STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen Befaring: Sak 83/12 Reguleringsplan for sameiet «Elgen» Skei fjellandsby SAKER TIL BEHANDLING: Sak 81/12 Sak 82/12 Sak 83/12 Sak 84/12 Sak 85/12 Sak 86/12 Sak 87/12 Sak 88/12 Sak 89/12 REFERATSAKER PLANUTVALGET DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET REGULERINGSPLAN FOR SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE RUNE HEGGEN, FOLLEBU- BRUKSENDRING AV FJØS/LÅVE TIL FORSAMLINGSLOKALE OG GARDSBRYGGERI/PUB PÅ HEGGEN EIENDOMMEN G/BNR 132/2. KONSESJON PÅ BLIKSET G/BNR 174/10 I GAUSDAL KOMMUNE OG G/BNR 169/5 I ØYER KOMMUNE KLAGE PÅ PÅLEGG OM TILKNYTNING TIL OFFENTLIG VANN- OG AVLØPSLEDNING FOR EIENDOMMENE G/BNR. 227/1, GRYTE OG 228/1, HOLEN. VAKUUMTOALETTER PÅ HYTTER UTEN INNLAGT VANN MOTORFERDSEL I UTMARK - KJØRING MED SNØSCOOTER I FORBINDELSE MED KONKURRANSER I SKIORIENTERING NORGESCUP JANUAR 2013, VESLESETRA

2 Sak 90/12 Sak 91/12 OMLEGGING AV SKILØYPETRASE - FAGERÅSEN - GÅSØYA TILDELING AV SNØSCOOTERLØYVE I GAUSDAL KOMMUNE Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Jan Erik Kristiansen Leder Torbjørn Furuhaugen Enhetsleder

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 12/1552 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 81/12 Planutvalget Saksbehandler: Wenche Iverstuen REFERATSAKER PLANUTVALGET Vedlegg: 1. Skriv til Vats as ref.sak nr Skriv fra Fylkesmannen i Oppland ref.sak 3 1. Status drift og anlegg Teknisk enhet. 2. Ref. skriv av til Vats as. Forhåndsvarsel om pålegg om oppfyllelse av krav om handicaprom for 7 hotellbygg m.fl. g/bnr 225/ Ref. skriv av fra Fylkesmannen i Oppland. Klageavgjørelse dispensasjonsvedtak for oppføring av tilbygg på gnr 241 bnr 1 i Gausdal kommune. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 3 av 47

4 Gausdal kommune 4 Ark.: Arkivsaksnr.: 12/1551 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 82/12 Planutvalget Saksbehandler: Wenche Iverstuen DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET / DS 365/12 TEK//BJNY GNR 225/313 Siving. Knut Byfuglien, Bakkalykkje 7, 2614 Lillehammer Søknad innvilget RAMMETILLATELSE FOR TILBYGG TIL FORRETNING, KIWI G/BNR 225/313 OG 314 TILTAKSHAVER FURULUND SENTER 11/ DS 366/12 RÅD//JOSY X53 Adresseliste Søknad innvilget VV10754 EROSJONSSIKRING MOT GAUSA VED SEGALSTAD BRU - DISPENSASJON 12/ DS 367/12 TEK//SMBR GNR 225/403 Kreativ Tømrerservice AS, Holterveien 4 B, 1440 DRØBAK Søknad innvilget IGANGSETTINGSTILLATELSE - OPPFØRING AV BOLIG OG GARASJE PÅ G/BNR 225/403, HASSELBAKKEN 32 I FJERDUMSENGA BOLIGFELT. TILTAKSHAVER; LINDA OG LARS ERIK THORKILDSEN. 12/ DS 368/12 TEK//JMHO GNR 33/1/6 Oddbjørn Melbø,Jordmorveien 13,2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV CARPORT G/B/FNR 33/1/6 I JORDMORVEGEN 13, VESTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER ODDBJØRN MELBØ 12/ DS 369/12 LAND//GHVE GNRLG 126/2 Per Erik Lykstad, Rådyrstien 1, per-erik@mottaksdrift.no, Søknad innvilget KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM RØNNINGEN NORDRE G/BNR 126/2,10 SAMT TILKNYTTEDE EIENDOMMMER G/BNR 238/1/351 12/ DS 370/12 TEK//JMHO GNR 207/153 Tinde Bygg AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 207/153 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ GLÅMHAUGEN138 TILTAKSHAVER IVAR RØRSTAD OG ELLEN FLØTRE 12/ DS 371/12 TEK//BJNY GNR 208/11 Vegard Homb, 2651 Ø. Gausdal Søknad innvilget Side 4 av 47

5 Sak 82/12 UTSLIPPSTILLATELSE PÅ G/BNR 208/11 BAKLIVEGEN 2173, ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER VEGARD HOMB. 12/ DS 372/12 TEK//GUFO L12 L12.61 Statens Vegvesen, Postboks 1010, 2605 LILLEHAMMER Søknad innvilget LINNFLÅKRYSSET MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLAN BYGGING AV GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 315 FRA NY BUSSLOMME TIL BOLIGEIENDOMMEN MED GNR 225 BNR 16 12/ DS 373/12 TEK//BJNY GNR 132/155 Jøra Bygg AS, ved Arne Solberg, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget ENDRET RAMMETILLATELSE SAMT IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR BYGG 3 G/BNR 132/ I KORNHAUGALEEN. 12/ DS 374/12 TEK//JMHO GNR 164/39 Kristianstuen Byggservice AS, Klukkerjordet 4, 2635 TRETTEN Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 164/39 REHABILITERING AV ELEMENTPIPE I ENGJOMSVEGEN 47, SVINGVOLL TILTAKSHAVER: HENNING HATLEN 12/ DS 375/12 TEK/GUFO l Oppland Fylkeskommune, Kulturarvenheten, Serviceboks, 2626 Lillehammer Klage tas til følge REGULERINGSENDRING LINFLÅA IDRETTSPLASS KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS REGULERINGVEDTAK I SAKNR. 51/12 12/ DS 376/12 TEK//JMHO GNR 207/1 Gausdal kommune, teknisk enhet Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV PUMPEHUS PÅ G/BNR 207/1 VED BRUVANGSVEGEN 19, ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER: GAUSDAL KOMMUNE 12/ DS 377/12 TEK//SMBR GNR 131/9 Daniel Solbakken, Gausdalsvegen 1144,, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 131/9 BRUKSENDRING INNREDNING AV UINNREDET LOFT, GAUSDALSVEGEN 1144 I FOLLEBU. TILTAKSHAVER; DANIEL SOLBAKKEN. 12/ DS 378/12 TEK//GUKV GNR 230/5 Gunvor Kristvik, Vestringsvegen 289,2653 V. Gausdal Søknad innvilget SØKNAD OM FRITAK FOR RENOVASJONSAVGIFT G/BNR 230/5 12/ DS 379/12 TEK//SMBR GNR 224/161 Kampen Eiendom AS, Låndåsveien 2,, 2636 ØYER Side 5 av 47

6 Sak 82/12 Søknad innvilget TILLATELSE TIL FRADELING FRA G/BNR 224/161 INNEFOR REGULERINGSPLAN FOR BOKSTAD SETER M.M PÅ SKEI. REKVIRENT: KAMPEN EIENDOM AS 09/ DS 380/12 BYAR//BJNY GNR 142/42 Trestandard Bygg AS,Furulia Grønndalsvegen,2055 NORDKISA Søknad innvilget GODKJENNING AV NY ANSVARSRETT FOR GARASJE/BODER GNR 142 BNR 42 I LUNDEKLUFTA TILTAKSHAVER TRESTANDARD BYGG AS 12/ DS 381/12 TEK//JMHO GNR 146/4 Norkring AS, Snarøyveien 30 Bygg M2f,, 1331 FORNEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 146/4 OPPFØRING AV TILBYGG TIL KOMMUNIKASJONSANLEGG VED LUNDEVARDEN I FOLLEBU TILTAKSHAVER NORKRING AS 12/ DS 382/12 TEK//SMBR GNR 139/17 Kone AS, Postboks 163 Kjelsås,, 0411 OSLO Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 139/17 UTSKIFTING AV HEIS PÅ SKEIKAMPEN HOTELL, HOTELLVEGEN 3 PÅ SKEI. TILTAKSHAVER: THON HOTELLBYGG AS 10/ DS 383/12 TEK//BJNY GNR 238/1/56 Knut Midtenget, Steinshågån 29, 2651 Ø. Gausdal Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILBYGG PÅ SETERHUS PÅ G/B/FNR 238/1/56 I SILVIKA. TILTAKSHAVER KNUT MIDTENGET. 12/ DS 384/12 TEK//BJNY GNR 67/14 Sønstehage Maskin, Forsetseterlia 63, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget UTSLIPPSTILLATELSE PÅ G/BNR 67/14 SMELIA 1 I OLSTAD TILTAKSHAVER ARILD BJERKELIEN 12/ DS 385/12 TEK//BJNY GNR 148/134 Arne Nyheim Rørleggerservice, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget UTSLIPPSTILLATELSE PÅ 2 BOLIGENHETER PÅ G/BNR 138/134 TILTAKSHAVER STEINAR ENGJUM, GRØNLANDSVEGEN 10 12/ DS 386/12 TEK//SMBR M32 Sønstehage Maskin,Forsetseterlia 63,2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK LEGGING AV VA-LEDNING SAGBAKKEN- JONSRUD I FORSETSETERLIA. TILTAKSHAVER, STIG ROAR OPSET 12/ DS 387/12 TEK//SMBR GNR 30/5 Side 6 av 47

7 Sak 82/12 Anton Sønstehage,Forsetseterlia 63,2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 30/5 UTVIDELSE TERASSE, FORSETSETERLIA 63 I VESTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER: ANTON SØNSTEHAGE 12/ DS 388/12 TEK//JMHO GNR 150/6 Steinar Hansen, Hærrabakken 3, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 150/6 RIVING AV GARASJE OG 2 ETG PÅ BOLIG, SAMT TILBYGG OG PÅBYGG PÅ BOLIG I ØVERBYGDSVEGEN 1562, ØSTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER GUNNAR RØNNINGEN OG NINA HALVORSEN 08/ DS 389/12 TEK//BJNY GNR 205/75 G. Thue Håndlafting og sagbruk, 2940 Heggenes Søknad innvilget IGANGSETTINGSTILLATELSE RESTERENDE ARBEIDER PÅ HYTTE GNR 205 BNR 75 AUSTLID - GLÅMHAUGEN H2-6. TILTAKSHAVER BIRGIT OG BJØRN BEKKEVOLD Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. Side 7 av 47

8 Gausdal kommune 8 Ark.: L Arkivsaksnr.: 10/1487 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 103/11 Planutvalget /12 Planutvalget Saksbehandler: Gudmund Forseth REGULERINGSPLAN FOR SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY Vedlegg: 1. Planbeskrivelse, revidert Plankart, revidert ROS- analyse. 4. Reguleringsbestemmelser, revidert Bildeillustrasjon Molok-anlegg SAMMENDRAG: Formålet med planen er å øke graden av utnytting på området slik at siste byggetrinn med fritidsleiligheter kan fullføres. Forslag til reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY med bestemmelser foreslås lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring i 6 uker. NYTT SAMMENDRAG: Regionale eller statlige planmyndigheter har ikke fremmet innsigelse mot reguleringsplanen. Mange hytteeiere og Skeikampen Fjellandsby Velforening protesterer mot høyere grad av utnytting, at utsikten mot Skeikampen blir forringet, og at plassen for søppelkontainere blir borte. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser og merknader foreslås følende endringer i planen: - Grad av utnytting endres til BYA 30 % - Eksisterende renovasjonsanlegg reguleres som eget formål - Krav i reguleringsbestemmelsene om at hver boenhet/eierseksjon skal være tilgjengelig for utleie i minst 36 uker - Rekkefølgebestemmelse med krav om bygging av gang- og sykkelveg langs fylkesvegen, utbedring av bru over kulverten under fylkesvegen, opparbeidelse av gangforbindelse ned på gangvegen/skiløypetraseen og etablering av nytt renovasjonsanlegg (Molok-anlegg) Endra forslag til reguleringsplan legges ut til nytt offentlig ettersyn og oversendes på ny høring. SAKSOPPLYSNINGER: Side 8 av 47

9 Sak 83/12 Forslag til reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY fremmes for 1. gangs behandling i planutvalget. Området som tas opp til regulering fremgår av vedlagte dokumenter. Gjeldende bestemmelser om reguleringsplanlegging.. Reguleringsplaner behandles etter bestemmelsene i Plan- og bygningslovens kap. 12. Det er opp til kommunestyret som øverste planmyndighet i kommunen, å avgjøre hvilke områder som skal reguleres og hvilke formål områdene skal legges ut til. I henhold til 12-4 er endelig vedtatt reguleringsplan bindende med hensyn til arealbruken. Gjeldende planstatus Kommunedelplanen for Skei sist revidert den Kommunedelplanen fastlegger rammene for arealbruken og er retningsgivende for reguleringsplanarbeidet. Området er avsatt til utbyggingsområde med formål næring. I tillegg er det vist rundkjøring på fylkesvegen i forbindelse med ny innkjøring til Skei sentrum. Hele planområdet er regulert fra før og omfattes av reguleringsplan for Skei Fjellandsby, vedtatt Planprosessen. Varsling om oppstart av arbeidet med reguleringsplanen er kunngjort i lokalavisen GD Videre er offentlige fagmyndigheter og andre berørte parter i saken varslet ved eget brev datert I forbindelse med forhåndsvarslingen har det kommet merknader og innspill fra: Statens Vegvesen, brev datert Oppland Fylkeskommune, Regionalenheten/Kulturarvenheten, brev datert Fylkesmannen i Oppland, brev datert Eidsiva Nett AS, brev datert Det vises til planbeskrivelsen der innspillene er kommentert. Virkninger for miljø og samfunn - Planprogram. Forslaget til endringer av reguleringsplanen vil ikke medføre vesentlige virkninger for miljøog samfunn. Det er derfor ikke utarbeidet eget planprogram eller egne konsekvensutredninger for planen. Beskrivelse av tiltaket Det vises til vedlagte planbeskrivelse. VURDERING: Administrasjonen har gått igjennom foreliggende planforslag. Det vises for øvrig til de merknader som har kommet inn i forbindelse med oppstarten av planarbeidet. Administrasjonen mener at planforslaget er i tråd med forutsetningene i overordna kommundelplan for Skei. Konsekvensene ved tiltaket ansees tilstrekkelig belyst og vurdert i konsekvensanalysen som ble gjennomført i forbindelse med kommunedelplanen. Side 9 av 47

10 Sak 83/12 Administrasjonen mener at planforslaget er godt nok gjennomarbeidet og at det ivaretar de ulike hensynene på en best mulig måte. Administrasjonen har ingen ytterligere kommentarer enn det som er kommentert ovenfor. Administrasjonen anbefaler at reguleringsplanforslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes berørte instanser til høring. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I samsvar med Plan- og bygningslovens legges foreliggende forslag til reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY ut til offentlig ettersyn i 6 uker og sendes offentlige fagmyndigheter på høring. Planutvalget behandlet saken den sak 103/11 Behandling: Gudmund Forseth refererte brev fra Statens vegvesen, datert Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I samsvar med Plan- og bygningslovens legges foreliggende forslag til reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY ut til offentlig ettersyn i 6 uker og sendes offentlige fagmyndigheter på høring. NYE SAKSOPPLYSNINGER: OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING til Nedenfor følger et sammendrag av høringsuttalelsene i noe forkortet versjon: Merknad GLØR iks, datert , j.nr. 10/ Det er etablert en oppsamlingsplass for avfall fra hytter i Skei Fjellandsby og leieavtalen for dette området er oppsagt. GLØR mener det er svært vanskelig å plassere et lignende «Miljøtorg» på et annet sted innenfor Skei Fjellandsby, og ber om at det vurderes å beholde plassen der den er i dag. GLØR tilbyr i så fall å skifte ut containere med nedgravde avfallsbrønner av type Molok eller tilsvarende. GLØR gjør oppmerksom på at alle miljøtorgene i Skei-området er beregnet for avfall fra fritidsboliger. Næringsavfall fra utleieenheter, serveringssteder, forretningsdrift og lignende, må håndteres av hver enkelt bedrift, enten ved avtale med en godkjent renovatør eller ved leveranse til GLØR`s gjenvinningsstasjoner. Dersom det imidlertid kan etableres et Miljøtorg som nevnt over, kan det være mulig å inngå separat avtale for bruk av dette også for Administrativ vurdering av merknaden Flere alternativer til ny plassering av renovasjonsanlegget inne i Fjellandsbyen har vært vurdert. Skeikampen Fjellandsby Velforening har avvist alle forslagene av miljømessige hensyn. Velforeningen begrunner dette med at de ikke ønsker stor gjennomgangstrafikk, kjøring med store lastebiler som er trafikkfarlige med hensyn til små barn som leker, og at Fjellandsbyen får større vedlikeholdskostnader som følge av økt trafikk. Et alternativ med plassering på oversida av fylkesvegen har også vært vurdert. Vegvesenet mener en slik plassering vil komme i konflikt med en framtidig Side 10 av 47

11 Sak 83/12 næringsavfall. Svein J Hoel, 0279 OSLO, e-post datert , j.nr. 10/ Hoel går imot forslaget om å endre TU (utnyttelsesgrad) på Servicetomten fra 25 til 35 %. Han viser til gjeldende reguleringsplan for hele Skei Fjellandsby som har vært strengt fulgt av kommunen i alle detaljer uten noen form for avvik eller unntak. Selv et lite takutbygg på underkant av 1 meter blitt avslått med henvisning til detaljreguleringen. Det er nærmest uhørt i forhold til dette at en utbygger skal få mulighet til å få godkjent en slik omfattende endring som utnyttelsesgrad fra 25 % til 35 % med resultat at et helt nytt bygg kan bli oppført. Finn Hellum, 2760 BRANDBU, e-post datert , j.nr. 10/ Hellum som er eier av hytte 42A tun 11 i Fjellandsbyen klager på forslaget om å endre TU fra 25 til 35 % og viser til protesten fra Fjellandsbyens styre. Gry Estensen/Tore Stampen, 2208 KONGSVINGER, e-post datert , j.nr. 10/ Protesterer mot forslaget om å utvide utnyttelsesgraden fra 25 til 35 %. Kjøpte hytte med god utsikt mot Skeikampen men at utsikten ble en god del forringet ved den første utbyggingen. Med videre utbygging blir det en mur mot fjellet. Flytting av søppelanlegget vil også forringe området. Hvis utbyggingen blir godkjent vil mange hytteeiere bli veldig skuffet over kommunen. Mange som har vært gode ambassadører for destinasjonen vil bli det motsatte. Er det slik kommunen vil behandle sine hytteeiere? Trond Kirkenær, 1476 RASTA, brev datert , j.nr. 10/ Kirkenær protesterer mot forslaget om å øke graden av utnytting. Fortetting vil hindre utsikten til fjellet fra hyttende i Fjellandsbyen. Planlagt rundkjøring på oversiden av denne tomten blir skadelidende av denne planen. En rundkjøring vil være sikrere, penere og langt mer oversiktlig enn den løsningen som er skissert. At inn/utkjøringen til Fjellandsbyen skal krysse vegen rett foran rundkjøringen virker lite gjennomtenkt. Dersom de nye byggene blir satt opp på denne tomten vil muligheten til å gjennomføre den overordnete planen ikke være mulig. gang- og sykkelveg, og at plasseringen vil bli på «feil side» av fylkesvegen i forhold til brukerne. Vegvesenet har signalisert at de ikke vil gå med på en slik løsning. I forhold til de hyttene renovasjonsanlegget skal betjene mener vi nåværende plassering er den beste. Administrasjonen konkluderer med at eksisterende renovasjonsanlegg bør opprettholdes, og at det avsettes areal til dette formålet i reguleringsplanen. Kommunedelplanen legger til grunn at graden av utnytting i dette området kan være inntil BYA 30 %. Administrasjonen mener det bør tas hensyn til hytteeiernes innvendinger slik at graden av utnytting reduseres til BYA 30 % i samsvar med kommunedelplanen. Administrasjonen mener at graden av utnytting bør reduseres til BYA 30 % i samsvar med kommunedelplanen. Administrasjonen mener at graden av utnytting bør reduseres til BYA 30 % i samsvar med kommunedelplanen. Kommunedelplanen legger her opp til en forholdsvis konsentrert utbygging med den konsekvens at noen hytteeiere vil få redusert sin utsikt mot Skeikampen. Administrasjonen ser imidlertid på dette som påregnelig utvikling i området, og et moment som ikke kan tillegges vesentlig vekt ved sluttbehandlingen av planen. Administrasjonen mener eksisterende renovasjonsanlegg bør opprettholdes, og at det avsettes areal til dette formålet i reguleringsplanen. Når det gjelder graden av utnytting vises til vurderingene ovenfor. Kommunedelplanen legger føringer for ny hovedadkomstveg til Skei sentrum. Skissert plassering og utforming av framtidig rundkjøring er ikke juridisk bindende for denne detaljreguleringen. Grunneier på oversida av fylkesvegen har akseptert at rundkjøringa kan forskyves noe i forhold til kommunedelplanen. Side 11 av 47

12 Sak 83/12 Helge Østvang, Sameieleder tun 4, e-post datert , j.nr. 10/ Det protesteres sterkt i mot å øke utnyttelsesgrad fra 25% til 35%. Området er regulert til 25%, fordi det skal være kontroll over tettheten. Forslaget vil kunne medføre en enda større tetthet i hele området, da det ikke kan forskjellsbehandles ved eventuelle andre søknader om tilsvarende utnyttelsesgrad. Forsøplingsproblematikken bedret seg etter at miljøstasjonen vart etablert men denne vil forsvinne ved utbyggingen. Manglende alternativer i nærheten vil få store følger for forsøplingen. Kommunen må gå inn å sikre grunn for denne miljøstasjonen, slik at muligheten for å bli kvitt avfall blir ivaretatt. Det vises til tidligere vurderinger og kommentarer hva angår graden av utnytting, plassering av renovasjonsanlegget og redusert utsikt mot Skeikampen. Når det gjelder beiteretten og inngjerding forutsettes av kommunedelplanens bestemmelser legges til grunn ved reguleringen. Vi kan ikke se at det foreligger noen grunner til at det ønskes flere "varme senger" da vi ser at de eksisterende leilighetene i sameiet brukes av eierne selv. Det nok "varme senger" i området, da nåværende kapasitet på langt nær er utnyttet. Lønnsomhetsgrunnlaget også brukt som argument. Ved overtakelse av eiendommen var det klart hva som var utnyttelsesgraden, og det er ingen grunn til å endre denne, med begrunnelse i lønnsomheten. Mange utbyggingsområder hadde ønsket seg en større utnyttelse for å få større fortjeneste,uten at det har blitt tatt til følge. Det er en gammel beiterett i området, noe alle i Fjellandsbyen har akseptert. Flere tun har markert grensene med skigard, men ingen har port eller annet stengsel inn på tunene. Sameiet har fra start stengt av inngangen til tunet, for å hindre dyr å komme inn for å beite. Dette er noe som det bør tas tak i, hvis ikke alle skal stenge av for dyr i hele Fjellandsbyen. Et av trivselsmomentene i Fjellandsbyen er utsikten mot Skeikampen. Vi aksepterer ikke at utsikten blir tatt bort ved denne utbyggingen. Det er nok "kasser", slik det er på denne tomta. Arkitekturen er dårligere her enn i Fjellandsbyen forøvrig. Statens Vegvesen, Plan og trafikk Oppland, brev datert , j.nr. 10/ Vegvesenet har tidligere gitt innspill til planarbeidet, blant annet føringer om frisikt på 6x75 meter i det aktuelle krysset, og 4 meter avstand mellom fylkesvegen og gangvegen. Innspillet til planen var ikke innarbeidet i plantegningen, som fulgte utsendelsen, men var innarbeidet på plantegning ettersendt på e-post 11. november, med revisjon datert Vegvesenet forutsetter at plantegning med revisjonsdato legges til grunn ved sluttbehandlingen, og har ellers ingen merknader til planen. Hilde Torp og Jørgen Ingebrigtsen, brev datert , j.nr. 10/ Protesterer på det sterkeste mot forslaget om å endre TU fra 25 % til 35 % med følgende begrunnelse: - Søppelcontainerne vil måtte flyttes. Leieavtalen med kommunen er sagt opp, så hvor skal vi da sette dem? - Vi forstår ikke hvorfor de skal få en utnyttelsesgrad på 35 % når vi (Skeikampen Fjellandsby) kun fikk tillatelse til en TU på 25 % i Argumenter om at byggeprosjektet skal være regningssvarende holder ikke, da de visste at utnyttelsesgraden var 25 % da de kjøpte tomten. - Vi mener at tomten er godt nok utbygd som den er. Fortettelsen er mer enn stor nok i Skeikampen Fjellandsby Administrasjonen foreslår å endre plankartet og bestemmelsene i samsvar med Vegvesenets merknader. Administrasjonen viser til tidligere vurderinger og kommentarer. Side 12 av 47

13 Sak 83/12 allerede. - Bygningene er dessuten store og ruvende i motsetning til de allerede eksisterende hytter i Fjellandsbyen. Skeikampen Fjellandsby Velforening v/ Knut Vidar Gule, brev datert , j.nr. 10/ Velforeningen protesterer på det sterkeste i mot sameiets ønske om å øke TU fra 25 % til 35 %. Hele Fjellandsbyen var regulert til TU 25 %, fordi det skal være kontroll over tettheten. Dette vil kunne medføre enda større tetthet i hele området, da det ikke kan forskjellsbehandles ved eventuelle andre søknader om tilsvarende utnyttelsesgrad Etter at miljøstasjonen har vært etablert i Fjellandsbyen, har forsøplingsproblematikken bedret seg. Ved økning av utnyttelsesgraden vil grunnen til miljøstasjonen forsvinne., og manglende alternativer i nærheten vil få store følger for forsøpling. Kommunen gå inn å sikre grunn for denne miljøstasjonen, slik at muligheten for å bli kvitt avfall blir ivaretatt. I reguleringsplaner kan det fastsettes forskjellig grad av utnytting, uavhengig av reguleringsformålet. Spørsmålet om forskjellsbehandling er derfor ikke relevant i reguleringsmessig sammenheng. For øvrig er merknadene som gjelder graden av utnytting, plassering av renovasjonsanlegget, redusert utsikt mot Skeikampen og inngjerding i forhold til beiteretten i området er vurdert og kommentert tidligere. Noen grunner for at det ønskes flere «varme senger» kan vi ikke se foreligger, da vi ved selvsyn ser at bruken av de eksisterende leilighetene i sameiet brukes av eierne selv. Pr. dato er det nok «varme senger» i området, da nåværende kapasitet på langt nær er utnyttet. Lønnsomhetsgrunnlaget er oss bekjent også nevnt. Her var det klart ved overtakelse av eiendommen hva som var utnyttelsesgraden, og det er ingen grunn til å endre denne, med det som begrunnelse. Mange utbyggingsområder hadde ønsket seg en større utnyttelse for å få større fortjeneste, uten at det har blitt tatt til følge. Vi føler at dette er en arroganse mot det etablerte. Vi har sett at de tar seg til rette på andre områder også. Vi vet at det er en gammel beiterett i området, noe alle i Fjellandsbyen har akseptert. Flere tun i Fjellandsbyen har markert grensene med skigard, men ingen har port eller annet stengsel inn på tunene. Dette sameiet har fra start stengt av inngangen til tunet, for å hindre dyr å komme inn for å beite. Dette er noe som Gausdal kommune bør ta tak i, hvis ikke alle skal stenge av for dyr i hele Fjellandsbyen. Flere hytteeiere i Fjellandsbyen nedenfor «Sameiet Elgen» har i dag utsikt mot Skeikampen og vil forsvinne ved denne utbyggingen, noe vi ikke kan akseptere. Det er nok «kasser», slik det er på denne tomta. Arkitekturen er «dårligere» her enn i Fjellandsbyen for øvrig. Vi anmoder Gausdal kommune å nekte «Sameiet Ælgen» å øke utnyttelsesgraden fra 25 % til 35 % og dette ut fra: - Forskjellsbehandling fra øvrige hytteeiere i Fjellandsbyen. - «Sameiet Ælgen» vil mangle parkeringsplasser ved denne fortetningen. Det bør avsettes to parkeringsplasser pr. hytte/leilighet. - Miljøstasjonen i Fjellandsbyen vil forsvinne og vi anmoder Gausdal kommne å ekspropriere dagens område til Miljøstasjon for at denne kan beholdes som i dag. Det er ikke bare hytteeiere i Fjellandsbyen, men hytteeiere i Side 13 av 47

14 Sak 83/12 Sameiet Ælgen og på Branntomten, hytteeierne i Skeikampen hyttegrend og andre hytteeiere fra Skeikampen og Austlid som kjører innom Fjellandsbyen og kaster søppel på veien hjem fra hytteoppholdet. - I dag er ikke leilighet på fjellet lenger det hytteeieren ønsker, men frittliggende hytter. Ut fra dette anbefaler vi Gausdal kommune å prioritere egne utbyggere i kommunen. For øvrig ble ikke de nærmeste naboer av «Sameiet Ælgen» varslet om oppstart av planarbeidet vedr. reguleringen for Ælgen 128/35 i Skei Fjellandsby i informasjonsbrevet av 25. januar Ut fra dette anmoder vi Gausdal kommune om å avvise saken pga. manglende varsling av de nærmeste naboene. Fylkesmannen i Oppland, brev datert , j.nr. 10/ Fylkesmannen har ingen merknader til planforslaget. Karianne Stokke, udatert brev, j.nr. 10/ Det protesteres mot forslaget om å øke utnyttelsesgrad fra 25 % til 35 %. Området regulert til 25 %, fordi det skal være noe kontroll over tettheten. Utvidet utnyttelsesgrad vil medføre en enda større tetthet i hele området, da det ikke kan forskjellsbehandles ved eventuelle andre søknader om tilsvarende utnyttelsesgrad. Tas til etterretning. Administrasjonen viser til tidligere vurderinger og kommentarer. Den etablerte miljøstasjonen vil forsvinne, og manglende alternativer i nærheten vil få stor følger for forsøpling. Kommunen må gå inn å sikre grunn for denne miljøstasjonen, slik at muligheten for å bli kvitt avfall blir ivaretatt. Det stilles spørsmålstegn ved behovet for flere «varme senger», da nåværende kapasitet på langt nær er utnyttet. Lønnsomhetsgrunnlaget er også nevnt. Her var det klart ved overtakelse av eiendommen hva som var utnyttelsesgraden, og det er ingen grunn til å endre denne, med det som begrunnelse. Mange utbyggingsområder hadde ønsket seg en større utnyttelse for å få større fortjeneste, uten at det har blitt tatt tilfølge. Den gamle beiteretten i området må respekteres, noe alle i Fjellandsbyen har akseptert. Flere tun har markert grensene med skigard, men ingen har port eller annet stengsel inn på tunene. Sameiet har stengt av inngangen til tunet, for å hindre dyr å komme inn for å beite. Dette bør det tas tak i, hvis ikke alle skal stenge for dyr i hele Fjellandsbyen. Utsikt mot Skeikampen er en av trivselsfaktorene ved stedet. Kan ikke akseptere all utsikten vil bli borte ved denne utbyggingen. Jens Egil Førrisdahl, e-post datert , j.nr. 10/ Protesterer sterkt imot å øke utnyttelsesgraden fra dagens 25 %. For det fæørste er området regulert til 25 %, fordi det skal være noe kontroll over tettheten. De 25 % er jo allerede fastsatt forti det skal være litt kontroll over tettheten, men ved å øke utnyttelsesgraden vil dette føre til enda større tetthet i hele området siden man da ikke kan forskjellsbehandle eventuelt andre søknader om tilsvarende økning i utnyttelsesgrad. Administrasjonen viser til tidligere vurderinger og kommentarer. Avfallsproblematikken er også et aspekt som ikke må forglemmes, og manglende alternativer for deponering av avfall i nærheten vil kunne få store følger for forsøpling i området. Kan ikke akseptere at den lille gjenværende utsikten til Side 14 av 47

15 Sak 83/12 Skeikampen blir tatt bort, og som har vært en av de større trivselsmomentene ved å feriere på Skeikampen. Følgene av at utsikten blir tatt bort er også av økonomisk betydning da verdien på hyttene vil falle i pris. Synes det er beklagelig at kommunen ikke varsler de som blir direkte berørt av en slik endring av utnyttelsesgrad. Hytteeiere er en stor bidragsyter til kommunen gjennom de forskjellige avgiftene, og en forventer som hytteeier at en ikke blir «overskjørt» i en sak som dette. Oppland fylkeskommune, regionalenheten/kulturarvenheten, j.nr. 10/ Merknader fra Regionalenheten og Kulturarvenheten: Planområdet er noe endret i forhold til det som ble vist ved varsel om oppstart, da området ovenfor fylkesvegen ikke lenger inngår i planen. I gjeldende kommunedelplan, sist revidert ,er det vist framtidig sammenhengende gang- og sykkelveg langs fylkesvegen på oversiden av fylkesvegen samt «nåværende turveg og skiløype», også gjennom området som ble vist ved varsel om oppstart, på oversiden av fylkesvegen. I tillegg er det vist framtidig rundkjøring i kommunedelplanen innenfor tidligere annonsert planområde, som i planforslaget ikke lenger inngår i planforslaget og er forskjøvet nordover, jfr. skisse. Etter administrasjonens vurdering vil ikke denne reguleringen vanskeliggjøre etablering av en sammenhengende gang- og sykkelveg langs fylkesvegen på oversiden av fylkesvegen slik som forutsatt i gjeldende kommunedelplan. Merknadene vedrørende tilrettelegging for kollektivtransport tas til etterretning. Våre innspill til varsel om oppstart var særlig knyttet til ivaretakelse av framtidig gang- og sykkelveg, og oppfordret til at tilrettelegging av kollektivtransport langs fylkesvegen måtte inngå i planarbeidet. Planforslaget viser gang- og sykkelvegtrase på nedsiden av vegen, altså ikke i samsvar med gjeldende kommunedelplan der denne ligger nord for fylkesvegen. Regionalenheten mener det er uheldig å fravike gjeldende overordnet plan ift gang- og sykkelvegtrase på deler av strekningen, da det vil kunne hindre gjennomføringen av en framtidig sammenhengende trase og ber kommunen vurdere dette på nytt, i samråd med Statens vegvesen. Når det gjelder skissert rundkjøring nord for planområdet, er dette i følge kommunen avklart med Statens vegvesen, og vi mener det kan være fornuftig i forhold til at den slik den er lagt ikke berører eksisterende bebyggelse. Tilrettelegging for kollektivtransport er ikke vurdert i planforslaget. Vi oppfordrer kommunen til å gjøre en helhetlig vurdering av aktuelle stoppesteder så snart som mulig, i samråd med Opplandstrafikk slik at dette kan innarbeides i framtidige planer langs strekningen. Det er viktig at det avsettes tilstrekkelige arealer til framtidige stoppesteder, og som ivaretar kravet til universell utforming. Kulturarvenheten har ingen merknader til planforslaget. NY VURDERING: Det vises til høringsuttalelsene ovenfor og til administrasjonens vurderinger og kommentarer. Som det framgår har hverken regionale eller statlige planmyndigheter fremmet innsigelse mot planforslaget. Side 15 av 47

16 Sak 83/12 I forbindelse med høringen har det kommet inn mange protester fra hytteeiere i Fjellandsbyen og fra Skeikampen Fjellandsby Velforening. Protestene gjelder først og fremst forslaget om å øke utnyttingsgraden fra TU 25 % til BYA 35 %, samt forslaget om å fjerne oppstillingsplassen for søppelcontainere. Hytteeierne protesterer også mot utbyggingen fordi de mener utsikten mot Skeikampen blir borte eller sterkt forringet.. Grad av utnytting Forslaget går ut på å øke utnyttingsgraden fra TU 25 % til BYA 35 %. Kommunedelplanen ligger til grunn for reguleringen, og i de utfyllende bestemmelsene til delplanen for Skei er det fastsatt at graden av utnytting i dette området kan være inntil BYA 30 %. Administrasjonen mener at det i noen grad bør tas hensyn til hytteeiernes innvendinger og foreslår at utnyttingsgraden reduseres til BYA 30 % i samsvar med kommunedelplanen. Krav om utleie Miljøverndepartementet har gjennom rundskriv lagt til grunn at salg av private fritidsleiligheter vanligvis vil være i strid med reguleringsformålet næring (turistbedrift), dersom det ikke er gitt andre bestemmelser i planen, for eksempel om utleie eller om salg og tilbakeleie. Når det gjelder reguleringsbestemmelser om salg og tilbakeleie har Miljøverndepartementet lagt til grunn at utleieperioden bør være på minst 9 måneder pr. år for at reguleringsformålet næring skal være oppfylt. Med bakgrunn i Miljøverndepartementets rundskriv, og gitte retningslinjer fra Fylkesmannen i Oppland, ble gjeldende praksis for salg og tilbakeleie tatt opp til ny vurdering i forbindelse siste revisjon av kommunedelplanen for Skei. I de utfyllende planbestemmelsene er det tatt inn følgende: «I alle områder for erverv, forretning, service og reiseliv skal områdene utnyttes til utleie, næring og varme senger. Enheten skal være tilgjengelig for utleie 46 uker per år. Eier av enheten kan disponere enheten privat inntil 3 uker per år første halvår og inntil 3 uker per år andre halvår.» For at reguleringsformålet næring skal være oppfylt foreslås minstekravet til utleie tatt inn i følgende reguleringsbestemmelse: «Hver boenhet/eierseksjon skal være tilgjengelig for utleie 36 uker per år. Eier av enheten kan disponere enheten privat inntil 8 uker per år første halvår og inntil 8 uker per år andre halvår. Utleiekravet tinglyses som heftelse på hver boenhet/eierseksjon.» Plass for renovasjonsanlegg Eierne av «Ælgen» har sagt opp leieavtalen om grunnen der containerne står i dag. Reguleringsforslaget medfører at plassen for søppelcontainerne blir fjernet, noe Skeikampen Fjellandsby Velforening og hytteeierne protesterer sterkt imot. Renovasjonsselskapet GLØR mener også at det er svært vanskelig å plassere et lignende «Miljøtorg» på et annet sted innenfor Skei Fjellandsby, og ber om at det vurderes å beholde plassen der den er i dag. GLØR vil i så fall skifte ut containere med nedgravde avfallsbrønner (Molok-anlegg). Høringsuttalelsene viser at konsekvensene ved å fjerne eksisterende plass for søppelcontainere ikke er godt nok utredet i det private planforslaget. Kommunen har vurdert flere alternative plasseringer for renovasjonsanlegget inne i Fjellandsbyen. Skeikampen Fjellandsby Velforening har avvist alle forslagene av miljømessige hensyn. Velforeningen Side 16 av 47

17 Sak 83/12 begrunner dette med at de ikke ønsker stor gjennomgangstrafikk, kjøring med store lastebiler som er trafikkfarlige med hensyn til små barn som leker, og at Fjellandsbyen får større vedlikeholdskostnader som følge av økt trafikk. Det har også vært vurdert et alternativ med plassering på oversida av fylkesvegen mellom innkjøringen til Fjellandsbyen og Skeikampen hyttegrend. Alternativet er forelagt Vegvesenet som mener en slik plassering av miljøstasjonen vil komme i konflikt med en framtidig gangog sykkelveg, og at plasseringen vil bli på «feil side» av fylkesvegen i forhold til brukerne, og har signalisert at de ikke vil gå med på en slik løsning. Administrasjonen er enig i Vegvesenets vurderinger. Med nåværende plassering fungerer renovasjonsanlegget meget tilfredsstillende i forhold til de hyttene det skal betjene. Etter en samlet vurdering konkluderer administrasjonen med at eksisterende renovasjonsanlegg bør opprettholdes, og foreslår at det avsettes et areal til dette formålet i reguleringsplanen. Videre foreslås tatt inn en rekkefølgebestemmelse med krav om etablering av nytt renovasjonsanlegg før det kan åpnes for videre utbygging i området. Utsikt mot Skeikampen Flere hytteeiere protesterer mot utbyggingen fordi de vil miste utsikten mot Skeikampen. Kommunedelplanen legger her opp til en forholdsvis konsentrert utbygging i området med den konsekvens at noen hytteeiere vil få redusert sin utsikt mot Skeikampen. Administrasjonen ser imidlertid på dette som påregnelig utvikling, og et moment som ikke kan tillegges vesentlig vekt ved behandlingen av planen. Rekkefølgebestemmelser Bygging av gang- og sykkelveg langs fylkesvegen, utbedring av bru over kulverten under fylkesvegen, opparbeidelse av gangforbindelse ned på gangvegen/skiløypetraseen og etablering av nytt renovasjonsanlegg (Molok-anlegg) foreslår administrasjonen blir tatt inn som rekkefølgebestemmelser. Nytt offentlig ettersyn og ny høring Det er foretatt så vesentlige endringer både på plankartet og i reguleringsbestemmelsene at det utløser krav om nytt offentlig ettersyn og ny høringsrunde i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser og merknader gjøres følende endringer i planen: - Grad av utnytting endres til BYA 30 % - Eksisterende renovasjonsanlegg reguleres som eget formål - Krav i reguleringsbestemmelsene om at hver boenhet/eierseksjon skal være tilgjengelig for utleie i minst 36 uker - Rekkefølgebestemmelse med krav om bygging av gang- og sykkelveg langs fylkesvegen, utbedring av bru over kulverten under fylkesvegen, opparbeidelse av Side 17 av 47

18 Sak 83/12 gangforbindelse ned på gangvegen/skiløypetraseen og etablering av nytt renovasjonsanlegg (Molok-anlegg) 2. I samsvar med Plan- og bygningslovens legges endra forslag til reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY (sist revidert ) ut til nytt offentlig ettersyn i 6 uker og oversendes offentlige fagmyndigheter og andre berørte parter på ny høring. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 103/11 den Behandling: Gudmund Forseth refererte brev fra Statens vegvesen, datert Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling/Vedtak: I samsvar med Plan- og bygningslovens legges foreliggende forslag til reguleringsplan for SAMEIET "ÆLGEN" - SKEI FJELLANDSBY ut til offentlig ettersyn i 6 uker og sendes offentlige fagmyndigheter på høring. Side 18 av 47

19 Gausdal kommune 19 Ark.: M80 Arkivsaksnr.: 11/1744 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 84/12 Planutvalget Saksbehandler: Gudbrand Aanstad FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Forslag til lokal forskrift om feie- og tilsynsordning. SAMMENDRAG: Administrasjonen tilrår kommunestyret å vedta lokal forskrift, hvor hytter med infrastruktur i form av veg, vann og avløp sidestilles med boliger når det gjelder feiing og tilsyn. Man antar at «høystandard-hytter» benyttes vesentlig mer enn tradisjonelle hytter uten vegforbindelse og andre fasiliteter. Bakgrunnen for å vedta ny lokal forskrift er et ønske om best mulig brannsikkerhet i kommunen. Administrasjonen tilrår at forskriften legges ut på offentlig ettersyn, og sendes på høring i 6 uker. SAKSOPPLYSNINGER: Feiing og tilsyn er en lovpålagt oppgave for kommunene, med hjemmel i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (forebyggendeforskriften), gjeldende fra , jfr. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Forebyggende-forskriften sier i 7-3, siste ledd: Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fastsette om og hvor ofte feiing og tilsyn skal foretas i fyringsanlegg som benyttes til oppvarming av bebyggelse som kun bebos korte deler av året. Kommunestyret vedtok i sak 41/11 samarbeid mellom Lillehammer, Øyer og Gausdal innen brann- og feiervesen. Både Øyer og Lillehammer har tidligere (2009) vedtatt en lokal forskrift hvor det innføres tvungen feiing og tilsyn på hytter som er tilknyttet offentlig infrastruktur i form av veg, vann og avløp. I praksis medfører dette at slike hytter håndteres på samme måte som bolighus. Gebyrene er også de samme. Lillehammerregionen brannvesen (LRB) opplyser at ordningen med feiing på hytter har blitt relativt godt mottatt av hytteeierne i de to kommunene. Når det gjelder dagens nye fritidsboliger med full infrastruktur, er det all mulig grunn til å anta at disse blir mye hyppigere brukt enn vegløse hytter inne i fjellet. Det er dessuten ønskelig med et mest mulig enhetlig regelverk innen samarbeidsområdet. Side 19 av 47

20 Sak 84/12 Styret i Lillehammerregionen brannvesen (LRB) behandlet saken om lokal forskrift for feie- og tilsynsordningen i Gausdal som sak 7/12. LRB ønsker at endringen iverksettes fra og med VURDERING: Hyttebebyggelsen er et område hvor det over tid har vært en betydelig endring: hyttene er hyppigere brukt, større og mer verdifulle hytter stor økning i antall I sum medfører dette økt sannsynlighet for brann, og større konsekvenser i hvert branntilfelle. Bakgrunnen for saken er et generelt ønske om best mulig brannsikkerhet i kommunen. Man mener at gjennomføring av feiing og tilsyn på hytter vil være et godt tiltak i så måte. Administrasjonen tilrår at forskriften legges ut på offentlig ettersyn, og sendes på høring i 6 uker. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Lokal forskrift om feie- og tilsynsordning legges ut til legges ut på offentlig ettersyn i 6 uker, og sendes på høring. Side 20 av 47

21 Gausdal kommune 21 Ark.: GNR 132/2 Arkivsaksnr.: 11/982 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 85/12 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt RUNE HEGGEN, FOLLEBU- BRUKSENDRING AV FJØS/LÅVE TIL FORSAMLINGSLOKALE OG GARDSBRYGGERI/PUB PÅ HEGGEN EIENDOMMEN G/BNR 132/2. Vedlegg: Situasjonsplan SAMMENDRAG: Det søkes om bruksendring av fjøs/låve til forsamlingslokale. Det foreslås at søknaden godkjennes og at det gis dispensasjoner fra både tekniske krav og fra kommuneplanens arealdel. Det foreslås at det gis tillatelse til omdisponering etter jordloven på ca 0,5 daa dyrket mark til parkeringsplass. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til søknad mottatt fra Rune Heggen om bruksendring av driftsbygningen på gården Heggelund i Follebu. Behandling av søknaden har vært avventet lenge i påvente av bl.a komplettering av tegninger og dokumentasjon av tekniske krav. Dyreholdet på garden er avviklet og gården inngår i samdrift med eiendommen Hanestad. Heggen mener bygningen ikke lenger er egnet for økonomisk forsvarlig husdyrhold og søker om bruksendring. Tiltaket medfører ingen vesentlige fasadeendringer, og det legges stor vekt på å beholde gårdspreget både ute og inne. I 1. etg er ett rom på ca 30 m2 tatt i bruk til bryggeri, og fjøset er innredet til forsamlingslokale. En mindre del av etasjen vil fortsatt brukes til verksted og lager. Låven i etasjen over er isolert og også innredet til forsamlingslokale. Bruksendringen omfatter 377 m2 i 1. etg, 296 m2 i 2. etg og 89 m2 på loft. Heggen antyder en gjennomsnittelig hyppighet på 2 selskaper pr måned. Toalettforholdene er løst ved at det er plassert ei toalettbrakke inntil lokalene. Brakka og fjøset er tilknyttet offentlig avløp. Det skal fortsatt benyttes vann fra privat vannverk. Både vannverket og lokalene er godkjenningspliktig til mattilsynet. Forhold til kommuneplanen. Området ligger innenfor kommuneplanens LNF sone 1 med spesielle kulturlandskapsinteresser. Innenfor LNF-sonene er det tillatt med bygging i stedbunden næring, der bygging er nødvendig av hensyn til driften. All annen byggevirksomhet er forbudt, og krever dermed dispensasjon. Bruksendringen medfører at driftsbygningen ikke lenger kan tjene til landbruksformål. Søknaden er således i strid med fastsatt arealbruk, og en godkjenning av søknaden er betinget av at det kan gis dispensasjon. Side 21 av 47

22 Sak 85/12 Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens 19-2: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonen. Søknaden er sendt på høring. Følgende høringsuttalelser foreligger: Fylkesmannen i Oppland har i brev datert opplyst at dersom kummunen etter en vurdering av forholdet til NLF-formålet og en avveining av fordeler og ulemper, kommer til at vilkårene for å gi dispensasjon er til stede vil ikke Fylkesmannen motsette seg at det gis dispensasjon. Oppland fylkeskommune har i brev datert ingen innvendinger til bruksendringen, men påpeker at det er viktig at tiltaket skal ha gode visuelle kvaliteter og at det det legges vekt på god landskapstilpasning av veger og p-plasser etc. Videre bør kommunen stille krav om god dokumentasjon i forbindelse med søknad om byggetillatelse dvs tegninger, situasjonsplan, terrengsnitt og tiltak på tunet. Det er ønskelig at bygningen fremstår som en driftsbygning i kulturlandskapet og at spørsmål knyttet til landskap og bygningsvern blir vurdert i prosessen. Landbrukskontoret i lillehammerregionen har avgitt følgende tilrådning: Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen tilrår overfor Byggesak i Gausdal kommune at driftsbygningen på Heggelund omdisponeres til selskapslokale og minibryggeri da dette vil bidra til å styrke inntekstgrunnlaget på garden. Saken tilrås behandlet som dispensajonssak da prosjektet legger beslag på en større del av driftsbygningen og den omsøkte virksomheten er vanskelig å kombinere med ordinær bruk og kommer derfor ikke under landbruksbegrepet. slik det er definert i veilederen Landbruk Pluss, T Atkomst: Eiendommen har privat atkomstveg fra Fv 341. Avkjøringen ligger innenfor reguleringsplan for gang og sykkelveg Follebu. Det er kommunen som har vedtaksmyndighet på utvida bruk av avkjørselen etter uttale fra Statens vegvesen. Basert på at det ikke er forventet veldig hyppig bruk av lokalene har Statens vegvesen i brev datert anbefalt at kommunen gir dispensasjon fra reguleringsplanen og tillater utvida bruk av avkjøring på følgende vilkår: 1 Det må holdes ved like en frisiktsone i avkjørselen på 4 x 45 m. Sikten måles 4 m inne i avkjørselen målt fra vegkant og 0,5 m over avkjørselens plan. 2 Er ikke tillatelsen tatt i bruk til formålet innen 3 år fra dato, bortfaller tillatelsen. Tekniske krav til bygget: Side 22 av 47

23 Sak 85/12 Tiltaket er omsøkt på nytt av Evensen og Evensen som ansvarlig søker. Som forsamlingslokale vil ikke bygget tilfredsstille alle krav i TEK 10, (teknisk forskrift 2010). Det søkes om dispensasjon fra følgende forhold: -Brannkrav til takkonstruksjonen over plan 2 som er en åpen trekonstruksjon. -Krav til overflater i lokaler over 200 m2. Kledningen i 2. etg er trepanel. -Fri bredde i rømningsveger skal være min. 120 cm. Det søkes om bruk av 3 dører på 90 cm. -Isolasjonskravet blir ikke oppfylt. -Radonsikring vil ikke bli gjennomført. -Det er tenkt naturlig ventilasjon i varme perioder. Tiltak i bestående byggverk skal tilfredsstille kravene i TEK 10. Unntak fra dette er beskrevet i plan- og bygningslovens 31-2, 4. ledd: Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. Departementet kan gi forskrifter som nærmere regulerer kommunens adgang til å gi tillatelse etter leddet her. Overtredelse: Arbeidene med ombyggingen er igangsatt før det foreligger tillatelse. Dette er brudd på planog bygningsloven. Kommunen ser alvorlig på at byggetiltak blir gjennomført uten tillatelse. Etter plan- og bygningslovens 32-8 kan kommunen ilegge overtredelsesgebyr til den som endrer og tar i bruk bygning uten tillatelse. I dette tilfellet bør dette håndteres noe smidig. Det forutsettes at tiltakshaver for ettertiden holder seg innenfor rammene av plan- og bygningsloven. Ved eventuelt ytterligere overtredelser må straffereaksjoner påregnes. VURDERING: Bruksendringen vil bidra til at driftsbygningen blir brukt og holdt ved like, og den opprettholder sin funksjon i kulturlandskapet. Tiltaket er ikke i strid med hensynene som skal ivaretas i kommuneplanen. Det er større fordeler enn ulemper ved tiltaket, slik at det kan gis dispensasjon fra formålet i kommuneplanen. Lokalene består av betongvegger i 1. etg og betongdekke mellom 1. og 2. etg. Brannalarmanlegg skal dekke hele bygningen, og det skal monteres brannslanger og håndslukningsapparater samt nødlysanlegg. For å kompensere for at noen av rømningsvegene ikke tilfredsstiller breddekravet på 1,2 m er det prosjektert med ekstra rømningsveger. I sum er bredden på alle rømningsvegene bedre enn kravet. Uten at søknaden er begrunnet kan vi fastslå at det vil bli uforholdsmessig dyrt å tilfredsstille kravene i TEK 10. Ombyggingen vurderes som forsvarlig slik at det kan gis dispensasjon som omsøkt fra TEK 10. Omdisponering av dyrka mark til parkeringsplass: Parkeringsarealet er lagt på dyrka mark. Dette medfør en omdisponering av den dyrka marka, og omdisponeringa må derfor behandles etter jordlova 9. Side 23 av 47