Sakspapirer til Grønn Ungdoms landsmøte!

Transkript

1 Sakspapirer til Grønn Ungdoms landsmøte! Dette er sakspapirene til landsmøtet, og sendes til alle som er meldt på. Det som kommer nedenfor her, er sakspapirene til landsmøtet. Om du vil foreslå en endring i noe av det som er foreslått her, leverer du det på landsmøtet. For sak 9 vedtekter og sak 14 resolusjoner fastsatte landsstyret forslagsfrist, som nå er gått ut. Landsstyret har behandlet forslagene som kom inn på landsstyremøte februar, og har innstilt på forslag til vedtak. Innhold: Kontaktinfo til Arbeidsutvalget, side 2 Praktisk info, side 2 Program, side 4 Sak 4 Dagsorden, side 5 Sak 5 Forretningsorden, side 6 Sak 8 Arbeidsplan, side 10 Sak 9 Endringer i vedtektene - Endringsforslag til vedtektene, side 16 - Vedtektene med endringene i fet skrift, side 25 Sak 10 Regnskap 2012, side 47 - Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av regnskapet Sak 12 Budsjett 2013, side 49 Sak 14 Resolusjoner, side 31 Valgkomiteens innstilling til nytt arbeidsutvalg, side 51 VEDLEGG: Sak 7 Årsmelding Med vennlig hilsen Arbeidsutvalget 1

2 Kontaktinfo Arbeidsutvalget arrangerer landsmøte og vil være tilstede hele tiden. Her finner du kontaktinfo: Ida Karina Kann Talsperson Hallvard Surlien Talsperson Pål Thygesen Generalsekretær Sara Blichner Økonomiansvarlig Kristian Normand Internasjonal kontakt Ingrid Ophaug Dahl AU-medlem Anders Skyrud Danielsen AU-medlem John Slinning Janneson AU-medlem Tale Bakken Ulfsby AU-medlem Kristin Eriksen AU-medlem Praktisk info Møtet starter fredag 1. mars klokken 16.00, og varer til søndag 3. mars klokken Vi skal tilbringe hele helgen på Sogn videregående skole. Dersom du ønsker å forlate skolen, må du søke om permisjon, og ha en god grunn. Dusj og toalett Dusjer finner du i forbindelse med gymsalen, der vi skal overnatte. Toaletter finner du overalt. Følg skilting. Mat Det blir sørget for frokost, lunsj, middag, kvelds og snacks på passelige tidspunkt. Kaffe og te skal det heller ikke mangle på! Dersom du har noen spesielle preferanser håper vi at du du gav beskjed om dette da du meldte deg på. Hvis ikke, si ifra til oss så fort som mulig. Betaling Landsmøtet koster kr 500, og må betales på forhånd. Dersom du ikke har betalt, må du gjøre det så fort som mulig. Du kan betale her: ved hjelp av PayPal. Dersom ikke denne betalingsløsningen fungerer, kan du alternativt betale ved å overføre til kontonummer Husk da å merke betalingen med "landsmøte+navnet ditt". Reise Dersom du bruker billigste reisemåte, får du refundert pengene for denne. Det er viktig at du tar vare på kvitteringer på reiseutgiftene dine, om ikke kan vi ikke gi deg penger! Reiseutgifter får du refundert ved å fylle ut refusjonsskjema og levere til økonomiansvarlig Sara. Hun vil informere om dette på slutten av møtet. Rusfritt Grønn Ungdoms landsmøte er, i likhet med andre arrangementer i regi av Grønn Ungdom, fullstendig rusfritt. Dere må derfor ikke ta med noen former for 2

3 rusmidler. Overtredelse vil føre til hjemsendelse på egen regning. Foreldrekontakt Foreldrene dine er kanskje nysgjerrige på hva som skal foregå? Vis dem all informasjonen du har, og fortell dem at de gjerne kan ringe Sara på om de ønsker å prate med oss! Trivselsansvarlig Dersom du i løpet av møtet trenger noen å prate med, er Kristin og John dine trivselsansvarlige. De har selvpålagt taushetsplikt, og er der for deg hele helga. Internett og sånt Vi vil gjerne skape blest rundt landsmøtet! Bruk hashtag #MDGjr på Twitter og Instagram og legg ut oppdateringer på både din egen og lokal- eller fylkeslaget ditt sin Facebook-side. En god idé er også å kontakte lokalavisen din og prøve å få de til å skrive om at du er på landsmøtet. Bilder Vi skal ta bilder under møtet som vi kommer til å bruke på nettsider og sosiale medier. Dersom du ikke ønsker å være med på bildene, gi beskjed til Ida. VIKTIG DET ER NOEN AV DELEGATENE SOM HAR STERK NØTTEALLERGI. DET ER DERFOR IKKE LOV Å HA MED NOE PÅ LANDSMØTET SOM KAN INNEHOLDE NØTTER. 3

4 Program Her er programmet for landsmøtet. Sjekk oppslag for eventuelle endringer underveis. Fredag Oppmøte og innsjekk Suppe Formøter i tre rullerende grupper: Øving på talerstolen, innføring i LMsakene, debattkultur Åpningstale v/ talspersoner i GU Ida Karina Kann og Hallvard Surlien Formell åpning av møtet. Valg av ordstyrer og referent Hilsningstale fra Grön Ungdom og Natur og Ungdom Hva kan MDG bidra med på Stortinget? v/ stortingskandidat for De Grønne i Oslo Rasmus Hansson Middag Bli kjent-leker Lørdag Frokost Fremleggelse av årsmelding og regnskap Generell debatt Innledende debatt om politiske resolusjoner Hilsningstale fra Europeisk Ungdom og Ungdom mot EU Lunsj Debatt om politiske resolusjoner Debatt og votering vedtekter Pause med frukt og kjeks Presentasjon av forslag til arbeidsplan og budsjett Grønn ideologi v/ tidligere talskvinne for Milljöpartiet Eva Goes Debatt om arbeidsplan og budsjett Festmiddag m/ underholdning Quiz og sosialt program Forslagsfrist resolusjoner, arbeidsplan og budsjett Søndag Frokost Hilsningstale v/ talspersoner i De Grønne Hanna Marcussen og Harald Nissen Presentasjon av valgkampstrategi for Grønn Ungdom Votering politiske resolusjoner Votering arbeidsplan og budsjett Lunsj Valg Avslutning 4

5 Sak 4. Dagsorden Grønn Ungdoms landsmøte 2013 Møtedato: mars 2013 Møtested: Sogn videregående skole, Oslo Møtetid: Fredag kl 16 søndag kl 15 Saksliste 001 Åpning av møtet 002 Valg av ordstyrer og referent 003 Godkjenning av innkalling 004 Godkjenning av dagsorden 005 godkjenning av forretningsorden (møteregler) 006 Valg av protokollunderskrivere, tellekorps og redaksjonskomite for uttalelser 007 Årsmelding fra arbeidsutvalget 008 Arbeidsplan 009 Vedtekter 010 Regnskap Revisjonsberetning Budsjett Godkjenning av tilslutning til Ungdom mot retusjert reklame 014 Resolusjoner 015 Valg 5

6 Sak 5. Forretningsorden Grønn Ungdoms landsmøte 2013 Generelt 1 - Formalia Møtereglene regulerer landsmøtet Møtereglene er underlagt Vedtektene. Dersom det er uoverensstemmelser mellom møtereglene og Vedtektene, er Vedtektene styrende. Møtereglene vedtas med alminnelig flertall. Møtereglene kan endres med 2/3-flertall. Landsmøtet kan vedta en Dagsorden. Dagsorden regulerer rekkefølge og omtrentlig tidsbruk for saksbehandlingen på landsmøtet. Dagsorden vedtas med alminnelig flertall, og kan endres med alminnelig flertall. 2 - Tellekorps Landsmøtet velger et tellekorps blant delegatene og observatørene som bistår ordstyrer i telling av stemmer. 3 - Opptreden på landsmøtet På landsmøtet skal representantene opptre med respekt for hverandre og landsmøtet, på en måte som best mulig bidrar til at landsmøtet fatter avgjørelser på en saklig og korrekt måte. Personangrep og usaklige kommentarer skal påtales av ordstyrerne, og ved gjentatte eller grove tilfeller skal taleren beordres ned fra talerstolen. Utilbørlig påvirkning av salen (jubling, buing, plakater, signaler osv.) er forbudt. Ved grove tilfeller skal representanten som utfører dette bortvises fra salen. Representasjon 4 - Permisjon og tilstedeværelse Delegater og observatører på landsmøtet skal befinne seg i salen så lenge møtet er satt. Dersom noen må forlate landsmøtet, må de søke om permisjon. 5 - Delegater Alle medlemmer av Grønn Ungdom har har møte-, tale-, forslags- og stemmerett på landsmøtet. 6 Andre gjester Alle som ønsker det overvære landsmøtet fra anviste plasser som gjester. Gjester kan individuelt innvilges tale- og forslagsrett med alminnelig flertall. Personer med tale- og forslagsrett gis skilt med annen farge enn delegater. 7 - Lukkede dører 6

7 Landsmøtet kan ved allminnelig flertall vedta å holde landsmøtet for lukkede dører. Et slikt vedtak medfører at kun delegater og observatører har anledning til å overvære landsmøtet. Saksgang og konstituering 8 - Oppstart av møtet Landsmøtet velger ordstyrere og referenter etter innstilling fra arbeidsutvalget eller landsstyret. Deretter behandles forretningsorden og dagsorden. Etter dette følger landsmøtet dagsorden. 9 - Ordstyrernes fullmakter Ordstyrerne skal foreslå tilpassinger til dagsorden, møtereglene, taletid, voteringsorden o.l. for å sikre en forsvarlig demokratisk behandling av landsmøtets saker. Ordstyrerne skal påtale upassende oppførsel på landsmøtet. Ordstyrerne gis fullmakt til å foreta mindre endringer i dagsorden (tidsbruk på saker, pauser mm.). Endringer som innebærer at rekkefølgen på saker endres eller at en sak flyttes til en annen dag enn den vedtatte dagsorden skal voteres over. Ordstyrerne gis fullmakt til å innstille på voteringsorden i alle saker Referenter og protokoll Det velges minst en referenter til å føre landsmøtets protokoll. Det skal til enhver tid være en referenter som fører protokollen. Protokollen skal inneholde hvilke saker som blir behandlet, alle forslag og alle voteringer. Der det blir tatt opptelling skal stemmetallene føres i protokollen, unntatt ved personvalg. Dersom alle kandidatene samtykker, kan stemmetallene fra et personvalg føres i protokollen. Kandidatene har til en hver tid innsyn i stemmetallene. Landsmøtet velger to protokollunderskrivere etter innstilling fra Landsstyret Redaksjonskomiteer Det opprettes redaksjonskomite for handlingsplan og resolusjoner. Redaksjonskomiteene skal sammenstille og presentere innkomne forslag for landsmøtet, og de kan også gis mandat til å foreslå bedre ordlyd, innstille på forslag og andre oppgaver knyttet til forslagene. Debatter 12 - Innlegg Delegater og observatører ber om ordet til innlegg ved å rekke opp skiltet. Innlegg er normalt tre minutter, men landsmøtet kan vedta kortere taletid. Ordstyrer tegner talelisten slik at annen hvert innlegg går til gutt og jente når flere tegner seg samtidig. Ordstyrer kan prioritere første gangs talende Replikk Til hvert innlegg gis det anledning til inntil to replikker og en svarreplikk. Representanter ber om ordet til replikk ved å rekke 7

8 opp skiltet med et farget ark synlig bak skiltet. Replikker må tegnes under innlegget. Dersom mer enn to representanter ønsker replikk, får de som tegnet seg først replikkene. Hver av replikkene varer normalt ett minutt. Landsmøtet kan vedta kortere taletid på replikkene og/eller færre enn to replikker per innlegg med alminnelig flertall Saksinnledninger Til hver sak gis det anledning til en innledning fra saksforbereder eller redaksjonskomité på inntil 10 minutter, med mindre noe annet er bestemt i dagsorden. Det gis ikke anledning til replikker til innledningen Strek og strykning av taleliste Landsmøtet kan vedta å sette strek for debatten med simpelt flertall. Etter at det er satt strek, kan det ikke tegnes flere innlegg. Streken kan oppheves med 2/3-flertall. Landsmøtet kan med 2/3-flertall vedta å avslutte debatten øyeblikkelig, og stryke talelisten Voteringsorden, møteregler, dagsorden, saksopplysninger Representantene ber om ordet til voteringsorden, møtereglene, dagsorden og saksopplysning ved å rekke opp skiltet med en hånd over. Det blir gitt ordet til slike innlegg etter at pågående innlegg med replikkveksling er over. Ordstyrer kan bestemme at representanter som ber om ordet til voteringsorden, møtereglene, dagsorden og saksopplysning først skal legge frem innlegget sitt til ordstyrerbordet. Representanter får ikke ordet til voteringsorden, møtereglene, dagsorden eller saksopplysning for å oppklare intensjonen i eller fremsette et forslag. Forslag og voteringer 17 - Frister Frister for innlevering av endringsforslag til de ulike sakene fastsettes gjennom Dagsorden Forslagenes utforming Alle forslag skal fremmes skriftlig. Forslagsstiller skal underskrive forslaget Avstemninger Under avstemninger holdes dørene lukket. Ingen kan forlate eller komme inn i salen før stemmegivningen er avsluttet. Avstemninger foregår ved at skiltene rekkes opp når ordstyrerne sier at det stemmes. Dersom minst en representant krever det, skal avstemningen foregå skriftlig. Et slikt krav kan overprøves av landsmøtet med 2/3-flertall. Personvalg avholdes skriftlig dersom det er mer enn en kandidat til et verv, eller dersom en representant krever det Valg 8

9 Personer som ønsker å opprettholde sitt kandidatur selv om de ikke blir innstilt av valgkomiteen, må annonsere dette til valgkomiteen innen en tidsfrist angitt av dagsorden. Der ikke annet er fastgitt, er taletiden 3 minutter. Til verv hvor det kun skal velges en person følges følgende rutine: 1. Valgkomiteen presenterer sin innstilling 2. Den innstilte holder sin valgtale. 3. Ordstyrer spør om det finnes andre kandidater. Dersom det gjør det: a. Forslagsstiller for hver øvrig kandidat holder en redegjørelse for sin kandidat. b. Hver kandidat ut over den innstilte holder valgtale. c. Det gis anledning til 1 støttetaler med 2 minutters taletid per kandidat. 4. Dersom det finnes flere kandidater, eller dersom noen krever det, skal det avholdes skriftlig valg. Følgende rutiner gjelder i skriftlig valg: a. Det deles ut stemmesedler til hver delegat som så fylles ut og samles inn. Opptellingen gjøres av tellekorpset. En representant for hver av kandidatene kan overvåke opptellingen. b. Dersom en kandidat har fått mer enn halvparten av stemmene, utenom forkastede og blanke stemmer, er den valgt. c. Dersom det ikke finnes en som har mer enn halvparten av stemmene, tas kandidaten med færrest stemmer ut av valget og man fortsetter fra steg 4a. 5. Dersom det ikke avholdes skriftlig valg, er den innstilte valgt ved akklamasjon. Diverse 21 - Berusede personer Berusede personer vises bort ifra landsmøtet. Dette gjelder også personer som oppbevarer andre rusmidler enn de nevnt i tobakksloven, såfremt de ikke foreligger av medisinske grunner 9

10 Sak 8. Forslag til arbeidsplan for Innledning Grønn Ungdom har det siste året vokst fra 350 til over 520 medlemmer og fra fem til 13 fylkeslag. Det betyr at vi kan gå inn i valgkampen i 2013 med en slagkraftig organisasjon. Hovedmålet i 2013 er å bidra til at Miljøpartiet De Grønne kommer inn på Stortinget med et eller flere mandater i valget. Det skal vi nå gjennom å: Oppnå over 4 prosent oppslutning nasjonalt i skolevalgene Være synlige i lokale og nasjonale medier to ganger i uken i gjennomsnitt Være aktivt tilstede på relevante skoler, festivaler, arrangementer Ettersom MDGs mål er å bryte sperregrensen nasjonalt, er det naturlig for oss å ha mål om å gjøre det samme i skolevalget. Et slikt resultat vil bidra til å skape viktig oppmerksomhet kort tid før valget. For å klare dette må vi være tilstede på flest mulig skoler og være best mulig til å debattere. Det gjør vi ved å godt skolerte medlemmer og ungdomskandidater rundt om i landet. Grønn Ungdom nasjonalt har vært synlige i media godt over en gang i uken i gjennomsnitt i I 2013 blir det enda viktigere å være synlige, også lokalt. Det vil antakeligvis også bli lettere å nå gjennom i media, fordi vi er mer kjent enn før og det vil bli mer plass til oss i en valgkamp. Miljøpartiet De Grønne har et mål om stemmer for å bryte sperregrensen. Av disse er antatt å være førstegangsvelgere. For å nå førstegangsvelgerne må de kjenne til oss og like politikken vår. Derfor er det viktig for Grønn Ungdom å være synlige der disse velgerne finnes. Noen steder er det fler av dem enn andre. Derfor må vi være tilstede på de riktige skolene, festivalene og arrangementene i løpet av året og spre det grønne budskapet. Arbeidsplanen beskriver hvilke prioriteringer Arbeidsutvalget i Grønn Ungdom skal ha for arbeidet i Den består av en politisk og en organisatorisk del. Innenfor begge kategoriene er det skissert aktuelle mål og tiltak for arbeidet i Disse prioriteringene må også reflekteres i behandlingen av budsjettet. Etter at landsmøtet har gjort sine prioriteringer er det Arbeidsutvalget som til enhver tid har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av arbeidsplanen. Politisk arbeid Arbeidsplanen for i fjor fastslo fire prioriterte saksområder som Arbeidsutvalget skulle jobbe med i løpet av året. I 2013 og inn mot valgkampen vil det være fornuftig både å kutte ned i antall prioriterte saksområder og spisse mer inn mot enkeltsaker. Det er fordi vi kan bruke ressursene våre mer effektivt inn mot disse sakene. Ettersom vår plass i mediene foreløpig er noe begrenset, vil det gjøre det enklere å nå gjennom, dersom vi bygger oss opp som relevante aktører på få saker der vi har stor tyngde. Arbeidsutvalget foreslår derfor følgende prioriterte hovedsaker for 10

11 Vi understreker likevel at dette ikke er førende for lokal- og fylkeslagenes arbeid og at det i stor grad er opp til dem hvilke saker de ønsker å jobbe med Prioriterte hovedsaker Bytt politikk, ikke klima Debatten rundt norsk oljeavhengighet er den viktigste enkeltsaken på klima i Norge, og en sak de andre partiene i liten grad fronter aktivt. Grønn Ungdom bør derfor markere seg med den mest radikale politikken på dette feltet. Ved å kombinere faglig tyngde med et enkelt budskap kan vi gjøre motsetningen mellom en forsvarlig klimapolitikk og norsk oljepolitikk tydelig for folk flest. Samtidig med å angripe dagens oljepolitikk bør hovedfokuset ligge på hvordan vi kan skape en fornybar framtid. Vi skal snakke om løsninger for å komme ut av oljealderen og hvordan vi kan bygge et lavutslippssamfunn. Mål: Ta eierskap til kravet om å stanse oljeleting og bygge lavutslippssamfunnet Jobbe for at klima blir et hovedtema i valgkampen Være løsningsorienterte og vise med konkrete tiltak hvordan vi kan kutte norske klimagassutslipp og hvordan vi kan hjelpe andre land med å kutte sine utslipp Tiltak: Lage en reklamevideo om det norske oljeparadokset Arrangere foredragsrekke om hvordan vi skaper en fornybar framtid Trykke opp Bytt politikk, ikke klima -brosjyrer Jevnlig oppdatere Lage bilder med relevant budskap som kan spres på sosiale medier Samarbeide med andre ungdomspartier og miljøbevegelsen om aksjoner og arrangementer Dyr har egenverdi I dag lever et stor antall dyr under uverdige forhold i Norge. Ba de i landbruket, forskning og underholdningsindustrien utsettes dyr for unødvendig smerte og stress. Dette er det få av de andre politiske partiene som setter fokus på. For Grønn Ungdom er dyrevern en av de sakene som trekker flest medlemmer. Spesielt pelsdyroppdrett og kyllingproduksjon er saker som har et stort folkelig engasjement og som vi har god mulighet til å nå ut med. Rovdyrpolitikk er også et punkt som engasjerer bredt, men som det ikke finnes noen enkel løsning på. Grønn Ungdom må vise at vi har en annerledes, mer ideologisk tilnærming til dyrevern og at vi har den mest helhetlige politikken på feltet. Mål: Ta eierskap til kravet om å avvikle pelsdyrnæringen Sette andre dyrevernssaker på dagsorden, som importforbud mot dyretestet kosmetikk, forbud mot dyr i sirkus, bedre dyrevelferd i kyllingproduksjon og vern av rovdyr. Tiltak: Arrangere jevnlige fokuskvelder om pels og dyrevern Trykke opp dyrevernsbrosjyre Samarbeide med dyrevernorganisasjoner om aksjoner og arrangementer Lage en blogg om redusert kjøttforbruk Aksjonere mot intensiv kyllingproduksjon 11

12 Organisatorisk arbeid Nasjonale arrangementer Nasjonale arrangementer er Grønn Ungdoms viktigste arena for å bygge tilhørighet til en nasjonal organisasjon og for å skape samhold på tvers av fylkeslag og landsdeler. I 2013 blir disse arrangementene ekstra viktig for å skolere og motivere hele organisasjonen i forkant av valgkampen. Vi har valgt å erstatte sommerleiren, med to litt kortere nasjonale valgkampseminarer. Vi tror det er mer nyttig for å holde trykket oppe i valgkampen, og det gir flere mulighet til å delta totalt sett. Mål: Arrangere to nasjonale valgkampseminarer i juni og august/september. Avholde tre landsstyremøter, et av dem samtidig med valgkampseminar Tiltak: Invitere gjester fra den internasjonale grønne bevegelsen til å snakke om ideologi Ha flere sosiale aktiviteter på programmet Ha fokus på tale- og debattskolering med tanke på skoledebatter Ha fokus på stand-skolering med tanke på å svare på relevante spørsmål Media og profilering Synlighet er en forutsetning for å bli oppfattet som en relevant politisk aktør og rekruttere nye medlemmer og velgere. Vi må skape en selvstendig profil som skiller oss fra Miljøpartiet De Grønne ved å være friskere og mer ungdommelige både i verbal og visuell kommunikasjon. Ut i fra størrelsen er Grønn Ungdom i dag svært aktive på sosiale medier. Gjennom sosiale medier når vi godt ut til våre potensielle velgere og det krever mindre ressurser. Derfor vil dette fortsette å være et viktig satsingsområde. Mål: Være synlige i nasjonale medier to ganger i uken og regelmessig i lokale medier Være det beste ungdomspartiet på digitale kampanjer Være det ungdomspartiet med mest oppdaterte nettsider Tiltak: Lage reklamevideo om Grønn Ungdom Oppdatere og trykke opp vervebrosjyre til fylkeslagene Sende ut regelmessige nyhetsbrev Videreutvikle utformingen av nettsidene Publisere relevante nyheter på nettsidene jevnlig Jobbe aktivt for redaksjonelle oppslag og deltakelse i debatter på radio og TV Gi fylkene veiledning i mediearbeid Dele- og like-kampanjer på Facebook og Twitter 12

13 Fylkes- og lokallagsarbeid I løpet av 2012 ble det opprettet mange nye fylkeslag i Grønn Ungdom. Disse vil utgjøre en viktig rolle i valgkampen ved å skape synlighet og mobilisere lokalt. I 2013 vil vi ha fokus på å styrke de eksisterende lagene slik at de opprettholder jevn aktivitet. Mål: Opprettholde og styrke aktiviteten i de eksisterende fylkeslagene Besøke så mange som mulig av fylkeslagene i løpet av året Ha mer regionalt samarbeid på tvers av fylkeslagene Tiltak: Hjelpe kandidater høyt oppe på listene aktivt med valgkamp Opprette en ressursdatabase for fylkes- og lokallagsdrift på nett Bistå fylkeslagene i å arrangere regionseminarer Prioritere å delta på lokale og regionale arrangementer når fylkeslagene arrangerer Reise på sommerturne Bistå fylkeslagene i det politiske arbeidet Medlemmer I 2012 var vi svært nære å nå målet om å doble antall medlemmer. Vi klarte også å rekruttere medlemmer med en yngre gjennomsnittsalder enn før. Det vil vi fortsette med i 2013, med særlig fokus på målgruppen førstegangsvelgere. Det må antas at vi vil være mer synlige i et valgår i tillegg til at vi har en sterkere organisasjon og flere til å verve. Det er derfor et realistisk men ambisiøst mål å doble medlemstallet enda en gang. Mål: Doble antall medlemmer gjennom aktiv verving Få eksisterende medlemmer til å betale kontingenten Øke andel medlemmer med innvandrerbakgrunn Sikre alle medlemmer mulighet til aktivisering Tiltak: Ha egne vervekampanjer i bestemte tidsperioder Ha vervekonkurranser med vervepremier Ha vervemål for alle fylkeslagene Sende mail og sms ved innmelding, samt undersøke mulighet for gratiskode til nettbutikk for eventuell små-merchandise Sende ut egen kontingentpurring og gjenbetalingsringe Sørge for at alle nye medlemmer som vil bli aktive blir fulgt opp av fylkeslagene Søke støtteordningen Mangfold og inkludering hos LNU Knytte alle medlemmer i fylker uten fylkeslag opp til et eksisterende fylkeslag i nærheten 13

14 Være kreative i vervearbeidet og fronte partiet på nye, positive matter (for eksempel bading) Valgkamp Det viktigste vi skal gjøre i 2013 er å drive valgkamp. Forholdene ligger godt til rette for å komme inn på Stortinget, men vi er avhengige av å gjøre en betydelig innsats. Miljøpartiet De Grønnes målgruppe er unge velgere, og Grønn Ungdom får en viktig rolle i valgkampen. Skolevalgene og å være tilstede der våre unge velgere er, blir det viktigste. Mål: Få over fire prosent oppslutning i skolevalgene Nå førstegangsvelgere sammen med Miljøpartiet De Grønne Sette klima på dagsorden i valgkampen Tiltak: Delta i flest mulig skoledebatter Delta på relevante festivaler og arrangementer Lage kampanjemateriell for Grønn Ungdom Lage en guide for skolebesøk til fylkeslagene Lage en aksjonsoversikt til fylkeslagene Etablere et valgkamputvalg som koordinerer de overnevnte punktene Økonomi Økonomien i Grønn Ungdom er lite fleksibel og gir et begrenset handlingsrom. Vi vil derfor ha fokus på å få inn ekstra midler slik at vi kan trykke opp materiell og drive valgkamp. I tillegg vil vi ha fokus på å øke økonomikunnskapene rundt om i fylkene, slik at vi skaper en god organisasjonskultur på økonomi. Mål: Ha en trygg og stabil økonomi Få inn ekstra midler til å drive valgkamp Tiltak: Arrangere skolering for landsstyret og fylkesstyrene i økonomiarbeid Hjelpe fylkeslagene med å søke støtte fra LNU til lokale prosjekter Selge materiell og effekter i nettbutikken til Miljøpartiet De Grønne Utarbeide en felles regnskapsmal for fylkeslagene Utnytte kreativ sponsing for å få inn ekstra midler (f eks bading) Internasjonalt samarbeid Grønn Ungdom er del av en sterk internasjonal bevegelse og har i 2012 hatt kontakt både med Federation of Young European Greens (FYEG) og Global Young Greens (GYG). I 2013 skal vi videreføre dette samarbeidet, men vente med særlig fokus på internasjonalt samarbeid til etter valget. 14

15 Mål: Være et aktivt medlemsland i FYEG og sørge for at så mange medlemmer som mulig får muligheten til å delta på arrangementer i regi av FYEG. Innhente støtte fra de grønne ungdomspartiene i Sverige og Finland til å hjelpe oss i valgkampen. Tiltak: Sende en stor delegasjon til FYEGs vinterleir i Finland Reklamere for internasjonale arrangementer på nettsider og sosiale medier Videreføre og videreutvikle samarbeidet med Grön Ungdom i Sverige og forsøke å etablere et tettere nordisk samarbeid Starte opp et internasjonalt utvalg som kan jobbe med samarbeid på flere nivåer Bidra i FYEGs strategiprosess Saksutvalg Grønn Ungdom har i dag saksutvalg på klima, landbruk, dyrevern og digitale rettigheter. I 2013 vil vi ha mest fokus på hovesakene våre, og Arbeidsutvalget vil derfor bruke mindre ressurser på å følge opp de andre utvalgene. Mål: Styrke saksutvalgene på klima og dyrevern og bruke disse til å jobbe med valgkampaktiviteter og rekruttering av medlemmer Opprettholde aktiviteten i utvalgene på landbruk og digitale rettigheter Tiltak: Følge opp utvalgene på klima og dyrevern tett Drive mer utadrettet virksomhet for å synliggjøre hovedsakene våre 15

16 Sak 9. Endringer i vedtektene - Endringsforslag til vedtektene Gjeldende vedtekt F 1 (ingen) Forslag Ny 1.4 Grønn Ungdom er ungdomspartiet til Miljøpartiet de Grønne Realitet Stadfester at vi er ungdomspartiet til MDG Forslagsstiller Landsstyrets innstilling: Vedtatt Anniken Wullum For Mot Avholdende Vedtatt Ikke vedtatt Gjeldende vedtekt F 2 (ingen) Forslag Ny 5.4 Frist for å melde opp saker, sende inn endringsforslag til vedtektene og resolusjoner er seks uker før åpningsdagen. 16

17 Realitet Vedtektsfester forslagsfrister som gjør det mulig for landsstyret å behandle sakene før landsmøtet. Forslagsstiller Landsstyret Landsstyrets innstilling: Vedtatt For Mot Avholdende Vedtatt Ikke vedtatt Gjeldende vedtekt F 3 Når det etter vedtektene velges flere personer til samme type verv, velges de i blokk. Dersom det er flere kandidater enn plasser avholdes skriftlig votering. Hver stemmeberettiget kan stemme på det antallet kandidater som skal velges. De kandidatene som får flest stemmer er valgt. Dersom det er stemmelikhet mellom flere kandidater og ikke alle disse er valgt, avholdes omvalg mellom disse. Forslag Endring i 5.4 Når det etter vedtektene velges flere personer til samme type verv, velges de en og en. Realitet I stedet for å velge AU-medlemmer samlet, velges de en etter en. Forslagsstiller Landsstyrets innstilling: Vedtatt Landsstyret For Mot Avholdende Vedtatt Ikke vedtatt Gjeldende vedtekt F 4 17

18 godkjenning av forretningsorden Forslag Endring i 5.5, tredje punkt godkjenning av møteregler Realitet Ingen endring, kun et mer forståelig ord Forslagsstiller Landsstyrets innstilling: Vedtatt Landsstyret For Mot Avholdende Vedtatt Ikke vedtatt Gjeldende vedtekt F 5 revidert budsjett for kommende år og budsjett for året deretter Forslag Endring i 5.5, åttende punkt budsjett Realitet Landsmøtet behandler kun årets budsjett Forslagsstiller Landsstyret Landsstyrets innstilling: For Mot Avholdende 18

19 Vedtatt Vedtatt Ikke vedtatt Gjeldende vedtekt F 6 I 5.5: inntil seks styremedlemmer. Dersom det er valgt leder, velges to av styremedlemmene som nestledere. Dersom det er valgt leder, skal begge kjønn være representert i ledertrioen. internasjonal kontakt økonomiansvarlig I 7.3 og 7.4: Generalsekretæren har særskilt ansvar for organisasjonens administrative og organisatoriske arbeid. Økonomiansvarlig har særskilt ansvar for Grønn Ungdoms økonomi. Forslag Endring i 5.5, 7.3 og 7.4 I 5.5: inntil syv styremedlemmer. Dersom det er valgt leder, velges to av styremedlemmene som nestledere. Dersom det er valgt leder, skal begge kjønn være representert i ledertrioen. internasjonal kontakt I 7.3: Generalsekretæren har særskilt ansvar for organisasjonens administrative og organisatoriske arbeid, herunder Grønn Ungdoms økonomi. Realitet Tar bort økonomiansvarlig, flytter ansvaret til generalsekretær og legger til et styremedlem Forslagsstiller Landsstyret Landsstyrets innstilling: Vedtatt For Mot Avholdende Vedtatt Ikke vedtatt Gjeldende vedtekt F 7 inntil seks styremedlemmer. Dersom det er valgt leder, velges to av styremedlemmene som nestledere. Dersom det er valgt leder, skal begge kjønn være representert i ledertrioen. 19

20 Forslag Endre 5.5 inntil seks medlemmer, hvorav minst to kvinner og minst to menn. Dersom det er valgt leder, velges to av styremedlemmene som nestledere. Dersom det er valgt leder, skal begge kjønn være representert i ledertrioen. Realitet Sikrer minst to kvinner og to menn blant styremedlemmene. Forslagsstiller Landsstyrets innstilling: Vedtat t Landsstyret For Mot Avholdend e Vedtat t Ikke vedtat t Gjeldende vedtekt F 8 Kun medlemmer kan velges til verv, og kan inneha hvert enkelt verv i maks sammenhengende tre år. Forslag Endre 5.7 Kun medlemmer kan velges til verv, og kan inneha hvert enkelt verv i maks sammenhengende fire år. Realitet Regulerer begrensning på hvem landsmøtet kan velge fra to til tre gjenvalg. Forslagsstiller Landsstyret Landsstyrets innstilling: For Mot Avholdende 20

21 Vedtatt Vedtatt Ikke vedtatt Gjeldende vedtekt F 9 Landsstyret består av de medlemmene av arbeidsutvalget som er valgt til noe annet enn ordinært styremedlem, internasjonal kontakt, generalsekretær eller økonomiansvarlig, samt distriktsrepresentanter valgt i henhold til 9.1. Hele arbeidsutvalget har tale- og forslagsrett. Forslag Endre 6.2 Landstyret består av distriktsrepresentanter valgt i henhold til 9.1 samt de nasjonale talspersonene eller leder. Hele arbeidsutvalget har tale- og forslagsrett. Realitet Ingen realitetsendring, forenkler. Forslagsstiller Landsstyrets innstilling: Vedtatt Landsstyret For Mot Avholdende Vedtatt Ikke vedtatt Gjeldende vedtekt F 10 Landsstyret møtes minst fire ganger i året, og ellers når minst 1/2 av fylkeslagene representert i landsstyret eller arbeidsutvalget krever det. Arbeidsutvalget kaller inn til landsstyremøte seneste tre uker før møtet. Forslag Endre

22 Landsstyret møtes minst fire ganger i året, og ellers når minst 1/2 av fylkeslagene representert i landsstyret eller arbeidsutvalget krever det. I valgår møtes landsstyret tre ganger. Arbeidsutvalget kaller inn til landsstyremøte seneste tre uker før møtet. Realitet Reduserer antallet landsstyremøter fra fire til tre i valgår. Forslagsstiller Landsstyrets innstilling: Vedtatt Landsstyret For Mot Avholdende Vedtatt Ikke vedtatt Gjeldende vedtekt F 11 (ingen) Forslag Ny 10.4 Ingen kan suspenderes/ ekskluderes fra organisasjonen uten å ha fått mulighet til å forklare seg. Realitet Sikrer at en som foreslås ekskludert får uttale seg Forslagsstiller Landsstyrets innstilling: Vedtatt Anniken Wullum For Mot Avholdende Vedtatt Ikke vedtatt Gjeldende vedtekt F 12 22

23 (ingen) Forslag Ny Oppløsning 13.1 Organisasjonen kan ikke oppløses dersom 1/3 av lokalog/eller fylkeslag skriftlig tilkjennegir at de er imot dette Ved oppløsning tilfaller Grønn Ungdoms midler Miljøpartiet de Grønne. Realitet Gir oss regler om oppløsning Forslagsstiller Landsstyrets innstilling: Vedtat t Anniken Wullum For Mot Avholdend e Vedtat t Ikke vedtat t Gjeldende vedtekt F 13 (ingen) Forslag tillegg 5.5 Endringer i vedtektene Realitet 23

24 Legger til ny fast sak på landsmøtet. Forslagsstiller Landsstyrets innstilling: Vedtatt Landsstyret For Mot Avholdende Vedtatt Ikke vedtatt Gjeldende vedtekt F 14 (ingen) Forslag tillegg 5.5 Resolusjoner Realitet Legger til ny fast sak på landsmøtet. Forslagsstiller Landsstyrets innstilling: Vedtatt Landsstyret For Mot Avholdende Vedtatt Ikke vedtatt 24

25 Sak 9 Endringer i vedtektene - vedtektene med endringer i fet skrift Grønn Ungdoms vedtekter Sist revidert på Grønn Ungdoms landsmøte februar Stiftelse og navn 1.1 Disse vedtektene er gyldige så lenge Grønn Ungdom i Norge, stiftet i Oslo 19. oktober 1996, eksisterer som organisasjon. 1.2 Organisasjonens navn er Grønn Ungdom (bokmål), Grøn Ungdom (nynorsk) og Rouna Nuorra (samisk). I sammenheng med skrevne tekster skal navnet rettes etter språket teksten er skrevet i. I andre sammenhenger er de tre navn likestilte. 1.3 Sete for Grønn Ungdoms hovedkontor og arbeidsutvalg er der Miljøpartiet De Grønne har sitt hovedkontor. 1.4 Grønn Ungdom er ungdomspartiet til Miljøpartiet de Grønne 2 Målsetting 2.1 Grønn Ungdoms målsetting er å fremme en politisk utvikling i samsvar med Miljøpartiet De Grønnes program og landsmøtevedtak, ved å gjøre ungdom politisk bevisste og spre kunnskap om grønn politikk og den internasjonale grønne ideologien. 3 Juridisk ansvar 3.1 Grønn Ungdom er en selveiende og frittstående juridisk person med upersonlig og begrenset gjeldsansvar. 4 Medlemskap 4.1 Som medlem av Grønn Ungdom regnes den som har betalt kontingent for inneværende eller foregående år, ikke aktivt har meldt seg ut, og er mellom 12 og 26 år. 4.2 Personer over 26 år kan tegne støttemedlemskap i Grønn Ungdom uten stemmerett. 4.3 For å gjøre beslutninger i Grønn Ungdoms organer kreves det simpelt flertall der ikke annet er opplyst i vedtektene. 4.4 Avstemninger foregår som hovedregel ved håndsopprekning eller fremvisning av eventuelle stemmekort. Ved personvalg og i ansettelsessaker skal det holdes skriftlig avstemning hvis én eller flere deltakere krever det. 25

26 Ved stemmelikhet skal det om mulig åpnes for kompromissbehandling. Dersom dette ikke fører frem, skal saken utsettes til neste møte. 5 Landsmøtet 5.1 Organisasjonens høyeste organ er landsmøtet, som arrangeres en gang i året, innen forslagsfristen for Miljøpartiet De Grønnes landsmøte. Tid og sted for landsmøtet fastsettes av landsstyret. 5.2 Alle medlemmer har stemme-, tale- og forslagsrett på landsmøtet. 5.3 Landsstyret skal kalle inn til landsmøtet senest åtte uker før åpningsdagen. Innkallingen skal opplyse om tid, sted og krav for påmelding. Sakspapirer sendes til delegatene tre uker før landsmøtet. 5.4 Frist for å melde opp saker, sende inn endringsforslag til vedtektene og resolusjoner er seks uker før åpningsdagen. 5.4 Når det etter vedtektene velges flere personer til samme type verv, velges de i blokk en og en. Dersom det er flere kandidater enn plasser avholdes skriftlig votering. Hver stemmeberettiget kan stemme på det antallet kandidater som skal velges. De kandidatene som får flest stemmer er valgt. Dersom det er stemmelikhet mellom flere kandidater og ikke alle disse er valgt, avholdes omvalg mellom disse. 5.5 Landsmøtet skal behandle følgende saker: åpning av møtet spørsmål om innkalling i tråd med vedtektene godkjenning av forretningsorden møteregler godkjenning av dagsorden valg av møteledere årsmeldinger for Grønn Ungdoms sentrale organer arbeidsplan godkjenning av regnskap for foregående år revidert budsjett for kommende år og budsjett for året deretter budsjett revisjonsberetning Endringer i vedtektene 26

27 Resolusjoner valg av arbeidsutvalget bestående av en leder eller to talspersoner av forskjellig kjønn generalsekretær inntil seks syv styremedlemmer, hvorav minst to kvinner og minst to menn. Dersom det er valgt leder, velges to av styremedlemmene som nestledere. Dersom det er valgt leder, skal begge kjønn være representert i ledertrioen. internasjonal kontakt økonomiansvarlig øvrige saker som medlemmer/lokallag/fylkeslag har meldt til hovedkontoret før fristen. 5.6 Landsstyret skal innkalle til ekstraordinært landsmøte hvis minst 1/3 av fylkeslagene eller 1/3 av medlemmene krever det. Landsstyret kan med 2/3 flertall innkalle til ekstraordinært landsmøte på eget initativ. Ekstraordinært landsmøte skal bare behandle de sakene som er nevnt i innkallingen. Ellers gjelder samme regler som for ordinært landsmøte. 5.7 Kun medlemmer kan velges til verv, og kan inneha hvert enkelt verv i maks sammenhengende tre fire år. 6 Landsstyret 6.1 Landsstyret er Grønn Ungdoms høyeste organ mellom to landsmøter. Landsstyret skal ta stilling til viktige politiske og organisatoriske saker. 6.2 Landsstyret består av de medlemmene av arbeidsutvalget som er valgt til noe annet enn ordinært styremedlem, internasjonal kontakt, generalsekretær eller økonomiansvarlig, samt distriktsrepresentanter valgt i henhold til 9.1. distriktsrepresentanter valgt i henhold til 9.1 samt de nasjonale talspersonene eller leder. Hele arbeidsutvalget har tale- og forslagsrett. 6.3 Landsstyret møtes minst fire ganger i året, og ellers når minst 1/2 av fylkeslagene representert i landsstyret eller arbeidsutvalget krever det. I valgår møtes landsstyret tre ganger. Arbeidsutvalget kaller inn til landsstyremøte seneste tre uker før møtet. 6.4 Landsstyret er vedtaksdyktig når møtet er innkalt i samsvar med vedtektene og 1/2 av delegatene er til stede. Delegater kan avgi stemme selv om de ikke er til stede. Utenom møtene kan landsstyret fatte vedtak per epost. 6.5 Landsstyret kan mellom landsmøtene velge nye medlemmer til arbeidsutvalget dersom det er eller oppstår ledige plasser. 27

28 Arbeidsutvalget 7.1 Arbeidsutvalget har ansvaret for den daglige politiske og organisatoriske driften av organisasjonen, og forbereder og innstiller saker for landsstyret. 7.2 Leder eller talspersonene har landsmøtets tillit til å uttale seg på vegne av Grønn Ungdom og har særskilt ansvar for organisasjonens politiske arbeid. 7.3 Generalsekretæren har særskilt ansvar for organisasjonens administrative og organisatoriske arbeid, herunder Grønn Ungdoms økonomi. 7.4 Økonomiansvarlig har særskilt ansvar for Grønn Ungdoms økonomi. 7.5 Internasjonal kontakt har ansvar for å holde kontakten med søsterorganisasjoner i utlandet og sørge for et fruktbart samarbeid med disse. 7.6 Arbeidsutvalget møtes minst en gang i måneden bortsett fra i desember og juli, og ellers når minst 3 av de faste medlemmene krever det. 8 Valgkomiteen 8.1 Landsstyret velger valgkomité. 8.2 Valgkomiteen skal innstille på kandidater til alle verv som skal velges av landsmøtet. Valgkomiteen skal innstille på om det skal velges leder eller talspersoner og hvor mange styremedlemmer det skal velges. 8.4 Valgkomiteen skal tilstrebe lik kjønnsfordeling og at forskjellige strømninger i organisasjonen er representert. 9 Fylkeslag og lokallag 9.1 Ved opprettelse av et nytt lokal- eller fylkeslag av Grønn Ungdom må det være minst tre personer som utgjør interimstyret; en leder, en sekretær og en økonomiansvarlig. På årsmøte til fylkeslag må det velges en representant og en vararepresentant til landsstyret for ett år av gangen. Ekstraordinært årsmøte kan ved 2/3 flertall velge å bytte representant. Utover dette kan lokal- eller fylkeslag selv velge sin organisasjonsform. 9.2 Som representanter og vararepresentanter til landsstyret kan det ikke velges personer fra arbeidsutvalget i Grønn Ungdom i Norge. 9.3 Etableringsdokumentet skal signeres av deltakerne på oppstartsmøtet og sendes hovedkontoret. 9.4 Lokal- og fylkeslag skal avholde årsmøte hvert år, der nytt styre velges og budsjett/regnskap og årsmelding legges frem for godkjenning. Alle medlemmer i lagets virkeområde skal få skriftlig innkalling til årsmøtet minst tre uker i forveien. Innkallingen skal inneholde dagsorden, årsmelding og øvrige sakspapirer. Signert referat fra 28

29 årsmøtet, inkludert budsjett/regnskap og årsmelding skal sendes til hovedkontoret. 9.5 Lokal- og fylkeslag av Grønn Ungdom kan ha egne vedtekter forutsatt at disse ikke er i strid med gjeldende vedtekter for Grønn Ungdom i Norge. Kopi av vedtektene skal sendes til hovedkontoret så raskt som mulig etter at de er vedtatt av årsmøtet. 9.6 Hvis et lag blir oppløst, skal kapitalen og eiendelene overføres til Grønn Ungdom sentralt. Opprettes det et nytt lag på det samme stedet innen tre år, skal det overta det gamle lokallagets kapital. Et lag regnes som oppløst dersom det ikke har avholdt årsmøte inneværende eller foregående år og ikke er nyoppstartet. 10 Eksklusjon 10.1 Medlemmer av Grønn Ungdom som åpenbart motarbeider organisasjonens mål og politiske linje kan ekskluderes fra organisasjonen Eksklusjon kan foreslås av enkeltmedlemmer, lokallag eller landsstyret, og endelig vedtak fattes på førstkommende landsmøte. En eksklusjon kan bare skje med 3/4 flertall blant landsmøtedelegatene Arbeidsutvalget kan suspendere et enkeltmedlem midlertidig fram til førstkommende landsstyremøte når personen er foreslått ekskludert fra organisasjonen. Arbeidsutvalget skal da være enstemmig i saken. Landsstyret kan med 3/4 flertall vedta å opprettholde suspensjonen til førstkommende landsmøte Ingen kan suspenderes/ ekskluderes fra organisasjonen uten å ha fått mulighet til å forklare seg. 10 Tilslutning til andre organisasjoner 10.1 Tilslutning til organisasjoner og sammenslutninger må ikke skje i strid med disse vedtektene Landsstyret har rett til å søke om, eller oppheve, medlemskap i andre organisasjoner på vegne av organisasjonen. Landsmøtet behandler dette i etterkant og kan nedlegge veto mot medlemskap eller utmeldinger som er inngått av landsstyret dersom et flertall av landsmøteutsendingene krever det. 11 Åpenhet og møtekultur 11.1 Alle medlemmer i Grønn Ungdom har rett til å være til stede ved arrangementer, inkludert styremøter, i Grønn Ungdoms regi Alle Grønn Ungdoms arrangementer er åpne for offentligheten, med mindre flertallet av de tilstedeværende medlemmene med stemmerett bestemmer at arrangementet skal være lukket for ikke-medlemmer Alle beslutninger i Grønn Ungdoms organer skal protokollføres, og protokollen offentliggjøres. 29

30 Alle Grønn Ungdoms arrangementer er rusmiddelfrie Landsmøtet, landsstyret og arbeidsutvalget kan vedta å lukke møtet for andre enn delegater når det er nødvendig av hensyn til personvern eller av andre tungtveiende hensyn. 12 Vedtektsendringer 12.1 Endringer i disse vedtektene krever 2/3 flertall, avholdende stemmer telles ikke Vedtektsendringer gjelder fra det tidspunktet landsmøtet heves med mindre landsmøtet vedtar noe annet. 13 Oppløsning 13.1 Organisasjonen kan ikke oppløses dersom 1/3 av lokal- og/eller fylkeslag skriftlig tilkjennegir at de er imot dette Ved oppløsning tilfaller Grønn Ungdoms midler Miljøpartiet de Grønne. 30

31 Sak 14. Resolusjoner Landsstyrets forslag til vedtak: F1: Landsmøtet behandler 10 resolusjoner og velger hvilke innledningsvis i debatten. F2: Landsmøtet behandler følgende resolusjoner: Stans kastinga av fullgod mat! Samfunn og livsstil Grønn Ungdoms invitasjon til et rausere Norge. Norge må bli Europas grønne batteri Klimakutt nå! Kylling har egenverdi Framtidsombud for kommende generasjoner Bedre behandlingstilbud og rettigheter for transkjønna Sensur er ingen løsning Nei til ubetinget nei til EØS Andre resolusjoner som er sendt inn innen fristen: Dramafag inn i grunnskolen Berekraftig og miljøvennleg landbruksproduksjon Nedlegging av verneplikt og fridom til å velje fredsteneste Gratis kollektivtransport. Borgerlønn. Levende bygder Friluftsliv inn i skolen Førstehjelp inn i skolen Tog, en del av løsninga Matsuverenitet for å sikre mattryggleik Innstilte resolusjoner Stans kastinga av fullgod mat! Nok er nok. Matkjedene kaster omkring tonn fullgod mat i året. Sløseriet er uetisk og ulønnsomt for samfunnet, og fører til store unødvendige klimagassutslipp. Grønn Ungdom mener det er på tide med tiltak for å stoppe matkastinga, og å kreve at matvarekjedene tar ansvar for egen dumping og overinnkjøp. I Norge kastes det tonn god og næringsrik mat fra norske dagligvarebutikker. Det meste er fullgod kvatitetsmat i originalinnpakningen. Mat som nærmer seg datostemplinga, eller frukt og grønt som har ligget noen dager, dumpes eller brennes fordi kunden ønsker det ferskeste produktet. I biogassproduksjon får man i de fleste tilfeller tilbake under 1% av energien brukt i matproduksjonen tilbake i biogass. Samtidig regner man med at over én tredel av all maten som produseres, blir kastet. Det betyr store klimagassutslipp både i Norge og i land som vi importerer fôr, mat og råvarer til matproduksjon. Mindre kasting betyr mindre produksjonbehov, dermed reduseres klimagassutslippene og belastningen på naturen. 31

32 Avgift på matsvinn Grønn Ungdom mener at butikkene har et ansvar for ikke å ta inn mer mat enn de selger. Grønn Ungdom foreslår å innføre en avgift på all mat butikkene kaster. Avgiften kan håndheves ved at skattemyndighetene får innsyn i hvilke varer som tas inn, og hvilke som registeres som svinn. Det skal koste for kjøpmannen å brenne inne med varer. En «matsvinn-avgift» vil stimulere til mer nøkterne innkjøp. Matsentral, ikke søppelfylling I dag fins det effektive matsentraler i 15 Europeiske land, og i 10 engelske byer. Norge har lite matjord tilgjengelig og bør ikke være dårligere. Grønn Ungdom vil ha matsentraler i alle store byer i Norge. Vi foreslår at matsentralene skal drives av kommunene, og ta seg av sortering og trygg konservering av maten. Kjøtt og annet lett bedervelig mat kan ikke selges nær siste forbruksdag, og bør dypfryses i butikk før siste forbruksdag nås. Matsentralene skal samle inn fra både butikker, grossistlagre, produsenter og næringsmiddel, og videresende overskuddet til ideelle organisasjoner, foredlingsbedrifter, institusjoner, storkjøkken og alle andre som kan nytte store mengder variert mat etter behov. I følge en utredning gjort av bl.a Kirkens Bymisjon, fins det ingen hindringer i dagens regelverk mot opprettelse av effektive systemer for å hente inn overskuddsmat. Grønn Ungdom mener effektive matsentraler er essensielt i et moderne grønt samfunn. Maten et felles gode og ansvar Grønn Ungdom mener ingen har rett til å sløse med dyrebare felles ressurser. Norge bruker årlig store budsjettmidler til å subsidiere matproduksjon. At en stor del av denne maten går til spille, er et uakseptabelt tap for samfunnet. I en verden med begrensede ressurser og alt for høye utslipp av klimagasser, må vi innføre ordninger som sikrer at mest mulig av maten faktisk blir spist. Grønn Ungdom Sogn og Fjordane Samfunn og livsstil Grønn Ungdoms invitasjon til et rausere Norge. Samtidig som politikere flest sitter på sine høye hester og vedtar stadig eskalerende klimaendringer, mister folket behovet for dyptloddende forandring av syne. Politikerforakt og mistro til myndighetenes gjennomføringsevne skader demokratiet, og skadede demokratier skader miljøet. Grønn Ungdom mener at kampen mot klimaendringene krever personlig innsats fra alle, og at våre folkevalgte må gå foran som gode eksempler. Derfor inviterer vi herved statsminister Jens Stoltenberg, samt alle Norges partiledere, inklusive ungdomspartiene, til å bade med oss fra taket på Operaen i Bjørvika før stortingsvalget i september Dette for å vise at vi bryr oss tilstrekkelig om klimaet til å bevege oss utenfor den politiske 32

33 komfortsonen som til stadighet holder ord og handling adskilt. I 2012 vedtok klimatoppene i Doha videreføring av dagens fossile politikk og praksis praksis som beviselig vil øke gjennomsnittstemperaturen på jordkloden med 4-5 grader innen Konsekvensene en slik utvikling vil ha på sårbare økosystemer, biologisk mangfold og menneskenes livsgrunnlag beskrives av vitenskapen som katastrofale. Dette er en utvikling vi må stoppe! Det klarer vi bare når vårt felles ansvar for nærmiljø og naturen som helhet gjenspeiles i våre holdninger. Men holdning følger handling. Klimahandling må komme fra toppen, og klimahandling må komme fra grasrota. Jo kortere vei fra topp til grasrot, dess større handlingsrom. Grønn Ungdom jobber for et samfunn hvor skillet mellom politikere og mennesker utviskes, og hvor mennesker handler i tråd med situasjonens alvor. For at politikken skal kunne leve opp til sine ambisjoner om å bli et instrument for menneskenes beste, må den få et menneskelig ansikt. For at mennesker skal kunne handle i tråd med situasjonens alvor, må ikke situasjonens alvor maskeres av handlingslammede, dresskledde politikere. Som symbol på vilje til aktivt å bryte den negative trenden, og i håp om å revitalisere politikkfeltet, har representanter for Miljøpartiet De Grønne og Grønn Ungdom badet i havet ukentlig siden september 2012, for en ansvarlig klimapolitikk og et rausere samfunn. I det kalde vannet er alle mennesker, og skillet mellom grasrot og klimatopp opphører; slik virker badingen som en sårt trengt påminnelse om alt som virkelig teller her i livet - alt menneskene forvalter via politikken. Statsminister Jens Stoltenberg sa i sin nyttårstale at: Kloden trenger så desperat en avtale som gir håp. Vi ønsker å lede an for å få det til. Grønn Ungdom lurer på hvor gjerne norske topp-politikere egentlig ønsker å lede an, og gir med denne invitasjonen partilederne sjansen til å vise at de mener alvor, og at frykten for badetøy, saltvann og frisk luft ikke hindrer valget i 2013 fra å bli et klimavalg, og med det startskuddet for den tverrpolitiske klimadugnaden vi så desperat behøver. Fra årsmøtet i Grønn Ungdom Rogaland. Norge må bli Europas grønne batteri Grønn Ungdom mener Norge må bidra til å fase ut fossil energi i Europa ved å eksportere ren, fornybar energi. Det viktigste tiltaket for å løse klimaproblemet er å bytte ut bruken av fossil energi med fornybar energi. I EU er andelen fornybart i det totale energiforbruket rundt 9 prosent. Frem til 2020 har alle landene i EU forpliktet seg til å øke dette til 20 prosent. Frem mot 2050 må fornybarandelen økes ytterligere dersom EU skal nå målet om å kutte sine klimagassutslipp med 80 prosent. Det betyr at EU kommer til å trenge store mengder fornybar energi i årene som kommer. I dag satser mange EU-land stort på solkraft og vindkraft. Dette er teknologier med stor kapasitet, men som er 33

34 avhengige av vind og vær. Når det ikke blåser eller er sol er det behov for andre energikilder. I dag brukes i stor grad kull- og gasskraft i disse tilfellene. Her kan norsk vannkraft spille en viktig rolle som svingprodusent for Europa. Norge har noen av de beste fornybare ressursene i Europa og Statkraft er allerede Europas største fornybarselskap. Grønn Ungdom mener Norge både må bygge ut fornybar energi og bygge nye kraftkabler til Europa slik at vi kan bidra til å fase ut fossil energi. Forbedring av overføringskapasiteten er helt nødvendig for å kunne sende tilstrekkelig mengde elektrisitet når det er behov for det. Grønn Ungdom mener det er viktig å ta hensyn til naturverdier og biologisk mangfold i forbindelse med utbygging av fornybar energi. Ved behandlingen av potensielle kraftprosjekter må Norges Vassdrags- og energidirektorat se planlagte utbygginger i sammenheng og vurdere samlet belastning for inngripenene. I behandlingen må det vurderes hvorvidt utbyggingen medfører vesentlig risiko for økosystemene. Samtidig må det startes et arbeid med å lage en nasjonal plan for utbygging av fornybar energi i Norge. Grønn Ungdom mener også Norge i takt med nedtrapping av oljevirksomheten må foreta en storstilt satsing på nye teknologier som blant annet vindkraft til havs, dypgeotermisk energi, bølge- og tidevannskraft. Dette er teknologier som både har et enormt potensial og kan ha mindre konsekvenser for naturen enn vannkraft og vindkraft på land. Landsstyret Klimakutt nå! Grønn Ungdom mener Norge må kutte sine klimagassutslipp på hjemmebane med 40 prosent innen Alle verdens land har blitt enige om å begrense global oppvarming til under to grader. Skal vi klare å nå dette målet anbefaler FN at rike land må kutte sine klimagassutslipp med 40 prosent innen Klimainnsatsen fra rike land har imidlertid uteblitt og med dagens utvikling er vi på vei mot fire til fem graders oppvarming. Det er på tide å handle. Norge har et stort ansvar. Vi er et av landene i verden med høyest utslipp per innbygger. Utslipp fra norsk olje og gass i utlandet utgjør rundt to til tre prosent av verdens klimagassutslipp årlig. Samtidig er vi kanskje det landet i verden med best forutsetninger for å kutte utslipp og utvikle klimavennlig teknologi. Hvis Norge kutter egne utslipp kan vi både vise vei internasjonalt og utvikle løsninger som kan kutte utslipp i andre land. Grønn Ungdom mener det viktigste Norge kan gjøre for å redusere utslippene er å stanse leting etter og åpning av nye olje- og gassfelt og redusere utvinningstempoet på norsk sokkel. Vi må også redusere utslippene i transportsektoren ved å bygge Inter City-nett rundt de største byene, høyhastighetstog mellom de store byene og elektrifisere personbilparken. Samtidig er det helt nødvendig å gjøre noe med de store punktutslippene. Grønn Ungdom ønsker derfor å elektrifisere eksisterende olje- og gassfelt på norsk sokkel med lang levetid der det gir størst effekt i 34

35 klimagassutslipp. Vi ønsker også å stenge gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad, men videreføre forskningsprogrammet på fangst og lagring av CO2 da dette kan være et viktig bidrag internasjonalt. For å klare å kutte klimagassutslippene tilstrekkelig mener Grønn Ungdom at Norge trenger en klimalov som forplikter politikerne til å sette langsiktige mål for klimakutt og til å lage konkrete sektorvise planer for hvordan målene skal nås. Gjennomføringen skal vurderes årlig av et fagorgan og målene skal revideres jevnlig i tråd med oppdatert vitenskap. Landsstyret Kylling har egenverdi Grønn Ungdom mener kylling må bli sett på som enkeltindivider og ikke et industriprodukt. I løpet av de siste 20 årene har forbruket av kyllingkjøtt i Norge firedoblet seg. Det er mange grunner til dette. Statens informasjonskampanjer forteller oss til stadighet at magert kyllingkjøtt er bedre for helsa. Tidligere Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk pekte på at norske forbrukere har vært i utlandet og smakt kylling som har påvirket oss her hjemme. Det økte kyllingforbruket de siste 20 årene kan likevel ikke bare tillegges forbrukerne. Målet med landbrukspolitikken som har vært ført i samme periode har nemlig vært mest mulig produksjon til billigst mulig pris. Dette har gjort at industriell kyllingproduksjon har kommet svært godt ut. Konsekvensene har imidlertid vært store, spesielt for dyrevelferden. En vanlig norsk slaktekylling i dag blir slaktet etter rundt 32 dager. Med samme veksthastighet ville en nyfødt baby vokst til over 100 kg på under en måned. Dette fører blant annet til leddproblemer og slitasjer på hjertet. Kyllingene lever i haller uten dagslys med en tetthet på rundt 20 kyllinger per kvadratmeter. For å hindre sykdom tilsettes antibiotika i fôret. Til slutt fraktes kyllingene i opp til 12 timer til slakteriet. Kyllingoppdrett i dag handler i det hele tatt mer om industriell produksjon enn forsvarlig dyrehold. Grønn Ungdom mener kylling må ses på som enkeltindivider med de rettigheter som følger av Dyrevelferdsloven. I kommersiell kyllingoppdrett må derfor bare raser som sikrer god dyrevelferd tillates. Dagens broilerrase, som er konstant sulten og vokser unormalt fort, må erstattes av andre, mindre intensive raser. Grønn Ungdom mener dyretettheten i kyllingproduksjon må måles i antall dyr per kvadratmeter i stedet for antall kilogram per kvadratmeter som i dag. Grensen for dyretetthet bør deretter reduseres til maksimum 14 kyllinger per kvadratmeter. Dette er viktig både for å gi kyllingene mer frihet til å bevege seg, sterkere benbygning på grunn av mer aktivitet, mer ro og bedre luftkvalitet i oppdrettshallene. Grønn Ungdom mener det må innføres strengere regler for kortere dyretransport og etableres flere lokale slakterier. Vi vil også innføre slaktemetoder som gir mindre frykt og smerte for dyrene. Landsstyret 35

36 Framtidsombud for kommende generasjoner Grønn Ungdom mener at bærekraftig utvikling må forankres i en politisk uavhengig institusjon som har mulighet og kompetanse til å belyse langsiktige perspektiv ved norsk politikk. Vi mener at opprettelsen av et Framtidsombud vil kunne bistå med dette. Vi lever i et samfunn med en produksjon og et økonomisk system som ikke er bærekraftig. Frykten hos de folkevalgte for å ikke bli gjenvalgt til neste periode fører ofte til at kortsiktig økonomisk vekst går på bekostning av hensynet til framtiden. I 2011 ble over 120 milliarder kroner investert i oljesektoren. Til sammenlikning ble 6,7 milliarder investert i fornybar energi. Grønn Ungdom mener dette er politikk som er med å frata framtidige generasjoner deres livsgrunnlag. Hensynet til framtidige generasjoner er også nevnt i Grunnlovens paragraf 110 b. Vi mener at et Framtidsombud vil være det konkrete tiltaket vi trenger for å sikre en miljøvennlig og langsiktig politikk som vil kunne sørge for at loven blir fulgt. Framtidsombudet vil kunne fungere som et tverrfaglig organ som kan bistå med informasjon i politiske saker og være en brobygger mellom politikk og forskning. På samme tid vil Framtidsombudet hjelpe politikere ved å sette fokus på saker som det er vanskelig for politikerne å fremme selv. Framtidsombudet vil også kunne sørge for avbyråkratisering og samstemthet i norsk politikk for bærekraftig utvikling ved å fungere som et samlende fagorgan. Ikke minst, Framtidsombudet vil sørge for store langsiktige samfunnsbesparelser ved å advokere for forebyggende tiltak istedenfor reparerende tiltak. Dette vil kunne hjelpe politikere med å balansere ønsket om økonomisk vekst på kort sikt, med det langsiktige hensynet til framtidige generasjoner. Flere land har erfaring med liknende institusjoner som Framtidsombudet. Det norske klimaforliket sier at norsk klimapolitikk skal være blant den mest ambisiøse i verden, og nevner et behov for en uavhengig faglig vurdering av klimapolitikken. Framtidsombudet vil være et konkret og positivt tiltak som viser at Norge viser handlingskraft og tar hensynet til framtidige generasjoner på alvor. Grønn Ungdom mener at dersom beslutningstakere får hjelp til å ta større hensyn til framtidige generasjoners interesser og rettigheter, vil dette føre til et mer langsiktig politisk perspektiv og en bedre balanse mellom økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn. Landsstyret Bedre behandlingstilbud og rettigheter for transpersoner Grønn Ungdom mener at ethvert menneske skal ha friheten til å definere sin egen kjønnsidentitet, og har råderett over egen kropp. Vi mener at praksisen med tvungen sterilisering må avskaffes, og at kjønnsminoriteter skal få diskrimineringsvern i lovverket. Dersom man skal endre juridisk kjønn og få nytt personnummer må transpersoner i Norge i dag gjennom en steriliseringsprosess uansett om de ønsker det eller ikke. Sterilisering er ikke nødvendig for å foreta kirurgisk og hormonell kjønnskorrigering. Kirurgisk fjerning av 36

37 testikler/ovarier utgjør også en risiko for den som skal behandles. Det er ingen norsk lov som krever dette, det er kun praksis bestemt av helsemyndighetene. Denne praksisen bryter med anbefalinger fra bl.a. Europarådet og Amnesty, og er i strid med grunnleggende menneskerettigheter. I dag er det omtrent bare 20 % av de som ønsker kjønnskorrigerende behandling som får innvilget søknaden sin hos Seksjon for transseksualisme. Dersom søknaden får avslag, finnes det ingen uavhengig klageinstans som søkeren kan henvende seg til. Grønn Ungdom ønsker å utbedre søknadsprosessene for endring av juridisk kjønn og personnummer. Det må opprettes en uavhengig klageinstans for de som får avslag på søknad om behandling. Personer som ikke ønsker å gå gjennom kjønnskorrigerende behandling bør også få retten til å bli tilkjent juridisk kjønn og personnummer i samsvar med sin kjønnsidentitet. Det finnes i dag ingen særskilt beskyttelse av kjønnsminoriteter i det norske lovverket, dette til tross for at dette er en gruppe som i stor grad blir utsatt for trakassering og diskriminering i samfunnet. Grønn Ungdom mener derfor at transpersoner og andre kjønnsminoriteter må få diskrimineringsvern i lovverket. Landsstyret Sensur er ingen løsning En forutsetning for et åpent og fritt Internett er tilgjengelighet. I forskjellige debatter rundt fildeling og i høringsrunde til ny åndsverkslov som er sendt ut fra Kulturdepartementet, truer foreslåtte løsninger som blokkering av hjemmesider som inneholder eller muliggjør deling av kopibeskyttet materiale denne forutsetningen. Åpenhet på nett har ledet til demokratiske revolusjoner ala den arabiske våren og mulighet for spredning av dokumenter som ikke hadde sett dagens lys i tradisjonelle medier. Dagens struktur på Internett har også ledet til at det er lettere enn noensinne å få tilgang til informasjon, enten det er snakk om det nyeste innen forskning eller mulighet til å følge med i samfunnsdebatten. Muliggjøring av sensur og blokkering kan lede til blant annet at sider som baserer seg på brukergenerert innhold enten blir blokkert eller at disse lager en automatisk fjerningsalgoritme. Sistnevnte kan ende opp i missbruk av funksjonaliteten og kan brukes for å få fjernet innhold man er uenig i, uten at det krenker åndsverksloven. Grønn Ungdom mener artisters inntektsgrunnlag må ivaretaes, men motstiller seg blokkering og sensur som virkemiddler. Grønn Ungdom mener derfor Kulturdepartementet må se på andre løsninger enn sensur, som for eks. en utviddelse av den gamle Kassettavgiften eller andre kompansasjonsløsninger. Grønn Ungdom mener sensur kun skal kunne brukes ved svært alvorlige lovbrudd (f.eks. barneporno) som finner sted utenfor norsk jurisdiksjon. Sensur må alltid være siste utvei og kan ikke benyttes dersom det finnes andre måter å håndheve loven på. Listen over sensurerte domener og IP-adresser må oppgis til de som etterspør det. Innehavere av domener/ip-adresser skal informeres og gis klageadgang. Landsstyret 37

38 Nei til ubetinget nei til EØS Det er viktig at Norge er tilknyttet Europa. Handel, arbeid og samarbeid på tvers av landegrenser gir oss frihet og nye impulser. En verden hvor landegrenser ikke begrenser menneskers frihet er en god verden. Så gjennomgripende grenseoverskridende samarbeid som vi ser i Europa i dag er nytt. Der hvor krig og stormannsgalskap tidligere har bygget murer mellom folk, bygges i dag bruer. Dette gir gode grunner til at Norge bør beholde vår tette kobling til Europa. EØS-avtalen gir Norge adgang til EUs indre marked, men krever samtidig at Norge underkaster seg store deler av EUs regelverk. Denne modellen skaper et enormt demokratisk underskudd. Også innholdet i mye av EUs regelverk stemmer dårlig med hvilke regler vi har tradisjon for å ha i Norge. Dette gir gode grunner for å ønske si opp EØS-avtalen. Grønn Ungdom kan ikke støtte et ensidig krav om å si opp EØS-avtalen uten at det finnes et klart alternativ som ivaretar fremskrittene denne avtalen har gitt oss. Partiet må avklare om det ønsker å erstatte avtalen med fullverdig medlemskap i EU, eller en troverdig alternativ strategi for at EØS-avtalen blir erstattet av et nytt avtaleverk som fremdeles sikrer bevegelsesfrihet i Europa; frihet for oss i Norge til å handle, reise og samarbeide med våre brødre og søstre i andre land. Landsstyret Andre resolusjoner som er sendt inn innen fristen: Dramafag inn i grunnskolen Barn har allerede fra sine første leveår en fantastisk evne til å besjele gjenstander og de lager seg egne historier ved hjelp av teater. Dette er en kilde til lek, læring og samspill. Miljøpartiet De Grønne ønsker å innføre drama som et eget fag alle år i grunnskolen. Dette mener vi kan styrke barns læring, selvtillit og sosiale kompetanse. Ved at barna får arbeide med et fag gjennom lek og utfoldelse kan deres muntlige ferdigheter styrkes og barna får en ny arena for mestring. I de fleste andre skolefag blir det tatt i bruk mye muntlig fremføring, men elevene får liten mulighet til å lære dette skikkelig, og muntlige fremføringer kan bli en ubehagelig seanse som ofte ikke blir tatt tak i på en skikkelig måte fra skolen sin side. Elevene kan gjennom dramafag få mulighet til å utfolde seg kreativt, jobbe med gruppedynamikk og bli trygge på seg selv og andre mennesker. De vil kunne bli i bedre stand til å uttrykke seg muntlig og kroppslig, de vil få mulighet til å være fysisk aktive og til å skape noe sammen. Drama som fag på grunnskolen vil kunne gi elever med svakere skriftlige ferdigheter en reel mestringsarena, og elever som synes det er vanskelig å prestere muntlig vil få mulighet til å øve på dette. Muntlige ferdigheter kan være utrolig avgjørende i alle stadier i livet, og selvtilliten til å snakke foran en større forsamling er en egenskap elevene vil kunne ha god nytte av, ikke bare i en skole eller jobbsituasjon, men også i private og offentlige sammenhenger. Elevene vil kunne oppleve at de behøves i et fellesskap og at deres rolle betyr noe. 38

39 Rent praktisk ønsker vi å la dramafaget være grunnet i andre fag, som historie, norsk, naturfag, matematikk, musikk og kunst og håndverk. Vi vil kunne kombinere mange ulike læringsprosesser i arbeidet med å produsere teaterforestillinger eller ved å jobbe med dramatisering innad i elevgruppa. For at dramafaget ikke bare skal være et ekstra fag på en ellers full timeplan, ønsker vi å bruke en time i uka av norskundervisningen. Denne timen skal være spesifikt satt av til at elevene skal jobbe i klassegruppa med å utvikle sine muntlige, kroppslige og kreative ferdigheter. GU Sør-Trøndelag Berekraftig og miljøvennleg landbruksproduksjon Grønn Ungdom er positiv til ny teknologi, ressursoptimering og at arbeid kan utførast meir effektivt. Innan landbruket har industrialiseringa letta arbeidsdagen for mange bønder. Kunnskap om sprøytemiddel og kunstgjødsel har vore svært nyttig for jordbruket, og små mengder av desse kan i nokre tilfelle vera naudsynte. Globalt er det ein tendens til at kortsiktig gevinst vert prioritert framføre langsiktig avkasting og miljømessige konsekvensar. I denne samanhengen verkar det storskala industrialiserte landbruket svært negativt på miljø og artsmangfald. Insektliv er naudsynt og viktig for mange planteartar. Ufornuftig og unødig bruk av sprøytemiddel er skadeleg både for jordsmonn og artsmangfald, og særleg utsette er insekta. Somme kjemikaliar nytta i sprøyting kan også vere skadeleg for menneske. Målet må uansett vere å redusere bruk av giftmidlar til matproduksjon. Grønn Ungdom ynskjer eit landbruk som brukar betydeleg mindre sprøytemidlar og tek betre vare på stadeigen fauna og flora. Tilskot til norsk landbruk må i større grad favorisere dyrehald og dyrking som er berekraftig, humant dyrehald og kraftig reduksjon i bruk av kunstgjødsel og andre landbruksprodukt som medfører omfattande klimagassutslepp. Økologisk landbruk må vere regelen heller enn unntaket og heller enn genmodifisering av plantar for å auke avkasting, meiner Grønn Ungdom at biodiversitet er ei tryggare løysing for å sikre høg matproduksjon. GU Hordaland Nedlegging av verneplikt og fridom til å velje fredsteneste Grønn Ungdom meiner militær verneplikt for menn er ein anakronisme som må avviklast. Naudsynte oppgåver må overførast til einingar som er profesjonaliserte sidan verneplikt etter dagens modell er sløsing med samfunnsressursar, kjønnsdiskriminerande og lite relevant. Sidan 2000 har 17 europeiske land avvikla verneplikta og tida er moden for at dette blir gjennomført også i Norge. Grønn Ungdom ynskjer at ideelle organisasjonar som utfører sosial- eller kulturarbeid, sport, politikk eller miljøvern i Norge og utlandet kan søke statleg tilskot for å 39

40 ha frivillige medarbeidarar mellom 18 og 30 år for opp til eit år. Det må vere mogleg å søke om fredsteneste uavhengig av nasjonstilhøyrsle og ordninga kan samkøyrast med andre europeiske frivillige ordningar som European Voluntary Service, praksisen i Tyskland og Austerrike med Freiwilliges Soziales Jahr (FSJ) med fleire. Dette blir ei ny moglegheit for Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Legar utan Grenser og den lokale fotball- eller rockklubben til å få utført viktig samfunnsskapande arbeid. Den som utfører arbeidet vil først og fremst få innsikt, arbeidserfaring og moglegheit til å utføre eit ideelt arbeid. Frivillig teneste skal vere honorert etter standardsatsar med pensjonsopptening og rett til dagpengar samt helse- og ulykkesforsikring. Det bør også vere ordningar for å gå opp til enkeltemne som examen philosophicum, språkfag, konflikthandtering og liknande, tilsvarande tilbodet i dagens verneplikt. Tenesta bør likevel ikkje gje ekstra poeng ved opptak til universitet eller høgskular. Ein god struktur for tenesta må utviklast i nært samarbeid med aktuelle ideelle organisasjonar når det gjeld organisering, finansiering og honorering. Det er likevel essensielt at ei slik teneste ikkje undergrev arbeidsmarknaden. Joakim Kyrre Myklebust Gratis kollektivtransport. For å skape et økologisk samfunn og en bærekraftig transportsektor er vi nødt til å satse hardere på kollektivtransport. Det å bevege seg fritt er en menneskerett, og det bør legges til rette for gratis kollektivtransport for å sikre fri ferdsel for alle. Grønn Ungdom mener at kollektivtransport skal være så enkelt og praktisk å bruke som absolutt mulig. Det å ta en buss eller et tog burde ikke ha noe som helst med lommeboken din å gjøre. Mange fnyser av et krav om gratis kollektivtransport og påpeker at kollektivtransporten har behov for en inntekt på samme måte som alle andre virksomheter. Dette er selvfølgelig korrekt. Det kan argumenteres for at staten både bør og kan ta regningen for kollektivtransporten på samme måte som den tar regningen for f.eks. sykehus og skoler i Norge. Grønn Ungdom skal etterstrebe en løsningsbasert og positiv politikk og med grunnlag i det vil vi dra inn argumentasjon for at man i det store perspektivet kan tjene på å legge til rette for at flere velger kollektivtransport. - Forurensing fra biler er hovedårsaken til at folk får astma. Kanskje kan staten tjene på at færre får astma og følgelig slipper sykemeldinger. - Mange blir skadet og drept i trafikken. Med færre biler på veiene og spesielt i byene er det sannsynlig at disse statistikkene blir mindre dystre og dette vil føre til positive ringvirkninger både sosialt og økonomisk sett. Det kan foreløpig ikke fastslås at det er mer lønnsomt å drive gratis kollektivtransport kontra dagens løsning, men det er en mulighet. Her må det hentes kunnskap fra 40

41 prøveprosjekter og byer som har iverksatt denne løsningen, som Tallinn. Av hensyn til miljøet og for å skape renere, grønnere byer med lykkeligere mennesker går Grønn Ungdom inn for å innføre gratis kollektivtransport i Norge. GU Rogaland Borgerlønn Grønn ungdoms mener at Borgerlønn er nøkelen til et grønnere og mer sosialt referdig samfunn. Grønn ungdom mener at de mest grunnleggende menneskerettighetene er retten til mat, klær og husly. Likevel er dette en trygghet ingen land i verden så langt har klart å innfri for alle sine innbyggere. Borgerlønn bærer i seg muligheten til å endelig gjøre slutt på denne uretten. Borgerlønn vil kunne nå de mange som faller helt utenfor samfunnets ordninger, og gi en bedre levestandard for dem med lave inntekter. Og vil dermed bidra effektivt til å bekjempe fattigdom. Borgerlønn skal og blant annet erstatte studielån, kontantstøtte og andre trygdeytelser og gi alle muligheten for sosial utfoldelse i samfunnet. Utbredt forskning fokuserer på ringvirkningene på andre områder i samfunnet, og viser at borgerlønn kan gi økt innovasjon innen kultur og miljø samtidig som det kan stimulere distriktene. Forhandlingmakten til arbeidere blir styrket og individet får frihet til å ta selvstendige valg, delta ut fra egne premisser og være selvstendig og selvrealiserende uavhengig av bakgrunn og kjønn. Borgerlønn vil ikke minst kunne hindre den belastningen og skammen mange opplever det er å motta sosialhjelp, og det å bli sendt fra kontor til kontor i det offentlige hjelpeapparatet. Og vi mener mennesker har en iboende trang til å bidra i, skape og delta i samfunnet. Gjennom lønnet arbeid, ubetalt omsorgsarbeid, prosjekter og frivillig virksomhet. Selv om alle disse former for aktivitet har stor verdi for samfunnet, gir de veldig forskjellig utslag på folks personlige økonomi, defor ønsker Grønn ungdom en borgerlønn reform, hvor det inføres en borgerlønn på minimum 2G. dette er stor nok til å gi en grunntrygghet å leve av, men for lavt til at de aller fleste vil velge å gå ut av arbeidslivet for å motta borgerlønn. Lexander Wist Levende bygder Vi ser i dag en massiv fraflyttning fra bygdene, og at stadig flere velger å bosette seg i byen. 70% av verdens befolkning bor innenfor bygrenser, og prosenten er ikke veldig annerledes i Norge. Fraflytting, dårlige tilbud til lokalbefolkningen og trang økonomi preger den norske 41

42 landsbygda. For å gjennomføre norske klimamål er levende bygder og spredt bosetning gode virkemidler. Det holdningsskapende arbeidet er svært viktig for å synliggjøre det positive med et «bygdeliv». Det bør satses tungt på et kulturtilbud tilpasset alle i hver kommune, eller et interkommunalt samarbeid på kultur- og fritidstilbud der dette er nødvendig. Et kulturtilbud er essensielt for å skape positivitet og gjøre distriktene attraktive for unge bosettere. Bærekraftig utvikling og bygging av infrastruktur i distriktene vil legge mindre press på nasjonale, regionale og lokale ressurser. Økt selvforsyningsgrad, mer lokalproduserte varer og en sterk utvikling av norsk distriktsliv vil være naturlige følger av dette. Grønn Ungdom krever at desentralisering og synliggjøring av distriktskommuner skal være faktiske virkemiddel i klimakampen. Økt selvforsyning på lokale ressurser skal etterstrebes, og sterk utvikling av norrsk distriktsliv skal prioriteres. Anniken Wullum Friluftsliv inn i skolen Vi ser i dag at stadig færre barn og unge vet hvordan de skal håntere nødstilfeller, eller hvordan ferdes i skogen. Dette er en veldig uheldig utvikling. Fagene i den norske skolen i dag er sterkt teoretiske, og gir ikke rom for praktiske oppgaver eller praktisk gjennomkjøring. Som et resultat av dette dropper en stor prosentandel ut av vidregående. Friluftsliv er viktig å få med inn i skolepensum. Friluftsliv bør legges inn i faget gym, da dette er en annen, mer naturlig form for trening og stimuli av musklaturen. Faget gym er i dag vanskelig å tilpasse hver enkelt. Det vil alltid være slik at den ene som er veldig trent syns det er for lett, mens den som er på motsatt side av skalaen sliter med å få til noe som helst. Friluftsliv vil redusere omfanget av denne problemstillingen drastisk. Det kan enkelt legges opp forskellige turruter etter nivå, og du finner enkelt noe som passer alle. Mer friuluftsliv og praktisk læring kan også benyttes med fordel innen fag som naturfag, geografi og lignende. Disse tiltakene har som hensikt å minske frafallet fra videregående skole, men også å øke den allemenne helsen og skolegleden til barn og unge. Disse tiltakene vil ha positiv effekt på flere arenaer, blant annet mer aktive elever, tryggere elever og elever som vil være mer positivt innstilt til fag. Grønn Ungdom krever at politikerene åpne for mer friluftsliv inn i skolen, da dette praktiseres i veldig varierende, og ofte minimal, grad. Det bør lovfestes et minimum antall utetimer pr. år i den norske grunnskolen og i videregående skole. 42

43 Dette kan kan enkelt tilpasses kroppsøvingsfaget, og andre naturrelaterte fag som naturfag, geografi og lignende. Anniken Wullum Førstehjelp inn i skolen Vi ser i dag at stadig færre barn og unge vet hvordan de skal håntere nødstilfeller, eller hvordan gjøre enkel førstehjelp. Dette er en veldig uheldig utvikling. Fagene i den norske skolen i dag er sterkt teoretiske, og gir ikke rom for praktiske oppgaver eller pragktisk gjennomkjøring. Som et resultat av dette dropper en stor prosentandel ut av vidregående. Førstehjelp er essensielt. Ingen vet når de vil få bruk for førstehjelp, eller om de noen gang vil få bruk for det. Ulykker rammer alle, og da lønner det seg å være forberedt. Du kan aldri garantere at du aldri vil oppleve en ulykke der du vil trenge livreddende førstehjelp. Bare det å repetere noen enkle, men veldig effektive førstehjelpsøkter opp til 1 gang i måneden vil virke preventivt ved en potensiell ulykke. Det å vite hvordan du redder et liv gir en voldsom trygghet. Når du vet hvordan du skal reagere i en nødssituasjon, vet du også at du kan redde andre. Den mest verdifulle gaven du kan gi til noen er livet. La skolebarn få muligheten til å kunne gi denne gaven. Dette tiltaket har som hensikt å øke bevisstheten og kunnskapen rundt temaet førstehjelp blant skoleelever, men også å øke den allemenne helsen og skolegleden til barn og unge. Disse tiltakene vil ha positiv effekt på flere arenaer, blant annet mer aktive elever, tryggere elever og elever som vil være mer positivt innstilt til fag. Grønn Ungdom krever at det åpnes for mer førstehjelp inn i skolen, da dette praktiseres i veldig varierende grad. Det bør lovfestes et minimum antall førstehjelpsøvelser/ opplæringstimer i førstehjelp i den norske grunnskolen og i videregående skole. Dette forslaget kan enkelt inkorporeres i kroppsøvingsfaget, og andre aktuelle fag som omhandler helse og sikkerhet. Anniken Wullum Tog, en del av løsninga 1/3 av Norske klimagassutslipp kommer fra transportsektoren. For å hindre varige klimaendringer vil det være veldig viktig å ha stort fokus på samferdsel både på lokalt og nasjonalt plan. Tog og høyhastighetstog bør være en essensiell del av dette arbeidet. For at Norge skal kunne nå sine mål om klimakutt er vi nødt til å gjøre noe med de enorme utslippene fra transportsektoren, som utgjør omlag 1/3 av våre nasjonale utslipp. Det er stort potensiale for klimakutt i denne sektoren. Med en offensiv satsning på høyhastighetstog 43

44 som går i inntil 300 km/t vil det kunne bli overført enormt mange reisende fra både vei- og flytrafikk., samtidig som man øker kapasiteten for godstrafikk på jernbane drastisk. Jernbaneverkets høyhastighetsutredning som ble presentert i fjor bekreftet at en storsatsing på høyhastighetstog er fullt mulig i Norge. Høyhastighetsutredningen har ikke godstransport med i utredningsgrunnlaget, noe som førte til at forventet lønnsomhet ble markant redusert. I høyhastighetsutredningen som ble lagt frem i januar 2012, ble det slått fast at folk flest heller ville reise med tog enn fly mellom de største byene, dersom reisetiden var betraktelig kortet ned. Strekningen Trondheim-Oslo er den 8. travleste flystrekningen i Europa. Per dags dato tar det nesten ni timer å reise denne strekningen med tog. Me den utbyggels eav høyhastighetstog på denne strekningen vil reisen bli mer enn halvert medregnet åtte til ti stopp. Grønn Ungdom krever en storstilt satsing på tog i NTP , og at planene om høyhastighetstog i Norge videreføres og forbedres. I midlertid bør tilbudet for nattog forbedres vesentlig, med lavere priser og større krav til komfort. Tog bør være et stort satsningsområde i valgåret, noe politikken til Grønn Ungdom vil speile. GU Sør-Trøndelag Matsuverenitet for å sikre mattryggleik Grønn Ungdom ser på omlegging av global landbrukspolitikk som heilt essensielt for å møte dagens svoltproblematikk og for å kunne klare å mette ei veksande befolkning. Så lenge handelsinteresser og profitt kjem framføre matsuverenitet og matsikkerheit, og så lenge ein held fram med å drive jordbruk på kostnad av jord og husdyr, vil me ikkje kunne klare å nå dette målet. Noreg har eit ansvar både som internasjonal aktør og som forvaltar av eige landbruk. Småbønder, husdyrnomadar, fiskar-bønder, folk som dyrkar mat i byar, og folk som lever i og av skog står for 70 prosent av verdas matproduksjon. Likevel utgjer dei over halvparten av dei 870 millionar menneska som svelt i dag. For å sikre mattryggleik, det vil seie sikker tilgang på mat til verdas befolkning, må ein ha grunnleggande matsuverenitet. Det vil seie at dei som produserer maten må ha rett til å bestemme eigen landbruks- og matpolitikk gjennom demokratiske prosessar. Det må vere eit mål at dei som produserer maten skal kunne ete seg mette. Dette står ikkje i motsetnad til handel, som kan verke svært positivt og bidra til eit mangfaldig mattilbod i verda. Internasjonal handel er viktig for både dei produserande bøndene og dei som importerer, men eit lands befolkning må kunne vere sikra sunn og tilstrekkeleg med mat før eksport. Det må vera eit mål at Noreg tek del i ein marknad som er mest mogeleg mangfaldig klimavennleg og gjev rom for matsuverenitet. Grønn Ungdom meiner at Noreg som 44

45 aktør bør favorisere varer med låge klimagassutslepp når me slepp varer gjennom tollmurane, og at det må lagast eit system for å setje kriterium til både økologisk fotavtrykk og eksportlandets matsuverenitet i vår import. Målet må vere å sikre at den matproduksjonen som foregår, både i Norge og internasjonalt er så miljøvennleg som mogleg. GU Hordaland 45

46 SAK 12 Regnskap Innledning Vedlagt vil dere finne regnskapet til Grønn Ungdom for 2012 stilt opp sammen med budsjettet vi vedtok på landsmøtet i fjor og revisjonene foretatt av LS i løpet av året. Her vil dere legge merke til at det er til dels store forskjeller mellom budsjett og regnskap. Dette vil man kunne forvente i en organisasjon som Grønn Ungdom som er preget av sterk vekst. Nesten hele arbeidsutvalget var ferske i starten av året og det har derfor har vært vanskelig å forutse hvordan året ville bli, i tillegg til at situasjonen har vært en helt annen i 2012 enn den var i årene før. Kommentarer Postene Andre arrangementer og Sommerleir er underposter og blir tilsammen Arrangementskostnader. Posten Prosjekt under inntekter og utgifter er tilegnet et prosjekt finansiert av LNU. Denne posten kunne kanskje med hell vært utelatt fra regnskapet, siden den ikke har noen innvirkning på organisasjonens økonomi i 2012, men vi har valgt å ha den med for ryddighetens skyld. Uten denne posten ville årsresultatet vært ,02. Postene Medlemsverving og Varekjøp er svært annerledes enn budsjettert. Mange vil kanskje reagere på at vi tilsynelatende ikke har brukt noe særlig på medlemsverving, men brukt langt over budsjett på varekjøp. Dette har blitt slik fordi vi i utgangspunktet tenkte oss t-skjorte og handlenettkjøp som utgifter under Medlemsverving men i etterkant så at det ble vanskelig å regnskapsføre det slik, fordi disse i størst grad er blitt solgt og ikke gitt bort som vervepremie. Vi mener likevel at dette var i tråd med budsjettets intensjon. Arrangementsutgifter og -inntekter, landsmøteutgifter og -inntekter har avvik fra budsjett fordi det var svært vanskelig å forutse, all den tid vi ikke hadde gjort lignende ting tidligere, og fordi vi fikk færre påmeldte en regnet med. Balanseregnskap Varekjøp og varetelling: Posten varekjøp er kostnaden av de varene vi har solgt og gitt bort i løpet av året. Kostnaden for de tingene vi fortsatt har, ikke har solgt, er ført som en eiendel under varetelling. Gjeld: Vi hadde pr ,28 kr i gjeld. Denne gjelda består blant annet av en gjeld på ca som nå har blitt avskrevet (vi skal ikke betale den). Videre er det regninger og refusjoner som er blitt regnskapsført i 2012 men som ikke ble betalt før i Grønn Ungdom har pr. i dag kun rundt 700 kr å betale for å være gjeldfrie. 46

47 Om økonomiarbeidet i 2012 Vi har gjennom hele året oppdatert landsstyret på den økonomiske situasjonen og revidert budsjettet to ganger. Slik har vi sikret at landsstyret har hatt oversikt over den økonomiske situasjonen, vært informert om beslutninger vi har tatt og godkjent fremtidige planer. Økonomiarbeidet i 2012 har vært preget av en bratt læringskurve for økonomiansvarlig og det har vært mange av det man gjerne på fint kaller opp- og nedturer. Det har også vært preget av en organisasjon i vekst som ikke alltid vet hva som venter rundt neste sving eller hva som hendte i den forrige. Disse tingene vil kanskje gjøre at de som har vært fulgt økonomien gjennom landsstyret vil oppleve at regnskapet ser noe annerledes ut nå enn det har gjort før. Dette skyldes nevnte bratte læringskurve og som en konsekvens av dette at enkelte utgifter er blitt ført feil i første omgang og nå har kommet til rette. Det er her for eksempel snakk om utgifter som skulle vært delt på flere parter, men som ført bare på nasjonalt sin regning eller at varekjøp ble ført feil. Vedlegg -Regnskap 2012 Med vennlig hilsen Sara Marie Blichner Økonomiansvarlig 47

48 Regnskap 2012 Budsjett vedtatt på LM Budsjett revidert LS01 Budsjett revidert LS03 Regnskap pr Inntekter Salgsinntekter Medlemskontingent Arrangementsinntekter Landsmøteinntekt Støtte/sponsor Offentlig støtte Annen inntekt Tilskudd fra fylkeslag , ,26 Renteinntekter Prosjekt Sum , ,26 Utgifter Varekjøp , , ,75 Gjeld til medlemmer Innleide tjenester Medlemsavgifter ,5 Leie av lokaler Arrangementskostnader ,58 -Sommerleir ,58 -Andre arrangementer Kontorrekvisita Medlemsblad Reiser ,79 Støtte til lokal aktivitet Medlemsverving ,5 Arbeidsutvalget ,79 Bankgebyrer Landsmøte ,51 Landsstyre ,76 GU-delegater til MDG LM Andre utgifter ,06 Nettsider Prosjekt SUM , , ,24 Resultat , , ,02 Balanse Ved årets start Differanse Penger på bankkonto 1 Penger på bankkonto ,69 0, , , ,75 Penger i kassen 0, , ,00 Gjeld til andre Fordringer ,80 625, , , , ,00 Varetelling: , ,75 Eiendeler Sum eiendeler 62552,19 Egenkapital Inngående balanse 1/ ,11 Resultat pr ,02 Gjeld Gjeld pr ,28 Sum egenkapital og gjeld 62552,19 48

49 25. februar 2013 Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet for 2012 Jeg har kontrollert regnskapet til Grønn Ungdom for 2012 og gitt råd om utarbeidelse av årsregnskapet, basert på tilrådningene i etter regnskapsloven. Årsregnskapet består av resultatregnskap og balanse. Som det fremgår av årsregnskapet er årsresultatet kr ,02. Den regnskapsmessige egenkapitalen utgjør kr ,91 av balansesummen på kr ,19. Jeg har for regnskapsåret ikke utført løpende bokføring etter bokføringsloven. Dette er gjort av organisasjonen selv, men er kontrollert mot gjeldende bokføringsprinspiper uten at det er avdekket vesentlig feil eller mangler. Det er styret i organisasjonen som er ansvarlig for at utarbeidelse av årsregnskapet skjer i samsvar med god regnskapsskikk. Mitt oppdrag er utført under forutsetning av at relevant, fullstendig og korrekt informasjon er mottatt fra organisasjonen. Jeg har utført oppdraget i samsvar med regnskapsførerloven med forskrifter og god regnskapsføringsskikk. Dette innebærer at jeg innenfor alminnelige rammer har: tatt opp med organisasjonen eventuelle svakheter ved bokføring og utarbeidelse av årsregnskap, hvis jeg har oppdaget slike i utførelsen av oppdraget, basert årsregnskapet på avstemt og dokumentert saldobalanse gitt råd vedrørende utarbeidelse av årsregnskapet i samsvar med god regnskapsskikk Jeg presiserer at jeg ikke har utført revisjon av årsregnskapet, og denne regnskapsføreruttalelsen må derfor ikke forveksles med en uavhengig revisors beretning. Regnskapsføreruttalelsen kan heller ikke benyttes i forbindelse med krav mot regnskapsfører utover det ansvaret som følger av det alminnelige profesjonsansvaret. Med vennlig hilsen Tor Danielsen Autorisert regnskapsfører post@tordanielsen.no Tlf.: Adr.: Bahusveien Nannestad E-post: post@tordanielsen.no Web: Org.nr MVA Bank