Tema: Jeg var fremmed

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: Jeg var fremmed"

Transkript

1 Bokmål Tema: Jeg var fremmed Freds- og menneskerettighetssøndagen søndag i advent Innhold: I. Innledning s. 2 II Fortellinger s. 4 III Fakta s. 6 IV Liturgiske byggeklosser s. 13 V Annen informasjon s. 19 Den norske kirkes nord/sør-informasjon (KUI) Mellomkirkelig råd for Den norske kirke 1

2 I. Innledning På freds- og menneskerettighetssøndagen i år (2. søndag i advent) ønsker vi å sette fokus på asylsøkere, flyktninger og tatere, deres menneskeverd og krenkelse av deres menneskeverd. Dette er vårt gudgitte oppdrag som mennesker skapt i Guds bilde. Han har gitt oss menneskeverd, og vi er forpliktet på å kjempe for alle menneskers uendelige verdi. Vi er hans hender på jorden, og i samhandling med Gud påhviler det oss et ansvar å forvalte rett, å være med-skapere på rettferd og fred. Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. (Verdenserklæringen, artikkel 1) Vi har i år trukket fram grupper som trenger fokus, støtte og mot til å få styrket sitt menneskeverd: a. asylsøkere og flyktninger i Norge (med fokus på Burma) b. internt fordrevne og forfulgte i andre land (med fokus på Burma) c. utsatte grupper i Norge (med fokus på taterne) Det er flere organisasjoner og institusjoner som arbeider i forhold til disse gruppene i Norge og i andre land, men kirken er en viktig medspiller og kirken kan vise vei, lokalt og globalt. Bruk av materialet Vi oppfordrer norske menigheter til å markere 2. søndag i advent (4. desember 2005) som Freds- og menneskerettighetssøndag. Adventstiden handler om lys som tennes, og tekstene er i år Lukas 12,35-40 (prekentekst); Joel 3,3-5; Hebr 10,35-39 med håpet om Herrens komme som det bærende element. I opplegget presenterer vi noen fortellinger og fakta-ark, i tillegg til enkle liturgiske byggeklosser. Dette kan inspirere til å løfte fram menneskeverd, krenkelse av menneskeverd og fredskaping/forsoning i lyset av det kristne håp både i en vanlig høymesse og i en temagudstjeneste. Bruk det som er relevant i deres sammenheng gjerne i samarbeid med asylsøkere/innvandrere/tatere i nærmiljøet. Denne materiell-pakken er utarbeidet og redigert av Camilla Buzzi, Kirkens Nødhjelp, og Estrid Hessellund, Den norske kirkes nord/sørinformasjon (KUI). Faktainformasjonen er innhentet fra Flyktningehjelpen, Menneskerettighetsfondet, Kirkens Nødhjelp, Flyktningekontoret i Froland kommune, og med innspill fra samarbeidet mellom Den norske kirke og Taternes Landsforening. Har du kommentarer eller ønsker mer informasjon, kan du kontakte Den norske kirkes nord/sør-informasjon (KUI) på eller på telefon: / Vi ønsker Guds velsignelse over arbeidet med årets Freds- og menneskerettighetssøndag lokalt! 2

3 Olav Fykse Tveit Generalsekretær Mellomkirkelig råd for Den norske kirke Estrid Hessellund Daglig leder Den norske kirkes nord/sør-informasjon (KUI) Adresse Kirkens hus: Postadresse: Postboks 799 Sentrum, 0106 Oslo Besøksadresse: Rådhusgata 1-3, 0106 Oslo Sentralbordnummer: Faksnummer: E-post: 3

4 II. Fortellinger a) Asylsøkere og flyktninger i Norge Alt må kjøpes for penger. En mannlig burmesisk flyktning i Froland forteller. I Burma er pengeverdien særdeles lav. Men alt må allikevel kjøpes for penger. Eksempler på dette kan være førerkort, utdannelse, jobb, venner og til og med koner. Grunnet den lave pengeverdien må du ha en stor lommebok fordi du trenger en god bunke sedler bare for å kjøpe kaffe. Dette med stor lommebok blir derfor også brukt som statussymbol. Stor lommebok tilsier mange sedler. Når du besøker en butikk, vil de ansatte se på denne og behandle deg deretter. Det er derfor ikke uvanlig å fylle lommeboken med lommetørklær og lignende for å få en verdig behandling på en handletur. Går du og handler, er det ingen varer som har fast pris. Med stor lommebok får du tilgang på en rekke varer til en prutbar pris. Uten kan det være at ekspeditøren bare sier varen er for dyr eller ikke til salgs. Jeg liker å handle i Norge. Jeg trenger ikke å bruke så mye tid i butikken. Alle varer har en pris. Av og til er jeg heldig og finner noe på tilbud. Jeg synes det er morsomt å kjøpe sommerklær på tilbud om vinteren og vinterklær om sommeren på tilbud. I Burma må man kjøpe seg igjennom livet fra man blir født til man dør. Når en kvinne skal føde, setter hun seg høygravid på utsiden av sykehusdøren. Hun må først betale en bunke penger for å komme inn, deretter for å få et rom, og så for å få en sykepleier til å hjelpe med selve fødselen. Vaksiner og det hun trenger underveis, koster selvfølgelig også. Jeg har to barn. Min datter ble født i Malaysia. Der fikk jeg ikke være med på sykehuset og måtte sitte utenfor hele natten og leke med myggen. Min sønn ble født i Norge. Her fikk jeg være med og trengte ikke å betale. Alt var i orden, og etter fødselen fikk til og med jeg mat og kaffe. De kom med et norsk flagg og blomster. Min kone var på sykehus i fem dager og fikk all maten gratis. Hun synes også at maten på sykehuset var deilig. Hvis det var mulig, ville hun gjerne ha vært lenger på sykehuset. Vi ble veldig glade i sykehuset fordi vi fikk mye hjelp. Når man blir gammel, sparer man penger til å få en verdig begravelse. Møter du for eksempel en mann som er 75 år (20 år mer en gjennomsnittalderen i Burma), vil han si at han ikke har penger til å dø. Gamlehjem, slik de er i Norge, eksisterer også i Burma, men disse er forbeholdt rike mennesker med rike familier. Gjerne med tilhørighet til det militære. De gamle i Burma bor sammen med familien og hjelper med å passe barn. Når de ikke klarer seg selv, må familien passe dem. Når de dør, er man glad, for da kan man arve ting som man kan selge og få penger. Livet i Burma er til enhver tid en kamp om penger for å unngå fattigdom. b) Internt fordrevne og forfulgte i andre land (Burma) Denne episoden fant sted i en landsby i Tamu kommune i delstaten Sagaing i juli Den nasjonale liga for demokrati (NLD, politisk parti ledet av Nobelprisvinneren Aung San Suu Kyi) rapporterte episoden i august samme år: Den 7. juli 2000 dro formannen for de lokale myndighetene i Tamu kommune, kaptein Khin Maung Myint og hans følge, til kirken til Syvendedagsadventistene i Tin-ka-ya landsbyen, ca. 4

5 1 mil fra Tamu. Da han kom frem, ga kapteinen ordre om at landsbyens overhode, U Htaung Kho Yan, og andre lokale ledere, deriblant U Htan Lein som er lærer ved misjonsskolen i landsbyen, skulle møte ham i kirken. Da de kom til kirken, plantet kaptein Khin Maung Myint sine militærstøvler tungt på prekestolen og utbrøt: Hvem har gitt tillatelse til å åpne skolen? Hvor er tillatelsen? Denne handlingen viser et tydelig overgrep, i tillegg til mangel på respekt for kulturen, i og med at kristne normalt tar av seg på bena for å vise sin respekt på dette stedet. Kirkens eldste forklarte høflig at både misjonsskolen og skolen for religiøs opplæring ble åpnet i 1976 for å sikre at det ble undervist i grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Men kaptein Khin Maung Myint nektet å godta deres forklaring. I stedet ga han ordre om at U Htaung Kho Yan og U Htan Lein skulle stille seg opp foran ham. Begge ble slått i ansiktet og på ryggen med offerposene til kirken. Men kapteinen var fortsatt ikke fornøyd og tok ut revolveren sin. Denne rettet han mot hodet først til den ene, så til den andre. Deretter tok han ut to kuler og skrøt: disse kulene er til dere chiner 1., mens han fortsatte å slå dem. Kapteinen ødela flere stoler, bibler og lydanlegget oppe ved prekestolen. Han skjelte ut både chinfolk og kristne, og enkelte av uttrykkene hans var så grove at de ikke egner seg til å bli gjengitt. Deretter ble U Htaung Kho Yan og U Htan Lein arrestert og ført til politistasjonen i Tamu. Den 10. juli 2000 ga kaptein Khin Mung Myint ordre om å stenge alle kristne skoler i kommunene. Nyheten ble gjort kjent i utenlandske medier i midten av juli. Dette gjorde kaptein Khin Mung Myint rasende. U Pa Jya Kan, presten i kirken, ble arrestert og sendt til politiets varetekt, der tortur og forfølgelse er vanlig. I tillegg ble alle landsbyboerne i Tin-ka-ya tvunget til å pløye en del av kapteinens private jord som straff. Kilde: Uttalelse fra ledelsen i Den nasjonale liga for demokrati (NLD), nr 126 (8/00) i oversettelse, datert 7.august (tilgjengelig på under NLD statements ). c) Taterne i Norge Diskriminering Jeg fikk min første jobb som ekspeditrise i en dagligvarehandel. Selv om jeg helst ville fortsatt på skolen jeg hadde gjort det godt og syntes det var gøy måtte jeg jobbe og var fornøyd med stillingen jeg hadde fått. Det varte imidlertid ikke lenge. Hver gang noe mangla i butikken eller hvis det var manko i kassa, ble skylda lagt på meg. Det var ikke mulig å overbevise noen om at taterjenta ikke hadde gjort det. Så det tok ikke lang tid før jeg måtte slutte. Fortalt av en kvinne i 40-årene. Hun arbeider nå som selvstendig næringsdrivende. Framtidshåp Sønnen min er bare halvt tater. Jeg har ikke reist med ham, ville han skulle få med seg all skolegangen. Men da de fikk særoppgave om taterne, ble han helt tent og veldig interessert i å vite om livet på landeveien. Det var rart å se at han var stolt av å være tater og fritt fortalte det til skolekameratene. Fortalt av en far som håper på en fremtid for sønnen der det ikke er en belastning å være tater. Sommerliv Hver vår legger jeg av gårde. Jeg har en gammel stasjonsvogn som jeg pakker varene i. Jeg reiser aleine fra tidlig om våren til seint på høsten. Det er ikke mulig å være i ro da. Selv om 1 Chin er en av flere etniske minoriteter i Burma. 5

6 jeg reiser aleine, så har jeg familien i nærheten og oppsøker dem. Jeg har reist hele livet og kunne ikke tenke meg å være bofast i sommerhalvåret. Fortalt av en kvinne i 50-årene, bosatt i Kongsvinger området. III. Fakta a) Asylsøkere og flyktninger i Norge Ifølge FNs høykommissær for flyktninger var det 9,2 millioner flyktninger i verden i Av disse befinner 2,1 millioner seg i Europa. Flyktninger som bor i Norge er enten kommet hit på individuelt grunnlag eller via FNs høykommissær for flyktninger. Ifølge UDI har det totale antallet personer som søker asyl i Norge gått ned i senere år, men en større andel av de som søker asyl får opphold fordi de har behov for beskyttelse flyktninger fikk asyl, beskyttelse eller opphold av humanitære årsaker i Norge i Av disse var rundt 800 overføringsflyktninger fra FN. I løpet av 2005 skal Norge ha tatt imot rundt 1000 overføringsflyktninger. I senere år har de fleste overføringsflyktningene kommet fra Burma (Myanmar) og Aceh i Indonesia, Kongo (DRC), Liberia, Burundi og Iran (kurdere). Flyktninger fra Burma er en av de aller største gruppene av overføringsflyktninger, og også en ny flyktninggruppe i Norge. Norge har tatt imot overføringsflyktninger fra Burma siden Før de kom til Norge, har de fleste bodd enten i Malaysia eller i Thailand. I dag bor det mellom 650 og 700 burmesiske flyktninger i Norge. Burma er et land med et mangfold av ulike etniske og religiøse grupper. Dette gjenspeiler seg også hos de flyktningene som er kommet til Norge. Flertallet av flyktningene som er kommet til Norge via Malaysia, tilhører Chin-folket og er kristne. I tillegg har Norge tatt imot muslimske Rohingya-flyktninger og kristne Karen-folk, samt flere andre folkegrupper fra Burma. Det er flere grunner til at folk må flykte fra Burma. Det store flertallet av dem som flykter, tilhører ulike etniske minoriteter som bor i Burmas grenseområder, som Chin, Rohingya og Karen-folkene. Etniske og religiøse minoriteter i Burma opplever diskriminering på mange fronter. Språket og kulturen til det burmanske flertallet blir fremmet på bekostning av kulturen til de mange minoritetene, mens buddhisme blir fremmet på bekostning av kristendom, islam, og tradisjonelle former for åndetro som primært er viktige hos mange etniske grupper 3. Burma er også et land i krig. Krigen har pågått siden Burma ble selvstendig i 1948, og krigføringen har først og fremst vært rettet mot de etniske minoritetene. Mange flykter hals over hode fordi det foregår kamphandlinger, og på grunn av soldatenes overgrep. Blant annet 2 Se UDIs årsrapport for 2004, s. 4, tilgjengelig på 3 Ordet burmeser brukes om en person fra Burma, mens en burmaner er en person fra den største etniske gruppen i landet. 6

7 tvinger hæren sivile til å gå foran soldatene som levende minesveipere mot landminer, og til å bære utstyr når soldatene er ute i felten. Det har vært tvangsflytting av hele landsbyer og hundretusener av mennesker, utstrakt bruk av ulike former for tvangsarbeid, tvangsrekruttering av barn til soldater, voldtekt og andre seksuelle overgrep mot kvinner og jenter, og tortur og utenomrettslige henrettelser. Flertallet av befolkningen i Burma er bønder og overlever på det de selv kan dyrke. Når landsbyer blir tvunget til å flytte og folk mister mulighetene til å dyrke markene sine uten at de blir tilbudt et alternativ, blir det umulig for mange å overleve. I tillegg konfiskerer ofte hæren mat og andre livsnødvendigheter fordi soldatene trenger provianten selv. Nøden som følger av krigen og hærens hardhendte fremferd mot sivilbefolkningen er viktige årsaker til at folk tvinges på flukt 4. Andre blir tvunget på flukt fordi de setter seg opp mot militærdiktaturet og protesterer mot ufrihetene og mangelen på grunnleggende menneskerettigheter. Politiske aktivister blir tvunget til å forlate landet for å unngå å måtte sone mange år under uverdige forhold i Burmas fengsler. b ) Internt fordrevne og forfulgte i andre land Den globale flyktningsituasjonen har dramatisk endret karakter siden den kalde krigens dager. Den typiske flyktning i begynnelsen av det nye årtusenet er ikke et enkeltindivid som rømmer fra autoritære regimer. Dagens flyktningebilde er masseflukten fra krig og vold. Dette stiller hele det internasjonale samfunnet overfor store utfordringer. Internt fordrevne (IDP Internally Displaced People) Kvinner og barn utgjør mellom 70 og 80 % av de internt fordrevne. Av de millioner sivile som i ulike land har måttet forlate sine hjem for å søke sikkerhet, er mange blitt skilt fra sin nærmeste familie på reisen. Utallige fordrevne kvinner er blitt ansvarlige for familiens ve og vel fordi deres menn flyktet til andre områder, ble tvunget inn i hæren, arrestert eller drept. I fravær av mennene må kvinnene ta seg av både barn og eldre familiemedlemmer. Land med høy andel av IDP-kvinner som familieansvarlige: Angola, Aserbajdsjan, Bosnia/Herzegovina, Burundi, Columbia, Kongo (DRC), Etiopia, Georgia, Guinea, Kenya, Indonesia, Liberia, Rwanda, Den russiske federasjon, Somalia, Sudan, Uganda. I en situasjon preget av krig, er seksuell vold overfor de intert fordrevne kvinnene et stort problem. Det store flertall av disse kvinnene mangler adgang til helse- og psykologisk hjelp, og mange er i tillegg redde for å rapportere misbrukene. Lokale og internasjonale aktører har satt i gang kampanjer mot seksuelt misbruk og vold, hvilket har hjulpet til å få problemet frem i lyset i flere land med mange internt fordrevne, for eksempel DRC og Burundi. Om det så langt har resultert i reell nedgang av antall voldstilfelle, er vanskelig å si. Organisasjoner som Flyktningehjelpen og Kirkens Nødhjelp med støtte fra norske myndigheter og det norske folk vil møte disse utfordringene ved å fortsette sitt arbeid for flyktninger og internt fordrevne på det praktiske så vel som på det politiske plan. 4 Se for eksempel Amnesty International: Myanmar: Tens of thousands facing forced labour, beatings and theft. AI Index: ASA 16/024/2005, 7. september

8 En ung kvinne selger mat i en leir for internt fordrevne i Somalia. Foto:GIDPP/J.H.Eschenbächer Chin-folket i Burma Chin-folket er en av mange etniske minoriteter i Burma. Landet er et av de etnisk sett mest mangfoldige landene i Sørøst-Asia. Myndighetene mener det finnes 135 ulike folkegrupper i landet, basert på språk og dialektforskjeller. Men det er vanligere å snakke om åtte-ni hovedgrupper, i tillegg til folk av indisk og kinesisk opphav. Den største gruppen er burmanerne, som har gitt navn til landet. Bosted er et viktig skille mellom gruppene. Burmanere flest bor i det sentrale slettelandet langs Irrawaddy-elven, som renner gjennom Burma fra nord til sør. Mange av minoritetsfolkene bor i grenseområdene mot Burmas naboland. Ofte er dette fjellområder. Her har de utviklet et tradisjonelt levesett som er annerledes enn den burmanske. Kultur og religion er også viktige skiller. Mens burmanere flest er buddhister, snakker burmansk språk og følger burmansk kultur, har minoritetene sine egne språk og kulturer. Folkegrupper som Chin, Kachin og Karenni er hovedsakelig kristne. Mange i Karen-folket er også kristne, og stort sett alle Karen-flyktninger som er kommet til Norge, er kristne. Chin-folket er den minste av de fremste etniske minoritetsgruppene i Burma 5. Man regner med at det bor til én million Chin i Burma. Navnet Chin er et burmesisk ord. Selv har Chin-folket ulike navn på seg selv, som alle har til felles at de slutter med stavelsen zo. Navnet Chin dekker dermed over et femtitalls mindre folkegrupper som har ulike dialekter. Det finnes 44 dialekter blant Chin-folk i Burma, og alle kan ikke forstå hverandre. Men alle deler en følelse av å tilhøre det samme folket. Og det finnes mange myter i Chin-kultur som handler om felles slektskap og opphav. 5 De fremste etniske minoritetsgruppene i landet er burmaner, shan, karen, arakaneser, mon, kachin, karenni, chin og rohingya. 8

9 Chin-folket bor i det nordvestlige Burma, hovedsakelig i delstaten Chin, mot grensen til India. Det bor også mange Chin på den andre siden av grensen, i India. I India blir Chin-folket kalt Mizo. Det bor også Chin-folk i Bangladesh. En av de viktigste forskjellene mellom Chiner og burmanere er at Chin-samfunnet er bygget opp rundt stammer som består av ulike klaner, slekter og familier. De ulike klanene pleide å ha hovedbase i en landsby, og så spredte de seg ut rundt denne. Før i tiden hadde dette landsbysystemet stor politisk betydning i og med at stamme- og klanlederene også hadde mye makt. Slik er det ikke nødvendigvis i dag. Men det betyr fortsatt mye sosialt. Når Chin-folk treffes, kan det å prate om familie og slekt og på den måten forsøke å finne klan og slektskapsbånd seg imellom, ofte være en viktig måte å bli kjent. Tradisjonelt har Chinene heller ikke brukt etternavn, men når Chiner flytter til vestlige land som Norge, tar enkelte i bruk klannavnet som etternavn. De burmanske områdene av Burma og de etniske minoritetsgruppenes områder ble først samlet i ett land da britene den tidligere kolonimakten i Burma trakk seg ut og Burma ble selvstendig i Ett av Burmas mange problemer er derfor at mange ikke føler seg som en del av det samme landet det mangler en felles nasjonal identitet. Burmanerne og deres kultur dominerer på mange områder. Chin og andre minoritetsgrupper blir diskriminert. Mange føler seg underlegne fordi de ikke blir behandlet på likefot med burmanerne, og mange føler at de ikke helt kan stole på burmanerne, som er vant til å få det som de vil. Chin-staten er en av de fattigste og mest isolerte delstatene i Burma. Flertallet av dem som bor her er bønder og lever av det de selv kan dyrke. Man kan blant annet dyrke epler og appelsiner og drive silkeormoppdrett. Haka er delstatshovedstaden, men ellers finnes det svært få byer i Chin-staten. Delstaten har få ressurser og lite å by på som kan gi støtet til mer utvikling. Kommunikasjonen er dårlig utbygd. Det finnes ingen jernbanelinjer, men det er bygget en vei til Burmas hovedstad Rangoon. Tilgang til helse og skolevesen er svært dårlig for mange. Det brøt ut væpnet opprør i Chin-staten i 1988, samme året som militærjuntaen som styrer Burma i dag, kom til makten i et blodig kupp. Da ble Chin National Front (CNF) opprettet. Burma er et land i borgerkrig. De fleste etniske grupper i landet har på ulike tidspunkt tatt til våpen mot sentralregjeringen for å protestere mot det de oppfatter som undertrykking og forsøk på å utslette dem som folkegrupper og deres kultur. De eldste etniske væpnede gruppene finnes i Øst-Burma, slik som karengeriljaen: Karen National Union (KNU). CNF er en av de yngste av disse væpnede opprørsgruppene. Men det finnes også en ikke-voldelig motstandsbevegelse i Chin-staten. De fleste chin-flyktninger som bor i Norge, har oppholdt seg i Malaysia før de kom hit. Noen kan ha bodd i Malaysia i mange år, mens andre kun har vært der en kort periode før de har reist videre til Norge. Tidligere flyktet mange Chin heller til India enn østover mot Thailand og Malaysia. De bosatte seg i de indiske delstatene som grenser mot Burma, slike som Mizoram, Manipur og Nagaland. Her var lokalbefolkningen også ofte fra ulike Chin-grupper. Men i de senere år er dette blitt vanskeligere, og flere finner derfor andre utveier. Malaysia anerkjenner ikke flyktninger. Flyktninger som bor i Malaysia, blir derfor regnet som ulovlige innvandrere. For å overleve må de fleste stort sett arbeide i jobber som ikke krever 9

10 særskilt utdanning og der de utgjør en svært billig arbeidskraft (i byggevirksomhet, fabrikkarbeid, hoteller og restauranter). Fordi de fleste chin ikke har lovlig opphold i Malaysia, er de sårbare for utnyttelse av mer skuppelløse arbeidsgivere. I tillegg lever de fleste i redsel for å bli arrestert av malaysisk politi. Å ha blitt anerkjent som flyktning av FNs høykommissær for flyktninger hjelper ikke alltid. Men er man heldig, kan man betale seg ut dersom man blir stanset av politiet. Da blir korrupsjon redningen. For dem som har papirer fra Høykommissæren, kan det også bli redningen dersom et annet land sier seg villig til å ta imot flyktningene. Flere av flyktningene som er kommet til Norge, har således kommet hit så å si rett fra fengselscellen. Religiøs forfølgelse i Burma Flyktninger fra Chin-folket har ofte opplevd forfølgelse både av politiske, etniske/kulturelle og religiøse grunner. Man er derfor nødt til å se disse forholdene i sammenheng for å kjenne bakgrunnen til Chin-flyktninger i Norge. En del av de som flykter fra Chinstaten, sympatiserer med CNF eller andre opposisjonsgrupper, eller er blitt anklaget for å støtte motstandsbevegelsen. En anklage kan i seg selv være tilstrekkelig til at man ikke lenger kan føle seg trygg og blir nødt til å flykte. Andre kan ha opplevet overgrep på grunn av krigføringen i delstaten. Det væpnede opprøret i Chin-staten har ført til at regjeringshæren har økt kraftig i omfang etter Man kan derfor med rette snakke om en militarisering av denne delstaten. Én konsekvens av militariseringen er en kraftig økning i overgrep utført av soldater, til tider som ledd i krigføringen. Både motstandere mot regimet og uskyldige ofre rammes. Det kan dreie seg om overgrep som arrestasjon, tortur og henrettelser, men også at soldatene konfiskerer ris og andre livsnødvendigheter, eller at man blir tvangsrekruttert til å arbeide for hæren. Slike overgrep har også langsiktige konsekvenser fordi de river bunnen under livsgrunnlaget for mange bondefamilier. Andre har opplevet diskriminering som skyldes etnisk identitet. For eksempel er burmesisk det eneste offisielle språket i Burma. I skolene undervises det kun på burmesisk. Det samme gjelder dersom man skal forholde seg til offentlige myndigheter. Men mange Chin og andre etniske minoriteter snakker ikke flytende burmesisk. For dem er dette et fremmedspråk som det kan være vanskelig å bruke. Dermed blir det vanskeligere å skaffe seg utdanning eller å få en jobb. Også for dem som er i utdanning eller jobb, kan det være vanskelig. Folk som ikke er buddhister eller som ikke snakker flytende burmesisk, kan oppleve diskriminering, for eksempel i forhold til hvilke stillinger de kan forvente å få. Flere har også opplever diskriminering på grunn av religion. Religion er én av flere måter å skille mellom ulike folkegrupper i Burma. Derfor har religion stor betydning for manges identitetsfølelse. For eksempel blir det sagt i Burma at å være burmaner er å være buddhist. De viktigste minoritetsreligionene i Burma er kristendom, islam og ulike former for tradisjonell åndetro. De er mest vanlige blant etniske minoriteter. På grunn av motsetningene mellom det burmanske flertallet og mange etniske minoriteter, har derfor religion også fått en sterk politisk betydning og er nært knyttet til de mest alvorlige konfliktene i Burma. Kristendommen kom til Burma på 1800-tallet med vestlige misjonærer, ofte amerikanske baptister, og spredte seg primært blant etniske folkegrupper som levde langs grenseområdene. Dette er omtrent samtidig som den britiske koloniseringen av Burma begynte, men 10

11 misjonærene var ikke en direkte del av koloniseringsprosessen. Likevel forbindes kristendom med den gamle kolonimakten. Etter uavhengigheten fikk det stor betydning at kristendommen primært var utbredt blant minoritetsgrupper, spesielt etter hvert som det brøt ut væpnet opprør blant disse. På den måten ble kristendommen også forbundet med opprør og motstand mot de sentrale myndighetene. Islam er spesielt utbredt blant burmesere av indisk opphav. Dette er slekter som kom til Burma i kolonitiden, enten for å arbeide i den britiske koloniforvaltningen eller som handelsfolk og arbeidere. Etter uavhengigheten ble mange tvunget til å forlate Burma, men fortsatt blir folk av indiske aner utsatt for rasisme. I tillegg knyttes Islam til folkegruppen Rohingya som bor i Vest-Burma. Denne folkegruppen er spesielt utsatt for diskriminering fordi de er statsløse. Verken Burma eller nabolandene anerkjenner dem som statsborgere. Også mange vanlige burmesere er negative til rohingyaene, slik at de derfor opplever å bli sett ned på fra flere hold. Både kristne og muslimer blir forfulgt i Burma. Dette skyldes dels de allmenne forholdene i landet som er preget av mangel på ytrings-, møte- og organisasjonsfrihet. Alle frivillige organisasjoner i landet må registreres, selv om det i teorien ikke skal være nødvendig for religiøse grupper. Men i praksis må også religiøse organisasjoner gjøre dette, og dermed er det mulig for myndighetene å overvåke deres aktiviteter, sensurere materiale osv. Når det gjelder trakassering av muslimer, har det for eksempel vært rapportert om ødeleggelse av moskeer, om voldshandlinger rettet mot muslimer, og om overvåking av personer. Ulike restriksjoner blir pålagt muslimer både når det gjelder å kunne reise fritt rundt i landet, og når det gjelder å kunne utøve sin religion. Kristne fra ulike etniske grupper har rapportert om liknende forhold. Tvangsarbeid er utbredt over hele Burma, men spesielt i minoritetsområder. I Chin-staten følger mange en konservativ form for kristendom og legger stor vekt på å holde hviledagen hellig. Men dette tar militæret ikke hensyn til, og man kan bli tvunget til å arbeide for militæret også på søndager. Også andre episoder vitner om manglende respekt for forhold som mange Chin mener er svært viktige for deres religion. Det har for eksempel vært rapportert at buddhistmunker blir sendt til Chin og andre minoritetsområder for å drive misjonering og omvende ikkebuddhister til buddhisme. I muslimske områder har det vært meldt om bygging av buddhistiske pagoder. I andre tilfeller er religionsfriheten blitt brutt ved at hæren konfiskerer og brenner bibler og annen religiøs litteratur, ved at gudstjenester og bønnemøter er blitt avbrutt eller forhindret, og ved at bygging av kirker og andre religiøse bygninger er blitt stanset eller forbudt. Det er også kjent at prester og andre religiøse ledere er blitt fengslet, og i noen tilfeller drept. Dette får store konsekvenser fordi prestene også ofte er viktige ledere i lokalsamfunnene. c) Taterne i Norge Bakgrunn for Den norske kirkes arbeid med forholdet til taterne 11

12 På Kirkemøtet i Den norske kirke i 1998 var menneskerettigheter et hovedtema, og saken Arbeid med menneskerettar i Den norske kyrkja overgrep mot dei reisande/taterane fikk spesiell oppmerksomhet. En dialog var startet, og Kirkemøtet ba om at dialogen måtte fortsette. Denne føres nå videre gjennom en samarbeidsavtale med Taternes Landsforening en av organisasjonene for de reisende/taterne. Avtalen handler om tiltak for å sikre individuell og kollektiv oppreisning, samt informasjonsspredning. Når vi snakker om arbeid for menneskerettigheter, handler det ofte om land og folk langt utenfor Norge. Men midt iblant oss har vi et folk, taterne, som i vårt norske samfunn har lidd en vond skjebne. Det handler om forsøk på å endre kultur og identitet til et helt folk. Intoleranse er en konstant trussel mot ethvert menneskelig fellesskap. I vårt land er taterne en av de minoritetsgruppene som i aller sterkeste grad har fått smake dette. Også når storsamfunnet hadde tanker om det gode liv, førte det til konformitetspress og tvang, ja endog overgrep mot medmennesker. Tiltak som var godt ment, førte galt av sted. Dette er i ferd med å bli rullet opp i en historie som for svært mange er ukjent. På den annen side finnes det også dem blant taterne som kan vitne om at storsamfunnets tiltak ble redningen fra en tilværelse i fattigdom og med manglende muligheter, i noen tilfeller også fra rusmisbruk. Når vi ser tilbake på det forrige århundre, må vi erkjenne at kirken har hatt en viktig rolle i denne historien som instrument for samfunnets tanker og vilje. Det handler om noe som kirken over hele verden strever med å finne ut av og sortere riktig, nemlig forholdet mellom evangelium og kultur. For Den norske kirke er forholdet til taterne en av de tunge leksene i denne læringsprosessen. I lys av ny erkjennelse av en majoritets forhold til minoritetskulturer, og av de grenser vernet om den personlige integritet setter for samfunnsmessige tiltak, er det all grunn til å beklage kirkens rolle i forhold til taterne. Ja, mer enn det: Vi må på kirkens vegne be taterfolket om tilgivelse. Dette er blitt gjort av Den norske kirkes kirkemøte. På menneskerettighetssøndagen 1999 ble alle landets menigheter bedt om å ta med informasjon om dialogen med taterne og en bønn om tilgivelse. Likevel her som så ofte i forholdet mellom mennesker, kan vi aldri gjøre oss noe håp om å komme dithen at vi kan si: Nå er godt og galt, pluss og minus gjort om og gjort opp. Nå kan vi gå videre fordi regnskapet er i balanse. Evangeliet taler til oss alle om forsoning, uansett hvem vi er og hva slags sammenheng vi tilhører. Bønnen om tilgivelse er derfor en bønn om det forsonende fellesskapet som utgår fra Jesus Kristus, han som kan gjøre alle ting nye! Kilde: Informasjon fra Kirkerådet 1999 Tross de varige sårene den tidligere assimileringspolitikken har skapt hos mange av de berørte, er det i ferd med å defineres på nytt hva det kan innebære å være tater i dagens Norge. Taterne har fått stort gjennomslag for krav om oppreisning og erstatning for den tidligere politikken. Det synes vanskeligere å vinne gehør for at taterne utsettes for diskriminering i dag, og at taterne er en levende minoritet i det norske samfunnet. Enda gjenstår det mye når det gjelder å gjenreise taterkulturen. Det er fremdeles et ubesvart spørsmål hva det vil si å være tater i det 21. århundret. Det trengs en mer iherdig innsats både fra myndighetene og 12

FLYKTNINGESØNDAG. Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag

FLYKTNINGESØNDAG. Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag FLYKTNINGESØNDAG Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag (Dette kan også tilpasses og brukes på gudstjenester eller samlinger i andre kirkesamfunn. Bruk det som passer) 1.Inngang (preludium)

Detaljer

Gudstjeneste med dåp og nattverd

Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjenesten er menighetens hoved- samling om Guds ord og sakramentene (dåp og nattverd). I gudstjenesten gir vi uttrykk for vår tro, tilbedelse, takk og bønn. I gudstjenesten

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon.

Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon. 1 Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon. Preludium og prosesjon Menigheten reiser seg og blir stående til «amen» etter inngangsordene. Innngangssalme Innledningsord og intimasjon L: I Faderens

Detaljer

Tema: Eg var framand

Tema: Eg var framand Nynorsk Tema: Eg var framand Freds- og menneskerettssøndagen 2005 2. søndag i advent Innhald: I Innleiing s. 2 II Forteljingar s. 4 III Fakta s. 6 IV Liturgiske byggjeklossar s. 13 V Annan informasjon

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle I. SAMLING 1 Forberedelse Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle Klokkeringing Informasjon om dagens

Detaljer

Melodi til Gloria kan variere. Gloria utgår i advents- og fastetiden.

Melodi til Gloria kan variere. Gloria utgår i advents- og fastetiden. EUKARISTIEN DEN HELLIGE MESSE Menighetsagende for SKG-Region Vest. Se Hymnarium for musikk til messeleddene. Menighetssvar med fet skrift. MESSENS INNLEDNING INNTOG MED SALME INNGANGSORD +I Faderens og

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Prosesjon ved dåp. og sammen med hele ditt folk fornyes hver dag i et sant og hellig liv. Vardø kirke -

Prosesjon ved dåp. og sammen med hele ditt folk fornyes hver dag i et sant og hellig liv. Vardø kirke - Vardø kirke - Klokkeslett: 11:00 Dag i kirkeåret: Liturgisk farge: Prest: Organist: Kirketjener: Klokker: og sammen med hele ditt folk fornyes hver dag i et sant og hellig liv. La oss være stille for Gud

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste i Tveit kirke

Ordning for hovedgudstjeneste i Tveit kirke Ordning for hovedgudstjeneste i Tveit kirke I. samling 1 Forberedelse Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn. Klokkeringing

Detaljer

Innslag som kommer som tillegg til liturgien, kan for eksempel plasseres etter ledd 8 Forbønn.

Innslag som kommer som tillegg til liturgien, kan for eksempel plasseres etter ledd 8 Forbønn. ORDNING FOR Forbønn for borgerlig inngått ekteskap Den Evangelisk Lutherske Frikirke I løpet av handlingen kan det gis rom for medvirkning av ulike slag. Det kan være medvirkning fra festfølget ved enkelte

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Oppfordring til å ta opp flyktningsituasjonen på gudstjenestene på menneskerettighetssøndagen 6. desember 2015

Oppfordring til å ta opp flyktningsituasjonen på gudstjenestene på menneskerettighetssøndagen 6. desember 2015 Til menighetene i Den norske kirke Dato: 13.11.2015 Vår ref: Deres ref: Oppfordring til å ta opp flyktningsituasjonen på gudstjenestene på menneskerettighetssøndagen 6. desember 2015 Hver dag ser og hører

Detaljer

På demokratiets vente

På demokratiets vente BURMA På demokratiets vente 140.000 burmesiske flyktninger sitter i thailandske flyktningleire og venter på fred i hjemlandet. Av Marte Graff Jenssen (tekst) og Rune Eraker (foto), Mae Sot, Thailand [motstandskamp]

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste

Ordning for hovedgudstjeneste Ordning for hovedgudstjeneste I. samling 1 Forberedelse Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn. Klokkeringing Før

Detaljer

3 Inngangsord. 4 Samlingsbønn

3 Inngangsord. 4 Samlingsbønn Hellemyr menighet. Lokal grunnordning for gudstjeneste. I. samling 1 Forberedelse Kirkerommet er åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte i stillhet, i ettertanke og bønn.

Detaljer

Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet

Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet Ny Hovedgudstjeneste i Lambertseter menighet (L = Liturg, ML = Medliturg, A= Alle) I SAMLING 1. Forberedelse Det bør være stille i kirkerommet ca. 10 min. før gudstjenesten begynner, med mulighet for stille

Detaljer

Verdens aidsdag 1. desember 2005

Verdens aidsdag 1. desember 2005 Verdens aidsdag 1. desember 2005 Forslag til solidaritetsgudstjeneste Til menigheter i Norge Vi nærmer oss 1. desember som er Verdens aidsdag. Årets fokus internasjonalt er: STOP AIDS. Keep the promise

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Dåp i egen gudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Dåp i egen gudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for Dåp i egen gudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. 1 Før gudstjenesten begynner, tar dåpsfølget

Detaljer

Hanne Zimmermann: Preken i Strusshamn kirke, askeonsdag 2011

Hanne Zimmermann: Preken i Strusshamn kirke, askeonsdag 2011 Hanne Zimmermann: Preken i Strusshamn kirke, askeonsdag 2011 Bibeltekster for askeonsdag. Matt 6. 16-18 Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE

NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE 1 NY GUDSTJENESTEORDNING I ØSTENSTAD KIRKE I SAMLING 1. Forberedelse Informasjon om dagens gudstjeneste v/ klokker. Inneholder: - Fullt navn på dåpsbarna - Om dagens offer og hvordan det samles inn - Om

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE

GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE GUDSTJENESTE I FROGNER KIRKE (Forslag til foreløpig høymesseliturgi) Den norske kirke er inne i en gudstjenestereform, der deler av gudstjenesteordningen (liturgien) er under forandring. Rammene er bestemt

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Kyrie eleison, Gud Fader, miskunne deg. Kriste eleison, Herre Krist, miskunne deg. Kyrie eleison, Hellig Ånd, miskunne deg.

Kyrie eleison, Gud Fader, miskunne deg. Kriste eleison, Herre Krist, miskunne deg. Kyrie eleison, Hellig Ånd, miskunne deg. Kom, tilbe med fryd vår Konge og Gud, som kler seg i høgd og herlegdoms skrud, vårt skjold og vår verje, med æveleg makt, med miskunn til ære og kjærleik til prakt. Pris Herren med song, fortel om hans

Detaljer

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»):

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): Lista sokn FORSLAG sept 2012 Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): SAMLING Forberedelse Klokkeringing Informasjon/Kunngjøring (evt. på storskjerm)

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Hustavlen. Det er en lykke i livet som ikke vendes til lede: Det at du gleder en annen det er den eneste glede

Hustavlen. Det er en lykke i livet som ikke vendes til lede: Det at du gleder en annen det er den eneste glede Hustavlen Hustavletradisjonen i Norge og Norden er en del av vår kulturhistorie. Fra midt på 1800- tallet og i minst hundre år framover har hustavlene hengt på veggen i mange hjem, som et trosuttrykk eller

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

Ti dager med bønn 2016

Ti dager med bønn 2016 Ti dager med bønn 2016 Løfter til bønnestunden Alle skriftstedene er fra 2011-oversettelsen Løfter om Den hellige ånd «Be Herren om regn i vårregnets tid. Herren skaper uværsskyer, gir menneskene regnskyll

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Gravferd ALMINNELIGE BESTEMMELSER. Den Evangelisk Lutherske Frikirke

Gravferd ALMINNELIGE BESTEMMELSER. Den Evangelisk Lutherske Frikirke Gravferd Den Evangelisk Lutherske Frikirke ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1 Når en person er død, sørger de som stod vedkommende nær, vanligvis familien, for at den dødes legeme behandles på verdig vis og får

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

ANNEN MESSE. Trinnbønn.

ANNEN MESSE. Trinnbønn. ANNEN MESSE Du kan i den hellige messe oppnå Guds store nåde og hjelp for deg og andre. Din bønn er forenet med prestens bønn. Enda mer: du ber sammen med Jesus. Derfor er din bønn sterk. Hva vil du be

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken.

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken. ORDNING FOR Dåp Den Evangelisk Lutherske Frikirke Dåp 1. Dåpssamtale og dåp foretas i henhold til Forfatning for Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Reglement for dåp og menighetens kristendomsopplæring,

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

BØNN FOR SYKE MED SALVING

BØNN FOR SYKE MED SALVING BØNN FOR SYKE MED SALVING BOKMÅL VEILEDNING INNHOLD I Bibelen... 2 Teologisk forståelse... 2 I kirkehistorien... 2 I sjelesorgen... 3 Praktisering av ordningen... 4 Forbønnshandlingen... 5 Før handlingen...

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

PREKENTIPS TIL FAMILIEGUDSTJENESTE OM FORFULGTE KRISTNE

PREKENTIPS TIL FAMILIEGUDSTJENESTE OM FORFULGTE KRISTNE PREKEN OM FORFULGTE KRISTNE Tipsene kan gjerne kombineres 1) MOBBING OG ERTING. Knytt temaet forfølgelse opp mot temaet å bli mobbet eller ertet for noe. Mange barn har egne erfaringer rundt dette, eller

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera stille

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Preken 1. På skedåg 20.4.2014 Fredrikståd Domkirke

Preken 1. På skedåg 20.4.2014 Fredrikståd Domkirke Biskop Atle Sommerfeldt: Preken 1. På skedåg 20.4.2014 Fredrikståd Domkirke Luk 24,1-9 Kristus er oppstanden! Og hele folket sier: Ja, han er sannelig oppstanden! Håpet er menneskeslektens kjennemerke

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet.

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Leksjon 1 Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Oversikt 1. Gud ser bare to kategorier av mennesker i verden. 2. Gud har født oss til å være Hans barn. (Johannes 1:11-12; Galaterbrevet

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

1. og 2. SØNDAG I ADVENT 2011

1. og 2. SØNDAG I ADVENT 2011 DEN NORSKE KIRKE Den norske kirkes nord/sør-informasjon(kui) Informasjonsbrev til menigheter i Den norske kirke Oktober 2011 Dato: 26.10.2011 Vår ref: 11/278-2 EHE Deres ref: 1. og 2. SØNDAG I ADVENT 2011

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått!

HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN. Ikke vær redde. Kristus er oppstått! HVERDAGSMESSE I PÅSKETIDEN Ikke vær redde. Kristus er oppstått! KOMPONISTER OG TEKSTFORFATTERE Innledningsord, kyrie og utsendelse: Carl Petter Opsahl Øvrige liturgiske ledd M: Andreas Utnem Nattverdsbønn

Detaljer

12. Gud forkastet Kain og hans offer, men Han aksepterte Abel og hans offer.

12. Gud forkastet Kain og hans offer, men Han aksepterte Abel og hans offer. 12. Gud forkastet Kain og hans offer, men Han aksepterte Abel og hans offer. Oversikt 1. Innledning 2. Både Kain og Abel bar fram offer for Gud. (1. Mos 4:3-4; 3. Mos 17:11; Hebr 9:22) 3. Gud aksepterte

Detaljer