Landbruker n. Hedmarken Nr Ringsaker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landbruker n. Hedmarken Nr 2. 2012. Ringsaker"

Transkript

1 Landbruker n Hedmarken Nr Ringsaker

2 Hedmark Landbruksrådgiving Tlf: Hjemmeside: E-post: Tilpasset rådgiving For inneværende sesong kan vi tilby følgende tjenester: Lokale markvandringsgrupper i korn, potet og grovfôr E-postmeldinger i korn, potet og grovfôr Jordprøvetaking Gjødselplan BLI MEDLEM DU OGSÅ Følg et av punktene under: Skann QR-koden med smarttelefonen. Fyll inn ditt navn Send tekstmelding til med ditt navn Gå inn på vår hjemmeside og fyll ut innmeldingsskjemaet Send brev til Hedmark Landbruksrådgiving Høyvangvegen Ridabu Beiteslipp! Drøvtyggere som slippes på beite får ofte i seg for lite mineraler. Sau og geit som får mindre enn ca. 400 gram kraftfôr pr. dyr. pr. dag, og ungdyr, sinkyr, ammekyr og alle melkekyr som får mindre enn ca 3 kg kraftfôr pr. dyr pr. dag, bør få fri tilgang til Pluss Multitilskudd Appetitt eller Pluss VM-blokk på beite. Dette vil vikre positivt på dyras fruktbarhet, trivsel og produksjon. For å redusere faren for graskrampe hos kyr, kan det i tillegg være gunstig å gi Pluss Multitilskudd Mg-rik noen uker før beiteslipp. Det er vanligvis svært lite salt i beitegras. Dyr som ikke får annet mineraltilskudd på beite bør ha fri tilgang til Pluss Saltslikkestein. Pluss tilskuddsfôr er en billig forsikring mot mangler og sykdommer, og du kan spare penger både på medisiner og veterinær. Bønder som bruker Pluss går oftere i pluss, enkelt og greit. Pluss VM-blokk 2 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012

3 innhold Landbruker`n Nr , 10. årgang. Landbruker`n er et informasjonsblad for jord- og skogbruket på Hedmarken. Bladet utgis av Hedmarken landbrukskontor og landbrukskontoret i Ringsaker. Opplag Redaktør Marte Friberg Myre / Guro Alderslyst. Forsidebilde; Lam på Nyhus, foto Marte Friberg Myre. Grafisk utforming: Willy Berg Grafisk Hedmarken de store muligheters område Landbruksdirektør Haavard Elstrand har ordet... 3 Landbrukskontorene - kontaktinformasjon... 4 Portrettet av Signe Louise Berthelsen... 5 Graminor... 6 Økonomi i økologisk korndyrking... 7 Tilskuddsordninger i jordbruket... 9 Husdyr Bygdeutviklingsmidler Skog Naturtyperegistreringer i Ringsaker Rud 4H gård Inn på tunet Verdt å vite Søknadsfrister Har ordet Haavard Elstrand, landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Hedmark Hedemarken de store muligheters område! Økt produksjon av mat og skog er hovedbudskapet i Landbruks- og matmeldinga som Stortinget behandlet for noen uker tilbake. Økt aktivitet i skogbruket er også et viktig budskap i Klimameldinga som Regjeringen la fram i slutten av april. M.a.o. har vi på kort tid fått to meldinger som begge fokuserer på selve basisvirksomheten i landbruket. For selv om landbruket også produserer en rekke andre varer og tjenester storsamfunnet etterspør, så er det produksjon av mat og skog som er kjernen. Det er også produksjon av mat og skog mye av yrkesstoltheten i landbruket er knyttet til, og som også er grunnlaget for mange av de andre goder og tjenester landbruket produserer. At det nå er politiske mål om økt produksjon, er derfor veldig positive signaler både for landbruket og andre landbruksbaserte næringer. For jordbrukets del har vi ikke sett dette siden 1970-tallet. Uten å dra sammenligningen for langt, var bakteppet for de politiske målsetningene mye av de samme den gang som nå; ustabile priser på verdensmarkedet og økt internasjonalt fokus på matsikkerhet. Mye annet har imidlertid endret seg siden den gang. Ikke minst gjelder det på markedssiden i form av økt import, økte kvalitetskrav, økt prispress, flere reguleringer, mer krevende forbrukere osv. Tilsvarende gjelder for skogbruket. Denne utviklingen retter også helt nye krav både til gardbrukeren, skogbrukeren og alle andre som lever av verdikjedene for jord og skog. Samtidig er alle aktørene i verdikjeden mye mer avhengige av hverandre. Jordbruket trenger en sterk matindustri, og matindustrien trenger et sterkt jordbruk. Økte krav og at alt er blitt så mye mer sammenvevd, er også hovedårsaken til at den nye Landbruksmeldinga er mer omfattende og tar for seg hele verdikjeden i langt større grad enn tidligere Landbruksmeldinger. Utviklingen er utfordrende, men gir også mange og nye muligheter. I dette bildet er det ingen tvil om at Hedmark, men kanskje enda mer Hedemarken, har større muligheter for å lykkes enn mange andre fylker og regioner. Og hvorfor det? Jo, fordi når Meldinga fokuserer økt produksjon, er det Hedmark som har mest dyrka areal og størst potensial for nydyrking. Det er også Hedmark som er landets største skogfylke. Bare Ringsaker alene avvirker mer årlig enn Rogaland og Hordaland til sammen. Når Meldinga fokuserer viktigheten av verdikjede, er Hedemarken og Mjøsområdet ett tyngdepunkt for norsk næringsmiddelindustri. Når Meldinga fokuserer kompetanse, har vårt fylke hele 6 læresteder for jord og skog. Når Meldinga fokuserer FoU og innovasjon, er Hedemarken et tyngdepunkt for norsk forskning på avl og bioteknologi, og har en sterk rådgivningstjeneste. Vi har også nærhet til de største markedene. Poenget er at vi, selv med store omstillinger også i Hedmark, fortsatt har det som skal til både i form av et sterkt landbruk og en sterk verdikjede for å lykkes i framtidas landbruk. Og ikke minst har vi en relativt fruktbar jord som ingen kan ta fra oss. Vi er godt posisjonert til å møte framtida. Ambisjonen må være minst å ta vår andel i fremtidig økning av verdiskapingen i landbruket! Norsk landbruk kan med rette karakteriseres som et samarbeidsprosjekt, ikke minst mellom næringa og staten. At samarbeid også er en forutsetning for å lykkes, ligger også til grunn for Fylkesmannens prosesser for oppfølging av Meldinga. Næringas faglag, kommunene, fylkeskommune, regionråd, rådgivningstjeneste, utviklingsmiljøer, industri m.fl. vil derfor alle bli invitert til å bidra når ny strategi for næringsutvikling i Hedmark, nytt regionalt miljøprogram, nytt regionalt bygdeutviklingsprogram og ny skog- og trestrategi for Innlandet skal utformes i 2012 og Vi håper disse prosessene vil skape både engasjement, eierskap, og også nye allianser for næringa vår. Vi håper også at du vil bidra aktivt, gjennom faglag eller på annen måte, for å løfte landbruket vårt. For som sagt, landbruket på Hedemarken har det som skal til for å lykkes - Men mulighetene må gripes! Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni

4 landbrukskontorene Ansatte på Hedmarken Landbrukskontor; fv. Johannes Ingvoldstad, Arild Wennersgaard, Guro Alderslyst, Anton Tøsti, Stein Enger, Erik Holmen. Foran; Anne Holen og Anne Hval. Foto: Hedmarken Landbrukskontor Ansatte på landbrukskontoret i Ringsaker; fv. Gerd Lodden Solberg, Ingunn Sigstad Moen, Marte Friberg Myre, Anne Marthe Lundby, Odd Willy Sandbakken, Finn Sønsteby, Ruth Kalberg, Stein Inge Wien. Ole Fredrik Dæhli var ikke til stede da bildet ble tatt. Hedmarken Landbrukskontor Internettsider: (Hamar, Stange, Løten) Sentralbord tlf Postadresse: Hedmarken Landbrukskontor Stange kommune, Boks Stange Stein Enger Karl Owren Guro T. Alderslyst Landbrukskontoret i Ringsaker Internettsider: Landbrukskontoret , kommune.no. Husk å oppgi avsenders navn og postadresse ved henvendelser pr. e-post. Ruth Kalberg (pensjonist fra 1. juli 2012) Stein Inge Wien Finn Sønsteby Odd Willy Sandbakken Johannes Ingvoldstad Erik Holmen Arild Wennersgaard Anne Holen Anne Hval Anton Tøsti Gerd Lodden Solberg Ole Fredrik Dæhli Anne Marthe Lundby Marte Friberg Myre (slutter 14. aug.) Ingunn Sigstad Moen Landbruksvikarordningen i Ringsaker Arnfinn Olsen landbruksvikar. Tlf: (p)/ Magne Aasdal landbruksvikar. Odd Willy Sandbakken daglig leder Arnfinn Olsen Magne Aasdal 4 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012

5 portrettet Bynært landbruk på Børstad portrett av Signe Louise Berthelsen Av Guro Alderslyst, Hedmarken landbrukskontor Signe Louise Berthelsen driver bynært landbruk på gården Børstad i Hamar kommune sammen med sin mann og noe innleid arbeidshjelp. Gården er bosted for fire generasjoner. Signe tok over gården etter sin mor ved årsskiftet 2010/11, og er forholdsvis fersk som bonde. Helt siden hun var liten har hun hatt et bevist forhold til at hun var odelsjente, og at hun hadde mulighet til å ta over eiendommen. Det var derfor en veloverveid avgjørelse da hun tok over gården og hun er oppriktig glad i Børstad og fornøyd med valget hun har tatt. Det å drive gård, er en livsstil, sier Signe som også har vært opptatt av at den hun skulle dele livet med også var interessert i et slikt liv. Signe er fjerde generasjon på eiendommen, og familien hennes kjøpte gården i I dag består eiendommen av 670 daa dyrket mark og skogen Klukhagan på 536 daa. Etter kjøpet på 30-tallet er eiendommens areal redusert til 1/3, men med fortsatt like stor bygningsmasse. Det dyrkes korn på hele det dyrka arealet, og Signe har et klart mål om å øke både mengden og kvaliteten på hveteproduksjonen. Det er ingen husdyrproduksjon på gården i dag, og flere av driftsbygningene er leid bort til ulike formål blant annet til en blikkenslager og til noen som mekker bil. Utleie vil også være aktuelt videre fremover, en virksomhet det ligger godt til rette for når gården ligger bynært og har en stor bygningsmasse. På spørsmål om hvordan det er å drive en eiendom som er såpass bynær, er svaret at det gir både muligheter, men også utfordringer. Det er et stadig utbyggingspress mot Børstad men Signe har et bevisst syn på jordvernet, og har et stort ønsket om å produsere mat på den dyrka jorda. Hun både ønsker og tror at Børstad kan bestå som en samla enhet på dagens størrelse og bidra til viktig matproduksjon. Videre peker Signe på at landbrukseiendommen og spesielt skogen er en del av bybefolkningens rekreasjonsområde. Det er mange turgåere å treffe på og noen slår seg nesten til i hagen for å se hvordan en gård drives», sier Signe. Dette kan noen ganger bli litt nærgående, og spesielt i forhold til det ansvaret hun som gårdbruker har, om noen skulle skade seg inne på tunet. For det meste er det positivt at byens befolkning viser interesse for gårdsbruk, og bruker turmulighetene eiendommen byr på. Spør folk om å få sette opp lavvoer og gapahuker får de som oftest lov til det, men det er ikke greit at folk tar seg til rette uten å spørre. De har nok hendt at folk har måttet fjerne slike plasser. Ellers ble det reaksjoner og mange sinte telefoner fra turfolk i forbindelse med hogst i Klukhagan. Folk likte dårlig at de ødela skogen. Da var det bare å trekke pusten dypt og forklare at skogen er en del av ressursgrunnlaget på Børstad og at det nå var tid for høsting, sier Signe. Signe jobber i en 70 % - stilling som jurist i Hamar kommune, og før hun tok over gården gikk hun VK 3 på Jønsberg, noe hun syntes var en nyttig opplæring. Signe ser på seg selv som en forvalter av ressursene på landbrukseiendommen, og ønsker å ta vare på gården og driftsapparatet. Den dagen et av hennes tre barn skulle ønske å ta over, skal landbrukseiendommen framstå på en slik måte at det er attraktivt å ta over. Som de andre bøndene Landbruker`n har møtt, ble også Signe spurt om hva hun helst spiser, og på det spørsmålet svarte hun; «Det må bli noe gubben har skutt!» Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni

6 Graminor nasjonal aktør med lokal betydning Av Jostein Fjeld, produkt- og markedssjef i Graminor Graminor ble etablert i 2002 som følge av at Staten og eierne i Norsk Kornforedling ble enige om at all norsk planteforedling skulle samles i ett selskap basert på det tidligere selskapet Norsk Kornforedling. Bakgrunnen for dette var at det ble ansett at norsk planteforedling ville stå sterkere rusta for framtida i et samla miljø, samt at det ble sett på som viktig at planteforedlinga hadde en sterkere markedsstyring. Det ble bestemt at selskapet skulle få flere eiere, og selskapet fikk nytt navn. Det ble bestemt at aktiviteten skulle samlokaliseres til Bjørke Forsøksgård. I dag 10 år etter er Graminor veletablert på Bjørke Forsøksgård. Selskapet har vært gjennom strategiske runder hvor det er besluttet hvilke vekster det skal drives sortsutvikling innen, og aktiviteten er i dag i all hovedsak samlet på Bjørke. I tillegg til Bjørke har Graminor en avdeling i Leikanger hvor det drives sortsutvikling av frukt og bringebær. Graminor er eid av Felleskjøpet Agri som den største eieren, Staten, Strand Unikorn, Gartnerhallen og Lantmännen SW Seed (Svensk planteforedlings selskap). Det er gjort utbygging på Bjørke forsøksgård i regi av Eiendomsselskapet Bjørke Eiendom som er eid 51% av Felleskjøpet Agri og 49% av Graminor. Anlegget i dag framstår som et moderne og godt tilpassa anlegg for virksomheten. Selskapet har i dag ca. 30 ansatte. Virksomheten som drives er kompetansekrevende. Finansiering Aktiviteten i Graminor er dels finansiert av markedsinntekter og dels av Statlige midler. Det er en politisk målsetning at det skal være sortsutvikling innen de viktigste jordbruksvekstene, og siden markedsinntektene er for små til å fullfinansiere et program innen engvekster, poteter, frukt og bær bidrar staten med finansiering til disse vekstene. Sett under ett er det kun korn som gir store nok markedsinntekter til å bære egen satsing videre. Markedsinntektene får selskapet gjennom at det betales en lisens av omsatt 6 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012

7 kvantum av sortsmaterialet. Disse kreves inn via såvareforretningene. Fra og med 2012 er de Statlige midlene overført til Jordbuksavtalen. Planteforedling for Hedmarken Graminor har egen sortsutvikling innen alle de viktigste landbruksvekstene for hedmarksjordbruket. I korn er det egne foredlingsprogrammer innen bygg, havre og vårhvete. I engvekster er det sortsutvikling av alle de viktigste grasartene og kløver. Det drives sortsutvikling av poteter og jordbær. I tillegg til egen sortsutvikling, prøves det ut utenlandsk sortsmateriale i alle de samme artene som en har egen sortsutvikling pluss i aktuelle arter hvor en ikke har egen sortsutvikling. Dette gjelder for eksempel innen høsthvete, rug og rughvete. Aktuelle utenlandske sorter representeres så for det norske markedet. Nytt av året er at Graminor vurderer oppstart av eget foredlingsprogram innen to-rads bygg. I dette vil det bli fokusert på tidlig og halvtidlige sorter. To-rads bygg er en viktig vekst på Hedmarken. Det har ikke kommet sorter i denne tidlighetsklassen på snart 20 år, noe som er nærliggende å tro at har vært spesielt negativt for kornområdene som har vekstid til å dyrke halvseint to-radsbygg. Et annet eksempel er innen engvekster hvor det framover vil satses på å foredle flerårig raigras med bedre vinterherdighet. Dagens sortsmateriale har for dårlig vinterherdighet for vårt område. Dersom det lykkes å få fram sorter som har tilfredsstillende vinterherdighet vil dette være meget aktuelt for Hedmarken, spesielt for de områdene som har potensial for å dyrke andre vekster og ønsker en intensiv eng. I alle sortsutviklinger, enten det er egen sortsutvikling eller utprøving av utenlandsk materiale, er det slik at jo nærmere denne aktiviteten gjøres i forhold til hvor sortene skal brukes, jo større er den teoretiske sannsynligheten for at sorten er tilpassa området der den er valgt ut. Dette gjelder fordi en da har prøvd ut sortene under klimatiske vilkår og dyrkingsvilkår som er svært nær opp i mot der som sortene skal dyrkes i praksis. Når det gjelder korn så har vi felter både på Staur og på Bjørke eller Arneberg. Dette gir en ytterligere differensiering som øker tilpassingen. Landbruket på Hedmarken har et vidt spenn fra de klimatisk aller beste områdene rundt Mjøsa til dyrking tett oppunder tregrensa. Forsøk med kornsorter på Møystad Graminor sin nasjonale oppgave med å sikre godt tilpassa plantemateriale for hele landet, favner derfor om hele dyrkingsområdet til Hedmarkslandbruket. Foredling og utprøving av for eksempel engvekster for høyereliggende strøk, sørger derfor også for at dyrking i de mer tøffe klimatiske strøka har et godt tilpassa sortsmateriale. Det at Graminor driver sin sortsutvikling med base på Bjørke sentralt plassert på Hedmarken burde derfor gi de aller beste forutsetninger for at sortsmaterialet som tas fram er lokalt meget godt tilpassa. Graminor har dessuten sortsutvikling innen alle de viktigste landbruksvekstene som dyrkes på Hedmarken. I sum gjør dette at Hedmarkslanbruket har de aller beste forutsetninger for å ha godt lokalt tilpassa plantemateriale, og det nærliggende å tro at dette gir plantedyrkinga her et konkurransefortrinn. Samarbeid med andre lokale aktører og satsing på ny teknologi Graminor samarbeider med alle aktuelle bedrifter og institusjoner på Hedmarken. De viktigste er Norsvin, Geno og Høgskolen i Hedmark. I tillegg er det selvsagt et utstrakt samarbeid med våre eiere og kunder som Felleskjøpet Agri, Strand Unikorn og NORGRO. Ut over samarbeidet med våre eiere og kunder, dreier samarbeidet seg om FoU prosjekter hvor ny teknologi nye bioteknologiske metoder utvikles for videre bruk i sortsutviklingen. Metodeutviklingen går fort på verdensbasis, og en snakker ofte om kapital- og kompetansekrevende utstyr og teknikker. Ved å samarbeide om metodeutvikling på tvers av fagmiljøer sikres en effektiv bruk av ressursene og risiko reduseres. Dette er meget viktig for en effektiv sortsutvikling framover. Nytt av året er at Graminor går inn i et samarbeidsprogram - Arena Heidner. Dette er et program som skal stimulere til økt innovasjon i næringslivet i Hedmark gjennom samarbeid mellom næringsaktører, FoU- og kunnskapsaktører og det offentlige. Hovedmålet med dette programmet er å styrke rammene for forskning og innovasjon innen den blågrønne bioteknologien for å sikre at innovative ideer kan bli omgjort til nye varer og tjenester som skaper vekst og bidrar til den biobaserte økonomien. Landbruket i regionen er i en særstilling med den samlingen som er av foredlingsinstitusjoner for både av dyr og planter. For ytterligere informasjon: Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni

8 Økonomi i økologisk korndyrking Av Steinar Lier, Hedmark Landbruksrådgiving Foto: Ole Fredrik Dæhli Hedmark Landbruksrådgiving har siden sammenslåing med FØKO i 2004 hatt fokus på agronomi og økonomi i økologisk korndyrking. Målet har vært å formidle kunnskap om at bedre utnytting av gardens resurser gir mer miljøvennlig dyrking og bedre økonomi for bonden. Det er i tråd med myndighetenes satsing og markedets behov for norskprodusert økologisk fôr og matkorn. Tidligere resultat: Punktvis oppsummering fra en undersøkelse fra driftsåret 2009: - Under vanlige vekstforhold gir økologisk korn ca. kr 300 mer i DB pr daa. - Mye av differansen går til pløying og ekstra tiltak mot ugras. - DB grønngjødsling pr daa er ca. det samme som ved salg av 1500 kg gras i rundballer. - Kornkvalitet, mengde, pris og tilskudd påvirker det konkrete økonomiske resultatet. - Agronomiske forhold betyr mye for å lykkes. Kalkyler fra fire garder i 2010: Avlingsmengde har størst betydning. DB/daa varierte fra kr 1106 til kr 1682 når avlingene var henholdsvis 246 kg 538 kg. Avregningspriser har en del betydning: Prisene varierte fra 2,78 (havre), 2,85 (bygg), kr 3,30 (stamsæd bygg). Forskjellen på kr 0,45/kg utgjør kr 111/ daa med avling 246 kg bygg og kr 209/ daa med 465 kg bygg. Tilskudd ligger fast: Økologisk tilskudd til korn utgjør en vesentlig del: kr 300/daa. I tillegg får en konvensjonelt tilskudd som opp til 250 daa er kr 314/daa i tilskuddssone 1. Alle fikk tilskudd for åker i stubb etc. kr 50 til 80 pr daa på hele eller deler av kornarealet. Innsatsfaktorer kan variere: Husdyrgjødsla var lagt inn hos alle med kr 30/tonn ferdig spredd. Mengdene varierte fra 3,5 til 6 t/daa (gylle). Alle driver med pløying, noen stubbharver. Det er ikke med i kalkylene. Kalkyler 2011/2012: Byggdyrking er vurdert med ulike gjødslingsalternativer Alternativ 1: Økologisk med husdyrgjødsling, avling 400 kg/daa Alternativ 2: Økologsik med innkjøpt organisk gjødsel, avling 400 kg/daa Alternativ 3: Konvensjonelt med husdyrgjødsling, avling 400 kg/daa Alternativ 4: Konvensjonelt med mineralgjødsel, avling 500 kg/daa. Vi har brukt gjødselpriser 1. kvartal 2012, og kornpriser 2011/2012. Vi har lagt inn 25 % eng til grønngjødsling på alt. 1 og 2. Resultatene bekrefter undersøkelsen fra 2009: Kr 400 mer i DB økologisk med husdyrgjødsel enn konvensjonelt med mineralgjødsel. Økt differanse skyldes økt gjødselpris på kr 0,95 pr kg fra 2009, og at vi har økt gjødselmengden med 15 kg/daa. De økologiske alternativene har 25 % eng, beregningene fra 2009 hadde 20 %. Oppsummering: Vi har belyst faktorer som påvirker driftsøkonomien i økologisk korndyrking, og vi har sammenlignet med konvensjonell korndyrking. Det kan konkluderes med at produsentene får betydelig økning i dekningsbidrag pr /daa, dersom de lykkes med økologisk korn og kan ta ut merpriser. Det er satt fokus på at økologisk korndyrking krever mer arbeid og mer kjøring, som skal dekkes av økt dekningsbidrag. Det gir bonden økt arbeidsfortjeneste, som ikke tallfestes. Spredd, bløt husdyrgjødsel, som er lagt inn med kr 30/tonn, er basert på HLR`s beregninger av manns- og maskinkostnader. Her ligger det også en mulig arbeidsfortjeneste for bonden. Verdisetting av husdyrgjødsel er viktig i sammenligning med bruk av mineralgjødsel. Kalkylene viser at økologisk korndyrking gir ekstra vederlag. Likevel er vederlaget for lite til at mange bønder legger om arealer til å fylle markedet for norskprodusert økologisk korn. 8 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012

9 TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET Tilskudd til generelle miljøtiltak og rullering av Regionalt miljøprgram Av Kristin Ø. Bryhn, fylkesmannens landbruksavdeling Gravhaug på Sveinhaug. Foto Kristin Ø. Bryhn Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark 2012 Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark skal bidra til å hindre erosjon og avrenning fra jordbruksarealer og ivareta viktige kulturlandskapsverdier. Foretak som er berettiget produksjonstilskudd og som har miljøplan trinn 1 kan søke om Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark. Ordningen vil bli den samme i 2012 som i Pilotordningen med tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel videreføres også i Formålet med ordningen er å bidra til at husdyrgjødsla blir spredd på en mer miljøvennlig måte. Ordningen gjelder for foretak i kommunene Ringsaker, Hamar, Løten og Stange. Det vil ikke bli vesentlige endringer i tilskuddssatsene fra i fjor. Søknadsfristen er 20. august 2012 for både Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark og for Pilotordning med tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Veiledningsmateriell og søknadsskjema sendes ut i midten av juli. Rullering av Regionalt miljøprogram Vi er nå inne i det niende året med Regionalt miljøprogram og Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark. Tilskuddsordningene er utformet på bakgrunn av definerte miljøutfordringer for hver av de fire regionene Nord-Østerdal, Sør-Østerdal, Glåmdalen og Hedmarken. Redusert erosjon og avrenning fra jordbruket, riktig bruk av husdyrgjødsel, redusert plantevernmiddelbruk, begrenset gjengroing av kulturlandskapet, skjøtsel av kulturminner og ivaretagelse av seterområder er de miljøutfordringene som programmet har vært innrettet på. Regionalt miljøprogram for jordbruket i Hedmark skal nå rulleres, og nytt program skal gjelde fra Det kan derfor bli endringer i ordninger og innretningen av disse fra søknadsomgangen Styringsgruppa for miljøprogrammet ønsker en debatt og et bredt engasjement i kommuner og faglag i forbindelse med rulleringa. For å sikre god forankring er det lagt opp til en åpen prosess der alle vil ha mulighet til å komme med innspill. Prosessen i kommunene, regionene og faglag vil pågå fram mot desember, og nytt program skal etter planen vedtas i mars Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni

10 TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET Husdyrgjødsel. Foto: Kristin Ø. Bryhn Miljøplan Av Anne Marthe Lundby, landbrukskontoret i Ringsaker Alle som mottar produksjonstilskudd, må ha en fullstendig Miljøplan for å unngå trekk eller reduksjon i tilskudd. Miljøplanen er også en forutsetning for å søke på miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, og de regionale miljømidlene. Miljøplanen skal ikke sendes til kommunen, men oppbevares på foretaket og være tilgjengelig for kontroll. Miljøplan deles i to trinn. Trinn 1 gjelder for alle som mottar produksjonstilskudd. I søknad om produksjonstilskudd krysser du av eller nei på om du har miljøplan. For å unngå trekk skal Trinn 1 av Miljøplan inneholde følgende: Gjødslingsplan for alle skiftene, og kart med skifteinndeling. Jordanalysene må ikke være eldre enn 8 år. Gjødslingsplanen skal ta hensyn til jordprøver, vekst og gjødslingsnormer, avlingsnivå og fôrgrøde. Sprøytejournal. Kart over jordbruksarealet som foretaket disponerer. Her skal kulturminner, områder med biologisk mangfold, erosjonsutsatte områder, områder med fare for punktutslipp eller annen avrenning være merket av på kartet og beskrevet. De ulike elementene skal nummereres og føres opp på et registreringsskjema. Sjekkliste skal fylles ut. Denne dokumenterer at det gjort en gjennomgang av viktige miljømessige forhold på foretaket det siste året. Sjekklisten finnes på Hvis det oppdages feil og mangler ved utfylling av sjekkliste, skal det lages en tiltaksplan. Her skal det være en plan og frist for gjennomføring av tiltak. Sjekkliste og eventuell tiltaksplan skal foreligge innen 15. november hvert år. Gjødslingsplan, sprøytejournal og sjekkliste skal oppdateres årlig. Ved manglende eller mangelfull Miljøplan trinn 1 vil det føre til følgende reduksjon i produksjonstilskudd. Ved kontroll kan ytterligere avkorting være aktuelt, hvis det feilaktig er krysset av for miljøplan ved søknad om produksjonstilskudd.. Areal, dekar trekk, kr < > Spredeareal Det er krav til spredeareal på minst 4 dekar fulldyrket jord pr. gjødelsdyrenhet (GDE). Tilførsel av husdyrgjødsel skal ikke overstige 17 kg total nitrogen pr. dekar pr. år. Dyreslag Ant. dyr pr. GDE Dekar pr. dyr Mjølkeku 1 4 Ungdyr, storfe 3 1,333 Ammeku 1,5 2,666 Voksne hester 2 2 Avlspurker/råner 2,5 1,6 Slaktegriser 18 0,222 Sauer/geiter (vinterfora) 7 0,571 Verpehøns 80 0,05 Slaktekylling ,00286 Kalkun, slaktedyr 240 0,0167 Landbrukskontoret hjelper deg gjerne med å beregne ditt behov for spredeareal. 10 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012

11 TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET Riktig er viktig! Av Lars Martin Hagen, fylkesmannens landbruksavdeling Søk produksjonstilskudd på det areal du disponerer og den veksten du reelt har på arealet! Opplysninger du gir i søknaden om produksjonstilskudd danner grunnlag for flere andre ordninger, bl.a. tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark og erstatning ved avlingssvikt. Fylkesmannen tester opplysninger du har gitt i sistnevnte ordninger mot arealet kommunen har godkjent produksjonstilskudd for. Mange kommer på feilliste både for tilskudd til endret jordarbeiding og spredning av husdyrgjødsel om våren og i vekstsesongen ved at de har ført opp arealet de har med grønnfôrvekster som fulldyrket eng i søknaden om produksjonstilskudd. Dette skaper mye ekstra arbeid for forvaltningen. Gjenlegg med korn som dekkvekst skal føres som korn i søknaden om produksjonstilskudd. Korn som høstet som grønnfôr skal føres som andre grovfôrvekster til fôr i produksjonstilskuddssøknaden. Ved søknad om erstatning ved avlingssvikt er det flere eksempler på at søkere har oppgitt en annen kornart enn de har søkt produksjonstilskudd for og har leveranseoppgaver for. Selv om det er samme sats for produksjonstilskudd er det ulik verdi i erstatningssammenheng. Det er også mange eksempler på at foretak oppgir større areal i søknaden om tilskudd til generelle miljøtiltak og erstatning ved avlingssvikt enn arealet kommunen har godkjent produksjonstilskudd for med aktuell vekst. I enkelte tilfeller er avlinga levert på et felles foretak, mens to eller flere brukere har søkt produksjonstilskudd på arealene hver for seg. Det er det foretaket som disponerer arealene og leverer produktene som er berettiget produksjonstilskudd og evt. erstatning ved avlingssvikt. Sjekk nye Gårdskart Institutt for skog og landskap har nå gjort en ny gjennomgang av arealene på hele Hedmarken. Det har skjedd mange endringer i landskapet siden forrige gang det ble laget Gårdskart. Svært mange eiendommer vil derfor ha fått endret arealtallene på eiendommen, og de nye tallene er nå overført til Landbruksregisteret, som søknad om produksjonstilskudd kontrolleres mot. Det er viktig å sjekke arealtall i nye Gårdskart når du søker produksjonstilskudd! Tidligpensjon i jordbruket Av Anne Hval, Hedmarken landbrukskontor Ordningen med tidligpensjon til jordbrukere skal bidra til å lette og framskynde generasjonsoverganger i næringa. Både eier av landbrukseiendom og forpakter av landbrukseiendom kan være berettiget tidligpensjon. For å få tidligpensjon er det krav om at hjemmelen til landbrukseiendommen er tinglyst på ny eier. Ved forpaktning skal det foreligge skriftlig oppsigelse av forpaktningsavtalen. Bruker og ektefelle/samboer kan ikke lenger eie eller forpakte landbrukseiendom og kan ikke ha næringsinntekt fra jordbruk/gartneri eller skogbruk samtidig som det ytes tidligpensjon. Det kan søkes enbruker- eller tobrukerpensjon. Den som er bruker må ha fylt 62 år. For å ha krav på tobrukerpensjon må i tillegg ektefelle/samboer ha fylt 57 år, og ektefelle/ samboer må ha bodd og arbeidet på eiendommen de siste 5 årene før overdragelsen. Den som utløser enbrukerpensjon må ha vært jordbruker i minst 15 år. Det er krav til næringsinntekt og til forholdet mellom næringsinntekt og annen inntekt. Når det søkes tidligpensjon må det legges ved utskrift av ligning for de 5 siste godkjente inntektsår (dvs inntekt to år tilbake i tid i forhold til søknadsåret), kopi av tinglyst skjøte eller skriftlig oppsigelse av forpaktningsavtale og skattekort. Siden eiendommen må være overdratt for å få tidligpensjon, kan det sendes forhåndssøknad for å få beregnet tidligpensjonen før en overdrar eiendommen eller sier fra seg andre pensjoner eller trygdeytelser. Forhåndstilsagnet gjelder i 6 måneder fra det har kommet fram til søker. Ny alderspensjon fra folketrygden kan mottas samtidig som det mottas tidligpensjon. Men den som mottar tidligpensjon til jordbrukere kan ikke samtidig motta AFP-pensjon, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon eller gjenlevendepensjon fra folketrygden. Satsen for hhv enbruker- og tobrukerpensjon er på kr og kr pr 1/ Satsene kan endres etter jordbruksoppgjøret hvert år. En kan ha annen inntekt uansett størrelse samtidig som en mottar tidligpensjon uten at tidligpensjonen blir avkortet. Tidligpensjon kan utbetales fra og med den måneden fullstendig søknad med nødvendige vedlegg er mottatt av kommunen. Du kan lese mer om ordningen på: https:// Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni

12 HUSDYR Oppsummering av Melkeprosjektet Av Gerd Lodden Solberg, landbrukskontoret i Ringsaker I skrivende stund nærmer vi oss avslutning av Melkeprosjektet (i regi av landbrukskontoret i Ringsaker, Hedmarken Landbrukskontor, representanter fra næringen, Tine, Innovasjon Norge og Hedmarken Landbruksrådgiving). Ut fra oppslutningen på temasamlingene, og antall melkeprodusenter som har takket til veivalgsamtale i regi av Tine og bygningsbefaring fra Hedmarken Landbruksrådgiving, har prosjektet så langt vært en suksess. Det har tydelig vært et behov hos næringen for en møteplass hvor melkeproduksjon og melkeprodusent står i fokus, og hvor flere aktører har vært på banen. Som en avslutning på prosjektet skal det arrangeres en tur for å se på ulike driftsbygninger og driftsmåter for melkeproduksjon. Nedenfor gis en kort oppsummering av de ulike fokusområdene og de ulike måla vi har hatt for temasamlingene: Ulike melkeprodusenter forteller sin historie om sitt melkebruk Den enkelte melkeprodusent skal se at de er en viktig bidragsyter til norsk matvareproduksjon, eier yrkesstolthet og ser viktigheten av å sette mål for egen gårdsdrift. Gi et innblikk i norsk melkeproduksjon i forhold til situasjo nen på verdensmarkedet, og se potensialet til å produserer melk framover på Hedmarken. Gi den enkelte melkeprodusent et innblikk i de ulike prosessene som foregår ved endringer. Hva kjennetegner de bedriftene som lykkes i slike endringsprosesser? Gi innspill om hvordan en kan få til en god flyt og organisering av arbeidet i fjøset og hvordan skal en skal planlegge for å få Foto: Thomas Smeby gode og effektive handteringslinjer. Hva kjennetegner gode handteringslinjer, hvordan går en fram for å finne en mer rasjonell drift av fjøset? Fokus på helse, miljø og sikkerhet Fokus på gjennomføring av bygging i forbindelse med oppsett og ombygging av driftsbygninger i landbruket. Hvordan kan en sikre en god gjennomføring av byg geprosesser og være god bygge leder. Fra idé til ny/ombygd drifts bygning Fokus på muligheter for økonomisk lønnsom melkeproduksjon også når det gjøres investeringer i bygningsmassen. Framtidig melkeproduksjon sett i lys av Landbruksmeldinga. framtidas muligheter Selv om prosjektet avsluttes i løpet av 2012, må melkeproduksjonen på Hedmarken vies stor oppmerksomhet framover også. Næringen står foran store investeringer for å kunne opprettholde og øke produksjonsvolumet. Det er små marginer fra ei vellykka lønnsom drift til bedriftsøkonomisk fiasko. Kunnskap og evne til å omsette dette i fjøset er avgjørende. Landbruksmeldinga gir ingen garanti for antall melkebønder framover, men legger vekt på at matvareproduksjon skal økes med 1 % pr år de neste 20 åra, og at næringa skal være over hele landet. Hedmarken har store muligheter til å være med videre, men skal det være en levevei for den enkelte melkeprodusent må det fortsatt legges stor vekt på å få til et optimalt resultat i fjøset og ut i fra den enkelte gårds ressursgrunnlag. Det store spenningsmomentet i prosjektet blir å se hvor mange melkeprodusenter som velger å se nye muligheter, og som viderefører melkeproduksjonen på gården i årene som kommer! 12 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012

13 HUSDYR Næringen åpner nå for at de som ønsker å gå over til å vaksinere slaktegrisene mot rånelukt i stedet for å kastrere spedgrisene kan gjøre det. Godkjenning av slaktene gjøres på spesielle vilkår. Grunnen til dette er at man ønsker å sikre norske forbrukere mot risikoen for å få kjøtt med rånelukt. Foto: Animalia Vaksinering mot rånelukt Av Bente Fredriksen, spesialveterinær, Helsetjenesten for svin, Animalia Den viktigste grunnen til at kastrering av hanngriser gjennomføres rutinemessig både i Norge og store deler av verden for øvrig er at man ønsker å eliminere risikoen for rånelukt i produktene. Lukten (og smaken) skyldes stoffene androstenon og skatol, som man finner høye verdier av hos en del slakt fra hanngriser som ikke er kastrert. Selv om kirurgisk kastrering siden 2002 har blitt utført av veterinær og med bruk av bedøvelse, noe som var et stort framskritt for dyrenes velferd, ser næringen det fortsatt som et mål å avvikle kastrering helt. Vaksinering mot rånelukt innebærer at grisene får to injeksjoner, henholdsvis 4 og 8 uker før slakt. Det dannes antistoffer mot et av grisens egne hormoner, noe som gjør at kjønnsutviklingen stopper opp. Også dyrenes atferd endres til å bli mer lik kastrater, noe som innebærer at de blir roligere med mindre slåssing og ridingsatferd. Selv om testiklene til vaksinerte griser i gjennomsnitt vil være mindre enn om de ikke var vaksinert, er det ikke enkelt ut fra anatomiske kriterier å fastslå om et dyr er vaksinert eller ikke. Næringen har derfor sett behov for å stille spesielle krav for å godkjenne disse slaktene. Et av kravene er at det på forhånd er inngått avtale mellom svineprodusenten og slakteriet og at metoden deretter benyttes på alle hanngriser. All vaksinasjon skal utføres av veterinær og antall vaksinerte dyr skal dokumenteres ved attester. På slakteriet inspiseres grisene både før og etter slakt. Det tas ut spekkprøve for androstenonanalyse fra minimum 1 % av alle vaksinerte griser. Prøveuttaket skal være risikobasert. Ved avvik fra vilkårene vil grisene avregnes som råne. Dersom det påvises høye nivåer av androstenon i en stikkprøve, ilegges også produsenten et gebyr på kr Kostnadene ved oppfølgingen av vaksinerte griser på slakteriet dekkes ved at avregningsprisen for denne typen gris settes 0,50 kr lavere (per kg) enn ordinær avregningspris. Motivasjonen for å gå over fra kastrering til vaksinering, vil være at man slipper det kirurgiske inngrepet. Økonomisk ligger det en gevinst i at vaksinerte hanngriser har bedre fôrutnytting enn kastrater. Effekten av vaksinen er god og sikker. Dersom man har gode rutiner, godt samarbeid med veterinær og god oversikt over dyr og puljer, er det derfor liten risiko forbundet med å gå over til vaksinering. I motsatt fall kan det bli et dyrt eksperiment. Det fullstendige regelverk kan finnes på Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni

14 HUSDYR Foto. Guro Alderslyst Oppstart av to nye prosjekt høsten 2012 på sau og storfe Av Guro Alderslyst og Gerd Lodden Solberg, landbrukskontorene Erfaringene vi har fått i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet Veivalg for melkeprodusenter på Hedmarken mot 2015, gjør at vi nå planlegger å sette i gang to nye prosjekt: ett på storfe og ett på sau. Gjennom prosjektene ønsker vi at kompetansen hos den enkelte produsent skal heves, og at den enkelte deltaker får en bevisstgjøring rundt ressurser og muligheter som er knytta til gården. Videre vil det i prosjektene være fokus på god utnyttelse av areal og beiteressurser, fokus på rasjonelle husdyrrom og god dyrevelferd, kvalitetsproduksjon på kjøtt samt at prosjektene skal bidra til å skape framtidstro og se muligheter innen næringene. Den enkelte produsent skal gjennom prosjektene få et bedre grunnlag for å kunne øke lønnsomheten og omfanget av sin produksjon. Saueprosjektet skal rette fokus mot økonomien i sauenæringen og hovedtrekka er hentet fra småfeprogrammet i Fjellregionen i Hedmark. Målet med prosjektet er å øke lønnsomheten, ivareta dyrevelferd og skjøtte kulturlandskapet gjennom er godt sauehold på Hedmarken. Landbrukskontoret i Ringsaker har hovedansvar for gjennomføring av dette prosjektet. Det andre prosjektet retter seg mot storfekjøttproduksjon. Hovedmålet er å få flere gårdbrukere til å satse på storfekjøttproduksjon, utvide eksisterende produksjon samtidig som lønnsomheten i produksjonen og mengde kjøtt til forbrukerne økes, samt at dyrevelferden og kulturlandskapet på Hedmarken ivaretas. Hedmarken landbrukskontor har hovedansvar for gjennomføring av dette prosjektet. I begge prosjektene er det et tett samarbeid med næringen, Nortura og for storfekjøttprosjektet er også Tyr med. Det søkes om støtte fra Fylkesmannens Landbruksavdeling til begge prosjektene. 14 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012

15 BYGDEUTVIKLINGSMIDLER Søknader om BU-midler i 2012 Av Tron Ola Lundby, Innovasjon Norge Etter et litt avventende år i 2011, kom det i 2012 inn 94 søknader om investeringer innenfor det tradisjonelle landbruket i Hedmark. Dette er en økning på ca. 20 prosjekter fra foregående år. Tilfanget av søknader har i år vært størst for Hedemarken og med Ringsaker i førersetet. Totalt 39 prosjekter fra Hamar, Løten, Stange og Ringsaker, vitner det om at det fortsatt er stor investeringsvilje blant bøndene i regionen. Det er i år prosjekter fra alle kategorier og produksjoner, men det er fortsatt få prosjekter innenfor mjølkeproduksjon og frukt/bær/grønnsaker. I 2012 ble potten for tilskudd innenfor BU til fordeling i Hedmark på 29,17 mill. Rammen for rentestøtte er 76,9 mill. Tilskuddsmidlene øremerkes med 20 mill. til investeringer i det tradisjonelle landbruket og 9,17 mill. til Bygdenæringer. I tillegg fikk Innovasjon Norge overført 3 mill. fra Fylkesmannen i Hedmark i ekstra bevilgning, som skulle benyttes innenfor det tradisjonelle landbruket. Denne ekstrabevilgningen er benyttet innenfor kraftforkrevende produksjoner hvor Innovasjon Norge i år har prioritert satsning på slaktekylling, som en følge av at Nortura har åpnet opp for nye leveringsavtaler på Østlandet. Begrunnelsen for denne prioriteringen er at nye prosjekter innenfor slaktekylling er med på å støtte opp under Norturas anlegg i Elverum og i Våler. Fordelingen av midlene gjøres fortsatt etter strategiplanen Ta Hedmark i bruk og etter det årlige oppdragsbrevet fra Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark Fylkeskommune. Dette innebærer følgende geografiske fordeling: Hedemarken 30 %, Nord- Østerdal 35 %, Sør-Østerdal 15 % og Glåmdalen 20 %. For Hedemarken innebærer dette i utgangspunktet kr i tilskudd og kr i rentestøtte. Ser vi på Hedemarken og de 39 prosjektene er det 5 søknader på mjølk, 6 på annen grovforproduksjon, 7 på planteproduksjon og hele 21 på kraftforkrevende produksjon. Dette gjør at det har vært krevende å fordele midlene. Legger man til grunn at kraftforkrevende produksjoner ihht strategien bare skal ha 13 % av tilgjengelige midler, gjør dette at avkortningene blir relativt store i forhold til søknadsbeløpet på gris og eggproduksjon. Saksbehandlingsperioden er inne i siste fase, slik at ikke alle bevilgninger er gjort. Grovt fordelt ser fordelingen slik ut pr 10. mai: Grovfôrbasert Grovfôrbasert husdyrproduksjoner husdyrproduksjon Kraftfôrbasert Kraftfor husdyrproduksjon Planteproduksjon Planteproduksjon Tilskudd Rentestøtte Tilskudd Rentestøtte Tilskudd Rentestøtte Ringsaker kr kr kr kr kr kr Løten, Stange Hamar kr kr kr kr kr kr Sum kr kr kr kr kr kr Prosjektene i 2012 bærer preg av jevnt over store prosjekter og gjennomsnittsinvesteringen ligger på drøyt 3 mill. Dette vitner om stor investeringsvilje og fortsatt tro på framtida som matprodusent i Norge. Innovasjon Norge håper på flere gode prosjekter i 2013 og oppfordrer de som har prosjekter eller planer om å ta kontakt med sine respektive landbrukskontor eller direkte med Innovasjon Norge for resursgjennomgang og bearbeiding av prosjektene i en tidlig fase. Et vellykket prosjekt kjennetegnes ofte av god planlegging, rask gjennomføring og en motivert bonde til å drifte. Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni

16 SKOG Hva kan skogfond brukes til? Markberedning gir bedre overlevelse og tilvekst på plantene. Foto Marte Friberg Myre Av Karl Owren og Finn Sønsteby Investering Skogfond Må forhåndsgodkjennes av kommunen ta kontakt Planting Markberedning Såing Plantekjøp Ungskogpleie Suppleringsplanting Nybygg av skogsbilveger - søknadspliktig Opprusting av skogsbilveger - søknadspliktig Vedlikehold av skogsbilveg når kostnad > 4 kr. /m Nybygging av traktorveg - søknadspliktig Vedlikehold av traktorveg nei Brøyting, strøing av skogsbilveg nei Etablering av juletre/pyntegrøntfelt Forhåndsrydding før tynning Underskudd ved 1. tynning Stammekvisting Stubbebehandling Gjødsling Grøfterensk / suppleringsgrøfting Skogbruksplan Kjøp av programvare for digital skogbruksplan og årlige oppdateringer Skogforsikringspremie Kursmateriell Bioenergi varmeleveranse spesielle regler gjelder Grensemerking etter jordskifte Merverdiavgift (u/skf) Tømmerdrift med hest nei Serviceavgift skogandelslag nei Kjøp av utstyr, som plantespett, motorsag, ryddesag, GPS eller tilsvarende. nei Alle utbetalinger fra skogfond, må dokumenteres i form av bilag på innkjøpte varer og tjenester eller skjema over egeninnsats Ved spørsmål om bruken, ta kontakt med skogbruksansvarlige ved landbrukskontorene 16 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012

17 SKOG Skogfond - råtebekjempelse Råte koster skogbruket store summer hvert år og i vårt område kan enkelte granbestand ha store angrep av råte og da spesielt rotråte. Rotråte sprer seg ved at sporer etablerer seg i nylig blottlagte ved, eks sår i røtter eller stubber ved tynning/sluttavvirkning. Råten kan spre seg ved hjelp av sporer så lenge temperaturen er over 0 grader C og bakken ikke er snødekt. Den kan også smitte via rotkontakt mellom infiserte trær og friske trær. Hvis det tynnes i granbestand i sommerhalvåret kan skogfond brukes til å dekkes kostnadene med å stubbebehandle slik at risikoen for råte reduseres. Stubbebehandling vil da redusere risiko for rotråte! Andre tiltak for å redusere råterisiko; Tidlig ungskogpleie Redusere antall tynninger i gran og tynne om vinteren hvis du skal tynne gran Ha kort omløpstid i råteutsatt skog Vurder treslagsskifte til lauv på råteutsatt høg bonitet Foto: Marte Friberg Myre Tilskudd til skogkultur 2012 Hamar, Løten og Stange 2012 I 2012 vil det gis tilskudd til markberedning og avstandsregulering/ungskogpleie Tilskuddsats 35 % Maks tilskudd pr. dekar ungskogpleie kroner Maks tilskudd pr. dekar markberedning kroner Maks tilskudd pr tiltak pr. eiendom kroner Det forutsettes at kostnadene er forsvarlig i forhold til utførte tiltak og effekten av dette. Midlene som kommunen disponerer til dette formålet er begrenset og tilskudd vil bli tildelt så lenge det er tilgjengelige midler. Søknadsfrist; Løpende, inntil 20. november Ringsaker Det gis tilskudd til markberedning, suppleringsplanting (planter og planting), avstandsregulering og kunstig kvisting. Tilskuddssats 30 % For 2012 gis det også tilskudd til manuell / mekanisk bekjempelse av uønskede arter som kjempespringfrø i skogplantefelt Motormanuell tynning blir salderingspost Tildeling av tilskudd skjer etter prinsippet om første mann til mølla. Søknadsfrist; Løpende, inntil 20. november Foto: Finn Sønsteby Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni

18 Solblom er en truet art som også er en indikator for slåttemarker. Naturtyperegistreringer i Ringsaker Tekst og foto: Marte Friberg Myre, landbrukskontoret i Ringsaker Det er foretatt nye naturtyperegistreringer i Ringsaker, som nå er gjort tilgjengelige. Registreringene viser at Ringsaker har et betydelig antall nasjonalt og regionalt viktige lokaliteter. Tilsvarende registreringer vil også bli gjennomført i Stange, Løten og Hamar. BioFokus utførte på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen naturtyperegistreringer i Ringsaker i 2010, som en supplerende kartlegging til registreringer fra Det er også foretatt en kvalitetsheving av data fra forrige registrering. Registreringene er nå kvalitetssikra og blir i løpet av forsommeren tilgjengelige i Rundt 35 % av kommunens areal er godt kartlagt, mens store deler av kommunen ennå ikke er undersøkt. Det antas imidlertid at de fleste lokalitetene av nasjonal og regional verdi er innenfor det området som er kartlagt. Ringsaker kommune har særlig ansvar for naturtyper knyttet til den kalkrike berggrunnen i deler av kommunen. Områder som trekkes fram som særlig verdifulle i Ringsaker er tørrbakker i kulturlandskapet, naturbeitemarker, sørvendte og kalkrike berg, mudderbanker og gruntvannsområder i Mjøsa. Det er i alt registrert 450 naturtypelokaliteter i Ringsaker. Av disse har 95 lokaliteter fått verdien A (nasjonalt viktig område), 204 har fått verdien B (regionalt viktig område) og 151 har fått verdien C (lokalt viktig område). Kommunen vil benytte kunnskapen som foreligger som en del av grunnlaget for alle typer arealforvaltning i kommunen for å sikre det biologiske mangfoldet for framtida. Hvilke direkte konsekvenser naturtypekartleggingen vil få for den enkelte grunneier, kommer blant annet an på hva naturtypen er klassifisert som og om eventuelle tiltak vil kunne påvirke det biologiske mangfoldet i lokaliteten. Alle A og B lokaliteter som ligger i skog vil bli synliggjort i de kommende skogbruksplanene. 18 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012

19 naturmangfold Slåttemarker er en naturtype som er registrert i Ringsaker. Slåttemarker har status som «Utvalgt naturtype» etter naturmangfoldloven. Begrepet slåttemark brukes om eng som har vært i langvarig hevd gjennom regelmessig slått, uten gjødsling eller jordarbeiding. Gjennom lang tid, og da snakker en om kontinuerlig bruk gjennom en periode på minst 100 år, skapes da en naturtype som har stort artsmangfold. Dette er med andre ord en naturtype som det er vanskelig å gjenskape, og for å bevare naturtypen er det nødvendig å skjøtte og drifte et utvalg av de slåttemarkene som fortsatt finnes. Slåttemarker er en trua naturtype med stort artsmangfold av både planter og insekter. Slåttemarker sees på som viktig for å opprettholde et mangfold av pollinatorer, som sørger for bestøvning i et landskap, og en svært viktig genbank for eng og beiteplanter. Slåttemarker er også levende kulturminner og har stor estetisk verdi. Direktoratet for naturforvaltning har vedtatt en handlingsplan for slåttemark som har som mål å bevare nasjonalt eller regionalt viktige lokaliteter av denne naturtypen gjennom å stimulere til aktiv skjøtsel. Fylkesmannen i Hedmark har ansvar for å følge opp handlingsplanen, og grunneiere som har en slik lokalitet vil få et informasjonsbrev fra Fylkesmannen. Hule eiker er faktisk også en «Utvalgt naturtype» som det finnes flere eksemplarer av i Ringsaker. Naturtypen hule eiker består av eiketrær som har en omkrets på minst 200 cm, og eiketrær som er synlig hule og har en omkrets på minst 95 cm. Eik er antagelig det treslaget i Norge som har flest arter knyttet til seg, kanskje så mye som Mange av artene er spesialister på eik og har en fåtallig forekomst i hele Europa. I Norge er mange eikespesialister regnet som utryd- ningstruet, både av sopp, lav og insekter. Dette er fordi det stadig blir færre grove, gamle eiker, som kan bli hule og være levested for disse spesialiserte og sjeldne artene. Pr. oktober 2011 var det registrert 117 eiketrær i Ringsaker som tilfredsstilte kravet til naturtypen hule eiker. Kilde; Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Hedmark. Utvalgte naturtyper Utvelging av noen naturtyper som det skal tas spesielt hensyn til, er et nytt virkemiddel for å bevare biologisk mangfold. De fem første utvalgte naturtypene er slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog og hule eiker. For Utvalgte naturtyper gjelder det blant annet at: det er en generell aktsomhetsplikt for å unngå reduksjon av naturtypenes utbredelse og forringelse av naturtypenes økologiske tilstand offentlige myndigheter skal ta hensyn til naturtypene ved tilskuddsforvaltning offentlige tillatelser til inngrep i forekomster av naturtypene forutsetter at konsekvensene er klarlagt det er meldeplikt til kommunen for jord- og skogbrukstiltak som ellers ikke krever tillatelse før det gjøres tiltak i disse naturtypene Kilde; Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Hedmark. Hule eiker er en Utvalgt naturtype Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni

20 Rud 4H gård på Brøttum Landbruker n vil gratulere Hilde Rud og Jarle Krogsrud med godkjenning som 4H gård! De kan nå tilby alle 4H klubber opphold på setra på Sjusjøen, eller et pedagogisk tilrettelagt opplegg hjemme på gården for klubber, barnehager, skoler med flere. Dette er den tredje 4H gården i Hedmark, de to andre er Jønsberg og Storsteigen. Hovedmålet med 4H gårdene er å profilere landbruket og synliggjøre hva som skjer på en gård med planter og dyr. Gi økt kunnskap om matproduksjon, kultur og tradisjoner og være et sted hvor det skapes begeistring. I 2007 startet Hilde og Jarle med Inn på tunet tjenester og har nå avtale med barnevernet i Ringsaker og Lillehammer om avlastning, og avtale med Nav om arbeidstrening. Dette utgjør et årsverk på gården, og Hilde og Jarle er nå i ferd med å skape arbeidsplass på full tid for begge hjemme på gården. Godkjenninga som 4H gård vil i den sammenhengen er et positivt supplement, og vil kunne øke virksomheten på Rud Gård samtidig som det er et kvalitetsstempel å bli godkjent som 4H gård. Hilde og Jarle er utdannet gartnere, og i tillegg henholdsvis blomsterdekoratør og tømrer. De har god erfaring i å tilby tilrettelagte tjenester gjennom Inn på Tunet, og Rud som 4H gård vil være en ny og spennende møteplass for små og store. Landbruker n ønsker lykke som 4H gård! Tekst og foto: Gerd Lodden Solberg Hilde Rud og Jarle Krogsrud Inn på Tunet Av Ingunn Sigstad Moen og Jon Karlsen, landbrukskontorene Det er nå utviklet et eget kvalitetssikringssystem for Inn på tunet, som forvaltes av Matmerk på samme måte som de andre kvalitetsstandardene for eksempelvis potet, korn, svin, fjørfe m.m. Vi som jobber med Inn på tunet skal ta i bruk standard 1 og standard 11. Standard 1 er generelle krav til gården som går på helse, miljø og sikkerhet, og standard 11 er en spesifikk standard rettet mot Inn på tunet. I løpet av høsten vil det komme en godkjenningsordning for alle Inn på tunet-tilbydere. Det betyr i praksis at kravene i standard 1 og standard 11 må være oppfylt, og at tilbyderne i tillegg må fylle kravene som stilles i definisjonen av Inn på tunet. Norges Bondelag og Norges Bonde- og småbrukerlag er blitt enige om denne definisjonen på Inn på tunet; Inn på Tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede tjenestetilbud på gårdsbruk. Tilbudene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Gårdsbruk er en eiendom som brukes til jord-, skogeller hagebruk. Aktiviteten i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. Etter at egenrevisjon av standard 1 og 11 er oppfylt må tilbyder ta kontakt med Matmerk og melde gården opp til godkjenning. En revisor kommer på gårdsbesøk og utfører revisjon, og hvis alt er i orden (ingen anmerkninger) vil gården bli godkjent som en Inn på tunet-gård. Gården vil da kunne selge sine tjenester som Inn på tunet-tjenester, og fritt bruke den nye Inn på tunetlogoen, og maler for skilt, brosjyrer, hjemmeside m.m. som er utviklet. Du finner dette på Matmerks hjemmesider under fanen designguide og logo. Hvis du trenger hjelp til egenrevisjon etter standard 1 og 11, kan du melde deg på kurs gjennom Landbrukets HMS-tjeneste. Kurset som hjelper deg gjennom standard 1 kalles Praktisk HMS-arbeid og kurset for standard 11 Inn på tunet. Det er et krav at du må ha tatt kurset i Praktisk HMS-arbeid før du tar Inn på tunetkurset. Det er ikke krav om gjennomføring av kurs for å bli godkjent tilbyder, men til hjelp hvis du har behov for det. (se også Inn på Tunet- løftet i Hamar, Stange og Løten Prosjektet er nå kommet gått i gang, og det er opprettet arbeidsgrupper for alle de tre prioriterte gruppene, mennesker med demens, barn og unge samt flyktninger. Neste skritt nå er at de tilbyderne som ønsker å satse innenfor de prioriterte gruppene skal få presentere seg for kjøperne (kommunene). Jon Karlsen er fortsatt prosjektleder, men på timebasis. I skrivendestund er det litt uklart om han fortsetter til høsten. Men prosjektet lever og føres videre uavhengig av hvem som er prosjektleder. Jon treffes på telefon Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Tidligpensjon til jordbrukere

Tidligpensjon til jordbrukere Tidligpensjon til jordbrukere Formålet med ordningen er: Tidligpensjon skal bidra til å lette generasjonsoverganger i jordbruket. Enbrukerpensjon - tobrukerpensjon Det kan ytes enbrukerpensjon fra bruker

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Per april 2014 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange... 10 Del 2 Verdiskaping... 11 Del

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Tromsøregionens landbruksforvaltning Vår dato Vår referanse 13.05.2016 2015/267-6753/2016 Arkivkode: 89/7 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jørgen Bjørkli, tlf

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

FOR 1999-02-03 nr 190: Forskrift om tidligpensjon til jordbrukere

FOR 1999-02-03 nr 190: Forskrift om tidligpensjon til jordbrukere FOR 1999-02-03 nr 190: Forskrift om tidligpensjon til jordbrukere DATO: FOR-1999-02-03-190 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk avd. PUBLISERT: I 1999 503 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,

Detaljer

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret xxxxxxxxxx) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord Idun Christie Graminor AS Graminor AS, en rask presentasjon Etablert 2002 Ansvar for all planteforedling i Norge Sortsrepresentasjon og Prebasisavl

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Utviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial.

Utviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial. Stanges fortrinn og utviklingsmuligheter Hamarregionen har mange fortrinn som det er viktig å synliggjøre. Her finner vi trygge oppvekstmiljø, ofte i nærhet til flotte naturområder. Dette gir oss et godt

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

LEIRBLEKKJA NR.03/13 INFORMASJONSSKRIV TIL ALLE GÅRDBRUKERE I NANNESTAD FRA LANDBRUKSKONTORET, NANNESTAD KOMMUNE

LEIRBLEKKJA NR.03/13 INFORMASJONSSKRIV TIL ALLE GÅRDBRUKERE I NANNESTAD FRA LANDBRUKSKONTORET, NANNESTAD KOMMUNE Til LEIRBLEKKJA NR.03/13 INFORMASJONSSKRIV TIL ALLE GÅRDBRUKERE I NANNESTAD FRA LANDBRUKSKONTORET, NANNESTAD KOMMUNE Slutt på tilskudd til energiflis I statsbudsjett for 2014 går Regjeringen inn for å

Detaljer

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Foto O.M. Lier 2009 Undersøkelsen om melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 er et samarbeid mellom Landbrukskontoret i Ringsaker, Hedmarken landbrukskontor, Tine

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Rundskriv 10/09. Retningslinjer for behandling av søknader om tidligpensjon til jordbrukere

Rundskriv 10/09. Retningslinjer for behandling av søknader om tidligpensjon til jordbrukere Rundskriv 10/09 Fylkesmenn Kommuner Kontaktperson: Vår dato: 30.01.2009 Vår referanse: 200900001-10/046.1 Rundskrivet erstatter: Rundskriv 13/06 Vedlegg: Kopi til: LMD, NB, NBS Postadresse: Postboks 8140

Detaljer

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland den 25.06 2013 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember

Detaljer

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr.

Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr. 1. Grunnopplysninger (husk å melde endringer til Enhetsregisteret) Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2015. Papirskjema sendes kommunen der

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18.

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Dato FOR-2014-12-19-1817 Departement Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015 Sist endret Endrer

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Handlingsplan 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Utkast nr. 1/2014 Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet og har ansvar for

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Landbruksnytt JUNI 2014

Landbruksnytt JUNI 2014 Landbruksnytt JUNI 2014 ANSETTELSER Elena Lindstad er nyansatt leder i Plan- og næringsenheten i Østre Toten kommune. Hun er utdannet jurist. De siste fem årene har hun jobbet i politiet som juridisk seniorrådgiver

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket LANDBRUKSAVDELINGEN Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket Trond Løfsgaard fmoatrl@fylkesmannen.no Høring Høringsfrist 20. oktober Fylkesmannen og kommunene er

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

SPESIELT FOR JORDBRUKET

SPESIELT FOR JORDBRUKET HAMAR KOMMUNE ÅRSMELDING FRA FAGGRUPPE LANDBRUK 25 Arbeidssituasjonen Ingen endringer i arbeidssituasjonen siste året. Rådgivningsoppgaver. Driftsplanlegging og søknader om BU-midler til bruksutbygging

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2012 -NMSKRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING

Detaljer

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Åshild Hjørnevik Rådgjevar ved landbruksavdelinga «Det var ikkje dette eg hadde tenkt å bruke tida på» Det offentlege

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2010 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2010 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3006 Økologisk

Detaljer

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av jord i konsesjonssammenheng Inntekten i jordbruket politisk bestemt, men utgiftene følger markedet Rolf Langeland

Detaljer

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0 Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Kap. I Generelle bestemmelser

Kap. I Generelle bestemmelser Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Søknad om godkjenning av plan for nydyrking

Søknad om godkjenning av plan for nydyrking LNDBRUKSDEPRTEMENTET Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Les rettledningen på side 2 før søknaden fylles ut Dette skjema er påbudt brukt ved søknader om godkjenning av plan Til GOL kommune (den

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2015 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov jmf. Lov om bygdeallmenninger 2-2. Ved forvaltning av bruksretten

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Planbeskrivelse Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Generelle økologimål og utvikling i økologisk produksjon Landet De første produksjonstilskuddene til økologisk drift ble etablert

Detaljer

MILJØPLANER TORMOD SOLEM LANDBRUKSKONTORET I FOLLO. www.follolandbruk.no

MILJØPLANER TORMOD SOLEM LANDBRUKSKONTORET I FOLLO. www.follolandbruk.no MILJØPLANER TORMOD SOLEM LANDBRUKSKONTORET I FOLLO BAKGRUNN FOR MILJØPLANER FORSKRIFT OM MILJØPLAN FASTSATT AV LANDBRUKSDEPARTEMENTET 15. JANUAR 2003 MED HJEMMEL I JORDLOVEN AV 12. MAI 1995. ENDRET I FORSKRIFT

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt»

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Program for møtet: Informasjon om nytt prosjekt, v/ Sigbjørn Leidal, Landbruksrådgivinga Hvilke forventninger og ønsker har vi som produsenter

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

Økobønder i Trøndelag

Økobønder i Trøndelag Økobønder i Trøndelag Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon i Trøndelag Gunnar Nossum TFoU-rapport 2015:18 Tittel Forfatter : ØKOBØNDER I TRØNDELAG. Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon

Detaljer

Miljøenheten. Meldingsblad landbruk nr. 2-2013

Miljøenheten. Meldingsblad landbruk nr. 2-2013 Miljøenheten Meldingsblad landbruk nr. 2-2013 Floghavre 2013 Det nærmer seg igjen tida da floghavren kommer til syne og det er tid for å ta de nødvendige rundene i kornåkeren. Det er like viktig som før

Detaljer

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Hvem er vi SLF: setter landbruks- og matpolitikken ut i livet er et støtte-

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK ÅRSMELDING 28 LANDBRUK for Tana kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Landbruket i Tana 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby og Berlevåg,

Detaljer

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer