Hvis vi går gjennom dødsulykkene vi har hatt i Hordaland dette året, så er det ingen av dem som ville vært unngått ved de tiltakene som myndighetene foreslår. Problemet ligger inne i våre hoder. Hva hjelper det med nedsatte fartsgrenser når de ikke respekteres? Vi kan heller ikke bygge oss vekk fra trafikkulykkene. Gode veier er ikke ensbetydende med færre dødsulykker. Det er både USA og Tyskland gode eksempler på. Det vi kan gjøre er å forbedre kollektivtilbudet, flere avganger og billigere reiser, helst gratis. Da ville det ikke blitt det presset at alle må kjøre egen bil. Hvis vi virkelig vil ha ned tapstallene i trafikken, så vi kan ikke bare fortsette med mer av det gamle. Vi må stille strengere krav til sjåførene og deres adferd i trafikken. I dag trenger man for eksempel ikke sertifikat for å eie en bil. Noen kjører uten sertifikat, andre låner ut bilen til urutinerte sjåfører. Man kan kjøre utfor veien, kollidere og knuse bilen uten at en trenger å melde det til politiet. Bilister kan med andre ord være ganske dårlige sjåfører uten at det får konsekvenser. Det blir mer et spørsmål om flaks/uflaks. Hvis ingen blir skadet, så kan man fortsette å kjøre så fort en har skaffet seg ny bil. Det hadde og gått an å sette større krav til passasjerene. Jeg antar at en del ulykker skyldes at føreren er blitt forstyrret. Mobiltelefonen har øket muligheten for å tilkalle hjelp, men den har neppe gitt oss større trafikksekkerhet. Det burde vært forbudt å snakke i telefon mens man kjører. Ved lovbrudd burde inndragning av sertifikatet vært brukt hyppigere. Det svir mer enn bot for de fleste. Kanskje en av de viktigste årsakene til å ulykkestallene ikke går ned er at vi har for god råd- at det er for billig å eie og kjøre bil? Kleppestø

19 VI MÅ TA STØRRE ANSVAR I TRAFIKKEN Jeg leste akkurat i avisen at noen hadde halshugget en fotoboks - og tatt boksen med seg- med film og det hele. Dette viser hvor sårbart fotobokssystemet er. I dag koster de kr pr stykk. Hvor mye vil de nye full-digitaliserte koste? Jeg tror vi kan få mye mer for pengene ved å bruke disse midlene på ordinære trafikkkontroller. Vi vet alle at den mest effektive straff er den som kommer i samme øyeblikk den kriminelle handling blir gjort. Fotoboksene får dessuten dem som allerede kjører rolig, til å kjøre enda roligere og dermed bli kødannere. Det er flere forandringer vi må gjøre for å redusere ulykkestallene. Politiet bør slutte med beltekontroll. De som ikke skjønner at bilbelte er bra for helsen, de bør i hvert fall snarest demontere luftputene i bilen sin. Dersom de fortsatt velger å kjøre ubeskyttet, så må forsikringsselskapene avkorte utbetalingene dersom belte ikke er brukt. Politiet kan deretter bruke sin dyrebare tid på flere fartskontroller og rykke ut ved hvert eneste trafikkuhell. I dag kommer politiet til ulykkessted ved personskade eller grove brudd på trafikkreglene. Alle uhell er etter min mening lovbrudd! Ved å rykke ut ved alle mindre uhell får man et bilde av hvem som er de uheldige, uvørne eller rett og slett de dårlige og farlige sjåførene. Disse kan kalles inn til bekymringssamtaler slik at man kan finne ut hva de trenger av videre opplæring for at lignende og verre uhell ikke skal skje. Dette vil være meget forebyggende! Egentlig er det rart at så mange våger å bryte trafikkreglene åpenlyst. Det kan skyldes at vår kultur ikke tar disse lovbruddene alvorlig nok. Hvis jeg hadde gått rundt og viftet med en pistol, hadde folk reagert på røde rappen. Det er mye farligere å kjøre for fort, men da er det få som bryr seg. De alvorlige ulykkene er sjelden det første lovbruddet. Medbilister bør bli flinkere til å melde fra om særlig fartsglade sjåfører, bilister som kjører i rykk og napp og de som vingler frem og tilbake i veibanen. Vi har ikke bare ansvar for oss selv i trafikken. Vi må også hjelpe andre til god kjøreadferd. Det kan redde liv opptil flere hundre i året bare her i landet! Kleppestø

20 VI HAR IKKE RÅD TIL Å LA VÆRE Askøy kommune kan ikke fortsette å skjære ned og skjære ned på budsjettene til undervisning, helse og sosial. Vi kan ikke leve med underskudd i 20 millioners klassen. Det er rett og slett demoraliserende for både ledelse og arbeistakere når kommunale tjenester stadig må kuttes i. Vi er nødt til å få mer penger inn til kommunekassen - og vi må klare det selv. Det er ingenting som tyder på at regjeringen har tenkt å komme oss i møte med en hjelpende hånd. Noen partier tror at bare vi konkurranseutsetter kommunens tjenester, så ordner alt seg. Dette er det ingen grunn til å tro på, for så overadministrert er ikke kommunen at store summer kan spares uten at det går ut over kvaliteten på tilbudene. De partiene som lover skattelette til folk som har i overflod, er etter min mening direkte uansvarlige. Privat har vi aldri hatt det så romslig som i dag, men utfra oppslutningen som et parti har fått, så ser det ut som om mange vil ha mer. Dette kan ikke vi godta som ønsker et levedyktig velferdssamfunn. Vi er nødt til å foreta oss noe som kan få Askøy inn på et spor der vi kan makte de oppgavene folk forventer av kommunen. Vi må snarest innføre skatt på næringsvirksomhet. Verksskatten er en promilleskatt som vil bety lite for lønnsomheten i den enkelte bedrift, men mye for kommunens tjenestetilbud. Dette vil også komme næringslivet til gode både på kort og lang sikt. Kommunen kan gi bedre tjenester til bedriftenes ansatte og deres familier. Bedre skoler betyr et næringsliv godt rustet for fremtiden. Bedre omsorg betyr også færre bekymringer hos arbeidstakere som er pårørende til pleietrengende. Folk som føler at deres behov for tjenester blir ivaretatt, gjør en bedre jobb. Dette tjener bedriftene på- og hele lokalsamfunnet kommer inn i en god sirkel. Askøy er en kommune i enorm vekst. Dette har gitt oss utfordringer som det krever ekstra innsats for å klare. Vi kan makte anstrengelsene hvis vi er villig til å bruke de mulighetene vi tross alt har til rådighet. Verksskatt er ingen ny ide. Den har reddet mange kommuner ut av et uføre. Det kan og være fornuftig å bruke deler av denne inntekten til næringsutvikling, men det viktigste blir at de som jobber med mennesker får lov til å gjøre en skikkelig jobb. Askøy SV

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Lykke til med førerkort antena1wheel.mpeg antena1wheel.mpeg 2 Regler og informasjon Kontaktskjema for skolen Skolens regler for kjøretimer og avbestilling m.m. Kursets

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

bestevenn av viking hvis du har bil

bestevenn av viking hvis du har bil bestevenn av viking hvis du har bil Ingenting er verre enn å stå i veikanten og vente på hjelp som aldri kommer. Det er ikke bare irriterende, det kan også i noen tilfeller utgjøre fare for deg og andre

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Observasjoner gjort de siste ukene:

Observasjoner gjort de siste ukene: Mission completed Etter tre uker i Aurangubad takker vi for oss og setter kursen østover mot Mumbai. Det er nesten litt trist å skulle reise herfra. Tre uker er ikke så lenge, men det føles som om vi har

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman Linnéa Myhre Evig søndag Roman En tilfeldig søndag Det var bare ved et uhell at jeg gikk med på å oppsøke en psykiater. På nyåret hadde jeg begynt å gå lange strekninger utendørs, uten å vite verken hvor

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman Carl-Johan Vallgren Havmannen Roman Oversatt av Bjørn Alex Herrman DET FINS INGEN begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET SEPTEMBER 2011 Hei alle sammen! September er allerede over, og høsten er i full gang! Denne måneden har det vært mye regn og våte klær, og det er flott at dere foreldre

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er???

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 1 2 vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 3 Kan vel egentlig svare Hvorfor ikke? Begrunnelsen er hentet fra den sentrale fartsforskiften som gjelde rhele landet. Denne forskriften hjemler

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC)

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC) Høsthilsen 2013 Kalongo Widows and Orphans Project (KWOP) har delt høstens nyheter med oss. I dette brevet kan du lese om siste nytt fra Uganda og se bilder av byggverket KCC, som er på god vei opp. Vi

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer