UTGITT AV STIFTELSEN SOFIENLUND OG SOFIENLUNDS VENNER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTGITT AV STIFTELSEN SOFIENLUND OG SOFIENLUNDS VENNER"

Transkript

1 RETURADRESSE: OMMENVEIEN 18, 1458 FJELLSTRAND UTGITT AV STIFTELSEN SOFIENLUND OG SOFIENLUNDS VENNER NR ÅRGANG foto: tor heig larse FOR REHABILITERING OG VITALISERING AV MENNESKER Stiftelse Sofielud er e humaitær, ideell orgaisasjo med formål å bidra aktivt for å bedre rehabiliterigstilbudet for kroisk syke, skadde og eldre i Norge. Allerede i 1986 fikk Bete og Thor Bjør Lie idée om å bygge et rehabiliterigsseter og registrerte i 1991 Stiftelse Sofielud. Stiftelse Sofielud plala og bygget CatoSeteret med Thor Bjør Lie som byggherre. CatoSeteret ble bygget med midler fra stiftelses eget lotteri, isamlede gaver, samt et Husbaklå gitt med pat i eiedomme Sofielud. CatoSeteret åpet jui Stiftelse Sofielud er stolte over at seteret vi har bygget, reges som et av Norges beste rehabiliterigssetre, og at seteret ka vise til usedvalig gode resultater. Ved Husbakes frigivelse av patet i Sofielud, er stiftelse å i gag med plaleggigs- og regulerigsarbeid for et ytt aktivitets-, behadligs og treigsseter med selveierleiligheter og omsorgsboliger for seiorer på Sofielud, Fjellstrad, Nesodde. Stiftelse Sofieluds styre: Erlig Lauritzse styreleder Truls Thv. Falkeberg, daglig leder Thor Bjør Lie styremedlem rehabiliterig r Helsetjeesteaksjoe Helse og omsorg er ikke idustri! Stor takk til dere i Helsetjeesteaksjoe som gjeomførte dee demostrasjoe fora Stortiget. Politikere burde å skjøe at helsearbeidere vil ha e foradrig. De øsker å bruke si arbeidskraft til det de er der for - å hjelpe pasietee! E særlig takk til arragør, orgaisator og e glimrede appellat Torgeir Bruu Wyller, og has bror Vegard, som også ledet et strålede orkester av helsearbeidere. Dette var et solid bidrag til å brige sykehus- og sykehjemssake i i de politiske debatte. Seiorsakes medlemmer mest sylig. De sørget for - med sie atrekk, plakater og overrekkelse av stemmer fra Seiorsakes uderskriftskampaje - at budskapet deres kom godt frem!

2 Opprør mot kotrollregimet Jeg har ige illusjoer om at alt vil bli bedre med e y regjerig, like lite som jeg meer at de» rødgrøe» ka løpe fra asvaret. Ifølge Helsetjeesteaksjoe har de «rødgrøe» ført orsk helsetjeeste i et uføre, og det er ødvedig å edre kurse. At de orske helsetjeeste fortsatt er god på mage områder er det oppådd på tross av - og ikke på gru av - de tallrike toppstyrte reformee. Systemet er umoralsk og dårlig både for pasietee og samfusøkoomie. Vi må stole mer på legee og sykepleiere, sier Vegard Bruu Wyller, e av legee bak Helseaksjoe. - Mye er bra, og mye ka bli bedre. Me det er e fare for at ma mister det som er bra. Opprøret vårt hadler om å bevare det som er bra i dag, sier Wyller. Ja, vi ser at pasietee blir behadlet som objekter, ikke idivider, sier Iger Margrethe Holter, sykepleier og første-amauesis ved Loviseberg diakoale høgskole Helsetjeesteaksjoe vil arbeide for å avskaffe sykehusstyree i si åværede form, avskaffe de regioale helseforetakee, og slake Sosialog helsedepartemetet, Helsedirektoratet og sykehusees eget byråkrati. - Helsesystemet er ikke pill råttet! Det er styrigssystemet som er problemet, sier Vegard Bruu Wyller, iitiativtakere til Helseaksjoe. Ha meer det er e sterk kotrast mellom systemet og meeskee i systemet. Blat sykepleiere og de adre helseprofesjoee er det mye idealisme, egasjemet, kuskap og et øske om å gjøre det beste for pasiete. Idealisme er årsake til at helseveseet tross altfugerer, meer ha. For samtidig er vi utsatt for et styrigssystem som ødelegger idealisme og de gode verdiee som helseveseet bygger på. Seiorsake, Norsk pesjoistforbud og Eldreaksjoe/Pårøredeaksjoe støtter Helsetjeesteaksjoe. Seiorees forkjemper, Tore Heig Larse, er dypt skuffet over Stoltebergregjeriges maglede isats for de eldre, og beteger de rødgrøes sykehjemsløfter som et uverdig arrespill. - Dette er ikke bare et løftebrudd fra Jes Stolteberg. Det er e hå mot våre aller eldste og sykeste. Det er edfelt i orsk lov at ma skal få et forsvarlig og helsemessig tilbud år ma treger det, sier daglig leder Tore Heig Larse. Seiorsake arbeider for å fremme pesjoistees sak i Norge og mottar daglig hevedelser fra fortvilte pårørede. - Larse forteller at helsemiister Joas Gahr Støre gjetatte gager har lovet overfor Eldresamrådet at alle som treger det, vil få hjelp. Det ka vi å kostatere at er feil. Helsemiister Støre løfter om flere sykehjemsplasser edte som harskt valgflesk. Det helt klart for få plasser til å matche dages og fremtides behov. Derfor støtter jeg Helsetjeesteaksjoe. De er partipolitisk øytral og iitiativtakere har ige illusjoer om at alt vil bli bedre med e blå regjerig, like lite som de meer at de rødgrøe ka løpe fra asvaret etter åtte år i posisjo. Vi må vekk fra e bedriftsøkoomisk tekig der helsetjeester sees på som varer på et marked, med mer byråkrati og kotroll for å styre pegestrømme. Dee tekemåte kommer til uttrykk i de kommuale hjemmetjeestee, der vi ser omsorg på grulag av skjematiske vedtak, i stedet for e løpede faglig vurderig. De viser seg også i sykehusee med koserorgaiserig og stykkprisfiasierig, og ikke mist i svarteperspillet mellom sykehus og r i de mislykkede samhadligsreforme. Helsetjeesteaksjoe står for e helsetjeeste der pasietomsorg og faglige verdier er viktigst. Nå kreves e y helsepolitikk fra alle partier: Helse og omsorg er ikke idustri. Vi vil ha meeskelighete tilbake. Idustries driftsmodeller passer ikke for helse, omsorg og pleie. Det må bli plass til alle. Da tregs det flere behadligsplasser i sykehus, sykehjem, psykiatrie og rehabiliterige. Helse og omsorg er et asjoalt asvar. Helsemydighetee må ta helhetlig asvar for helse- og omsorgstjeestee. Stortiget må bevilge tilstrekkelige midler og slutte å skyve problemee over på r og helseforetak. Fagfolkee må få gjøre jobbe si, og bruke arbeidstide på pasietee og ikke til dyrt og meigsløst byråkrati. Helsetjeesteaksjoe kjemper for et offetlig fiasiert, solidarisk helsevese av høy kvalitet. De største trussele er fortsatt vastyre av de offetlige helsetjeeste. Utgiver: Stiftelse Sofielud, Ommeveie Fjellstrad Redaktør: Erlig Lauritzse tlf mobil e-post: Layout: Kut T. Frøyhaug, Aoser: Fakturerigsservice sør as, tlf fax Trykk: Orkla Trykk AS Opplag: 9. Redaksjoe avsluttet 2. september 213 Stiftelse Sofielud Ommeveie 18, 1458 Fjellstrad Foretaksummer: Bakgiro: Stiftelse Sofieluds styre: Arbeidede styreforma Erlig Lauritzse Daglig leder Truls Thv. Falkeberg Styremedlem Thor Bjør Lie Sofieluds Veer: Tlf: mobil E-post: Foretaksr.: Bakgiro: Gavekoto Bakgiro: Lars Herik Lauritzses Miefod Bakgiro: REHABILITERING NR

3 Seiorsakes hedersseior Rolv Weselud er død Rolv Weselud - e av Seiorsakes iitiativtakere, sovet stille i sødag 18. august, etter legre tids sykdom. Med ham er e av Norges mest folkekjære artister borte. Rolv Weseluds samfusegasjemet, rettferdighetssas og omsorg for adre ga ham e aturlig, og helt setral rolle i stiftelse av Seiorsake. Det var rudt kjøkkebordet hjemme hos Rolv og Ruth Weselud, i deres leilighet på Froger i Oslo i mai 22, at Seiorsake ble stiftet. Blat dem som var til stede var Thor Bjør Lie, Tore Heig Larse, Odd Gra, Kalle Lisberg, Vidar Lø-Arese og Svei Ribe Adersse. Gjeom sitt glødee egasjemet i Seiorsake ga Weselud seioree et asikt, og gjorde samfuet oppmerksom på seiorees ressurser og øske om å bidra for å skape et bedre samfu for alle. Ett år før Seiorsake ble stiftet ga Rolv Weselud ut boke: Det ye livet alt før 5 er oppvarmig. Boke var e hyllest til de «ye» seioree. E geerasjo med mage ressurser, overskudd og livsglede. Weseluds første ord i boke er e påmielse og oppfordrig til å yte og leve livet til fulle. Hele livet! «Vi meesker lever så kort og er døde så lege» Seiorsakes første Hederspris ble tildelt Rolv Weselud i Rolv vil alltid være med oss. Statsmiistere hyllet Rolv Weseluds omsorg for eldre gjeom Seiorsake - Rolv Weselud kalte seg klov, sa Stolteberg, i si tale ved bisettelse, - e elsket klov, me også e talefør opprører. - Som e av iitiativtakere til Seiorsake utfordret ha både makte og et rådede sy på mode meesker. - For ham var alder ige hidrig. Og slik ville ha det skulle være i et ikluderede samfu. Seiorer er først og fremst e ressurs, ikke e byrde. Derfor gikk ha i spisse for et opprør. - I dag er mye edret. Nordme jobber legre og seioree bidrar stadig mer. Helt i Rolv Weseluds åd. På tide å iføre et rehabiliterigsløft Utesteges I mediee har rehabiliterigsfeltet havet imellom «blålyssakee»- i akuttmedisie og de mage skadalee i eldreomsorge. E kosekves er at feltet ikke har fått de oppmerksomhete det burde ha hatt. At Norge ikke oppfyller sie forpliktelser i tråd med FNs stadardregler for like muligheter for meesker med fuksjoshemig og FN-kovesjoe om rettighetee til meesker med fuksjoshemig, er uakseptabelt. Kulturlivet fikk Kulturløftet. Vi ber om Rehabiliterigsløftet. Politiske mydigheter ka ikke leger la fuksjoshemmedes og eldres tålmodighet få utsette e lovt satsig på rehabiliterig. Arild Furuseth, admiistrerede direktør ved Godthaab Helse og Rehabiliterig De tapte tiåree 198-tallet har blitt de tapte tiåree for habiliterig og rehabiliterig i Norge. De første asjoale helseplae fra 1988 ville gjøre rehabiliterig til et satsigsområde, me et kvart århudre har gått ute at løftee er oppfylt. I både 26 og 28 sa e estemmig Helse- og omsorgskomité i Stortiget at «habiliterig og rehabiliterig må bli det este store satsigsområdet i helsesektore». Til tross for dette har rehabiliterigstilbudet til meesker som lever med kroisk sykdom og fuksjoshemig, blitt svekket. Neglisjert Tross flere stortigsmeldiger, lovproposisjoer og vedtak i Stortiget, har rehabiliterigsfeltet blitt utsatt for eglisjerig både hos de statlige fagmydigheter og i e. Riksrevisjoe fastslo i si rapport fra mars 212 at rehabiliterigstilbudet har blitt svekket hvert år side 26, at vetetidee har økt - og at rehabiliterigskapasitet til både helseforetakee og de private rehabiliterigsistitusjoee har blitt redusert. Å forbedre og bevare meeskers fuksjosivå, det fuksjosfremmede arbeidet, står svakere e på lege - i e tid hvor det burde ha hatt høyeste prioritet. Mage forstår heller ikke hva rehabiliterig er. E ekel forklarig ka være at rehabiliterig er det som ofte burde følge etter e operasjo eller e sykdom som har medført redusert fuksjoseve. I dag er det ikke slik: Et redusert rehabiliterigstilbud fører til at mage forblir utestegt fra arbeidslivet og at mage eldre blir sykehjemspasieter tidligere e ødvedig. Uakseptabelt Cirka é millio, e femdel av befolkige, lever med kroisk sykdom og fuksjoshemmig. Magel på habiliterig og rehabiliterig forspiller og ødelegger deres livsmuligheter. Å bli satt i stad til å å - og bevare - sitt optimale fysiske, sasemessige, itellektuelle, psykiske og sosiale fuksjosivå, er e meeskerett! Må i frot På samme måte som kulturlivet har fått sitt løft gjeom Kulturløftet, ber vi om at partiee beslutter å gjeomføre Rehabiliterigsløftet. Politiske mydigheter ka ikke leger la fuksjoshemmedes og eldres tålmodighet få utsette e lovt satsig på rehabiliterig. Målet må være å sikre rehabiliterig og opptreig til alle som treger det. Partiees visjo må bli at Norge skal bli e ledede asjo i å sikre alle meeskers deltakelse i dagligliv, arbeidsliv og samfusliv. Medforfattere: Odd Eiar Dørum, Ola D. Gløtvold, Ja Grud, Asmud Kristofferse, Ige Løig, Are Næss, Per Are Olse, Magar Sortåsløkke, Harry Marti Svabø Kroikk og debatt, Dages Medisi rehabiliterig r

4 Når systemet eå fugerer, er det på tross av, og ikke på gru av, de stadige omorgaiserigee. Helsetjeeste Helsetjeeste skulle være juvele i velferdsstate. De skulle stille opp for deg år du treger det, med kompetase, tekologi, omsorg og medmeeskelighet. Alt skulle være av ypperste klasse og betalt over skatteseddele. Hvorda politikeres behadler helsesektore, er e idikator på vilje til å ta vare på adre deler av velferdsstate, som utdaig, kultur, politi og rettsvese. Derfor er det både tragisk og iroisk at de offetlige helsetjeeste er på vei utfor stupet Målt i helsetjeester, eller det økoomee kaller «ressursbruk», ligger Norge midt på treet og omtret 2 proset uder ladee som bruker mest i Europa. Som et rikt lad bruker vi, i motsetig til det mydighetee har hevdet, usedvalig lite på helsetjeester, også målt som adel av BNP. Viktigere e å spekulere over hvorfor oe skulle øske å lyve om dette, er å rette opp e skakkjørt helsetjeeste. Først da ka vi stake ut e bedre kurs for fremtide. Fatale følger? Stykkprisbetalige for syke- Helsepolitikke kreker meeskeverdet Sykehusees måte å teke «busiess» på, blir derfor å kutte pleierstilliger. Fortsetter dette, blir resultatet eda midre omsorg og flere fatale hedelser. Samhadlig ute samarbeid Samhadligsreforme har lite med samarbeid å gjøre. De er blitt til for å holde syke meesker ute av sykehusee for å kue kutte ytterligere i atallet sykehusseger. For å oppå dette, har politikere og byråkratee iført et komplisert system for fakturerig mellom sykehus og r. Kommuee straffes økoomisk år ibyggere må på sykehus, så det blir et mål å ugå ileggelser. Dermed blir e sittede med et mye mer omfattede faglig asvar e før, me ute at det er bygget opp ok kompetase til å ivareta dette asvaret. Samtidig må mer av pegee brukes til foto: tor heig larse betraktiger i alt vi gjør for det ekelte meeske? Eller skal vi være ulydige og prioritere ødvedig behadlig og pleie? Dilemmaet blir stadig vaskeligere å hådtere. Det er vi som ser pasietee i øyee, det er vi som må forklare hvorfor adre tig er viktigere e å spare lidelser og liv. Asiktsløs styrig De ye styrige er asiktsløs. Makte tilhører å ledere som ikke kjeer virkelighete i pasietmøtee, mes vi helsearbeidere sitter igje med mer asvar. Det betyr dessverre dårligere løsiger for pasietee. Heldigvis møter vi fortsatt mage pasieter som føler seg godt ivaretatt. Dette gjør godt. Me det kommer ikke av seg selv. Når mydighetee har effektivisert omsorge for pasietee ved å kvitte seg med helt ødvedige helseasatte, som sekretærer, pleiere, reholdsarbeidere og kjøkkeassisteter, må de gjeværede sprige istedefor å gå, arbeide ulovlig lege og utover ormal arbeidstid og stadig hoppe over matpause. Når systemet eå fugerer, er det på tross av, og ikke på gru av, de stadige omorgaiserigee. Spørsmålet er hvor lege dee motivasjoe ka opprettholdes. Forsvier de, ka prise bli svært høy. Nok er ok Hittil har det vært lite åpelys motstad fra oss helsearbeidere. Mage er redde for å stå frem. Systemet straffer også dem som hever stemme. Helsetjeesteaksjoe meer det er ødvedig å sette ed fote å. Nok er ok. Vi vil ikke leger tjee et samvittighetsløst system. F.v. Iitiativtaker Torgeir Bruu Wyller, professor og spesialist i geriatri, Oslo Uiversitetssykehus/ Uiversitetet i Oslo, og Vegard Bruu Wyller, dr. med., spesialist i pediatri og doktorgradstipediat ved Barekliikke, Rikshospitalet- Radiumhospitalet og Avdelig for fysiologi ved Uiversitetet i Oslo. fordi de er blitt gjeomsyret av markedstekig, byråkrativekst og uvettig bruk av økoomiske virkemidler. Pegebruk Politikere og byråkrater har i mage år påstått at Norge er blat OECD-ladee som bruker mest peger per ibygger på helsetjeester. Dette stemmer ikke. Utgifter til hjemmesykepleie og sykehjem reges som helseutgifter i Norge, me ikke i alle adre lad. Flere lad fører slike utgifter som eksempelvis sosiale utgifter. I tillegg har Statistisk Setralbyrå merkelig ok ikke justert OECD-tallee for ivået på orske og adre lads løiger. Da er det ikke rart at det ser ut som om Norge bruker mye. huspasieter, det såkalte DRGsystemet, var egetlig met som et system for å sette opp sykehusbudsjetter. Nå brukes det som mål for produksjo. Døede pasieter i lidrede avdeliger har lav pris på sitt hode, og gir dermed dårlig uttellig for budsjettet. Derfor ser vi få slike avdeliger på sykehusee. Det er også uløsomt å la meesker med kompliserte sykdommer ligge lege ok til utredig og behadlig. Arbeid som ikke direkte fører til at det blir satt e diagose, blat aet alt arbeid som utføres av sykepleiere og hjelpepleiere, produserer ige itekter til regskapee. Dermed ser pleie ut som e re «utgift». 4 admiistrasjo. På toppe av dette blir e pålagt asvar for stadig ye oppgaver, som rusomsorg, psykiatri og meesker med psykisk utvikligshemmig. Alt dette ute at budsjettee er økt tilsvarede. Dette passer svært dårlig med velferdssamfuets mål om å gi lik kvalitet til alle. Dilemmaet Tradisjoelt har helsesektore bygget på et verdisy der likhet, selvbestemmelse og tillit står setralt. Nå ser vi stadig mer av et meeskesy der peger og rapporter er alle tigs mål og meig. Hver dag slites vi helsearbeidere mellom de to meeskesyee. Skal vi gjøre som vi får ordre om; ta hesy til økoomiske Vi utfordrer derfor alle ladets politikere til å søke løsiger, hete frem visjoee og stå frem offetlig: Fortell pasieter, pårørede, helsearbeidere og folk flest hva dere vil gjøre for å bøte på dette skadeskutte systemet. Hva vil dere gjøre for å su utviklige vekk fra markeds-, koser- og kotrolltekig? Hvorda vil dere sikre at vi helsearbeidere igje ka jobbe i samsvar med de verdiee velferdsstate skulle stå for til beste for pasiete og ikke for states lommebok? REHABILITERING NR

5 Norsk helsetjeeste er blat de beste i verde, sier helsemiister Støre. Dessverre ser vi at utviklige går i feil retig. I verdes rikeste lad burde vi ha tilstrekkelig persoell til å ta vare på for tidlig fødte spebar. Vi burde sikre at kreftpasieter slipper å vete i helsekøer. Det burde være e selvfølge at syke og gamle får verdig behadlig og pleie. Vi ser stadig flere tydelige teg til at Norges helsetjeeste å smuldrer gradvis. I dages system blir vi helseasatte pålagt å bruke mer tid på byråkrati, møter og papirer e på pasietee. Stadig rasjoaliseres stilliger bort i «effektivitetes» av. Norge og Tyrkia er de to ladee Varslerbrev til det orske folk i OECD som å har færrest sykehusseger til rådighet. Norske pasieter har kortest gjeomsittlig liggetid av alle OECDlad. Det skyldes ikke at vi har så effektive behadliger, me at vi er pålagt å skrive ut pasietee så fort som over hodet mulig. Så mage som tjue proset må legges i igje akutt. Vi ka ikke leger tie om dette. Vi ka ikke leger la det orske folk leve med de falske trygghete som følger av politikeres og byråkratees fagre ord. Kurse må edres - å. Systemet må edres, slik at vi får tilstrekkelig med kompetete helsearbeidere som bruker mer tid til pasietee. I dag er sykehjem, sykehus og hjemmesykepleie pålagt å drives som helsefabrikker. De skal tjee peger på pasietee. Dette ble særlig tydelig for sykehusee da de ble omgjort til foretak i 21, og for e etter samhadligsreforme i 211. Nå omtales faktisk du som står i helsekø eller skal behadles, som ordrereserve og «biomasse» i systemee våre. Behadlig heter produksjo. Helsetjeesteaksjoe meer dette er uverdig. For oss er e pasiet et levede meeske, ikke e ordrereserve. Politikere som styrer samfuet, må tåle at det er e utgift å hjelpe folk til best mulig helse. Det er flott at helsemiistere er opptatt av forebyggig. Me år sykdomme har oppstått, må vi få lidre og hjelpe, selv om det er e re utgift. Ekeltmeesker lider uder dette. Kosekvesee av dages pegestyrte helsesystem ser vi este daglig i media. Eksemplee er ærmest utallige. Her er oe flere hetet fra vår hverdag: E sykepleier i hjemmetjeeste så at e pasiet hadde begyt å hagle. Me pasiete hadde bare vedtak på at det skulle gis medisier, ikke at pasietes skulle vurderes for adre behov. Hvis sykepleiere skulle gått ærmere i i dette, ville hu spregt tidsskjemaet - og dermed utgiftee. Pasiete fortsatte å hagle til hu ble ilagt i sykehus med alvorlige bivirkiger - me sykehusets produktivitet økte. Slik ka vi ikke ha det. E sykepleier i s bestillerkotor fikk beskjed fra sykehuset om at e pasiet var utskrivigsklar. Hu visste at pasiete absolutt tregte eerom på demesehet, me e slik plass var ikke ledig før om to dager. Problemet var at hvis vetet i to dager, måtte de betalt bot til sykehuset. Derfor skaffet sykepleiere i hui og hast plass på et tomasrom på e stor og bråkete avdelig. Pasiete ble urolig, redd og aggressiv, og de pårørede fortvilet. Me fikk berømmelse for god samhadlig. Slik ka vi ikke ha det E sykehuslege vurderte at e døede kreftpasiet burde bli i sykehuset. Me segetallet var kuttet ed, og det strømmet på med ye pasieter. Flere lå i korridore, og ledelse presset stadig på for å redusere liggetide. Sykehuset tjeer lite peger på døede kreftpasieter. Pasiete og pårørede protesterte til ige ytte. Pasiete ble skrevet ut som «ferdigbehadlet» og døde to dager seere. Slik ka vi ikke ha det. E 85 år gammel dame som aldri hadde ligget i sykehus før, ble uklar og lagt i til utredig. Ma fat ikke oe galt ved udersøkelse, så hu ble sedt til sykehjem. Dage etter fikk de ikke kotakt med hee, og hu ble lagt i igje. I løpet av e uke var hu fem gager i ambulase på vei til og fra sykehus erklært «ferdigbehadlet» hver gag. Helseforetaket bokførte fem ileggelser i stedet for é, som hu ville hatt om hu hadde fått litt mer tid på sykehuset første gag. Slik ka vi ikke ha det. Vi vet at dages situasjo har ført til flere dødsfall. Dette må stoppe. Nå! Økoomifokuset går ut over pleie og behadlig. Pasietees lidelser ka ikke utgiftsføres i oe regskap. Vi sier likevel ikke at alt er feil eller eledig. Det er fortsatt mye bra i orsk helsetjeeste. Me de siste åree har vi dessverre tapt år det gjelder verdighet og kvalitet. Dersom utviklige ikke sus, vil vi tape eda mer. Vi har fortsatt mye å slåss for. Det er ikke for set, me politikere må forstå at vi treger stø kurs ut av uføret. Helsetjeesteaksjoe øsker å erstatte dages markedsmekaisme, der fokuset er på økoomie. I stedet vil vi ha tilbake helsefagees historiske verdigrulag. De setter omsorge for ekeltmeesket i setrum. Vi vil ha tilbake tide vi treger til å diagostisere, behadle, pleie og å gi omsorg til pasietee. Neste gag ka det bli meg som treger hjelp. Eller deg... Vi oppfordrer deg til å lese mer om vårt varsku. Her ka du lese mer om helsetjeeste, HTA og hva tallee viser: helsetjeesteaksjoe.o Kort om Helsetjeesteaksjoe (HTA): Består av leger, sykepleiere, adre helsearbeidere og pasieter fra hele ladet. Er partipolitisk øytral. Arbeider for å få tilbake tid og kvalitet med pasiete. Arbeider for å få midre byråkrati og tydeligere politisk styrig. Meer at vi treger å gjøre om dages helseforetaksmodell. Helsetjeesteaksjoe Legeaksjo med ti krav Professorer, leger og sykepleiere fra hele ladet krever å at sykehusstyree avskaffes og forbud mot fakturerig i de offetlige helsetjeeste. Gjeom Helsetjeesteaksjoe fremmer 18 professorer, leger og sykepleiere fra hele ladet følgede ti krav: 1. Avskaff sykehusstyree 2. Avskaff «tverrgåede» avdeliger på tvers av medisiske fag og/eller geografiske lokalisasjoer, hvis ikke dette er forakret i fagmiljøee 3. Avskaff de regioale helseforetakee 4. Slutt å bruke isatsstyrt fiasierig for fordelig itert i sykehusee 5. Forby fakturerig ie de offetlige helsetjeeste 6. Slak Helse- og omsorgsdepartemetet og Helsedirektoratet 7. Slak sykehusees eget byråkrati 8. Skill klart mellom utgifter til ivesteriger i ybygg, oppussig og utstyr på de ee side, og utgifter til pasietbehadlig på de adre 9. Hidre ytterligere setralt dreve uyttige skrivebordsreformer 1. Gjereis tillite mellom arbeidere og ledere på alle ivåer i helsetjeeste På ettside helsetjeesteaksjoe.o skriver aksjoistee: Helsearbeidere, pasieter og pårørede fier seg ikke leger i admiistrativ overstyrig fra et viltvoksede byråkrati. rehabiliterig r foto:tor heig larse Her står fem glade meesker etter e meget vellykket puktdemostrasjo. F.v. Iitiativtaker Torgeir Bruu Wyller, professor og spesialist i geriatri, Vidar Lø-Arese, samfuskotakt i Seiorsake, Stig Kligstedt, styreleder i Seiorsake, møteleder Magar Sortåsløkke, tidligere stortigsrepresetat og Vegard Bruu Wyller, dr. med., spesialist i pediatri.

6 E tter at Nesodde styre vedtok plaarbeidet for regulerig av Sofielud, har arkeologer fra Akershus fylkes utført sie udersøkelser over hele plaområdet ikludert Sofieludeiedomme. Ige kulturmier ble fuet. Når plaforslaget med kosekvesutrediger er ferdig skal utarbeide y regulerigspla. Det gode liv Aktivitet både iedørs og utedørs er e av øklee år det gjelder å forbygge helseplager og for å få e god helse. Det gode liv er så magt, me etter mitt skjø hører følgede med: Trivsel, god helse og være samme med meesker, sier Thor Bjør Lie. Friluftsområdee Imes fortsetter vi vårt arbeid med å plalegge et aktivitetsog turløypeett på Sofielud. Arealer som i plae er avsatt til LNF-område og friluftsområde for allmehete. Stiftelse er opptatt av å få sikret dette viktige friluftsområdet for fremtide. De fleste stiee er gamle stier som allerede ligger i terreget. Vi øsker å forbedre stiee og bygge flere utsiktspukter og stier slik at de også skal kue brukes av rullestolbrukere. I tillegg øsker vi å legge forholdee til rette for utflukter til forskjellige steder i et løypeett, sier Thor Bjør Lie. Oleaas utsikt Stiftelse Sofielud har allerede samarbeidet med Oslofjordes friluftsråd om å bygge ye trapper og forbedret stie ed til Omme brygge, og sommere 212 bygget vi samme det første utsiktspuktet, Oleaas utsikt. Lokalhistoriker Harald Mes vi veter Utredigstemaer i kosekvesutredige: Ifølge plaprogrammet for Sofielud er kosuletee i full gag med disse temaee i kosekvesutredige. Lorese foreslo avet, som har e historisk virkelighet bak seg. Aleggsgartermester Torgeir Koteg i Hagespesialiste har lagt turløype og utformet de i terreget. Iformasjostavler Oslofjordes Friluftsråd har gjeom prosjektet Tilgjegelig Friluftsliv lagt forholdee til rette for rullestolbrukere og adre med edsatt fuksjoseve både på parkerigsplasse, turveie og utsiktspuktet, de har å også fått midler til å utarbeide e iformasjostavle til parkerigsplasse på Omme, og e sikteskive til å plassere på Oleaas utsikt. Sikteskiva skal settes opp slik at de ka beyttes fra sittede i rullestol. Det kommer også e tavle ved Dampskipskaia på Omme, som Akershus fylkes er med og fiasierer. Vi gleder oss til å få skiva og ifotavlee på plass i løpet av høste, sier Cathrie Restad-Hvalby. Stiftelse Sofielud er i dialog med Oslofjordes Friluftsråd om e samarbeidsavtale slik at arealet rudt Oleaas utsikt, og stiforbidelse ed til friområdee Omme og ka sikres som friluftsformål for allmehete. Arkeologee Khalil Olse Holme Ha og Hela Sala fra Akershus Fylkes i arbeid på Sofielud. Litt edefor Omsåstoppe teker vi oss e Paviljog, et treffpukt hvor ma ka møtes ute i ature sommer som viter, yte ture, sole og utsikte til lagt på kveld. Kjetil Johaesse og Cathrie Restad-Hvalby fra Oslofjordes friluftsråd og Thor Bjør Lie fra Stiftelse Sofielud. Telegrafhytta Om ma går litt legre ord på stie kommer ma til rester av e 2 år gammel grumur som har tilhørt Telegrafhytta. For 2 år side da Napoleoskrigee raste i Europa, egelskmeee blokkerte orske haver og Terje Vige rodde til Damark etter kor tregte Forsvaret et bedre sigalsystem e de gamle vardee. Et revolusjoerede ytt sigalsystem ble oppfuet - De Optiske Telegrafe. Store sigalmaster ble reist lags kyste i Norge. Fire av dem lå på Nesodde og ble bygget i 187. De ee litt ord for, som vist på kartet. Telegrafmaste Vi øsker å kue gjeoppbygge de Optiske Telegrafmaste i full størrelse, der hvor de e gag sto for 2 år side. Telegrafmaste og telegrafhytta vil bli e attraksjo for alle og et ytt sted å gå tur til. Telegrafmyra Uder ligger de gamle Telegrafmyra, som fikk sitt av i forbidelse med de Optiske Telegrafe. De øsker vi å kovertere til et tjer med e sti rudt, slik at ma ka gå turer rudt vaet. Her plalegges sittebeker på egede steder boltet til fjellet. Vaet, stie og resealegget skal bygges i hehold til forskriftee og slik at omgivelsee ikke blir økologisk edret. Vi øsker klart og ret va. q ombvczasdfghjklqwertuiozxcvbn q ombvczasdfgh ZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGHq Ombvczasdfghq OmbvczasdfghjklqwertuioZXCVBNq Ombvczasdfgh JKLZXCVBNjklqwertuioZXCVBNjklqwertuioZXCVBN jklqwertuiozxcvbnq ombvczasdfghq ombvczasdfgh ZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGH jklqwertuiozxcvbnjklqwertuiozxcvbnqwerzxcvbnm,.-;:uytyasdfghzxcvbnm,.-;:uytyasdfgh JKLZXCVBNZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGH JKLZXCVBN JKLZXCVBN JKLZXCVBNZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGHZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGH r1 q ombvczasdfghqwer JKLZXCVBN, JKLZXCVBNQWER q ombvczasdfghg QWER jklqwertuiozxcvbn QWER jklqwertuiozxcvbnomme r1 r1 QWERQWER r1 ZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGH r1 q ombvczasdfgh q ombvczasdfgh ZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGH, Omme q ombvczasdfgh q ombvczasdfghjklzxcvbn jklqwertuiozxcvbnomme G jklqwertuiozxcvbnq ombvczasdfghr1r1 jklqwertuiozxcvbn q ombvczasdfghjklzxcvbnoleaas utsikt jklqwertuiozxcvbnomme,, G jklqwertuiozxcvbng Omme jklqwertuiozxcvbn> ZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGHZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGH QWERq OmbvczasdfghJKLZXCVBNZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGH q ombvczasdfghjklzxcvbn2 x Omme Omme jklqwertuiozxcvbn QWERZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGHjklqwertuioZXCVBN Oleaas utsikt q ombvczasdfgh JKLZXCVBNZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGHOleaas utsikt ZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGH q ombvczasdfgh> ZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGHjklqwertuioZXCVBN QWERJKLZXCVBN> ZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGHOleaas utsikt jklqwertuiozxcvbn JKLZXCVBNr1 JKLZXCVBN 2 JKLZXCVBNOleaas utsikt x JKLZXCVBN q ombvczasdfgh> q ombvczasdfghr1 ZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGH, 2 G x > ZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGHQWERjklqwertuioZXCVBNjklqwertuioZXCVBNJKLZXCVBNr1 2 x Oleaas utsikt Oleaas utsikt JKLZXCVBN QWERQWER2 Naturkvaliteter Omme > >x ZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGHZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGHQWER- Omme JKLZXCVBNJKLZXCVBN r1 2 x2 x r1, q ombvczasdfghr1 G Svarttrost. Alle foto: Oslofjordes Friluftsråd Blåskjell og korstroll Katarell - Foruresig - Trasportbehov - Kulturmier og kulturmiljø - Natures magfold - Ladskap - Friluftsliv/tilgjegelighet til uteområder og gag-/sykkelvegett - Beredskap og ulykkesrisiko - Bar og uges oppvekstsvilkår - Arkitektoisk og estetisk utformig, uttrykk og kvalitet Kosekvesutredige vil behadle utredigstemaee hver for seg, samt gjøre e oppsummerig av de samlede virkigee. Behov for avbøtede tiltak for å redusere egative virkiger, samt oppfølgede udersøkelser, skal vurderes. I tillegg til de temavise kosekvesutredige som følger plaprogrammet og er hjemlet i forskrift om kosekvesutredig, vil plabeskrivelse for regulerigsplae redegjøre for e rekke adre problemstilliger og forhold. Oslofjordes Friluftsråd har fått midler til å utarbeide e iformasjostavle til parkerigsplasse på Omme og e sikteskive til å plassere på Oleaas utsikt. Det kommer også e tavle ved Dampskipskaia på Omme. Her får du et itrykk av hvorledes de blir seede ut. Blodstorkeebb Hjerteskjell Eik Velkomme til friområdet Omme og Omme og er friområdet i vakate I friområdet fier du både toaletter og alagte edefor. Her fies gode bade-, telte- og bålplasser. I sommersesoge er det båtforbidelse fiskemuligheter, og området har mage besøkede til blat aet Nesoddtagage og Aker Brygge. I et friluftsområde, som i ature ellers, har alle rett til å ferdes me på e skåsom måte. Ta hesy til Nesoddes mage stradsitterplasser fra 17-tallet. ature og til adre som bruker området. Respekter Stradsittere var e perso som ikke eide grue bådtvage om du har hud. Rydd og ta søppel med huset has stod på. Ha hadde samme status som 5 er utplassert. hjem, eller kast det i søppelkassee som Kyststi - sti til friområdet og hyttee Ae tursti, umerket Bord med beker d tra Fje lls De grøe er kledd med rik og variertskog 5 Fiskerkvie Oleaa er e av persolighetee som både edelløvskog med lid og gamle eiketrær, og her med si familie, og var e av mage fiskekoer st e d kuskap om meeskee som bodde her i tidligere på fjorde og Oleaas mor ble alee med å forsørge hele bareflokke. More må ha hatt e tøff tider. Derfor er stedet godt eget til formidlig av de rd Fjo skipskaia på Omme ligger i dag. I 1883 kjøpte de tomta sør for Omme brygge, og skulle flytte et hus fra e husmasplass på Fjellstrad til dee tomta. Ole hadde fått låe peger i hovedstade, Christiaia, og ha reiste til bye for å hete peger til hus og tomt. Me båte has kullseilte, og e maidag i 1883 fat de sjekta til Ole med kjøle i været ie i Bjørvika. Hverke Ole eller pegee ble oe gag fuet. Som si mor, måtte Oleaa å forsørge bareflokke si alee med hardt arbeid og slit på sjø og lad. Me mage gode meesker på Nesodde stod samme for at Oleaa skulle få sitt hus på plass etter at mae døde. Huset ble satt på tomta de hadde kjøpt, og det er dette vi i dag kjeer som kystledhytta Omme. Oleaa bodde her til hu døde i 1915, 74 år gammel. Etter et tøft liv, har Oleaa i dag fått utsikte ovefor plasse hu levde ted rds Fjo gamle kystkulture i Oslofjorde. Oleaas utsikt Oleaas utsikt ligger på toppe av stie før du går ed ture fra parkerigsplasse og ut til utsiktspuktet, som er avhegig av rullestol, og adre som øsker et turmål det er ekelt å komme seg til. Oslofjorde. Sikteskiva ka du bruke til å bli bedre kjet med det du ser herfra - legg pila over et av og se hvor de peker! 5 Kystledhytte Omme Parkerig Busstopp x 147,1 overattigssteder lags kyste. Her får du mulighete til å oppleve skjærgårde på e miljøvelig måte, utsikte fies tilrettelagte sittebeker og e utepeis. med atur og kystkultur i fokus. Kystlede er åpe for Her er alle velkome! alle og skal være e ispirasjoskilde til aktivt friluftsliv for lite og stor. Overattig forhådsbestilles via Turmuligheter Oslofjordes Friluftsråd. Fra parkerigsplasse går det også flere stier videre Hyttee og området her brukes hvert år av hudrevis over. Blat aet ka ma ta seg opp til av skolebar som deltar på uteudervisig i regi av Telegrafmyra og fie spor etter de optiske telegraf- Oslofjordes Friluftsråd. Ned til friområdet går e merket kyststi. Stie mellom utsiktsplasse og Omme er gaske bratt, og ma skal 5 Ferge (sesog) 5 med fuksjosedsettelser. 5delfiasiert utsikt er Opparbeidelse av Oleaas av Kystled Oslofjorde er et ettverk av ekle Utsiktsplasse er tilrettelagt for rullestolbrukere. Ved maste som stod her for rudt 2 år side. Hør historie om Oleaa her for artee som fies her. Området er et viktig hekke- som går på e bred, slak turvei med fast uderlag. oppkalt etter seg. Oleaas utsikt er e utsiktsplass tilrettelagt for persoer Dette er e plass for å hvile, puste ut, og kose seg med utsikte over V de siste hudre åree. Dette gjør stedet verdifullt som friluftsområde og kulturmie. Vi har også mye Oleaa ble født i 1841, og da hu bare var ett år gammel mistet hu si far ha forliste mes ha fisket Oleaa og hees ma Ole bodde først i Oleaas bardomshjem, like ord for der damp- friområde. Dee ble tatt med i kystlede i 22. Det har ikke blitt bygd et eeste hus på Omme jobb, me Oleaa vokste opp, giftet seg og fikk selv åtte bar. x 147,1 fra Bærum i ord, til Hurum i sør. De fleste ka klare ved stie ed til ed til friområdet. med si familie, og er e av mage fiskereker som levde et tøft liv på Nesodde på 17- og 18-tallet. Utsiktspukt til friområdet. Herfra har du utsy over Oslofjorde lese om på utsiktspuktet Oleaas utsikt, som ligger Fiskerkvie Oleaa er e av persolighetee som har risset sitt av i i Ommes historie. Hu bodde her Utedo 147,1 x 147,1 Eget for teltig jklqwertuiozxcvbnq ombvczasdfgh område for både spurvefugler og hakkespetter. De døde Oleaas utsikt Omme utsikt, G, jklqwertuiozxcvbn Oleaas > 1 meter 1 5 isekter, vede i skoge er viktig for sopp og 5 moser. G Omme Friområde meter Omme Oleaas > utsikt ZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGHHøydekurver Flere av mose- og soppartee som fies her, er sjelde 2 x > JKLZXCVBNOmme Brygge ZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGHpå Østladet. Ved fote av åse ligger flere fuktige 2 Du står her x småsumper med fuktvegetasjo. I overgage mot JKLZXCVBN2 x stradbergee på Omme er det tidlig om 5 Oleaas utsikt sommere e frodig blomsterflora. Oleaas utsikt q ombvczasdfgh> > Oleaas utsikt, jklqwertuiozxcvbn5 G Kystled Oslofjorde og lærig i friluft > 2utsikt 2 x Oleaas, x Sødre Omme ble kjøpt av Oslofjordes Friluftsråd 5 G 2 > Tilgjegelig Friluftsliv Allemasrette gir deg aledig til å: ZXCVBNM,.-;:UYTYASDFGHi 1935 og sikret som friluftsområde. I 1998 ble huset x Tilgjegelig friluftsliv er et EU-prosjekt hvor kyst- ferdes fritt i utmark hele året, år det skjer JKLZXCVBNOmme e del av kystlede. De lille hytta e i Follo, Østfold og Bohuslä har samarbeidet 2 hesysfullt og varsomt. om å gjøre ekelte friområder tilgjegelige for persoer x ferdes fritt på sjøe med båt seile, padle og ro. ligger like ord for Omme og utgjør et eget lite som levde et liv i slit og strev. Historie hees ka du Velkomme til Oleaas utsikt 5 barskog ibladet bjørk og osp. Skoge er forholdsvis lite 5 av meeskelige påvirket igrep,og har derfor stor verdi Grill-/bålplass ble tilholdssted for yrkesfiskere i flere geerasjoer. Oversiktsbilde over Omme og : Mye av dette er offetlig friområde, tilrettelagt for friluftsliv. Allemasrette gjelder også på privat gru. Foto: Fylkesmae i Oslo og Akershus Hvilebek tvuget til å fie levebrød utefor jordbruket. Omme har risset sitt av i i Ommes historie. Hu bodde Rullestoltilpasset turvei e husma. På dee tide ble mage esoddiger Holme om sommere. Eiedomme Omme er opprielig e av x prosjektet Tilgjegelig friluftsliv gjeom de Europeiske uio og Norske iterregmidler, samt midler fra,akershus G 5 og Oslofjordes Fylkes Friluftsråd. Utsiktsplasse ligger på eiedomme til Stiftelse Sofielud, som også har vært e viktig støttespiller i arbeidet. Formålet er at persoer, uasett fysiske forutsetiger, skal kue bruke plasse for rekreasjo og hvile. Hesy og hjelpsomhet ka øke verdie av opplevelse for oss alle. Hjelp oss å beholde kvalitete på stie og e ryddig utsiktsplass! Om du ser feil eller har kommetarer, kotakt Oslofjordes Friluftsråd. Svabergee og bryggee ved Omme er gode fiskeplasser. Skitt fiske! Omme er mye brukt til uteudervisig. Oslofjordes Friluftsråd har hvert år mage skoleelever med hit. Helt ede i vakate ligger de vesle kystledhytta, som ka leies for e rimelig pege. Book deg i via oslofjorde.org. Kystledhytta Omme ligger idyllisk til i ei lu, lita bukt. Dee, og hytta Veslestua, ka du leie til overattig via oslofjorde.org. Lags hele friområdet fier du flotte badeplasser. I sjøe fies mye god mat prøv kokte stradkrabber, stradreker og segler! dra båte i lad for kortere tid på streder med utmark, og fritt beytte riger og bolter i utmark. Private kaier og brygger må ikke brukes ute eieres tillatelser. bade i sjøe år det skjer i rimelig avstad fra hus eller hytte og ikke sjeerer adre. sette opp telt i utmark itil to døg ute grueieres tillatelse. Bålbreig Husk at det i periode 15. april til 15. september er forbudt å fyre bål i og ær skogsmark. Du må fortsatt vise hesy år du gjør opp bål uteom dee periode. Husk at fare for skogbra er stor i tørre perioder. Bruk alltid tilrettelagte bålplasser der de fies, og etterlat plasse ryddig. Fyr aldri opp bål eller grill rett på svaberget da sprekker det opp, og overflate blir ødelagt. være forberedt på at de ka være tug å gå. Deler av strekige har trapper som hjelper deg i de bratteste Asvar: Oslofjordes Friluftsråd har forvaltigsasvar for Omme og. Skjærgårdstjeeste har tilsy med friområdet fra sjøside. hegee. Det er også satt opp e hvilebek uderveis. S Oslofjordes Friluftsråd Web: Telefo: E-post: N 6 REHABILITERING NR

7 H elsetjeesteaksjoes markerig fora Stortiget 7. september Sykehjemsplass år du treger det Rett til sykehjemsplass år ma treger det - har som hovedhesikt å overbevise det ye Stortiget, som å skal daes, om at tituseer av syke eldre - og deres pårørede - er luta lei av å måtte stå med lua i håda istedefor å få kvalitativ og kvatitativ eldreomsorg hvor e de måtte bo i Norge! Her er krav fra Seiorsake: Sykehjem for få plasser i forhold til dages og fremtides behov. Her har regjerige sviktet. Omsorgsboliger er ige løsig for de sykeste. Iovasjo ødvedig y tekolog, iovative boligløsiger. Stat og sektore holder igje, ige virkelig vilje til å satse. Rehabiliterig må bli este store satsig i omsorgssektore. Sykehjemsplass år ma treger det! Lite har skjedd, plaee er så lagt uklare. Fysisk aktivitet seiorer og eldre må stimuleres til å ta asvar for ege helse gjeom fysisk aktivitet og yrkesmessig og sosialt egasjemet. Mydighetees oppgave er å legge til rette. Frivillighet et godt tilskudd me må ikke bli e statlig oppgave. Det sivile samfu og orgaisasjoee må mobiliseres. Mydighetee fødselshjelper. Nye turuser dages eldreomsorg drives ieffektivt på gru av små stilligshjemler og turuser som ikke går opp. Fagforeigees øsker ka ikke ved hver aledig gå fora brukeres behov. For små r strukture i Norge er e vesetlig hidrig for mulighete til å bygge gode og effektive fagmiljøer risikerer å kaste bort peger på ieffektivt byråkrati. Private aktører ige løsig ute et offetlig-privat samarbeid. Arbeiderpartiets motstad mot private aktører er e bremsekloss. fotos: tor heig larse Sykepleiere -Norges viktigste yrkesgruppe mobiliserte sitt suveree trommekorps. De stiller alltid opp år det kjempes for pasieters rettigheter. Barelegebadet med vokalist Vegard Bruu Wyller, får med seg hele Eidsvolls plass i protestsag mot dages helsepolitikk. Styreleder Stig Kligstvedt overleverer stemmer fra Seiorsakes uderskriftskampaje til Marit Nybakk, Stortigets visepresidet. Marit Nybakk tok i mot buke med uderskrifter, og garaterte for at de skulle komme frem til rette perso. Seiorsake vil følge øye med på hvem som overtar asvaret for kravet som over ti tuse har skrevet uder på, e sak som de fleste ordme stiller seg bak. rehabiliterig r

8 Du tror kaskje at du ser godt, og ikke treger briller? Syet svekkes allerede fra om lag 4 års alder, me det skjer så gradvis at mage ikke merker det selv. Sjekk syet jevlig hos optiker for å være sikker, sier optiker Ragar Lie, i Lie Optiske i Sadvika. Jeg har stukket iom forretige for å sakke med ham om resultatet fra e ettopp gjeomført spørreudersøkelse om bilførere og sy. Udersøkelse viste at e av ti bilister ikke tror de ville oppfylle mistekravet til godkjet sy om de sjekket syet i dag. Av totalt over 3 millioer bilister utgjør dette over 3. bilførere. I tillegg sier 15 proset, av de som har opplyst i førerkortet at de må bruke briller eller liser år de kjører bil, at de este aldri eller aldri gjør dette. Dermed ka over 7. bilister kjøre rudt med redusert sysskarphet! - Skremmede tall, sier Ragar Lie, me jeg er ikke forbauset. For mesteparte av de iformasjoe vi bruker år vi kjører bil får vi via syet. Det gjelder veie vi kjører på, skilt, fotgjegere, syklister og adre kjøretøy. Det er sysitrykkee som er bestemmede for bevegelser vi gjør, og beslutiger vi tar år vi kjører. Dårlig sy utgjør Se godt i trafikke derfor e risiko for deg selv og die medtrafikater, det er derfor viktig å sjekke hvor godt du ser med jeve mellomrom. Det er dessute de ekeltes asvar å sørge for at syet er godt ok for bilkjørig. Fakta om sy og bilkjørig: Syskravet til bilførere er e sysstyrke på mist,5. Ekelt sagt bør e bilførere som et miimum kue lese et bilskilt på 3 meters avstad. Har ma behov for briller eller kotaktliser skal det stå som kode 1 i førerkortet. E sysudersøkelse hos optiker gir øyaktige mål for hvilke brille- eller lisestyrke du bør ha for å se best mulig. Hvorda brukes øyee uder bilkjørig? Når du kjører bruker du eve til å fokusere og se klart med begge øye. Sidesy er eve til å se et vidt område ute å bevege på hodet. Dybdesy er eve til å vurdere avstad og dermed tid mellom kjøretøy og gjestader. Dybdesy er vesetlig for eve til for eksempel å vurdere om du trygt vil rekke å passere fora kryssede trafikk, eller ved skifte av fil. Nattsy er som avet sier eve til å se i mørket, og se forbi lyset fra eget billys. Samt å se i lyset fra møtede biler, og til å raskt komme over effekte av å bli bledet av møtede lys. Nattsyet blir dårligere med aldere, og eldre bilførere bør ta ekstra hesy til dette ved kjørig i skumrig og mørke. Årsaker til dårlig sy Naturlige aldrigsprosesser som gjør at syet svekkes og edrer seg med aldere. Adre tilstader som ka føre til svekket sy er diabetes og høyt blodtrykk. Teg på dårlig sy er kostat hodepie, vaskeligheter med å fokusere og såre øye. Forkalkiger (Macula degeerasjo) er de valigste årsake til varig systap. Sykdomme påvirker bare skarpsyet, så ma blir ikke helt blid. Ved e syskotroll ka forkalkiger oppdages på et tidlig stadium, og dermed forebygges. Også syssvekkelse som følge av diabetes ka forebygges år det oppdages tidlig. Syet edres mest fra 45 til 55 år Når du er mellom 45 og 55 år foradrer syet seg veldig. Øyelise blir midre elastisk og har vaskeligere for å fokusere på forskjellige avstader. Optikere abefaler derfor at persoer i dee aldersgruppe sjekker syet hvert år. Fra 6 år og frem til 45-årsaldere og etter 55 år er det valigvis ikke ødvedig med syskotroller mer e hvert 2. til 3. år. Tips for sikker kjørig: Dersom du har briller eller kotaktliser som skal brukes uder bilkjørig pass på å alltid bruke disse. Sørg for at glasset i billyktee er ree, at pæree virker og at de står i rett posisjo. Ikke stirr på lyset fra møtede kjøretøy, det gjør at du blir bledet legre. Sjekk syet regelmessig. Bruk gode solbriller for å ugå å bli bledet av sole. Ragar Lie startet Lies Optiske AS i Her er hele stabe: F.v. Mari Guto Olse, Håko Muggerud, Igeborg Hole Rise, Ragar Lie og Roar Kleve. Optikerforbudet Fra og med i år må førerkortet foryes hvert 15. år. Me det ble ikke iført obligatorisk systest ved foryelse. Mydighetee burde beyttet dee mulighete til å iføre stregere syskrav til bilførere. Obligatorisk sysudersøkelse ved førstegags utstedelse av førerkort, og ved foryelse, ville kue bidra til å å målet om ull drepte i trafikke, sier styreleder Ae Jervell i Norges Optikerforbud. I år er også alderstaket for helseattest hevet fra 7 til 75 år. - Det iebærer at orske bilførere ka kjøre fem år leger ute at syet sjekkes. Syet foradrer seg hele livet, og dårlig sy er trafikkfarlig. Norske mydigheter legger et svært stort asvar på bilførere, sier hu. Optikerforbudet meer Norge har lagt seg på et miimum i forhold til EU-direktivet om trafikk og sy. - De fleste lad i Europa har krav om at bilførere må teste syet hos optiker eller aet kompetet helsepersoell både år de tar førerkort, og ved foryelse. E kartleggig de europeiske optikerbrasje har foretatt, viser at Norge, Frakrike og Storbritaia har de mist strege kravee til systestig av bilførere i Europa. I Norge må de som skal ta førerkort svare på spørsmål om sy i e egeattest. De som svarer at de bruker briller eller kotaktliser, må levere optikerattest. De som ikke oppgir at de bruker syshjelpemidler, må kue lese et trafikkskilt på 2 meters avstad. - Vi meer de ekle teste ikke er god ok, selv om de gir e pekepi på skarpsyet til bilførere, sier Jervell. EU-direktivet som ble iført i Norge i fjor, slår fast at bilførere skal ha e passede sysudersøkelse for å forsikre at de har tilstrekkelig sysskarphet til å kjøre bil, og dersom det er gru til å tvile på at søkeres sy er tilstrekkelig, skal ha eller hu udersøkes av kompetet medisisk persoell. I de fleste adre europeiske lad er det optikere, leger eller øyeleger som kotrollerer syet til de som tar førerkort. - Det valige er å udersøke både skarpsy og sidesy. I lad som Østerrike, Irlad, Portugal og Spaia gjøres det i tillegg e utvidet målig av sysfuksjoer som dobbeltsy og fargesy, sier Jervell. Flertallet av EU-ladee har syskrav ved foryelse av førerkortet. I lad som Spaia og Italia må førerkortet foryes hvert tiede år, uasett alder. Mage lad krever sysudersøkelse som e del av foryelse for alle i aldere 5-6 år. Jervell er glad for at mage leger abefaler eldre bilførere å ta sysudersøkelse hos optiker, selv om det ikke er krav til det i orsk lovgivig. - EU har som mål å halvere dødsulykkee i trafikke ie 22. I Norge har vi e -visjo. Da bør orske mydigheter i det miste følge opp ved å oppfordre bilførere til å udersøke syet, sier styreleder Ae Jervell i Norges Optikerforbud. 8 REHABILITERING NR

9 Kroikk i Dagbladet 12/9 213 Tekst og bilde er tillatt brukt av Esbe Esther Pirelli Beestad Allmelege og professor i sexologi ved Uiversitetet i Agder BILLIGHET: «Byråkratisystemets mål, slik jeg oppfatter det, er kotroll og billighet. Bakefor sitter det økoomer og politikere hvis mål er det samme», skriver sexolog og allmelege Pirelli Beestad. I 36 år som lege har helsebyråkratiet aldri ispirert meg til å bli e bedre helsearbeider, me jeg har mottatt tallrike hevedelser om at jeg skal jobbe så billig jeg ka. OPPVEKST PÅ Sørladet har gitt e rekke kosekveser: Jeg vet hva e smeigedag er, hva «teil» betyr, år makrelle biter på tomme kroker, og jeg kjeer til e del av det som står i Bibele. Rimeligvis vet jeg ikke alt om mulige evige saheter, dertil er mitt liv på jorda altfor kort. Noe isikter har ikke desto midre klart seg et par tuse år, og her er e av dem: Jesus og disiplee hadde gått lagt på e varm sødag. De var trøtte, sulte og rullet aks mellom hedee for å få seg litt frø til lusj. Det falt ikke i smak hos systemskapere. Fariseere kaltes de de gage. De sa at dette var regelbrudd, og hvem vet om de Meesket og systemet som de gag, syes det. De tørste og sulte treger drikke og mat, de sårede treger stell og forbidig, de syke treger behadlig, de triste treger lysere dager, de døede treger fred i siet, og de egstelige treger trøst og utviklig av ege styrke. Som helsearbeidere møter vi alle disse behovee og sikkert eda flere hver eeste dag vi er på jobb, og saelig skjer det rett som det er i fritida også. MITT STÅSTED og perspektiv er magesidig. Jeg er allmelege, e gruppe helsearbeidere som møter det meste, jeg er sexolog, e gruppe helsearbeidere som kommer bort i det mage adre rygger ua for, og ikke mist er jeg systemisk familieterapeut, e gruppe helsearbeidere som ser hvorda alt heger samme, hvorda e systemsvikt ett sted avler ye vaskeligheter adre steder. I overført betydig ka ma si at helsearbeidere, meg selv ikludert, møter dem som på sørger for at blodet pumpes til kroppes orgaer med ok oksyge. Det settes i kayler, slager og apparater koples til kroppe som skal reddes. Et sted i forløpet ka det være aktuelt å søke etter iformasjo i pasietes joural, og tro meg - det ka allerede med åværede system komme til å bli omfattede lesig. Som helsearbeidere er vi pålagt e betydelig plikt til å føre joural. Har vi ikke laget god joural, ka oe mee vi ikke har gjort e god jobb, selv om pasiete var strålede forøyd. Slik er det systemet vi lever uder. Det ser ikke hva vi gjør, me bare det vi fier aledig til å edtege. Dersom dages fariseere får det som de øsker, skal vi skrive eda mer. Drømme er e elektroisk joural for hver ekelt av rikets ibyggere, tilgjegelig for hver og e som å og i framtida vil komme til å jobbe med helsa vår. Dee drømme ka lett bli til et mareritt for dem det agår, emlig oss alle. Der faglig og yttig, me de største kampee har dreid seg om hvorda mie faglig fuderte valg har blitt for dyre for systemet. Dette skal ikke bli oe surmuliges evagelium med bakgru i ege opplevelser. De er bare med for å beskrive at der hvor systemet ikke verdsetter e faglig fudert isats i situasjoer hvor det dreier seg om å bruke det ma har for håde, vil dette få kosekveser for de ikke-verdsatte: Systemet svikter og flere problemer oppstår adre steder. Samlet sett avstedkommer dette frustrasjo og smerte både for dem som, i overført betydig, er sulte og tørste og vi som skal fie lidrig for dem. FORSKJELLIGE SOM vi er, reagerer vi også ulikt på systemsvikt: 1. Vi ka disipliere oss i i oe vi vet er for dårlig, me skitt, vi får løa vår og ka pleie hus og hage. 2. Vi ka gå i systemidusert depresjo fordi alt oppleves så mye mektigere e oss selv. I verste fall utvikler vi e tilstad av «lært hjelpeløshet», hvis motto ka sies å være: «Uasett hva jeg gjør, eller uasett hva jeg sier, ytter det ikke.» 3. Vi ka leve godt på å reparere kosekvesee av all systemsvikte, eller all «fordårlighete» som vi kaller det her i huset. 4. Vi ka gjøre det beste ut av det, beytte smutthull, småløger og tilpasiger for at helsebyråkratiet ikke skal oppdage at vi «lurer» dem, og så gjør som vi vil og må for å stille sult, tørst og gi hvile. 5. Vi ka melde oss i i helsetjeesteaksjoe (HTA) og på alle våre ulike vis si at systemee må være til for meeskees skyld ikke meeskee for systemees skyld. Vi ka si hvorda vi må ha det for å kue utføre vårt profesjoelle arbeid. Vi vil gaske ekelt ha fagee våre tilbake. SELV FORETREKKER jeg alterativ 5, og det er fremdeles e gåte for meg at ikke politikere og helsebyråkrater møter helsetjeesteaksjoe med åpe armer. Det er vi og våre klieter som vet hvorda vi må ha det, og det er systemees oppgave å se til at vi får det slik. ikke foreslo e avviksmeldig. I Markus Evagelium beskrives det hvorda Jesus tok utfordrige på strak arm og sa: «Sabbate ble til for meeskets skyld, ikke meesket for sabbates skyld.» Det er godt sagt, og kjerebudskapet holder fortsatt: Systemee må være til for meeskees skyld, ikke meeskee for systemees skyld. VI VET HVORDAN det gikk med opposisjoelle på Jesu tid. De ble tatt av dage. Fariseere overlevde, og lever eå i beste velgåede like fjert fra de levde, trøtte og sulte virkelighet svært mage ulike vis er trøtte, sulte og tørste. Da må vi være klare og frie til improvisere, til å gripe fatt i det vi har tilgjegelig der og da. Først på kvelde, etter jobb, har vi aledig til søke mer kuskap, dersom det skulle være ødvedig. TENK EN AKUTTSITUA- SJON der helsearbeidere står overfor et bevisstløst meeske som ikke puster. Da er det sakk om livreddede førstehjelp. I de akuttmedisiske kjede vet vi hva som må gjøres: Frie luftveier, pustehjelp, videre udersøkelser gjeomføres, og ma rehabiliterig r systemee rår, gjelder ikke de ekeltes itegritet. BYRÅKRATISYSTEMETS MÅL, slik jeg oppfatter det, er kotroll og billighet. Bakefor sitter det økoomer og politikere hvis mål er det samme. I alle de 36 år jeg har jobbet som lege, har jeg aldri fått oe fra helsebyråkratiet som kue ispirere meg til å bli e bedre helsearbeider, me jeg har mottatt tallrike hevedelser hvis uttalte målsettig er at jeg skal jobbe så billig jeg ka. Jeg har hatt gode møter med helsebyråkratiet der grulaget har vært klietrettet,

10 Raskere tilbake Risør - Risør Hav Ullesaker Tysfjord Lavage Nærøy Nesset avd for Helse og Forebyggede Hammerfest Eidsberg Førde Alstahaug Nes Lyge Nord-Aurdal Grimstad Tromsø Birkees Braver Luer Cetrum Bil DA Nesvege 2 B 47 VENNESLA Tlf AKERSHUS Bilia Persobil as, Bilia Haslum Nesv. 13, 1344 HASLUM...Tlf Toyota Norge AS 32 DRAMMEN - Tlf OSLO Bilia Persobil as, Bilia Risløkka Bamble Taxi Krabberødveie STATHELLE Tlf Økerv. 115, 579 OSLO...Tlf Sarpsborg Spedisjo A/S Stradgata SARPSBORG Tlf Hedmark Trasportarbeiderforeig Folkets Hus, 2326 HAMAR Tlf Waldemar Thraesg 98 B, 175 OSLO Tlf REHABILITERING NR

11 Eidsberg Regskapslag Ato H. Mysesgt MYSEN Tlf Lofote Trafikkskoleseter as Sjøsveie LEKNES Tlf Hetlad videregåede skole Breidablikkv STAVANGER Tlf Bilseteret Bjug AS Botgård 716 BJUGN Tlf Orkdal Trafikkskole AS Fraslykkja 7 73 ORKANGER Tlf Bergma Diagostika AS Jogstadv KJELLER Tlf Team Trafikkskolee Bo & Aga Tuhovd 354 NESBYEN Tlf Stjørdal Taxi A/S Hommersåk Bil AS Iherredsv. 63 B 75 STJØRDAL Tlf Essev HOMMERSÅK Tlf Glommeg KONGSVINGER Tlf Lerkedalvege 2 76 LEVANGER Tlf Toyota Hadelad AS Norsk Sykepleierforbud Buskerud Garverivege ROA Tlf Fimark Etrepreør AS Kets Bilservice AS Nordre Lagg VARDØ Tlf Erikstadveie FAUSKE Tlf Vegart Klauseie Trasport Kirkev. 23, Leke 1383 ASKER Tlf Kolbu Bilservice Vegard Erikse Alfr. A. Berge A/S Sveiseverksted Helge s Bil AS Kråkstad Bilverksted Askimveie KRÅKSTAD Tlf Bomvege STEINKJER Tlf Elvev 4, 1394 NESBRU Tlf Dalemoe OTTA Tlf ESSO Raulad Serviceter Apotek 1 Bømlo 3864 RAULAND Tlf Sortlad 543 BREMNES Tlf Hee Ladbruksverksted Aredal Båt & Billakkerig Brekka Austre Molad 4849 ARENDAL Tlf Heiav EIDSBERG Tlf Nettbuss Halligdal Billag AS Leagata LENA Tlf Brako s Auto A/S Træleborgv TØNSBERG Tlf MELHUS Tlf Accepta Halligdal AS Gamlev 6, 355 GOL Tlf Storehage 4 68 FØRDE Tlf Moe Idustriområde 3623 LAMPELAND Tlf Gulv og Tak AS Solbergv. 5, 45 SOLA Tlf KMS Trafikkskole Bratsbergv TRONDHEIM Tlf Fred Olses g OSLO Tlf Båsmosjye MO I RANA Tlf Museumsv GARDERMOEN Tlf Fræa vidaregåade skole 644 ELNESVÅGEN Tlf Opplærigskotoret for Bilfag AS Suladsv TRONDHEIM Tlf Aredal fegsel Parkveie ARENDAL Tlf Motor Forum Eidsvoll Skistudumpa 4 A 272 DAL Tlf Igeiør Rybergsgate DRAMMEN Tlf Roseholmv OSLO Tlf Røros E-verk Yougsgt 11, 181 OSLO Tlf Oslov RØROS Tlf Sudbrei Trasport Klevi Nærigspark 357 ÅL Tlf Kometveie MOLDE Tlf Lijeveie 31, 2344 ILSENG Tlf Gjerluvege FURNES Tlf Nettec AS Kolbotv KOLBOTN Tlf Gausdal Fysioterapi Ådalses Bilverksted A/S 2653 VESTRE GAUSDAL Tlf Storg ÅNDALSNES Tlf Nedrevei MILAND Tlf H. Lude Autoverksted Madla Bil AS Mekoome Auto-Tekikk Drøbak Auto Tyset AS Brye Bil & Mc Skole A/S Joha R. Sude AS - SPAR Statsmi Torps v SARPSBORG Tlf Parkv 2, 434 BRYNE Tlf Risegga 25 TYNSET Tlf EIDSNES Tlf Oksumv PORSGRUNN Tlf Gaular Bygde- og Sjukeheim 6973 SANDE I SUNNFJORD Tlf Skårersletta LØRENSKOG Tlf Herikse Sjåførskole AS Flyplassvege SØRKJOSEN Tlf Byggmester Tom L. Hase Pilv KRÅKERØY Tlf Tlf Fiskebeck Hadverk AS Has Væggersvei KIRKENES Tlf NORDFJORDEID Tlf Håko Magussos g TRONDHEIM Tlf Bradtsgård Buss AS Ute Trasport AS Oxum Cotaierservice Fagerhøi Bil & Karosseri AS Midtveie FJELLSTRAND Tlf Talege Holsts g 1, 473 OSLO Tlf ARNEBERG Tlf Ballage Lille 854 BALLANGEN Tlf Eikås Jo-Reidar vege ÅL Tlf Hadeladsveie JEVNAKER Tlf Brageres Torg 2 A 317 DRAMMEN Tlf Ryghgata 6 35 MJØNDALEN Tlf Autostil Verksted AS Westrum AS Geise 8 37 SANDE I VESTFOLD Tlf Artse Maskistasjo AS Dagligvarehadele Trade Press AS Talege Furesvege BRUMUNDDAL Tlf Kolbuvege KOLBU Tlf Nedre Storg DRAMMEN Tlf / 2 49 Iger Hattestad Herikse Sagmov EIDSVOLL VERK Tlf Leif Gromstads Auto A/S Vesterv ARENDAL Tlf Brødree Hole Trasport AS Revheimsv HAFRSFJORD Tlf Tisjø Kro & Campig AS Vågsgjerdv SANDNES Tlf Norsk Motorcykkel Uio Skoggata MOSS Tlf Hemsedal Kildeva AS Ulsåk 356 HEMSEDAL Tlf Røros Aut. Trafikkskole Osloveie RØROS Tlf GJESÅSEN Tlf Lofote Sparebak Hovedveie BØSTAD Tlf Dyrløkkeveie DRØBAK Tlf Tamt og Vilt AS Morte Juliusse Kratrasport AS Aredal Dyrekliikk Jør s Bil og Brems AS Oslolappe aut. trafikkskole Skjeberg Auto AS Løke Bil og Bremseservice Larse Bil A/S 356 HEMSEDAL Tlf Huitfeldtsgate OSLO Tlf Brekkerødv HALDEN Tlf Høysadv SKJEBERG Tlf Cetralg ARENDAL Tlf Holterveie DRØBAK Tlf Østre Aker v OSLO Tlf Grestølveie 1 49 TVEDESTRAND Tlf Willys Trafikkskole AS Adebuv 74, 317 SEM Tlf HORDALAND Veritasv 1, 1322 HØVIK, Tlf Drammesveie 16, 273 OSLO Tlf Møller Bil - Mide Kaalv. 3, 568 BERGEN...Tlf Stiftelse Sofieluds overordede mål er rehabiliterig, vitaliserig, samfusmessig likestillig og deltakelse for eldre, fuksjoshemmede og kroisk syke. De rødgrøe regjerige hadde sitt Soria Moria. Vi håper de ye regjerige ka gjøre det eda bedre. Red. rehabiliterig r

12 Etter valget Hva å? Ny regjerig ye muligheter Fuksjoshemmedes Fellesorgaisasjo gratulerer de borgerlige og setrumsorieterte partiee med Stortigsvalget 213. Høyre og Frp har støttet mage av FFOs kampsaker år de var i opposisjo. Nå gjestår det å se om sakee våre får like god oppslutig år de ye regjerige kommer på plass. Høyre har i flere år støttet FFOs krav om at rehabiliterig må bli de este store helsereforme. De vil blat aet ha på plass e opptrappigspla for habiliterig og rehabiliterig. E slik pla vil få si fulle støtte fra FFO, som ser fram til å samarbeide med de ye regjerige. Ett av fire hovedkrav fra FFO til statsbudsjettet for 214 hadler om habiliterig og rehabiliterig. Vi krever at regjerige gir bestemmelser om ihold og kvalitet for rehabiliterigstjeestee i e. Og vi ber regjerige iføre kriterier for å kue måle utviklige av tilbud om habiliterig- og rehabiliterigstjeester til kroisk syke og fuksjoshemmede. Rettighetsfestig av BPA Høyre og Frp har også støttet FFOs krav om fritt rehabiliterigsvalg da de var i opposisjo. Det samme gjelder FFOs forslag om å opprette et eget NAV-ombud. Disse to partiee har også støttet at BPA-ordige (Brukerstyrt Persolig Assistase) må kue brukes år brukere krysser greser. Vi håper jo også at de påtroppede regjerig vil rettighetsfeste BPA-ordige. Høyre og Frp har også støttet ordige med særfradrag for store sykdomsutgifter. Utfasige av dee ordige som ble iverksatt av Stolteberg-regjerige har fått store økoomiske kosekveser for mage brukere. Ratifiserig av tilleggsprotokoll Vi øsker igje å reise spørsmålet om ratifiserig av tilleggsprotokolle til FN kovesjoe for meesker med edsatt fuksjoseve og vi øsker e diskusjo om hvorda det ka saksjoeres overfor e år de bryter love så fuksjoshemmede ikke får oppfylt sie lovfestede rettigheter. Dette er oe av de viktigste sakee som FFO vil følge opp i møter med de ye regjerige. F.h. Era Solberg, Høyre Siv Jese, Fremskrittspartiet Kut Arild Hareide, Kristelig Folkeparti Trie Skei Grade, Vestre er forhadliger om regjerigssammesetige. FFOs ispill til y regjerigserklærig FFO har oversedt et ispill til Høyre, Fremskritts-partiet, Vestre og Kristelig Folkeparti, som å gjeomfører soderigs-ruder for å søke eighet om e fremtidig regjerigskostellasjo. - Vi har fokusert på saker som partiee allerede er eige om, og som vil slå positivt ut for FFO og våre 71 medlemsorgaisasjoer. Nå håper vi at ispillee leses og tas med i de kommede forhadligee om e y regjerigsplattform, sier geeralsekretær i FFO, Liv Arum. Dette er FFOs ispill til y regjerigserklærig: Utarbeide e opptrappigspla for habiliterig og rehabiliterig med lagsiktige rammeavtaler, og som sikrer økt kompetase og kapasitet i e. E sysselsettigsstrategi for fuksjoshemmede, med fokus blat aet på økt atall tiltaksplasser, e permaet fuksjosassistetordig og tilretteleggigstilskudd. 12 Meesker som av helsemessige gruer står utefor arbeidslivet må få e god og ubyråkratisk oppfølgig, og sikres e rettferdig itekt. Det utarbeides e hadligspla for arbeidet med uiversell utformig, som prioriterer skolebygg og kokrete tidsfrister for gjeomførig. REHABILITERING NR

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009 UNIVERSITETET I OSLO Kuskapsdepartemetet Postboks 8119 Dep Postboks 1072, Blider 0032 Oslo 0316 OSLO Dato: 02.01.2009 Vår ref.: 2008/20593 Deres ref.: Telefo: 22 85 63 01 Telefaks: 22 85 44 42 E-post:

Detaljer

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no Kraftforsyigsberedskap Roger Stee Seiorrådgiver Beredskapsseksjoe NVE, rost@ve.o Beredskapsasvar Olje- og eergidepartemetet har det overordede asvaret for ladets kraftforsyig. Det operative asvaret for

Detaljer

Globalisering og ny regionalisme

Globalisering og ny regionalisme Parterforum 1. November 2013 Globaliserig og y regioalisme Kosekveser for Norge og orsk offetlig sektor Kjell A. Eliasse Ceter for Europea ad Asia Studies Norwegia Busiess School - BI Kjell A Eliasse,

Detaljer

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen.

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen. RI SI KO- O G SÅRBARH ET SANALYSE (RO S) A Hva som skal utredes Beredskapog ulykkesrisiko(ros) vurderesut fra sjekklistefra Direktoratetfor samfussikkerhetog beredskap.aalyse blir utført ved vurderigav

Detaljer

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling Relasjoe i kogitiv terapi ved psykosebehadlig Psykolog Torkil Berge Voksepsykiatrisk avdelig Videre TIPS Nettverkskoferase 22. jauar 2013 Helhetlig og itegrert behadlig PASIENT FAMILIE NÆRMILJØ Symptommestrig

Detaljer

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid Registrarsemiar 1. april 2003 Igrid Ofstad Norid Statistikk 570 har fått godkjet søkad om å bli registrar ca. 450 registrarer er aktive i dag 2 5 ye avtaler hver uke på semiaret deltar både registrarer

Detaljer

Påliteligheten til en stikkprøve

Påliteligheten til en stikkprøve Pålitelighete til e stikkprøve Om origiale... 1 Beskrivelse... 2 Oppgaver... 4 Løsigsforslag... 4 Didaktisk bakgru... 5 Om origiale "Zuverlässigkeit eier Stichprobe" på http://www.mathe-olie.at/galerie/wstat2/stichprobe/dee

Detaljer

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode 1 TIGRIS Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode 1 - TIGRIS 1 Ihold 1 Bakgru for prosjektet........................................... 5 2 Prosjektkommuer....................................................

Detaljer

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge Rapport GPS prosjekt - Ryggeheime sykehjem, Rygge Bruk av GPS på sykehjem Elisabeth Refses/ Siv Skaldstad Tidspla:1/3 10 1/10 10. Orgaiserig: Styrigsgruppe: Åse Nilsse, Ove Keeth Kvige, Elisabeth Breistei,

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. desember 8 EKSAMEN I MATEMATIKK, Utsatt røve Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig).

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag ..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:

Detaljer

Mer om utvalgsundersøkelser

Mer om utvalgsundersøkelser Mer om utvalgsudersøkelser I uderkapittel 3.6 i læreboka gir vi e kort iførig i takegage ved utvalgsudersøkelser. Vi gir her e grudigere framstillig av temaet. Populasjo og utvalg Ved e utvalgsudersøkelse

Detaljer

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Uimed Postadresse: Boks 124, Blider 0314 Oslo Besøksadresse: Forskigsveie 1 Telefo: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 79 09 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Evaluerig av hevisigsprosjektet

Detaljer

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal)

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal) 1 Fotball krysser greser (kofirmater Ålgård og Gjesdal) Øsker du e ide til et praktisk rettet prosjekt/aksjo der kofirmater ka bidra til de fattige dele av verde? Her har du et ferdig opplegg for hvorda

Detaljer

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog aleggsbrasje Et tryggere og bedre arbeidsmiljø INNHOLD Formålet med hådboke... side 4 Lover og regler som hjelper deg til et tryggere og bedre arbeidsmiljø... side 6 HMS-arbeide

Detaljer

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP)

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP) 2. KOPP: Kartleggigs- og oppfølgigspla - Bufetat... 149 Vedlegg 2 Vedlegg 2 Kartleggigs- og oppfølgigspla for eslige midreårige asylsøkere/flyktiger (KOPP) Utatt offetlighet jfr. Off.love 13, jfr. Lov

Detaljer

Metoder for politiske meningsmålinger

Metoder for politiske meningsmålinger Metoder for politiske meigsmåliger AV FORSKER IB THOMSE STATISTISK SETRALBYRÅ Beregigsmetodee som brukes i de forskjellige politiske meigsmåliger har vært gjestad for mye diskusjo i dagspresse det siste

Detaljer

Stiftelsen! Tryggere!

Stiftelsen! Tryggere! Trygg orgaisasjo Dysleksi Norge 14. ovember 2015 Bjør Løvlad Seiorrådgiver og terapeut Stiftelse! Tryggere! www.tryggere.o Stiftelse Tryggere på Iledig Ugdommer utsettes 3 5 gager så mye for vold og overgrep

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 2014 REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksame våre 2015 etter y ordig Ny eksamesordig Del 1: 3 timer (ute hjelpemidler) Del 2: 2 timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy

Detaljer

Fagdag 2-3mx 24.09.07

Fagdag 2-3mx 24.09.07 Fagdag 2-3mx 24.09.07 Jeg beklager at jeg ikke har fuet oe ye morsomme spill vi ka studere, til gjegjeld skal dere slippe prøve/test dee gage. Istruks: Vi arbeider som valig med 3 persoer på hver gruppe.

Detaljer

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015 Rete og pegepolitikk 8. forelesig ECON 1310 21. september 2015 1 Norge: lav og stabil iflasjo det operative målet for pegepolitikke, ær 2,5 proset i årlig rate. Iflasjosmålet er fleksibelt, dvs. at setralbake

Detaljer

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012 apport mai 013 ØBE- G ITEIØBSJEE 01 1 3 IHD 01 Iledig 01 Iledig 0 øbelhadele 03 Boligtekstilbrasje 0 Servise- og kjøkkeutstyrbrasje 05 Belysigsutstyr 06 Butikkhadele med iredigsartikler 07 Spesialbutikker

Detaljer

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX Luex terrassemarkiser. Moterig- og bruksavisig CONSTNT FINESS SUNFLEX SMRTBOX 4 5 6 7 8 Markises hovedkompoeter og mål Kombikosoll og plasserig rmklokker og justerig Parallelljusterig Motordrift og programmerig

Detaljer

M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G

M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G AvetaSolar solfager M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G for Stebråtlia Versjo: 191113 1 Ihold 1. Kompoeter i leverase, AvetaSolar solfager... 3 2. Tegiger, mål og betegelser på kompoeter... 4 3. Forberedelse...

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesigsotat 9, februar 2015 Rete og pegepolitikk 1 Ihold Rete og pegepolitikk...1 Hvorda virker Norges Baks styrigsrete?...3 Pegemarkedet...3 Etterspørselskaale...4 Valutakurskaale...4 Forvetigskaale...5

Detaljer

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009 Rapport Brukertilfredshet blat pårørede til beboere ved sykehjem i Oslo kommue Resultater fra e spørreudersøkelse blat pårørede til sykehjemsbeboere februar 2010 Forord Brukerudersøkelser er ett av tre

Detaljer

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10 . Polyomdivisjo Oppgave. ( 5 + ) : = + + ( + ):( ) 6 + 6 8 8 = + + c) ( + 5 ) : = + 6 6 d) + + + = + + = + + + 8+ ( ):( ) + + + Oppgave. ( + 5+ ):( ) 5 + + = + ( 5 ): 9 + + + = + + + 5 + 6 9 c) ( 8 66

Detaljer

Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon

Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER Når du er i tvil om hva som bør gjøres! Etikk som beslutigs- verktøy Nyttige verktøy for å hådtere arbeidshverdages dilemmaer Oppgaver til diskusjo Vi går fora vi har

Detaljer

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM SAMARBEIDSAVTALE på istitusjosivå mellom HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) og St. OLAVS HOSPITAL HF Trodheim Dato : 6. mai 2010 Ø^ h ^ c^ c^ Høgskole

Detaljer

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1

Ukeoppgaver i BtG207 Statistikk, uke 4 : Binomisk fordeling. 1 Ukeoppgaver i BtG20 Statistikk, uke 4 : Biomisk fordelig. 1 Høgskole i Gjøvik Avdelig for tekologi, økoomi og ledelse. Statistikk Ukeoppgaver uke 4 Biomisk fordelig. Oppgave 1 La de stokastiske variable

Detaljer

Mobilt røntgenutstyr er en suksess. Side 12. Haraldsplass Diakonale Høgskole. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Garnes Ungdomssenter

Mobilt røntgenutstyr er en suksess. Side 12. Haraldsplass Diakonale Høgskole. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Garnes Ungdomssenter MAGASIN FOR STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM NR 1 2013 48. ÅRGANG Mobilt røtgeutstyr er e suksess Side 12 Haraldsplass Diakoale Høgskole Haraldsplass Diakoale Sykehus Gares Ugdomsseter Seter for Livsmestrig

Detaljer

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter skole som kulturarragør -e hådbok for kulturkotakter Foto: Lill C. Jacobse skole som kulturarragør kulturkotaktes rolle Gjeom De kulturelle skolesekke (DKS) får alle bar i Buskerud, uasett bosted og bakgru,

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Asylprosesse Gresepasserig Statlig botilbud Registrerig

Detaljer

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Regioal pla for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Vedtatt av fylkestiget 29. september 2011 Fylkeskommue skal uderstøtte og rådgi kommuee i folkehelsearbeidet. Utviklig av samarbeidsformer er viktig,

Detaljer

Forsvarets personell - litt statistikk -

Forsvarets personell - litt statistikk - Forsvarets persoell - litt statistikk - Frak Brudtlad Steder Sjefsforsker Oslo Militære Samfud 8.11.21 Forsvarets viktigste ressurs Bilder: Forsvarets mediearkiv Geerell omtale i Forsvaret, media og taler

Detaljer

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering Eco 130 uke 15 (HG) Poissofordelige og iførig i estimerig 1 Poissofordelige (i) Tilærmig til biomialfordelige. Regel. ( Poissotilærmelse ) Ata Y ~ bi(, p) E( Y ) = p og var( Y ) = p(1 p). Hvis er stor

Detaljer

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode Forord Hadligsveiledere er utarbeidet som e del av prosjekt TIGRIS. De er ikke met for rusekspertee, me tar sikte på å imøtekomme

Detaljer

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK Temahefte r Hvorda du reger med poteser Detaljerte forklariger Av Matthias Loretze mattegriseforlag.com Opplsig: E potes er e forkortet skrivemåte for like faktorer. E potes består

Detaljer

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum SKADEFRI - oppvarmigsprogram med skadeforebyggede hesikt Treerforum Sist oppdatert 21.10.2009 Oppsett for et 2 timers opplegg TEORI + iledede diskusjo (ca. 30-45 mi) PRAKSIS (ca. 75-90 mi) SPILLEKLAR et

Detaljer

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011 Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (8 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f 5 f 6 5 ) g g ) h l 9 9 6 4 h l

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier...3 1.1 Målsettiger...3 1.2 Verdigrulag og holdiger...3 1.3 Forakrig i lovverk

Detaljer

Forebygging av kne- og ankelskader hos barn og unge

Forebygging av kne- og ankelskader hos barn og unge Forebyggig av ke- og akelskader hos bar og uge Odd-Egil Olse Fysioterapeut dr. sciet., spesialist i rehabiliterig MNFF Målet med time 1) Forstå bakgru for forebyggede treigsprogrammer 2) Kue demostrere

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Side av 0 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Oppgave Midtveiseksame a) X er e stokastisk variabel

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier.................................................... 3 1.1 Målsettiger.............................................................

Detaljer

15/13. Komplett innholdsfortegnelse. Asker kommune venter gevinst om 20 år s. 3

15/13. Komplett innholdsfortegnelse. Asker kommune venter gevinst om 20 år s. 3 15/13 30. august 2013, 21. årgag Nytt om samfusmedisi og folkehelsearbeid Komplett iholdsfortegelse s. 2 Asker kommue veter gevist om 20 år s. 3 Hvem har asvaret for miljørettet helsever? Hva er egetlig

Detaljer

De baltiske staters valg av valutakursregimer. Helge Sjursen

De baltiske staters valg av valutakursregimer. Helge Sjursen De baltiske staters valg av valutakursregimer. Helge Sjurse Masteroppgave i samfusøkoomi Istitutt for økoomi Uiversitetet i Berge Høste 2006 Revidert 03.0.07 Forord Jeg vil med dette rette e stor takk

Detaljer

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Hovedpla for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Ihold 1. Iledig 5 1.1 Bakgru og prosess 5 1.2 Defiisjoer 7 2 Føriger for arbeidet 9 2.1 Statlige føriger 9 2.2 Lokale føriger 11 2.3 Idrettes

Detaljer

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 20052009 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgagsmåte: Rettleiig om vurderiga: 5 timar:

Detaljer

VELKOMMEN. til EF High School Year Abroad og EF Stiftelsen!

VELKOMMEN. til EF High School Year Abroad og EF Stiftelsen! VELKOMMEN til EF High School Year Abroad og EF Stiftelse! GRATULERER! Du har kommet med i vårt iterasjoale utveksligsprogram. Du ka allerede å se frem til et år i utladet som du aldri vil glemme. Du får

Detaljer

Undheim raunåkervegen B7 og B8

Undheim raunåkervegen B7 og B8 Udheim rauåkervege B7 og B8 Varierte leiligheter på 54-72 m2 i ladlige omgivelser Våke på Udheim, i Rauåkervege. Opp til heiee, og så gå. Grøe sletter, grå kauser. Uedelig himmel. Det er traktorveier og

Detaljer

Duo HOME Duo OFFICE. Programmerings manual NO 65.044.30-1

Duo HOME Duo OFFICE. Programmerings manual NO 65.044.30-1 Duo HOME Duo OFFICE Programmerigs maual NO 65.044.30-1 INNHOLD Tekisk data Side 2 Systemiformasjo, brukere Side 3-4 Legge til og slette brukere Side 5-7 Edrig av sikkerhetsivå Side 8 Programmere: Nødkode

Detaljer

Løsningsforslag R2 Eksamen 04.06.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

Løsningsforslag R2 Eksamen 04.06.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik Løsigsforslag R2 Eksame 6 Vår 04.06.202 Nebuchadezzar Matematikk.et Øistei Søvik Sammedrag De fleste forlagee som gir ut lærebøker til de videregåede skole, gir ut løsigsforslag til tidligere gitte eksameer.

Detaljer

Brøttum barnehage Årsplan 2015 2016

Brøttum barnehage Årsplan 2015 2016 Samvær i udrig og glede. Bar og vokse leker og lærer. Brøttum barehage Årspla 2015 2016 D a I g - M e d v i r k i g - O m s o r g - L e k - L æ r I g Rigsaker kommue vekst og utviklig! Lekeglede, livsutfoldelse

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 16. mai 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 16. mai 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL 6. mai 008 EKSAMEN I MATEMATIKK Modul 5 studiepoeg Tid: 5 timer Oppgavesettet er på 8 sider (ikludert formelsamlig). Hjelpemidler:

Detaljer

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009)

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009) Veie mot målet Oppsummerig 2006-2009 - pla for 2010 Av Ole Thomasse Grejs Koordiator for Trygge lokalsamfu i Re (september 2009) Iledig Trygge lokalsamfu i Re er forakret i kommuestyre vedtak fra 2006

Detaljer

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping RAPPORT De viktige hjelpere Kartleggig av de strategiske rådgivigsbrasjee i Hordalad og deres betydig for regioal verdiskapig ADVOKAT REVISJON BEDRIFTSRÅDGIVNING Meo-publikasjo r 4 / 14, desember 14 Av

Detaljer

Porsgrunn kommune. Delvis: 377/1, 377/130, 45/10, 45/31, 45/30, 45/28, 200/3166, 377/137, 377/138

Porsgrunn kommune. Delvis: 377/1, 377/130, 45/10, 45/31, 45/30, 45/28, 200/3166, 377/137, 377/138 Byutviklig kommue Fylkesmae i Telemark Postboks 2603 3702 SKIE fmtepost@fylkesmae.o Deres ref. Vår referase Dato 14/04999-50 19.08.2015 Varselom utvidelseav plaområdetfor pågåedearbeid med «Forslagtil

Detaljer

SOLAKONFERANSEN 2014

SOLAKONFERANSEN 2014 Hovedtema: LUFTFARTEN I EKSPANSJON SOLAKONFERANSEN 2014 16. 17. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Kjære deltaker. Vi har i år valgt å fokusere på ekspasjo i luftfarte både

Detaljer

GJENNOMSLAGSÅRET 2013

GJENNOMSLAGSÅRET 2013 ÅRSRAPPORT 2013 «Veibyggig løer seg, og er e ivesterig i fremtide som samfuet vil høste av.» GJENNOMSLAGSÅRET 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Gjeomslagsåret 2013 3 Visjo og resultater 4 Øsker effektiv veitrafikk

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 04 REA306 Matematikk S Eksempel på eksame våre 05 etter y ordig Ny eksamesordig Del : 3 timer (ute hjelpemidler) Del : timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy på datamaski:

Detaljer

Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet Utdaigsdirektoratet Nav på rettssubjekt* Norges Toppidrettsgymas Berge Kommue* Berge Orgaisasjosummer * 991569030 Kommueummer * 1201 Fylkeskommue * Hordalad For orske skoler i utladet Lad/delstat/provis

Detaljer

Reglement for fagskolestudier

Reglement for fagskolestudier Reglemet for fagskolestudier Ved Høyskole Kristiaia R Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 3 Kapittel 1 Geerelle bestemmelser 4 Kapittel 2 - Studiereglemet 6 Kapittel 3 - Opptaksreglemet 8 Kapittel

Detaljer

konjugert Reaksjonslikning for syre-basereaksjonen mellom vann og ammoniakk: base konjugert syre Et proton er et hydrogenatom som

konjugert Reaksjonslikning for syre-basereaksjonen mellom vann og ammoniakk: base konjugert syre Et proton er et hydrogenatom som Syrer og r Det fies flere defiisjoer på hva r og r er. Vi skal bruke defiisjoe til Brøsted: E Brøsted er e proto door. E Brøsted er e proto akseptor. 1s 1 Et proto er et hydrogeatom som har mistet sitt

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5 ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2010 Kp. 6, del 5 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 12. april Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 4 1/ 59

Detaljer

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011 Første itrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 3 2012 R A P P O R T Førsteitrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 Norges vassdrags- og eergidirektorat 2012 Rapport r 3-2012 Førsteitrykk etter

Detaljer

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening Luktrisikovurderig fra legemiddelproduksjo på Fikkjebakke Screeig Aquateam COWI AS Rapport r: 14-046 Prosjekt r: O-14062 Prosjektleder: Liv B. Heige Medarbeidere: Lie Diaa Blytt Karia Ødegård (Molab AS)

Detaljer

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN ÅRSRAPPORT 2012 «Et godt veiett skal bidra til at vi år målet om likeverdige levekår og tjeestetilbud til alle uasett hvor i ladet ma bor.» OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN VISJONEN SOM MANGLER Norge

Detaljer

SOLAKONFERANSEN 2014

SOLAKONFERANSEN 2014 Hovedtema: LUFTFARTEN I EKSPANSJON SOLAKONFERANSEN 2014 16. 17. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Kjære deltaker. Vi har i år valgt å fokusere på ekspasjo i luftfarte både

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

ERP-implementering: Shakedown-fasen

ERP-implementering: Shakedown-fasen ERP-implemeterig: Shakedow-fase «Hvilke faktorer asees som viktige i shakedow-fase ved implemeterig av ERP i orske virksomheter?» Frak Erik Strømlad Veiledere Maug Kyaw Sei Stig Nordheim Masteroppgave

Detaljer

KRAV OM VINTERDEKK FOR TUNGE, KOMMERSIELLE KJØRETØY I EUROPA

KRAV OM VINTERDEKK FOR TUNGE, KOMMERSIELLE KJØRETØY I EUROPA KRAV OM VINTERDEKK FOR TUNGE, KOMMERSIELLE KJØRETØY I EUROPA Lad ute krav om viterdekk Lad med lokale krav om viterdekk/bruk av kjettig Lad med krav om viterdekk og/eller aet viterutstyr uder visse omstedigheter

Detaljer

Felles avfallsplan for småbåthavner i Oslo kommune

Felles avfallsplan for småbåthavner i Oslo kommune Felles avfallspla for småbåthaver i Oslo kommue Utarbeidet første gag 13.10.2014 Sist revidert Sist godkjet Er det gjort edriger side forrige godkjeig Dee plae er forakret i forskrift om begresig av foruresig

Detaljer

Årsplan i norsk - 2. klasse 2015-2016

Årsplan i norsk - 2. klasse 2015-2016 Årspla i orsk - 2. klasse 2015-2016 Atall timer pr uke: 8 timer Lærere: Elise Gjerpe Solberg og Gro Åkerlud Læreverk: Tuba Luba C og D hefter Arbeidsbok: «Jeg ka» og «ABC2 Elle» av Ae Lise Gjerdrum Nettsted:

Detaljer

Nettverk etter soning

Nettverk etter soning Nettverk etter soig Årsrapport 2013 Ihold Side 3 Forord Side 4 Om Oslo Røde Kors Side 6 Beskrivelse av Nettverk etter soig Side 7 Vi tilbyr Side 8 Nettverksarbeideree Side 10 Hva gjør vi Side 12 Brukerudersøkelse

Detaljer

Bergen Parkering bidrar til et godt bymiljø, fremkommelighet og parkering.

Bergen Parkering bidrar til et godt bymiljø, fremkommelighet og parkering. årsrapport 09 berge parkerig 1 Ihold Direktøre... 4 Trafikkutviklig i Berge... 8 Utviklige i parkerigsbrasje... 10 På patrulje i 28 år... 12 Beboerparkerig i Berge setrum... 14 Parkerigsreglemetet hadler

Detaljer

Hva skjer fremover? Norids registrarseminar 1. April 2003 Hilde Thunem

Hva skjer fremover? Norids registrarseminar 1. April 2003 Hilde Thunem Hva skjer fremover? Norids registrarsemiar 1. April 2003 Hilde Them Ihold Nasjoale teg i domeeav Tekisk støtte i DNS Iterasjoaliserig koster Forslag om å begrese tillatte alfabeter Overgagsmekaisme «Hvorfor

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable ÅMA Saslighetsregig med statistikk, våre K. 3 Diskrete tilfeldige variable Noe viktige saslighetsmodeller Noe viktige saslighetsmodeller ( Sas.modell : å betr det klasse/te sas.fordelig.) Biomisk modell

Detaljer

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16 Eksamesreglemet for høyskolestudier Ved Høyskole Kristiaia Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 1.0 Lovverk 3 2.0 Karakterer 4 2.1 Karakterskala med 5 tri 4 2.2 Karakterskala Bestått/Ikke bestått

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Kommentarer til oppgaver;

Kommentarer til oppgaver; Kapittel - Algebra Versjo: 11.09.1 - Rettet feil i 0, 1 og 70 og lagt i litt om GeoGebra-bruk Kommetarer til oppgaver; 0, 05, 10, 13, 15, 5, 9, 37, 5,, 5, 59, 1, 70, 7, 78, 80,81 0 a) Trykkfeil i D-koloe

Detaljer

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a)

Løsningsforslag til øving 9 OPPGAVE 1 a) Høgskole i Gjøvik vd for ek, øk og ledelse aemaikk 5 Løsigsforslag il øvig 9 OPPGVE ) Bereger egeverdiee: de I) ) ) ) Egeverdier: og ) ) Bereger egevekoree: vi ivi ii) vi ed λ : ) ) v Velger s som gir

Detaljer

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip

ASTMA HOS BARN Behandling. Beraki Ghezai, Spes i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip ASTMA HOS BARN Behadlig Beraki Ghezai, Spes i allmemedisi Løvestadtuet legeseter/lip Coflicts of iterest Relatig to this presetatios-oe. Ageda Vedlikeholds behadlig og oppfølgig av astma hos bar. Behadlig

Detaljer

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt).

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt). Eksamesoppgave våre 011 Ordiær eksame Bokmål Fag: Matematikk Eksamesdato: 10.06.011 Studium/klasse: GLU 5-10 Emekode: MGK00 Eksamesform: Skriftlig Atall sider: 8 (ikludert forside og formelsamlig) Eksamestid:

Detaljer

Beitokurset for 21. gang

Beitokurset for 21. gang Seter for etter- og videreutdaig Beitokurset for 21. gag Ladets største etterutdaigskurs i kroppsøvig Nye ideer - y ispirasjo Nyhet: Edriger i Lærepla for kroppsøvig fra 1. august 2012 Hvilke kosekveser

Detaljer

Løsning eksamen R1 våren 2010

Løsning eksamen R1 våren 2010 Løsig eksame R våre 00 Oppgave a) ) f ( ) l f ( ) ' l l l l f ( ) (l ) ) g( ) 4e g( ) 4 e ( ) 4 e ( ) g( ) 4( ) e b) ( ) 4 4 6 P ) P() 4 4 6 8 6 8 6 0 Divisjo med ( ) går opp. 4 4 6 : ( ) 8 4 4 8 6 8 6

Detaljer

Kunnskapsbyen Konferansesenter. Kunnskapsbyen Konferansesenter. Konferansesenter. Konferansesenter i Kunnskapsbyens hus

Kunnskapsbyen Konferansesenter. Kunnskapsbyen Konferansesenter. Konferansesenter. Konferansesenter i Kunnskapsbyens hus Koferaseseter i Kuskapsbyes hus Foto: Mariae Otterdahl-Jese Koferaseseter Kuskapsbye Koferaseseter Kuskapsbye Koferaseseter Velkomme Edelig ka vi øske velkomme! I over 15 år har det vært et øske fra kuskapsmiljøet

Detaljer

Leica DISTO. Måler nøyaktig Akkurat hva du trenger!

Leica DISTO. Måler nøyaktig Akkurat hva du trenger! Leica DISTO Måler øyaktig Akkurat hva du treger! Målig med Leica DISTO Ekelt, hurtig og øyaktig! Hurtig og effektivt Du ka måle avstader med et tastetrykk, på oe få sekuder selv om du arbeider alee. Spar

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Barn, fysisk aktivitet & helse

Barn, fysisk aktivitet & helse Bar, fysisk aktivitet & helse - et foredrag fra NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi - utarbeidet av professor dr. med. Roald Bahr, Norges idrettshøgskole Utfordrige Årsake Hverdage Kuskape Løsige Utfordrige

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfusfag Istitutt for økoomi og admiistraso Ivesterig og fiasierig Bokmål Dato: Madag. desember 3 Tid: 4 timer / kl. 9-3 Atall sider (ikl. forside): 5 + sider vedlegg Atall oppgaver: 4 Tillatte

Detaljer

Dette foredraget om Barn, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI.

Dette foredraget om Barn, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI. Dette foredraget om Bar, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr på oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI. Foredraget er utarbeidet som et ledd i FFIs strategi for

Detaljer

Leica Lino Presis selvhorisonterende punkt- og linjelaser

Leica Lino Presis selvhorisonterende punkt- og linjelaser Impex Produkter AS Verkseier Furuluds vei 15 0668 OSLO Tel. 22 32 77 20 Fax 22 32 77 25 ifo@impex.o www.impex.o Leica Lio Presis selvhorisoterede pukt- og lijelaser Still opp, slå på, klar! Med Leica Lio

Detaljer

DRIVHJUL. - benyttes ved lave turtall n. - gir lav periferikraft F i forhold til effekten P. - gir stor periferikraft F

DRIVHJUL. - benyttes ved lave turtall n. - gir lav periferikraft F i forhold til effekten P. - gir stor periferikraft F Trasmisjoer (lectures otes) Trasmisjoer DRIVHJUL Reimdrift Rullekjeder Tahjul - beyttes ved store turtall - gir lav periferikraft F i forhold til effekte P - beyttes ved lave turtall - gir stor periferikraft

Detaljer

GEIGER-GJ56..e med elektronisk endebryter for persienner og sjalusier

GEIGER-GJ56..e med elektronisk endebryter for persienner og sjalusier Persieemotor: GEGER-GJ56..e med elektroisk edebryter for persieer og sjalusier DE EN CZ NL Origial-Motage- ud Betriebsaleitug Origial assembly ad operatig istructios Návod a motáž a obsluhu Origiele motage-

Detaljer

Tjeneste i. operasjoner

Tjeneste i. operasjoner Tjeeste i e l a o j s a it opasjo offissf es u ef al Fo rb d bu NOr g Gjeld i piode 1. jauar 2012 31. desemb 2013 Løsbetigels de Vilkår i oppsettigspio e Vilkår i deployigspiod Vilkår i avvikligspiode

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer