Grant Thornton. informerer. Nr. 3/2008

Transkript

1 Grant Thornton informerer Nr. 3/2008

2 Din samarbeidspartner innen revisjon og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Velkommen til det første nummeret av Grant Thornton informerer i «ny drakt», dvs. vi har innført ny logo, grafisk design etc. Vi er ikke de som skifter «brand» oftest det er faktisk 25 år siden sist! At vi er konservative ble godt illustrert da internasjonale undersøkelser i 2007 viste at ca. 90% av revisjonsfirmaer har blått som hovedfarge på logoer, websider, presentasjoner og brosjyrer. Vi liker å tro at vi skiller oss ut fra våre konkurrenter kanskje er lilla et lite tegn på at vi evner å tenke nytt og innser at ingen blir bedre uten at de er villige til å endre seg. Logoen, fargen og våre nye illustrasjoner er selvsagt ikke viktige for våre eksisterende kunder, men mange har bekreftet at de er fornøyde med at vi også på andre måter har valgt å være et klart alternativ til revisjonsgigantene. Med en partner/medarbeider ratio på 1:5 og høy andel meget erfarne medarbeidere har vi en helt annen mulighet til å gi våre kunder personlig service. Vi skiller oss også klart ut fra lokale eller nasjonale firma ved at vi kan tilby en kompetanse, profesjonalitet og et internasjonalt nettverk som de ikke har mulighet til å matche. Kundetilfredshet vil fortsatt være det viktigste for oss, uansett fargen på logoen! Besøk gjerne våre nye websider. Hans Christian Axelsen Partner Daglig leder, Grant Thornton AS Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR kompetanse AS Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Paul Bellamy Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf Faks e-post: oslo@grant.thornton.no Kontaktinformasjon DnR Kompetanse DnR kompetanse AS Postboks 5864 Majorstuen N-0308 Oslo Tlf Faks revisorforeningen.no Redaksjon Redaktør Alf Asklund, tlf alf.asklund@revisorforeningen.no Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Registrert revisor Rune Tystad Rådgiver Børge Busvold Juridisk rådgiver Kari E. Christiansen Utgivelsesplan 2008 Nr. 1 - Torsdag 21. februar Nr. 2 - Fredag 30. mai Nr. 3 - Fredag 3. oktober Nr. 4 - Fredag 28. november Opplag September 2008: 1200 Produksjon 07 Gruppen a.s.

3 AKTUELLE DATOER 10. oktober Levering av kompensasjonsoppgave for moms Terminoppgave og betaling av moms 15. oktober Skattelista legges ut og skatteoppgjørene sendes ut (personlige skattytere og selskaper) 5. november Frist for betaling av restskatt 1. termin (høstutlegget) Klagefrist - skatteoppgjøret 8. november Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk levering papiroppgave 15. november Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk levering via altinn.no Betaling av forskuddsskatt Betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk 1. desember Skatteoppgjør fra Oljeskattekontoret 10. desember Frist for betaling av restskatt 2. termin (høstutlegget) Terminoppgave og betaling av moms Levering av kompensasjonsoppgave for moms INNHOLD>03>2008 Derfor offentliggjøres skattelistene Side 4 DISKRIMINERINGSLOVEN OG DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN: Aktivitets- og rapporteringsplikt Side 6 Hva skjer med forsikringene når du bytter jobb? Side 8 Avtaler med aksjeeierne Side 10 Fradrag for tap ved svindel Side 13 Aktuelle satser Side 14 Fusjon mellom små foretak Side 16 BOKFØRINGSPÅLEGG OG BETINGET TVANGSMULKT: Slik praktiseres reglene Side 20 Arbeidsgiverbetalt massasje Side 22 Overføring av næringsinntekt til ektefellen Side 24 Skiftarbeid og helseeffekter Side 26 03:2008 > Side 3

4 Derfor offentliggjøres Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen SKATTEMYNDIGHETENE har en streng taushetsplikt, men skattelistene, dvs. listene der alle skattyterne i kommunen er ført opp med skattepliktig inntekt, formue og utlignet skatt og avgift, har vært offentlige helt siden Hvorfor det? Hvorfor er skattelistene offentlige? Det følger av ligningsloven 8 8 at skattelisten skal legges ut på skattekontoret «til alminnelig ettersyn» i tre uker. Hensikten med ordningen har vært å sikre offentligheten kontroll med at ligningen er korrekt og å fremme debatt om skattesystemet i tilfelle det viser seg at det er forskjell mellom de verdier som blir benyttet ved skattleggingen og de virkelige verdiene. Offentliggjøringen skal dermed sikre skattesystemet legitimitet og tillit. Ut fra denne hensikten har ordningen overlevd helt til våre dager. Kontroversielt Ordningen med offentliggjøring av skattelister har imidlertid vært kontroversiell. Mange mener offentliggjøringen inviterer til «grafsing» i andres privatliv og privatøkonomi og derfor er i strid med personvernet. Skattebetalerforeningen opplyser for eksempel at de har eksempler på barn som har blitt utsatt for mobbing etter at klassekamerater har slått opp foreldrene i skattelistene. Også pressens bruk av skattelistene har vært kritisert. Det er bare unntaksvis at pressen bruker skattelistene som utgangspunkt for kritiske spørsmål om skatteetaten anvender ressursene riktig eller som utgangspunkt for en diskusjon av om skattesystemet fungerer om det er sammenheng mellom økonomisk evne og skattlegging. Skattelistene brukes desto oftere som utgangspunkt for ulike oppslag om kjendisers inntekt og formue. Pressens offentliggjøring av skattelistene på Internett har ført til ny diskusjon om skattelistene. I dag kan hvem som helst når som helst via en rekke nettsteder søke i skattelistene over hele landet, også lenge etter den treukersperioden man kan søke i skattelistene på skattekontoret eller på skatteetatens egen hjemmeside, skatteetaten.no. Det hevdes at informasjon man enkelt finner fram til i skattelistene, kan kobles opp mot andre data og øke faren for ID tyveri og annen misbruk. Skattelistenes innhold Skattelistene for inntektsåret 2007 offentliggjøres 15. oktober etter at skatteoppgjøret er klart for alle skattytere. Skattelistene ligger på skatteetaten.no og på skattekontorene i tre uker. Skattelistene inneholder følgende opplysninger: skattyters navn fødselsår kommune postnummer og poststed nettoformue nettoinntekt utlignet skatt og avgift Publisering på Internett Fra begynnelsen av 1990 tallet har skattemyndighetene utlevert fullstendige skattelister i elektronisk form til bl.a. pressen, markedsføringsinstitusjoner og finansinstitusjoner. Denne ordningen ble avviklet i Etter dette kunne ingen, heller ikke pressen, få utlevert fullstendige skattelister, men måtte nøye seg med å foreta enkeltsøk på navn i skattelistene. Denne innstrammingen ble reversert i 2007 slik at det igjen ble utlevert fullstendige skattelister til pressen fra og med inntektsåret Dette er bakgrunnen for at vi også i dag kan søke i skattelistene for 2006 via en rekke avisers nettsted. På skatteetaten.no er det ikke mulig å søke i skattelistene senere enn tre uker etter utlegg, den samme periode som skattelistene ligger ute til alminnelig ettersyn på skattekontoret. Opplysninger om gateadresse, fødselsdag og skatteklasse fremgår ikke av skattelistene da man mener dette er opplysninger som kan misbrukes i enkelte tilfeller. Det er ikke mulig å reservere seg mot å stå i skattelistene, heller ikke i skattelisten som distribueres til pressen. Personer uten fast bosted og personer med sperret adresse omfattes imidlertid ikke av skattelistene. Det samme gjelder personer som er bosatt på institusjoner eller som er i fengsel der opplysninger om disse personene kan røpe et klientforhold. Side 4 > 03:2008

5 skattelistene Det var bare pressen som igjen fi kk tilgang til fullstendige elektroniske skattelister. Andre som tidligere kunne få tilgang til elektroniske lister, bl.a. banker, var ikke omfattet av utvidelsen. I strid med menneskerettig hetene? På oppdrag fra Skattebetalerforeningen har dr. juris. advokat Kyrre Eggen skrevet en betenkning om offentliggjøringen av skattelistene er i strid med Den europeiske Menneskerettskonvensjonen. Konklusjonen i betenkninger er at offentliggjøringen i seg selv neppe er i strid med menneskerettighetskonvensjonen, men at dagens ordning der mediene får overlevert skattelistene elektronisk og igjen legger ut disse søkbart på Internett hele året, kan være konvensjonsstridig. I betenkningen understrekes det imidlertid at det ikke er mulig å gi noen sikker konklusjon. I Stortingets spørretime 28. mai svarte finansministeren at hun ikke så noen grunn til å foreslå endringer i gjeldende regelverk på bakgrunn av konklu sjonen i betenkningen. Skattebetalerforeningen, som er motstander av dagens ordning, vurderer imidlertid bl.a. å foreta rettslige skritt mot ordningen. Det er altså lite som tyder på at siste ord er sagt i denne saken. Offentliggjøring av tilleggsskatt? På et seminar om skatte og regnskapskriminalitet arrangert av Oslo likningskontor der bl.a. finansministeren var til stede, kom det under paneldebatten opp forslag om at navnene på skattytere som er ilagt 60 % tilleggsskatt (forhøyet tilleggsskatt) kanskje bør offentliggjøres fordi dette kan virke preventivt. Finansministeren utelukket ikke at et slikt tiltak kan være virkningsfullt. Senere har hun understreket at tiltak som dette reiser prinsipielle motforestillinger av bl.a. personvernhensyn. Videre kan tilleggsskatten være feil ilagt slik at den oppheves ved en senere klagebehandling. Det foreligger altså ingen konkrete forslag om slik offentliggjøring pr. i dag. MOBBES: Barn skal ha blitt mobbet på grunn av foreldrenes inntekter som er oppført i skattelistene. 03:2008 > Side 5

6 DISKRIMINERINGSLOVEN OG DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN: Aktivitets- og rapporteringsplikt Registrert revisor Rune Tystad, Revisorforeningen DET ER MED VIRKNING fra 1. januar 2009 vedtatt en aktivitets- og rapporteringsplikt i ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) og i lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven). Med aktivitetsplikt menes en plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme diskrimineringslovens og diskriminerings og tilgjengelighetslovens formål. Med rapporteringsplikt eller redegjørelsesplikt menes en plikt til å rapportere om hva man faktisk gjør/har gjort for å oppfylle aktivitetsplikten. Det skal også rapporteres om hvilke tiltak man planlegger å gjennomføre. Reglene er innført etter mal fra likestillingsloven. Formålet med diskrimineringsloven er i tillegg til å forhindre diskriminering, å fremme likestilling og sikre like muligheter og rettigheter for alle uavhengig av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. I forhold til diskrimineringsog tilgjengelighetsloven er formålet å fremme likestilling og likeverd og sikre like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne, og å hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. I tillegg skal loven bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes. Hvem omfattes av en aktivitetsog rapporteringsplikt? Aktivitets og rapporteringsplikten i diskrimineringsloven og i diskriminerings og tilgjengelighetsloven omfatter de samme pliktsubjektene som aktivitets og redegjørelsesplikten i likestillingsloven retter seg mot. Det vil si offentlige myndigheter, offentlige og private arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoner. Private bedrifter med færre enn 50 ansatte er unntatt fra den nye aktivitets og rapporteringsplikten. Et tilsvarende unntak finnes ikke i likestillingsloven. Grensen på 50 ansatte er knyttet opp mot begrepet «jevnlig sysselsetter» som harmoniserer med reglene i arbeidsmiljøloven 7 1 og 8 1. Det er gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av siste kalenderår som skal legges til grunn, men ikke målt i årsverk slik det er i et av kriteriene for å vurdere om et foretak er et lite foretak etter regnskapsloven. Offentlige myndigheter og offentlige arbeidsgivere er underlagt aktivitets og rapporteringsplikt uavhengig av størrelse. Rapporteringsplikt omfatter alle virksomheter som gjennom lov er pålagt å utarbeide årsberetning. Dette gjelder både offentlige og private virksomheter. Offentlige myndigheter og offentlige virksomheter som ikke er pliktige til å utarbeide årsberetning, skal gi tilsvarende redegjørelse i årsbudsjettet. Rapporteringsplikten er i tillegg til diskrimineringsloven og diskriminerings og tilgjengelighetsloven tatt inn som en del av årsberetningen etter regnskapsloven 3 3 og 3 3a. Aktivitetspliktens innhold Aktivitetsplikten angir et positivt krav til aktivitet, dvs. en forpliktelse til å iverksette konkrete tiltak for å fremme formålet med de to lovene. Videre skal aktiviteten være både målrettet og planmessig. Med at aktiviteten skal være målrettet, menes at man på en klar måte definerer både målet for arbeidet, og hvem som er ansvarlig for å oppfylle dette. At arbeidet i tillegg må være planmessig, innebærer at man utarbeider og følger en bevisst strategi. Dette er i samsvar med aktivitetsplikten i likestillingsloven. En slik aktivitetsplikt vil innebære en plikt til å finne ut om det man gjør, eller har planer om å gjøre, får ulike virkninger for personer med etnisk minoritetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne sammenlignet med personer som ikke omfattes av disse gruppene. For arbeidsgivere vil aktivitetsplikt omfatte konkretisering av mål og tiltak for å sikre like muligheter uavhengig Side 6 > 03:2008

7 av etnisitet, religion mv. og funksjonsevne, relatert til den enkelte virksomheten. Aktivitetsplikten bør omfatte rekruttering, ansettelse, lønn, forfremmelse, arbeidsforhold, omorganisering, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Aktivitetsplikten kan omfatte en rekke forskjellige tiltak. Relevante tiltak vil for eksempel være en gjennomgang av rekrutteringspraksis, oppfordring til personer med innvandrerbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne om å søke på ledige stillinger, og å innkalle kvalifiserte søkere fra de aktuelle gruppene til intervju. En gjennomgang av kriteriene for karriereutvikling og lederstillinger i bedriften og tiltak for å sikre like avansementsmuligheter for personer med etnisk/religiøs minoritetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne som for andre ansatte, er andre eksempler på tiltak. Den enkelte arbeidsgiver må selv, ut fra en analyse av tilstanden og utfordringene i bedriften, vurdere hvilke tiltak som er aktuelle og hensiktsmessige. For å oppfylle aktivitetsplikten må arbeidsgiver vurdere hvilke forhold som kan fungere som barrierer for arbeidstakere og arbeidssøkere med etnisk/religiøs minoritetsbakgrunn eller nedsatt funksjonsevne, og hvilke konkrete tiltak som kan medvirke til å fjerne disse barrierene. Tiltakene må drøftes med de ansatte og ansattes organisasjoner. Forventningene til arbeidsgivers aktivitet må ses i sammenheng med bedriftens størrelse, type og geografiske beliggenhet. Siktemålet med en aktivitetsplikt er å skape bevissthet i virksomhetene og å sikre at disse selv innfører målrettede tiltak for å møte utfordringene som kjennetegner den enkelte virksomheten. Hvilke tiltak virksomhetene vil måtte innføre for å oppfylle en aktivitetsplikt, vil derfor variere og må defineres ut fra hver enkelt virksomhet. Rapporteringspliktens innhold Hovedformålet med en rapporteringsplikt i årsberetning eller årsbudsjett i tilknytning til en aktivitetsplikt vil være å skape økt og mer systematisk oppmerksomhet om likestilling for personer med etnisk/religiøs minoritetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne. En rapportering vil også vise om den ansvarlige har oppfylt aktivitetsplikten, og gi bedre kunnskap om hva som virker og hva som ikke virker av tiltak. FORBUDT: Det er forbudt å diskriminere på basis av blant annet etnisitet og religion. Rapporteringsplikten når det gjelder kjønnslikestilling omfatter en redegjørelse for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling. Det kan for eksempel være spørsmål om den kjønnsmessige fordelingen mellom kvinner og menn i virksomheten, herunder spørsmål knyttet til lønn, stillingskategorier og arbeidstid og andre personalpolitiske forhold. I tillegg skal det rapporteres om tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven. Å rapportere i forhold til personer med etnisk/religiøs minoritetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne innebærer andre utfordringer enn rapportering om kjønn. Av hensynet til personvernet og de problemer en rapportering på etnisk/religiøs bakgrunn eller funksjonsevne vil medføre 03:2008 > Side 7

8 i praksis, vil ikke rapporteringsplikten omfatte registrering av ansatte. Rapportering om den generelle likestillingspolitikken og personalpolitikken som føres av virksomheten vil kunne gjøres uten at det foretas noen kartlegging av sammensetningen av arbeidsstyrken. Det som skal rapporteres er hva man faktisk gjør/har gjort for å oppfylle aktivitetsplikten. Det skal også rapporteres om hvilke tiltak man planlegger å gjennomføre. Rapporteringen om tiltak må omfatte en beskrivelse av status, definisjon av målsettingen for tiltaket, beskrivelse av tiltaket, tidsplan for når tiltaket skal gjennomføres, og omtale av hva som er oppnådd med gjennomførte tiltak. Håndheving av aktivitets- og rapporteringsplikten Den nye aktivitets og rapporteringsplikten skal håndheves på samme måte som aktivitets og rapporteringsplikten i likestillingsloven. Dette innebærer at Likestillings og diskrimineringsombudet vil kunne foreta undersøkelser, be om opplysninger, gå i dialog med virksomheten og påpeke manglende oppfølging av aktivitetsplikten. Ombudet vil ikke kunne pålegge den enkelte virksomhet konkrete tiltak. Unnlatelse av å etterkomme Likestillings og diskrimineringsombudets oppfordring vil ikke kunne sanksjoneres. Plikten til å rapportere om virksomhetens aktiviteter vil imidlertid indirekte kunne medvirke til at aktivitetsplikten følges opp. Når det gjelder rapporteringsplikten, vil Likestillings og diskrimineringsombudet etter klage eller på eget initiativ kunne kontrollere at årsberetning/ årsbudsjett tilfredsstiller lovens krav. Dette innebærer at ombudet både kan kontrollere at virksomheten faktisk har rapportert i henhold til plikten, og selve innholdet i rapporteringen. Ombudet kan med andre ord foreta en kvalitetskontroll av rapporteringen. Manglende oppfølging av rapporteringsplikten vil kunne møtes med pålegg fra Likestillings og diskrimineringsnemnda, eventuelt tvangsmulkt på samme måte som etter likestillingsloven. Soussjef Jan Wang, Storebrand Livsforsikring AS Hva skjer med forsikringene når du bytter jobb? KOLLEKTIVE FORSIKRINGER gjennom arbeidsgiver utgjør en viktig del av det økonomiske sikkerhetsnettet for mange arbeidstakere. Hva skjer med disse forsikringene når du skifter jobb? Mange arbeidsgivere har etablert kollektive forsikringer til fordel for sine ansatte i tillegg til de lovbestemte ordningene. Når arbeidstakerforholdet avsluttes, skal vedkommende meldes ut av arbeidsgiverens kollektivforsikring. Det er for eksempel ikke mulig å bli stående i forsikringsordningen hos tidligere arbeidsgiver mot at ny arbeidsgiver betaler premien. Ved skifte av arbeidsgiver er det forskjellige regler for forskjellige typer forsikringer: Tjenestepensjonsordninger Ved overgang fra en arbeidsgiver til en annen skal arbeidstakeren tas opp i den nye arbeidsgiverens tjenestepensjonsordning. Tjenestepensjonsordninger kan være innskuddsbaserte eller ytelsesbaserte. I de innskuddsbaserte ordningene spares en gitt andel av lønn (minimum 2 % av lønn mellom 1 og 12 G 1 ). Størrelsen på pensjonen bestemmes av sparingen og avkastningen som oppnås på denne. I de ytelsesbaserte ordningene tas det ofte sikte på et pensjonsnivå som andel av sluttlønn, f.eks. 66 %. I tillegg til alderspensjon, inneholder mange tjenestepensjonsord ninger også risikodekninger som f.eks. uførepensjon eller etterlattepensjon. Ved innmelding vil forsikringsselskapet kreve en erklæring om at arbeidstakeren er fullt arbeidsdyktig og i forsikringer med få forsikrede (under fem) også egenerklæring om helse. Ut fra en vurdering av helseopplysningene i erklæringene kan det være at for eksempel uførepensjon, etterlattepensjoner og/eller innskudds eller premiefritak 2 ikke dekkes. Alternativt kan dekningene etableres, men da med en helsereservasjon. Helsereservasjon betyr at uføreforsikringer ikke kommer til utbetaling dersom arbeidstakeren senere blir ufør og uførheten skyldes sykdommer som er oppgitt i helseerklæringen. Alderspensjonssparing startes fra innmeldingstidspunktet uavhengig av arbeidstakerens helsetilstand. Ved skifte av arbeidsgiver får arbeidstakeren med seg opptjente pensjonsrettigheter i form av en fripolise (fra ytelsesbaserte pensjonsordninger) eller et pensjonskapitalbevis (fra innskuddsbaserte pensjonsordninger). 1 Folketrygdens grunnbeløp, G = kr fra 1. mai En forsikring som innebærer at sparingen til alderspensjon fortsetter selv om arbeidstakeren blir ufør. Side 8 > 03:2008

9 FORTSETTELSESFORSIKRING: Ved uttreden av kollektiv forsikring har arbeidstaker rett til å tegne fortsettelsesforsikring uavhengig av om ny arbeidsgiver har tilsvarende forsikring. Det er en spesielt viktig rettighet dersom en helseforverring gjør at du ikke har mulighet til å tegne tilsvarende dekninger etter vanlige regler. Enkelte bedrifter har tegnet uførepensjon og etterlattepensjon uten oppbygging av fripoliserettigheter, i disse tilfellene vil man ikke få utstedt fripoliser ved skifte av arbeidsgiver. Yrkesskadeforsikring Yrkesskadeforsikringen er en lovpålagt forsikring som alle arbeidsgivere i Norge er forpliktet til å ha etablert. Dekningen for den enkelte arbeidstaker er uten unntak gjeldende fra det tidspunkt arbeidstakeren begynner i ny stilling. Gruppelivsforsikring I gruppelivsforsikring kreves også arbeidsdyktighetserklæring ved innmelding i forsikringen hos ny arbeidsgiver. I tillegg kreves helseerklæring fra den enkelte avhengig av antall forsikrede i ordningen, forsikringssummens størrelse og alder. En arbeidstaker som ikke er fullt arbeidsdyktig, vil ikke kunne meldes inn i gruppelivsforsikringen. For en arbeidstaker som er fullt arbeidsdyktig, kan opplysningene i helseerklæringen medføre at vedkommende får redusert forsikringssum eller helsereservasjon i forsikringen hos ny arbeidsgiver. Fortsettelsesforsikring Ved uttreden av en kollektiv forsikring har arbeidstakeren rett til å tegne fortsettelsesforsikring uavhengig av om ny arbeidsgiver har tilsvarende forsikring. Fortsettelsesforsikringen kan høyst være tilsvarende den dekningen arbeidstakeren hadde i den kollektive forsikringen vedkommende var medlem av og kan tegnes uten noen form for helseerklæring. Forutsetningen er at arbeidstakeren tegner den innen seks måneder etter at vedkommende trådte ut av forsikringen. Denne bestemmelsen gir arbeidstakeren en mulighet til å opprettholde sine dekninger i tilfeller hvor en helse forverring har medført at vedkommende ikke har mulighet til å tegne tilsvarende dekninger etter vanlige regler, ikke kommer med i forsikringsordningen hos ny arbeidsgiver eller får reduserte dekninger hos ny arbeidsgiver. Denne muligheten er også aktuell i tilfeller hvor den nye arbeidsgiveren ikke har tilsvarende forsikring for sine ansatte. Arbeidstakeren har krav på å få informasjon om sin rett til å tegne fortsettelsesforsikring ved utmeldingen. Premien for fortsettelsesforsikringen kan betales av arbeidsgiver eller arbeidstakeren selv. Avhengig av hvem som betaler, vil premien måtte behandles etter de skatteregler som gjelder for de forskjellige forsikringsproduktene; pensjon og gruppelivsforsikring. Karensperioden Dersom arbeidstakeren ikke avgir helseerklæring ved innmeldingen, reduseres selskapets ansvar i en periode av to år etter innmeldingen. Arbeidsuførhet som inntrer i denne perioden, gir ikke rett til utbetalt forsikringssum dersom uførheten skyldes en sykdom eller et lyte som arbeidstakeren hadde på innmeldingstidspunktet, og som det må antas at vedkommende kjente til. Ved jobbskifte kan tegning av en fortsettelsesforsikring oppheve virkningen av denne bestemmelsen helt eller delvis, avhengig av uføredekningene hos henholdsvis gammel og ny arbeidsgiver. 03:2008 > Side 9

10 Rådgiver skatt Paal Braanaas, Revisorforeningen Avtaler med aksjeeierne SOM DEL AV DRIFTEN vil et aksjeselskap normalt inngå mange typer avtaler. Det vil være avtaler om erverv, typisk kjøp og avtaler om avhendelser, typisk salg. Når et selskap inngår avtale med sine aksjeeiere mv., er det gode grunner for at avtalen skal gjøres kjent slik at pris og øvrige vilkår kan kontrolleres. Dette gjelder særlig av hensyn til selskapets kreditorer, men også i forhold til øvrige aksjeeiere. Her skal vi se nærmere på hvordan dette er regulert i aksjeloven. Godkjenning av generalforsamlingen Forholdet er nærmere regulert i aksjeloven 3 8. Utgangspunktet er at alle typer avtaler selskapet inngår med aksjeeiere mv. og nærstående må godkjennes av generalforsamlingen for å være gyldige. Det er imidlertid visse begrensninger. For det første omfattes ikke avtaler hvor selskapets ytelse er mindre enn 10 % av selskapets aksjekapital. Videre er det flere unntak fra generalforsamlingens godkjenning for blant annet avtaler innenfor selskapet vanlige virksomhet og for avtaler hvor selskapets ytelse er under kroner. Er selskapets aksjekapital kroner, vil eksempelvis en avtale hvor selskapets ytelse er 9000 kroner, være unntatt generalforsamlingens godkjenning. Er ytelsen kroner, er den unntatt godkjenning av generalforsamlingen fordi selskapets ytelse er mindre enn kroner. Dette unntaket er imidlertid betinget av at avtalen godkjennes av selskapets styre. Se nærmere om unntakene nedenfor. I tilfeller hvor avtalen skal fremlegges for generalforsamlingen, må styret ut arbeide en redegjørelse etter aksjeloven 2 6 hvor det blant annet erklæres at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta. Redegjørelsen skal videre være bekreftet av revisor og den skal uten opphold meldes til Foretaksregisteret. I en tolkningsuttalelse datert 4. juli 2008 har Justisdepartementet uttalt at om selskapet ved avtalen tilføres merverdier i forhold til eget vederlag, er dette ikke til hinder for at generalforsamlingen godkjenner avtalen. Selv om partene forsikrer seg om at avtalen har pris og andre vilkår som er vanlige, så må avtalen uavhengig av dette fremlegges for og godkjennes av generalforsamlingen for å være bindende. Videre er det i utgangspunktet slik at alle slags avtaler omfattes, uavhengig av hvem som yter vederlaget. Typisk kan en slik avtale være inngått med selskapets ledelse. Avtaleparter som ser at avtalen omfattes av bestemmelsen, må orientere styret slik at dette får tatt de nødvendige skritt. Om ikke partene orienterer styret, må styret uansett ha fokus på denne typen avtaler for å sikre seg at bestemmelsen følges. Selskapets revisor må også påpeke denne typen avtaler når revisjonen Side 10 > 03:2008

11 avdekker at saksbehandlingsreglene ikke er fulgt. Det fremgår videre av bestemmelsen at en avtale som ikke er bindende for selskapet, skal tilbakeføres. Vi skal senere se nærmere på konsekvensene dette kan få. Kretsen som omfattes Først og fremst omfattes avtaler direkte med aksjeeiere uavhengig av om aksjeeierene er personer eller selskaper. Det samme gjelder aksjeeiers morselskap, styremedlem og daglig leder. I bestemmelsens siste ledd utvides kretsen betydelig. Der fremgår det at når avtalen er inngått med en nærstående til en aksjeeier eller en nærstående til aksjeeiers morselskap, omfattes også disse. Hvem som er nærstående, er nærmere definert i aksjeloven 1 5. Dette innebærer f.eks. at en avtale med aksjeeierens ektefelle eller aksjeeierens søsken vil omfattes. Derimot omfattes ikke avtale med nærstående til f.eks. daglig leder eller styremedlem av denne del av bestemmelsen. Disse kan imidlertid omfattes ved at de faller inn under siste alternativ i bestemmelsen. Kretsen utvides ved at noen som handler etter avtale eller for øvrig opptrer i forståelse med noen som nevnt i første ledd, f.eks. i forståelse med daglig leder eller styremedlem, også omfattes. Vurderingen av om noen har opptrådt i forståelse med hverandre, innebærer at styret må være oppmerksom på avtaler hvor det kan være en eller annen relasjon mellom avtaleparten og typisk en aksjeeier. Dette er ikke alltid enkelte å avdekke. Særlig om konsernforhold Enkelte bestemmelser i aksjeloven har såkalte konsernunntak. Dette betyr at bestemmelsen ikke gjelder innenfor eller mellom selskaper i samme konsern. Bestemmelsen i 3 8 har ikke slikt konsernunntak, men det er i forarbeidene lagt til grunn at avtaler mellom mor og datterselskap ikke skal behandles i morselskapet, men i datterselskapet. Gjelder avtalen en transaksjon mellom to datterselskaper, omfattes begge siden de er nærstående til en aksjeeier. Morselskapet er imidlertid ikke part i avtalen og omfattes ikke. Avtaler som er unntatt Selv om avtalen er inngått med noen i den kretsen som omfattes, er det, som innledningsvis nevnt, gjort unntak for visse typer avtaler. Dette vil typisk gjelde avtaler som er regulert i egne bestemmelser i aksjeloven. Dette kan være avtaler som gir særskilte rettigheter eller avtaler om tingsinnskudd. Det samme gjelder avtaler om lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og styremedlemmer, varamedlemmer og observatører. Avtaler om overdragelse av verdipapir i henhold til offentlig kursnotering er også unntatt. Det er videre et generelt unntak for godkjenning på generalforsamlingen for alle avtaler som i utgangspunktet omfattes, men hvor selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør mindre enn kroner. Merk at det for dette unntaket er et tilleggsvilkår at avtalene skal være godkjent av styret. I forhold til beløpsgrensen vil to selvstendige transaksjoner eller avtaler kunne vurderes hver for seg, men hvis delingen skyldes at man ønsker å komme under beløpsgrensen for å unngå kravet om fremleggelse for generalforsamlingen, må avtalene ses i sammenheng. Videre vil en avtale med et løpende vederlag fra selskapet diskonteres over avtaleperioden. Dette vil typisk kunne gjelde når selskapet inngår avtale om å leie av noen i den krets som omfattes av bestemmelsen. Særlig om unntak for avtaler innenfor selskapets vanlige virksomhet I tillegg til unntakene over, er det også unntak for avtaler som inngås i selskapets vanlige virksomhet når disse inneholder pris og andre vilkår som er vanlig for slike avtaler. Faller avtalen inn under dette unntaket, så er det heller ikke noe krav etter bestemmelsen om at den skal godkjennes av styret. Før lovendringen i 2006 var unntaket begrenset til avtaler innenfor selskapets kjernevirksomhet slik at f.eks. salg av en bil fra aksjeselskapet som drev som bilforhandler, ville være unntatt. Med lovendringen er unntaket utvidet til å gjelde vanlige avtaler som selskapet inngår for å utøve sin virksomhet. Det som positivt er nevnt som eksempler i forarbeidene, er departementets referanse til konkrete avtaler nevnt i en av høringsuttalelsene. Det vil derfor være unntak for: Husleiekontrakter Ansettelseskontrakter Opsjonsavtaler og lignende Kjøp eller leie av anleggsmidler Avtalene må for å bli unntatt være forretningsmessig begrunnet. Departementet viser videre til at forutsetningen om korrekt pris og ellers alminnelige vilkår, tilsier at unntaksbestemmelsen skal få et nokså vidt virkeområde. Forutsatt at disse vilkårene er til stede, skulle man kunne konkludere (1) med at de avtaler som er innenfor daglig leders kompetanse, faller inn under unntaket. UGYLDIGE: Avtaler kan være ugyldige dersom de ikke er godkjent av generalforsamlingen. Et praktisk tilfelle er avtale om lån. Ordlyden taler for at slike avtaler omfattes av bestemmelsen i 3 8, det vil si de må godkjennes av generalforsamlingen hvis de ikke omfattes av unntakene. Avtaler om lån vil normalt ha en forretningsmessig begrunnelse. Det vil være en del av forutsetningene for selskaps vanlige virksomhet å gjøre avtaler om både å låne penger, men også å plassere penger. Et lån tatt opp hos for eksempel aksjeeier, vil kunne fremstå som forretningsmessig begrunnet og er en relativt vanlig finansieringsmåte for mindre selskaper. Sett hen til hensynene bak bestemmelsen, og forutsetningen om at avtalen må ha alminnelige lånevilkår, synes det å være gode grunner for at slike lån må 03:2008 > Side 11

12 kunne omfattes av unntaket. Når lånet derimot ytes til aksjeeieren fra selskapet, fremstår dette i større grad i aksjeeierens interesse. Det kan anføres at dette ikke på samme måte som lån til selskapet er forretningsmessig begrunnet og dermed ikke en del av den vanlige virksomheten. Plassering av ledig likviditet i bank er den vanlige måten å gjøre dette på om da ikke selskapet driver virksomhet basert på utlån til privatpersoner. Dette trekker i retning av at slike utlån til aksjeeier mv. ikke omfattes av unntaket. Hvor langt unntaket kan rekke, er imidlertid ikke klart. Godkjenning i ettertid Verken for generalforsamlingen eller for styret stilles det krav om at avtalen må være godkjent på forhånd. Generalforsamlingen kan dermed i ettertid godkjenne avtalen. Ved godkjennelse i ettertid kan det knytte seg problemer til styrets redegjørelse og revisors bekreftelse. Gjelder avtalen en transaksjon noe tilbake i tid, vil det kunne være vanskelig å bekrefte at det er samsvar mellom verdiene i avtalen. Gjelder det en avtale som faller inn under unntaket for avtaler under kroner, men vilkåret om styrets godkjenning mangler, kan også styret godkjenne avtalen i ettertid. Konsekvenser av manglende godkjenning Konsekvensene av manglende godkjenning, er at avtalen ikke blir bindende for selskapet. Bestemmelsen gir anvisning på at det skal gjennomføres en tilbakeføring. Hvis verdiene ikke lenger er i behold, må avtaleparten erstatte verdien på avtaletidspunktet. Vi er kjent med en sak hvor innmaten i et konsulentselskap ble solgt til et annet nystiftet selskap. Det overførte bestod av kunder og goodwill. Det overførte ble taksert og korrekt verdsatt til markedsverdi som var kr 2 millioner. Aksjeeierne i de to selskapene var dels de samme. Etter en tid startet noen av aksjeeierne opp ny virksomhet og det nystiftede selskapet gikk konkurs. Bostyret påberopte seg da at avtalen om salget var ugyldig fordi saksbehandlingsreglene i 3 8 ikke er fulgt. Siden det overførte ikke lenger var i behold, krevde bostyret at verdien på overføringstidspunktet ble tilført boet. Det er først og fremst styret som her kan ha et ansvar for den manglende redegjørelsen og for at transaksjonen ikke ble fremlagt for generalforsamlingen. Slik bestemmelsen er utformet, er det bare manglende godkjennelse av generalforsamlingen som medfører ugyldighet. At styret ikke har utarbeidet redegjørelse eller at redegjørelsen ikke er bekreftet av revisor eller at avtalen er unnlatt meldt til Foretaksregisteret, har ikke en slik rettsvirkning. Selv om avtalen blir godkjent av generalforsamlingen, kan det ikke utelukkes at styret likevel kan bli ansvarlig for manglende redegjørelse i tilfeller hvor det ikke er samsvar mellom verdiene i avtalen. Hvem kan påberope seg ugyldighet? Det er selskapet eller typisk selskapets konkursbo som kan påberope seg ugyldigheten. Selskapets avtalepart kan ikke påberope seg bestemmelsen. Oppsummering For et hvert styre er det svært viktig å ha fokus på bestemmelsen. Det samme gjelder avtaleparter i kretsen som omfattes. Om selskapet i etterkant påberoper seg ikke å være bundet av avtalen, vil dette kunne få økonomiske konsekvenser for styremedlemmene. Det skal avslutningsvis bemerkes at bestemmelsens omfang, vurdert etter forarbeidene, ikke er ment å få et vidt omfang. Mange avtaler vil bli unntatt fordi de er inngått som en del av selskapets vanlige virksomhet. Siden konsekvensene ved brudd på bestemmelsen kan bli store og grensedragningen mot avtaler som kan unntas ikke er klare, kan det ved tvil være en billig forsikring å få generalforsamlingens godkjenning. Note: Prof dr. juris Tore Bråthen «Selskapers avtaler med sine aksjonærer og medlemmer av ledelsen». Skatten er betalt! Skattebetalerforeningen har regnet ut at 20. juli var den såkalte skattefridagen i år. Dette er dagen da alle skatter og avgifter er betalt. Beregningen viser skattefridagen for personer med inntekt mellom og kroner i året og et normalt forbruk. Beregningen inkluderer både inntektsskatt og avgifter på forbruk. Til sammenligning er den skattefrie dagen 30. mars i Irland, 21. april i USA, 5. juli i Tyskland og 29. juli i Sverige. For personer som tjener over kroner i året, vil skattefridagen komme senere på året. Det samme gjelder for dem som har høy formue. For personer med lavere inntekt enn kroner kommer skattefridagen tidligere på året. For 2008 vil spesielt personer med høy formue og lav arbeidsinntekt merke at skattefridagen kommer senere. Dette skyldes at skattebegrensningsregelen for formuesskatt er strammet inn, ifølge Skattebetalerforeningen, som også opplyser at skattefridagen for gjennomsnittlige inntekter har vært relativt stabil de siste årene. Side 12 > 03:2008

13 REKLAMEMATERIALET var forseggjort, men det ble aldri bygget noen leiligheter på den spanske solkysten. Det hele var ren svindel. Fradrag for tap ved svindel Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen I EN FERSK DOM fra Trondheim tingrett fikk en skattyter fradrag etter å ha blitt svindlet for ca kroner som han skjøt inn i et eiendomsprosjekt på den spanske solkysten. I en artikkel i nr hadde vi en omtale av en dom der Høyesterett ga et selskap fradrag for tap på ca. kr etter å ha blitt svindlet ved en aksjeinvestering. Selskapet betalte beløpet til to utenlandske meglerforetak, men det ble aldri kjøpt aksjer for beløpet og pengene var tapt. Dommen fra Trondheim tingrett følger opp Høyesteretts vurderinger i aksjesvindelsaken. Saken har vakt en del oppsikt bl.a. fordi den involverer flere kjente idrettspersoner. Det var Svein Tore Samdal, Marit Bjørgens personlige trener, som gikk til sak mot staten for å få godkjent fradraget for svindeltapet, mens Oddvar Brå og Vebjørn Rodal var blitt misbrukt ved markedsføringen av prosjektet. I alt skal rundt 300 personer ha blitt svindlet. Saksforholdet Hovedmannen bak prosjektet var briten Maz Kahn, som gjennom et spanskregistrert eiendomsselskap og et norskregistrert datterselskap solgte opsjoner på kjøp av leiligheter på den spanske solkysten. Investorene innbetale 15 prosent av leilighetenes verdi. Prosjektet ble i stor grad markedsført gjennom samlinger med potensielle investorer og fremsto som profesjonelt organisert. Kjente personer var blitt ansatt som markedsførere og selgere og prosjektet ble presentert i form av modellbygg, forseggjorte brosjyrer, reklame DVD, bærenett, krus, penner, kalkulatorer osv. Det norske datterselskapet hadde representative lokaler på Aker Brygge i Oslo og ved Beddingen i Trondheim. Det ble imidlertid aldri bygget noen leiligheter. Prosjektet var ren svindel. Kahn skal i dag sitte fengslet for svindel i Dubai. Rettens vurdering Staten mente det ikke kunne gis fradrag etter bestemmelsen om fradrag for tap ved realisasjon av formuesobjekt i skatteloven 6 2 da det her aldri har eksistert noen eierposisjon. Staten mente at det heller ikke kunne kreves fradrag etter hovedregelen i skatteloven 6 1 om fradrag for kostnader til å erverve skattepliktig inntekt. Investeringen var ikke egnet til å oppnå skattepliktig inntekt da det forelå svindlerisk hensikt allerede fra oppstarten av prosjektet. Dette var ikke retten enig i. Retten viste til at Samdal investerte i prosjektet med tanke på videresalg, et salg som ville vært skattepliktig. Retten avviste også at det kan stilles et generelt krav om at en kostnad skal være egnet til å oppnå skattepliktig inntekt. Et slikt krav kan bare gjelde rene unntakssituasjoner der prosjektet fremstår som rent illusorisk. Det var ikke tilfellet her, mente retten, som viste til at prosjektet fremsto som profesjonelt organisert. Kahn hadde opsjonsavtaler med grunneierne om kjøp av landområder og hadde søkt om regulering hos kommunen i området. Tilstrekkelig aktsomhet Retten la til grunn at Samdal hadde vist tilstrekkelig aktsomhet gjennom risikovurderinger og egne undersøkelser. Han hadde undersøkt om selskapene var lovlig stiftet, han var blitt forelagt opsjonsavtaler med grunneierne, en bekreftelse fra spansk advokat om at det spanske selskapet var eier av landområdene der leilighetene skulle bygges og en bekreftelse fra borgermesteren på at reguleringsarbeidet var iverksatt. Det endret ikke denne vurderingen at enkelte norske eiendomsmeglere og media hadde uttalt seg kritisk om prosjektet, en kritikk som for øvrig i det vesentlige kom etter at prosjektene var solgt. Anket Samdal vant dermed saken fullt ut og staten måtte også dekke Samdals sakskostnader på kr Staten har imidlertid anket dommen til lagmannsretten, så siste ord er foreløpig ikke sagt i saken. 03:2008 > Side 13

14 AKTUELLE SATSER > A JOUR PR > AVGIFTSSATSER Arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Landbruk og fiske Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 % * 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0 % 0 % * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger for foretaket, er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, evt. underenheter av foretaket er registrert. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Satsene ovenfor gjelder også for arbeidstagere over 62 år. Merverdiavgift Ordinært 25 %, Matvarer 14 %, Persontransport, kino, romutleie 8 % Avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre Av de første % 0 % Av de neste % 10 % Av overskytende beløp 20 % 30 % BETALINGSTERMINER VIKTIGE DATOER TP = Terminoppgave skattetrekk og arbeidsgiveravgift levering papir TA = Terminoppgave skattetrekk og arbeidsgiveravgift Altinn BA = Betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk M = Terminoppgave og betaling av moms F = Forskuddsskatt næringsdrivende E = Forhåndsskatt etterskuddspliktige TP TA BA M F E 1. termin termin termin termin termin termin GEBYRER TIL BRØNNØYSUNDREGISTRENE MV. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr pr. uke Neste 8 uker 3R kr pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. RENTESATSER Forsinkelsesrente (morarente) fra ,75 % p.a. I forbindelse med skatt og avgift: Etterskuddspliktige: Rente på resterende skatt 2,4 % (Rente unngås ved betaling innen ) Rentegodtgjørelse 1,8 % Personlige skattytere som omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 3,9 % Rentegodtgjørelse 3,6 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 0,5 % Personlige skattytere som ikke omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 4,8 % Rentegodtgjørelse 4,5 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 1,5 % Rentesatser ved forsinket betaling av skatt og avgift: Forskuddsskatt, restskatt, resterende skatt og utlignet skatt 12,75 % p.a. Arbeidsgiveravgift 12,75 % p.a. Skattetrekk (arbeidsgiver) 15,75 % p.a. Merverdiavgift 12,75 % p.a. UTGIFTSGODTGJØRELSER Godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 160 Fra 9 til 12 timer: kr 250 Over 12 timer: kr 380 Reiser med overnatting: Over 12 timer: kr 530 For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: 10 %, lunsj 40 %, middag 50 %. Nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400 Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, se odin.dep.no/fad/ norsk/dok/regelverk/reglement/ /dok bn.html Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 269 For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 174 Bilgodtgjørelse Generelt Tromsø km kr 3,50 pr. km kr 3,55 pr. km 9001 km og mer kr 2,90 pr. km kr 2,95 pr. km Tillegg pr. passasjer pr. km kr 0,75 Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,60 Satsene gjelder for kjøring både innenlands og utenlands. Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd. NATURALYTELSER Bilbeskatning 2008 Fordelen ved privat bruk av fi rmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 prosent av bilens listepris inntil kr og 20 prosent av overskytende listepris. For: biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret, eller skattytere som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger km i inntektsåret, eller el-biler beregnes fordelen av 75 prosent av bilens listepris som ny. Ved kombinasjon av to eller flere av punktene ovenfor beregnes fordelen av 56,25 prosent av bilens listepris som ny. Ved fi rmabilordning i deler av inntekts året fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbe gynte måneder bilen har stått til disposisjon. Det fastsettes ikke skatte pliktig fordel for bruk av fi rmabilen mellom hjem og arbeidssted. Side 14 > 03:2008

15 Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrentesatsen følger den alminnelige rente utviklingen og kan endres av Finansdepartementet inntil seks ganger i året. Normrente satsen offentliggjøres på Skattedirektoratets hjemmeside, Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr pr med til bakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i Januar og februar 3,75 % 5,25 % Mars og april 4,00 % 5,50 % Mai og juni 4,25 % 5,75 % Juli og august 4,75 % 5,75 % September og oktober 4,75 % 6,25 % November og desember 5,00 % fastsettes senere SKJERMINGSRENTE Skjermingsrente på lån til selskaper Optimal rente Januar februar 2,4 % 3,7 % 5,13 % Mars april 2,9 % 3,7 % 5,13 % Mai juni 2,9 % 4,0 % 5,55 % Juli august 3,3 % 4,0 % 5,55 % September oktober 3,3 % fastsettes senere November desember 3,7 % fastsettes senere Det er de faktiske renteinntektene minus 28 % skatt (24,5 % i Nord Troms og Finnmark) som skal sammenholdes med skjermingsrenten ved beregningen av eventuell ekstraskatt. Skjermingsrente/0,72 = optimal rente (skjermingsrente/0,755 i Nord Troms og Finnmark). Elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av utgifter til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. FERIEPENGER (opptjeningsåret er fra ) Etter ferieloven: Personer under 60 år 10,2 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 12,5 % For inntekt utover 6 G 10,2 % Med 5 uker ferie: Personer under 60 år 12,0 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 14,3 % For inntekt utover 6 G 12,0 % GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN Grunnbeløpet (1 G) pr = kr Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2008 er kr GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr ja Gullklokke m/innskrip. kr ja Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr ja Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr ja Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50,60,70,75 eller 80 år kr ja Premie for forbedringsforslag kr ja Andre gaver i arbeidsforhold kr 600 nei Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. SKATTESATSER 2007 OG Aksjeselskaper Inntektsskatt 28,0 % 28,0 % Formuesskatt 0,0 % 0,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord Troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt jordbruk, skogbruk og fi ske 7,8 % 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt 10,7 % 11,0 % Trygdeavgift pensjons og lønns og næringsinntekt for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 % 3,0 % Toppskatt Sats 2007 Sats 2008 Klasse 1 0 % % % 1) % 1) % over % over ) For Nord Troms og Finnmark er satsen 7 % i dette intervallet. Personfradrag Klasse Klasse Formuesskatt % ,9 % ,1 % over over Minstefradrag i lønn Sats 36 % 36 % Minimum kr kr Maksimum kr kr Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats 26 % 26 % Nedre grense kr kr Øvre grense kr kr Gaver til frivillige organisasjoner kr AVSKRIVNINGER DRIFTSMIDLER Grp. Gjenstand A: Kontormaskiner 30 % 30 % B: Ervervet goodwill 20 % 20 % C: Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % 20 % E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % 14 % F: Fly og helikopter 12 % 12 % G: Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektronisk utrustning i kraftforetak 5 % 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 (8) % 1) 4 (8) % 1) I: Forretningsbygg 2 % 2 % Grensen for aktiveringsplikt og utgiftsføring av restsaldo er kr Saldogruppene A D representerer samlesaldoer. Alle driftsmidler innenfor samme næring som tilhører gruppen, skal føres på samme saldo. Drifts midler i gruppene E I skal føres på egne saldoer. Ervervede immaterielle eiendeler (eksklusive goodwill) kan bare avskrives dersom verdifallet er åpenbart. Skattemessig gevinst ved salg av driftsmidler kan ikke reinvesteres, men skal inntektsføres etter spesielle regler. Tilsvarende gjelder for kostnads føring ved tap. 1) Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %. 03:2008 > Side 15

16 Fusjon mellom Registrert revisor Rune Tystad, Revisorforeningen små foretak ARTIKKELEN GIR EN OVERSIKT over reglene om fusjon mellom små foretak sammen med noen enkle eksempler. Det er ikke tatt hensyn til utsatt skatt i eksemplene. Reglene om fusjon mellom små foretak er gitt i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak punkt Regnskapsloven 5 16 gir en unntaks regel for fusjon mellom små foretak. Ved slike fusjoner kan eiendeler og gjeld i de fusjonerende foretakene videreføres til balanseførte verdier. Små foretak kan derfor i utgangspunktet velge å gjennomføre en fusjon til kontinuitet eller til virkelig verdi. Dersom fusjonen er mellom selskap med samme eiere, må imidlertid hovedregelen benyttes slik at fusjonen må gjennomføres til kontinuitet. Valgadgangen gjelder således ved fusjoner mellom uavhengige foretak. Når små foretak i slike tilfeller velger å bruke kontinuitet, kan fusjonen ha et regnskapsmessig virkningstidspunkt 1. januar i fusjonsåret. Dersom de bokførte verdiene i det overdragende selskapet er lave i forhold til virkelig verdi, vil det i mange tilfeller oppstå en negativ kontinuitetsdifferanse slik at fusjonen ikke kan gjennomføres. Det kan da være nødvendig å benytte virkelige verdier i fusjonen, eller en kan velge å la selskapet med merverdier være det overtakende selskapet. Eksempel (tall i tusen): Selskap A og B er to eiendomsselskap som skal fusjonere med et bytteforhold 1:1 med A som overtakende selskap. Selskapene har følgende balanser: A BV VV BV VV Tomt Bygg Omløpsmidler Sum eiendeler Aksjekapital Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Sum EK og gjeld B Aksjekapitalen i A må her forhøyes med 200. Ved fusjon til balanseførte verdier oppstår det en negativ kontinuitetsdifferanse. Kapitalforhøyelsen i A vil da skje til underdekning, noe som ikke er tillatt etter aksjeloven. For å kunne gjennomføre fusjonen i dette tilfellet, må derfor tingsinnskuddet føres til virkelig verdi. Kontinuitetsdifferanse: BV VV Netto verdier i B Kapitalforhøyelse i A Kontinuitetsdifferanse Fusjon av A og B: A B AB fusjonert BV VV VV Tomt Bygg Omløpsmidler Sum eiendeler Aksjekapital Overkursfond 700 Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Sum EK og gjeld For å kunne gjennomføre fusjonen til balanseførte verdier i dette tilfellet, kan aksjekapitalen i A settes ned til 100 før fusjonen. Kapitalforhøyelsen i A vil da bli 100 og det vil ved fusjonen være en positiv kontinuitetsdifferanse på 50. Side 16 > 03:2008

17 Et annet alternativ er å snu fusjonen slik at B blir overtakende selskap. Kapitalutvidelsen i B vil da bli 100. Når kontinuitet benyttes ved fusjonen, skal egenkapitalens sammensetning på innskutt og opptjent egenkapital mest mulig videreføres slik den var i selskapene før fusjonen. Egenkapitalen i det fusjonerte selskapet, med B som overtakende selskap, vil da få følgende sammensetning: B A BA fusjonert Aksjekapital Overkursfond 100 Annen egenkapital Sum egenkapital Fusjon mellom et morselskap og et heleid datterselskap En fusjon mellom et morselskap og et datterselskap skal alltid gjennomføres til kontinuitet. Hovedreglen er at det er verdiene i konsernregnskapet som skal videreføres i det fusjonerte selskapet. Da små foretak ikke har plikt til å utarbeide konsernregnskap, tillater NRS 8 selskapskontinuitet. Det vil si at det er de balanseførte verdiene i datterselskapet som videreføres i det fusjonerte selskapet. Når selskapskontinuitet benyttes, kan fusjonen regnskapsmessig gjennomføres fra 1. januar i fusjonsåret selv om datterselskapet er oppkjøpt etter dette tidspunktet. Ved bruk av konsernkontinuitet kan ikke fusjonen regnskapsmessig gjennomføres før kontroll er etablert, dvs. tidligst på oppkjøpstidspunktet. En fusjon mellom et morselskap og et heleid datterselskap kan gjennomføres uten at det skjer noen kapitalforhøyelse, jf. aksjeloven I slike tilfeller har det derfor ingen betydning om datterselskapet har en bokført negativ egenkapital. For å kunne innfusjoneres må imidlertid datterselskapet ha en positiv virkelig verdi. Eksempel (tall i tusen) Forutsetning 1: Morselskapet kjøpte aksjene i datter 1. januar for 1500 og merverdien på 650 knytter seg til tomten. Fusjon mellom morselskap og heleid datterselskap til konsernkontinuitet: M D Eliminering M fusjonert Tomt Bygg Aksjer Kontanter Sum eiendeler Aksjekapital Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Sum EK og gjeld Fusjon mellom morselskap og heleid datterselskap til selskapskontinuitet: M D Eliminering M fusjonert Tomt Bygg Aksjer Kontanter Sum eiendeler Aksjekapital Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Sum EK og gjeld :2008 > Side 17

18 Når selskapskontinuitet benyttes, skal merverdien ved oppkjøpet redusere annen egenkapital, noe som gjør at egenkapitalen i dette tilfelle blir negativ. Forutsetning 2: Morselskapet kjøpte aksjene for tre år siden for 1500 og merverdien den gang på 750 knytter seg til goodwill. Overskudd i datterselskapet etter oppkjøpet er 100. Fusjon mellom morselskap og datterselskap til konsernkontinuitet: M D Eliminering M fusjonert Goodwill Tomt Bygg Aksjer Kontanter Sum eiendeler Aksjekapital Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Sum EK og gjeld Ved konsernkontinuitet må en ved utarbeidelsen av den fusjonerte balansen simulere at det har vært utarbeidet et konsernregnskap. Siden oppkjøpet skjedde for tre år siden, ville goodwill i konsernregnskapet vært avskrevet med 3/5 deler. Elimineringen på annen egenkapital består da av: Annen egenkapital i datterselskapet 450 Avskrevet goodwill over tre år 450 Opptjent egenkapital i datter i eiertiden 100 Sum 800 Fusjon mellom morselskap og datterselskap til selskapskontinuitet: M D Eliminering M fusjonert Tomt Bygg Aksjer Kontanter Sum eiendeler Aksjekapital Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Sum EK og gjeld Ved bruk av selskapskontinuitet ser vi at den fusjonerte balansen blir den samme som ved forrige forutsetning selv om oppkjøpet i de to forutsetningene skjedde på forskjellige tidspunkt og merverdiene ved oppkjøpet var henført til forskjellige eiendeler. Siden små foretak ikke er pliktige til å utarbeide konsernregnskap, slipper de derfor å beregne mer /mindreverdier ved oppkjøpet når de fusjonerer til selskapskontinuitet. Fusjon mellom et morselskap og et deleid datterselskap Når et morselskap skal fusjonere med et deleid datterselskap, må det beregnes et bytteforhold etter virkelig verdi og det må utstedes aksjer til minoritetsaksjonærene i det fusjonerte selskapet. Etter hovedregelen skal fusjonen regnskapsføres til konsernkontinuitet. Små foretak kan imidlertid også ved en slik fusjon benytte selskapskontinuitet. Eksempel (tall i tusen) Selskap X kjøper 1. mars % av aksjene i selskap Y for Netto bokførte eiendeler i Y er Merverdien ved oppkjøpet (60 %) fordeler seg med 2700 på goodwill og 1200 på anleggsmidler. Selskapene fusjonerer 1. juni Ved fusjonen skal kapitalutvidelsen føres til virkelig verdi med fradrag av fusjonsutgifter. Forskjellen mellom virkelig verdi og kapitalutvidelsen føres til overkursfond. Kapitalutvidelsen i X beregnes slik: Markedsverdi egenkapital i X 5000 Markedsverdi egenkapital i Y 7500 Minoritetsaksjonærs andel i X 37,5 % (3/8) Aksjekapitalutvidelse i X Tilordning av kostprisen ved fusjonen: Balanseført egenkapital 1000 Merverdi driftsmidler (100 %) 2000 Virkelig verdi identifiserbar EK 100 % 3000 Virkelig verdi identifiserbar EK 40 % 1200 virkelig verdi aksjeutvidelse 3000 Goodwill ved fusjonen 1800 Side 18 > 03:2008

19 Fusjon mellom morselskap og deleid datterselskap til konsernkontinuitet pr. 1. mars 2008: X Y Eliminering XY konsern Merverdier XY fusjonert Goodwill Anleggsmidler Aksjer Omløpsmidler Sum eiendeler Aksjekapital Overkursfond Annen egenkapital ) Sum egenkapital Gjeld Sum EK og gjeld ) Minoritetens andel av egenkapitalen er 40 % av bokførte verdier i Y, 400, + 40 % av merverdien av anleggsmidler, 800, til sammen Dersom selskapskontinuitet velges, kan regnskapsmessig ikrafttredelse være 1. januar Etter NRS 8 skal en da simulere at aksjekjøpet har skjedd 1. januar. I perioden 1.1 til 1.3 hadde selskapene X og Y et overskudd på henholdsvis 50 og 100. Fusjon mellom morselskap og deleid datterselskap til selskapskontinuitet pr. 1. januar 2008: X Y Eliminering XY fusjonert Anleggsmidler Aksjer Omløpsmidler Sum eiendeler Aksjekapital Annen egenkapital ) Sum egenkapital Gjeld Sum EK og gjeld ) Morselskapets merverdi ved oppkjøpet, 3900, + morselskapets andel av overskuddet i Y i perioden , 60, til sammen Ved selskapskontinuitet kan ifølge NRS 8 minoritetenes andel av sum innskutt kapital videreføres som økning av innskutt kapital i morselskapet. Minoritetens andel av egenkapitalen i Y er 360 (40 % av 900). Denne fordeles da med 120 til aksjekapital og 240 til annen egenkapital. 03:2008 > Side 19

20 BOKFØRINGSPÅLEGG OG BETINGET TVANGSMULKT: Slik praktiseres reglene Bestemmelser om bokføringspålegg og betinget tvangsmulkt er fastsatt både i ligningsloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingslovene. Regelendringene slår for det første fast at skatte og avgiftsmyndighetene, ved skattekontoret, kan pålegge bokføringspliktige å oppfylle sin plikt til å inn rette bokføringen, spesifi kasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar med bokføringsreglene. I tillegg kan de samme myndigheter ilegge den som ikke har etterkommet et slikt bokføringspålegg innen en fastsatt frist, en daglig løpende tvangsmulkt frem til utbedring skjer. Betinget tvangsmulkt er således ingen straff for konstaterte lovovertredelser i forbin delse med et bokettersyn eller annen kontroll, men en økonomisk reaksjon som kan iverksettes dersom den bokføringspliktige ikke gjennomfører de tiltak som følger av et bokføringspålegg innen den fastsatte fristen. Bokføringspålegg Det er skattekontoret som kan gi bokføringspålegg med varsel om tvangsmulkt ved brudd på bokføringsloven og bokføringsforskriften. Dersom skatteoppkreveren mener det er grunnlag for å gi bokføringspålegg etter at det er foretatt kontroll av forskuddstrekk og utleggstrekk, kan skatteoppkreveren anmode skattekontoret om å gjøre det. For å gi bokføringspålegg er det ikke noe krav om at overtredelser av bokføringsregelverket skal være vesentlige. Ordningen skal likevel ikke benyttes ved mindre formalfeil. Hva som er mindre formalfeil, skal avgjøres konkret bl.a. ut fra hvilken type virksomhet det dreier seg om, og betydningen slike feil har i forhold til kontroll av den aktuelle virksomheten og dens kunder. Eksempler på feil som normalt vil medføre bokføringspålegg: summeringsstrimler fra kassaapparat mangler klokkeslett 1 En slik feil reduserer muligheten for inntektskontroll manglende kunde- og leverandørsp e si fi k a sjon manglende eller uriktig utfylt varetellingsliste manglende nummerering av salgsdokument manglende dokumentasjon av privatuttak manglende kontrollerbarhet og manglende kontrollspor 2 Eksempel på en mindre formalfeil hvor bokføringspålegg normalt ikke bør gis: salgsdokumentene mangler opplysninger om betalingsforfall 3 1 Jf. bokføringsforskriften Jf. bokføringsloven 4 nr. 7 og 10 annet ledd. 3 Jf. bokføringsforskriften nr. 6. Side 20 > 03:2008