Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen Åpen dag, Stokmarknes

Transkript

1 Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen Åpen dag, Stokmarknes 1

2 Nasjonale føringer Nye alternativer i psykiatrien. Helsedirektoratet, 1985 St meld 25 ( ) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. St prp 63 ( ) Om opptrappingsplan for psykisk helse Endringer i statsbudsjettet. Distriktspsykiatriske sentre organisering og arbeidsområder. Statens helsetilsyn, 2001 Individuell plan Veileder IS SHdir, Ny veileder

3 Nasjonale føringer (fortsatt) Stykkevis og delt. Rådet for psykisk helse, 2003 Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. Veileder IS SHdir, 2005 Du er kommet til rett sted.. Ambulante akutteam ved DPS. Rapport IS SHdir, 2006 Distriktspsykiatriske sentre med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen. Veileder IS SHdir, 2006 Samhandlingsreformen

4 Overordnet mål DPS veileder Overordnet mål i Opptrappingsplanen er å gi mennesker med psykiske lidelser muligheter til å leve et mest mulig normalt liv, preget av deltakelse, uavhengighet og evne til å mestre eget liv. Behov for å sette klarere mål for innholdet i tjenesten for å nå intensjonene 4

5 Supplerende mål Virkningsfulle og trygge tjenester Involvere brukere og gi dem innflytelse God samordning og kontinuitet i tjenestene God ressursutnyttelse Tilgjengelige tjenester og rettferdig fordeling 5

6 Prinsipper for å nå målene Møte pasienten med respekt og ta hjelpsøkers beskrivelse av sin lidelse på alvor, pasienten er spesialist på sitt liv Behandling og utredning bygge opp under og utvikle pasientens opplevelse av mestring. Legge til rette for at pasienter kan ta i bruk egne ressurser 6

7 Prinsipper - fortsatt Befolkningen må få nødvendige tjenester, når de trenger det, der de trenger det. Krever kunnskap og riktig dimensjonering og organisering LEON-prinsippet skal følges. Klinisk tilstand avgjør behandlingsbehov Mest mulig frivillighet Høy faglig kvalitet på tjenestene 7

8 Prinsipper - fortsatt God samhandling og samordning innad og mellom tjenester. Tydelig og kjent ansvars- og oppgavefordeling Kontinuitet og sammenheng i behandlingen Ressursfordeling mellom DPS og sykehus må samsvare med oppgavefordeling 8

9 Utfordringer for DPS Samarbeid og samhandling Avklare oppgavefordeling Utarbeide samarbeidsavtaler for helhetlige tjenester Bruk av individuelle planer som samhandlingsverktøy Tilgjengelighet Etablere akuttjenester Faglig innhold Bemanning i forhold til oppgaver Brukermedvirkning Systemer bygge opp under delaktighet og egenmestring 9

10 DPS-enes kjerneoppgaver Akutt- og krisetjenester Vurdering og utredning av henviste pasienter Differensiert behandling i form av: Poliklinisk us. og behandling til enkeltpasienter, par eller familier Ambulant behandling og rehabilitering til personer med alvorlige psykiske lidelser Strukturert dagbehandling Krise- og korttidsbehandling på døgnenhet Lengre tids døgnbehandling 10

11 DPS-enes kjerneoppgaver (fortsatt) Opplæring av pasienter og pårørende Veiledning til psykisk helsearbeid i kommunene Forskning og kvalitetsutvikling Utdanning av helsepersonell 11

12 Ambulant akutteam Du er kommet til rett sted.. 12

13 Ambulant akutteam. Du er kommet til rett sted Ambulant akutteam skal gi tilbud til personer over 18 år som er i en psykisk krisesituasjon og personer som henvises til behandling på VOP med sammensatt problematikk som trenger vurdering av behov for videre tilbud. Målgruppen omfatter personer i akutte psykiske kriser av et omfang som medfører at personens, familiens og nettverkets vanlige mestringsstrategier ikke strekker til. 13

14 Ambulant akutteam Det kan være personer med førstegangspsykoser, psykotiske sammenbrudd hos en allerede kjent pasient, personer i en akutt suicidal krise, personer i rusrelaterte psykiske kriser eller andre i akutt krise. Pasienter og deres nettverk er opptatt av å få tilgjengelige, helhetlige og fleksible tjenester. Fokus har blitt satt på problemer med lange ventetider, fragmenterte tjenester, unødvendig bruk av tvang, unødvendige innleggelser og liten påvirkning på hvilke tiltak som blir iverksatt 14

15 Ambulant akutteam Etter omlegging til ambulante team opplever pasienter og deres nettverk at relasjonen med hjelperne er bedre, de får mer praktisk hjelp og støtte, gis reelle valgmuligheter vedrørende behandlingstiltak og omsorg, samt gis økt påvirkningsmuligheter på egen behandling Brukerne synes at det er viktig at den første konsultasjonen kommer fort etter henvendelse og at pasienten og nettverket deltar i utformingen av hjelpen 15

16 Prinsipper for nettverksmøte ved akutte henvisninger jf. Jaakko Seikkula. Vest-Lappland modell Møtes innen 24 timer Sikre sosial kontekst møte med aktuelle personer i nettverket Fleksibilitet ikke tenke ferdig program Være tilgjengelig hele tiden Beslutninger tas av de som er til stede Prosess skape trygghet, få frem ressurser Fokus på dialog 16

17 Nettverksmøte Være i miljøet/hjemmet eller annet trygt sted, god atmosfære Samle flest mulig av nettverket mange bryr seg skape trygghet Være lydhør, nysgjerrig lytt til historiene Ikke presse noen til å si noe Konklusjon som alle kan akseptere 17

18 Forutsetninger Tett samhandling i behandlingsnettverket Høy kvalitativ kompetansen blant hjelperne Ulik kompetanse som ressurs både i behandlings-, pasient- og pårørendenettverket 18

19 Brukermedvirkning psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplan for psykisk helse IS-1315, Rapport 04/

20 Definisjon av brukerbegrepet s. 7 En bruker er en person som benytter seg av relevante tjenester i en eller annen form. Her: en person som har behov for eller nyttiggjør seg tjenester innen psykisk helsefeltet. Pårørende er familiemedlem eller annen nærstående person til en som er i behov av eller nyttiggjør seg tjenester fra psykisk helse feltet. 20

21 Klargjøring av perspektiver s. 7 Brukerorientering - to betydninger: Fagfolk prøver å tenke som brukere Brukere orienteres om de beslutninger fagfolk eller tjenestesteder har fattet Brukermedvirkning system og individnivå: Brukeren er med til å utforme tilbudet sammen med fagfolk Brukerstyring: Brukere styrer tjenesten eller tiltaker 21

22 Hvorfor brukermedvirkning s. 9 Lovfestet rettighet Egenverdi Terapeutisk effekt Instrumentell brukermedvirkning Terapeutisk brukermedvirkning Recovery Empowerment Demokratiperspektiv Kvalitetsperspektiv 22

23 Jurisisk rammeverk s. 12 Pasientrettighetsloven Psykisk helsevernloven Lov om statlige helseforetak Spesialisthelsetjenesteloven Sosialtjenesteloven Lov om representasjonsordning Internkontrollforskriften 23

24 Mål for brukermedvirkning s. 14 Overordnet mål: Bruker og pårørende har reell innflytelse på utformingen av tjenestene både på individuelt nivå og på systemnivå Brukeres erfaringer med og forståelse av psykiske lidelser er en del av den faglige forståelsen av psykiske lidelser og gjenspeiles i anbefalinger av tiltak/behandlingsveieledere 24

25 Pårørende en ressurs Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester 25

26 Realiteter Helsetjenestens samarbeid med pårørende varierer. Lite fokus på: Rollen pårørende spiller Deres betydning for behandling av den syke Hvilke belastninger pårørende opplever Pårørendes egne behov Rapporter viser: Pårørende ivaretas ikke godt nok Arbeidet med pårørende er ofte tilfeldig eller personavhengig. 26

27 Veilederens formål: Sikre at pårørende som deltar i omsorgen til mennesker med psykiske vansker får nødvendig informasjon støtte og avlastning pårørendes kunnskap og erfaringer anerkjennes og benyttes i pasientbehandlingen 27

28 Involvering av pårørende kan: Redusere tilbakefall Føre til færre symptomer Bedre sosial fungering Økt mestring og tilfredshet både hos pasient og pårørende Godt samarbeid med pårørende viktig Samtykke til å involvere pårørende bør drøftes jevnlig med pasienten Det er som hovedregel ikke god praksis å utelate pårørende. 28

29 Pårørendes ulike roller som kunnskapskilde som omsorgsgiver som del av pasientens nærmiljø pasientens representant med egne behov Pårørende vil ofte inneha flere roller samtidig Rollene utløser ulike former for samarbeid og involvering 29

30 Pårørende som kunnskapskilde Kjenner pasienten - også som frisk Erfaring med ulike tiltak Kan ha vesentlig informasjon for å gi riktig behandling Arbeidsallianse mellom pårørende og helsepersonell Helsepersonell har kompetanse på lidelsene generelt Pårørende har kompetanse på hvordan lidelsen arter seg hos den som er syk. 30

31 Dialog og medvirkning Et godt første møte Vis interesse Etterspør pårørendes vurdering Lytt og anerkjenn deres erfaringer Inngå klare avtaler om samarbeid, lag plan og tilby møter Tilby fast kontaktperson Gi konkrete råd Spør om pårørendes egen situasjon 31

32 Informasjon på pårørendes premisser Bruk et enkelt språk og tolk ved behov Gi informasjonen både skriftlig og muntlig Vær bevisst nonverbal kommunikasjon Unngå bagatellisering Inngå klare avtaler Gi håp 32

33 Samhandlingsreformen Samhandling er et uttrykk for helse- og omsorgstjenestens evne til oppgavefordeling seg imellom for ånå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på enkoordinert og rasjonell måte 33

34 Samhandlingsreformen - utfordringer Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne 34

35 Hovedgrep Klarere pasientrolle Ny fremtidig kommunerolle Etablering av økonomiske insentiver Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Tilrettelegge for tydeligere prioritering 35

36 Behovet for lovregulering Dato 36

37 Lov som virkemiddel Dagens tilbud Mange gode initiativ Helsetilsynet: Tilfeldig og uforutsigbart Svakheter ved dagens lovgivning Behov for en systematisk tilnærming Lov er ikke nok i seg selv 37

38 Felles tilbakemelding Viktig at barn får mer informasjon enn i dag Viktig først å søke samtykke fra pasienten og forklare hvorfor barnet bør få opplysninger Barn kan gis informasjon på en måte som ikke kommer i konflikt med taushetsplikten 38

39 Endring i spesialisthelseloven 3-7a. Om barneansvarlig personell mv. Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om barneansvarlig personell i forskrift. 39

40 Oppgaver Har pasienten barn? Vurdere barnas behov Samtale med pasienten Aktivt be om samtykke Informasjon til barnet og omsorgsperson Vise vei videre = Enkle, men viktige grep Lokalt samarbeid og rutiner er viktig! 40