RAUMYR SKOLE LUNDELØKKA

Transkript

1 Oppdragsgiver Kongsberg kommunale eiendom KF Rapporttype N-rap-03-Miljøsaneringsbeskrivelse Raumyr skole Lundeløkka Dato RAUMYR SKOLE LUNDELØKKA MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

2 SAMMENDRAG I forbindelse med planlegging av Raumyr skole lundeløkka skal Lundeløkka avlastningsboliger rives. Lundeløkka har tidligere vært et internat. Bygget antas å ha blitt bygd i 1987 ut fra tegnegrunnlag. Den aktuelle bygningsmassen er oppgitt til ca. 620 m² fordelt på 1 hovedetasje og ventilasjonsrom på loft. Det er tatt utgangspunkt i at alt på eiendommen skal rives i forbindelsen med etablering av Raumyr skole lundeløkka. Denne rapporten er utarbeidet etter s prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. Fase 1 er Grunnlagsgjennomgang og fase 2 er Visuell befaring og materialprøver. Vedlegget inneholder generelle opplysninger om helse- og miljøfarlige stoffer, analyseresultater, fotodokumentasjon, plan- og fasadetegning av bygget. Det gjøres oppmerksom på at beskrivelsen kun tar for seg miljøkartlegging av bygg og ikke grunnforhold. Ved Raumyr skole lundeløkka ble det påvist forekomster av: Tungmetaller: Betong Ftalater: Gulvbelegg Bromerte flammehemmere: Cellegummi EE-avfall: Diverse elektriske og elektroniske komponenter KFK/Ozonødeleggende stoffer: Skumplast og kjølemaskiner PAH: Pipeløp Klorparafiner: Våtromsbelegg Impregnert trevirke: Kreosot og CCA-impregnering (ikke prøvetatt) Isolerglassruter Denne rapporten ansees som gyldig i to år fra utgivelsesdato på grunn av blant annet forventede endringer i lovverk og kunnskapsendringer.

3 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 3 (48) RAUMYR SKOLE LUNDELØKKA MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Raumyr skole lundeløkka Lundeløkka Dokument nr.: 03 Filnavn: N-rap-03-Miljøsaneringsbeskrivelse Raumyr skole Lundeløkka Revisjon 00 Dato Utarbeidet av JLA Kontrollert av TBY Godkjent av TBY Beskrivelse Miljøsaneringsbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

4 4 (48) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING FORMÅL BEFARING, TID OG STED OPPDRAGSGIVER OG INVOLVERTE PARTER UNDERLAGSDOKUMENTER REGISTRERINGSOMFANG OG NIVÅ EKSISTERENDE BYGNINGSMASSE OG BYGNINGSMESSIGE TILTAK VURDERINGER PRØVETAKING BEGRENSNINGER ANSVAR REGISTRERTE FOREKOMSTER ASBEST PCB TUNGMETALLER FTALATER BROMERTE FLAMMEHEMMERE EE-AVFALL - ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER OLJE/DIESEL PENTAKLORFENOL PAH KLORPARAFINER IMPREGNERT TREVIRKE ISOLERGLASSRUTER KONKLUSJON SAMMENDRAG, TABELL SAMMENDRAG, ROMLOGG VEDLEGG VEDLEGG 1: TEGNINGER VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER

5 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1. INNLEDNING 1.1 FORMÅL Formålet med denne kartleggingen er å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer ved Lundeløkka avlastningsboliger, beliggende i Kongsberg, i forbindelse med forestående rivning av Raumyr skole. Denne rapporten omhandler kun Lundeløkka avlastningsboliger. Rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig grunnlag (ev. med anbefalte suppleringer) for prosjektering, kontrahering av entreprenør, søknad om igangsettingstillatelse hos kommunen og miljøsanering. Rapporteringen tilfredsstiller kravene til rapportering gitt i tidligere kapitel 15 i Avfallsforskriften, og som nå omfattes av Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) kapitel 9 (gjeldene fra ). Rapporten utarbeides etter og tilfredsstiller retningslinjer i RIF s veileder for miljøkartlegging av bygninger (2009). 1.2 BEFARING, TID OG STED Miljøkartleggingen ble foretatt ved befaring i tidsrommet 30. september-3. oktober Befaringen ble utført av ved miljørådgiverne Jon Landsem og Monica Kviljo. 1.3 OPPDRAGSGIVER OG INVOLVERTE PARTER Oppdragsgiver er Kongsberg kommunale eiendom KF. Firma Postadresse Telefon/ E-post Kongsberg kommunale eiendom KF Postboks 115, 3602 Kongsberg Tlf: E-Post (representant for Kongsberg kommunale eiendom): kjell.brandsaeter@ramboll.no Rapporten er utført av v/jon Landsem. Firma Postadresse Telefon/ E-post v/jon Landsem Eurofins Norsk Miljøanalyse AS (leverandør av laboratorieanalyser) Hoffsveien 4, Postboks 427 Skøyen, 0213 Oslo Møllebakken Moss Tlf: E-post: jon.landsem@ramboll.no Tlf: E-post: miljo@eurofins.no Ramboll

6 6 (48) 1.4 UNDERLAGSDOKUMENTER Plankart Landscape Raumyr Flyfoto Raumyr skole Plantegninger 1.5 REGISTRERINGSOMFANG OG NIVÅ Denne rapporten er utarbeidet etter s prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. I fase 1 Grunnlagsgjennomgang gjennomgås tegninger og opplysninger om bygget og sannsynlige prøvepunkter vurderes. I fase 2 Visuell befaring og materialprøver gjennomføres en befaring med visuell kontroll inkludert stikkprøver på utvalgte steder. Disse er tatt med små destruktive inngrep med kniv, hammer, skrujern etc. Er det ikke mulig å ta materialprøver på denne måten (f.eks. er materialet for hardt eller er utilgjengelig) er videre kartlegging/prøvetaking anbefalt. Kartleggingen setter fokus på: Asbest PCB f.eks. i isolerglass, lysarmaturer, betong, maling og fugemasser Ftalater i vinylbelegg Elektrisk og elektronisk avfall Klorparafiner Andre skadelige stoffer som olje, KFK-gasser, bromerte flammehemmere, bly, kvikksølv etc. Hvis analyseresultatene eller andre hendelser gjør videre kartlegging nødvendig, vil vi anbefale at det gjennomføres en fase 3: Miljøkartlegging; Utvidede materialprøver av spesielle forekomster. Videre utredning/kartlegging kan være anbefalt hvis: Materialet var utilgjengelig (f.eks. for høyt) Materialets tilstand ikke gjorde prøvetaking mulig (f.eks. for hardt) Analyseresultatene krever videre utredning Saneringsmetode krever videre utredning Ved eventuelle funn av helse- og miljøfarlige stoffer under rivingen, skal dette behandles etter retningslinjer i denne rapporten og evt. forskrifter. Utførende entreprenør er ansvarlig for korrekt sanering og håndtering av alle helse- og miljøfarlige stoffer.

7 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1.6 EKSISTERENDE BYGNINGSMASSE OG BYGNINGSMESSIGE TILTAK Lundeløkka avlastningsbolig: Beliggenhet: Raumyrveien 22, 3613 Kongsberg Gårds- og bruksnummer: 8220/3 Byggeår: 1987 (ut fra tegnegrunnlag) Rehabiliteringsår: Det er ikke informert om noen større rehabiliteringer i etterkant av byggeår. Funksjon og areal: Eiendommen har tidligere vært et internat, men er i dag avlastningsboliger med tilhørende funksjoner. Bygget er sammenhengende og oppholdsrom er fordelt gjennom ett plan (plan 1). Plan 2 (loft) huser et teknisk rom. Etasje Oppgitt Areal Funksjon 1.etg 602 m² Kontorer, hybler, kjøkken, vaskerom, oppholdsrom/stue, tavlerom og lager. 2.etg/loft 20 m² Teknisk rom Sum 622 m² Oversiktskart RAUMYR SKOLE SFO LUNDELØKKA AVLASTNINGSBOLIG Figur 1: Oversiktskart over bygningsmassen Ramboll

8 8 (48) Oversiktsbilder Bilde 1: Fasade mot sørøst (Lundeløkka) Bilde 2: Fasade mot nord (Lundløkka) Bilde 3: Fasade mot vest (Lundeløkka)

9 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Historikk og bygningsmessig tiltak Bygget er bygd i 1987 som et internat for Kongsberg kommunale eiendom, og driftes av Lundeløkka Avlastning, som ble etablert i Antall ansatte i bedriften er 53. Kongsberg kommunale eiendom KF skal bygge en ny skole på eiendommen. Bygget er derfor planlagt revet for å gi plass til den nye skolen. Beskrivelse av eksisterende bygningsmasse: Grunn og fundamenter Bygningen antas å ha ringmur med kryperom, eller åpen fundamentering. Bæresystem Hovedbæresystemet, vegger og takstoler, samt bindingsverket er av tre. Yttervegger Konstruksjonen er ikke brutt opp på grunn av at bygget skal være i drift i lengre tid fremover. Det antas at oppbygningen er som følger; bunnsviller av tre mot ringmur, bindingsverk av tre, utvendig kledning av (malt) panel med vindsperre av GU (gips), isolasjon av mineralull og fuktsperre av plast og innvendig kledning. Yttertak Yttertaket har hovedsakelig saltak med w-takstol som bæring, da med isolasjon av mineralull/steinull i etasjeskiller (kaldt loft). Resterende oppbygning fra takstol antas å være undertak av plater (tynne trefiberplater), takpapp, lekter for avstivning og feste til takstein, som igjen ser ut til å være keramiske bølgetakstein. Vinduer Det er brukt vinduer av typen Jon Hole Vaksdal Enkelte vinduer er sporadisk byttet ut med Elvig Isoler 1988, Hogstad Simon 2001 og Friva Innvendige vegger Innvendige vegger består av bindingsverk i tre, mineralull og gipsplater med malt tapet eller strie samt noen veggkledninger av panel. Gulvbelegg Alle våtrom har blått våtromsbelegg, inngangsparti har sort teppegulv mens øvrige rom har vinylbelegg. Himlinger Bygningen har himling av malte gipsplater. 1.7 VURDERINGER Trykkimpregnert trevirke (CCA)/Kreosot Det er funnet henslengt trevirke av noe grovere dimensjoner på tomten utenfor avlastningsboligen. Det anbefales at disse vurderes som impregnert trevirke som leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Hvis det påvises at trevirket er rent ved analyseresultater, kan dette leveres som ordinert avfall. Ramboll

10 10 (48) 1.8 PRØVETAKING Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvetatte objektene. Analysene viser en usikkerhet i resultatene relatert til analysemetodene benyttet av laboratoriet. Usikkerheten varierer innenfor intervallet % avhengig av analyseparameter, metode og prøvemengde. Tolkningen av analyseresultatene i denne beskrivelse baserer seg på det faktiske resultat som er presentert i analyserapporten. For ytterligere opplysninger vedrørende usikkerhet, se vedlagte analyserapporter. 1.9 BEGRENSNINGER Denne rapporten tar kun for seg miljøkartlegging av Lundeløkka avlastningsbolig, tilhørende Raumyr skole. Rom «Kriseplass», «Hybel 4» og Kontor» (merket med rødt i Vedlegg 1: Tegninger) var avlåst under miljøkartleggingen, og er derfor ikke kartlagt. Taket ble ikke befart da det ikke var tilgang ANSVAR har gjennom tilgjengelig kompetanse forsøkt å avdekke mulige forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Det tas imidlertid forbehold om at det kan forekomme stoffer som ikke er avdekket, f. eks fordi det er skjult i forbindelse med tidligere ombygging, skjult i konstruksjonene eller liknende. Enhver som river et bygg må på selvstendig grunnlag fortløpende vurdere å stanse arbeidet, dersom man blir klar over forhold som tilsier at det kan være muligheter for at det finnes asbest eller andre helse- og miljøfarlige stoffer i bygget. har utført miljøkartleggingen og utarbeidet miljøsaneringsbeskrivelsen i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne beskrivelsen gir ingen garanti for at alle mulige forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over sannsynlige, påviste helse- og miljøfarlige stoffer og håndtering av denne. påtar seg ikke ansvar dersom det ved rivearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller andre helse- og miljøfarlige stoffer enn det som er beskrevet i denne rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra.

11 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2. REGISTRERTE FOREKOMSTER I dette kapittelet omtales materialer og komponenter som er påvist eller prøvetatt. De registrerte forekomstene er i henhold til NS 9431 Klassifikasjon av avfall. Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av helse- og miljøfarlige stoffer, type, mengde og plassering. 2.1 ASBEST Avlastningsboligene er oppført i 1987, ca. 7 år etter at forbud mot asbest ble innført i Norge (1980). Det er derfor antatt at bygget ikke inneholder forekomster av asbest. Det ble heller ikke funnet materialer under befaringen som ga mistanke om innhold av asbest. 2.2 PCB Maling, puss og betong Det ble tatt prøver av ringmur/betong rundt bygget. Ingen av betongprøvene viste innhold av PCB. Det ble også analysert for tungmetaller i alle prøvene, se kapittel 2.3. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 3c Prøve 4c Prøve 5c Prøve 7c Betongvegg Fasade øst I Betongvegg Fasade nord I Betongvegg Fasade nord II Betongvegg Fasade vest Ikke påvist PCB over gjeldene grenseverdier Ikke påvist PCB over gjeldene grenseverdier Ikke påvist PCB over gjeldene grenseverdier Ikke påvist PCB over gjeldene grenseverdier Prøve 8c Betongvegg Fasade øst II (Se Vedlegg 3: Analyseresultater) Ikke påvist PCB over gjeldene grenseverdier Hvis innholdet av PCB-7 er 50 mg/kg eller mer, er det regnet som farlig avfall. Avfallet skal da deklareres og leveres som farlig avfall 1. Avfall med konsentrasjon av PCB-7 under 50 mg/kg og over 0,01 mg/kg betegnes forurenset og kan leveres på ordinært deponi, med mindre det dreier seg om treverk eller annet nedbrytbart avfall. Betong, maling og puss med konsentrasjon av PCB under 1 mg/kg kan leveres på deponi for inert avfall 2. Betong, maling og puss som inneholder konsentrasjoner av PCB under 0,01 mg/kg er regnet som rene masser 3. 1 Avfallsforskriftens kap.11, Vedlegg 3 del B angir grensen for farlig avfall til 50 mg/kg PCB-7. 2 KLIF Klima- og forurensningsdirektoratet, 3 Forurensningsforskriftens kap. 2, vedlegg 1 Normverdier. Ramboll

12 12 (48) Bilde 4: Prøve 3c (tatt på fasade øst) viste ikke innhold av PCB over gjeldende grenseverdier. Bilde 5: Prøve 4c (tatt på fasade nord) viste ikke innhold av PCB over gjeldende grenseverdier. Bilde 6: Prøve 5c (tatt på fasade nord) viste ikke innhold av PCB over gjeldende grenseverdier. NB: inneholder tungmetaller, se kapittel 2.3. Bilde 7: Prøve 7c (tatt på fasade vest) viste ikke innhold av PCB over gjeldende grenseverdier. NB: inneholder tungmetaller, se kapittel 2.3. Bilde 8: Prøve 8c (tatt på fasade øst) viste ikke. innhold av PCB over gjeldende grenseverdier.

13 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Fugemasse På grunn av at Lundeløkka avlastningsboliger skal være i drift flere år fremover, ble det ikke brutt opp i konstruksjoner som kunne føre til registrering av fugemasser, det ble derfor ikke tatt prøver av fugemasser i bygget. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Betong Ingen av prøvene viste innhold av PCB over gjeldende grenseverdier. 2.3 TUNGMETALLER På bakgrunn av mistanke om innhold av tungmetaller ble følgende prøver sendt inn for analyse. Alle prøvene under er også prøvetatt for PCB. Prøve 5c og 7c viste innhold av tungmetaller over grensen for «normer for mest følsomt arealbruk». Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 3c Prøve 4c Prøve 5c Prøve 6c Prøve 7c Betongvegg Fasade øst I Betongvegg Fasade nord I Betongvegg Fasade nord II Takstein (keramisk) Fasade nord I Betongvegg Fasade vest Ikke påvist tungmetaller over gjeldene grenseverdier Ikke påvist tungmetaller over gjeldene grenseverdier Arsen (As): 8,2 mg/kg Ikke påvist tungmetaller over gjeldene grenseverdier Arsen (As): 8,3 mg/kg Prøve 8c Betongvegg Fasade øst II (Se Vedlegg 3: Analyseresultater, Vedlegg 1: Tegninger) Ikke påvist tungmetaller over gjeldene grenseverdier Det skilles på hhv farlig avfall 3 og over normverdi for forurenset grunn 4. Stoffer som er regnet som farlig avfall skal leveres til godkjent mottak for denne type farlig stoff. Dersom maling inneholder tungmetaller over normverdien skal ikke betongkonstruksjoner som inneholder denne type maling benyttes som fyllmasser med mindre det vurderes spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i sammenheng med den planlagte arealbruken Forurensningsforskriftens kap. 2, vedlegg 1 Normverdier Ramboll

14 14 (48) I tabellen under vises en sammenstilling av grenseverdier for tungmetaller. Symbol Navn Grenseverdi Farlig avfall (mg/kg)! Normverdi (mg/kg) Anvendelse As Arsen Arsen ble mye benyttet i fargepigmenter. Pb Bly Brukes som fargestoff i keramikk og som pigment i maling. Cu Kobber Cd Kadmium ,5 Cr Krom Krom (3): Krom (6): 1000 Krom (3): 50 (tot) Krom (6): 2 Hg Kvikksølv Ni Nikkel Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke. Gir røde, orange og gule pigmenter til innfarging av maling og lakk (f.eks. maling som må tåle varme). Videre brukes kadmium som stabilisator i PVC (f.eks. kunststoffvinduer) Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke. Kan være benyttet i maling som insektdrepende middel. Det brukes til overflatebehandling av andre metaller. Zn Sink I maling er sinkoksid brukt som hvitt pigment. Bilde 9: Prøve 5c (tatt på fasade nord) viste innhold av tungmetaller (Arsen) over grensen for «normer for mest følsomt arealbruk». Bilde 10: Prøve 7c (tatt på fasade nord) viste innhold av tungmetaller (Arsen) over grensen for «normer for mest følsomt arealbruk». Kabelkanaler Det ble ikke tatt prøve av kabelkanaler siden bygget var i drift og risiko for å beskjære strømførende kabler var for stor. Soilrør med blyskjøter Det ble ikke registrert soilrør med blyskjøter i bygget. Alle visuelle rørføringer utvendig og innvendig var hovedsakelig av plast eller grovere stålrør som har skjøter av plater og skruer.

15 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Kvikksølv Det er ikke påvist eldre termostater. Kun termostater av nyere type som er koblet til varmtvannsrør. Bilde 11: Termostater av nyere type, går som EEavfall. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr.: EAL-kode: Vurderes for hvert enkelt materiale Vurderes for hvert enkelt materiale Betong Betongprøve 5c og 7c inneholder konsentrasjoner av arsen under grensen for farlig avfall, men som klassifiser som forurenset masse over normverdien i forurensningsforskriften kapittel 2. Den angitte betongen leveres til godkjent mottak som forurenset masse til godkjent mottak. Dette tilsvarer at dersom betongen ønskes benyttet som fyllmasse må dette vurderes spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i sammenheng med den planlagte arealbruken. Kabelkanaler Alle kabelkanaler kan leveres som plastholdig avfall til godkjent mottak. Det anbefales derimot at prøve av kabelkanaler tas prøve av når bygget ikke er i drift, men før riving startes. Termostater Alle elektriske termostater skal leveres som Elektrisk- og elektronisk avfall, se kap 2.6. Ramboll

16 16 (48) 2.4 FTALATER Gulvbelegg Det ble tatt prøver av våtromsbelegg og vinylbelegg i bygget. Kun prøve 2c viste innhold av ftalater. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 1c Våtromsbelegg (Blå) 1. et., Fløy A Rom: vask 1 Ikke påvist NB: Påvist klorparafiner. Prøve 2c Gulvbelegg (Grå) 1. et., Fløy A Rom: WC 1 (Se Vedlegg 3: Analyseresultater, Vedlegg 1: Tegninger) mg/kg (16,0 %) Dietylheksylftalat (DEHP) mg/kg (0,43 %) Butylbensylftalat (BBP) Materialer regnes som farlig avfall dersom innholdet av Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) eller DBP er mer enn 0,5 prosent (5000 mg/kg) eller innholdet av BBP er mer enn 0,25 prosent (2500 mg/kg) 5. Når det gjelder ftalatene DIDP og DINP er det, på grunnlag av dagens dokumentasjon, ikke påvist effekter som tilsier at stoffene oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som helse- eller miljøfarlige. Gulvbelegget, representert i prøve 2c, inneholder ftalater over grensen for farlig avfall. Bilde 12: Prøve 1c (tatt i rom «Vask 1», 1. et.) Gulvbelegget påviste ikke innhold av ftalater over gjeldende grenseverdier. Inneholder klorparafiner, se kapittel Bilde 13: Prøve 2C (tatt i rom «WC 1», 1. et.) Gulvbelegget påviste innhold av ftalater over grensen for farlig avfall aspx

17 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt spesifisert gulvbelegg som inneholder ftalater, må sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr.: 7156 EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer 2.5 BROMERTE FLAMMEHEMMERE Cellegummi Det ble registrert rørisolasjon av cellegummi i bygget. Disse kan være tilsatt bromerte flammehemmere for å forhindre rask spredning av brann. Da det er vanskelig å skille ulike typer cellegummi fra hverandre er all cellegummi angitt som farlig avfall og er ikke prøvetatt. Bromerte flammehemmere er regnet som farlig avfall når (HBCDD, penta-bde, okta-bde, deka-bde og TBBPA) overstiger 0,25 % (2500 mg/kg (PPM)) for hvert enkelt stoff. Tepper Det ble registrert noen tepper i bygget. Disse kan være tilsatt bromerte flammehemmere for å forhindre rask spredning av brann. Dette er samme teppe som ble registrert i SFO-bygget, og analysert der. Prøveresultater viser ikke innhold over gjeldende grenseverdier. Bilde 14: Cellegummi ble registrert på vaskerom. Deler av cellegummien er innsurret i hvit gasbind. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr.: 7155 EAL-kode: * Andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer Cellegummi Cellegummi rives på vanlig måte, sorteres ut som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Ramboll

18 18 (48) Tepper Det er ikke påvist tepper som inneholder bromerte flammehemmere over grenseverdien for farlig avfall. Tepper kan rives på vanlig mottak og leveres som ordinært restavfall til godkjent mottak. 2.6 EE-AVFALL - ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL Det ble påvist en rekke forskjellige typer EE-avfall i bygget, bl.a.: - Lysarmaturer, lysrør - El-skap/tavler - Kjølemaskiner - Røykvarslere - Div. elektronisk avfall som f.eks. kabler, lyspunkter, brytere, kontakter, nødlys etc. - Ventilasjonsaggregater - Varmtvannsberedere - Hvitevarer - Tver og lydutstyr Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av EE-avfall, type, mengde og plassering. (se Vedlegg 1: Tegninger) EE-avfall inneholder en lang rekke helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, kvikksølv, arsen, bly, tinn, bromerte flammehemmere, KFK-gasser etc, og skal behandles forskriftsmessig. Bilde 15: Varmtvannsberedere er EE-avfall. Bilde 16: El- og styringsskap er EE-avfall.

19 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Bilde 17: Lyspunkter er EE-avfall. Bilde 18: kjølemaskiner er EE-avfall. Bilde 19: Kabler og styringsbokser er EE-avfall. Bilde 20: Hvitevarer er EE-avfall. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt elektrisk og elektronisk avfall skal demonteres og leveres inn til godkjent mottak. Alle lysarmaturer leveres til godkjent EE-avfallsmottak. Lysarmaturene kan inneholde en PCB-holdig kondensator. Kondensatoren skal ikke fjernes fra armaturet. EE-avfallsmottaket vil ta hånd om kondensatoren og behandle den forskriftsmessig. Lysarmaturer og lysrør/lyspærer legges separat i hver sin kasse. Lysrør inneholder kvikksølv, og skal ikke knuses. Ramboll

20 20 (48) RENAS har definert 5 grupper for innlevering næringselektro og 4 grupper for innlevering av forbrukerelektro: Næringselektro: Gruppe 1: Lysrør - Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Gruppe 2: Andre lyskilder - Sparepærer, damplamper, infrarøde, ultrafiolette lamper og lysrør som ikke er rette. Gruppe 3: Kabler og ledninger - Alle typer kabler og ledninger. Større mengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Gruppe 4: Små enheter - Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner etc.; avfall som ut fra størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Gruppe 5: Store enheter - Elektromotorer, pumper, isolatorer, transformatorer, varmtvannsberedere, etc. Forbrukerelektro: Gruppe 6: Kuldemøbler - Kjøleskap, fryseskap, kjøledisker, frysedisker, frysere, salgsautomater med kjøling. Gruppe 7: Andre store hvitevarer - Komfyrer, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler. Gruppe 8: TV/Monitorer - Fjernsynsapparater, dataskjermer (LCD, CRT og plasma). Gruppe 9: Småelektronikk - Støvsugere, varmeovner (frittstående), strykejern, kaffetraktere, brødristere, PC'er og skrivere, mobiltelefoner, barbermaskiner, MP3-spillere, Video-/DVD-spillere, kameraer etc. 2.7 KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER Kjølemaskiner Det er påvist en kjølemaskin i bygget. Slike maskiner kan ha kjølevæske/gass som inneholder KFK (klor- fluorkarboner). (Se Vedlegg 1: Tegninger) Bilde 21: Kjølemaskin av typen «Coolmaster» ble registrert i tilknytning til kjølerom 1. etasje. Bilde 22: Kjølerommet har metallkledning men har isolasjonsmaterialer mellom som kan inneholde KFK og HKFK-gasser.

21 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Kjølemaskiner Kjølemaskiner skal tappes for eventuell kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist før øvrig riving påbegynnes. Kjølemaskiner kan leveres som EE-avfall når gassen er tappet ned. Ved deklarering av kjølegassen benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr.: 7240 EAL-kode: * gass i trykkbeholdere (herunder haloner) som inneholder farlige stoffer. 2.8 OLJE/DIESEL Oljekjel Det er ikke registrert hverken oljekjel, oljetank, parafintank, fyringsolje eller dieselaggregater i forbindelse med miljøkartleggingen av Lundeløkka avlastningsboliger. Hensatt olje/kjemikalier Det er registrert noen kanner med vaskemiddelprodukter, som kan inneholde kjemikalier. Asfalt Store deler av kjøreområdene i er asfaltert. Asfalt er et oljeprodukt som inneholder høye konsentrasjoner av alifater og PAH. (se Vedlegg 1: Tegninger). Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Hensatt olje/kjemikalier Alle mindre dunker/kanner med olje/kjemikalier skal leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr.: 7023 EAL-kode: * Andre motoroljer, giroljer og smøreoljer Asfalt Asfalt skal leveres til godkjent mellomlager for mellomlagring og/eller gjenvinning. Liste over mellomlagre finnes her; Dersom asfalten ikke leveres til gjenvinning skal den leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Hvis man vurderer å bruke oppmalt asfalt som fyllmasse må konsentrasjoner dokumenteres og ev. risikoanalyser utføres. Ramboll

22 22 (48) 2.9 PENTAKLORFENOL Det ble ikke avdekket noen plater eller mistanke til plater som var «marmorert» med innhold av pentaklorfenol PAH Skorstein/Pipeløp Det er registrert 2 stk. pipeløp. Piper kan inneholde mye sot, avhengig av hvor lenge det er siden pipen ble feid. Sot inneholder bl.a. tungmetaller, kreftfremkallende PAH, klorerte dioksiner og dibenzofuraner. Tegl og betong som vender inn mot pipeløpet inneholder PAH, og er klassifisert og skal behandles som forurenset masse dersom innholdet av PAH overstiger 2 mg/kg 6. Ved riving av pipene, må steinen sorteres ut separat for levering til godkjent deponi. Med mindre det kan vises til analyser som dokumenterer at massene er rene, dvs. at innholdet av PAH ikke overstiger 2 mg/kg. Det ble påvist to stk pipeløp fra oljefyr. (Se Vedlegg 1: Tegninger). Pipeløp av metall Pipeløpet er av metall og kan dermed leveres til metallretur for omsmelting. Bilde 23: Det ble registrert pipeløp med tilhørende peis i «Stue 1», fløy A. Bilde 24: Det ble registrert pipeløp med tilhørende peis i «Stue 2», fløy B. 6 Forurensningsforskriftens kap. 2, vedlegg 1 Normer for mest følsom arealbruk

23 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Skorstein/Pipeløp All pipestein/pipeløp inn mot pipeløpet skal sorteres ut som egen fraksjon og leveres som lett forurenset masse til godkjent mottak. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr.: 7152 EAL-kode: * Annet avfall fra bygge- og rivingsarbeid (herunder blandet avfall) som inneholder farlige stoffer. Pipeløp av metall Pipeløp er av metall, og kan gjenbrukes, eller leveres som metallretur KLORPARAFINER Gulvbelegg Det ble tatt prøve av to typer gulvbelegg. Prøven for våtromsbelegget (prøve 1c) påviste innhold av klorparafiner over grensen for farlig avfall. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 1c Våtromsbelegg (Blå) 1.etg, Fløy A Rom: vask 1 Påvist verdier for SCCP og MCCP over grensen for farlig avfall.! Prøve 2c Gulvbelegg (Grå) 1.etg, Fløy A Rom: WC 1 (Se Vedlegg 3: Analyseresultater, Vedlegg 1: Tegninger) Ikke påvist Kort- og mellomkjedede klorparafiner er regnet som farlig avfall når de overstiger konsentrasjoner på 0,25 % (2500 mg/kg (PPM)). Bilde 25: Prøve 1c (tatt i rom «Vask 1», 1. etg.) Gulvbelegget påviste innhold av klorparafiner over grensen for farlig avfall. Bilde 26: Gulvbelegget dekker hele våtrommet. Ramboll

24 24 (48) Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Gulvbelegg Det er påvist klorparafiner i gulvbelegget i våtrommene. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr.: 7159 EAL-kode: * Annet avfall fra bygge- og rivingsarbeid (herunder blandet avfall) som inneholder farlige stoffer IMPREGNERT TREVIRKE Trykkimpregnert trevirke (CCA) Det ble registrert noe trevirke liggende utvendig på eiendommen. Dette trevirke bør behandles som trykkimpregnert trevirke (CCA) til annet blir påvist ved analyse. Trykkimpregnert trevirke inneholder kobber, krom og arsen, og er definert som farlig avfall. (Se vedlegg 1: Tegninger). Bilde 27: Impregnert trevirke ved fasade nord. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Trykkimpregnert trevrike (CCA) Kreosotimpregnert trevirke skal sorteres ut som egen fraksjon, merkes og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Bruk arbeidshansker ved håndtering av impregnert trevirke det er uheldig å få flis med impregneringsstoffer i seg! Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr.: 7098 EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer

25 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2.13 ISOLERGLASSRUTER forholder seg til anbefalinger fra styret i Forum for miljøkartlegging og sanering. Anbefalingene tilsier at alle isolerglassruter er regnet som farlig avfall inntil dette er avkreftet med analyser. Dette gjelder ikke gamle, koblede vinduer. Kunnskapsnivået om bruk av farlige stoffer i isolerglassvinduer er ikke godt nok formidlet til bransjen. Men det vi vet i dag er: Vinduer med asbest og bly (Avfallsstoffnr. 7250, EAL-kode: Asbestholdige byggematerialer): Thermopane-vinduer har ofte asbestholdig fugemasse mellom glasset og ramma, og spacer av bly. Vinduene er ofte stemplet med Glaverbel eller Vitrage isolant. Vinduer med PCB (Avfallsstoffnr 7211, EAL-kode: * avfall fra bygge- og rivningsarbeid som inneholder PCB ): Norskproduserte vinduer fram til 1975, utenlandsk produserte fram til 1980, og alle vinduer uten stempel i avstandslisten. For disse eksisterer det et retursystem (Ruteretur). Vinduer med klorparafiner (Avfallsstoffnr 7158, EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer): Alle vinduer produsert fra 1975 til ca. 1990, muligens også senere. Vinduer med ftalater (Avfallsstoffnr 7156, EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer): Vinduer produsert fra 1975 til i dag. Kan muligens også inneholde klorparafiner. Vinduer med polysiloksaner: Dagens vinduer. Vi vet imidlertid lite om innhold av de polysiloksanene som regnes som miljøfarlige. De aller fleste vindusrammer i tre er innsatt med tinnorganiske treimpregneringsmidler. Alle vinduer med treramme er malt eller beiset, men vi vet lite om innhold av evt. farlige stoffer i malingen. PVC-vinduer kan innholde kadmium- eller blystabilisatorer, som gjør disse til farlig avfall. Imidlertid er det svært lite slike vinduer som kommer inn i avfallskretsløpet foreløpig. I EU er det godkjent at slik plast kan gjenvinnes til annen type plast, noe som er miljømessig lite akseptabelt. Samtlige isolerglassruter i bygget er kontrollert ved å kontrollere innpregingen i avstandsskinnen mellom glassene. Det er registrert produsenter, årstall, antall ruter og i hvilken etasje rutene befinner seg. I tabellen under oppsummeres funnene over de rutene som inneholder PCB-holdig fugelim iht. Rutereturs liste og info funnet på Det finnes også ukjente ruter som kan inneholde PCB og klorparafiner. Ukjente ruter er ruter som ikke har vært mulig å identifisere. Se vedlegg 1 for egne vindustegninger. Ramboll

26 26 (48) Produsent og produksjons år Fløy A Adminfløy Fløy B Sum alle fløyer Antall (stk.) PCB Klorparafiner Ftalater Asbest/ Bly Jon Hole Vaksdal (1987) [JHV87] NEI JA JA NEI Jon Hole Vaksdal (1988) [JHV88] NEI JA JA NEI Elvig Isolerglass (1988) [EI88] NEI JA JA NEI Friva (2009) [F09] NEI NEI JA NEI Hogstad Simon (2001) [HS01] NEI NEI JA NEI Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alle isolerglassrutene skal behandles som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. Dersom det ved prøvetaking kan avkreftes at isolerglassrutene ikke inneholder klorparafiner eller ftalater trenger disse ikke å behandles spesielt. Ukjente ruter som ikke har vært mulig å identifisere skal behandles som PCB-holdige iht. Ruteretur-systemet.

27 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 3. KONKLUSJON Tungmetaller Den tyngre konstruksjonen/ringmuren på fasade øst og deler av vest er klassifisert som lett forurenset pga. innhold av tungmetaller. Betongen skal leveres til godkjent deponi for forurensede masser. Ftalater Gulvbelegg som inneholder ftalater skal sorteres som egen fraksjon, og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Bromerte flammehemmere Cellegummi rives på vanlig måte, sorteres ut som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. EE-avfall Byggene skal saneres for alle elektriske og elektroniske komponenter. Dette gjelder spesifikke installasjoner samt alt av kabler, kontakter, lyspunkter etc. iht. sammendrag i kap. 4. KFK Kjølemaskiner skal tappes for kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist, og kan leveres som EEavfall når gassen er tappet ned. Dersom det oppdages harde isolasjonsplater i grunnen eller i taket skal disse også leveres som farlig avfall. PAH All pipestein/pipeløp med belegg skal sorteres ut som egen fraksjon og leveres som lett forurenset masse til godkjent mottak. Klorparafiner Gulvbelegg over grensen for farlig avfall skal saneres iht. gjeldende regelverk, hvor materiale fjernes og leveres som egen fraksjon til godkjent deponi for farlig avfall. Impregnert trevirke Impregnert trevirke sorteres, håndteres atskilt fra annet avfall og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Isolerglassruter Alle isolerglassruter er regnet som farlig avfall inntil dette er avkreftet med analyser. Vinduene leveres hele, stående, til godkjent mottak. Ukjente ruter som ikke har vært mulig å identifisere skal behandles som PCB-holdige iht. Ruteretur-systemet. Ovenstående punkter skal være utført og sanert forsvarlig før øvrig riving tiltar. Ramboll

28 28 (48) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 4. SAMMENDRAG, TABELL Materiale Plassering/ Funnsted Antatt mengde Vekt pr enhet Totalt registrert mengde Helse- og miljøfarlig stoff/ analyseresultat Saneringsmetode Kommentar TUNGMETALLER Betongvegg Fasade nord II Ca. 23 m av ringmur Vurderes Prøve 5c: 8,2 mg/kg Arsen (As) Betongen skal leveres til godkjent deponi for forurensede masser. Funnstedet er avmerket på tegningene i Vedlegg 1. Betongvegg Fasade vest Ca. 4 m av ringmur Vurderes Prøve 7c: 8,3 mg/kg Arsen (As) FTALATER Gulvbelegg Gulvbelegg (Grå) 1. et. Fløy A Rom: «WC 1» 482 m² 4 kg/m² 2,0 tonn Prøve 2c: mg/kg (16,0 %) Dietylheksylftalat (DEHP) mg/kg (0,43 %) Butylbensylftalat (BBP) Gulvbelegg fjernes og leveres godkjent mottak for farlig avfall. Funnstedet er avmerket på tegningene i Vedlegg EE-AVFALL Lysarmaturer Hele bygget Lysarmaturer: 77 stk. 10 kg/m² Kondensatoren i lysarmaturene kan inneholde PCB. Lysrør Hele bygget Lysrør: 150 stk. 0,2 kg/stk. 30 kg. Lysrør kan inneholde kvikksølv. Sorteres og leveres EEavfallsmottak iht. grupper for innlevering av EE-avfall (se kap. 2.6); gruppe 1 og 4 Lysrør og armaturer leveres i separate kasser. Lysrør/pærer må ikke knuses. El-skap og tavler Hele bygget 4 stk. Ca. 25 kg/stk. Diverse Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 5 Kjølemaskiner 1. et. Rom: Kjølerom 1 stk. Vurderes Diverse Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 5 Slike kjølemaskiner skal tappes for kjølemedium før riving begynner. Se kapittel om KFK Kjølerom (med PUR) i veggelementer. 1. et. 1 stk. Vurderes Kjølerommet skal levers med hele plater til godkjent mottak som kan håndtere KFK og HKFK-gasser. Varmtvannsbereder 1. et. Rom: Vask 1 og vaskerom 1 stk. (100 liter) 2 stk. (300 liter) 20 kg/stk. 65 kg/stk. Diverse Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 5

29 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 29 (48) Ventilasjonsaggregater Hele bygget 1 stk. Vurderes Diverse Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 5 Div. EE-avfall Hele bygningsmassen Moderate mengder Diverse Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 1-9 Lyspunkter, panelovner, nødlys, brytere, kabler, kontakter, tv-er, lydanlegg, div. mindre el-enheter etc. 7157/ KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER Kjølemaskiner 1. et. Rom: Kjølerom Kjølerom (med PUR) i veggelementer. 1. et. 1 stk. Vurderes Slike maskiner kan ha kjølevæske/gass som inneholder KFK (klor- fluorkarboner) som er en ozonødeleggende gass. 1 stk. Vurderes Kjølemaskiner skal tappes for eventuell kjølevæske/gass av godkjent kjølemaskinist før øvrig riving påbegynnes. Kjølemaskiner kan leveres som EE-avfall når gassen er tappet ned. Ekspandert polystyren (EPS) Gulv på grunn Ca. 600 m² 0,6 kg/m² Slike eldre skum-plast materialer kan inneholde klorflourkarboner (KFK) fra oppskumingsprosessen og kan også være tilsatt bromerte flammehemmere. Alle typer skumplastmaterialer skal sorteres fra annet avfall og leveres separat til mottak som farlig avfall. Det er ikke bekreftet at det finnes slike plater i bygget. Dette avdekkes først når rivingen tiltar PAH Pipeløp Fra grunn og opp over tak 1 stk. Dimensjoner på pipeløpet antas å være 0,6x0,6m (bxd). Høyde ukjent. Vurderes 0,5 tonn Sot i pipeløpet inneholder PAH og er farlig avfall. All pipestein/pipeløp med belegg skal sorteres ut som egen fraksjon og leveres som lett forurenset masse til godkjent mottak KLORPARAFINER Våtromsbelegg 1. et. våtrom Ca. 65 m² 4 kg/m² 0,3 tonn Kort- og mellomkjedede klorparafiner er regnet som farlig avfall når de overstiger konsentrasjoner på 0,25 % (2500 mg/kg (PPM)). Sorteres ut som egen fraksjon og leveres til mottak for farlig avfall 7154/7098 -IMPREGNERT TREVIRKE Henslengt trevirke Utvendig Ca m. Vurderes Kan inneholde både kreosot og CCA-impregnering. Sorteres ut som egen fraksjon og leveres til mottak for farlig avfall Ramboll

30 30 (48) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 7156, 7158, 7211, ISOLERGLASSRUTER Isolerglassruter Hele bygget 31 stk. Jon Hole Vaksdal stk. Jon Hole Vaksdal stk. Elvig Isoler stk. Friva stk. Hogstad Simon kg/stk. 3,4 tonn Klorparafiner og ftalater Alle isolerglassrutene skal behandles som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. Dersom det ved prøvetaking kan avkreftes at de øvrige isolerglassrutene ikke inneholder klorparafiner eller ftalater trenger disse ikke å behandles spesielt. Se egne angivelser på tegningene i Vedlegg 1 hvor de ulike rutene befinner seg.

31 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 31 (48) 5. SAMMENDRAG, ROMLOGG Plassering Overflater EE-avfall Tekniske installasjoner Annet Bygg Etg Rom Areal Vegg Gulv Vaskelist Himling Armaturer lysstoffrør El- og styringsskap Annet EE-avfall Asbest Kabelkanal lm Cellegummi Soil [m²] [lm] [stk] [stk] [lm] [lm] [stk] Lundeløkka (LL) Fløy A Hybel 1 15 Malt strie på gips Gulvbelegg, mørk grå - Malt gips x panelovn 1 x røykvarsler LL Fløy A Hybel 2 15 Malt strie på gips Gulvbelegg, mørk grå - Malt gips x panelovn 1 x røykvarsler LL Fløy A Hybel 3 15 Malt strie på gips Gulvbelegg, mørk grå - Malt gips x panelovn 1 x røykvarsler 9 LL Fløy A Vask 1 9,6 Malt strie på gips Prøve 1 - Våtromsbelegg, blå - Malt gips x røykvarsler 1 x tørkeskap 1 x varmtvannsbereder Div. hvitevarer LL Fløy A Bad 1 15 Hvite baderomsplater Tilsv. prøve 1 - Våtromsbelegg, blå - Malt gips x røykvarsler 13 LL Fløy A WC 1 3,8 Malt strie på gips Prøve Malt gips x røykvarsler LL Fløy A VF 1 4 Trepanel Sort teppegulv Grønnmalt betong - Malt gips x røykvarsler LL Fløy A Hall 15,5 Trepanel - Malt gips Plater av mineralull x røykvarsler LL Fløy A Kjøkken 1 21,5 Malt strie på gips Gulvbelegg, mørk grå - Malt gips x panelovn 1 x røykvarsler LL Fløy A Stue 1 31,5 Trepanel Gulvbelegg, mørk grå - Malt gips Plater av mineralull x panelovn 1 x røykvarsler Peis med pipeløp LL Fløy A Lager 1 2,6 Malt strie på gips - Malt gips 1 1 Ramboll

32 32 (48) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE LL Fløy A Korridor 1 25 Trepanel Malt strie på gips Malt trefiberplate - Malt gips Plater av mineralull x panelovn 1 x røykvarsler LL Fløy A Lager 2 7 Malt strie på gips - Malt gips x el-skap 1 x panelovn 1 x røykvarsler 1 LL Admin Korridor 2 51,5 Malt strie på gips - Malt gips x røykvarsler LL Admin Garderobe, damer 6,7 Malt strie på gips - Malt gips x røykvarsler 1 x panel LL Admin Dusj 1 1,2 Baderomsplater (hvite) Tilsv. prøve 1 - våtromsbelegg, blå - Malt gips LL Admin WC 2 1,8 Malt strie på gips - Malt gips LL Admin Garderobe, herre 3 Malt strie på gips - Malt gips x el-skap 1 x panelovn 1 x røykvarsler LL Admin WC 3 2 Malt strie på gips - Malt gips - - LL Admin Dusj 2 1 Baderomsplater, rosa Tilsv. prøve 1 - Våtromsbelegg, blå - Malt gips - - LL Admin Lager 2 6,5 Malt strie på gips - Malt gips x røykvarsler Hvitevarer LL Admin Kjøl 3,5 Kjøleromsvegger - Kjøleromsvegger 1 1 Kjøleaggregat LL Admin Hovedlager 18,9 Malt gips - Malt gips x panelovn 1 x røykvarsler Loft med ventilasjonsrom LL Admin Personal 13,5 Malt strie på gips - Malt gips x panelovn 1 x røykvarsler 3

33 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 33 (48) LL Admin Skyllerom 15,5 Baderomsplater, rosa LL Admin Lager 3 6,7 Malt gips LL Admin Nattevakt 6,5 Malt strie på gips Tilsv. prøve 1 - Våtromsbelegg, blå Tilsv. prøve 2 (2,5 m 2 ) - Malt gips x røykvarsler - Malt gips x røykvarsler - Malt gips x panel 1 x røykvarsler LL Admin Vaskerom 7 Malt gips - Malt gips x røykvarsler 2 x varmtvannsbereder 9 LL Admin El-skap 0,5 Malt strie på gips Betong - Malt gips x sikringsskap/elskap 1 x røykvarsler LL Fløy B Lager 4 2,6 Malt strie på gips LL Fløy B Kjøkken 2 20 Malt strie på gips Fliser - Malt gips x røykvarsler - Malt gips x panelovn 1 x røykvarsler Hvitevarer LL Fløy B VF 3 4 Trepanel Teppegulv, sort - Malt gips x røykvarsler LL Fløy B Korridor 3 33 Malt trefiberplate Trepanel Malt strie på gips - Malt gips Plater av mineralull - LL Fløy B Hybel 7 15 Malt strie på gips - Malt gips x panelovn 1 x røykvarsler LL Fløy B Hybel 8 15 Malt strie på gips - Malt gips x panelovn 1 x røykvarsler LL Fløy B Hybel 5 15 Malt strie på gips - Malt gips x panelovn 1 x røykvarsler LL Fløy B Lager 5 7,1 Malt gips - Malt gips x røykvarsler LL Fløy B Hybel 6 15 Malt trefiberplate - Malt gips x røykvarsler Ramboll

34 34 (48) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE LL Fløy B Hall 2 15,4 Trepanel - Malt gips Plater av mineralull 3 9 LL Fløy B Vask 3 9,2 Malt strie på gips Tilsv. prøve 1 - våtromsbelegg, blå - Malt gips x røykvarsler Hvitevarer Tørkeskap LL Fløy B WC 4 3 Malt strie på gips Fliser - Malt gips 1 1 LL Fløy B Stue 2 31,5 Trepanel Gulvbelegg, mørk grå - Malt gipsplater av mineralull x panelovn1 x røykvarsler Peis med pipeløp LL Fløy B Bad 2 15,7 Hvite baderomsplater Tilsv. prøve 1 - våtromsbelegg, blå - Malt gips x røykvarsler FASADER LL LL LL LL LL Generelt Tak Fasade nord Fasade vest Fasade øst Gulmalt panel med 5 cm tretekking og GU-plate (vindsperre) Bindingsverk av tre Antar mineralullisolasjon og innvendig diffusjonssperre av plast Helstøpt betong i ringmur Kjeller? (usikkert) Terrasse: steinheller Prøve 6c - Keramisk takstein Takstoler, treplater og asfaltpapp/takpapp 2 x pipe Prøve 4c Betongvegg fasade nord Prøve 5c Betongvegg fasade nord II Hensatt trevirke (kreosot/cca-holdig?) Hensatte isolasjonsplater av isopor --> utvendig isolasjon under bakkenivå? Prøve 7c Betongvegg fasade vest Impregnert trevirke? Prøve 3c Betongvegg fasade mot vei (øst) Prøve 8c Betongvegg fasade øst II

35 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG VEDLEGG 1: TEGNINGER VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER Ramboll

36 36 (48) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG 1: TEGNINGER Miljøkartlegging Plantegning Vinduer 1. ET. TEGNFORKLARING Glassprodusent og år Fargekoder på tekst angir: PCB KLORPARAFINER FTALATER Region Øst Hoffsveien Oslo Tel: Fax: Prosjekt: Raumyr skole Lundeløkka Oppdragsnr.: Dokumentansvarlig: Jon Landsem Utarbeidet av: Monica Kviljo Tegningsgrunnlag fra Kjell Ivar Brandsæter () Målestokk: IKKE I MÅLESTOKK

37 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 37 (48) Miljøkartlegging Plantegning 1. ET. TEGNFORKLARING X PRØVESTED ASBEST PCB FTALATER ANNET (EE-avfall, tungmetaller, olje, etc) C Cellegummi Ikke befart/utilgjengelig Region Øst Hoffsveien Oslo Tel: Fax: Prosjekt: Raumyr skole Lundeløkka Oppdragsnr.: Dokumentansvarlig: Jon Landsem Utarbeidet av: Monica Kviljo Tegningsgrunnlag fra Kjell Ivar Brandsæter () Målestokk: NA Ramboll

38 38 (48) VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Her beskrives hvilke helse- og miljøfarlige stoffer man normalt vil finne i bygg ved riving og ombygging, og hvilke materialer og komponenter de finnes i. Listen er ikke uttømmende. Asbest Asbest er en fellesbetegnelse på flere fibrøse silikatmaterialer som har krystallisert på en slik måte at de danner lange tynne, bøyelige og fremfor alt sterke og bestandige fibrer. Asbest ble brukt i bygningsmaterialer produsert før 1980, spesielt for bygg oppført i perioden Etter 1980 ble asbest forbudt i Norge ved Asbestforskriften. Asbest ble bl.a. brukt i materialer for å hindre brann. Asbest er kreftfremkallende og skal saneres av godkjent foretak. Disse sørger for godkjent saneringsmetode, pakking og innlevering. Bruksområder: Isolasjon i rørbend, -ender og papp innerst mot røret Eternittplater; tak- og vegg-plater og innkassinger(ventilasjonskanaler), utvendig og innvendig Innvendige tak- og veggplater, perforerte plater, innkassing av kanaler etc. Pakninger i teknisk utstyr, heisbånd, ovner, gjennomføringer i dekke Maling, evt. belegg under maling, på korrugerte stålplater Vinylfliser og lim/avretningsmasse under belegget Asbestpapp i skillevegger Avfallstoffnummer: 7250 Grense for farlig avfall: Påvist asbest PCB PCB (Polyklorerte bifenyler) er en gruppe kjemiske stoffer meroduktegenskaper som liten brennbarhet, stor kjemisk og termisk stabilitet og god elektrisk isolasjonsevne. Dette førte til at PCB tidligere hadde et stort anvendelsesområde særlig innen elektriske produkter og bygningsartikler. PCB ble forbudt ved lov i Norge i 1979, og brukes ikke lenger i nye produkter. I dag reguleres PCB av produktforskriften. Bruk av PCB var særlig utbredt i PCB-holdige komponenter i elektrisk og elektronisk avfall skal ved riving bli sittende i produktet, og vil bli tatt hånd om av mottaket. PCB i en konsentrasjon over 50 mg/kg i puss, maling og fugemasse er klassifisert som farlig avfall. I jord, evt. ved gjenbruk av rivemasser skal ikke konsentrasjonen overstige 0,01mg/kg iht normverdien fastsatt i forurensningsforskriften kapittel 2. Massene som har et innhold av PCB mellom 0,01-50mg/kg klassifiseres som forurensede, og skal vurderes spesielt ved hvert tilfelle. PCB kan smitte til omkringliggende materialer, f.eks fra isolerglassruter. Da må både isolegrglassruten, trekarm og en del av for eksempel betongen rundt fjernes og behandles som PCB-holdig. Bruksområder: Isolerglassruter (norskprodusert , utenlandske frem til 1980) Kondensatorer i lysrørarmaturer ( ): PCB-holdige kondensatorer er i dag forbudt å ha i bygg. Fugemasser ( ), særlig elastisk fugemasse brukt mellom betongelementer Puss, betong og reparasjonsmørtler ( ) Maling ( ) Brytere, strømgjennomføringer, kondensatorer i teknisk utstyr i trafo og høyspendtutstyr Olje i bl.a. tykke el-kabler Avfallstoffnummer: PCB-holdig avfall: 7210 PCB-holdige isolerglassruter: 7211 Grense for farlig avfall: 50 mg/kg PCB7

39 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE PAH Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder til utslipp av PAH er blant annet visse industriprosesser og vedfyring. PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Bruksområder: Forkullet materiale f.eks. i pipe Kreosot og annen tjære Mineralolje og oljeprodukter Steinkulltjære Avfallstoffnummer: 7051 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg PAH16 Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er betegnelsen på en gruppe organiske stoffer. Alle de omkring 75 ulike stoffene inneholder brom som virker hemmende på utvikling av brann. Bromerte flammehemmere består av mange forskjellige stoffer. De har vært brukt i mange forskjellige materialer og komponenter også det som produseres i dag. Bruksområder: Cellegummi-isolasjon Tekstiler (f.eks. enkelte typer gardiner) Tepper/belegg Fugemasser forskjellige typer elektrisk og elektroniske komponenter Bromerte flammehemmere er oppført på miljømyndighetenes prioritetsliste og Obs-liste. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta- og okta- BDE. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Bromerte flammehemmere er farlig avfall og skal leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Avfall som inneholder følgende stoffer er definert som farlig avfall: pentabde oktabde dekabde HBCDD TBBPA Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke de bromerte flammehemmere PBB og PBDE i de fleste EE-produkter. Forbudet gjelder import, produksjon, eksport og omsetning. Avfallstoffnummer: 7155 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg for en av de prioriterte flammehemmerne Ramboll