For NFFs Faggruppe NOR Nr

Transkript

1 NYHETSBREV For NFFs Faggruppe NOR Nr I dette nummeret kan du lese om: Lavenergi laserbehandling i fysioterapi Årsmøteseminar 2014 Armfunksjon i subakuttfase etter hjerneslag Håndartrose Tredemølletrening for å bedre gangfunksjon etter hjerneslag Aktuelle kurs i

2 Leder har ordet! Nå går enda et år mot slutten. Vi skriver desember og det er dags for et tilbakeblikk på året som har gått. Vi i styret har derfor viet denne utgaven av Nyhetsbrevet til å fokusere på noen som har gjort en ekstra innsats for fysioterapifaget vårt. I denne utgaven vil vi derfor presentere noen aktuelle doktorgrader som har blitt ferdigstilt i løpet av det siste året. Fysioterapi er et klinisk fag, og vi har mange ulike virkemidler vi kan ta i bruk for å hjelpe pasientene våre. I forskningen sammenlignes ofte ulike intervensjoner med standard fysioterapi. Men, hva er egentlig standard fysioterapi? Hvilke tiltak gis, hvordan doseres de og hvilket utstyr brukes? Fysioterapi består av mye mer enn øvelser det handler ofte om å se hele mennesket foran deg som terapeut, mellommenneskelige relasjoner og gi pasienten troen på noe kan endres. Vi trenger gode klinikere som kan nyttiggjøre seg av kunnskap og erfaringer og slik gi pasientene riktig behandling. Takk til alle som gir pasientene den behandlingen de trenger! Vi trenger også noen som tar seg tid til å føre faget vårt videre. Noen som bruker flere år av livet og yrkeskarrieren til å inkludere, gjennomføre en intervensjon, gå gjennom tidligere forskning, skrive artikler og til slutt forsvare arbeidet sitt under en disputas. Takk til alle som forsker på fysioterapi! Vi ønsker alle medlemmene av Faggruppen en riktig GOD JUL og et GODT NYTT ÅR der vi treffes i Bergen? Hilsen redaktør i Nyhetsbrevet Bodil Singstad 2

3 Lavenergi laserbehandling i fysioterapi Jón Joensen er fysioterapeut og arbeider i forskningsgruppen NorPhyPain. Han disputerte med sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen Oppgitt emne: Tendon injury, tendinopathy, healing and repair: does current evidence support a role for Low-Level-Laser-Therapy as a component of management Tittel på avhandlingen: Biophysical and biological effects from infrared Low- Level-Laser-Therapy Fysioterapeuter har siden tidenes morgen anvendt fysikalske behandlingsmetoder som behandlings tiltak ved mange lidelser. Innen fysioterapi kombineres ofte tiltak fra fire grunnpilarer for å oppnå best mulig behandlings effekt (figur 1). Figur 1: Grunnpilarer for fysioterapi praksis (BMJ, 1929; CSP, 2006) En premiss for alle fysikalske behandlingsmetoder er at energien som tilføres kroppen kan påvirke biologiske prosesser i vevet. I eldre litteratur er oppvarming av vev, og derav endret metabolisme, gitt mest oppmerksomhet og ofte blitt brukt som forklaring på effekt av flere fysikalske behandlingsmetoder (Lehmann, 1953; Rivenburgh, 1992). Bruken av fysikalske behandlingsmetoder har endret seg de siste årene, fra å være anvendt som forberedelse før annen behandling, til å bli et selvstendig tiltak som demper smerte og påvirker fysiologiske prosesser i inflammasjon-, proliferasjon- og remodelleringsfase under vevstilheling (Kitchen and Young, 2008). Slik sett er fysikalske behandlingsmetoder ikke bare et supplement til andre fysioterapi tiltak, men kan like gjerne være en konkurrent til smertestillende medikamenter. Teknologisk utvikling har både ført til forbedringer av mange fysikalske behandlingsmetoder, og gitt oss flere apparater å velge imellom. Ved verdenskongressen innen fysioterapi (World Confederation for Physical Therapy WCPT), i Amsterdam, i 2011, ble en egen undergruppe for fysikalske metoder innen fysioterapi (International Society for Electrophysical Agents in Physical Therapy ISEAPT) dannet. I ISEAPT inkluderes både diagnostiske- og terapeutiske metoder innen fysioterapi (WCPT- ISEAPT, 2011). Lys har vært brukt som behandlingstiltak innen medisinen i mer enn 100 år. Den færøysk fødte Niels R. Finsen fikk Nobel prisen innen medisin i 1903 for sitt banebrytende arbeid med lysbehandling mot kopper og hudsykdommer. På den tiden var det ikke teknologisk mulig å fremstille lys av en enkel bølgelengde (dvs. laser), men han fant det røde spekter av lys å være mest effektivt som behandling (The Nobel Organizations, 2012). De første laserne ble utviklet sist på 1950-tallet, og opp gjennom 1960-årene kom de første studiene som viste at laser energi hadde positiv effekt på biologiske prosesser i hud (Carney et al., 1967; Mester et al., 1968). På 1980-tallet ble det påvist at lavenergi laser energi stimulerer metabolisme i celler 3

4 (Karu et al., 1984; Young et al., 1989). Senere har Karu vist at laser energi påvirker cytokrom c oksidase, ved kompleks IV i sellers respirasjonskjede (Karu, 1999; Karu et al., 2004). Flere studier på fibroblaster har vist at lavenergi laser behandling stimulerer til signifikant økt mrna for kollagen-i, mitokondria aktivitet, celle proliferasjon, og reduserer celle død/apoptose (Zhang et al., 2003; Chen et al., 2009; Frigo et al., 2010). Studier på skadde sener hos dyr har vist at lavenergi laser behandling, sammenlignet med ikke-behandling, signifikant reduserer oksidativt stress i vevet, reduserer inflammasjon (TNF-α, PGE 2 og COX-2) og stimulerer til økt kollagen-i produksjon (Demir et al., 2004; Fillipin et al., 2005; Pires et al., 2011; Marcos et al., 2012). Der er ikke gjort mange studier på mennesker hvor man har evaluert histologiske funn, men i en studie på Akilles tendinopati ble PGE 2 redusert signifikant ved lavenergi laser behandling sammenliknet med placebo behandling (Bjordal et al., 2006). De fleste studier med lavenergi behandling på mennesker evaluerer smerte og funksjon. Flere systematiske oversiktsartikler viser til at lavenergi behandling med doser anbefalt av WALT (WALT, 2005) fører til redusert smerte og økt funksjon ved plager som tennis albuer (Bjordal et al., 2008), akilles tendinopati (Tumilty et al., 2010) og nakkesmerter (Chow et al., 2009). Huden beskytter underliggende vev mot stråling fra sollys og lavenergi laser behandling hvor vev tilføres energi ved stråling. Noe av energien fra lavenergi lasere absorberes og transformeres til varme i huden. Resten av energien går igjennom huden og kan påvirke biologiske prosesser i patologisk vev under huden. Det overordnede mål i PhD-avhandlingen var å undersøke noen biofysiske og biologiske effekter av infrarøde lavenergi lasere som brukes av fysioterapeuter. I avhandlingen inngikk tre studier (figur 1): Den første studien var designet som en blindet placebo-kontrollert studie med repeterte målinger. Den termiske effekten av ulike doser laserenergi/plasebo fra to infrarøde, klasse 3B-lasere var undersøkt i hud hos mennesker i forskjellige aldersgrupper, hudfarge og hos begge kjønn. Hud temperaturen var evaluert med termografisk kamera (Joensen et al., 2011). Den neste studien var basal forskning, og var designet med repeterte målinger. I studien ble tidsprofilen for mengden energi som gikk gjennom huden under 150 sekunder med eksponering fra to infrarøde, klasse 3B- lasere undersøkt i rottehud (Joensen et al., 2012b). Den tredje studien var designet som en dobbelt-blindet randomisert kontrollert studie hvor effekten av en behandling med lavenergi laser i akutte akillessene skader hos rotter, ble undersøkt. Effekten ble evaluert ved sanntids ultralyd samt strekk test av senene (Joensen et al., 2012a). Figur 1. Den interne sammenheng mellom studiene i avhandlingen. 4

5 Det var en positiv korrelasjon mellom økt strålingsdose og økt temperatur i huden fra begge laserne og i alle deltakergruppene. Temperaturen steg betydelig (p<0,01) mer i mørk hud enn i lys hud under bestrålingen, uavhengig av strålingsdose og type laser. Der var kun ubetydelige endringer i hud temperatur mellom ulike alders grupper og mellom kjønnene (Joensen et al., 2011). Den prosentvise mengden energi som gikk gjennom huden ved bruk av λ=810 nm laseren var konstant (20 %) under de 150 sekundene med eksponering, mens energimengden som gikk gjennom huden fra λ=904 nm laseren økte nærmest lineært (38 % - 58 %) og med 50 % under 150 sekunder med eksponering. Den prosentvise mengden energi som gikk gjennom huden under eksponeringen var signifikant (p<0,01) høyere fra λ=904 nm laseren sammenliknet med λ=810 nm laseren ved alle målte tidspunkt (Joensen et al., 2012b). Den biologiske effekten i skadede Akilles sener (hø.) fra en dose på 3 J gitt en halv time etter at skaden var påført var betydelig (p<0,05) økt senetykkelse sammenliknet med dyrets friske Akilles sene (ve.) i gruppen med aktiv-laser. Disse sideforskjellene i senetykkelse var ikke signifikante (p=0,35) i placebo-gruppen. Det var kun ubetydelige sideforskjeller i senenes strekkstyrke i begge gruppene (Joensen et al., 2012a). Der ble gjort oppfølgings studier. Dette prosjektet har påvist forskjell i biofysiske virkninger fra to vanlig anvendte lasere, λ=810 nm og λ=904 nm, ved betydelige forskjeller i termisk effekt i hud hos mennesker, og forskjellig evne til å gå igjennom rotte hud. Disse biofysiske virkninger fra infrarøde klasse 3B lasere er av vitenskapelig verdi siden ingen studier tidligere har belyst disse virkningene. Disse funnene støtter differensieringen som er gjort i WALT sine anbefalte doser for disse to typer lasere (WALT, 2005). Den termiske effekten i lys og lysebrun hud var ubetydelig (<1,5 C) ved doser anbefalt av WALT, for begge laserne. Slik var også den termiske effekt i mørk hud fra λ=904 nm, 60 mw laseren (<2 C). Derimot var den termiske effekten (>9 C) fra λ=810 nm, 200 mw laseren, over smerteterskelen, og tyder på at lasere med disse parameterne ikke egner seg til behandling av pasienter med helt mørk hud. I dette prosjektet er det også vist at lavenergi laser behandling kan forverre den akutte inflammatoriske prosessen ved økning av ødem. En mulig forklaring for dette noe overraskende funnet kan ligge i at en halv time etter skade kan være for tidlig en behandlingsstart eller at behandlingsdosen var for høy. Vi har gjort oppfølgings studier med behandlingsstart 2 timer etter skade samt med lavere behandlingsdose (0,5 J, som kan være egnet for små dyr som rotter). Her viste det seg at både senere behandlingsstart og lavere behandlingsdose medførte mindre ødem dannelse (upublisert). 5

6 Referanser: BJORDAL, J. M., LOPES-MARTINS, R. A. & IVERSEN, V. V. (2006). A randomised, placebo controlled trial of low level laser therapy for activated Achilles tendinitis with microdialysis measurement of peritendinous prostaglandin E2 concentrations. Br J Sports Med, 40, BJORDAL, J. M., LOPES-MARTINS, R. A., JOENSEN, J., COUPPE, C., LJUNGGREN, A. E., STERGIOULAS, A. & JOHNSON, M. I. (2008). A systematic review with procedural assessments and meta-analysis of low level laser therapy in lateral elbow tendinopathy (tennis elbow). BMC Musculoskelet Disord, 9, 75. BMJ. (1929). Chartered Society of Massage and Medical Gymnastics. Br Med J [Online], 26. Available: [Accessed date 08.Feb.2013]. CARNEY, S. A., LAWRENCE, J. C. & RICKETTS, C. R. (1967). The effect of light from a ruby laser on the metabolism of skin in tissue culture. Biochim Biophys Acta, 148, CHEN, C. H., TSAI, J. L., WANG, Y. H., LEE, C. L., CHEN, J. K. & HUANG, M. H. (2009). Low-level laser irradiation promotes cell proliferation and mrna expression of type I collagen and decorin in porcine Achilles tendon fibroblasts in vitro. J Orthop Res, 27, CHOW, R. T., JOHNSON, M. I., LOPES-MARTINS, R. A. & BJORDAL, J. M. (2009). Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis of randomised placebo or active-treatment controlled trials. Lancet, 374, CSP. (2006). The Chartered Society of Physiotherapy, UK [Online]. London: The Chartered Society of Physiotherapy. Available: [Accessed date 10.Jan. 2011]. DEMIR, H., BALAY, H. & KIRNAP, M. (2004). A comparative study of the effects of electrical stimulation and laser treatment on experimental wound healing in rats. J Rehabil Res Dev, 41, FILLIPIN, L. I., MAURIZ, J. L., VEDOVELLI, K., MOREIRA, A. J., ZETTLER, C. G., LECH, O., MARRONI, N. P. & GONZALEZ- GALLEGO, J. (2005). Low-level laser therapy (LLLT) prevents oxidative stress and reduces fibrosis in rat traumatized Achilles tendon. Lasers Surg Med, 37, FRIGO, L., FAVERO, G. M., LIMA, H. J., MARIA, D. A., BJORDAL, J. M., JOENSEN, J., IVERSEN, V. V., MARCOS, R. L., PARIZZOTO, N. A. & LOPES-MARTINS, R. A. (2010). Low-level laser irradiation (InGaAlP-660 nm) increases fibroblast cell proliferation and reduces cell death in a dose-dependent manner. Photomed Laser Surg, 28 Suppl 1, S JOENSEN, J., DEMMINK, J. H., JOHNSON, M. I., IVERSEN, V. V., LOPES-MARTINS, R. A. & BJORDAL, J. M. (2011). The Thermal Effects of Therapeutic Lasers with 810 nm and 904 nm Wavelengths on Human Skin. Photomed Laser Surg. JOENSEN, J., GJERDET, N. R., HUMMELSUND, S., IVERSEN, V., LOPES-MARTINS, R. A. & BJORDAL, J. M. (2012a). An experimental study of low-level laser therapy in rat Achilles tendon injury. Lasers Med Sci, 27, JOENSEN, J., OVSTHUS, K., REED, R. K., HUMMELSUND, S., IVERSEN, V. V., LOPES-MARTINS, R. A. & BJORDAL, J. M. (2012b). Skin penetration time-profiles for continuous 810 nm and Superpulsed 904 nm lasers in a rat model. Photomed Laser Surg, 30, KARU, T. (1999). Primary and secondary mechanisms of action of visible to near-ir radiation on cells. Journal of Photochemistry and Photobiology B-Biology, 49, KARU, T. I., KALENDO, G. S., LOBKO, V. V. & PIATIBRAT, L. V. (1984). [Growth kinetics of HeLa tumor cells during subculturing after irradiation with low-intensity red light in the stationary growth phase]. Eksp Onkol, 6, KARU, T. I., PYATIBRAT, L. V. & AFANASYEVA, N. I. (2004). A novel mitochondrial signaling pathway activated by visible-tonear infrared radiation. Photochem Photobiol, 80, KITCHEN, S. & YOUNG, S. R. (2008). Tissue repair (Chap.4), in Electrotherapy. Evidence-Based Practice Twelfth. Ed., WATSON, T. (eds.). Edinburgh: Churchill Livingstone, Elsevier. ISBN: LEHMANN, J. F. (1953). The biophysical basis of biologic ultrasonic reactions with special reference to ultrasonic therapy. Arch Phys Med Rehabil, 34 (3), MARCOS, R. L., LEAL, E. C. P., ARNOLD, G., MAGNENET, V., RAHOUADJ, R., WANG, X., DEMEURIE, F., MAGDALOU, J., DE CARVALHO, M. H. C. & LOPES-MARTINS, R. A. B. (2012). Low-level laser therapy in collagenase-induced Achilles tendinitis in rats: Analyses of biochemical and biomechanical aspects. Journal of Orthopaedic Research, 30, MESTER, E., JUHASZ, J., VARGA, P. & KARIKA, G. (1968). Lasers in clinical practice. Acta Chir Acad Sci Hung, 9, PIRES, D., XAVIER, M., ARAUJO, T., SILVA, J. A., JR., AIMBIRE, F. & ALBERTINI, R. (2011). Low-level laser therapy (LLLT; 780 nm) acts differently on mrna expression of anti- and pro-inflammatory mediators in an experimental model of collagenase-induced tendinitis in rat. Lasers Med Sci, 26, RIVENBURGH, D. W. (1992). Physical modalities in the treatment of tendon injuries. Clin Sports Med, 11, THE NOBEL ORGANIZATIONS. (2012). The Nobel Prize on Physiology or Medicine 1903, Niles Ryberg Finsen [Online]. Nobelprize.org: Nobel Media AB Available: [Accessed date 31.May 2012]. TUMILTY, S., MUNN, J., MCDONOUGH, S., HURLEY, D. A., BASFORD, J. R. & BAXTER, G. D. (2010). Low level laser treatment of tendinopathy: a systematic review with meta-analysis. Photomed Laser Surg, 28, WALT. (2005). World Association for Laser Therapy, Dosage recommendations [Online]. WALT. Available: [Accessed date 6 October 2011]. WCPT- ISEAPT. (2011). World Confederation for Physical Therapy - Subgroup: International Society for Electrophysical Agents in Physical Therapi (ISEAPT) [Online]. Available: [Accessed date 04.Dec. 2012]. YOUNG, S., BOLTON, P., DYSON, M., HARVEY, W. & DIAMANTOPOULOS, C. (1989). Macrophage responsiveness to light therapy. Lasers in surgery and medicine, 9, ZHANG, Y., SONG, S., FONG, C. C., TSANG, C. H., YANG, Z. & YANG, M. (2003). cdna microarray analysis of gene expression profiles in human fibroblast cells irradiated with red light. J Invest Dermatol, 120,

7 NFFs FAGGRUPPE FOR NEVROLOGI, ORTOPEDI OG REVMATOLOGI INVITERER TIL ÅRSMØTE OG ÅRSMØTESEMINAR I BERGEN MARS 2014: KVALITET i kunnskap, kommunikasjon og bevegelse TORSDAG Tid Tema Foredragsholder Registrering m/mat Kommer senere Kommer senere Lunsj Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Scapulo-humeral bevegelseskvalitet Årsmøte Karin Borgen Leder for nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Terje Nitter - Fysioterapeut FREDAG Tid Tema Foredragsholder Hva er bevegelseskvalitet? Liv Skjærven Dosent ved Høgskolen i Bergen Lunsj Motiverende intervju Tom Barth - Psykolog 7

8 Sted: SCANDIC BERGEN CITY, Håkonsgt. 2-5, Bergen, tlf Priser (inkludert lunsj): 2 250,- for medlemmer av Faggruppen NOR begge dager ,- for medlemmer av Faggruppen NOR 1 dag ,- for ikke-medlemmer av Faggruppen NOR for begge dager ,- for ikke-medlemmer av Faggruppen NOR 1 dag ,- for studenter og turnus for begge dager. Bindende påmelding innen tirsdag 18. februar 2014 til: birgit.gran@bergen.kommune.no Birgit Gran Øvre Sædalsv Bergen, (jobb), (mobil) Påmeldingen skal inneholde følgende opplysninger: Navn, adresse, arbeidsplass, tlf., e-post, navn på betaler og medlemskap i faggruppe NOR - ja/nei, påmelding en eller begge dager. Betalingsfrist 5.mars 2014 innbetaling til: NFFs Faggruppe NOR v/birgit Gran Øvre Sædalsv Bergen Kontonr Faktura sendes ut ved påmelding pr mail. Dersom det er ønskelig kan faggruppen formidle kontakt med Scandic for overnatting. Saksliste til årsmøtet og årsberetning vil bli sendt ut i forkant av årsmøteseminaret. Faggruppe NOR forbeholder seg retten til å endre programmet. Vil du bidra til nyhetsbrevet eller nettsiden? Send oss gjerne artikler, bokomtaler eller tips til nyttige nettsider. E-post: bodil.singstad@gmail.com 8

9 Informasjon om noen av foredragsholderne til Årsmøtet Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Faglige prosedyrer og retningslinjer er noe helsetjenesten kan dele på å lage og bruke. Minstekrav for hvordan vi bør lage faglige prosedyrer og retningslinjer er definert i samråd med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Nettsiden er et delingssted for de faglige prosedyrer og retningslinjer som et helseforetak eller en kommune har laget og som andre fritt kan tilpasse og bruke. Faglige prosedyrer og retningslinjer er til for klinikere som møter pasienter prehopitalt, på et kontor, på operasjonssalen eller i en sykehusseng. Det er hovedfokuset for utviklingen av arbeidet i Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer består av de fleste helseforetak og noen kommuner og vi ønsker samarbeid med alle faggrupper og alle institusjoner for i størst mulig grad utvikle og tilpasse gode hjelpemidler for alle klinikere i helsetjenesten i Norge. Terje Nitter og scapulohumeral bevegelseskvalitet Terje Nitter er fysioterapeut og er medeier i Tonus Fysioterapi & Trening, hvor han har jobbet siden Før dette jobbet han ved Haukeland sykehus og Haraldsplass sykehus. Nitter var med på å starte basistreningsprosjektet i Bergen 2001, forløperen til Olympiatoppen-Vest Norge, hvor han fortsatt blir brukt som som fysioterapeut for skadede utøvere og som kursinstruktør. Terje var også med å lage nettsiden som i dag er en integrert del av Olympiatoppen.no. Han har også vært fagkonsulent i forbindelse med slyngetreningsdelen til exorlive.no Terje Nitter om skulderpasienten: Jeg jobber til daglig med skulderpasienter. De varierer fra toppidrettsutøvere til eldre og er alle interessante. Uansett alder og funksjonsnivå, så er det viktig å se kroppen som en helhet og undersøke hele den kinetiske kjeden for så og rette inn rehabiliteringen inn på de svakheter som avdekkes. Utøveren og/ eller pasienten er ikke sterkere enn det svakeste leddet i kjeden. De funn vi gjør i undersøkelsen skal lede frem til en aktiv rehabilitering som innebærer et veiledet, målrettet og individuelt tilpasset opplegg. 9

10 Liv H. Skjærven og bevegelseskvalitet Bergenseren Liv Helvik Skjærven ble utdannet fysioterapeut i Oslo i Gjennom sitt arbeid som psykomotorisk fysioterapeut ved psykiatrisk avdeling på Haukeland sykehus på 1970-tallet, erfarte hun at hun ikke kom langt nok i behandlingen av pasienter med alvorlige smerter. Her hadde hun mange pasienter med sterke smerter og opplevde at hun med tradisjonelle fysioterapeutiske metoder verken forsto eller klarte å hjelpe pasientene godt nok. Nysgjerrighet brakte henne i kontakt med svenske Gjertrud Roxendal og videre til franske Jacques Dropsy, som hadde utviklet et helt nytt syn på bevegelse og bevegelseskvalitet. De siste 20 årene har Liv Skjærven, sammen med fysioterapeuter fra Norge og Sverige, utviklet teorier og terapeutiske metoder innenfor det vi i Norge kaller Basal Kroppskjennskap. I foredraget vil hun fokusere på bevegelseskvalitet med både teori og praksis. (informasjonen er hentet fra et intervju på nettsiden til Høgskolen i Bergen, publisert av Jon Li) Tom Barth og motiverende intervju Tom Barth er klinisk psykolog fra Bergen. Han arbeider i en selvstendig praksis med hovedvekt på undervisning og veiledning i Motiverende Intervju (MI), både i Norge og internasjonalt. Barth er medforfatter i boken Motiverende Intervju. Samtaler om endring Gyldendal Motiverende Intervju er en samtalemetode som er utviklet for å styrke pasienters indre motivasjon. Det gjør at pasienter med lav eller vekslende motivasjon deltar mer aktivt i behandlings- eller rehabiliteringsprosesser. Metoden er utviklet og forskningsmessig evaluert i forhold til områder som avhengighetsbehandling, helsefremmende arbeid og oppfølging av kroniske sykdommer. Spesielt nyttig i samtaler med pasienter som har dårlig etterlevelse (compliance) av behandlingstiltak. Faggruppen på sosialemedier Lik oss på Facebook! Følg oss på Twitter! (i den elektroniske utgaven kan du trykke på direkte på ikonene) 10

11 Armfunksjon i subakutt fase etter hjerneslag Iris Charlotte Brunner er utdannet fysioterapeut ved Rehabilitationszentrum Berlin i 1992, og tok mastergrad i helsefag ved Universitetet i Bergen i Hun har vært PhD stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Forskningsgruppe i fysioterapi i perioden Hun arbeider nå med et prosjekt som undersøker effekt av virtual reality basert training for pasienter med en parese i en arm etter hjerneslag. Hun disputerte med sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen. Veiledere: Professor Liv Inger Strand og professor Jan Sture Skouen. Originaltittel: Recovery of arm motor function after stroke. Aspects of assessment, treatment and neural reorganization I Norge rammes ca personer hvert år av hjerneslag. Hjerneslag er den mest vanlige årsak til varig funksjonstap og kan medføre store belastninger for pasienten, familien og samfunnet. Når armen blir lammet, kan dette redusere evnen til å utføre daglige gjøremål og begrense deltakelse i sosiale og yrkesrelaterte aktiviteter. For å gjenvinne motorisk funksjon er det viktig med intensiv, utfordrende og omfattende trening. Avhandlingen består av tre studier. Formålet var å undersøke funksjonsutviklingen hos pasienter med nedsatt armfunksjon etter hjerneslag, og sammenligne behandlingseffekt av to intensive treningsprogram. I den første studien ble 100 pasienter med hjerneslag og en lammelse i en arm undersøkt mht. utvikling av motorisk funksjon i løpet av de første tre månedene. Det viste seg at mer enn halvparten av pasientene hadde for store kognitive og medisinske problemer til å delta i motoriske tester og trening. Pasientene med liten eller moderat funksjonsnedsettelse i armen tidlig etter hjerneslaget, oppnådde tilstrekkelig motorisk funksjon ved hjelp av et omfattende, men generelt rehabiliteringsopplegg. I den andre studien ble effekten av to intensive treningsmetoder sammenlignet; Constraint-induced movement therapy (CIMT) og bimanuell trening. I CIMT trenes kun den affiserte armen, og bruk av den friske armen blir hindret. I bimanuell trening brukes imidlertid begge armene. Funksjonen kom seg betydelig i begge gruppene, men det ble ikke funnet forskjell i endring mellom dem. Bimanuell trening synes derfor å være et like effektivt treningsalternativ som CIMT i den tidlige fase etter hjerneslag. I den tredje studien ble hjernens reorganisering etter hjerneslag undersøkt ved hjelp av funksjonell magnetresonanstomografi. I studien var det et spesielt fokus på såkalte speilnevroner, som er aktive både når man utfører en bevegelse og når man bare observerer den. Resultatene tyder på at disse nevronene er aktive både tidlig og senere etter hjerneslag, men også at de gjennomgår en endring i løpet av de første tre månedene. Funnene er relevante for behandlingstilnærminger som er basert på aktivering av speilnevroner for å forbedre motorisk funksjon. 11

12 Kan du tenke deg en mastergrad? Mer informasjon: Førsteamanuensis/fagansvarlig Britt Normann, Tlf E-Post: 12

13 Håndartrose Fysioterapeut og forsker Rikke Helene Moe har undersøkt kunnskapsgrunnlaget for behandling av mennesker med håndartrose, hvordan håndfunksjon kan måles og hvordan sykdommen påvirker mennesker med artrose. Hun har tidligere jobbet ved revmatologisk avdeling på Sørlandet sykehus Kristiansand, men begynte i 2003 ved Nasjonalt Kompetansesenter for Revmatologisk Rehabilitering (NKRR) og Nasjonal Behandlingstjeneste for Revmatologisk Rehabilitering (NBRR). I år har tre medarbeidere ved NKRR disputert, en fysioterapeut, en sykepleier og en ergoterapeut. Rikke Helene Moe disputerte ved Universitetet i Oslo. Originaltittel: Clinical aspects of hand osteoarthritis - non-pharmacological management, clinical assessment and disease impact Artrose er en av de hyppigste muskel-skjelett sykdommene, og en av de vanligste årsakene til smerte og funksjonsproblemer i befolkningen. I sin avhandling: Clinical aspects of hand osteoarthritis - non-pharmacological management, clinical assessment and disease impact viser Rikke Helene Moe at det er svært få kliniske studier som har undersøkt effekten av ikke-medikamentelle tiltak. Kunnskapsoversikten viser at trening og informasjon om artrose kan bedre funksjon og at å bruke salve som inneholder capsaicin også kan redusere smertene. I doktorgradsarbeidet ble to instrumenter som er utviklet for å måle håndfunksjon ved håndartrose evaluert. Begge instrumentene viste gode måleegenskaper og kan brukes til å undersøke håndfunksjon og evaluere effekt av behandling i fremtiden. Sykdomspåvirkningen hos pasienter med håndartrose ble sammenliknet med hofte, kne og generalisert artrose. Pasientene hadde en betydelig sykdomspåvirkning uavhengig av hvor artrosen var lokalisert: de hadde mye smerter, i gjennomsnitt to andre sykdommer og i tillegg symptomer på emosjonelt stress. Pasienter med håndartrose har også ofte betydelige plager med smerter og funksjonsproblemer i hofte og kne, og omvendt, pasienter med artrose i underekstremitetene har ofte betydelige plager med hendene. 13

14 Velkommen til fagdag om Skader/Frakturer i albueledd Operativ behandling, restriksjoner og opptrening/rehabilitering Dato: 22/1-13 Sted: Rikshospital Seminarrom Tid: Program: : Registrering Velkommen. Forventninger/problemstillinger : Anatomi, etiologi og operativ behandling av albuefrakturer v/ortoped Gunnar Flugsrud 10.00: Pause Kaffe og frukt 10:15: Fysioterapeutisk behandling ved albuefrakturer v fysioterapeut Hege Thrygg og spesialfysioterapeut Åsa Axelsson 11.00: Albueartrolyser ved ortoped Hallgeir Bratberg : Lunsj 12.30: Fysioterapeutisk behandling ved albueartrolyser v fysioterapeut Tonje Westli 13:15: Pasientdemonstrasjon v spesialfysioterapeut Lise Bjørnstad, halve gruppen 13.15: Pasientdemonstrasjon v Tonje Westli, halve gruppen : Pause Pasientcasus/problemstillinger fra deltagene 15.00: Avsluttning/evaluering 15.15: Slutt Med forbehold for endinger. Fagdagen er godkjent av Legeforeningen og Fysioterapiforbundet Pris: Kr 1.000,- inkl lunsj Påmeldingsfrist: 8/1-13 Plassbegrensning: maks 40 deltagere) Bindene påmelding til: Åsa Axelsson (saxe@uus.no) eller Hege Thrygg (uxthrh@ous-hf.no) Tlf

15 Tredemølletrening for å bedre gangfunksjon etter hjerneslag Ellen Høyer (f.1954) er bosatt på Nesodden utenfor Oslo. Hun er utdannet fysioterapeut i Bergen 1979 og tok hovedfag i helsefag ved Universitetet i Bergen (UiB) i Høyer vært PhD stipendiat ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, forskningsgruppe i fysioterapi i perioden Høyer har vært ansatt på Sunnaas sykehus fra 1984 og er spesialist i rehabilitering med fordypning i nevrologisk fysioterapi. Hun disputerte for PhD-graden ved Universitet i Bergen. Professor Liv Inger Strand UiB har vært hovedveileder, og professor Rolf Moe-Nilssen UiB og professor Johan K. Stanghelle, Sunnaas sykehus HF/UiO har vært biveiledere. Originaltittel: Effect of treadmill training with body weight support on walking and transfer after severe stroke Omlag ⅓ av slagrammede har behov for langvarig rehabilitering. Gangvansker forekommer ofte etter slag og kan føre til behov for langvarig rehabilitering. Langtidsrehabilitering reiser spørsmål om effektive trenings- og behandlingsformer som bidrar til gjenvinning av funksjon. Tredemølletrening er vanlig brukt for å intensivere gangtreningen hos disse pasientene. For pasienter med dårlig balanse og gangfunksjon benyttes også kroppsvektavlastning. Hvorvidt pasienter med betydelige balanse og gangvansker etter slag kan ha nytte av slik trening, ble undersøkt i denne doktoravhandlingen, og studiene ble gjennomført på Sunnaas sykehus HF. Avhandlingen består av tre studier. Overordnet mål var å undersøke effekt av rehabilitering på gange, forflytning og sensomotorisk funksjon ved å bruke en ny metode innen medisinsk rehabilitering; tredemølletrening med kroppsvektavlastning, kombinert med funksjonell trening, hos pasienter som ikke kunne gå selvstendig etter alvorlig hjerneslag. Studie 1 undersøkte motorisk endring hos pasienter med inkomplett locked-in syndrom (LIS), etter rehabilitering som inkluderte tredemølletrening med kroppsvektavlastning (TT). LIS er en sjelden form for hjerneslag som lammer hele kroppen. Pasienter med inkomplett LIS kan ha noe funksjon i armer og ben, men er sterkest lammet i sentrale deler av kroppen og mangler ofte evne til forflytning og gange. Effektiv trening kan derfor være vanskelig å gjennomføre. TT gav mulighet til å trene hele kroppen i en oppreist stilling ved at pasienten ble sikret med sele, kroppsvekt ble avlastet og personassistanse ble gitt til å bevege bena under gange. Pasientene ble videofilmet, og ni kasusbeskrivelser ble utviklet fra analyse av opptakene. Resultatene viste at fire pasienter oppnådde bedre kontroll av hode og overkropp når de stod i ståbord, men de var ikke i stand til å praktisere gange. Fem pasienter kunne gå eller praktisere gange med hjelpemidler og personassistanse. Studie 2 undersøkte effekt på gange og forflytning hos 60 pasienter som var avhengig av personassistanse for å gå, ved å sammenligne tredemølletrening med kroppsvektavlastning og tradisjonell gangtrening. Resultatene viste ingen statistisk signifikant forskjell på gange og forflytning mellom tredemøllegruppen og 15

16 tradisjonell treningsgruppe etter 5 og 11 uker, men signifikante forbedringer på testoppgavene ble funnet innenfor hver av gruppene. Studie 3 undersøkte reliabilitet av gangparametre hos 21 pasienter som var avhengig av personassistanse for å gå; ved bruk av en enkel metode (10 m gangtest) i en korridor og en mer avansert kamerametode i et ganglaboratorium. Grad av enighet mellom den enkle og den avanserte metoden ble også undersøkt. Resultatene viste at gangparametre som måler tid og avstand kan måles på en reliabel måte både ved en enkel og en mer avansert metode. Høy grad av enighet mellom metodene ble funnet for ganghastighet, kadens og skrittlengde ved begge testtidspunkter. Studiene viste at TT var en trygg og nyttig metode for å oppnå høyere intensitet i behandlingen av pasienter med store funksjonshemminger uten gangfunksjon. For pasienter med behov for gangasssistanse kan man oppnå like gode resultater ved å bruke tradisjonell trening som en mer avansert form for opptrening (TT) gitt at treningen er målrettet, intensiv og av lik varighet. For de mest vanlige gangkarakteristika som hastighet, skrittfrekvens og skrittlengde var konklusjonen at fremgang kan måles like reliabelt ved å bruke en enkel metode som en mer avansert laboratoriemetode for pasienter som trenger assistanse for å gå etter alvorlig hjerneslag. Prøveforelesning og disputas ble gjennomført på Sunnaas sykehus HF. Tema for prøveforelesning var: Trening av fysisk kapasitet hos pasienter med funksjonshemming etter hjerneslag. Bedømmelseskomiteen bestod av professor Gerd Karin Natvig, Universitetet i Bergen, professor Lotta Widén Holmqvist, Karolinska Institutet, Stockholm (1. opponent) og førsteamanuensis Torun Askim, NTNU (2. opponent). Disputasen ble ledet av professor Jan Sture Skouen, Universitetet i Bergen. Kontaktperson: Ellen Høyer, tlf , e-post: ellen.hoyer@sunnaas.no 16

17 Fra NFFs kurskalender Elektiv ortopedi v/kroniske lidelser og belastningsskader i skjelett og bløtdeler. Kursnr Første kursdag: Antall dager: 5 Antall timer: 40 Sted: Oslo, Rikshospitalet Deltakerantall: 24 Kursavgift: 5.000,00 for medlemmer Kursavgift: ,00 for ikke medlemmer Påmeldingsfrist: Avmeldingsfrist: Formålet med kurset er å gi deltakerne redskaper til å heve kvaliteten på egen yrkesutøvelse. Kurset legger til rette for at deltakerne kan oppdatere sin kunnskap om ortopediske lidelser. Kurset tilstreber å fokusere på nyere trender innen trening og postoperative behandlingsprosesser av betydning for fagområdet. Målgruppe: Fysioterapeuter med praksis fra ortopedi i sykehus, kommunehelsetjeneste, privat praksis, rehabiliteringsinstitusjoner og andre som har behov for oppdatering av kunnskap innen ortopedi. Opptakskrav: Autorisert fysioterapeut (etter endt turnustjeneste) Etter gjennomført kurs skal deltakerne ha: " kjennskap til oppdatert kunnskap om ortopediske lidelser og elektive operative inngrep. " kjennskap til de ulike vevsstrukturers betydning for det postoperative forløp. " oppdatert kunnskap om fysioterapioppfølging etter elektive operative inngrep. " økt kunnskap om aktuell forskning innen fagfeltet. " kjennskap til nyere treningsprinsipper. Advanced course based on the Bobath concept. Kursnr Første kursdag: Antall dager: 5 Antall timer: 40 Sted: Akershus/AHUS Deltakerantall: 18 Kursledere: Mary Lynch Ellerington & Helge Hæstad. Kursavgift: 5.800,00 for medlemmer Kursavgift: ,00 for ikke medlemmer Påmeldingsfrist: Avmeldingsfrist: Kurset legger til rette for at deltakerne skal fordype seg i teori, praksis og behandling av pasienter med skader i sentralnervesystemet. Kurset skal vise progresjonen i behandlingen. Tema på kurset er ikke bestemt. Undervisningen foregår på engelsk. Opptakskrav: Gjennomgått Bobath grunnkurs, og ett års klinisk praksis etter det. 17

18 Smertebehandling for fysioterapeuter- teoretisk forståelse og praktisk anvendelse. To bolker: 31.mars-2.april og mai. Kursnr Første kursdag: Antall dager: 5 Antall timer: 48 Sted: Oslo Deltakerantall: 30 Kursledere: Anne Grethe Paulsberg og Sara Maria Allen Kursavgift: 5.000,00 for medlemmer Kursavgift: ,00 for ikke medlemmer Påmeldingsfrist: Avmeldingsfrist: Kurset organiseres som to samlinger (3 dager og 2 dager) med obligatorisk arbeid med oppgaver mellom samlingene. Samlingen er 31. mars - 2. april og mai. MÅLGRUPPE: alle fysioterapeuter som ønsker en økt smerteforståelse i sin kliniske hverdag. OPPTAKSKRAV: autorisert fysioterapeut (etter endt turnustjeneste). Etter gjennomført kurs skal deltakerne ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om smertefysiologi og biopsykososiale faktorer i vurderingen av pasienter med langvarige smertetilstander. Videre skal de ha tilegnet seg ferdigheter for å kunne utføre en smerteanalyse og klinisk undersøkelse. Og de skal også kunne velge tiltak med fokus på smertelindring, smertemestring og funksjon. Undersøkelse og behandling av voksne med nevrologiske tilstander- Bobath konseptet. Uke.19. Uke 23 og uke 39. Kursnr Første kursdag: Antall dager: 15 Antall timer: 120 Sted: Horten Deltakerantall: 20 Kursledere: Line Syre og Helge Hæstad Kursavgift: ,00 for medlemmer Kursavgift: ,00 for ikke medlemmer Påmeldingsfrist: Avmeldingsfrist: Kurset består av 3 kursuker. I kurset inngår skriftlige prosjektarbeid mellom kursukene. (En avgift på kr for retting av oppgave kommer i tillegg til kursavgiften.) 1 samling: mai, 2. samling: juni og 3. samling: september. Kurset Undersøkelse og behandling av voksne med nevrologiske tilstander - Bobathkonseptet" består av en teoretisk og en praktisk del. Prinsipper for bevegelseskontroll, konsekvenser av skader i sentralnervesystemet, nevroplastisitet og læring er sentrale tema i den teoretiske delen. Hovedvekten blir lagt på forståelse av systemteoretiske modeller og anvendt nevrofysiologi. Nyere forskning innen feltet presenteres og diskuteres. I den praktiske delen legges det vekt på å knytte sammen bevegelsesvitenskap og praksis. Kurslederne demonstrerer undersøkelse og behandling av pasienter og deltakerne behandler pasienter under veiledning. Analyse av bevegelseskvalitet i ulike aktiviteter med påfølgende praktisk øving på hverandre står også sentralt i den praktiske delen. MÅLGRUPPE: Fysioterapeuter i og utenfor institusjon. OPPTAKSKRAV: Autorisert fysioterapeut (etter endt turnustjeneste) Søkere må arbeide med pasienter som har nevrologiske utfall. Ergoterapeuter kan delta på kurset hvis ledige plasser. Etter gjennomført kurs skal kursdeltakerne ha: - økt forståelse av de funksjonelle konsekvensene av sentralnervøse skader og hvordan disse kan påvirkes gjennom intervensjon - økte ferdigheter i undersøkelse og funksjonsvurdering av pasienter med nevrologiske tilstander - utviklet effektive håndteringsegenskaper og kunne inkorporere disse med andre hensiktsmessige tiltak for 18

19 å gjenvinne funksjon - økte muligheter til å skape endring hos pasienter med nevrologiske tilstander - økte ferdigheter i bevegelsesanalyse, både av mennesker med og uten skade i sentralnervesystemet - øket kjennskap til teorier for motorisk kontroll - økt kunnskap om nevrofysiologi og anvendt nevrofysiologi - økt kjennskap til nyere klinisk relevant forskning innen dette feltet -økt kunnskap om Bobathkonseptet og dets utvikling Fysioterapi for voksne med nevrologiske lidelser Kurset er delt i to samlinger. Første samling: sept. (4 dager). Andre samling: november. Kursnr Første kursdag: Antall dager: 5 Antall timer: 40 Sted: Oslo Deltakerantall: 20 Kursledere: Stine Susanne Haakonsen Dahl og Kine Therese Moen Kursavgift: 5.000,00 for medlemmer Kursavgift: ,00 for ikke medlemmer Påmeldingsfrist: Avmeldingsfrist: Kurset består av to samlinger a 3 og 2 dager, med en periode med obligatorisk skriftlig oppgave i form av en kasusrapport. Oppgaven leveres før den andre samlingen. Oppgaven vil gi 40 timers uttelling på kursbeviset. Fronter blir brukt som nettlæringsportal i forkant av og underveis i kursperioden. 1. samling: 8. til 10. september (3 dager); 2. samling: november. Kurset er et grunnkurs som skal bidra til at fysioterapeuter har oppdatert kunnskap og ferdigheter innen undersøkelse, vurdering og behandling av voksne med nevrologiske lidelser. Det legges særlig vekt på klinisk resonnering og praktiske verktøy. Personer med nevrologiske skader eller sykdommer har ofte behov for langvarig oppfølging fra ulike nivåer i helsetjenesten. Flere overlever ulykker og sykdom, og lever lenge med følgetilstandene. Nevrologiske pasienter har ofte komplekse og sammensatte utfordringer som kan møtes med et bredt spekter av tilnærmingsmåter. Fagfeltet er i stor utvikling med en økende fokus på å integrere ny forskning i kunnskapsbasert praksis. Kurset ledes av to fysioterapeuter med mastergrad i klinisk nevrologisk fysioterapi fra UiT og Australia og MNFF spesialister i nevrologisk fysioterapi. Målgruppe: Kurset er rettet mot fysioterapeuter som jobber med personer med nevrologiske lidelser innen alle virksomhetsområder, og som har ønske om videreutvikling av grunnleggende praktiske og teoretiske kunnskaper i fagfeltet. Opptakskrav: Autorisert fysioterapeut (etter turnustjeneste). Etter gjennomført kurs skal deltakerne ha oppnådd følgende læringsmål: " Oppdatert kunnskap om motorisk kontroll, plastisitet og læring " Økt kunnskap om og praktisk ferdighet i funksjonsundersøkelse og valg av standardiserte tester " Oppdatert kunnskap om og ferdigheter i behandling av funksjonsforstyrrelser på bakgrunn av skade og sykdom i sentralnervesystemet 19

20 Vi vil gjerne få ønske deg hjertelig velkommen til den andre nasjonale konferanse om hjertet og hjernen. Vi har lagt opp til et omfattende faglig program som skal dekke de viktigste felter innen: Profylakse: diett, livsstil, diabetes, hypertensjon og lipider, Atrieflimmer: nye antikoagulantia, antiarrytmika og invasiv behandling, Aterosklerose: ultralyd, endarterektomi, stenting, Koronarsykdom hos TIA/hjerneslag pasienter, Nye platehemmere, Iskemisk hjertesykdom som årsak til cerebrale embolier, Kryptogene hjerneinfarkter og hjertet, Hjertepasienter og risikoen for hjerneslag, PFO og behandling, Invasive kardiovaskulære undersøkelser og hjertekirurgi, Kognitiv svikt, demens og kardiovaskulære sykdom, Oppdatering av hjerneslagbehandling og rehabilitering, Diagnostisering og behandling av koronarsykdom, Tverrfaglig samarbeid. Konferansen finner sted på Oslo Kongressenter 13. og 14. februar 2014 Med Vennlig Hilsen David Russell MD,PhD,FESO,FRCPE POST POLIO SYNDROME a condition without boundaries FIRST ANNOUNCEMENT // EUROPEAN CONFERENCE Amsterdam The Netherlands JUNE 25-27, 2014 For mer informasjon: 20

21 Informasjon fra styret Faggruppens 3 spesialiteter: Spesialist i Nevrologisk fysioterapi Spesialist i Ortopedisk fysioterapi Spesialist i Revmatologisk fysioterapi Siste søknadsfrist for overgangsordning er 1. september Søknaden sendes til NFFs Fagseksjon. Medlemskap - Vilkår for medlemskap For å kunne bli medlem i faggruppen, må man være medlem i NFF. Medlemmer i NFF kan være medlem i flere faggrupper samtidig. Innmelding og utmelding skal skje skriftlig ved melding til: Medlemsservice NFF sentralt informasjon@fysio.no Reglene i NFFs lover punkt 10 om når innmelding og utmelding får virkning, gjelder tilsvarende så langt de passer. Tildeling av faggruppens utviklingsstipend For retningslinjer og søknadsskjema, se hjemmesiden vår: Søknadsfrist: 15. oktober

22 Styret i Faggruppe NOR 2013 Leder Birgit Gran Mobil Arbeid Bergen kommune birgit.gran@bergen.kommune.no Nestleder Annen Drønen Bergen Myoreflex Klinikk AS annepv19@online.no Sekretær og redaktør for Nyhetsbrevet Bodil Singstad St. Olavs hospital bodil.singstad@gmail.com Kontaktperson nevrologi Annette Memelink Iversen Haukeland sykehus annette.memelink.iversen@helse-bergen.no Kontaktperson ortopedi Willemijn Vervaat Haraldsplass diakonale sykehus Willemijn.Vervaat@haraldsplass.no Kontaktperson reumatologi Aarid Liland Olsen Haukeland sykehus aarid.olsen@helse-bergen.no Vararepresentant Bård Bogen, Webansvarlig Universitetet i Bergen Bard.Bogen@igs.uib.no 22