Norge rundt for amatørerside 6 Mat og energiside 12 Bjarneside 14 gdo

Transkript

1 Bygde Norge rundt for amatørerside 6 Mat og energiside 12 Bjarneside 14 ungdommen N R. 1 / , 75. å rg a n g. M e d l e m s b l a d fo r N B U.

2

3 Bygdeungdommen Bygde ungdommen NR. 4/2009, 74. årgang. Medlemsblad for NBU. Leder: Er vi bygdeungdommer redde for bygdestempelet? A-magasinet skrev i februar om dette fenomenet der stadig flere småsteder ønsker å bli sett på som by. Hvorfor skal vi ta avstand fra bygdestempelet. Det er et kvalitetsstempel. Norges Bygdeungdomslag ser nå en trend i enkeltkommuner der små tettsteder endrer statusen sin til bystatus. Dette ser vi litt undrende på og vi har løftet saken litt opp og gjort oss opp ei mening om tematikken. Norge er i ferd med å lage et underholdningsland for våre innbyggere der slike jippostunt som å kalle småsamfunn for by har blitt en billig løsning på næringsutvikling og tilflytting i distriktene. Det blir for enkelt å bare endre status slik vi gjør på facebook for å få oppmerksomhet rundt sitt tettsted. Kulturell urbanisering har blitt en prestisje for enkeltkommuner. Det er riktig at kulturelle møteplasser med urbane impulser er viktig, men vi kan ikke skifte over natten til noe vi ikke er. Å være urban er kanskje noe kommunepolitikere ser på som politisk korrekt. Det er noe helt annet at folk i bygdene er urbant orienterte og det skal man ikke glemme. Så til alle dere ambisiøse ordførere: Reis ut. Se byene, kom tilbake og se verdien i bygda. Finn forskjellene mellom Lom og Lyon. Det er viktig at bygdeungdom trives i og vil engasjere seg for nærmiljøet. Dette gjør vi ved å vise holdninger til at bygd er en utviklingsplass for nye næringer med mange og verdifulle ressurser med store utviklingsmuligheter. Det får unge til å ta tak i sin egen hverdag. Alt kan gjøres i bygdene og man må ikke bli en by for at det skal skje noe framtidsrettet. Det er næringslivet som presser mest på for å få bystatus. Politikerne må komme på banen og gi steder rom for verdiskapning uten et misvisende stempel som by. Vi må bruke de verdiene som ligger i det å være ei bygd ikke på Oslo sine verdier. Om vi skal få med oss folket og satse på et sted så må vi selge stedet for det det er. Har vi ikke en identitet? Bygdestatus er noe som vi skal være stolte av. Vi må løfte nærsamfunnet opp og fram slik at vi selger bygda og tettsteder med virkelige fakta og utnytte mulighetene. Jeg er helt sikker på at strategiene og tiltakene ikke er gode nok til å drive småbyen fram. De identifiserer seg med noe de absolutt ikke er. Vi som bygdeungdom må komme sterkere på banen og vise stolthet av bygdestemplet og verdiene med å bo på bygda. Skal vi som ungdom i fremtiden ha ei levende framtid i distriktsnorge, så må vi ta tak og stå sammen for å vise hvilke muligheter som finnes. Vi må utnytte de ressursene som er og bidra til verdiskapning og næringsutvikling slik at vi klarer å opprettholde gode bygdemiljø og oppvekstvilkår. Lokallaga i NBU arbeider hardt med dette. Det arrangeres ulike aktiviteter og vi samles på ulik steder der bygdene er i fokus og vi skaper samhold og tilhørighet for våre bygdeungdomer. Stå på! - Nils Håvar Øyås Opplag: 6000 Redaktør/grafisk form: Jens Fremming Anderssen Trykk: Stens Trykkeri Forsidefoto: Jens Fremming Anderssen Dødlinje neste nr: ISSN: Annonsepriser: 1/1-side: kr, 1/2-side: kr, 1/4-side: kr, 1/8-side: kr. Alle priser eks. mva. Adresse: NBU Pb Grønland 0135 Oslo Tlf: Fax: post@nbu.no Signerte innlegg representerer ikke nødvendigvis NBUs standpunkt. Artikler om nord/sør- og utviklingsspørsmål er muliggjort med støtte fra Norad/ Norges Vel.

4 Bygdeungdommen Samboere og venner kjenner oss som mørkredde og engstelige for insekter, så dette kunne bli interessant. Vi tok steget til... Eventyrlige Afrika Tekst og foto: Eirin Beathe Sollid Polden og Kristin Grønnes Første gang vi kom inn på temaet om å dra som frivillige arbeidere ned til Afrika var i påska Begge to hadde gått og tenkt på å leve ut en drøm før man sitter der med barn, hus og stasjonsvogn. Så tiden var inne. Vi ville prøve noe annet enn hva den norske hverdagen kunne gi oss. Vi ville utfordre oss selv i en verden hvor vi ikke kan kontrollere alt til en hver tid. Vi dro fra den vanlige hverdagen, familie, vennene våre, samboer og Norge. Den 28 oktober reiste vi til Namibia som frivillighetsarbeidere på gården Harnas som hjelper og tar vare på dyr som enten er skadet, har en sykdom eller har kommet bort fra foreldrene da de var små. Det kan også være dyr som har blitt kjøpt av mennesker som har skjønt at de ikke kan ha dyra når de blir større. Grunnleggeren av Harnas er Marieta van der Merwe. Hun ga opp alt hun hadde for å begynne med dette arbeidet. Harnas har flere prosjekter i gang, pleietrengende dyr, Lifeline og de frivillige. Harnas har etablert et trygt sted for mange forskjellige dyr hvor de vil få muligheten til å bli friske, tilpasse seg, leve trygt og godt sammen med andre dyr. Dette er bokstavelig talt plassen der løver og lam lever fredelig sammen. For å ta vare på dyra jobber det to veterinærer deltid på gården som også har kontakt med en klinikk i den nærmeste byen, Gobabis. Noen av de frivillige blir også ansatt som animal care taker. De får oppgaver som å gi medisin til de dyra som trenger det, følge opp og ta vare på dyr som er skadet eller har en sykdom. Ettersom vi fikk den friheten til å sove ute sammen med noen av dyra måtte vi også prøve dette. Vi kledde på oss godt med klær og fant frem en stor haug med soveposer siden det kunne bli kaldt om natta. Vi valgte å sove sammen med de fire gepardene Pride, Cleo, Duma og Joany. Vi fikk selskap med en gang vi kom inn til dem. Cleo og Duma la seg ved siden av oss, hvor de også tilbrakte hele natten sammen med oss. En virkelig unik opplevelse som ikke kan beskrives. Bare det å ligge under den afrikanske stjernehimmelen samtidig som vi hørte brøl fra løvene og at gepardene gav fra seg godlyder var helt fantastisk. Når man hadde fri mellom arbeidsoppgavene hadde man tid til å tilbringe tida sammen med dyrene på gården. Arbeidsoppgavene besto som oftest av å være rundt dyrene, så vi var sammen med dem nesten hele dagen. Vi gikk begge tur både med løvebrødrene, babyløvene, bavianene og apekattene. Dette var en helt spesiell og fantastisk opplevelse. Farmwork var også en del av arbeidsoppgavene. Noe av det vi gjorde var reparering av inngjerninger, maling og vedlikehold. Å jobbe som frivillig i et helt annet land og en annen verdensdel er uten tvil det tøffeste og morsomste vi noen gang har gjort. Vi var en måned borte fra familien vår, vi har overvunnet dusinvis av frykter og måtte klare oss selv i selvstendig arbeid. Vi fikk god kontakt med mange andre frivillige fra den vide verden, samt de som jobbet på gården fast. Før vi dro nedover trodde vi ikke at man kunne bli så glad i et dyr som vi ble i Harnas. Yndlingsdyrene geparden Cleo, apekatten Dexter og løvene er et stort savn. På det frivillige prosjektet kunne man virkelig føle at man gjorde en forskjell i dyrenes verden. Ved å gjennomføre en slik tur blir man et nytt menneske. Vi kom hjem for en stund siden nå, men skulle ønske vi kunne være der mye lengre, kanskje for alltid. Bildene som vi tok der nede er for oss gull verdt, og vi drømmer stadig om Namibia. Vi anbefaler på det sterkeste å bli med på dette prosjektet, besøk gjerne

5 Bygdeungdommen

6 Bygdeungdommen Norge Rundt for amatører La oss forene oss! La oss gå i samlet flokk. La oss rusle i samme tempo. La oss drikke av samme krus. Nå skal vi finne alt det kule vi omgir oss med, alt vi kan skryte av som ingen andre har. Tekst: Tor Odin Ekle og Inger Johanne Sveen Det finnes ikke ei bygd som ikke har en særegenhet, ei god historie, en lokal helt, et tøft kulturminne eller et sted eller ting som alle vet om, kjenner til og har hørt om. Vi tror med oss sjøl som sannhetsvitner at å ha kjennskap til disse rariteteriene er med på å gi følelse av stedstilhørighet, og stedstilhørighet er bra. Ikke bare er det moro å ha kjennskap til lokalhistorie, men stedstilhørigheten avler også hjemlengt; det blir godt å komme hjem. Hva er så en tøft kulturminne? Ordet kulturminne gjør jo i utgangspunktet at det går kalt ned over ryggen på noen og enhver av oss. Redselen for styggedommen samler seg helt fremst i skallen og akkumuleres til et gjesp. Men det vi mener er de tøffe tinga er historiene om de lokale heltene, norgeshistoriens avkroker og kulturminner som vitner om tidligere tiders stolthet, gjøren, laden og andre stordåder. Og hva i allstyrenes mener vi med amatører? Jo, vi er noen amatører noen og enhver. Det er vår egen påstand at vi, og andre som oss, ikke prioriterer å være kjent med nærmiljøenes historie og kultur. Ok, da. Så gjør vi det til en viss grad, men det er så mye som faller utenfor. Historier og lokalkunnskap som står i fare for å aldri bli gjenfortalt eller delt. Vi prioriterer ferier utenlands istedenfor å se hva vi selv har å tilby. Det er flere som kjenner lokalhistorien til en liten Pitogresk landsby i Hellas enn ega bygd. Vi ønsker at alle skal bli opplyst på hva de omgir seg med. Nettopp fordi vi vet at vi ikke er unike i denne sammenhengen vi vet det er flere amatører der ute er prosjektet Norge Rundt for Amatører startet, for å vise frem at gamle ting - til og med kulturminner - kan være ganske festlig. Her skal vi grave fram lokale skrøner, bygdeoriginaler og oppskrifter på beste sort hjemmelaget øl. Er det slik at man skal slå seg med bjørkris eller skulle man riste på en enebærbusk når man heller i malten? Og skulle det være full heller halv måne? Her er det like mange svar som det er ølsorter. Vi ønsker å finne ut hva som er ditt nærmiljø sin spesialitet og særegenhet. Ikke bare når det angår ølsorter, men også historier, mat, attraksjoner, dialekt og lokale helter. Aktiviteter Under årets arrangement rundt omkring i NBU vil det bli flere aktiviteter som spiller på prosjektet. Det vil bli kurs i blant annet lefsebaking, folkedans og brodering. Du vil få anledning til å være turist i både ega og andres bygder. Du vil lære kunsten og fortelle historier. Du vil få anledning til å lære deg og smi din egen krok. Har du lyst til å smake på all den herlige tradisjonsmaten som finns i Norge? Under årets Landsstevne vil det bli dekket langbord og servert Norsk Tradisjonstapas der du vil få mulighet til å smake på alt av lokal mat som Norge har å tilby. Sjekk hva vi finner ut hver uke på nbu.no Med særdeles vennlig hilsen Vanja Iren Sletvold, Agnethe Jovall, Trude Granhus, Tor Odin Ekle og Inger Johanne Sveen Amatører

7 Bygdeungdommen Prosjektet er to-delt. En del består i å skape aktivitet og den andre er å lage ei bok om alt det herlige vi omgir oss med. Norge rundt for amatører er NBUs kulturprosjekt for 2010, og handler om å få folk til å oppdage de kule kulturminnene på stedene de kommer fra. Det kan være historier, språklige særegenheter, kulturminner, ting, steder eller fenomener. Alt det går an å knytte en god historie til. Snurrigheter fra bygdenorge:...tettstedet Voss ønsker ikke å søke om bystatus, og tettstedet Dokka i Oppland har fått status som Landsby... Lierne har ikke bare bjørn, men også eget lavvoliggerlag.. flere overlevninger fra gamle tider fortsatt racer rundt i bygdenorge med halvhjelm og Strut istedenfor helhjelm både 50 års lag på Toten og bondelagskokk under årets Moods of Norway visning kan bekrefte at tomat og vodka går hand i hand du kan bli norgesmester i så å si alt. I Hjartdalen har de NM i ljåslått Morgedal i Telemark er kjent for å være skisportens vugge På Frosta i Nord-Trøndelag sier de eska og veska istedenfor æska og væska som er naturlig for de omliggende tettstedene.. ei kreativ budeie i Selbu begynte og strikke votter med ull fra både svart og hvit sau, resultatet ble Selbuvotten.. mange hyttebeboere i Åsen tror brått de ikke er kjørbare da de entrer den lokale butikken, den har 5% helning i Halsa ligger Keiko begravd, Keiko er mer kjent for å ha være hvalen i Free Willy filmene fra 90-tallet.. Mensen Ernst er av lokale i Fresvik rekna som den første norske toppidrettsutøver. I 1832 løp han Paris-Moskva på 14 dager I Skårsvatnet i Øystese lever det i dag gullfisker etter at det ble satt ut to melkespann med karpefiskar for ca 100 år siden Axel Paulsen (f 1855) satte flere verdensrekorder på skøyter på 1880 og tallet. Men hans største bragd er å presantere Dobbel Axe til kunstløp sporten. Det er nettopp denne nordmannen dobbel axe er oppkalt etter Frihetsgudinna i New York er laget av kopper fra Visnes på Karmøy. I likhet med den magnetiske nordpol så flytter også polarsirkelen seg hvert år. Hele 14.5 meter Foruten og være målmann og fremmedlegionær så fremma Henrik Angell (F: 1861) gleden av skisporten. Denne nordmannen syklet gjennom Europa på Velicoped og startet skiskole i Montenegro Hornindalsvatnet i Sogn Og Fjordane er Europas dypeste innsjø med en dybde på 514m.. Har du et slikt kulturminne? Da hører vi gjerne fra deg. Agnethe Jovall agnethe91_@hotmail.com 2 dagsjul er det Maltøl festival i Stjørdalen, da samles lokale bryggere og sammenligner hvert sitt øl. Her trenger vi flere fakta og historier fra BygdeNorge. Har du noen så ikke nøl med å sende inn.....et sagn forteller om en prest fra Nordfjordeid som under Svartedauden rodde seg over Hornindalsvatnet for å gi folk langs vannet avlat og sikre at ikke Gamle-Erik fikk sjelene deres. Som belønning krevde han gårdsskjøtene til de som strøk med. På vei tilbake sto han opp i båten sin og sa: «Hornindalen, no e du min,» mistet balansen og forsvant så lang han var ned gjennom det blanke vannet. NBUs kulturnemnd har lange tradisjoner for å søke om prosjektmidler, og i år er intet unntak. I tillegg sendte kulturnemnda en utfordring til informasjonsutvalget, og dette resulterte i fotoprosjektet Fang Øyeblikket. Les mer på side 23 i dette bladet.

8 Bygdeungdommen I den siste tida har vi på BU-festar rundt omkring det ganske land vori vitne til kampen mellom kjole og genser. Genser vs. kjole Tekst: Agnete Jovall Foto:Marianne Gjøsti/Siri Gjøsti Genseren har rappa til seg store marknadsdelar til kjolen. Dette kan vi mogleges forklare med finanskrisa. Silkeprisen er framleis stiv, men det trengs ikkje stort med bomull for å laga ein genser ein kan strekkje ved første vask. Denne trenden har jo sine fordelar og bakdelar. Og ikkje minst bakdelen kjem veldig fort til syne. Med genser rundt baken er du nesten som naken. Det kan jo vera litt spannande for mannfolka at noko er overlaten til fantasien etter at ho har bøygd seg ned for å fiske opp pilsen frå posen. Viss du no er blant ein av dei som har gått til innkjøp av fleirfoldege genserar, så finst det råd. REDESIGN. Dette var jo i skotet i fjor, så dette er kunnskap eit kvart kjerringemne skal kunna. Det er ei enkel oppskrift: ta minst tre slike genserar, gjerne i same farge, i det minste nokre som matchar. Vel deg ut ein du ønskjer som topp. Denne skal du ikkje gjera noko nemneverdig med. Dei to andre klipper du opp og lagar eit fint skjørt av. Når du har gjort dette, syr du skjørtet på genseren. Plutseleg har du eit anstendig klesplagg. Gutar får utan unntak fleire poeng når dei får på seg dress! Så karar: ta på dykk dress på fest! Kar-pynt Om du synest du blir for fin, synest ikkje vi du kan bli for fin. Du kan velja mellom forskjellege typar skjorter. Lyse, mørke, med eller utan mønster. Når det er middag på festen, kan ein godt ha kvit skjorte og slips. Tvers over-sløyfe er tøft, og buksesælar er sjarmerande og morosame å dra i. Utanpå skjorta kan det vera fint med vest. Veldig fint. Kor mange knappar skal ein ha oppkneppa i skjorta? Mange meiner ein, vi meiner to. Nokon vil ikkje ha knappar oppe i det heile, men da er det større risiko for å bli strøypt. Men hugs: det er ein grunn til at det er knappar på skjorta og ikkje utringing. Svarte strikkband på arma er kult. Beheld jakka på under middagen. Utpå kvelden kan du gjerne brette opp erma på skjorta, og med dei rette armane kan det bli ein suksess.

9

10 Bygdeungdommen Èn kommune - to byer Se hva Nils Håvar Øyås mener om denne saken på side 3 i dette bladet HAMAR: Antall innbyggere i en kommune innvirker direkte på overføringene fra Staten. Derfor arbeider en hver kommune med å øke sine innbyggertall, og rundt om i Norge settes det i verk ulike tiltak for å nå målene. Det er flere grunner til at det ble søkt om bystatus for Brumunddal og Moelv, forklarer Ihle Steen. To byer Det er mange som har stilt spørsmålet om hvorfor man har søkt om bystatus for to byer i samme kommune. To så like tettsteder, er som å ha to barn. Man kan ikke gjøre forskjell på dem, sier Anita Ihle Steen. Ringsaker, som har i overkant innbyggere, er en langstrakt kommune, og de to byene vil i liten grad konkurrere om de samme kundene til sine handelssentra. Vi håper at bystatusen til Brumunddal kan bremse noe av handelslekkasjen til Hamar, mens Moelvs bystatus begrenser utfarten til Gjøvik og Lillehammer, sier Ihle Steen. Mer enn bare byer Det ligger en større agenda bak bystatusene. Ihle Steen forklarer at mange har trodd at det kun er for I januar fikk Ringsaker kommune to byer. Ordføreren i Ringsaker, Anita Ihle Steen fra Arbeiderpartiet, forklarer at dette er et av tiltakene i ei omfattende pakke for å gjøre kommunen til en mer attraktiv bosted- og næringslivskommune. Tekst: Morten Berntzen/ Foto: Flemming Støldal og Ringsaker Kommune statusen sin del man nå har to byer i kommunen, og legger fort til at det ville være jålete. Det er en helhetlig tiltakspakke som ligger bak. For 2009 hadde vi en målsetning om en befolkningsvekst på 1 %. Vi klarte bare 0,5 %, og det ser ut til at vi taper 10 millioner kroner på dette. Dermed er bystatusene bare et av de tiltakene vi benytter i en helhetlig tankegang hvor fokuset ligger på å gjøre kommunen attraktiv som både bostedskommune og for næringslivet, sier Anita Ihle Steen. Ved oppussing av de to sentraene har man lagt vekt på en helhetlig sentrumsplan hvor man får et likt uttrykk i gatene, med lik gatebelysning og beplantning. Andre elementer i tiltakspakka fra Ringsaker kommune er tilrettelegging for næringslivet. Ved å begrense handelslekkasjen til nabobyer, håper man å kunne øke sysselsettingen i handelsnæringene innen kommunen. Dessuten har det blitt lagt ut mer areal til tomter for at folk skal få bygd seg hus i kommunen. Ikke bedre som bygd? I følge Ihle Steen har det vist seg at mellomstore byer har en tiltrekningskraft på folk og fører til økt bosetting. Selv om Ringsaker nå har fått to byer, består kommunen fortsatt av mange smågrender og bygdesamfunn, og Ihle Steen er rask med å påpeke det mangfoldet og tilbudet kommunen har å tilby. Fra å ta et bad i Mjøsa til å gå en lengre fjelltur får du gjort i en og samme kommune. Det er unikt! sier hun. Gedigen feiring Den 25. juni legges det opp til en storslått feiring av de to byene, for å markere de to byene. Alle lag og foreninger vil bidra til å skape liv i sentrumsgatene i henholdsvis Brumunddal og Moelv. Det er befolkning i Ringsaker kommune vi skal feire. Flere har latt seg engasjere i forbindelse med denne bystatus-saken og det har vist seg at folk får mer forståelse for prosessen når de skjønner at det ligger en helhetlig tankegang bak, sier Anita Ihle Steen. Dette er grunnen til at det legges opp til en markering i juni. Wigwam, det kjente rockebandet fra Østfold, skal spille i Moelv, og DDE, fra Namsos, skal spille i Brumunddal. En lang prosess Jobben med å søke bystatus har vært en møysommelig og tidkrevende prosess. Allerede i forrige kommunestyreperiode ble ideen om at Brumunddal skulle søke bystatus fremmet for kommunestyret. Denne saken ble initiert av gårdeierforeninga som hadde forhåpninger om at vinmonopolet kunne etablere seg dersom man fikk bystatus. Med den nye kommunestyreperioden ble saken gjenopptatt og behandlet på ny. Her ble det enighet om å søke bystatus for både Brumunddal og Moelv. Vi skal sette Ringsaker på kartet, avslutter Ihle Steen.

11 Bygdeungdommen Vi lever ikkje lenger i middelalderen. I 2010 er odelsretten antisolidarisk med det globale behovet for mat. I Klassekampen 20.februar seier Karen Refsgaard ved Institutt for Landbruksøkonomisk forskning at ein må fokusere på heile hushaldet når ein ser på kva som fremmar distriktsutvikling: «Attraktive arbeidsplasser for begge ektefeller, skoler for barna, og andre serviceog fritidstilbud for familien er viktig for trivsel i bygdene. Slik har et godt utviklet bygdeliv klare sammenhenger med landbruket, og fraflytting og landbruksdød påvirker hverandre innbyrdes». Om folk flyttar, forringar ein kvaliteten av lokalsamfunnet. Færre folk betyr i sin tur til nedbygging av både private og offentlige servicetilbod som skular, barnehagar og fritidstilbod. Refsgaard gløymde å nevne kva innvirkning odelsretten kan ha på utvikling, fråflytting og forringing av kvaliteten i eit lokalsamfunn. Opphev odelsretten Tekst: Anne Viken For nokre få år sidan vart det i regi av Norges Bygdekvinnelag ringt rundt til eigarar av fråflytta gardar på Veitastrond i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Spørsmålet var om nokon av desse kunne tenke seg å selge garden. Årsaka til at ein ringde, er at mange var på utkikk etter ein gard, men gardar var vanskelige å få tak i. På same tid stod ei rekke gardar tomme. Luster ønskte seg også fleire tilflyttarar, og mange som flyttar til bygda, flyttar berre om dei finn seg ein gard. Men ingen ville selge. Årsak: gardane høyrde til i slekta, var tatt på odel og skulle forbli i slekta som feriehus. Slik bidreg odelsretten til at gardar står tomme og bygder blir avfolka. Historia er ikkje eineståande. Det er mange som leitar etter gard til salgs, og jakta kan ta år og dag. Mykje av årsaka er odelsretten og den genetisk betinga tilgangen til feriehus med land rundt. Eg har odelsrett. Den vant eg i genlotteriet. Odelsmand og Jorddrot er næst til at besidde den Jord hand ejer, eller have Lod til, heller end nogen Fremmet, står det i I Christian V s lovbok frå 15. april Den skulle beskytte folks rett til eiga jord. Men idag, i 2010, svelt du ikkje ihjel om garden ikkje forblir på dine hender. Gard er heller ingen lukrativ bissniss. Så kva skal eg med odelsrett etter? Jo, eg har to alternativ. Det eine er å bli bonde, jobbe meg til døde for småpengar og sjå langt etter fritid og andre frynsegoder. Det andre er å bruke garden som feriestad. Der finst smutthol i regelverket. Der er fleire som har tatt til orde for å oppheve odelsretten. Blant desse er tidlegare landbruksminister Lars Sponheim som gjorde det klart at han ville vurdere å oppheve odelslova. Men det er ikkje så lett. Ei oppheving av odelsretten vil kreve ei endring av grunnlova. Dette krev i sin tur 2/3 fleirtal i Stortinget. Det er på høg tid å gjennomføre denne endringa. Argumenta er gode. Verda står overfor klimakrise og matvarekrise, medan vi fortsett Navn: Anne Viken Kommer fra: Bygstad i Sogn og Fjordane Aktuell fordi: Uredd skribent og blogger. Vi har bedt henne om å skrive noen ord i Bygdeungdommen om det som opptar henne aller mest akkurat nå. anneviken.blogspot.com Har du forslag til andre gjesteskribenter? Send en mail til info@nbu.no held på lovfesta rettar mynta på eit middeladersamfunn der din rett til jord kunne bety liv eller død for din familie. I år 2010 derimot, er odelsretten antisolidarisk med det globale behovet for matproduksjon. Den står i sterk kontrast til slagord som «heile landet i bruk», «bevaring av spreidd busetnad» og «bevaring av kulturlandskapet». Samfunnet forandrar seg, men odelsretten ligg der som ei forelda hindring på vegen til levedyktige bygder. Alternativet kan vere regulerte takstar på landbrukseigedomar slik at du ikkje treng vere verken millionær eller genlotterivinnar for å få deg ein gard. Ja til levande bygder, nei til odelsrett.

12 Bygdeungdommen Mat og energi fra overskudd til knapphet? I det første tiåret i det tusenår vi akkurat har påbegynt, har det skjedd en rekke endringer knyttet til mat og energi, som gir opphav til nye utfordringer for norske bønder. Det gir muligheter, men også utfordringer for de som vil satse på landbruket framover. Tekst: Chr. A. Smedshaug, seniorrådgiver Norges Bondelag Foto: Mats Olsen, Norges Bondelag I de 140 årene mellom 1865 og 2005 så vi grovt sett prisvekst kun i krigstid - dvs første og andre verdenskrig og ved produksjonsfall som i starten på 1970-tallet. Matprisene har derfor falt med om lag 1 % i året i nesten halvannet århundre. Sjokket var derfor stort når prisene plutselig steg sterkt i årene For første gang siden andre halvdel 1800-tallet steg matprisene til tross for økende produksjon. Overskudd av og prisfall på mat-varer på verdensmarkedet har svekket interessen for landbruk og landbrukspolitikk de siste tiårene. Et eksempel er at andel av bistanden til landbruksformål sank fra rundt en fjerdedel på slutten av 1970-tallet til under en tyvendedel mot slutten av siste tiår. Dette til tross for at det de siste fire tiår neppe har vært under 800 mill mennesker som har vært klassifisert som sultende og det nå er anslått til rundt en milliard. Prisutviklingen på matvarer er nært knyttet til energikostnaden, ikke minst fordi mesteparten av dagens landbruksproduksjon er svært avhengig av fossilt drivstoff både til produksjon på gården og gjennom produksjon av innsatsfaktorer. Men så lenge oljeprisen også falt gjennom forrige århundre så har dette gått greit. Billig drivstoff har gjort maten rimeligere å produsere, samtidig som overgang til fossil energi og traktor frigjorde rundt en femtedel av dagens landbruksareal som tidligere ble brukt til høy og havre for hest og andre trekkdyr. Slik førte fossil energi til økt mattilgang samtidig som kostnaden i matproduksjonen falt. Det første tiår i det tredje årtusen har gitt oss en advarsel om at ressurstilgangen ikke er ubegrenset og at prisfallet på energi som preget forrige århundre er forbigående. I framtiden må den som vil satse i landbruket også ha en plan for hvordan egen energiforsyning skal sikres. I dag får verden 80 % av energi fra fossile ressurser, olje, gass og kull. Å basere seg på dette kan være risikabelt, mens vind, vann, sol og ikke minst bioenergi er lokale ressurser som gi sikker tilgang til energi til faste priser, dersom man har produksjonen selv. Jordbruket er også svært avhengig av fossil diesel i dag. Et nytt oljesjokk vil kunne doble dieselkostnaden eller i verste fall øke den enda mer. Norsk landbruk trenger en strategi for å - over tid - erstatte diesel når oljeutvinningen synker. Kanskje har den nådd toppen globalt allerede. I Norge har utvinningen i hvert fall sunket med rundt en tredjedel fra tre til under to mill fat om dagen. Stor uvisshet er det også rundt korntilgangen i de kommende tiår. Vil dagens relativt lave kornpriser på verdensmarkedet stabilisere seg eller kan vi forvente store prissvingninger og en gjennomsnittlig stiging av prisene på korn og soya? Hvis prisene stiger internasjonalt vil norske grasressurser bli viktigere og grasbasert produksjon vil få en fordel. Men dette er uvisst, likevel bør man forsøke å ha dette perspektivet med i planleggingen.

13 Bygdeungdommen Verden skal øke matproduksjonen med 70 % til 2050, mens verdens befolkning vil kuliminere med inntil 10 mrd mennesker basert på befolkningsvekst i Sør. I Norge må vi øke matproduksjonen med om lag 20 % til 2030 med utgangspunkt i antatt befolkningsvekst i vårt land. Dette skal gjøres samtidig som vi skal håndtere klimautfordringer og uviss tilgang på energi, drivstoff og korn/soya. Klimaendringene knytter jordbruk og energi sammen ved at kjernen av klimadiskusjon er knyttet til hvordan vi skal redusere bruken av og erstatte fossil energi. Jordbruk og ikke minst skogbruk, er nøkler til hvordan vi skal erstatte fossile drivstoff med fornybart. Dessuten fører forbrenning av kull, gass og olje til økt CO2 innhold som sannsynligvis vil senke jordas totale potensial for matproduksjon. Dette potensialet svekkes mest i Sør, mens land som Kanada, Russland og Norden etter alt å dømme vil få økte produksjonsmuligheter. Å ta vare på landbruket i alle land blir en viktig del av klimastrategien for å tilpasse jorda til endrete værforhold. Den relative verdien av jorda i Nord vil sannsynligvis øke og matsikkerheten i Sør vil i enda større grad enn i dag avgjøres av at det finnes et overskudd i Nord. Selv med betydelig satsing på jordbruket i Sør er det neppe sannsynlig at det vil være særlig eksportgrunnlag derfra på matvarer, om vi ser landene som gruppe. Norsk landbruk er ikke stort globalt, men det er stort nok for Norge, og hvert land må gjøre sitt før det satser på import fra et verdensmarked vi ikke kan vite hvordan vil se ut om ti til tyve år. Baktepppet for de som skal gå inn i landbruket i dag er mer spennende enn på flere tiår og valgene er mangsidige. Næringa gir nye muligheter som vil være utfordrende å realisere men desto mer tilfredsstillende å lykkes med. Enten man er bygdeungdom med eller uten ønske og mulighet for å bli bonde er det viktig hvordan landbruket lykkes med tilpasningen til en usikker framtid. Vi er alle avhengig av at matproduksjonen fungerer og at hele landet holdes i hevd.

14 Bygdeungdommen Bj Bjarne er 1985-modell og startet sin BU-karriere i BU Samhald, Sørtrøndelag. I nevnte fylkeslag har han et år i fylkesstyret som organisatorisk nestleder. I tillegg var han vaktog mannskapsansvarlig under Landsstevnet Eventyrlig Vilt i Hoston i Så, helt nytt verv, uklar stillingsbeskrivelse. Hva gjør at man sier ja til noe sånt? - I første omgang en god blanding av spennende, forlokkende og utfordrende. Samtidig er det å få være med på å forme og skape et nytt verv i en organisasjon på sentralt hold noe som gjør at en utvikler seg som person. Det gjelder å ta de utfordringene som kommer. Det vil jo heller ikke være en bakdel videre i livet å ha et slikt verv på CV en. Videre vil jo ethvert verv i sentralstyret gjøre at man får lov til å treffe folk fra hele landet og bare ha det moro sammen på forskjellige arrangement. - Jeg ønsker meg en person fra Rogaland! Hvem tar utfordringen?

15 Bygdeungdommen arne På årsmøtet på Toten i 2009 ble det for første gang i historien innvalgt en lagsutviklingsleder i sentralstyret. Dette vervet har lenge vært etterspurt i organisasjonen, og nå var det endelig blitt en realitet. Bjarne Nordsteien heter mannen som hoppet i det og tok på seg vervet, og vi føler det er på sin plass å fortelle litt om både vervet, mannen og ståa. Tekst: Kristin Samskott / Foto: Jens Fremming Anderssen Rimelig sprekt å hoppe i det på denne måten, hvilke forventninger hadde du til vervet i forkant? - Jeg hadde vel en anelse om at det kom til å bli en del reising. Forventet vel også å bli kontaktet av fylker som har lokallag på gang, eller som sliter med aktivitet, samt besøke lokallag på deres arrangementer rundt om i landet. Stemte dette med virkeligheten? - I forhold til reisingen kan jeg vel si at jeg bommet ganske kraftig. En del reising er nok en underdrivelse i så måte. På de andre områdene hadde jeg ganske rett, men jeg ønsker meg fortsatt flere henvendelser. Det er så moro å vite hva som skjer på lokallagsnivå rundt om i landet! Hvilke arbeidsoppgaver er typisk for en lagsutvikler i fullt firsprang? - Akkurat nå er det forberedelser til vårkurs og årsmøter i fylkeslagene i tillegg til å følge opp de kontaktfylkene som jeg har. Utover dette representerer jeg NBU i forskjellige fora, samt er engasjert i prosjektet Løft Meldal opp og frem. Dette med tanke på ungdommens engasjement og muligheter de har i den bygda. På lagsutviklingsfronten er det også satt i gang utarbeidelse av et nytt tipshefte; Starte lokallag på Bjarne jobber som prosessteknikker på plattformen Kristin i Statoil. Plattformen ligger 65 grader nord, dette blir ca rett ut for Rørvik. Dette innebærer at han har en del reising i forbindelse med jobb også. Jobben er skiftbasert, og vi lurer: Er du i det hele tatt er hjemme når du først har fri? -Når det gjelder BU og reising blir det fort noe som skjer nesten hver helg...og en del ukedager. Hvor i alle dager reiser man så mye? - Kontoret i Oslo er hyppig besøkt i forbindelse med møter og andre tilstelninger. Deretter begynner Bjarne en oppramsing av steder han har besøkt i løpet av halvåret. - Høstkurs i Hordaland, Østfold/ Vestfold og Midt-Norge og Mintursamling i Telemark. Fylkessamling i Rogaland trekkes fram som en utrulig positiv opplevelse: - Det er utrolig kjekt å få møte lokallagslederne. Smilet blir ekstra stort når han kommer til Smalahovefesten på Voss. - Dette var et kjempearrangement med masse trivelig ungdom, noe som gjør at jeg gleder meg enda mer til høstarrangementet i år. Voss anbefales på det sterkeste fra den kanten altså. Som lagsutvikler ser man jo etter nye muligheter til lokallag. Hvor jobber du mest aktivt nå? Satsningsområder er i Telemark og Sogn og fjordane, pluss at vi har begynt forsiktig i Nordland. Hva er det beste med å være lagsutviklingsleder? Det å få lov til å bygge opp en organisasjon og være med å skape lokallag er jo suverent. Er også ekstra glad i gode nyheter! Og i det siste har det vært mange av dem. Kvinnherad i Hordaland er nystartet og Snillfjord i Sør- Trøndelag holder på og ser dagens lys. Breim i Sogn og Fjordane skal ha årsmøte slik at da vil de være aktive igjen. Det gleder meg stort!! Bjarne benytter også anledningen til å skryte av Breims aktivitet det siste året, og lover å komme på besøk så fort han har mulighet. Samtidig får jeg treffe alle medlemmene som sprudler av energi og pågangsmot for å drive bygdeungdomslaget videre. En blir kjent med så masse folk og i tillegg får jeg sett Norge. Prøver hver gang jeg er på en ny plass å få info om plassen. Det kan være alt fra industri, jobber, historie, innbyggertall og hva som gjør at folk bor der. Hva er de tre største utfordringene så langt? - Den største utfordringen er å få skaffet meg folk inn i nemnda. Som i alle nemnder i organisasjonen prøver vi i organisasjonsutvalget å få god geografisk spredning. - Jeg ønsker meg en person fra Rogaland! Hvem tar utfordringen? - For det andre har det å komme i kontakt med ungdom der vi har ønsker om å starte lokallag vært en stor utfordring. Aktiv og engasjert ungdom vokser ikke på trær, og de som ikke kjenner BU fra før, vet ikke hva de går glipp av. - Ser også at mye krasjer med min jobbturnus, slik at jeg ikke får dratt i vei på alt jeg vil. Dette medfører også at jeg kanskje er litt vanskelig og få tak i siden jeg kun er å nå på e-post i de periodene jeg er på jobb. Men; vi kan avsløre at Bjarne er en røver på e-post, og ringer deg mer enn gjerne opp igjen når han har tid. På det neste spørsmålet avsløres det virkelig hva som driver denne mannen til å reise bokstavelig talt Norge rundt. Et brennende engasjement for organisasjonen. Hva er det viktigste rådet du vil gi til fylker som ønsker å drive god lagsutvikling? - Vær nytenkende og se rundt dere på hva som fungerer og foregår. Ikke arranger noe bare for å arrangere det fordi det har blitt arrangert de siste 10 årene, om det ikke møter opp folk må det være en grunn. Derfor er det etter hvert et arrangement viktig med evaluering, slik at vi forbedrer oss til hver gang. Snakk med medlemmene om hva det er de ønsker seg av aktivitet, det er for medlemmene vi driver på, og bli flinkere til å dra med såkalte passive medlemmer inn i arrangementkomiteer og på dugnadslister, slik får vi et større engasjement i hele organisasjonen Stå på!! Hvordan ser du for deg det kommende året? - Trur det kommer til å bli like hektisk som det har vært til nå, men enda mer moro, siden jeg har blitt kjent med mange rundt omkring. Kalenderen er jo full av aktivitet fremover. En snartur til Canada og vinter OL for så rett på årsmøter, vårkurs og sommerstevner. Årsmøtet før LS blir en ny opplevelse med å sitte på podiet og landsstevne i Østfold med CC-cowboys kommer til å bli helt rått. Der skal jeg treffe alle dere! Høstarrangementet på Voss med festmiddag i en hangar og høstkurs i fylkene. Kan 2010 bli bedre??

16 Bygdeungdommen Tekst: Kristin Alm / Foto: Astrid Seime Valgkomiteen hvem er vi og hva gjør vi? I det etterdønningene etter jula er borte for godt, og det nye kalenderåret har rukket å bli noenogtyve dager gammelt, samles en liten gjeng på NBU-kontoret for å gyve løs på en stor og viktig oppgave. De skal nemlig plukke ut og innstille personer til det aller helligste i organisasjonen vår; Sentralleddet. Møt valgkomiteen, NBUs usynlige helter! På hvert årsmøte velges det 2 kandidater som skal tre inn i dette lystige lag på til sammen 4 personer, og fylkene må stille kandidater på rundgang. De sittende kandidatene er Leder Tonje Kristin Bjerknesli (Region Nord, Møre og Romsdal BU), Ola Løken (Region Øst, Oppland BU), Stian Sviland (Region Vest, Rogaland BU) og Kristin Alm (Region Sør, Buskerud BU). De to første ble valgt inn av årsmøtet på Toten og skal sitte frem til 2011, mens de sistnevnte skal byttes ut under årets årsmøte i Østfold. Slik beholder valgkomiteen en viss kontinuitet samtidig som det tilføres nytt blod. Vår oppgave er altså å skaffe engasjerte, erfarne, flinke og arbeidsomme BU ere til å styre organisasjonen vår, noe som i utgangspunktet ikke burde være noe problem siden NBU er full av slike folk! Utfordringen blir dermed å plukke ut de kandidatene som årsmøtet har mest tro på, og som har tro på at de selv kan være med å utvikle organisasjonen i positiv retning. Vi bruker det sittende Sentralstyret og fylkeslagene til å samle inn navn på kandidater som de tror vil gjøre en god jobb, deretter innstiller vi kandidater til vervene og overlater til Årsmøtet å velge de inn. Vervene som skal fylles i år er: Leder, ny for ett år Bygdepolitisk-nestleder, ny for to år Kulturleder, ny for to år 1. vara, ny for ett år 2., 3. og 4. vara, ny for ett år Ordfører, ny for ett år Varaordfører, ny for ett år 1. vaktansvarlig, ny for ett år 2. vaktansvarlig, ny for ett år Direktevalgt, ny for to år vara direktevalgt, ny for ett år. Det vil alltid være svært aktuelle kandidater som vi ikke får tips om, og derfor vil vi oppfordre de som føler at de går med en sentralstyre-kandidat i magen til å ta kontakt direkte med oss, ingenting er bedre enn det! Om noen av disse vervene er noe du tror kunne passe for deg, nøl ikke med å ringe, sende en sms eller , med en presentasjon av deg selv og det vervet du kunne tenke deg! Vi blir i tillegg å finne på Vårkurs, så er det noe du lurer på i tilknytning til valgkomitèarbeid, de ulike vervenes oppgaver eller rett og slett bare vil slå av en prat; ta kontakt! Å drive organisasjonsarbeid er krevende, men også lærerikt, morsomt og tar seg flott ut på CV en! Er DU den vi leter etter? Valgkomiteen utfordrer DEG som ønsker å gjøre en innsats for bygdeungdomslaget! Vi søker deg som: Er engasjert og engasjerende Har tro på NBU som organisasjon Har lyst til å være med på å forme NBU i tiden fremover Ønsker en utfordring Har interesse av organisasjonsarbeid Har vilje til å lære nye ting Har lyst til å utvikle deg selv Er sosial og har godt humør Vi kan tilby deg Mye moro Mange venner fra hele landet Et stort nettverk En sjanse til å bli kjent med andre organisasjoner Mulighet til å reise rundt i det langstrakte land Masse organisasjonserfaring Jobbe sammen med masse flinke, engasjerte ungdommer Deltakelse på ulike kurs Et veldig positivt innslag på CV en Høres dette ut som noe for deg? Ønsker du å stille til valg på NBUs årsmøte sommeren 2010? Nøl ikke med å ta en uforpliktende telefon til en av oss i valgkomiteen. Vi svarer mer enn gjerne på spørsmål! Tonje Kristin: Ola: Kristin: Stian:

17 Bygdeungdommen Bak globusen Hei alle kjipe bygdeungdommer som IKKE har dratt til New Zealand! Her kommer reisebrev fra oss som har kommet oss av gårde. Først etappe Norge New Zealand starta som den pleier for nordmenn, på Gardermoen. Etter en vill og galen fest på høstarrangementet, var det ikke lett å tenke klart, men vi kom oss til slutt på flyet til København og videre til Singapore. Fra Singapore fløy vi direkte til New Zealand. Underveis ble vi oppvarta med varme kluter og Singapore-damer, noe som falt i smak. 4 risporsjoner og 2 kyllinger seinere kunne vi sette beina på New Zealandsk jord! Vi skjønte fort at New Zealand ikke var som Norge. Vi begynte oppholdet med en nesten-bot fordi vi hadde tatt med Singapore-epler fra flyet, og den matglade tollhunden avslørte oss. Videre likte dem ikke at vi var fra norske bondegårder, og lurte på hva slags klær og sko vi hadde med oss. Ikke kunne vi snakke så gode engelsk heller, så vi løste det hele ganske enkelt med å svare: Nothing!. Vi inntok det første måltidet på New Zealand på verdens mest internasjonale restaurant, Mc Donalds, sammen med de andre traineene, og så var vi i gang! Etter et par dager med opptrening i å være New Zealandsk, fikk vi møte verstfamiliene våre. Det var stor spenning rundt hva Chris & Chris ville bruke Ole Erik og Gard til i Rotorua, men det viste seg at det ikke blei Brokeback Mountain på New Zealand, da Chris & Chris var et helt vanlig middelaldrende ektepar. I den grad du kan si at et New Zealandsk ektepar er vanlige for oss! Hvis vi skal beskrive et typisk New Zealandsk ektepar, må det bli slik: Wannabe engelske, frityrsteker all mat, gir blanke f.. i rengjøring og maling, og de eeelsker New Zealand, noe de forteller oss ofte! Vel, ikke såå langt unna enkelte nordmenn kanskje?! Når det gjelder gårdsarbeidet er vi alle på forskjellige gårder. Halvparten av oss på melkegård, den andre halvparten spredt rundt på økologiske gårder, geitegårder og blomstergårderj Arbeidet er også selvfølgelig svært forskjellig rundt omkring, men vi har noen fellesnevnere: Stor, sterk firhjuling, møkkete (les: dyrebæsj) fra topp til tå, store grønne paddocker hvor enn du ser og litt større skala enn de fleste gårdene i Norge. Mens melkestallene i Norge kanskje er for åtte kuer, er melkestallene her for rundt 40! Bøndene her nede klarer seg godt, men de kunne greid seg bedre; Sitat Ole Erik: Hvis kuene her nede hadde melka halvparten så mye som de driter, hadde bøndene her nede vært rike!. Gutta løste imidlertid problemet med lite melk ved å fylle liter vaskevann på melketanken OBS! Ute på østkysten driver vi økologisk. Vi kjører maaasse traktor for å bli kvitt ugras (Vi snakker om å kjøre en paddock 20 ganger for å få gjort alt mulig). Meeen med de villeste traktorene (Les: Cat Challenger med 330 hester) vi kan tenke oss i Norge, går arbeidet unna! Bonden sprøyter maisen med eggeskall, kuhorn og CPP (CowPeePoo, eller bare kumøkk). Vi bruker også kamomille og månen for å finne ut hva som er bra for plantene våre! Men økologisk eller ikke: Fru Økolog elsker RoundUp! Vi har også kommet opp i en del språksituasjoner som har ført til en del forvirring. Vi har funnet ut at franskmenn ikke er så gode i engelsk, og heller ikke så gode med støvsugere. Enda verre er det når en nordmann står rett foran dem og sier overbevisende: This don t suck very well, but you could you try it in your bedroom, if you want? Eller når den samme nordmannen forteller hele familien med vennebesøk om den lange arbeidsdagen i blomsterbedene slik: I ve worked in the bed the whole day, I m so tired! Skal fortelle det ble mange store øyne! Som traineer med IAEA, er det også selvsagt å tilbringe litt tid med de andre traineene i dette landet. Det være seg svensker, dansker, franskmenn, engelskmenn, tyskere og canadier for øyeblikket, en god og artig mix av mennesker! Sammen drar vi ut på forskjellige eventyr ; Vi har vært på White Island, en levende vulkan, eller som noen kalte det: White Hangover Island. Etter en litt for god fest dagen før, med masse øl og nakne nordmenn i gangene på hostellet (Eller.. En naken nordmann), var to timer på bøljan den blå litt vel mye. Men øya var spennende, med store boblende hull, et stort grønt krater og en varm, liten elv. Ekstra spennende ble det da guiden vår mente at vulkanen hadde utbrudd hvert 8-9 år, og siste utbrudd var i Neste eventyr var rafting-weekend i Taupo. Her fikk vi prøve å rafte i grad 5, noe som var ganske vilt (Det villeste man kan få faktisk!) Med halvgærne raftingguider og helsexy våtdrakter, kan vi ikke si annet enn at helga var vellykket! Videre har vi faste pubkvelder for å diskutere alt vi opplever, og det er jo ikke lite! Vel, sola skinner, det er desember og vi har avlyst jula for i år (Selv om butikkene her selger julepynt, griller, julekaker og campingstoler på en gang), dette året skal vi nyte livet på et høyere nivå! Mange nesekoser (Tradisjonell Maorihilsen) fra New Zealand-gjengen 2009/2010!!!

18 Bygdeungdommen Grenseløs fri fiksjon med mange muligheter for fremtidige deja vu! Frida Fremsynts reisedagboktekst: Elin Marie Johannesen Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag I dag kom jeg og Heidi endelig frem til Landsstevneområdet. Vi har gleda oss i over ett år og endelig er vi fremme i Båstad i Østfold. Ambassaden som tok oss imot snakka på 3 språk og det var litt kø, men etter at vi hadde fått passet påskrevet og betalt visum for en hel uke, var det bare å finne en best mulig plassering av vogna! Mange av vennene våre har kommet allerede, noen tydelig slitne etter årsmøte og fest, men at det var god stemning det er HELT sikkert. Jeg hører at Torgeir og Kjendisene allerede varmer opp i miljøteltet. Gleder meg så vilt til å danse etterpå. Håper han kjekke fra Oppland er der. Jeg er superklar for et Grenseløst Landsstevne! kl Jeg tror jeg går og legger meg, er helt slækk i kroppen Typisk at nachspielene i Akershus aldri tar slutt! Årnkli hyggelige folk, men de kunne spart seg for all den synginga om at Østfold er et hockey-pockeylag! I morra skal vi ta igjen under premieutdelinga ;) kl Har meldt meg på nesten alle tevlingene! Å tevle er så morsomt at jeg får heller overleve at det ble 3 timer søvn i natt! kl Det var VARMT vann i dusjen, herlig! Det var skikkelig digg med en middag også! Svenske kjøttbollær falt godt i smak, kjøleelementene fikk vi også bytta, så nå er bagen klar for kvelden! Første innledende runde i swing er i kveld. Heidi og Anders har vært på videregående swingkurs i dag. Kanskje de har lært nok til å gå videre til finalen?! Nå skal jeg være med på BHorientering! Synes det hørtes så kult ut at det kan jeg ikke gå glipp av! Dessuten er det første premieutdeling i kveld. Fylket mitt skal så garantert vinne alt! Hvem er best i Østfold? Kl Vi gjorde det virkelig bra på tevlingene i går! Den gule ledertrøya havnet i vårt fylke. Og vet du hva, det husbandet de har her er bare helt rått! De spiller alle de beste sangene jeg vet om. Jeg har gnagsår på begge bena! Kl Det er sol, det er varmt og jeg har blitt kjent med masse nye mennesker. Jeg orker ikke skrive så mye nå. Det er masse spennende aktiviteter i dag, og jeg skal i hvert fall delta på volleyball og fotball med Heidi og gjengen fra lokallaget. Jeg ble spurt om jeg ville være med på spenna gæærn tevling også, det høres moro ut! De lykkes visstnok ikke å vekke Oskar. Må forresten henge opp swingskjørtet mitt så det ikke er fullt av skrukker. Ikke hver dag det er skikkelig 50-talls fest på Landsstevnet! Gleder meg til å høre bandet i kveld. Noen har sagt at de virkelig høres ut som Johnny Cash. Da må det bli bra! Kl Tre ganger Norge Rundt er slitsomt! Jeg har klina! ÅÅh, han er så dødssøt. Han heter Henrik. Heidi sa at ho hadde klina med han på Høstarrangementet. Men det bryr jeg meg ikke om. Han bruker i hvert fall like sokker! Snork! Kl Nå må jeg pakke tevlingskurven. NM i blomsterdekorering starter snart. Det ligger forresten en fremmed i vogna sammen med Heidi.. han hadde forskjellige sokker. Pussig! Jeg merker at det begynner å bli skikkelig cowboy-stemning rundt meg. Helt siden de spilte Bonanzamelodien klokken ni, har det luktet bacon og bønner over hele området! De selger det visst i kiosken. Gjett om det smaker bra! Kl Varmt vann i dusjen i dag også! Grenseløst godtj Jeg hører på lydprøvene at bandet er i gang for fullt! Tror festen i dag blir ille bra! Fylket mitt er også meldt på tevling i bardisk-curling. Det har jeg aldri hørt om før, men en skikkelig cowboy må vite hvordan man håndterer øl på en bardisk eller hva? Jeg hilste forresten på Henrik i stad. Litt flaut! Han spurte om jeg hadde vært på linedance-kurs. Jeg bare nikka jeg!

19 Bygdeungdommen Sniktitt i programmet Fredag At det var et av Norges beste band som stod på scenen i går, hersker det ingen tvil om! Beste konserten jeg har vært på noen gang! Nå skal jeg løpe for å se om Henrik har kontroll på motorsaga. At han var stødig på traktor beviste han i går. Skikkelig bygdeungdom er spreke saker! Heidi stakk av med badebussen i dag, det skjønner jeg ille godt! Det er strålende sol og bælvarmt med hele25 grader i lufta! Dessuten må ho og Anders lade opp til swingfinalen. Generalprøvene til kulturmønstringa høres på lang avstand. Han gærne trønderen skal visst prøve seg på stand up i år også! Blir moro! Først blir det kulturmønstring, så swingfinale og så skikkelig bygdefest! Det kan ikke bli en bedre avslutning på denne uka! Gruer meg til i morra, da skal vi pakke sammen og reise hjem igjen. Lørdag Tenk at stevnet er ferdig! Hvordan kan en uke forsvinne så fort? Jeg kommer til å huske Grenseløststevnet for evig og alltid! Norges Bygdeungdomslag er verdens mest fantastiske organisasjon, dette arrangementet er beviset på det! Jeg ville aldri vært foruten minnene jeg tar med meg herifra. Alle de hyggelige folka, den gode stemningen, premieutdelingene, konsertene, tradisjonene og ikke minst alle de morsomme og nye aktivitetene. At NBU tenker nytt er kult, samtidig som det er tøft å være tradisjonell bygdeungdom også! Nå må jeg igjen glede meg nesten et helt år til neste gang, da skal vi til Rogaland! Håper dette året går like fort som denne uka har gjort. Band: CC Cowboys, The Pennymakers, Ni Liv, Torgeir og kjendisene Aktivitetene: Bardisk Curling, Kurukebingo med Lisbeth og Nancy, Linedancekurs, Fotokurs, BH-orientering, Badebuss, Paintball, Gårdsbesøk, Språkkurssjekking i alle verdenshjørner Cowboydag og 50-tallsfest Annonse 80 x 120 mm_ny:layout :58 Sid JS Artist presenterer CC COWBOYS

20 Bygdeungdommen Fire ungdommer er på tur fra Trøndelag til Elverum i bil. De skal på representantskapsskapsmøte i NBU. Vi hadde Diskusjonen går livlig i bilen og latteren sitter løst. Det er glatt, men sjåføren mener han har kontroll. Bruken av bilbelte kommer opp. Berit bruker sjelden seler, men tar dem på nå. 10 minutter senere smeller det. Berit kommer til å bruke bilbelte resten av livet. Mest fordi hun har et. FLAKS Tekst: Hanne Haldogard Bjørkli Foto: Anette Solberg Vi hadde flaks. Berit, Tor Odin, Anette og jeg (Hanne). Det kunne gått så mye verre. På tur ned Østerdalen var det glatt og vi klarte ikke å bremse når en trailer skulle av veien. Vi hadde for stor fart. Vi sklei inn i traileren og i et forsøk på å komme oss unna svingte vi ut i veien. En varebil traff oss i fronten. Går det bra med dere? Det er Tor Odin som roper. To ja og et nei. Jeg husker ikke at jeg svarte. Bare at det gjorde vondt. Skikkelig. Pusten var borte. Bilbelte hadde gjort jobben sin. Bilbelte verdens billigste livsforsikring. Det å gå ut av bilen å være del av et åsted er ingen morsom opplevelse. I motsatt ende av telefonen har jeg en dame som spør hvor vi er. Hun kan ikke sende ambulanse uten å vite det. Jeg klarer ikke å svare. Jeg aner ikke hvor vi er. Panikken er ikke langt unna. Så kommer hodet tilbake. Sør for Alvdal, svarer jeg. Det er da jeg ser varebilen. Den ligger i grøfta. En mann klatrer ut. Jeg vet ikke om det er flere der, så jeg går mot den. Er det flere der? Hva møter meg nå? Tor Odin står der også. Du kan lese lettelsen i ansiktet hans i det en mann til kommer klatrende ut. Ingen er alvorlig skadet. Han klarer ikke å stoppe og si det. I ettertid har vi sett for oss hvordan det kunne sett ut. Overskriften lyder: Fire ungdommer i dødsulykke. Hvor typisk er det ikke? Tragisk. Forferdelig, sier folk til hverandre når de møtes på jobben. En uke etter er det glemt. Men ikke for alle. Igjen sitter fire familier. Fire vennekretser. Merket for livet. Det skal ikke så mye til før det går galt. Man kan ikke alltid kjøre etter fartsgrensa. Føre har så utrolig mye å si. Sjåføren hadde feilbedømt, og det kunne ha kostet oss alle livet. Heldigvis kjørte vi en ny bil som tålte en trøkk. Og alle brukte bilbelte. Vi var heldige vi fire som kunne gå inn på akuttmottaket for egen maskin. Det kjennes på kroppen. Men bare for oss. Ingen sitter igjen alene.