Avis for Lindebergskogen borettslag Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avis for Lindebergskogen borettslag Nr 4-2006"

Transkript

1 1 LINDA nr Avis for Lindebergskogen borettslag Nr og 5.-klassene ved Lindeberg skole arrangerte Halloween fest i fellesrommet. Les mer på side 18 og 19 Foto: Terje Lund

2 LINDA nr Leveres tilbake i samme stand Treffens tur til Riga Bilfritt i Hamburg - og i Valdres Mat, mat og atter mat DeyZy forteller Uteområdene våre Komprimatorbil Svar fra barnesiden Aktuelle telefoner Aktiv dyreklinikk Rosenkavaleren Jul; jul; jul Barnesiden Halloween Julegrantenning Leder Et år går mot slutten, julen står for døren, og snart starter et nytt år. I året som har gått har Lindebergskogen borettslag begynt tenkingen omkring hva vi vil med utearealene i fremtiden. De foreløpige tankene ble presentert på beboermøte 21. september I dette bladet finner du reportasje fra møtet og de tankene som ble skissert der. Dette er saker som vi venter å få høre mer om utover våren, bl.a. på neste generalforsamling. Like sikkert som at vinter følges av vår er at det på beboermøter og generalforsamlinger kommer opp forslag om flere parkeringsplasser og nye parkeringshus. Lindeberg skogen borettslag er så viselig innrettet at vi har et stort bilfritt område i midten og garasjer og parkeringsplasser i en ring rundt, ut mot trafikken. Dermed får vi det beste fra to verdener, nesten bilfritt miljø her inne og lett tilgang til bil der ute. Ansvarlig utgiver: Lindebergskogen borettslag I redaksjonen: Terje Lund, 51 c E-post: Kari Gerhardsen Vikestad, 65 c E-post: Alf Martin Hanssen, 77 h E-post: Lis Pedersen, 57 b E-post: May-Lis Skotheim E-post: Neste utgivelse: 1. kvartal 2007 Stoff til neste nummer må være levert senest 1. mars Bruk postkassen utenfor fellesrommet i Lindebergv. 47 b, eller e-post. Linda har ikke noen mening om hvor mange parkeringsplasser borettslaget vårt skal ha. Men for å sette tanken fri og for å illustrere at forskjellige mennesker velger forskjellig bringer vi en reportasje fra et borettslag der man har valgt å være aldeles bilfri. Dette borettslaget befinner seg i Hamburg, men initiativtakerne har så absolutt norsk tilknytning. Dagens sitat fra husordensreglene: Enhver form for bruk av bil på borettslagets område må skje mest mulig forsiktig og hensynsfullt. Enhver ferdsel med bil på gangveiene skjer på bilførerens fulle ansvar. All kjøring skal skje i gangfart. På gangveiene er det fører av kjøretøy som har vikeplikt. Kjøring og parkering på gangveien er ikke tillatt i henholdt til oppsatte trafikkskilt ved innkjøringene til borettslagets område. Bare helt nødvendig kjøring må forekomme, som f.eks. transport av syke, funksjonshemmede, eller transport av tyngre ting, og det må kun kjøres i gangfart idet stor aktsomhet utvises. Rygging av bil på gangveiene bør ikke forekomme. Bare kortere opphold for helt nødvendig av- og pålessing er tillatt. Bruk av horn og rusing av motor er strengt forbudt. Det er også forbudt å la motoren gå på tomgang. Dette gjelder også i garasjene. Fra husordensreglenes punkt 18, kjøring, parkering og bruk av bil

3 3 LINDA nr Tekst: Lis Pedersen Foto: May-Lis Skotheim Borettslaget har et stort og fint, nyoppusset fellesrom med plass til ca 45 personer som kan leies for en billig penge av alle beboerne. Fredag og lørdag koster det 350,- per dag, og ellers 250,- kr per dag. Bare kjøkkenet trenger en oppgradering; det er ganske nedslitt og derfor vanskelig å vedlikeholde. Kanskje det blir plass på nyårets budsjett. Rommet er mye brukt og brukes blant annet til konfirmasjon, barnedåp, bryllup, begravelse og Id som er festen muslimene holder etter Ramadan. Her samles familiene, og hos noen av våre nye beboere langveis fra er det menn og gutter som samles i fellesrommet mens kvinner og jenter samles i hjemmet. Beboere i alle aldre og mange nasjonaliteter, voksne og unge feirer her. Også Halloween ble feiret i privat regi i år. Og man kan låne bord og stoler hvis man trenger det. Når festen er forbi, er det viktig at leietaker rydder og setter bord og stoler på plass, og eventuell pynt må også fjernes slik at vaskedamen lett kan komme til neste morgen kl Det kan nesten lønne seg å få det gjort før man går hjem. Ny leietaker overtar kl og han/hun vil jo også gjerne komme til et pent og ryddig rom! Det er Lill Øistad som har jobben med å skrive kontrakter og sørge for at lokalet er ryddet og klar til neste person. Fordi noen glemmer å rydde etter seg, må hun ta en titt i rommet kl 0800 om morgenen før neste utleie. Og det er nesten for Fellesrommet har fått ansiksløftning og nye møbler, nå må alle gjøre sitt beste for å ta vare på det ille at hun skal ha ekstraarbeid fordi noen voksne mennesker ikke gidder rydde etter festen. Tidligere forsvant utstyr og bestikk, men det er heldigvis lenge siden sist. Nu er det stort sett bare oppvaskmaskinen som folk glemmer å rense etter bruk og så står den der med vann som har blitt råttent når neste leietaker skal bruke den. I kontrakten står det at man kan ta kr 250,- i depositum, men det har aldri vært brukt. Det er faktisk ganske slapt fra borettslagets side; ved utleie av sammenlignbare lokaler betales det inn større depositum enn dette. De som har ryddet etter seg får naturligvis beløpet i retur. Uansett er leien stadig billig og pengene kan jo gå til miljøutvalget for eventuelt ekstra arbeid, eller hva styret beslutter seg til.

4 LINDA nr Tekst: Kari Myhrvold Stang (Kaki) og Kirsten Norderud Foto: Anne Britt Berg Ut på tur igjen! stopp ved Nordselven og fortsatte til Ørebro for en lengre lunsjpause. Så fortsatte vi videre til Stockholm og her ble det god tid før båtavgang. Fergen MS Victoria skulle ta oss over til Tallinn i løpet av natten. Vi spiste et herlig koldtbord om kvelden, og i løpet av natten gikk båten innom Mariehamn på Åland - ikke EU-land - for at vi skulle kunne handle taxfree om bord. Etter en behagelig natt og tidlig frokost ankom vi Tallinn, hvor vi steg om bord i Endelig - vi var klare for den etterlengtede turen med hyggelige mennesker til Latvias hovedstad Riga. Det var tidlig morgen, klokka er og 26 mennesker stod ved bommen og ventet på turbussen. Denne gangen var det Kjetil s Bussreiser vi reiste med. Det var mørkt ennå, men alle gledet seg til denne turen så ingen hengehoder var å se. Vi forlot omsider Lindeberg og kjørte Kongsvinger, Magnor, Karlstad og Stockholm. Vi gjorde en kringlebussen igjen og satte kurs mot Riga. Stemningen var helt på topp, ikke minst på grunn av vår herlige bussjåfør Kjell. En liten stopp i tettstedet Pernaü på ca en time, og så til Riga. Veiene nedover var veldig fine og vi ankom Latvias hovedstad ved tiden. Her tok vi inn på Reval Hotell Latvija, som er nytt og moderne. Middag om kvelden og en drink eller to i baren for de som ønsket det. Det begynte å regne og det var mørkt ute, så de aller fleste tok det med ro. Etter frokost på tirsdag kom en lokalguide og de som ville fikk en 3 timers rundtur i Riga, den gamle hansabyen, grunnlagt i år 1201, og som deles av elven Daugava. Resten av ettermiddagen var til egen disposisjon. Mange foretrakk å ta en tur i de kjempestore markedshallene, og man kan jo tenke seg hvor mange plastposer med mye verdifullt som ble fraktet hjem derfra. Det var jo så billig. Om kvelden pyntet vi oss og gikk til en folklorerestaurant med tilhørende middag. Onsdag satte vi kursen tilbake til Tallinn og ankom Estlands hovedstad på formiddagen. Her hadde vi ca 4 timer til fri disposisjon og litt handling ble det her også. Mange fattige tiggere var å se og jeg tror mange av oss åpnet lommeboka. MS Victoria gikk kl og etter opptelling i bussen ble alle med hjemover igjen. Om kvelden var det felles buffet og atter var stemningen på topp. Vi delte mange opplevelser under middagen. Det ble en sen kveld og en av oss hadde en noe uvanlig opplevelse på lugaren klokka halv to på natten. Sliten etter en sen kveld på dansegulvet gikk hun i dusjen. Mye damp gjorde at døren fra dusjen ble satt litt på gløtt. Intetanende står hun midt på gulvet - helt naken- og tørker seg da det plutselig banker på døren. Hun går til døren og roper hallo to ganger, men ingen svarer. Plutselig blir et nøk- 1 Frihetsmonumentet i Riga under vaktskifte Hyggelig samvær hører alltid med!

5 5 LINDA nr med stivt blikk sagt: Har du dusjet? Ja, ja, han var vel ca 25 år og hun var 60. I Stockholm fikk vi en ekstra guidetur med Kjell. Det var kjempehyggelig. Ellers hadde vi de samme stoppestedene som på nedovertukelkort satt i låsen og døra går opp. Og der - som en åpenbaring - står en securityvakt og forteller at brannalarmen går i denne lugaren. Hvem som ble mest forlegen forteller ikke historien noe om, men vakten fikk ren og vi ankom Kongsvinger rundt kl 18. så var det fortløpende avstigning slik at vi alle kom trygt hjem i løpet av kvelden. Vi hadde en 5-dagers utrolig flott tur og gleder oss til neste tur med Kjetil s Bussreiser. En stor takk også til Anne Britt som hver gang er primus motor for disse hyggelige turene våre. Tusen takk for turen! Flotte bygninger i Riga sentrum På tur i byen Siden vi er på tampen av TREFFENs jubliumsår vil jeg fortelle om hvordan jeg ble kjent med TREFFEN og hvordan det var å begynne der. Jeg har bodd på Lindeberg siden 2001 og har leste alt som står i vårt blad -LINDA. Tidligere bodde jeg 15 år på Tveita hvor vi også hadde et blad i borettslaget vårt. Hvis jeg husker riktig så kom det fire ganger i året. Etter årene på Tveita, så kjente jeg området litt. Men det er en annen historie. Jeg leste flere ganger om formiddagstreffen i LINDA, men la det til siden og tenkte, fordi jeg kjente ingen på Lindeberg da., men jeg ble nysgjerrig. Det tok litt tid for å modne tanken før jeg bestemte meg for å gå.. Dørstokk-mila, den var laaaang! Det var tidlig vår da jeg ringte til Anne-Britt og spurte henne nærmere om TREFFEN. Jeg fikk en kort briefing om hva den gikk ut på og om programmet fremover. P.g.a. mitt norsk med aksent spurte Anne-Britt om hvor jeg kom fra. Svaret var at jeg er født i Hong Kong men har bodd i Europa og i Norge mesteparten av mitt voksne liv. Det var visst ikke så mange innflyttere som går til TREFFEN, men èn dame kom visst fra Pakistan. En tirsdag, tok jeg med meg en gevinst og gikk av gårde med litt sommerfugler i magen. Jeg hadde sett bilde av Anne-Britt i LINDA. Da jeg kom inn i fellesstua ble jeg tatt imot av Anne-Britt som jeg kjente igjen fra bildet. Ellers kjente jeg som sagt ingen, men de andre damene smilte og hilste på meg. Tilsynelatende var jeg den eneste som hadde annen opprinnelse enn det rent norske. Det er det som ofte gjelder andre steder også. Det betyr at jeg da er den eneste som ser annerledes ut og som snakker annerledes. Det er da lett å føle seg ganske liten. Men i TREFFEN ble jeg presentert som nye deltaker. Jeg ble kjent med mange, og de var både snille og vennlige. Vi spiste formiddagsmat sammen, vi drakk kaffe eller te. Vi snakket om løs og fast. Etterpå var det loddsalg og snakk om å arrangere tur, julebord, m.m. Jeg klarer ikke å huske navnet på alle dem som var med på akkurat denne første gangen i TREFFEN, men jeg ble tatt i mot av søte, ungdommelige og omsorgsfulle mennesker i alle aldre. Bl.a. ble jeg kjent med min gode nabo Mary. TREFFEN og menneskene der gjør Lindeberg, Alna bydel, Norge og verden litt varmere. Jeg sier derfor tusen takk og gratulerer med 10-årsjubileet! Og takk til Alf Martin for hjelp med språket. Cindy Sin-Chor Cho

6 LINDA nr Tekst og foto: Alf Martin Hanssen Av alle steder så starter denne reportasjen i en drosje på Bagn i Valdres. Min kone og jeg disponerer ikke bil, så da vi i fjor sommer skulle på et arrangement i Reinli stavkirke i Valdres, så trengte vi drosje etterpå. Drosjen var bestilt og bestillingen skrevet opp i drosje boka, men i Valdres skjer alt på mobiltelefon, så vår bestilling ble liggende ulest. Da også vi ringte på mobilen var svaret at drosje skulle vi få, men vi måtte dele den med noen andre. Disse andre var Jörg- Michael Sohn og hans kone Inga Kypke fra Hamburg, som fortsatt er yrkesaktive, men som for lengst har begynt planleggingen av pensjonisttilværelsen. Den skal tilbringes i et allerede innkjøp hus på Bagn, eller rettere sagt langt oppe i lia ovenfor Bagn. Ekteparet Sohn har av prinsipp ikke bil, heller ikke når de befinner seg i bygde- Norge. Vi skulle overnatte på en seter enda høyere opp i lia, så derfor havnet vi i samme drosje. Jeg skulle innom Hamburg noen uker senere og ble invitert til et besøk i deres bilfrie borettslag der. en rundt. Jeg kom fram til et område som fortsatt er bymessig med hus, gater og betydelig trafikk, men samtidig med grøntområder og alléer med høye trær. Hamburg ligger på en lav elveslette langs med Elben og er nesten helt flat. Parallelt med forstadsbanen og hovedveien gikk en pent utgravet kanal, her og der med mindre avstikker-kanaler inn i grøntområdene. Et par hundre meter ned gaten og over kanalen kom jeg fram til et moderne, middels stort bo- Reinli stavkirke I Hamburg tok jeg en forstadsbane som tilsvarer linje 4/6 Ringen her i Oslo omtrent halve veiligkompleks som godt kunne ha ligget i Nydalen her i Oslo eller på Nedre elvehavn i Trondheim. Jeg ble tatt hjertelig i mot av ekteparet Sohn som fortalte og viste meg rundt. For meg er tysk feriespråket. Jeg kan utmerket godt fortelle om sykkelturer, togtider og krangle i banken, men administrative og juridiske beskrankninger for bilbruk og borett tøyde språkkunnskapene så langt som de gikk pluss et par hakk til. Ekteparet Sohn klarer seg på butikken på Bagn, men er ikke klare for å diskutere husleierett på norsk. Så tysk ble det. Jörg-Michael er noe jeg aldri hadde hørt om før, nemlig privatpraktiserende samferdsels psykolog. På hjemmesiden hans på internett står en liste over hva han hjelper folk med. Problemer med å få eller beholde førerkortet står øverst (det kan man nok leve av). Rådgivning til mennesker som vil bygge bilfrie boliger står nest nederst, men ligger nok hans hjerte nærmere. Og Jörg gir ikke bare råd til andre: han er også selv initiativtaker og forsøkskanin. Selv om det ikke er stor forskjell på selve husene, så er boligkomplekset juridisk delt i to. Den ene delen kan vi for enkelthets skyld kalle sameiet og den andre for boretts- Området er grønt og fint, stikkanalen i bakgrunnen

7 7 LINDA nr Hva med å padle til jobben? Jörg Sohn ser ut over boligkomplekset laget. Felles for begge er at beboerne har skrevet under på at de ikke skal ha bil, verken her eller andre steder. På spørsmål om hva som skjer dersom det blir oppdaget at en beboer sniker seg til å ha en hemmelig bil i en garasje på motsatt side av byen, så er svaret at bor du i sameiet så kan du helt sikkert kastes ut, men bor du i borettslaget så er det mulig at Høyesterett vil se i nåde til deg. Husene var planlagt helt uten parkeringsplasser, men noen få måtte de bygge på grunn av legevakt, brannvesen og andre krav som du ikke kommer utenom. Husene kunne like godt ha stått i Norge. Ikke en gang listene rundt vinduene eller stikk-kontaktene på veggen skiller seg ut fra hva som er nytt og moderne hos oss. Men i under etasjen står de flotteste sykkel rommene jeg har sett. Hver sykkel står støtt og godt og kan låses fast for Hamburg er storby. Utomhusområdene mellom husene er ikke så store, men alt er gjennomtenkt, pent og godt vedlikeholdt. Det er lagt vekt på beplantning og detaljer. Og langs stikkkanalen ligger en rekke kajakker fastlåst til gelenderet: i Hamburg kan du mange steder i prinsippet padle til jobben. Flomvernet mot Elben er så godt utbygget at vannspeilet i kanalene står omtrent like høyt året rundt. Boligkomplekset har vakt betydelig oppsikt. Det kommer mange besøkende fra nær og fjern for å se og lære, til og med fra Japan. Også lokalt er interessen betydelig, men skepsisen var til å begynne med stor. Først måtte reguleringsmyndighetene overbevises, og det var ikke lett i dagens bilgale Tyskland. Deretter fant tabloidavisen Bild av èn eller annen grunn ut at dette var en passende hakkekylling. I lange tider ble man utsatt for vedvarende latterliggjøring og det som verre var. Men boligkomplekset ble en suksess, så stor suksess at det nå skal utvides, og tilsvarende boliger bygges også andre steder. Og her kommer de bilfries seier (eller hevn?) over tvilere og mobbere: som en del av utvidelsen skal man rive en bensinstasjon. Den satt! Å leve bilfritt er ingen bragd midt i Hamburg med kollektivtrafikk i alle retninger, likesom det heller ikke er noe problem på Lindeberg hvis man er innstilt på det. Å leve bilfritt i bygde- Norge må bli en større prøvelse. Men ekteparet Sohn har allerede trillet atskillig husgeråd for håndkraft opp alle bakkene i Valdres. Bortsett fra den kvelden da de tok drosje sammen med oss. Masse busker og annen beplantning gjør området til et trivelig sted å bo

8 LINDA nr Tekst og foto: Terje Lund et er ikke til å unngå at en tar til å tenke på mat når det nærmer seg jul. Høytida var jo fra gammalt av knytta til midtvintersfesten, jólablot, som blei feira rundt vintersolverv og er beskrevet i kvad til Harald Hårfagre der det heter å drikke jol. Med ekstra god mat og drikke var det en hylling til gudene og solas gjenkomst. Siden har jula fått også annet innhold, men den opprinnelige med eting og drikke er fortsatt i behold. Maten gjenspeiler tradisjoner og kultur på de forskjellige steder og kan skille seg like mye fra landsdel til landsdel som til et annet land. I dagens Oslo bor det mennesker fra alle kanter av verden, og landet, og jeg vil tro at de fleste matretter som forbindes med julefeiring er representert. Det spises i bøtter og spann selv om vi i dagens samfunn neppe har de samme behovene for å feite oss opp for å møte vinter n som en hadde for noe tid siden. Og resultatet blir som det må, tidsskriftene strømmer over av slankespalter i januar. Men dette skulle jo handle om mat og da blir det feil å dra inn bivirkningene med pekefinger n i været. Nei, spis og vær glad. Jeg er ribbemenneske, med pølse og medisterkake. Utfordringen er at handelstanden starter matorgien allerede i oktober. Lutefisken er kommet. Jeg må jo smake, og til lutefisk hører ribbefett. Da må en jo ha ribbe først for altså å få fettet. Midt i november har jeg vært gjennom de fleste tradisjonsrettene, til og med kokt torsk. Nå gjelder det å roe ned slik at jula ikke bare blir en kjedelig reprise med forspist pirking i riskremen. Jeg går på fiskeboller, men så neste helg starter juleborda, og de kommer tett. Som det sosiale vesen jeg er MÅ jeg jo bare være med. Det må da finnes god mat som ikke gjør så jeg kjenner nav rn stramme fra innsida. Fisk, jeg spiser da fisk, både røkt og gravd, rakfisk og ikke minst surstrømning. Som jeg har sagt før, du kan si mye rart om svensker, men surstrømning, det kan dem. En av sønna er gift med ei fra Karlstad, og vi var buden til svigermor. Det var kreftskiva første dagen. Nå for tida er det lite med svenska kreftor så det blei import. Det gikk greit med litt ildvann til. Ny dag med surstrømning. Du verden hvor det smakte, - og lukta. Fisken gikk ned i friluft, mens svigerdattera satt inne og spiste kalops. Strømningen gikk unna med min medbrakte linje til. Det var et herremåltid, og så lett en er i magan etter slik mat selv om alt blei borte, også akevitten. Hadde det bare ikke vært for at jeg måtte smake på kalopsen til svigermora. Det blei for mye igjen. Underlig hvor mye en skal lide bare fordi en er høflig og spiser litt og er glad i mat. Det er klart at jula er mer enn bare mat, men nå var det jo mat jeg skulle skrive litt om, og maten hører jo med. Vi har siden unga var små sitti lille julaften og sett på tv n, selvfølgelig med god mat. Vi pleier å kjøre med litt kaldt og noe varmt. Det begynte for at de små, som ikke fikk være med når far (litt blei det jo på mor også) var på julebord, også skulle få være med. Etter hvert blei også dette tradisjon, og mat sto svært sentralt både på bordet og på tv n. Det er ikke få ganger vi har fulgt med på triksa for å få sprø svor. Jeg skal ikke røpe hvordan den er hos oss på julaften, men vi har svor. Nei, jeg skal begynne å begrense meg. Slutte å spise før jeg blir stappa. Men det heter jo at det som er kjøpt inn til jul skal gå med til jul, og siden jeg er svak for mattradisjoner, blir det vel til at jeg eter opp. Jeg har også en sønn som er gift med ei dansk ei. Vi skal på julebesøk dit i år. Da blir det kalkun. Makan, kalkun på juleaften. Jeg får trøste meg med at det er lett kost. Nyttår skal vi feire hjemme.

9 9 LINDA nr Hei igjen! Her kommer noen førjuls ord fra DeyZy. Av alle tider, så er jeg aller mest glad i adventstiden. Da er det så koselig med adventsstjerne og levende lys. Det er fint med adventskalender også. Det er fint å ha noe å glede seg til hver morgen. I år får vi et lite dikt og en liten godtebit hver morgen. Fin start på dagen, ikke sant? Så er det så mye hyggelig som skjer. Vi i familien min var på julegrantenning i borettslaget her. Det var jo så mange mennesker som kom. Også var de så flinke til å synge. Det er litt travelt i desember også, men jeg synes det er greit å ha det travelt når det er hyggelige ting vi skal forte oss til. Hvis adventstiden både er travel og hyggelig, da blir det jo helmax når julefreden senker seg i huset. Julen er tiden hvor man er rolig. Da pleier vi å lese juleblader, knekke nøtter og spille spill. For de som ikke leste forrige utgave av LIN- DA, og ble kjent med meg da, så kan jeg si at jeg er en jente på tolv år (har blitt tolv år siden sist) og jeg bor i borettslaget her. Jeg pleier å lage noen av julepresangene jeg gir bort. Det er hyggelig å få hjemmelagde gaver og det er fint å gi bort hjemmelagde gaver. Nå skal jeg ikke late som jeg synes det er fint å få noen kjøpte julegaver også da. Særlig de i fra besteforeldrene og foreldrene mine Dagene i romjula er fine. Da pleier vi å gå i selskap, og vi har selskap hjemme hos oss. Da treffer vi venner og familie, koser oss og alle er blide og har god tid. Når nyttårsaften kommer er jeg alltid spent. Det er gøy med raketter, men jeg er redd også. Det er så mange, og det kan være litt farlig. Men det er en fest dag og så kan man love å forbedre seg på noen ting. Sånn sett så er det en fin dag, man starter liksom med blanke ark og nye muligheter. Nå vil jeg ønske alle som bor i Lindebergskogen borettslag en riktig GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR. Vi høres til neste år også. Julehilsen fra DeyZy Små og store koste seg på juleverkstedet som miljøutvalget arrangerte i fellesrommet 9. desember Foto: Kari Gerhardsen Vikestad

10 LINDA nr Tekst: Alf Martin Hanssen Foto: Egil Thorstensen Plantegninger er utlånt fra styret Det vil bli satt opp nye opplysningstavler/tavle med kart over borettslaget slik at besøkende kan finne fram. Det er for lite plass til sykler og barnevogner. Man har hatt opprydding i et par oppganger /etter hvert i alle). Styret hadde planer om å bygge en helt ny sykkelbod utenfor 53 som avlastning. orettslaget inviterte beboerne til orienteringsmøte om uteområdene torsdag Møtet ble ledet av styreleder Egil Thorstensen, assistert av nestleder Kenneth Antonsen. Den nye teknikken med elektroniske bilder og storskjerm gjorde at beretningen ble krydret med masse interessante bilder. Oppmøtet var bra. Orienteringen beveget seg dels gjennom de små og nære ting som ikke koster så mye, men som engasjerer alle, og dels gjennom de store vyer hvor tiltak fort kan koste noen millioner. Få ting engasjerer som trær, og særlig når det Noen trær har blitt veldig store gjelder å beskjære eller felle dem. Thorstensen understreket at felling av trær må skje etter nøye overveielse, ellers blir det ikke noen trær igjen. De hadde nå hatt befaring sammen med gartner og ventet på hennes rapport. Problemet er at både trær og busker har vokst seg for store. Selv om rapporten ikke var kommet ennå, kunne Thorstensen nesten love at to bestemte trær som skygger spesielt mye ville bli fjernet. Høyden på busker vil bli justert. Og noen nye trær vil bli plantet. Han kunne love allergikerne at det IKKE vil bli plantet bjørk. Mange av gjerdene er blitt fornyet, både av borettslaget og av beboerne selv, men man har ikke valgt farge. Hvite gjerder har man prøvd før: Hvitt er pent når det er nytt, men blir fort stygt når det blir gammelt. Broene på blokkene er nå malt grå, noe som er blitt riktig pent. Mange av de frammøtte gikk inn for at samme gråfarge burde brukes på alle gjerder. Så begynte vi å nærme oss de større spørsmålene. Borettslaget har engasjert en arkitekt som har kommet med mange forslag, noen gode og andre ikke fullt så gode. Dersom alle forslag skulle gjennomføres ville det koste noe sånt som 7 mill. kroner, men så mye blir det neppe aktuelt å bruke. Lekeplassene var fine da de var nye, men vedlikeholdet har vært for dårlig. Her må det fornyelser til. Deretter fulgte en ivrig Denne benken er ikke særlig romantisk lenger...

11 11 LINDA nr Plantegningene var umulig å få tydelige, men dette er ballplassen. Forslaget er å plante litt mer busker, lage trapper ned til ballplassen ovenfra, sette opp noen sittetrinn ved ballbanen, lage overbygd sitteplass, ny lekeplass for de små, bocciabane og flytte basketstativet ned ved siden av lekeplassen debatt om sklier, utetrapp, lekeapparater og sandkasser. Noen steder står gjerder halvferdige eller er gått i stykker. Disse vil man sette i stand. Om sommeren må man kunne sitte ute og kose seg. Plass til sittegrupper tegnes inn. Andre steder pusses gamle sittebenker opp der det lar seg gjøre + at fire nye skaffes. Parkeringsplassene vil bli skikkelig merket opp. Bommer som skal hindre bilkjøring inne på feltet har gått i stykker, og to nye bommer vil bli skaffet. Innkjøring, parkering og plassering av containere er etter hvert blitt litt rufsete. Forslagene går først og fremst ut på å gjøre områdene mer ryddige og pene. Særlig forslag om å plante en del nye trær vakte debatt: Hvilke trær ville sperre for sikten ved inn- og utkjøring? Kommer man til papircontainerne fra begge sider hvis man planter trær foran dem? Gresset på ballplassen blir så slitt at det aldri gror gress midt på den, og tvers over plassen går det en gangsti. Arkitekten har foreslått å mure opp et slags amfi i hjørnet opp mot senteret, dels for å lage et sted man kan sitte og hygge seg mens man ser på barna som spiller ball, men også for å tvinge oss til å gå rundt ballplassen istedenfor å gå på skrå tvers over den. Forslaget er dyrt, til sammen 3 mill. kroner. Dette utløste debatt, bl.a. hvem som kan tenkes å sitte på amfiet når på døgnet og gjøre hva. Bl.a. gikk debatten på hvordan både store og små fotballspillere kan få bruke plassen. De store trenger også et sted å være, men jager bort de små. En mulighet er å dele plassen i to baner, å la de store spille på den brede delen og de små på den smale delen der svaberget kommer ned. Alle spiller jo likevel på tvers. Innkjørselen ved 43, containerne flyttes lengre opp mot bergveggen, det plantes nye trær og busker og klatreplanter som skal dekke de nakne bergveggene. Oppslagstavlene har sett sine beste dager

12 LINDA nr Debatten avslørte frustrasjon over at unger fra Lindeberg skole bruker plassen, både i store fri og noen ganger i timene. Også ungdom fra områdene rundt kommer og bruker plassen. Thorstensen understreket at skolen ikke hadde noen avtale med borettslaget, men man ikke hadde lyst til å gå ut og jage bort fremmede ungdommer på kveldstid. Det ble ellers bred applaus da én beboer sa at det er viktig at de unge har et sted å være, så både barn og unge må få lov til å sparke fotball på banen. Ett problem så ikke ut til å bli løst gjennom de forslagene som var kommet fram, nemlig at gresset forsvinner helt midt på banen når det spilles mye fotball der. Her drister undertegnede seg til et forslag selv: Legg pengene akkurat her! Invester i kunstgress på den delen av banen som de store gutta og jentene bruker. Og del banen i to slik at småguttene og småjentene kan spille på gresset ved siden av. Oppe i Kløfterhagen har de en liten kunstgressbane som ser ut til å være riktig vellykket. Også bilkjøring fikk sin del av debatten. Noen fremholdt at det var for mye bilkjøring inn på feltet og at bommer til dels ødelegges med vilje, mens andre ønsket flere parkeringsplasser. Styret vil arbeide videre med planene. Mindre tiltak settes i verk etter hvert. Store tiltak som koster mye vil vi ventelig få høre mer om på generalforsamlingen til våren. Nytt navneskilt til ringetablå eller postkasse? Ved skifte av andelseiere skal navneskiltet også bli gjort om på ringetablået og postkassen til leiligheten. Det samme gjelder ved navneendring eller hvis skiltet går i stykker. Det er ikke pent med provisoriske lapper. Nye navneskilt blir betalt av Lindebergskogen borettslag. Styret Bestillingskupong for navneskilt Kupongen leveres i borettslagets postkasse ved fellesrommet i Lindebergveien 47. Jeg/vi bestiller nytt skilt for 1. ringetablå 2. postkasse med følgende navn: 1. (Bruk BLOKKBOKSTAVER) 2. Adresse: Lindebergv. nr.

13 13 LINDA nr I begynnelsen av oktober var komprimatorbilen her igjen for å kjøre bort alt det rare vi samler på, og omsider får bestemt oss for å kaste. Vaktmeser Jarle og de gode hjelperne var på plass for å få lempa alt på bilen. Heldigvis for dem var det vesentlig mindre søppel nå enn forrige gang, så jobben gikk radig unna. Foto: May-Lis Skotheim Svar på spørsmål på barnesiden: 1.Tyskland (euro), Tsjekkia (kroner), Danmark (kroner), Etiopia (birr), Sri Lanka (rupi), Sveits(franc), Italia (euro), Chile (peso). 2. Oslo, Bergen, Trondheim, Sandvika, Stavanger. 3. Glomma(600km), Pasvikelva(360), Numedalslågen(352), Gudbrandsdalslågen(351), Tana(348). 4. Galdhøpiggen (2469 m), Glittertinden (2464 m), Store Skagastølstind (2405 m). Landene på kartet: 1) Sverige 2) Tsjekkia 3) Ukraina 4) Hviterussland 5) Tyskland 6) Sveits 7) Portugak 8) Estland 9) Hellas 10) Polen Aktuelle telefoner: Rørlegger Rørleggervakten AS Forsikring OBOS Forsikringsavdeling Elektriker Datelco AS VVS, bl.a. varmtvann Ringside AS Garasjeportene Rosings TV, telefoni UPC Lindebergskogen borettslag Styrerommet (mandag. kl. 8-10, onsdag. kl ) Garasjeleie Styrerommet (samme tidspunkt som over) Leie av fellesrom Stine Grotterød (kl 10-19) Vaktmester Jarle Hestbråten (man-fre kl. 7-15) Parkering Parkeringssystemer Glass Glassmester Svendsen

14 LINDA nr Tekst: Lis Pedersen Foto: Bente Lund Ny klinikk til glede for oss dyreeiere Her kan man også få kjøpt det meste av mat og utstyr Vi slipper å reise byen rundt for å få hjelp med våre kjæledyr. I den gamle skobutikken, ved siden av Kiwi kommer det noe nytt. Det blir veterinær og butikk med kvalitetsmat til våre firbente venner. Åpning med festivitas og innbudte gjester finner sted i begynnelsen av desember. Jeg møtte Per Sørlie som er kjedeansvarlig. Kjeden er stiftet av fire eiere i to familier. Han fortalte meg at kjeden har en dyreklinikk i Åneby, Nittedal som åpnet i april i år, og at det planlegges en klinikk til i Langhus Nærsenter med åpning i februar neste år. Man ønsker å være plassert ved butikksentre, t-baner, etc. der hvor folk kommer - og eierne er veldig fornøyd med beliggenheten her på Lindeberg. Lokalene er ennå under innredning, men det jeg ser så langt er delikat og vedlikeholdsvennlig. Det er et salgslokale/butikk, flere mindre rom for undersøkelse, røntgen, operasjonsstue og det blir mulighet for bl.a. ultralyd, negleklipping og tannbehandling. Det blir en ansvarlig avdelingsveterinær veterinærer i turnus. Man kan bestille time per tlf eller i butikken, hvor det også alltid vil være faglig betjening, enten ved dyrepleier eller ved juniorveterinærer. Sistnevnte er nyutdannete veterinærer som skal ha praksis. Journaler legges på data, og man kan da bruke den av de tre klinikker som er nærmest der man er, hvis man skulle få bruk for veterinær. Jeg møtte også Sølvi Hanstad som er kirurg. Hun skal arbeide på Langhus, men assistere her til egen kirurg er ansatt. Så vel hun som Sørlie er opptatt av at behandling skal foregå på dyrenes premisser. Åpningstider vil bli mandag til fredag fra ca , men eierne må jo få tid til å gå seg til og vil da avpasse åpningstider etter besøksantall. I særtilfeller vil det bli mulig å la den firbente overnatte, ved fødsler eller andre særtilfeller. Etter hvert ønsker man å tilby kurser for nye hundeeiere med info om trening, fõr, hvordan oppdage sykdomssymptomer, også info om hvilken hund du bør kjøpe som passer best for deg hjelp ved atferdsproblemer hos dyret osv. Det vil være akupunktør ved klinikken hver torsdag og man vil søke etter andre alternative behandlere. Det vil også komme hundemassør etter hvert. Ja. Hva gjør vi ikke for de små! Best av alt, du slipper å dra så langt med din firbente venn. Lis Pus er i hvert fall lykkelig over å slippe slitsomme reiser til klinikken! Foto: May-Lis Skotheim

15 15 LINDA nr Tekst: Lis Pedersen rets operaforestilling fra OBOS var Rosenkavaleren av Richard Strauss. Hugo von Hofmannsthal har skrevet librettoen (teksten, og handlingen finner sted i Wien ca 1750). Operaen hadde premiere i januar 1911 i Dresden og den gjorde stor suksess i Europas større operahus. Kritikken var i starten litt lunken i Wien, og i Berlin ville man sensurere handlingen på grunn av seksuelle antydninger. Marskallinnen en voksen kvinne- har en elsker på 17 år og første akt viser litt omfavnelser. Når så begge roller blir sunget av kvinner, ja da kunne det bli litt for meget. Og i Milano var det tilløp til skandale fordi komponisten hadde valser i operaen. Det var noe som bare hørte til i operettene; ikke i en ordentlig opera. Men publikum elsket den da, og den er stadig en av de mest elskede operaer i dag. Musikken er bare så nydelig. Hovedrollene innehas av marskallinnen, rosenkavaleren (marskallinnens elsker) og Sofie, en ung jente fra en rik, nyadelig familie. Dessuten Baron von Ochs, marskallinnens fetter fra landet. Han er adelig, men ingen slepen diamant for å si det pent. Han kan ikke se et fruentimmer uten han må pille ved henne. Og han er ikke elegant i sine tilnærmelser. Han kommer til byen for å inngå et fornuftekteskap med den nyadelige Sofie. Hun skal giftes med en baron og faren skal få noen penger. Skikken er at en ung adelsmann utnevnes til Rosenkavaler og han skal på vegne av brudgommen overrekke en rose til bru- Bildet er fra en oppsetning i Gøteborg-operaen Foto: Ingmar Jernberg den. Og så går det naturligvis som det pleier, rosenkavaleren og den unge brud forelsker seg i hverandre. Baronen blir snytt og marskallinnen forstår at hun må gi avkall på sin unge elsker. Dette er handlingen kort fortalt. Operaen hadde to sett med hovedroller. Vi fikk i én og samme forestilling tre av våre fineste sangere som ellers nesten bare høres utenfor landets grenser. Marskallinnen ble sunget av Solveig Kringlebotn -sopran, rosenkavaleren av Randi Stene -mezzo og Sofie av Elizabeth Norberg- Schultz sopran. Sistnevnte har nylig blitt professor i Stavanger og hun vil dele sin tid mellom operahus og undervisning. Henne får vi nok se og høre litt mer. Jeg håper også Kringlebotn og Stene vil bli å høre i den nye opera. Richard Strauss Operaforestillingen var virkelig noe å skrive hjem om. Samspillet mellom marskallinnen og rosenkavaleren var erotisk og sjarmerende. Baronen var morsom og hele ensemblet, dirigent og orkester ga oss en flott opplevelse. Takk til OBOS! PS! Hvis du vil vite litt mer om opera og ballett, så avholder operaen kurs til våren. Du blir kjent med verkene og får et innblikk i forberedelsene. Du får en titt i kulissene, besøker verkstedene og treffer noen av kunstnerne. Påmeldingsfrist er 4. januar. Det er én introduksjonskveld om ballett 1. februar kl : 4 x PAUL LIGHTFOOT & SOL LEÓN med forestilling om du får lyst 8.februar kl Den andre introduksjonskvelden er 19. april kl og forestilling 26. april kl 1900 om operetten DEN GLADE ENKE.

16 LINDA nr Tekst: Lis Pedersen Nå er det i de fleste hjem en tradisjon å ha juletre, ekte eller plast med stearinlys eller elektriske pærer og med diverse pynt etter smak. Julen er opprinnelig en hedensk solvervsfest som den kristne kirke overtok år 354 og endret til en fest for Jesu fødsel. Feiringen av at solen snudde og det igjen gikk mot våren. For druidene, det keltiske presteskapet i Frankrike og Storbritannia var intet helligere enn eiketreet. Det var solgudens tre og hadde evig liv. Når solfesten nærmet seg, hyllet druidene solen ved å henge gylne epler opp i eikens fruktbare grener. Lenger nord i Europa var det kristtorn, misteltein og barkvister som ble brukt. Et kyss under mistelteinen skulle gjøre underverker med fruktbarheten. Betydningen av ordet jul er usikkert. Det eldste kjente vitnesbyrd om julefester i Norden er fra år 875. Da er ordet nevnt i forbindelse med Harald Hårfagre. Især i de siste 100 år har man lagt stadig nye skikker ovenpå de gamle, slik at vår jul er et sammensurium av kristne, hedenske og kommersielle ideer fra mange land. Mange skikker som for eksempel julegaver, juletrær og julemannen har aner eller forgjengere fra oldtiden, men er i sin nåværende form forholdsvis nye. Skikken med juletrær kan føres tilbake til St. Bonifatius som reiste rundt på 700-tallet for å omvende hedninger. Han brukte et upyntet furutre som han kalte Guds tre. I nyere tid omtales juletreet først i Strasbourg Håndverkerne arrangerte julemarkeder og satte pyntete trær i festlokalene. Det var ikke lys, men papirblomster i alle farger, ingefærkjeks, dukker og sukkertøy. Skikken bredte seg, og folk begynte å henge brennende lys på greinene og i toppen plasserte de en etterligning av Betlehemstjernen. Det første juletre ble via tyske familier tent i København i Prestene mente at treet utvannet kristendommen, men da man etter hvert begynte å synge julesalmer rundt treet, forstummet kritikken. I Norge var det i byene frem til 1840 vanlig med en julekrybbe pyntet med lys eller kristtorn. I Telemark hentet husbonden et rognetre fra skogen og satte det i røykstua. Det første moderne juletre sto i Christiania i 1822 og var et festsymbol for de rike. Noen steder var treet en sopelime pyntet med papirroser, julekort og appelsiner, som man gikk rundt og sang julesanger. Julepynten var hjemmelagt til langt opp på tallet med talglys, papirlenker, pepperkakemenn og koner og flettede kurver med epler, rosiner, mandler og appelsiner. Men så kom kjøpepynten fra utlandet også til butikkene i Norge, sølvtråder, glaskuler, englehår og elektriske lyspærer. Omkring 1900 var juletrær vanlig i byene. Ifølge tidsskriftet Levende historie kostet et lite tre 1,50 kroner i 1926 (tilsvarer ca 32 kr i dag). Men pyntingen av granen ble gjort av de voksne. I mitt hjem ble oppvasken etter julemiddagen ordnet av vi barn i en fart, for før dét ble døren til juletreet og alle gavene ikke åpnet. Kun étt sted slo skikken ikke igjennom. For 100 år siden begynte man å sette små trær på kirkegården. Spesielt på barnegravene. Men slike trær er det uvanlig å se i dag. I de katolske land har man skikken med julekrybber hvor dukker fremstiller stallen i Betlehem med Maria og Jesusbarnet, Josef, hyrdene og dyrene i stallen. Julemannen er en sagnskikkelse som bringer julegaver til barna. Den kommer fra en katolsk forestilling om at barnas helgen, St. Nicolaus (Santa Claus) på sin helgendag bringer gaver til flinke barn. Julemannens røde drakt er Nikolaus bispekåpe; hans reinsdyrslede, vinterlige bakgrunn og bolig på Nordpolen er moderne tilføyelser og skal stamme fra nordiske eventyr. (Nikolaus var fra Lilleasia). I mange land kommer Nikolaus stadig 6. desember, men julemannen kommer juleaften eller julenatt. Julemannen kjennes først fra midten av det 19. århundre og ble i noen grad blandet sammen med julenissen. Nissen er egentlig en gammel nordisk husånd som opptrer hele året. Men som andre overnaturlige vesener er han særlig aktiv i julen. Da er det skikk å sette mat ut til ham grøt.

17 17 LINDA nr Har du vært ute og reist i år? Her er noen spørsmål om hva slags penger de har i noen land. Tyskland, Tsjekkia, Danmark, Etiopia, Sri Lanka, Sveits, Italia, Chile. 2. Vet du hvilke norske byer som har mer enn innbyggere? 3. Og hvilke er de 5 lengste elvene i Norge? 4. Og så har vi 3 fjell på over 2400 meter i Norge? Og så noen vitser: Flyet var halvveis over Atlanteren da damen i høytaleren sa: - Mine damer og herrer. Vi ønsker dere velkommen om bord og måtte dere ha en behagelig reise med verdens første helautomatiske passasjerfly. Det har autopilot, automatisk matservering, automatisk drikkeservering og selvfølgelig automatisk taxfree. Vi garanter dere at ingenting kan gå galt... ingenting kan gå galt...ingenting kan gå galt... En ekte bygutt arver en gård på landet og bestemmer seg for å flytte og bli bonde på heltid. Han har lenge ønsket å starte kyllingoppdrett og turer over til nabobygda og kjøper 100 kyllinger. En uke senere kommer mannen igjen til butikken og kjøper 200 kyllinger. Han får de levert i kasser og kjører tilbake til gården. Enda en uke senere kommer mannen tilbake igjen, og denne gangen ber han om 500 kyllinger.- Det var da voldsomt, sier selgeren av kyllingene. - Du må virkelig gjøre det bra! - Nja, svarer nybonden. - Enten planter jeg dem for dypt eller så må jeg øke avstanden mellom dem. Kan du sette navn på de landene som er nummerert på kartet? Svarene finner du på side 13

18 LINDA nr Tekst og foto: Terje Lund Jeg hørte at det skulle være halloween-fest i fellesrommet. Dagen var søndag 29.oktober, og jeg tok en tur nedom. Halloween? Det er ikke noe jeg husker fra min barndom, og heller ikke unga s for den del, men nå er det altså aktiviteter rundt dette. Jeg måtte finne ut hva det dreide som om før jeg stakk innom. Joda, jeg har fått med meg at forretningene tyter over av forskjellige ting som tydeligvis har med dette fenomenet å gjøre, og jeg har fatta såpass at det dreier seg om skrømt, og at den siste versjonen av denne feiringa har kommet til oss fra USA. Men hva er nå bakgrunnen for et slikt fenomen? USA er jo ikke noen gammel stat, og det er neppe indianere som står bak, skjønt det kan til tider minne om dans rundt totempelen skal en dømme etter draktene. Nei dette har nok andre opphav. Heldigvis så har vi internett, og der kan en får svar på det meste. Jeg søkte på Halloween Det rant inn med tilslag. Her var det bare å velge. Sidene var svarte med gul skrift. Det var tydelig at dette var fargene som hører til fenomenet. Og hva finner jeg? Joda det er Allehelgensdag som er bakgrunnen og at det er innvandrere fra Europa, nærmere bestem Irland, som står bak. Vent litt, er det nå så sikkert at det er dette som er det opprinnelige? Jula har jo også rykte på seg å ha sin bakgrunn i denne religionen, men det var feira midtvintersblot lenge før den tid. Og akkurat. Etter som jeg leser videre på nettsidene kommer det fram at det var kelterne, et urfolk i Europa, som hadde den første feiringa som kan bindes opp mot Halloween. Ikke rart at det kommer fra Irland. Det er jo her noen av kjerneområdene for dette folkeslaget var, og fortsatt finnes. Ja religion er jo slik. Det gjelder å tilpasse seg de rutinene som finnes i befolkningen for å sikre oppslutningen. Så nå vet jeg litt mer om bakgrunn en for den festen jeg skal besøke. Jeg

19 19 LINDA nr Redaksjonen trenger hjelp til lay-out Redaksjonen trenger noen som er interessert i å lage layout for Linda. Det er en morsom oppgave, selv om det tar litt tid og det gjerne blir litt hektisk i innspurten før et nummer skal utgis. Du bør ha en del kjennskap til data, og gjerne være interessert i hva som foregår i vårt nærområde. Du må gjerne være interessert i å skrive litt også, men det er ingen absolutt betingelse. Bærbar PC med programvare stilles til disposisjon, og opplæring vil bli gitt. Ta kontakt med en av oss i redaksjonen hvis du er interessert. Kontaktinformasjon finner du på side 2. masker, gresskar og pølser og halloween-brus, alt iblanda bra med skumle lyder og lys. Jeg gikk rundt og tok noen bilder, men følte meg litt utafor siden jeg var den eneste som så normal ut. Og der, bak en av forkledningene var det et kjent fjes. Ira, ledetror forresten at ikke så mange av de som var der kjente til så mye av dette, men at de hadde en fin fest med lek, moro og ikke minst skrømt er sikkert. Det var 4. og 5. klasser fra Lindeberg skole som holdt festen med god hjelp fra en del foreldre. Jeg så drakter, ren i miljøutvalget, var også en av drivkreftene bak denne hendelsen. Hun fortalte om stor oppslutning, og jeg så selv at det var kjøpt inn godt med halloween-mat, pølser og brus. Festen var tydelig i gang, og jeg trakk meg tilbake før jeg blei utsatt for hekserier. Postkasse Lindebergskogen borettslag Beskjeder til styret, miljøutvalget, redaksjonen eller vaktmester kan legges i borettslagets postkasse utenfor fellesrommet i Lindebergveien 47 b. Telefon/ styret Styret kan kontaktes på kontoret ved siden av fellesrommet Kontoret er bemannet mandager kl og onsdager kl Telefonnummeret er og e-postadressen er Hjemmeadresse: lindebergskogen Telefon vaktmester Beboerne kan ta kontakt med vaktmester Jarle Hestbråten på mobiltelefon mellom kl og Skal en dømme ut fra bildene, ser det ut som om både små og store hadde funnet passende antrekk og hadde det riktig hyggelig denne kvelden! Telefon OBOS Tveita: Forvaltning: Megleren:

20 LINDA nr Tekst og foto: Terje Lund Første søndag i advent, det betyr tenning av julegrana i borettslaget. Jeg slår opp i Akers Avis og leser om tenninger på flere steder i Groruddalen, men nå altså i Lindebergskogen. I år hadde miljøutvalget invitert Lindeberg skolekor til å synge jula inn hos oss. Sammen med bakgrunnsmusikk fra cd spiller fikk vi høre noen populære julesanger. Presten fra Furuset kirke stilte også i år og holdt en kort appell om jula og dens kirkelige innhold. Deretter var det gang rundt det tente juletreet med musikk fra trekkspill. Nå stemte både liten og stor med på de mer tradisjonelle julesangene. Snøen glimret jo med sitt fravær så den helt store julestemningen mangla vel, men med tent julegran, julesanger og mørket rundt oss fikk nå i alle fall jeg litt følelse av at jula er på gang. Nede ved trappa ned til fellesrommet hadde miljøutvalget stand med gløgg og pepperkaker. Det smakte god og varma selv om det var plussgrader i lufta. Det så ut til at de frammøtte koste seg både med sang og bevertning, så nå får vi bare håpe at lysene på grana får henge og lyse oss inn i julehøytiden. God jul!

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Månedsbrev for desember - Bjørka

Månedsbrev for desember - Bjørka Månedsbrev for desember - Bjørka Så er november snart over og desember står for døren. Det kom ikke så mye snø som mange av oss hadde håpet på men vi har fått akt på akematter noen dager og til og med

Detaljer

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana MÅNEDSBREV DESEMBER Grana Det er desember! Og vi gjør oss klare til pepperkaker, julesanger, lussekatter, julegaver og masse julekos. Men først en liten oppsummering av november. Vi har fått gjort masse

Detaljer

Askeladden. Nr. 4 2009. Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger. Lucia Månedsplan Adventstiden

Askeladden. Nr. 4 2009. Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger. Lucia Månedsplan Adventstiden Askeladden Nr. 4 2009 Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger Lucia Månedsplan Adventstiden Juleforberedelsene i barnehagen begynner like før 1. søndag i advent. Feiring av julehøytiden

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Adventsamling på avdeling kl 9.00 Med Ellen 3 9.00 med Marianne Kulturskole 3 år kl 10.15 4 år kl 11.00 8 9.00 med Marianne

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår desember - 14

Arbeidsplan for Gullhår desember - 14 Arbeidsplan for Gullhår desember - 14 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1/12 2/12 3/12 4/12 5/12 3 åringene har kulturskole. Felles samling i Agoraen kl 11. Juleverksted kl 10. Pepperkakedag. Foreldrekaffe

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage

Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage Juleplaner 2014 for Sandbakken barnehage Mål: (generelle) Fylle førjulstiden med forventning, glede og undring Gjøre barna kjent med julens tradisjoner og skikker Ta vare på tradisjoner som er en viktig

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Juleplaner 2013 for Sandbakken barnehage

Juleplaner 2013 for Sandbakken barnehage Juleplaner 2013 for Sandbakken barnehage Mål: (generelle) Fylle førjulstiden med forventning, glede og undring Gjøre barna kjent med julens tradisjoner og skikker Ta vare på tradisjoner som er en viktig

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER

MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER Uke/ Dag MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 3 4 SOFIA 1ÅR MØTEDAG HUSK STOR MATPAKKE 5 VARM MAT GRUPPER 6 TUR TIL SENTRUM FOR Å SE JULELYS 7 FØRJULSKOS 10 11 12 13 14 MØTEDAG

Detaljer

Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015

Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015 Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015 Datoer å huske på i desember: Da var enda en måned flydd - 11.12: Lysfest forbi, denne med både vinter, - 15.12: Nissefest vår og høst på en gang. Snøen - 17.12:

Detaljer

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra?

Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Fasit for diktater trinn 1. 1. Hvor er de fra? Kommer du fra Norge eller fra Italia? Jeg heter Carlo, og jeg er fra Italia. Jeg bor i Norge. Bor du i Oslo? Nei, jeg bor i Trondheim, i Nygata. Hvem er det?

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter Karin Haugane Oder til Fenn Sonetter 1 Slik rosen klamrer seg til tornekvisten Når snøen daler og fyller bladene Roper jeg blindt: Å gå ikke ifra meg Gyng til kvisten står naken og avblåst Synger deg inn,

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og MORGENGRY POSTEN! Nr.1 januar 2012. MÅNEDSBREV FOR JANUAR Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Månedsbrev: Hva skjedde i desember? Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte

Detaljer

Ukeplan Grønnfink Uke: 50

Ukeplan Grønnfink Uke: 50 Ukeplan Grønnfink Uke: 50 Mandag 7. Tirsdag 8. Onsdag 9. Torsdag 10. Fredag 11. Informasjon: Vi baker lussekatter Ha med dag 10.45 Ped.ledermøte 10.45 11.30 Basemøte og hamed-samling 11.30 Vi griller pølser

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4/1 5/1 6/1 7/1 8/1 Vi feirer Angelika 2 år. Fiskegrateng m/ grønsaker. grupper Tur med Askeladden. Vi feirer Olav 2 år. 11/1 12/1

Detaljer

Januarbrev for Eika.

Januarbrev for Eika. Januarbrev for Eika. Godt nytt år! Så er vi i gang med et nytt år, og vi håper det blir et godt år for oss. Vi har hatt en trivelig førjulstid i barnehagen med mange tradisjonelle aktiviteter. Selv om

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

I denne utgaven informerer vi om:

I denne utgaven informerer vi om: Tverrbakken, 16.09.10 Styret informerer I denne utgaven informerer vi om: 1. Innbrudd og hærverk 30.07. og 01.08. 2. Felling av lønnetre 3. Fellesrom oppjustert, også med trådløst nettverk 4. Informasjonshefte

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

Nytt fra CISV-Rogaland

Nytt fra CISV-Rogaland Nytt fra CISV-Rogaland Januar 2011 Innhold 1) Bli medlem i CISV 2) Ledige plasser i sommer 3) Pre-camp for barneleirer 4) Helgeleir 10+ 5) Helgeleir 13+ 6) Søknadsfrister 7) IPP skal arrangeres i Rogaland

Detaljer

TUR TIL ENGLAND 7. - 18. AUGUST 2014. Klar til å kjøre videre. Dagen etter, tirsdag den 12,. våkner vi til strålende sol og stille vær.

TUR TIL ENGLAND 7. - 18. AUGUST 2014. Klar til å kjøre videre. Dagen etter, tirsdag den 12,. våkner vi til strålende sol og stille vær. TUR TIL ENGLAND 7. - 18. AUGUST 2014 Dagen etter, tirsdag den 12,. våkner vi til strålende sol og stille vær. Klar til å kjøre videre. Mye natur rundt her. Så er det i gang med sluser igjen. Jeg og Anni

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans januar 2016

Arbeidsplan for Tyrihans januar 2016 HelArt samling for 3 Arbeidsplan for Tyrihans januar 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4 5 6 7 11 HelArt samling for 3 Vi feirer Tiril som ble 2 år 29.12 HURRA Pitapizza 12 Laks m/poteter og grønnsaker

Detaljer

Abel 7 år og har Downs

Abel 7 år og har Downs Abel 7 år og har Downs Abel glæder sig til at begynde i skolen. Når Abel er glad, er han meget glad, og når han er ked af det, er han meget ked af det. Abel har Downs syndrom og han viser sine følelser

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 September har gitt oss mange flotte utedager med godt og varmt høstvær. Vi ser at barna trives med å være ute. Mange er svært glad i å sykle og det

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Styreleder har ordet.

Styreleder har ordet. SandtoppNytt Styreleder har ordet. Det dufter av pepperkaker. Lyden av julesanger høres i gangene. Hemmelighetene med innpakking av gaver er til å ta og føle på. Forventningsfulle små og stor - nissen

Detaljer

Månedsbrev for Revehiet Januar 2014

Månedsbrev for Revehiet Januar 2014 Månedsbrev for Revehiet Januar 2014 Litt informasjon: Hege er fortsatt sykemeldt, så i hennes stilling er det Øystein som er på mandager og Koko som er på torsdager. Tre bursdager i januar: Thorsten som

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012

MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012 MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012 Når mai er forbi, så ta deg en tur til steinrøysa neri bakken, da blomstrer det nyperoser i ur ved steinrøysa neri bakken. Og blåklokka står og ringler i kratt.

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE NOVEMBER 2011 Hei alle sammen! November kommer snikende, så mørkt og stilt på tå. Og smetter seg imellom jul og oktober grå. Den gir oss tid til refleksjon og til å roe ned.

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET NOVEMBER 2012 Hei alle sammen November er allerede over, og vi går inn i den siste måneden i året. Vi har blant annet hatt vårt første møte med denne vinterens snø, vi har

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Bøker barna er opptatt av og viser stor iver og glede ved høytlesning og ved egen lesing.

Bøker barna er opptatt av og viser stor iver og glede ved høytlesning og ved egen lesing. Tilbakeblikk fra de to siste ukene på avdelingen : Barna er opptatt av snømenn, vi har en stor snømann som henger på veggen vår og vi har sang og vers om snømannen. Når vi er ute i snøen vil barna gjerne

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!!

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!! Side 4 Endelig snø I gata HARDT Mange nye dyr i gata!! Her ser vi et deilig vinter bilde fra tidligere i Desember. PÅ Streeten Side 2 Julestemning i gata Side 3 Side 5 Desperado slår til igjen.. Side 7

Detaljer

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen Har dere sett våren? Vi har begynt å se små tegn på at våren er her! Både store og små syntes det er kjekt

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Januar. 6. TURDAG/UTEAKTIVITET De eldste barna og noen av 1åringene går på tur

Januar. 6. TURDAG/UTEAKTIVITET De eldste barna og noen av 1åringene går på tur Januar UKE 1 MANDAG 4. Planleggingsdag. Barnehagen er stengt TIRSDAG 5. Vi fortsetter med verksted. Noen blir inne og resten ute. Senere vil det bli VI FEIRER HENRIK SOM BLE 3 ÅR 2. JAN. Henrik J 2 11.

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Krypende post for februar

Krypende post for februar Krypende post for februar Lekegrupper: Vi har gjort noen endringer i forhold til lekegruppene da det har blitt forandringer i barnegruppen. Vi har nå 3 lekegrupper istedenfor 4. Det er blå, rød og gul

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy 1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer