Informasjon om Samarbeidsprosjekt Psykisk Helse i Nord-Trøndelag

Transkript

1 Informasjon om Samarbeidsprosjekt Psykisk Helse i Nord-Trøndelag Nr. 5 - Juni 2012 Innhold: Brukermedvirkning i prosjektet Selvhjelpsplan Henvisningsvedlegg Pårørendearbeid som ressurs Koordinatorrollen Helhetlige forløp Annen relevant info: Individuell jobbstøtte NAPHA ROP veilederen Kommunene som deltar i prosjektet: Ytre Namdal: Bindal, Leka, Nærøy, Vikna Indre Namdal: Grong, Lierne Høylandet, Namsskogan, Røyrvik Midtre Namdal: Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Osen, Verran Samarbeidspartner: Mental Helse, NAV, Fylkesmannen i NT, HINT / EINA, NAPHA, Kunnskapssenteret Målsetting for prosjektet Utvikling av forpliktende samarbeidsmodeller mellom kommuner, NAV, Mental Helse og helseforetak Målgruppe: Mennesker med psykiske lidelser med langvarige og sammensatte behov for tjenester innen psykisk helsefelt og rus. Status Juni Vi er nå inne i en fase med implementering av Selvhjelpsplan og Henvisningsvedlegg - Vi arbeider med ulike tiltak for implementering høsten 2012 i forhold til: Pårørendearbeid Koordinatorrollen Helhetlige pasientforløp - Det har vært møter med kommunene og seksjoner ved Psykiatrisk klinikk i forbindelse med implementering av tiltak - Prosjektet har også i 2012 fått 1 mill. i støtte fra Helsedirektoratet for gjennomføring av prosjektet - Deltatt på konferanse i regi av NAPHA om utvikling av kommunenettverk inne psykisk helsefeltet - Den 29. mai ble det arrangert dialogmøte med Mental Helses lokallag i regionen med 20 deltakere på Høylandet - Den 5. juni ble det arrangert arbeidsseminar om utvikling av Helhetlige forløp på Rørvik. Det var 15 deltakere fra kommunehelsetjenesten, helseforetaket, brukere og pårørende. - Det samarbeides med HINT / EINA om utvikling av et opplæringstilbud for koordinatorer I vårt arbeid med utvikling av tiltak for målgruppen, har vi hatt mye fokus på kultur og holdninger noe vi også vil vektlegge og konkretisere framover i prosjektet. Vi vil samarbeide med kommunene, Psykiatrisk klinikk, NAV og Mental Helse i sørdelen av fylket, med utveksling av erfaringer og utvikling av tiltak.

2 SIDE 2 Informasjon om Samarbeidsprosjekt Psykisk Helse i Nord-Trøndelag Brukermedvirkning i prosjektet I prosjektet har det vært viktig å involvere brukerne i prosjektarbeidet, fordi det er de som er mest kvalifisert til å beskrive hvordan tjenestetilbudet oppleves. Det er avholdt flere dialogmøter med Mental Helse underveis, og høsten 2011 ble det tilsatt en brukerrepresentant fra Mental Helse i prosjektgruppa. Dette har vært positivt både for brukerrepresentanten, prosjektgruppa og for prosessen i prosjektet. Dialogmøtene med Mental helse tidligere i prosjektet opplevdes som svært nyttig, og det har vært et sterkt ønske fra hele prosjektgruppa å avholde flere slike møter. Det ble avholdt et dialogmøte med Mental Helses lokallag i regionen i mai med ca. 20 personer med fokus på temaene pårørendearbeid, koordinatorfunksjon, helhetlig pasientforløp og kultur. Vi fikk mange gode innspill til videre arbeid med disse temaene. Den 5. juni ble det avholdt et arbeidsseminar om helhetlig pasientforløp hvor det også var representanter fra brukere og pårørende i hele regionen til stede. Hva gjør jeg når det blir vanskelig? - bruk av Selvhjelpsplan! Implementering av Selvhjelpsplan i Namdalen Våre tanker, handlinger og refleksjoner formes i den sammenhengen vi lever våre liv i, psykologisk, kulturelt og økonomisk. Ut fra denne forståelse blir noe av det viktigste, å legge til rette for sammenhenger der mennesker kan ha tro på egen evne til positiv mestring av eget liv. Målet med selvhjelpsplan er å legge til rette for egen mestring og virkningsfull hjelp når det er behov for det. Gjennom arbeid med planen kan den enkelte øke kjennskapen til egen situasjon, som gir mulighet til både å unngå negativ utvikling, og planlegge hva som kan gjøres hvis det trengs hjelp fra andre. Når planen vektlegger selvhjelp, bygger det på forståelsen av at oppfatningen av oss selv er viktig. Samtidig legger planen opp til en tydelig beskrivelse av hvordan nære pårørende og andre kan forholde seg, og hvem som kan kontaktes. Selvhjelpsplan skal brukes både i kommunene og i sykehuset, og er et redskap som skal sikre god kommunikasjon og samhandling mellom bruker og hjelpeapparat. En rød tråd er at planen blir et redskap som skal gi positiv næring til mestring av eget liv. Mer informasjon om selvhjelpsplan på NAPHA sine nettsider: Selvhjelpsplan-

3 Informasjon om Samarbeidsprosjekt Psykisk Helse i Nord-Trøndelag SIDE 3 Gode henvisninger til spesialisthelsetjenesten For å få et best mulig tilbud til brukere av spesialisthelsetjenester, er det viktig at relevant informasjon fra kommunehelsetjenesten kommer fram i henvisningen. I tillegg til fastlegens opplysninger, er det ofte viktig å få med supplerende opplysninger fra andre med god kjennskap til brukers liv og tjenestetilbud. Dette er et tiltak for å styrke samarbeidet mellom fastlege og psykisk helsetjeneste i kommunen. Det er laget en mal som finnes på Erfaringer fra de kommunene som har brukt denne malen er positive. Samarbeidsprosjektet psykisk helse i Nord-Trøndelag ser derfor verdien av å ha en felles mal som kan brukes i alle kommuner. Denne malen er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene i Namdalen, Bindal og Osen og DPS Kolvereid og Sykehuset Namsos. Det er to målsettinger med dette: Henvisningene til Psykiatrisk klinikk blir mer utfyllende, og tiltakene fra Psykiatrisk klinikk blir mer målrettede i forhold til brukers behov for hjelp Gjennom dette vil en også få mer helhetlig informasjon i Psykiatrisk klinikk om hvordan det arbeides i kommunene, og dette kan bidra til en bedre dialog mellom ansatte i kommunene og Psykiatrisk klinikk. Vi startet med implementering av tiltaket i alle kommunene i sykehusområdet i mars 2012, og tiltaket vil bli evaluert i november Pårørende som ressurs I veileder fra helsedirektoratet ( vektlegges det at pårørende ofte er en viktig ressurs i behandlinga av mennesker med psykiske problemer. Siden 1996, har Landsforeningen for pårørende innen psykiatri arbeidet med å bli tatt med på råd, bli inkludert og involvert. I prosjektet har oppmerksomheten knyttet til de pårørendes rolle vært et viktig tema. Sammen med vektleggingen av menneskets egne ressurser i mestring av vanskelige situasjoner, ser vi at de pårørendes kompetanse er viktig - både for det enkelte menneske, men også for hjelpeapparatet. I veilederen understreket Helsedirektoratet at det må foreligge et tydelig minstekrav for involvering av pårørende. Selv om det i flere år har blitt informert om viktigheten av å involvere pårørende, viser undersøkelser at nasjonale anbefalinger for pårørendearbeid ikke er fulgt opp godt nok. For å styrke pårørende som ressurs, blir det viktig med god skolering av både pårørende og helsepersonell. Helsedirektoratet understreker at "det må forligge ledelsesforankrede arbeidsrutiner ved tjenestestedet", og derfor vil prosjektgruppa vektlegge dette i det videre arbeidet.

4 SIDE 4 Informasjon om Samarbeidsprosjekt Psykisk Helse i Nord-Trøndelag Koordinatorrollen Personlig støtte og profesjonell hjelper som kan samarbeide med brukeren mot et felles mål, eventuelt i tett samarbeid med pårørende. Koordinator sørger for struktur, kontinuitet og samhandling med andre aktører som NAV, barnevern, arbeidstiltak, fastlege, pårørende, hjemmesykepleie, psykiatrisk poliklinikk, hjemmehjelp, støttekontakt, fritidstilbud, skole og eventuelt andre. 4 viktige oppgaver: Etablere kontakt og samarbeid med brukeren Kartlegge brukerens egne mål og behov for tiltak Utarbeide en plan (IP) for oppfølging Samordne planlagte tiltak og evaluere regelmessig Koordinator skal ha ansvaret for oppfølgingen av brukeren så lenge det er nødvendig, uavhengig av hvor han eller hun oppholder seg og uavhengig av gode eller dårlige faser. Ved eventuelt bytte av koordinator skal det skje gradvis og en skal sikre at brukeren er med i forløpet. Det å definere og forme sin rolle, handler om å klargjøre hvilke forventninger man skal imøtekomme. Det bidrar til at man unngår rollekonflikter, urealistiske forventninger, og at ting ikke blir gjort - fordi en stoler på hverandre. Sikre tilgjengelighet og kontinuitet til de tilbudene brukeren ønsker og trenger. Målet er å sikre best mulig livskvalitet for brukeren. Oppfølgingen skal bidra til personlig utvikling og selvstendighet, og forebygge tilbakefall, gjentatte akuttinnleggelser og kronifisering. Betydningen av koordinatorrollen og erfaring med systematisk opplæring, er beskrevet i prosjektrapporten "Veien til individuell plan": ad=true - Det anbefales at alle nye koordinatorer får en praksisnær opplæring i forhold til å utforme og koordinere tjenestetilbudet i tett samarbeid med tjenestemottaker - Konkret opplæring i utarbeidelse/bruken av I.P.- skritt for skritt Derfor jobber prosjektgruppanå med å lage en kurspakke for systematisk opplæring av koordinatorer. Dette gjøres i samarbeid med HINT/EINA og planlegges iverksatt høsten Helhetlige forløp Vi har valgt å bruke en modell for helhetlige pasientforløp i utvikling av gode modeller for samhandling, hvor de ulike samarbeidspartnere deltar i samarbeid med brukere og pårørende. Dette arbeidet er nært knyttet til de nye samarbeidsavtalene mellom kommunene og HNT. Vi vil arbeide med å avklare og beskrive viktige forutsetninger for gode helhetlige tjenester for brukerne. Vi har hatt et spennende arbeidsseminar på Rørvik 5. juni med deltakelse fra kommuner, Psykiatrisk klinikk, brukere og pårørende. Dette arbeidet vil intensiveres til høsten i samarbeid med kommunene, NAV, Mental Helse og Psykiatrisk klinikk.

5 Informasjon om Samarbeidsprosjekt Psykisk Helse i Nord-Trøndelag SIDE 5 Individuell jobbstøtte (IPS) Individuell Jobbstøtte (IPS Individual Placement and Support) har fokus på at mennesker med psykiske lidelser skal hjelpes raskt tilbake i jobb. Vi var to fra Namdalen som deltok på en nasjonal IPS-konferanse i Bodø mai 2012, Petter Flornes, Prosjekt jobbmestrende oppfølging og Bodil Sofie Hanssen fra Samhandlingsprosjektet psykisk helse. Den tradisjonelle måten har vært å behandle pasienten først, og når vedkommende friskner til, vurdere om han eller hun kan jobbe. IPS snur det på hodet. Vi spør med en gang om pasienten kan tenke seg å jobbe, og så går vi i gang med å finne arbeid, sier Miles Rinaldi, en av guruene i IPS - jobbingen. Modellen forutsetter nytenking og stor grad av samhandling mellom ulike offentlige etater om tilbudet skal organiseres i Norge. IPS - modellen har et tverrfaglig fokus på å få pasienter med alvorlig psykisk lidelse raskt ut i jobb. Gode erfaringer fra flere land viser at modellen bidrar til høyere deltakelse i arbeidslivet, og gir bedre helse og mer trivsel for den enkelte. Jobb under behandling er en suksess! IPS-modellen består av sju hovedprinsipper: - Deltakelse i IPS er basert på eget valg - IPS integreres med behandling innen psykisk helsevern og psykisk helsearbeid - Målet er en vanlig jobb - Individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske stønader - Jobbsøking begynner rett etter at deltakeren uttrykker interesse for å jobbe - Kontinuerlig oppfølging over tid - Deltakerens ønsker er viktige Det vil bli arrangert en konferanse med tema IPS i Namsos den 14. november. Sett av dagen, vi oppfordrer så mange som mulig fra både kommunene, NAV og helseforetaket å delta på denne konferansen. Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Psykisk helsearbeid utøves av ca ansatte i Norges 429 kommuner. For å øke kvaliteten på tilbudet til befolkningen, skal det nasjonale kompetansesenteret bidra til at kunnskap ligger til grunn. Sprer kunnskap: NAPHA samler, sprer og legger til rette for deling av kunnskap. De tar utgangspunkt i både forskning, praksiserfaring og brukerkunnskap. Kompetansesenteret skal være nyttig for kommunene og virke normerende på utviklingen av det kommunale helse- og sosialtilbudet til voksne med psykiske vansker og lidelser. Læring i nettverk: NAPHA etablerer og videreutvikler faglige nettverk for å skape arenaer for kunnskapsutvikling, samarbeid og kontakt mellom kommunene og andre kompetansemiljøer på feltet psykisk helse og tilgrensende felt. Digital kommunikasjon: NAPHA driver psykiskhelsearbeid.no - en interaktiv kunnskapsbase på nett. Den ble lansert i oktober 2010, og utvikles videre ved at brukerne av basen, i tillegg til NAPHAs egne rådgivere, publiserer og deler fagstoff, praksiseksempler, kommenterer og debatterer.

6 SIDE 6 Informasjon om Samarbeidsprosjekt Psykisk Helse i Nord-Trøndelag ROP veileder - Nye retningslinjer for behandling av samtidige ruslidelser og psykiske lidelser Flere tusen mennesker med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser får ikke den hjelpen de trenger. Ved utgangen av 2011 trådte en nasjonal retningslinje for denne gruppen i kraft. Tjenestene får nå større ansvar for å tilpasse tjenestene, og ta pasientene med på råd i behandling og oppfølging. Felles ansvar Den nye retningslinjen gir tjenestene et større ansvar for å tilpasse tilbudene, og ta pasientene med på råd i behandling og oppfølging. Den gir også anbefalinger om kartlegging, behandling og oppfølging til alle tjenesteytere som kommer i kontakt med gruppen. Den har også et kapittel om roller og ansvar som gjør det enklere å vite hvem som skal gjøre hva. Mange instanser får nå et felles ansvar for å sikre et helhetlig tilbud som henger godt sammen og som mennesker i en slik livssituasjon er i stand til å «ta imot». 10 anbefalinger du bør kjenne til En rekke bruker- og interesseorganisasjoner innenfor rus- og psykisk helsefeltet har plukket ut ti anbefalinger fra retningslinjen som de mener er svært viktige for at mennesker med slike problemer skal få god oppfølging og behandling. Brukerversjonen finnes som brosjyre, informasjonskort og egen nettside. Les mer: Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse: Brukerversjon: Elektronisk nettversjon: Ny ressursside for ansatte i hjelpeapparatet: Noen aktuelle linker til informasjon om psykisk helse: - Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: - Nasjonalt kompetansesenter for erfaringskompetanse: - Rådet for psykisk helse: - Helsedirektoratet: - Helsebiblioteket: - Mental Helse: - Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid I kommunene: - Forskning og fagutviklingsenheten i Psykiatrisk klinikk: Husk Namdalskonferansen september 2012 i Namsos!

7 Informasjon om Samarbeidsprosjekt Psykisk Helse i Nord-Trøndelag SIDE 7 Styringsgruppe - Bernt Harald Opdal, leder (Psykiatrisk klinikk) - Hilde Ranheim, Psykiatrisk klinikk - Eva Fiskum, Midtre Namdal - Marit Pedersen, Ytre Namdal - Ivar Kvalø, Indre Namdal Kontaktinformasjon: Prosjektleder: - Olav Bremnes, Sykehuset Namsos tlf , olav.bremnes@hnt.no Prosjektmedarbeidere: - Bente Finnestrand, Ytre Namdal / DPS Kolvereid tlf , bente.finnestrand@hnt.no - Aage Stenseth, Indre Namdal tlf , aage.stenseth@grong.kommune.no - Bodil Sofie Hanssen, Midtre Namdal tlf , bodil.hansen@overhalla.kommune.no - Tonje Almenning, Mental Helse tlf , tonje.a@online.no God sommer!!!