SIKRE HENDER NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SIKRE HENDER NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING"

Transkript

1 NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING SIKRE HENDER I flesteparten av tilfellene var den som ble skadet, ikke den som opprinnelig brukte skalpellen, men en som fikk den overlevert.

2 2 Sikre hender Nyhetsbrev om infeksjonsforebygging Mölnlycke Health Care AS Postboks 6229 Etterstad 0603 Oslo Telefon: Web: ANSVARLIG UTGIVER: Danmark: Hanne Martinsen Finland: Kaija Ojala Norge: Per Simonsen Sverige: Fredrik Wallefors Redaktør: Ann Folin Mail: REDAKSJONSKOMITÉ: Sverige: Karin Mattsson Sverige: Ann Folin Sverige: Bobbo Hedblom Finland: Ira Pernu Danmark: Hanne Martinsen Sverige: Per-Olof Olsson Norge: Tone Hustad PRODUKSJON OG TRYKK: Zetterqvist Tryckeri, Västra Frölunda, Sverige Web: Kjære leser! Her kommer høstens utgave av Sikre Hender med flere interessante artikler om hvordan man beskytter operasjonsteam mot blodbårne patogener. Den første artikkelen handler om forebygging av stikk- og kuttskader fordi vi nå har fått et nytt EU-direktiv som skal verne om din sikkerhet. Det viktigste spørsmålet du må besvare etter å ha lest denne korte, oppsummerende artikkelen er: kjenner du til direktivet, og er det gjennomført endringer grunnet direktivet på ditt sykehus? Neste artikkel beskriver resultatene fra en rapport fra Svenska Miljöinstitutet (IVL). Prosjektet skulle gi økte kunnskaper om stikk- og kuttskader som har rammet helsepersonell. Med utgangspunkt i 81 intervjuer med ansatte innen helsevesenet som har vært rammet av stikk- eller kuttskader på arbeidsplassen, ble det gjort forsøk på å besvare følgende to spørsmål: Hvordan kan antallet stikk- og kuttskader i helsevesenet reduseres? Og hva er det egentlig som går galt når det oppstår slike skader? Neste artikkel diskuterer hvordan en kan redusere forekomsten av skader fra suturnåler og skalpeller ved å innføre sikrere arbeidsmetoder. Artikkelen tar utgangspunkt i følgende tre prinsipper: 1) Bruk et annet instrument som er sikrere, 2) Tilpass instrumentet du bruker, slik at det blir sikrere eller 3) Bruk utstyr som beskytter mot skade. Den fjerde artikkelen forteller om den danske nettsiden Stikboksen.dk, som ble lansert allerede i Den er laget av Branchearbejdsmiljørådet Social & Sundhed i Danmark og har nylig blitt oppdatert med kunnskap om den siste lovgivningen, blant annet det tidligere nevnte EU-direktivet om forebygging av stikk- og kuttskader. Her finner du informasjon om forskjellige sikkerhetsprodukter og hvordan de skal brukes. Blant disse produktene er butte suturnåler og skalpeller med blader som kan trekkes inn i skaftet, samt doble hansker med indikatorsystem. Deretter får vi lese om en norsk leges besøk ved og erfaringer fra Mazumdar Shah Cancer Center (MSCC) i Bengaluru i India. Kreftsykehuset har 1400 sengeplasser og opptil 1200 polikliniske konsultasjoner per dag og er muligens et av de største kreftsykehusene i verden. I India er en firedel av krefttilfellene lokalisert til hode og hals. Dette skyldes først og fremst den høye bruken av tobakk i forskjellige former, ofte i kombinasjon med alkohol. MSCC er det første sykehuset i landet som har en multidisiplinær strategi for pasientbehandling. Videre handler det om erfaringene til en finsk kirurg som jobbet ved et sykehus i Tanzania i seks uker. Hun var overrasket over at de lokale kirurgene alltid brukte doble operasjonshansker under kirurgiske inngrep. Her ser utviklingen ut til å ha kommet lenger enn i Finland, der en undersøkelse fra 2005 viser at bare 55 % av de finske kirurgene bruker doble operasjonshansker. Til slutt handler det om Mölnlyckes utdanningsdag som fant sted 30 mai 2013 i Icebars lokaler i Oslo. God lesning! Innhold Side Et nytt EU-direktiv om forebygging av stikk- og kuttskader verner om din sikkerhet 3 Kunnskap og strategi som trengs for å oppnå færre stikk- og kuttskader 5 Sannheten om stikk-/og kuttskader 8 Stikboksen.dk forebygger stikkskader 13 Leserundersøkelsen, Sikre Hender nummer 1, Fra Akershus Universitetssykehus til Mazumdar Shah Cancer Center 16 Erfaringer med håndhygiene i et utviklingsland 18 Utdanningsdagen Karin Ann Bobbo Ira Hanne Per-Olof Tone

3 Beskytt operasjonspersonellet mot blodbårne patogener: Et nytt EU-direktiv om forebygging av stikk- og kuttskader verner om din sikkerhet 3 Av Ian Mason (Ph.d. i yrkeshelse og medisinsk journalist) Operasjonspersonell som bruker doble hansker, har mye mindre risiko for hudkontaminasjon fra pasientens blod enn de som bruker enkle hansker. Ved bruk av indikatorhansker blir de ytterligere beskyttet gjennom hyppigere hanskebytte under inngrepet. Dette er de tydelige funnene fra en studie over to år som nylig ble publisert i Journal of the Association of Perioperative Registered Nurses 1. En lignende studie over operasjonssykepleiere sammenlignet frekvensen av hanskeperforasjoner mellom grupper som brukte enkle og doble hansker. Igjen konkluderte forfatterne med at doble hansker beskyttet operasjonssykepleierne effektivt mot eksponering for blodbårne patogener, og de anbefalte å innføre doble hansker som rutinepraksis 2. Den ekstra beskyttelsen doble hansker gir, virker så åpenbar at det nesten ikke er behov for formelle studier. På tross av de tydelige fordelene av denne og andre beskyttelsesstrategier, påviste likevel en nylig publisert studie skuffende lav bruk av doble hansker, suturnåler med stump spiss og håndfrie områder hos operasjonspersonell 3. Forfatterne sier at helseinstitusjoner må forbedre kjennskapen både til sikkerhetsretningslinjer og til fordelene for operasjonspersonell som følger disse. Økt beskyttelse av personellet Det er truffet tiltak på begge sider av Atlanteren for å øke bevisstheten til og beskyttelsen av ansatte. I USA anbefaler nå ACS (American College of Surgeons) generell bruk av doble hansker for kirurger og operasjonspersonell for å redusere eksponeringen for kroppsvæsker etter hanskerifter og stikk- og kuttskader 4. I Europa har et nytt EU-direktiv trådt i kraft. Det skal forebygge stikk- og kuttskader ved sykehus og andre helseinstitusjoner 5. En organisasjon som har spilt en viktig rolle for å fremme dette viktige direktivet, er EBN (European Biosafety Network) en organisasjon som består av nasjonale og europeiske profesjonelle institusjoner, sykepleierorganisasjoner, fagforeninger og andre som er opptatt av å forebygge og eliminere stikkog kuttskader i hele EU. EBN har publisert praktiske verktøysett som skal hjelpe institusjoner og helsepersonell å iverksette dette direktivet. Disse er nå tilgjengelige på nettet 6. En million nålestikk EBN konstaterer at over en million stikkskader anslås å oppstå i EU hvert år. Det utsetter helsepersonell for risiko for infeksjon med over 30 potensielt farlige patogener, inkludert hepatitt B (HBV), hepatitt C (HCV) og HIV. Flesteparten av disse skadene kan forhindres gjennom effektiv opplæring, sikrere arbeidsrutiner, bruk av verneklær, som doble hansker, og bruk av medisinsk utstyr der nåler/skarpe deler er skjermet eller trekkes inn etter bruk. EU-direktivet var nødvendig fordi eksisterende lovgivning hovedsakelig er ignorert eller feiltolket og dermed har vist seg å være ineffektiv, sier EBN. Direktivet er vidtfavnende og dekker ikke bare sykehuspersonell, men også personell som jobber i hjemmesykepleie, sykehjem, legekontorer, hos tannleger og andre som er ansatt utenfor sykehus samt hos private eller uavhengige helseinstitusjoner. Det dekker også noen selvstendig næringsdrivende (for eksempel sykepleiere fra vikarbyråer/arbeidsformidlinger) og innleid arbeidskraft som leverer tjenester til helseorganisasjoner, som rengjøringspersonell, samt studenter som følges opp av helsepersonell. Sikkerhetshierarkiet (EBN-verktøysettet) følger hovedsakelig modellen til WHO (Verdens helseorganisasjon) Eliminere unødvendig bruk av skarpe instrumenter ved å gjennomføre endringer i praksis Sørge for beskyttende sikkerhetsmekanismer på medisinsk utstyr Spesifisere og iverksette sikre rutiner for bruk og avhending av skarpe medisinske instrumenter og kontaminert avfall Praksis med å sette på nålehetter igjen må opphøre med umiddelbar effekt Fremheve betydningen av å bruke PVU personlig verneutstyr (hansker, munnbind, frakker osv.) Vaksinasjon særlig mot hepatitt B, utført i samsvar med nasjonale lover og/eller praksis i EU-medlemsstaten. EBN guidance toolkit January 2013

4 4 Risikoanalysematrise er et viktig verktøy En hovedfunksjon ved verktøysettet er en risikoanalysematrise, se tabell 1. Tanken er å forenkle prosessen for en formell risikovurdering i miljøer der skarpe medisinske instrumenter blir benyttet. Tabellen viser en oppsummering av risikoen for blodeksponering for vanlig medisinsk utstyr og skadefrekvensen forbundet med dette utstyret. Risikoen for helsepersonell og forebyggende tiltak er som følger: I RØDE OMRÅDER: Risikoen er ikke akseptabel. Det haster med tiltak mot risikoen. Bruk av sikkerhetsutstyr er viktig, vaksinasjon mot hepatitt B og riktig informasjon og opplæring for de ansatte anbefales. Doble hansker anbefales der det ikke finnes sikkerhetsutstyr. I GULE OMRÅDER: Risikoen er ikke akseptabel. Det er nødvendig med tiltak mot risikoen. Bruk av sikkerhetsutstyr er nødvendig, vaksinasjon mot hepatitt B og riktig informasjon og opplæring for de ansatte anbefales. Doble hansker anbefales der det ikke finnes sikkerhetsutstyr. I GRØNNE OMRÅDER Risikoen er akseptabel. Standard forholdsregler er egnet. Opplæring av ansatte er obligatorisk for å oppnå høyest mulig sikkerhetsnivå. Rutinene med høyest risiko for stikk- og kuttskader omfatter blodprøvetaking, IV-kanylering og perkutant innsatte sprøyter. Små mengder blod (noen ganger så små at de ikke er synlige for det blotte øyet) kan føre til potensielt livstruende infeksjon, sier EBN. Andre faktorer som kan øke risikoen (for infeksjon hos helsepersonell) omfatter: Perkutan skade fremfor eksponering via slimhinner og rifter eller sår i huden Skade med utstyr fra en pasients arterie eller vene Blodeksponering fremfor eksponering for blodig væske Skade fra hule nåler fremfor massive nåler Skade fra nåler med stor gauge fremfor liten gauge Dyp fremfor overfladisk skade Ikke bruk av verneutstyr (som hansker, doble hansker og visir) Førstehjelpstiltak ble ikke iverksatt (vasking, blødning) HCV RNA, HIV med høy virusbelastning eller HbeAG som kan påvises i kildepasientens blod Doble hansker anbefales når det mangler sikkerhetsutrustning EBN-verktøysettet sier at en viktig og effektiv måte å overbevise ansatte om å iverksette direktivet på, er å Tabell 1. Generell risikomatrise for medisinsk utstyr med nåler Critical Infusion devices Blood collection RISK by amount of blood exposure per device Serious Medium Low utarbeide et business case og/eller utføre en kostnad-nytte-analyse av endringene som er nødvendig for å forebygge stikk- og kuttskader. Kostnad-nytte-analyser som er gjennomført ved akuttsykehus, viser at generell iverksetting av sikrere medisinsk utstyr og arbeidsrutiner faktisk kan medføre kostnadsbesparelser 7. Den oppdaterte! Important note regarding the high risk (red) category: versjonen (2013) av verktøysettet understreker hvor viktig There are specific health care settings and situations where the probability that patients det er will at be toppledelsen carriers of blood-borne engasjerer pathogens seg will hvis be predictably virkelig high. sikre In all cases where this is likely, the risk classification should automatically be considered arbeidssystemer high (red) regardless skal kunne of the type innføres. of sharps Verktøysettet device being used. gir nyttig veiledning i hvordan verneombud kan utføre risikovurderinger og foreslår at ombud for forebygging av stikk- og kuttskader utnevnes og får ansvar for å overvåke prosjektet. Det viktigste spørsmålet som må besvares av den som har lest denne oppsummerende artikkelen, er: Kjenner du til direktivet, og har det blitt gjennomført ved ditt sykehus? Acupuncture No patient contact Seldom IM Injection devices (Blood splashes) Spinal injection devices Subcutaneous Injection devices Sometimes devices Lancets Heparin injection devices Often FREQUENCY of NSI in health care settings Surgical devices Insulin injection devices Frequently Referanser: 1 Korniewicz D, El-Masri M. Exploring the benefits of double gloving during surgery. AORN J Mar;95(3): doi: /j.aorn Guo YP, Wong PM, Li Y, Or PP. Is double-gloving really protective? A comparison between the glove perforation rate among perioperative nurses with single and double gloves during surgery. Am J Surg Aug;204(2): Welc CM, Nassiry A et al., Continued non-compliance with the American College of Surgeons recommendations to decrease infectious exposure in the operating room: why? Surg Infect (Larchmt) Jun;14(3): doi: / sur Epub 2013 May 3. 4 American College of Surgeons Statement on Sharps Safety fellows_info/statements/st-58.html 5 EU Council Directive 2010/32 /EU. The Prevention of Sharps Injuries in the Hospital and Healthcare Sector was published in 2010 with the requirement that each Member State implement national legislation or legally binding agreements to implement the Directive by 11 May 2013 at the latest Prevention of Sharps Injuries in the Hospital and Healthcare Sector European Biosafety Network Implementation Guidance Toolkit for EU Council Directive 2010/32/EU January 2013

5 Kunnskap og strategi trengs for å oppnå færre stikk- og kuttskader Av Eva Tiwe, medisinsk journalist Hvordan kan antallet stikk- og kuttskader i helsevesenet reduseres? Og hva er det egentlig som går feil når det oppstår slike skader? IVL Svenska Miljöinstitutets prosjekt Stick- och skärskador inom hälso- och sjukvården ønsker å finne svaret på disse spørsmålene. Det langsiktige målet med prosjektet er å redusere antallet stikk- og kuttskader blant helsepersonell. 5 Stikkskader i helsevesenet. Rapport fra Svenska Miljöinstitutet 2012 Alle som jobber innen helsevesenet, vet at stikk- og kuttskader er vanlig. Det gjelder både i Sverige og globalt. Et forsiktig overslag tyder på at det årlig inntreffer 5000 til stikkog kuttskader blant helsepersonell i Sverige 1. I Europa er tallet cirka en million 2. Men mørketallene er store. Ved en studie utført av Vårdförbundet 3 hadde så mange som 80 % av de 1000 spurte medlemmene vært utsatt for stikk- eller kuttskade eller vært eksponert for blod på slimhinner eller hud i forbindelse med arbeidet sitt. Drøyt 60 % av disse ble rapportert, og av disse ble hvert femte tilfelle utredet. Sykepleiere er mest utsatt Det er sykepleierne som er mest utsatt 4, og aller størst risiko løper de som jobber med akuttbehandling og operasjoner. I IVL-prosjektet ble det foretatt 81 telefonintervjuer med ansatte i helsevesenet som var rammet av stikk- eller kuttskade i arbeidet sitt. Dessuten er gode eksempler på tiltak undersøkt gjennom arbeidsplassbesøk hos enheter og avdelinger. Deretter ble resultatene diskutert i fire workshops, før det ble utviklet en strategi med en kombinasjon av tiltak. Rapporten, som ble godkjent i , er utarbeidet av Lisa Schmidt, Gabriella Östlund og Ann-Beth Antonsson 5. AFA Försäkring er sponsor for prosjektet. En referansegruppe 6 har bidratt med råd og veiledning gjennom prosjektarbeidet og diskutert resultatene fra intervjuer, arbeidsplassbesøk og workshoper. Vi trenger kunnskap og strategier Rapportforfatterne konstaterer at vi trenger kunnskap om årsakene til stikk- og kuttskader og en strategi for å håndtere eller motvirke disse årsakene for å redusere forekomsten av skader innen helsevesenet. Forskrifter fra Arbetsmiljöverket 7 regulerer det forebyggende arbeidet som er nødvendig for å unngå skader. Dette behandles også i et EU-direktiv 8. I blant annet Vårdhandboken 9, et hjelpemiddel som er tilgjengelig på nett, gis det opplæring i stikksikre rutiner for alle som jobber i helsevesenet. På tross av at vi har kunnskaper om hvordan man unngår skader, fortsetter de likevel å oppstå i stort omfang. Det kreves konkrete og håndfaste råd som er tilpasset forutsetningene i helseorganisasjonene for at forekomsten av stikk- og kuttskader skal minske, konstaterer rapportforfatterne. De påpeker at rådene skal fungere som en utfylling til gjeldende forskrifter og direktiver. Det er først og fremst en kombinasjon av tre faktorer som forårsaker stikk- og kuttskader: tekniske forhold, organisatoriske vilkår og atferdsmessige faktorer 10. Utstyr som brukes feil, feil risikovurdering, manglende rutiner, tidsnød og mangel på kompetanse samt plutselige hendelser eller pasientreaksjoner, øker risikoen for stikk- og kuttskader 11. Tidspress kan redusere overholdelse av sikkerhetsrutiner Tidspress og høy arbeidsbelastning kan føre til at personalet tar snarveier i forbindelse med sikkerhetsrutinene. Hvis man tror at risikoen for å smittes er liten, eller at man ikke vil utsettes for blodeksponering, blir det også lettere å ta snarveier. En positiv holdning til det å følge rutinene og redsel for å smittes øker overholdelsen. 12 Det å være risikovillig kan øke statusen blant andre på arbeidsplassen. Den som tar risiko, anses ofte som rolig, selvsikker og trygg, mens de mindre risikovillige gjerne blir sett på som redde, urolige og nervøse. 13 De fleste stikk- og kuttskader krever ikke sykemelding. Etter desinfisering, plastring og prøvetaking kan de fleste jobbe videre. Men konsekvensene kan være alvorlige og til og med føre til sykemelding en stund etter at skaden oppsto. Infeksjon, i første rekke hepatitt B, C eller HIV, kan føre til sykefravær. Det samme kan uro og angst over det å kunne være rammet av en livstruende infeksjon. Det svenske Smittskyddsinstitutet beregner risikoen for å bli smittet med hepatitt B til 33 %, hepatitt C til 3,3 % og HIV til 0,33 % ved en stikk- eller kuttskade når instrumentet har vært i kontakt med en pasient som er smittet 14. Dessuten finnes også risiko for å bli smittet med andre sykdomsbærende virus og bakterier. Den som blir smittet, kan trenge livsvarig medisinering og risikerer å dø for tidlig. Høye kostnader Stikk- og kuttskader innen helsevesenet er ikke bare fysisk og psykisk plagsomt for de som rammes, det medfører også høye kostnader. Kostnaden er beregnet til 16,3 millioner svenske kroner, eller 2513 svenske kroner per tilfelle, bare når det gjelder medisinske tester. 15 Ifølge forskriftene fra det svenske Arbetsmiljöverket 16 skal man: bruke hansker ved risiko for kontakt med kroppsvæsker bruke de tekniske hjelpemidlene som er nødvendig for å

6 6 Recapping Nåleholdere med suturnål lagt igjen i operasjonsområdet unngå smitte håndtere kanyler og skarpe gjenstander som har vært i kontakt med kroppsvæsker, på en sikker måte og umiddelbart legge dem i beholdere som er beregnet på smittefarlig/spisst/skarpt avfall uten å sette hetten tilbake på kanylen. Subjektiv vurdering Men reglene blir ikke alltid fulgt. Atferden styres ofte av den subjektive vurderingen av pasienten. 17 Derfor trengs ytterligere tiltak, hevder forfatterne av rapporten. Teori lærer man seg ved de forskjellige utdanningsinstitusjonene, og praktisk øvelse foregår i arbeidspraksis og ved kliniske treningssentre, KTC. Opplæring, informasjon og instrukssjonsfilmer fra forskjellige landsting er samlet i KTC Portalen Sverige 18. Vårdförbundet og Arbetsmiljöverket har også informasjons- og opplæringsmateriell som skal øke bevisstheten rundt risikoen. Det understrekes at de grunnleggende hygienerutinene alltid tilpasses og at nødvendig verneutstyr må brukes. Det pågår utstrakt arbeid med å forhindre stikk- og kuttskader, også i de andre europeiske landene og i USA. I løpet av de siste årene er det utviklet sikkerhetsprodukter som er beregnet på å gjøre det så godt som umulig å utsettes for en stikk- eller kuttskade. I Sverige varierer bruken kraftig mellom landsting og kommuner. Der en del landsting bruker sikkerhetsprodukter i stor utstrekning, gjør andre det sjeldnere. I USA har sikkerhetsprodukter redusert antallet ulykker, men fremdeles skades mange, spesielt i forbindelse med operasjoner 19. Økt kunnskap om skadene Intervjuer med 81 ansatte innen helsevesenet som er rammet av stikk- eller kuttskade, utgjør grunnlaget for økt kunnskap om ulykkene. De intervjuede jobbet innenfor forskjellige områder. Mange jobbet innen sykehusavdelinger, som medisin, operasjon og kirurgi, men også ansatte ved helsestasjoner, i hjemmesykepleie eller på forskjellige hjem var representert. 65 av de 81 skadene oppsto ved arbeid med nåler eller sprøyter. Omtrent halvparten av de som ble skadet, forsøkte å sette beskyttelseshetten tilbake på nålen. På tross av at regler, instruksjoner og praksis sier at man ikke skal sette hetten tilbake på nålen, skjer det ennå i stor grad. Omtrent halvparten av de som satte på nålehetten igjen, gjorde det ved håndtering av sprøyter, nåler eller penner med insulin. Fordi blodsukkerprøve tas og insulin gis i forbindelse med måltider, sitter pasienten ofte i matsalen, og der er ikke arbeidssituasjonen så bra. En grunn til å sette nålehetten på igjen kan være for å beskytte andre, selv om man instinktivt vet at det er feil. Men kanskje mangler man beholder for skarpt avfall eller verktøy for å ta av nålen. Dermed kan det oppleves bedre å sette på hetten igjen enn å forflytte seg med en ubeskyttet nål. Ikke gjennomtenkte handlinger Andre årsaker til skader var for eksempel at nålen satt hardt fast eller festet seg i hansken da den ble trukket ut. Ikke gjennomtenkte handlinger forekommer, som å trekke av hansken med nålen i hånden, legge nålen i et papirhåndkle og så putte den i lommen eller legge fra seg nålen for så å plukke den opp igjen. Noen har skadet seg på nåler kolleger har lagt igjen, andre sier grunnen var at de var uvante med nye i nstrumenter eller hadde manglende utstyr. Syv av skadene ble direkte eller indirekte forårsaket av pasienter. Demente og aggressive pasienter kan skape problemer, og noen oppgir at de har blitt distrahert av en annen pasient i nærheten som holdt på å falle. Skader forårsaket av andre skarpe gjenstander enn nåler og sprøyter, ble i de fleste tilfeller forårsaket av andres feil. Bare 4 av 16 ulykker skyldes at den skadede selv hadde unngått å følge rutiner. Det er vanligere med skarpe instrumenter som står på feil sted i oppvaskmaskinen, feilplasserte skalpeller og pasienter som forårsaker skaden. Skader ved operasjon Åtte av tilfellene oppsto i forbindelse med en operasjon. Fire skadede var operasjonssykepleiere, fire var leger. Flere av operasjonssykepleierne innrømmet at de hadde avviket fra sikkerhetsrutinene, andre oppga at nye instrumenter bidro til Studier viser at risikoen for å smittes med blodsmitte er høyere for operasjonspersonell enn andre yrkesgrupper innen helsesektoren skaden. Studier viser at risikoen for blodsmitte er høyere for operasjonspersonell enn for andre yrkesgrupper innen helsevesenet 20. En annen studie viser at butte suturnåler gir færre perforeringer i operasjonshansker enn spisse nåler 21, men av og til kreves spisse nåler, avhengig av vev og organstruktur. For å kunne jobbe stikksikkert trenger man riktig verneutstyr, som hansker, forkle og/eller visir. Men det holder ikke at utstyret finnes, det må også brukes riktig. Blant de intervjuede oppga 46 av de 81 at de hadde brukt hansker på skadetidspunktet. Fem av disse brukte doble hansker, fordi de jobbet på operasjonsavdeling, 32 brukte ikke hansker og 3

7 husket ikke om de hadde brukt hansker eller ikke. De som ikke brukte hansker, syntes at disse var for store og vanskelige å ha på, de likte ikke å jobbe med hansker, de mente at hansker ikke skulle brukes ved veneprøver eller når man setter insulin eller vaksinerer. Andre vurderte pasienten som risikofri uten noen kjent smitte. Det er en del av de grunnleggende hygienerutinene å alltid bruke hansker ved kontakt eller risiko for kontakt med kroppsvæsker. Disse bør man aldri avvike fra. Den gule boksen er viktig Det er viktig å ha tilgang til den gule kanyleboksen, slik at man kan avhende nåler på en sikker måte. Årsaken til en del av skadene var at folk satte nålehetten på igjen fordi det ikke fantes en gul boks i nærheten. Fra 2012 har det foreligget en svensk standard for beholdere for skarpe og spisse gjenstander, SS-EN ISO 23907:2012. Boksen skal ha tettsittende lokk og må ikke overfylles.norsk standard foreligger fra samme dato;ns-en ISO 23907;2012,Stikkskadebeskyttelse-Krav og prøvingsmetoder-beholdere for skarpe og spisse gjenstander. Tre hovedtiltak De som har skrevet rapporten identifiserer tre hovedtiltak for å forebygge stikk- og kuttskader. Iverksetting av lover og regler/forskrifter. Fordelen er at lover og forskrifter motiverer til skadereduserende innsats, ulempen er at de ofte er forholdsvis generelle. De må kompletteres med håndfaste råd og støtte til arbeidsplassene om hvordan de kan iverksettes. Eliminering av risiko gjennom bruk av sikkerhets produkter og, der det er mulig, utskifting eller bortsortering av skarpe/spisse instrumenter og verktøy. Økt tydelighet om hva som er stikksikre arbeidsrutiner. Arbeidsrutinene skal dekke hvordan man velger produkt, hvordan nåler, sprøyter og kniver håndteres samt hvordan den gule boksen og verneutstyr brukes. Disse standardiserte arbeidsmetodene må tilpasses, slik at de samsvarer med miljø- og hygienekrav og krav til pasientsikkerhet. 22 Det kreves at organisasjonen har vilje, evne og forutsetninger til å iverksette tiltak. Ledelsen, både arbeidsledere, sjefer og kommune- eller fylkesledelsen, må jobbe med en strategi for å redusere stikk- og kuttskader. Under dette arbeidet hører også dokumentering av sikkerhetsprodukter til. Stikksikre arbeidsrutiner På arbeidsplassen er valg av sikkerhetsprodukter og opplæring i hvordan disse brukes samt opplæring i stikksikre arbeidsrutiner viktige faktorer. American Nurses Association, ANA, anslår at 90 % av stikkskadene kan forebygges hvis man bruker sikkerhetsprodukter og gir personellet opplæring og trening 23. Mye tyder på at 70 % av de 81 intervjuede som var skadet, med stor sannsynlighet kunne ha unngått skaden dersom de hadde brukt sikkerhetsprodukter. Men sikkerhetsprodukter brukes ikke alltid. Hvorfor? De er dyrere, og kjøp av billigere produkter kan være en måte å spare på i budsjettet. Helsepersonellet kan være motvillige til endringer fordi de allerede har innarbeidede rutiner. Negative erfaringer med sikkerhetsprodukter kan gjøre at man ikke vil teste nye og mer brukervennlige produkter. Det er vanskelig å påvirke pasientens valg, særlig insulinavhengige pasienter har eget utstyr som også brukes av personellet. Miljøaspektet er en annen faktor som løftes frem. Avfallsmengden øker, da de fleste sikkerhetsproduktene er av engangstype. Vi må ikke glemme de grunnleggende hygienerutinene. De beskytter både personale og pasienter mot smittespredning. Socialstyrelsens forskrift om grunnleggende hygiene innen helsevesenet (SOSFS 2007:19) inneholder prinsipielle hygienekrav som gjelder på nasjonalt nivå. 7 Referanser: 1 Glenngård Anna H, Persson Ulf. Costs associated with sharp injuries in the Swedish health care setting and potential cost savings from needle-stick prevention devices with needle and syringe. Scandinavian Journal of Infectious Diseases, 2009; 41: Erlandsson Åsa. Sticka säkert inte självklart, Vårdfokus, nr 4, Carlsson Maria, Lundberg, Stefan. Stick- och skärskador samt blodexponering i vården. Rapport Vårdförbundet Nr Hanrahan Anita, Reutter Linda, A critical review of the literature on sharp injuries: epidemiology, management of exposures and prevention. Journal of Advanced Nursing, 25, Rapporten B2074 kan beställas eller laddas ner som pdf via 6 Referensgruppen har bestått av Ned Carter, SKL, Stefan Lundberg, Vårdförbundet, Lena Jonasson Fischer, Kommunal, Alicia Lycke, Läkarförbundet, Kerstin Johansson, Vision, Jenny Persson Blom. Arbetsmiljöverket och Axana Haggar, Socialstyrelsen. 7 Arbetsmiljöverket AFS 2005:1. Mikrobiologiska arbetsmiljörisker smitta, toxinpåverkan, överkänslighet. 8 EU-direktiv 2010/32/EU om genomförande av ramavtal om förebyggande av stick- och skärskador inom hälso- och sjukvården. 9 Tillgänglig på 10 Hanrahan Anita, Reutter Linda, A critical review of the literature on sharp injuries: epidemiology, management of exposures and prevention. Journal of Advanced Nursing, 25, Carlsson Maria, Lundberg, Stefan. Stick- och skärskador samt blodexponering i vården. Rapport Vårdförbundet Nr Larsson Maria, Sairio Annica. Faktorer som påverkar vårdpersonalens följsamhet till säkerhetsrutiner i situationer som medför risk för blodexponering en litteraturstudie. Examensarbete 15 hp, C-nivå Sjuksköterskeprogrammet, Karlstads universitet, Karlstad. 13 Lymer Ulla-Britt, Richt Bengt, Isaksson Barbro. Health care workers action strategies in situations that involve a risk of blood exposure. Journal of Clinical Nursing 2003; 12: Smittskyddsinstitutet. Vårdrelaterade smittor, Slutrapport Glenngård Anna H, Persson Ulf. Costs associated with sharp injuries in the Swedish health care setting and potential cost savings from needle-stick prevention devices with needle and syringe. Scandinavian Journal of Infectious Diseases, 2009; 41: Arbetsmiljöverket AFS 2005:1. Mikrobiologiska arbetsmiljörisker smitta, toxinpåverkan, överkänslighet Cutter Jane, Jordan Sue. Uptake of guidelines to avoid and report exposure to blood and body fluids. Journal of Advanced Nursing, 46 (4): Wilburn Susan. Needlestick and sharps injury prevention. Online Journal of Issues in Nursing Vol 9. No 3, Manuscript 4. Available: Marketplace/ANAPeriodicals/OJIN/TableofContents/Volume92004/No3Sept04/InjuryPrevention.html 20 Thomas S, Agarwal M, Mehta G. Intraoperative glove perforation single versus double gloving in protection against skin comtamination. Postguard Medical Journal 2001;(77): Parantainen A, Verbeek JH, Lavoie MC, Pahwa M. Blunt versus sharp suture needles for preventing percuaneous exposure incidentsin surgical staff (review). The Cochrane Collaboration, J Wiley & Sons Ltd. 22 SOSFS 2011:3. 23 ANA American Nurses Association s Needlestick Prevention Guide Tillgänglig på

8 SIKRE HENDER NR2, Sannheten om stikk- og kuttskader Av Ian Mason (Ph.d. i yrkeshelse og medisinsk journalist) Risikohåndteringen ved stikk- og kuttskader har en broket historie. Hvis det virker sannsynlig at du kan skjære deg på et skarpt verktøy, tilsier sunn fornuft at du kan følge tre tilnærminger for å redusere risikoen: bruk et annet verktøy som er sikrere, endre verktøyet for å gjøre det sikrere eller ta på deg noe som beskytter deg mot skade. Tilsett god opplæring i trygg bruk av verktøyet og du har et grunnlag for et sikkert arbeidssystem. Når du håndterer verktøyene, eller instrumentene, som brukes under en operasjon, må du i tillegg ta hensyn til at det du gjør for å beskytte operasjonspersonellet, ikke må skade (i videste forstand) pasienten. Hvordan kan dette overføres til nåler og skalpeller? Nåler forårsaker størstedelen av alle stikk- og kuttskader, og pekefingrene til kirurgene er mest utsatt for skade1. Over halvparten av alle stikk- og kuttskader som omfatter suturnåler, oppstår under suturering av fascia eller muskler2. Et tiltak for å forebygge stikkskader er selvfølgelig å gjøre nålene mindre skarpe. Jeg vet ikke hvem som fant opp suturnåler med stump spiss, men de har eksistert i over to tiår og brukes hyppig i operasjonsstuer verden rundt. En kirurg som har fått god opplæring i bruk av slike nåler, og som også bruker verneklær, som doble hansker med indikatorsystem, vil kunne sy trygt uten å utsettes for langsiktig skade. Suturering med skarp suturnål Skarp suturnål skal ikke håndteres med fingrene Hvilken evidens finnes? Etter selv å ha opplevd stikk- og kuttskader under operasjon byttet kirurgen David Tate til nåler med stump spiss (Ethicon CTB-1-nål for 0 og 1 vicryl [polyglaktin]) og overvåket resultatene nøye. Ett tusen tilfeller

9 senere rapporterte han om at verken han selv eller noen fra operasjonsteamet hadde blitt skadet av disse nålene 3. Italienske kirurger noterte også en syvdoblet reduksjon i hanskeperforasjoner da de tok i bruk stumpe nåler fremfor skarpe til akutte abdominalinngrep 4. I USA fant CDC (Centers for Disease Control and Prevention) at bruk av stumpe nåler var forbundet med statistisk signifikante reduksjoner i den perkutane skadefrekvensen1> 5. I enkeltstudier har nåler med stump spiss fungert bra. I en studie med 200 pasienter som gjennomgikk laparotomi, sammenlignet kirurger ved Radboud University Nijmegen Medical Center i Nederland bruken av stumpe, avsmalende og skarpe nåler under lukking av abdominalveggen. De fant at bruk av stumpe, avsmalende nåler signifikant reduserte forekomsten av hanskeperforasjoner, selv om de stumpe nålene ble ansett mindre praktiske ved lukking av abdominalfascia med arrvev 6. Ved en lignende studie sammenlignet amerikanske gynekologer frekvensen av hanskeperforasjoner mellom stumpe og skarpe nåler ved lukking etter keisersnitt. De rapporterte om en signifikant reduksjon i frekvensen av hanskeperforasjoner hos kirurger og assistenter som utførte lukking etter keisersnitt med stumpe nåler. Igjen rapporterte legene om lavere tilfredshet når operasjonen ble utført ved hjelp av stumpe nåler 7. Etter et vell av lignende studier oppfordrer nå FDA (US Food and Drug Administration), NIOSH (National Institute for Occupational Safety and Health), OSHA (Occupational Safety and Health Administration) helsepersonell til å bruke stumpe suturnåler ved suturering av muskler og fascia, når det er klinisk egnet, for å redusere risikoen for stikkskader og påfølgende overføring av patogener. ACS (American College of Surgeons) anbefaler også generell bruk av stumpe suturnåler som førstevalg ved lukking av fascia og muskler en uttalelse som får støtte fra Association of perioperative Registered Nurses, American Association of Nurse Anesthetists, American Association of Surgical Physician Assistants, American Society of Anesthesiologists, American Society of PeriAnesthesia Nurses og Association of Surgical Technologists 8. Blir det truffet sikkerhetstiltak? På tross av store mengder evidens på at stumpe nåler forebygger stikkuhell, er bruken av slike nåler ikke optimal, og det setter fokus på personlig beskyttelse igjen. I en undersøkelse ved 20 sykehus i Nord-Frankrike i 2006 ble det påvist høy forekomst av stikkskader hos operasjonspersonellet (55 kirurger sa at de hadde vært utsatt for tilsammen 96 stikkskader i løpet av måneden før undersøkelsen). En av fem ansatte sa at de brukte doble hansker til alle pasienter og prosedyrer og byttet hansker hver time. På tross av at halvparten av operasjonspersonellet i undersøkelsen hadde tilgang til stumpe suturnåler, sa 55 % av kirurgene at de aldri brukte det 9. American College of Surgeons) anbefaler også generell bruk av stumpe suturnåler som førstevalg ved lukking av fascie og muskler The American College of Surgeons anbefaler trippel beskyttelse, som består i doble hansker, håndfri sone for overlevering av skarpe instrumenter og stumpe suturnåler på operasjonsstuen. Dessverre viser forskning som ble publisert for et par uker siden, dårlig etterlevelse av disse anbefalingene. Under én av ti respondenter brukte stumpe suturnåler minst 75 % av tiden en av de største grunnene er manglende tilgjengelighet til disse sikrere nålene i operasjonsstuen 10. Det ser ut til å være flere årsaker til suboptimal bruk av stumpe nåler dårlig tilgjengelighet og det faktum at noen kirurger simpelthen ikke liker dem. De synes stumpe nåler er mindre praktiske 11 og vanskeligere å bruke enn skarpe nåler. 12 Hansker trengs fremdeles Det setter igjen personlige beskyttelsestiltak i fokus for eksempel hansker. Hvis det verste skulle skje og en blodkontaminert nål punkterer en operasjonshanske, beskytter hansken fremdeles, fordi den tørker blodet bort fra overflaten på nålen når den går gjennom hanskematerialet. Med doble hansker forsterkes effekten, fordi nålen da får et dobbelttørk. Denne antakelsen ble påvist ved et sofistikert eksperiment som ble utført av forskere ved Department of Surgery, University of Florida. De sammenlignet effekten av enkle kontra doble hansker når det gjaldt å fjerne blod fra en kontaminert nål ved hanskepunksjon. Nåler som var belagt med blod merket med en radioisotop, ble brukt til å punktere ett eller to lag av hanskematerialet og så stukket inn i agarosegel (som skulle simulere hud). Ved hjelp av radiomerkingen og påfølgende gammatelling av gelen kunne forskerne påvise mengden blodkontaminasjon som passerte gjennom hansken til forsøkshuden. Resultatene viste at operasjonshanskematerialet signifikant reduserte mengden blod som ble overført fra suturnåler. To lag hanskemateriale var signifikant mer effektivt enn ett enkeltlag når det gjaldt å redusere overføringen av blod 13. I den komplette rapporten fra forskningen gjøres det noen interessante beregninger av 9

10 10 sannsynlig risiko for å overføre forskjellige patogener fra et punksjonssår, og den er vel verdt å lese. Når det gjelder subkutane nåler, betyr den store tilgjengeligheten til sikre nåler at nålehetter som settes på igjen, ikke lenger er et problem. Nå finnes konstruksjoner som muliggjør aktivering av nålehette med én hånd, for sikker og irreversibel beskyttelse av nålespissen. Evidensgrunnlaget for sikrere skalpeller Selv om det finnes evidens på høyt nivå/av høy kvalitet (Cochrane-vurderinger) som støtter risikoreduksjon gjennom doble hansker og bruk av stumpe suturnåler, er evidensgrunnlaget for sikkerhetsskalpeller (med blad som kan trekkes inn) mindre overbevisende. Watt m. fl. gikk gjennom 19 publikasjoner om skalpellsikkerhet og fant få bevis på høyt nivå som kan støtte bruken av nytt utstyr (som sikkerhetsskalpeller) for å forebygge skalpellskader. Forfatterne etterlyser ny og grundig forskning på dette området for å oppnå en robust evidensbase 14. Forfatterne av en annen, større vurdering 15 konkluderte med at: Det finnes ikke tilstrekkelig evidens nå som støtter regulert bruk av sikkerhetsskalpeller. Strategier for skadereduksjon bør fokusere på bruk av håndfri teknikk for overlevering av skarpe instrumenter og bruk av doble operasjonshansker, da slik praksis støttes av evidens og bør være relativt enkel å gjennomføre på operasjonsstuene våre. I en tankevekkende artikkel som ble publisert i International Healthcare Worker Safety Center, påpeker Jane Perry og kollegene hennes fra To ganger så mange skader ved demontering av gjenbrukbare skalpeller, sammenlignet med bruk av engangsskalpeller University of Virginia 16 at skalpeller ofte forårsaker mye mer alvorlige skader enn suturnåler, med større sannsynlighet for signifikant blodkontakt mellom pasienten og operasjonspersonellet. Perry m.fl. hadde gått gjennom statistikk fra en stor database fra flere sykehus og fant Nøytral sone overrekningsboks for å overrekke skarpe instrumenter Nøytral sone overrekningsboks for å overrekke skarpe instrumenter Nøytral sone magnetisk instrumentplate for å overrekke skarpe instrumenter Nøytral sone overrekningsboks for å overrekke skarpe instrumenter

11 SIKRE HENDER NR2, Overlevering av skalpell fra hånd til hånd anbefales ikke På- og avtagning av skalpellblad med fingrene anbefales ikke Dobbelt så mange skader oppstår når man bruker flergangs skalpellholder sammenliknet med engangsskaft med skalpell at de fleste skalpellskader rammer hendene til kirurgens assistenter (36 %), deretter kom sykepleiere (27 %), leger (18 %) og operasjonsteknikere (9 %). I hoveddelen av tilfellene var den som ble skadet, ikke den som opprinnelig brukte skalpellen, men den som fikk den overlevert. De la også merke til at det oppsto to ganger så mange skader ved demontering av gjenbrukbare skalpeller, sammenlignet med bruk av engangsskalpeller. Dermed anbefalte de bruk av engangsskalpeller fremfor gjenbrukbare. Derfor er det ironisk at enkelte helseinstitusjoner foretrekker gjenbrukbare skalpeller fremfor engangsskalpeller på grunn av den store kostnadsbesparelsen17. Kanskje fremtidige kostnad-nytte-analyser av gjenbrukbare skalpeller kontra engangsskalpeller også bør ta hensyn til kostnadene ved å behandle og kompensere skadet helsepersonell? Et godt råd fra Jane Perry var følgende: Ved bruk av skarpe instrumenter må en unngå å forvente andres håndbevegelser. Vent til kirurgen har bedt om avtørking med svamp. Ikke anta noe som helst. Ofte er studenter eller nyutdannede ivrige etter å hjelpe og holder hendene unødvendig nær skarpe instrumenter eller beveger dem uten at det er nødvendig. Magnetiske instrumentbrett og brett til håndfri overlevering bidrar også til å unngå skader forbundet med overlevering av skarpe instrumenter mellom operasjonssykepleier og kirurg. Under akuttoperasjoner i høyt tempo er det selvfølgelig lett å hoppe over både enkle og selvfølgelige forholdsregler derfor er det enda større grunn til at sikre systemer støttet av egnet opplæring må være regelen, snarere enn unntaket.

12 12 NYTT EU-DIREKTIV OM FOREBYGGING AV STIKK- OG KUTTSKADER Sykepleiere og annet helsepersonell risikerer farlige og potensielt livstruende infeksjoner på grunn av stikkog kuttskader. De aller vanligste av disse er skader fra brukte nåler (stikkskader). Det anslås at det oppstår over en million stikkskader i EU hvert år. De fleste kunne ha vært unngått hvis personellet hadde brukt riktig beskyttelse, som er lett tilgjengelig i EU. Som et bidrag til å redusere den årlige mengden skadet helsepersonell trådte EU-direktivet 18 om forebygging av stikk- og kuttskader (2010/32/EU) i kraft i mai En rekke materiell er tilgjengelig til hjelp ved gjennomføringen. EBN (European Biosafety Network) har laget et detaljert verktøysett som gir råd og veiledning om både bestemmelsene i direktivet og tiltakene som arbeidsgivere og arbeidstakere må treffe for å overholde det. Både detaljert risikovurdering, informasjon og bevisstgjøring, spesifikk opplæring, effektiv rapportering av skader og samarbeid mellom ledelse og personale er nødvendig for å sikre overholdelse av direktivet. Verktøysettet er tilgjengelig fra EBNs nettsted: {0>www.europeanbiosafetynetwork.eu (type toolkit in the EBN search box).<}0{>www.europeanbiosafetynetwork.eu (skriv toolkit i søkefeltet). Safer Needles Network (www.saferneedles.org.uk) inneholder også mye nyttig informasjon, det samme tilbyr britiske RCN (Royal College of Nursing) særlig pdf-brosjyren kalt Sharps safety. Denne kan lastes ned fra RCNs nettsted FDa, niosh & osha JoInt safety communication: Blunt-Tip Surgical Suture Needles Reduce Needlestick Injuries and the Risk of Subsequent Bloodborne Pathogen Transmission to Surgical Personnel Date IssueD May 30, 2012 audience Surgeons, Operating Room Supervisors, Perioperative Nurses, Hospital Administrators, Hospital Risk Managers, Occupational Health & Safety Managers, Infection Preventionists, Surgeon Educators, Surgical Residents, Medical School Administrators/Faculty, and other Personnel MeDIcal specialties General Surgery, Urology, Obstetrics/Gynecology, Orthopedics, Anesthesiology, Surgical Technology, and any specialty that includes surgery of the muscle or fascia purpose The Food and Drug Administration (FDA), the Centers for Disease Control and Prevention s (CDC) National Institute for Occupational Safety and Health (NIOSH), and the Occupational Safety and Health Administration (OSHA) strongly encourage health care professionals to use blunt-tip suture needles as an alternative to standard suture needles when suturing fascia and muscle to decrease the risk of needlestick injury. Blunt-tIp suture needles Blunt-tip suture needles (Figure 1), which are not as sharp as standard (sharp-tip) suture needles, are designed to penetrate muscle and fascia and reduce the risk of needlesticks. Blunttip suture needles are regulated by the FDA and have been marketed in the U.S. for more than 25 years. Figure 1: Blunt-tip Suture Needle FDA, NIOSH & OSHA JOINt SAFety COmmuNICAtION BluNt-tIp Suture NeeDle 1 (www.rcn.org.uk). Referanser: 1 Edlich RF, Long WB et al Reducing accidental injuries during surgery. J Environ Pathol Toxicol Oncol. 2010;29(4): FDA, NIOSH and OSHA Joint Safety Communication: Blunt-Tip Surgical Suture Needles Reduce Needlestick Injuries and the Risk of Subsequent Bloodborne Pathogen Transmission to Surgical Personnel Date Issued: May 30, David E. Tate Technical Tip: New Tools for Protection from Sharps Injuries. Hand; 2007 September; 2(3): Mingoli A, Sapienza P, et al Influence of blunt needles on surgical glove perforation and safety for the surgeon. Am J Surg Nov;172(5):512-6; discussion Evaluation of blunt suture needles in preventing percutaneous injuries among health-care workers during gynecologic surgical procedures--new York City, March 1993-June MMWR Morb Mortal Wkly Rep Jan 17;46(2): Nordkam RA, Bluyssen SJ, van Goor H. Randomized clinical trial comparing blunt tapered and standard needles in closing abdominal fascia. Source World J Surg Apr;29(4): Sullivan S, Williamson B, et al Blunt needles for the reduction of needlestick injuries during cesarean delivery: a randomized controlled trial. Obstet Gynecol Aug;114(2 Pt 1): FDA, NIOSH and OSHA Joint Safety Communication: Blunt-Tip Surgical Suture Needles Reduce Needlestick Injuries and the Risk of Subsequent Bloodborne Pathogen Transmission to Surgical Personnel Date Issued: May 30, Tarantola A, Golliot F, et al Assessment of preventive measures for accidental blood exposure in operating theaters: a survey of 20 hospitals in Northern France. Am J Infect Control Aug;34(6): Welc CM, Nassiry A, et al., Continued non-compliance with the American college of surgeons recommendations to decrease infectious exposure in the operating room: why? Surg Infect (Larchmt) Jun;14(3): Lin Yang and Barbara Mullan. Reducing Needle Stick Injuries in Healthcare Occupations: An Integrative Review of the Literature ISRN Nurs. 2011; 2011: Wilson LK, Sullivan S, et al The use of blunt needles does not reduce glove perforations during obstetrical laceration repair. Am J Obstet Gynecol Dec;199(6):641.e Bennett NT, Howard RJ. Quantity of blood inoculated in a needlestick injury from suture needles. J Am Coll Surg Feb;178(2): Watt AM, Patkin M et al Scalpel safety in the operative setting: A systematic review. Surgery 2010 Vol 147 No 1 pages Degirolamo KM, Courtemanche DJ, et al. Use of safety scalpels and other safety practices to reduce sharps injury in the operating room: What is the evidence? Can J Surg Aug;56(4): Perry J et al, Scalpel blades: Reducing injury risk. Advances in Exposure Prevention Volume 6 no Yung E, Gagner M, et al. Cost comparison of reusable and single-use ultrasonic shears for laparoscopic bariatric surgery. Obes Surg Apr;20(4): EU Council Directive 2010/32 /EU. The Prevention of Sharps Injuries in the Hospital and Healthcare Sector was published in 2010 with the requirement that each Member State implement national legislation or legally binding agreements to implement the Directive by 11 May 2013 at the latest.

13 Stikboksen.dk forebygger stikkskader 13 Av Marianne Storm, utviklingskonsulent i det danske Branchearbejdsmiljørådet Social & Sundhed ( BAR) Skader forårsaket av kanyler og andre spisse instrumenter er en av de største synderne når det gjelder yrkesskader i helsevesenet. På som også er anbefalt av det danske Arbejdstilsynet, kan fagfolk finne råd og veiledning om alt fra forebygging til forholdsregler hvis skaden alt har skjedd. Stikkskader er blant de største risikofaktorene for ansatte på sykehus eller i legepraksis og kan ha alvorlige konsekvenser helsemessig og mentalt både for den enkelte og for samfunnet. Ifølge det danske Arbejdstilsynets nettside om stikk- og kuttskader oppstår det årlig cirka skader av denne typen i Europa. Et nytt EU-direktiv setter fokus på å forebygge stikk- og kuttskader, og for å imøtekomme nye lovkrav anbefaler Arbejdstilsynet blant annet at dere som er fagfolk, bruker nettsiden Stikboksen.dk, som er utarbeidet av Branchearbejdsmiljørådet Social & Sundhed. Med nettsiden ønsker Branchearbejdsmiljørådet Social & Sundhed (BAR) å øke kunnskapene om og bevisstheten blant medarbeidere og ledere om hvordan stikkskader kan forebygges og hvordan dere som fagpersoner skal forholde dere hvis det likevel skjer. På Stikboksen.dk kan du blant annet finne en gjennomgang av sikre og usikre rutiner, teste kunnskapene dine om stikkskader, lese anbefalinger om forebygging samt få tips om hvordan du kan minimere bruken av spisse og skarpe gjenstander. Hjelp til lovpliktig risikovurdering Stikboksen.dk ble lansert allerede i 2003, men er nettopp blitt oppdatert med den siste lovgivningen, blant annet det nevnte EU-direktivet om stikkskadebeskyttelse, som også er gjennomført i dansk lovgivning. Direktivet fastslår blant annet at arbeidsplasser der det er risiko for stikkskader, skal utarbeide en risikovurdering. På bakgrunn av risikovurderingen skal arbeidsplassene: utarbeide prosedyrer for bruk og fjerning av spisse eller skarpe medisinske instrumenter endre rutiner for å unngå unødvendig bruk av spisse og skarpe instrumenter anskaffe medisinsk utstyr med innebygde sikkerhetsmekanismer slutte med å sette hette på kanyler etter bruk Marianne Storm Stikboksen.dk kan hjelpe dere der ute på arbeids-plassene å gjennomføre disse lovfestede risikovurderingene. På nettsiden gjennomgås alle aspekter det kan være relevant å forholde seg til, både forebygging, registrering av stikkskader, fakta om risiko samt råd og veiledning om hvordan skader kan håndteres etter at de har oppstått. Siden inneholder også en verktøykasse, der du finner informasjonsmateriell i form av brosjyrer og plakater

14 14 Figur 1. Eksempel på sikkerhetsprodukter (http://www.stikboksen.dk/sikkerhedsprodukter/definition.aspx) som kan deles ut på arbeidsplassen. Det finnes også undervisningsmateriell som kan brukes fritt, for eksempel ved aktiviteter rundt forebygging av stikkskader. Stikboksen.dk samler kunnskap om stikkskader, fra risikoen ved å få dem, til muligheten for å forebygge. Siden er bygget opp på en oversiktlig måte, slik at du lett finner det du trenger. Her finner du informasjon om forskjellige sikkerhetsprodukter og riktige måter å bruke dem på. Slike produkter er for eksempel stumpe suturnåler og skalpeller med blader som kan trekkes inn i skaftet samt doble hansker med indikatorsystem (figur 1). Stikboksen.dk veileder også om personlig verneutstyr, for eksempel anbefales bruk av to par hansker ved operasjoner og andre større prosedyrer. Som sikkerhetsprodukter regnes blant annet stumpe suturnåler og skalpeller med blad som kan dras inn i skaftet samt doble hansker med indikatorsystem FAKTABOKS OM BAR SOCIAL OG HELSE I Branchearbejdsmiljørådet Social & Sundhed samarbeider arbeidsgivere og arbeidstakere innenfor sosial- og helsesektoren om initiativer for å skape et bedre arbeidsmiljø både fysisk og psykisk. I rådet sitter representanter for KL, Danske Regioner, Dansk Sygeplejeråd, AC, Kost & Ernæringsforbundet, Danske Fysioterapeuter, BUPL, FOA Fag og Arbejde, Socialpædagogerne, 3F og de andre helseorganisasjonene i FTF.

15 Leserundersøkelsen Sikre Hender nummer Per-Olof Olsson Markedsføringssjef Mölnlycke Health Care Region North E-post: I årets første utgave av Sikre Hender ønsket vi tilbakemeldinger fra dere lesere om hva dere synes om nyhetsbrevet, ønsker om artikler og hva vi kan forbedre for å gjøre Sikre hender mer interessant. For hvert svar lovet vi dessuten å donere 50 SEK til Operation Smile. Generelt sett var det svært oppmuntrende å se at 100 % synes at emnene var interessante, og over 90 % svarte at artiklene er av bra/utmerket kvalitet. Vi spurte også om i hvilket format dere ønsker nyhetsbrevet, og her ønsker flesteparten fortsatt trykt format, men nesten like mange kan tenke seg pdf via e-post. Når det gjelder eventuelle forandringer for fremtiden, fikk vi flest kommentarer om å fortsette på samme måte, men også ønsker om mer materiallære og vitenskapelige artikler. Vi takker alle som svarte, og kan med glede fortelle at vi vil donere 5000 SEK til Operation Smiles viktige virksomhet. Før Etter Rettelse i SH 1, 2013 side 4, figur 2 Greenland No data > 2% skal endres til > 3%. Vi beklager så mye. Pacific Ocean Atlantic Ocean Indian Ocean Figur 2. Prevalensen av kronisk hepatitt C-infeksjon globalt. Kilde: 3-infectious-diseases-related-to-travel/hepatitis-c.htm Prevalence of Hepatitis C Virus Infection > 2% > 3% 2%-2,9% 1,0%-1,9% <1,0%

16 16 Fra Akershus Universitetssykehus til Mazumdar Shah Cancer Center Skrevet av Steven Anandan Tannlege og Øre-nese-og halslege i spesialisering Øre-nese-og hals avdeling Akershus Universitetssykehus I vinter var jeg så heldig at jeg fikk oppleve 3 uker med 30 grader på Mazumdar Shah Cancer Center, MSCC, i Bengaluru i India, med tilretteleggelse og studiestipend fra min Øre-nese-halsavdeling på AHUS. Jeg er lege og tannlege og er nå i Øre-nese-hals spesialisering, med spesiell interesse innen ansikts-, kjeve- og halskirurgi. India har mye spennende å tilby innen mat, klær, farger, fremkomstmidler osv. Med over en milliard mennesker er det dessverre også mye sykdom og kreft i India. Over 1/4 av kreftsyke i India, har kreft i hode og hals-området. Dette kommer hovedsakelig på grunn av mye tobakksbruk i forskjellige former, og ofte kombinert Steven Anandan med alkohol. Kreften melder seg ofte som en knute på halsen og da har den allerede spredd seg. Bakteriefloraen i India er også utfordrende. Langvarig bruk av mye bredspektret antibiotika og ufullstendige kurer har skapt en rekke multiresistente bakterier som er i gang med å skape trøbbel lokalt og globalt. Dette var første gang jeg skulle jobbe i India. Jeg visste lite om min rolle og ville helst være best mulig forberedt. Jeg sikret meg optimal beskyttelse i form av hansker, munnbind og briller. Turen gikk direkte til Bengaluru International Airport fra Gardermoen via Doha. Mine Bose-øretelefoner og Dan Browns «The Lost Symbol»-lydbok gjorde flyturen fantastisk spennende. Jeg ble møtt av en god og varm ettermiddagssol og en enda varmere Airport Taxi. «Sir, AC is not working today. Is that ok?» sa drosjesjåføren med den kjente hodebevegelsen. Høflig og litt naiv svarte jeg «Of course!». Jeg angret ca. 2 minutter senere. Jeg utfordret bilvarmen med å åpne vinduet. Det hjalp å få «frisk luft» i ansiktet. Det var akkurat som hver kubikk cm luft veide noen kilo. Den var så fuktig og hadde så mange partikler i seg. Forurensningen er stor i de store byene i India. Bengaluru er hovedstaden i delstaten Karnataka. Her bor det i underkant av 6 millioner mennesker og de fleste har bensindrevede fremkomstmiler. Bilturen bar etter kort tid preg av mysteriene til Dan Brown. Jeg ankom hotellet etter to timer. Jeg sjekket inn på hotellet som ligger ca. 10 minutter fra sykehuset. Det var et førsteklasses hotell med aircondition og det manglet ikke på service. Alle er kjent med at indere tar mat og smak meget seriøst og derfor spiste jeg en god burger med pommes frites og drakk en indisk øl før jeg tok en god dusj og landet i en herlig dobbeltseng. Første dag i ny jobb Påfølgende dag begynte som alle andre dager med Marimbatonen fra iphone kl Jeg har gledet meg mye til denne dagen, og hadde en «første dag i ny jobb»-følelse. Da jeg jobbet i London, gikk vi med skjorte og slips på jobben. Dette er også tradisjon ved sykehusene i India, så dresskoden var opplagt. Jeg pakket med meg flere sett med operasjonshansker og munnbind. Etter frokosten på hotellet gikk jeg ut i den trafikkerte gaten med den tunge luften. Jeg vinket inn enn auto-rikshaw og nevnte navnet på sykehuset: Mazumdar Shah Cancer Center. MSCC, med sine 1400 senger og opp til 1200 polikliniske konsultasjoner hver dag, er kanskje et av de største cancersentrene i verden. MSCC er det første i landet som gir multidisiplinær tilnærming til behandling av pasienten. For hode og hals pasienter består «Tumor Board» av radiologer, kirurger, onkologer, logopeder, ernæringsfysiologer, sosionomer, fysioterapeuter mfl. Målet er å orientere pasienten om status, skreddersy behandlingen og effektivisere Mazumdar Shah Cancer Center Ca halve kofferten min

17 SIKRE HENDER NR2, 2013 det postoperative forløpet. I tillegg til omfattende klinisk drift er kreft-forebygging og forskning en stor del av MSCC. I motsetning til kjøreturen fra E6 og inn til AHUS, besto turen til dette sykehuset av betraktelig flere kuer i veiene. Det er helt fantastisk hvordan det likevel fungerer så tilsyne-latende godt. Trafikken kan oppsummeres slik: Orden i et kaos. Jeg ankom sykehuset klokken Jeg ble møtt av leger utenfor poliklinikken som hadde vært på jobb i en time, og som hadde gått visitt på inneliggende pasienter før avdelingssjefen, Prof. Moni Abraham Koriakose, kom på jobben. Overraskende nok var det flere amerikanere og australiere som også jobbet der. Prof. Koriakose er en meget anerkjent hode- og halskirurg. Han er også avdelings-direktør på onkologisk avdeling ved et sykehus i New York. Der tilbyr Innledning av anestesi. God stemning på stua. han ett års fellow-program hvor man kan jobbe 6 måneder i New York og 6 måneder i Bengaluru, som er et meget populært. Målet med reisen Mitt mål med turen var å få mest mulig eksponering til cancerkirurgi og lære av de beste. Samtidig ville jeg opparbeide en relasjon mellom ØNH Ahus og hode- og hals avdelingen på MSCC. Prof. Koriakose visste hvorfor jeg var der og la forholdene til rette for at jeg skulle få bo på operasjonsavdelingen i 3 uker. India er et stort land med mange religioner, tradisjoner og språk. Alt dette fikk utfolde seg inne på operasjonsstua, men fellesnevneren på stua var likevel engelsk, nøyaktighet og effektivitet. Jeg fikk oppleve en helt fantastisk dynamikk. En konsis plan før operasjon la til rette for operativ suksess og Tungecancer. Hemoglossectomi og fritt transplantat det var sjelden overraskelser postoperativt. Intensiv monitorering i ca. 1 døgn før pasientene ble flyttet på post. Trygg kirurgi Som kirurg er man trygg når man opererer med prosedyrer og utstyr man er vant til å bruke. I mitt tilfelle var mange av operasjonene nye for meg, men jeg kjente utstyret og instrumentene og hadde et godt utgangspunkt til å føle meg trygg etterhvert. Jeg ble en del av teamet og fikk delta aktivt på alt fra rutineinngrep til sci-fi liknende operasjoner. Siste dagen ble jeg invitert til middag hos direktøren av sykehuset. Prof. Paul Salins er en flott mann med en klar visjon. Det han likevel kan best er å lage mangokylling. Han hadde invitert to fellow er i tillegg til meg og stod for matlagingen selv. Jeg fikk oppskriften og den fungerer også i Norge, så hvis noen er nysgjerrige på oppskriften kan dere sende meg en epost så svarer jeg med oppskriften Jeg er takknemlig for muligheten, tryggheten og hjelpen jeg har fått (fra blant annet Mölnlycke Health Care med bidrag av hansker) for å kunne være en del av MSCC i 3 uker. Jeg har fått med meg opplevelser og kunnskap tilbake til egen praksis i Norge. For en berikelse! Cancer survivors day. En utrolig givende dag. Pasienter som har gjennomgått kreftbehanling og blitt kreft-frie markerer denne dagen på sykehuset med foredrag og andre innslag om sin opplevelse av kreft-perioden. Dette gir andre pasienten og ikke minst behandlere en ny dimensjon i livet. En meget spesiell takk til Dr. Erik Lie, avdelingssjef ØNH Ahus Prof. Paul Salins Direktør MSCC Prof. Moni Abraham Koriakose avdelingssjef MSCC Med vennlig hilsen, Steven Anandan Teamet. Jeg står til høyre i bildet uten briller med en litt annerledes maske. Lett grad av hypokontri? 17

18 SIKRE HENDER NR2, Erfaringer med håndhygiene i et utviklingsland Pirita Varpe, Spesialist i gastrokirurgi Turku University Hospital (TYKS), Finland Opprinnelig ble operasjonshansker brukt under kirurgi for å beskytte helsepersonellet. Tanken var å beskytte hendene mot kraftige desinfeksjonsmidler. Deretter har bruken av operasjonshansker i stor grad vært grunnet på et ønske om å beskytte pasienten mot smittebærende mikrober som kan overføres fra operasjonspersonellet. På sykehusene i Finland er reglene rundt håndhygiene svært strenge. Håndhygienen blir også fulgt opp, og forskjellige kampanjer blir gjennomført for å opprettholde bevisstheten rundt dette. Formålet med reisen min var å bli kjent med en annerledes sykehusverden, og i tillegg til den kirurgiske delen lovet jeg også å legge merke til hygienespørsmål. Takket være Rotarys legebank i Finland fikk jeg i april muligheten til å virkeliggjøre en drøm jeg lenge hadde hatt om å jobbe som lege i et utviklingsland. Gjennom seks uker jobbet jeg som kirurg i samarbeid med det lokale personalet på Ilembula Lutheran Hospital i Tanzania. Dette er et relativt stort sykehus (cirka 350 sengeplasser), med svært aktiv virksomhet. Omfanget og nivået på den kirurgiske virksomheten var bedre enn jeg hadde forventet. Også i Finland har antallet pasienter med sykdommer som overføres via blodsmitte, økt, og det har ført til et økt behov for å beskytte operasjonspersonellet. Derfor reiste jeg ut med ønske om å spesielt se på hvordan dette fungerer i et utviklingsland. Gjennom forskjellige vaksinasjoner ville jeg beskytte meg mot smittsomme sykdommer, selv om aids var det største trollet. Offisielt anslås det at 6 prosent av befolkningen i Tanzania er hiv-positive, men ikke mer enn cirka 15 prosent av befolkningen er testet for hiv. Det faktiske antallet hiv-positive overstiger derfor trolig de offisielle anslagene (www.taksvarkki.fi). Ved kirurgiske inngrep finnes det alltid risiko Pirita Varpe for punksjoner på operasjonshansker, og risikoen for virussmitte på grunn av perkutane nålestikk når det gjelder hiv, anslås til 0,3 0,4 prosent1. Risikoen kan minskes gjennom bruk av doble operasjonshansker og øyevern hvis det finnes risiko for sprut. Derfor hadde jeg noen velsittende og nøye utprøvde Biogel doble hansker med meg fra Finland, som jeg hadde fått i gave fra Mölnlycke Health Care. Det viste seg å være lurt å ha egne operasjonshansker, da de lokale kirurgene var menn, og hanskene deres var for store for meg. Det fantes heller ingen garantier for tilgjengelighet til hansker eller for hanskenes kvalitet. Til min forbauselse kunne jeg konstatere at de lokale kirurgene alltid brukte doble hansker og nesten alltid øyevern. Her ser det ut som utviklingen har kommet lenger enn i Finland. Ifølge en finsk undersøkelse bruker 55 prosent av de finske kirurgene doble hansker2. Det er på den andre siden et faktum at forekomsten av sykdommer som smitter via blod, er betydelig lavere i Finland enn i Tanzania. De var også nøye med å vaske hendene før en operasjon. På veggen hang en plakat med anvisninger om riktig håndvask, illustrert med bilder og tekst på swahili. Bildene var godt kjent fra hjemlandet, men teksten var selvfølgelig ubegripelig. I motsetning til finsk praksis foregikk håndvasken bare med såpe, og hånddesinfeksjonsmiddel ble ikke brukt i det hele tatt før operasjonene. Til tørking av hendene fantes en steril duk til flergangsbruk. Også på sengeavdelingene fantes det anvisninger om håndvask, men det var veldig sjelden at jeg så noen vaske hendene der. Avdelingsvognen inneholdt hånddesinfeksjonsmiddel, som kunne

19 SIKRE HENDER NR2, 2013 se ut som vestlig middel og som de åpenbart hadde fått i gave, men for det meste brukte de et lilla desinfeksjonsmiddel til hånddesinfeksjon. Fordi jeg er hvit, virket det ikke så forlokkende å smøre inn huden på hendene med lilla løsning! I det store og hele var hygieneforholdene i Ilembula svært annerledes enn i Finland. Operasjonsstuen hadde ingen luftkondisjonering, og lufting foregikk ved å åpne vinduene. Dette førte til at det av og til blant annet befant seg fluer i operasjonsstuen. Engangsutstyr ble nesten aldri brukt, da det er dyrt og tilgjengeligheten varierer. Operasjonsduker, munnbind og hetter var til flergangsbruk. Skalpellblad var til engangsbruk, men av og til ble bladet brukt uten skaft, da det ikke fantes mange nok skaft. Dette syntes jeg var spesielt klønete, og det økte risikoen for hanskeperforasjoner. På den andre siden ble det truffet tiltak for å forebygge perforasjoner, blant annet ved umiddelbart å legge vekk bladene i en egen bakke, noe som virket svært avansert med tanke på forholdene for øvrig. Summa summarium var det en fantastisk opplevelse å jobbe som kirurg under annerledes forhold. Arbeid under primitive forhold styrket tiltroen til egne kliniske ferdigheter og viste at selv om ikke alt fungerer i henhold til tidsplanen og på samme måte som i Vesten, oppnår helseorganisasjonene resultater og pasientene er fornøyde. Dessuten var det oppsiktsvekkende at det lokale personalet også på en progressiv måte var fokusert på beskyttelse mot smittsomme sykdommer. 19 Vaskeservant for preoperativ håndvask Operasjonsstue på Ilembula Lutheran Hospital i Tanzania Vaskemaskiner for operasjonstekstiler mm av flergangsmateriell Referanser: 1 Updated U.S. Public Health Service Guidelines for the Management of Occupational Exposures to HIV and Recommendations for Postexposure Prophulaxis A.L. Panlilio, D.M. Cardo, L.A.grohskopf ; MMWR 2005/54 (RR09); Miten suomalaiset kirurgit suojautuvat veriteitse tarttuvilta taudeilta? P.T. Jaatinen, P Aarnio, U. Hohtari-Kivimäki ; Suomen lääkärilehti 2005/23 (60);

20 20 Utdanningsdagen 2013 Skrevet av Tone Hustad, Operasjonssykepleier, fagansvarlig for utdanningsdagen Mölnlycke Health Care Utdanningsdagen, som Mölnlycke Health Care holder årlig, ble avviklet den 30 mai 2013 på Icebar i Oslo. Vi hadde konsentrert oss om to temaer for dagen, Hypotermi hos operasjonspasienter og det nye Stikkskadedirektivet 2010/32/EU. Deltakerne var operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere, hygienesykepleiere og bedriftssykepleiere spredt fra hele landet, fra Mo i Rana i nord til Tønsberg i sør. Vi hadde invitert dyktige fagpersoner innen temaene for dagen til å holde foredrag samt at både Arbeidstilsynet og Kunnskapssenteret for Norge også hadde gode innlegg rundt deres ansvar i forhold til de to temaene vi hadde valgt ut. Dagen ble avsluttet med en alkoholfri drink i isbaren. Vi ble godt kledd i cape med hette og hansker. Det var en temperatur inne i isbaren på minus 4-6 grader. De fleste av deltakerne hadde aldri besøkt en isbar tidligere. Drinken ble servert fra en isdisk og glassene vi drakk av var laget av is. Evalueringsskjemaer ble levert ut for hver foreleser og deltakerne var veldig flinke å fylle ut og gi oss tilbakemeldinger. Det var veldig positiv respons på foredragene og foredragsholderne. Evalueringene viste oss at dagen ble oppfattet som veldig bra faglig sett og folk syntes de ble servert god mat og drikke. Referat fra forelesningene Judith Tanner, Professor, Leder for klinisk sykepleieforskningsavd, De Montfort University, Storbritannia Judith Tanner var første foredragsholder og hun snakket om Pre-operativ oppvarming av pasienter for å forebygge post-operative sårinfeksjoner. Hun definerte Judith Tanner hypotermi hos mennesker som sentraltemperatur på under 36 grader C. Videre dokumenterte hun at 41-60% av operasjonspasienter er hypoterme. Pre- og intraoperativ hypotermi skyldes ofte mange årsaker; effekten av generell anestesi på kroppens temperaturregulator som hemmer vasokonstriksjon og skjelvinger redusert medikament-metabulisme som virker inn på smertestillende og beroligende medikamenter transport mellom sengepost og operasjonsavdelingen lav romtemperatur på operasjonsstuen kalde infusjoner desinfeksjon av operasjonsfelt Judith diskuterte videre komplikasjoner som kan oppstå hos pasienter som er hypoterme, og viktigheten av at pasienter ikke starter en operasjon når kjernetemperatur er under 36 grader C. Hypotermi kan være årsak til: Økt dødelighet Hjerteinfarkt Postoperativ sårinfeksjon Økt antall liggedøgn på sykehuset Økt liggetid på intensivavdelingen Økt liggetid på postoperativ avdeling Økt blodtap under operasjonen Redusert legemiddel-metabolisme Redusert kollagen syntese Redusert blodplatefunksjon Hun henviste til WHO (World Health Organization) sin sjekkliste (http://whqlibdoc.who.int/publications/2009/ _eng_checklist.pdf) som omtaler bl.a.: antibiotika profylakse, pasientvarming, hårfjerning og glykemisk kontroll. WHO fastslår at opprettelse av normaltemperaturen under operasjoner kan redusere frekvensen av sårinfeksjoner og flere studier har vist fordelene med både preoperativ varming og perioperativ vedlikehold av normaltemperaturen. Judith viste også til studier gjort ved Universitetsykehuset Leicester,England fra juli-desember 2011 (upublisert data). Tabell 1 under viser resultatet ved colorectale inngrep. Tabell 1. Postoperative sårinfeksjoner ved colorectale inngrep ved Universitetsykehuset Leicester,England fra Juli-Desember Ingen pre-opr varming sammenliknet med pre-opr. varming. Post-opr sårinf Overfladisk inf. Dyp sårinfeksjon % (N) % (N) % (N) Ingen pre-opr. varming 34% (41/121) 22% (27/121) 12% (14/121) Pre-op varming 10% (3/30) 0% (0/30) 10% (3/30) Judith Tanner konkluderer til slutt i sitt foredrag med at hypotermi er en vanlig tilstand hos pasientene og at preoperativ pasientvarming hindrer mange komplikasjoner og er et viktig forsvar mot postoperative sårinfeksjoner.

Vasofix Safety Høy ytelse - passiv sikkerhet

Vasofix Safety Høy ytelse - passiv sikkerhet Vasofix Safety Høy ytelse - passiv sikkerhet Utmerkede punksjonsegenskaper og mindre smerte Se den nye Vasofix Safety Fremragende ytelse med nytt utseende B. Braun har samlet kunnskap fra flere tiårs erfaring

Detaljer

BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder

BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder Daglige rutiner Daglige risikoer I EU rapporteres det inn mer enn én million nålestikkskader hvert år 1 BD Vacutainer Push Button

Detaljer

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen Forebygging av stikkskader og ny forskrift Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen The EU Sharps Directive blei vedtatt i mai 2010 direktivet er juridisk bindande også i Noreg gjennom EØS-avtalen

Detaljer

SIKRE HENDER ARTICLE REPRINTED FROM SAFE HANDS 2 2008 A NEWSLETTER CONCERNING PREVENTION OF INFECTIONS PUBLISHED BY MÖLNLYCKE HEALTH CARE AB

SIKRE HENDER ARTICLE REPRINTED FROM SAFE HANDS 2 2008 A NEWSLETTER CONCERNING PREVENTION OF INFECTIONS PUBLISHED BY MÖLNLYCKE HEALTH CARE AB 2 2008 SIKRE HENDER ARTICLE REPRINTED FROM SAFE HANDS 2 2008 A NEWSLETTER CONCERNING PREVENTION OF INFECTIONS PUBLISHED BY MÖLNLYCKE HEALTH CARE AB BOX 130 80, SE-402 52 GÖTEBORG. PHONE +46 31 722 30 00

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema på prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Håndtering av rene kirurgiske sår Hvordan håndtere

Detaljer

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten 1 Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten Sykepleier Frode Pettersen Arbeider ved Hemodialyseavdelingen v/ St. Olavs Hospital 2 Litt om temaet Hepatitt B, Hepatitt C og HIV i dialyse forekomst og smitte

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Innhold. Vedlegg 1. Databasesøk. Vedlegg 2. EU-Direktiv

Innhold. Vedlegg 1. Databasesøk. Vedlegg 2. EU-Direktiv 0 Innhold 1.0 INNLEDNING... 1 1.1 Begrunnelse for valg av tema og problemstilling.... 3 1.2 Oppbygning av oppgaven med begrensninger og problemstillingen.... 4 1.3 Metode.... 6 1.4 Litteratur og kildekritikk....

Detaljer

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Høstkonferansen Tønsberg 19. september 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for infeksjonsovervåking Enhet for smittevern i helseinstitusjoner

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt.

Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt. Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt. 2012 Silje Pettersen Lege i spesialisering Avdeling for kvinnesykdommer

Detaljer

3M Kirurgisk Clipper. Helse. Kutt risikoen ikke pasienten. 3M Smittevern. 3M Kirurgisk Clipper 9671 Standard. 3M Kirurgisk Clipper 9661 Fleksibel

3M Kirurgisk Clipper. Helse. Kutt risikoen ikke pasienten. 3M Smittevern. 3M Kirurgisk Clipper 9671 Standard. 3M Kirurgisk Clipper 9661 Fleksibel 3M Kirurgisk Clipper Kutt risikoen ikke pasienten NY 3M Kirurgisk Clipper 9671 Standard 3M Kirurgisk Clipper 9661 Fleksibel Helse 3M Smittevern 3M pioneren innen kirurgisk klipperteknologi Pioneren innen

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Kost-nytte analyse av et kvalitetsforbedringsprogram i en norsk kvinneklinikk. Overvåkningsdagen for NOIS 10.09.13 VVHF Bærum sykehus

Kost-nytte analyse av et kvalitetsforbedringsprogram i en norsk kvinneklinikk. Overvåkningsdagen for NOIS 10.09.13 VVHF Bærum sykehus Kost-nytte analyse av et kvalitetsforbedringsprogram i en norsk kvinneklinikk Overvåkningsdagen for NOIS 10.09.13 VVHF Bærum sykehus fødselshjelp, Vestre Viken HF - Bærum sykehus Bakgrunn Postoperative

Detaljer

Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak

Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak Nettundervisning 2. april 2014 Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak Avdeling for smittevern HF Innhold: Preoperativ helkroppsvask med klorheksidin Daglig helkroppsvask av intensivpasienter

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus

10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus 10 års erfaring med akselerert forløp ved gynekologisk avdeling Akershus universitetssykehus Marie Ellström Engh Professor, overlege,kvinneklinikken Akershus universitetssykehus Bakgrunn Fra lang til kort

Detaljer

Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi

Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi Jan Abel Olsen Universitetet i Tromsø jan.abel.olsen@uit.no Helsepolitikk i et valgår Formål Vinne velgere Helsetjeneste-misnøye blant norske

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Lyskebrokk og lårbrokk

Lyskebrokk og lårbrokk Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

av operasjonsteamet. Data er analysert etter fenomenologiskhermeneutiske av Granheim & Lundman.

av operasjonsteamet. Data er analysert etter fenomenologiskhermeneutiske av Granheim & Lundman. forskning nr 4, 2014; 9: 340-347 doi: 10.4220/sykepleienf.2014.0175 ORIGINALARTIKKEL > Smitteforebyggende tiltak peroperativt Arkivfoto: Stig M. Weston SAMMENDRAG Bakgrunn: Artikkelen tar utgangspunkt

Detaljer

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk (NOIS-29) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-29 viser at infeksjonsforekomst etter de ulike kirurgiske inngrepene som er inkludert i overvåkingen varierer. Blant de

Detaljer

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Innhold Innledning................................... 3 Finne evidensbasert informasjon.............. 4 Ved hjelp av kapittel....................... 4 Ved hjelp av

Detaljer

Forekomst og årsaker til kansellering av planlagte kirurgiske inngrep ved en dagkirurgisk enhet

Forekomst og årsaker til kansellering av planlagte kirurgiske inngrep ved en dagkirurgisk enhet Forekomst og årsaker til kansellering av planlagte kirurgiske inngrep ved en dagkirurgisk enhet Master i Kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen 1 Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Dialysekateter og Kolonisering

Dialysekateter og Kolonisering Dialysekateter og Kolonisering Spl. Frode Wiklund Hemodialysen St. Olavs Hospital Oslo 25.4.2013 Hemodialysen Selvdialysen Tema Blodtilgang Hemodialysekateter Forskjellige typer (akutt/langtids) Plassering

Detaljer

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,

Detaljer

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS Mitt hovedbudskap Nytenkning er helt avgjørende i norsk helsevesen

Detaljer

UNIT LOG (For local use)

UNIT LOG (For local use) (EUROpean Pain Audit In Neonates) European survey of sedation and analgesia practices for ventilated newborn infants UNIT LOG (For local use) MONITORING OF INCLUSIONS/ EXCLUSIONS Principal Investigators

Detaljer

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk fra høsten 21 (NOIS-6): Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Overvåkingen gjennom Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) viser at forekomsten av sårinfeksjoner

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Uansett prioriteringer BARRIER operasjonsfrakker - for deg og dine krav

Uansett prioriteringer BARRIER operasjonsfrakker - for deg og dine krav BARRIER frakkesortiment Uansett prioriteringer BARRIER operasjonsfrakker - for deg og dine krav For den optimale balanse mellom beskyttelse og komfort Å velge riktig operasjonsfrakk er en balanse mellom

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Prehospital klinikk Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Gjeldene fra 27.10.2014. Denne prosedyren er basert på Faglige råd for prehospital

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes

Detaljer

Implementere e- læringskurs i Bergen kommune

Implementere e- læringskurs i Bergen kommune Implementere e- læringskurs i Bergen kommune Et prosjekt om å øke kunnskap om ernæringsbehandling Elona Zakariassen sykepleier Prosjektleder USHT - Hordaland Prosjektperiode Planlegging 14. Januar - Pilot

Detaljer

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis SCANDINAVIAN SOCIETY FOR THE STUDY OF DIABETES SSSD Presymposium Boehringer Ingelheim Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten En positiv trend NCD- ikke smittsomme sykdommer Norge har forpliktet seg på WHOs målsetting om

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Nordiske pasientsikkerhetsindikatorer for sykehushygiene. Bidrar infeksjonsovervåkning til bedre kvalitet?

Nordiske pasientsikkerhetsindikatorer for sykehushygiene. Bidrar infeksjonsovervåkning til bedre kvalitet? Nordiske pasientsikkerhetsindikatorer for sykehushygiene. Bidrar infeksjonsovervåkning til bedre kvalitet? Hanne-Merete Eriksen seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Nordiske Ministerråds

Detaljer

Lover og forskrifter om smittevern

Lover og forskrifter om smittevern Lover og forskrifter om smittevern Kurs for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Geir Bukholm Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 3 områder Populasjonsrettet smittevern Smittevern som

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Informasjonssøking i sykepleiers praksis

Informasjonssøking i sykepleiers praksis Informasjonssøking i sykepleiers praksis eller MIND THE GAP! Margrethe B. Søvik UH-Bibliotekkonferansen 18.-19. juni 2015 En presentasjon av prosjektet Et forprosjekt med midler fra Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Samvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst

Samvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Samvalg Farmasidagene 2015 Simone Kienlin Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Mitt valg Indikasjon samvalg alternativ Medisinsk problem krever valg innebærer

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Yrkesrisiko It is, however, interesting that this occupational group still has such high injury rates compared with other groups, despite

Detaljer

Luftromskrenkelser status og oppfølging i Norge

Luftromskrenkelser status og oppfølging i Norge Luftromskrenkelser status og oppfølging i Norge Workshop ved: Jan E. Mossin Erwin Langejan Arild Rasmussen Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Type 2-diabetes og fedmekirurgi Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Bør pasienter med type 2-diabetes opereres? Disposisjon Forekomst av fedme og

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson. 22.01.14

Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson. 22.01.14 Na Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson. 22.01.14 Agenda Undervisning og gruppearbeid, med fiktiv kasuistikk og relatert til egen virksomhet. Effektiv implementering av tiltakspakken

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Smittebærere med ESBL bakterier. Dette gjelder ikke ved utbrudd av ESBL, kun ved enkeltpersoners bærerskap

Smittebærere med ESBL bakterier. Dette gjelder ikke ved utbrudd av ESBL, kun ved enkeltpersoners bærerskap Smittebærere med ESBL bakterier Dette gjelder ikke ved utbrudd av ESBL, kun ved enkeltpersoners bærerskap E.Coli (ESBL) / MRSA MRSA Hudbakterie, som koloniserer hud og sår. Kan finnes i urinen. E.Coli

Detaljer

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Blodsmitte Formål Hindre overføring av blodbårne smittestoffer til beboere og personale. Omfang Hepatitt B. er en virusinfeksjon. Voksne som smittes utvikler

Detaljer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning

Detaljer

Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld

Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest

Detaljer

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving v/diabetessykepleier Anita Skafjeld Diabetespoliklinikken Klinikk for forebyggende medisin Oslo universitetssykehus, Ullevål Når fotsår

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Hvordan kan forskning komme pasientene til gode?

Hvordan kan forskning komme pasientene til gode? Hvordan kan forskning komme pasientene til gode? Leder innovasjonsseksjonen og Idépoliklinikken Kari J. Kværner Mai 2013 Innovasjon er i tiden! Helsedirektoratets definerer innovasjon: «En ny eller forbedret

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram.

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram. Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram May-Liss Johansen Tromsø 4. april 2014 Bakgrunn for prosjektet: Ortopedi-

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING

Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING 1 2013 Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING DELTA I LESER- UNDERSØKELSEN VÅR For hvert fullstendige svar donerer vi et beløp tilsvarende 50 SEK til Operation Smiles virksomhet som takk for

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Innledning Forskere har en moralsk plikt og et ansvar overfor det vitenskapelige miljø, til å dele sine resultater med andre.

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Demens Internasjonalt arbeid -demografi. Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet

Demens Internasjonalt arbeid -demografi. Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet Demens Internasjonalt arbeid -demografi Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet 2 Demografi i Europa Usikre tall Lave fødselstall (halvering av befolkningen på 50 år??) Økt innvandring Økt

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

SIKRE HENDER. Systemer for nålestikkrapportering må forbedres hvis helsearbeidere skal kunne beskyttes mot blodbårne infeksjoner

SIKRE HENDER. Systemer for nålestikkrapportering må forbedres hvis helsearbeidere skal kunne beskyttes mot blodbårne infeksjoner 1 2008 SIKRE HENDER NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING Systemer for nålestikkrapportering må forbedres hvis helsearbeidere skal kunne beskyttes mot blodbårne infeksjoner 2 Smittet kirurg opererte pasienter

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk (NOIS-4) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-4 (2008) viser at 5,8 % av alle opererte fikk en infeksjon i forbindelse med det kirurgiske inngrepet. Kun 13,3 % av infeksjonene

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Tilberedning og injeksjon

Tilberedning og injeksjon Se s. 2 og 10 for anbefalt dosering Tilberedning og injeksjon qilaris 150 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning Veiledning for pasienter og helsepersonell om klargjøring og administrering av ILARIS

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Preoperativ antisepsis på tide å justere?

Preoperativ antisepsis på tide å justere? Preoperativ antisepsis på tide å justere? Avdeling for smittevern Spørsmål på agendaen Preoperativ helkroppsdesinfeksjon? Antisepsis med 0,5 % eller 2% klorheksidinsprit? Desinfeksjon av sårflater før

Detaljer

CINAHL. En veiledning fra Medisinsk bibliotek

CINAHL. En veiledning fra Medisinsk bibliotek CINAHL En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke søkeveiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre bibliotek, eller

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av

Detaljer