IA-avtaler hva virker?

Transkript

1 IA-avtaler hva virker? Samhandling for et bedre arbeidsmiljø Utdanningsforbundets arbeidsmiljøkonferanse Utdanningsforbundets konferansesenter, Lærernes hus 1. november 2011 Solveig Osborg Ose dr.polit/seniorforsker/forskningsleder SINTEF Førsteamanuensis II, ISM, NTNU SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse, 1

2 Kommentarer til Hanne Bjurstrøm fra forskeren 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Menn Kvinner 0, SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse, 2

3 Sykefraværsprosent (legemeldt og egenmeldt) alle sektorer, kvartal. Kilde: SSB og IA-evalueringen I alt Kommual forvaltning Privat/off. næringsvirksomhet Statlig forvaltning SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse, 3

4 Våre prosjekt Pågående Evaluering av IA-avtalen ( ) og protokollen (inkludert regelendringene 1. juli 2011) (Arbeidsdepartementet) Oppfølging av sykmeldte Hjelper det? (NAV FARVE) Gradering av sykmeldinger (NHO Arbeidsmiljøfond) Relevante tidligere Evaluering av IA-avtalen ( ) og protokollen (inkludert regelendringene 1. juli 2011) (Arbeidsdepartementet) Inkluderende arbeidsliv i kommunene (NAV FARVE) 6

5 IA-avtalen er 10 år ( ) 7

6 Sykefraværet og antall nye uføre øker kraftig utover 90-tallet IA 2 ( ) IA 1 ( ) April: Bondevik I nedsetter et utvalg som skal utrede årsakene til økningen i sykefraværet og nytilgang til uførepensjon, kartlegge ordningenes betydning, og foreslå tiltak som kan redusere sykefraværet og begrense uføretilgangen (St.prp. nr. 1 for 1999). September: Sandmanutvlaget leverer sin innstilling (NOU 2000:27Sykefravær og uførepensjonering. Et inkluderende arbeidsliv. September: Sandmanutvlaget leverer sin innstilling (NOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjonering. Et inkluderende arbeidsliv. Oktober: Stoltenberg II inngår Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (3. oktober desember 2005) der partene forplikter seg til å arbeide systematisk med målene: Redusere sykefraværet med minst 20 prosent Inkludere flere med redusert arbeidsevne Øke den reelle pensjoneringsalderen Midtveisevaluering fra myndighetene, sykefraværet øker og andelen funksjonshemmede som var sysselsatt har gått ned. Avtalen videreføres ut perioden, jf Erklæring fra partene kapittel 4.1 i Ot.prp. nr. 48 ( ) Juni: Endringer i sykmeldingsreglene og endring i Folketrygdloven (jf Ot.prp nr. 48 ( ): Innføring av aktivitetskrav innen 8 uker samt utarbeidelse av oppfølgingsplan Målrettet bruk av aktiv sykmelding Funksjonsvurdering av lege med dokumentasjon innen 8 uker Plikt til medvirkning og nye sanksjonsmidler ovenfor aktørene Desember: IA-avtalen fornyes og den nye avtalen gjelder i perioden Partene er enig om en forsterket innsats for å nå målet om et reelt inkluderende arbeidsliv der det viktigste arbeidet foregår på den enkelte arbeidsplass og myndighetene skal støtte arbeidet gjennom et koordinert og målrettet virkemiddelapparat. Juni: Partene presenterer et tillegg til IA-avtalen der delmålene konkretiseres og i arbeidsgiveravg. reduksjon for seniorer reduseres fra 4 til 3 prosent (Tillegg av 6. juni 2006) September: Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen varsler at regjeringen foreslår endringer i sykelønnsordningen November: Stoltenbergutvalget legger frem sin rapport med alternative tiltak til endringer i sykelønnen. Dette er særlig at arbeidsgiverne får større ansvar for å følge opp sykmeldte. Reduksjonen i redusert arbeidsgiveravgift for seniorer fjernes og midlene skal i hovedsak brukes til kjøp av helsetjenester for sykmeldte arbeidstakere. NAV og Arbeidstilsynet får ekstra ressurser i kontrollarbeid. (Tilleggsavtale av 6. november 2006) Mars: Endringer i Folketrygdloven og Arbeidsmiljøloven, krav om dialogmøter og oppfølgingsplaner (Ot.prp nr. 6 ( ) Mai: Delmål 2 konkretiseres. (Tillegg av 15. mai 2007 til tilleggsavtale 6. juni 2006). 8

7 9

8 Utviklingen i IA-avtalen 10

9 Tettere oppfølging av sykmeldte=lavere sykefravær? 11

10 Oppfølging av sykmeldte, tilrettelegging, gradering og IA-avtalen BHT Hovedorganisasjonene Ansvar for utarbeiding og aktiv bruk av et verktøy for hjelp i til retteleggingsarbeidet (P) Systematisk arbeid for måloppnålelse (IA) To årlige møter om IA Legge til rette for tilknytningsaktiviteter i langtidsfravær (P) Arbeidstaker Bidra til oppnåelse av målene i IAavtalen (IA) Bidra gjennom medvirkning (aml) og oppfølging av aktivitetsplikten (ftl) Deltagelse Arbeidsgiver Skal vektlegge systematisk forebyggende HMS-arbeidet (IA) Bidra til oppnåelse av målene i IAavtalen + utprøvingsplasser (IA) Sørge for at alle har nødvendig kompetanse (IA) Fastsette og følge opp konkrete aktivitets- og resultatmål i sykefraværsarbeidet (IA) Utarbeid oppfølgingsplaner (P) Dialogmøte 1 innen 8 uker (P) Tilrettelegge arbeidet for den enkelte sykmeldte (P) Dialogmøte 1 Deltagelse Sentrale myndigheter Deltagelse Lover og regler (P) Sikre bistand gjennom økonomiske og kompetansemessige tiltak, samt annen tilrettelegging. Halvårsrapport på egen innsats og aktiviteter til Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd Deltagelse NAV ALS Dialogmøte 2 Deltagelse NAV Gi sykmelder regelmessige tilbakemelding om egen sykmeldingspraksis sammenliknet med andre (P) Deltagelse Bistå virksomhetene i utarbeidelsen av egne mål informasjon og veiledning om virkemidler, rutiner for oppfølging og fraværsregistrering, økonomiske støtteordninger, nye tiltak innenfor rammen av IA-avtalen Gi råd og veiledning i saker i vanskelige enkeltsaker Sørge for at økonomiske virkemidler i enkeltsaker utløses raskt og effektivt Sykemelder Vektlegge arbeidsevne og aktivitet gradering (P) Obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid (P) Hdir, AV-dir, Legeforeningen, Norsk Fysioterapiforbund og andre relvante fagmiljøer Utarbeide forslag til faglig støtte/veiledning for sykmeldingsarbeidet knyttet til ulike diagnoser, plager og tilstander (P) Dialogmøte 3 Tilbakemelding om sykmeldingspraksis<

11 IA-avtalen Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars desember 2013 Mål for samarbeidet Forpliktelser i trepartssamarbeidet Arbeidsgiverne og arbeidstakernes forpliktelser på virksomhetsnivå Forpliktelser for partene i arbeidslivet Myndighetenes forpliktelser Organisering Varighet Oppfølging Protokollen Partene gjennomgår her den samlede innsatsen rettet mot å redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Sykmelder Tidlig innsats Tilrettelegging, medvirkning og tilknytning Sanksjoner (Ny modell for arbeidsgivers medfinansiering av sykelønnsordningen) Andre tiltak

12 Sykefravær hvem er de sykmeldte? Syk, men kan snart jobbe Opplagte sykefraværstilfellene. Legemeldeteller egenmeldt Syk og kan ikke jobbe på lenge De opplagte sykefraværstilfellene Legemeldes Syk men kan jobbe noe Avhengig av type jobb og type helseproblem, individuelt hvordan dette organiseres og lykkes Aktiv sykmelding over til gradert sykmelding Ikke syk, men fravær Korte fravær som begrunnes med sykdom. Beskrives som vanskelige tilfeller. Ikke syk, men sykmeldt for å gjøre noe annet Hyppige lange fravær som begrunnes med sykdom. Beskrives som vanskelige tilfeller. Sykmeldt med begrunnelse i arbeidssituasjon Konflikter, omorganisering, dårlige prosesser som tar arbeidslyst Sykmeldt pga totalbelastning Problemer hjemme som sliter en ut, Kan ikke sykmeldes fra hjemmet. Husmorvikar. Skulle gjerne visst fordeling. 14

13 Arbeidsplass Oppfølging av sykmeldte Stort press på arbeidsgiver for strenge krav? Fokus på individ og ikke gruppe Tilrettelegging for noen går ut over andre Usikker effekt på sykefraværet På tross av dette - fra 1. juli 2011 ble kravene til individuell oppfølging av sykmeldte enda strengere + Økt fokus på legens rolle! Hjem og fritid Asymmetrisk informasjon (arbgiver + lege) 15

14 Tilrettelegging Selvsagt skal sykmeldte følges opp! største IA-effekt? Gradering av sykmeldinger krever tilrettelegging på arbeidsplassen! Problemet er ikke at leger ikke vil gradere, problemet er ofte at arbeidsgiverne ikke får til å tilrettelegge Mangel på mange nok produktive (lette) oppgaver Tilrettelegging for noen går ut over andre lette oppgaver forbeholdes de som trenger tilrettelegging Driftshensyn må gå foran hensyn til enkeltpersoner Det skal også tilrettelegges for andre grupper (seniorer, småbarnsforeldre mfl) hvordan prioritere? 16

15 Virker det? Store ressurser brukes på å følge opp enkeltpersoner som blir sykmeldt Det kommer stadig nye sykmeldte som trenger samme ressurskrevende oppfølging Ledere har ikke tid til å drive forebygging fordi de bruker tiden på å følge opp enkeltpersoner som blir sykmeldt 17

16 Hvor går grensen for tilretteleggingsplikten? Når det går ut over driften? Når kostnadene overstiger nytten av å holde personen i arbeid? Når andre ansatte belastes fordi noen får tilrettelegging? Når 30 prosent av de ansatte har tilrettelagte oppgaver? Når noen trenger varig/lang tilrettelegging? 18

17 Dagens tilnærming vil dette redusere sykefraværet? Ikke sykmeldt, arbeidsgiver blir informert og tilrettelegger = forebygging Arbeidsgiver har oppgaver som er produktive Arbeidsigiver har noen oppgaver for en kort periode Helseproblemer Gradert sykmelding Full sykmelding Arbeidsgiver har ikke interesse av å tilrettelegge selv om det er mulig Arbeidsgiver har ikke oppgaver/ ikke muligheter Arbeidstaker ønsker ikke a) Str. på boksene avgjør om tiltaket vil ha særlig effekt b) Formening om størrelsen før denne storsatsningen? Fordel: Full hvile, rekon Ulempe: Mister kontakt med arbeidsplass, kan ta lang tid retur (RTW) 19

18 Burde motivere arbeidsgiver Virksomhet/ enhet/ avdeling Sykmeldt Forebygging Oppfølgingsplaner Aktivitetsplaner Dialogmøter Utprøving av alternative oppgaver Tilrettelegging Vurdering og justeringer Møte med andre enheter/avdelinger for å vurdere muligheter Utprøving av nye alternativer osv Dialogmøter 20

19 Men hvordan forebygge? Skal vi ha krav om evidensbaserte tiltak for å drive forebyggende arbeid? Ulike strategier for/nivåer av forebygging (P, S og T) Hvordan foregår forebygging av sykefravær: Ansattes rolle Arbeidsgivers rolle Legens rolle Myndighetenes rolle 21

20 DN feb 2010 Medisinprofessor Holger Ursin mener forebyggende tiltak bare hjelper de med best helse, og ikke bidrar til å senke sykefraværet. LARS HOLGER URSIN / UNIVERSITETET I BERGEN - Forebygging reduserer ikke sykefraværet Medisinprofessor mener politikernes satsning på rehabilitering og forebygging mangler støtte i forskningen. 22

21 Holger Ursin - professor i medisin ved Universitetet i Bergen: Forebygging reduserer ikke sykefraværet, og ingen vet om rehabilitering virker, sier professor Holger Ursin. Han ble skuffet over resultatet da han selv kjørte forebyggende tiltak i bedrifter. Forebygging hjelper bare de som fra før har best helse Ja, om forebygging som et tiltak for eksempel trening i arbeidstiden, kostholdsveiledning på jobb etc. Er det mulig å definere forebygging som noe større og kanskje viktigere? 23

22 Forebygging (Gerald Caplan, 1964) Utvidelse av forebyggingsbegrepet fra folkehelsearbeidet, først brukt i forebyggende psykiatri (sykdom eller problem) Primær (før) Sekundær (når) Tertiær (etter) P: før sykdommen eller problemet oppstår, S: når sykdommen eller problemet har oppstått og er "aktivt" T: etter at sykdommen eller problemet er behandlet 24

23 Forebygging av sykefravær Primærforebygging Før sykefravær oppstår Sekundærforebygging Under sykefravær Tertiærforebygging Etter sykefravær 25

24 Forebyggingsstrategier - sykefravær Primærforebygging Hindre at folk blir syke Sekundærforebygging Hindre at folk blir sykmeldt av å være syke Tertiærforebygging Hindre at folk faller ut av arbeidslivet fordi de blir sykmeldt Hindre at folk blir sykere av å være utenfor arbeidslivet Men handler sykefravær bare om sykdom? 26

25 Forskning på sykefravær har vist. Type arbeid Arbeidsinnhold (krav, kontroll, støtte) Ledelse Kollegialt samarbeid Muligh. pers utvikling - Belønning (pekunær og annet) - Helse Arv og oppvekst Livsstil Sykefravær, mestring og trivsel Utdanning Familerelasjoner Kultur og tradisjon på arbeidsplassen Tjenester (helse/velferd) Lover og regler Kompensasjonsgrad Sosial status Må derfor få med dette i forebyggingsstrategien 27

26 Forskning på sykefravær har vist. Type arbeid Arbeidsinnhold (krav, kontroll, støtte) Ledelse Kollegialt samarbeid Muligh. pers utvikling - Belønning (pekunær og annet) Helse Arv og oppvekst Livsstil Sykefravær, mestring og trivsel Utdanning Familierelasjoner - Kultur og tradisjon på arbeidsplassen Tjenester (helse/velferd) Lover og regler Kompensasjonsgrad Arbeidsplass System Sosial status Individ 28

27 Forebyggingsstrategier - sykefravær Primærforebygging Hindre at folk blir syke Hindre at ansatte har fravær av andre grunner enn sykdom Sekundærforebygging Hindre at folk blir sykmeldt av å være syk Tertiærforebygging Hindre at folk faller ut av arbeidslivet fordi de blir sykmeldt Hindre at folk blir sykere av å være utenfor arbeidslivet 29

28 Forebygging unngå at ting skjer? Primær Sekundær Tertiær Unngå at folk blir syke Unngå sykefravær av andre grunner enn sykdom Unngå sykmelding om syk/andre grunner Helse/livskvalitet? Tilknytning til arbeidslivet Unngå frafall i arbeidslivet om sykmeldt Unngå dårligere helse av å være utenfor 30

29 Forebyggingstrapp Primær Sekundær Tertiær Unngå at folk blir syke Unngå sykefravær av andre grunner enn sykdom Unngå sykmelding om syk/andre grunner Forsøker å få de utenfor inn igjen vanskelig oppgave Unngå frafall i arbeidslivet om sykmeldt Unngå dårligere helse av å være utenfor 31

30 Forebyggingstrapp fokus nå? Primær Sekundær Tertiær Unngå at folk blir syke Unngå sykefravær av andre grunner enn sykdom Unngå sykmelding om syk/andre grunner Unngå frafall i arbeidslivet om sykmeldt Unngå dårligere helse av å være utenfor 32

31 Forebyggingstrapp fokus fremover? Primær Sekundær Tertiær Unngå at folk blir syke Unngå sykefravær av andre grunner enn sykdom Unngå sykmelding om syk/andre grunner Unngå frafall i arbeidslivet om sykmeldt Unngå dårligere helse av å være utenfor 33

32 Forebygging unngå at ting skjer Unngå at folk blir syke Unngå sykefravær av andre grunner enn sykdom Unngå sykmelding om syk Unngå frafall i arbeidsliv et om syk Unngå dårligere helse av å være utenfor Ansatt/pasient Arbeidsgiver NAV lokalt NAV arbeidslivssenter Direktorat/Departement Leger Andre 34

33 Forebygging unngå at ting skjer Unngå at folk blir syke Unngå sykefravær av andre grunner enn sykdom Unngå sykmelding om syk Unngå frafall i arbeidsliv et om syk Ansatt/pasient X X X X X Arbeidsgiver X X X X X NAV lokalt X X X X X NAV arbeidslivssenter X X X X X Direktorat/Departement X X X X X Leger X X X X X Andre X X X X X Unngå dårligere helse av å være utenfor 35

34 Primærforebygging - hindre at folk blir syke - myndighetene Generelle strategier som treffer mange Ulike typer strategier Sykdomsforebyggende Helsefremmende Folkehelsetiltak/holdningstiltak Alkohol Narkotika Tobakk Kosthold/ernæring Ulemper med denne type tiltak er at de er lite treffsikre og det er vanskelig å nå ut til de mest utsatte 36

35 Primærforebygging - hindre at folk blir syke - andre Arbeidsgiver unngå at folk blir syke av jobben jf Arbeidsmiljøloven Ansatte redusere risiko for egen sykdom (livsstil) Helsepersonell Forebyggende behandling Oppfordre til adferd som reduserer sannsynlighet for sykdom (livsstil m.m.) 37

36 Primærforebygging - Hindre at ansatte har fravær av andre grunner enn sykdom Satse på utvikling av: Ledelse Arbeidsmiljø Arbeidsinnhold (krav, kontroll) Organisering av arbeidet Primært et ansvar som påligger arbeidsplassen jf Arbeidsmiljøloven Ansatte: Skal medvirke til et godt arbeidsmiljø Kan de ansatte gjøre mer? 38

37 Skyldes sykefravær dårlige holdninger blant ansatte? Svak arbeidsmoral? Kommer alltid opp i debatten når sykefraværet stiger Finnes ikke forskning som gir grunn til å tro at nordmenn har dårligere arbeidsmoral enn andre Har unge ansatte dårligere arbeidsmoral? Sterk individualisering i samfunnet, unge har behov for å bli sett på en annen måte enn voksne Annen avveining mellom arbeid og fritid? Hvor er det viktigste miljøet? Osv 39

38 Kan vi primærforebygge dårlig arbeidsmoral? Foreldre oppdragelse/overføring av holdninger: Alt betalt arbeid suger ut og bryter ned sjelen (Aristoteles). Målet med arbeid er å vinne fritid (Aristoteles) Kultivert lediggang fremstår for meg som menneskets korrekte beskjeftigelse (Oscar Wilde) Arbeidet adler mannen (norsk ordtak) Flid og ære i oppgaver som utføres Skole Premiere arbeidsinnsats og nytenkning Individuell tilpasset læring for å motivere elever Bygge selvtillit, motivasjon og hindre frafall Prioritere tydelige rammer og utvikle arbeidsmetoder som forventes i arbeidslivet 40

39 Forventningsavklaring blant fremtidige arbeidstakere Rådgivere på skolene (ungdomskolen, vg og høyskoler/universitet) Vite nok om de ulike yrkene til å gi gode råd Hva forventes av ansatte? Skolen kan ikke ha fritt oppmøte reversert Eks: sykepleiere Mange langtidssykmeldte er på "feil hylle" Ikke lenger lett å få dekket omskolering riktig valg er viktig! Vanskelig å begynne med noe nytt når selvtillit og motivasjon er borte 41

40 Hva kan sykmelder bidra med? Fortsatt - Hindre at ansatte har fravær av andre grunner enn sykdom Dilemma Helseproblemer oppstår om en utsettes for dårlig ledelse, arbeidsmiljø eller ubalanse i arbeidsinnholdet Stort press på å unngå sykmeldinger Vet legen om årsaken til at arbeidet "tar kreftene" fra pasienten? Legen/sykmelder: Bidrar til selverkjennelse gjennom samtaler stiller gode spørsmål fordi de kjenner pasienten og har mye erfaring i adferdstolkning Gi råd om å kontakte NAV, snakke med lederen, trekke inn fagforeningen/tillitsvalgte, verneombud, NAV arbeidslivssenter, BHT (må kjenne systemene) Vanskelig: Gå ned i stilling for å greie å stå i jobben, argumentere for jobbskifte legene trenger mer kompetanse for å gi gode råd forskning pågår 42

41 Viktig for å unngå sykmelding når det er andre ting enn helse tillitsforhold ansatt/leder Velferdspermisjon! Legen: "Gå til arbeidsgiver og be om velferdspermisjon" Arbeidsgiver "Gå til legen din og få en sykmelding" Ofte er det ikke behov for en lang periode og det er derfor uansett arbeidsgiveren som betaler sykefraværet! Arbeidsgiverperioden=16 dager uansett Avhengig av tillitsforhold, behov hos øvrige ansatte m.m. 43

42 Sekundærforebygging - hindre at folk blir sykmeldt når de blir syk Det er her det meste av innsatsen legges i Norge i dag for å redusere sykefraværet Arbeidsgiver skal legge til rette for at folk kan fortsette jobben om de har helseproblem ( ikke helt frisk/helt syk ) Utfordringer med tilrettelegging som tidligere nevnt 44

43 Finne balanse i tilretteleggingen Skape forståelse for behov blant øvrige ansatte (åpenhet) Ikke skape svakheter, men styrker ( vondt å være svak ) Felles visjoner, verdier og felles mål med dette i mente Ta høyde for at ansatte har tidsbegrensede funksjonsnedsettelser, men hindre snillisme og overforbruk som går ut over andre Diskutere blant ansatte hva grensen for sykmelding er hos oss La gruppene få bestemme selv hva som er nødvendig og akseptabel tilrettelegging (tilrettelegging går ofte ut over noen) Hva gjør de når arbeidstakeren ikke ønsker at behovet for tilrettelegging skal være kjent? 45

44 Hva bidrar sykmelder med? - Hindre at folk bli (fullt) sykmeldt av å være syk Bidrar til at pasienten har god innsikt i egen helsetilstand ikke farlig å jobbe, men pass på det og det Motiverer for gradert sykmelding Avklare forventninger om lengden på sykmeldingen Henviser til medvirkningsplikten i Arbeidsmiljøloven? 46

45 Arbeidsmiljøloven 2-3. Arbeidstakers medvirkningsplikt (2) Arbeidstaker skal: f) medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner ved helt eller delvis fravær fra arbeidet på grunn av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, g) delta i dialogmøte etter innkalling fra arbeidsgiver, jf. 4-6 fjerde ledd. 47

46 Tertiærforebygging - arbeidsgiver Hindre at folk faller varig ut av arbeidslivet fordi de blir sykmeldt Gradert sykmelding eller inkludering med full sykmelding Når nås grensen for hva som er mas og press? Mange faktorer: sykdom, personlighet, ledelsesstil/forhold, arbeidskultur Diskuteres med den ansatte tidlig i forløpet hvordan ønsker du jeg skal følge deg opp Tiltak for å holde kontakt gjennom langt sykefravær Bidra til at folk kommer inn i arbeidslivet (IA-plasser) 48

47 Tertiærforebygging - sykmelder Hindre at folk faller varig ut av arbeidslivet fordi de blir sykmeldt Gradert sykmelding, aktiv sykmelding (utgår) eller inkludering med full sykmelding Oppfordre til kontakt med arbeidsplass (dilemma) Bidra til at folk kommer inn i arbeidslivet Vanskelig når de først har havnet utenfor 49

48 Til nå: Arbeidsgivers og sykmelders forebyggingsinnsats hva med den ansatte/pasienten? Økt pasientmakt gjennom fastlegereformen Økt ansattmakt gjennom IA-avtalen og regelendringer (medvirkningsdelen er underkommunisert) Når først behovet for en sykmelding oppstår er det ofte for sent Hva kan den ansatte gjøre: Bidra til et godt tillitsforhold med nærmeste leder slik at det er mulig å si i fra før behovet for sykmelding oppstår Ikke bruk helse som vikarierende argument for behov for tilrettelegging ("det eneste legitime hos oss") Spør heller om fleksibilitet til å finne balansen mellom arbeid og privatliv i en periode for å unngå sykmelding Vurdere om en vil "søke nye utfordringer" et annet sted heller enn å bli langvarig sykmeldt pga mistrivsel 50

49 Forebygging unngå at ting skjer Unngå at folk blir syke Unngå sykefravær av andre grunner enn sykdom Unngå sykmelding om syk Unngå frafall i arbeidsliv et om syk Ansatt/pasient X X X X X Arbeidsgiver X X X X X NAV lokalt X X X X X NAV arbeidslivssenter X X X X X Direktorat/Departement X X X X X Leger X X X X X Andre X X X X X Unngå dårligere helse av å være utenfor 51

50 DN feb 2010 Medisinprofessor Holger Ursin mener forebyggende tiltak bare hjelper de med best helse, og ikke bidrar til å Det handler om hvordan vi definerer forebygging! senke sykefraværet. LARS HOLGER URSIN / UNIVERSITETET I BERGEN - Forebygging reduserer ikke sykefraværet Medisinprofessor mener politikernes satsning på rehabilitering og forebygging mangler støtte i forskningen. 52

51 Konklusjon Paradoks Svært mye tid brukes på å følge opp enkeltpersoner som blir sykmeldt sannsynligvis uten nevneverdige effekter på sykefraværstallene Det kommer stadig nye sykmeldte med samme krav til oppfølging. Ensidig fokus på oppfølging av sykmeldte går ut over de friske som det ikke blir tid til å følge opp (forebygge) Forebygging foregår primært på arbeidsplassen mellom ansatte og ledere Endringene med mer fokus på leger og NAV i oppfølgingsarbeidet bidrar ikke nødvendigvis til mer forebygging signaleffekt Stor og urealistisk etterspørsel etter kontakt med legene fra arbeidsgiverne Hypotese: Godt forebyggende primær- og sekundærarbeid på arbeidsplassen vil gi større effekt på sykefraværet enn oppfølging av enkeltpersoner som blir sykmeldt. 53

52 På riktig vei? Fokus på strenge regler uten rom for bruk av skjønn med tilhørende sterke kontroll- og sanksjonsrutiner - heller enn fokus på å skape et godt og inkluderende arbeidsliv! Voldsomt system for å reparere heller enn å unngå sykefravær Er det det partene vil med trepartssamarbeidet? 54

53 "Apparently they're better than The Cure" 55