Drømmene lever. «Jeg anser meg selv som frisk av anoreksien» Nr. 1 / februar 2013 / Diabetesforbundet /

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Drømmene lever. «Jeg anser meg selv som frisk av anoreksien» Nr. 1 / februar 2013 / Diabetesforbundet / www.diabetes.no."

Transkript

1 Nr. 1 / februar 2013 / Diabetesforbundet / Drømmene lever «Jeg anser meg selv som frisk av anoreksien» Jenny Hagen (20) Diabetes 3/2012 1

2 Accu-Chek Aviva Nano nå med Accu-Chek FastClix Strimmelfri, enkel, smart. Accu-Chek, Accu-Chek Aviva Nano og Accu-Chek FastClix er varemerkene til Roche Roche Diagnostics V ACCU-CHEK, ACCU-CHEK MOBILE og FASTCLIX er varemerkene til Roche Roche Diagnostics. V % færre trinn for å utføre en måling sammenlignet med andre blodsukkerapparat* Liten i størrelse. Stor i ytelse. Ingen manuell koding Sikkert sperrer for bruk av ødelagte strimler Perfekt for deg som måler blodsukkeret daglig. Nye strimmelfrie Accu-Chek Mobile. Spesielt tilpasset insulinbrukere. Enkel blodsukkermåling med smart, ny design. 50 tester på et langt bånd Ingen håndtering av løse strimler og lansetter Ingen koding Opplev mulighetene. Finn ut mer om strimmelfri teknologi, besøk * Referanse: Schmid C et al. Integrated SMBG System - Handling step & potential handling error analysis. Poster presentation at the 5th International Conference on Advanced Technologies & Treatments for Diabetes (ATTD); 2012 February 8-11; Barcelona, Spain. STRIMMELFRI TEKNOLOGI Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 OSLO Telefon: Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundestøtte tlf

3 Leder Hva skal erstatte særfradraget? Utfasingen av særfradraget fortsetter, og ordningen skal avvikles helt fra inntektsåret At Finansdepartementet ennå ikke har noen ny, alternativ ordning på plass for personer med diabetes bekymrer, og det som står i Statsbudsjettet for 2013 er langt fra lett å tolke: «Dersom avvikling av særfradragsordningen medfører uforutsette konsekvenser for enkelte grupper, vil de berørte departementer vurdere om det er mulig å gjøre enkelte endringer på stønadsområdet i tråd med de til enhver tid gjeldende helsepolitiske prioriteringer og innenfor eksisterende budsjettmessige rammer». Diabetesforbundet har i mange år jobbet med å bistå medlemmer som synes særfradragordningen har vært for komplisert. Formuleringen i årets statsbudsjett ser ikke ut til å gjøre jobben enklere for noen parter, og så lenge myndighetene ikke kommer med konkrete forslag til hvordan ordningen skal omgjøres, er «veien videre» svært uoversiktelig. Frykten for at Finansdepartementet ikke vil ha noen ny ordning på plass når utfasingen er over i 2015, er også reell, og forbundsleder Nina Skille sier Diabetesforbundet vil forsette det politiske presset for å få alternative løsninger på plass så rakst som mulig. Tannhelse, kosthold, fotpleie og førerkort er de største utgiftspostene for personer med diabetes, og for at kostandene skal utjevnes, ønsker Diabetesforbundet en behovsprøving av alternative tiltak med sikte på å utjevne den sosiale skjevheten som særfradragsordningen innehar. I denne utgaven av Diabetes kan du lese mer om hva utfasingen av særfradraget betyr for deg. Skjema for særfradrag, samt veileder vil være vedlagt neste nummer av Diabetes. Det vil også legges ut en kortversjon av veilederen på våre nettsider diabetes.no. KJE Innhold 6 JENNYS KAMP Diabetes og spiseforstyrrelser er et tema som opptar mange, og i denne utgaven av Diabetes får du den sterke historien til 20 år gamle Jenny Hagen. Etter mange års kamp, kan hun endelig si: Jeg anser meg selv som frisk av anoreksien. 12 FØLER DU DEG SLITEN? Slitenhet er noe alle kjenner til. Diabetes slitenhet er noe annet, noe mer. Psykolog Jon Haug og professor Trond Geir Jenssen samarbeider om et seminar om temaet. Vi har vært «flue på veggen». 16 KNEKKEBRØD ER SÅ GODT men inneholder mye kalorier og karbohydrater. Lefser og lomper derimot, er kalorifattige og har lite fett. Les vår test av rundstykker, baguetter lefser, lomper, skorper og flatbrød. 26 UT PÅ TUR, ALDRI SUR Vinter og snø, skiløypenes lokkende kraft gjør ikke forskjell på noen, men for personer med diabetes spesielt type 1 krever fristelsene litt ekstra planlegging. Vi gir deg råd om hvordan du skal for berede deg best mulig. 28 HJELP, VI TRENGER INSULIN Da Siv Pandur skulle hente livsviktig insulin til datteren, fikk, var samtlige apotek i hjemkommunen utsolgt og leverandøren hadde tomme lagre. En skremmende opplevelse for mammaen, som spør seg: Hvordan kan dette skje? 36 DIABETES OG TRENING Hjertet til Ragnar Tøftum stanset fire ganger, og etter operasjonen var han så svak at han ikke klarte å gå. Nå er 74-åringen med diabetes type 2 tilbake som fotballdommer. Trening er stikkordet. Særfradraget 20 Forskning 30 Mat & drikke 34 Ernæring 42 Norsk uhelse 44 Ungdiabetes 45 Global diabetes 46 Advokaten 48 Den psykologiske siden 50 Diabeteslinjen 52 Digital diabetes 56 Diabeteskalenderen 58 Kontakter 61 Smågodt 62 Trykk Merkur-Trykk Forsidebilde Erik M. Sundt 4 Diabetes 1/2013 Diabetes 1/ OPPLAGSKONTROLLERT Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 29, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon , Redaktør Knut Jarle Einstad, , no Annonser Robin Hasle, , Abonnement/medlemsregister Torhild Karlsen, , Fagredaktør Torild Skrivarhaug, , Årgang 63, ISSN Opplag Layout Marit Jakobsen

4 Tekst Turid G. Spilling Foto Erik M. Sundt Mørkt rom lyse tanker Brått våkner hun. Hjertet dunker hardt i brystet. Venstrehånden er iskald og det prikker i fingrene. Skjelvende hender finner fram måleutstyr. I displayet lyser: 1,2. UT AV MØRKET: Jenny har vært så syk at hun har ønsket seg bort fra livet. Men ved å utnytte egne evner til kontroll og presisjon, har hun nå snudd fokuset. Hun valgte livet. Men dette måtte hun tåle hele veien i jakten på den store drømmen. Drømmen om å løpe fort i skogen. Kjempefort. Så fort at hun nesten kunne fly. Himmelen skulle være blå, og solen varme. Hun skulle flyte i en trang treningstights. I dag er drømmen til Jenny Hagen annerledes. Hun har nettopp fylt 20 år, og startet på en bachelor i geografi. Vi møter henne og kjæresten, Ferdinand Skaugerum, på en kafé på Majorstua i Oslo. Den lyshårede jenta presenterer seg med et varmt smil, og håndtrykket viser ingen tegn til uroen som har stjålet flere år av hennes unge liv. «Jenny med diabetes» Hun var ni år da endringene startet. Den til da aktive, beskjedne tredjeklassingen ble annerledes. Det var høstferie, og familien var på campingtur. Hun får plutselig kramper, og må tisse hele tiden. Hun blir innlagt på sykehus, og får påvist diabetes type 1. Etter dette er hun «Jenny med diabetes». Stort sett gikk det greit å takle diabetesen på grunnskolen. Men det kunne være flaut når andre så at jeg tok sprøyter for eksempel, sier Jenny. Hun minnes særlig et korpsseminar hun var med på: Alle sov i en stor gymsal. Jeg syntes det var så flaut at bestevenninnen min måtte smugle utstyret ut for meg, slik at jeg kunne ta insulin uten at noen så det. Jenny lærer seg fort å ta vare på sin egen diabetes. Hun er flink til å måle seg, sette insulin og spise riktig, men det er vanskelig å være annerledes. Likevel skal det vise deg at utfordringene hun opplever nå ikke er noe i forhold til det som skal komme. Alt eller ingenting Det er viktig at ting er perfekt. Blodsukkeret må være perfekt, plasseringen i vennegjengen må være perfekt og karakterkortet må være perfekt. Hadde det vært mulig å få en 7-er i matte, ville jeg strukket meg etter det, sier Jenny og ser bort på kjæresten. Hun har hele tiden et godt tak i hånden hans. Hverdagen ble enda vanskeligere på ungdomsskolen. Blodsukkeret var vanskeligere å kontrollere, kroppen endret seg med både pupper og lår og jeg gikk fra å være den tynneste i klassen, til ikke å være det lenger, sier Jenny, med et skjevt smil. I perioder er hun likevel veldig nøye med diabetesen. Måler ofte og justerer insulindosene nøye. I andre perioder gir hun opp. Ettersom blodsukkeret ble vanskeligere å kontrollere, fikk jeg ofte lyst til å gi blaffen i hele diabetesen. Da kunne jeg for eksempel la være å måle meg, spise mat som inneholdt mye sukker og samtidig ikke sette insulin før lenge etterpå ofte altfor lite. Flere elementer Jenny er vant til å ha full kontroll over, blir vanskeligere i tenårene. Kontrollen den alltid så pliktoppfyllende jenta har tilegnet seg, slår sprekker. Da Jenny er 15 år flytter familien ett år til USA. I løpet av dette året vil hun finne en annen måte å fylle dette kontrollbehovet på. Venn eller fiende Det er vår i solfylte California. Jenny er som vanlig på det lokale treningssenteret, og kjenner hun blir svimmel. Men følelsen av de digre lårene, og magen som disser i takt med rytmen på tredemølla, motiverer henne likevel til å fortsette. En matbit for å få opp blodsukkeret nå, vil ødelegge alt alt hun har jobbet for den siste uka. Det føles fryktelig at den hersens diabetesen stadig vekk tvinger henne til å spise eller drikke. En matbit eller en slurk appelsinjuice vil jo straffe seg da må hun ta en ekstra joggetur i kveld. Eller kanskje droppe frokost i morgen tidlig eller kanskje begge deler? Da vi flyttet til USA var det mye som var annerledes. Jeg fikk nye venner, andre krav på skolen og i tillegg skulle alt gjøres på et nytt språk. Det var også en annen matkultur, og vanskelig å få tak i grønnsaker og grovbrød. Det gikk ofte i kornblandinger, sirup-brød og godteri. Dette gjorde at jeg la på meg noen kilo de første månedene noen kilo jeg absolutt ikke kunne akseptere, minnes Jenny. 16-åringens skolebøker blir fylt med sirlige grafer og tabeller over inntak av fett, kalorier, karbohydrater, minutter med aktivitet og oppskrifter til de neste måltider. Reglene blir etter hvert klare: forsyne seg kun en gang. Halve tallerkenen skal være dekket av grønnsaker, Diabetes 1/2013 Diabetes 1/2013 7

5 SKRIVER FOR LIVET: Skriving har vært viktig for Jenny på veien til å bli frisk. Hennes historie har gitt inspirasjon til romanen Inside Out. 333 mens en fjerdedel er forbeholdt ris eller potet. 1/5 skal være kjøtt eller fisk, mens den resterende 1/3 av tallerkenen alltid skal være tom. Hun vet også at hun vil føle seg mettere om hun bruker lang tid på hvert måltid derfor tygges hver matbit 28 ganger. Det var slitsomt, men samtidig viktig for meg å ikke miste kontrollen. Klarte jeg å spise lite, eller ingenting, var jeg svært fornøyd. En dag uten mat var et stort adrenalinkick, sier Jenny. Tre fire timers trening og så lite mat som mulig. Blodsukkermåling blir en avhengighet; hun måler ganger daglig. For å slippe å sette mer insulin enn høyst nødvendig, må hun korrigere i lang tid etter hvert måltid. Foreldrene bekymrer seg, og diabeteslegen henviser henne videre til en sykepleier innen barne- og ungdomspsykiatri. Her blir hun for første gang konfrontert med spørsmålet: «er du kjent med diagnosen anoreksi nervosa?» Men nei, det må være en feil. Jenny er helt frisk. Hun ser på feiltakelsen som et kompliment de tror hun er anorektiker. Da familien flytter hjem til Norge, starter Jenny på musikklinjen på Ski videregående skole. Det er her hun også møter han som skulle bli en av hennes viktigste støttespillere, og senere kjæreste. Det var fint å komme hjem igjen, og jeg fikk nye venner. Men det var ingen som visste noe om min sykdom bortsett fra diabetesen. Jeg ville ikke at noen skulle definere meg igjen at jeg skulle bli «hun syke», forklarer Jenny, stadig med et godt grep om kjærestens hånd. Etter en stund på videregående flytter hun for seg selv. Hun blir flinkere til å spise enda mindre. Noen ganger så flink at hun klarer et helt døgn om gangen. I tillegg trener hun. Mye. Men det er bare ett problem den drittdiabetesen som ofte tvinger henne til å spise eller drikke, for eksempel når hun våkner om natten med blodsukker ned mot 1,2 1,5 mmol/l. Det var da jeg fant ut at hvis jeg droppet helt å ta insulin, kunne jeg fortsette å spise lite, men likevel unngå føling. Jeg opplevde også å gå mer ned i vekt når jeg ikke tok insulin, selv om jeg spiste litt mer. IKKE ALENE: Motivasjon og støtte fra mennesker rundt henne er veldig viktig i Jennys kamp for å bli frisk. Særlig kjæresten Ferdinand Skaugerum har vært en sentral støttespiller. Når hun slutter å ta insulin, ser hun på mange måter bedre ut på utsiden. Stopp Det er høst og Jenny går i 3. klasse på videregående. Hun er på vei hjem fra skolen. Plutselig vil ikke beina bære henne lenger. Dagen etter blir hun innlagt på sykehus. Hvilepulsen er lav, vekten er lav HbA1c er det eneste som har skutt til himmels. Hun er så mye svimmel at hun ikke klarer å fungere i daglige aktiviteter og forstår at hun må ha hjelp for å få ned blodsukkeret, likevel er hun redd for å bli innestengt. Det var fryktelig å måtte ligge i sykehussengen og kjenne at jeg la på meg for hvert sekund som gikk. Jeg ble rastløs og følte meg fanget. Det kom jo insulin rett inn i årene uten at jeg hadde mulighet til å stoppe det. Jeg kunne ikke koble fra pumpen, eller la være å ta sprøyta slik jeg pleide. Det var uutholdelig, minnes Jenny. Etter hvert finner hun en måte å forbrenne kalorier på likevel. Hun tar med seg de to stativene intravenøsvesken henger på, og kun ikledd sykehuspysjamasen, traver hun korridorene på sykehuset opp og ned så mange ganger som mulig. Men etter innleggelsen bestemmer Jenny seg. De fysiske smertene er store ved hele tiden å gå rundt med høyt blodsukker opp mot 30 er ikke uvanlig, og hun vet at hun må ta bedre vare på seg selv. Hun skal ikke bruke insulinunderdosering som slankemiddel lenger. Fra i morgen skal hun starte med normale doser. Under jorden Hun har god kontroll på diabetesen en stund. Men har hun kontroll over kroppen? Hun finner ut at om hun bare kutter ut insulin i dag så kan hun jo heller være flink med diabetesen i morgen. Eller i overmorgen, eller neste måned. Det er slitsomt. Hun våkner stadig av kramper og hjertebank om nettene. Hun orker ikke å gå på skolen. Det er slitsomt å opprettholde fasaden snakke med folk og smile. Det siste året på videregående bor Jenny alene, og tilbringer ofte dagene hjemme under dyna. Kroppen er utmattet, og hun har vondt. Hun må ofte på do, og er tørst veldig tørst men selv om tørsten svir i halsen, orker hun ikke å stå opp for å hente seg et glass vann. Hun har ikke krefter nok. Jenny drømmer om et mørkt rom under jorden. Et hemmelig rom, som bare hun kjenner til. Her er det ingen vinduer, ingen dører og ingen utgang. Det er tomt, fritt for mat, fritt for drikke og fritt for kalorier. Hun drømmer om å krøke seg sammen som en ball på gulvet, og falle inn i en dyp evigvarende søvn. Snu deg! Jenny er heldig. Hun har familie og venner rundt seg som bryr seg. Og ettersom noen av klassekameratene blir bedre kjent med hele Jenny får hun støtte. Ferdinand kommer hjem til henne og drar henne med seg på skolen. Hun får det i hvert fall ikke bedre av å ligge alene under dyna. Han vet hvor vanskelig det kan være å leve med diabetes, og han vil hjelpe Jenny så godt han kan. Til slutt er Jenny så langt nede, at hun ikke orker å være alene. Hun ringer ei venninne som hun overnatter hos. En overnatting ender med at hun flytter inn for noen måneder. Dette ble starter på noe nytt. Jeg hadde et støtteapparat som var der for å hjelpe meg både venner og familie. Psykologen jeg hadde gått til hadde jeg kuttet ut, men jeg startet å skrive, forklarer Jenny. Notatbøkene med kcal, gram og forbrenningskurver ga materiale til ei bok. Ved å skrive fikk hun utløp for tanker og følelser hun tidligere hadde gjemt inni seg. Jeg skrev som egenterapi. Boken «Inside out» er basert på mine erfaringer, men den inneholder også fiksjon. For meg ble det å sette ord på følelser og opplevelser en viktig metode for å komme ut av spiseforstyrrelsen. Hvordan har du det nå, Jenny? Jeg føler meg så frisk som jeg kan være, og jeg anser meg selv som frisk fra anoreksien. Likevel vil historien min alltid vil være med meg, og i perioder med mye stress, eller hvor jeg føler at jeg ikke strekker til, kan «gamle» tanker komme tilbake. Og vet du hva, i morgen reiser Ferdinand og jeg til London for å feire min 20-årsdag. Det gleder jeg meg til! Nå drømmer Jenny om å fullføre bachelorgraden hun har startet på ved Universitetet i Trondheim. Hun drømmer om en hverdag sammen med sine nye venner, og en fremtid med Ferdinand. Hun drømmer om å reise ut i verden og oppleve nye ting, og hun drømmer om å skrive flere bøker. Nå er det lys i det mørke rommet. Fakta Ekstreme blodsukkerverdier, både for lavt og for høyt, kan over tid gi store konsekvenser Det anbefales at en person med diabetes type 1 har HbA1c (langtidsblodsukker) på under 7%. Dersom man spiser for lite i forhold til injisert insulin, risikerer man at blodsukkeret blir så lavt at man kan få insulinsjokk og bli bevisstløs. Ved gjentatte episoder vil kroppens egen evne til motreaksjon (leveren lager sukker) ved for lavt blodsukker bli ødelagt, og man kan dø. Slutter man å ta insulin, eller setter for lite, vil man få høyt blodsukker. Uten insulin klarer ikke kroppen å ta til seg næring, og sukkeret skilles ut i urinen. Uten tilførsel av insulin vil man få høy HbA1c og man risikerer syreforgiftning og diabetisk koma. På sikt risikerer man svært alvorlige senkomplikasjoner i øyne, nyrer, føtter og hjertet. Kilde: Nina Rye, Diabeteslinjen 8 Diabetes 1/2013 Diabetes 1/2013 9

6 Spiseforstyrrelser er mer vanlig blant personer med diabetes BRUKER DU FORTSATT LANGE KANYLER NÅR DET IKKE ER NØDVENDIG? BD Micro-Fine 4mm pennekanyle: BD s korteste kanyle NOENSINNE! Nye undersøkelser viser at opptil tre ganger så mange unge jenter med diabetes har et komplisert forhold til mat og kropp, enn jevnaldrende grupper uten diabetes. Dette er en egen problematikk, sier psykolog Jon Haug. Haug er dr.philos. og spesialist i klinisk psykologi, og har bred erfaring med diabetes. Han mener at mange med diabetes som har et komplisert forhold til mat, har et såkalt diabetisk spiseproblem. Vanligvis blir diabetes og spiseforstyrrelser sett på som to parallelle sykdommer. Men det er viktig at man forstår dynamikken mellom disse. Diabetes er en kompleks reguleringsoppgave som stiller store krav til personen, noe som lett kan påvirke selvfølelsen. Kompleksiteten gjør at den medisinske og den psykologiske siden må ses på i sammenheng, sier han og forklarer: Det er fire forhold som griper inn i dette bildet. Det første er hvilket forhold vedkommende har til insulin, det andre er hvor fornøyd de er med sin egen kropp. Det tredje er knyttet til selvbildet, og det siste er hvilket forhold man har til mat. Disse fire forholdene griper inn i hverandre, og ved behandling er det derfor viktig at de både ses i sammenheng, og at de holdes adskilt fra hverandre Underdosering Mange utvikler sykdommen i tidlig pubertet, ofte i forbindelse med at man får mer ansvar for diabetesen selv. Mange kan fristes til å ta litt lettere på reguleringen, og kan da oppleve at sykdommen får litt mindre plass i livet. Kroppslig venner vi oss lett til mindre insulin, og selv om dette i utgangspunktet ikke var hensikten, vil mange erfare at mindre insulin også bidrar til at de klarer å holde lav vekt, eller gå ned i vekt. Dagens samfunn setter store krav til utseende og at alle skal være tynne, og underdosering av insulin blir på denne måten et attraktivt slankemiddel. Settes det litt for lite insulin så unngår man føling, og man kan spise ganske mye uten å gå opp i vekt. På kort sikt oppleves gevinstene som positive, forklarer Haug. Men høyt blodsukker over lengre tid kan gi alvorlige senkomplikasjoner. Vi utsetter gjerne ting som er ubehagelig, men når komplikasjonene kommer kan det være for sent, understreker han. Vanskelig, men mulig Haug har møtt mange som har slitt med disse problemene, og forsikrer om at det er mulig å bli frisk. Det er absolutt mulig å komme ut av dette, men det er en krevende prosess. For eksempel vil man etter å ha underdosert med insulin over lang tid, oppleve stor vektøkning når man begynner å ta insulin igjen, fordi væskebalansen i kroppen er påvirket. Man vil da gå opp i vekt på grunn av at vann lagres i kroppen. Selv om dette er forbigående, vil det derfor i en snuoperasjon være viktig å jobbe med toleransen for en forbigående vektøkning. Personer med spiseforstyrrelser har ofte et feilaktig bilde av hvordan de ser ut. Dette kroppsbildet må endres, avslutter Haug. av personer med diabetes foretrekker BD Micro-Fine TM 4mm pennekanyle i stedet for kanyler de allerede bruker *.» I kliniske studier er det funnet at BD Micro-Fine 4mm pennekanyle er mindre smertefull å bruke enn lengre kanyler og enklere å injisere uten å løfte hudfold **.» Du kan bruke BD Micro-Fine 4mm pennekanyle uavhengig av din kroppsvekt.» Passer til alle injeksjonspenner for behandling av diabetes. * Pen needle clinical study, conducted by Bruno and Ridgway among 143 diabetes patients, December ** Hirsch L, Klaff L, Bailey T, Gibney M, Albanese J, Qu S, Kassler-Taub K. Comparative glycemic control, safety and patient ratings for a new 4 mm\32g insulin pen needle in adults with diabetes Curr Med ResOpin 2010;26: BD, BD Logo and BD Micro-Fine are trademarks of Becton, Dickinson and Company BD. All claims and copy are correct at the time of print, january All claims relate solely to diabetes drugs and devices currently available in Finland. JA, dette ønsker jeg å prøve! For å få tilsendt BD Micro-Fine TM 4mm prøvepakning GRATIS: Gå inn på Her vil du finne annonsen som du «klikker» på. Skriv ditt navn og din adresse, og prøvepakningene er straks på vei til din postkasse. Prøvepakningen inneholder:» 5 stk BD Micro-Fine TM 4mm pennekanyler (32G)» Mini guide for hjelp til din diabetes Katalognummer: Puls as Strømsveien 344 Postboks 77, Leirdal 1008 OSLO Tlf: KOMPLEKST: Den medisinske og den psykologiske siden må ses på i sammenheng, sier psykolog Jon Haug. Foto: Morten Brakestad Puls as er BD`s distributør i Norge. Vi har kontorlokaler på Furuset i Oslo, og lager i Moss sammen med vårt morselskap Handicare ASA. 10 Diabetes 1/2013 Diabetes 1/

7 Tema Diabetes slitenhet EKSPERTER: Jon Haug (t.v.) og Trond Geir Jenssen samarbeider om seminaret om diabetisk slitenhet, som til nå er arrangert to ganger. Det hadde vært enklere om livet hadde gått på skinner. Jon Haug Diabetisk slitenhet mer enn bare sliten Slitenhet er noe alle kjenner til. Diabetes slitenhet er også noe mer, noe annet. Dette vet jeg, sier psykolog Jon Haug til gjenkjennende nikk fra et 20-talls type 1-ere. Tekst Sven Grotdal Foto Morten Brakestad For andre gang blir et todagers seminar om diabetisk slitenhet arrangert i regi av et fylkeslag i Diabetesforbundet, et konsept med utgangspunkt i pilotprosjektet «Tiden lager alle sår» i Trondheim i Målgruppen er de som har hatt diabetes type 1 i mer enn 25 år. Nå er det fylkeslaget i Oslo som har invitert til et hotell i Nydalen. Fem uker tidligere var det Vestfold, Telemark og Buskerud som samlet seg om et seminar i Åsgårdstrand. Og Jon Haug fikk den samme responsen der. Deltakerne i Oslo har allerede hatt en runde kalt «Hvordan har livet med diabetes vært?», og Jon Haug har kunnet nikke konstaterende til det han allerede vet: Du skal alltid passe på og har aldri fri. Du må oppfylle andre menneskers krav og forventninger; andre mener stadig noe om det du gjør. Du har negative tanker om en forverring med komplikasjoner. Du får det kanskje dobbelt opp, både reelt og på forstillingsplanet. Du har gjerne smerter og forandringer i muskler, ledd og bindevev. Du er sliten av å være sliten. Du er inne i en ond sirkel. Paradoks «Når vi trenger mest krefter til regulering, har vi minst av dem», står det i Power Point-presentasjonen hans. Dette er et paradoks. Det hadde vært enklere om livet hadde gått på skinner. Men sånn er ikke livet. Feildosering er uunngåelig, og denne kan skape usikkerhet. Hvis det blir for mye av den, får vi mye annet Angst, kommer det spontant fra en av deltakerne. Ja, så langt kan det dessverre gå, sier Jon Haug og nevner en pasient av ham som måler seg 25 ganger i løpet av dagen. Det er dette hun gjør, det er det livet hennes handler om: er jeg høy, blir jeg lav, skal jeg øke med én enhet, to, vente litt og se, nei? Kroppen kjenner ikke hvor mye insulin du trenger. Den store psykologiske utfordringen ligger i at det ikke er samsvar mellom det kroppslige og det følelsesmessige behovet for insulin. Det er så mye som påvirker: du orker ikke, du er møkka lei, utenforliggende hendelser blir viktigere, kanskje sorg over tap, stress. Det oppstår en ubalanse av at du ikke greier å sette den mengden kroppen trenger, og den mentale påkjenningen dette gir, den er nødt til å ha konsekvenser etter mange år med diabetes, sier Jon Haug og viser fram et sitat fra en 20 år gammel pasient: «Diabetes er et så stort problem at jeg lett får følelsen av at det er jeg som er problemet». Balansekunst På seminaret i Åsgårdstrand trakk han også fram denne ubalansen, eller det han som en innledning kaller balansekunst: Balanse er noe vi må ta med når vi skal forklare hva dette er for noe. Balanse i kroppen, i følelseslivet, i livet. Er dere enig i det, spør han de nærmere 30 seminardeltakerne. Ja! Snakkes det om dette når dere er hos legen? Presenteres diabetes som dette? Nei! Det er så ustabilt, påpeker en deltaker spontant. Hva er det som er ustabilt? Jo, livet er ustabilt. Og selv om du programmerer dagene helt likt, oppnår du ikke samme resultat. Dette vet dere alt om, svarer psykologen retorisk. Hvor ofte tipper dere riktig blodsukker, for eksempel? Hvor ofte finner dere forklaringen? Når du kjenner på følelsene, svarer én og får raskt følge: Det er det folk ikke skjønner. Når de sier at «du har jo hatt diabetes i 31 år, da må du jo vite»! Med seg videre fra Åsgårdstrand fikk landets ledende diabetespsykolog også med seg et bilde på diabetisk slitenhet som han likte godt, og som han presenterte i Oslo: «Det er som et tomt batteri. Du greier ikke å lade det opp igjen hvis det begynner å bli gammelt». Diabetesrommet Til Åsgårdstrand kom folk fra alle de tre arrangørfylkene, i tillegg til Østfold. Rundt hesteskoen i Oslo sitter folk også fra Horten, Larvik, Solør, Nord-Odal og Bergen. «Det er jo ikke noe alternativ. De arrangerer ikke sånt der borte», sa sistnevnte i en pause, kommet i ens ærend over fjellet for å være med. Hvor ofte tenker dere på diabetes? Hvor ofte sneier dere innom det vi kan kalle diabetesrommet, spør Jon Haug, uten å få annen umiddelbar respons fra salen enn tankefulle ansikter og blikk opp i luften. Jeg snakket med en dame som mente hun var innom hvert 15. minutt. Men hun sa at «i dag er rommet følelsesmessig nøytralt, og da er det en mindre belastning. Det var ikke sånn før». Han slår fast at psykologiske problemer ikke kan ses som en følgetilstand av diabetes. Den viktigste psykologiske siden er knyttet til det daglige, til selve reguleringsoppgaven, til omtanken, til det å holde positive tanker og følelser oppe, slik at man klarer å gjøre det man må gjøre, nemlig å holde blodsukkeret mest mulig i sjakk. Det er helt umulig å snakke om diabetes uten å snakke om det psykologiske. Diabetes er uløselig knyttet til det å leve med det. Selv om du vet hva du skal gjøre, trengs det en drivkraft for å gjøre det. Og det som styrer handlingene våre er også bestemt av følelser. I utgangspunktet er disse negative; stikke seg, måle, treffe med riktig dose Det er viktig å snu det til det positive: «Nei, insulin, det må jeg ha!». Seminardeltakerne delte seg etter hvert inn i grupper, og en av deltakerne der sa det slik, med et litt sårt smil: «Det er bare kontrollfreaker som skulle hatt diabetes!». 12 Diabetes 1/2013 Diabetes 1/

8 Tema Diabetes slitenhet Feil med standardmål for HbA1c Du behandler ikke diabetes. Du behandler pasienten. Derfor er jeg imot A4-anbefalingene fra Helsedirektoratet. Det er positivt feil med standardmål. Tekst Sven Grotdal Foto Morten Brakestad Nå blir det lettere å skille basal- og måltidsinsulin KwikPen BASALINSULIN KwikPen NÅ MED TYDELIGERE FARGEMERKING! Klare ord fra professor og overlege Trond Geir Jenssen, da han snakket til lydhøre deltakere på seminar om diabetisk slitenhet i Oslo den siste helgen i september. Diabetesforbundets medisinske rådgiver var «doktoren» i det som i praksis var et helt diabetesteam på deler av seminaret, med psykolog og kursleder Jon Haug, klinisk ernæringsfysiolog Kirsti Bjerkan og sykepleier Margrete Maurstad i tillegg. Å holde Vi må blodsukkeret under kontroll skal ikke supernormalisere. alltid ha første prioritet. Men vi må avdramatisere viktigheten av det. Jon Haug HbA1c er bare en del av historien. Blodtrykket betyr også mye, sa Jenssen, før han tok for seg nettopp HbA1c, det såkalte langtidsblodsukkeret. Da hadde både kursdeltakere og Jon Haug vært inne på psykologiske sider av dette kjernetallet i all diabetesbehandling. Ikke supernormalisere HbA1c er ikke et mål for mengden blodsukker, men et tall for hvor mye (hvor mange prosent) av hemoglobinet i de røde blodlegemene som har glukose (sukker) «klistret» til seg (såkalt glykosering) forklarte Jenssen. Og målet i det han kalte de kongelige norske anbefalinger, er altså 7 prosent eller mindre. Men: HbA1c er ikke vurdert ut fra effekten av blodsukkeret på verken hjertet, nervene eller nyrene. 7 prosent er definert ut fra nøkkelpunktet for øyeskader. Og du har langt større effekt av å få HbA1c ned fra 11 til 10 prosent enn du har fra 8 til 7 prosent; da er du så nært det normale likevel. Vi må ikke supernormalisere! Store svingninger Du kan ha store svingninger i blodsukkeret og likevel ha en HbA1c på 7 prosent, påpekte Jenssen. Og da kan jo legen si at «dette er fint», mens du egentlig har hodet i steikeovnen og føttene i fryseren, og han måler bare midten av kroppen. Har du for hyppige hypoglykemier, mister du gjerne varslingssymptomene, for noen helt ned til 2 mmol/l. Og mange legger seg høyere for å unngå dette. Da er det farlig å lage A4-anbefalinger! En viktig grunn til at noen opplever store svingninger, mens andre klarer å holde blodsukkeret sitt jevnere, er produksjonen av glukagon i bukspyttkjertelen, forklarte han. Når diabetes type 1 inntrer, ødelegges insulincellene (betacellene) før glukagoncellene (alfacellene). Glukagon er motsatsen til insulin, og når også glukagoncellene er borte, er det derfor vanskeligere å regulere blodsukkeret og unngå hypoglykemier. Noen har glukagonceller, andre ikke. Derfor er det positivt feil med standardmål. Studier viser at mange fortsatt kan ha glukagonceller så mye som fem år etter diagnosen. Blodtrykk Langt lettere er det å ha kontroll med blodtrykket, påpekte seminarets «doktor». Mens blodsukkerverdiene er viktige først og fremst for tilstanden til de små blodkarene (mikrovaskulære), er det blodtrykk og kolesterol (lipider) som gjelder for de store blodkarene (makrovaskulære); hjertet, hjernen og de store blodårene. Det går cirka 15 år før blodsukkeret begynner å skade arteriene. Her har blodtrykk og kolesterol langt mer å si. Det har vært litt diskutert, dette, men vi mener at det er det såkalte overtrykket som gjør mest skade. Overtrykket er trykket når hjertet slår og undertrykket når hjertet hviler, og jo større avstanden mellom disse to er, med andre ord høyt overtrykk og lavt undertrykk, jo farligere er det, advarte han. Kolesterol Finnes det noe standardmål for blodtrykk, a la HbA1c på 7 prosent? Retningslinjene sier maksimum 135/80 for personer med diabetes, men jo eldre du blir, desto høyere trykk er normalt og kan aksepteres. Dette handler også om dannelsen av plakk i årene. De aller fleste med diabetes bør bruke en kolesteroltablett daglig. LDL-kolesterolet, det såkalt dårlige kolesterolet som bidrar til avleiring i årene, bør være lavere enn 2,5, eller 1,8 ved etablert hjertesykdom. Én risikofaktor utenom diabetesen er nok, fastslo Trond Geir Jenssen. Hva så med leddsmerter og stivhet, som ikke er risikofaktor, men som Jon Haug holder som en viktig del av sitt begrep «diabetisk slitenhet», og som det også ble skrevet om i Diabetes 3/2012? Vi vet skammelig lite om muskel- og skjelettproblematikk. Men jeg tror høye glukosenivåer kan gi stivhet, var det meste han kunne si om det. Liten og lett 1 Enkel å bruke 1 Nå i forskjellige farger Referanse: 1. Ignaut D, Opincar M, Lenox S.Journal of Diabetes Science and Technology 2008;2(3): MÅLTIDSINSULIN NOHML00013 Eli Lilly Norge AS, Grenseveien 99, Postboks 6090 Etterstad, N 0601 Oslo 14 Diabetes 1/2013 Tlf: , Faks: , Diabetes 1/

9 Test Denne gang har vi sjekket alternativer til brød. Knekkebrød har mer kalorier og karbohydrater enn rundstykker og baguetter. Lefser og lomper er kalorifattige alternativer. Knekkebrød, baguetter eller lomper? Dropp denne! «Risen n shine» har nesten 40 prosent sukker. Knekkebrød har mange kalorier og et høyt innhold av karbohydrater. Lefser og lomper er kalorifattige og har lite fett. Tekst Geir Røed Foto Geir Olsen Denne gangen har vi vært i hyllene og sjekket rundstykker, baguetter, knekkebrød, lefser, lomper, skorper og flatbrød det som for mange er gode alternativer til brød og frokostblandinger. Totalt har vi undersøkt 44 forskjellige varianter, og det er store forskjeller på det meste. Pris: De fleste knekkebrødene er dyrere enn myke varianter, som baguetter og rundstykker. Unntaket er det svært grove knekkebrødet Husman fra Wasa, som i mange år har vært lavt priset. Husman koster bare syv kroner for en stor pakke. Det er en svært lav pris, selv for fattige husmenn. Forskjellige spesialvarianter av knekkebrød koster mye mer, opptil det femdobbelte. Rundstykkene fra Vita hjertego' er også dyrere enn de andre rundstykkene. SUNT: Lavkarbobrød (nederst) gir minst blodsukkerstigning, men Mesterbakeren påberoper seg å ha det sunneste brødet. Lavkarbobrødene inneholder mye mindre karbohydrater enn «vanlige» brød. Men de koster. Vi sjekker 50 brød! D iabetes har saumfart brøddiskene og sammenlignet brød. Brød er jo noe de fleste av oss spiser mye av, derfor er innholdet i brød viktig. Tre av fire nordmenn spiser brødmat til frokost, og to av tre spiser brød til lunch. Men det er ikke uten betydning hvilket brød vi spiser. Denne undersøkelsen viser at det er store forskjeller. Sammenligning av brød er en vanskelig oppgave. Det er ikke som det var i «gamle dager», hvor brøddisken besto av kneipp, grovbrød og loff. Nå er det svært mye å velge mellom, og brødtypene skiftes ut fort, slik at vi ikke skal bli lei. Derfor har vi valgt ut 50 brød som akkurat nå enten selger mye, som er usunne eller sunne, eller som er gamle favoritter. Billig kneippene er også med, det samme er lavkarbobrødene. To brød fra «Din baker» og to fra Pågen, som leverer til flere av kjedene. Det er mange lokale produkter og regionale forskjeller på brød, og i Nord Norge er det på grunn av avstandene stort sett lokale bakerier som leverer. Vi har ikke tatt med brød fra bakerier som er store lokalt, men som ikke leverer utover i landet. Grovt er sunt og dyrt Det er de ekstra grove brødene som har minst kalorier, minst karbohydrater og mest fiber. Men det er også de ekstra grove som koster mest. De ni ekstra grove brødene i denne undersøkelsen koster i gjennomsnitt 46 kr/kg. De fine og halvgrove brødene koster i gjennomsnitt 30 kr/kg, som er 50 prosent mindre. Det er altså dyrt å være sunn. De fine brødene har dessuten bare enn tredel av kostfiberet, de har mest kalorier og mest karbohydrater. Se mer i oversikten nederst på siden, delt inn i fire kategorier i henhold til Brødskalaen. 50 brød Grove brød er blitt populært. De 50 brødene kommer fra disse bakeriene: De siste ti årene er det blitt stadig mer fokus på grovere brødtyper, forteller produktutviklingssjef Thor Ferner hos 16 fra Bakers, som leverer til butikkene i Norgesgruppen, Ica og Bakers. Bunnpris. Hos Coop gleder de seg over at Gomans lavkarbobrød, som nylig ble lansert, 13 fra Goman, som leverer til Coop butikkene. allerede er inne på bestselgerlisten. Vår erfaring er at folk flest spiser 17 fra Mesterbakeren, som leverer til Rema. sunt til hverdags og heller koser seg med Innhold karbohydrater, Innhold kost- Kalorier pr Brødtype: Pris pr. kg. i % fiber, i % 100 gram Ekstra grove brød (ni stk) Grove brød (18 stk) Halvgrove brød (13 stk) Fine brød (10 stk) I Diabetes nr. 1/2012 undersøkte vi innholdet i 50 typer brød. (Faksimile). Sunne lavkarbobrød Tekst og foto Geir Røed men også dyrest loff i helgene, sier pressesjef Kristin Paus i Coop Norge. Lavkarbobrød Bakeriutsalg har i lengre tid hatt brød med mindre innhold av karbohydrater. Nå har altså de store bakeriene som leverer til de store kjedene, kommet etter med sine lavkarbobrød. I oversikten på neste side har vi med tre lavkarbobrød. Alle disse har drøyt 20 prosent innhold av karbohydrater. De fleste andre brød ligger på mellom 35 og 50 prosent. Ingers lavkarbo fra Bakers selges hos Ica, Norgesgruppen og Bunnpris. Dette er det klart billigste lavkarbobrødet. Det har også mest kostfiber, minst fett og minst kalorier. Coop fiber og frø selges hos Coop. Dette lavkarbobrødet har litt mindre karbohydrater enn de andre. Men det er dyrt og har mest kalorier. Fedon fullkornbrød er det klart dyreste brødet av alle de 50 vi har sjekket pris på. Ett brød veier bare 450 gram. Dette er også lavkarbobrødet med minst kostfiber. «Spesialbrød» Vi har også med flere «spesialbrød», som blant annet de moderne speltbrødene. Et annet spesialbrød er Vita hjertego, som har fått anbefaling fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Det er sunt og ekstra grovt, men blant de dyreste. Familiebrød Med i oversikten er også omtrent ti brød som markedsføres mot barnefamilier. Flere av disse Kaptein Sabeltann brødene, Istid brødet og Josefinebrødet er grovbrød. Men Mesterbakerens «familiebrød» bør med sine fine og halvgrove typer neppe være favoritten i matpakka, selv om de markedsføres slik. Det halvgrove «Familie» skal være «perfekt til sunne matpakker», står det på brødpakken. Loff Bare navnet loff gir oss dårlig samvittighet. Loff ligger ikke på salgstoppen hos bakeriene heller, men det er masse loff å få kjøpt. Og ikke overraskende; ingen av dem er særlig sunne. Men de er billige. Kneipp Alle kjedene har sine billig kneippbrød. Disse brødene koster bare en brøkdel av andre brød; bare seks syv kroner for et brød, noe som gir en kilopris på under ti kroner. Men alle billig kneippene er halvgrove med mye karbohydrater. Den store brødoversikten På neste side finner du oversikten over 50 brød. Vi har delt inn vår tabell etter brødskalaen, som er utviklet av Opplysningskontoret for brød og korn, og som nesten alle bakerier bruker. Undersøkelser viser også at fire av ti forbrukere bruker brødskalaen. Brødskalaen grupperer brødene i fire grupper: Ekstra grove med minst 76 prosent grovhet, grove med minst 51 prosent, halvgrove med minst 26 prosent grovhet og fine brød med 25 prosent eller mindre grovhet. Merk imidlertid at alle de grove brødene i denne oversikten bare så vidt har over 50 prosent grovhet. Med litt over 50 prosent grovhet, er avstanden ned til de halvgrove og fine brødene ikke så stor. 333 Slik velger du brød Mange lokale brød er ikke med i vår oversikt. Her er en liten huskeliste for hvordan du lett kan skille sunne og usunne brød. I butikken: De sunneste brødene, som også gir minst blodsukkerstigning, er ekstra grove og har ca. 30 prosent eller færre karbohydrater og åtte prosent eller mer av kostfiber. De sunneste er dessuten de dyreste. De mest usunne brødene er de fine og halvgrove, med over 40 og opp mot 50 prosent karbohydrater og bare to fire prosent kostfiber. Dessuten er de til dels billige, som loffene til de store kjedene. Hjemmebakt: Dersom du vil vite hvor grove dine egne brød er, kan du taste inn ingrediensene på «Brødskala kalkulatoren» til Opplysningskontoret for brød og korn. Den finner du på: GROVT: Grovbrødene dominerer i brøddisken. 36 Diabetes 1/2012 Diabetes 1/ Kalorier: Lefser og lomper ligger på i underkant av 200 kalorier, og er kalorifattig sammenlignet med både rundstykker og knekkebrød. Rundstykker, baguetter og lignende produkter har ca. 250 kalorier, mens knekkebrød og flatbrød har ca. 350 kalorier. Proteiner: Det er minst proteiner i lefser og lomper. Mellom de øvrige produktene er det ingen merkbare forskjeller. Karbohydrater: Lefser, lomper og alle varianter av myke brød har et innhold på ca. 45 prosent karbohydrater. Men det er store forskjeller mellom type brød. Knekkebrød har ca. 60 prosent karbohydrater, mens flatbrød har ca. 70 prosent. Fett: Lomper og lefser har minst fett. Mellom de øvrige produktene er det ingen merkbare forskjeller. For eksempel har noen flatbrød bare to prosent fett, mens andre har ni prosent. Kostfiber: Myke brød inneholder ca. fem prosent kostfibre, men det er store forskjeller mellom de forskjellige variantene. Knekkebrød har med noen unntak i gjennomsnitt ca prosent kostfibre. 11 av de 44 produktene oppgir ikke fiberinnholdet. Brød For ett år siden (Diabetes nr. 1/2012) sjekket vi innholdet i 50 typer brød. Variasjonene er store avhengig av spesielt grovhetsgrad. Her var noen hovedtrekk fra den undersøkelsen: Brød inneholder ca. 240 kalorier, som er mye mindre enn knekkebrød og flatbrød. Proteininnholdet er på ca. 10 prosent, mens innholdet av karbohydrater i gjennomsnitt er på ca. 40 prosent. Men noen lavkarbobrød har mye mindre enn det. Fettinnholdet er på tre fire prosent, mens brødene i gjennomsnitt har ca. fem prosent kostfiber Diabetes 1/2013 Diabetes 1/

10 Test 333 I butikken er det mange varianter av knekkebrød fra de kjente og kjære til nye typer med nye smaker. De ekstra grove rundstykkene fra Vita hjertego har lite karbohydrater men koster mye. Prisen er 30 kroner for en liten pose. Skal det være fine eller grove brød til pølsene eller burgerne? «Husman» er klart billigst og sunn, mens populære «Frukost» er et lyst knekkebrød med mye fett og kalorier. Knekkebrød Vi har sjekket 15 knekkebrød fra de kjente og kjære til Wasa, til noen ikke fullt så kjente. På knekkebrød er det store forskjeller. Det fine «frokost-knekkebrødet» fra Wasa har opptil 25 prosent flere kalorier enn de grovere variantene. Mest kalorier er det i småpakkene med to knekkebrød og pålegg. Det grove «Husman»-knekkebrødet har flest karbohydrater, nesten 40 prosent mer enn i de vanlige knekkebrødene med minst karbohydrater. Aller mest karbohydrater er det i en müslibar som er et slags knekkebrød med frukt, sirup og sukker. Produktet har et sukkerinnhold på hele 37 prosent. Frokost-knekkebrødet til Wasa har fire ganger mer fett enn Husman-knekkebrødet, mens innholdet av fibre i de 15 knekkebrødene varierer fra syv til 24 prosent. Det er svært store prisforskjeller på knekkebrød. Husman fra Wasa koster ca. en fjerdedel av de mye dyrere «spesialknekkebrødene». De ferdigsmurte knekkebrødene er de aller dyreste. Rundstykker, baguetter, m.v. Vi har sjekket 15 varianter av rundstykker og baguetter, både fine og grove og med forskjellige korn. De grove har inntil 40 prosent færre kalorier enn de fine. Med to unntak ligger alle på prosent karbohydrater. Unntakene er de grove rundstykkene fra Vita hjertego', som bare har 25 prosent karbohydrater, og fullkornbrødet fra Polarbrød. Prisene på rundstykker og baguetter varierer voldsomt. Lavpriskjedene har egne merker som koster rundt en tier for en stor pakke. Det gir en kilopris på kroner. De dyreste baguettene koster det dobbelte. Merk at nanbrødet vi sjekket mangler alle opplysninger også vekt. Vi måtte selv veie for å finne kiloprisen. Hamburger- og pølsebrød Vi har sjekket fine og grove fra samme produsent, Hatting, som selges i flere butikkjeder. Burger- og pølsebrød har drøyt 40 prosent karbohydrater og oppunder 300 kalorier. De fine har litt flere kalorier, mer karbohydrater og mer fett. Men de grove koster litt mer. De grove kalles «Fiberrikt» av produsenten. Men de inneholder bare seks-syv prosent kostfiber. Flatbrød Flatbrød er ikke bare tilbehør til middag. Det er mange, spesielt blant den eldre garde, som bruker flatbrød i stedet for brød. Flere av de nye variantene egner seg da også godt for pålegg. Flatbrød har ca. 70 prosent karbohydrater, og rundt 400 kalorier. Det er en del forskjeller. Spesielt på fettinnholdet, som varierer fra to til 14 prosent, og innholdet av kostfiber, som varierer fra fire til 12 prosent. Det er også store prisforskjeller. «Mors hjemmebakte», med bilde av den trivelige gamle damen, koster bare halvparten av «Gullsprø»-flatbrødet fra Wasa. Mors flatbrød er billig og populært. Men denne damen holder seg jammen godt hun har vært på pakken i mange år Diabetes 1/2013 Diabetes 1/

11 Test 333 Produkt Produsent/ importør Kg. pris, kr. Kaloriinnhold Proteiner Karbohydrater hvorav andel sukker Fett hvorav mettet fett Kostfiber Burger- og pølsebrød Fiberrikt, grovt pølsebrød Hatting Fiberrikt, grovt burgerbrød Hatting i.o. 7 Fine pølsebrød Hatting i.o. 8 i.o. i.o. Fine burgerbrød Hatting i.o. 6 i.o. i.o. Flatbrød Flatbrød Kavli ,3 12 Delicate thin crisp, rosemary og salt Wasa i.o. 9 i.o. i.o. Gullsprø Wasa Mors hjemmebakte flatbrød Stabburet ,4 12 Flatbrød Wasa ,4 8 Knekkebrød Sandwich cream cheese Wasa Fiber balance Wasa Sandwich med brunost Wasa Prisene er sjekket på Kiwi Mesna, samt på Rimi og Rema i Fåberggata, alle på Lillehammer, i januar i.o.=ikke oppgitt. Det er mange produsenter av spesielt baguetter, rundstykker, lomper og lefser. Tallene i tabellen gjelder de undersøkte produktene. Andre produsenter kan ha et annet innhold. Lefser og lomper er kalorifattig og har lite fett. Lefser og lomper Lefser og lomper er svært populært i Innlands-Norge. De har ca. 40 prosent karbohydrater, og med under 200 kalorier er det et kalorifattig produkt. Fettinnholdet er også lavt. Det er liten forskjell mellom lefse og lompe. Fullkornskorper uten sukker eller sukkerkavringer med sukker. Valget er ditt. Skorper og kavringer Kavringer og kanskje spesielt skorper kan også spises med pålegg, som alternativ til brød og knekkebrød. Det er svært liten forskjell på sukkerkavringer og skorper uten sukker. Eneste merkbare forskjell er prisen; sukkerkavringer koster nesten 40 prosent mindre. Sport+, grovt fullkornsrug Wasa ,5 21 Finn crisp, multigrain Haugen-gruppen ,6 i.o. Sesamknekkebrød Ryvita i.o. Finn crisp, surdeigknekkebrød Haugen-gruppen ,3 19 Rugsprø Wasa ,5 16 Multigrain Ryvita i.o. Müslicruch Ryvita ,7 15 Havreknekkebrød Wasa Solruta speltknekkebrød Wasa Frukost, lyst knekkebrød Wasa Husman Wasa ,4 15 Rise n-shine Ica Lefser og lomper Potetlomper Engers lefsebakeri i.o. 1 i.o. i.o. Potetlefse Engers lefsebakeri i.o. 1 i.o. i.o. Rundstykker, baguetter, m.v. Rundstykker, ekstra grove fra Vita hjertego Mills Extrem, fullkornbrød Polarbrød ,5 10 Frøstykke Pågen Grove baguetter Eldorado ,4 7 Speltbrød Polarbrød Havrebrød Polarbrød Fine rundstykker Hatting ,5 5 Hvetebrød Polarbrød Briks Eldorado Ciabatta Eldorado ,7 3 Fine baguetter Eldorado Pitabrød Eldorado i.o. 2 i.o. i.o. Flerkornsbaguette Matmestern ,3 8 Rugbrød Polarbrød Indisk nanbrød Karamaco 55 i.o. i.o. i.o. i.o. i.o. i.o. i.o. Skorper Fullkornskorper Wasa Sukker-kavringer Wasa i.o. 9 i.o. i.o. Krisprolls Pågen «Totalt har vi undersøkt 44 forskjellige varianter, og det er store forskjeller på det meste» 20 Diabetes 1/2013 Diabetes 1/

12 Utfasingen av særfradraget fortsetter: Alternative ordninger må på plass Særfradragsordningen skal avvikles helt fra inntektsåret 2015, og forbundsleder Nina Skille sier Diabetesforbundet vil øve politisk press for å finne gode, alternative løsninger. Til deg som lever med diabetes Vil du ha en egen coach? Nå kan du få tre Tekst Knut Jarle Einstad og Stine Vedvik Diabetesforbundet er svært opptatt av at departementet kartlegger hvilke konsekvenser omleggingen gir for brukerne. Diabetesforbundet ønsker derfor en behovsprøving av alternative ordninger eller tiltak. Dette fordi vi vil bedre den sosiale skjevheten som særfradragsordningen innehar, sier forbundsleder Nina Skille, og fortsetter: Vi vil fortsatt utøve hardt politisk press for at det som er de største utgiftspostene for mange med diabetes, nemlig tannhelse, kosthold, fotpleie og førerkort, skal utjevnes. Komplisert ordning Særfradragsordningen innebærer at de som har store utgifter på grunn av varig sykdom eller svakhet kan få skattefradrag for disse utgiftene. Personer med diabetes har ifølge skatteloven rett til fradrag for merutgifter til sykdom, så sant det dreier seg om utgifter man ikke ville hatt om man ikke hadde diabetes. Kostnadene må dokumenteres og utgjøre minst 9 180, i løpet av inntektsåret. Særfradragsordningen har blitt kritisert for å være komplisert, byråkratisk og forskjellsbehandle brukerne. På bakgrunn av dette har Stortinget vedtatt at ordningen skal avvikles over en periode på tre år. I denne perioden vil det skje en gradvis reduksjon i hvilke utgifter man kan søke fradrag for. Utfasingen starter ved årets skatteoppgjør, og ordningen avvikles helt fra inntekståret Endringer i utfasingsperioden Utfasingsprosessen stenger ute nye brukere fra inntektsåret Det vil si at i år er det kun de som har fått særfradrag for inntekstårene 2010 og 2011 som har krav på fradrag. I tillegg trappes størrelsen på fradraget gradvis ned. For inntektsåret 2013 vil man få 67 prosent av fradragsbeløpet, og for inntekståret 2014 vil dette reduseres til 33 prosent. I år er det tre utgiftsposter som tas ut av særfradragsordningen. Dette er utgifter knyttet til tannlege- og tannpleierhjelp, utgifter til tilpasning av bolig og utgifter knyttet til transport. Disse endringene gjelder selv om man har fått fradrag for slike kostnader før. Midlene som frigjøres ved at særfradragsordningen avvikles, skal brukes til å styrke eksisterende ordninger på statsbudsjettet med tilsvarende formål. For 2012 ble det foreslått å øke folketrygdens refusjonstakster til tannbehandling, mens Husbankens tilskuddsordning til etablering og tilpasning av bolig, og folketrygdens bilstønadsordning for gruppe 2-biler, skal styrkes. Skjema for særfradrag samt veileder vil være vedlagt i neste nummer av Diabetes. Det vil også legges ut en kortversjon av veilederen på Diabetesforbundets nettsider i februar. SEND SMS LITE til 2140 FOR BESTILLING AV BLODSUKKER- MÅLER* FreeStyle Progress er et webbasert motivasjonsprogram for deg med diabetes. Som deltaker får du tilgang til tre coacher som gir deg tips om blodsukkermåling, kosthold, positiv psykologi og stressmestring. Det koster ingenting å delta. Det eneste du behøver er en FreeStyle blodsukkermåler. Innmelding skjer ved å besøke eller send din e-post adresse til 2140 per SMS. FreeStyle Progress er utviklet for alle med diabetes over 18 år. Bytte av blodsukkermåler bør skje i samråd med helsepersonell eller apotek. * Koster det samme som en vanlig SMS. FORTSETTER KAMPEN: Selv om særfradragene utfases, vil Diabetesforbundet fortsette jobben med at de største utgiftspostene for personer med diabetes skal utjevnes. Foto: Peder Sognedal Foto: Scanpix Abbott. Rev.1 MARS/2012 Doc.nr 345 FreeStyle and other brand marks are registered trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. Diabetes 1/

13 Nasjonalt Neste nasjonale Diabetesforum finner sted på Oslo Kongressenter, Folkets Hus, august Foto: Scanpix BEKYMRET: SV-leder Audun Lysbakken mener legevaktene har en jobb å gjøre for å tette kunnskapshullet om diabetes. Foto: Scanpix Diabetes nr. 6/12. Nr. 6 / desember 2012 / Diabetesforbundet / Diabetesforbundet arrangerer nasjonalt Diabetesforum annet hvert år. Det er et tverrfaglig forum for helsepersonell med interesse for diabetes. For spørsmål vedr. konferansen, kontakt organisasjonskonsulent Liv Nordby på tlf: eller e-post: august 2013 Ekspertenes dom etter test av legevaktene: Kan for lite om diabetes Knut Fredrik Thorne, pasient- og brukerombud i Akershus Har du spørsmål om diabetes? Kontakt Diabeteslinjen på: Telefon: Du får svar på spørsmålene av erfarne veiledere. I tillegg til norsk kan du også få svar på engelsk, Kl urdu/punjabi, somali, tyrkisk eller arabisk. Diabetes 3/ Helsepolitikerne reagerer Stortingets helsepolitikere reagerer på legevaktenes manglende diabeteskunnskap. Alvorlig, sier SV-leder Audun Lysbakken. Besøk vår nettbutikk! Vi har oppdatert og aktuelt materiell. Gå inn på: Du kan også bestille produktene ved å sende e-post til eller ringe Eksempler på produkter i nettbutikken: Mat og diabetes type 2 (brosjyre) Brukerversjon behandlingsretningslinjene (hefte) Identifikasjonsmateriell (f.eks. ID-kort) Mange nyttige produkter! Tekst Geir Røed forrige nummer av Diabetes presenterte vi en undersøkelse som avdek I ket for dårlig diabeteskunnskap hos legevaktene. Tolv legevakter landet rundt ble oppringt av diabetespasient eller pårørende til barn med diabetes. I disse telefonsamtalene ble det presentert forskjellige problemstillinger, og bedt om råd og hjelp. Alvorlig SV-leder Audun Lysbakken, som også sitter i Stortingets helse- og omsorgskomité, reagerer på legevaktenes kunnskapsnivå. Det er alvorlig dersom diabetespasienter kan oppleve å få feil informasjon, fordi personalet på legevaktene ikke kan nok om sykdommen. Svært mange nordmenn har diabetes, og stadig flere får det. Legevaktene har et viktig ansvar for å sørge for at personalet har oppdatert kompetanse på diabetes, og at de er i stand til å gi god helsehjelp, sier Lysbakken. Tett kunnskapshullet Hva bør legevaktene gjøre for å bedre situasjonen? Legevaktene bør undersøke kunnskapsnivået blant helsepersonellet som jobber der, for å avdekke eventuelle kunnskapshull. I samarbeid med kommunen må disse hullene tettes. Hva kan gjøres med finansieringen av legevaktene? Kommunene har ansvar for legevaktene, og de må sørge for at legevaktene sikres tilstrekkelig finansiering. Dessuten pågår det nå et arbeid med revisjon av forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, som blant annet berører kompetansekrav. For pasientene vil det kunne gi bedre kvalitet og mer trygghet, sier Lysbakken. Bekymringsfullt Nestleder Kjersti Toppe (Sp) i helse- og omsorgskomiteen, som også er lege, mener undersøkelsen er bekymringsfull. Jeg tror at kunnskapsnivået blant legene om diabetes ofte er god, men for varierende. Undersøkelsen som er gjengitt gir grunn til bekymring. Toppe sier hun lenge har jobbet for å bedre legevakttilbudet. Det er spesielt viktig at kunnskap om diabetes er god blant legevaktpersonell.vi vet at det skjer for mange feil. Jeg har bidratt til at Helse- og omsorgsdepartementet nå skal gjennomgå legevaktordningen og vurdere nye kvalitetskrav. I dag er det slik at bare halvparten av legene deltar i legevakt. Det er et mål at flere av de faste og erfarne legene deltar i ordningen. For dårlig nivå Det mener også Kari Kjønaas Kjos (Frp). Men regjeringen har fra nyttår gitt leger over 55 år mulighet for å reservere seg fra vakter på legevakten. Dette har Frp gått i mot. Vi har ikke råd til å miste de som har den høyeste kompetansen som er bygget opp gjennom mange år, sier Kjønaas Kjos. Kristelig Folkepartis helsepolitiker Line Henriette Hjemdal mener undersøkelsen er nok et eksempel på at diabetespasienter ikke får god nok hjelp. 24 Diabetes 1/2013 Diabetes 1/

14 Når løypa kaller Dette er tiden da vinterlandskapet glitrer forførerisk, skiløypenes lokkende kraft gjør ikke forskjell på noen. For oss med diabetes, Foto: GV-Press Insulinpumpen Paradigm Veo Friheten som DU fortjener Foto: GV-Press spesielt type 1, krever allikevel fristelsene litt ekstra planlegging. Tekst Atle Egil Glomstad Det aller beste grunnlaget for en ypperlig skitur, er et godt måltid langsomme karbohydrater i forkant, ideelle blodsukkerverdier og smart oppakning. Hvis du rett før turen ligger under 6 mmol/l, bør du supplere med litt mat tilsvarende 15 gram karbohydrater. Eksempelvis en frukt eller et lite glass juice. Smør deg med litt tålmodighet og mål blodsukkeret igjen etter 15 til 30 minutter. Når blodsukkeret er over 6 mmol/l, kan du spenne på deg skiene med god samvittighet. Er turen lang og krevende, suppler med opptil 25 gram karbohydrater hver halvtime. Men mål også blodsukkeret underveis, for å sikre at det holder seg stabilt. Det sprelske blodsukkeret Ikke legg ut på tur umiddelbart etter du har tatt hurtigvirkende insulin. Blodsukkeret kan da fort bli for lavt, ettersom insulinet virker raskere og sterkere når du er aktiv. Optimalt sett bør turen gjerne legges et par timer etter siste hurtigvirkende injeksjon og måltid, effekten av det hurtigvirkende insulinet har da begynt å bli svakere. Hvis du planlegger lange og krevende turer, kan du også redusere mengden hurtigvirkende insulin i forkant. Vær obs på at blodsukkeret både kan synke og stige mens du er i skiløypa. Hvis kroppen har tilstrekkelige mengder insulin, vil blodsukkeret synke uten tilførsel av karbohydrater. Hvis det derimot er for lite insulin i kroppen, vil blodsukkeret kunne stige også under og etter turen. Pakk smart Husk å ha med deg nødvendig mat og utstyr, selv på korte turer. Både raske og langsomme karbohydrater er et must. I tillegg til den obligatoriske nistepakka, er rosiner, druesukkertabletter, sukkerholdig brus/saft eller lignende smart å ha med, i tilfelle føling. Like viktig er det å få med seg både blodsukkerapparat og insulin på turen. Dette er ting som fint tåler en kald dag i løypa, men som også bør oppbevares smart. Ha utstyret så tett inntil kroppen som mulig, gjerne i jakkas innvendige lommer. Men studer også brukstemperaturområde i pakningsvedlegget til insulintypen/blodsukkerapparatet du bruker. Slike brukerveiledninger kan du også finne på Ampuller eller insulinpenn som er tatt i bruk, skal som hovedregel oppbevares i romtemperatur (under 25 C ). Insulin skal aldri utsettes for frost, da er det ubrukelig etterpå. Når det gjelder blodsukkerapparatet, er det viktig at både apparatet og målestrimlene har tilnærmet samme temperatur. Om du ikke har egen DiabetesID app, bør du alltid bære en SOS-kapsel, diabetesarmbånd, eller annen identifikasjon som forteller at du har diabetes. Diabetes-ID finnes også i visittkortformat, og kan bestilles fra Diabetesforbundet på telefon Hjelp døgnet rundt for aller første gang Paradigm Veo er den eneste insulinpumpen som kan redusere alvorligheten av følinger. Paradigm Veo bruker data fra en glukosesensor for å kontinuerlig registrere glukoseverdiene dine. Når Paradigm Veo registrerer at glukoseverdiene dine er på et farlig lavt nivå stopper den automatisk insulintilførselen. MiniMed Paradigm Veo -systemet Live More, Worry Less 26 Diabetes 1/2013 Diabetes 1/ UC aNO Medtronic Norge AS Vollsveien 2 A Postboks 458 NO-1327 Lysaker Tlf: Faks:

15 Alle apotekene i Aurskog-Høland: TOPP Utsolgt for livsviktig insulin Da Siv Pandur skulle hente insulin til datteren, fikk hun beskjed om at apoteket var utsolgt for medisinen. Det samme var de andre apotekene i kommunen. En skremmende opplevelse, forteller mamma Siv. Tekst Tonje Pedersen Juleferien var over og hverdagen var så vidt i gang i Aurskog-Høland kommune. Første uka i januar merket Siv Pandur at hennes 11 år gammel datter begynte å gå tom for insulin. Jeg husker at dette var en lørdag. Datteren min bruker insulinpumpe, og den hadde begynt å pipe for å gi beskjed om at det snart var tomt. Jeg kan tenke meg at datteren min hadde noen timers bruk igjen. Jeg hadde brukt fire uker på å få alle reseptene til henne, og måtte skynde meg til apoteket denne dagen for å få tak i medisinen. Det var kritisk. Da jeg sto inne på apoteket fikk jeg sjokk, forteller Siv Pandur. SKREMT: Siv Pandur fikk ikke tak insulinet Novo Rapid på noen av apotekene i kommunen, og fikk beskjed om at leverandøren også var tom for medisiner. Foto: Roger Ødegård Tomt i to uker Med diabetes type 1, bruker datteren insulinet Novo Rapid til pumpa. Men på apoteket var denne medisinen ikke å få tak i. Den skulle heller ikke komme inn før i uke tre, altså to uker senere. Heller ikke de andre apotekene i området hadde medisinen inne. Apotekeren jeg snakket med ringte til to-tre andre mens jeg ventet. Det var samme beskjed. Tomt for medisinen. Forklaringen de kom med var at det hadde vært så kaldt, og at leveransene derfor var forsinket. For noe tull. Skal man ikke få medisiner på sommeren heller, da, fordi det er for varmt, utbryter hun. Nå vil hun advare andre mot det hun opplevde som skremmende. Med diabetes type 1 er det kritisk dersom datteren ikke får insulin i tide. Skremmende opplevelse Ja, dette er svært alvorlig. Uten insulin stopper det helt opp. Hadde hun ikke fått insulin, kunne hun jo dødd. Det hadde selvsagt ikke skjedd, siden jeg har mange kontakter. Men konsekvensene kunne vært katastrofale, sier Pandur. Hva gjør vi nå, mamma, husker jeg at datteren min sa i bilen. Heldigvis klarte jeg å roe henne ned og selv tenke konstruktivt. Som aktiv i Diabetesforbundet, kjenner Siv Pandur mange i området med diabetes. Hun var heldig og fikk tak i en venninne som hadde ekstra insulin å låne bort. Jeg følte meg som en insulinlanger som måtte ringe rundt på bygda for å få tak i medisiner. I dag kan jeg le litt av det, men jeg lo ikke da. Jeg reagerer sterkt på at sånt kan skje. Det er ikke alle som har like stort nettverk som meg. Hva skulle vi gjort hvis vi ikke kjente noen, sier hun. Selv om venninnen ikke hadde samme insulintype, gikk det greit. Pandur ringte barnelegen på Ahus og forklarte situasjonen. Der fikk hun beskjed om at den nye insulintypen også gikk greit. Skal ikke skje Legen på Ahus reagerte veldig på det jeg fortalte. Dette skal ikke skje, sa han. Det samme sa fastlegen vår. Et apotek skal ikke gå tom for livsviktige medisiner. Og verre blir det når ingen apotek i om rådet har medisinen inne. De hadde en annen insulintype, men den hadde jeg ikke resept på. For Siv og datteren ordnet det seg. Noen dager senere snakket hun igjen med apoteket og fikk beskjed om at det var leverandøren som var tom for medisiner. Men Siv bryr seg ikke om bortforklaringene. Nå håper hun bare at dette ikke skjer igjen for datteren eller andre brukere. Datteren min har hatt diabetes i ni år. Nå er hun i oppstarten av puberteten og hater at hun har diabetes. Jeg gjør alt jeg kan for at hun skal ha det så bra som mulig, selv om hun har sine opp- og nedturer. Det folk med diabetes i alle fall skal slippe, er bekymringer om medisiner. De skal selvsagt være trygge på at apotekene har insulin når de kommer. Jeg håper virkelig at dette aldri skjer igjen, sier Siv. Bør rasjonere medisinene Generelt er reglene at når apoteket har utsolgt for reseptbelagte varer, plikter det å skaffe medisinen innen 24 timer. Skyldes problemet leverandøren, bør apoteket se på om det har gode nok rutiner, sier Atle Larsen, som er jurist i FFOs rettighetssenter. Det er ikke ukjent for Larsen at apoteker i perioder blir utsolgt for livsviktige medisiner. Dette er et problem, mener han. En løsning for apotekene kan være å rasjonere medisinene. I stedet for tre måneders forbruk, kan de selge medisiner for to uker om gangen. Likevel vil jeg understreke at dersom medisinmangelen skyldes leverandørproblemer, kan man vanskelig bebreide apotekene. Hva bør apotekene gjøre når leverandøren skylder på kulde og ikke får levert medisinene? Det at det er kaldt, er ikke en grunn for å stoppe leveranser. I slike tilfeller må legemiddelverket gripe inn og sørge for at medisinene spres rundt, slik at apotekene har medisinen inne. Samtidig må apotekene ta ansvar. De har rimelig god oversikt over hvor mye medisiner som går ut. På det tidspunktet de finner ut at det begynner å bli tomt, må de rasjonere dosene, sier Larsen. Kan ha tomme lager Det skjer ofte at vi er tomme for medisiner, og dette gjelder ikke bare insulin. Det er selvfølgelig veldig dumt når vi ikke har en vare inne for de som trenger det. I dette tilfellet hadde vi problemer med leveransen på grunn av kulden, forteller Mi Pettersen, som er daglig leder på Auskog Apotek. Hvordan kan kulde være årsaken til dette? Jeg synes det er dårlig at leverandørene kan bruke kulde som unnskyldning, samtidig ser vi at dyre medisiner kan bli ødelagt hvis de fryser. Pettersen kontaktet flere apotek for å hjelpe Pandur, og ett av dem fikk medisinen noen dager senere. Det lå en min unna. For Pandur var situasjonen kritisk, fordi hun trengte medisiner samme dag. Ofte har vi erstatningsmedisiner som pasientene kan få, men i denne saken måtte hun ha medisiner til pumpe. Da hadde vi ikke erstatning å tilby, fortsetter Pettersen. Også Auskog Apotek fikk inn medisinen noen dager senere, selv om Siv Pandur ikke ble kontaktet om dette. Jeg kunne selvfølgelig ha ringt henne, men jeg tenkte vel at det hadde ordnet seg, sier Pettersen som understreker at apoteket nå har medisinen inne. Garanti Spesialtilbud på strøm til medlemmer av Diabetesforbundet Les mer og bestill avtalen Topp 5 Garanti på fjordkraft.no/diabetes eller ring Trenger du spesialtilpassede sko? Klaveness tilbyr et stort utvalg av komfortable dame- og herremodeller for dine individuelle behov. For veiledning og bestilling henvend deg til ditt ortopediske verksted KERN & TEPPAN 28 Diabetes 1/2013 Diabetes 1/

16 Forskning Forskningen presenteres av Kåre I. Birkelands forskningsgruppe ved Oslo Diabetesforskningssenter Foto: Colourbox Gruppeopplæring for personer med diabetes type 2 Kunnskapsbasert strukturert gruppeopplæring for personer med diabetes type 2 kan øke kunnskapen om sykdommen og evnen til egenomsorg. Det er derfor en viktig del av diabetesbehandlingen. BMI-verdier og dødelighet Personer med diabetes må hver dag vurdere blodsukkereffekten av kosthold, mosjon og medisiner. For å øke kunnskapen om sykdommen, slik at hver enkelt har et best mulig grunnlag for egne beslutninger, er det viktig med opplæring, som kan organiseres i grupper eller individuelt. Effekten av strukturert gruppebasert opplæring Et godt opplæringsopplegg bør være kunnskapsbasert og innholde følgende elementer: en strukturert skriftlig læreplan som er kvalitetssikret og blir revidert jevnlig, samt erfarne undervisere. Kunnskap om effekten av gruppebasert opplæring for personer med diabetes type 2 er begrenset. En oversiktsartikkel fra 2005 som inkluderte elleve studier med til sammen 1532 personer, viste at de som fikk gruppebasert opplæring tilegnet seg mer kunnskap om diabetes, hadde mindre behov for medikamenter mot diabetes og en bedring i blodsukker, og reduksjon i kroppsvekten. I 2012 publiserte Steinbekk og hans kolleger en oversiktartikkel som inkluderte 21 studier og 2833 personer med diabetes type 2 med gjennomsalder 60 år, diabetesvarighet åtte år og HbA1c 8,2 prosent. Sammenholdt med personene som som ikke fikk spesiell opplæring, viste de som fikk gruppebasert opplæring bedret kunnskap om diabetes og mestring av sykdommen, lavere HbA1c etter seks, tolv og 24 måneder, og bedret tilfredshet etter tolv måneder. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt vekt, blodtrykk, blodfettstoffer eller dødelighet. Vi må konkludere med at strukturert opplæringsopplegg har vist positiv effekt på biologiske og psykososiale sider ved diabetes type 2, og bør være en viktig del av diabetesbehandlingen. Norske behandlingsretningslinjer I Norge behandles de fleste pasienter med diabetes type 2 i allmennpraksis. Råd om endring av levevaner og opplæring i både egenmåling av blodsukker og bruk av insulin, gis individuelt av fastlegen og/eller av en medarbeider. Noen legekontor har egne diabetesdager, eventuelt med gruppeundervisning. På sykehus skal alle indremedisinske avdelinger og alle barneavdelinger ha egne diabetesteam, som består av overlege med spesialkompetanse innen diabetes (faglig ansvarlig), diabetessykepleier og klinisk ernæringsfysiolog. Ofte vil det også være psykolog, lege i utdanningsstilling, fotterapeut og sosionom tilgjengelig. Sykehusene bør også ha egen fotsårklinikk. I følge Lov om spesialisttjenester er opplæring av pasienter og pårørende en av fire hovedoppgaver for norske sykehus, ved siden av pasientbehandling, utdanning av helsepersonell og forskning. De fleste norske sykehus har lærings- og mestringssenter (LMS) som tilbyr startkurs for personer med diabetes. Slike kurs skal inneholde en teoretisk del (Hva er diabetes? Hvordan behandles diabetes? Hva er god egenomsorg? Sosiale rettigheter og ytelser, informasjon om Diabetesforbundets tilbud til personer med diabetes) og en praktisk del (bla. egenmåling av blodsukker, injeksjonsteknikk ved insulinbehandling). Cochrane Database Syst Rev 2005;(2):CD003417, BMC Health Serv Res 2012;12:213, Diabetes Obes Metab 2010 Jan;12(1):12-9. Anh Thi Tran BMI Mindre enn 18,5 Klasse Undervekt 18,5 24,99 Normalvekt 25 29,99 Overvekt Over 30 Fedme Kanadiske forskere publiserte nylig resultatene fra en oppsummering av 97 studier, som hadde undersøkt sammenhengen mellom kroppsmasseindeks (BMI) og dødelighet. Fedme ga økt risiko for dødelighet. Mer overraskende var at overvekt så ut til å redusere risikoen for dødelighet, sammenliknet med normalvekt. Så, betyr det at det er bedre å være overvektig enn normalvektig? Ikke nødvendigvis. Forskningsgruppen gjorde søk i to anerkjente databaser etter artikler som undersøkte sammenhengen mellom dødelighet og BMI studier ble gjennomgått, hvorav 97 studier ble ansett som av god nok kvalitet, og inneholdt de tallene forskerne trengte for å gjøre sine analyser. Deretter summerte forskerne en gjennomsnittsrisiko basert på de 97 studiene. Forskerne fant at overvektige hadde 6 prosent lavere risiko for død enn normalvektige. For fedme var risikoen for død 18 prosent høyere enn for normalvektige. Som i all forskning har også denne studien sine svakheter. Forskerne påpeker selv at BMI ikke tar hensyn til hvor på kroppen fettet er plassert. Magefett har i flere studier vist seg å være spesielt skadelig. BMI skiller heller ikke mellom muskelmasse og fettmasse, slik at personer som er godt trent vil ha en noe høyere BMI, selv om de hverken er overvektige eller fete. En annen faktor som kan forstyrre tolkningen er røyking. Det er vel kjent at de som røyker har lavere BMI enn de som ikke røyker, og de har høyere dødelighet. Forskerne mener å ha justert for dette så godt det lar seg gjøre, men røykeopplysninger i spørreskjemaundersøkelser er ofte usikre. I tillegg nevner forskerne at de hadde begrenset tilgang på data om alder. Jo eldre man er, desto større er risikoen for død. Dersom personene med høy alder er de samme som har en lav BMI, vil dette resultere i at dødeligheten ser ut til å være høyere ved lav BMI. Ved begrenset tilgang på tall om alder, kan man altså ikke undersøke om man står ovenfor en slik skjevhet. Et annet poeng, som nevnes av Heymsfield og Cefalu i en lederartikkel i den samme utgaven av tidsskriftet, er at personer med en BMI på mellom 18,5 og 22 ser ut til å ha en økt dødelighet sammenliknet med personer med en BMI på mellom 22 og 25, selv om de alle klassifiseres som normalvektige. Dermed kan det tenkes at overvekt ikke ville gitt redusert dødelighet dersom man sammenliknet med risikoen hos personer med BMI mellom 22 og 25. For å konkludere har altså personer med fedme økt dødelighet sammenliknet med normalvektige, mens det fortsatt er usikkert om dødeligheten er økt ved (moderat) overvekt, det vil si BMI Det er viktig å huske på at BMI ikke er et godt mål for enkeltpersoner, ettersom kroppsbygning og muskelmasse varierer fra person til person. Det sunneste ser ut til å være at fettmassen ikke er for høy, er fordelt over hele kroppen, og ikke konsentrert i mageregionen. Flegal et al. JAMA, 2013; 309(1): Heymsfield & Cefalu. JAMA, 2013; 309(1): Christine Sommer 30 Diabetes 1/2013 Diabetes 1/

17 Forskning Foto: Colourbox Mat & drikke Matoppskriftene lages av ernæringsfysiolog Kari H. Bugge, Grete Roede as Foto: Grete Roede as Et kosthold rikt på fullkorn kan gi redusert risiko for diabetes type 2 og hjerte-/ karsykdom. Fullkorn er fiberrikt Fullkorn og bidrar til god fordøyelse, metthetsfølelse og god blodsukkerregulering. Dårlig blodsukkerkontroll gir kognitive vansker Diabetes type 1 er en krevende sykdom, og behandlingen forutsetter daglig og livslang oppfølging av insulindosering, blodsukkermålinger, matinntak og fysisk aktivitet. Hos små barn vil foreldrene stort sett være ansvarlig for oppfølgingen, mens ungdommer gradvis vil ta over ansvaret for dette selv. Dette er utfordrende, og mange klarer heller ikke å følge opp behandlingsmålene i denne perioden. Noen tidligere studier har vist at barn med dårlig blodsukkerkontroll oftere har lærevansker og nedsatte skoleprestasjoner. Andre har også funnet at pasienter med diabetes type 1 i gjennomsnitt scorer lavere på kognitive ferdigheter (f.eks. hukommelse, læring, selvstyring, motoriske ferdigheter, sanseoppfatning, sosiale ferdigheter og regulering av adferd/følelser). Man antar derfor at diabetes/blodsukkerkontroll kan påvirke disse ferdighetene. En svensk forskergruppe ønsket å undersøke om forekomst av kognitive vansker var vanligere hos barn med diabetes type 1, og om slike vansker var forbundet med høy HbA1c, alder da de fikk diabetes og varighet av sykdommen. Alle barn mellom fem og 16 år med diabetes type 1 i to svenske fylker ble invitert, og 82 prosent (190 stk) sa ja til å være med. Foreldrene fylte ut omfattende spørreskjema eller ble intervjuet, og disse dataene ble kombinert med data fra vanlige diabeteskontroller. Studien fant at slike kognitive vansker ikke var vanligere hos barn/unge med diabetes type 1 enn i en større referansegruppe med «friske» barn, men at de var overrepresentert blant de med HbA1c over 8 prosent. Spesielt var dette tydelig hos de eldste barna (12 16 år). I denne gruppen var vansker knyttet til hukommelse, læring og selvstyring forbundet med en tre til fem ganger høyere sjanse for HbA1c over 8 prosent. Dette var uavhengig av kjønn, varighet av sykdommen og alder for sykdomsdebut. Disse funnene kan tyde på at slike kognitive vansker er vanligere hos de som har dårligere blodsukkerkontroll, og at disse vanskene kanskje kommer før den dårlige blodsukkerkontrollen. I denne pubertetsperioden, med alle sine andre utfordringer, og hvor barna gradvis overtar ansvaret for sin egen behandling, er det ikke vanskelig å forestille seg at kognitive vansker kan ha betydning for oppfølgingen. Forfatterne poengterer imidlertid at det også kan hende at årsakssmmenhengen er motsatt: At dårlig blodsukkerkontroll gir mer kognitive vansker. For å finne ut av det, må man kartlegge slike vansker med en gang barna får diabetes, og deretter følge blodsukkerutviklingen. Det kan vær viktig å oppdage pasienter med kognitive vansker tidlig, slik at de kan få tilpasset oppfølging i helsevesenet, og forhåpentligvis hindre dårlig blodsukkerkontroll og senkomplikasjoner. Nylander, Acta Paediatrica 2013 Line Sletner full av næring Tross helsefordelene, spiser tre av fire nordmenn mindre fullkorn enn anbefalt. Noen utelater bevisst kornprodukter fra kostholdet, fordi de inneholder en høy andel karbohydrater. Vår holdning i Roede er at det viktigste ikke er å kutte ut karbohydratene, men å velge riktig type. I siktet mel er kornets skall og ytre deler fjernet. Disse delene av kornet er rike på kostfiber og vitaminer/mineraler. I fullkornsmel er alle deler av kornet beholdt. Velg grovt, da får du i deg den helsegunstige delen av kornet. Hvordan kan man øke sitt daglige inntak av fullkorn? Det finnes nå et rikt utvalg av fullkornprodukter, som pasta, ris, tortilla, brød og rundstykker. Velg disse fremfor variantene med fint mel, det gir noen ekstra gram fiber og her gjelder virkelig ordtaket «Mange bekker små gjør en stor å». Ved baking kan man bytte ut noe av det fine melet med sammalt mel. Velg frokostblandinger med høy andel kostfiber, se gjerne etter Nøkkelhullet. Havregrøt og grøt av andre grove melsorter, er også gode kilder til fullkorn. 32 Diabetes 1/2013 Diabetes 1/

18 Nøkkelhullet er et sunnhets merke, utarbeidet av myndighetene i Norge, Sverige Fullkornswrap med svinekjøttdeig og Danmark. Hensikten med nøkkelhullsmerking er å vise vei til de sunnere valgene i matbutikken. Man sammen- 4 porsjoner Guacamole a la Tex Mex 400 g kjøttdeig av svin 1 pose fajitaskrydder 2 ss mais 1 avokado 3/4 tomat 1/2 lime Per porsjon: Kcal: 370 Per 100 g: Kcal: 89 Prot: 8,8 KH: 8,5 Fett: 2,0 likner næringsinnholdet for matvarer av samme type. De som får Nøkkelhullet, oppfyller 1/2 rødløk 4 ss salsa 4 salatblader 2 tomater ½ rød chili 1 ss finhakket koriander 1/2 ts salt ett eller flere av disse kravene: mindre og sunnere fett mindre sukker 4 ss revet lettere gulost 2 ss salatbønner 4 fullkorns tortillalefser Mos avokadoen med en gaffel. Del tomaten i to, ta ut kjernene og skjær den i små terninger. Finhakk løken. Bland avokado, tomater, finhakket løk mindre salt mer kostfiber og fullkorn Varm stekepannen og stek svinekjøttdeigen på middels varme. Tilsett kryddermiksen med litt vann og koriander. Press i limesaft og smak til med litt salt. Tilsett finhakket chili hvis du ønsker den litt sterkere. Når utvalget er stort, som for frokostblandinger og brød, kan det være vrient å vurdere hva som er de sunne valgene. Se etter Nøkkelhullet på emballasjen. Da vet du at du som anvist på posen og la det koke i tre minutter. Finhakk løk og tomater. Legg mais, løk, salatbønner, tomater og revet gulost i små skåler. Varm tortillalefsene som anvist på pakken. Fyll de varme tortillalefsene og server med salsa og guacamole ved siden av. Tips: Guacamole kan brukes til taco og fajitas, og passer fint som dip til grønnsaker. Avokado inneholder masse sunt fett som er godt for hjertet. Fullkornspasta med kjøttsaus 4 porsjoner 600 g karbonadedeig 1 ss olje Vintersalat 4 porsjoner 200 g byggris, tørr 150 g spekeskinke 1 fennikel 2 ss pinjekjerner Per porsjon: Kcal: 386 Per 100 g: Kcal: 141 Prot: 7,6 KH: 16,9 Fett: 4,5 velger produktene med høy andel fullkorn. Per porsjon: Kcal: 426 Per 100 g: Kcal: 146 Prot: 9,8 KH: 9,6 Fett: 7,0 1 løk 2 gulrøtter 1 boks hermetiske tomater 3 ss tomatpuré 1 ss grovhakket basilikum 1/2 ts salt 1/2 ts pepper 2 ss revet parmesan 4 ss finhakket persille 3 ss appelsinjuice 2 ss olivenolje 1/2 ts salt 1/2 ts pepper Fiskeburger 2 porsjoner 400 g kokt fullkornpasta Kok fire poser byggris eller hveteris. 2 fiskekaker Finhakk fennikel og strimle speke 2 grove hamburgerbrød eller Toast Brun karbonadedeig i en stekepanne skinken. Stek spekeskinke og fennikel i solsikkebrød med olje. Finhakk løk og gulrot og tilsett en stekepanne. Bland sammen byggris, 1/2 løk i karbonadedeigen sammen med her spekeskinke, fennikel, pinjekjerner, ruccola evt annen salat metiske tomater og tomatpuré. Smak til parme san og finhakket persille. 2 skiver rødbeter med salt og pepper. La sausen småkoke Bland olivenolje med appelsinjuice og 2 ts sennep i ca. 10 minutter til den begynner å smak til med salt og pepper. Hell 2 ts lettmajones tykne. Dryss over basilikum. dressingen over salaten. Server kjøttsausen med fullkornspasta Server salaten lunken eller kald. Stek fiskekakene i tørr panne på mid og masse deilig salat. dels sterk varme. Varm brødene som anvist på pakken. Skyll salaten, skjær Per porsjon: Kcal: 346 Per 100 g: Kcal: 260 Prot: 14,5 KH: 26,6 Fett: 10,1 løken i tynne ringer og rødbetene i skiver. Bland sammen sennep og majones, og smør et tynt lag på det underste burgerbrødet. Legg på salat, rødbeter, fiskekake og løkringer og til slutt toppen av burgerbrødet. Server gjerne med salat. 34 Diabetes 1/2013 Diabetes 1/

19 Tema Diabetes og trening Livredning i treningstøy Alt dro i feil retning. Jeg måtte prøve å redde livet mitt, sier Eva Grothen PILEGRIMSLED: Fire dager på veien til Santiago de Compostela var utenkelig for to år siden. LØVSTAKKEN: Endelig til topps! Løvstakken byr på flott utsikt 477 moh. Kristiansen. Fortsatt, etter mer enn to fysisk aktive år, er ikke trening og tur lystbetont. Tekst og foto Sven Grotdal Mottoet mitt var at jeg var bygget for komfort og ikke fart, smiler hun selvironisk og tenker seg drøyt to år og kilo bakover i tid. Da hadde den nå 60 år gamle ITinstruktøren fra Bergen allerede vært uføretrygdet i fire år, hun hadde en KMI på 40-tallet og hadde nylig fått diagnosen søvnapné, hun var knapt i stand til å gå på grunn av sviktende knær, og hun hadde fått nevropati i begge beina, etter en ryggeoperasjon i På toppen, eller i bunn, ligger en diabetes type 2 som hun har hatt siden Alt tilsa at jeg måtte gjøre et eller annet. Jeg måtte ta fatt i vekten. Jeg har alltid vært stor, og hele livet mitt har jeg hatt full fart ned i vekt, for så å gå opp igjen like fort. Men nå måtte jeg holde vekten nede. Jeg skal fortsatt ned noen kilo, sier hun med overbevisning. Omstilling Vi har tatt det tidligere sentralstyremedlemmet i Diabetesforbundet med til den bynære perlen Skomakerdiket, bare noen få minutters gange innover den gamle og storvokste granskogen fra turistkaoset på toppen av Fløibanen. Når vi etterpå setter oss ned på Fløirestauranten, spanderer hun på seg en lys baguette med reker og majones. Det er et år siden sist. Minst. Jeg kan være ganske så hard med meg selv, ja, sier hun. Jeg har hatt opphold på Hauglandsenteret i Fjaler i tolv uker til sammen, og skal dit de siste tre nå i høst. Der jobber de blant annet med kognitiv terapi, og jeg har i det minste lært meg noen mestringsmetoder. Det handler om å omstille seg i hodet. Men jeg har aldri vært sporty og aktiv, og jeg har ennå ikke kommet til det punktet der dette er lystbetont. Du kan si at jeg nyter resultatet, men ikke prosessen. Det er et slit, men jeg nyter å ha blitt lettere, sterkere og sprekere. Pilegrimsleden «Det er godt jeg ikke har vondt i viljen også» ble et slags mantra i vår, da hun sammen med en venninne og et 20-talls andre gikk i fire dager på pilegrimsleden til Santiago de Compostela i Nord-Spania. Opplegget var den enklest mulige tilnærmingen til den klassiske turen, med det aller meste av bagasjen kjørt mellom gode hoteller. Like fullt hadde hun store smerter for hvert skritt. Du vil ikke tro, det, hvor vondt det var! Medisiner mot nevropatien hadde hun med, men hun valgte å ikke bruke dem. Heller klar i hodet enn flat i humøret av et medikament som virker inn på hele sentralnervesystemet! Og det 20 år gamle ønsket om å få med seg denne legendariske kulturopplevelsen, ble innfridd i fulle drag. Løvstakken For en lokalkjent bergenser vil muligens det følgende fortone seg nesten absurd, men like fullt: Eva Grothen Kristiansen brukte seks timer opp og ned til Løvstakken. Men hun klarte det. Stolt kunne hun legge bilde av seg selv på toppen ut på Facebook. Det var et blodslit! Nevropatien gir meg dårlig balanse, og det meste av turen er jo i ulendt terreng. Min store skrekk er å falle! Da er det bedre og lettere med saltrening, pilates og personlig trener på Danmarksplass Sprek & Blid tre ganger i uken, og vanngymnastikk i nesten gratis kommunal regi på Sentralbadet de to andre dagene. Det er artig å legge merke til at det jeg tidligere har notert som trim, det å gå til og fra trening, nå bare er transportetapper. Og det er ganske spesielt å oppdage at musklene i kroppen har glemt veldig mye. Det første oppdraget jeg ga den personlige treneren min, var å lære meg å komme meg ned på huk og opp igjen. Når jeg går på tur, vil jeg kunne klare å gå bak en busk og gjøre mitt fornødne. For mange kilo Eva Grothen Kristiansen snakker gjerne om akkurat dette: Det som er helt selvfølgelig for de fleste andre, er ikke nødvendigvis det for mange av dem som drar på altfor mange kilo. Jeg husker veldig godt en båttur jeg skulle være med på. Redningsvesten var på, og alt var klart. Men så skjønte jeg plutselig at det var høyvann da vi gikk om bord, men at det kom til å være lavvann da vi skulle komme inn igjen. Jeg ville ikke klare å komme meg opp av båten. Så jeg takket nei og ble på land. Det er ikke alltid moro å være den som trenger hjelp og bli dyttet bakfra! Jeg tror dessverre mange kjenner seg igjen i dette. Nå er det annerledes. Nå har hun sin faste ukeplan med fysisk aktivitet, med turer i helgene attåt. Insulinbehovet er mer enn halvert, og livskvaliteten øker jevnt og trutt i takt med hvor mye hun behersker. Men gleden ved fysisk aktivitet? Det tar lengre tid enn som så å omstille et menneske, skjønner du! Målet mitt er å bli friskere og sterkere, men jeg tenker at hvis ikke gleden kommer også, så får det stå sin prøve! TUR: Skomakerdiket er en bynær naturperle som inviterer til fysisk aktivitet. Eva Grothen Kristiansen takker ja. 36 Diabetes 1/2013 Diabetes 1/

20 Tema Diabetes og trening STERK: Ta i nå, sier Stig Bruset (til venstre), som kan konstatere at den hjertesyke 74-åringen Ragnar Tøftum er «råsterk». I bakgrunnen sitter Kjell Brurberg. - Grunnleggende positivt Tilbake etter hjertestans Hjertet stanset fire ganger, og etter operasjonen var han så svak at han ikke klarte å gå. Nå er 74-åringen tilbake som fotballdommer. Tekst og foto Sven Grotdal Jeg liker utfordringer. Jeg må flytte grensene hele tiden. Jeg har aldri hatt vonde tanker, som at «dette går ikke», sier Ragnar Tøftum med overbevisning. Det er gått tre år og tre måneder siden han var den berømte hårsbredden fra døden, fikk hjertet i gang igjen fire ganger og raskt fikk operert inn blodårer fra leggen som erstatning for tette kransarterier i hjertet; en såkalt bypass. Siden har han fått innoperert hjertestarter også. Vi møter ham på Regnbuen Helsesenter ved Liertoppen, ikke langt fra Tranby i Lier utenfor Drammen, der han bor. Her er han tre ganger i uka, konsekvent og systematisk: sirkeltrening for styrke og balanse mandag morgen, «Sterk med Doktor Stig» onsdag kveld, ny sirkeltrening fredag morgen. Det hender vi varmer opp på sykkel også, forteller han. Fire stans Det var hjemme det smalt, nærmere bestemt i sofaen foran tv-en en sen kveld i februar Gudskjelov hadde vi ikke lagt oss! Jeg husker jeg satt der og tok armene bak hodet, så Ragnar faller sammen, kona klarer ikke hjertekompresjon og bruker munntil-munn-metoden, hjertet kommer i gang igjen, han går inn i ambulansen selv, der stanser hjertet igjen, og igjen, og igjen på sykehuset Kona fikk liv i meg, sier han stille. Han har hatt diabetes type 2 siden 1994, med «mye av det i slekta». De siste årene før hjertestansen hadde han også hatt atrieflimmer og var medisinert for det. Men jeg kom meg fort. Jeg hadde grunnlaget! Fotballdommer «Grunnlaget» kom i første rekke fra 30 år som fotballdommer og dommerobservatør, langt opp i seriesystemet. Da skal du være i form, og Ragnar løp mye på egenhånd, i perioder gjerne hver dag når det ikke var kamp. Et sunt kosthold har han også sverget til, med mye grovt og grønnsaker og «heller brød enn kaker». Men da han kom ut fra sykehuset i Drammen og skulle hjem, tre uker etter hjertestansen, var han ikke mye tess bak rullatoren. Han tok det skritt for skritt, bokstavelig talt. Jeg begynte med trappene, og etter hvert var jeg ute i Paradisbakkene firefem ganger om dagen. Jeg kom meg stadig lengre opp, ble stadig sterkere. Jeg greier utrolig mye hvis jeg vil, men jeg har også vært litt redd for å ta for hardt i. Jeg vet jo tross alt at jeg går rundt med hjertestarter! Og hun som fikk liv i deg, er kanskje litt redd, hun også? Ja, hun er jo det. Jeg skjønner jo det. Sirkeltrening I kjelleren på Regnbuen Helsesenter er det sirkeltrening denne fredagsmorgenen. 15 menn og kvinner, noenlunde likt fordelt på kjønnene, drives muntert og oppmuntrende rundt i 45-sekunders økter fra matte til apparat, fra stepkasse til apparat, ny post annenhver hele veien rundt. En gang rundt til utgangspunktet, så pause. En gang til. Pause igjen «Slapp av! Rist løs! Få i dere nok drikke!» Og enda en gang, så langt de kommer innenfor den timen som er avsatt. Fokus og konsentrasjon. Smil og latter. Høy puls og svette. Dette er så bra! Vi har det jo så gøy også, sier en av damene på vei ut. Og Ragnar Tøftum har definitivt nytte av de tøffe rundene i treningssalen, to ganger i uka. I følge Stig Bruset, som både er fastlegen hans og daglig leder for Regnbuen Helsesenter, er den hjertesyke 74-åringen blitt «sterkest av alle her». Jeg har gått ned på insulindosene også, forteller Ragnar Tøftum, som kombinerer Lantus og Humalog for å holde blodsukkeret i sjakk. Og HbA1c? Perfekt. Han gleder seg til å dømme ny fotballkamp. Men bare i bedriftsidretten nå. Tross alt. Det er klart fysisk aktivitet virker positivt inn på helsen. Også den mentale, den må vi ikke glemme, sier lege Stig Bruset. Allmennlegen, fastlegen og daglig leder ved Regnbuen Helsesenter ser på fysisk aktivitet som helt grunnleggende for både forebygging og behandling av det han kaller livsstilssykdommer, og her mener han diabetes type 2, overvekt og hypertensjon (høyt blodtrykk) utpeker seg spesielt. Det mindre enn ett år gamle helsesenteret bak kjøpesenteret ved Liertoppen er lagt opp deretter, med både fysioterapeut og naprapat i stallen, og med tilbud om både rolige utegrupper, treningsgrupper, pilates, zumba, qi gong og sirkeltrening. Vi har vært i reparasjonsfasen altfor lenge. Altfor mange leger har sittet med nesen i Felleskatalogen. Heldigvis er det nye signaler nå, blant annet med en egen aktivitetshåndbok fra Helsedirektoratet. Det er jo bra, når WHO beregner at sju av ti pasienter hos allmennleger i vestlige land vil ha livsstilssykdommer i 2020, sier han. Motivasjon Bruset tror frigjøring av stoffer i organismen vår, blant annet endorfiner, er et av svarene på hvorfor fysisk aktivitet har så positiv virkning. Vi føler oss bedre, og samtidig brennes stresshormoner som adrenalin og kortisol. Men vi må settes i gang. Vi må ta mer tak i hva som motiverer. Samhandlingsreformen sier at fastlegene er viktig i det forebyggende arbeidet, men det er lite konkret der. Vi vet for lite om hva vi skal snakke med pasientene om, om hvordan endringspraten skal være. Vi mangler samtaleverktøy, sier Bruset. Selv er han i gang med et forskningsprosjekt, der han dybdeintervjuer fem fastleger om nettopp dette: Hvordan snakker de med pasienten om å endre livsstil/levevaner? Rapporten kommer i løpet av høsten. Hippokrates Stig Bruset har markert seg som en lege som ikke er redd for å tenke i nye baner. Og noen ganger vil dette også si veldig gamle baner: Jeg liker å ha en hippokratisk tilnærming til sykdom, sier han. Det er viktig å se hver person og ikke bare sykdommen, og medisinske sannheter endrer seg fort. En professor jeg hadde under medisinstudiet i 1985 avsluttet semesteret med å si at «halvparten av det jeg har lært dere, er uaktuelt om ti år, men problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart». Hippokrates satte opp en rekkefølge som er viktig å ha med seg: Først ordet, så planten og til sist kniven. Overført til dagens verden, vil det si samtalen først, så de reseptfrie rådene, så behandlingen, medikamentene og kirurgien. Problemene bør med andre ord løses med lavest mulig kompetanse og kostnad. I bunn for det han gjør, ligger også en erkjennelse av at det er få kurer som virker. Du må tenkte langsiktig, på resten av ditt liv, mener han. Det er viktig å kunne tenke at «dette er nok». Vi skal ikke ha alle opp på Birkebeinernivå! 38 Diabetes 1/2013 Diabetes 1/

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon Anne-Marie Aas, ernæringsfaglig medarbeider Hensikt Fra råd til solid bakgrunn for egne valg

Detaljer

NO2011-0234 Tabellrapport - Brødvaner

NO2011-0234 Tabellrapport - Brødvaner NO2011-0234 Tabellrapport - Brødvaner Total N=2009 Til hvilke av dagens måltider spiser du vanligvis brødmat (brød, knekkebrød, rundstykker, baguetter o.l) som hovedingrediens? Antall Prosent Frokost 762

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Forbundsnytt. I godt selskap med gode medarbeidere

Forbundsnytt. I godt selskap med gode medarbeidere Forbundsnytt I godt selskap med gode medarbeidere utgave 5 oktober 2012 Jeg føler meg utrolig heldig som både har vært med i sentralstyret i denne landsmøteperioden, og at jeg har vært leder for det nasjonale

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Nasjonalt diabetesforum 9.-10.juni 2011 Livsstilsprosjekt i Finnøy Hvordan påvirke til en varig livsstilsendring? Tilbud og erfaringer fra Finnøy kommune. Pilotprosjekt- Vital Rural

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø Spiser du for Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø 30 KK bilag 13-14/2013 Du teller kalorier som en revisor. Takker

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn STØTTE Når spising er et problem for ditt barn For alle foreldre er det naturlig å ville ta vare på barnet sitt og gi det mat... Fra fødselen av vil det spesielle forholdet mellom foreldre og barn i stor

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter, Psykosomatisk Institutt

Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter, Psykosomatisk Institutt Diabetes i krop og sind med hovedvægt på de psykologiske aspekter Diabetes Update 14.11.2013 København Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter,

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 1500 pasienter med type 1 600 pumpebrukere 2 Norsk Diabetikersenter, Lilleaker Torild Lilleaas

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n Innhold Grove brød- og kornprodukter Mel fint og grovt Viktige nærings stoffer i grove brød- og kornprodukter Brødskala n Grove brød- og kornprodukter Hvorfor bør man spise grove brød- og kornprodukter?

Detaljer

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB VELVÆRE PÅ JOBB HVORFOR ER DET SÅ VIKTIG? Det er stadig flere bevis for at ytelsen i et selskap er direkte knyttet til de ansattes velvære. Ettersom de fleste mennesker bruker hoveddelen

Detaljer

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Emily and Jane insulinpumpe siden 2011 og 2012 JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Det kan være et sjokk å få diagnosen type 1 diabetes, og det kan dukke opp mange spørsmål, for eksempel: Hvorfor

Detaljer

DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14. v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14. v/psykologspesialist Randi Abrahamsen DIABETESFORUM I ROGALAND, 28.10.14 v/psykologspesialist Randi Abrahamsen DE PÅFØLGENDE BILDENE DANNER UTGANGSPUNKT FOR EN DIALOG MELLOM KÅRE JOHANSSON OG RANDI ABRAHAMSEN. Diabetes og psykisk helse hos

Detaljer

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Teresa insulinpumpe siden 2012 JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Hypoglykemi kan være en av de største bekymringene for mennesker med type 1 diabetes, spesielt om natten når

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen Veiledning til deg som skal begynne med Lyxumia Slik kommer du godt i gang med behandlingen Om diabetes type 2 Introduksjon 02 Om diabetes type 2.. 03 Behandling med Lyxumia. 04 Slik bruker du pennen...

Detaljer

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES?

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Guido insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Mange mennesker med type 1 diabetes bekymrer seg over potensielle senkomplikasjoner.

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Modul 2 Trenerutdanning

Modul 2 Trenerutdanning Modul 2 Trenerutdanning 15.11.2012 Hva er Sunn Jenteidrett? Samarbeidsprosjekt 2008-2013 Norges Fri-idrettsforbund Norges Orienteringsforbund Norges Skiforbund Norges Skiskytterforbund Mål og målgrupper

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress.

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress. . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Forfattere: Carsten Mannes og Jørgen Åsbu Jacobsen, Skeisvang vgs Ingress Vi valgte å forske på forskjellene i blodsukkerkonsentrasjonen

Detaljer

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Diabetes i kropp og sinn Teorien om de spesifikke psykologiske prosessene ved diabetes Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Psykosomatisk

Detaljer

Fokus p å overvekt og fedme:

Fokus p å overvekt og fedme: Fokus p å overvekt og fedme: Hva er god tiln ærming til enkeltpersoner og familier med overvekt og fedme? Hva kan vi som fagfolk gj øre som monner? Praktiske erfaringer med kostholdsregulering i boliger

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

KURSKONSEPT. For voksne personer med type 1-diabetes fokus på diabetisk slitenhet

KURSKONSEPT. For voksne personer med type 1-diabetes fokus på diabetisk slitenhet KURSKONSEPT For voksne personer med type 1-diabetes fokus på diabetisk slitenhet INNHOLDSFORTEGNELSE Beskrivelse av kurskonsept 3 Målformulering 3 Arrangører 3 Organisering 3 Kursinnhold 3 Evaluering 5

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

En god START. Lev livet med diabetes. for deg som har diabetes. Behov for å snakke? Ring diabeteslinjen. Ordinært medlemskap kr 385,-

En god START. Lev livet med diabetes. for deg som har diabetes. Behov for å snakke? Ring diabeteslinjen. Ordinært medlemskap kr 385,- (Kryss av og skriv tydelig) Ordinært medlemskap kr 385,- Familiemedlemskap/støttemedlem kr 75,- Tilknyttes medlem:... Medlemsnr:... Minstepensjonist/uføretrygdet* kr 175,- Ungdom (18 25) og student t.o.m.

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer