Suksessen som endte i svik. Snart klart for obspost. Bygger team via tvskjerm

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Suksessen som endte i svik. Snart klart for obspost. Bygger team via tvskjerm"

Transkript

1 Universitetssykehuset Nord-Norge Nr mars 2009 Suksessen som endte i svik Som 13-åring trente Peter Dalan (18) som en toppidrettsutøver i flere måneder, og oppnådde fantastiske resultater. På grunn av dette fikk UNN og Nord-Norges Kurbad finansiering til et helt nytt tilbud for CP-rammede. Men da tilbudet var på plass ble Peter kastet rett ut. Uten oppfølging. I dag er alle effektene av treningen borte. SIDE Snart klart for obspost Torild Johnsen leder Observasjonsposten som vil være i drift fra 4. mai. SIDE 2-3 Bygger team via tvskjerm Virtuell teambygging er nøkkelen til enda bedre akuttbehandling ved lokalsykehusene. SIDE 8

2 leder leder Forskere møtes om helse For å bygge opp gode forskningsnettverk må forskere møtes. Det er en av årsakene til at Forskningskonferansen i 25. og 26. mars er en viktig arena for alle som driver med helseforskning i nord. Forskning legger også grunnlaget for kvalitet i fremtidens pasientbehandling og gir muligheter for utvikling. Når godt over 300 forskere fra hele landsdelen møtes over to dager skal 150 forskningsprosjekt presenteres gjennom foredrag og posters. Det skal deles ut tre forskningspriser og statssekretærer fra Helsedepartementet og Kunnskapsdepartementet kommer for å få med seg det siste innen nordnorsk helseforskning økte den nordligste helseregionen sin andel av den vitenskapelige produksjonen i helseforetakene for tredje år på rad. Helse Nords andel var på I 8,6 prosent. Dette er en økning fra 7,1 prosent i 2006 og 6,7 prosent i Økningen er både reell i form av større produksjon av publiserte artikler og avlagte doktorgrader, og relativ i forhold til de andre regionene i landet. UNN sto for 78 prosent av den vitenskapelige produksjonen i Helse Nord i Samtidig er det slik at bare fire prosent av det som ble bevilget til helseforskning i fjor, gikk til nordnorske prosjekter. I beløp dreier det som om 45 av 900 millioner kroner, viser tall fra Norges Forskningsråd. Det er altfor lite med tanke på nordområdesatsing og de mange muligheter som ligger i nordområdene som forskningsarena. Norges forskningsråd erkjenner at for lite penger har gått til helseforskning i nordområdene. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet sier det burde vært mer penger til forskning i nord. Samtidig mener hun at forskerne selv må bli flinkere til å søke om penger til prosjekter. Jeg vil oppfordre flest mulig av våre medarbeidere, som har anledning til å delta på konferansen, til å stikke innom og få med seg litt av det som foregår av medisinsk og helsefaglig forskning i Nord-Norge. Tor Ingebrigtsen Adm. direktør Endelig obser Den nye observasjonsposten ved UNN Breivika skal sikre at innlagte pasienter får riktig og effektiv behandling. Tekst og foto: Astri Edvardsen Seksjonen vil være et rent medisinsk tilbud under Akutt- og prehospital klinikk, og en del av lokalsykehusfunksjonen for og omegn, sier leder ved observasjonsposten, Torild Johnsen, som presiserer at den ikke vil være en avlastningspost for fulle sengeposter, men vil trolig kunne redusere innleggelser ved rask medisinsk avklaring. Oppgaver Hensikten med etableringen av posten er at pasienter, som alle kommer via Akuttmottaket, skal få riktig og effektiv behandling på korrekt nivå. Den skal tilrettelegge for raskere innskrivning, diagnostikk, behandling og redusere oppholdstiden i Akuttmottaket. Pasienter som for eksempel kommer inn med brystsmerter vil få merkbart redusert liggetid og oppfølging av kompetent personale. Videre vil posten kunne bli en god opplæringsarena for leger og sykepleiere ved sykehuset. Det åpnes også for opplæring og hospitering av personer i primærhelsetjenesten, og arrangering av felles fagdager. Seksjonen overtar lokalene til den gamle fødeavdelingen som i disse dager pusses opp. Johnsen viser fram det som blant annet skal bli fem-sengers stue, ulike undersøkelsesrom, kontaktsmitteisolat og hvile/venterom. Ambisjonen er å være i drift fra 4. mai. Vi har potensiale til å ha 15 senger, men vil i første omgang drifte mellom ni og 12, sier Johnsen. Hun forteller at det nå utarbeides kriterier og rutiner for de pasientgruppene som skal inn på posten, og at det mest sannsynlig vil være flest medisinske pasienter, men også kirurgiske pasienter. Personell Posten skal bemannes alle ukedager og i høytider, og vil ha en overlege, to assistentleger og en turnuslege. Overlegen er ansatt ved Medisinsk klinikk og vil ha det overordnede medisinske ansvar på Observasjonsposten. For tiden søkes det etter sykepleiere, og etter hvert også kontorpersonale. Vi håper at mange sykepleiere vil finne denne posten som spennende og søke på stillingene, sier Johnsen. Hun går inn for å bygge opp et godt tverfaglig team som vil ivareta pasienten i den akutte fasen. Dette skal bli veldig bra, smiler hun. Fra 4. mai skal UNNs observasjonspost være i drift, forteller leder Torild Johnsen. 2 leder Pingvinen 13. mars 2009

3 vasjonspost! vinterkampanje Spa terapi kr t 15 min. Verdi kr 1350,- En nytelse som inkl steam, lett hudpleie og en løsende massasje av rygg, nakke, armer og ansikt. Kroppsforming og oppstramming kr for 2 Verdi kr 4200,- U.C.W garanterer at du mister minimum 15 cm på en behandling. Jetpeel fuktbehandling kr min. Verdi kr 990,- Blås vekk tørr hud, fyll opp med fuktighet! Husk våre populære gavekort! Velkommen! : Grønnegt. 27, Tlf Alta: Løkkev. 9, Tlf R Pingvinen presiserer Som vi skrev i forrige nummer ble det høsten 2006 tatt opp studenter til videreutdanning i klinisk sykepleie med fordypning i spesialemnene akutt-, kardiologisk-, lunge- og infeksjonssykepleie. Det første kullet ble uteksaminert i desember Det er viktig å poengtere at studiet gjennomføres på deltid over to år. Videreutdanningen i klinisk sykepleie har opptak høst 2009 med søknadsfrist 15. april. Det er en forutsetning at studentene er knyttet til det aktuelle spesialemnet under utdanningen. Pingvinen 13. mars 2009 nyheter 3

4 Nord-Norge under lupen Rundt 130 forskningsprosjekter fra hele Nord-Norge vil bli presentert på årets forskningskonferanse. Tekst: Camilla Solheim Foto: Rune Stoltz Bertinussen mars avholdes den tredje regionale helsekonferansen i medisin og helse i. Målet med konferansen er å stimulere til økt helseforskning i Nord-Norge og samtidig presentere ny forskning. Her vil man høre om alt fra psykiatrisk behandling i distriktene til kreftforskning og helsetjenesteforskning. Konferansen vil vise den store bredden i forskningen som foregår i Nord- Norge. Det er god regional spredning og forskning fra somatikk, psykiatri og helsetjeneste, sier Sameline Grimsgaard, leder av Klinisk forskningssenter i UNN og konferansekoordinator Elin Møller i UNN. Her er utdrag av programmet: Ny strategi Grimsgaard mener ett av konferansens høydepunkter holdes av administrerende direktør Lars Vorland. Han skal fortelle om Helse Nords nye forskningsstrategi. Helse Nord er en av de viktigste finansieringskildene til helseforskning i nord, og det er interessant for alle å høre hvilken retning de går i, sier Grimsgaard. Hun anbefaler også innlegget til Magne Nylenna, direktør i Kunnskapssenteret, som skal fortelle om den nye helseforskningsloven. DAG 1. Tema: Forskningspolitikk og strategi : Åpning, kulturelt innslag og plenumssesjon: Forskningspolitikk og strategi: Lars Vorland, Helse Nord, Olav Helge Førde, UiT, Ellen B. Pedersen, Helse og omsorgsdepartementet, Jens Revold, Kunnskapsdepartementet, Magne Nylenna, Kunnskapssenteret : Parallelle sesjoner: 1. Befolkningsundersøkelser 2. Telemedisin/helhetlig pasientforløp ved hjelp av Telemedisin 3. Forskningsledelse, forskerskoler og forskerutdanning 4. Del 1: Klinisk forskning Brukerperspektivet, Del 2: SKDE Norske kvalitetsregistre 19.30: Middag på Driv DAG 2. Tema: Forskningsaktivitet : Plenumssesjon: Innovasjon og forskning: Innledere: Anne Husebekk, UNN, Kari Henriksen, Helse og omsorgsdepartementet, Trond Jørgensen, Mabcent, Gunnar Hartvigsen, TTL, Håkon Haaheim, UNN, Erik Mikkelsen, Norut, Eiliv Lund, UiT : Parallelle sesjoner: 1. Tematisk satsing 2. Helsefaglig - og helsetjeneste forskning 3. Mental helse-forskning i helseregion nord Somatisk Forskning : Plenumsavslutning Kulturelt innslag og prisutdeling Plenumssesjonene er i Teorifagbygget, mens posterpresentasjoner og parallellsesjoner holdes i MH-bygget. Konkurranse Grimsgaard forteller at årets konferanse har bydd på sterkere konkurranse enn tidligere. Totalt ønsket 133 forskere å fortelle om forskningen sin. Av disse får 40 presentere muntlig, mens de resterende får formidle via poster. Vitenskapelige komiteer har plukket ut de mest interessante til muntlig presentasjon. Vi er fornøyd med bidragene, kvaliteten er bedre og på et høyere nivå enn sist, sier Grimsgaard. Her blir det blant annet de første resultatene fra den siste -undersøkelsen som var ferdig før jul, og om hvordan man kan drive etterkontroll av ortopediske pasienter ved hjelp av videokonferanse. Pris På konferansen skal det også deles ut tre priser; hovedpris, pris til helsefaglig forsker og en posterpris. Møller mener forskningskonferansen også er en god mulighet for forskerne til å bli kjent og kanskje finne nye samarbeidspartnere. I prisen ligger også lunsj og middag på Driv, lokker Møller. Påmeldingsfristen for konferansen er 15. mars, men det kan fortsatt la seg gjøre å melde seg på i ettertid. Konferansen er et samarbeid mellom Helse Nord, Universitetet i og Universitetssykehuset Nord-Norge. Sameline Grimsgaard leder Klinisk forskningssenter i UNN. Tålmod Det er litt flaut å ta med pasientene gjennom a men dette gir ikke ekstra arbeidsmotivasjon, men Først ble bassenget stengt. Så ble fysioterapiavdelingen nedbemannet og henvist til et avlukke i kjelleren ved UNN Narvik. Ombyggingen og nedbemanning er en tålmodighetsprøve for ansatte på avdelingen. Vi sutrer ikke, og venter på at ting skal bli bra igjen. Men man må være klar over at det vi får til er på tross av, ikke på grunn av, fasilitetene. Robert Grønbech er spesialfysioterapeut og er skuffet over dagens tilstand ved avdelingen. Lite motivasjon For å komme seg til avdelingen må man gå kanossagang mellom rot, gammel isolasjon og ledninger som henger fra taket. Fysioterapeutene finner det en smule flaut å ta i mot pasientene i alt rotet. Verre er det at den fysikalske poliklinikken er lagt ned, og at vi har blitt en ansatt mindre. Vi er færre ansatte, men har flere pasienter. Nå er nedbemanning og oppussing to forskjellige ting, men begge deler påvirker oss i stor grad. Det er vanskelig å hente motivasjon når det ser ut som det gjør, mener Grønbech. Dårlig jobb Bassenget ble stengt for halvannet år siden, og Grønbech mener dette tjener som symbol på stemoderlig behandling av fysioterapiavdelingen. Bassenget var et populært tilbud til fysikalske pasienter, som brukte det til hydroterapi. Bassenget var med på å holde livskvaliteten oppe for blant annet revmatikere, i tillegg til at det ble brukt av funksjonshemmede fra barnehager og skoleklasser. Hadde det blitt tatt tak i de dårlige forholdene for fem til 10 år siden, kunne man 4 nyheter Pingvinen 13. mars 2009

5 ighetsprøve lt dette rotet for å komme frem til fysioterapiavdelinga. Det går for så vidt greit for en stund, er Grønbech og Løkken og ser på det fortvilte skuet i kjelleren ved UNN Narvik. oppgradert fasilitetene for en relativt billig penge. Det var dårlig jobb fra sykehusledelsen den gang, mener fysioterapeuten. Han mener driften kunne vært mer fornuftig hvis den polikliniske funksjonen hadde blitt gjenopprettet. Når inneliggende pasienter skal spise eller stelles, har vi mulighet til å ta oss av andre som har behov for behandling. Vi føler at det kuttes på feil plass her, når man kutter med ostehøvel blir det ikke så presist som det kunne vært. Per Robert Grønbech og turnusfysioterapeut Ingvill Løkken fortviler over det nedlagte bassengtilbudet. Hadde det blitt tatt tak i hygieneproblematikken tidligere, hadde det ikke vært så kostbart å renovere bassenget, mener Grønbech. nå har vi dårligere fysikalsk tilbud enn UNN og Harstad, som har både poliklinikk, bassengilbud og vaktordning. Det mener vi er urettferdig. I nedslagsfeltet har vi bortimot like mange pasienter som UNN Harstad. Individuelt tilpassede hjelpemidler Proteser Ortoser Korsetter Spesialsko Ortopediske sko Sko oppbygging Fotsenger Innleggsåler Varme ortoser Mellomveien 23, 9007 TELEFON TELEFAX E-POST: / Avd. Harstad: Tlf Hammerfest: Tlf Kirkenes: Tlf Vi har spesialister som kan vurdere/rekvirere hjelpemiddel - ta kontakt på telefon Velkommen til oss Nesten alle barn har foreldre som tar ansvar Foto: Berno Hjälmrud/Agent Bauer Men noen må klare seg selv. Noen ganger klarer ikke foreldrene å gi den nødvendig omsorgen, og barnet blir den voksne i familien ofte med ansvaret for yngre søsken. Disse barna kan trenge et fosterhjem, og behovet for nye fosterforeldre er stort. Fosterbarn er som andre barn forskjellige. Derfor trengs det også ulike fosterhjem. Å være fosterforeldre er en enestående mulighet til å tilby trygge omgivelser hvor barn og unge kan utvikle seg. Ta kontakt med fosterhjemstjenesten for mer informasjon, eller se nettsidene våre. Pingvinen 13. mars 2009 Nyheter 5

6 Nye krefter viderefører Pingvinen Universitetssykehuset Nord-Norges eget helsemagasin, Pingvinen reetableres og utgis med ny leverandør i april/ mai Pingvinen i nåværende form kommer ut for siste gang 13. mars Ett av aspektene som har skilt Pingvinen fra mange andre internaviser, er at journalistene hos leverandøren har hatt en fri og kritisk rolle. De har hatt muligheten til å stille kritiske spørsmål til ledelsen på vegne av medarbeiderne i organisasjonen. Det er en kvalitet ved Pingvinen som vi ønsker å videreføre med ny leverandør. Pingvinen skal ikke være et talerør for ledelsen. Vi ønsker engasjement fra medarbeiderne og vi oppfordrer medarbeiderne våre til å bruke Pingvinen som saklig kanal for å synliggjøre utfordringer, sier administrerende direktør ved UNN, Tor Ingebrigtsen eksemplarer Helsemagasinet Pingvinen trykkes i et opplag på eksemplarer og kommer ut en gang i måneden. Magasinet er først og fremst til for de 5800 medarbeiderne ved Nord-Norges største arbeidsplass, men distribueres også til politikere, samarbeidspartnere i kommunehelsetjenesten og andre samfunnsaktører med relasjoner til UNN. Kulturbygger Administrerende direktør Tor Ingebrigtsen fremhever Pingvinen som en viktig kulturbygger i en omstillingsfase hvor integrasjonen mellom de tre sykehusene i Narvik, Harstad og er utfordrende. Mediateam Reklame har medarbeidere i alle de tre byene. Vi har klare forventinger om at vår nye leverandør skal bidra til progresjon i integrasjonsprosessen ved å gi miljøene i Harstad og Narvik større oppmerksomhet i Pingvinen, sier Ingebrigtsen. Fornyer Pingvinen Kommunikasjonssjef ved UNN, Hilde Administrerende direktør ved UNN, Tor Ingebrigtsen og avdelingsleder for Mediateam Reklames tromsøkontor, Victor Pettersen ser frem til et spennende samarbeid om helsemagasinet Pingvinen. Pettersen er redaktør for Pingvinen og ser frem til å fornye det populære helsemagasinet. Pingvinen er en godt etablert informasjonskanal for alle som jobber i UNN. I Nye distribusjonsrutiner I forbindelse med at helsemagasinet Pingvinen skal reetableres, innføres nye rutiner for distribusjon av Pingvinen. Ettersom vi i UNN må snu alle steiner for å finne mulige innsparingsområder, har vi besluttet å endre distribusjonsrutinene for internavisa. Dette er siste utgave som sendes hjem til den enkelte medarbeider. Neste utgave av Pingvinen skal sendes til alle UNNs enheter og distribueres internt i husene våre, sier kommunikasjonssjef Hilde Pettersen. tillegg har den en funksjon som omdømmebygger eksternt og bidrar til å synliggjøre UNN som tung samfunnsaktør i nord. Vi har ambisjoner om å fylle den med gode pasienthistorier, popularisert forskningsstoff, samhandlingsrelaterte utfordringer med mer, opplyser Hilde Pettersen. Pingvinen trykkes i eksemplarer hvor de aller fleste sendes til medarbeiderne i UNN. I tillegg distribueres helsemagasinet til samarbeidspartnere i kommunehelsetjenesten, til andre helseforetak i Norge samt politikere, leverandører og noen definerte samfunnsaktører med interesse for helsesektoren. Det har vært en utfordring å holde adresselistene à jour når ansatte i vår store organisasjon slutter eller flytter. Vi har derfor slitt med at svært mange aviser har kommet i retur, noe som også er kostnadskrevende. Vi tror at den forholdsvis store summen UNN har betalt til Posten for å distribuere avisen hjem til ansatte kan brukes mer fornuftig i vårt eget system. Vi skal etablere gode interne distribusjonsrutiner slik at medarbeiderne får avisen på jobb og kan ta den med seg hjem og dele den med resten av familien som tidligere, sier kommunikasjonssjefen. 6 nyheter Pingvinen 13. mars 2009

7 KJØP HONDA NÅ! Nå har vi kampanje på 6 stk 2008-modeller av Honda Civic og CR-V diesel. Du får med Pirelli vinterhjul, hengerfeste og metallic lakk for kun 5.900, (Du sparer inntil kr ,-) Prøvekjør bilene i dag! KOMFORTABEL PÅ VINTERFØRE Honda CR-V er blant Norges mest solgte fi rehjulstrekkere. Den sporty test vinneren har satt en ny standard i SUV-segmentet når det gjelder design og motor teknologi. Bilen tilbyr glimrende komfort, lekkert interiør og enestående kjøreegenskaper. Honda CR-V 4WD fra kr XXX.XXX, fra kr ,- Civic 5-dørs/CR-V 4WD RÅ DESIGNBOMBE Honda Civic er en 5-dørsbil designet for fremtiden. Futuristisk form, innovativ motorteknologi, ekstrem motorkraft, sporty kjøreegenskaper, imponerende standardutstyr og suveren drivstoffbesparelse vil gi Civic-førere en opptur av de sjeldne. Honda Civic 5-dørs fra kr ,- Avbildede modeller kan avvike fra tilbudet. Traasdahl A/S Skattøravegen 62, 9276 Telefon , masjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon

8 VAKe øvelse mellom AMK UNN og UNN Finnsnes. Foto: Oddvar Hagen Bygger virtuelle team Videobasert akuttmedisinsk konferanse (VAKe) styrker akuttmedisinsk kompetanse og samhandling på UNN. Den tekniske løsningen må være så god at man ikke merker den. Tekst: Marie Smedsrød I akutte situasjoner kan tilgangen på medisinske spesialister på lokalsykehuset være begrenset. Derfor startet prosjekt VAKe opp i 2005 som samarbeidsprosjekt mellom Akuttavdelinga UNN HF, Longyearbyen sykehus UNN HF, og Nasjonalt senter for Telemedisin (NST). Prosjektet VAKe ble utviklet for å gi lokalsykehusene våre tilgang til ønskede akuttmedisinske spesialister fra Universitetssykehuset i gjennom videokonferanse i akutte situasjoner, forteller NSTs prosjektleder Oddvar Hagen. Siste del av prosjekt VAKe ble avsluttet i desember 2008, og nå jobbes det med å implementere den tekniske løsningen i hele UNNs ansvarsområde. Direkte dialog Målet er at kommunikasjonen skal fungere så godt at teknologien knapt blir lagt merke til av deltakerne i situasjonen. Vi må ha teknologien i bunn, men ikke i fokus. Det er menneskene som presterer bedre når de snakker sammen via teknologi, forteller Hagen. Tilgjengeligheten av ressurspersonell gjør også at kommunikasjonen går langt raskere, og i verste fall ikke blir forsinket av kommunikasjonsmetoden. Det er spennende å se hva som dukker opp rundt omkring når teamene får mulighet til å åpne dialog direkte med spesialistene, for de virtuelle teamene ender ofte opp med å diskutere all verdens problemstillinger. Raskere behandling Hagen og prosjektgruppa konkluderte i 2006 med at VAKe gir pasienten raskere behandling, man unngår unødvendige transporter og sykehusinnleggelser. Resultatet er også at den lokale legen tilbringer mer tid sammen med pasienten, at det virtuelle teamet har bedre arbeidsflyt og styrket teamfunksjon, og at oppgaver kan løses parallelt. Bakdelene er at man kan være mer følsom for forstyrrelser i initialfasen, og svikt i det tekniske utstyret kan skape forstyrrelser om det ikke fungerer som det skal. Slikt utstyr er dyrt, likevel skal alle som jobber med dette ha tilgang til like godt utstyr som oss, slik at de også kan ta det nærmest for gitt, sier Hagen. Interesse fra utlandet NST har hatt mange prosjekter som ledet opp til VAKes oppstart i Sykestueprosjektet i Finnmark ble etter hvert også slått sammen med VAKe. Ute på stuene har de veldig forskjellige behov. Alle tenkelige typer pasienter kan dukke opp, men samtidig har de veldig få pasienter. Derfor måtte vi bygge opp et veldig bredt tilbud, som kunne brukes i alle mulige sammenhenger, forteller Hagen. Og etter hvert som Hagen og de andre i prosjektgruppa presenterer VAKe rundt om i landet, blir de kontaktet av andre sykehus med samme behov. Det er veldig interessant at det nå også begynner å bli en del interesse fra utlandet. Akkurat nå diskuterer vi VAKe-løsningen med en svensk sykehusregion. Da begynner prosjektet å bli virkelig stort siden det affiserer så mange, sier Hagen. FAKTA FAKTA VAKe Videobasert Akuttmedisinsk konferanse (VAKe) Prosjekt VAKe har som formål å bedre kommunikasjonen i den akuttmedisinske kjeden gjennom bruk av videokonferanse. Formålet er å sikre høy kvalitet på kommunikasjon og beslutninger lokalt, samt kompetanse og samhandling rundt den skadde/akutt syke i skade- og sykdomssituasjoner. En direkte kommunikasjon mellom grenspesialister og behandlingsteamet på lokalsykehuset styrker både den faglige og organisatoriske håndteringen av pasienten i akuttkjeden. 8 nyheter Pingvinen 13. mars 2009

9 Skjervøy Svalbard Karlsøy Lyngen Kvænangen Torsken Berg Lenvik Storfjord Kåfjord Nordreisa Bjarkøy Tranøy Sørreisa Dyrøy Balsfjord Målselv Kvæfjord Harstad Ibestad Salangen Lavangen Gratangen Skånland Bardu Tjeldsund Evenes Lødingen Ballangen Tysfjord Narvik Hvert minutt teller! Øvelse i Storgata under UNN-festivalen på Kulturhuset i. Foto: Jan Fredrik Frantzen FAKTA FAKTA Nasjonalt senter for telemedisin (NST) ligger i Breivika i og er et forsknings- og kompetansesenter som samler, produserer og formidler kunnskap om telemedisinske tjenester, både nasjonalt og internasjonalt. NST har som mål å fremskaffe nye løsninger og ny kunnskap innen telemedisin og e-helse. Nasjonalt senter for telemedisin er en avdeling ved Universitetssykehuset Nord- Norge HF. Lokalsykehusene i hele UNNs ansvarsområde får tilgang til ønskede akuttmedisinske spesialister fra Universitetssykehuset gjennom videokonferanse i akutte situasjoner. Bioingeniørdagen 15. april 2009: «Bioingeniørerene en viktig kompetanse i kampen mot kreft». 15. april vil det bli ei lokal markering av den internasjonale bioingeniørdagen på UNN i form av en rekke foredrag av bioingeniører og andre yrkesgrupper. Alle interesserte er velkommen til å delta. Det hele skal finne sted på klinikkrom A her på UNN. Detaljert program vil komme senere i form av oppslag. Oddvar Hagen og Mads Gilbert fra VAKes prosjektgruppe holder foredrag på IKTdagene i Oslo februar. Foto: Yngve Sjøvik Les mer: Ønsker du å gå ned i vekt? Vi starter nå 4 vektreduksjonsgrupper i mars med plass til 60 deltagere. Ring nå! Alle som melder seg på våre program i mars får vår flotte kokebok gratis! xtravaganza Vektsenter Stakkevollveien Søknadsfrist: Ny kokebok! Xtravaganza lanserer nå en ny kokebok: xtragodt (ordinær pris 349:- ) Xtravaganza medlemspris 249:- Les mer: Pingvinen 13. mars 2009 nyheter 9

10 forskning forskning «Snille» alene far Når de hvite «snille» stafylokokkene slår seg sammen, kan de forårsake alvorlige, potensielt livstruende infeksjoner. Spesielt rammer dette barn med svakt immunforsvar. Tekst: Camilla Solheim Foto: Michael M. Jenssen og Rune Stoltz Bertinussen De hvite stafylokokkene er en del av den menneskelige normalfloraen på huden. Nå har forskere ved Universitetssykehuset Nord-Norge sett på hva som skjer når disse bakteriene klumper seg sammen. De hvite stafylokokkene var lenge sett på som «den snille broren» til de gule stafylokokkene, som var verstingen. Men så har vi sett at selv om de hvite ikke er så hissige som de gule, så kan de gi infeksjoner hos premature barn, barn med kreft og andre barn med svakt immunforsvar. Følgen har ofte vært at man har måttet fjerne slanger, proteser og annet utstyr som man ofte har stor bruk for i behandlingen, sier overlege Claus Klingenberg ved Barne- og ungdomsklinikken. Danner en biofilm Årsaken til at de hvite stafylokokkene kan være vanskelig å behandle er at når de kommer sammen, dannes en biofilm eller et slimlag rundt bakteriene. Stafylokokkene kan «gjemme» seg i denne biofilmen, slik at det er vanskelig for immunforsvaret eller antibiotikaen å slå tilbake. I biofilmen kan bakterier kommunisere og samarbeide om felles oppgver, de kan beskytte hverandre mot ytre påvirkninger og de kan utveksle genetisk materiale, sier Klingenberg. Han forteller at antibiotika ikke klarer å penetrere denne biofilmen, og dermed ikke når inn til bakterien. En slik opphopning av stafylokokker kan føre til økt sykelighet. Barna kan på grunn av slike infeksjoner bli lenger innlagt på sykehus. Kanskje må man fjerne nødvendige slanger og proteser, og dermed kan de bli satt ekstra tilbake. Dette gjelder for barn som i utgangspunktet er syke, de som allerede har et svekket immunforsvar, sier Klingenberg. Vanlig De hvite stafylokokkene representerer som årsak til sykehusinfeksjoner et volummessig stort problem. De er en del av normalfloraen, alle har for eksempel slike bakterier på hendene. De kan imidlertid også feste seg overflaten til for eksempel en protese eller livsviktige slanger som settes inn i kroppen. Dermed må kanskje syke barn gjennom nye narkoser og risikofylte inngrep, sier Klingenberg. Slike infeksjoner er en viktig årsak til sykdom hos barn, og nettopp derfor er det viktig å finne ut hvordan man kan forebygge dem, men også behandle dem. Samarbeid Forskningen er et samarbeid mellom flere forskningsmiljøer, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi er en forskningsgruppe, og mange har tatt sine doktorgrader eller mastergrader på dette prosjektet. Internasjonalt er det av flere grunner viktig å samarbeide. En del analyser som er svært kompliserte har vi ikke selv ressurser til å utføre, men de kan enkelt gjøres av samarbeidspartnere som allerede har etablert metoden, forteller overlegen. God effekt UNNs forskere samarbeider også med bioteknologifirmaet Lytix Biopharma i. Der er man i ferd med å utvikle nye antimikrobielle peptider som er effektiv mot resistente bakterier, samtidig som den er utformet slik at bakteriene vanskelig kan utvikle ny resistens. Vi har undersøkt noen peptider som har svært god effekt på bakterier i biofilm. Det er et veldig positivt resultat, og det er 10 forskning Pingvinen 13. mars 2009

11 lige sammen Ditt ortopediske verksted Vi produserer, reparere og leverer Proteser Ortoser Fotsenger Korsetter/brokkbind Skoinnlegg Skotøy/ortopediske sko Oppbygging/rep./endring av sko Varmeortoser Løplab./ganganalyse Fysioterapi/fysikalsk behandling Triggerpunktsbehandling Salg av MTB sko AKTIV ORTOPEDI AS Alkeveien 14, Postboks 2319, 9270 TROMSØ avd. /Finnsnes Tlf: Fax: Harstad: , Alta: e-post: Overlege Claus Klingenberg ved Barneklinikken. artig å samarbeide med lokal industri, sier forsker Claus Klingenberg. I fjor vant Lytix Biopharma DnB Nor sin Innovasjonspris for dette arbeidet. Vi er nå i gang med å teste ut flere av disse peptidene og om de sammen med antibiotika kan ha enda bedre effekt. På lokale infeksjoner er peptidene allerede godkjent til bruk. Foreløpig er det nok imidlertid et stykke fram i tid til at disse peptidene kan brukes til systemisk behandling, sier Klingenberg. Selv om hvite stafylokokker i utgangspunkt er «snille», kan de likevel skape trøbbel for barn med svakt immunforsvar. FAKTA FAKTA Stafylokokk-forskning ved UNN Samarbeider blant annet med Universitetet i, Nordlandssykehuset, Ullevål universitetssykehus, samt forskningsmiljøer i Tyskland og Sveits. I s «biofilm»-gruppe er det tatt flere mastergrader og doktorgrader. Forskningen er presentert i flere medisinske tidsskrifter. Sykehusapotek med utvidet kompetanse og sortiment innen sykepleieartikler Stomiutstyr Sårbehandlingsprodukter Inkontinensutstyr og kateter Støtte- og kompresjonsstrømper Vi gir råd og veiledning på apoteket eller på sykehusavdelingen ÅPENT MANDAG - FREDAG 9-16 TELEFON: Du finner oss i UNN s hovedvestibyle, vis a vis Narvesen, eller på nett Pingvinen 13. mars 2009 forskning 11

12 fem år med pingvinen I fem og et halvt år, gjennom 131 som har satt spor. Både hos oss og Håpet som fem år med pingvinen br Flere husker suksesshistorien som gikk landet rundt med CP-rammede Peter Dalan fra. Han oppnådde fantastiske resultater etter å ha trent som en toppidrettsutøver i flere måneder i et pilotprosjekt. Etter at pengene til UNN og Kurbadet var på plass, ble Peter kastet ut og glemt. Effektene av treningen er borte for lengst. Her må han få litt hjelp av sin mor, Åse Karine Dalan, med å kjøre den elektriske rullestolen. 12 fem år med Pingvinen Pingvinen 13. mars 2009

13 utgaver har Pingvinen fulgt oppturer og nedturer på UNN, og vi har møtt mennesker og skjebner hos våre lesere. I vår 132. og siste utgave av Pingvinen gir vi dere et lite gjensyn med noen av dem. ast Jeg blir ennå kraftig irritert hver gang jeg tenker på dette, og tilliten min til hele systemet har rakna totalt, sier Peter Dalan (18) med ettertrykk. Han har opplevd et svik det har vært hardt å takle. Tekst og foto: Oddny J. Johnsen Så du graver fram gamle nyheter, sier Peter med et smil i det vi møtes igjen drøye fire år etter at han første gang ble omtalt i Pingvinen. Det var i selveste juleutgaven i Cerebral Parese-rammede Peter var da 13 år, og holdt på å skape UNN-historie. Han deltok i et pilotprosjekt hvor han trente som en toppidrettsutøver. Jeg trente to ganger om dagen, to og en halv time hver gang. En gang grytidlig om morgenen før skolen, og så like etter skoletid før middag. Innimellom fulgte han undervisningen ved Sommerlyst skole. Det var utrolig slitsomt. I tillegg fikk jeg problemer med den ene hofta, som holdt på å skli ut av ledd. De dagene jeg hadde vondt i hofta var det det helt jævlig å trene, husker Peter. Men veldig raskt fikk han beviser for at slitet og smertene var verdt det. Ikke bare for seg selv, men snart kunne alle se resultatene. Peter fikk mye bedre kontroll på overkroppen og hodet, og forbedret sitteevnen sin med 800 prosent i følge testresultatene. Håp Det var en utrolig tid, og det var ikke måte på oppfølging og møter rundt oss. Et topp inspirert tverrfaglig team, som takket være at disse guttene holdt ut treningen, fikk bevist de fantastiske effektene tredemølletreningen kunne ha. Peter var vel i utgangspunktet ikke en åpenbar kandidat for prosjektet, men det var han som fikk de mest oppsiktsvekkende resultatene. Klart vi ble optimistiske og begynte å se for oss at Peter kom til å bli enda bedre, at han kunne få enda større muskelkontroll, forteller Åse Karine Dalan som er Peters mor. Undervegs i pilotprosjektet stilte Peter villig opp i media for å reklamere for tilbudet han hadde, slik Kurbadet og UNN skulle få penger til videreføring av prosjektet direkte fra departementet. Året etter kom pengene, og UNN og Kurbadet startet et landsdekkende program for barn med CP. Omtrent samtidig ble Peters drøm knust. Da pilotprosjektet var over ble Peter overlatt til seg selv. Det ble bom stopp på alt. Peter har ikke engang vært til etterkontroll. Vi skrev til slutt et brev som vi langt om lenge fikk svar på. Da kunne de tilby han å komme i bassenget en gang i uka. Men å videreføre den eneste treningsformen som vi hadde fått beviser for virkelig fungerte, var umulig. han. Uansett er den ene timen med fysioterapi i uka som Peter er tildelt meningsløs når det gjelder å få trent. Fysioterapeuten blir i større grad en koordinator av ulike hjelpemiddel. Det er ikke grenser for hvor mye utstyr han kan få, men trening sier de han er for gammel til, forklarer Åse Karine. For gammel For selve treningsprogrammet som Peter var med på å realisere gjelder kun for barn mellom fire og 12 år. Hvor ellers i samfunnet er du for gammel til å trene når du er 12? Åse Karine skjønner det er flott for de det gjelder, men blir noe provosert når hun ser i media at det begynner å bli vanlig å investere i trening i arbeidstida for friske ansatte også på offentlige arbeidsplasser. Samtidig som de menneskene i samfunnet vårt som er avhengige av trening, men som ikke har mulighet for å gjennomføre den selv, ikke får tilbud om noen ting. Hyggelig og resultatløst Jeg tror vi har kontaktet de som sto bak treningen mer enn ti ganger og bedt om å få et treningstilbud og oppfølging. De har svart veldig hyggelig og lovd at de skal forsøke å hjelpe, men det skjer overhodet ingenting, sier Peter. At ikke det intensive treningstilbudet kunne fortsette for han i det uendelige, skjønner Peter, men han skjønner ikke hvorfor han bare ble sparket rett ut da pengene til prosjektet kom. Han vet ikke om de som jobbet i prosjektet klarte å se den menneskelige siden av dette: Hva de satte i gang av håp og drømmer hos 13-åringen, for så å rive alt vekk. Det ideelle for meg hadde vært å trene litt på tredemølle hver dag. Eller i det minste to-tre ganger i uka. «Håper å få fortsette hardkjøret» var tittelen i Pingvinen i Det håpet er ute for lengst. FAKTA FAKTA Cerebral Parese Cerebral Parese (CP) omfatter flere tilstander. Felles for disse er at de deler av hjernen som styrer kroppens muskler ikke fungerer normalt. Hjerneskaden kan oppstå i fosterlivet, under fødselen eller i de to første leveår. Cirka 6000 personer i Norge har CP. (Kilde: FFO) Peter Dalan er nettopp blitt 18 år. Han studerer media- og kommunikasjon ved Breivika videregående skole og håper å kunne få jobbe med lyd en gang i framtiden. Den store hobbyen hans er musikk, og på fritiden spiller han i band. Alt reversert Nå har absolutt alle resultatene av treningen forsvunnet. Den senete unggutten er lenket til rullestolen, og han jobber hardt med å kontrollere kroppen sin. Han sliter med å holde oppe hodet som han fikk så god kontroll på undervegs i treningen, han må ha støtte rundt brystet for å kunne sitte. Alt det som han trodde han oppnådde gjennom treningen er reversert. I dag, i kommune i 2009, har Peter ingen tilbud om trening. Han mottar ikke engang fysioterapi. Vi har en fysioterapeut i kommunen, men det begynner å bli lenge siden vi så Her er hele gjengen bak piøotprosjektet samlet i Peter Dalan og Ole Reidar Myrland nederst til høyre i bildet. Pingvinen 13. mars 2009 fem år med Pingvinen 13

14 Man må rope hele tiden Ole-Reidar Myrland var leder på Barnehabiliteringa på UNN da pilotprosjektet ble kjempet gjennom. Han mener «hærførerne» i prosjektet, Peter og Johannes, falt mellom alle stoler etterpå. Kommunens oppfølging av spesielt Peter, synes han er hårreisende. Vi har hatt en kommune sørfra i prosjektet som sendte opp folk for å lære teknikken, slik at ungen fikk fortsette tredemølletreningen i hjemkommunen etterpå. Dette barnet har ikke bare vedlikeholdt resultatene av treningen, her er også kommet ytterligere forbedringer. Når det gjelder guttene i piloten, og spesielt Peter som ville fortsette å trene, har resultatet vært fryktelig. Jeg har virkelig hatt vondt i meg på deres vegne. Jeg prøvde virkelig å se om det var mulig å få et tilbud til han. Men treningen krever ressurser, Kurbadet kunne ikke gjøre noe de ikke fikk betalt for, og det fantes ikke noe nytt tilbud å henvise han til. Kommunen har jo helt klart ansvaret for å gi Peter et tilbud. Ole-Reidar Myrland har for tiden permisjon fra sin jobb på UNN for å jobbe som lobbyist for ulike kurbad i Norge. Han vet hva som må til for at Peter og andre funksjonshemmede skal få et tilbud med mening. Jeg har jobbet over 30 år med funksjonshemmede barn, og de har rett og slett ikke ambassadører som roper høyt nok. Og man må rope hele tiden. Jeg må si jeg begynner å bli desillusjonert. Se rundt deg. Det kuttes overalt! Kommunen trapper med, UNN trapper ned. Kurbadet kjemper for tilværelsen. Det kommer ikke flere helsekroner. Og de stadige omorganiseringene og sparekampanjene resulterer ikke i noe særlig annet enn at de svake gruppene får det enda verre. Du skal være glad så lenge du ikke har problemer og blir avhengig av noen eller noe. Men det er fagfolkene som må rope. Det er de som ikke kan finne seg i at tilbud for denne gruppen raseres. Det nytter ikke å være tilfreds med å gjøre det beste ut av midler du har. Da får du ikke gjort nok, sier han med klar adresse til både UNNdirektøren og -ordføreren. 26. mars skal Myrland møte helseminister Bjarne Håkon Hanssen. Og han har mye å snakke med han om. Legges ned? Tilbudet om tredemølletrening for barn med CP står i fare for å bli lagt ned. Kun et barn deltar i prosjektet nå. Det å rekruttere barn som kan delta i prosjektet har vært vanskeligere. Siden så få barn har deltatt mangler prosjektet tilstrekkelig med dokumentasjon, for å kunne bestå. Johannes Mateo Johnsson er blitt 17 år, og drømmer om å studere eller jobbe i Spania om noen år. Fullt fokus framover Johannes Mateo Johnsson (17) er en ambisiøs ung mann som kun fokuserer fremover. Da pilotprosjektet på Kurbadet var over, var Johannes ferdig med det både fysisk og mentalt. Jeg er uenig med ideologien bak prosjektet. Da jeg så reportasjen om oss på TV hørte jeg at de trodde prosjektet kunne reparere nervebaner. Det tror jeg ikke noe på. Det som er ødelagt er ødelagt. Kanskje kan slik trening ha noe å si for små barn, men ikke for meg. Johannes Johnson tviler på at han ville vært med i prosjektet en gang til om han hadde fått sjansen. Det var for tungt. Jeg hadde ikke energi til noe som helst annet mens det sto på. Ikke misforstå, må jeg trene fordi jeg tror det vil ha effekt skal jeg tåle enda hardere økter. Jeg kan trene som bare f hvis det er om å gjøre, men det må være for en behandling jeg tror på. Jeg og fysioterapeuten min utreder forresten noe nå. Det vil kreve knallhard oppfølging. Men bortsett fra mer muskler synes han ikke han fikk så mye ut av prosjektet. Undervegs var motivasjonen at han trodde han ville få bedre gangfunksjon. Det håpet har han skrinlagt nå. Lidenskaper Isteden fokuserer Johannes på ting han får energi av. Hans store lidenskap er musikk. Ikke sånn musikk som vanlige 17-åringer hører på. Jeg tror platesamlingen min vil overraske de fleste, smiler han. Akkurat nå er han i en fase hvor han har dilla på latinamerikansk og spansk musikk, og gjerne vuggesanger. World music, der har du meg. Jeg holder også på å lære meg spansk. Går det som jeg håper vil jeg bo i Spania om noen år. Kombinasjonen spansk og musikklinje, gjorde at han valgte Kongsbakken videregående, og er superfornøyd med det. Jeg har aldri hatt det så bra på noen skole før, skryter han. Johannes er opptatt av at ikke funksjonshemmingen skal sette flere grenser for han enn nødvendig. Positivt fokus Jeg tror jeg har, eller jeg vet jeg har en sterk psyke. Det tror jeg er er en fordel når du er funksjonshemmet. Det er mange nok grunner til å være lei seg eller synes synd på deg selv, og selvsagt har også jeg mine tunge stunder. Men lar du det negative få overtaket har du tapt. De fleste hindringer mener han skal la seg forsere bare han er sterk nok til å stå på selv. Det vanskeligste for meg i det daglige er det å få kontakt med nye mennesker. Å få folk til å se forbi rullestolen og funksjonshemmingen. Men du kan uansett ikke fokusere på begrensninger, da kommer du ingen vel. Du må fokusere på muligheter. Det gjelder karriere, det gjelder alt, understreker Johannes Mateo Johnson. 14 fem år med Pingvinen Pingvinen 13. mars 2009

15 Bygger thailandsk paradis Halvor Koteng var så langt nede som det går an å komme. Han trodde livet var over. Nå bygger han hus i Thailand og sykler flere mil om dagen for å holde seg i form. Pingvinens Rune Stoltz Bertinussen fotograferte kreftsyke Halvors behandling på UNN i en periode på et halvt år. Halvor lot Pingvinens lesere få se hvordan kroppen hans slet seg gjennom høydosekur og fikk tilbakeført stamceller. Det at Rune kom for å ta bilder var som å få en kompis på sykebesøk. Det var godt å få den avvekslingen. Samtidig har jeg ofte sett på den dokumentasjonen han gjorde av den fasen, og det har vært et viktig dokument for meg i ettertid. To år sykmeldt Rehabiliteringen etter at behandlingen var over tok lengre tid enn Halvor hadde håpet på. Jeg var sykmeldt to år totalt, og brukte mye tid på å komme meg på føttene igjen. Halvor får høydosekur på UNN høsten Halvor Koteng planlegger å starte en liten bedrift i Thailand. Han har bygget et hus som skal brukes til utleie når ikke familien bruker det selv. Det å få jobbe, å ikke bli ufør, har vært viktig for meg. De siste årene har Halvor vært tilbake i full jobb som leder ved den lokale ASVObedriften i hjemkommunen, men med en gang han har sjansen drar han til varmere strøk. På grunn av husbyggingen har jeg vel vært her nede i Thailand så mye som fire ganger siste år, men det blir ikke så ofte i år. Likevel er det utrolig deilig å komme seg hit ned i varmen når det er vinter hjemme i Stokkvågen. Jeg fryser mye og har muskel- og leddsmerter når det er vinter og kaldt. Med en gang jeg kommer i varmen blir kroppen helt annerledes. De siste dagene har han og kona Eva syklet så mye som fire mil om dagen. Fordi det er så deilig å kjenne at kroppen fungerer ordentlig. Fantastiske pleiere Og så er man jo litt nysgjerrig og sykkel er en fin måte å komme seg rundt på her, smiler Halvor. Til sommeren fyller han 60 og huset i Thailand er et ledd i planen om en varm og deilig pensjonisttid, som han håper å starte på om noen år. Det jeg husker best fra tiden på UNN er de fantastiske folkene som jobber der. Spesielt sykepleierne som tross for at de jobber i så mye elendighet byr på et utrolig humør og energi til pasientene. I perioder hvor jeg bare så mørkt på det, var de utrolig flinke til å holde motet mitt oppe. Pleierne og familien ga Halvor krefter til å stå imot. Halvor blir varm i stemmen og forteller hvor utrolig mye støtte han har i kona Eva og barna deres. Jeg er blitt flinkere til å sette pris på livet etter sykdommen. Livet er ikke så selvsagt som det engang var. Pingvinen 13. mars 2009 fem år med Pingvinen 15

16 Et skikkelig sjarmtroll I dag har Bjørnar (5) fått på seg merker med «ja» og «nei» for første gang. Høyre hånd har «ja» og venstre «nei». Målet er at han lærer å svare med armene innen høsten kommer. Den tøffe lille gutten i Kaldfjord utenfor overrasker alle. Nå er det to år siden Pingvinen brukte 12 sider på å beskrive Bjørnars skjebne og hverdagen hans sammen med familien sin. Vi fulgte han gjennom sykehusbesøk, gjennom livstruende komplikasjoner, barnehagehverdag og familieliv og til slutt den fantastiske helikopterturen til Skjervøy hvor gutten fikk besøke bestemor og bestefar for første gang. Vet ikke om det er derfor, men han er helt vill etter helikoptre, smiler mamma Rigmor Pettersen. På langtur Vi har faktisk gjennomført en tur til Skjervøy med bil siden sist. Hele familien. En utrolig prosess, men vi klarte det, forteller pappa Per Gunnar Pettersen. Bjørnar har fortsatt oksygentilførsel døgnet rundt, og sover med respirator og våken nattevakt om natten. Det er også konstatert at han er døv, og familien har derfor lært Her er Bjørnar for to år siden. seg tegnspråk som Bjørnar lærer å forstå veldig fort. Kjellerleilighet Da Pingvinen først besøkte familien hadde de bygget ut huset for å få plass til et eget pleierom og bad for Bjørnar. Dette ble fort for trangt. For at Bjørnar fortsatt skulle kunne bo hjemme sammen med familien sin har de i løpet av det siste året innredet hele kjelleretasjen til en leilighet for Bjørnar og installert rullestolheis slik at han også får tilgang til husets hovedetasje og resten av familien. Ombyggingen klarte de takket være hjelp fra familien. Det offentlige krever fortsatt Gleder seg til neste sykehusbesøk Dyrøyjenta Lena Ottesen Olsen (6) gleder seg til å komme til UNN. Mamma Mona er glad for at de har klart å holde et positivt fokus på Lenas operasjoner. Lena var bare tre år da den omfattende jobben med å fjerne føflekken på ryggen hennes startet. Flekken dekket nesten hele ryggtavlen og hun fikk operert inn poser under huden som sakte ble fylt med vann. Slik utvidet huden seg, og det var mulig å kutte vekk føflekken for å erstatte den med ny hud. Operasjonene er ennå ikke ferdige, selv om Lena nå er blitt skolejente på seks og et halvt. Reparere arr De har sagt at de skal reparere på det arret hun fikk da de fjernet føflekken. Hun fikk en infeksjon i operasjonssåret slik at det ble et ganske stort arr, forklarer Mona Ottesen. Likevel var det ikke kosmetiske hensyn som gjorde at Lena ble operert. Risikoen for kreft i den spesielle føflekken var så stor at det var farlig å la være. Selv bryr hun seg ikke noe om dette til daglig. Arret på ryggen klør litt, det er det hele. Og får hun spørsmål fra andre Her er Lena tre år og på sykehus. barn om ryggen sin, sier hun bare at hun er operert. De fleste som spør er voksne og de henvender seg til mammaen eller pappaen. Det hender ofte at folk som ser henne i svømmehallen eller når hun bader om sommeren lurer på hva som har skjedd. Og da forteller vi jo det. Vi har hele tiden snakket om arret og operasjonene på en positiv måte. Jeg har en bok hvor jeg samler bilder og utklipp fra prosessen som vi leser i av og til. Det tror jeg er grunnen til at hun ikke forbinder verken arret på ryggen eller besøkene på UNN med noe negativt. Kontakt med andre Familien har valgt å være åpne om det minstejenta må igjennom. Oppslaget i Pingvinen 16 fem år med Pingvinen Pingvinen 13. mars 2009

17 mye oppfølging for å bidra, og fortsatt ender timene med innsats den veien ofte med frustrasjon kontra hjelp. Vi skulle ønske det var lettere å få politikere og det offentlige hjelpeapparat til å forstå hva dette handler om. Høsten 2010 blir Bjørnar skolegutt. Hovedpersonen, som allerede er kommet i tannfelling, smiler sjarmerende tannløse smil mens han jobber iherdig på pc en sin for å montere en bil. Han er en skikkelig guttegutt. Det er Bjørnar Pettersen er blitt fem år og er veldig interessert i alt med motor, eller som kan by på litt action. Her bygger han bil på pc en sin.???,- 498,- biler og fart og action som opptar han! Engelsk medisinsk ordbok er en helt ny engelsk-norsk norsk-engelsk fagordbok. Den inneholder til sammen stikkord, med stikkord i den engelsk-norske delen og stikkord i den norsk-engelske delen. Engelsk medisinsk ordbok dekker alle helsefaglige områder. Dette bildet er fra nå i år. Lena er blitt skolejente og gleder seg til neste gang hun skal til UNN. for drøyt tre år siden resulterte i omtale av Lena og føflekkdiagnosen både i VG og i svensk presse. For et drøyt år siden var Lena og familien også i en reportasje i Se&Hør. Medieomtalen har resultert i at familien har fått kontakt med et par-tre andre familier med barn som har samme diagnose. Lena skulle egentlig vært tilbake på UNN i desember, men da ble oppholdet utsatt og de venter nå på ny avtale. Hun spør ofte om når vi skal dra til og overnatte på sykehuset. Hennes minner derfra er positive fordi det var så mye der som hun satte pris på. Hun lekte i lekestua og deltok på masse aktiviteter. Det er disse minnene som hun fokuserer på. Ikke det negative med smerter og dårlig form. MED I S IN & H ELS E F A G telefon: e-post: web: Pingvinen 13. mars 2009 fem år med Pingvinen 17

18 MUNN TIL MUNN TIL MUNN MUNN Samler UNN i ett EPJ-rike Alle UNNs sykehus og sentre skal i juni samles i én elektronisk pasientjournal, som skal gjenspeile den nye organiseringen. Tekst: Camilla Solheim Foto: Rune Stoltz Bertinussen Det er et ambisiøst prosjekt UNN-direktøren har satt i gang: I midten av juni skal hele Universitetssykehuset Nord-Norge over i én felles DIPS. Det betyr at pasienter som blir behandlet i UNN skal ha én pasientjournal som inneholder alle relevante opplysninger om sitt behandlingsforløp, uansett hvor behandlingen er gjennomført. Systemet skal også formidle til omverdenen at UNN ikke lengre er tre sykehus, men ett. Vi skal ha en elektronisk pasientjournal som er mest mulig tilpasset den kliniske virksomheten, sier prosjektleder Ann-Britt Nilsen ved Senter for kliniske IKT-systemer (SKIS) i UNN. Klinikkleder Arthur Revhaug i Kirurgi, kreft og kvinnehelseklinikken mener tiden er overmoden for å få et felles dataverktøy på plass. Vi har ventet på dette i to år med lengsel og smerte. Vi er veldig glad for at det endelig skjer, sier Revhaug. Tidspress I tida fram mot påske skal nye DIPS «bygges». Det er hektisk foran konverteringen som skal skje juni. Alt må gå på skinner i forkant. Vi er presset på tid. Heldigvis er prosjektet godt forankret hos sykehusledelsen, og de er rede til å raskt å svare på spørsmål og å ta viktige beslutninger for å sikre fremdriften, sier Nilsen. Dette bekrefter klinikksjef Arthur Revhaug. Ann Britt Nilsen014 Prosjektleder Ann-Britt Nilsen ved Senter for kliniske IKT-systemer (SKIS) i UNN. Noen bruker en prosentdel av arbeidstiden sin, mens andre får kortvarige oppdrag for å løse løpende oppdrag. Det er en kjempeutfordring å få tid til dette i tillegg til det vanlige arbeidet, men vi er veldig glad for at det gjøres, sier Revhaug. Deltakerne i arbeidsgruppene i prosjektet er i stor grad ansatte i klinikkene. Per i dag jobber 40 personer for prosjektet. UNN har en tradisjon med å bruke flinke folk i sykehuset og i Helse Nord-IKT i stedet for å leie inn eksterne konsulenter til å gjennomføre prosjekter. Både med tanke på at vi ønsker å ha denne kunnskapen senere, samtidig som at vi har bra folk som forstår programmet og som kjenner organisasjonen godt, sier Nilsen. Disse vil bli ressurspersoner når felles elektronisk pasientjournal tas i bruk. Konsulenter fra DIPS brukes kun som veiledere. Bedre oversikt Nilsen understreker at «nye» DIPS er samme verktøy som tidligere, det skal bare oppdateres til å passe den nye organisasjon. Selve programmet endres ikke, «knappene» er de samme. Men programmet skal nå speile at vi har fått ny organisasjon, og da vil det nok ligge noen menyvalg etter sammenslåingen som er ukjente. I dag er det slik at DIPS fortsatt speiler de gamle avdelingene og sengepostene, sier prosjektlederen. Hun mener dette er et prosjekt som spesielt gagner helsepersonell som jobber på tvers av tre sykehus, men også nyansatte som ikke kjenner UNNs gamle organisering. Det nye DIPS vil også kunne bedre pasientbehandlingen for pasienter som i dag har journal ved tre sykehus, ved at all informasjon om pasienten blir samlet på ett sted. Det blir også enklere å se sine egne pasienter over avdelingsgrensene. Man vil oppleve bedre oversikt og synes at DIPS er et bedre verktøy. Det skal bli lettere å samhandle mellom lokalisasjonene, sier Nilsen. Harmonisering Prosjektlederen opplyser at arbeidet med å gjennomgå dokumenter og maler er i full gang. I dag er det over 2000 dokumenter til sammen i våre lokalisasjoner, og disse vil bli redusert til cirka 600. Disse skal harmoniseres og gi faglige føringer omkring den enkelte behandlingen. De samme faglige standardene bør finnes uansett om man jobber i Harstad, Narvik eller, sier Nilsen. I forkant av konverteringshelga er 18 munn til munn Pingvinen 13. mars 2009

19 Helsemagasinet Pingvinen Ansvarlig redaktør: Hilde Pettersen Utgiver: Universitetssykehuset Nord-Norge Produsent: Pegasus PubliseringAS Grønnegata 3/5, boks 724, Trykk: Nr1Trykk, Internett/intranett: intranett.unn.no/pingvinen klinikklederne blitt bedt om å kjøre lavdrift. Det er viktig at DIPS er ryddig, slik at det ikke ligger så mye uferdig i arbeidsflyten den helga. Hvis det er full trykk siste uka, så kan det skape problemer for konverteringen. Vi ønsker også lavdrift uka etter, for at folk skal ha mulighet til å famle litt og at vi unngår utrygghet, sier Nilsen. FAKTA FAKTA «NYE» DIPS juni konverteres de elektroniske pasientjournalene ved UNN til én felles elektronisk pasientjournal og et felles pasientadministrativt system (EPJ/PAS). I er det ca brukere i EPJ/PAS. Harstad har ca brukere og Narvik ca Arbeidsgruppene ledes av Kari Wold, Anne Anderssen, Eila Øverland, Roy Arne Bjørklund, Susann Bäckström, Roger Rasmussen, Trine Storjord, Gunvor Mikkelsen, Hanne Lill Vikten, Tore Schei, Hanne Grethe H. Hansen, Vegard Jørgensen. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Helse Nord IKT og DIPS AS UNN Dips-gjeng: Flere grupper i er gang med å «bygge» det nye DIPS. 25. og 26. februar var 25 prosjektdeltakere samlet. Her sammen med leger og pleiere fra klinikkene som er spent på hva den nye elektroniske pasientjournalen vil bringe. Pingvinen 13. mars 2009 munn til munn 19

20 Direktør Tor Ingebriktsen dokumenterer ivrig fra festivalen. Dukker som gode hjelpemidler i barnepsykiatrien. Ville så gjerne på UNNfestival og treffe barna. UNN-festivalen i bilder Barna var fascinert av Ping v Operasjonssykepleierne er stolt av faget sitt og stilte på UNN-festivalen i UNNhijab. En flott representant for UNN-pingvinene, hovedtillitsvalgt Kirsti Jacobsen i UNNiform. Tidlig krøkes som god krok skal bli. Aldri for tidlig å lære førstehjelp. Unge korpsmusikanter stilte opp utenfor Kulturhuset for å kalle på folks oppmerksomhet i vinterkulda. Vi skjønner at mange er på jakt etter forsikring med lavest mulig pris 20 UNN-festivalen Pingvinen 13. mars 2009

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Elektronisk utveksling av helseopplysninger

Elektronisk utveksling av helseopplysninger Elektronisk utveksling av helseopplysninger Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord 2010-14 www.telemed.no/funnke Eirin Rødseth, prosjektmedarbeider FUNNKe OSO Finnsnes 22.05.2013 Innhold 1. Mål

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner.

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 5/2001 Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. 2 Kay Thorgrimsen

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Videokonferanse i akutt-situasjoner Videobasert akuttmedisinsk Konferanse (VAKe) oddvar.hagen@telemed.no

Videokonferanse i akutt-situasjoner Videobasert akuttmedisinsk Konferanse (VAKe) oddvar.hagen@telemed.no Videokonferanse i akutt-situasjoner Videobasert akuttmedisinsk Konferanse (VAKe) oddvar.hagen@telemed.no Gilbert M 2 Hagen O 1 Bolle SR 1 1 Nasjonalt senter for telemedisin 2 Akuttmedisinsk avdeling, Universitetssykehuset

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Radiumhospitalet er et sykehus

Radiumhospitalet er et sykehus Åse Myklebostad og Tore Borg på Radium Viktig å være tilgjen Det blir mange telefonsamtaler, sier kreftsykepleier Åse Myklebostad, som deler ut visittkortet sitt til pasientene. Her forteller hun og kollega

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst Regionale e-helseseminarer 2009 Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst TEMA NST hva er det? ehelse/telemedisin? Tjenester Videokonferanse Elektroniske løsninger Tjenester hjem Eksempel

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Adri Vermeer Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 2 + Akutt, Spesial. + Syke hus - Med. Etterbehandling

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Innovasjon ehelse og telemedisin NSTs strategier, planer og resultat. HelsIT 29. september 2011 Bjørn Engum, Senterleder

Innovasjon ehelse og telemedisin NSTs strategier, planer og resultat. HelsIT 29. september 2011 Bjørn Engum, Senterleder Innovasjon ehelse og telemedisin NSTs strategier, planer og resultat HelsIT 29. september 2011 Bjørn Engum, Senterleder Disposisjon Innovasjon Litt om NST (Nasjonalt senter for Samhandling og Telemedisin)

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Emilie 7 år og har Leddgikt

Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie vil danse selv om hun har leddegigt. Hun drømmer om at være med i et rigtigt danseshow. Leddegigten giver Emilie meget ondt i kroppen af og til. Lægerne vil prøve noget

Detaljer

Da Håkon og Siri var på sykehus

Da Håkon og Siri var på sykehus Da Håkon og Siri var på sykehus Hei! Denne boken er til deg som skal opereres. Du kan lese den sammen med en voksen. Det er lurt at dere snakker sammen om det som skal skje før dere kommer til sykehuset.

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF

Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF UNN Tromsø UNN Harstad UNN Narvik Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tilbyr pasienthotell til

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Pengespill på Internett

Pengespill på Internett Randi Skjerve Marianne Hansen Pengespill på Internett har du kontroll? Jonas, 19 år: «Jeg ser på meg selv som en god pokerspiller. Bedre enn de fleste, faktisk. Jeg vet hva som skal til for å vinne. Det

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende Revmatologisk poliklinikk Til pasienter og pårørende Diakonhjemmet Sykehus 2008 Avd for kommunikasjon og samfunnskontakt Pb 23 Vinderen, 0319 Oslo Brosjyren er utarbeidet av Revmatologisk avdeling. 1.

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6. Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus

STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6. Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 14/07093 Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus Sammendrag: Oppfølging og gjennomføring av styrets

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS Mitt hovedbudskap Nytenkning er helt avgjørende i norsk helsevesen

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM for på UNN VÅREN 2015 PROGRAM Erik Hardeng Kristin Jensen «Da mannen min var innlagt på sykehuset var det så fint for meg og ha en plass og gå til. Nå er han borte og livet mitt er halvt. Heldigvis er

Detaljer

Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten

Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord 2011-13 www.telemed.no/funnke Hilde Gaard, prosjektleder, 27. september 2011 Hovedmål FUNNKe 2011-2013

Detaljer

Møtereferat. Dagsorden SAK 01-2011. Godkjenning av innkalling og dagsorden SAK 02-2011

Møtereferat. Dagsorden SAK 01-2011. Godkjenning av innkalling og dagsorden SAK 02-2011 Møtereferat Vår ref. 2010/945 /506 13 Referent/dir.tlf.: Tove Klæboe Nilsen, 75 51 29 14 Sted/Dato: Bodø, 05.12.2011 Møtetype: Tildelingsutvalget for tildeling av forskningsmidler i Helse Nord Møtedato:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer