FORORD. Hild-Marit Olsen Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse

Transkript

1

2 FORORD Vi løser ikke dagens helseutfordringer kun med økt kapasitet og kvalitet i behandlingstilbud. Når ca. 70 % av årsakene til for tidlig død skyldes ikke-smittsomme kroniske sykdommer, for det meste en konsekvens av usunn livsstil, må det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet tas mer på alvor. Vi kan ikke behandle oss bort fra denne utfordringen. Det er kun gjennom å redusere årsakene til økningen i livsstilssykdommer vi kan greie å snu utviklingen. Et godt og målrettet folkehelsearbeid må ha helhetlig tilnærming gjennom et bredt og godt samarbeid fra de mange aktører som påvirker og former våre liv. Nordland fylkeskommune ønsker å ta en aktiv rolle i dette samarbeidet. Vi vil fortsatte å utøve en offensiv folkehelsepolitikk, både som pådriver, utvikler og koordinator. Skal vi stanse de negative utviklingstrekkene i folkehelsen, og hvis vi skal redusere de sosiale ulikhetene i nordmenns helsetilstand, er vi avhengige av at flere tar sitt samfunnsansvar. Jeg håper vi kan fortsette det gode samarbeid vi har innledet med kommunene. Barnehage, skole, kommunale helsetilbud, kultur- og fritidstilbud og bo- og nærmiljø er viktige aktører og arenaer når holdninger og levevaner formes. Den kunnskap og de holdninger som barn og unge tar med seg fra de allmenndannende institusjoner må bli et grunnlag for sunne valg senere i livet. Jeg har også store forventninger til at vi kan bygge videre på det samarbeid som er innledet med regionale aktører gjennom Folkehelsealliansen Nordland. Med vilje til involvering og handling vil denne alliansen kunne bli en viktig premissleverandør for folkehelsearbeidet i Nordland. Nordland fylkeskommunes Handlingsplan folkehelsearbeid er en ambisiøs og tiltaksrettet plan som følger opp viktige mål og strategier som er lagt i fylkesplanen for Nordland , Mitt Nordland mi framtid. Handlingsplanen er et godt grunnlag for fylkeskommunens arbeid med å gi befolkningen bedre helse og livskvalitet å bidra til et Freskt Nordland. Handlingsplanen er en bekreftelse på at vi fortsatt ønsker å være et foregangsfylke i folkehelsearbeidet. Vi takker alle som har bidratt med muntlige og skriftlige innspill til innholdet i planen. Hild-Marit Olsen Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse 0

3 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Bakgrunn Innledning Det moderne folkehelsearbeidet Grunnleggende prinsipper i folkehelsearbeidet Status og utfordringer Handlingsplan folkehelsearbeid Gjennomføring og resultater Befolkningsutvikling, helseutvikling og helseutfordringer Utfordringer i folkehelsearbeidet Fylkeskommunalt ansvar og roller Mål, prioriteringer og avgrensninger Hovedmål Folkehelsearbeidet relatert til Fylkesplan for Nordland Handling resultatområder I. Generelt grunnlag Resultatområde 1. Kunnskapsgrunnlaget Resultatområde 2. Allianser og partnerskap Resultatområde 3. Lokal mobilisering Samarbeid med kommuner Frisklivssentraler og annen helseveiledning Resultatområde 4. Kommunikasjon Resultatområde 5. Psykisk helse Resultatområde 6. Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid Resultatområde 7. Tannhelse II. Prioriterte arenaer Resultatområde 8. Barnehage og skoler Helsefremmende videregående skole Helsefremmende barnehager og grunnskoler

4 Resultatområde 9. Arbeidsplassen Resultatområde 10. Bo- og nærmiljø III. Livsstilsfaktorer Resultatområde 11. Fysisk aktivitet Friluftsliv og naturopplevelse Aktiv transport Anlegg for idrett og egenorganisert aktivitet Resultatområde 12. Ernæring Resultatområde 13. Tobakk Resultatområde 14. Alkohol og andre rusmidler

5 1. Sammendrag Handlingsplan folkehelsearbeid bygger på resultat og erfaring fra gjennomføring av tilsvarende plan for perioden Planens mål og handling bygger også på ny kunnskap om helseutvikling og utviklingen av viktige faktorer, både positive og negative, som påvirker helse. Kunnskapsgrunnlaget er en viktig del av fylkeskommunens lovpålagte folkehelseansvar, og planinnholdet er i størst mulig grad kunnskapsbasert. Livsstil er mer enn noen gang viktig for folkehelsen. Andelene i befolkningen med overvekt og fedme øker fortsatt. Det samme gjør forekomsten av type 2- diabetes. Dette er eksempler på uønsket helseutvikling og utgjør utfordringer som må møtes med bred og handlekraftig tilnærming. Barn og unge er prioriterte målgrupper. Den demografiske endring med økende andel eldre gir nye utfordringer i forhold til den eldre befolkning. Et viktig grunnleggende og gjennomgående prinsipp for prioritering av mål og handling er utjevning av sosiale helseforskjeller. Sosiale helseforskjeller øker i befolkningen og er et gjennomgripende samfunnsproblem. Andre grunnleggende prinsipper i fylkeskommunens folkehelsearbeid er «helse i alt vi gjør», bærekraftig utvikling, «føre-var»- prinsippet og medvirkning. skadeforebyggende arbeid og Tannhelse. Del to av planen inneholder de prioriterte arenaer det skal arbeides mest med. Disse er Barnehage og skole, Arbeidsplassen og Bo- og nærmiljø. Del tre av planen konsentreres til de viktige livsstilsfaktorer Fysisk aktivitet, Ernæring, Tobakk og Alkohol og andre rusmidler. Planens visjon bygger på at Nordland fortsatt skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeidet. Planen utgjør et godt grunnlag for å kunne oppfylle visjonen og for å følge opp fylkeskommunens lovpålagte ansvar for folkehelsearbeid. 2. Bakgrunn Nordland fylkeskommune har i mange år drevet en offensiv politikk i forhold til folkehelsearbeidet i Nordland. Folkehelsearbeid krever langsiktige, systematiske og målrettede strategier for å lykkes, med tiltak på alle samfunnsområder og i samarbeid med mange aktører. Foreliggende plan er en videreutvikling av Handlingsplan for folkehelsearbeid Prolongeringen av planen ut 2012 gjør at ny plan er i fase med regional planstrategi og koordinert i tid og innhold med Fylkesplan for Nordland De fleste prioriterte resultatområder videreføres. Samtidig er nytt erfaringsmateriale, oppdatert kunnskapsgrunnlag og et bredere perspektiv lagt til grunn for nye resultatområder, strategier og tiltak. Planen inneholder 14 resultatområder hvorav de 7 første utgjør et generelt grunnlag for et helhetlig, kunnskapsbasert og målrettet folkehelsearbeid i fylkeskommunen. Herunder inngår Kunnskapsgrunnlaget, Allianser og partnerskap, Lokal mobilisering, Kommunikasjon, Psykisk helse, Sikkerhetsfremmende og 3

6 Gjennom lov om folkehelsearbeid av skal kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter iverksette tiltak og samordne sin virksomhet for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder å utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Foreliggende plan utgjør et godt grunnlag til å følge opp det lovpålagte folkehelseansvar. 3. Innledning 3.1 Det moderne folkehelsearbeidet Det har foregått en dreining av folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv. Mens sykdomsperspektivet tok utgangspunkt i bestemte sykdommer eller tilstander, retter påvirkningsperspektivet oppmerksomheten mot faktorer som påvirker helsen. Dette peker mot den brede samfunnsrettede folkehelsepolitikken, med tiltak i alle sektorer for å skape gode oppvekst- og levekår, og for å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Definisjoner (hentet fra folkehelseloven 3) Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. 3.2 Grunnleggende prinsipper i folkehelsearbeidet Utjevning av sosiale helseforskjeller Utjevning av sosiale helseforskjeller, det vil si å arbeide for rettferdig fordeling av helse i befolkningen, er en viktig del av folkehelsearbeidet. Med utjevning av sosiale helseforskjeller menes å motvirke helseforskjellene uten at gjennomsnittshelsen, eller helsen til noen grupper blir dårligere. I St.meld. nr Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller 3 sies det: Selv helseatferd som røyking, fysisk aktivitet og kosthold er i stor grad påvirket av økonomiske og sosiale bakgrunnsfaktorer som den enkelte ikke har valgt. Så lenge de systematiske forskjellene i helse skyldes ulikheter i samfunnets ressursfordeling, er det fellesskapets ansvar å påvirke denne fordelingen i en mer rettferdig retning. Sosiale helseforskjeller utgjør ikke en utfordring som kun skyldes at enkelte marginaliserte grupper faller utenfor. Sosiale helseforskjeller skaper ulikheter i hele befolkningen og utgjør dermed et gjennomgående samfunnsproblem. 4

7 Helse i alt vi gjør Helsetjenester er viktig for folkehelsen. Årsakene til at helseproblemer oppstår handler imidlertid som hovedregel om samfunnsforhold utenfor helsetjenesten selv. Hensyn til helse må derfor ivaretas når tiltak og strategier utformes i alle sektorer. Helse i alt vi gjør innebærer at bedre helse, herunder utjevning av sosiale helseforskjeller, etableres som et hensyn på tvers av sektorgrenser, og at det benyttes integrerte tverrsektorielle strategier for å møte helseutfordringene rettet mot kjente påvirkningsfaktorer for helse. «Føre-var»-prinsippet forutsetter ikke at man skal handle for å oppnå null risiko, men en akseptabel risiko. I et bærekraftperspektiv innebærer «førevar» blant annet å arbeide for å fremme og vedlikeholde befolkningens helse fremfor utelukkende å forhindre helseskade og at akutte situasjoner skal oppstå. Fokuset på Helse i alt vi gjør er blant annet basert på økt kunnskap om, og forståelse for, forholdet mellom helse og samfunnet for øvrig, blant annet at det er en meget nær sammenheng mellom økonomisk og sosial utvikling og helse. Bærekraftig utvikling Begrepet bærekraftig utvikling kan defineres som en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987: 42 4 ). Bærekraftig utvikling handler om å tilrettelegge for en samfunnsutvikling som sikrer grunnleggende behov over tid, herunder et miljø som er sunt for mennesker. Bærekraftig utvikling er et perspektiv som skal gjennomsyre folkehelsearbeidet, blant annet gjennom fokus på et langsiktig folkehelsearbeid. «Føre-var»-prinsippet «Føre-var» kommer blant annet til anvendelse ved fastsetting av normer og standarder for godt folkehelsearbeid og miljøkvalitet. For mange av disse forholdene er det fremdeles usikkerhet knyttet til forholdet mellom eksponering og helseeffekt eller tiltak og helseeffekt. Medvirkning Den samfunnskapital som ligger i at mennesker trives, mestrer hverdagen og bidrar aktivt til fellesskapet ut fra egne ressurser og muligheter er avgjørende. Verdens helseorganisasjon beskriver helse som et positivt konsept som vektlegger sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske kapasiteter. I folkehelsearbeid er de ressursene som innbyggerne selv representerer avgjørende. Folkehelsearbeid handler blant annet om lokale prosesser, forankring og engasjement. God helse handler om mer enn fravær av sykdom. Evne til å mestre hverdagens krav er et viktig aspekt ved helse. Innen helsefremmende arbeid brukes begrepet empowerment blant annet om å sette individer og lokalmiljøer i stand til å 5

8 påvirke beslutninger som angår deres helse. For å få det til er det viktig å sette inn tiltak som treffer i forhold til livssituasjon, muligheter og kultur. Dette er særlig krevende for personer som krever spesiell tilrettelegging. Det er derfor viktig å benytte seg av de brukermedvirkningsorganer som eksisterer for disse gruppene. Det vil si fylkeskommunale og kommunale råd for likestilling av funksjonshemming, eldreråd, barne- og ungdomsråd og Ungdommens fylkesting. 4. Status og utfordringer 4.1 Handlingsplan folkehelsearbeid Gjennomføring og resultater. Fylkeskommunen har i oppfølgingen av handlingsplanen for demonstrert både vilje og evne til å gi folkehelsearbeidet den prioritet og de ressurser som har vært nødvendig for å gi dette nye arbeidet tyngde. En ambisiøs og målrettet plan har gitt arbeidet retning og har vært av stor betydning i byggingen av de mange allianser som et godt folkehelsearbeid er avhengig av. Ved utgangen av 2012 har 40 av fylkets kommuner og en rekke regionale myndigheter og organisasjoner skrevet forpliktende samarbeidsavtale med fylkeskommunen om folkehelsearbeid. Flere tiltak har blitt gjennomført for å styrke kunnskapsgrunnlaget for folkehelsearbeidet i Nordland, men det er fortsatt mye som gjenstår for å nå målet om å opparbeide et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Informasjonsarbeidet har også blitt styrket i, blant annet gjennom utvikling og formidling av informasjonsmateriell. Mange av tiltakene innen disse to resultatområdene er utviklingsarbeid som er påbegynt og som videreføres. I arbeidet med å forme de sunne arenaer i dagliglivet er utviklingen av helsefremmende barnehager, skoler og arbeidsplasser viet mye oppmerksomhet. Samarbeidet med kommuner og aktører i arbeidslivet er godt og gir håp om gjennomgripende resultater. Utfordringen med å definere kriterier og normer for innhold i helsefremmende allmenndannende institusjoner er løftet opp på nasjonalt nivå. Det samme bør skje i arbeidet med kriterier for helsefremmende arbeidsplasser. Fysisk aktivitet og naturopplevelser, kost og ernæring, tobakk og bruk av rusmidler har så langt utgjort hoveddelen av vår tematiske tilnærming til sunn hverdag hos fylkets befolkning. Dette samsvarer med de viktigste livsstilsfaktorene som kan knyttes til helseutviklingen i vestlige land. Også her har vi konsentrert mye innsats til institusjonelle og strukturelle forankringer og løsninger. Utvikling og etablering av kommunale frisklivssentraler er et eksempel. Utarbeiding av en helhetlig kommunal ernæringspolitikk og implementering av det tobakksforebyggende programmet FRI i ungdomsskolene er andre eksempler. Arbeidet så langt bekrefter utfordringene med å finne gode løsninger som er med på å utjevne sosiale ulikheter i livsstil og i helse. De fleste tiltak i planen er gjennomført eller påbegynt og flere delmål er nådd. Samtidig gjenstår tiltak og mål som av ulike grunner ikke er blitt prioritert eller realisert. I ny plan videreføres de fleste av disse. For en nærmere beskrivelse av gjennomføring og resultater for planen for vises det til vedlegg1; Resultatvurderinger og oppfølging av Handlingsplan folkehelsearbeid

9 Gjennomsnittlig levetid ved fødsel for kvinner i Nordland i 2010 var 82,7 år (landsgjennomsnitt 82,9) og for menn 78,3 år (landsgjennomsnitt 78,4) (SSB, 5-årig gjennomsnitt). Årsaker til økt levealder er blant annet en generell bedring i levekår og god tilgang til effektiv medisinsk behandling. Parallelt med befolkningsendringene skjer en sentralisering og urbanisering De fleste kommunene i Nordland har et synkende folketall, mens Nordland som helhet har hatt befolkningsvekst de senere år. 4.2 Befolkningsutvikling, helseutvikling og helseutfordringer Folkehelsa i Nordland status og utvikling Fram mot 2040 vil befolkningssammensetningen i Nordland endres mot en gradvis større andel eldre. Etter 2020 vil all netto befolkningsøkning skje i aldersgruppen over 65 år. Framskrivinger fra SSB viser at andelen i aldersgruppen 67 år og eldre vil øke fra 18,0 % i 2020 til 24 % i 2040, mens andel i aldersgruppen år i Nordland vil gå ned fra 58,5 % i 2020 til 53,2 % i Den samme utviklingen ser man også for landet som helhet. En konsekvens av den demografiske endring er økning i aldersrelaterte sykdommer, blant annet kraftig økning i kroniske sykdommer. Med økt kommunalt pasientansvar som følge av samhandlingsreformen gir dette mange kommuner store utfordringer. Dette betyr at det blir særdeles viktig å arbeide for at flere kan beholde god helse så lenge som mulig Gjennomsnittlig levealder har økt jevnt for både kvinner og menn i Norge. Når det gjelder livsstilssykdommer tyder alt på en fortsatt økning i overvekt og fedme, noe som har sin årsak i økende inaktivitet i kombinasjon med for stort og feilaktig matinntak i forhold til aktivitetsnivå. Særlig bekymringsfullt er den eksplosive økningen i stillesittende aktiviteter blant barn og unge knyttet til skjermaktivitet. Anbefalinger som kan være med på å begrense inaktivitet bruk bør utarbeides. Også annen sykdomsutvikling som kreft og «sam»-sykdommer (psykosomatisk sykdom) gir betydelige samfunnsøkonomiske kostnader gjennom økte helseutgifter og sykefravær. I dag er omtrent 1 av 4 voksne borte fra arbeid daglig, hovedsakelig på grunn av helseproblemer. Det er sammenhenger mellom fysisk og psykisk helse og velbefinnende. Mange faktorer spiller inn og påvirker hverandre, positivt eller negativt, og påvirker enkeltmenneskers helse, livskvalitet og mestringsevne. Psykiske problemer og lidelser er en økende utfordring i et folkehelsehelseperspektiv. Godt folkehelsearbeid kan bidra til å forebygge psykiske helseproblemer. Det handler bl.a. om å legge til rette for positive impulser og gjøremål i hverdagslivet. Konsekvensene av psykiske helseproblemer gjennom økt 7

10 arbeidsuførhet og økt dødelighet, tilsier at dette bør gjøres til et viktig område innenfor folkehelsesatsingen. Det å etablere trygge nærmiljøer, godt psykososialt miljø på skoler og arbeidsplasser, og et fleksibelt arbeidsliv, er viktig i forebygging av psykiske helseproblemer. Det å skape et rausere samfunn og en økt forståelse for at vi alle har ressurser som må verdsettes og utnyttes, er viktig. Nordland fylkeskommune eier og drifter helsespørretjenesten Klara Klok. Tematikken psykisk helse er en av kategoriene. Det anslås at pågangen av spørsmål relatert til psykisk helse er økende, og at kompleksiteten i spørsmålene er stor. Det er i en fersk undersøkelse slått fast at Klara Klok imøtekommer et behov for veiledning og informasjon om blant annet helsetjenester, ikke minst innenfor området psykisk helse. Folkehelsebarometer for Nordland for 2012 I folkehelsebarometeret 5 sammenliknes noen nøkkeltall for fylket med landstall. I tillegg vises variasjonen mellom kommuner i fylket. På mange indikatorer skårer Nordland signifikant dårligere enn landsgjennomsnittet. Det har imidlertid vært en positiv utvikling for mange indikatorer, og fylkesverdiene nærmer seg landsgjennomsnittet. Nordland skårer lavere/dårligere enn landsgjennomsnittet på følgende faktorer: Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning Flere uføretrygdede under 45 år Flere ungdom trives dårligere og mobbes mer på skolen vurdert etter trivsel hos 10.klassinger Flere 5.-klassinger er på laveste mestringsnivå i lesing Færre fullfører videregående skole Flere gravide røyker ved første svangerskapskontroll Flere pasienter innlegges på sykehus med hjerte- og karsykdommer og dødeligheten er høyere Flere pasienter innlegges på sykehus med psykiske lidelser Flere barn vokser opp med enslig forsørgere Flere fødes med høy fødselsvekt Flere har ikke tilgang til forskriftsmessig drikkevann i forhold til E- coli Flere behandles på sykehus generelt Nordland skårer høyere/bedre enn landsgjennomsnittet på følgende faktorer: Fylket har en høyere andel eldre over 80 år Arbeidsledigheten er lavere Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere Færre personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som angst og depresjon Færre personer bruker medikamenter mot KOLS og astma Færre fødes med lav fødselsvekt 8

11 Figur: Folkehelsebarometer for Nordland for Sammenlikning av noen nøkkeltall for fylket med landstall og variasjonen mellom kommuner i fylket. Symbolforklaring: "Grønn" verdi for et helsemål kan likevel innebære en viktig folkehelseutfordring for fylket, da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. Det vises for øvrig til vedlegg 2: Kunnskapsgrunnlag for Handlingsplan folkehelsearbeid. 8

12 4.3 Utfordringer i folkehelsearbeidet Fra sykdomsperspektiv til påvirkningsperspektiv Dreiningen av folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv tar tid og antakelig for lang tid i forhold til noen av de dominerende negative utviklingstrekk i folkehelsen, herunder økt inaktivitet, den epidemiske fedmeøkning, økningen i psykiske lidelser og økt forekomst av flere livsstilsrelaterte kroniske sykdommer. Så langt er vi heller ikke i nærheten av å bremse kostnadsveksten i offentlige behandlingsutgifter. Det kan også stilles spørsmål om folkehelsearbeidet er offensivt nok og har det volum som skal til i forhold til sterke motkrefter som vokser fram og bidrar til uheldig livsstil hos store grupper i befolkningen. I dette behov for omfattende ny helseforståelse må alle grupper av beslutningstakere mobiliseres ikke minst politikere på alle nivå. Uten økt politisk kunnskap om helseutvikling og folkehelseutfordringer og økt politisk forståelse for sammenhenger i livsstil, de tilbud samfunnet løfter fram og helseeffekter dette gir, vil vi ikke lykkes. Helsetjenestetilbud er selvfølgelig viktig og bør fortsatt forbedres, men det er ikke mangelen på sykehussenger eller fastleger som gjør oss syke! Styrket organisering Organisatorisk står fortsatt folkehelsearbeidet som eget kunnskapsbasert arbeidsområde for svakt. Det er de store pasientfokuserte organisasjoner som er de viktige og dominerende premissleverandører til utviklingen innen helsepolitikk. Mange enkeltaktører og organisasjoner arbeider isolert sett godt med helsefremmende tiltak. Disse når likevel ikke fram i den store helsedebatten. Vi trenger sterkere allianser og paraplyorganisasjoner av helsefremmende organisasjoner som evner å delta i den nasjonale helsedebatt og i innsalget av ny helseforståelse. Også helsefremmende arbeid koster Den hittil manglende innflytelse på og dreining i statlig helsepolitikk har videreført en ressursfordeling som nesten utelukkende er forbeholdt sykdomsperspektivet og pasientoppfølging. Helsebudsjetter og kommunenes ansvarliggjøring i oppfølgingen av Samhandlingsreformen er så langt et klart bilde på dette. Skal gevinster hentes ut av det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid trengs det midler til handling også på dette området. Kunnskapsbasert arbeid Folkehelsearbeid må drives kunnskapsbasert. Vi trenger kunnskap om helseutvikling, om status og endringer av de viktige faktorer som påvirker helsen og vi trenger kunnskap om effekter av politikk og tiltak. Det er slik kunnskap som viser oss omfanget av utfordringer og hvilket omfang som trengs i arbeidet for å snu de trender vi har satt oss som mål å snu. Fylkeskommunens ansvar for oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer er en sentral del av fylkeskommunens lovpålagte folkehelsearbeid. Når det gjelder sykelighet og dødelighet finnes det en mengde data i nasjonale helseregistre. God helse mangler vi derimot data på. Påvirkningsfaktorer 9

13 positive eller negative omfatter et bredt sett av faktorer på mange nivåer: overordnede samfunnsstrukturer, tilgang på sosiale møteplasser eller gode nærområder, risikoområder for ulykker, støyforhold, forurensningssituasjon, levekår (oppvekstforhold, fattigdom/inntektsforhold, utdanning, arbeid, skole- og arbeidsmiljø, boligforhold, kultur mv.), levevaner (røyking, ernæring, aktivitetsnivå, alkoholvaner, annen rusmiddelbruk), osv. Når det kommer til påvirkningsfaktorer, som for eksempel levevaner, miljøforhold, og ressurser i både samfunn og individer, er statistikkgrunnlaget mangelfullt. Det bør prioriteres å fremskaffe kunnskap om positive påvirkningsfaktorer for helse. Denne kunnskapen vil være et viktig tillegg til uhelsestatistikken. Samtidig er det viktig å erkjenne at kunnskap i seg selv ikke fører til handling. Det er holdningene og den reflekterte anvendelsen av kunnskapen som er avgjørende. Barn og unge Fra Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementets side er det uttalt, at barn og unges oppøving i deltakelse og medvirkning er et viktig element i folkehelseperspektivet. Vekst og utvikling i byer og regioner er helt avhengige av at barn og unge finner fylket og landsdelen attraktiv. Det er ikke bare størrelsen eller tilbudsutvalget på hjemstedet som er avgjørende for graden av flyttevillighet. Det er også de holdninger som kommer til uttrykk i samfunnet gjennom i hvor stor grad barn og unge tas på alvor i medvirkningsarbeid og beslutningsprosesser. Dette bidrar til at positive følelser for hjemstedet utvikles. Dernest skal regionen virke attraktiv på unge og unge voksne i et globalt perspektiv, i den hensikt å stimulere til økt tilflytting i tillegg til hjemflytting. Regionen må føre en bevisst politikk på områder som omdømmebygging og attraktivitetselementer for å motivere til økt tilflytting som en buffer mot demografisk skjevhet. En trygg oppvekstpolitikk må ikke bare ha fokus på samfunnsstruktur som en ramme for oppvekst. En god oppvekstpolitikk bør ta utgangspunkt i barn og ungdom som enkeltindivider, og være forpliktende forankret i kommunens oppvekstplaner. Det er familie, nærmiljø, skole og andre sosiale institusjoner og samfunnsinstitusjoner som står ansvarlig for den primære oppdragelses- og danningsprosessen som har betydning for identitet, helse og trivsel. Funksjonshemmede Det er dokumentert i mange forskjellige undersøkelser at mennesker med nedsatt funksjonsevne jamt over har dårligere helse enn «normalbefolkningen» og kan ha vanskelig for å benytte seg av helsefremmende tiltak i samfunnet. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er mennesker med store ressurser som ofte er ubrukt. Å inkludere dem i samfunnet og bidra til at de kan ha bedre helse vil i stor grad komme samfunnet til gode. Innvandring 6,5 % av innbyggerne i Nordland er innvandrere. Dette er et tall som forventes å øke i årene framover. Et av de overordnede målene i folkehelsearbeidet er å utjevne sosiale helseforskjeller. I den sammenheng er det viktig å vurdere hvilken helsetilstand ulike innvandrergrupper har og kan få i fremtiden, og det er viktig å se spesielt på noen utsatte grupper, bl.a. kvinner og barn. 25 % av innvandrerne i fylket er flyktninger, 25 % er arbeidsinnvandrere (svært ofte enslige menn), 6 % er studenter og hele 40 % er personer som kommer for å gifte seg med personer som bor her. Innvandrerne kommer fra alle 10

14 verdenshjørner, men flertallet er fra Europa, spesielt Øst-Europa. Innvandrerne har andre matvaner, lavere alkoholforbruk, andre fritidsvaner og andre fysiske utfordringer enn norskfødte. De er i mindre grad enn andre integrert i sosiale og kulturelle aktiviteter på hjemstedet og har andre boforhold. Enkelte innvandrergrupper har også betydelig lavere sysselsettingsgrad enn norskfødte. Ikke alle innvandrere har sosiale eller helsemessige utfordringer, men det bør ses nærmere på hvilke spesifikke helseutfordringer denne grupper representerer. 4.4 Fylkeskommunalt ansvar og roller Nordland fylkeskommune har gradvis styrket folkehelsearbeidet både som koordinator, pådriver og utvikler. Fra 1. april 2011 ble arbeidet organisert i egen Folkehelseavdeling med følgende seksjoner og arbeidsområder: seksjon Tannhelse seksjon Helsefremmende arbeid seksjon Ung i Nordland sekretariat for Rådet for likestilling av funksjonshemmede sekretariat for Eldrerådet Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Viktige deler av fylkeskommunens folkehelsearbeid er hjemlet i lov om folkehelsearbeid som trådte i kraft , med tilhørende forskrifter. Loven er knyttet mot samhandlingsreformen, der særlig kommunene gis et betydelig økt ansvar for befolkningens helse, både gjennom økt pasientansvar og økt ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. Formålet med folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Fylkeskommunens oppgaver i folkehelsearbeidet er regulert i lovverkets 20-21: Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen sine oppgaver Fylkeskommune skal fremme folkehelse med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Fylkeskommunen skal fremme folkehelse gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene Fylkeskommunen skal gjøre tilgjengelig opplysninger om folkehelse i kommunene Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne Fylkeskommunens ansvar for å føre internkontroll skal sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven overholdes. Fylkesmannen er statlig tilsynsmyndighet for at Folkehelseloven følges opp i kommuner og fylkeskommune. 11

15 Fylkeskommunens ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser og for tiltak i beredskapssituasjoner, jf. helseberedskapsloven Lov om tannhelsetjenesten ( nr. 54) 8 Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebygging og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen. Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til: a. Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år. b. Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon. c. Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. d. Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret. e. Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. I tillegg til de prioriterte oppgaver kan Den offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til voksent betalende klientell etter fylkeskommunens bestemmelser. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) av nr Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål og universell utforming innen virksomheten Offentlig virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Plan- og bygningsloven ( ) 10 I plan- og bygningsloven defineres folkehelse som en del av bærekraftbegrepet og inngår derfor i formålsparagrafen. Her heter det at Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner ( 1-1). Planer etter loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet ( 3), samt legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet, noe som vil ha betydning for folkehelsen 12

16 5. Mål, prioriteringer og avgrensninger Visjon: «Freskt Nordland» Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid. Hovedmål 1. Flere leveår med god og likeverdig helse for alle grupper av befolkningen 2. Felles mobilisering i folkehelsearbeidet lokalt og regionalt 3. Sikre en bærekraftig utvikling i samfunnet Mål: Nordland fylkeskommune har et godt kunnskapsgrunnlag som grunnlag for å prioritere innsatsområder, strategier og tiltak i det regionale folkehelsearbeidet. (Res. område 1) Nordland fylkeskommune skal ha et godt og bredt grunnlag for folkehelsearbeidet i Nordland gjennom forankring i sterke allianser. (Res. område 2) Folkehelsearbeidet i Nordland skal føre til betydelig økt lokalt engasjement og mobilisering. (Res. område 3) Hele befolkningen i Nordland skal ha informasjon om hvor de kan få veiledning i forhold til helserelaterte spørsmål, og 90 % av befolkningen i Nordland skal ha tilgang til en frisklivssentral. (Res. område 3) Nordlands befolkning skal ha god kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse. (Res. område 4) Reduserte psykiske problemer og lidelser i befolkningen samt bedre muligheter for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv for de som har slike lidelser. Fremme bevissthet og handlingsberedskap om sikkerhetsfremmende og ulykkesforebyggende tiltak i Nordland. (Res. område 6) Tannhelsen hos barn og ungdom i Nordland skal være bedre enn landsgjennomsnittet, og det skal skje en geografisk og sosioøkonomisk utjevning i tannhelsen Barnehager og skoler skal være helsefremmende arenaer. (Res. område 8) Helsefremmende arbeidsplass skal være en norm i arbeidslivet i Nordland. (Res. område 9) Bo- og nærmiljøer er gode arenaer for en aktiv og sunn hverdag. (Res. område 10) Alle skal gis tilbud om fysisk aktivitet og naturopplevelse ut fra egne forutsetninger og behov. (Res. område 11) Andelen voksne som tilfredsstiller de nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet skal øke til 40 % innen (Res. område 11) Alle skal ha tilgang til aktivitetstilbud i sitt nærmiljø. (Res. område 11) Sunnere matvaner i Nordland. (Res. område 12) Reduserte andeler i befolkningen som røyker og som bruker snus. (Res. område 13) Redusere alkoholforbruket i befolkningen generelt og særlig hos ungdom. (Res. område 14) Handlingsplan folkehelsearbeid er en fylkeskommunal handlingsplan som forplikter fylkeskommunen og beskriver fylkeskommunale mål, strategier og fylkeskommunal handling i kommende planperiode. Samtidig baseres mye av arbeidet på det samarbeid fylkeskommunen har etablert og kommer til å bygge videre ut med kommuner, regionale myndigheter og institusjoner, interkommunale samarbeidsorgan og fylkesledd av frivillige organisasjoner. 13

17 Planen bygger i stor grad på forrige handlingsplan hva prioritering av resultatområder angår. Som del av det generelle grunnlaget for godt folkehelsearbeid (del I, resultatområdene 1-7) er to nye resultatområder tatt inn: Psykisk helse. Økningen av psykiske lidelser i befolkningen er så vidt dramatisk at også fylkeskommunal virksomhet som kan relateres til sosialt samvær og bedre mestring av hverdagen må framheves og utvikles som gode helsefremmende og forebyggende tiltak på området. Viktige områder for psykisk og emosjonell helse er også inkludering, medvirkning, trygghet og fysisk aktivitet Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid. Det jobbes strukturert med trafikksikkerhet, med årsaksforhold og tiltak for å redusere disse. På samme måte bør det jobbes i forhold til andre typer skader og ulykker som får store konsekvenser for både helse og samfunnsøkonomi. Nordland fylkeskommune har behov for å få øket kunnskap om hvordan vi kan redusere antall skader og sikre tryggere omgivelser på andre områder (fritidsulykker, hjemulykker) I tillegg er aktiv transport (gåing, sykling m.m.) integrert som ny viktig del av resultatområdet fysisk aktivitet. Aktiv transport vil være en av fire tiltaksrettede handlingsprogram i Regional Transportplan for Nordland. Folkehelseavdelingen er hovedansvarlig for planens innhold og gjennomføring. Handlingsplanen er samtidig tverretatlig og helhetlig og forplikter hele fylkeskommunen. Planen er i størst mulig grad bygd opp rundt konkrete mål og resultatindikatorer. Folkehelsearbeidet relatert til Fylkesplan for Nordland Handlingsplan for folkehelsearbeidet er nært koplet opp til de tre målområder i Fylkesplan for Nordland : Livskvalitet, Livskraftige lokalsamfunn og regioner og Verdiskaping. Hovedmål for folkehelsearbeidet knyttet til hvert av disse målområdene og hvilke resultatområder i handlingsplanen som vil bidra til en positiv utvikling innen det enkelte område. Livskvalitet (målområde 1) Helse er forsøkt definert på flere måter: som «noe mer enn fravær av sykdom og svakhet» og at «helse er å ha overskudd i forhold til hverdagens krav. Slike definisjoner innebærer en oppfatning av helse som ressurs, og inkluderer opplevelsen av å fungere og å mestre. Når enkeltpersoner skal beskrive hva helse er, kommer man ofte inn på begreper som trivsel, funksjon, natur, humør, mestring, sosial støtte, overskudd og energi. Opplevelsen av sammenheng og mening er viktige nøkler til livskvalitet. Det er en klar sammenheng mellom trivsel, livskvalitet og helse i beskrivelsen av det gode liv. Resultatområder i handlingsplan folkehelsearbeid knyttet til dette målområdet: 5. Psykisk helse 6. Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid 7. Tannhelse 11. Fysisk aktivitet 12. Ernæring 13. Tobakk 14. Alkohol og andre rusmidler Livskraftige lokalsamfunn og regioner (målområde 2) Kommunen er den viktigste aktør i folkehelsearbeidet, og mye av arbeidet retter seg mot faktorer i bo- og nærmiljø 14

18 som påvirker befolkningens helse. Lokalsamfunnet legger betydelige føringer for enkeltindividets valgmuligheter. Folkehelsearbeidet er i utstrakt grad tverrsektorielt arbeid, og baseres på samarbeid med en lang rekke regionale aktører. Resultatområder i handlingsplan folkehelsearbeid knyttet til dette målområdet: 2. Allianser og partnerskap 3. Lokal mobilisering 8. Barnehager og skoler 10. Bo- og nærmiljø Verdiskaping (målområde 3) En arbeidsdyktig befolkning er en grunnleggende forutsetning for verdiskaping og en positiv samfunnsutvikling i fylket. Folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert, og fagområdet skal bidra til å skaffe til veie ny kunnskap. Fylkeskommunen har en viktig rolle i å formidle kunnskap til kommunene og andre samarbeidsaktører. Resultatområder i handlingsplan folkehelsearbeid knyttet til dette målområdet: 6. Handling resultatområder I. Generelt grunnlag Resultatområde 1. Kunnskapsgrunnlaget Fylkeskommunens folkehelsearbeid må være kunnskapsbasert og bygge på beste tilgjengelige kunnskap om utviklingstrekk i nordlandssamfunnet, både knyttet til helsetilstand i befolkningen og påvirkningsfaktorer for helse. Strategier og tiltak må bygge på forskningsbasert kunnskap om effektive metoder. Kunnskapsgrunnlaget kan defineres som all dokumentert kvantitativ og kvalitativ kunnskap som kan legges til grunn for planlegging, utvikling, igangsetting og gjennomføring av strategier og tiltak. Dette inkluderer kunnskap om påvirkningsfaktorer for helse, årsakssammenhenger, effektmekanismer, kunnskap om politiske prosesser, statlig og kommunal virkelighetsoppfatning, kunnskap om egne styrker og svakheter og basiskunnskap om forskning og evaluering. 1. Kunnskapsgrunnlaget 4. Kommunikasjon 9. Arbeidsplassen Mange av resultatområdene i handlingsplan folkehelsearbeid vil påvirke utviklingen innenfor flere av målområdene i fylkesplanen, og alle vil indirekte være knyttet til målområde 1 Livskvalitet. I oversikten her er de imidlertid plassert under det målområdet de er nærmest knyttet til. Kunnskapsbehovet på folkehelseområdet er stort, og det er behov for å gjøre noen prioriteringer for hvilke deler av kunnskapsgrunnlaget man ønsker å styrke. Det er behov for å opprette gode rutiner for systematisk arbeid med eksisterende 15

19 statistikk og innhenting av kunnskap fra ulike kilder. Et viktig grep for å styrke kunnskapsgrunnlaget blir å utvikle en større helhetlig befolkningsundersøkelse som gjentas regelmessig for å følge utviklingen over tid i Nordland. Studieopphold, studiebesøk og samarbeid med provinsen British Columbia har gitt Nordland fylkeskommune mye verdifull kunnskap og inspirasjon i folkehelsearbeidet. Denne kontakt med et av verdens ledende folkehelsemiljø bør videreføres. Samtidig bør interesse og vilje til et bedre nordisk samarbeid kartlegges og det bør vurderes deltakelse i ledende internasjonale nettverk for folkehelsearbeid. Strategier Utarbeide gode rutiner for innhenting, systematisering og tilgjengeliggjøring av statistisk materiale for Nordland, samt kunnskap fra fylkeskommunen, regionale samarbeidsaktører og kommunene Aktivt arbeide for å styrke kunnskapsgrunnlaget på områder hvor data mangler, både i forhold til status og utviklingstrekk, effektevalueringer, og kostnadsberegninger Samarbeide med regionale aktører og kommuner om kunnskapsinnhenting Samarbeide med Universitetet i Nordland og fylkets høgskoler om prosjekter som styrker kunnskapsgrunnlaget Bistå kommunene i oversiktsarbeidet Utvikle / videreutvikle målrettet internasjonal deltakelse og samarbeid Delmål Fylkeskommunens nettside inneholder en oppdatert kunnskapsbase hvor relevante folkehelsedata tilgjengeliggjøres for kommuner og andre samarbeidsaktører Fylkeskommunen gjennomfører regelmessig en helhetlig fylkesundersøkelse om helse og levevaner Økt kompetanse i folkehelsearbeidet gjennom internasjonalt samarbeid Mål Nordland fylkeskommune har et godt kunnskapsgrunnlag som grunnlag for å prioritere innsatsområder, strategier og tiltak i det regionale folkehelsearbeidet 16

20 Tiltak I samarbeid med Når 1 Utarbeide skriftlig oversikt over helsetilstand Folkehelsealliansen Juni 2013 og påvirkningsfaktorer hvert 4. år 2 Utforme og gjennomføre fylkesundersøkelse Ekstern leverandør om levekår, levevaner og helse 3 Ungdata, oppfølging av avtale med KoRus Utdanning og KoRus 2013 Nord om gjennomføring i vgs 4 Kostnadsanalyser over tobakksbruk, Ekstern leverandør Planperioden inaktivitet, overvekt/fedme og type 2 diabetes 5 Videreutvikle Helseatlas for Nord-Norge Helse-Nord, Troms fk og Planperioden Finnmark fk 6 Utvikle kunnskapsbase på fylkeskommunens - Planperioden nettsider 7 Utvikle og gjennomføre kurs om - Planperioden oversiktsarbeidet for kommunene 8 Støtte kommuner som ønsker å gjennomføre - Planperioden lokale undersøkelser 9 Delta i et felles kart-, statistikk- og - Planperioden analysearbeid i fylkeskommunen 10 Videreutvikle Klara Klok som kunnskapsbase for studenter, offentlige instanser o.a. Helsedirektoratet Planperioden Se også tiltak knyttet til styrking av kunnskapsgrunnlaget under øvrige resultatområder i planen Resultatområde 2. Allianser og partnerskap Et målrettet helsefremmende og forebyggende arbeid er avhengig av et godt og forpliktende samarbeid mellom flere aktører. Både offentlig, frivillig og privat sektor har innflytelse på våre levekår og valg av livsstil. Felles forståelse for utfordringene og felles løsninger er det beste grunnlag for å nå ønskede resultater. Samarbeid med kommunene er en av de viktigste forutsetninger for å lykkes i det helsefremmende og forebyggende arbeid. Ved utgangen av 2012 var det etablert gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler om folkehelsearbeidet med 40 av de 44 kommunene i fylket. Rapportering og erfaring tilsier at det er stor variasjon når det gjelder i hvilken grad forskjellige kommuner evner å følge opp intensjoner og forpliktelser i disse avtalene. Det er samtidig etablert samarbeidsavtaler om folkehelsearbeidet med 19 regionale aktører, herav 7 frivillige organisasjoner (regionalt/fylkesledd). Det er etablert forpliktende samarbeidsavtale mellom Helse Nord og de tre nordligste fylkeskommunene om folkehelsearbeid. I forrige planperiode har de viktigste regionale samarbeidsparter etablert en felles overbygning Folkehelsealliansen Nordland. Folkehelsealliansen Nordland har ved utgangen av medlemmer som alle har undertegnet en felles samarbeidserklæring med konkrete mål og delmål. En slik allianse vil på sikt kunne sikre grunnlaget for en felles regional plan basert på en forpliktende ansvarsfordeling. Fylkeskommunen samarbeider tett med regionale friluftsråd og ønsker å støtte etablering av friluftsråd i gjenstående 17

21 regioner i løpet av. Vi har også et tett samarbeid med frivillig sektor innenfor både friluftsliv og idrett med sikte på å utvikle friluftslivs- og anleggspolitikken til å bli mer offensiv og tiltaksrettet i forhold til folkehelseutfordringene. Tannhelsetjenesten er utbygget i alle kommuner i Nordland og samarbeider med kommunene om forebyggende tannhelsetjenester. Samarbeid med kommunalt barnevern for utsatte grupper barn/ungdom er etablert. Nordland fylkeskommune skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. For å få et helhetlig og tverretatlig folkehelsearbeid internt, er det etablert «Folkehelseteam» i Nordland fylkeskommune. Mål Nordland fylkeskommune skal ha et godt og bredt grunnlag for folkehelsearbeidet i Nordland gjennom forankring i sterke allianser. Strategier Videreutvikle samarbeidet med etablerte samarbeidspartnere og invitere nye aktuelle og interesserte aktører med i forpliktende samarbeidsformer Følge opp partnerskap, allianser og samarbeidsavtaler Styrke det interne tverretatlige samarbeidet i Folkehelseteamets arbeid Utvikle internasjonalt samarbeid Styrke og videreutvikle ansvar og oppgaver til regionale friluftsråd. Delmål Fylkeskommunen har etablert forpliktende samarbeidsavtale om folkehelsearbeid i alle kommuner i Nordland Fylkeskommunen leder arbeidet med «Folkehelsealliansen Nordland» som er en synlig aktør i folkehelsearbeidet og premissleverandør for politiske beslutninger Fylkeskommunen har etablert forpliktende samarbeidsavtaler med alle regioner i Nordland om etablering av regionale friluftsråd Fylkeskommunen er viktig pådriver i nasjonalt samarbeid om folkehelse Fylkeskommunens samarbeid med Helse Nord skal bidra med konkrete prosjekter i perioden Fylkeskommunen skal jobbe tverretatlig og helhetlig om folkehelsearbeidet Fylkeskommunen skal ha etablert internasjonale prosjekter i perioden 19

22 Tiltak I samarbeid med Når 1 Invitere de gjenstående kommuner til å inngå samarbeidsavtale 2 Revidere og følge opp forpliktende samarbeidsavtaler 3 Etablere nærmere samarbeid med andre fylkeskommuner 4 Medvirke til etablering av nasjonal folkehelseallianse 5 Videreutvikle samarbeid med regionale aktører 6 Ivareta sekretariatsfunksjon og bidra til videreutvikling av Folkehelsealliansen Nordland 7 Følge opp samarbeidsavtale med Helse Nord gjennom kontaktmøter og samarbeid om prosjekter og tiltak 8 Avklare framtidig arrangement og form for Fylkesforum for folkehelse 9 Vurdere samarbeidsformer med samiske institusjoner. 10 Delta i nettverket «Sunne kommuner WHOs norske nettverk» 11 Kartlegge muligheter for internasjonalt samarbeid (Norden, B.C., Canada) 12 Øke fylkeskommunens tverretatlige involvering i.h.t Folkehelseloven «Folkehelseteam» 13 Støtte etablering av friluftsråd i regionene Lofoten og Helgeland sør. 14 Kartlegging: Hvordan oppfattes NFK som samarbeidspartner av kommunene forventninger og behov? 15 Kartlegging: Hva motiverer til samarbeid om folkehelsearbeidet hva fremmer og hva hemmer samarbeid? (evt. masteroppgave?) 16 Stimulere til etablering av barne/ungdomsråd i alle kommuner 17 Stimulere til etablering av råd for likestilling av funksjonshemmede i alle kommuner kommuner, regionale aktører Andre fk Andre fk og ulike organisasjoner regionale aktører regionale aktører Helse Nord, Finnmark fk og Troms fk Fylkesmannen, kommuner, regionale aktører og friv.org. Sametinget, samiske helseinstitusjoner - - Andre fk. avd

23 Resultatområde 3. Lokal mobilisering 3.1 Samarbeid med kommuner Det er bred internasjonal enighet om at den viktigste arena i det helsefremmende arbeidet er lokalnivået. Kunnskap, motivasjon, politisk mobilisering, ressurser og handling må derfor i større grad flyttes fra nasjonalt og regionalt nivå ut til kommuner og lokalsamfunn. Tverrsektorielt samarbeid og kommunal deltakelse er essensielt for å sikre at programmer er levedyktige og skreddersydde for å møte lokale behov. Lokalt engasjement og lokal tilrettelegging er også en forutsetning for å fange opp lokale ressurser og muligheter. Kommunal/lokal mobilisering inneholder tre dimensjoner: Innsalg av ansvar, utfordringer og muligheter Forankring gjennom ulik integrering i den kommunale forvaltning Aktivitet via et bredt og allsidig tilbud Nordland fylkeskommune har over en 20- årsperiode arbeidet målrettet med lokal mobilisering for økt fysisk aktivitet i befolkningen. Denne erfaring kan det bygges videre på. Samtidig har internasjonal forståelse for betydningen av lokal mobilisering også resultert i et internasjonalt erfaringsgrunnlag som kan utnyttes. Prosjektet «Lokal mobilisering for økt fysisk aktivitet 11» ble gjennomført i forrige planperiode i et samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og Helsedirektoratet. Det har blant annet resultert i et godt og nyttig veiledningsmateriell. Prinsippene for lokal mobilisering er like relevante for andre temaområder i folkehelsearbeidet. Det er viktig å få bevissthet om medvirkning, demokratisk arbeid og politisk engasjement hos ungdom. Lokalt engasjement og mulighet for påvirkning og det å bli sett/hørt vil for alle grupper medføre større engasjement, trivsel og livskraftige samfunn. Mulighet for deltakelse sosialt og i samfunnet er viktige faktorer for livskvalitet. Hovedmål Folkehelsearbeidet i Nordland skal føre til betydelig økt lokalt engasjement og mobilisering. Strategier Motivere politisk og administrativ ledelse i kommunene Lokal mobilisering støttes politisk, faglig og økonomisk av nasjonale og regionale myndigheter Arbeide for økt statlig økonomisk støtte til det lokale folkehelsearbeid Bidra til at folkehelseperspektivet blir ivaretatt i planarbeid og at folkehelsearbeidet blir planforankret Oppfordre kommunene til samarbeid med frivillig sektor for inkludering av grupper som er underrepresentert i forhold til deltagelse Delmål Fylkeskommunen har gjensidige forpliktende samarbeidsavtaler med alle kommuner om folkehelsearbeidet Fylkeskommunen sikrer at folkehelseperspektivet er ivaretatt i alt planarbeid og er planforankret i kommunene 21