Slepet fullført og motoren monteres i Engelsviken

Transkript

1 God jul og godt nytt år til alle venner av «M/S Hvaler» Stiftelsen D/S Hvaler Nr 2 Informasjonsblad for stiftelsen DS Hvaler og Hvalers Venner Desember 2014 Slepet fullført og motoren monteres i Engelsviken Høsten 2013 ble hun sjøsatt og 30. oktober 2014 ble «M/S Hvaler» slept til Engelsviken Slip for montering av motoren. Året som snart er omme har vært begivenhetsrikt både for Stiftelsen og den fantastiske dugnadsgjengen. Etter sjøsettingen har det vært arbeidet iherdig for flytting fra Seut, men også å forberede den viktige jobben som dreier seg om hele motormontasjen. Vi bringer en fyldig omtale inne i bladet. Side 3 Nå kan du sponse livbåten. Side 27 «Tøffe», arbeidsbåten til Fjeldberg Båthavn ble benyttet til å slepe «M/S Hvaler» ut av Seutelven. Posten til Hvaler gikk med rutebåter til øyene Rutebåtene, blant dem «D/S Hvaler» var viktige i postombæringen til øyene. Rutebåtene fra siste halvdal av 1800-tallet førte posten som ambulerende brevhus med egne stempler. Side 20 «Høvdingen» hugget i november Så skjedde det som ingen hadde ønsket, men som ble en uoverkommelig historie for Stiftelsen: Slepebåten «M/S Høvdingen» måtte hugges. Fartøyet har vært i stiftelsens eie siden Dette er et trist sorti for denne båten og et tap for fartøyvernet, noe Stiftelsen DS Hvaler beklager. Mer om fartøyet. Side 13

2 Med stø kurs Knut S. Alnæs, leder av Stiftelsen DS Hvaler Det går mot en fin tid for MS «Hvaler». Skuta forlot kaia på Seut tidlig formiddag 30.oktober 2014, og ankom Engelsviken slipp i fint vær ca. 3 ½ time senere. Slepet gikk problemfritt ut Seutelva, og det var en stor fornøyelse å stå på brodekket og se verkstedhallen på Seut bak oss forsvinne i det fjerne. Det var en etterlengtet og herlig følelse å kjenne lett duvende sjø da vi rundet Strømtangen fyr, og vi tenkte at nå har vi vunnet nok en seier; vi har stø kurs! Vi satte oss som mål for 2014 at vi skulle få om bord hovedmotoren, flytte båten fra Seut, og rydde opp etter oss i lokalene hvor vi har hatt våre aktiviteter i snart 20 år. Dette har vi klart. Det høres kanskje enkelt ut, men om det har vært gjort en diger dugnadsinnsats i tidligere år, - ja så har 2014 virkelig vært et topp-år i så måte! Gjennom store deler av høsten har det vært jobbet mandager og tirsdager, dagog kveldstid. Vi har vært heldige og fått tilvekst i dugnadsgjengen. Vi har oppdatert vår prosjektplan,og våre planleggere og konstruktører har levert tegninger og beregninger på løpende bånd. Dette har vært forutsetninger for fremdriften. Vi er helt klart inne i en ny og spennede fase i vårt prosjekt: Vi har et flott restaurert skrog, vi har fått motor anno 1952 om bord. Nå skal vi bygge opp igjen funksjoner, sette sammen, få ting til å virke, bygge interiør. Alt skal gjøres slik det var i Ja, hvordan var det, egentlig? Vi studerer gamle bilder, lytter til folks erfaringer og minner fra tiden de var med båten. Vi har på denne plassen oppfordret til det før, og gjør det igjen: Er det noen som har ett eller flere bilder tatt om bord, eller med båten i bakgrunnen, så vil vi være meget taknemlig for å få se disse, uansett hvilket år bildene er fra. Når dette skrives pågår hugging av MS «Høvdingen», som har vært i stiftelsens eie siden Dette er et trist sorti for denne båten og et tap for fartøyvernet, noe Stiftelsen DS Hvaler beklager.vi har gjennom noen år gitt klar beskjed om at vi ikke har hatt hverken økonomisk eller personellmessig kraft til å ta vare på skipet. Etter flere års forsøk på å finne andre løsninger, var det til slutt ingen annen utvei. Vi orienterer om «Høvdingen» i egen artikkel i bladet blir et spennende år i vårt arbeid for å få MS «Hvaler» i drift. Hovedmotor, akslinger og reverseringskasse skal være justert, festet og funksjonelt. Gjenoppbygging av aktersalongen er muliggjort med bevilgning fra Norsk kulturminnefond og andre bidragsytere (se siste side). Dette arbeidet er allerede i igangsatt ved Hardanger fartøyvernsenter som vil samarbeide med Maritime Center Isegran utover våren. Vi forventer dette ferdig innen sommerferien «Hvaler» vil bli slept til Isegran på ny-året, der vi skal bygge to sjøbuer. Skorsten er rehabilitert i 2014, og sammen med nytt skylight for maskinrommet og styrehus vil dette bli montert utover våren. En livbåt ble rehabilitert på dugnad i år, mens en vil bli bygget hos Plusskolens trebåtbyggerlinje i løpet av vinteren. Mye av våre videre planer avhenger av ny finansiering. Vi håper å kunne gjennomføre elektroinstallasjoner i maskinrom og aktersalong i tillegg til en rekke andre nødvendige tekniske installasjoner om bord. Kanskje kan vi klare finansiering av mannskapslugar og bysse også? Med en slik fremdrift kan vi våge å håpe at «Hvaler» er klar for drift en gang i Stiftelsen DS Hvalers venner har vokst godt, og har over 500 betalende medlemmer. Det vidner om stor interesse for båten. «Men hva skal dere bruke den til?» Mange stiller spørsmål om dette. Vi vil om få år ha en båt som er et levende tidsvitne fra en svunnen tid, som kan formidle levesett, kommunikasjonsformer, samarbeid mellom by og land, kunnskap om konstruksjon og skipsbygging, og om sjømannslivet i vårt eget farvann.vi tror at slik kunnskap kan bidra til god forvaltning av vår samtidskultur. Vi mener venneforeningen vil ha en viktig rolle i dette. På den ene siden rent økonomisk, da sikring av driftsmidler vil bli en viktig oppgave. Mye vedlikehold vil måtte gjøres på dugnad, og kompetanseoverføring blir et viktig stikkord. Men som meningsbærer for interesser utenfor stiftelsens eget styre, som kan favne bredt, kan vår godt organiserte venneforening bli en viktig formidler av behov og gode ideer for bruk av båten. Har våre lesere synspunkter på dette, er det viktig for oss å høre om dette, gjerne som innlegg i vårt informasjonsblad. Så derfor: velkommen til debatt! Men nå skal vi aller først ta en velfortjent pust i bakken, det går mot årsskifte, og jeg ønsker alle våre lesere en fredelig jul og et godt nytt år! 2

3 Slep til Engelsviken og motormontasje viktigst Av Thor W. Eriksen Dugnadsarbeidet startet tidlig i august. Riksantikvaren har tidligere bevilget kr ,- Disse pengene er øremerket for klargjøring av hovedmotoren og montasje ombord. Hovedmotoren er nå om bord og Hvaler er slept til Engelsviken Slip. Den andre store oppgaven har vært å rydde sveisehallen og maskinverkstedet før bygningene rives. Endelig ute. Motoren er strippet og klar til å bli løftet om bord. Eine Wiklund t.v. og Bjørn Biom t.h. påser at alt går riktig for seg. Riving av bygningene vil starte senest i januar 2015, men vi må ha ryddet lokalene i god tid før det. En detaljert fremdriftsplan for aktiviteter fremover er laget av Ole Torp i samarbeid med andre sentrale personer. Denne blir et viktig styringsverktøy fremover. Rydding Ryddingen i sveisehallen startet med en gang i begynnelsen av august. Det er utrolig mye som har samlet seg i løpet av 18 år i hallen. Det kan nevnes et stort massivt arbeidsbord i stål, plater, bjelker, maskindeler, div. skrapstål osv. Det som ikke kan brukes, blir solgt til Stene Stål som skrapjern. I maskinverkstedet er det også mye som har samlet seg. Vi har en dreiebenk, bormaskin, sag for stål osv. Noe skal til Bjørneby og noe til Isegran. Vi har også mye reservedeler til motoren. Vi har fått lokaler under Kråkerøybrua hvor vi kan lagre ganske mye, vi har også fått tillatelse til å plassere en kontainer på Isegran, men denne må klees så den ser ut som en sjøbu. Vi har også en 40" kontainer som vi kan plassere på Bjørneby. Denne er nå under oppussing, og det er laget hyller innvendig som gir mye bedre utnyttelse av plassen. Artikkelen fortsetter på side 6 3

4 OVER: Nok et løft. Ole Jelstad påser at motoren settes forsvarlig ned på lasteplanet. TIL VENSTRE: Casingen. Her skal motoren senkes ned under dørken. Under: Forsiktig ned. Motoren senkes, og Haraldsen og Jelstad påser at operasjonen går godt. 4

5 Hovedmotoren er en Atlas Diesel fra 1952 Se side 10 TIL HØYRE: Hives om bord. Med en god kran entrer motoren «M/S Hvaler». UNDER: Et fantastisk løft. Den strippede motoren er nesten gjennom casingen. Pust i bakken. Dugnadsgjengen har grunn til å smake på kaken og kaffen. Nam, nam. Marsipankaken er servert. 5

6 Maskinrom Før båten ble pakket inn, fikk maskingjengen om bord et dieselaggregat (hjelpemotor) og phyrokjelen (varmtvann). Lagertank for smøreolje er på plass. John-Thor har laget fundamentet, de har også utført en del andre sveisearbeider. Fundamentet til aggregatet var klart, men nytt fundament til kjelen måtte lages. Andre fundamenter er også kommet på plass slik som fundament for hydrofortank (trykkvann) og fundament for kompressor. Lensekassa er overhalt og klar, den skal stå i forkant på Bb. side. Rør fra toiletter, lensevann, og hydraulikk er i arbeid. Ole Torp lager tegninger, mens Ole Jelstad styrer det praktiske arbeidet.. Vi har fått strømaggregat i gave fra firmaet Maskin og Verktøy med Jack Martinsen som eier, vi takker så mye. Hydraulikkpumpene I reverseringskassa var hydraulikkpumpene innebygget, de er ikke lenger mulig å reparere, Nye hydraulikkpumper er anskaffet, men plasseringen har vært vanskelig. Det er trangt med plass og Riksantikvaren vil ha lukene i dørken slik de var i Maskingjengen har nå funnet en løsning med en for daglig drift og en i reserve. En pumpe blir drevet med kjededrift direkte på akslingen i forkant av reverseringskassa. Vi ønsker også å takke Nord West Diesel i Ålesund (tidligere Liaan) De har hjulpet oss med mye og har fortsatt ekspertise på gamle propellanlegg. Arbeidet med å "strippe" motoren før ombordhiving har vært utført av bl.a Jan Ivar Johannessen, Gunnar Johansen og Jan Andersen. Luftmanifoilen ble demontert, smøreolje- og lensevanspumper skrudd av. Her kom vi litt på etterskudd, og ombordhivingen ble forsinket. Det har vært litt problemer med å få svinghjulet på plass. Ole Jelstad og Torkel Jensen har arbeidet med dette og funnet en løsning. Ingar Hansen har hjulpet oss med å maskinere kilene som skal ta kreftene i rotasjonsretningen. Torp har tegnet kom hovedmotoren bord. Casingen var trang og motoren måtte fires på høykant ned i åpningen. Se egen artikkel om motoren og ombordhivingen. Ole Torp tegner maskinromsarrangement og fundamenter, mens Ole Jelstad styrer det praktiske arbeidet. Engelsviken Slip skal utføre det arbeidet som krever spesielt verktøy og fagkompetanse. Det er feste av hovedmotoren og reverseringskassa, innretting av aksler osv. Motoren skal stå på klosser slik det var i 1948, moderne midler som "schokfast" el.l blir ikke godtatt av Riksantikvaren. Det lages nye bolter til akselen mellom reverseringskassa og motoren. Stempler, manifoiler, pumper osv. må på plass igjen, det vil maskingjengen gjøre selv. Vi har fått låne kontorer og lagerplass på Engelsviken mens arbeidet med motoren pågår. Sleping Dagen etter at motoren var om bord, skulle Hvaler slepes til Engelsviken Slip. Tidlig på morgenen kom beskjeden om at de ikke kunne ta imot oss som avtalt, slepet ble derfor avlyst ble det gjort et nytt forsøk, denne gangen gikk det bra. Dagen var litt grå til å begynne med, men det ble "maxvær" etter hvert. "Tøffe" heter båten til Fjeldberg Båthavn, den ble brukt til å slepe Hvaler ut av Seutelven. Her er det så grunt vann at slepebåten ikke ville gå inn. Finn Arntsen Slepet har begynt i Seutelven. Det er trangt, men fartøyet er sikret både foran og akter. 6

7 og Rune Eriksen foretok slepet, mens en mann fra TB rep. og service lå bak og styrte akterenden. Om bord i Hvaler var mann fra dugnadsgjengen. Om bord i Hvaler er det kommet strømaggregat, lensepumper, anker, reserve slepetrosse, VHF radio, redningsvester, fendere osv. Utløpet er trangt, med flytebrygger og mange fritidsbåter på sidene. Noen var litt spente, men det hele gikk meget bra. Det har vært mye forberedelser til dette. Knut Alnæs har laget detaljerte planer for slepet. Grunneiere har vært kontaktet for eventuell flytting av flytebrygger og store båter, brua skulle åpnes osv. For å kunne forsikre båten og slepet, må vi vise at den er sjødyktig og at stabiliteten er god. Vi har tidligere utført tykkelsesmåling av skroget og vi har foretatt en enkel krengeprøve. Det ligger ca. 9 tonn ballast om bord, pluss hovedmotoren på 5 tonn. «Ola» ventet på Floa Ute på Floa lå slepebåten "Ola" med skipper Knut Birger Nilsen og ventet på oss. Slepetrossene kom om bord og turen kunne begynne. Eine Wiklund som engang var skipper på Hvaler fungerte som skipper denne gangen også. Slepet gikk mellom Kråkerøy og Hutholmen for at undertegnede og andre lettest kunne filme fra land. Ferden gikk til Strømtangen og videre innenfor Flatskjæra og Lyngholmen, rundt Merrapanna og inn Hankøsundet. Nå kom sola fram, og turen ble en fornøyelse for de som var med. Med strøm om bord kunne mannskapet koke pølser og kaffe ombord. Etter ca. 3 timer ankom Hvaler Engelsviken, her ble båten fortøyd utenfor den store fabrikken. Engelsviken Slip begynner arbeidet ganske snart, og vil antagelig være ferdig til jul. Men dette er en større båt enn de er vant til, og teknologien er gammeldags, uforutsette ting kan derfor oppstå. Når Engelsviken Slip er ferdig med sine arbeider, skal Hvaler slepes til Isegran. Her skal vi få plass ved utrustningskaia, der hvor Urda ligger nå. Skylight Skylightet på brodekket, over maskincasingen, er ferdig. Det samme er vinkelrammer for skylight og skorsten. Det er tegnet av undertegnede og laget ved Jothne mek. Verksted. Ut elva. Terje Haraldsen har styringen ut Seutelven, mens andre holder utkikk. Det har vært dårlig med underlag, vi har ingen gode fotografier, men vi har sett noe på gamle uskarpe bilder. Bruvik som ble bygget ved Glommen mek, Verksted i 1949 er brukt som mal. Etter noen runder med Riksantikvaren ble tegningene til slutt godkjent. Skylightet er nå kjørt til Bjørneby og lagret her foreløpig. Når noe skal restaureres, blir det mye mer arbeid enn å konstruere noe nytt. Akterdekket Det som er nytt siden sist er at halegattene er kommet på plass. Alle pullertene er montert tidligere. Torgil Johnsen har gjort det meste på akterdekket med hjelp av forskjellige andre fra dugnadsgjengen. Da arbeidet med innredning av aktersalongen skal begynne snart, er det viktig å få montert alle detaljer på dekket som krever gjennomgående bolter. Når innredningen er montert, er det ikke mulig å komme til under dekket for å skru til muttere. Det arbeides med blokker for styrewire, fotplater for daviter og støtter for livbåtdekket. 7

8 Inn i Engelsviken. Slepet har gått flott og Hvaler er snart i havn. Brodekk og livbåtdekk På brodekket skal det være styrhus, skansekledning, rekkverk, skylight, skorstein og mye annet. Det er ikke dette som haster mest, men det er viktig å tenke på de tekniske løsningene i god tid. Skorsten er for tiden hos firmaet John-Thor. All isolasjon av isopor er fjernet. Lyddemperne repareres, det lages ekspansjon for eksosrør og drenering fra topplata. Vi arbeider med lufteventilene i akterkant av skorstein. Her har vi gode bilder som viser hvordan de skal være, men de er vanskelig å lage. De er ikke mange i Norge som har kompetanse til å lage denne "trompetfasongen" vi skal ha.skylight over maskincasingen er laget hos Jothne mek. Verksted. Det er ferdig og lagret på Bjørneby. Bunnrammer for skylight og skorstein er også ferdig. 8 Tegning av livbåtdekket er påbegynt. Det blir sannsynligvis gjort forandringer på styrhuset for å få det riktig. På livbåtdekket skal det være to eker, den ene har vi. Den er blitt restaurert av Tor Ivar Olsen på Spjær på Spjærøy, den andre skal bygges av Plus skolen på Bjørneby med Anders Pagander som lærer. Ekene blir satt på vannet ved hjelp av daviter. Vi har fortsatt de gamle davitene, de er pusset og malt, men de er slitt i enden nede. Torgil Johnsen arbeider med dette, det blir foringer, påleggssveis eller de kan kappes noen cm. Festivaler/arrangementer Sist sommer arrangerte kommunen Tall Ships Races i Fredrikstad. I den anledning deltok vi med "stand" på Isegran i 3 dager. Det er viktig for oss å være synlig i arrangementet. Det kan i neste omgang hjelpe oss med å få nye medlemmer, sponsorer osv. Det ble noen fine dager, men vi må nok innrømme at de fleste kom for å se på andre saker og være med på andre arrangementer. To glade herrer. Til venstre Terje Haraldsen og til høyre Ole Gjelstad. Det var i sommer, i regi av Fredrikstad Kommune, arrangert en utstilling i Rådhuset. Utstillingen skulle vise Fredrikstad som sjøfartsby gjennom 200 år. (Grunnlovsjubileet) Vi fikk tildelt en ganske stor og sentral plass i utstillingen. Fra Stiftelsen var det Kjell Stenmarch, Øyvind Andersen og undertegnede som laget utstillingen. Som tidligere deltok vi i Eplefestivalen på Kirkøy. Dette er et hyggelig arrangement som viser lokale mat og lokalt håndverk fra Hvaler. Hønebingo ble det i år også, men som vanlig gikk det skitt for oss. Det var svært dårlig med epler på Hvaler i år, vi var litt bekymret for mangel på eplekaker, men som en av damene sa de selger epler på Kiwi. Vi presenterte den nye kalenderen vår for 2015, og vi stilte med nytt og vanntett partytelt. Vi fikk etter filaterlistmessa i Kongstenhallen forespørsel om å stille til en lignende messe på Lillestrøm Jobben var å skru sammen og sette opp tavler for utstillingen, vi skulle få kr ,- for jobben. Vi stilte med 24 mann, de fleste fra dugnadsgjengen, men også noen kolleger og kjente. Enkelte tok en fridag fra jobben, og det ble gjort en kjempeinnsats. Det er Hvalers Venner med Per Arild Andersen som formann, som leder alle arrangementene. Dugnad Det er ca mann som er aktive i dugnadsarbeidet, ca. 20 mann møter opp hver uke. Det er ikke lenger dugnad en kveld i uka, det har spesielt før ombordhiving av motoren og før sleping til Engelsviken, vært mye ekstra arbeid som har foregått. Det er flere som har stilt opp dag etter dag. En stor takk til alle som er med,

9 ingen nevn og ingen glemt. Etter en grovtelling har vi 622 medlemmer i Venneforeningen, noen flere er innmeldt, men har enda ikke betalt. Av disse har ca. 500 betalt for medlemskapet. Vi hadde satt pris på om flere hadde meldt i fra ved frafall, flytting eller dødsfall. Administrasjon I tillegg til det praktiske arbeidet foregår det mye annen virksomhet. Det har vært avholdt ett styremøte i Stiftelsen med Knut Alnæs som formann. Det har vært ett møte i redaksjonskomiteèn. Hvalers Venner har avholdt 2 styremøter, Per Arild Andersen er formann. Knut Alnæs, Per A. Andersen, Torgil Johnsen, Ole Jelstad, Ole Torp og Eine Wiklund og undertegnede har i møter, diskutert tekniske detaljer i forbindelse med maskinrom, aktersalongen, brodekket, livbåtdekket, innredning og annen utrustning. Ole Torp og undertegnede lager tekniske tegninger i autocad. Ole Torp har også laget en framdriftsplan for alt gjenstående arbeide, denne henger nå på veggen i brakka. Denne planen er viktig å vise til Riksantikvaren og andre vi søker penger fra. Etter som virksomheten blir større, er det viktig å ha god styring på alt som foregår. Vi har jevnlig kontakt med Riksantikvaren og Sjøfartsdirektoratet. Tegninger sendes Erik Småland hos RA for kommentar og godkjenning før noe gjøres. Generelt er det å restaurere mye vanskeligere, og mer tidkrevende, enn å konstruere nytt. Dokumentasjon Alt arbeidet som har foregått de siste årene er blitt dokumentert av undertegnede med fotografier og videofilm. Knut Alnæs og andre har også tatt bilder og video. Det er spesielt de større begivenhetene som innsetting av propellaksel, ballast om bord, sjøsettingen, motoren om bord og slepingen til Engelsviken. Det vanlige dugnadsarbeidet er også blitt filmet Vi har noen "filmsnutter" av "Hvaler" fra gamle 16 mm eller 8 mm filmer som er blitt digitalisert. Økonomi Økonomien er for tiden ganske bra. Knut Alnæs har lagt ned mange timers arbeid med å skrive søknader til forskjellige institusjoner og legater. Vi har penger til det som ligger nærmest fram i tid. Ser vi litt lenger fram, er det store oppgaver som vi ikke har penger til. Vi må drive på, bruke de pengene vi har og håpe at vi klarer å få inn mer penger etter hvert. Pengestøtte- bidrag Vi har tidligere fått penger fra Riksantikvaren som er øremerket for motoren. For øvrig har vi fått kr ,- fra Norsk Kulturminnefond til innredning av aktersalongen. Arbeidet skal etter planen starte på nyåret og utføres av Hardanger Fartøyvernsenter. Riksantikvaren fikk tildelt noen ekstra midler, vi har søkt og fått kr ,- Fra Fredrikstad kommune har vi fått kr ,-, fra Hvaler kommune kr ,- og fra Østfold Fylkeskommune kr ,- Hvalers Venner har bidratt med kr ,- og vi har mottatt gaver på kr. 5000,- fra Kirkøy Lions og kr ,- fra Verktøy og maskin AS Vi har fått ganske mye penger og vi takker så mye for det. Men med de planene vi har, vil det koste million Skorstenen. Alt må ut fra lokalene på Seut. Her er det skorstenen som det tas hånd om. beløp i årene fremover. Se for øvrig egen liste i avisa med sponsorer og bidragsytere. Vi får inntekter ved salg av andelsbrev, rekvisita, bilder og kalendere. Vi får også bidrag ved at firmaer som John-Thor arbeider billig for oss, og vi får rabatt hos Wenaas og Maxbo. Jotun gir oss den malingen vi trenger gratis Det er store verdier. Skulle noen av våre medlemmer ha bilder av Hvalerbåten, eller andre gamle båter fra distriktet, så ta gjerne kontakt med meg - tlf eller e-post thor.willy@fredfiber.net Andre historiske bilder, eller historier fra gamle dager er også av interesse. 9

10 Atlas-motoren har gått bare ti timer i prøvebenk Av Thor W. Eriksen Tirsdag ble hovedmotoren til gamle Hvaler løftet om bord. Operasjonen har krevd mye forberedelser og planlegging. Motoren måtte ned gjennom casingen som var altfor trang. Den ble derfor "strippet" på forhånd, manifoiler, pumper og alt som kunne stikke ut til sidene ble demontert. Stemplene ble også tatt ut. Svinghjulet fra den gamle motoren var i god stand og ble plassert på den nye motoren. Det gikk rimelig greit på akslingen, men det ble problem med sikring mot rotasjonskreftene. Det er et gammeldags system med 2 rektangulære hull for plassering av kiler, 2 i hvert hull. Kilene var svakt kone og måtte maskineres med stor nøyaktighet. De ble deretter slått inn med slegge. Dette måtte også gjøres med forsiktighet da det er støpegods i svinghjulet. Ingar Hansen kom oss til hjelp etter hvert. Han er nå pensjonist, men har tidligere vært verktøymaker hos Stabil. Han fikk låne en maskin ved sin gamle arbeidsplass og klarte å maskinere kilene med 1/100 dels nøyaktighet. Vi takker så mye for hjelpen. Motoren ble først trukket ut av maskinverkstedet før den ble løftet opp på en stor lastebil. Lastebilen var utstyrt med støttebein og en kraftig kran. Den kjørte til kaikanten før motoren ble veid. Vekten i "strippet" tilstand var 5050 kg, det var vesentlig mer enn vi trodde. Ferdig satt sammen vil motoren da veie ca. 6,5 tonn. Løftet ble foretatt med kran og 10 taljer, sertifiserte løfteører var påmontert. Motoren måtte ned gjennom casingen på høykant med svinghjulet foran. Operasjonen var tegnet og planlagt av Ole Torp og ledet av Ole Jelstad. Det hele gikk etter planen. Dette var en milepæl i restaureringen og ble feiret med kaffe og kake i brakka. Motoren er maken til den som sto i Hvaler tidligere, men har en sylinder mindre. Den heter Atlas Diesel (Nohab Polar), betegnelsen er M45E M står for marine. Den yter 285 hk ved 600 omdreininger pr. min. og er en såkalt høyremaskin. Den gamle motoren var på 340 hk ved 600 o/m, men turtallet ble redusert til 500 for å spare drivstoff, den hadde da en ytelse på ca. 300 hk. Motoren er en 1952 modell, og ble Finmanøvrering. Noen få centimeter på hver side av casingen var nok til at man fikk motoren under dekk. Fakta om motoren produsert av Atlas Diesel i Stockholm. Den ble produsert for utstillingen Garsia de Madrid i Motoren har gått ca. 10 timer i prøvebenk. Den kom tilbake til Nohab i Trollhättan , og ble en tid brukt i undervisningen ved den tekniske høyskolen i Göteborg, Calmar. Stiftelsen DS Hvaler kjøpte motoren i 2000 for kr ,- Den ble hentet i Trollhättan med lastebil og har siden stått lagret i maskinverkstedet på Seut i Fredrikstad.

11 Fra loggboka til Schrader: November 1951 Det var rutebåtene som bandt oss til fastlandet Elisabeth Schrader Kristiansen skriver fra loggboka til sin far, Rolf Schrader. Ved å lese i disse loggbøkene så skjønner jeg og husker naturligvis, at på denne tiden var Hvalersamfunnet et helt annet enn det vi møter i dag. Rutebåtene var ferdselsårene som bandt oss til fastlandet. Lasten som nevnes, ga ikke bare gode inntekter til Hvalerselskapet, det var forsyninger til kjøpmennene som det var mange av på Hvaler på denne tiden. Posten og avisene kom også med rutebåtene, svært viktig for at vi skulle være oppdaterte. Det er helt opplagt at det meste har blitt enklere med bedre kommunikasjon, men noe er blitt borte!! (Manuskripet er i overenstemmelse med den originale loggboken) Torsdag 1. Stille, lettskyet, pent, varmt vær. Løvet henger fremdeles på trærne og er grønt. Fredag 2. Svak vind, litt disig ellers pent vær. Ti passasjerer til byen. Det skulle egentlig vært bededag, men den er flyttet til søndag. Vi hadde lite passasjerer og last utover. Ruten fra byen går fra i dag av kl Vi ankom Ed kl Lørdag 3. Nordost bris, overskyet, litt kjøligere, ½ grad minus. Vi hadde ca 60 passasjerer til byen og ut ca 150. Det var lite last. Vi går fra byen kl 15. Jeg gikk i land i Nedgården og Lorang tok båten til Ed. Søndag 4. Nordost frisk bris til liten kuling, 0 grader, overskyet. Mandag 5. Nordost, frisk bris, overskyet, litt regn, + 5 grader. Vi hadde ca 60 passasjerer til byen, lite last. Vi hadde 35 passasjerer ut og en del last. Vi ankom Ed kl Tirsdag 6. Sydost bris, overskyet. Guttene er ombord og gjør rent. Jeg slakter grisene. Onsdag 7. Sydost bris, overskyet og litt regn. Vi hadde 40 passasjerer til byen og bra med last. Utover hadde vi mye last, for 220 kr(!!!). Vi lå en halv Vi ankom Ed kl Det skriver Schrader i dagboken fra november time i Nedgården og losset. Vi ankom Ed kl Torsdag 8. Sydost bris. Overskyet og regn hele dagen. Fredag 9. Nordost bris, overskyet. Vi hadde 30 passasjerer til byen, lite last. Vi hadde en traktor fra Skjærhalden til Skipstadsand og en traktor fra byen til Bølingshavn. Nå er det 12 traktorer i det hele på Hvaler. Det var lite passasjerer og last utover. Vinden har frisknet til, stiv kuling. Det var mye sjø på Singløyfjorden. Vi ankom Ed Lørdag 10. Nordost kuling, litt regn av og til. Vi hadde 55 passasjerer til byen og ut hadde vi 115 passasjerer. 11

12 Vi fraktet traktoren tilbake fra Skipstadsand til Skjærhalden. Vi ankom Ed kl Søndag 11. Nordost bris, litt regn av og til. Vi går ruten og hadde ca 100 passasjerer til byen, og ut hadde vi 18 passasjerer. Vi måtte innom alle bryggene unntatt Herføl. Da vi gikk fra byen snedde det lett, vi ankom Gravningsund kl Mandag 12. Nordost bris, litt lettere vær. Vi hadde 50 passasjerer til byen og en del grønnsaker. Tirsdag 13. Nordost bris, overskyet, oppholdsvær. Guttene er ombord og gjør rent og vasker skansekledningen. Onsdag 14. Sydost bris, overskyet og litt regn. Vi hadde ca 30 passasjerer til byen og samme antall ut, mye last. Vi ankom Ed kl Torsdag 15. Sydost bris, overskyet, 0 grader. Alle mann fri. Fredag 16. Sydlig bris, overskyet og litt regn av og til. Vi hadde ca 30 passasjerer til byen og det samme antall utover, endel last. Vi ankom Ed kl Lørdag 17. Sydlig brisk bris, mye regn. Vi hadde ca 40 passasjerer til byen og en del grønnsaker. Utover hadde vi 130 passasjerer og en del last. Vi ankom Ed kl Søndag 18. Sydost bris, litt regn. Mandag 19. Sydost bris og en del regn. Vi hadde ca 60 passasjerer til byen og ut hadde vi ca 30 pluss en del last. Vi ankom Ed kl Tirsdag 20. Sydvest, frisk bris som dreier sydost, regn. Guttene vasker styrehus og skorsten. Onsdag 21. Sydvest bris som løyer og går over til sydost, regn. Vi hadde ca 30 passasjerer til byen og det samme ut, lite last. Vi ankom Ed kl Torsdag 22. Sørlig bris og regn på formiddagen, stille oppholdsvær på ettermiddagen. Alle mann fri. Fredag 23. Vestlig svak vind, delvis klart. Dette er først gang i løpet 24 dager at solen viser seg. Vi hadde 16 passasjerer til byen og utover 24 passasjerer, lite last. Vi ankom Ed kl Det var blitt litt sjø av den friske vest-sydvesten. Lørdag 24. Stille på morgen, klart fint vær, litt tåke fra Alshus til byen. På ettermiddagen og kvelden ble det sydost kuling, mye regn. Vi hadde 40 passasjerer til byen og ut 100 passasjerer, lite last. Vi ankom Ed kl Søndag 25. Sydvest frisk bris med sluddbyger, senere nordvest kuling med stormbyger. Vi gikk ruten og hadde ca 110 passasjerer til byen og 28 passasjerer utover. Vi ankom Gravningsund kl 24. Mandag 26. Nordvest, frisk bris, klart og ca 0 grader. Vi hadde ca 40 passasjerer til byen og utover hadde vi 25 passasjerer, lite last. Vi ankom Ed kl Tirsdag 27. Sydvest frisk bris, overskyet oppholdsvær. På aftenen vestlig kuling med regnbyger. Guttene var ombord og gjorde rent. Onsdag 28. Vestlig kuling, delvis klart. Vi måtte gå innenfor på morgenen fordi vi hadde et piano på fordekket. Vi hadde 35 passasjerer til byen og samme antall ut, lite last. Vi ankom Ed kl Torsdag 29. Vestlig frisk bris, alle mann fri. Fredag 30. Sydvest bris, litt regn av og til. Vi hadde ca 30 passasjerer til byen og samme antall ut, lite last. Vi ankom Ed kl Opp elva. Snart kunne Hvaler klappe til kai. Her passerer den Tollboden. 12

13 «Høvdingen» måtte hugges Av Torgil Johnsen. Da Stiftelsen D/S Hvaler i 1993 overtok «M/S Hvaler» fulgte også slepebåten «Høvdingen» med på kjøpet. Dette var en del av avtalen med Einar Olsen i forbindelse med ervervelsen av Hvalerbåten. Slepebåten ble bygd i 1876 ved Bergens mek. Verksted til Buxerdampselskapet Hvalen i Arendal. Båten fikk navnet D/S Hvalen. Den var utstyrt med en 44Nhk compound dampmaskin. Ytelsen 44 Nhk er ikke reell ytelse men mer et tall for dampmaskinens dimensjoner og damptrykk. Man kommer nærmere virkelig ytelse med å multipliser dette tallet med 8, altså rund 350 Ihk. Ihk står for indikerte hestekrefter og er således heller ikke et eksakt tall. Senere beregningsmetoder gir et tall på ca. 300 hk, Mange eiere Båten hadde en rekke eiere før den i 1927 ble overtatt av A/S Karmø ved O.Paulsen Greåker og fikk navnet «Høvding». Det kan være av interesse å nevne noen av disse eierne. I perioden het båten «Taurus», og var eid av B.Bakke Arendal var den eiet av Carl A. Borgersen fra Fr.stad og het da Høvding. I perioden var båten eid av A/S Christiansand Bugserselskap og hadde da navnet Scout. Etter det tok altså O. Paulsen over båten. Det ble gjort en del forandringer på båten mens han hadde den. De viktigste var at den i 1937 ble ombygd i Strømstad til motordrift og ble utstyrt med en 150 hk. Bolinder semidiesel, og 1958 ble den på nytt ombygd i Strømstad og nå utstyrt med en Bolinder semidiesel på 250 hk. «Høvdingen» var i drift frem til 1975, da satte et motorhavari en stopp for videre drift. Båtens videre skjebne frem til Stiftelsen overtok båten, er en brokete historie. Mange var interessert i å bevare båten, men entusiasmen var nok større enn virkelighetssansen. Det første initiativet ble et samarbeid mellom Østfold Veteranbåtforening og Maritim Historisk Forening. Båten sank i 1983 I 1983 synker båten, årsak, antagelig manglende ettersyn og mye nedbør blir båten hevet og berget fra å bli senket på dypt vann av et samarbeid mellom Norsk Sjøfartsmuseum, Oslo, Fredrikstad Museum og rektor Peter Zwilgmeyer V/ Navigasjonsskolen. I 1989 synker båten påny, antagelig av samme årsak som i Da kommer Einar Olsen inn og overtar båten i samarbeid med Jon Schrøder i Norsk Fartøy-vernforening og Fr.stad Museum. Den ble deretter lagt i opplag ved Gressvik og påført noe maling. I 1990 ble båten satt på land på FMV. Senere ble den flyttet ut til Trist syn. Slik så dekket på «Høvdingen» ut under befaringenfør den ble hugget. en klove i nærheten av dokkporten på samme område, og der har den ligget siden. HØVDINGEN I STIFELSEN D/S HVALERS EIE. Som nevnt innledningsvis fulgte «Høvdingen» med på kjøpet da stiftelsen overtok «M/S Hvaler» fra Einar Olsen i oktober Etter at «M/S Hvaler» fikk status som verneverdig ble det flere besøk fra riksantikvaren, og denne fattet da også interesse for «Høvdingen». Det fremkom da opplysninger om at «Høvdingen» var en meget spesiell slepebåt. Den var nemlig håndklinket, dvs. at den var bygd før man tok i bruk luftverktøy og representerte således et unikt kapittel i skipsbyggingens historie. Stiftelsen innså at man her hadde 13

14 Rust og forfall.«høvdingen» bar preg av landligge og mangel på ressurser for bevaring. med en spesiell båt å gjøre, og selv om man hadde mer enn nok med restaureringen av «M/S Hvaler» ble det inngått en Verne og vedlikeholdsavtale med Riksantikvaren for «Høvdingen» i Manglet midler og ressurser Stiftelsens intensjoner for Høvdingen var de beste, men man hadde verken midler eller ressurser til å sette i gang noe restaureringsarbeid. I mellomtiden forfalt båten mer og mer, og skroget ble sterkt angrepet av rust. En annen faktor som la press på stiftelsen var at Jotne Eiendom ville ha båten fjernet fra sitt område. Så må man vente helt frem til våren 2009 før det tas et nytt initiativ for å berge «Høvdingen». Stiftelsen hadde samme år inngått en Verne og vedlikeholdsavtale med Riksantikvaren, og nå søkte man, og fikk, penger til å flytte båten til en bedre opplagsplass på FMV. Dette var en 14 plass hvor slepebåten «Fix» hadde ligget tidligere. Her var det lett tilkomst til å løfte båten over på en lekter for så senere å frakte båten til Bredalsholmen Fartøyvernsenter i Kristiansand for restaurering, slik man hadde gjort med «Fix». Dessverre gikk ikke dette helt etter planen. Det viste seg nemlig at Høvdingen lå så ugunstig plassert at kranen fra Kynningsrud ikke klarte å komme nærme nok til å greie løftet. I august 2012 sender Stiftelsen en søknad til Riksantikvaren med anmodning om å få status som verneverdig for Høvdingen. Stiftelsen hadde som før nevnt inngått en Verne og vedlikeholdsavtale for båten, og status som verneverdig var mer en presisering av vilkårene i denne avtalen, men åpnet samtidig for større muligheter til å søke økonomisk støtte. Ville ha båten fjernet I mellomtiden forfalt Høvdingen mer og mer samtidig som Jotne Eiendom presset mer og mer på for å få båten fjernet. Så dukket plutselig et nytt alternativ opp. Høsten 2012 fikk vi en henvendelse fra Bergen Mek. Verksteds Kulturhistoriske forening. De var interesserte i å få båten til Bergen for å restaurere skroget, for deretter ha den på land som et monument over en epoke i verkstedets historie. Intet ville og ha gledet Stiftelsen mer enn at dette skulle lykkes. Men etter å ha prøvd i lang tid å reise kapital til dette i Bergens miljøet, samt å ha søkt Riksantikvaren om midler, måtte de gi opp forsøket, og i brev av 3 oktober 2013 meddelte de at deres engasjement i Høvdingen opphørte. Hva nå? Stiftelsen var mitt oppe i en hektisk periode med de avsluttende aktiviteter på Hvaler for installasjon av hovedmotor og klargjøring for flytting fra Seut, og hadde verken tid eller resurser til å engasjere seg i Høvdingen nå. Umulig å berge Båten hadde nå forfalt så mye at Stiftelsen D/S Hvaler ikke lenger så noen utvei til å berge den. På styremøte den 7 sept ble det derfor vedtatt at det skulle gjøres forberedelser for hugging samtidig som det ble sendt brev til Riksantikvaren med anmodning om å bli løst fra Verne og vedlikeholdsavtalen. Men Riksantikvaren godtok ikke denne avgjørelsen og ville søke nye muligheter for å berge Høvdingen. Så på vårparten i 2014 ble undertegnede innkalt til et møte hos Cato Nygren i Jotne Eiendom. Her var det klar beskjed. Høvdingen måtte nå fjernes. De hadde vært tålmodige med oss i mange år, men nå var tålmodigheten slutt. MØTE MED RIKSANTIK- VAREN OG JOTNE EIENDOM Den 6 oktober 2014 ble det innkalt til møte på Seut for å diskutere «Høvdingens» fremtid. Til stede var: Erik Småland fra Riksantikvaren, Cato Nygren, Jotne Eiendom, Knut Alnæs Stift-

15 elsen D/S Hvaler, Per Arild Andersen Stiftelsen D/S Hvaler, Torgil Johnsen Stiftelsen D/S Hvaler Måtte fjernes Konklusjonen på møtet var klar, noe måtte gjøres for å få båten fjernet fra Jotnes eiendom. På forespørsel fra Riksantikvaren påtok undertegnede seg å fremskaffe et prisoverslag på transport av Høvdingen på lekter til en midlertidig opplagsplass. Dette ville involvere følgende aktiviteter:. 1 Tegning, produksjon og montasje av krybber på lekter 2 Kran til løft fra opplagsplass til lekter 3 Mobilisering pluss leie av lekter. 4 Leie av slepebåt. I tillegg måtte man regne med tykkelsesmåling av skrog samt forsikring av løftet. Det ble tatt kontakt med Jotne mek. Verksted for punkt 1 og 2, og med Trond A. Kittelsen Shipping på Stathelle for punkt 3 og 4- Samlet pris for alle operasjoner minus tykkelsesmåling og forsikring ble på ca. kr Befaring I oktober fikk undertegnede en forespørsel fra Riksantikvaren om å være med på en befaring på Høvdingen. Denne fant sted den 22 oktober. Høvdingen var nå i en sørgelig forfatning. Rust hadde enkelte steder angrepet så sterkt at det var store hull i skroget. Det var helt klart at noen sjøsetting for slep var utelukket, og en eventuell tetting av skroget for dette formål anså undertegnede som urealistiskt. Senere tok Riksantikvaren kontakt med Bredalsholmen Fartøyvernsenter for å få deres vurdering av muligheten for å tette skroget med henblikk på slep, og de kom til samme konklusjon som undertegnede. Der sto saken i slutten av oktober, og stiftelsen ventet på en endelig avgjørelse fra Riksantikvaren. I mellomtiden har Jotne Eiendom meddelt at det ville påløpe dagsbøter til båten blir fjernet. Avgjørelsen Mandag den 3 november kommer den endelig avgjørelsen fra Riksantikvaren. De har vurdert Høvdingen tilstand og kommet til at den nå er i så dårlig forfatning at restaurering ikke lenger er noen reell mulighet. Undertegnede tok så kontakt med Stene Stål Gjennvinning A/S og de påtok seg oppgaven med å hugge båten. Dermed er båtens 138 årige historie avsluttet. Alt utstyr av historisk interesse ombord vil bli tatt vare på av Stiftelsen D/S Hvaler. Båten ble hugget i siste halvdel av november. Trist syn. Slik så «Høvdingen ut» noen uker før hugging fant sted. 15

16 Forskrifter for vernede skip skaper store bekymringer Av Thor W. Eriksen Årsmøte i NFF (Norsk Forening for Fartøyvern) ble arrangert på Sandven Hotell i Nordheimsund oktober. «M/S Hvaler» var denne gangen representert med Eine Wiklund som delegat og Thor W. Eriksen som observatør, formann kunne ikke delta. En vellykket tur som betyr mye for deltagerne og for stiftelsen. Delagerne fra Fredrikstad konstaterer at det er lettere å komme seg fra Fredrikstad til Kanariøyene, enn å reise fra Fredrikstad til Norheimsund. Det ble buss til Gardermoen, fly til Flesland, buss fra Flesland til Bergen og buss fra Bergen til Årsmøte i Norsk Forening for Fartøyvern Nordheimsund. Fredagen gikk med til innsjekking og registrering av alle deltagerne, og deretter var det et møte hvor vi ble ønsket velkommen av styreleder Jan Welde. Ordfører Asbjørn Tolo ønsket oss også velkommen og holdt et lite foredrag om stedet. Det ble konstituering av årsmøtet og fastsetting av stemmetall. Det var 86 stemmer i salen de større båtene har dobbel stemme. De vanlige årsmøte-formalitetene som godkjenning av forretningsorden, valg av møteleder osv. ble gjennomgått. Til møteleder ble Åsmund Kristiansen fra Hardanger Fartøyvernsenter valgt, Ole Johan Midttun fra Bertine ble bisitter. Årsmøtesaker : 1. Godkjenning av årsmelding og regnskap for Fastsetting av kontingent for Søknader om medlemskap i NFF. Jan Welde gikk raskt i gjennom årsberetning. Det er for mye å gå i Vakkert. «Faun» og «Tysso» blir godt tatt vare på der de ligger fortøyd under tak. 16

17 gjennom denne i denne artikkelen, men det meste er å finne på NFF`s hjemmesider på internett. Foreningen hadde pr. 31. desember 2013, 150 medlemsfartøyer. Det er en variert samling med passasjerskip, fiskefartøy, seilfartøy, galeaser, slepebåter m.m. Medlemsfartøyet Angus ble ekskludert som medlem. De har ikke betalt kontingent på 4-5 år, og har ingen kontakt med NFF. Hedda Lombardo er ansatt som ny generalsekretær etter Ann Berit Hultin. Cristian Lien Jensen er ansatt som konsulent, og det arbeides for å få en ny stilling til da arbeidsmengden er stor. Nye forskrifter for vernede fartøy er utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet, de ble ferdig i juli i De inneholder mye positivt, men det er flere avsnitt som NFF fortsatt ikke er fornøyd med. Årsberetning og regnskap ble lest og gjennomgått av Jan Welde. Kontingenten ble uforandret. Årsberetning og regnskap ble godkjent. De som søker om medlemskap i NFF er følgende båter : Auno, Bjørvika, Lindenes, Randsfjordferga (ex Mjøsfergen), Senjapynt, Sira, Solbris, Utvær og Ørnfløy Etter mye diskusjon ble opptaket av Auno utsatt 1 år, i påvente av mer informasjon om båten og om Riksantikvaren anså båten som vernet. De andre båtene ble enstemmig opptatt som medlemmer. Det er godt samarbeide med Riksantikvaren, forbundet Kysten, Museumsforbundet og Kulturvernforbundet. Kvelden ble avsluttet med en god Innvendig. Slik ser det ut i salongen til «Faun». Flott. Bildet under: Thor Willy om bord i «Tysso». middag i hotellets gamle, flotte spisesal. Lørdag : Etter frokost i spisesalen, startet møtevirksomheten kl Vi ble ønsket velkommen av formann Jan Welde. Årsmøteseminaret : Temaene på seminaret var som følger. 17

18 Ny formann. Trond Wigeland Nilsen har gått på som ny leder. 1.Jubileumskonvoien 2014 oppsummering og erfaring, ved Christian Lien Jensen. 2.Styrearbeid i praksis, ved Atle Vie. 3.Sjøforsikring krav, erstatning, oppgjør, pantehaver, antikvariske krav ved skade Ebbesvik Tryg Forsikring. 4.Lunch. 5. En ferge over åsen, ved Per Inge Høyberg - Mjøssamlingene. 6. Fjordabåten, ved Øyvin 18 Konglevoll Stavenes og Granvin. 7. Teknisk time. 8. Pause 9. Årsmøtesaker : Godkjenning av arbeidsprogram for 2015 Godkjenning av budsjett for 2015 Valg av revisor for regnskapsåret 2015 Valg av styre for 2015 Valg av valgkomitè for 2015 Møteleder Åsmund Kristiansen ledet den formelle delen raskt og effektivt. Dagen ble avsluttet med festmid- «Mathilde». Trygt fortøyd ved Fartøyvernsenteret i Nordheimsunddag. Det hele gikk raskt og greit unna, arbeidsprogram og budsjett ble godkjent uten bemerkninger Det vil bli altfor langt å gå inn på detaljer i dette, men alt foreligger på NFF`s hjemmesider: Valget gikk greit, valgkomitèens forslag ble enstemmig godtatt. De forelå ingen skriftlige forslag til styret. Årsmøtet har laget 2 uttalelser (noe forkortet) : Uttalelse 1 Ved utgangen av 2016 kan de fleste vernede og fredede fartøy bli tvunget til landligge. Da trer nye regler for sjøfolks sertifisering i kraft som det er vanskelig for det frivillige fartøyvern å oppfylle. Foreningen ser med sterk bekymring på at forskriftene for vernede skip, som nylig er innført, mangler bestemmelser om slike kvalifikasjoner. Foreningen ber nå om samarbeid med Riksantikvaren og Sjøfartsdirektoratet for å finne hensiktsmessige ordninger innen utgangen av Uttalelse 2 Til ledelsen i redningsselskapet og norsk Maritimt Museum. RS 14 Stavanger ble solgt til Red-

19 «Nøkk II» Her ønskes deltagerne velkommen til Nordheimsund. ningsselskapet med klausul om at hun skulle bevares på land i hus i museumssammenheng. Fartøyet som har status som vernet, har mottatt støtte fra Riksantikvaren til både tilbakeføring og landsetting. En rekke entusiaster har engasjert seg i arbeidet med å samle RS 14 Stavanger og Redningsselskapets museum. Museet måtte flytte fra Horten og er livsverket til Grethe og Per Rasmussen. Vi er kjent med at Redningsselskapet er i ferd med å trekke seg fra avtalen. Et enstemmig årsmøte i NFF forventer at avtalen etterleves. Middag. Lørdagen ble avsluttet med festmiddag i hotellets spisesal. Kultur Søndagens besøk ved Hardanger Fartøyvernsenter var turens høydepunkt for mange. Vi kunne se medlemsfartøyene Mathilde, Faun og Vikingen. Andre interessante fartøy var Tysso, bilfergen Folgefonn, Fremad II og mange småbåter. Strandebarmen ble spesielt omtalt av Per Helland Hansen. Alt var åpent med omvisning i smia, reperbanen, båtbyggeriet osv. Butikken var åpen og det ble vist filmer som "Da sjøen var vegen" og "Nordlandsfarten". Den gamle brannsprøyta fra Stavanger Nøkk kom seilende inn med alle brannpumpene på fullt trykk, det var et imponerende syn. Slike årsmøter er viktige og nødvendige for driften av foreningen. Det å bli kjent med andre som driver med det samme som oss, skaper kontakter, gir mye nyttig informasjon og motivasjon til å fortsette med det vi gjør. Det nye styret Leder Tron Wigeland Nilsen Ion ny 1 år Nestl. Kjetil Skogdalen Engebret Soot gj.v 1 år Styremedl. Lisbeth Tranberg Boy Leslie ikke p.v 1 år Morten Hesthammer Faun gj.v 2 år Cato Jensen Jøsenfjord ny 2 år Atle Vie Stord ikke p.v 1 år Varamedl. Lena Stølås Sandefjord ny 1 år Valgkomite: Leder: Per Inge Høiberg Helgøya Øyvind Ødegård Styrebjørn Jan Welde Poseidon Står fortsatt på. Jan Welde fortsetter som medlem av valgkomiteen. 19

20 På Hvaler ble det opprettet 15 poststeder Av Kjell Bothne Etter at det norske postvesenet ble opprettet i 1647, kom det også postgang til Hvaler. Blant annet militærpost til Akerøy fort. Fortet var bemannet fra 1664 til Postgangen mot Svinesund tok av i Fredrikstad mot Hvaler, først til Smertu og Femdal på Kråkerøy. Derfra til Spjærøy og med båt videre til Akerøy. Om Li på Asmaløy gikk posten videre til Kirkøy og til Kjølholt. På Kirkøy ble posten tatt hånd om av lensmannen. Posten gikk i den tidligste tid en gang pr. uke. Fast postgang fra Fredrikstad til Hvalerøene kom igang da det første postkontor ble opprettet i 1854 på Brenne gård, nord på Kirkøy. Posten kom med seilsnekke og ble kalt båtpost. Militære mannskaper ble periodevis beordret til posttransporten fra Fredrikstad og fram til lensmannen. Etter hvert ble det opprettet 15 poststeder på Hvaler, de fleste på nittenhundretallet. Rutebåtene fra siste halvdel av 1800-tallet førte posten som ambulerende brevhus med egne stempler. Gjennom årene hadde rutebåtene anløp på over 30 brygger. I 1988 nedsatte styret i Hvaler historielag, med Otto Reff som formann, en arbeidsgruppe for å utgi Hvalerpostens historie. Gruppen besto av Ragnar Bjørck, Eilert Leira og undertegnede. Ulf Hjardar ble engasjert som forfatter. Hvalerpostens historie utkom i Det året feiret Skjærhalden postkontor 100 år. Samme høst var det også en stor internasjonal frimerkeutstilling i Kongstenhallen i Fredrikstad, "Nordea". Mange eksemplarer av Hvalers posthistorie ble solgt der. Det er mange som er interessert i posthistorie, særlig når det gjelder Hvaler. Gamle postkort fra Hvaler oppnår meget høye priser.i arbeidet med posthistorien hadde arbeidsgruppen stor nytte av bistand fra Postarkivet og Postmuseet i Oslo.Svært mange interessante bilder ble samlet inn fra private og brukt i boka. Boka ble raskt utsolgt. Men den kan skaffes fra undertegnede. Når rutebåtene ankom bryggene på Hvaler, ble posten mottatt av lokale personer som bragte den til postkontorene. Jeg hadde en bestemor som, for en liten godtgjøring, hadde et slikt oppdrag i mange år. En slik beskjeden lønn var viktig for en mor med mange barn som tidlig ble enke. Når det enkelte vintre var is, og rutebåttrafikken stoppet opp, ble posten ført over isen. Det er ikke kjent at posten noen gang "ble våt". Posthuset var en viktig møteplass i Bragte med seg posten. Det var folksomt på brygga da Hvaler kom med folk og post. 20