Simon Asbjørnsen f. 1807, d. 1875

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Simon Asbjørnsen f. 1807, d. 1875"

Transkript

1

2 Simon Asbjørnsen f. 1807, d

3 SEVALD SIMONSEN Etterkommerne til Simon Asbjørnsen Haustveit og Malena Eilevsdatter Soma EGET FORLAG Stavanger 1962 Ny og noe oppdatert utgave 2010 ved Asbjørn Simonsen (nr. 396) 3

4 (rettinger og enkelte oppdateringer er angitt i kursiv) FORORD I 1950 var Alfred og Emelia Simonsen (nr. 38) hjemme i Norge etter et halvt hundreårs opphold i Amerika. I den anledning ble det holdt et slektstevne hos hans bror Anton på gården Sande i Randaberg. I boka er det tatt med en del gruppebilder fra dette stevnet. Alle deltagerne skrev sitt navn og fødselsdatum i en bok, og disse navnene kan vi regne som begynnelsen til denne ætteboka. Jeg gikk i gang med å samle videre opplysninger om de forskjellige familiene som dannes av etterkommere etter Simon Asbjørnsen og Malena Soma. Men av forskjellige grunner ble arbeidet liggende uferdig i 10 år, inntil jeg tok fatt på ny for et par år siden. Det har ikke alltid vært lett å få tak i opplysninger fra dem som bor i andre land, f. eks. Sverige og U.S.A., og noe av det som er kommet derfra er ikke alltid så fyldig som ønskelig kunne være. Det er nok også grunn til å tro at skrivemåten av en del navn er feilaktig. Jeg har imidlertid alltid i slike tilfeller holdt meg til skriftlige opplysninger og har skrevet navnene nøyaktig slik jeg fikk dem. Dette har dog ikke alltid være så enkelt, da det i noen tilfeller har vært helt uråd å vite om det skal være a eller o, n eller u, og i helt fremmede navn er det ikke greit å gjette heller. NB. Jeg vil i denne forbindelse foreslå at alle som har noe å rette eller føye til, straks sender meg slike nye opplysninger, og så skal jeg sende rundt et tillegg med det nye som er kommet. (Min adr.: Hellelandsv. 8, Stavanger). Særlig er jeg interessert i å f å vite hva folk er (yrke) og hvor de bor (by, stat). Det er nok noen som gjerne ville hatt flere, større eller andre bilder, men her er det plassen som har vært bestemmende. Det skulle være 16 sider bilder på kunsttrykkpapir. Men det skulle vært festlig med en hel del flere bilder av de unge generasjonene! Tenk om noen ville hive seg på noen tusen kroner til et tilleggshefte med bilder! Jeg gir dere ideen gratis. Bildene fra slektstevnet i 1950 er tatt av Thoralf Anfinnsen (nr. 127). Når det gjelder portrettet av selve ættefaren Simon Asbjørnsen, må jeg dessverre opplyse at det ikke er helt sikkert om det er han eller en bror av ham, men inntil noe annet kan bevises, går vi ut fra at det er han. Det er i tilfelle det eneste bildet av ham som finnes. De to tegningene er laget av Asbjørn Simonsen (nr. 396). Videre må jeg forklare hvorfor mange av nummerne har en bokstav bak. Det kommer av at jeg hadde gjort ferdig et manuskript for lenge siden og gått ut fra at jeg ikke ville få flere navn i tide. Men så kom plutselig det ene brevet etter det andre med svar som jeg hadde oppgitt å få. Disse ble så puttet inn mellom dem som var der fra før, for at de skulle komme på sin rette plass, istedenfor å bli tatt med som tillegg til slutt. En annen sak er at det også til stadighet er kommet gledelige meldinger om nye barn, som også gjerne ville være med hvor de rettelig hører hjemme. For å ha en viss økonomisk støtte, så jeg ikke skulle bli stående helt alene om ansvaret like overfor trykkeriet, har følgende slektninger sagt seg villige til å garantere for et beløp av inntil kr, 200, hver. Dette vil jeg hermed på det hjerteligste takke for. Det var: l. Einar Simonsen, 2. Emanuel Simonsen, 3. Ole Simon Simonsen, 4. Ole Simonsen, 5. Emil Simonsen, 6 Alfred Simonsen, 7. Sigrid og Lars Sporaland, 8. Margit og Torleif Sviland, 9. Martin Haga, 10. Trygve Haga, 11. Thoralf Anfinnsen, 12. Sevald Simonsen. Til slutt må jeg få si at det har vært en stor glede for meg å gå rundt og treffe nye folk som jeg er i slekt med, og jeg har virkelig fått oppleve at det er en realitet at slekt hører sammen. Derfor er det også mitt håp at denne boka om vår slekt vil stimulere oss alle til å holde fast ved det fellesskapet vi har som etterkommere av Simon og Malli. Sevald Simonsen. Stavanger i mai

5 (Haustveit med båtnaustet. Her begynte roturen til Sandnes i 1822.) Det er nokså vanlig at en slekt har en såkalt stamfar. Egentlig er det jo helt galt å si at vi stammer fra den eller den, for denne stamfaren har jo også en uendelig lang rekke med forfedre som han stammer fra. Og går vi litt tilbake i tiden, så må vi jo pent huske på at vi stammer like mye fra alle når det gjelder våre 4 besteforeldre, våre 8 oldeforeldre, våre 16 tippoldeforeldre osv. osv. Når vi likevel plukker ut en bestemt person som stamfar, er det svært ofte en som er kommet fra et annet sted, gjerne langt borte fra, og har slått seg ned hvor det siden har grodd fram en etterslekt, som så i sin tur har sendt sine utløpere til andre steder. Og fordi stamfaren altså er kommet fra et annet sted, hvor folk ser litt annerledes ut, og gjerne også har et litt annet gemytt enn på det nye stedet, så vil en ofte legge merke til at mange av hans etterkommere har et tydelig familie-særdrag som merker dem ut fra folk ellers på stedet. Dette særdrag dukker opp hos enkelte i generasjon etter generasjon. Vår stamfar Simon Asbjørnsen kom til Sandnes fra Hardanger i Det er jo ikke mer enn 140 år siden, men sannelig har det grodd opp en temmelig stor etterslekt etter ham og hans kone Malena Eilevsdatter Soma. Det er deres samtlige etterkommere som er oppregnet i denne boka, med så riktige data som det har vært mulig å skaffe ved personlig henvendelse til en masse familier. At Simon Asbjørnsen kom til å dra til Sandnes gikk slik til: I gamle dager 1700 og den tid hadde kjøpmennene i Stavanger enerett til all handel med bøndene i et vidt område, bl. a. hele Jæren. I følge kongebud skulle bøndene vær så god komme til byen med sine varer og kjøpe tilbake det de trengte der. Men dette var meget tungvint for bøndene og ingen tenkte på om de hadde noen fordel av denne handelsformen og så varte det ikke lenge før det oppstod en ganske betydelig ulovlig handel på Sandnes direkte mellom bøndene på Jæren og folk fra andre steder i landet, og da nettopp fra Hardanger. Kjøpmennene i Stavanger var rasende på disse hardingene og sendte flere ganger klage til kongen i København over dem. I en slik klage fra 1782 beskrives de som: de i Bergens Stifts hiemmehørende og nochsom bekiendte Hardanger Bønder, en Art Mennisker, som i Tænke maade fuldkommen ligner de bekiendte, saa kaldede Smautze-Joder, hvis Begiærlighed er grendseløs, huor og naaer icke Loven sætter Dæmning for dem. Se der fikk vi vite hva slags folk vi kommer av! En av dem som kom til Sandnes for å handle på denne måten, var Johannes Asbjørnsen fra Haustveit, rett overfor Ullensvang i Hardanger. På en av turene kom han til å kikke inn i et potteri på Sandnes. Han syntes dette arbeidet så svært interessant ut, og så snakket han med eieren om at han hadde en yngre bror som han gjerne ville ha i lære der, for han var så netthendt. De var tre brødre og to søstre 1 ) hjemme, så noen måtte jo ut. Jo, saken gikk i orden, og samme våren kom Simon til Sandnes. Det var det året den forferdelige orkanen raste, fortalte sønnen Aadne til denne boks forfatter akkurat 100 år 5

6 1 ) a. Johannes f. 1794, b. Asbjørn f. ca. 1798, c. Ola f. 1803, d. Odd f d.s.å. e. Guro f. 1796, f. Brita f. 1800, g. Rannvei f etter, nemlig i 1922, da han som ganske ung gymnasiast skrev ned sine aller første notater om forfedrene sine. På gården Haustveit har det bodd folk i uminnelige tider. Det viser bl. a. steinalderfunn som er blitt gjort der. Og et stykke oppe i den bratte lia ovenfor husene er der en underlig, svær stein med tydelige merker som viser at den må ha vært et hedensk offersted. Haustveit har i mange hundre år vært kjent for sin fruktdyrking. I et skriv fra 1300 åra nevnes aldegarden på Haustveit. Ser vi på Simon Asbjørnsens forfedre (interesserte henvises til Aamund Bus bok om slektene i Ullensvang), finner vi røtter fra mange kjente steder i indre Hardanger bl. a. fra Aga. Etter muntlig opplysning fra Emanuel Simonsen (nr. 57) skal en kunne spore forbindelse helt til den kjente stormannsætten Losna-ætten. Jeg har sett det som min oppgave å gi en fortegnelse over Simons etterkommere, så derfor skal jeg bare nevne at han var sønn til Asbjørn Johannessen Haustveit (f d. 1838) og Kristi Olsdatter Kambastad (f d. 1864). Asbjørn-navnet, som så ofte forekommer i slekten siden, skriver seg fra Asbjørn Johannessens morfar, Asbjørn Pedersen Jåstad f Simon Asbjørnsen var den første med Simon-navnet (når vi ikke regner med to brødre til faren som begge døde med det samme de var født). Dette navnet forekommer ikke ellers i noen av de slektene Simon stammer fra, så det er rart at nettopp det skulle bli familienavn for så mange etterkommere siden. Nå var altså tiden kommet da Simon måtte dra ut i verden for å greie seg sjøl, og det var ikke lett for ham å reise fra den vakre fjorden og de kjente fjella med Folgefonna på vestsida og Vidda på austsida av fjorden. Han var ikke ennå femten år, så han ble konfirmert i Høyland etter at han kom til Sandnes. Så helt fremmed skulle han nå ikke føle seg likevel på dette nye stedet, for på garden Lura bodde Elling Olsen Haustveit, som var fra nabogarden på Haustveit. Han var nå i 40 års alderen og gift med gardmannsenka Kari Nilsdtr. Lura. Kari hadde tre barn, og sønnen Håvard var det som eidde garden da Simon 12 år etter bygslet seg husgrunn på Sandnes. Der var også noen andre fra Hardanger som hadde funnet veien til Sandnes før Simon. På Stangeland var det en som rett og slett kaltes Erik Hardanger, og borte i Strondo bodde brødrene Lars og Torbjørn fra Strandebarm. Men over på Hana hadde Anfinn Anfinnsen gifta seg til en ganske fin gard, og omtrent samtidig med Simon var Anfinns bror Ola kommet til Sandnes. De var fra Årekol, bare et lite stykke innenfor Haustveit. Ola ble gift med en datter til Anfinns første kone, som var enke, og siden skulle Anfinns sønn Salomon bli gift med Simons datter Marie (nr. 5). Men tilbake til gutten som drog hjemmefra. Nå skulle vi tro at han bare kunne hive seg med på en av de mange jektene fra Hardanger som skulle til Sandnes og handle, men av en eller annen ukjent grunn rodde Simon i en liten færingsbåt den lange veien fra Sørfjorden i Hardanger til strandstedet der innerst ved Gandsfjordens leirete strand, men ikke aleine. Han hadde en annen gutt med seg, og han skulle ro båten tilbake!! På slektstevnet vi hadde i Randaberg i 1950, fortalte Simons sønnesønn Schanche (nr. 53), som i mange år seilte på Hardanger og solgte steintøy, noe underlig som fikk oss alle til liksom å oppleve en ganske eiendommelig tidsforkortning: En kveld hadde han ankra opp et sted ikke langt fra Haustveit (Vilure heter det) og rodde i land for å feste et tau rundt en stor stein. Med det samme reiste det seg en gammel mann bak den steinen. Eg stokk, fortalte Schanche, og han ble visst liga så forskrekka som eg. Han var uvanlig tynn, kledd i skinnklær, hadde rød pinnhue, raggasokkar og bregdaband. Han såg veldig gammal ut. Eg tykte han måtte vera hundre år men eg va jo så ung sjøl. Uten vidare sa den gamle: Å, du e'vel ikkje sonen hass gamle Simo, du? Han måtte visst ha sett likheten. Nei, eg e' nok sonasonen hans. Nei e' du det, du! Då må eg fortelja deg at det va eg som va' med besten din og rodde te Sandnes. Og eg rodde heimatt aleine. Den gamle fortalte også at Simon ofte kom roende til Haustveit seinere i livet. Han lengta vel heim til Hardanger, stakkar. Dette kunne også Margrete Haustveit huske, fortalte Schanche. Hun var gift med Asbjørn, sønn til Simons bror Johannes. Å, Schanche, me tykte det va' så gildt når me såg båten hans Simo kom roande rundt neset! 6

7 Mor til Simon ble 93 år gammel, og hun var den siste tida sengeliggende og nesten blind. Margrete pleidde henne til det siste. Hun tenkte så ofte på gutten sin som var så langt borte. En dag sa hun: Eg tykkje så vondt om han Simo okka, som e' heilt der sør på Sandnes, Men enda e' det mest som han e' heima hjå okke likavel. Og akkurat da var Simon kommet på et av sine besøk. Han stod faktisk i døra og hørte på det hun sa om ham. Dette var like før hun døde bare elleve år før sønnen Simon! Den første tida Simon var på Sandnes, bodde han hos en gammel kone i et hus som lå omtrent ved Strandgt. 18. Der hadde han det ikke rart i matveien. Han fikk bare graut og sur mjølk, fortalte han seinere. Hvorledes han ble kjent med Malena, vet vi ikke noe om, men den 12. april 1831 giftet Simon seg med Malena Eilevsdatter Soma, og allerede den 15. juli kom det første barnet, Kristine. Det gikk nå slag i slag med et barn hvert annet år eller enda oftere 18 i alt, sa sønnen Aadne, men bare 17 er funnet i kirkebøkene. Sønnen Martin og en annen gutt, som også hette Martin (Haga), skal ha vært de to første barna som ble døpt i den nye Høylandskirken, som ble innvidd i Etter som familien økte, måtte Simon finne på noe ekstra til å spe på inntektene med. Han var blitt kjent med Rasmus smed (Rasmus Nilsen, som siden ble hans gode nabo), og de to dreiv og samla mose til farging. Dette tjente de noen skillinger på, og med dette og litt som Simon hadde arva (faren døre i 1838), reiste de inn i fjordene for å kjøpe krettur. Men det ble ikke noe med kretturhandelen. Isteden kjøpte de seg hver sitt hus og kom heim med. Det huset Simon kjøpte, skal ha vært en gammel embetsmannsbolig fra Hardanger eller Ryfylke og var gammelt da det kom til Sandnes. Men det må ha vært godt tømmer i det, for det ble stående omtrent som da det ble reist helt til det ble svært ombygd i 1933 av Einar (nr. 224), Simons sønnesønns sønn. Det var trenagler i golvet istedenfor spiker, og sutakskledningen var svære fjordabord, nesten en alen breie. I 1834 bygslet Simon et lite strandstykke på Norestraen av Håvard Lura. Det var en av flere parter som gården Lura eide, og det svarte til de nåværende tomter Strandgata 121 og 123. (Eiendommen ble delt da sønnesønnen Asbjørn (nr. 37) kjøpte ca. halvparten av sin far Aadne.) Det var Aadne som kjøpte grunnen til odel og eie i Her er festeseddelen Simon Asbjørnsen fikk da han bygslet: Underskrevne Eier og Bruger av 21 Spand Kornskyld i Gaarden Lure i Jaattens Skibrede tilstaar herved at have bygslet og fæstet ligesom jeg herved bygsler og fæster den under min paaboende Gaardepart beliggende Grund til Simon (As) Bjørnsen Haugstvedt, beliggende paa den saakaldte Slettestrand ned under den almindelige Vei ved Sannæs fra Pladsen Uhrens Baadenøst nordefter langs med Veien 73 Alen fra en paa vist og med Gjerde opsat og gaaet Linje ned til Søen i uopryddet Mark, hvilken han og Kone for Levetid maa bruge paa Vilkaar at han deraf svarer i aarlig Afgift Een Spesiedaler som erlægges ved Aarets Udgang, og maa han og Kone saaledes afbenytte denne Grund som de paa lovlig Maade vil og kan såa fremt han i rette Tid erlægger den aarlige Afgift og ellers ikke fornærmer mig paa min Eiendom udenfor den her beskrevne Strækning. Til Bekræftelse under min Haand i 2, Vidners Overværelse. Til Vitterlighed Luure den 26 December 1834 Elling Olsen Knud Rasmussen Lure Haaver Christophersen Da Simon overtok denne tomta, var den bare ei steinrøys i likhet med naboeiendommen i sør, Uren, og sjøen gikk bare noen få meter fra veien. Der var nesten ikke plass til å trekke opp en båt engang. Simon tok straks fatt på steinen, og den måtte til sjøs. Det var heldigvis ganske grunt der, så det monnet nokså fort utover. Først ryddet han seg hustomt, og like utafor huset fylte han ut så det kunne bli byggeplass til eget potteri. Men da han hadde fått det ferdig, ryddet og fylte han videre langs stranden, og oppå denne fyllingen la han så grus og jord og fikk seg med tiden en ganske pen hage med både bærbusker og frukttrær. Det siste av søtepletrærne som Simon hadde plantet omkring 1850, ble hogd ned av denne boks forfatter i 1961, og det bar deilige epler til det siste. Det var aldri makk i eller sykdom på de eplene. 7

8 Aadne Simonsen (6) foran huset som Simon Asbjørnsen flyttet fra Ryfylke Simon og en kamerat rodde den lange veien fra Sørfjorden i Hardanger til Sandnes 8

9 Baksiden av huset og potteriet i 1900, like etter at det var bygget opp igjen etter en brann. Mye av steinen i kjellermuren ble brukt til fundament for potteriovnen. Det treet stod helt opptil gata, og det var årvisst at mange uvedkommende var borti det, for det var verdens beste epler. Her må det fortelles en historie om Aadne (nr. 6). Tidlig en morgen grep han på fersk gjerning en unggutt som stod i en kariol rett under treet og forsynte seg med epler, Aadne gikk rolig bort til gutten og spurte hvorfor han gjorde det. Jo, han var skyssgutt til Svela i Stavanger, og nå hadde han vært en tur langt sør på Jæren. Han hadde kjørt heila natta og hadde ikke hatt mat med seg, og nå var han så svolten at han kunne ikke holde seg da han så disse fine eplene. Men då ska du rektig bli med meg inn og få deg noge mad. Kaffien står akkurat på komfyren og surra, sa Aadne. Til all denne utfyllinga i sjøen for å få større tomt trengtes det mye mer stein enn det var på det opprinnelige jordstykket mellom veien og sjøen, og Simon henta massevis av stein på den andre sida av fjorden og førte den over på isen om vintrene. Han begynte også på Rodlå. Han ramte ned en stor brann og studde så steinen rundt den. Den skulle brukes til å fortøye jekta i, men den greidde ikke den harde nordavinden. Jekta sleit seg og havna nede på Holmen. Der fikk det eine ankeret feste, så fartøyet slapp å drive på land. Det ble Aadne som fortsatte og gjorde ferdig Rodlå. Den var fint og regelmessig bygd da den var ny, men da steinene var altfor runde, holdt de seg ikke så svært lenge på plass. De ramle ut når stormen og isen var som hardest. Nå er Rodlå bare ei stor røys med en kraftig bautastein midt i, som den dag i dag brukes til feste for fartøyene som kommer til Sandnes kalkbrenneri med kalkstein. (Bilde s. xx.) På denne utfylte grunnen bygde Simon sitt eget potteri i 1842 og da det ikke lenge etter ikke var noe annet potteri i drift i Sandnes, kom det snart til å hete Sandnes Potteri. Leiren henta han i Graveren. Dette potteriet ble i 1871 overtatt av sønnen Aadne, som da hadde være leder av driften der i mange år, mens faren var i Graveren, som vi senere skal høre. Bare to år etter (i 1873) kom det ikke mindre enn to nye potterier i Sandnes, Ganns Potteri og Nygaards Potteri, så det ble ikke lett for Aadne å greie seg i konkurransen. Likevel greidde han å kjøpe den grunnen som faren hadde bygslet 40 år tidligere. Og det faktum at Aadne måtte betale hele 200 Spd for den, viser at det må ha vært et ganske betydelig fyllingsarbeid Simon og sønnene hans hadde foretatt. En må uvilkårlig minnes det kjempestore fyllingsarbeidet som sønnesønnen Konrad (nr. 44), sønn til Martin, utførte mange år seinere i Rovika. En av avisene skrev om det: I Roviken ved Sandnes har det i lengre tid pågått et ganske betydelig planerings- og fyllingsarbeid, idet der er gjort innhugg i bakken på østsiden av veien og fylt i sjøen. En på forhånd oppført forskalingsmur av gråstein beskytter fyllingen mot sjø vask og utglidning. Det er Konrad Simonsen som har påtatt seg og fullført dette svære arbeid på en jordparsell han har her. Arbeidet er utført uten leid hjelp. Det er omlag 2 mål jord som er innvunnet fra sjøen på den måten, samtidig som den bratte skråning oppover fjellet er blitt på det nærmeste plan. En kan gjøre regning med at det med et rundt tall er kubikkmeter jord og stein som med spade og tralle er blitt flyttet. 9

10 Da Simon hadde fått sitt eget potteri, meldte nye vanskeligheter seg: å få produktene fra potteriet avsatt. Det var forholdsvis lite som ble solgt i selve Sandnes. Han måtte lenger bort med varene sine, til Stavanger og helt til Bergen. Det var det beste markedet. Når han begynte å seile til Bergen med steintøy er ikke sikkert, men Aadne har fortalt at han og broren Martin var med faren til Bergen i Da traff Simon en løytnant som (Graverens teglverk på Simon Asbjørnsen tid.) hadde et teglverk i Osten. Dette verket ville ikke gå, og så ba han Simon komme inn og se på det. Simon kjøpte seg ei skøyte (før hadde han bare en stor fiskebåt med flaker på) og tok med seg ei steintøylast innover. Martin og Kristina var med ham den gangen, mens Aadne var heime i potteriet. De ble der inne heile sommeren, og Simon hadde en daler dagen for arbeidet. Det var en svært god daglønn den gang. Dette stedet tror jeg må være det samme som det som er omtalt i Budstikken 2 s. 532: I Os sogn på gården Lepsøe, har en svenske ved Navn Nyström for noen år siden anlagt et lite pottemakeri. Han forferdiger flere sorter grove lerkar, som han avsatte temmelig hurtig i Bergen; især forsynes de derværende apoteker med de fornødne krukker, der befinnes fullkommen så gode som de fra utlandet. Det brukte ler har han hittil tatt nær ved sjøen, under gården Skeie, tilhørende Lysekloster; dog har han tillike funnet tjenlig ler på Os prestegårds grunn og flere steder. Simon deltok også i sildefisket og gjorde det ganske godt noen år. Men seinere blei det dårligere med fisket, for det fantes ikke noe oppsyn, og der blei røvd og grassert så der var nesten ikke værende. Malena spann til 18 sildegarn, og Simon og sønnene bandt garna sjøl. I 1852 ble det første teglverket i Graveren grunnlagt av Ola Anfindsen, som også var kommet fra Hardanger som ung mann (se s. xx). Dette verket hette dengang Østraadts Teglværk. I 1857 ble det solgt til brødrene S. og L. Svendsen i Stavanger og Simon Asbjørnsen. Graveren teglverk har originalen til en Interessentskabskontrakt datert 8. februar Av den framgår det at Simon skal være eier av en fjerdedel av verket. Han skal som bestyrer og regnskapsfører forestå, drive og styre verket og jordbruket (dette kan forpaktes hvis det skulle ansees hensiktsmessig) mot derfor å erholde en årlig lønn av 150, sier et hundre og femti Specier, samt 5 %, fem procent, av nettoinntektene. Angående verkets bestyrelse, innretning og driftsmåte skal Simon Asbjørnsen ha den avgjørende stemme, men skulle vi finne oss misnøyde med hans fremgangsmåte i så henseende, skal vi og han hver utvelge to kyndige og forstandige menn, hvilke i tilfelle av stemmelikhet ved sakens avgjørelse velger seg en oppmann, og skal da den kjennelse eller skjønn som disse fire eller fem menn avgir, være bindende for og befølges av såvel Simon Asbjørnsen som S. og L. Svendsen. Simon skal ha tillatelse til i verkets lergruber etter nærmere anvisning å ta fornøden ler til sitt potteri på Sannæs likesom forhen, mot derfor å betale til verket 2 å 3 skilling for hvert kjerrelass eller l skilling pr. tønne, dog betales ekstra for nedbringelse hvis den skjer med verkets folk, hester eller redskaper... 10

11 Simon Asbjørnsen skal ha rett til fri brensel for sin husholdning ved verket likesom og til sommerbeite for en ko i verkets mark mot en billig avgift til verket, såfremt det ikke skulle være til hinder eller skade for verkets hester. (Modernisert staving.) Simon gikk til arbeidet i Graveren med stor iver, og han gjennomførte mange og betydelige forbedringer og utvidelser. Leiren var i den første tida blitt tatt fra et hol her og et hol der i bakken, men Simon begynte å ta bare rett inn fra veien som nå. Avfallsgrusen og avfallet fra verket ble brukt til fyll på den grunne fjæra utafor. På den måten fikk en etter hvert nye byggetomter hvor verket kunne utvide og få brygge som fartøyene kunne legge til ved når de skulle laste. Før måtte en føre murstein og panner i båter ut til fartøyene. Den første ovnen stod lenger oppe i bakken og kaltes pannemyllå. Den tok Seinere kom det en ovn lenger nede, som tok Den ble revet etter ei tid. På det utfylte området bygde Simon blokser (tørkehus), og nede i enden av brygga murte han to ovner. Den gang brukte de mye gråstein i ovnene. En av disse ovnene stod til for noen år siden. Det var sønnen Martin som laget fundamentet til den fine pipa som ble bygd av en tysker. Etter hvert som det ble bygd nye ovner, ble de gamle revet og brukt som fundamenter til de nye. Simon dyrket også opp de fleste jordene som hørte Graveren til bl. a. der hvor verk nr. 2 stod. Han plantet en allé av osp, som nå er forsvunnet. Den begynte ved nr. 2 og gikk henimot nr. 4. Det var også han som bygde det lange, rare huset som kalles lonnå. Han bodde der som bestyrer. Der var bestyrerbolig, kontor og butikk ovenpå, stall og arbeidsrom nede. Dette huset bruktes også som bolig for en del tyskere som kom hver vår og arbeidde og brente på akkord. Det kan sikkert sies om dem som det heter om de tyskerne som arbeidde i teglverket Altona på Sandnes (grl. 1857) på samme tid: de var usedvanlig flittige, begynte sitt arbeid kl. 2 3 om sommermorgenen og arbeidde til langt ut på kvelden. Ei av stuene i lonnå kaltes for tyskerstua. Ole Johannes (nr. 9), sønn til Simon, var ei tid kontorist for ham i Graveren, og han skal ha vært ganske flink i tysk, som han lærte av de tyske arbeiderne der. Ole Johannes var en av dem som ikke kunne kaste noe papir, men tok vare på alt. Slik gikk det til at en hel del brev til Simon Asbjørnsen er blitt bevart. Her skal vi ta med noen av dem, især slike som forteller litt mer enn det rent forretningsmessige, ja som gir oss små gløtt inn i de forhold som hersket innerst ved Gandsfjorden i 1850-åra. Stav. 31/3 57. Simon Asbjørnsen! Nu gratulerer jeg med teglværket!! Men hvorledes er det med Odel? Kan ikke en Odelsmand komme om nogle Aar naar vi har faaet det i god Stand og tåge det fra os, eller i det mindste paalægge os en skatt? Dette maa du undersøge og er der nogen som kan frygtes for burde man søge at afkøbe ham inden noget stort foretages. Bringeren heraf Andreas Nielsen Falenæs som tildels har været noget drikfældig, men ellers i ædruelig Stand er en brav Arbeider han har i Vinter været paa et Salteri i Haugesund for Kjelland. Nu har han henvendt sig til Redningsselskabet og søgt om hjelp for at reise til Amerika og saaledes komme fra gamle forvildede Kammerater og deres Forførelse. Dette mener jeg skeer naar han bare kommer fra Byen og kunne erholde stadig Arbeide et Sted hvor intet Brændevin. Jeg sender ham derfor til Dig i Haab om Du ville kunne bruge ham eller i det mindste gjøre et forsøg med ham. Jeg har sagt ham at han ikke maa gjøre Regning paa stor Dagløn. Kost og Logi faar han nu for det første og Reise og vil han være ordentlig, villig og flittig, såa vil han også erholde Løn hvormed han kan beklæde sig. Finder du ham brugbar og kan beholde ham såa var det vel bedst at oprette en Contrakt med ham om Lønen. Han bør ikke faae Pænge skulle han fortjene noget til Beklædning såa var det bedst Du kjøbte eller bestilte det for ham. Farvel! S. E. Svendsen. En navnkundig Person Svend Skolling er i disse Dage kommen fra Straf anstalten han ogsaa anholder om Hjælp af Redningsselskabet. Mon du kunne antage ham? han siger rigtignok han er Skomager og ønsker at blive tilhjulpen Skomager verktøi men jeg troer ikke det ville være såa let for ham om han end faaer saadant at kunne faa Arbeide. Skulle Teglværket kunne gjøres til en Redningsanstalt for forvildede og løsladte Straffanger var det farligt. Saadanne Anstalter gives andre Steder, og det er nødvendig thi slige Personer er man ellers bange og 11

12 de kan vanskelig faae Arbeide såa at de paa en ærlig Maade kan nære sig og derfor ligesom nødes til igjen at stjele. Dit Svar imødesees... i Hast. Simon Asbjørnsen! Hermed sendes Contant 120 Spr. Et Hundrede og tyve. Deraf kan Du betale Andreas Larsen Regning som heri følger, hvis Du faaer såa meget tilovers, hvis ikke såa skal vi i næste Uge betale den. Angaaende Tyr eller Oxe til Leermøllen gjorde du den Bernærkning at den ville koste ligesaameget som en Hæst; ja det kan hænde en Hæst kan faaes til halve Pris. Men koster en Oxe såa meget at holde eller føde? mon det skulle koste mere end Halvten af hva en Hæst koster at føde? og naar den fødes godt og blir feed kan den sælges til Slagt naar vi ikke har mer Brug for den, som vel vil blive Tilfældet i Vinter. Du faaer tåge dette nærmere i Overveielse. Til Svend Rise sendtes 3 Surbrød idag med Jon Tue i en Sæk. Stavanger 12 Juni Svendsen. (Slutten av et brev angående noen trematerialer fra Sand): Den øvrige Last tænker jeg ogsaa du kan modtage, da det formodentlig er saadan som vi kan behøve og Prisen synes mig ikke er urimelig. Skulle Du mod Formodning ikke finde samme antagelig, vil formodentlig Anfind Olsen eller nogen af de andre Handlende paa Sannæs kunne kjøbe samme. Lad Bringeren erholde en Tilstaaelse for hvad han leverer. Svend Rise kan være Dig behjælpelig som Skriver. Stav. 4 /7 57. Svendsen. Venligst hilsen Simon Asbjørnsen! 17/7 57. Abhm Anfindsen modtoge de Anvisninger jeg omtalte og lovede at indkræve og betale Dig Pængene, jeg haaber saaledes Du erholder hos ham hvad du behøver for denne Uge. Med Haaver Lura sendte vi igaar l Dunk Krudt og l Bundt Lunter. En Kiste til Krudtkammer har vi færdig at sende naar Leilighed gives. Noget Spiger syntes jeg Du nævnte men jeg fik ikke Beskjeed om hvad Slags, heller ikke om Baandjern til Murstensformene. Hvis Veiret er godt Mandag tager jeg maaske Sandal med og reiser sør for at tage nærmere i Øiensyn Søren Østraadts Hauge. Imidlertid kunde Du kanske faa laant Udskiftningsforretningen af Søren hvis ikke Lensmanden skulle have faaet den vi har requireret af Sorenskriveren hvorom Du først kunde høre såa kunde Du ogsaa spørge Søren hvad han vil have for Haugens Avling iaar hvis vi ikke skulle saasnart kunne komme i Handel om den. Murstenen minker, skulle Leilighed gives kunde Du sende os nogle Tusinde igjen. Af Tagstenen er hidtil kuns bortlovet omtrent 5 Tusind har Du bortlovet eller kan sælge noget såa maatte Du strax sende en Underretning for vi ikke skulle sælge mere end der kan skaffes. Svendsen. Simon! 12

13 Slike varer ble laget i potteriet på Sandnes. (Fra en priskatalog fra Hana & Holmens potyterier ca. 1900) Naar Du er forlegen for Pænge enten til at betale det før kjøbte Torv eller til Arbeidsfolk såa faaer Du henvende Dig til Anfind Olsen, jeg har talt med ham såa at du vil faae paa vor Regning, da vi har en Deel tilgode hos ham. Stavanger 5 Novbr. 57. Svendsen. Simon Asbjørnsen! Jeg har talt med Sandal om at besaa med Vinterrug de Ågre som skulle tillægges til Vaaren; men han mener det er hensigtsmessigere og fordelaktigere at lade dem besaa med Byg og Græsfrø næste Vaar. Av samme Formening var ogsaa Carl som før var paa Stokke og som godt kjendte Markerne paa Østraad. Vi har ogsaa i de senere Aar ikke saaet Rug paa Stokke men Byg, som har treves noksaa godt og paa Østraad antages Jorden endamere skikket for Bygg. Den til Bytning foreviste Hoppe synes ikke Sandal om, han frygter for at den ikke er stærk i Benene, sta synes den være og Alderen er baade etter hans og Flere Skjønne meget over 9 Aar; desuden er Prisen for høi. En ligesaa god Hæst antager man vil i Høst eller paa Markedet kunne faaes til 10 Sp altsaa mener jeg at det ikke er værd at gjøre noget bytte med denne. 19/ Venskbl. Svendsen. Simon Asbjørnsen! Vi have ikke i de senere Dage hørt hvorledes Du befinder Dig men vil haabe at Du fremdeles er i god Bedring. 13

14 En af os havde tænkt idag at reist did, men da dette nu ikke lader sig gjøre vil det heller skee Mandag eller Tirsdag om. Gud vil. Gives Anledning maa Du sende os Bud hvorledes det staar til og om det skulle være fornøden at Doktoren reiser did. Vi havde fragtet en Jagt som nu indtager en Ladning Vragebord for at bruke til Værket og tage Mursten tilbake Vi havde haabet at den skulle kommet saa betids did at den kunde faaet Mursten lige af Ovnen men Vind og Veir hindrede. Vi har nu paataget os at levere Mursten a 11 Sp til Slotterøen i Juli Maaned. Men hvad der nu er færdig eller bliver til Marts Maaned, agte vi at tilbyde til Toldboden hvormeget er det? Og hvad kan Leer leveres for her i Byen? Vi have opskrevet Klage til Skatte eller Fattigkommissionen men vil nærmere tale med Dig derom næste Uge naar vi faaer se Listerne hvad Andre er paalagt. Ønskende Dig fremdeles God Bedring hilser venskbl. 5/ L. & S. Svendsen. Simon Asbjørnsen! Det glæder mig at høre at Du fremdeles er i god Bedring. Angaaende Arbeidet paa Værket antager jeg det er rigtigst at fortsætte med det nødvendige Tømmerarbeid naar Folkene faaer saadan Løn som staaer i Forhold til de korte Dage og naar de kan nøies med lidet Contant. Ogsaa UdfyIling paa Bryggen bør skee naar Veiret tillader. Et glædeligt Juul ønskes Dig 28/ Svendsen. Hos Anfind Olsen vil du forhaabentlig kunne faae noget for vor Regning til at klarere Folkene med. Og nu faaer maaske Abhm. Anfindsen noget Salt af os hvorfor Du kan oppebære noget ugentlig. Svendsen, Simon Asbjørnsen! Hermed følger Regnskabsbøgerne med Bilag samt en ny Contrabog. Jeg har nu opgjort Regnskaberne som Du vil see og naar jeg om nogle Dage kommer did o,g.v. saa faaer jeg høre om Du har noget at indvende. Jeg maatte lade Ole R. Engelsvaag faae 9 ort (?) som er anført i den nye Contrabog tilligemed hvad Peder Stangeland sidst fik. 17/2 58. Venskbl. i Hast. Svendsen. Simon Asbjørnsen dreiv med litt handel med arbeiderne ved teglverket i Graveren. Dette var det nok noen som ikke likte, anså det vel som utilbørlig konkurranse, og så ble han anmeldt for det: Resolution. Da efter indløben Anmeldelse Simon Asbjørnsen Sannæs har gjort sig skyldig i ulovlig Handel forelægges ham herved Valget mellem i Mindelighed at vedtage at utrede en Mulkt, stor 10 ti Specidaler til Deling mellem Anmælderen Lænsmand Mossige og Høilands Fattigkasse samt Omkostningerne i Anledning af denne Resolutions Forkynnelse og Fuldbyrdelse, eller at tiltales. Vedtages Mulkten, hvorom Angjældende har at erklære sig inden 3 Solemærker efter Forkyndelsen, bliver at inddrive ved Udpantning. Denne Resolution med Paategning om dens Fuldbyrdelse tilføres da Justitsprotokollen. Vælges Sagen afgjort ved Dom, skeer derom Indberetning. 14

15 Jæderens og Dalernes Fogderi den 3. Januar Simon var også rodemester for et stykke av veien, men han var nok ikke så ivrig i tjenesten med dette som han burde være; rett som det var kom det purring fra lensmannen om bedre vedlikehold: Til Hrr. Rodemester Simund Asbjørnsen. Du anmodes om at tilsige alle til din Veirode hørende Stykkehavere at istandsætte sine stykker inden 4 Januar, thi da vil en Veibefaring finde Sted. Skulde det vise sig ved Befaringen at enten Rodemesteren eller vedkommende Stykkehavere ikke have holdt sig disse Ordre etterrettelige bliver samme at ilægges Mulkt. I Mangel af at Stykkerne ikke bliver istand til nævnte Tid, bliver med leiet Styrke samme istandsat. Brueland 23/ M. A. Grude. Teglverket i Graveren var nok ikke noen gullgruve dengang. I det skjøtet som ble utferdiget da Simon Asbjørnsen i 1873 overdro sin part til de øvrige medeiere, skriver han at han overdrar sin fjerdedel for femten hundre speciedaler, som er avgjorte derved at bemeldte kjøpere har overtatt den meg påhvilende gjeld i interessentskapet, således at jeg er fritatt for enhver som helst forpliktelse i anledning av nevnte eiendom og hva dertil hører. Han var nå blitt gammel, og to år før hadde sønnen Aadne overtatt potteriet og huset. I den anledning ble følgende kontrakt utferdiget: Jeg undertegnede Simon Asbjørnsen vedgaar herved at have solgt til min Søn Aadne Simonsen l. mine Bygninger i Ladestedet Sannæs paa Fæstegrund af Gaarden Lure nemlig Vaanhus, Potteri verksted og Søhus m. fl., alt med mur- og nagelfaste Indretninger ligesom jeg tillige afstaar de paa Grunden anbragte Brygge- og Fæsteindretninger saavel som den ikke bebyggede Del af Grunden. Med Bygningerne følger Indbo, Kakkelovne, Potteriovnen og de øvrige til Potteriet hørende Indretninger, Inventarer og Værktøi samt alle de Produkter, Materialer, Effekter og Eiendele som i Bygningerne ere beroende med Undtagelse af de ved den sidste Brænding udbragte Potteriprodukter, fire nye Fedsildgarn med Tilbehør samt hvad jeg og min kone til vort eget Brug og Husstel bruger og benytter. 2. Brændte Beholdningen af Potteri varer samt Tilgodehavende i Stavanger og paa forskjellige andre Forhandlingssteder. 3- Raa Beholdning og Material. 4. Andet Tilgodehavende hos Forskjellige. 5. To Skøiter og en Jagt med tilhørende Inventarier. Kjøbesummen for disse Eiendele og Fordringer ansættes til 1500 femten Hundrede Speciedaler, hvoraf Kjøberen likviderer for indestaaende Løn som Bestyrer af Potteriet m. m. 800 Speciedaler samt udbetaler 700 Spd hvilke syv Hundrede ere tiltænkte mine Børn med Hundrede Speciedaler til hvert med Undtagelse af min Søn Martin som paa anden Maade har erholdt (her kommer to uleselige ord), men jeg forbeholder meg selv og min Kone saalenge vi læve at oppebære af disse penge naar og forsaavidt vi saadant til vore Fornødenheder behøver. løvrigt indestaar disse syv Hundrede Speciedaler hos Kjøberen saalenge vi leve mod at han til os deraf svarer aarlig Rente 5 fem Procent, som erlægges hver 20. November og 20. Mai hver gang med det Halve. Desuden forbeholder jeg mig Brugen of den nordre Stue med Loft og Spisekammer samt Adgang til Kjøkkenet og fornødent Brænde med 4 Ugers Arbeide til forskjellige Tider, hvorfor Kjøberen til vort Underhold udreder aarlig 30 tredeve Speciedaler saalenge nogen af os lever og hvilken Pengeydelse udredes hver 20de August og 20de Februar hver gang med det Halve eller 15 Spd. Ved Stedet er beroende en Jagt med Tilbehør, en Fiskebaad med 10 Sildegarn endel Klude og Jern med mere hvorpaa hviler en Gjeld af omtrent 150 Spd. Disse Ting henligge for Martin Simonsens Regning, men dersom 15

16 Aadne Simonsen bliver nødt til at tilveiebringe Beløbet beholder han Tingene eller det Beløb, hvortil de bliver udbragte. Kjøberen overtager det Kjøbte idag. Paa de faste Eiendomme og Fartøiene kan Kjøberen erholde Skjøde naar forlanges, dog at han selv bekoster samme. Grundens Indfæstning 1 ) bliver en Sag mellom Kjøberen og Grundeieren, med Forbehold af det mig og min Kone tilkommende Husvær. Jeg Aadne Simonsen indgaar som Kjøber på ovenstaaende Forpligter og vedtager denne Kontrakt i alle Maader. Til Vitterlighed Sannæs den 19de Mai 1871 S. N, Oftedahl Simon Asbjørnsen (sign) Elias Larsen Aadne C. Simonsen (sign) Simon Asbjørnsen døde den 6. april Konen, Malena, overlevde ham i 10 år. Hun døde den 8. oktober Simons sønn Ole Johannes var inne i Hardanger og handlet da moren døde. Han fikk meldingen om dødsfallet av sin sønn Severin, som i et brev datert skriver: Herved må jeg meddele dere den sørgelige underretning at vår bestemor, eller din mor, fikk slagtilfelle i går ettermiddag, og hun ble bevisstløs lagt i sengen av 4 mann, og doktoren ble hentet, og han stenket vann på henne; men det hjalp ikke, og således lå hun fra igår ettermiddag til i morges kl. 4,20, og da døde hun. Hun hadde hele tiden ikke øynene oppe, ei heller talte hun et ord med noen... Begravelsen foregår på onsdag hvis du kan komme. 1) Som tidligere nevnt kjøpte Aadne grunnen av Elling H, Lura for 200 spd. Kjøpekontrakten er undertegnet Østraat den 7de oktober 1874 og ført i pennen av S. N. Oftedahl, som var sakfører. TILLEGG Kobbeungene Martin, sønn til Simon, har fortalt at da han var barn, hadde de to små kobbeunger heime hos dem. Simon hadde fått tak i dem på Kvitsøy, og de var tamme som hunder. Når jenta hadde henta mjølka (hun måtte gå heilt til Stokka!), ga hun dem alltid en skvett. De lå og venta på henne på den store steinen ved trappa på nedsida av huset. (Schanche mener det var på øvre sida av huset, ved asalen). Barna til Simon hadde mye glede av disse kobbene. Når familien skulle til kjerka, rodde de til Graveren. Da svømte kobbene etter båten, og barna lå bak i ronga og klappa dem på hodet. Mens familien var i kjerka, lå kobbene ved båten og venta til de kom igjen, og så svømte de etter båten tilbake til Norestraen. Fiskerne som hadde garn i fjorden, var svært sinte på disse kobbene, for de meinte de tok fisk på garna. De ville at Simon skulle kvitte seg av med dem, men det ville han ikke. Men så satte den eine kobben seg fast i et garn og 16

17 drukna. Dette ble for fiskerne beviset på at kobbene gjorde skade, og etter ei tid måtte den andre også avlives. Eg va kje høge i hatten den dagen han far skaud han, sa Martin. Det potteriet som Simon Asbjørnsen startet i 1842, og som Aadne overtok i 1871, har vært i slekten hele tiden siden. Aadnes sønner Simon og Asbjørn overtok det like før hundreårsskiftet. Asbjørn trakk seg snart ut av felleseiet, og etter at Simon hadde hatt det en kort tid, gikk det over til slektningene Ole Johannes og Emanuel Simonsen med Ole Johannes' sønn Kornelius som leder, Emanuel overtok det så helt, og nå (1962) er hans sønn Einar Simonsen hovedeier av det gamle familiepotteriet. Emanuel var 8 år da farfaren døde, og han fortalte nedskriveren av denne beretningen at på familieauksjonen ver det en myk, fin korg som han hadde så veldig lyst på, men Johan Haagensen (nr. 17) kjøpte den. Da satte Emanuel i å ramskrike til faren måtte kjøpe den av Johan for 50 øre. Emanuel kunne huske å ha sett bestefaren dreie gauker på sine gamle dager. Schanche Simonsen fortalte at bestefaren (Simon) var meget nøye i alle ting. En dag var det en av folkene i potteriet som gikk og sopte opp etter en reparasjon på huset. Simon gikk og småskjente og sa; Det skal ikke finnes mer igjen enn du kan ha innpå aua! Ja du er ikke lett å gjøre til lags, du Simon, svarte mannen. Det var han Aadne 'nås Mette. Nei kan du venta det, det kan eg ikkje sjøl! Simon og Malli fikk svært mange barn, og det gikk så i ett kjør at en av naboene ertet ham litt for dette. Da skal Simon ha svart: Eg forstår ikkje koss det har seg; bare eg ristar onnebokså, så verte det en onge. Da bordkledningen på søre husveggen ble skiftet ut i 1890, fant de mellom veggen og kledningen en del nydelige små leirsaker, rene modeller av det som det var vanlig å lage i potteriet. Det er ikke usannsynlig at det var noe Simon hadde lagt der til minne for senere slekter om det han selv laget dengang huset ble bygd. Da Simon var nygift og hadde fått Kristina, ville han så gjerne heim til Haustveit og vise fram kona og barnet, fortalte Anton Simonsen (nr. 40). At han var den samme vikingen som hadde rodd den lange veien som guttunge, viste han nå: han tok ganske enkelt av sted med kone og barn i en liten færing. Han hadde ikke engang seil til båten, men når vinden var laglig, rigget han opp en kvedel og brukte den til seil. Og fram kom de, og tilbake kom de, og syntes sikkert de hadde hatt seg en herlig ferietur. Et annet trekk som viser at han var en som hadde tanker for mer enn det rent matnyttige, øyner vi i det han gav ut en liten bok som hette: ET BREV, skrevet Fra en reisende Jøde i den Tid, da Christus omvandrede her paa Jorden, i hvilket han underrettede sin Mester i Nederlandene om sin inderlige Længsel, samt om de vigtigste Tildragelser paa hans Reiser, og skildrer sin Glæde over at have seet og talt med Messias, sammenlignet med det hele sammentagne Guds Ord. Gud give, det matte tjene Alle, som høre og læse dette, til at tilskynde det alvorlige Forsæt i dem: at elske Gud over alle Ting. Efter et gammelt Manuskript. Stavanger Forlagt af Simon Asbjørnsen, Trykt hos Arnt Moe. Til slutt tar vi med et lengre brev fra Simons brorsønn, som forteller at Simons bror, Asbjørn, er død: Stavanger den 17de Octbr Kjære Farbroder! Det er blevet desværre min tunge Pligt at lade Eder vide, at Eders Broder, min kjære Fader, etter 10 Ugers smærtefuldt Sygeleie forlod det Timelige Tirsdag den 6te d.m. I Brev til mig af 9de ds. siger min Broder: Såa har da Gud fundet for Godt at bortkalde vor Fader, den trætte Pilegrim fra Udlændighedens Land til sig, til Hjemmet det rette. Dette er Budskabet, jeg nu har at bringe Dig, at vor Fader nu Tirsdag-Morgen Kl. 9½ ved en sagte Død bortkaldtes fra dette Liv. Stille var Opløsningen, og det måtte jo såa være thi Livskraften var forsvunden. Tænk 10 Ugers haardt Sygeleie! hvor mangen mødig Stund, hvor mange haarde Lidelser; og dog hvor mange salige Timer. Gud være lovet, som gav ham Taalmodighed, som gav ham Naade til at betænke, hvad der tjente til hans Fred. Gud skee Tak, at jeg kan med Glæde frembære Sorgens Budskab, fordi vor Fader leed som en Kristen, og jeg haaber, at han ogsaa døde som en saadan. 17

18 Gannsfjorden med Rodlå Saavidt min Broders Ord. Med dyb Smerte, med Sorg, som kun en Søn kan føle, modtog jeg dette Sorgens Budskab nu Torsdag. Og hvad der i høi Grad forøgede min Sorg var, at jeg desværre ikke nød den Glæde at faa være hos ham i hans sidste Timer, ikke fik modtage hans sidste Haandtryk, ikke fik trykke hans Øine til den sidste, den lange, men dog døde og rolige Søvn, ikke fik tåge Afskeed fra det Støv, der havde indesluttet min Faders blide, alvorlige Sjæl, og nu ikke faaer blande mine Taarer med min kjære Moders og Søskende ved Tabet af den for os Alle såa kjære Hensovede. Og dog, Gud være hjertelig lovet og takket, formildes min Sorg meget ved den trøstefulde Tro, det salige Haab, at min kjære hedengangne Fader vidste paa hvem han troede; thi han søgte og fandt, som en arm, fortabt Synder Frelsen i Christo, medens han endnu havde Tid dertil. Han havde, da jeg sidst talede med ham, saavidt et Menneske kan dømme modtaget og tilegnet sig Jesu kjærlige: Kommer hid til mig alle I, som arbeide og ere besværede, jeg vil give Eder Hvile, og, støttende sit Hoved til denne Klippe, saa han med Frimodighed Døden og Evigheden imøde. Derfor, saa sandt den trofaste Forjætter lever, min Fader skal ikke see Døden evindelig. Dette er min Trøst, det være ogsaa Eders, kjære Farbroder, og alle vore Paarørendes Trøst, og idet vi holde os til Jesu trøstefulde Ord: Vor Ven er ikke død, men han lever, ville vi standse vore Taarer og med Jobs: Herren gav, Herren tog, Herrens Navn være lovet, takke Gud som af Naade kaldte den trætte Vandringsmand hjem til sig og for Jesu dyre Forsonings Skyld gav ham den Fred, den Hvile som Ingen, nei Ingen skal kunne berøve ham. Saa ville vi da, om end gjennem mange Sukke og Taarer sige Herren hjertelig Tak ogsaa for dette; thi sandelig, han gjorde det vel Altsammen! Hvad mig angaaer, da har jeg, som I maaske veed, været paa Stordøens Seminarium i 2½ Aar. Derfra blev jeg dimitteret i Sommer og har nu faaet en midlertidig Post her i Stavanger. Jeg har af og til tænkt at kunne faae besøge Eder; men deels har jeg som fremmed, ukjendt og undseelig ikke havt Mod nok dertil, uagtet Lysten har været stor; deels har det meget Arbeid paa Skolen her hindret mig, såa det hidtil ikke er blevet af. Jeg ønsker såa inderlig, at I med det Allerførste ville sende mig Brev. Min Adresse er: Skolelærer A. Aarbø, adresseres Hr. Skolelærer Hans C. Langballe, øvre Strandgade i Stavanger. Herrens Naade og Fred hvile over Eder og Eders for Jesu Christi Skyld. Amen! Med Familie hilses I paa det Kjærligste fra Eders altid hengivne nu dypt sørgende Brodersøn Asbjørn Asbjørnsen Aarbø. Apalen 18

19 I. SLEKTLEDD l. SIMON ASBJØRNSEN, pottemaker og teglverksbesty rer, f på Haustveit i Ullensvang, Hardanger, d. 6/ i Sandnes. Sønn til Asbjørn Johannessen Haustveit og Kristi Olsdtr. Kambestad. Gift 12/ i Høyland med MALENA (Malli), f d. 8/ , dtr. til Eilev Knudsen Soma og Mari Larsdtr. Aase. Barn: l. Kristine, 2. Asbjørn, 3. Egert Lund, 4. Marie, 5. Aadne Christian, 6. Maren Sofie, 7. Martin Salomon, 8. Ole Johannes, 9. Cornelius, 10. Mathias, 11. Maren Sofie, 12. Ellen Sofie, 13. Mathias, 14. Rakel Sofie, 15. Asbjørn, 16. Ane Elise, 17. Asseline. (Se nr ) II. SLEKTLEDD 2 (l). Kristine Simonsen, f. 15/7 1831, d. 29/ Gift l) 6/ med Petter Mikalsen, teglv.arbeider, Hana, f. i Nærbø 25/ d. 1862, sønn til Peter Mikal Aslaksen og Stine Steinsdtr. Gimra, og 2) 4/ med Tjerand Johannessen Vågelien, teglv. arb., Hana, f i Erfjord, sønn til Johannes Tjerandsen. Barn: l. Asbjørn Stene Marinius, 2. Samuel Marthinius, 3. Sina, 4. Stine Petrine, 5. Sikke Sofie, 6. Johannes. (Se nr, 19 23B.) 3 (l). Asbjørn Simonsen, potteriarbeider, f. 30/ , d i Egersund. 4 (l). Egert Lund Simonsen, f. 12/7 1834, d. 19/ (l). Marie Simonsen, f. 13/3 1836, d. 25/ Gift 2/ med Salomon Anfindsen, teglv.bestyrer, Hana, f. 9/4 1827, d. 16/ , sønn til Anfind Anfindsen Årekål og Olaug Salomonsdtr. Stangeland (Sola). Barn: l. Anfind, 2. Abraham Theodor, 3. Samuel, 4. Oline, 5, Sem, 6. Magdalena Sofie, 7. Martin Magnus, 7. Anna, 9. Anton Ambrosius. (Se nr ) 6 (l). Aadne Christian Simonsen, potterieier, Sandnes, f. 23/1 1838, d. 16/ Gift 4/ med Elen Cecilie (Selia), f. 9/ på Ombo, d. 30/ , dtr. til Ola og Aasa Bergeland. Barn: l. Simon Magnus, 2. Ole Anton, 3. Simon Magnus, 4. Simon Magnus, 5. Asbjørn, 6. Alfred Christian Celius, 7. Assine Laurense Jørgine, 8. Anton Marinius. (Nr ) 7 (l). Maren Sofie Simonsen, f. 4/7 1839, d. 14/11 s. å. 8 (l). Martin Salomon Simonsen, fartøy eier, Hana, f. 11/9 1840, d. 4/ Gift 14/ med Ane, f. 24/7 1848, d. 23/2 1890, dtr. til Kristian Kristensen Stangeland (Sola) og Mari Eilevsdtr. Soma (søster til Malena (l). Barn: l. Aron Mathias, 2. Selmer, 3. Magdalena, 4. Konrad, 5. Martin, 6. Marie, 7. Marie, 8. Ragna Martine, 9. Anna Ingeborg. (Nr ) 9 (l). Ole Johannes Simonsen, handelsmann, Sandnes, f. 17/7 1842, d. 4/ Gift 1864 med Berta Olene, f. 24/5 1840, d. 1931, dtr. til Lars Rossnes, Assje og Ingeborg Larsdtr. Helland. Barn: l. Severin Marthinius, 2. Ludvig Johan, 3. Olaus Bernhard, 4. Schanche Retzius, 5. Anna Beate, 6, Asbjørn Kornelius, 7. Magnus Emil. (Nr ) 10 (l). Cornelius Simonsen, potterieier, Hana, f. 12/3 1844, d. 15/ Gift l) 24/ med Taletta, f. 17/ i Ogna, d. 8/7 1894, dtr. til Kristian Nilsen Ulfsvoll (Breivik) og Ingeborg Malena, Bø, og 2) 1897 med Cecilie Bothilde, f. Lien, f. 25/ i Fjellberg, d. 16/ i Skjold. Barn: 1. Christian Emanuel, 2. Simon Magnus, 3. Mathias, 4. Kortine Sikke Sofie, 5. Kornelia Johanna, 6. Simon Asbjørn, 7. Anna Hansine, 8. Klara Marie, 9. Taletta Cecilie, 10. Josef Godtfred, 11. Kornelius Mathias. (Nr ) 11 (l). Mathias Simonsen, f. 13/ , d. 6/ (1). Maren Sofie Simonsen, f. 9/4 1847, d. 24/9 s. å. 13 (l). Ellen Sofie Simonsen, f. 22/8 1848, d. 5 dager gl. 14 (l). Mathias Simonsen, sjømann, Sandnes, f. 18/6 1849, d. 25/ (druknet). Gift 23/ med Ane Kristine, f. 3/ i Hetland, d. i U.S.A., dtr. til Ola og Marta Knutsen Gausel. Ane ble gift 2) 1881 med Ole Olsen Meisland og reiste til Amerika. Barn; l. Rakel Sofie, 2. Simon Asbjørn. (Nr ) 19

20 15 (l). Rakel Sofie Simonsen, f , d. 6/ (l). Asbjørn Simonsen, f. 27/6 1853, d. 3 dager gl. 17 (l). Ane Elise Simonsen, f , d. 2/ i Gøteborg. Gift 29/ med Johan Haagensen, potteriarb., Hana, senere Gøteborg, f på Heggstad i Orkdal d. 23/ i Gøteborg, sønn til Haagen Isaksen, Barn: l. Haagen, 2. Gunda, 3. Malena, 4. Simon, 5. Ragny Amanda, 6. Alf Milian, 7. Josefa Alice. (Nr ) 18 (l). Asseline Simonsen, f. 20/ , d. 3/12 s. å. III. SLEKTLEDD 19 (2). Asbjørn Stene Marinius Pettersen, f. 24/1 1860, d. 5/ (2). Samuel Marthinius Pettersen, skipper, Hana, f. 5/2 1862, d. 27/ Gift 13/ med Elen Charlotte Marie, f. 14/1 1863, d. 9/ , dtr. til Knud Salomon Knudsen og Elen Guria Eilevsdtr, (søster til Malena (l). Barn: l. Palmerston, 2. Emma, 3. Kristofa, 4. Signe Charlotte, 5. Karsten Salomon, 6. Sigrid, 7. Marie Margit, 8. Samuel, 9. Anskar Emil, 10. Agnes Sofie, (Nr ) 21 (2). Sina Johannessen, f. 7 /S 1867, d. 8/ Gift 3/ med Frederick Martin Roessler, plantasjeeier, Fresno, Calif., f. 24/8 1857, d. 6/ Barn: l. Elsie Adella, 2. George Frederick, 3. Alfred Carl. (Nr ) 22 (2). Stine Petrine Johannessen, f. 1869, d i U.S.A. Gift med Petterson (svensk). 23 (2). Sikke Sofie Johannessen, f. 27/ i Jelsa, d. 18/ i Stavanger. Gift 1896 med Ole Andreas Olsen, bakermester, Stavanger, f. 5/ i Sandnes, d. 18/ i Stavanger, sønn til Ole Gabrielsen og Anne Sofie Svendsdtr. Barn: l. Astrid, 2. Stine, 3. Klara, 4. Frida, 5. Garmann, 6. Alida, 7. Birger, 8. Garmann, 9. Signy, 10. Garmann, 11. Johanna Caspara, 12. Oskar, 13. Olaf. (Nr ) 23 B (2). Johannes Johannesen, f. 1876, d. ung i U.S.A. 24 (5). Anfind Anfindsen, potteriarb., Hana, f. 29/5 1862, d. 15/ (5). Abraham Theodor Anfindsen, sjømann, Hana, f. 21/8 1864, d. 15/ Han omkom da det amerikanske krigsskipet Maine sprang i lufta i Manilla under den spansk amerikanske krigen. 26 (5). Samuel Anfindsen, potterieier, handelsmann, Sandnes, Ganddal, f. 4/ , d. 8/ Gift 1899 med Sina Johanna Mathea, f. Hommersand, f. i Riska 14/ , d. 3/7 1939, dtr. til Andreas Hommersand og Herborg Lena, f. Ims. Barn: l. Sigrid, 2. Arnljot, 3. Arnfinn, 4. Ottar, 5. Herborg, 6. Yngvar Sverre, 7. Magne, 8. Solveig Marie, 9. Viggo, 10. Eyolv, 11. Trond Torleiv, 12. Hermod, 13. Harald, 14. Eyolv. (Nr ) 27 (5). Oline (Lina) Anfinsen, f. 22/5 1869, d. 4/ (5). Sem Anfindsen, potteriarb., Hana, f. 24/9 1871, d. Gift 9/ med Ingeborg Maria Åse, f. 3/7 1871, d. dtr. til David Kristian Larsen Åse og Jorina Kristina Tolleivsdtr., f. Eikeland. Barn: l. Sigfred. (Nr. 117.) 29 (5). Magda(lena) Sofie Anfindsen, f. 9/8 1873, d. 18/ Gift 26/ med Bertrand Rovik, bonde i Høyland, f. 28/8 1873, d. 26/1 1961, sønn til Mikal Jakobsen Rovik og Greta Vagle. Barn: l. Maria, 2. Maria, 3. Gunvor, 4. Magnus, 5. Sigurd, 6. Borghild, 7. Olaug. (Nr ) 30 (5). Martin Magnus Anfinnsen, potteriarb., Hana, bodde en tid i Vestfold, f. 11/! 1876, d Gift 9/ med Anne Marie Sjo, f. i Fjellberg , dtr. til Thomas Sjo og Anna Katrine, f. Halvorsen. Barn: l. Arnfinn Schanche, 2. Leif Erling, 3. Thoralf Magnus, 4. Bjarne Martin. (Nr ) 31 (5). Anna Anfindsen, f. 6/1 1878, d. 13/ Gift 19/ med Selmer Hana, handelsmann, Hana, f. 16/3 1874, d. 23/4 1944, sønn til Sivert Sivertsen Hana og Ane Justine, f. Tunheim. Barn: l. Stian, 2. Agnete, 3. Sigurd, 4. Anne Marie. (Nr ) 20

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

(Ny uendra utgave med nye sidetall, 3.2.2014)

(Ny uendra utgave med nye sidetall, 3.2.2014) Ivar Utne Kumulerte fornavn. Bergen 1991 (Kvinnenavn-delen) Bygger på folkeregisteret i oktober 1982 (Ny uendra utgave med nye sidetall, 3.2.2014) Ivar Utne: Kumulerte fornavn, utg. 1991 (kvinnenavn, klipp

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Lars Fredriksen Monset

Lars Fredriksen Monset Lars Fredriksen Monset Ingebrigt Monset (1891-1982) hadde tatt vare på et brev etter onkelen sin, Anders Ingebrigtsen Monseth (1862-1939). Brevet er fra Lars Fredriksen Monseth i Minnesota, og det er skrevet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Ullandhaug Opp 2. oktober 2014

Ullandhaug Opp 2. oktober 2014 J 8 år 1 2 Sara Krogedal Sandnes IL - Ski 17:30:15 Ane Byrkjedal Levang Gjesdal IL - Ski 17:30:30 G 8 år 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Nikolai Slettebø Matningsdal Idrettslag - Ski 17:31:15 Jonas Vistnes Myklebost

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag)

Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag) Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag) Jeg har liggende en gammel kontrakt for en tidligere husmannsplass som hørte til mitt hjemsted Østre Åmot. Dokumentet er nesten

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Ullandhaug Opp 2. oktober 2014

Ullandhaug Opp 2. oktober 2014 J 8 år Iben Bøllestad Sandnes IL - Ski 40 06:25,1 Gabrielle Kjølberg Bjerkreim IL - Ski 3 08:54,2 Sara Krogedal Sandnes IL - Ski 1 09:05,7 Ane Byrkjedal Levang Gjesdal IL - Ski 2 04:38,4 Fullførte: 4 Påmeldte:

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

KS-Duathlon 2016. Startliste 07.02.2016

KS-Duathlon 2016. Startliste 07.02.2016 G 8 år 1 km 1 Håkon Kjølberg Bjerkreim IL 12:00:00 2 Ola Håland Figgjo IL 12:00:00 3 Lucas Vold Bjerkreim IL 12:00:00 4 Martin Håland Kverneland Ski 12:00:00 5 Sigbjørn Vold Bjerkreim IL 12:00:00 6 Magnus

Detaljer

FylkesFOTOarkivet Sponlandarkivet Aalesunds Museum

FylkesFOTOarkivet Sponlandarkivet Aalesunds Museum Zeits Frk ÅM-95003.017744 1912 En ung kvinne 159 8x12 Zeits Frk ÅM-95003.017745 1912 Tre unge kvinner 570 8x12 Zeits Frk ÅM-95003.019821 1912 Kvinnelig turner 159 8x12 Ævenes-guttene ÅM-95003.000004 1904

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 skrevet av Harald Sørgaard Djupvik, april 2011 Av overnente kopi fra panteregisteret fra Herøy fra

Detaljer

St.Olafs Vold Barselfeber Tune. Sannesund. Tarris under. 7 mхneder Sarp Skjeberg. Sarp under. Sandtangen. Hullberget i

St.Olafs Vold Barselfeber Tune. Sannesund. Tarris under. 7 mхneder Sarp Skjeberg. Sarp under. Sandtangen. Hullberget i 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 Nr Dјdsdag Begravelsesdag Navn og tittel Alder Bosted DјdsхrsakBegravelsesstedFјdselsdato Foreldre Merknader 1 01.01.1846 11.01.1846 Johannes Olsen

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

TUSENTIPS? møteplassen RING OSS 91 700 100 M I N N E B O K E N. Gir midler til friluftstiltak

TUSENTIPS? møteplassen RING OSS 91 700 100 M I N N E B O K E N. Gir midler til friluftstiltak N A V N E D A G Joar, Jarle og Jarl Jarle Gundersen er med i «navnedagklubben» denne tirsdagen. 24.1.2012 P Å D E N N E D A G årets 24. dag 24. januar 1965 døde Winston Churchill, statsminister i Storbritannia

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

O. St. Isene. Den omfatter hans nærmeste familie, fra hans besteforeldre til hans barn og svigerbarn og hans tanter og onkler.

O. St. Isene. Den omfatter hans nærmeste familie, fra hans besteforeldre til hans barn og svigerbarn og hans tanter og onkler. O. St. Isene Denne Familie-Calender har Ole Steffensen Isene fört fra voksen alder til sin död 16 november 1943. Derefter har hans datter Anne Ragna Isene fört den videre til sin död 19 januar 1998. Den

Detaljer

Gardsnummer 39, Grødheim (Grødem).

Gardsnummer 39, Grødheim (Grødem). Gardsnummer 39, Grødheim (Grødem). Oversikt over noen av de familiene som har, eller har hatt, bosted på Grødem. Ansvarlig for registrering: Leif Olsen. Oppdatert okt 2009: Henry O. Forssell Rettelser

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Etterkommere av Johan Fredrik Andersson

Etterkommere av Johan Fredrik Andersson Johan Fredrik Andersson Født: 27 sep 1859, Følene i Herrljunga, Dalsland Død: 11 sep 1912, Fagerholt, Idd Charlotte Amalie Nilsdotter Født: 23 mar 1859, Klagerød, Naverstad, Sverige Død: 21 apr 1920, Idd

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1.

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1. Mer om Grensegrenden. Utdrag fra Sandviksgutten, organ for Sandvikens Bataljon nr. 1 1977. Artikkelforfatter Johan Chr. Aarberg. Oppdatert august 2010 av Kjell Lervik. Nå har Sandviksguttenes forening

Detaljer

Dikt Johann Herman Wessel

Dikt Johann Herman Wessel Side 1 av 13 Smeden og Bageren Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Der var en liden Bye, i Byen var en Smed, Som farlig var, naar han blev vred.

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Etterkommere av Knut Kristiansen Lilleberg

Etterkommere av Knut Kristiansen Lilleberg Etterkommere av Knut Kristiansen Lilleberg Henry Vestreng Tittutveien 4 E 006 Oslo Mail: henry@vestreng.no Innholdsfortegnelse. Etterkommere.............. av.. Knut..... Kristiansen............ Lilleberg....................................................

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Kierkegaards originaltekst

Kierkegaards originaltekst Side 1 av 5 Fra Kjerlighedens Gjerninger Sist oppdatert: 17. desember 2003 Denne teksten er åpningsavsnittet fra Søren Kierkegaards berømte verk Kjerlighedens Gjerninger fra 1848. Et av hovedbudskapene

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Familierapport for Ane Olsdatter Monset og Arnt Jonsson Kleiven

Familierapport for Ane Olsdatter Monset og Arnt Jonsson Kleiven Familierapport for Ane Olsdatter Monset og Arnt Jonsson Kleiven Ektemann: Arnt Jonsson Kleiven 28. februar 1822 - Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge Adresse: Kleiven Døpt: 7. april 1822 - Orkdal, Sør-Trøndelag,

Detaljer

Side 1 av 5. Forfedre til: Marie Caroline Næss [Langeland] 1. Generation. 2. Generation (Foreldre) 3. Generation (Besteforeldre)

Side 1 av 5. Forfedre til: Marie Caroline Næss [Langeland] 1. Generation. 2. Generation (Foreldre) 3. Generation (Besteforeldre) Side av 5. Generation. (Jens Kristian J., Jørgen Johan Jensen, Jens Jenson, Jens, Jonn ) 5 4 ble født i Okt. 0, 887 i Solsvik og døde i Jan. 8, 958 i Sandefjord, Norway. Andre begivenheter i livet til

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

På skråss med Simon Kjempeensom Aftenposten Amag 12.12.1987 DEVOLD SIMON FLEM Side: 66

På skråss med Simon Kjempeensom Aftenposten Amag 12.12.1987 DEVOLD SIMON FLEM Side: 66 På skråss med Simon Kjempeensom Aftenposten Amag 12.12.1987 DEVOLD SIMON FLEM Side: 66 Kjære Vi er tre søsken som har bodd i Norge i to år. Vi går på forskjellige skoler. Vi føler oss kjempeensomme fordi

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England.

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England. 3.11.1984 På skråss Da jeg besvimte prestefruen For noen uker siden fortalte jeg om den gangen jeg var syk og hadde skarlagensfeber. Da fikk jeg trekkspill av faren min. Så satt jeg der i sengen og øvde

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. "Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en Herreper Det var engang et par fattige folk; de hadde ingenting uten tre sønner. Hva de to eldste het, vet jeg ikke, men den yngste het Per. Da foreldrene var døde, skulle barna arve dem, men det var ikke

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer