Prosjektrapport for boligpolitikk i Sortland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport for boligpolitikk i Sortland"

Transkript

1 Prosjektrapport for boligpolitikk i Sortland Husbankens kompetanseprosjekt: Fokuskommuner og prosjektet leie til eie Per Sture Helland Pedersen

2 Innhold 1: Sammendrag...2 2: Innledning...3 3: Nærmere beskrivelse av arbeidet/prosjektet Prosjektorganisering Beskrivelse av utfordringer som søkes løst gjennom prosjektet Mål og strategier Tiltak Resultat og effekt : Avslutning/konklusjon/anbefalinger : Referanser (litteraturliste) : Vedlegg...25 Side 1 av 25

3 1: Sammendrag Prosjektet er satt opp med følgende milepæler: 1. At det utformes et boligpolitisk notat som legges fram for formannskapet 10 mai At det utformes en søknad til husbanken om kompetansetilskudd innen 15 april At prosjektet leie til eie igangsettes høsten At det utformes en egen prosjektbeskrivelse for dette. Dette prosjektet vil løpe i minst 5 år. At det utvikles en portefølje som i størrelse kan stå på egne bein, økonomisk sett. 4. At det utarbeides en boligpolitisk plan for Sortland kommune i løpet av At det kjøpes opp boliger til prosjektet leie til eie. Det må fokuseres på sikkerhets og betjeningsrisiko. 6. At det arbeides i samarbeid med husbanken og finansieringsinstitusjoner for øvrig om produktutvikling. 7. At kommunen går i samarbeid med entreprenørnæringen om boligbygging i takt med befolkningsøkningen som vil komme, og de behov som er udekket mht type boliger. 8. At det fokuseres på næringsutvikling og bolig i distrikt Milepæl 1 og 2: Tiltakene er gjennomført og ferdigbehandlet og er forutsetninger for resten av prosjektene Fokuskommuneprosjektet og prosjektet «leie til eie». Milepæl 3: Prosjektet er startet, finansiert og under fortsatt utvikling, men det vil ta lengere tid enn forutsatt. En rekke enheter og organisasjoner er involvert. Kommunen prøver å være en innovativ premissleverandør. Nytenkning, påvirkning og implementering tar tid. Kommunen arbeider med å få prosjektet til arbeide tverrsektorielt. Sortland boligstiftelse har blitt en aktiv samarbeidspart i prosjektet og står nå for kjøp av boliger. NAV flykningetjenesten og NAV sosial er med. Noen kandidater (familier) er orientert om ordningen og det har blitt kjøpt brukte boliger som kan passe. Milepæl 4: Boligpolitisk plan har blitt utarbeidet, men har ikke blitt avsluttet og vedtatt. Planen har blitt drøftet av arbeidsgruppa på et tidligere stadium enn det som er faktum p.t. Det som gjenstår er at planen må inn i en prosess for å få kommunes enheter til å følge den. Forankring er viktig. Involvering og medvirkning gjenstår. Siste halvår har det blitt arbeidet med statistikk og kartlegging. Planen er på mange måter forutsetninger for sentrumsplanen som er under utvikling. Sentrumsplanen har hatt et vesentlig fokus det siste halve år og prosjektleder har gitt innspill om for eksempel hvor mange boliger som trenges i kommunen eller sentrum for å ta i mot forventet befolkningsutvikling. Videre har man fokusert på at det bør bygges mindre enheter som en eneinntekt kan mestre. Der her vært gode diskusjoner og prosjektlederne for sentrumsplanen har vært lydhøre for innspill som har kommet. Man har også prøvd å fokusere på boligsosiale problemstillinger. Det er viktig at kommunen i større grad får til et samspill på tvers for å få til en helhet. Milepæl 5: Dette er ikke gjennomført ennå. Kommunen har ikke kjøpt opp boliger til formålet ennå. Imidlertid har Boligstiftelsen har begynt å kjøpe boliger. Det kommunen videre har gjort er å prøve å påvirke Sortland boligstiftelse til å avhende enheter til leietakere. Milepæl 6: Kommunen har ennå ikke kommet i posisjon til å kunne drive produktutvikling med finansielle institusjoner. Det er imidlertid viktig for kommunen å få til finansielle produkter som bidrar til færre vanskeligstilte. Dette sammen med billige og hensiktsmessige hustyper. Milepæl 7: I Sortland er det mange som er enslige og har behov for boliger som kan passe en eneinntekt. I Sortland har det vært vanlig å bygge mest eneboliger. Dette er i endring slk at det i dag har blitt bygd en god del leiligheter som kan passe eneinntekter. Dersom kommunen og boligstiftelsen skal være med på å kjøpe seg inn i nye prosjekter så må dette være med en type boliger som også har et boligsosialt tilsnitt i seg. Kommunen som reguleringsmyndighet må i større grad gi premisser for dette enn det som har vært vanlig til nå. Dialog med entreprenører om muligheter er svært viktig. Milepæl 8: Det har ikke vært gjort noe med dette punktet. Skal man få til boligbygging i distriktet i Sortland så må man drive god næringsutvikling samtidig. Annet: Prosjektleder har hatt god dialog med Lenvik (Hans Hugo Laksmark) og med Hadsel Eiendom KF (Lars Øyvind Bech) om utveksling av erfaringer og problemstillinger. Dette vil vedvare. Prosjektleder har også hatt kontakt med Fauske kommune. Videre har prosjektleder formidlet PLP til Beiarn kommune (Jan Kristiansen) i forbindelse med utarbeiding av planprogram for ny arealplan der. Side 2 av 25

4 2: Innledning Formålet med prosjektene har vært: Sortland kommune vil i samarbeid med Husbanken, analysere på de utfordringer som foreligger for en kommune i stadig voksende befolkningstall, som et regionsenter mv., og på grunn av denne analysen; utvikler kommunen en helhetlig boligpolitikk for kommunen. Målsetningen er: - Bidra til tilstrekkelig boligproduksjon slik at flest mulig kommer inn i boligmarkedet. - Bidra til at boligbyggingen tilpasses behovet. Legge til rette for å ha en variert boligsammensetning og integrering av ulike brukergrupper i boligområdene. - Bidra til at boliger er tilgjengelig for alle. Videre har prosjektet «leie til eie» som formål å: - Økt kompetanse på det boligsosiale området. - Se virkemidlene i sammenheng. - Ivareta vanskeligstilte på boligmarkedet. - Stimulere til bygging og hjelpe flere inn på boligmarkedet. - Påvirke utbyggere til en ønsket profil på utbygningsenheter. - Bosetning og integrering av flyktninger. Kommunen så en endring i etterspørselsmønsteret etter boliger for 3-5år siden. Boligbyggingen i kommunen var i ferd med å stoppe opp. Mye av dette var en følge av finanskrisen og økt egenkapitalkrav, men kommunen så også andre problemstillinger som man måtte analysere nærmere på for å kunne utlede strategier og handlinger for å nå formål som er listet opp ovenfor. Kostnadsplan fokuskommuneprosjektet (søknad): Kostnader Finansiering Lønnsmidler Kr Kompetansetilskudd Kr Studie konferanser Kr Egne midler Kr og reiser Møter formidling og Kr Tilskudd fra andre Kr forankring SUM Kr Kr Kostnadsplan leie til eie (søknad): Kostnader Finansiering Utrede modell for leie til Kr Kompetanse Kr eie tilskudd Utarbeide kriterier for Kr Egne midler Kr hvem ordningen skal gjelde for Utarbeide boligpolitisk Kr handlingsplan Kommunal egeninnsats Kr gjennom utvikling av nye rutiner, juridisk materiale og eiendomsforvaltning. Antall Kr Det er utredet en modell for «leie til eie» hvor blant annet delt eierskap og elementer fra leasing har blitt gjort kjent med arbeidsgruppen. 4-5kandidatfamilier er blitt presentert ordningen. Organer i NAV, Sortland boligstiftelse og rus psykiatritjenesten har blitt presentert tankegangen og opplegg. Side 3 av 25

5 Det er utarbeidet kriterier for hvem ordningen skal gjelde for. Et utkast til boligpolitisk handlingsplan er skrevet (se vedlegg). Det er blitt utarbeidet forslag til interne forskrifter og vilkår for forvaltningen av startlån som en start for utvikling av nye rutiner for eiendomsforvaltning og samhandling med NAV. Dette har ikke vært oppe til behandling ennå. Foruten prosjektleder har en god del andre funksjoner i kommunen arbeidet med prosjektene i møter og samtaler med prosjektleder og som deltakere på eksterne møter og konferanser. Timeforbruket har også med gått til å skrive notater. Timeforbruket utgjør en kostnad på kr i de 2 prosjektårene. Se tabell nedenfor. I følge med denne prosjektrapporten foreligger det et revisorbekreftet regnskap. Prosjektperioden har vært fra og til Det henvises til utsettelses søknad og vedtak i Husbanken. Særlig rådmannens rolle var stor i en startfase. Funksjon År 2012 År 2013 SUM rådmann (ansv. 110') Nav-leder (ansv. 132*) økonomisjef (ansv. 113*) Helse og omsorgssjef (ansv. 133*) Administrasjon (ansv. 131*, 114*) SUM : Nærmere beskrivelse av arbeidet/prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Formannskapet i Sortland er planpolitisk utvalg og er ansvarlig for alle planer som blir utformet og lagt fram til kommunestyret for endelig behandling. Formannskapet fungerer som styringsgruppe og er oppdragsgiver, samt representerer prosjekteier Sortland Kommune. Planene skal behandles etter plan og bygningslovens rammer. Det er oppnevnt en referansegruppe fortrinnsvis for prosjektet leie til eie. Dette er en samling av individuelle ressurspersoner som har sagt seg villig til å bistå prosjektet med råd. Referanse og arbeidsgruppen som gruppe har ingen formell myndighet i prosjektorganisasjonen. Arbeidsgruppen har bestått av: Sture Jacobsen Enhetsleder Helse og Familie, Tommy Hansen Økonomisjef (rollen overtatt av ny økonomisjef Johnny Kvalø), Svallaug Berg Enoksen Leder og Bent Johnsen NAV Sortland, Wenche Fagereng fagleder og politiker, Rolf Lossius Rådmann i Sortland, og Per Sture Helland Pedersen prosjektleder. Rådmannen har hele tiden orientert ordfører om prosjektet. Prosjektet har og vært oppe til behandling i formannskapet. Videre har det blitt arrangert boligpolitisk konferanse i oktober Prosjektet har først og fremst vært nyttet til overordnet planlegging. Bevisstgjøring av faktorer som fører til et godt og mangfoldig boligmiljø, samt bo-oppfølging/veiledning. Prosjektet har og sette på temaer som boligfinansiering, tildeling, og boligframskaffelser. Ansvaret er fragmentert i Sortland. Boligansvaret er fordelt mellom rådmannen, NAV og Sortland boligstiftelse. Enheten Helse og Omsorg er og en aktør som er involvert i boligrelaterte spørsmål i forbindelse med tjenestetildeling og tilbud. Side 4 av 25

6 3.2 Beskrivelse av utfordringer som søkes løst gjennom prosjektet En kommune som har hatt nedgang i antall boligbygging (situasjonen ved søkertidspunkt) og samtidig vekst på andre plan vil få problemer, særlig i sentrum. Det har man sett i Sortland. Derfor har man problemstillinger for sentrum og man har utfordringer for de perifere områder. Det bør legges opp til et løp som favner både sentrum og periferi. Dette bør fanges opp en boligpolitisk handling. En slik handling er mye viere og dypere enn en boligsosial tilnærming som ofte kun fokuserer på de såkalte vanskeligstilte. Vi har prøvd å trekke opp noen boligpolitiske strategier som gå lenger enn de som er skissert ovenfor. En må legge til rette for næringsutvikling basert på primærnæringer og servicenæringer, gjerne som biarbeidsinntekt i et større omfang i perifere områder. En må utvikle kommunesenteret utover det å være et handelssenter, utvikling av kunnskapsindustri, gjerne rettet mot oljebransjen, og utvikling av annen industri/aktivitet anses som viktig. En må arbeide for god infrastruktur, også tele og linjer for hele kommunen. En må lette og se på ordningene for å få overta brakk jord, herunder se på bo og driveplikt reglene og utvikle/tilpasse disse etter lokale forhold. En må sørge for gode transportordninger. En må sørge for et gode og tilpassede fritidstilbud både i sentrum og i de perifere områdene Aktivisering av vanskeligstilte. Modernisering av eksisterende bygningsmasse. Bygging av nye og små billige hus, i universal utforming, som kan utvikles til større boliger på sikt, etter en god husplanlegging. Legge forholdene til rette for å unngå tilbakegang i perifere områder. Sortland kommune vil, i samarbeid med Husbanken, analysere på de utfordringer som foreligger for en kommune i stadig voksende befolkningstall, som et regionsenter., og på bakgrunn av denne analysen, utvikle en helhetlig boligpolitikk for kommunen. Målsetningene var: - Bidra til tilstrekkelig boligproduksjon slik at mest mulig kommer inn i boligmarkedet - Bidra til at boligbyggingen tilpasses boligbehovet. Legge til rette for å ha en variert boligsammensetning og integrering av ulike brukergrupper i boligområdene. - Bidra til at boliger er tilgjengelig for alle. 3.3 Mål og strategier Sortland er regionsenteret i Vesterålen, og trafikknutepunkt for Lofoten og Vesterålen. Den stadig økende utvikling i Sortland tettsted ses gjennom utbygging av større boligområder, fortetting av eksisterende boligområder og nybygging i bykjernen, utfyllinger i sundet etc. Det er utarbeidet et planprogram for en sentrumsplan (byplan). Dette er ikke nok og derfor er det viktig å også se på de perifere områdene av kommunen, samt boligdynamikk som funksjon av inntekt i de forskjellige sammensetningene av befolkningen for å møte de utfordringene som vil komme. Det er en målsetning for Sortland å bosette hele kommunen inklusive de perifere områdene. Det er en målsetning å drive næringsutvikling i næringsfattige områder for å kunne forsvare en tilrettelagt boligetablering i distriktene. Det er en målsetning å kunne gjøre sentrum mer attraktivt for næringsetablering utover videre utvikling av selve handelsstedet. Det er en målsetning at Sortland skal arbeide for og være aktiv i å demme opp for svikt i kapitalmarkedet når det gjelder boligutvikling og bygging. Bidra til tilstrekkelig boligproduksjon slik at flest mulig kommer inn i boligmarkedet. Bidra til at boligbyggingen tilpasses boligbehovet. Legge til rette for å ha en variert boligsammensetning og integrering av ulike brukergrupper i boligområdene. Side 5 av 25

7 Bidra til at boliger er tilgjengelig for alle. Formannskapet ønsker at det skal utformes en boligpolitisk plan som fanger opp alle utfordringer, som foreslår mål og strategier, samt handlinger som kan iverksettes for å få til en mer dynamisk og tilrettelagt boligutvikling i kommunen, som tar hensyn til innbyggernes nye behov og som samtidig ikke øker antallet av vanskeligstilte på boligmarkedet. Det vil videre bli utledet prosjektet leie til eie. Herunder å utvikle bruken av startlån i samarbeid med private institusjoner og låntakere. En samarbeidspakke. Utrede en kommunedelplan for spredtbygde strøk. En må blant annet se nærmere på fradelingspolitikk Det vil bli foretatt kompetanseutveksling med andre kommuner gjennom husbankens fokuskommuneprosjekt. Et hvert område og et område i vekst og utvikling påvirkes av en rekke faktorer som henger i sammen. En god og profesjonell bedriftsstruktur, med høy kompetanse, vil føre til krav til utvikling av boligmarkedet og infrastruktur. Dersom ikke kommunen er aktiv på tilrettelegging i et stort omfang vil de 2 samfunnsinstitusjonene trå i utakt når det gjelder samfunnsutvikling på et bredt plan. Et godt miljø og god næringsutvikling påvirkes som sagt av en god del kritiske variabler som må ligge i bunn for å få til vekst og økning i kvalitet i et samfunn. Dette begynner med utvikling av visjoner og målsetninger. Videre handler det også om å utvikle verdier og holdninger, som kultur og image, innen for blant annet boligområdet. Dette vil igjen føre til assosiasjon og omdømmeutvikling. En av våre store markedsteoretikere (Porter) spør i sine modeller, hvor han stiller en bedriftsetablering i sentrum, om: Hva må denne etableringen forlange av omgivelsene. Må den ligge nært en flyplass, et trafikknutepunkt, et universitet mv. Institusjoner, infrastruktur og verdier omkring etableringen er svært viktig både for bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Kommunen har et ansvar for å arbeide med tilrettelegging. Historisk har dette til nå dreid seg om arealplanlegging og utvikling av reguleringsplaner. Dette må fortsette, men kommunen må i tillegg arbeide med et større spekter innen definisjonen av tilrettelegging. Klarer man en god tilrettelegging på mange plan, så vil det for det private næringsliv, innen et mangfold av bransjer, bli mer attraktivt å etablere seg her i kommunen. Sortland sentrum har hatt god vekst i de siste år. Samtidig har boligbygging i stor grad stagnert av ulike årsaker. Det er vesentlig at man analyserer på disse årsakene. Det kan være årsaker som: En større økning i materialkostnader enn lønnsvekst. Større egenkapitalkrav fra bank og finansieringsinstitusjoner. For liten dynamikk i finansieringsprodukter. For liten budsjetteringskompetanse generelt. Renten er i dag lav for å skape etterspørsel, som kan føre til en for stor gjeldsbelastning, dersom den øker. For liten differensiering i hustyper og boligløsninger. Endringer i markedsvariabler. Mangel på tilrettelagte tomter. Dette vil utlede strategier hvor en må se på: Differensierte boligtyper som er billigere enn konvensjonelle boligtyper. Man må søke samarbeid med finansielle institusjoner og få til en produktutvikling på finansielle muligheter. Bruk av offentlige midler for å få til mangfold i boligmarkedet. Man må innta en veiledende rolle for målgruppene. Side 6 av 25

8 Man må utlede prosjektet leie til eie. Videre må det ses på eiendomsmodeller og samarbeid med entreprenørene og finans. Utbygging og samarbeid med private aktører Utbyggingsavtaler og oppkjøp Boligbyggingsprogrammer Opptak av mer startlån i Husbanken, synkronisert med andre produkter Tildeling av boligtilskudd til etablering Informasjon og veiledning Tilrettelegging for universell utforming Boligstiftelsen som verktøy Fokus på tomtearealer i reguleringsplaner 3.4 Tiltak 1. Bolig politisk konferanse. 2. Leie til eie og utvikling av modell. (eget prosjekt). 3. Styrket Samarbeid med Sortland bolig stiftelse. 4. Karlegginger og statestikkbehandling. 5. Skriving av boligpolitisk plan. 6. Deltatt på møter og konferanser. 7. Hatt samarbeid med andre kommuner, spesielt med Lenvik kommune. 8. Hatt kontakt med entreprenører. 9. Har arbeidet med å få kommunens enheter å arbeide på tvers. 10. Dannelse av en felles boligpolitisk forståelse mellom kommunen og Sortland boligstiftelse. 11. Har hatt samarbeid med utarbeidelse av Sortland sin sentrumsplan (byplanen) om boliganalyse, bygge behov og demografisk utvikling pr grunnkrets i Sortland fra nå og til Bolig politisk konferanse. Det ble arrangert en boligkonferansen den 21 november 2013 med følgende program: Boligmarkedet i Nord Norge generelt og Sortland/Vesterålen spesielt. Hvorfor er en riktig boligpolitisk plan et svært viktig element i næringsutvikling. Kunnskapsparken i Bodø med Erlend Bullvåg Næringsutvikling i Vesterålen frem mot Sparebank1 NordNorge. Direktør for bedriftsmarked Hålogaland i Sparebanken Nord Norge Bjørn Akselsen Status eiendomsmarkedet Sortland/Vesterålen- Eiendomsmegler. Ole Albrigtsen fra DNB Eiendom. Har vi et velfungerende boligmarked i Sortland i dag og hva med utleiemarkedet. Hva ser vi i framtiden. Håkon Ulriksen Eiendomsutvikling sett fra entreprenørsiden. Bodil Kanstad fra Kanstad trelast. AS. Sortland boligstiftelse og gjengs leie, samt potensialet i leiemarkedet i Sortland. Roy Helge Bergheim Strategisk analyser og føringer fra byplan Sortland Vurderinger fra kommunalt ståsted. Paneldebatt. Boligmarkedet i Nord-Norge og Vesterålen av Erlend Bullvåg Utviklingen i boligmarkedet i Nord.-Norge og Vesterålen spesielt Erlend Bullvåg fra kunnskapsparken Bodø svarer på hvorfor boligpolitisk plan er et svært viktig element i næringsutvikling Side 7 av 25

9 Bolig er det største spare og investeringsobjektet for et menneske eller familie. Tilgang på bolig er viktig for befolknings og næringsutvikling. Boligpreferansene endres med tiden og dermed behovet. Tekniske krav til boliger endres sterkt og det utfordrer både boligeieren og bransjen. Alt dette påvirkes av konjunkturer Inngangsbilletten blir stadig høyere som påvirker boligvalgene. Bærekraftighet. I Nordland finnes det en boligformue på 300 milliarder. Det forventes at den vil vokse med 80 milliarder fram til Da kreves det 4 nye boliger pr dag i fylket. 21 % leier egen bolig mens landsgjennomsnittet er på 15%. Tettere og mindre er hovedtrenden. Leie er viktigere i by enn omland. Det er utleiers marked både i by og på landet. I grisgrendte strøk er det % rimeligere å etablere bolig enn i byer. Lønnsomhet: i 9 av 10 kommuner er det ikke lønnsomt å bygge nytt. Husbanken er svært viktig. Det arbeids nå med et prosjekt: boliger for unge. Markedet gir for få impulser. I dag eies ca 80 % av boligene i Norge av privatpersoner. Det er litt for mange. Få subsidierte muligheter i leiemarkedet Det bygges for få boliger. Det går veldig mye opp og ned og kan minne om en sagtannfunksjon. 21 % får hjelp til finansiering av bolig fra familie. Å eie land er viktig for utbygger. Det vil bli bygget mindre eneboliger og mer leiligheter i framtida. Å leie: Så vidt billigere i nord Norge enn i Oslo. Det bygges for forsiktig. Det er stor utsikkerhet å kjøpe eller bygge bolig i utkantstrøk. Et godt boligmarked betinger et godt og ekspansivt næringsmarked for området. 75,6 bor i enebolig. Det må bygges minimum 802 boliger i Sortland fram mot Det betyr 52 % vekst i Sortland, noe som er størst i nord Norge. For Hadsel er tallet 539 enheter. Etabler bolig nær jobb, skole og barnehage. Tilpass etter demografi. Det er viktig å utvikle gode finansieringsløsninger for ungdom og for distrikt. Etabler attraktive tomter. Gjør bolig og infrastrukturutbygging i sammenheng. Bruk den gode plassen til attraktive boliger. Næringsutvikling i Vesterålen frem mot 2030 Sparebank 1 Nord-Norge presenterer sine prognoser for utviklingen i Vesterålen ved direktør for bedriftsmarked i Hålogaland Bjørn Akselsen Det nordnorske markedet i et makroblikk. Sysselsetting vs boligbehovet. Stor innpendling framover i tid. Det kommer til å føre til litt utflating i Vesterålen og lav ledighet forutsettes. Det er et lavt gjeldsnivå i næringslivet i regionen. Det vises til konjunkturbarometeret. Det vil oppstå et 2 delt boligmarked i Nord Norge og Vesterålen. Et for byer og et for landsbygda. Det forutsettes 1900 igangsatte boliger i Nord Norge i 2013 og 1700 pr år fram mot I Bodø vil det mot 2030 bli bygd 7000 boliger. Bodø og Tromsø vil utgjøre 46% av markedet i Nord Norge. Totalt vil det bli bygd over boliger i Nord Norge men ca i byene Bodø og Tromsø. Det legges altså opp til en stor sentralisering. Side 8 av 25

10 Det kan merkes en forsiktig optimisme internasjonalt. Der er indikasjoner på at norsk økonomi bremser opp. Nord-Norge vil fortsatt gå godt med sin råvare og investeringsintensive økonomi. Næringer med størst vekstkraft: Vekstindikatorer: Størrelse, vekst, internasjonal konkurranseevne, og internasjonalisering, regional kontroll, FoU og innovasjon, samt kunnskap og produktivitet. Utfordringer og muligheter for Sjømat Gode forutsetninger for oppdrett Høy kunnskapsnivå Ledige konsesjoner og tilgjengelig areal 37 % av produksjon i landsdelen Utfordringer knyttet til sykdom og miljø Fiskerinæringa har flere utfordringer Høye fangstkvoter, 67 % landes i nord Lave priser internasjonalt Må modernisere og investere i teknologi, produksjonen ikke lønnsom nok Næringa er generelt politisert Både rød og hvit sektor kan styrke seg internasjonalt ved profesjonalisering, spesialisering og samarbeid Utfordringer og muligheter for Maritim sektor Godt posisjonert til å ta del i utviklingen i arktiske farvann Geografisk beliggenhet Kunnskap om arktiske forhold Verdensledende maritim klynge i Norge, ennå bare spredte miljøer i nord Leverandørindustrien bygger seg opp på felt i drift (Helgeland, Hammerfest) Norske og internasjonale aktører etablerer seg i landsdelen Etablering av kompetansemiljøer i nord, spesielt overvåking og kommunikasjon Nordlige sjørute og maritim logistikk mot Russland åpner nye muligheter Utfordringer og muligheter for Reiselivet Det store fortrinnet er spektakulære naturopplevelser kombinert med god infrastruktur Joanna Lumley in the Land of Northern Light Stort potensial i produktutvikling og markedsføring til betalingsvillige kunder og nisjesegmenter Største utfordring er at lønnsnivået både er for høyt og for lavt Er masseturisme med buss liv laga? Er det håp for reiselivet i distriktene? Utfordringer og muligheter for Fornybar energi Store naturgitte fortrinn i nord Vann, vind, strøm, bølger Liten næring - høy verdiskapning Tradisjonelle kraftselskap finansierer utvikling av ny energi Økt behov for energi og energinett Grønn energi Utbygging av petroleums- og mineralsektoren vil øke behovet Side 9 av 25

11 Regional kontroll er en styrke, men fragmentert og lite profesjonelt eierskap kan begrense utviklingen Utfordringer og muligheter innen Bygg og anlegg Etterspørsel fra vekstnæringer gir økte muligheter for entreprenørene Fortrinn i nærhet til markedet og kunnskap om lokale forhold Regional næring med mange aktører Leverandørsamarbeid viktig for å kunne konkurrere om større og krevende oppdrag Tilgang på faglært arbeidskraft utgjør en stor begrensning Konklusjoner Det er ikke god nok vekst i sysselsettingen. Man må tilpasse boligbyggingen etter befolkningsveksten og næringsutviklingen. Det må utvikles finansieringskilder for ungdom. Egne finansieringsordninger for bolig i distriktene. Attraktive tilgang til tomter, bolig og infrastruktursammenhenger. Eiendomsmarkedet i Sortland og Vesterålen Status for eiendomsmarkedet. Hvordan går det med salget? Blir det vanskeligere eller lettere? Ole Albrigtsen fra DNB Eiendom. Førsteinntrykk: Det går som i fjor. Litt mer i år. Dette var følelse. Selv omsetter vi litt flere boliger i år som i Fakta er: En betydelig nedgang i antall omsetninger totalt sett i enheter i fjor og 126 enheter til nå i år her i Sortland kommune. Omsetningstida i Sortland har gått opp fra 70 dager til 79 dager i Pris: nesten ikke oppgang. Store variasjoner og stor følsomhet på Sortland I Vesterålen ser en at det ble omsatt 455 enheter i 2012 og 296 enheter i 2013 til nå, med prognose på maks 315 enheter (på konferansen av prognosen 325). Det er en nedgang på over 100 enheter. Salgstida har i samme periode økt fra 69 dager til 80dager. Prisen har bare gått opp med kr 800,- pr kvadratmeter. Føler at dette blir vanskeligere og at det tar lengere tid enn det gjorde. Opplever at det er tøft for kundene å få finansiert. Startlån blir viktig. Gjennomsnittlig pris på enebolig på Sortland er på litt over 2 mill kr. Er nedgangen en ser bare en svingning. For å få oppgang og prisstigning i markedet må en kunne gi tilbud om spennende jobber i regionen og det må utvikles et spennende sted/region. Der er mye psykologi vedr boligboble og det som blir skrevet i hovedstadsmedia vedr spekulasjoner påvirker også lokalt marked. Oslo forhold gjelder imidlertid ikke her og det er et håp at negativiteten ikke smitter til Sortland. Har vi et velfungerende boligmarked i Sortland? Hvordan fungerer utleiemarkedet, samt hvordan vil markedene utvikle seg? Håkon Ulriksen gir et innblikk i boligmarkedet på Sortland Utleiemarkedet i dag på Sortland, ja hele Vesterålen, fungerer for utleier og fungerer dårlig for leietaker. De som leier er mennesker fra ungdom til over 70 år. Antall pendlere i regionen og Side 10 av 25

12 kommunen øker. Sortland vokser og det er venteliste på 25-30stk. Dette markedet oppstår for de som ikke har råd til å eie. Klarer vi ikke å fylle etterspørselen vil dt føre til stagnasjon. Det haster. Å bygge nytt. Påstand: Det er lettere for offentlige aktører. Leiepris i dag for 80kvm er sånn høvelig pr måned. Universell utforming fordyrer og forvansker. I sentrum må man være litt mer pragmatisk. 35 % av leietakerne har ikke bil. Må også se pragmatisk på bygge og bruksregler. Det må bygges i høyden og man må kunne bruke kaldloft med mer. Det bør ikke settes for store krav til utearealer. SLIPP OSS TIL OG LA OSS FÅ LAG EN BY. Eiendomsutviklingen sett fra en entreprenørs utgangspunkt. Hva er entreprenører avhengig av for å lykkes? Bodil Kanstad fra Kanstad trelast gir et innblikk i hvordan eiendomsutviklingen oppleves fra entreprenørs ståsted. Det kreves mye kapital. Dette er et samspill mellom en entreprenørs ressurser, dens kunder, de offentlige instanser og bruken og kvaliteten på underentreprenører. Våre ressurser Kapital-, drifts- og menneskelige ressurser Kvalitet i største fokus Fagkompetanse Hvem påvirker karrierevalget? Yrkesfag bør få høyere prioritet Lærlingebedrift Rekruttering til regionene Kamp om de beste Tilbud i kommunene Kanstad trelast har stor mangel på håndverkere. Offentlige instanser Økt boligbygging og myndighetskrav krever økt bemanning Politisk påvirkning Plan- og bygningsloven er en «Ja-lov» Oppdatert areal/byplan viktig for kommunal utvikling Offentlige gebyrer og momskompensasjon Infrastruktur Krav til kvalitet Kommunikasjon Dyktige underentreprenører Sysselsetting flere titalls underentreprenører Lokale samarbeidspartnere Tømrerteam Maskinentreprenører Elektrikere Side 11 av 25

13 Rørleggere Mur- og betongentreprenører Ingeniører Arkitekter Konsulenter Kjøpevillige kunder Finansiering/egenkapital Økt EK krav Husbank Startlån Redusert mulighet for egeninnsats Strengere krav fra myndighetene fordyrer nye boliger Energiøkonomisering av eldre boligmasser Kvalitet og service Fornøyde kunder er gode ambassadører Boligtypene: De fleste er tilpasset Husbankens krav. Stadig strengere krav fra myndighetene fordyrer nye boliger. Man trenger gode og nye finansieringsordninger. Utnyttelsesgraden på en tomt på Sortland er kun på 30%. Gjennomsnittlig er en tomt på 700 kvadratmeter. Det må bygges tettere. Nærmiljø er viktig. Sortland boligstiftelse, leiemarkedet og potensiale i gjengs leie Boligstiftelsen har nå 20 års jubileum. Trenden i både leiemarkedet og eiermarkedet er at det etterspørres mindre enheter. Vi får flere enslige. Vi trenger en aktiv boligpolitikk i Sortland. 80m 2 koster fort ,- pr måned. Det er vanskelig å få tilskudd i Husbanken og man må være tidlig ute og ha gode prosjekter. Det å kjøpe brukt det er dyrt det og. Å innføre gjengsleie som betyr gjennomsnittlig leie er en tilpasning til markedsleie. For 20 år siden opererte SOBOS med markedsleie, men SOBOS har ikke fulgt utviklingen, og har kun indeksregulert. Ved å innføre prinsippet om gjennomsnittlig leie så kan inntekten brukes til mer produksjon av utleieboliger. Sobos skal også hjelpe folk til å bli eiere. Det satses på enheter hvert år til dette, og det satses på at det blir bygd 40-50enheter fram til Leie til eie og utvikling av modell. (eget prosjekt). Leie til Eie Søknaden i forbindelse med prosjektet lister opp følgende hovedstrategier: Samarbeid med Sortland Boligstiftelse mht å få flere over fra leie til eie. Inngå utbygningsavtaler med private utbyggere og påvirke utviklingen av boligtyper, boligstørrelser, påvirke framtidige reguleringsplanen mv som sammenfaller med kartlagte behov i det boligsosiale arbeidet. At kommunen tar større risiko for å sikre at flere får mulighet til å eie sin egen bolig. Status i dag er: Samarbeid Sortland Boligstiftelse: Side 12 av 25

14 Det har tatt tid å inngå et ordentlig samarbeid med Sortland boligstiftelse. Det har imidlertid pågått et samarbeid over noen år for å redusere antall begjæringer og utkastelser. Samarbeidet har imidlertid utviklet seg til å bli godt og tett. Samarbeidet har vært mellom Sortland kommune, NAV, Namsmannen og Sortland Boligstiftelse. I de 3 siste år har det ikke blitt gjennomført noen utkastelser av leietakere hos Sortland Boligstiftelse. Sortland Boligstiftelse og Sortland kommune søker nå å utvide samarbeidet til flere områder. Arbeidsgruppa og prosjektleder har i hatt en nær dialog med stiftelsen. Det er laget en samarbeidsavtale. Sortland boligstiftelse har trengt tid for å ta beslutning om salg av boliger til leietakere. I denne perioden har Sortland kommune fått boligstiftelsen til å foreta en kartlegging om hvem av deres kunder som kan ha et potensial til å kunne bli eier. Det er viktig at kommunen forstår at dette er stiftelsen sine kunder og forvaltningen må gå gjennom Sortland boligstiftelse. Daglig leder i Sortland boligstiftelse er positiv til at en i noen tilfeller selger enheter til leietaker. Dette i forbindelse og fortetting av tomter og boligområder som boligstiftelsen eier, for å unngå en for ensartet gruppe i et nærmiljø. I kjøpsprosess vedr brukt bolig blir boligen vurdert om den passer til leie til eie. De som går fra å være leietaker til å bli eier trenger oppfølging og økonomisk oppfølging. De som karakteriseres til å være mest vanskeligstilte trenger dette også. Leie til eie sin suksess betinger en tett oppfølging av leietaker. Det er viktig å arbeide med stabile bosituasjoner, fordi dette er så viktig for velferdsbegrepet. Det vil bli fokusert på unge, samt mennesker i alle aldre som er i en ustabil bosituasjon. Det er viktig å skape stabilitet for barn i dette bildet. En borådgiver skal være med å videreutvikle tankene og arbeide for økt stabilitet i bosituasjonen. En borrådgivers funksjon skal være samlende og samarbeidene, trekke inn etablerte ressurser fra avdeling for psykologi, NAV og namsmannen. Borådgiver skal arbeide på tvers både i kommunen og i eksterne organisasjoner på vegne av leier og eier. Sortland boligstiftelse og Sortland kommune erkjenner, som følge av prosessen i 2012, at i overgangen mellom å være leietaker og det å være eier trenger mange en borådgiver som følger opp og driver veiledning innen økonomi og styring og er sammen med bruker om prosjektutvikling for erverving eller leie av bolig. Dette for å hindre eskalering av antallet vanskeligstilte. Dette søkes nå formalisert. Sortland kommune sine mange faktiske vekstutfordringer, tilsier at kommunens boligsosiale politikk må prioriteres. Dette har arbeidsgruppen erkjent Det må sammen med Sortland boligstiftelse utvikles en kartleggingsrutine for dem, som gir et godt og reelt bilde over boligbehovet. De samme rutinene bør kommunen også tre inn i. Arbeidsgruppa mener at man må ha et bevist og oversiktlig bildet over boligbehovet i kommunen til enhver tid. Arbeidsgruppa har bekreftet at kommunens arealplaner må ta høyde for fremtidige boligtilbud for vanskeligstilte. Dette har arbeidsgruppa arbeidet med, sammen med prosjektlederne for sentrumsplanen som er under utarbeidelse. Det må gis mulighet til både å leie og eie. Både med Sortland Boligstiftelse som aktør og med Sortland kommune som aktør. Det arbeides med dette ganske i herdig for tiden og arbeidet startet i Det må gis tilbud som vanskeligstilte kan håndtere økonomisk. Arbeidsgruppa er nå klar til å ta kontakt med entreprenører. Side 13 av 25

15 Det må utvikles et tilbud som ivaretar målsettingen om at alle skal bo godt og trygt. Det må tilbys og tilpasses et apparat for de som trenger bistand og tilrettelegging for å skaffe seg bolig og holde på denne. For noen innebærer det oppfølging og ønsket veiledning. Målgruppen Mål gruppen er definert og arbeidsgruppen har arbeidet med utplukkskriterier. Dette blir videreforedlet og sammenstillet med listen med 26 navn/leietakere på. Kommunen sammen med NAV holder også på med å plukke ut kandidater for leie til eie. NAV har ennå ikke levert liste. Viser til tidligere diskusjoner i arbeidsgruppen om kategorier og vurderingspunkter for utplukk av kandidater til prosjektet. Anskaffelse Sortland kommune har ennå ikke kjøpt eller solgt boliger til formålet. Sortland boligstiftelse har kjøpt i første kvartal en bolig til formålet og vurdert flere. Kommunen og Sortland boligstiftelse må ta risiko i dette og ikke tilby vanskeligstilte med forholdsvis lav risiko et salg. Samtidig må ikke spranget i det med å være leier og det å bli eier ikke bli for stort. Det er foretatt dybdeintervju med 2 kandidatfamilier. Dette er familier med barn og det er i dybdeintervjuet fokusert på betalingsevne og økonomi. Dette for blant annet å finne hva de kan leve med av boligutgift i en eiersituasjon. Flere kandidatfamilier er tilskrevet og vil bli kalt inn til møte. Punkter som trenger analyse og avklaring: 1. Kjøp og bygging på kommunens grunn. 2. Kjøpe seg inn i planlagte prosjekter fra entreprenører. Hos hvem. Framskaffe oversikt. Anbudsbeskrivelser fra kommunen for boliger. 3. At boligstiftelsen fortsetter å kjøpe brukt bolig til kandidatfamilier. 4. At boligstiftelsen kjøper seg inn i prosjekter hos entreprenører. 3. Styrket Samarbeid med Sortland bolig stiftelse. Det er inngått avtale mellom Sortland boligstiftelse og Sortland kommune om å dele på en stilling som boveileder jf leie til eie. Sortland boligstiftelse har nå i 2014 begynt å kjøpe boliger som avsettes til formålet leie til eie. Det har blitt avholdt en rekke møter med potensielle kandidater. Det er blitt kjøpt inn boliger øremerket formålet. Videre er prosjektleder nå med på tildelingsmøter. Prosjektleder har holdt foredrag om «leie til eie» til Nav Sortland, Økonomisk sosialhjelp, Flyktningkontoret, Sortland kommune v Rus/psykiatritjenesten, Personal, Helse/ Omsorg, Barnevern. Dette for å få til god implementering og forståelse på de forskjellige tjenestene. 4. Kartlegginger og statestikkbehandling. Det er foretatt en boliganalyse sammen med de som har utredet sentrumsplanen for Sortland. Under følger en oversikt over befolkningsutviklingen og befolkningsframskrivingene for Sortland kommune. Sortland kommune har fødselsoverskudd, og netto innflytting har stort sett vært positivt de siste 20 årene. Dermed har det vært en jevn befolkningsvekst i Sortland kommune, med unntak av 2007 da det var en liten nedgang. I 2001 var innbyggertallet I 2012 rundet kommunen innbyggere. I 2011 økte innbyggertallet i kommunen med 139 personer. Statistisk sentralbyrå tar utgangspunkt i tre alternativer ved befolkningsframskrivinger: Lav, middel og høy nasjonal vekst. SSB har følgende befolkningsframskrivinger for kommunen frem mot 2025: Side 14 av 25

16 Lav nasjonal vekst: totalt Middels nasjonal vekst: totalt Høy nasjonal vekst: totalt I Sortland kommunes strategidokument, samfunnsdelen til kommuneplanen for Sortland, fremgår det at Sortland har som mål å nå innbyggere i Det vil si en økning på 2000 innbyggere i kommunen fra 2012 til Dette er høyere enn SSB`S framskrivinger for 2025 ved det høyeste alternativet, høy nasjonal vekst. Historisk har veksten i Sortland kommune vært opp mot prognosene for høy nasjonal vekst. I planarbeidet legges tallene fra høy nasjonal vekst til grunn. Det forutsetter også at 80 % av den totale økningen i innbyggertallet i Sortland kommune kommer innenfor avgrensningen av planen. 5. Skriving av boligpolitisk plan. Det er blitt skrevet en boligpolitisk plan i prosjektperioden. Den er ikke vedtatt ennå, men er hos rådmannen til vurdering. Planen er lagt i vedlegg: Planen sin konklusjon kan dras sammen til følgende: Universell og tilpasset utforming Boliger må tilrettelegges universelt. Dette innebærer at man ved nybygging, rehabilitering og ombygging skal vektlegges at både boenheter, fellesområder og utearealer skal være brukbare for alle; barn, unge, voksne, eldre, og personer med ulike funksjonshemninger. Det er viktig god tilgjengelighet og det er viktig med mangfold i naboskapet i et boligområde. Boligmarkedet må reguleres Boligprisene må holdes på et forsvarlig nivå, slik at folk flest er i stand til å skaffe seg og beholde bolig. Med det offentlige som aktør vil prisene kunne holdes nede og forebygge kraftig prisvekst og prisfall. Det offentlige må sikre nødvendig tilgang på boliger og boligtomter til selvkost. Det må sikres en vedvarende tilførsel av nøkterne og rimelige boliger. Kollektiver og samlokaliserte boliger, særlig for seniorer, er viktig. En helhetlig boligpolitikk En helhetlig boligpolitikk innebærer også rom for ulike boformer. Avhengig av livssituasjon, ønske og behov må det være mulig å velge selvstendig bolig, kollektiv boform eller bolig samlokalisert med andre. Selvbestemmelse for den enkelte skal være et viktig prinsipp i valg av boform. En god boligpolitikk i Sortland kommune vil bidra til å utjevne sosiale forskjeller. 6. Deltatt på møter og konferanser. Prosjektleder har deltatt på en rekke møter og konferanser vedr boligproblematikk både bolig politisk og boligsosialt, mest i regi av Husbanken og Fylkesmannen. 7. Samarbeid med andre kommuner, spesielt med Lenvik kommune. Prosjektleder har utviklet gjennom fokuskommune prosjektet et nært og utfyllende samarbeid med Lenvik kommune. Det har blitt avholdt gjensidige besøk, samt en rekke telefonsamtaler. Det har og vært kontakt og besøk med Hadsel og Vestvågøy kommune. Side 15 av 25

17 Arbeidet med utviklingen av den helhetlige boligpolitikken har skjedd etter PLP-prinsipper og denne arbeidsmetodikken skal kommunen dele med de øvrige fokuskommunene i samarbeidet 1. Prosjektleder har hatt god dialog med Lenvik (Hans Hugo Laksmark) og med Hadsel Eiendom KF (Lars Øyvind Bech) om utveksling av erfaringer og problemstillinger. Dette vil vedvare. Prosjektleder har også hatt kontakt med Fauske kommune. Videre har prosjektleder formidlet PLP til Beiarn kommune (Jan Kristiansen) i forbindelse med utarbeiding av planprogram for ny arealplan der. Det vises til tidligere innsendte notat om finansieringsmodeller for leie til eie, samt til powerpoint presentasjonen avholdt 14 desember Det sees også på utdrag av leasing konsepter (wet/dry) og delt eierskap mellom leietaker/eier og kommunen. Slike konsepter og eierskap kan spesielt anvendes generelt ungdomsbolig politikk og i seniorboligpolitikk. Dette vil føre til god dynamikk. 8. Hatt kontakt med entreprenører. I forberedelser har det vært kontakt med entreprenører og leverandører nær Sortland. Noen har man hatt lange og gode samtaler med. Hensikten har vært å få til gjensidige forståelse om behov. Det vises til hensikten og årsaken til boligkonferansen. Skal man få til boligbygging, også i distriktet, i Sortland så må man drive god næringsutvikling samtidig. Igjen betinger det at kommunen må øke sin evne og vilje til å arbeide på tvers innad. Kommunen har ennå ikke kommet i posisjon til å kunne drive produktutvikling med finansielle institusjoner. Det er imidlertid viktig for kommunen å få til finansielle produkter som bidrar til færre vanskeligstilte. Dette sammen med billige og hensiktsmessige hustyper. 9. Har arbeidet med å få kommunens enheter å arbeide på tvers. Boligpolitisk plan er på mange måter forutsetninger for sentrumsplanen som er under utvikling. Sentrumsplanen har hatt et vesentlig fokus det siste år og prosjektleder har gitt innspill om for eksempel hvor mange boliger som trenges i kommunen eller sentrum for å ta i mot forventet befolkningsutvikling. Videre har man fokusert på at det bør bygges mindre enheter som en eneinntekt kan mestre. Der her vært gode diskusjoner og prosjektlederne for sentrumsplanen har vært lydhøre for innspill som har kommet. Man har også prøvd å fokusere på boligsosiale problemstillinger. Det er viktig at kommunen i større grad får til et samspill på tvers for å få til en helhet. 10. Sortland sin sentrumsplan. Har hatt samarbeid med utarbeidelse av Sortland sin sentrumsplan (byplanen) om boliganalyse, bygge behov og demografisk utvikling pr grunnkrets i Sortland fra nå og til Viser til vedlegg. 3.5 Resultat og effekt Sortland har gjennom prosjektet fått tydeliggjort og analysert både de boligsosiale behov og boligpolitiske behov fram mot Prosjektet har ført til en betydelig bedre bevisstgjøring rundt boligpolitiske spørsmål. Utviklingsarbeidet har ført til gode forutsetninger for utvikling av sentrumsplanen for Sortland se vedlegg. Videre her utviklingsarbeidet funnet nye veier for hvordan utviklingsforløpet for leie til eie skal være. 1 PLP er: PLP Prosjektlederprosessen beskriver en utviklingsmetodikk. Arbeidsmetodikken bygger på en faseinndelt prosjektutvikling hvor hver enkelt fase er et eget prosjekt. Dette skal sikre at man avslutter prosjekter som ikke ansees å være realiserbare, i en tidligst mulig fase. (Kommunen skal dokumentere PLP-prosessen i lys av helhetlig boligpolitisk planlegging og videreformidle kunnskapen/læringen til de andre fokuskommunene og øvrige kommuner. Side 16 av 25

18 Leie til eie har som Formål: Prosjektet har spesielt fokus på nye og gamle vanskeligstilte, men tar mål av seg at tiltakene og virksomheten skal bidra positivt hos innbyggerne generelt, og spesielt for noen i grupperingen. Tanken er at prosjektet skal engasjere tverretatlig og koordinere eksisterende aktivitet i kommunen og effektivisere denne innsatsen. Det fordres også godt samarbeid med lokalt finans og næringsliv, gjennom dialog og samarbeid, samtidig som nye aktiviteter skal iverksettes. Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes personer som trenger hjelp til å skaffe seg bolig på grunn av dårlig økonomi, nedsatt funksjonsevne, helsemessige eller sosiale problemer, dårlige kunnskaper om det norske boligmarkedet eller liknende forhold. Følgende bruker grupper er pekt ut av NAV: - Enslige, - Barnefamilier, - Enslige forsørgere - Flyktninger, - Funksjonshemmede, - Rusmisbrukere under rehabilitering - Personer under medisinsk rehabilitering, - Personer med gjeldsordning Sortland boligstiftelse har på mange måter tatt over prosjektet gjennom en samarbeidsavtale mellom boligstiftelsen og kommunen. Det er utviklet et regneark etter prinsipper fra Statens institutt for forbruksforskning. Dette for å finne ut mer om forbruksmønsteret til kandidatfamiliene og for å finne ut hvor stor lånebelastning de kan mestre i framtiden. Generelt sett har prosjektet tilført kommunen ny og god kompetanse. Man er blitt bevisstgjort. Utviklingsarbeidet har klart vært en faktor i å løse beskrevne utfordringer, i alle fall at man har utledet strategier for å løse utfordringene. Utviklingsarbeidet har ført til god faglig utvikling for noen i organisasjonen, for andre ikke. Det må arbeides mer med kommunens evne til å arbeide på tvers. Bolig politiske og boligsosiale spørsmål er kanskje for mye splittet opp og segmentert i kommunen slik den er organisert i dag. Det har vært en utfordring å kunne følge med endringer i markedet. Når prosjektet startet ble det nesten ikke bygd boliger i Sortland. Nå har produksjonen økt. Det fører til at kommunen må endre sitt fokus og strategiske plattform, fordi det oppstår andre forutsetninger. Å definere nye roller i løpet av prosjektperioden har vært utfordrerne både på kort og lang sikt. Det å se interaksjonene mellom de forskjellige fagområdene for god boligpolitikk og godt boligsosialt arbeid er en viktig forutsetning. Prosjektet må være tilstrekkelig forankret i kommunal ledelse. Det er tale om hele lederkollegiet. Rådmannen må sørge for at boligpolitiske og boligsosiale utfordringer får fokus i de forskjellige enhetene. Dette for at boligspørsmål er så mye i inngripen med mange forskjellige andre aktiviteter kommunen driver på med. Bevisstgjøring i dette er svært viktig. Det er viktig å formidle at det må arbeides med avgrensninger. Dette for å få til et oversiktlig prosjekt. Det er og viktig at man fokuseres på de rette utfordringene som må forbedres for å få til et godt resultat. Som tidligere omtalt er forankring og fokus særs viktig for resultatet. Konkrete mål definisjoner og forutsetninger som er mulige å nå er svært viktig. Side 17 av 25

19 Leie til eie. Et eksempel på tilnærming og arbeidsmetodikk. B med familie. Han B har samboer og 3 barn på 12 år 5 år og 8 måneder. Det eldste av barna har spesielle behov, og familien har samarbeid med NAV om dette. Den eldste trenger hjelpemidler og bolig med god universell utforming.. Familien er i dag i leietakere i det private markedet på Sortland og betaler mellom og i leie pr måned for enheten de bor i. B har vært sykemeldt ca ett år nå og har ikke formell kompetanse eller fagbrev. B har imidlertid grunnutdannelse som elektriker og er forholdsvis nevenyttig. Familien har møtt opp på en introduksjon og informasjonsmøte om leie til eie. Prosjektet har også utviklet et regneark med utgangspunkt i statens institutt for forbruksforskning. Dette for å analysere på hva B med familie vil tåle i lån/boutgifter. Informasjonsmøtet tar opp følgende: Denne gjennomgangen er også gitt til rusomsorgen i kommunen, flyktningetjenesten og sosialtjenesten i NAV og til boligstiftelsens ansatte. Prosjektleder for leie til eie er med på tildelingsmøtene vedr boliger. På tildelingsmøtene møter personell for de overnevnte aktivitetene/avdelingene. Formål Prosjektet har spesielt fokus på nye og gamle vanskeligstilte, men tar mål av seg at tiltakene og virksomheten skal bidra positivt hos innbyggerne generelt, og spesielt for noen i grupperingen. Tanken er at prosjektet skal engasjere tverretatlig og koordinere eksisterende aktivitet i kommunen og effektivisere denne innsatsen. Det fordres også godt samarbeid med lokalt finans og næringsliv, gjennom dialog og samarbeid, samtidig som nye aktiviteter skal iverksettes. Låneopptak for 2 tenkte boliger Låneforutsetningene er 30års avdragstid og at det er satt en rente på 6,5%. Modellen kjøres etter annuitetsprinsippet. 1 Et eksempel på hva 2 forskjellige lån krever i månedlige terminer Lånebeløp Lån 1 Lån 2 Lånebeløp Kr ,- Kr Årlig rentesats 6,5% 6,5% Låneperiode i antall år Resultat Månedlige terminer Kr 7 585,- Kr ,- 2 Stipulerte månedlige driftsutfordringer og kostnad på bolig. Innkjøpspris bolig Del av husleien som skal betjene lånet Kommunale avgifter inkl eiendomskatt i sentrum Side 18 av 25

20 Forsikring hus ikke innbo Vedlikehold 1-5 år Sum husleie Er boligen gammel og slitt betinger det større vedlikehold og forsikringskostnad. Dette kan kanskje finansieres med en lavere andel til lånebetjening. 3 Ny pris- overdragelsessum når leieperioden (5år) er gått ut. Potensiell egenkapitalgevinst er og beregnet. Opprinnelig pris på bolig Kr nedskrevet boligtilskudd innbetalt avdrag i perioden ikke betjent avdrag Ny pris på bolig Kr ,- Markedsoppgang årlig 4% i 5 år Kr , ,- Egenkapital gevinst bunnen Kr , ,- Utløsning av egenkapitalgevinst skjer når eier (tidl leietaker) selger boligen. Boligstiftelsen/Kommunen kan kreve forkjøpsrett etc?? Statutter og servitutter etc må utredes/vurderes. 4 Brutto og uten virkemidler som avdragsfrihet betyr dette en månedlig kostnad som løper sånn: Innkjøpspris bolig , Betjening av lån uten virkemidler 8 966, ,- Kommunale avgifter inkl eiendomskatt i sentrum Forsikring hus ikke innbo Vedlikehold 1-5 år Sum husleie Økning husleie i forhold til å leie under disse forutsetningene Man må utfra inntekt og bruk av virkemidler, for beboer, analysere hva beboer klarer å betjene. 5 Utviklingstrinn Tentativt må de forskjellige utviklingstrinnene må være beskrevet i leiekontrakten ved inngåelse. Leiekontrakten må være utviklet i samarbeid med NAV, leietaker og tilrettelegges spesielt hvert enkelt leie- eie forhold. 1. Normalt leieforhold. 2. Leier overtar ansvaret for forsikring, mot nedgang i leiepris. 3. Leier overtar ansvaret for vedlikehold, mot nedgang i leiepris. 4. Eier selger seg ned til 50%. Side 19 av 25

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 1811 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 / Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 13112014

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Bolig for velferd (2014 2020)

Bolig for velferd (2014 2020) Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø»

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø» Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø» Rolf Kåre Jensen Rådmann Bodø kommune Næringsliv/ arbeidsliv Administrasjonskommune (fylkeskommune,

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Flyktningeboliger 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HENSIKTEN MED PROSJEKTET... 3 2 PROSJEKTETS MÅLSETNING... 3 3 PROSJEKTETS OMFANG... 3 4 ANSVARSFORHOLD...

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

«Boligpolitisk handlingsplan» Prosjektplan

«Boligpolitisk handlingsplan» Prosjektplan «Boligpolitisk handlingsplan» Prosjektplan 2015 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mandat og prosjektmål... 4 3 Prosjektorganisering... 5 4 Hovedaktiviteter... 6 4.1 Kartlegging og analyse... 6 4.2 Medvirkning...

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign.

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign. Verdal kommune Møteinnkalling Komite mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 08.06.2016 Tid:

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Hovedpunkter våren 2013

Hovedpunkter våren 2013 For Nord-Norge To utgaver i året siden 1995 Presenterer kunnskap om Nord-Norge som underlag for utvikling av næringsliv og lokalsamfunn Referansedokument regionalt og nasjonalt Samarbeid med Innovasjon

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012

Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012 SAK 15/12 PRINSIPPER FOR HUSLEIEFASTSETTELSE I BOLIGER

Detaljer

«Trenger vi Husbanken?»

«Trenger vi Husbanken?» «Trenger vi Husbanken?» Hva er bakgrunnen for spørsmålet? Rentefordelen er ubetydelig Kvalitetskravene er fordyrende Saksbehandlingstida er for lang Husbanken er en «sosialetat» 2 Dagsorden 130 000 vanskeligstilte

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

"BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET

BOLIG FOR VELFERD, HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET "BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET FELLES STRATEGI - FELLES ANSVAR! Fem ansvarlige departementer Seks direktorater iverksetter Husbanken koordinerer Frivillige og ideelle organisasjoner

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Formålet med «Boligplan for Larvik kommune» Fastlegge kommunens ambisjon i boligpolitikken, strategier virkemidler

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

Virkemidler i boligpolitikken

Virkemidler i boligpolitikken Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger

Detaljer

Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015

Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015 Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015 Bolig for velferd «En særlig innsats for vanskeligstilte barnefamilier.» www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik 31.10.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

På vei til egen bolig

På vei til egen bolig På vei til egen bolig Småhusprosjektet i Balsfjord Kommune 2009 Innhold Innledning...3 Studietur...4 Situasjonen i Balsfjord Kommune...7 Finansieringsmuligheter for boliger for vanskeligstilte...7 Vurderinger

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder?

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Seniorforsker Vigdis Nygaard, Norut Alta «Boende i landsbygder», seminar Stockholm, 7. juni 2012 Fordi de skiller seg fra sentrale områder! Hvorfor

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold 1 Oppdragsgiver... 2 2 Finansiering... 2 3 Bakgrunn... 2 4 Mål for prosjektet... 3 5 Prosjektorganisering... 4 5.1 Organisasjonskart

Detaljer

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte?

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon Om målgrupper og virkemidler To NIBR-rapporter:

Detaljer

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER «ROLLEN SOM PROGRAMANSVARLIG» VED KOMMUNALSJEF OLE MARTIN HERMANSEN Ringsaker. Organisering. Administrativ forankring. Politisk forankring. Sentrale tiltak i

Detaljer

Bjørn Iversen Ordfører (s)

Bjørn Iversen Ordfører (s) Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 09.06.2016 Tid: 09:00 Evt.

Detaljer

Saksframlegg. Stavanger boligbyggelag i samarbeid med Randaberg kommune gjennomfører Pilotprosjekt på Vestre Goa som fremlagt.

Saksframlegg. Stavanger boligbyggelag i samarbeid med Randaberg kommune gjennomfører Pilotprosjekt på Vestre Goa som fremlagt. Saksframlegg Arkivsak: 13/214-1 Sakstittel: PILOTPROSJEKT VESTRE GOA Saken skal behandles av: Formannskapet Rådmannens tilråding til vedtak: K-kode: L81 Stavanger boligbyggelag i samarbeid med Randaberg

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør Nytt fra Husbanken Bård Øistensen administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er ingen generell boligbank Husbanken er regjeringens viktigste redskap til å oppnå politiske

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Tiltak. Mål 1 : Heve standard på det kommunale botilbudet. Kommunale boliger. tiltak Ansvarlig 2014 2015 2016 2017 2018

Tiltak. Mål 1 : Heve standard på det kommunale botilbudet. Kommunale boliger. tiltak Ansvarlig 2014 2015 2016 2017 2018 Tiltak Emne: Kommunale boliger Mål 1 : Heve standard på det kommunale botilbudet. 1.1 Lage tids- og fremdriftsplan for oppgradering og vedlikehold av kommunale utleieboliger. 1.2 Utarbeide samarbeidsrutiner

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken region Midt-Norge Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Innhold Innledning Nasjonale, regionale og lokale føringer for boligpolitikken Målområde 1 Bærekraftig

Detaljer

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.02.2014 8632/2014 2012/442 K52 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/20 Bystyret 13.02.2014 AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer