Bachelorstudium i samfunnsernæring

Transkript

1 Bachelorstudium i samfunnsernæring Bachelor's Programme in Public Nutrition 180 studiepoeng - heltid Godkjent av: Styret for Høgskolen i Akershus Dato: 1. mars 2005 Gjeldende fra: høsten 2006 Sist behandlet i Studieutvalget ved fakultet for helsefag Sist justert Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Gjelder for studentkull 2012 Høst

2 Innhold 1. INNLEDNING BESKRIVELSE AV FAGOMRÅDET BAKGRUNN FOR STUDIETILBUDET MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV ORGANISERING LÆRINGSUTBYTTE INTERNASJONALISERING FAGLIG INNHOLD ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER VURDERING ARBEIDSKRAV EKSAMENSFORM OG VURDERINGSUTTRYKK OVERSIKT OVER EMNER, EKSAMENSFORMER OG VURDERINGSUTTRYKK VITNEMÅL EMNEPLANER - FØRSTE STUDIEÅR SERN1100 INTRODUKSJON TIL SAMFUNNSERNÆRING SERN1200 ERNÆRINGSBIOKJEMI OG -FYSIOLOGI SERN1300 ERNÆRINGSKOMMUNIKASJON I SERN1210 ENERGI OG MAKRONÆRINGSSTOFFER SERN1220 MIKRONÆRINGSSTOFFER OG ANDRE BIOAKTIVE KOSTKOMPONENTER SERN2100 GRUNNLEGGENDE FORSKNINGSMETODER EMNEPLANER ANDRE STUDIEÅR SERN2400 MATSOSIOLOGI OG MATKULTUR SERN2410 METODER FOR VURDERING AV KOSTHOLDET SERN2200 ERNÆRING GJENNOM LIVSLØPET SERN2420 MATTRYGGHET EMNEPLANER TREDJE STUDIEÅR SERNB3000 Helse- og ernæringskommunikasjon...31 SERNB3100 Ernæringspolitikk, prosjektplanlegging og evaluering...34 SERNB3200 Samfunnsernæring i praksis...36 SERNB3900 Bacheloroppgave i samfunnsernæring...38 SERN kull 2012 Side 2

3 1. Innledning 1.1 Beskrivelse av fagområdet Samfunnsernæring som fagområde handler om hvordan ulike samfunns- og miljømessige forhold påvirker mattilgang, kosthold, energiforbruk og ernæringssituasjonen generelt, og derved befolkningers helsesituasjon, på ulike nivå som individ-, husholds-, institusjons-, nasjonalt og globalt nivå. Fagområdet omfatter også beskrivelse og analyse av utbredelse, årsaker og konsekvenser av forskjellige ernæringsproblemer. En annen viktig del av samfunnsernæring inkluderer tilnærmingsmåter for å identifisere potensialer og muligheter for å forbedre og løse ernæringsproblemer, bl.a. gjennom utvikling og gjennomføring av politikk, programmer og tiltak. De overordnede målene for arbeid innen samfunnsernæring er å fremme god ernæring og helse, og forebygge feil- og underernæring. Forskning innen samfunnsernæring fokuserer på hvordan helse- og ernæringssituasjonen kan bedres i samfunn og befolkningsgrupper. Samfunnsernæring er et fagområde hvor man søker å legge vitenskapelig basert kunnskap til grunn for handling (politikk, programmer og tiltak) som fører til økt kompetanse og positive endringer. Mat, kosthold og fysisk aktivitet har et helseaspekt, men også viktig økonomisk, sosial og kulturell betydning. Fagområdet er derfor tverrfaglig. Den mer klassiske ernæringslæren, som inkluderer aktuelle naturvitenskapelige fag og matvarekunnskap, danner grunnstammen i fagområdet. Samtidig er det nødvendig med en forståelse av metoder og tilnærmingsmåter innen samfunnsvitenskapelige disipliner for å kunne belyse hvordan ulike samfunnsforhold får betydning for ernæringsutfordringer og deres mulige løsninger. 1.2 Bakgrunn for studietilbudet Bakgrunnen for opprettelsen av en bachelorutdanning i samfunnsernæring er behovet for økt ernæringskompetanse innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid og andre utfordringer langs aksen mat samfunn helse. Et ernæringsmessig optimalt kosthold som er i samsvar med kulturelle preferanser og menneskelig verdighet, er en menneskerettighet. 1 Dette gir en rettesnor for arbeidet innen samfunnsernæring både nasjonalt og internasjonalt, da de fleste land har forpliktet seg til å sikre fullgod ernæring for sine innbyggere gjennom ratifisering av menneskerettighetskonvensjoner der blant annet retten til mat, helse og utdanning er etablert. I Norge finnes de politiske føringene for en menneskerettighetstilnærming først og fremst i Handlingsplanen for menneskerettigheter (1999) 2 og i matpolitikken i Landbruksmeldingen fra Det er klare sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet og vektutvikling og flere av sykdommene som utgjør de største helseutfordringene i Norge, inkludert overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. En av utfordringene Norge står ovenfor er de store sosiale forskjellene i helse. Det er for eksempel forskjeller når det gjelder overvekt og helserelatert atferd som kostvaner, røykevaner og mosjonsvaner etter utdanning, yrke og inntekt. Samtidig gis temaet stor oppmerksomhet gjennom forskjellige media hvor det fremsettes mange ernærings- og helsepåstander med varierende faglig grunnlag fra ulike aktører. Ved siden av de helsemessige aspektene ved mat og ernæring står også både forbrukerperspektivet og matkultur sentralt i arbeidet med kostvaner i befolkningen. 1 Artikkel 11 i Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter; Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1999): Generell kommentar 12 om retten til fullgod mat. 2 Utenriksdepartementet ( ): St. meld. nr. 21: Menneskeverd i sentrum. 3 Landbruksdepartement ( ): St. meld. nr. 19: Om norsk landbruk og matproduksjon. SERN kull 2012 Side 3

4 I Folkehelsemeldingen fra legges føringer for arbeidet innen folkehelse, inkludert ernæring. Det pekes på et behov for både bredere kompetanse gjennom utdanning og vitenskapelig basert kunnskap om virkemidler som kan bidra til å bedre ernæringssituasjonen og helse til ulike befolkningsgrupper i Norge. Internasjonalt står man også overfor store utfordringer. Verden er i endring og globaliseringsprosessene virker inn på levekår, kosthold og ernæring i alle land. De fleste utviklingsland opplever en dobbel sykdomsbyrde ved at underernæring og infeksjonssykdommer finnes side om side med en økende forekomst av overvekt og andre livsstilssykdommer, som diabetes, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. Mat er en viktig ressurs som spiller en nøkkelrolle for utvikling og oppbygging av velferd for store befolkningsgrupper i fattige land som i dag er marginalisert. Samtidig er fullgod ernæring en forutsetning for å nå de fleste mål for utvikling av samfunn. Studieplanen for bachelorstudiet i samfunnsernæring er utarbeidet med disse beskrivelsene som bakteppe. Studieplanen er i stor grad basert på resultatene av en undersøkelse som ble gjennomført av HiAk høsten 2002 for å kartlegge behovet for samfunnsernæringskompetanse i Norge. I tillegg er nordiske og internasjonale føringer for fagfeltet Public Health Nutrition lagt til grunn for gjeldende bachelorstudium. Relevans for arbeidsliv En kandidat med fullført bachelorstudium i samfunnsernæring kan fylle ulike roller i arbeidslivet, blant annet: innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i offentlig eller privat virksomhet innen forbrukeropplysning og kursvirksomhet innen internasjonalt bistands- og utviklingsarbeid innen utviklingsarbeid og formidling Relevans for videre studier En bachelorgrad i samfunnsernæring kvalifiserer for opptak til master i samfunnsernæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og andre relevante masterstudier. Programplanen består av en generell del som beskriver studiet som helhet, og deretter følger beskrivelser av hvert emne (emneplan). 2. Målgruppe og opptakskrav 2.1 Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i samfunnsernæring som grunnlag for yrkesutøvelse innen ovenfor nevnte områder, eller som utgangspunkt for videre studier. 2.2 Opptakskrav Generell studiekompetanse eller tilsvarende Det vises til Forskrift om opptak til høyere utdanning 4 Helsedepartement ( ): St.meld. nr. 16: Resept for et sunnere Norge. SERN kull 2012 Side 4

5 Realkompetanse Søkere over 25 år som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse, kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Egne kriterier for vurdering av realkompetanse er utarbeidet. For studenter som ønsker å ta enkeltemner, hvor forkunnskaper ikke er påkrevd, er opptakskravet tilsvarende som ved opptak til bachelorstudiet. For opptak på emner som krever forkunnskap vil søkeren vurderes individuelt. 3. Organisering Studiet er delt inn i 14 emner fordelt over tre år. Dette utgjør til sammen 180 studiepoeng (ECTS) som gir graden bachelor i samfunnsernæring. Hvert emne har avsluttende eksamen. Hovedmodellen for studiet er heltidsstudium med en fastlagt utdanningsplan. Tabellen under gir en oversikt over hvilke emner som inngår i studiet, med spesifisering av studiepoeng. Studenter som tas inn på enkeltemner må gjennomføre emnet når det tilbys i heltidsstudiet. Figur 1. Studiets organisering Høstsemester Vårsemester 1. Studieår 2. Studieår SERN1100 Introduksjon til samfunnsernæring, 10 sp SERN2100 Grunnleggende forskningsmetoder, 10 sp SERN1200 Ernæringsbiokjemi og -fysiologi 15 sp SERN2400 Matsosiologi og matkultur, 15 sp SERN1300 Ernæringskommunik asjon I 10 sp SERN2410 Metoder for vurdering av kostholdet, 10 sp SERN1210 Energi og makronæringsstoff er 15 sp SERN2200 Ernæring gjennom livsløpet, 15 sp SERN1220 Mikronæringsstoff er og andre bioaktive kostkomponenter 10 sp SERN2410 Mattrygghet 10 sp 3. Studieår SERNB3000 Helse- og ernæringskommunikasjon, 15 sp SERNB3100 Ernæringspolitikk, prosjektplanlegging og evaluering, 15 sp SERNB3200 Samfunnsernæring i praksis, 10 sp SERNB3900 Bacheloroppgave, 20 sp 4. Læringsutbytte Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten 1. har bred kunnskap om kostens betydning for helse, ernæringsstatus og sykdomsmønstre, samt bred innsikt i forhold som fører til variasjon i mattilgang, kostmønstre og inntak av næringsstoffer og energiforbruk 2. har bred kunnskap om metoder, teorier og modeller som brukes innen fagområdene mat, ernæring, helse, fysisk aktivitet og ernærings- og helsekommunikasjon SERN kull 2012 Side 5

6 3. har bred kunnskap om anbefalinger for matinntak, næringsstoffer og fysisk aktivitet 4. har kunnskap om hvordan flerkulturelle, sosiale og miljømessige faktorer kan påvirke matproduksjon, matforbruk og måltidsmønstre og kan vurdere etiske aspekter rundt dette 5. kjenner til sentrale lover og regelverk for mat og ernæring, relevant nasjonal og internasjonal ernæringspolitikk samt har kunnskap om hvordan aktuelle planer, strategier og tiltak for å bedre mat- og ernæringssituasjonen i befolkningsgrupper kan utvikles og evalueres Ferdigheter Kandidaten 6. behersker gjennomføring av undersøkelser på både voksne og barn hvor antropometriske målinger (høyde, vekt, armomkrets, midjeomkrets), kostinntak og fysisk aktivitet inngår 7. kan gjennomføre og presentere resultater av enkle kvantitative og kvalitative studier 8. kan anvende og fortolke resultater av utviklings- og forskningsarbeid i henhold til offisielle råd, retningslinjer og referanser og gi begrunnende råd 9. kan anvende faglig kunnskap ved praktisk matlaging og planlegging av måltider og reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning 10. kan finne, vurdere og bruke relevant faglig verktøy, teknikker og uttrykksformer som utgangspunkt for formidling, kommunikasjon og iverksetting av tiltak Generell kompetanse Kandidaten 11. kan fremvise et profesjonelt og etisk ansvar overfor individ og samfunn i forhold til egen profesjon og praksis 12. har innsikt i hvordan kartlegging og vurdering av ernæringssituasjonen i ulike befolkningsgrupper og samfunn kan utføres, og planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid i tråd med etiske retningslinjer 13. kan kommunisere, veilede og formidle vitenskapelig basert ernæringsinformasjon til individer, grupper og profesjoner, via ulike kanaler og arenaer 14. kan utveksle kunnskap og erfaring med andre innen fagområdet, samt samhandle med andre profesjoner i primærhelsetjenesten og andre relevante aktører i samfunnet 15. har opparbeidet en vitenskapelig tilnærming til eget og andres arbeid 16. kan holde seg faglig oppdatert, reflektere og demonstrere nytenkning innenfor eget fagområde 5. Internasjonalisering Samfunnsernæring er et internasjonalt fag. Høgskolen i Oslo og Akershus arbeider aktivt for å skape et internasjonalt utdannings- og forskermiljø, hvilket innebærer økt satsning på utveksling på student-, lærer og forskernivå. En viktig følge av dettet er at ett semester blir undervist på engelsk også her hjemme og at alle studentene får lære fagspråk på engelsk. Målet med internasjonalisering er å utanne studenter som har interesse for og kunnskaper om SERN kull 2012 Side 6

7 globale ernæringsutfordringer, og som kan tenke seg å delta i nasjonalt og internasjonalt ernæringsarbeid. Studieplanen tilrettelegges for studentutveksling for ett semester ved utenlandske universiteter og høgskoler. Studentene oppfordres til å bruke institusjoner som Høgskolen i Oslo og Akershus har inngått samarbeidsavtaler med. Studenter som studerer i utlandet vil kunne få denne delen inkludert i sin individuelle utdanningsplan. Studentutvekslingen legges normalt til høstsemesteret i 3. studieår, 5. semester, både for utreisende og innreisende utvekslingsstudenter. Søknad om utveksling gjøres i 2. studieår. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold, skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs. Oppdatert oversikt over samarbeidsavtaler, se høgskolen nettsider 6. Faglig innhold Studieplanens oppbygning er basert på prinsipper om faglig progresjon, gjennomgående temaområder og faglig integrering. Gjennom utdanningen legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse. For utdypning av emnenes faglige innhold henvises det til emneplanene. Faglig innhold og litteraturlister skal jevnlig vurderes og justeres i samsvar med nyere forskning og samfunnsendringer. 7. Arbeids- og undervisningsformer Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser og skriftlige oppgaver er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. En del områder vil ikke bli timebelagt eller gitt forelesning i, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor temaer, og samtidig formidle relevante problemstillinger. Gruppearbeid Praktisk og teoretisk gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Som del av gruppearbeid inngår også muntlige fremlegg. Praktiske øvelser Praktiske øvelser og utviklingsarbeid foregår både på kjøkken, laboratorium, datalaboratorium, metodeverksted og ute i samfunnet. Det legges vekt på vitenskapelige SERN kull 2012 Side 7

8 tilnærminger, slik at studentene blir i stand til å vurdere og anvende vitenskapelig prinsipper i tolkning og bruk i eget og andres arbeid eller oppgaver. Utplassering på arbeidsplass Studentene vil i tredje studieår utplasseres på arbeidsplass. Utplasseringen kan være organisert av studenten selv, eller den kan være hos høyskolens samarbeidspartnere. Hensikten med utplasseringen er å gi en forsmak på aktuelle arbeidsoppgaver innen samfunnsernæring, samt å gi studentene muligheten til å opparbeide ferdigheter innen prosjektplanlegging, evaluering og tverrprofesjonelt samarbeid. Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Bedriftsbesøk Bedriftsbesøk gjøres til relevante bedrifter og samarbeidspartnere. I tillegg inviteres relevante organisasjoner til høgskolen. Studentene får erfaring og innsikt i ernæringsarbeid på nært hold. 8. Vurdering Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider. 8.1 Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid som må være godkjent for at studenten skal kunne avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav vurderes til ikke godkjent kan studenten ikke avlegge eksamen eller få en avsluttende vurdering i emnet. Arbeidskrav defineres i den enkelte emneplan og videre bestemmelser beskrives i emnets arbeids- og undervisningsplan. Eksempler på arbeidskrav kan være skriftlige oppgaver, framlegg, laboratorieøvelser, forsøk, rapporter, refleksjonsnotat og deltagelse i obligatorisk undervisning. Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene og der medstudenter skal gjennomføre muntlige framlegg. Det kreves minst 80 % obligatorisk tilstedeværelse ved medstudenters muntlige framlegg, seminarer, datalab, metodeverksted og praksisoppgaver ute i samfunnet. På kjøkken- og laboratorieøvelser kreves 100 % obligatorisk tilstedeværelse. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull. Muligheten for SERN kull 2012 Side 8

9 kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Praktiske øvelser og muntlige framlegg Praktiske ferdigheter som er vesentlige for yrkesutøvelsen prøves gjennom kjøkken- og laboratorieoppgaver. Muntlig kompetanse blir prøvd gjennom muntlige framlegg. Praktiske øvelser og muntlige framlegg som ikke blir godkjent, må gjennomføres på nytt. Dersom annengangs gjennomføring ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ved ikke godkjent etter tredje forsøk må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull. Skriftlige arbeider Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver, refleksjonsnotater eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ved ikke godkjent etter tredje forsøk må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull. 8.2 Eksamensform og vurderingsuttrykk Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess mot et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig. Ved å gi studenten kvalifisert og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene. Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vurderingsuttrykket ved eksamen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. SERN kull 2012 Side 9

10 8.3 Oversikt over emner, eksamensformer og vurderingsuttrykk Emnekode Emnenavn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk SERN1100 Introduksjon til samfunnsernæring 10 Mappeeksamen Bestått/ikke bestått SERN1200 Ernæringsbiokjemi og -fysiologi 15 Skriftlig eksamen, individuell, 5 A til F timer SERN1300 Ernæringskommunikasjon I 10 Muntlig eksamen, gruppe, 48 timer forberedelsestid Bestått/ikke bestått SERN1210 Energi og makronæringsstoffer 15 Skriftlig eksamen, individuell, 5 A til F timer SERN1220 Mikronæringsstoffer og andre bioaktive 10 Skriftlig eksamen, individuell, 4 A til F kostkomponenter timer SERN2100 Grunnleggende forskningsmetoder 10 Skriftlig eksamen, individuell, 4 A til F timer SERN2400 Matsosiologi og matkultur 15 Praktisk og muntlig eksamen, gruppe Bestått/ikke bestått SERN2410 Metoder for vurdering av kostholdet 10 Hjemmeeksamen, individuell, 1 A til F uke SERN2200 Ernæring gjennom livsløpet 15 Skriftlig eksamen, individuell, 5 A til F timer SERN2420 Mattrygghet 10 Prosjekteksamen, gruppe A til F SERNB3000 Helse- og ernæringskommunikasjon 15 Individuell muntlig høring basert på oppgitt emne, 20 minutter,48 timer forberedelsestid SERNB3100 Ernæringspolitikk, prosjektplanlegging og evaluering 15 Individuell skriftlig prosjektbeskrivelse SERNB3200 Samfunnsernæring i praksis 10 Individuell muntlig eksamen, 20 min., 48 timer forberedelsestid SERNB3900 Bacheloroppgave i samfunnsernæring 20 Bacheloroppgave individuell eller i gruppe på to A til F A til F Bestått-Ikke bestått A til F 8.4 Vitnemål På vitnemålet for bachelor i samfunnsernæring føres avsluttende vurdering for hvert emne og tema for bacheloroppgaven i 3. år. SERN kull 2012 Side 10

11 9. Emneplaner - første studieår Emnenavn SERN1100 Introduksjon til samfunnsernæring Engelsk navn Introduction to Public Nutrition Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: beskrive de viktigste ernæringsutfordringene i Norge og globalt beskrive endringer over tid i inntak av mat og næringsstoffer i Norge og globalt beskrive endringer over tid i forekomst av ernæringsrelaterte sykdommer, i Norge og globalt redegjøre for kilder til data om ernæringssituasjonen i et land og kunne forklare hovedfunnene beskrive eksempler på teoretiske rammeverk og modeller for faktorer som påvirker ernæringssituasjonen forklare hvordan mat og måltider inngår i identitetsutvikling og sosialisering ha kjennskap til matvarevalg, miljø og bærekraftighet ha kjennskaps til eksempler på forskning innen fagfeltet beskrive hovedtrekk i norske og globale strategier for å bedre folkehelsa vise ferdigheter i grunnleggende matlagingsteknikker beregne innhold av energi og næringsstoffer i retter og menyer reflektere over egne erfaringer med å skrive tekster i en vitenskapelig skrivestil og kjenne til regler for korrekt sitering av kilder ved rapportskriving og presentasjoner orientere seg i bibliotekets samlinger og søke i bibliotekets databaser Innhold mat- og ernæringssituasjonen nasjonalt og globalt mat som del av personlig identitet og sosialisering praktisk matlaging teoretisk rammeverk bærekraftig mat bibliotektjenester, internettkilder, dataprogram og databaser Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, gruppearbeid, matlaging på kjøkken og selvstudium. Arbeidskrav Deltakelse i praktisk matlaging og gi en muntlig presentasjon av maten som er laget. SERN kull 2012 Side 11

12 Eksamensform Mappeeksamen. Mappekrav en gruppeoppgave en individuell oppgave Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle. Sensorbruk Intern. Litteratur Se fagside under SERN kull 2012 Side 12

13 Emnenavn SERN1200 Ernæringsbiokjemi og - fysiologi Engelsk navn The Biochemistry and Physiology of Nutrition Type studie Bachelor Studiepoeng 15 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne: ha grunnleggende kunnskaper i kjemi og biokjemi som kunnskapsgrunnlag for forståelse av ernæring og matvarekunnskap ha grunnleggende kunnskaper innen generell ernæring ha kunnskap om fordøyelsesorganenes oppbygging og funksjon kunne beskrive hvordan mat og næringsstoffer omsettes i kroppen gjennom fordøyelsen og metabolismen kunne beskrive og vurdere hvordan matvarer og tilberedning har betydning for kostens sammensetning ha forståelse for at produksjon av mat og måltider må være vitenskapelig basert ha kunnskap og ferdighet om metoder og prosesser som benyttes for å fremskaffe naturvitenskapelig kunnskap Innhold kjemi (generell, organisk, biokjemi) fysiologi ernæringslære næringsmiddelkjemi eksperimentell matlaging Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er forelesninger, demonstrasjoner, laboratorieforsøk, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav deltakelse og rapport fra laboratorieøvelser og eksperimentell matlaging en individuell oppgave en gruppeoppgave SERN kull 2012 Side 13

14 Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 5 timer. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Kalkulator, periodesystem, nærmere spesifiserte lærebøker med egne notater innskrevet. Sensorbruk Intern. Litteratur Se fagside under SERN kull 2012 Side 14

15 Emnenavn SERN1300 Ernæringskommunikasjon I Engelsk navn Nutrition Communication I Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk/Engelsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: redegjøre for ulike kommunikasjonsteorier med spesiell adresse til ernæring og helse redegjøre for faktorer som kan påvirke personers forutsetninger for læring og livsstilsendring endringsfokusert rådgivning redegjøre for ulike mediers/massemediers egnethet for ernæringskommunikasjon Innhold kommunikasjonsbegrepet teorier innen ernæringskommunikasjon arenaer for ernæringskommunikasjon individuell veiledning i kost- og ernæringsspørsmål teambuilding definere målgrupper Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene er dialogbasert forelesning, gruppearbeid, praktiske øvelser/oppgaver og selvstudium. Arbeidskrav Gruppeoppgave med muntlig framlegg. Eksamensform Muntlig eksamen, gruppe, 48 timer forberedelsestid. Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle. Sensorbruk Interne. SERN kull 2012 Side 15

16 Litteratur Se fagside under SERN kull 2012 Side 16

17 Emnenavn SERN1210 Energi og makronæringsstoffer Engelsk navn Energy and Macronutrients Type studie Bachelor Studiepoeng 15 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERN1200 eller tilsvarende. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: beskrive utvalgte deler av menneskets anatomi og fysiologi redegjøre for funksjon, metabolisme, behov og utnyttelse av karbohydrater, protein og fett samt funksjon, metabolisme og utnyttelse av alkohol beskrive hvordan energiomsetningen reguleres beskrive anbefalinger og grunnlaget for anbefalinger for inntak av energi totalt og for de ulike energigivende næringsstoffene beskrive anbefalinger og grunnlaget for disse for forbruk av energi og for fysisk aktivitet/inaktivitet redegjøre for konsekvenser av høye og lave inntak av de ulike energigivende næringsstoffene beskrive de nasjonale og globale ernæringsutfordringene når det gjelder energigivende næringsstoffer Innhold ernæringsfysiologi knyttet til de energigivende næringsstoffene: karbohydrater, fett, proteiner, alkohol energiomsetning, energiforbruk ved ulike typer fysisk aktivitet biokjemi cellebiologi anatomi fysiologi anbefalinger om sammensetningen av kostholdet for de energigivende næringsstoffene Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav gruppeoppgave med muntlig framlegg skriftlig individuell laboratorierapport SERN kull 2012 Side 17

18 Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 5 timer. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Kalkulator. Sensorbruk Intern. Litteratur Se fagside under SERN kull 2012 Side 18

19 Emnenavn SERN1220 Mikronæringsstoffer og andre bioaktive kostkomponenter Engelsk navn Micronutrients and other Bioactive Compounds Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERN1200 eller tilsvarende. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: redegjøre for kilder, inntak i ulike grupper, fordøyelse, omsetning/metabolisme, funksjon, behov, innhold og utnyttelse av de ulike vitaminer og mineraler i forhold til produksjonsmåte, innhøsting, oppbevaring, tilberedning og servering beskrive anbefalt inntak for ulike mikronæringsstoffer og grunnlaget for disse anbefalingene beskrive konsekvenser av høye og lave inntak av de ulike mikronæringsstoffene redegjøre for vurdering av ernæringsstatus for de ulike mikronæringsstoffene redegjøre for og bruke ulike næringsberegningssystemer Innhold ernæringsfysiologi vitaminer (vitamin A, tiamin, riboflavin, niacin, B6, B12, folsyre, vitamin C, D, E) og mineraler (kalsium, jod, sink, jern, selen, kobber) bioaktive kostkomponenter ernæringsstatus i forhold til mikronæringsstoffene næringsberegningssystemer Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, datalaber, teoretisk og praktisk gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav Gruppeoppgave med presentasjon (tilberedningsmetoder for mat som ivaretar næringsstoffinnholdet og fremmer opptaket). Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 4 timer. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. SERN kull 2012 Side 19

20 Hjelpemidler til eksamen Ingen. Sensorbruk Intern. Litteratur Se fagside under SERN kull 2012 Side 20

21 10. Emneplaner andre studieår Emnenavn SERN2100 Grunnleggende forskningsmetoder Engelsk navn Basic Research Methods Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERN1210 eller tilsvarende. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: beskrive hovedtrekk i vitenskapens grunnlag og teoridannelse gjøre rede for ulike typer av forskningsdesign, kvalitative og kvantitative, som benyttes innen fagfeltet, og gi eksempler på hvordan metodene kan utfylle hverandre gjøre rede for sentrale begreper innen statistikk gjennomføre og presentere resultater av enkle bivariate statistiske analyser ved hjelp av programmet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences) gjøre rede for grunnleggende begreper innen kvalitativ forskning og kunne gjennomføre og presentere en enkel kvalitativ analyse gjøre rede for viktige begrep, kjennetegn ved ulike studiedesign, de vanligste effektmålene og analyse av epidemiologisk forskning beskrive og drøfte begrepene kausalitet og årsakssammenhenger gjøre rede for hvordan vitenskapelig kunnskap om sammenhengen mellom kostvaner, helse og sykdom bygges opp og drøftes innen fagområdet gjennomføre søk etter vitenskapelig litteratur og systematiske review Innhold vitenskapelige metoder og design gjennomføring av enkle, vitenskapelige undersøkelser og analyse kunnskapsproduksjon og -oppsummering innen fagfeltet Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene er dialogbasert forelesning, gruppearbeid, praktiske øvelser med dataanalyse (metodeverksted) og selvstudium. Arbeidskrav gjennomføre en enkel datainnsamling og levere en skriftlig refleksjonsrapport delta på minimum 75 % av metodeverkstedene Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 4 timer. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. SERN kull 2012 Side 21

22 Hjelpemidler til eksamen Kalkulator. Sensorbruk Intern. Litteratur Se fagside under SERN kull 2012 Side 22

23 Emnenavn SERN2400 Matsosiologi og matkultur Engelsk navn Sociology of Food and Food Culture Type studie Bachelor Studiepoeng 15 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: beskrive matvarekjeden og matvarevalg beskrive hvordan mat og måltider er blitt brukt og brukes til å markere sosiale skillelinjer og hvilken symbolfunksjon mat har i ulike kulturer beskrive hvordan samfunnstrender nasjonalt og internasjonalt påvirker matkultur, måltidsmønster og matvaner redegjøre for ulike sider av matens og måltidets kulturelle og samfunnsmessige dimensjoner redegjøre for hvordan tillaging av mat og industriell bearbeiding påvirker næringsstoffinnhold og matens sensoriske kvalitet gjennomføre praktiske matdemonstrasjoner for å illustrere viktige prinsipper for kulturelle og etiske perspektiver Innhold norsk mathistorie spisevaner og kostmønster matsosiologi og matkultur mat etikk og bærekraftighet viktig aktører i det norske matsystem praktisk matlaging og demonstrasjon Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene er dialogbasert forelesning, gruppearbeid, matlaging på kjøkken og selvstudium. Arbeidskrav gruppeoppgave med muntlig framlegg skriftlig gruppeoppgave med muntlig framlegg Eksamensform Praktisk og muntlig eksamen, gruppe. SERN kull 2012 Side 23

24 Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Nærmere spesifiserte lærebøker og hjelpemidler. Sensorbruk Interne. Litteratur Se fagside under SERN kull 2012 Side 24

25 Emnenavn SERN2410 Metoder for vurdering av kostholdet Engelsk navn Dietary Assessment Methodology Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERN2100 og SERN2400 eller tilsvarende. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: redegjøre for ulike metoder som brukes ved kostholdsundersøkelser o beskrive hvilke typer data de ulike metodene gir o diskutere styrker og svakheter ved ulike metodevalg o diskutere og begrunne valg av metoder for ulike formål beskrive metoder for registrering av energiforbruk vurdere kvaliteten av kostholdsundersøkelser, inkludert beskrive hvordan man kan utforske validiteten og reproduserbarheten av dataene beskrive hvordan en matvaretabell kan sammenstilles bruke matvaretabeller og programvare for næringsberegning beskrive ulike måter å fremstille kostholdsdata på (energi- og næringsstoffinntak, matvaregrupper, frekvensinntak, indekser og kostholdsmønster) beskrive hvordan anbefalingene for inntak av næringsstoffer kan benyttes når man vurderer resultater fra kostholdsundersøkelser registrere, beregne og vurdere matinntak i praksis sammenfatte resultater av en undersøkelse i en rapport etter en vitenskapelig mal Innhold metoder for kostholdsundersøkelser og energiregistreringer, inkludert praktiske øvelser analyse og vurdering av resultater fra kostholdsundersøkelser matvaredatabaser Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav deltakelse i forsøk og registreringer gruppeoppgave med muntlig presentasjon SERN kull 2012 Side 25

26 Eksamensform Hjemmeeksamen, individuell, 1 uke. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle. Sensorbruk Intern. Litteratur Se fagside under SERN kull 2012 Side 26

27 Emnenavn SERN2200 Ernæring gjennom livsløpet Engelsk navn Nutrition through the Life Cycle Type studie Bachelor Studiepoeng 15 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERN1210 og SERN1220 eller tilsvarende. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: redegjøre for sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse beskrive de vanligste ernæringsutfordringene i et livsløpsperspektiv hos gravide, ammende, spedbarn, småbarn, ungdom og eldre beskrive ernæringsutfordringer hos spesielt sårbare grupper i samfunnet redegjøre for ulike aspekter ved ernæringsrelaterte livsstilssykdommer (overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og kreft) o risikofaktorer o symptomer o sykdomsutvikling o utbredelse o forebygging og behandling redegjøre for grunnlaget for utarbeidelse av anbefalinger for sammensetning av kostholdet inkludert energi- og næringsstoff inntak redegjøre for forskjellen mellom helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, befolkningsperspektiv kontra risikogruppeperspektiv beskrive og utføre utvalgte metoder for vurdering av ernæringsstatus ha god kjennskap til aktuelle kosttiltak og hvordan mat, matsystemer og policies kan anvendes for å forebygge videre utvikling av ernæringsrelaterte livsstilssykdommer, samt evaluering av disse redegjøre for hvordan fysisk aktivitet kan brukes i forebyggende helsearbeid kritisk vurdere ernæringsinformasjon fra ulike kilder (offisiell eller kommersiell informasjon, populærvitenskapelige publikasjoner) Innhold mat, kropp, fysisk aktivitet og helse ernæringsfysiologiske endringer/tilpasninger i livets ulike faser inkludert sårbare grupper amming ernæringsrelatert folkesykdommer/livsstilssykdommer ernæringsstatus anbefalinger og kosttilpasninger, og vurderinger av disse SERN kull 2012 Side 27

28 Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, gruppearbeid, praktiske øvelser inkludert tilberedning av mat og selvstudium. Arbeidskrav gruppeoppgave med muntlig framlegg skriftlig gruppeoppgave med muntlig framlegg Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 5 timer. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen. Sensorbruk Intern. Litteratur Se fagside under SERN kull 2012 Side 28

29 Emnenavn Engelsk navn Food Safety Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERN1210 og SERN1220 eller tilsvarende. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: redegjøre for viktige prinsipper og metoder innen faget toksikologi, og beskrive ulike typer toksiner som kan forekomme i mat og drikke beskrive mikroorganismers funksjon, forekomst og betydning i forbindelse med matvarer gjøre rede for matbåren sykdom og hvordan matvarer bør behandles på en hygienisk forsvarlig måte for å forebygge sykdom beskrive næringsmiddelkjemiske endringer i mat og drikke kjenne til eksempler på konsekvenser av genmodifisert mat redegjøre for lov- og regelverk i forbindelse med mat og tilsetningsstoffer, samt strukturer for håndheving av disse beskrive HACCP (Hazard Analysis Critical Control Point) og kritiske kontrollpunkter i matvarekjeden, og drøfte betydning av disse for trygg mat ha bred kunnskap om elementer i en risikovurdering og -håndtering Innhold toksikologi mikrobiologi og hygiene matvaresystemer og kjeder lover og forskrifter for næringsmidler kvalitetskontroll risikohåndtering Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, gruppearbeid, laboratorieforsøk og selvstudium. Arbeidskrav laboratorierapport Eksamensform Prosjekteksamen, gruppe. SERN2420 Mattrygghet SERN kull 2012 Side 29

30 Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle. Sensorbruk Intern og ekstern. Litteratur Se fagside under SERN kull 2012 Side 30

31 11. Emneplaner tredje studieår SERNB3000 Helse- og ernæringskommunikasjon Engelsk emnenavn Health and Nutrition Communication Studieprogram Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 15 Semester 5 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk/engelsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: (hovedlæringsutbytte i parentes) Kunnskap Studenten har bred kunnskap om kommunikasjonsteorier og modeller som kan anvendes i veiledningsstrategier overfor personer i målgrupper som ønsker kosthold- og livsstilsendringer (2) har bred kunnskap om fysiske rammebetingelser, verbale og non-verbale uttrykk i dialogen mellom sender og mottaker som kan fremme/hemme ernæringskommunikasjonen (2) har kjennskap til atferds- og læringsteorier med relevans for kostholds- og livsstilveiledning (1) har kjennskap til faktorer som kan påvirke personers forutsetninger for å lykkes med sine ønsker om kosthold- og livsstilsendring (4) har kunnskap om særegenheter og tilpasninger ved ernæringskommunikasjon overfor målgrupper med ulik kulturell og etnisk bakgrunn (4) har kjennskap til planlegging, gjennomføring og evaluering av ernæringsrettede tiltak overfor ulike, større målgrupper i samfunnet (f. eks. kampanjer og intervensjoner) (5) har kjennskap til hvordan ulike typer massemedia fungerer og kan anvendes innen ernæringskommunikasjon (5) har kjennskap til hvordan ulike aktører innen helse- og ernæringskommunikasjon arbeider i samfunnet (praksisperiode) (5) har kjennskap til betingelser, forberedelser, deltakeratferd og oppfølgingsstrategier som personer som tilhører norske offisielle delegasjoner under internasjonale ernæringsforhandlinger bør forholde seg til (5) Ferdigheter Studenten kan gjennomføre kostholdsveiledning overfor klienter på et kommunikasjonsteoretisk grunnlag (10) kan skape et fysisk miljø rundt selve ernæringskommunikasjonen som bidrar til å fremme denne (10) kan utøve ernæringskommunikasjon i 1:1-setting på en profesjonell måte, både verbalt og non-verbalt (10) SERN kull 2013 Side 31

32 kan tilpasse ernæringskommunikasjonen til klienter med ulikt kunnskapsnivå om kosthold og ernæring (10) kan gjennomføre ernæringskommunikasjon på et kultursensitivt grunnlag (10) kan delta i planlegging og assistere gjennomføring av ernæringskampanjer og intervensjoner (8) kan anvende ulike typer massemedia som kanaler for ernæringskommunikasjon (10) kan delta under internasjonale ernæringsforhandlinger (10) Generell kompetanse Studenten kan utøve tilpasset ernæringskommunikasjon overfor ulike målgrupper, i ulike settinger, og gjennom ulike kanaler, på et kommunikasjonsteoretisk, vitenskapelig basert grunnlag (13) Innhold kommunikasjonsbegrepet kommunikasjonsteorier med relevans til ernæringsveiledning og massekommunikasjon om kosthold og ernæring nutrition literacy faglige og etiske særegenheter ved ernæringskommunikasjon profesjonalitetskriterier i rollen som ernæringsveileder og kommunikator fysiske rammefaktorer for ernæringskommunikasjon i 1:1 settinger rollemodellbegrepet atferds- og læringsteorier med relevans for ernæringskommunikasjon kostholdsveiledning for atferdsendring kostholdsveiledning for kognitiv endring kulturell kompetanse og kultursensitivitet innen ernæringskommunikasjon strategier for ernæringstiltak overfor ulike, større målgrupper i samfunn massemediers rolle som formidler av informasjon om kosthold og ernæring å lage og formidle et helsefremmende budskap om kosthold og ernæring observasjon av samfunnsaktører som bedriver helse- og ernæringskommunikasjon ernæringskommunikasjon i internasjonale forhandlinger Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, muntlige fremlegg, praktisk oppgave ute i samfunnet, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - gruppeoppgave med muntlig framlegg à 15 minutter, inntil 4 studenter i gruppa. - individuell oppgave med framlegg à 15 minutter, med 48 timers forberedelsestid Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell muntlig høring basert på oppgitt emne, 20 minutter, 48 timer forberedelsestid Sensorordning: 2 interne Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F SERN kull 2013 Side 32

33 Pensum Pensumlitteratur omfatter ca sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Se: ring SERN kull 2013 Side 33

34 SERNB3100 Ernæringspolitikk, prosjektplanlegging og evaluering Engelsk emnenavn Nutrition Policy, Project Planning and Evaluation Studieprogram Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 15 Semester 5 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk/engelsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: (hovedlæringsutbytte i parentes) Kunnskap Studenten har bred kunnskap om ulike strategier og arenaer for helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i Norge, EU og internasjonalt (5) kjenner til hovedprinsippene for planlegging, gjennomføring, oppfølging og evaluering av strategier og tiltak for å bedre mat- og ernæringssituasjonen for ulike befolkningsgrupper (5) kan redegjøre for utviklingen i norsk, regional og internasjonal ernæringspolitikk, inkludert sentrale politiske utredninger, handlingsplaner og bistandspolitikk (5) har kunnskaper om elementer som kan inngå i en internasjonal, regional, nasjonal og lokal ernæringspolitikk med utgangspunkt i internasjonale strategiske forslag (WHO, FAO, osv.) (5) kan beskrive sammenhengen mellom ernæring og utviklingsmål på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå (1) har kunnskap om de viktigste nasjonale organisasjoner som arbeider langs aksen maternæring-helse (5) har kunnskap om internasjonal ernæringsspolitikk og relevante FN-organisasjoner og viktige mat- og ernæringskonferanser (5) har kunnskap om lover og forskrifter for næringsmidler (5) Ferdigheter Studenten kan planlegge, organisere og gjennomføre tiltak i samhandling med relevante aktører i samfunnet (8, 10) kan evaluereeget og andres arbeid (10) Generell kompetanse Studenten kan planlegge og gjennomføre prosjekter med ulike strategier for helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, alene eller sammen med andre, i tråd med etiske krav og retningslinjer (12) Innhold helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid mat og ernæring som del av levekår SERN kull 2013 Side 34

35 ernæringspolitikk lover og forskrifter for næringsmidler aktører, arenaer og roller ernæringstiltak prosjektsyklus økonomi og budsjett ledelse evaluering av strategier og tiltak, helseøkonomisk evaluering Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene består av diskusjoner basert på litteraturen, forelesninger, gruppearbeid, bedriftsbesøk, praktiske øvelser ute i samfunnet og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til sluttvurdering: - 1 skriftlig oppgave på inntil 3000 ord Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig prosjektbeskrivelse Sensorordning: Interne Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum Pensumlitteratur omfatter ca sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Se: ring SERN kull 2013 Side 35

36 SERNB3200 Samfunnsernæring i praksis Engelsk emnenavn Public Health Nutrition Internship Studieprogram Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 10 Semester 6 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERNB3000 eller tilsvarende Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: (hovedlæringsutbytte i parentes) Kunnskap Studenten har kunnskap om teoretisk og praktisk implementering av ernæringsfremmende arbeid (2,3) har kunnskap om helse- og ernæringsdidaktikk (2) har kunnskap om forskningsbasert ernæringspraksis (3) Ferdigheter Studenten kan planlegge, implementere og utføre helsefremmende arbeid i ulike lokale og globale settinger (8,10) kan kommunisere effektivt med individer og grupper (10) Generell kompetanse Studenten kan reflektere og kritisk vurdere egen praksis og kommunikasjon i en profesjonell sammenheng (15) kan samhandle tverrprofesjonelt med relevante aktører i samfunnet (14) kan evaluere og dokumentere helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid (15) kan etablere og vedlikeholde god kontakt med individer og gruppe basert på tillit og respekt (13) kan anvende metoder i praksisfeltet som er relevant innen fagområdet samfunnsernæring (11,14,16) Innhold prosjektplanlegging kursvirksomhet/informasjonsvirksomhet evaluering tverrprofesjonelt samarbeid fasilitering av endrings- og utviklingsprosesser SERN kull 2013 Side 36

37 Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, utplassering på arbeidsplass og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Blogg fra utplassering på arbeidsplass Muntlig prosessevaluering midtveis i emnet Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell muntlig høring basert på oppgitt tema, inntil 20 minutter, minimum 48 timer forberedelse Sensorordning: 2 interne Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Pensumlitteratur omfatter ca 650 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Se: ring SERN kull 2013 Side 37

38 SERNB3900 Bacheloroppgave i samfunnsernæring Engelsk emnenavn Bachelor Assignment in Public Health Nutriton Studieprogram Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 20 Semester 6 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERNB1000, SERNB2100, SERNB2200 eller tilsvarende Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har bred kunnskap om et område innenfor samfunnsernæring som krever kartlegging, kvalitetsforbedring, utvikling eller forskning (2) Ferdigheter Studenten kan kartlegge og belyse en problemstilling ved hjelp av en for problemstillingen egnet metode (7,10) kan utforme prosjektbeskrivelse for eget arbeid (7,10) kan vurdere kritisk litteratur og vitenskapelig artikler som er relevant for eget arbeid (8,10) kan sammenstille innsamlede data på en slik måte at mønster og hovedtendenser trer klart frem (8) Generell kompetanse Studenten kan fremvise et profesjonelt og etisk ansvar gjennom å diskutere ulike fremgangsmåter for å finne svar på et valgt samfunnsernæringsspørsmål og foreta en kritisk vurdering av valgt metode med hensyn til kostnad, praktisk gjennomførbarhet, etiske implikasjoner og gyldighet (11) kan bruke referanser og kildehenvisning på en enhetlig og korrekt måte (13,15) kan diskutere egne/andres data, påpeke evt. alternative muligheter ut fra en kritisk vurdering av dataenes kvalitet og ved å sammenholde det med tidligere kunnskap på det aktuelle området (14,16) kan gi en helhetlig skriftlig fremstilling av et relevant tema innen fagområdet (13,15) Innhold utforming av prosjektbeskrivelse med problemstilling litteratursøk utvelging og innsamling av data analyse og drøfting SERN kull 2013 Side 38