RAMAZZINI. Norsk tidsskrift for arbeids- og miljømedisin Årgang Nr. 3. Tema: HUD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAMAZZINI. Norsk tidsskrift for arbeids- og miljømedisin Årgang 18 2011 Nr. 3. Tema: HUD"

Transkript

1 RAMAZZINI Norsk tidsskrift for arbeids- og miljømedisin Årgang Nr. 3 Tema: HUD

2 SPIRARE 3 for Windows PC-basert spirometri Spirometri, med den EKG mest moderne og 24 timers softwareblodtrykk. og sensor-teknologi. Norskutviklet Støtter ultralyd-basert system SPIRARE som har sensor, vært EasyOne ledende og i Norge Micro og Medical Sverige turbinspirometere. i mer enn 15 år. Veltilpasset Vanlig spirometri, for bedriftshelsetjeneste reversibilitets-test og (post BD) HMS og provokasjonstester. arbeid. Kontakt Visuell instruksjon oss i dag for barn. et kostnadsfritt prøveutlån! DIAGNOSTICA Sondreveien 1, 0378 Oslo Tlf.: Fax: HØRSELSSCREENING - et touch mer intuitivt ENKEL OG INTUITIV Nye Madsen AccuScreen har et enkelt og intuitivt touch-panel med norsk språk for rask og nøyaktig hørselsscreening - DPOAE/TEOAE. Med dockingstasjon er det enkelt å overføre data og resultater til PC, og apparatet er alltid fulladet. Grafiske vinduer viser raskt testforløp og testsvar. Ønsker du mer informasjon eller en demonstrasjon av AccuScreen eller andre Otometrics produkter, kontakt våre representanter i ReSound, eller gå til Finn pasient Historikk Kvalitetstest y pasient Ny pasient Oppsett Slett Slett Skriv ut Kvalitetstest Finn pasient Slett Ny pasient Historikk Hurtig GN ReSound AS - Postboks 132 Sentrum Oslo - Tlf Ramazzini nr Årgang 18

3 RAMAZZINI ISSN Norsk tidsskrift for arbeidsog miljømedisin Årgang NR. 3 Utgitt av Norsk arbeidsmedisinsk forening Legenes Hus, Akersgaten 2 Postboks 1152 sentrum, 0107 Oslo Telefon Telefax Innhold: Leder s. 3 Kontakteksem i yrkessammenheng s. 4 Kjemisk arbeidsmiljø - hudeksponering og hudplager s. 7 Gode smørevaner i arbeidslivet s. 10 Hansker og hanskebruk - i industrien, i helsevesenet og i hjemmet - hva er RIKTIG hanske? s. 12 Eksponeringsanamnese for identifisering av arbeidsrelaterte sykdommer s. 14 Bokanmeldelse s. 16 Foreningsnytt s. 17 Videre framgang for arbeidsmedisinen! s. 18 Protokoll fra Generalforsamling i Norsk arbeidsmedisinsk forening og Norsk forening for arbeidsmedisin 2011 s. 19 Styrene s. 21 Forsidebilde: Her har en pølsemaker blandet deig til paprikapølse. Han flytter deretter deigen over til en pølsemaskin. Dette gir stor grad av hudkontakt med fuktig paprikaholdig kjøttdeig som gir risiko for eksem både på hender og armer. Akk, dette burde unngås! Ta vare på huda - fordi du fortjener det! Huda er kroppen sitt største organ og den er det første vi møter omverda med, vårt vern mot ei til tider ugjestmild omverd det var difor på tide med eit temanummer om hud i Ramazzini. Huda sin barrierefunksjon, mot mekaniske, kjemiske, mikrobiologiske og temperatur-relaterte påkjenningar og traumer, inneber at den er utsett for ei rad ulike skader og sjukdomar også påført i arbeidslivet. Sjukdomar i hud og underhud ligg såleis i lag med sjukdomar i andedrettssystemet og i muskel-skjelett- og bindevevssystemet på delt andreplass i hyppighet når det gjeld norske legar sine meldingar til Arbeidstilsynet (AT) om arbeidsrelatert sjukdom eller skade. Meldingar om støyskade på høyrselen har imidlertid i alle år utgjort større antal enn alle dei andre diagnosegruppene til saman. Andelen hudsjukdomar utgjorde i perioden ,6 8,6% av totalantalet meldingar til AT men antalet varierte mellom 127 og 236 pr. år, så vi kan nok trygt slå fast at (også) dette er grovt underrapportert! NAV si godkjenning av yrkessjukdom inkluderar kun allergiske og idiosynkratiske hudsjukdomar. I 2004 utgjorde dette 157 tilfelle, eller 15% av alle 1025 godkjende tilfella av yrkessjukdom det året. I Europa elles er det estimert at hudsjukdom omfattar 10-40% av registrerte yrkessjukdomar. I eine artikkelen i dette bladet er det vist til data frå norske levekårsundersøkingar, som syner at 7%, d.v.s norske arbeidstakarar, i stor grad er eksponerte for hudirriterande stoff. 13%, d.v.s arbeidstakerar, opplyser at dei har hudplager uansett årsak, og ca ein fjerdedel av desse, d.v.s. 3 4% av alle yrkesaktive, meinar at dette skuldast deira noverande arbeid. I 1998 estimerte Arbeidstilsynet at 3% av sjukefraværet i Norge skuldast eksponering for kjemikalier (St. melding nr 14, ). Sjølv om dette ikkje berre omfattar hudsjukdomar, vil t.d. allergisk kontakteksem ofte føra til at arbeidstakaren ikkje kan halda fram i yrket sitt, og omskolering eller uførhet er alternativa. Arbeidstilsynets kampanje i frisørbransjen har m.a. sett fokus på dette. Det er såleis ikkje berre kosmetikkindustrien som kjem med sine oppmodingar om å ta vare på huda because we re worth it! Også hudsjukdomar kan forebyggjast ved god hudpleie og riktig bruk av hanskar for å verna huda, slik vi får råd om i to andre artiklar i bladet. Anne-Marie B. Eggerud, gjesteredaktør Huden livet I sommer har vi blitt rystet over å oppleve at forferdelige ting kan skje også i Norge. Jeg vet ikke om Ramazzinis lesere leser dikt, men i dag synes jeg at et dikt av Jan Erik Vold passer. Det omhandler både huden og livet. Her står jeg ved et tre En stanset vandrer hud mot hud mot én som har sitt feste i muldens mørke himmel slik står jeg og hviler min panne mot treet som reiser seg rolig mellom stjernene og uro som hamrer innenfor min hud finner fred ved møtet med denne hardere bark og jeg som intet visste om mitt liv vet nå dette. Her står jeg ved et tre. Bente E. Moen, redaktør REDAKSJONSKOMITÉ 2011 Bente Elisabeth Moen Det medisinske fakultet Universitetet i Bergen Kalfarveien 31, 5018 Bergen Tel: Faks: E-post: Petter Kristensen Statens arbeidsmiljøinstitutt Postboks 8149 Dep, 0033 Oslo Tel: Faks.: E-post: Kristin Buhaug Haukeland sykehus Yrkesmedisinsk avdeling, 5021 Bergen Tel: Faks: E-post: Anne-Marie Botnen Eggerud HMS-tenesta Helse Fonna HF c/o Stord sjukehus Postboks 4000, 5409 Stord Tel: E-post: helse-fonna.no FORENINGSADRESSE Norsk arbeidsmedisinsk forening Legenes Hus, Akersgaten 2 Postboks 1152 sentrum, 0107 Oslo Tel.: Faks: Foreningssekretær: Bjørn Oscar Hoftvedt E-post: legeforeningen.no Tel Sekretær: Eli Marie Berg-Hansen E-post: legeforeningen.no Tel privat (fredag) Ramazzini nr Årgang 18-3

4 Kontakteksem i yrkessammenheng Hilde Kristin Vindenes, spesialist i hud- og veneriske sykdommer, Yrkesmedisinsk avdeling og Hudavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus, Bergen Hudplager er vanlig blant yrkesaktive. En arbeidstakers hud kan i løpet av arbeidsdagen komme i kontakt med flere ulike irritanter og allergener. Type og grad av eksponering avhenger av arbeidsoppgavene til den enkelte. Ved mange arbeidsplasser vil huden bli eksponert for kjemikalier, biologisk materiale og mekaniske/ fysiske faktorer, og selv om huden fungerer som en barriere for ytre påvirkning vil mange forbindelser kunne svekke barrieren. Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører hvert tredje år en intervjubasert levekårsundersøkelse med særlig fokus på arbeidsmiljøet. Basert på SSB data fra 2006 viser rapporten fra 2009 utarbeidet fra nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse (NOA) at blant 9961 yrkesaktive oppga 13 % plager med eksem, hudkløe eller utslett. Av disse mente 31 % at plagene helt eller delvis skyldes nåværende jobb. I yrkesgruppen servicepersonell mente 79 % av arbeidstakerne med hudplager at problemene skyldes arbeidet (1). En tysk populasjonsbasert studie av en større cohort ( arbeidstakere) påviste kontakteksem hos 8.9 % av deltagerne ved klinisk undersøkelse (14,7 % kvinner, 7 % menn) (2), i studiet var det ikke tatt stilling til om eksemet var forårsaket av arbeidet. EUs rapport fra 2009 om hudsykdom og eksponering i arbeidslivet (3) oppgir at hudsykdom utgjør mer enn 7 % av alle arbeidsrelaterte sykdommer. Det anslås samtidig videre økning på grunn av utstrakt bruk av og eksponering for kjemikalier. Det blir også fastslått at under rapportering av forekomsten av yrkesbetingede hudsykdommer er et faktum i EU-landene, noe som nok også er situasjonen i Norge. Mer enn 90 % av yrkesdermatoser er kontakteksem hvor irritativt kontakteksem er hyppigere enn allergisk kontakteksem (3). Brudd på hudbarrieren er første steg i patofysiologien ved begge tilstandene. Det kan være vanskelig å skille mellom irritativt utløst og allergisk utløst kontakteksem da både det kliniske og det histologiske bilde har fellestrekk. Hendene er hyppigst affisert og håndeksem er den vanligste arbeidsrelaterte hudsykdom (3-5). Flere yrkesgrupper er klassifisert som høyrisiko for utvikling av håndeksem (tabell 1) (5). Arbeidsrelatert kontakteksem kan ha en betydelig påvirkning på livskvalitet hos den enkelte (6). Kontakteksem Kontakteksem deles inn i hovedgruppene 4 - Ramazzini nr Årgang 18 irritativt betinget og allergisk betinget kontakteksem. En viktig differensialdiagnose er protein kontakteksem (PCD), en variant av kontakturtikaria (7). Kontakteksem kan oppstå også ved luftbåren kontakt med fysiske, kjemiske eller biologiske agens (3). Irritativt kontakteksem (ICD) er et resultat av en ikke-immunologisk reaksjon (3) og kan skyldes kjemiske irritanter, mekaniske eller klimatiske faktorer. Vanlige hudirritanter er vann / håndvask, kjemikalier og matvarer. En svensk studie viste at ca 10 % av befolkningen var yrkesmessig eksponert for vann i mer enn 2 timer daglig eller vasket hendene mer enn 20 ganger daglig (8). Det er langt flere kvinner enn menn som rapporterer om hyppig hudkontakt med vann, det samme gjelder for renhold og løsemidler (1). Disse produktene bidrar til å fjerne hudens beskyttende lag av fett og disponerer derav for utvikling av eksem. Den enkeltes disposisjon vil kunne påvirke risikoen for utvikling av ICD og det er kjent at atopikere har en økt risiko for irritativt håndeksem (4, 9). Atopisk eksem i barndom gir økt risiko for jobbskifte, sykefravær og legekonsultasjon, hovedsakelig grunnet økt risiko for håndeksem. Det må imidlertid påpekes at et stort antall personer med anamnese på atopisk eksem er eksponert for irritanter i jobbsammenheng uten å utvikle håndeksem (4). Der er ikke tilgjengelig diagnostiske tester for ICD. Diagnosen irritativt kontakteksem må derav baseres på klinikk og kjennskap til eksponering for irritanter på arbeidsplass, hvor en tidsmessig relasjon og opplysninger om bedring i friperioder er viktig. Tilstanden er en eksklusjonsdiagnose hvor allergiske mekanismer bør utelukkes. Allergisk kontakteksem skyldes hudkontakt med et stoff som igangsetter en cellemediert hypersensitivitetsreaksjon (3, 10). Forut for eksemutvikling forutsettes derav sensibilisering for et allergifremkallende stoff. Kjemikalier som hyppigst gir sensibilisering er av lav molekylvekt, fettløselige og reaktive med vevsprotein (10). Det er ikke uvanlig med et kombinert allergisk og irritativt eksem. Allergisk kontakteksem kan oppstå i jobbsammenheng, men også i privatlivet og være relatert til hobbyaktiviteter. Median prevalens av kontakt allergi i befolkningen generelt er blitt estimert til 28 % hos voksne (11). Proteinkontakteksem (PCD) Hjorth og Roed-Petersen registrerte i 1976 en variant av kontakteksem som ble benevnt protein kontakt eksem (PCD).Vanligste kliniske funn er et kronisk eller residiverende eksem som kan være lokalisert til fingertupper, men kan også strekke seg opp til håndledd og armer. Der oppstår urtikarielle eller vesikuløse ekserserbasjoner ved kontakt med aktuelle protein på tidligere affisert hud. Patogenesen reflekterer en type I hypersensitivitetsreaksjon, men eksakt patofysiologisk mekanisme er fremdeles uklar. Prikktesting med ferskt materiale eller kommersielle allergener er gullstandard, måling av spesifikk IgE samt provokasjonstest med f.eks. matvarer på affisert hud kan også benyttes. Protein kildene er inndelt i 4 hovedgrupper: 1. Frukt, grønnsaker, krydder, planter og tresorter. 2. Dyreprotein 3. Korn 4. Enzymer. PCD kan også oppstå ved kontakt med lavmolekylære kjemikalier som ammonium persulfat (7). Utredning ved mistanke om kontakteksem ved Yrkesmedisinsk avdeling Yrkesbetinget kontakteksem blir diagnostisert ved nøyaktig anamneseopptak, klinisk undersøkelse samt epikutantesting og evt prikktesting. Henvisning til yrkesdermatologisk utredning bør inneholde pasientens yrkesanamnese, evt.tidsmessig sammenheng mellom utslett og arbeid (bedring i friperioder), samt opplysninger om produkter pasienten er i kontakt med i jobbsituasjon. Det er flere forhold som er viktig å vurdere i møte med pasienten. Utseende og lokalisasjon av eksemet vil kunne gi noen holdepunkt. Eksponering vil finne sted på ikke dekkede overflater via direkte kontakt (hyppigst hender, ansikt) eller luftbåren kontakt. I en arbeidssituasjon vil flere forhold ha innvirkning og er viktig å vurdere: Struktur og konsentrasjon av de aktuelle stoffene pasienten er eksponert for Arbeidsforhold hvor både varighet og hyppighet av eksponering samt bruk av verneutstyr er viktig. Eksponering vil kunne skje ved bruk av kontaminert verneutstyr, defekt verneutstyr eller feil bruk av verneutstyr

5 Miljøfaktorer som varme, kulde og sollys vil kunne påvirke eksponering Individuelle faktorer hvor både eksisterende eksem og disposisjon vil være av betydning. Pasientene blir oppfordret til å fremskaffe sikkerhetsdatablad / varedeklarasjon for aktuelle produkter allerede i informasjonen de mottar når de innkalles til konsultasjon hos oss. De kan også ta med produktprøver på komponenter som en hyppig er i kontakt med, enten det gjelder i arbeidssituasjon eller i hjemmet. Ut fra opplysningene vi innehar om eksponering vil en kunne tilrettelegge en individuell tilpasset testing for den enkelte pasient slik at relevante kontaktallergen både i hjemmemiljø og på arbeidsplass blir testet. Dersom en mistenker yrkesbetinget kontakteksem er det viktig å skille mellom irritativt eksem og allergisk utløst eksem da tiltak og rådgivning vil være ulik. Epikutantesting, også kalt lappetest, er da et viktig verktøy (figur 1). Epikutantesting er en in vivo provokasjonstest. Det er en veletablert metode for å diagnostisere kontaktallergi. Ved poliklinikken hos oss leses testene av dag 3 og dag 7. Ved usikre reaksjoner lages fortynningsrekke av de aktuelle kjemiske forbindelser. Hva kan man teste Der er utviklet standardserie samt spesialserier for ulike yrkesgrupper. Der er nå tilgjengelig omkring 550 kommersielle tester (12). Når pasienten møter med produkter og sikkerhetsdatablad forekommer det ofte at vedkommende ikke tilhører en yrkesgruppe hvor der foreligger en spesialserie og/eller vi finner ved gjennomgang av de produktdatablad han fremviser at de aktuelle stoffene pasienten er i kontakt med ikke er tilgjenglig i kommersielle tester. Dermed er supplerende allergener ofte nødvendig å fremskaffe. Utifra litteratursøk (Pubmed) og ulike oppslagsverk vil en kunne finne informasjon om testkonsentrasjoner. Der er nå identifisert 4350 allergen som kan forårsake allergisk kontakteksem (13). Tabell 2 viser er et eksempel på kommersielt tilgjengelige produkter for epikutantesting som kan foreligge ved norske hudavdelinger. På verdensbasis er det identifisert 50 mill ulike kjemiske forbindelser (14). I Norge finnes ca kjemiske produkter med ca ulike kjemikalier (15). Kunnskap om kjemikalienes egenskaper er viktig og har stor betydning for utredning av yrkesbetinget kontakteksem. Ved avdelingen på YMA har vi et hudlaboratorium tilgjengelig og yrkeshygieniker med master i kjemi har ansvar for laboratoriearbeidet. Etter modell fra våre nordiske kollegaer planlegger vi i fremtiden å kunne utvide tilbudet ytterligere. Dersom en utfra sykehistorie mistenker proteinkontakteksem er prikktesting også indisert. Relevansvurdering Begrepene kontaktallergi og allergisk kontakteksem er ikke synonymer. Det første beskriver endret reaktivitet av immunsystemet med beredskap til å initiere inflammasjonprosess til et hapten, dvs er i seg selv ikke sykdom, men en reaksjonsmåte. Allergisk kontakteksem forutsetter kontaktallergi, men også eksponering og klinisk relevans. Epikutantest er avgjørende for å bekrefte eller forsøke å utelukke allergisk kontakteksem. Når epikutantest er utført og avlest og der er påvist en kontaktallergi, må en gjøre en vurdering mht klinisk relevans. Nåværende relevans: Pasient har vært eksponert for allergen forut for den aktuelle episoden med dermatitt, bedring av sykdom etter opphør av eksponering. Tidligere relevans: Tidligere episoder med dermatitt grunnet eksposisjon for allergenet. Sees bla ved nikkelreaksjoner. Positive tester kan også være forårsaket av kryssreaksjon med annet hapten som er kjemisk beslektet, og som har klinisk betydning for pasienten. Relevans kan tidvis være vanskelig å vurdere og eksponeringskartlegging i etterkant av testing av stor viktighet. Datablad er et viktig verktøy i utredning av pasienter med mistenkt allergisk kontakteksem. Det kan foreligge manglende eller feilaktige sikkerhetsdatablad. Sensibiliserende stoff kan være utelatt fra datablad eller varedeklarasjon og klinikeren klarer ofte ikke å innhente viktig informasjon fra produsenten. En studie fra Australia viser at kun 58 % av sikkerhetsdatabladene oppfylte kravet om merking. Datablad vil da være utilstrekkelig for beskyttelse og diagnostisering av arbeidere med mistenkt arbeidsrelatert kontakteksem (16). Konklusjon Det kjemiske miljø vi omgir oss med, både på arbeidsplassen og hjemme er i stadig endring. Yrkesbetingede hudsykdommer utgjør mer enn 7 % av alle arbeidsrelaterte sykdommer, og en anslår videre økning på grunn av utstrakt bruk av og eksponering for kjemikalier. Når hudsymptomene oppstår kan det ofte være nærliggende at pasienten spør seg om det kan være forhold på arbeid som forårsaker de aktuelle plagene. Noen ganger er utredningen og konklusjonen enkel å trekke, men ofte kreves en omfattende utredning. Hovedprinsipp ved håndtering av en pasient med mistenkt yrkesrelatert kontakteksem er å forsøke å påvise utløsende allergen eller irritant. Epikutantest er da et viktig hjelpemiddel, og testen blir anlagt ut fra kjennskap til eksponering hos den enkelte slik at aktuelle kontaktallergen både i hjemmemiljø og på arbeidsplass blir testet. Noen ganger vil prikktest være aktuelt. Når utløsende faktor er identifisert vil muligheten for terapeutisk suksess være avhengig av at man klarer å identifisere og sanere aktuelle irritanter/ allergen i miljøet. Samarbeid med bedriftshelsetjeneste er her vesentlig, og en viktig oppgave er å bidra til å finne løsninger som gjør at pasienten unngår å skifte arbeidsplass. Tidlig intervensjon er viktig for å unngå kronifisering av tilstanden. Referanser 1. Hudkontakt med kjemiske stoffer og hudplager blant yrkesaktive. STAMI- rapport Årg.10.nr Schaefer I, Rustenbach SJ, Zimmer L et al. Prevalence of skin disease in a cohort of 48,665 employees in Germany. Dermatology 2008; 217: Occupational skin disease and dermal exposure in the European Union (EU- 25): European agency for safety and health at work. 4. Nyrèn M, Lindberg L, Stenberg B et al. Influence of childhood atopic dermatitis on future worklife Scand J Work Environ Health 2005;31( 6) : Meding B, Jarvholm B. Hand Eczema in Swedish Adults- Changes in Prevalence between 1983 and 1996.The journal of Investigative Dermatology 2002; 118(4): Hutchings CV, Shum KW, Gawkrodger DJ. Occupational contact dermatitis has an appreciable impact on quality of life. Contact dermatits 2001; 45: Amaro C, Gossens A. Immunological occupational contact urticaria and contact dermatitis from protein: A review. Contact dermatitis 2008; 58: Berlind A I, Alderling M, Järvholm B et al. Occupational skin exposure to water; a population-based study. British journal of Dermatology 2009; 160: Coenraads PJ, Diepgen TL: Risk of hand eczema in employees with past or present atopic dermatitis. International Archives of Occupational & Environmental health 1998;71: Vocanson M, Hennino A, Rozières A et al. Effector and regulatory mechanisms in allergic contact dermatitis. Allergy 2009; 64: Schäfer T, Böhler E, Ruhdorfer S et al. Epidemiology of contact allergy in adults. Allergy 2001;56: Patch test Products. Catalogue Chemotechnique Diagnostics. 13. De Groot A C. Patch Testing. Third edition CAS Registry. American Chemical Society, Folkehelseinstituttet. Miljø og helse. Rapport 2003; 9: Keegel T, Saunders H, LaMontagne A et al. Are material saftety sheets (MSDS) useful in the diagnosis and management of occupational contact dermatitis? Contact dermatitis 2007; 57: Ramazzini nr Årgang 18-5

6 Tabell 1. Yrker klassifisert som høyrisiko for håndeksem (5). Tabell 2. Patch test products. Chemotechnique diagnostics (12). Håndverk og industri Skomaker Tanntekniker Gull og sølvsmed Verkstedmekaniker Maskinmontør Maskin/bilverksted Bilmekaniker Rørlegger Malere Murere Betongarbeidere Trykkeri Bakeri Næringsmiddelindustri Slakter Meieri/ysteri Kjemisk industri Gummiindustri Plastindustri Garveri Fotolaboratorier Helse/omsorgstjeneste Veterinær Lege Tannlege Sykepleiere Jordmor Hjelpepleier Tannpleier Barnepleier Servicenæring Cateringansatte Kokk Kjøkkenhjelp/servitør Hushjelp Vaktmester Renhold Frisør, hudpleie Vaskeri Lappetest produkter European Baseline Series S-1000 International Comprehensive Baseline Series (New) ICB-1000 Bakery Series B-1000 Corticosteroid Series CS-1000 Cosmetic Series (Extended) C-1000 Cutaneous Adverse Drug Reaction Series CAD-1000 Dental Screening DS-1000 Dental Materials Patients DMP-1000 Dental Materials Staff DMS-1000 Epoxy Series E-1000 Fragrance Series F-1000 Hairdressing Series H-1000 International Standard Series IS-1000 Isocyanate Series I-1000 Leg Ulcer Series LU-1000 Medicament Series ME-1000 Metal Series MET-1000 (Meth) Acrylate Series (Adhesives, Dental & Other) MA-1000 (Meth) Acrylate Series (Nails-Artificia) MN-1000 (Meth) Acrylate Series (Printing) MP-1000 Oil & Cooling Fluid Series O-1000 Photographic Chemicals Series P-1000 Plant Series PL-1000 Plastics & Glues Series PG-1000 Rubber Additives Series R-1000 Scandinavian Photo Patch SP-1000 Shoe Series SH-1000 Sunscreen Series SU-1000 Textile Colours & Finish TF-1000 Various Haptens V-1000 Supplemental Haptens SA-1000 Figur 1. Bilde av tester lagt på ryggtavle før testområde dekkes av beskyttende tape. 6 - Ramazzini nr Årgang 18

7 Kjemisk arbeidsmiljø - hudeksponering og hudplager NOA, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Oslo, med innledning av Anne-Marie B. Eggerd Bakgrunn Situasjonar og stoff som irriterar eller skadar huda er svært hyppige i nokre yrkesgrupper og sjeldan i andre. I einskilde yrke er mellom 60 og 90 prosent av arbeidstakarane utsette for vatn på huda store deler av dagen.vatn og reingjeringsmiddel på huda er mest vanleg i kvinnedominerte yrke knytt til reinhald, matlaging og helsesektoren, medan hudkontakt med olje-, smøreog løysemiddel fyrst og fremst skjer i mannsdominerte yrke knytt til verkstader, industri og tekniske fag. Hudplager er hyppige i befolkninga, og yrkesgrupper der hudeksponering er vanleg oppgjev oftare enn andre at plagene har samanhang med jobben. NOA (Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse), som er ei avdeling ved STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt), gav i 2008 ut ein serie rapportar som kartla eksponeringar og helseplager i norsk arbeidsliv. Serien besto av hovudrapporten Arbeidsmiljø og helse slik norske yrkesaktive opplever det og delrapportane Psykososialt arbeidsmiljø, Organisatorisk arbeidsmiljø, Fysisk arbeidsmiljø, Ergonomisk arbeidsmiljø og Kjemisk arbeidsmiljø. Rapportane var baserte på Statistisk sentralbyrå (SSB) si levekårsundersøking for 2006 (LKU 2006). Data vart då samla inn gjennom telefonbaserte intervjuundersøkingar blant tilfeldig uttrekte personar, i alt ei befolkningsrepresentativ gruppe på omlag sysselsette. Arbeidsmiljø og helsetilhøve vert i rapportane presentert i høve til alder og kjønn, samt inndelt i høve til 45 yrkesgrupper. NOA valde yrke heller enn næring for inndelinga, avdi dette gjev meir homogene grupper, og avdi det gjev ein sterkare assosiasjon til kva for type arbeid som vert utført. NOA antok også at yrkesgrupper gjev oss ein meir stabil bakgrunn for å vurdere endringar i arbeidsmiljøet over tid. Rapporten om kjemisk arbeidsmiljø vart skriven av overlege Tom Kristian Grimsrud som hovudansvarleg, samt seniorrådgjevar Trine Eiken, overlege Tore Tynes, seniorrådgjevar Tom Sterud og avdelingsdirektør Steinar Aasnæss. Med løyve frå NOA publiserer vi her den delen av rapporten som omhandlar kjemisk arbeidsmiljø og hud, og korleis dette fordeler seg mellom ulike yrkesgrupper. Vi tek også med oversikten over alders- og kjønnsfordeling når det gjeld hudeksponering. NOA vil i løpet av hausten 2011 publisere ei ny Faktabok 2011, der data frå SSB si levekårsundersøking om arbeidsmiljø 2009 vil bli presentert. Følg med på STAMI sine nettsider! Hudeksponering Situasjoner og stoffer som irriterer eller skader huden, forekommer hyppig i noen yrkesgrupper og sjelden i andre. I noen typiske kvinneyrker innenfor renhold og matlaging, i helse-/omsorgssektoren og i servicenæringen (hotell/ restaurant/frisør) forekommer hudkontakt med vann og rengjøringsmidler svært ofte. Hudkontakt med olje-, smøre- og løsemidler skjer først og fremst i mannsdominerte yrker knyttet til verksteder, industri og tekniske fag. Arbeidsrelaterte hudlidelser, særlig håndeksem, er en vanlig yrkesbetinget sykdom og omfatter 10 prosent av alle yrkessykdommer som meldes til Arbeidstilsynet. Kjemikalier kan forårsake eller forverre hudeksem, eller forårsake irritasjon, etseskader eller brannsår i huden. Noen stoffer kan trenge gjennom huden, tas opp i blodet og deretter spres til andre deler av kroppen. Vann på huden Hyppig kontakt med vann kan svekke hudens motstands kraft og føre til eller medvirke til akutte og kroniske hudplager. Blant de yrkesaktive oppgir 31 prosent av kvinnene og 13 prosent av mennene at de i sitt daglige arbeid har hyppig hudkontakt med vann inkludert håndvask. Dette tilsvarer rundt kvinner og menn. Det er også langt flere kvinner enn menn som rapporterer om hyppig hudkontakt med vann gjennom nesten hele arbeidsdagen. Spørsmål som ble stilt i LKU 2006: Får du i ditt daglige arbeid vann på huden flere ganger i timen? Ta også med håndvask. Hvis svaret er ja: Kan du anslå hvor stor del av arbeidsdagen? Svarfordelingen etter yrkesgruppe vises i figur 1. Kokker og kjøkkenassistenter utgjør den yrkesgruppen der det er flest som hyppig får vann på huden. Halvparten av kokkene og kjøkkenassistentene er utsatt for hyppig kontakt med vann gjennom tre fjerdedeler av arbeidsdagen eller mer. Typisk for denne og de andre utsatte yrkesgruppene er at de bruker vann i tilberedning av mat, til renhold og til håndvask. Yrkesgruppene er langt på vei sammenfallende med dem som ofte er utsatt for rengjørings- og løsemidler (se neste avsnitt). Rengjørings- eller løsemidler Rengjørings- og løsemidler er uheldige for huden fordi de bidrar til å fjerne hudens beskyttende lag av fett. Dermed mister huden mye av sin motstandskraft, både mot kjemikalier, allergener og mekanisk slitasje. Rengjøringsmidler, desinfeksjonsmidler, løsemidler og andre avfettingsmidler, eller tilsetningsstoffer i slike produkter, kan også i seg selv forårsake allergier eller eksem. I tillegg er det viktig å være klar over at organiske løsemidler kan fordampe og pustes inn, noe som over lang tid kan forårsake alvorlig skade på nervesystemet. Spørsmål som ble stilt i LKU 2006: Er du i ditt daglige arbeid utsatt for hudkontakt med rengjøringsmidler, desinfek- Ramazzini nr Årgang 18-7

8 sjonsmidler, løsemidler eller andre avfettingsmidler? Hvis svaret er ja: Kan du anslå hvor stor del av arbeidsdagen? Det ville vært naturlig å se på rengjørings- og desinfeksjonsmidler på den ene siden og løsemidler og andre avfettingsmidler på den andre, det vil si som to atskilte stoffgrupper. Rengjøringsmidler og desinfeksjonsmidler brukes ved rengjøring av rom og inventar og i hygieniske prosedyrer. Yrker hvor slike oppgaver utføres, er ofte kvinnedominerte. Løsemidler og avfettingsmidler er ofte det vi kaller organiske løsemidler, og brukes ved håndtering av maskiner, motorer og verktøy, det vil si i yrkesgrupper med en overvekt av menn. Løsemidler brukes også i yrker med teknisk kjemisk arbeid, for eksempel laboratoriearbeid. Skillet mellom renhold og desinfeksjon på den ene siden og løsemidler på den andre bør tas i betraktning når man ser på svarfordelingen i de enkelte yrkesgruppene (figur 2). Vi ser at de mest utsatte yrkesgruppene i hovedsak enten er kvinne- eller mannsdominerte, og at de ser ut til å stemme overens med de to stoffgruppene beskrevet i avsnittet over. Totalt sett er det flere kvinner enn menn, henholdsvis 13 og 8 prosent, som oppgir hudkontakt med rengjørings- og løsemidler en fjerdedel av arbeidstiden eller mer. Oljer eller smøremidler Oljer, smøremidler og skjærevæsker kan i seg selv virke irriterende på huden, eller de kan inneholde komponenter som har slik virkning. De kan dermed forårsake eksem og føre til allergier. I noen tilfeller kan stoffer tas opp i blodbanen og føre til skade på kroppens indre organer. Enkelte av innholdsstoffene kan også være kreftfremkallende. Det er langt flere menn enn kvinner som er i daglig kontakt med oljer, smøremidler eller skjærevæsker. Slike stoffer brukes gjerne i forbindelse med motorer, maskiner, verktøy og kjøretøyer. Daglig hudkontakt med disse stoffene rapporteres av 8 prosent av mennene mot bare 1 prosent av kvinnene. Spørsmål som ble stilt i LKU 2006: Er du i ditt daglige arbeid utsatt for hudkontakt med oljer, smøremidler eller skjærevæsker? Hvis svaret er ja: Kan du anslå hvor stor del av arbeidsdagen? Andelen arbeidstakere som daglig er utsatt for olje, smøremidler og skjærevæsker i de ulike yrkesgruppene, fremgår av figur 3. Olje og smøremidler er mest vanlig i gruppen mekaniker, sveiser, plate-/ verkstedarbeider der mellom 40 og 50 prosent rapporterer slik hudkontakt en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer. Mer enn 20 prosent oppgir det samme i yrkesgruppene prosessoperatør (industri/ olje/ gass/ kjemisk) og rørlegger, bygghåndverker. Eksem, hudkløe, utslett Hudplager er vanlig blant alle yrkesaktive. I noen yrkesgrupper oppgir halvparten av dem som har hudplager, at plagene skyldes nåværende jobb. Problemet kan være større idet mange kan ha skiftet jobb eller falt ut av arbeidslivet på grunn av hudplager. Hudplager kan sette begrensninger på aktiviteten både i yrkeslivet og privatlivet. Kjemiske stoffer i arbeidslivet kan forårsake hudallergi og utslett. En tidel av meldingene om arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet gjelder hudsykdommer. Spørsmålet om forekomst av hudplager ble i LKU 2006 stilt på to litt forskjellige måter. For vårt formål har vi valgt å se på spørsmålene som likeverdige: Har du i løpet av den siste måneden vært svært plaget, ganske plaget, litt plaget av eksem eller allergisk utslett? Har du i løpet av den siste måneden vært svært/ ganske/litt plaget av eksem, hudkløe eller utslett? Hvis svaret er ja: Skyldes dette helt eller delvis din nåværende jobb? Svaralternativer: Ja/nei. Ser vi alle arbeidstakere under ett, oppgir 13 prosent at de har hudplager uansett årsak. Dette tilsvarer om lag personer på landsbasis. Ca. en fjerdedel av dem som har plager (3 4 % av alle yrkesaktive), oppgir at de har hudplager som skyldes deres nåværende jobb. Kvinner er noe oftere plaget enn menn, både når det gjelder arbeidsrelaterte og ikke-arbeidsrelaterte hudplager. En eventuell sammenheng mellom yrkeseksponering og hudplager kan, i en tverrsnittsundersøkelse som denne, bli tilslørt av at personer som får hudplager, skifter til annet arbeid eller går av med pensjon. Unge og eldre, kvinner og menn Det er en gjennomgående tendens til at andelen eksponerte er større blant yngre enn eldre arbeidstakere, både når det gjelder hud og luftveier (se tabell 1). Noe av dette kan skyldes at mange er under utdanning frem til de er 25 år. Dermed vil det relativt sett være færre med administrativ og akademiske utdanning og tilsvarende flere med manuelt arbeid blant yngre arbeidstakere. Likevel kan det være grunn til å se nærmere på unge arbeidstakeres arbeidsmiljø, både fordi unge mennesker kan være mer utsatt for skader i en alder hvor de vokser og utvikles, og fordi de kanskje ikke har samme erfaring og mot når det er spørsmål om å beskytte seg eller be om vernetiltak. Blant eldre arbeidstakere finner vi, på tilsvarende måte, en lavere andel som oppgir at de er utsatt for kjemisk eksponering. En av forklaringene på dette kan være at arbeidstakere med kontorarbeid lettere kan fungere i jobb frem til fylte 67 år, og at arbeidstakere som kommer i kontakt med kjemiske stoffer, gjerne har et arbeid som fører til tidligere pensjonering. Om lag halvparten av de yngste mennene (under 25 år) arbeider som butikkmedarbeidere, håndverkere, industriarbeidere og vakt- og sikkerhetsansatte. Blant de yngste kvinnene arbeider omtrent halvparten i butikkyrker, med pleie- og omsorgsarbeid, som servitør/ frisør, som kokk og kjøkkenassistent, med barn og unge og i renholds- og læreryrket. Det er også noen markerte forskjeller i eksponering mellom kvinner og menn (Tabell 1). Mens vann og rengjøringsmidler på huden forekommer hyppigst blant kvinner, er det relativt sett flere menn som er utsatt for oljer og skjærevæsker. I opptellingen av resultatene fra LKU 2006 har vi tatt hensyn til daglig eksponering som strekker seg fra ca. en fjerdedel av arbeidsdagen til nesten hele arbeidsdagen. For kjemisk eksponering som er kreftfremkallende, skadelig for nervesystemet eller giftig på annen måte, kan imidlertid også kortvarige daglige eksponeringer være av betydning. Referanse: STAMI-rapport Årg. 9, nr. 14 (2008) ISSN: Dato: 10/06/ Ramazzini nr Årgang 18

Håndeksem - utredning Hilde Kristin Vindenes YMA/ Hudavdelingen 15.11.11

Håndeksem - utredning Hilde Kristin Vindenes YMA/ Hudavdelingen 15.11.11 Håndeksem - utredning Hilde Kristin Vindenes YMA/ Hudavdelingen 15.11.11 Epidemiologi håndeksem 1- års prevalens 10 % Kvinner > menn, hovedsakelig grunnet ulik eksponering Høy insidensrate assosiert med

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen omhandler hudplager i fiskeindustrien. I den forbindelse snakker vi om: - hudens funksjon - hvordan

Detaljer

Verdt å vite om håndeksem

Verdt å vite om håndeksem Verdt å vite om håndeksem Hva er håndeksem? Denne brosjyren henvender seg til deg som har fått diagnostisert håndeksem hos en lege. Håndeksem er et utbredt problem, cirka hver 10. person lider av håndeksem.

Detaljer

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien OLF, Forus 4. November 2011 Steinar Aasnæss St. meld 29 (2010-2011) Felles ansvar for eit godt og

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere? Yrkeshygieniker, rolle og funksjon Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs hospital En yrkeshygieniker Har som oftest en natur-/tekniskvitenskapelig bakgrunn. Tittelen eller

Detaljer

Utfordringar i reinhaldsyrket

Utfordringar i reinhaldsyrket Utfordringar i reinhaldsyrket Caroline Henriksen, Haugaland HMS-senter Renhold har to sider Renholderens arbeidsmiljø Utsatt for irriterende bakterier og sporer Innånding av støv, gass og aerosoler Andre

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Yrkesdermatologi ved Yrkesmedisinsk avdeling. Elin H. Abrahamsen Yrkeshygieniker

Yrkesdermatologi ved Yrkesmedisinsk avdeling. Elin H. Abrahamsen Yrkeshygieniker Yrkesdermatologi ved Yrkesmedisinsk avdeling Elin H. Abrahamsen Yrkeshygieniker Seksjon for yrkesdermatologi Hvem er vi? Hudspesialist Hilde Vindenes, spesialsykepleier Inna Jespersen og yrkeshygienikere

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt

Detaljer

Helseeffekter av epoxy m/presentasjon av kasuistikkserie

Helseeffekter av epoxy m/presentasjon av kasuistikkserie Helseeffekter av epoxy m/presentasjon av kasuistikkserie Fagmøte 28.05.15 Overlege Geir Klepaker Avd. for arbeidsmedisin, STHF Bruksområder for epoxysystemer Epoxy er et plaststoff. Maling: typisk på områder

Detaljer

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS

Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS ARV 2011 14. - 15.november 2011 Clarion Hotel Admiral Overlege Kristin Buhaug, Yrkesmedisinsk avdeling Hånd-arm-vibrasjonssyndrom Bakgrunn/ Introduksjon Litt om vibrasjonseksponering

Detaljer

FESTETEKNIKK - VERKTØY - MATERIELL - FORSYNINGSLØSNINGER. Fakta om huden

FESTETEKNIKK - VERKTØY - MATERIELL - FORSYNINGSLØSNINGER. Fakta om huden Håndhygiene Fakta om huden HUDPLEIE FØR ARBEIDE HÅNDKREM HÅNDKREM DESINFEKSJON DESINFEKTOR HÅNDRENS/SÅPE HÅNDRENS HÅNDRENS SUPER PLUM HÅNDRENS HÅNDRENS PLUM WIPES HD 50 PLUM WIPES ALL-PURPOSE HÅNDSÅPE

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

kjemisk arbeidsmiljø delrapport NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo

kjemisk arbeidsmiljø delrapport NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo E-post: noa@stami.no Telefon: 23 19 51 00 www.stami.no/noa NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo www.skin.no kjemisk arbeidsmiljø

Detaljer

NOSQ-2002/LONG in Norwegian Nordisk spørreskjema om arbeidsrelaterte hudsykdommer

NOSQ-2002/LONG in Norwegian Nordisk spørreskjema om arbeidsrelaterte hudsykdommer NOSQ-2002/LONG in Norwegian Nordisk spørreskjema om arbeidsrelaterte hudsykdommer Veiledning til spørreskjemaet Innrammede spørsmål skal besvares av ALLE. Hvis du svarer "nei" på et innrammet spørsmål,

Detaljer

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 (se instruksjon i vedlegg 93/112/EF) Side: 1/5 1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og av selskapet Produktopplysninger Handelsnavn

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 (se instruksjon i vedlegg 93/112/EF) Side: 1/6 1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og av selskapet Produktopplysninger Handelsnavn

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

EN KOMPLETT HUDPLEIESERIE FOR TØRR, IRRITERT OG SKADET HUD

EN KOMPLETT HUDPLEIESERIE FOR TØRR, IRRITERT OG SKADET HUD EN KOMPLETT HUDPLEIESERIE FOR TØRR, IRRITERT OG SKADET HUD EXOMEGA Produkter til daglig pleie og rengjøring av tørr, svært tørr og irritert hud, og lett eksem. Utviklet for å ivareta hudens naturlige barrierefunksjon,

Detaljer

Baumit SilikonFarbe Sikkerhetsdatablad I henhold til forordning (EU) nr. 1907/2006 (REACH) artikkel 31, vedlegg II

Baumit SilikonFarbe Sikkerhetsdatablad I henhold til forordning (EU) nr. 1907/2006 (REACH) artikkel 31, vedlegg II Baumit SilikonFarbe Sikkerhetsdatablad I henhold til forordning (EU) nr. 1907/2006 (REACH) artikkel 31, vedlegg II Side: 1/5 Revisjonsdato: 12.12.2011 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 09.08.2007 Internt nr: Erstatter dato: Ecolab Soap

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 09.08.2007 Internt nr: Erstatter dato: Ecolab Soap 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FÖRETAK Godkjent for bruk Godkjent for lab.bruk Endret av Ecolab a.s HANDELSNAVN SYNONYMER BRUKSOMRÅDE Flytende Grønnsåpe og Furax Gulvrengjøringsmiddel Artikkelnummer

Detaljer

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell Allergiforebyggelse Informasjon skal gis av helsepersonell Innhold Hvem får allergi?... 3 Hva er allergi?... 3 Hvor kommer allergien fra?... 3 Arvelige risikofaktorer...4 Hvor stor er risikoen for at utvikle

Detaljer

HMS - DATABLAD SOFTY MODELLMASSE. Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415 Molde Telefon: 71 19 55 55 Fax: 71 19 55 66 www.nk.

HMS - DATABLAD SOFTY MODELLMASSE. Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415 Molde Telefon: 71 19 55 55 Fax: 71 19 55 66 www.nk. Revisjonsdato: 02.11.2007 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Kjemikaliets navn Revisjonsdato 02.11.2007 Produsent, importør Internett Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415

Detaljer

Sterisol Sensitive System - Litt mer enn bare hudpleie

Sterisol Sensitive System - Litt mer enn bare hudpleie Sterisol Sensitive System - Litt mer enn bare hudpleie Anbefalt av: En komplett hår- og hudpleieserie for hele familien uten konserveringsmiddel og uten parfyme, som også er anbefalt av Norges Astma- og

Detaljer

Eksem. Eksem er en samlebetegnelse som omfatter forskjellige kløende hudsykdommer.

Eksem. Eksem er en samlebetegnelse som omfatter forskjellige kløende hudsykdommer. Eksem Av Morten Akerbæk, 24.02.2010 Eksem er en samlebetegnelse som omfatter forskjellige kløende hudsykdommer. ATOPISK EKSEM er arvelig og dels knyttet til allergi. De dominerende symptomene ved atopisk

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 25.02.2008 Internt nr: Erstatter dato: Ecomat White

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 25.02.2008 Internt nr: Erstatter dato: Ecomat White 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FÖRETAK Godkjent for bruk Godkjent for lab.bruk Endret av Ecolab a.s HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE Tekstilvaskemiddel i pulver form. Artikkelnummer 223307 Deklarasjonsnummer

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD CERAL MURSPARKEL

SIKKERHETSDATABLAD CERAL MURSPARKEL SIKKERHETSDATABLAD WWW.STEINSTRUKTUR.NO Side 1/6 1. Identifikasjon av stoffet og selskapet 1.1. Identifikasjon av stoffet Handelsnavn: Ceral Mursparkel Klassifisering: PKWiU 26.64.10-00.11 Bestemmelse:

Detaljer

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr, 2005 1 Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr Innhold KJEMISK HELSEFARE... 2 ORGANISKE LØSEMIDLER... 2 BIOLOGISKE FAKTORER... 3 VERN

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK. Irriterande

SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK. Irriterande SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK Handelsnavn: TORRBOLLEN, Fuktslukaren Bruksområde: Fuktsperre Foretak: Säljtema AB Adresse: Låsbomsgatan 14 Postnr./sted: 589 41

Detaljer

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 (se instruksjon i vedlegg 93/112/EF) Side: 1/5 1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og av selskapet Produktopplysninger Handelsnavn:

Detaljer

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse norske lærere sml. med øvrige yrkesaktive Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud Disposisjon Kort om rapportserien Psykososiale

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 13.12.2005 Internt nr: Erstatter dato: Softenit

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 13.12.2005 Internt nr: Erstatter dato: Softenit 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FÖRETAK Godkjent for bruk Godkjent for lab.bruk Endret av Ecolab a.s HANDELSNAVN SYNONYMER BRUKSOMRÅDE Erstatter Silan Antistat- og mykemiddel for tekstiler.

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

EN-Standarder arbeidshansker

EN-Standarder arbeidshansker EN-Standarder arbeidshansker Vernehansker deles i 3 kategorier avhengig av type og hvilken risiko eller fare hanskene skal beskytte mot: KATEGORI 1 - hansker som brukes i arbeidssituasjoner med lav risiko.

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

3. DEFINISJONER... 2

3. DEFINISJONER... 2 RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD DECA-FLUX PINCEL ECOGEL

SIKKERHETSDATABLAD DECA-FLUX PINCEL ECOGEL SIKKERHETSDATABLAD DECA-FLUX PINCEL ECOGEL Dato: 2011.02.28 (Erstatter: 2008.04.15 ) 1. IDENTIFISERING AV PRODUKT OG SELSKAP PRODUKT: DECA-FLUX PINCEL ECOGEL BRUKSOMRÅDE: Flussmiddel for myklodding kopperrør

Detaljer

Nordic Chemical Solutions AS Strandbakken 1-4070 Randaberg Norway T: +47 51 73 33 70 - F: +47 51 73 33 71 Epost: mail@ncsas.

Nordic Chemical Solutions AS Strandbakken 1-4070 Randaberg Norway T: +47 51 73 33 70 - F: +47 51 73 33 71 Epost: mail@ncsas. Side Side 1 av 5 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma Produktkode UCA-1 Produsent Chemetall PLC Denbigh Road Bletchley, Milton Keynes MK1 1PB, United Kingdom uksales@chemetall.com http://www.chemetall.com/

Detaljer

Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006

Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006 Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006 Pattex No More Nails Wood Side 1 av 5 SDB-Nr. : 369592 V001.0 bearbeidet den: 17.01.2011 Trykkdato: 13.06.2012 1. Betegnelse på stoff hhv. blanding og firmabetegnelse

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

Sikkerhetsdatablad ifølge forordning (EF) nr. 1907 / 2006

Sikkerhetsdatablad ifølge forordning (EF) nr. 1907 / 2006 Handelsnavn: BRUX TurboSpray 01 Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma Handelsnavn BRUX TurboSpray (artikkelnummer 90000) Bruk av stoffet / tilberedningen Smøremiddel / smørefett i påføringsforstøver

Detaljer

12 SPESIELT OM HANSKER

12 SPESIELT OM HANSKER 12 SPESIELT OM HANSKER 117 118 12.1 Arbeid der hendene skal beskyttes Hansker brukes enten for å beskytte seg selv eller for å beskytte det man jobber med. I forkant av enhver jobb skal det utføres en

Detaljer

Stoffkartotek. Sikkerhetsdatablader. Arbeidstilsynet DIHVA 2

Stoffkartotek. Sikkerhetsdatablader. Arbeidstilsynet DIHVA 2 DIHVA 1 Stoffkartotek Sikkerhetsdatablader Arbeidstilsynet DIHVA 2 Plan for den neste halvtimen Skal snakke om: Sikkerhetsdatablader Stoffkartotek Stoffkartotekforskriften Merking, CLP og REACH Veien videre

Detaljer

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11.

Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet. Denne presentasjonen. Mobbing definisjon 15.11. Jobbfast forskningspoliklinikk for traumer og psykososiale belastninger i arbeidslivet ARV 15/11-2012 Nils Magerøy Prosjektleder Jobbfast Yrkesmedisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Denne presentasjonen

Detaljer

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 (se instruksjon i vedlegg 93/112/EF) Side: 1/6 1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og av selskapet Produktopplysninger Handelsnavn

Detaljer

Helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad

Helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad Helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma Deklarasjonsnummer (PRN-nr.): Utarbeidet den: 2008-06-01/ IRE Bruk av produktet Rengjøringsmiddel till rengjøring

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Polix DES

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Polix DES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Polix DES 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Polix DES Prnr.: 059085 Anvendelse: Desinfeksjonsmiddel til industrielt bruk Produsent/Importør:

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 25.10.2005 Internt nr: Erstatter dato: Medallion

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 25.10.2005 Internt nr: Erstatter dato: Medallion 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FÖRETAK Godkjent for bruk Godkjent for lab.bruk Endret av Ecolab a.s HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE Metallpolish Artikkelnummer 4503 Deklarasjonsnummer (PRN-nr.)

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 07.08.2007 Internt nr: Erstatter dato: Windus

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 07.08.2007 Internt nr: Erstatter dato: Windus 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FÖRETAK Godkjent for bruk Godkjent for lab.bruk Endret av Ecolab a.s HANDELSNAVN SYNONYMER BRUKSOMRÅDE Erstatter Soilax GMC Glassrent og Into Glass- og speilrengjøringsmiddel.

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Stabicip AD

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Stabicip AD HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Stabicip AD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Stabicip AD Additiv til industrielt bruk Prnr: 059079 Produsent/Importør: Ecolab

Detaljer

BRUKSANVISNING FOR LEVERANDØR

BRUKSANVISNING FOR LEVERANDØR 1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/PREPARATET OG AV VIRKSOMHETEN HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE Smøremiddel Nasjonal importør Virksomhet Cycle Service Nordic ApS Adresse Datavej 12 Postnr. / sted 5220 Odense SØ Land

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Veloucid

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Veloucid Veloucid Utarbeidet dato.: 08092003 HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Veloucid 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Veloucid Jurpleiemiddel Produsent/Importør:

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 05.12.2007 Internt nr: Erstatter dato: Kristalin Classic

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 05.12.2007 Internt nr: Erstatter dato: Kristalin Classic 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FÖRETAK Godkjent for bruk Godkjent for lab.bruk Endret av Ecolab a.s HANDELSNAVN SYNONYMER BRUKSOMRÅDE Kristalin Universalrengjøringsmiddel Artikkelnummer

Detaljer

HMS-DATABLAD. 1.2. Relevante, identifiserte bruksmåter for stoffet eller blandingen og bruksmåter som frarådes

HMS-DATABLAD. 1.2. Relevante, identifiserte bruksmåter for stoffet eller blandingen og bruksmåter som frarådes FUGGER NORGE AS HMS-DATABLAD Side: 1 Utarbeidelsesdato: 05/01/2012 Revidert utgave nr.: 2 Del 1: Identifikasjon av stoffet/blandingen og selskapet/foretaket 1.1. Produktidentifikator Produktnavn: 1.2.

Detaljer

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing

EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing EGENKONTROLL Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing Innholdsfortegnelse Egenkontroll: 3 Internkontroll 4 Lokalet 5-6 Utstyr, instrumenter og forbruksmateriell 7 Håndhygiene 8 Allmenn hygiene 9 Sterile produkter

Detaljer

Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006

Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006 Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006 Power Pritt Stick Side 1 av 5 SDB-Nr. : 78680 V001.3 bearbeidet den: 16.10.2012 Trykkdato: 03.12.2014 Kapittel 1: Betegnelse på stoff hhv. blanding og firmabetegnelse

Detaljer

Allergi på arbeidsplassen

Allergi på arbeidsplassen Allergi på arbeidsplassen Rosemarie Braun Hudavdeling Universitetsykehus Nord Norge Rosemarie Braun, Hudavd., Unn, 2009 1 Oversikt Allergi - bakgrunn / definisjoner Allergi sykdommer/symptomer/evaluering/tester

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD 1 IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Produktnavn: 10X Instrument Buffer Produktnr.: 4389784 Leverandør: Applied Biosystems, UK 7 Kingsland Grange, Woolston

Detaljer

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 Revidert: 05.05.2004 Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 * 1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og av selskapet Produktopplysninger Handelsnavn Sikafloor-83 EpoCem,

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Lubodrive AT

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Lubodrive AT HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Lubodrive AT 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Lubodrive AT Båndsmøremiddel Prnr: 058462 Produsent/Importør: Ecolab a.s Stålverksveien

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Risikovurdering for en frisørsalong

Risikovurdering for en frisørsalong Risikovurdering for en frisørsalong Risikovurdering for en frisørsalong En leder i en frisørsalong skal kartlegge og risikovurdere arbeidsmiljøet. Salongen har åtte som jobber både heltid og deltid. Salongen

Detaljer

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 (se instruksjon i vedlegg 93/112/EF) Side: 1/5 1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og av selskapet Produktopplysninger Handelsnavn

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Polix XT

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Polix XT HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Polix XT 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Polix XT Vannbehandlingsmiddel til industriel brug Produsent/Importør: Ecolab a.s

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD CMT-test

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD CMT-test HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD CMTtest 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: CMTtest Jurpleiemiddel Produsent/Importør: Ecolab a.s Stålverksveien 1 Postboks 6440,

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 16.08.2004 Internt nr: Erstatter dato: Tradition Kalkfärg 0 (1) 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 HMS-DATABLAD Index 1. IDENTIFIKASJON AV

Detaljer

Arbeidsrelatert astma i Norge

Arbeidsrelatert astma i Norge Arbeidsrelatert astma i Norge Lungekonferanse Granheim Lungesykehus 3.-4. mars 2008 Lillehammer Overlege Håkon Lase Leira Arbeidsmedisinsk bid dii avdeling, dli St Olavs Hospital, Trondheim dhi Arbeidsrelatert

Detaljer

ACTINICA LOTION. Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft

ACTINICA LOTION. Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft ACTINICA LOTION FOREBYGGER visse former for HUDKREFT Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft 2 Hva er hudkreft? Hudkreft er den vanligste formen

Detaljer

HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Målarkalk (Hammarkalk)

HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Målarkalk (Hammarkalk) HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Målarkalk (Hammarkalk) Sist endret: 01.10.2007 Internt nr: Erstatter dato: 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK HANDELSNAVN Målarkalk (Hammarkalk) Leverandørens

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Citrolith 3000

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Citrolith 3000 HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Citrolith 3000 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Citrolith 3000 PRnr: 100181 Rengjøringsmiddel til industrielt bruk Produsent/Importør:

Detaljer

Revisjon: 13/01/2010 PRODUKTDATABLAD

Revisjon: 13/01/2010 PRODUKTDATABLAD PRODUKTDATABLAD 1 Identifikasjon av kjemikaliet of ansvarlig firma Produktnavn: Dataark nummer: 659292-A 2. 0. 1 Kjemikaliets bruksområde: Engineering Repair Compound Produktkode: 659292 Field 1: Wilhelmsen

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Safety Data Sheet Loctite Corporation 3026 A Marine Epoxy PP-115A PR-nr. 050788

Safety Data Sheet Loctite Corporation 3026 A Marine Epoxy PP-115A PR-nr. 050788 Loctite Corporation 3026 A Marine Epoxy PP-115A PR-nr. 050788 0209901 1.02 NO NO 16.07.2003 MSDS_NO Datablad utarbeidet i henhold til EU Direktiv 1999/45/EC og 2001/58/EC og inneholder informasjon knyttet

Detaljer

Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere

Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere 19.04.2013 Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere Stig Winge Direktoratet for arbeidstilsynet Avdeling Dokumentasjon og analyse Rapporten finnes her: http://www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner/rapporter.html

Detaljer

Presentasjon ----------------------------------

Presentasjon ---------------------------------- Presentasjon ---------------------------------- Hvem er vi? Vestoppland Bedriftshelsetjeneste ble etablert i 1982 på Dokka Felles bedriftshelsetjeneste som eies av medlemsbedriftene Ca 323 medlemsbedrifter

Detaljer

Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006

Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006 Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006 Tangit FP 450 Fire Protection Side 1 av 1 SDB-Nr. : 260649 V001.0 bearbeidet den: 06.06.2011 Trykkdato: 14.06.2011 Kapittel 1: Betegnelse på stoff hhv. blanding

Detaljer

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet.

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet. Mineralull Gode råd og informasjon om arbeid med mineralull Denne brosjyren er utarbeidet av NORIMA (Norske mineralullprodusenters forening) Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det

Detaljer

1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA

1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Utstedelsesdato 03-aug-2010 Revisjonsnummer 2 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Produktnavn Cat No. Synonymer Anbefalt bruk BactDisk, BactiBug, Culti-Loops, Quanti-Cult, Quanti-Cult Plus,

Detaljer

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Systemvariasjon, avhengig av: Yrkesskade Yrkessykdom Ytelse behandling uførhet menerstatning Lokale

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem

Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Sikkerhetsdatablad ifølge forordning (EF) nr. 1907 / 2006

Sikkerhetsdatablad ifølge forordning (EF) nr. 1907 / 2006 01 Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma Handelsnavn Geberit AquaClean rengjøringsmiddel til dusjarm (Art. Nr. 242.545.00.1) Bruk av stoffet / tilberedningen Rengjøringsmiddel for automatisk

Detaljer

Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006

Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006 Sikkerhetsdatablad i.h.t. (EF) nr. 1907/2006 Pritt Rainbow Stick all colours Side 1 av 6 SDB-Nr. : 303398 V001.0 bearbeidet den: 07.02.2014 Trykkdato: 02.04.2014 1.1 Produktidentifikator Pritt Rainbow

Detaljer