Voldamillionær lurt. Hardt ut mot Petter Nome. Privat krafttak mot strømprisene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Voldamillionær lurt. Hardt ut mot Petter Nome. Privat krafttak mot strømprisene"

Transkript

1 Næravisa Kommentar side 2: «Det blir nok en JA-seddel ved neste valg.» Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 2 Onsdag Gratis Voldamillionær lurt Slik så den sagsomsuste bilen ut under oppussingsarbeidet som skulle gjøre «kongens bil» god som ny. Jan Remmereit fra Volda kjøpte i 2001 en 1948 Cadillac. Bilen skulle ha tilhørt Kong Haakon VII, men etter undersøkelser i Motorvognregistret viser det seg at dette er feil. Jan Remmereit føler seg lurt og vil heve kjøpet. Side 4 & 5 Harald Buset og Jan Petter Buset har sammen investert i eget kraftverk. Privat krafttak mot strømprisene Hvorfor være avhengig av de turbulente kraftprisene? Etter andre verdenskrig hadde Ørsta og Volda oppunder 50 private kraftverk. I dag finnes det bare sju, men stadig flere tenner på tanken. Side 6 & 7 NRKs Audhild Gregoriusdotter Rotevatn går sterkt ut mot Petter Nome Hardt ut mot Petter Nome Ankerkvinne i NRKsporten, Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, reagerer på kollega Petter Nomes politiske engasjement; Man kan ikke være tannlege på dagen og selge polkagriser etter arbeidstid. Side 11

2 2 LEIAR/KOMMENTAR Næravisa - Onsdag Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta Veka vs Uka Mange mener noe om programmet under Veka 03 i Volda. Er det bra? Er det variert? Er det «cutting edge»? Årets liste av artister, komikere, forfattere og foredragsholdere tåler definitivt sammenligningen med tidligere års arrangementer, i den grad slikt er sammenlignbart. Det er allerede mye som taler for at avslutningskonserten med Big Bang vil fylle Samfunnshuset til randen. Og knapt noen studentfestivaler ville vært misfornøyde med å ha fått kloa i navn som Thomas Dybdahl og Gatas Parlament. Men så var det dette Ukaarrangementet i Ålesund, da. På debattforumet på Vekas nettsider uttrykkes det skuffelse over at Madrugada ikke var innenfor Vekas rekkevidde spesielt bittert når det viser seg at de tar turen til Ålesund tre uker senere. Det er heller ikke den eneste fjæren i hatten for Ukas bookingapparat: Også svenske Håkan Hellstrøm, et navn hvis stråleglans utvilsomt går utenpå årets Veka-artister, er klar for Ålesund. Det samme er Gåte, som hva trønderband angår, i øyeblikket jevnt over oppfattes som hakket mer «relevant» enn Tre Små Kinesere. Det kan synes som et tankekors at Uka makter disse navnene med mindre totalbudsjett enn Veka. Men det er ikke nødvendigvis til forkleinelse for Vekas bookingansvarlige at deres festival blir hakket mindre stjernespekket. Det kan være mange grunner til at artister velger et sted framfor et annet. I dagens utgave av Næravisa kommer det fram at Morten Abel ikke ønsket å spille på Samfunnshuset, siden det «bare» er plass til 450 mennesker der. Og for en fyr som Håkan Hellström kom Veka rett og slett litt for tidlig, hans Norges-turné innledes først senere i februar. For øvrig begrunner Vekestyret sitt program versus Uka med ulik festivalprofil: Uka satser på stjernene, «de nye og hippe», som de selv sier. Mens Veka satser på «bredde», artister som «kan favne flere grupper tilhørere». Og slik er det kanskje: Historien om Uka og Veka er ikke nødvendigvis historien om periferi som måtte gi tapt for sentrum. Men historien om at det er vrient å være hipp og bred på samme tid. Og at Morten Abel burde kutte ned på den sminkebruken. Igamle dager var livet enkelt. Det var en gang i forrige århundre og Norge sa nei til EU.Men det var ikke det, at det var så enkelt å si nei i 94. Men vi gjorde det. Fordi vi visste hva vi ville. Med bestemte skritt gikk vi til valglokalene og plukket opp den stemmeseddelen vi ville bruke. Ja eller nei. Det var det som var enkelt. Enten var du for EU, eller så var du imot. Noen var medlem av Europa-bevegelsen og andre støttet Nei til EU. Men det var for åtte år siden. Slik er det ikke lenger. Nå er vi blitt et folk på vandring. Vi er begynt å tvile. Noen ganger er vi for at Norge skal bli medlem, og andre ganger er vi imot. Når næringslivet flagger ut, og kronekursen faller, skjønner vi at fremtiden ligger innenfor unionen. Felles valuta er det som skal til for at industrien igjen kan finne veien til gamlelandet. Og fiskerne langs kysten har allerede bestemt seg, et medlemskap må til for å redde fiskeflåten fra drukningsdøden. Da skjønner vi jo alle at Norge ikke kan være annerledeslandet lenger. Næringsliv og fiskeri må vi ha. Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson Redaktør: Paul Bjerke Vaktsjef: Tonje Eliasson Pressens faglege utval (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. Tipstelefon: Tipsfaks: Tja til EU Noen må tjene penger til statskassa når oljen en dag tar slutt. Eller oljefondet. Nei, det er vel ingen vei utenom. Det blir nok en ja-seddel ved neste valg. Men så var det dette med bøndene da. Dystre spådommer farer over jordbruket. Produksjonstillegg kan bli kraftig redusert eller falle helt bort. Når disse satsene skal avgjøres rundt bordet i Brüssel kan det bli bare lommerusk igjen til Vestlandsbonden. Ja, vi har nok innfunnet oss med at de minste gårdene må bort. Ti tolv melkekyr er for lite, selv for Ola Nordmann. Ikke minst bøndene har oppfatta dette poenget. Mange har allerede lagt ned, men noen har tatt opp kampen. De har forstått at skal vi overleve må vi bli større. Og skal vi bli større må vi stå sammen. Samdrift er blitt den nye trenden innen jordbruket. Med dagens overføringer kan en gård på 25 melkekyr overleve. Men det er utenfor EU. Hva skjer med disse gårdene om vi blir medlem? Mange nybrottsbønder lever i frykt for hva gutta i Brussel kan finne på. Hvor stor må man være for å overleve? Se på Finland, sier nei-folket. Etter at de ble medlem for åtte år siden har det finske landbruket blitt et pengesluk. Etter bare ett år innen EU steg statstøtten frå 5,7 milliarder til 17 milliarder, uten at den totale produksjonen har økt. Antall bruk sank fra til i Finlands tre første år i EU. Den finske stat må selv ut med 60 prosent av den økte støtten denne snuoperasjonen koster. Vil dette også skje i Norge, og har den norske stat råd til et slikt hamskifte? Spørsmålene er mange og tvilen er stor. Nå har også politikerne stått frem med sin tvil. I følge VG er flere på vandring, eller har gått i tenkeboksen. Også tidligere landbruksminister Bjarne Håkon Hansen (Ap) blir av den samme avisa beskyldt for å være en tviler. Men han vil ikke ha noen ny avstemning før senest i Andre politikere er mer hissige på Redaksjon E-post: neravis@student.hivolda.no Nærnett: nernett.hivolda.no medlemskap og velger sine metoder ut fra det. Marit Nybakk fra Arbeiderpartiet truer med at Norge sin sikkerhet er i fare ved at vi står utenfor. Hun mener at Nato alene ikke er nok, og at Norge trenger EU for å bevare freden. Et argument som kanskje lukter litt svidd. Men ikke alle politikere har satt EU-debatten på dagsorden. De beskylder media for å mane til diskusjoner og har selv lagt lokk på debatten. Imens blir EU utvidet med ti land østover. Men i lille Norge vil vi fremdeles stå utenfor i noen år fremover. Fordi sentrale politikere ikke vil diskutere spørsmålet ennå. I mellomtiden må vi bare fortsette å tvile og lure på hva som er best for landet. Inger Træen treenin@student.hivolda.no Utgjeve av avisstudentane ved Høgskulen i Volda. Trykk: Aarflots Prenteverk, Volda Opplag: 1200

3 Næravisa - Onsdag NYHENDE 3 else Sunnmøre-fusjonen: Vekk med daglig leder-stilling. februar går sammenslåingen av sykehusene Volda og Ålesund inn i en ny fase: Da er det kke lenger behov for en daglig leder i Volda. imen V. Gonsholt Det forrige organisasjonskartet å ut som et dårlig koblingsskjema or sikringsskap, sier daglig leder onny Eikrem, som fra og med ny rganisasjonsstruktur 1. februar lir til «assisterende direktør». avneskiftet er en av flere ndringer på vei mot fusjonen av e to sykehusene til felles elseforetak. Sykehuset i lesund får også en assisterende irektørstilling. Overordnet dem er dministrerende direktør Astrid idsvik, som holder til ved ovedadministrasjonen i Ålesund. Under seg skal Eidsvik ha direkte ommandolinje til avdelingssjefene Helse Sunnmøre. I Eidsviks forslag il ny styringsstruktur, som arbeidsmiljøutvalget i Helse Sunnmøre vedtok tidligere i januar, skriver hun at «ser vi kun teoretisk på dette, skulle det ikkje vere nødvendig med ein dagleg leiar verken i Volda eller i Ålesund ut frå at linja går direkte frå avdelingssjef til adm.direktør». Jonny Eikrem vil likevel ikke være med på at stillingen hans blir svekket. Han støtter seg til en annen formulering fra Eidsvik, om at det «framleis er behov for å ha ein lokal leiar fysisk lokalisert i Volda som skal ivareta adm. direktøroppgaver knytta opp til avdelingane i Volda.» - Helt uvisst - Det der kommer egentlig helt an på hvordan man ser det. En direktørstilling kan ses som utvidet i forhold til daglig leder. Men mine framtidige oppgaver er i realiteten helt uvisse. Vi har fått de nye stillingene på plass. Siden gjelder det å fylle de med innmat, sier Eikrem. Vekk med avdelingssjefer I løpet av årets første kvartal skal en nedsatt arbeidsgruppe finne ut hva den tidligere daglige lederen skal fylle dagene sine med. Arbeidsgruppa skal også ta stilling til hvor de nye avdelingssjefene skal lokaliseres. Minst tjue avdelingssjefer blir overflødige når en rekke avdelinger i Volda og Ålesund samordnes. Ansatte i Volda har både i mediene og innenfor sykehusets vegger engstet seg over scenarier der man styres av avdelingssjefer plassert i Ålesund, en bekymring Helse Sunnmøre har kommentert i en pressemelding: «[Arbeidsmiljøutvalget] er tilfreds med at tilsette engasjerer seg i prosessen, men beklager at det blir skapt unødig usikkerheit og frykt.» - Ikke drøftet Det beklager også daglig leder ved sykehuset i Volda. - Vi har åpenbart ikke klart å «selge inn» helseforetaksreformene blant ansatte og befolkning. Men i likhet med frykt for at akuttmottaket forsvinner til Ålesund, er det bare spekulasjoner ute og går. Foreløpig er ikke disse problemstillingene drøftet overhodet, sier Eikrem. Han understreker at det er uttalt behov for å opprettholde produksjonskapasiteten både i Volda og Ålesund. - Dette er ikke sentralisering. Avdelingslederstillinger vil bli fordelt utifra lederkvaliteter, ikke geografi. Og man vil kunne kjenne igjen sykehuset i Volda 2. februar også, sier Eikrem. Framtidig organisering av Helse Sunnmøre HF Vedtatt av helseforetakets arbeidsmiljøutvalg 15. januar. Styret orienteres om strukturen på styremøte 31. januar. Tre ledelsesnivåer: - Administrerende direktør - To assisterende direktører (i Ålesund og Volda) - 24 avdelingssjefer, svarer direkte til adm. direktør Følgende avdelinger i Volda og Ålesund samordnes med felles sjef: - Røntgen - Mikrobiologisk - Sentrallab - Kreftbehandling - Psykiatri - Teknisk visst på fødeavdelinga ØNSKER AVDELINGSLEDER: Tillitsvalgt Bodil Rotevatn i Norsk Jordmorforening og fødeavdelingen ved sykehuset i Volda (Foto: Simen V. Gonsholt). ordmødrene ved sykehuset i Volda aner ikke hva som enter dem når fødeavdelingen slås sammen med vdelingen i Ålesund. - Vi får ta ting som det kommer, ier tillitsvalgt Bodil Rotevatn. - Vi er jo jordmødre. Men vi må i det minste ha oen til å sette opp urnuslistene, sier Rotevatn m den nye ledelsesstrukturen. Når sykehusene i Volda og Ålesund (Aase) nå for alvor smelter sammen til fellesorganisasjonen Helse Sunnmøre, risikerer fødeavdelingen i Volda å få avdelingslederen sin plassert i Ålesund. Det synes ikke Rotevatn, tillitsvalgt for Den Norske Jordmorforening, høres helt gjennomførbart ut. - Vi trenger ett menneske her å forholde oss til, noen med personalansvar. Jeg har vanskelig for å tro at sånt kan håndteres utenfra. Hun etterlyser informasjon om framtidsutsiktene. - Men det er vel ingen som vet detaljert hva som skjer, ingen som helt kjenner morgendagen. Så vi får være tålmodige, og ha tro på en velfungerende og god omstilling. Tillitsmannsapparatet på fødeavdelingen har foreløpig ikke foretatt seg noe. - Men skulle dette skjære seg, skal vi vite å si ifra, sier Rotevatn. gonshs@student.hivolda.no

4 4 NYHENDE Næravisa - Onsdag Kongebil var ikke Remmereit vil heve kjøpet IKKE KONGE LIKEVEL: Denne Cadillac Fleetwood Imperial Sedan har aldri tilhørt Kong Haakon VII. I dag står bilen ved Jan Remmereits bilmuseum i Hovdebygda. (Foto: Audun Asphjell) I november 2001 betalte Jan Remmereit kroner for en Cadillac fra 1948, som angivelig hadde tilhørt Kong Haakon VII. Næravisa kan i dag avsløre at bilen aldri har vært i kongehusets eie. BILAUKSJON: Før bilen skulle selges sommeren 1995, stod denne artikkelen på trykk i Aftenposten. Der påstod dansken Nils Kjærgård at bilen hadde tilhørt kong Haakon VII. Kjærgård ønsker ikke å kommentere påstandene i dag. (Faksimile: Aftenposten) Audun Asphjell - Jeg liker ikke å bli lurt og vil heve kjøpet, sier Remmereit. Det var veteranbilentusiast Geir Midttun fra Hardanger som av ren nysgjerrighet begynte å granske bilens historie, etter at bladet Norsk Motorveteran fortalte at «kongebilen» var til salgs høsten Via Vegdirektoratets registre fant han ut at bilen aldri hadde vært registrert på kongehuset. Tilhørte utleiefirma Næravisa har hos Oslo Trafikkstasjon fått tilgang til alle dokumenter som finnes om bilen de første seks årene den befant seg i Norge, nemlig perioden Siden Kong Haakon døde i 1957, måtte det ha vært i denne perioden at han eventuelt skulle ha hatt befatning med bilen. Dokumentene viser at Remmereits bil ble bruktimportert til Norge i juli 1953, og registrert på bilutleiefirmaet Dahn Lingreen Automobilbyrå i Oslo. Automobilbyrået eide bilen til 26. februar Etter 1959 hadde bilen en rekke forskjellige eiere i Norge og i utlandet (se faktarute). Vi har vært i kontakt med flere av dem, og de er helt ukjent med at bilen på noe tidspunkt skulle ha tilhørt kongefamilien. Kongehistorien Sommeren 1995 dukker det opp en artikkel om bilen i Aftenposten. Under overskrifta «Lyst på Haakon VIIs bil?» fortelles at bilen skal selges på auksjon av den danske bilistforeningen Forenede Danske Motorejere. Foreningen har hatt bilen stående på lager sammen med mange andre veteranbiler i påvente av et veteranbilmuseum som det aldri ble noe av. Dansken Nils Kjærgaard har deltatt i planleggingen av auksjonen. Det var Kjærgård som fortalte til Aftenposten at bilen har tilhørt Kong Haakon VII. «Han synes det er rett og rimelig at norske veteranbil-entusiaster nå får kjennskap til auksjonen av den kongelige bilen», skrev Aftenposten i Ingen kommentar Næravisa kontaktet Nils Kjærgård som fortsatt driver med kjøp og salg av veteranbiler. - Jeg husker godt denne bilen og at den var omtalt i en artikkel i Aftenposten, sier Kjærgård. - I artikkelen sier du at bilen har tilhørt kong Haakon den

5 Næravisa - Onsdag NYHENDE 5 kongebil likevel SKUFFET: Jan Remmereit synes det er lite hyggelig at han har kjøpt en bil med falsk historie. (Foto: Audun Asphjell) syvende. Hvor hadde du disse opplysningene fra? Etter en liten pause svarer Kjærgård: - Dette har jeg ingen kommentar til. Det er konfidensiell informasjon mellom dem som selger og kjøper bilen, sier Kjærgård. - Ja, men hvordan visste du at - Jeg sier at jeg har ingen kommentar til dette, og da må du som er journalist forstå at jeg ikke har noe kommentar. Og nå sier jeg som vi sier i Danmark; farvel! sier Kjærgård og legger på røret. Kjøpt av nordmann Aftenpostenartikkelen i 1995 får nordmannen Hans Kasper Andersen til å kontakte Forenede Danske Motorejere. Han ber om å få kjøpe bilen før auksjonen, fordi han ønsker å få bilen tilbake til Norge på grunn av tilknytningen til kong Haakon. Andersen får kjøpt bilen og importerer den til Norge. Seks år senere vil han selge. Han sier i en reportasje i Norsk Motorveteran i oktober 2001 at han håper en hendig entusiast vil gi bilen nytt liv. Remmereit tar kontakt og får kjøpt bilen for kroner. Da medfølger avisutklipp som dokumentasjon på at bilen har tilhørt kong Haakon, og Remmereit finner ingen grunn til å betvile dette. Vil heve kjøpet Etter at Næravisa fortalte Remmereit om avsløringen har hans to ansatte mekanikere stanset arbeidet med restaureringa av bilen. - Hvis det stemmer at bilen ikke har tilhørt kong Haakon VII må vi heve kjøpet. Jeg liker ikke å bli lurt, sier Remmereit. asphja@student.hivolda.no DETEKTIVEN: Geir Midttun fra Hardanger har som hobby å samle stoff om tidligere og nåværende biler i kongefamiliens eie. - Denne bilen har aldri tilhørt kongehuset, sier han etter å ha studert Vegdirektoratets arkiver. (Foto: Privat) DOKUMENTASJONEN: Dette registreringskortet fra Oslo Trafikkstasjon viser at Remmereits bil eies av et bilutleiefirma i Oslo i perioden BILENS EIERE OG REGISTRERINGSNUMRE (Første gang registrert i Norge: ) Dahn Lingreen Automobilbyrå, Oslo A Helge Foss, Oslo A Arne Solheim, Oslo Randulf Johansen, Trondheim U ca 1965 Per Ekre, Trondheim (nå Molde) U ca 1966 Tore Sørung, Trondheim U ca Kjell Arne Mortensholm, «Saunters», Trondheim U Gustav Thomassen, Ubergsmoen, Aust-Agder I ca 1970 Lars Kile, veteranbiloppkjøper, Kristiansand (avregistrert ) ca Erik Løfberg, veteranblad-redaktør, Karlstad, Sverige ca 1982 Palle S. Jensen, Cadillac-samler, Ringe, Danmark ca Forenede Danske Motorejere, Danmark Hans Kasper Andersen, Lena, Oppland d.d. Jan Remmereit, veteranbilsamler, Volda

6 6 NYHENDE Næravisa - Onsdag Strømsjokk skaper gründerglød Stor interesse for kraftutbygging i Volda og Ørsta Ved krigens slutt var det 49 private kraftverk i Volda og Ørsta. I dag er det sju igjen. Strømsjokket i vinter kan få fart på utbyggingen igjen. (Illustrasjon: Anders K. Christiansen) Anders K. Christiansen Gert Ove Mollestad Se nøye på bildet. De svarte markørene viser private kraftverkene som leverte strøm til Volda og Ørsta rett etter krigens slutt. De hvite indikerer private kraftverk i det samme området i dag. Forskjellen er markant. I vinter har Tussa Energi AS opplevd stor pågang fra privatpersoner i distriktet som trenger hjelp til å bygge sitt eget kraftanlegg. Det har nemlig blitt langt lettere å få tillatelse til dette etter at den nye energiloven trådte i kraft i Ønsker flere kraftverk - Ofte er det veldig enkelt å fortelle folk om det er hensiktsmessig å bygge et minikraftverk eller ikke. Det handler om nedslagsfelt og fall i elva, forteller seksjonsleder i Tussa Energi, Terje Myklebust. Han prøver etter beste evne å hjelpe de som tar kontakt, og stiller seg positiv til nye kraftverk i de to nabobygdene. Det er nemlig ikke ensbetydende med nye konkurrenter. - De aller fleste bruker en del av kraftproduksjonen til eget forbruk, før de selger resten videre gjennom oss i Tussa, bekrefter Myklebust. Også Gunnar Wangen i Ørsta kommune har merket stor pågang fra folk som ønsker å produsere sin egen strøm denne vinteren. - Det har vært en økning de siste årene, og spesielt nå i vinter, hevder han. Sju minikraftverk I etterkrigstiden ble stadig flere av de små, private kraftverkene i Volda og Ørsta nedlagt. I stedet kom Tussa Energi inn for fullt. I dag eier selskapet i alt 12 kraftverk på Sunnmøre. Flesteparten av disse kom i drift etter 2. verdenskrig, og til sammen produserer de enorme 550 GWh i året. Men i tillegg eksisterer det altså fremdeles sju private minikraftverk i distriktet. Kjell Idar Saure i Tussa Energi antyder at disse produserer i underkant av 15 GWh. De fleste private kraftverkene rett etter krigen var betydelig mindre. Mange produserte bare nok strøm til et par hus. Desidert størst var et kraftanlegg i Kvanndalselva i Ørsta med en produksjon på kilowatt under optimale forhold. De minste, i Dalsfjord og Hjørundfjord, leverte beskjedne 1 KW. chrisand@student.hivolda.no molleg@student.hivolda.no

7 Næravisa - Onsdag NYHENDE 7 De tre naboene på Buset i Ørsta bygde privat småkraftverk. Det sto ferdig i desember, og anlegget er blitt svært lønnsomt med den gallopperende strømprisen. Kraft- kameratene GODE NABOER: Jan Petter Buset (t.v.) og Harald Buset har sammen med Johannes Buset investert seks millioner i felles kraftverk. (Foto: Gert Ove Mollestad) - Men det er kun for Tussa, forklarer Harald Buset. - Vi har en femårig avtale hvor vi skal levere all strømmen vi produserer til dem, fortsetter han. - Hvor mye får dere for kilowatten? Begge Busetene nøler, holder pusten, ser på hverandre. - Man kan si det er et godt stykke under dagens strømpris, sier Jan Petter Buset diplomatisk. - Vel, la oss si det sånn at avtalen ble inngått da prisnivået var en god del lavere enn nå, forsetter han. - Så Tussa tjener gode penger på dere? - He he, det skal vær sikkert og visst, ler begge. - Vi får en fast pris per kilowatt, og det sikrer oss en god lønnsomhet. Anlegget kostet seks millioner og er selvfinansierende, og vil være nedbetalt på 25 år. Blir det høye strømpriser også i fremtiden vil nedbetalingen selvfølgelig gå fortere, slår Harald fast. Samarbeid Kraftverket er et spleiseprosjekt mellom de tre naboene, med felles etternavn, som hadde fallrettighetene til elva. Johannes Buset på 79 år har sammen med Harald og Jan Petter gjort, i følge dem selv, en god investering for framtida. Anlegget er et elvekraftverk uten regulering, det vil si at produksjonen varierer med vannføringen. Da Næravisa var på besøk produserte anlegget rundt en megawatt som er nær den maksimale grensen på 1,1 megawatt. Stor interesse - Det er beregnet at anlegget vil produsere 4,7GWh per år, og det er nok til å forsyne mellom 200 og 230 husstander, forteller Harald. Kraftverket har en inntaksdam på 1000 kubikkmeter. Dette er for å roe vannet før det går inn i røret, samt sørge for at sand og småstein faller til bunns og ikke kommer inn i systemet. Det er også ventiler som styrer vanntilgangen til turbinen. De opprettholder trykket og gjør at anlegget kan produsere strøm selv når det er lite vann i elva. - Det har vært mange og sett på anlegget vårt, så interessen er stor, og det er mange som vurderer liknende prosjekter, sier Jan Petter. molleg@student.hivolda.no Heller hubro enn hytter Hubroen får fortsette å leve uforstyrra ved Årset i Austefjorden. Tilrådinga til ny kystsoneplan frå Volda formannskap er negativ til hytteutbygging i området. I morgon vert truleg den nye kystsoneplanen vedteken av kommunestyret i Volda. Monica Bjermeland Det er nemleg brei politisk semje om forslaget til ny kystsoneplan. Administrasjonen si tilråding vart samrøystes vedteke av planutvalet 20. januar i år. Fuglen sigra Førekomst av den raudlista fuglearten i området vest for Årset i Austefjord er kjend i lang tid attende. Naturfagkonsulent i Ulstein kommune, Alv Ottar Folkestad, gjennomførte ei synfaring i området i desember i fjor. Under synfaringa kunne han konstatere fersk aktivitet av dyr/ fugl ei rekkje stader. I eit brev til Volda kommune konkluderar Folkestad med at dette er «ein lokalitet og ein naturtype som ut frå nasjonale miljømål og internasjonalt ansvar bør skjermast for utbygging og menneskeleg aktivitet som endrar området sin nokså uforstyrra karakter». FÅR LEVE: Hubroen, ein trua fugleart, får leve i fred i Austefjorden. (Illustrasjon fra Bergen skolemuseum) Dette har administrasjonen og planutvalet tatt omsyn til i si handsaming av saka. Kompromiss Den omfattande planprosessen, som vart sett i gong hausten 2000, har møtt andre motbør. I Velsvik har det til dømes vore ei konflikt vedrørande kva konsekvensar nybygging av småbåthamn ville få for oppdrettsanlegga i nærleiken. - Denne konflikten meiner vi no skal vere løyst, seier sakshandsamar Signe Rønnestad Kanstad. Saman med Fiskeridirektoratet i Møre og Romsdal har ein funne eit kompromiss som både fiskenæringa og småbåthamnstyret er samde om. roberm@student.hivolda.no Manglar kunnskap om varmepumper I løpet av den seinare tid har mange skaffa seg varmepumpe for å kunne spare pengar på straumen. No går kommunikasjonsleiar ved Enøk-senteret i fylket ut og åtvarar mot useriøse leverandørar av varmepumper. Øvereng seier til NRK Møre og Romsdal at fleire blir lurt fordi ein del leverandørar har manglande kunnskap om installering. (ip) Køyrde hjullastar i fylla Ein mann busett i Volda blei i går dømd til fengsel i åtte månadar for to tilfelle av promillekøyring med ein hjullastar. Kurt Seim Mannen skal ha hatt heile 2.35 i promille. Domen fell i Søre Sunnmøre tingrett i går. Det var i byrjinga av oktober i fjor at mannen i rusa tilstand sette seg i det store køyretøyet og køyrde i Volda sentrum. Ein politimann som ikkje var i teneste melde frå til politiet, som vel femti minutt seinare tok blodprøve av mannen som då hadde parkert køyretøyet ved husværet til ein kjenning. Ei flaske vin I retten hevda den dømde at den påviste alkoholen kom av at han hadde drukke ei flaske vin dei 5- Fiskebrukene sliter i motvind Mange fiskebruk har nå så dårlig økonomi at mange fiskere langs kysten ikkje får levert fangsten sin. Arbeiderpartiet går derfor inn for å gi fiskeindustrien 200 millioner i bankgaranti for å forhindre at vårens torskefiske bryter sammen, melder NRK. (erj) 10 minutta han var inne hos kjenningen, og at han ikkje hadde drukke før køyringa. Dette blei han ikkje trudd av retten på. Køyrde sjølv heim Den rusa personen blei likevel ikkje sett i arresten, trass i at han frå før hadde eit titals promilledommar. Ei stund etterpå køyrde den dømde sjølv hjullastaren attende til sin eigen bustad. I fjor vår blei mannen dømd til fem månadar fengsel for promillekøyring, men har enno ikkje sona denne straffa. Mannen hadde heller ikkje gyldig førarkort, men aktor fråfall tiltala for dette. seimk@student.hivolda.no

8 8 REPORTASJE Næravisa - Onsdag NÅR NETTENE BLIR LANGE og kulda setter inn, da jobber fortsatt voldinger på nattevakten sin. Randi Fuglehaug Volda Sjukehus, kl 00.31: Den verste tida å jobbe nattevakt? En sykepleier, en ambulansesjåfør og en 110-sentralborddame smiler og himler med øynene. - Rett før jul, når det er mørkt når du går på jobb, mørkt når du går hjem, mørkt når du legger deg og mørkt når du står opp. - På sommeren, foreslås det. - Når det er skikkelig fint vær om morgenen og du ikke vil sove. - Eller når naboen starter gressklipperen og du ikke får sove. Det sies at New York er byen som aldri sover. Men også i litt mindre metropoler er det aktivitet lenge etter at de fleste pysjer er kommet på og gebisser lagt i vann. AMK-sentralen ved Volda Sjukehus svarer på legevaktstelefoner for hele Søre Sunnmøre, sender ut ambulanser, tar mot brannalarmer og akutte pasienter og har folk på jobb døgnet rundt. Av og til er det ekstremt hektisk. Fortvilte mødre på telefonen med barn som ikke får puste. Andre ganger går det ekstremt mye kaffe. Da er det til gjengjeld mye hyggeligere. - Gode stoler, varme tepper og godt selskap. Jo da, vi har det godt. Volda og Ørsta Sparebank, kl 01.13: - Hva var det som var A- og hva var det som var B-menneske nå igjen? - B-menneske liker å være oppe sent om kvelden og sove lenge. - Ok, da er jeg A. Passer i grunn dårlig det. Jonny Bjørndal jobber 50 prosent som vekter i Falken, men det er ikke innbrudd og tyverialarmer som tar mesteparten av oppmerksomheten hans på nattetid. - Shell i Ørsta er stedet. Der skjer det mye rart. Er ikke vanskelig å provosere frem en slåsskamp der, for å si det sånn. Heldigvis er jeg vant til å prate bort ting. Og så har Jonny jobbet som dørvakt, det hjelper på. Musikk i bilen hjelper også, som avveksling. - Jeg hører enten på rolige låter eller på skikkelig hard rock. Etter å ha vært på Shell i noen timer, er det deilig. - Da går det i den rolige musikken? - Da må jeg ha hardrock. Volda Turisthotell, kl 02.59: - Ingenting er så deilig som å sove om natta. Sier Hallvard Geitung, som sjelden gjør akkurat det. Han er fast nattportier på hotellet bedre kjent som Porse, noe som betyr at han jobber hver natt. Så i stedet for å ligge krøllet under dyna, sitter Hallvard og ser på Tom & Jerry på Cartoon Network. - Det var enten det eller krig. På tv altså. Som eneste ansatte på hotellet på nattetid, må Hallvard ta seg av litt av hvert. Vasking, rydding, dekking av bord, billettsalg til fulle festmennesker på onsdager, you name it. Han har hatt full stilling i litt over et år, syns det er en grei jobb, bedre enn å være arbeidsledig, men ser ikke for seg en livslang karriere. - Når man etter hvert får unger og kjerring, da stopper det seg jo selv. Er ikke så ålreit å treffe kona i døra hver morgen og si «Ha en fin dag kjære». Og så er det alt, liksom. Shell-stasjonen i Volda, kl 02.02: Shell i Volda er langt roligere enn sin søsterstasjon i nabobygda. Litt bortgjemt ligger den der, og uten gjennomgangstrafikk finner man få trailersjåfører med rekesalat i munnviken. Men service, det er Shell, det. Derfor er det den eneste åpent-døgnetrundt-hele-uka-stasjonen i Volda. Og sånn har det seg at Elisabet Egset skrubber en tom pølsegrill klokka to på en mandagsnatt. Nattevakt er nattevask. - Slapper ikke av selv om det ikke er kunder, nei. Man trenger jo gode åtte timer til å vaske og SOSIAL NATT: Sykepleier Heidi Myklebust og ambulansesjåfør Terje Schelderup har alltids hverandre å skravle med når det skjer lite. NATTEVASK: De åtte timene Elisabet Egset på Shell er på jobb fra til 07.00, brukes til vasking, skuring og skrubb. Og litt bollesalg. KJØREN patruljere action er

9 Næravisa - Onsdag REPORTASJE 9 plassere varer, sier Elisabet, som jobber tre nattevakter i måneden. - Mer enn nok, konstaterer hun og nynner litt med på en Backstreet Boys-låt i bakgrunnen. - Men det er da litt trivelig også. Taxisentralen, kl 03.15: - Du trenger ikke etternavnet mitt, alle vet hvem jeg er. Jeg har kjørt samtlige studenter her i bygda minst én gang. Leif Johan Egge lener seg tilbake i stolen. Han kjeder seg litt. Vifter med en Daim og kommenterer dattera til Ozzy Osbourne som er på tv og ikke,, kan synge. Det har vært en rolig kveld, og det holder med en taxi i tjeneste i natt. Tida mellom 3 og 4 er den kritiske fasen. Kjede-segtida. Når minuttene er ekstra lange og øyelokkene ekstra tunge. - Hvis jeg legger meg nå, kan du banne på at noen ringer, sier Leif Johan. Så han blir sittende litt til. Til det flakkende tv-bildet fra rockekonserten forsvinner og svensk TV4s prøvebilde fyller ruta. Det blir stille, og Leif Johan sukker lett. - Mandagsnetter kan gi en ganske så stor følelse av å drive veldedighet. fugler@student.hivolda.no ROLIG NATT: Drosjesjåfør Leif Johan Egge venter på morgenkvisten, når folk skal ha skyss til buss, fly og ferge (Alle foto: Guro Danielsen). Mandagsnetter kan gi en ganske så stor følelse av å drive veldedighet. Leif Johan Egge, drosjesjåfør KAFFENATT: Nattportier Hallvard Geitung drikker gjennomsnittlig en halv kanne kaffe hver natt. ATT: Nei, han råner ikke, han r, Falken-vekter Jonny Bjørndal. Mest det på Shell i Ørsta.

10 10 REPORTASJE Næravisa - Onsdag Ragnhild Daae Gjertsen Jan Vågeskar har, som rektor ved Volda videregående skole, ansvar for å vurdere innsatsen og resultatet til lærerne på skolen i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger. Slike lokale lønnsforhandlinger for lærere i grunn- og videregående skole var nytt fra år Per Andreassen er tillitsvalgt ved Volda vgs. for lærere som er organisert gjennom Utdanningsforbundet. Han er skeptisk til at måten å forhandle lokalt på er blitt presset fram, uten støtte i Utdanningsforbundet. Ett av de største problemene er kriteriene for tildeling av lønnstillegg. Uklare kriterier Nå som noe av lønnsforhandlingen flyttes til lokalt nivå er det blitt innført ulike former for tillegg. Lærerne kan oppnå lønnsøkning på bakgrunn av ansvarsoppgaver, for eksempel som klassestyrere. Økning kan også oppnås med bakgrunn i utdanning det ikke har blitt gitt økonomisk uttelling for tidligere. Stridens kjerne er lønnstillegg på bakgrunn av innsats og resultat, et såkalt trynetillegg. Lærerne kan få høyere lønn dersom de engasjerer seg ekstra mye i jobben og dersom de kan vise til aktiviteter på fritiden som kommer skolen og undervisningen til gode. - Det er altfor uklare kriterier som ligger til grunn for denne formen for tillegg. Jeg er redd for at dette lønnstillegget gir flere negative enn positive effekter, sier tillitsvalgt Per Andreassen. På Volda vgs. utgjorde i 2002 potten for lokale lønnsforhandlinger om lag kroner. Det maksimale tillegget for innsats og resultat var rundt kroner. Rektor må synse I forbindelse med fjorårets oppgjør var det rektors ansvar å komme med en innstilling til forhandlere på fylkeskommunalt nivå. For hver lærer fylte han inn et skjema som blant annet inneholdt en beskrivelse av lærernes innsats og resultat. - Denne delen av innstillingen er formulert på bakgrunn av min egen kjennskap til personalet og tilbakemeldinger fra avdelingsledere på skolen. Poenget er å være så objektiv som mulig, sier Vågeskår. Vurderingene baseres altså på skjønn, og rektoren har ingen opplysningsplikt for bakgrunnen for tildelingene. - Har det blitt tatt hensyn til Trynetillegg skaper uro Nå kan lærere få lønnstillegg basert på «innsats og resultat». Ledelsen må vurdere hvilke lærere som fortjener hva. - Alle mener selvsagt at de gjør en god jobb. Når ikke alle får tillegg, skaper det uro, sier rektor Jan Vågeskår ved Volda videregående skole. SKAL PREMIERE: Rektor Jan Vågeskår (t.h.) ved Volda videregående skole skal utdele lønnstillegg. Lærer Per Andreassen vet ikke helt hva han synes om det. (Foto: Ragnhild Daae Gjertsen) elevenes evaluering av lærerne ved disse lønnsøkningene? - Nei, det er et litt ømt punkt, men med de evalueringsmetodene vi har i dag er jeg i mot at elevenes evaluering skal kunne influere lærernes lønn. Det er en fare for at objektiviteten kan mangle hos elevene, sier han. Misnøye blant lærerne Vågeskar ønsker seg absolutt klarere kriterium for tildelingene, og forteller at han ikke har gledet seg til oppgaven med innstillingene. - De som ikke får tillegg har vanskelig for å forstå hvorfor. Rektoren forteller at han har fått direkte henvendelser fra ansatte som har følt at tildelingen ikke var rettferdig. Per Andreassen har også fått henvendelser fra kollegaer som ikke er fornøyd med tildelingene. - En del er nok misfornøyd, og det har de grunn til. I noen tilfeller har det blitt gjort direkte feil, sier Andreassen. Andreassen og Utdanningsforbundet er innstilte på å jobbe for at denne lønnsforhandlingsformen skal kunne fungere, men synes at trynetillegget burde forsvinne. - Jeg tror at tillegget kommer til å få fotfeste, men jeg håper det ikke. Det finnes noen positive elementer, men problemet er hvordan tillegget brukes. Rektor Vågeskar er mer positivt innstilt til metoden. - Det er viktig at de som gjør en ekstrainnsats honoreres. Med lokale lønnsforhandlinger får vi en lønnsutvikling for alle, sier han. Samtidig er han redd for den uroen som kan skapes på arbeidsplassen med en slik lønnsutvikling. - Det er også en fare for at avstanden mellom meg som rektor og de ansatte øker med slike lønnsforhandlinger. Forhandling på skolenivå Til neste år er planen at forhandlingene skal foregå på hver enkelt skole. Da skal også medarbeidersamtaler ligge til grunn for rektors innstilling. Lokale lønnsforhandlinger har kommet i stand etter ønske fra Kommunenes Sentralforbund (KS). - I mer enn ti år har KS kjempet for å overta lønnsforhandlingene. Det er KS som er arbeidsgivere for pedagogisk tilsatte i skolen og de ønsker å ha kontroll med lønnsutviklingen, forteller Per Andreassen. Hittil har det vært staten som har stått for lønnsforhandlingene med lærernes organisasjoner. gjertr@student.hivolda.no Forvirrende lønnstillegg Bernhard Folkestad fikk ikke lønnstillegg, men er ikke skuffet. Oddrun Torvik fikk tillegg, men likte det ikke. De to lærerne ved Volda videregående skole søkte begge om lønnstillegg, med ulikt resultat. Begge to har kommet til topps i lønnsstigen. Folkestad var ikke så overrasket over at han ikke fikk noe tillegg. - Det måtte i tilfelle være ment som et ekstra klapp på hodet, sier han. De aller fleste lærerne fylte ut et skjema som skulle leveres til tillitsvalgte. I dette skjemaet skulle de blant annet beskrive frivillige aktiviteter og de skulle fremholde gode sider ved seg selv. - Det var nok noen som synes at det var uvant å måtte fylle inn slik informasjon, sier Folkestad. Selv synes han ikke at dette var ubehagelig. Oddrun Torvik lo da skjemaet skulle fylles ut. - Det var rett og slett komisk. Det føltes utrolig fremmed å skulle fylle inn den type informasjon. Torvik synes det er greit at lokale lønnsmidler kan fordeles etter generelle retningslinjer, men det individuelle tillegget er hun motstander av. - Jeg tror ikke at den type tillegg virker motiverende for den jevne lærer som gjør jobben sin år etter år, men som kanskje ikke får en slik godtgjørelse. Hun ville heller like å se at det regnes ut en tidsressurs til å gjøre ekstrajobbene som blir honorert med det individuelle tillegget. Dagsrevyen-Arnhild gravid Dagsrevyens nyhetsanker fra Bjørke i Ørsta, Arnhild Myklebust Eggen, forsvinnner snar t fra tv-skjermen. 36-åringen har fødselstermin i månedsskiftet april/mai. James Edmondson Arnhild Myklebust Eggen vikarierer for Gry Almås som har fødselspermisjon, til påske må hun selv ut i samme ærend. Den populære reporteren er gift med Steinar Eggen, sammen har de fra før Emma (4 1/2) og Sara (1 1/2). Terminen for den tredje skal være i månedsskiftet april/mai, forøvrig i samme tidsrom som Prinsesse Märtha Louise er ventet å nedkomme. Familien Myklebust Eggen flyttet nylig inn i nykjøpt hus på Eiksmarka i Bærum utenfor Oslo. Arnhild vokste opp på en gård på Bjørke i Ørsta og gikk på videregående skole i Volda. Nærnett skriver at Arnhild var på besøk her i distriktet like før jul, da hun deltok på 20-årsstevne på ungdomsskolen i Austefjorden. edmonj@student.hivolda.no

11 Næravisa - Onsdag REPORTASJE 11 Audhild Gregoriusidotter Rotevatn: - Petter Nome er lite troverdig Forbrukarkontoret i fare Forbrukarkontoret i Møre og Romsdal kan bli lagt ned og flytta til Trondheim som ei følgje av at leiinga i Forbrukarrådet ynskjer å kutte i talet på forbrukarkontor i landet frå 18 til 10. Difor har fylkesutvalet i Møre og Romsdal bedt Stortinget om å løyve rundt ti millionar kroner for å oppretthalde forbrukarkontora mellom anna fordi utvalet meiner at forbrukarkontora er ein viktig instans i eit samfunn som stadig er i endring. Dette melder NRK Møre og Romsdal. (ip) For lite rusundervisning - Det er godt å vite at de brukte maskinene kan gjøre nytte for seg etter at de er blitt for utdaterte for studentene ved høgskolen, sier IT-ansvarlig, Stig Flåskjer. Mange kommuner sliter med økonomien, og det fører til at skolene ofte blir sittende med datamaskiner som nærmest er museumsgjenstander. Nyutdanna barnevernspedagogar og sosionomar ved Høgskulen i Volda er ikkje rusta til å møte arbeidslivet. Ute i barnevernsinstitusjonane handlar det i mykje større grad om å handtere rusproblem enn det pensum legg opp til. Tillitsvald på 3. barnevern, Anett Delebekk, seier til Nærsynet at studentane ikkje lærer anna om rus enn det dei kan frå før, og at dei treng meir undervisning frå folk som jobbar med rusproblem til vanleg. (rf) (Foto: Camilla B. Hansen) portsjournalist og Volda-jente Audhild Gregoriusdotter Rotevatn (27) tar sterk avstand fra ollega Petter Nomes engasjement mot krig i Irak. Journalister virker ikke troverdige når de opptrer som aktivister i en sak, mener hun. Gode kinoresultat Sjølv om kinotala syner ein nedgang i antal besøkjande på landsgjennomsnittet i 2002 saman-likna med året før, er kinosjefane i Ørsta og Volda godt nøgde med resultata.volda Filmteater hadde ein auke i antal besøkjande i fjor i forhold til 2001.I Ørsta har besøkstalet derimot gått ned, men omsetninga gjekk likevel opp. Ein av grunnane til det kan vere at Ørsta kino hadde fleire Norgespremierar i 2002.(ip) amilla Berg Hansen regoriusdotter Rotevatn mener et var helt riktig av ledelsen i RK å frata Nome jobben som rogramleder i «Sommeråpent.» - Nome har opptrådt som aktivist for å markere sin mening om krig mot Irak. Å stå med ropert foran Stortinget og oppfordre til sivil ulydighet er ikke forenlig med de strenge troverdighetskravene som rettes mot journalister i seriøse programmer. I et debattforum på internett sammenligner hun Nomes oppførsel med «å være tannlege om dagen og selge VO gir bort datamaskiner Stig Flåskjer en elektronisk julenisse (Foto: Camilla Berg Hansen) Høgskulen i Volda gir årlig bort flere titalls brukte datamaskiner til barnehager, barne- og ungdomsskoler. Camilla Berg Hansen Det er først og fremst institusjoner som tar imot praktikanter fra læreravdelingen ved høgskolen som får gratis maskiner. Men også andre barnehager og skoler i distriktet har fått en bit av kaka. I fjor ble rundt 30 maskiner utdelt. I år regner Flåskjer med å gi bort nærmere 20 stykker. Øyra, Mork og Vartdal er blant barneskolene som har mottatt brukte datamaskiner. hanseca@student.hivolda.no polkagriser etter arbeidstid». Ville sluttet Selv oppgir Gregoriusdotter Rotevatn til Næravisa at hun ville sluttet eller permittert fra journalistyrket dersom hun noen gang ble like engasjert i en sak som Nome. - Det er seere, lyttere og lesere som skal dømme om vi journalister er troverdige eller ikke. Selv om det ikke finnes en 100 prosent objektiv journalist, er det viktig å velge hvilken hatt man skal ha på, slik at publikum ikke er i tvil om hvem vi er. Er det mulig at hun som nyansatt i sportsavdelingen sier seg enig med ledelsen i NRK bare for å gjøre et godt inntrykk på Bernander og ledelsen? - Jeg har ikke noe behov for å bli venn med kringkastingssjefen, og jeg har tidligere vært ute og sagt min mening i saker hvor jeg var uenig med ledelsen. Yrkesetiske spørsmål har opptatt meg siden jeg begynte som journalist i nittenårsalderen, sier hun. Gregoriusdotter Rotevatn har vært ansatt i NRK siden 1999, året hun gikk ut fra Høgskulen i Volda. Tidligere har hun skrevet for Sunnmørsposten. hanseca@student.hivolda.no NM-spel for Møre Folkehøgskule 15 elevar frå Møre Folkehøgskule reiser til Førde 30.januar for å ta del i NM i volleyball for vidaregåande skular. Sidan laget tapte finalen i krinsmeisterskapen i Volda i haust, var det lenge usikkert om dei i det heile tatt skulle få reise sidan dei tapte finalen i krinsmeisterskapen i Volda i haust. Men laget frå Møre Folkehøgskule fekk klarsignal til å reise då det vart sendt ut melding i etterkant av stemnet om at toarane også skulle få vere med i NM. Det er Førde volleyballklubb som står som arrangør og laget frå Møre Folkehøgskule skal stille i mix-klassa. (ip) Dobbelt kinesisk Volda kan snart få to nye kinarestaurantar. Yumlin Zhan skal servere kinesisk mat i Fakultetets gamle lokaler, men det er også planer om oppstart av en kinarestaurant i Ottesen-gården. Daglig leder på Dirty Nelly, Stian Osdal, sier til Nærsynet at han ikke tror markedet i Volda er stort nok for de to nyetableringene. (rf)

12 12 REPORTASJE Næravisa - Onsdag Ville DU kjøpt en avis av disse menneskene? Det behøver du ikke. Næravisa Rene ord for pengene. Helt gratis.

13 Næravisa - Ondag REPORTASJE 13 GALT: Slik skal det ikke gjøres. RETT: Slik skal det gjøres når det kommer flere biler. Eikenkrysset mangler skilting: HVEM (Alle foto: Camilla S. Kilnes) har vikeplikt? Eikenkrysset har vært åpen for trafikk i flere måneder, men fortsatt er det mye tvil om hvordan man skal kjøre i krysset som ser ut som ei rundkjøring. Camilla S. Kilnes I følge teoribøker skal man kjøre med vanlig vikeplikt til høyre når det mangler skilting på ei rundkjøring. I Eikenkrysset er det verken skilt for gangfelt, rundkjøring eller vikeplikt. Håvard Dimmen, seksjonssjef ved Statens Vegvesen Møre og Romsdal er ikke fornøyd med situasjonen: - Det er et soleklart kommunalt ansvar, siden veien tilhører et kommunalt veinett. Hittil har det ikke skjedd noen alvorlige ulykker, men Dimmen ville aldri ha åpnet en vei uten skilting. - Det er en graverende og fryktelig feil, og misforståelser kan lett oppstå. Venter på vedtak Også Volda kommune ser problemene ved manglende oppmerking, og Asbjørn Aasebø, leder ved kommunalteknisk avdeling i Volda kommune synes det blir uklare forhold. - Det er noen bilister som følger vanlige rundkjøringsregler. - Vi hadde en midlertidig B- skiltplan, men Statens Vegvesen ville ha en permanent skilting, og de har ikke kommet med et vedtak angående saken, sier Aasebø. Han beklager at det tar tid, men påpeker at kommunen er skeptisk til «løse» skilt. De vil heller ha fundament i bakken, og skilt som ikke kan flyttes. - Den fullstendige stillstanden i saken skyldes vinteren, fordi det er umulig å få gravd ned fundamentene til skiltene med så mye frost i bakken, sier Aasebø. Hvem har skylda? - Kommunen tegnet ut en skiltplan som vi skal godkjenne, sier Dimmen. Statens Vegvesen gjør et vedtak og så kan kommunen begynne å sette opp skiltene. - Hvis denne saken hadde blitt prioritert som en hastesak, så ville vel kommunen ha sendt denne søknaden tidligere, funderer Dimmen. Han tror at det også kan bli juridiske problemer ved manglende skilting. - Hvis det skjer et uhell, kan det få følger for hvordan man skal vurdere hvem som har skylda. Det er uheldig og uryddig. Bjørn Andersen var saksbehandler, så det er han som vet om vi har gjort et vedtak eller ikke, avslutter Dimmen. Bjørn Andersen var ikke tilgjengelig for en kommentar til Næravisa i går. kilnec@student.hivolda.no Vet du hvordan du skal kjøre i Eikenkrysset? Knut Stokke - Selve rundkjøringen er ikke ferdig, er den vel? Har ikke vært noe snorklipping. Siden det mangler skilt, så er det vel tut og kjør? Edith Telseth - Det er vikeplikt fra høyre. Men visste det ikke før det ble tatt opp i lokalmedia. Men de fleste oppfatter krysset som ei rundkjøring og kjører deretter. Evelyn Langenes - Kjørt der bare en gang, og hadde det veldig kjekt siden jeg ikke hadde noen biler å forholde meg til. Tror jeg ville kjørt den som ei vanlig rundkjøring.

14 14 REPORTASJE Næravisa - Tirsdag KANSKJE KOMMER KONGEN: Til sommeren drar kongeparet på fylkesbesøk til Møre og Romsdal. Volda er en av kommunene som ønsker besøk. (Foto: Ivar Brandvol) Vil gi kongen STJERNER I SIKTE,, KOMETKARRIERE: Knut Bernhard Aarseth, med egen komet på samvittigheten, og eget kometland i lia, ønsker seg kongelig besøk. (Foto: Privat)...teleskopet jeg brukte da jeg først oppdaget kometen min, blir nok garantert vist fram Knut B. Aarseth, kometekspert Kometekspert Knut B. Aarseth får kanskje besøk av to ekte stjerner: Kong Harald og Dronning Sonja. Av Ivar Brandvol For kort tid siden skrev ordfører Knut Bere brev til fylkesmannen, der han ba om at kongeparet måtte få komme til Volda under fylkesbesøket i juni. Blekket rakk knapt å tørke, før velvillige sambygdinger kom stormende til med forslag om hva de kongelige burde se og oppleve i den lille bygda mellom de høye fjell. En av dem er kometekspert Knut B. Aarseth. Sola mest interessant Han synes at kongeparet bør ta turen oppom «Kometland», som ifølge Aarseth er Norges største privateide observatorium og mest besøkte. I et ferskt brev til kommunen utdyper han dette: «Forutan kometmuseet, teleskopa og anlegget for øvrig, er det frå Kometland ei fin utsikt mot fjordlandskapet, som absolutt er verd å få med seg. Hovudatraksjonen vil nok vere å få med seg kva som foregår av ulike aktivitetar på sola.» Vise fram egen komet? Aarseth fikk en komet oppkalt etter seg i 1989, da han oppdaget en inntil da ukjent komet. Han er en kjent figur i astronomimiljøet. - Jeg har drevet med astronomi i rundt 30 år, i like mange år har jeg systematisk bygd opp Kometland, sier Aarseth til Næravisa. - Hva vil du vise kongeparet inne på Kometland? - Tja. En generell omvisning ville nok være det beste. Men teleskopet jeg brukte da jeg først oppdaget kometen min, blir nok garantert vist fram. Royal spasertur i lia Etter en lang dag med mye sitting og bilkjøring, tror Aarseth at en liten spasertur i lia vil være perfekt for kongelige, støle bein. «Trur at ein tur opp langs stien på Klepp, som fra ballplassen tek om lag sju minutt, vil vere noko dei kongelege vil setje stor pris på», skriver han i brevet til kommunen. Per dags dato er det ennå ikke avgjort hvilke kommuner kongeparet skal besøke under sitt fylkesbesøk til sommeren. brandi@student.hivolda.no

15 Næravisa - Tirsdag REPORTASJE 15 Bredden er i Volda Veka 03 2 dager igjen... - stjernene drar til Ålesund Med samme budsjett som Veka kaprer Uka i Ålesund store navn som Håkan Hellström, Madrugada og Gåte. Veka satser i stedet på bredde. Ida Kvittingen - Det er urealistisk å forvente å få Håkan Hellström til Veka. Folk venter et stort band til en billig penge, men man får hva man betaler for, mener sjef for Veka, Paul Thomas Clay. - Dessuten har vi rett og slett ikke store nok lokaler. Morten Abel nektet å komme fordi han ikke ville spille for 450 mennesker. I Ålesund tar det største lokalet 750 stykker, sier han. Han er likevel godt fornøyd med årets musikkprogram, hvor ledelsen har valgt å satse på artister som kan favne flere grupper tilhørere. Penger og prioriteringer - Vi satser bredt og håper at alle finner noe de liker. Hvis man satser alt på et stort band, tar det lett oppmerksomheten bort fra de andre. Vi har ikke penger til å få hit de største artistene uten at det går på bekostning av hele programmet, forklarer Clay. Med et totalbudsjett på om lag har man snudd nøye på skillingen for at det ikke skal sprekke. Veka legger vekt på at det også skal finnes arrangementer som er billig - i noen tilfeller gratis - for publikum. - Foredragene er en viktig del av Veka, og noe vi ønsker å prioritere. Men det er klart at det koster å få gode forelesere uten at publikum skal behøve å betale i dyre dommer, sier han. Uka i Ålesund, som holdes i februar, tilbyr også gratisarrangementer. På «Gründerdagen» kan publikum komme og lære om ulike foretak, men bedriftene som får reklamere blant studentene, betaler mer enn gjerne boden og utgiftene selv. Ingen ekstrautgifter for Uka på det punktet, med andre ord. - Vi knuste Veka I Volda er vekesjefen tilfreds, men i Ålesund sitter Ukas økonomisjef Linn Knutsen og regelrett godter seg. - Vi knuste Veka ganske bra i år, sier hun fornøyd. - Og det er vi stolte av. Ifølge Knutsen har ikke Uka særlig mye penger å rutte med. Hun anslår de totale inntektene fra sponsorer, billettsalg og annonser til å ligge på rundt , men understreker at budsjettet ikke er ferdig ennå. Om det i det hele tatt går i balanse, avhenger av inntektene fra billettsalget og serveringa. - Vi betaler mange av artistene en god del av honoraret etter konsertene, forklarer hun og innrømmer at det er usikkert om storsatsingen har dekning i billettsalget. - En halv million er ikke mye når så mange store artister skal betales. Hvem dekker underskuddet hvis det ikke går bra? - Vi har et lite overskudd fra i fjor, men det blir Ålesund StudentSamfunn (ÅSS) som må dekke det meste. Men vi håper jo POPULÆR: Håkan Hellström skal innom Uka i Ålesund på sin Norgesturné, men dropper Veka i Volda. (Foto: Promo) at det ikke blir nødvendig, sier Knutsen, som regner med at også de kjente artistene vil betale seg. Bredt versus hipt Mens målet for Veka er å være noe for alle, ønsker Uka i Ålesund ifølge artistsjef Christian Aas først og fremst å være et tilbud til studentene. - Vi vil være ei studentuke, men miljøet er for lite til at vi kan la være å inkludere et annet publikum, forteller han. - Derfor har vi flyttet en del av de mindre konsertene til sentrum, i håp om at folk i større grad enn tidligere skal stikke innom av rein nysgjerrighet, og ikke trenge å dra ut til høgskoleområdet. Musikkprogrammet gjenspeiler ønskene bak student-ukene. Veka satser på å inkludere et mer voksent publikum med blant annet jazzkonserter. Uka er mer opptatt av at det er de unge som skal bli fornøyde. Økonomisjef Knutsen sier Uka bevisst har satset på band som de regner med vil trekke mye folk - og penger. - Vi kunne ha satset breiere, men det er ikke en slik profil vi vil ha. Vi ønsker å være nye og hippe, fastslår hun. kvitti@student.hivolda.no TAR STANDPUNKT: - Klart vi har lyst til å støtte Amnesty økonomisk, men vi ønsker mest å ta et standpunkt i forhold til fokus på menneskerettigheter, sier nestleder i vekestyret, Kim Atle Kvalvåg. (Foto: Guro Danielsen) Pengeløst samarbeid Veka i Volda har inngått et samarbeid med Amnesty International. Målet er ikke å støtte organisasjonen økonomisk, men å engasjere folk. Guro Danielsen Hittil har vi ikke sett mye til menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty i forbindelse med lanseringen av Veka 2003, selv om de på nettsiden sin reklamerer med å skulle «vekke publikum til handling». Men nestleder i vekestyret, Kim Atle Kvalvåg lover at samarbeidet skal komme tydeligere fram under selve Veka. - I tillegg til foredraget ved generalsekretæren i Amnesty Norge, Petter Eide, vil vi ha en stand og legge informasjons- brosjyrer rundt omkring. Veka har også «adoptert» en dødsdømt fange i USA som vi skal ha en underskriftsaksjon for, forteller han. Noe økonomisk støtte fra Veka blir det ikke. - Mer mening Studentene Halldis Bjerkvik og Mari Redse er klar over samarbeidet og har tenkt seg på foredaget med Petter Eide. De syns det er rart at de to partene ikke benytter anledningen til å få støttet organisasjonen også økonomisk. - Jeg hadde jo egentlig forestilt meg at noe av overskuddet til Veka skulle gått til Amnesty, sier Halldis. - Men begge parter kommer jo ut av det uansett. Amnesty får gjennom sitt budskap, og det gir mer mening til Veka enn bare fest og moro. - Ikke noe tap For studentkoordinator i Amnesty International Norge, Lisa Sivertsen, er ikke mangel på pengestøtte noe tap i dette samarbeidet. - Vi tjener ikke nødvendigvis noe økonomisk på dette, men det å nå ungdom på en ny arena er også viktig. Amnesty prøver å bidra mer på kulturelle arrangement og nå bedre ut til ungdom utenfor storbyen, sier hun. - Og så hadde det jo vært kjempegøy å få startet en lokal Amnesty-gruppe i Volda, da. danieg@student.hivolda.no

16 VEKAS VESLE Næravisa SISTE Hvor er Næravisa - Onsdag Savner du rusbrus i butikkene i Volda? Om neseklyper og rusbrus Anders K. Christiansen Først kom nyheten som ga landets 17-åringer våte drømmer Norge må rette seg etter resten av Europa og ta inn såkalt rusbrus i butikkhyllene. Så. I går sprakk nyheten om at matvarebutikkene her i Volda nekter å selge det fargerike sprudlevannet over disk. Nauta typisk. Det er først og fremst i solidaritet med alle dem som ikke tåler smaken av øl at jeg nå sørger. Som 16-åring satt jeg selv med hånda for nesa da jeg drakk mine første brune. Jeg vet hva det vil si å hate øl, og jeg vet hvor mye mindre mjød det smaker av en Lysholmer Dobbel Ice enn en flaske Rignes. Ikke minst - jeg vet hvor dypt og inderlig jeg savnet en rusbrus den gangen for åtte år siden. Å si at jeg ble fort voksen kan sikkert diskuteres, men til mitt eget forsvar skal det sies at det ikke tok lang tid før jeg lærte meg å sette pris på øl. Veldig greit i grunn, spesielt når jeg ser hva slags kommentarer en av kameratene mine må slite med. Han som fremdeles foretrekker en knallrød Hooch framfør en iskald Rignes. Han som antakeligvis hadde det enda verre enn meg da vi satt på rommet hans med hver vår øl og grein på nesa. Det kostet antakeligvis både blod, tårer og svette å få øl i butikkhyllene i Volda. Må vi slite like mye i 2003? chrisand@student.hivolda.no Næravisa i morgen Asbjørn Lid tar Næravisa med til Berknes, og viser oss det tyske fortet fra andre verdenskrig rusbrusen? Inntil videre slipper ølen i Voldas butikker konkurranse fra den mye omtalte rusbrusen. INGEN ØLHUND: Student Line Forsmo liker ikke øl, og etterlyser svakvin og rusbrus i Voldas dagligvarebutikker. (Foto: Elisabeth R. Johnsen) Elisabeth R. Johnsen Til tross for at det nå er lov til å selge rusbrus i norske dagligvarebutikker, har ingen av butikkene i Volda varen i hyllene. - Jeg synes det er rart at ingen av butikkene i Volda selger rusbrus, sier Line Forsmo. Hun studerer ved Høgskolen, og tror at det er et marked for denne drikken i Volda. Selv liker hun ikke øl. Ny ordning Fra 1. januar i år kunne norske dagligvarebutikker selge rusbrus og svakvin, etter at en avgjørelse i det europeiske overvåkningsorganet ESA tvang gjennom butikksalg av den spritbaserte søte drikken. I dommen ble det slått fast at øl med alkoholstyrke på 2,75 til 4,75 prosent enten måtte selges på polet, eller så måtte rusbrusen legges ut for salg i norske butikker. Flere matvarebutikker i Norge har allerede begynt å selge rusbrus, men altså - ingen i Volda. Avventer salg Få av butikksjefene Næravisa har vært i kontakt med kan gi noen begrunnelse på hvorfor rusbrusen ikke finnes i deres butikk. Her er noen av svarene de gav: ICA SPARMAT: «Vi har ikke registrert noen etterspørsel etter rusbrus i Volda. Det er kjeden sentralt som avgjør om vi skal begynne å selge rusbrus eller ikke. Det er media som har hausset opp saken.» SPARMAT: «Vi avventer situasjonen.» RIMI: «Vi har ikke noe godt svar på hvorfor vi ikke selger rusbrus, men har registrert noe etterspørsel.» COOP MEGA: «Nei, vi selger ikke rusbrus, og har ikke tatt stilling til om vi skal gjøre det heller. Men spørsmålet skal opp i et møte i morgen.» I Ørsta får man ikke øl i dagligvarebutikken. Ørstingene har eget ølutsalg. Der begynte de med salg av rusbrus 8. januar. chrisand@student.hivolda.no Berit Køso (27) - Nei, det gjør ikke noe for meg at det ikke selges rusbrus i Volda. Det hender jeg kjøper rusbrus andre steder, men siden det er dyrt, drikker jeg ikke så mye av det. Olav T. Vassbotn (59) - Absolutt ikke! Jeg tar sterk avstand fra rusbrus, blant annet fordi ungdommen lett lar seg forføre av denne drikken. Jeg håper butikkene i Volda ikke begynner å selge rusbrus, og advarer mine egne barn mot å drikke dette. Roger Sandvik (30) - Jeg har ikke savnet rusbrus i butikken, fordi jeg ikke drikker så mye av det. Derfor har jeg heller ikke sett etter det i butikkene i Volda. Marte Gjenstad (24) - Nei, jeg har ikke sett etter det i butikkene. Men jeg hadde kanskje kjøpt rusbrus dersom butikkene her hadde hatt det. chrisand@student.hivolda.no Næravisa tips oss om det som skjer i Ørsta og Volda! telefon: neravis@student.hivolda.no Nærnett nernett.hivolda.no sport, nyhende og kulturstoff kvar vekedag telefon: Neste utgåve av Næravisa kjem i morgen, torsdag 30. januar. Radio Volda FM 105,5 mån, tys, tors og fre: mån og fre: tys og tors: Nærsynet mån, tys og og tors:1530 og 1730 tors: magasin 1740 reprise: 1930 nersynet@student.hivolda.no

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Treningslogg 07. Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar

Treningslogg 07. Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar Uke 7 - mandag Jeg var veldig motivert til å klare det. Jeg følte meg lett og fin før vi begynte å løpe. Jeg var ganske spent. Jeg var også litt avslappet. Men jeg var litt kald før jeg startet men det

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Når lyset knapt slipper inn

Når lyset knapt slipper inn En studie av chat logger med barn som lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Når lyset knapt slipper inn Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli og Bente Weimand Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Fru Jensen. Sareptas afasikrukke/tekster med oppgaver

Fru Jensen. Sareptas afasikrukke/tekster med oppgaver 1 Fru Jensen Dette er Kari Jensen. Hun arbeider på et hotell. Nå bærer hun 10 håndklær som hun skal legge inn på baderommene. Fru Jensen er 45 år gammel. Hun har arbeidet på hotellet i 8 år. Hun liker

Detaljer

SARAH Det er kanel i kaffen, Robert. Den rare smaken er kanel. Sukker og fløte? ROBERT Begge deler. Kan jeg få masser av begge deler?

SARAH Det er kanel i kaffen, Robert. Den rare smaken er kanel. Sukker og fløte? ROBERT Begge deler. Kan jeg få masser av begge deler? COMPANY Av George Furth Robert er på besøk hos et vennepar, Sarah og Harry. Harry prøver å slutte å drikke, og Sarah prøver å holde vekten sin. Disse hverdagslige utfordringene gir konsekvenser for deres

Detaljer

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Cathrine Egeland og Ida Drange AFI-forum 09.10.2014 Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author Deltid i Norge 2 Det er ganske vanlig å

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner Hovedpoenger En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner En åpen bedriftskultur Aksept for å ta opp bekymringer og reise kritikk Arbeidstakere må vite hvordan

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012 Mappeoppgave 2 Medier, Kultur og Samfunn Lise Lotte Olsen Høgskolen i Østfold 2012 Hvordan blir vi påvirket til å kjøpe Apples produkter gjennom deres presentasjoner og media? Når det kommer et nytt produkt

Detaljer

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks: 21

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3 Kapittel 3, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Leyla har lyst på en jobb. Hun har god tid, og hun kjeder seg litt hjemme. Barna hennes går på skole, og mannen

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer