Forbrukerrådet vil ha tydeligere matmerking

Transkript

1 TIRSDAG A-AVIS DAGLIGE LESERE DISTRIKTENES NÆRINGSAVIS NR no +12% REPORTASJE Foretrekker å ta våronna med hest Jens Peder Nielsen. LANDBRUK 6 7 Oppgjøret kan skru opp leieprisen NÆRINGSLIV 8 9 KOMMENTAR 3 Forbrukerrådet vil ha tydeligere matmerking En av tre som leser innholdsdeklarasjonen på matvarer forstår ikke det som står der. Det går fram av en undersøkelse. Forbrukerrådet krever at matmerkingen skal bli enklere å forstå. LANDSMØTER «Fotfolket er fornøyd til tross for at denne regjeringen har levert forbausende få saker til Stortinget.» Kato Nykvist er kommentator i Nationen. POLITIKK 4 5 Grenseløs sammenslåing Fylkesgrenser skal ikke hindre for kommunesammenslåing. Det slår kommunalministeren fast. EU 10 Mest spenning rundt ytterste høyrefløy Hvor mange stemmer går til ytterste høyrefløy? Det er hovedspørsmålet i årets europaparlamentsvalg. VERDEN 16 FOTO: MARIANN TVETE Svindyrt kjøtt På grunn av en virussykdom i USA er svinekjøtt blitt over 50 prosent dyrere på verdensmarkedet det siste året.»»»»»

2 MENINGER NATIONEN MENER TIRSDAG Lik pris for like tjenester SAGT av andre Fylkestannlegene i Norge tror det vil bli mye dyrere å gå til den offentlige tannlegen på bygda enn i byen etter at regjeringen har gått med på å endre finansieringen av tannhelsetjenestene. Den bekymringen må tas på alvor. Vi bør opprettholde prinsippet om lik pris for like tjenester. For noen dager siden ble det klart at Norge har gått med på EFTAs overvåkingsorgan ESAs krav om å endre ordningen med subsidierte tannhelsetjenester i spredtbygde strøk. ESA mener at det offentlige risikerer å bruke statsstøtte ment for blant annet barn, til å gjøre tannlegen billigere for voksne, noe som er ulovlig. Norske fylkestannleger frykter at det kan få store konsekvenser, melder NRK. «Hvis prisene skal Lang salmesong DAGENS GJEST Det er mangt som skulle vøre sunge, sa mannen som bladde i salmeboka. No er det ikkje lenger bare eit ordstø på folkemunne. Til hausten er det ein realitet for alle som held seg til eitt av Norsk Rikskringkastings TV-tilbod og har tålmod nok til å sitte eller ligge eller stå time etter time og la seg oppbygge eller forlyste eller begge delar i samsong ved TV-skjermen. Den store tanken attom er sakte-tv, skal vite. Rastlause folk treng eit mediaprodusert støtteapparat skal dei makte å sette ned tempo og bli seige i sitt sjeleliv. Lisensbetalt NRK, som bare er ørlite sponsa og minimalt forstyrra av reklame, er det einaste massemedium som kan tilby ei tre døgns programflate til salmesong. Sjølve konseptet er ei så mirakuløs programsatsing at eg undras om det er kyrkja eller helsedirektoratet som står attom og sponsar, eller om det verkeleg er TV-sjefen sjøl som endeleg får realisert ein from ungdomsdraum han lenge har gått med. beregnes etter kostnadsnivået lokalt, så vil det bli lavest priser i sentrale strøk og høyest priser i grisgrendte strøk», sier fylkestannlege i Nord-Trøndelag, Kari Strand. Hun mener at det i ekstreme tilfeller kan bli nesten dobbelt så dyrt på bygda. Fylkestannlegenes arbeidsutvalg har nå sendt et brev til Helse- og omsorgsdepartementet om bekymringene. De nye reglene må være på plass i løpet av året. Vi mener dette er en gylden anledning til å se på hele tannhelsetjenesten. Fra tidligere vet vi at mange distrikter sliter med å rekruttere tannleger, noen områder er helt avhengig av å rekruttere europeiske, ofte tyske, tannleger for å dekke behovene. Tannleger får dekket utgiftene til den kostbare utdannelsen av staten. Men i motsetning til an- NRK vil altså sørge for at heile salmeboka frå første til siste side skal bli å høre og sjå. Kringkastingssjefen var tydeleg stolt da han fortalt alle sine lydarar og sjåarar at dei når sommaren var over og haustmørkret nok ein gong har senka seg over Norge, vil få oppleve salme for salme tre dagar og ei heil salmebok til ende. Ikkje bare på dagtid, nei nettene med, frå kveldskumring til grånande hundevakt. Songglade og salmesyngande kor skal forlyste eit heilt folk med salmeboka som sakte-tv. Eg set pris på musikk og song, og har fleire favorittar i salmelitteraturen. Her er perler til både verdsleg velsigning og gudsteneste. Eg er meir enn villig til å rose kringkastingssjefen for initiativet til å balansere dei ulideleg glitrande MGP-sendingane som tappar NRK for tid, energi, økonomiske midlar og folks velvilje. Men tre døgns religiøs song er på grensa til overdriving. Det er godt å oppleve TV-program som tar seg tid til å presentere eit resonnement og maktar å fortelje ei historie utan å avbryte serg sjølv med musikksnuttar. Men konseptet med sakte-tv krev ein idé av uvanleg dimensjon. Kanskje er salmeboka nettopp Thor Gjermund Eriksens personlege variasjon av Knausgårds Min kamp? Det kan da vel ikkje vere mangel på initiativ og spennande idear som får ei så stor Sjefredaktør: Mads Yngve Storvik mads.storvik@nationen.no Oppsummert ESA-krav Norge har gått med på EFTAs 1 overvåkingsorgan ESAs krav om å endre ordningen med subsidierte tannhelsetjenester i spredtbygde strøk. Dyrere Norske fylkestannleger frykter 2 at endringen vil føre til høyere priser på bygda enn i byene. Fast-tannlege? Endringen er en anledning til 3 å se på tannlegetjenesten på nytt. Man bør vurdere en «fasttannlege»-ordning etter modell av fastlegeordningen. Ola Jonsmoen Ola Jonsmoen er skribent SPONSA? «Er det kyrkja eller helsedirektoratet som står attom og sponsar?» Politisk redaktør: Pernille Huseby pernille.huseby@nationen.no dre deler av helsevesenet, og også Forsvaret og Kirken, stiller staten ingen krav om å yte noe tilbake. Leger må ut i praksisturnus, og prestene må ta det kallet som er ledig. Tannlegene kan etablere seg hvor de vil, og forholder seg ikke til det offentlige velferdssystemet slik allmennlegene må. Regjeringen bør vurdere å innlemme tannhelsen i det offentlige helsetilbudet. Med refusjonsordninger fra trygdesystemet kan staten for eksempel innføre bevillingssystemer en slags «fasttannlege»-ordning. Størrelsen på refusjonen må vurderes, men må utgjøre så mye at det blir vanskelig å etablere seg uten. Slik kan man sørge for tilfredsstillende tannlegedekning over hele landet og fortsatt lik pris for like tjenester. mediabedrift til å gå på tomgang med sakte-tv. Etter mi oppfatning er denne voluminøse varianten av fjernsynsbasert kultursatsing diskutabeltt. Naturlegvis kan ein tenke seg at salmesongen får eit nasjonalt oppsving, men alt på ein gong kan verke mot sin intensjon. Dei litterære verdiane som ligg i mange av salmane kjem neppe til sin rett, man står i fare for å drukna i dei repeterande kjerneorda som går att i salmediktinga. Det er godt mogeleg at dei musikalske elementa er så sterke og så sugererande at dei åleine maktar å trollbinde folk, men salmeboka frå perm til perm er ei fem-mil av konsentrasjon og kondisjon. Det er ikkje lett å sjå for seg korleis salmane blir biletmessig presenterte. Med Hurtigruta som sakte-tv på netthinna, ventar eg spennande biletlegging med kyrkjekunst, ballett, liturgiske eksperiment, religiøst teater og glimt frå aksjonsfylt tensing. Likevel, TV-sjef, det kan kome til å bli nerveslitande langt. Kan det gå med salmeboka frå perm til perm som med klokkaren i ein grannekommune? Han song så omstendeleg og seigt at kyrkjelyden var ferdig for lengst når klokkaren hadde eit heilt vers til gode. Nyhetsredaktør: Rino Andersen rino.andersen@nationen.no FOTO: NTB SCANPIX Ut? Thorbjørn Jagland. Nobel-bråk «Med all respekt for Jan Petersen og hans innsats i politikken, men hvis Høyre velger å innsette sin tidligere partileder som ny Nobel-leder, kan Erna Solberg gravlegge partiets siste flik av moralsk ryggrad med det samme.» VG på lederplass etter at det er blitt kjent at Høyre jobber for å avsette Thorbjørn Jagland som leder av Nobelkomiteen. Nobel-bråk II «Thorbjørn Jagland danser ikke etter noens pipe. Slik har han også vært en garantist for Nobelkomiteens absolutte autonomi. De eneste som øyensynlig ikke har fått med seg det, er Folkerepublikken Kina og partiet Høyre.» VG på lederplass videre. Nobel-bråk III «Høyre og Frp gjorde et moralsk knefall for Kina da de nylig nektet å la høytstående personer fra de to partiene møte Dalai Lama.Det vil være enda verre om partiet faktisk vraker Jagland for å blidgjøre kineserne.» Aftenposten på lederplass. Presisering I gårsdagens avis skreiv vi at Ibestad-ordførar Dag Sigurd Brustind (H) er ein av Høgre-ordførarane som er kritiske til at regjeringa vil kutte i tilskota til jordbruket. Brustind presiserte i intervjuet at han uttalte seg på generelt grunnlag og at han ikkje ville kommentere jordbruksoppgjeret direkte. Nationen arbeider etter Vær varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU holder til i Oslo, tlf: Epost: pfu@presse.no 2 NATIONEN TIRSDAG 13. MAI 2014

3 «Et oppgjør for vekst?» Kronikk side 18 Feiring: Høyres landsmøte ble mer en feiring av valgseieren og statsminister Erna Solberg enn et politisk verksted. FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX Endelig plass til klima i festtalen KOMMENTAR Kato Nykvist kato.nykvist@nationen.no Statsminister Erna Solberg og visestatsminister Siv Jensen kan puste lettet ut etter regjeringspartienes landsmøter henholdsvis denne og forrige helg. Fotfolket er såre fornøyd, til tross for at denne regjeringen som gikk til valg på gjennomføringskraft har levert forbausende få saker til Stortinget. Landsmøter medfører alltid risiko for politiske partier, ikke minst for dem i regjeringsposisjon. Ledelsen kan bli sittende igjen med landsmøtevedtak det kan være både vanskelig og flaut å håndtere. Landsmøter kan også være en arena der splid og utålmodighet kommer åpent til syne, og som dermed genererer mye uønsket og negativ publisitet. Verken Frps eller Høyres ledelse opplevde vrange landsmøter. Disse møtene var først og fremst feiringer av at a) Frp for aller første gang sitter i regjering og b) at Høyre har en statsminister for første gang på aldri så lenge (Jan P. Syse, 1990). På festmøter er det ikke plass til store politiske kontroverser. En kunne jo sett for seg større utålmodighet på grunnplanet i partier som gikk til valg for «gjennomføringskraft», men som fikk en regjering som knapt har levert saker til Stortinget. Fra årsskiftet og fram til påske leverte regjeringen 48 lovforslag og stortingsmeldinger til de ulike stortingskomiteene. I samme periode sitt første regjeringsår, leverte Bondevik II-regjeringen 61 saker og Stoltenberg-regjeringen 53. Dagens regjeringspartier harselerte endatil over de rødgrønnes fomling og seindrektighet. Til tross for sein påske klarte altså ikke Solbergs gjennomføringsregjering å holde samme produksjon, til tross for at 25 av de 48 sakene var utenrikssaker med full enighet om, eller saker som rett og slett lå igjen etter de rødgrønne. På den andre siden er det fortsatt tidlig i stortingsperioden. Høyre- og Frp-velgerne er vel fornøyd med å suge på karamellene etter valgseieren i fjor høst. Men veien er kort fra søt kløe til sur svie. Det er fortsatt en avgrunn mellom Frps valgløfter og realitetens verden, både når det gjelder bompenger, asylpolitikk og enkeltsaker Oppsummert Tålmodighet Landsmøtene til 1 regjeringspartiene gikk fredelig for seg, til tross for at regjeringen knapt har levert saker til Stortinget. Hovedsak Statsminister Erna 2 Solberg gjorde klima til hovedsak i sin landsmøtetale. To fluer Klima har tyngde 3 til å være politisk hovedsak, samtidig som det er et lite kontroversielt tema. SAMME ALEN «I klimapolitikken må avstanden mellom Høyre og Arbeiderpartiet måles med lupe.» med stor symbolverdi som for eksempel utsending av Mulla Krekar. Og i dannede Høyre går det en grense for hva som tolereres av politisk middelmådighet av typen reservasjonsretten og Dalai Lamahåndteringen. Statsminister Erna Solberg prøvde imidlertid å gjøre bot på den ganske slemme skaden hun pådro partiet, da regjeringen ikke innlemmet klima som en av regjeringserklæringens prioriterte saker. I motsetning til nyttårstalen, det klima heller ikke ble nevnt, handlet nærmere en tredel av landsmøtetalen hennes om klimautfordringene. Det var på høy tid at landets statsminister viser at hun er interessert i det som ikke bare er vårt lands største utfordring for framtida, men også verdens. Solberg varslet en opptrapping av klimateknologifondet med 12,75 milliarder kroner over tre år. Det er ikke det samme som å bruke 12,5 milliarder mer på klima, det er bare avkastningen av fondet som skal brukes på selve klimatiltakene. Effekten av opptrappingen blir om lag 500 millioner kroner i 2017-budsjettet. I tillegg vil regjeringen forsere utfasingen av oljefyring i statens bygg med to år. Vi snakker altså ikke om noe kvantesprang i retning det utslippsfrie samfunnet. Det var heller ikke hensikten. Solberg ville nok heller gjenopprette fadesen fra i fjor høst, da hun glemte at klima er noe som også borgerlige velgere kan være opptatt av. Men viktigst av alt var nok likevel å trekke fram et politisk tema på landsmøte som har tyngde nok til å være hovedtema, men som samtidig er lite kontroversielt politisk sett. I klimapolitikken må avstanden mellom hovedmotstanderne i norsk politikk, Høyre og Arbeiderpartiet, måles med lupe. I forrige periode brysket Høyre seg med at partiet bidro til å forsterke klimaforliket. Men det handler utelukkende om politisk dynamikk. Hadde det vært motsatt, at Høyre satt med regjeringsmakten og Ap var i opposisjon, ville det vært Ap som hadde forsterket klimaforliket. Begge partiene liker å late som om de er mye mer klimavennlig enn motstanderen, men sannheten er at Høyre og Ap langt på vei en storkoalisjon i klimapolitikken. De dramatiske klimaløsningene finner du først hos partier nede ved sperregrensen. Solbergs klimanyheter er selvsagt positive saker. Men utslippseffekten hadde selvsagt vært større om hun elektrifiserte Utsirahøyden. Kato Nykvist er kommentator i Nationen NATIONEN TIRSDAG 13. MAI

4 NYHETER POLITIKK Kommunesammenslåing Fylkesgrenser skal ikke hindre kommunesammenslåing, ifølge Jan Tore Sanner. Men grensene skaper frustrasjon lokalt. Fylkesgrenser gir hodebry i kommunene Fylkesgrensene skaper hodebry for norske lokalpolitikere foran regjeringens varslede kommunereform. Skal de ta hensyn til fylkesgrensene når de vurderer hvilke naboer de skal utrede sammenslåing med eller skal de ikke? Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners klare svar er nei. «Fylkesgrensene skal ikke være til hinder for å slå sammen kommuner», skriver Sanner i et brev til sju sørlandskommuner 7. mai. Men fører planene til at mer enn én kommune vil flytte fra ett fylke til et annet, er det ikke Sanner som gir tillatelse. Det gjør Stortinget. Dermed skriver Sanner også i brevet at fylkesgrenser «vil kunne bidra til å gjøre sammenslåingsprosessene mer omfattende». Grense til besvær Sanners brev kommer etter en henvendelse fra Knutepunkt Sørlandet, et regionalt samarbeidsorgan mellom kommunene Birkenes, Lilleland og Iveland i Aust-Agder og Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla i Vest-Agder. «Fylkesgrensen mellom Austog Vest-Agder skjærer i dag gjennom et av de tettest befolkede områder i Agder og splitter en region med et felles og sterkt integrert bolig-, arbeid- og servicemarked», skriver samarbeidsorganet. Knutepunkt Sørlandet ber om svar på om regjeringen vil motsette seg at to eller flere av kommunene starter en frivillig sammenslutningsprosess på tvers av fylkesgrensen. Ikke mye klokere Sanners avklaring er grei, men jeg er ikke blitt så mye klokere, sier ordfører i Iveland kommune i Aust-Agder Gro-Anita Mykjåland (Sp). SER UT «Vår kommune har en dragning mot Follo og Oslo». HÅVARD JENSEN (FRP) KOMMUNEPOLITIKER I HOBØL Fakta Kommunereform 14. mai legger regjeringen fram den første planen for sin varslede kommunereform, med tidsplan, mål og begrunnelse. Til høsten bes fylkesmennene og KS legge til rette for lokale prosesser. Før jul kommer sluttrapport fra Vabo-utvalget, om hvilke oppgaver større kommuner kan få. Våren 2015 presenterer regjeringen en melding om kommunenes oppgaver. Våren 2017 planlegger regjeringen sammenslåingsvedtak. Hun peker på at flere sørlandskommuner har vært gjennom en flerårig prosess knyttet til både fylkessammenslåing og fylkestilhørighet. I 2010 ble en sammenslåing av Aust- og Vest-Agder stoppet fordi flertallet av befolkningen i Aust- Agder sa nei. Det førte til at de fire kommunene i Aust-Agder som grenser til Kristiansand i vest, Lillesand, Birkenes og Iveland, søkte om å bytte fylkestilhørighet fra Aust- til Vest-Agder. Regjeringen og Stortinget sa nei, mot Frps stemmer for ganske nøyaktig ett år siden. Skal flere kommuner søke overgang, må det opp i Stortinget. Da er vi like langt. Regjeringen har ikke flertall på Stortinget, så egentlig er ikke saken avklart, sier Mykjåland. Mykjåland sier det virker som om regjeringen har det så travelt med å slå sammen kommuner, at helheten forsvinner ut av synet. Det er beklagelig at statsråden ikke ser på fylkeskommunen når han skal se på en strukturreform. Vi burde se helhetlig på det. Kommuner og fylker henger tett i hop, sier hun. Også i Østfold skuer lokalpolitikere over fylkesgrensen. Tidligere ordfører i Hobøl, nå opposisjonspolitiker i kommunen, Håvard Jensen (Frp) ser mange muligheter for Hobøl til å søke sammenslåing også utenfor Østfold. Østfold ser mot Follo Forholder kommunen seg til fylkesgrensen ser han sammenslåing med Spydeberg, Skiptvet og Askim som ett alternativ, «med fare for å bli spist opp av storebror Askim», som han sier. Et annet alternativ er å danne en større landbrukskommune sammen med Skiptvet, Spydeberg og Våler. Et tredje alternativ er altså å se mot Follo-regionen i Akershus. Da kan sammenslåinger med kommuner som Ås, Ski og Vestby bli aktuelt, mener han. Vår kommune har en dragning mot Follo og Oslo. Mange har sin arbeidsplass i Oslo. Det kan bli en interessant debatt, sier han. Som Nationen har skrev 3. mai, kan det gå mot et stortingsflertall for Venstres forslag om å utrede regioner som et nytt folkevalgt nivå til erstatning for fylkeskommunen, parallelt med det videre arbeidet med en kommunereform. CHRISTIANE JORDHEIM LARSEN christiane.larsen@nationen.no Samarbeider over grensen: Ordfører i Iveland kommune i Aust-Agder Gro-Anita for Ivelands mulige sammenslåingsmuligheter med nabokommuner i øst og vest. 4 NATIONEN TIRSDAG 13. MAI 2014

5 Vil la Ikea bygge: Jan Tore Sanner. FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Sanner sier ja til Ikea-utbygging AREALPOLITIKK Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner støtter Rogaland fylkeskommunes plan om framtidig utvikling på Jæren. Jan Tore Sanner gir grønt lys for Ikea-bygging på Forus, til tross for Fylkesmannens innvendinger. Han sa i en pressemelding mandag at han støtter regionalplanen for Jæren fra 2013 til Planen ble vedtatt av fylkestinget i Rogaland 22. oktober i fjor, men Fylkesmannen i Rogaland hadde da innvendinger knyttet til kjøpesenterbestemmelsen. Innvendingene gikk ut på at planene om flytting av et Ikeavarehus på kvadratmeter til grensen mellom Stavanger og Sola var i strid med de den såkalte «kjøpesenterstoppen» i de nasjonale retningslinjene for byutvikling. Vi er nok litt skuffa over at Sanner valgte å se bort ifra Fylkesmannens innvendinger. Det er problematisk å stimulere til en aktiv byutvikling og samtidig åpne for store handelsutviklinger utenfor sentrum, sier May Britt Jensen, planansvarlig direktør hos Fylkesmannen i Rogaland. nationen.no Får bruke løs hund til jakt ROVDYR Fellingslaget for rovvilt på Tynset fått lov til å bruke løs hund i forbindelse med jakt på store rovdyr. Søknaden ble innvilget under spesielle forutsetninger, skriver Arbeidets Rett. Det er båndtvang mellom 1. april og 20. august. Kommunestyret vedtok i 2007 at den er utvidet til naturlig beiteslutt 15. oktober i områder der bufe har rett til å beite og faktisk beiter, men at dette ikke gjelder for hunder som brukes til bestemte formål. Etter en totalvurdering mener rådmannen at bruk og trening av løs hund under skadefellingsforsøk kan defineres som et særskilt bruksformål, og dermed er unntatt for reglene om båndtvang. Selger kylling til Kina HANDEL Fra november 2013 til mars 2014 har Norsk Kylling solgt 195 tonn kyllingvinger til Hong Kong. Ledelsen ved bedriften utelukker ikke at det kan bli mer eksport til Kina og utlandet ellers, skriver Handelsbladet FK. Dette er markeder vi søker Fant tre døde hester mot når det er ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Rema 1000, Bunnpris og øvrige norske kunder er vårt hovedfokus. Vi har regelmessig henvendelser fra USA, sier markedsdirektør Anders Moe i Norsk Kylling til Trønderbladet. Han sier at salget gir gjenkjøp, og det er de beste tilbakemeldingene man kan få fra markedet. Mykjåland samarbeider allerede med kommuner i Vest-Agder. Hun skulle gjerne hatt klarhet i hva fylkesgrensen vil ha å si FOTO: SINDRE HAUGEN MEHL DYREHOLD Politiet fant mandag morgen tre døde hester på tunet til et fraflyttet gårbruk i Etnedal, melder VG. Hestene har trolig ligget der siden påske, ifølge Vestoppland politidistrikt. Det lokale lensmannskontoret sjekket mandag saken opp mot personene som sist bodde på gården, som ligger i Smiugardsbygdi i Etnedal kommune. Mattilsynet i Hedmark og Oppland er også koplet inn. Lensmannen har vært der og kontrollert området. Hesteskrottene er oppblåste og preget av å ha ligget lenge, ifølge politiet. Mattilsynet vurderer ifølge VG ikke saken som en dyrevelferdssak. NATIONEN TIRSDAG 13. MAI

6 NYHETER LANDBRUK Flere falske gjenforeninger EØS. Politiet slår alarm etter en eksplosiv økning i antall familiegjenforeningssøknader med EØS-borgere i Norge. Politiet mener virksomheten er organisert. Reglene for å få familiegjenforening er strengere hvis parten i Norge er norsk enn hvis vedkommende er EØS-borger, skriver Aftenposten. Kontrollen er mye svakere, og en slik gjenforening gir fem års oppholdstillatelse nesten automatisk, sier kontorsjef Fredrik Strøm i Oslo politidistrikt. NTB FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Trygve Slagsvold Vedum Sp vil ha mer makt til Etikkrådet OLJEFONDET. Mens finansminister Siv Jensen (Frp) ivrer for å legge ned Etikkrådet for Oljefondet, foreslår Sp tvert imot å gi rådet mer makt. Og bruker Dalai Lama som eksempel. Dalai Lama-debatten har vist svakheten ved dagens modell. Hvis Etikkrådet i dag hadde anbefalt å selge seg ut av et kinesisk selskap, ville regjeringen ikke klart å ta den beslutningen. Etikken hadde tapt for hverdagspolitikken, sier leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, til Vårt Land. NTB Vriding av tilskota mot stordrift kan gi auka jordleigepris i sentrale strøk, ifølgje fagfolk. Det kan sende meir pengar ut av næringa. JORDBRUKSOPPGJERET Kan gi hopp i jordleigepris Utflating av arealtilskota og vriding av tilskota i retning dei aller største bruka, slik staten tek til orde for i jordbruksoppgjeret, kan ifølgje fagfolk gi eit hopp i leigeprisane for jord i sentrale strøk. Det kan igjen sende meir pengar ut av næringa, sidan mange utleigarar ikkje er aktive bønder. Resultatet av auka tilskot for dei som driv store areal kan bli at etterspørselen etter å leige jord går opp i gode jordbruksområde. Det kan gi auka leigesatsar, men det er vanskeleg å seie kor sterk impulsen blir i retning høgare leigesatsar. I distrikta, der det blir betalt lite eller ingenting i leige, trur eg nok effekten for leigesatsane er meir usikre, seier avdelingsdirektør Lars Johan Rustad ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf ). 6 Kan gi større kapitalflukt Prisen på å leige jord varierer kraftig rundt i landet, men leigesatsane har jamt over auka dei siste ti åra. Det viser både jordleigeundersøkinga til Statens landbruksforvaltning (SLF) for 2014 og tal frå driftsgranskingane til Nilf. Offisielle tal for kor mykje norske bønder samla betalar i jordleige er ikkje å oppdrive, men anslag basert på ulike reknemåtar varierer frå nær 600 millionar kroner til godt over 900 millionar kroner i året. Kostnadene bøndene har til jordleige blir ikkje rekna som ein kostnad i totalrekneskapet til jordbruket. Det kan bidra til at årsverksinntekta står fram som høgare enn reelt, vedgår Rustad. Ja, aukande jordleige er ei av utfordringane med å rekne ut ei årsverksinntekt frå totalkalkylen til jordbruket. Ein del vil seie at delar av jordleiga går ut av næringa, men grunnen til at jordleiga ikkje er tatt med som ein kostnad i kalkylen er at ein ser det som eit samla sektorrekneskap, seier han. Kan vridinga av tilskot sende meir pengar ut av næringa? Ja, viss ein tenker på den måten, så er svaret ja. Aktive bønder vil oppleve auka jordleigesatsar som ein auka kostnad, men i ei sektortenking vil ein likevel seie at all jordbruksjord må med i sektorrekneskapet, sjølv om mange av dei som får leigeinntekter ikkje er aktive bønder, seier Rustad. Han viser til at sjølv om jordleige ikkje er kostnadsført i totalkalkylen til Budsjettnemnda, så er leiga kostnadsført i driftsgranskingane og for referansebruka. Sentraliseringseffekt Andre fagfolk utelukkar heller ikkje større kamp om jorda i sentrale strøk framover, men mange seier det er vanskeleg å spå. Ein kan ikkje utelukke at prisane vil gå opp i sentrale strøk, men det er vanskeleg å spå. Om LEIGEPRISEFFEKT «Resultatet kan bli at etterspørselen etter å leige jord går opp i gode jordbruksområde.» LARS JOHAN RUSTAD AVDELINGSDIREKTØR I NILF Fakta Jordbruksoppgjeret Tilbod om 150 mill. kr, derav 340 mill. i målpris, 60 mill. i ledige midlar og 250 mill. i tilskotskutt. Skal gi kr pr årsverk. Krav på 1,5 mrd. kr. 365 mill. målpris, 160 mill. frådrag, 60 mill. ledige midlar og 965 mill. auka tilskot. Skal gi kr pr årsverk. Skal avsluttast seinast 16. mai. økonomien blir svekka for små og mellomstore bruk, kan det isolert sett dra i motset retning, seier seksjonssjef Lasse Erdal i SLF. Han utelukkar ikkje at resultatet kan bli større differensiering, med auka leigepris i sentrale strøk og nedgang i leigeprisane for jord andre stader. Seniorrådgjevar Eva Øvren ved driftsgranskingane i Nilf seier forskjellane i jordleigesatsar mellom regionane har forsterka seg over tid. Ho utelukkar ikkje at den trenden vil halde fram. Det kan skje, men det er vanskeleg å anslå. Om nokre år veit vi korleis det har gått, seier ho. Leigesatsane for jord er ifølgje Nilf høgast på Jæren. Dagleg leiar Martin Svebestad i Klepp Rekneskapslag SA seier prisane framover er vanskeleg å spå. Viss meir av produksjonen blir flytta til sentrale område blir kampen om jorda hardare og jordprisen vil gå opp. Men det er òg lett å få anna godt betalt arbeid og lett å leggje ned drifta og leige ut jorda, seier Svebestad, som seier dei fleste som leiger ut jord ikkje er aktive bønder lenger. BJARNE BEKKEHEIEN AASE bjarne.aase@nationen.no Fakta Jordleigesats per mål etter region Tal i kroner/per mål Snittleige Auke frå 2003 Østlandets flatbygder Østlandet andre bygder Jæren Agder& Rogaland, andre Vestlandet Trøndelag flatbygder Trøndelag andre bygder 79 5 Nord-Norge 27 8 Kjelde: Driftsgranskingane til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf), basert på rekneskapstal for 2012 Fakta Kostnader til leige av jord Anslag basert på tal frå Statens landbruksforvaltning (SLF) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Tal i kr. og mål Per mål Anslag Sum leigekostnad Gras Korn Poteter Grønsaker Beite Totalt Leigepris pr mål henta frå jordleigeundersøkinga til SLF for 2014 med middelverdiar for god jord. Anslag på leigd areal basert på SSBs jordleigeprosent fordelt likt på alle produksjonar og SSBs areal for jordbruksareal. Sentraliseringseffekt: Meir tilskot til dei aller største bruka, auka konsesjonsgrenser jordbruket blir ikkje jordleige ført som ein kostnad. Trur vinninga for Småbrukarlaget seier mykje av tilskotsauken til dei største bruka kan bli eten opp av auka leigeprisar. Bondelaget seier utslaga er vanskelege å føresjå. Vridinga av tilskota mot dei aller største bruka og fleire andre av forslaga til staten i jordbruksoppgjeret kan gi høgare jordleige i sentrale strøk, ifølgje Småbrukarlaget. Eit av resultata av statens politikk kan bli høgare jordleige i sentrale strøk. Det vil gi dårlegare økonomi for den enkelte bonde, og det er ikkje slik vi vil ha det, seier leiar Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Vinninga opp i spinninga Furuberg seier at tilskotsauken til dei aller største bruka dels kan bli eten opp av auke i jordleigeprisane. NATIONEN TIRSDAG 13. MAI 2014

7 Vil fjerne fagforeningsmakt ARBEIDSMILJØLOVEN. Lederen av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Arve Kambe (H), vil fjerne fagforeningenes mulighet i arbeidsmiljøloven til å stoppe omfattende turnusendringer. Før sommeren skal et eget arbeidstidsutvalg nedsettes for å utrede konsekvensene av forskjellige tiltak i arbeidslivet, men ifølge Dagens Næringsliv mener Kambe at flere saker haster så mye at man ikke kan vente på at utvalget trer i funksjon. NTB FOTO: NTB SCANPIX Torbjørn Røe Isaksen. Plusser 50 millioner på lærerløft REGJERINGEN. 500 flere lærere skal få anledning til å videreutdanne seg til høsten. I revidert nasjonalbudsjett onsdag vil regjeringen legge 50 millioner kroner ekstra i potten til videreutdanning av lærere, etter det NTB erfarer. Pengene kommer på toppen av de 300 millioner kronene som ble bevilget til formålet i statsbudsjettet for Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) brukte mye av taletiden sin på lærerløftet under Høyres landsmøte i helga. NTB og fjerning av produksjonstak kan gi auka press på jordleigesatsane i gode jordbruksområde, ifølgje fagfolk. Det kan bidra til at meir av tilskota flyt ut av næringa, men i totalrekneskapen for FOTO: BJARNE BEKKEHEIEN AASE store bruk kan gå opp i spinninga Resultatet kan bli at vinninga går opp i spinninga, seier ho. Kva kan følgjen bli i distrikta? Slik det er lagt opp frå statens side blir det utarming av distrikta. Resultatet kan bli flytting av produksjonen. Vi meiner det er viktig at produksjonen står i stil til ressursgrunnlaget på den enkelte gard, seier ho, og utelukkar ikkje større forskjellar i jordleigesatsar mellom ulike område. Sidan jordleiga ikkje blir ført som ein kostnad i totalkalkylen til Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) meiner Furuberg at bruk av tala derifrå kan bli ytterlegare vanskeleggjort. Det kan vere viktig å ha eit sektorrekneskap for jordbruket, men det å kunne bruke tala vidare vil bli vanskelegare dess meir usikre tala blir, seier Furuberg, som seier manglande kostnadsføring av jordleiga fører til at inntekta til den aktive bonden stå frar som høgare i kalkylen enn ho reelt sett er. Kan slå ut begge vegar Leiar Nils T. Bjørke i Norges Bondelag seier det er vanskeleg å vite kva effekt forslaga vil ha for jordleiga. Vi har ikkje rekna på det, men det kan slå begge vegar når nokon får meir og andre mindre, seier Bjørke. Han har før kritisert manglande kostnadsføring av jordleige i totalkalkylen, men i går ville han ikkje gå nærare inn på det. Det er krevjande å kommentere enkeltpunkt, seier Bjørke i TILSKOTSVRI «Resultatet kan bli at vinninga går opp i spinninga.» MERETE FURUBERG LEIAR I NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG ein pause mellom fleire møte i samband med jordbruksforhandlingane. Held fram forhandlingar Bondeorganisasjonane hadde på dagtid i går møte om forhandlingane. Ifølgje Bjørke låg det òg an til nye møte med staten seinare i går, etter at Nationen hadde gått i trykken. Det lukkast ikkje Nationen å få kommentar frå statens forhandlingsleiar Leif Forsell, men han har tidlegare sagt at han ikkje ønskjer å kommentere enkeltsaker medan forhandlingane går føre seg. NATIONEN TIRSDAG 13. MAI

8 NYHETER NÆRINGSLIV Forbrukar Forbrukarrådet vil gjere matmerkinga lettare å forstå Har handla: Spinat merka Nyt Norge og brød med nøkkelholsmerke var blant varene Torfinn Evensen handla til lunsj. Eg vil mat som smakar godt og er laga med gode råvarer, seier Evensen og meiner Ein av tre les aldri kva matvara dei kjøper inneheld, viser ei undersøking. Like mange les innhaldsdeklarasjonen, men forstår ikkje kva det som står der betyr. Forbrukarrådet vil gjere det lettare for folk å vite kva maten dei kjøper inneheld. Ei undersøking som TNS Gallup har gjort for Statens institutt for forbruksforsking viser at av dei som les varedeklarasjonar, gjer seks av ti det for å unngå for mykje sukker eller feitt. Mellom fire av ti og fem av ti les deklarasjonen for å unngå for mykje salt. Halvparten av dei som les varedeklarasjonar er opptekne av kaloriinnhaldet. Forbrukarrådet viser til spørjeundersøkinga og meiner det med dagens merkeordning er vanskeleg å finne ut av kva matvara du kjøper inneheld, og ikkje minst kva innhaldet betyr for kropp og helse. Kor mange veit kva grensa for kor mykje salt ein bør få i seg i løpet av ein dag er? Slik spør Randi Flesland, direktør i Forbrukarrådet. Forbrukarrådet vil ha varene merka med fargekodar som viser innhaldet av sukker, salt og feitt i ein matvare. Vi vil ikkje moralisere over kva folk skal ete eller ikkje, vi vil berre at dei skal lett skal få kunnskap om kva maten inneheld, seier Flesland. Matkvalitet Ved ein daglegvarebutikk på Grønland i Oslo parkerer Torfinn Evensen sykkelen og går inn for å handle mat til lunsjen på jobb. Han kjem ut med brød med nøkkelholsmerke, spinat merka Nyt Norge og spekeskinke. På ryggen på treningsjakka står det Rustad IL, og ja, han reknar seg som over gjennomsnittet interessert i matkvalitet. Det er ikkje tilfeldig at han kjøpte dei matvarene han kjøpte. Eg vil mat som smakar godt og er laga med gode råvarer, seier Evensen. Kva meiner du om varedeklarasjonane som står på varene? Det er lett å bli forvirra, det er nesten som ein skulla hatt hovudfag i ernæring for å forstå det som står. Evensen fortel at på arbeidsplassen diskuterer dei kvaliteten på syltetøy. Ikkje tilsett sukker, neivel, men kva anna stoff blir då brukt. Eit poeng må vere at syltetøyet inneheld bær og smakar bær. Det finst syltetøy med berre prosent bær. Det finst fleire Nøkkelholsmerkinga seier noko om at vara med merket er den sunnaste blant liknande varer. Det er Helsedirektoratet og Mattilsynet som står bak nøkkelholsmerket. Nøkkelholsmerkinga finst også i Danmark og Sverige. Nøkkelholet kan godt leve vidare, det er ikkje noko gale med den merkinga, men det er ikkje nok, seier Flesland. Ho viser til at det er frivillig å bruke det. Dermed kan det ved sida av eit nøkkelholsmerka produkt stå eit utan, og den utan kan vere sunnare. Då blir nøkkelholet utilstrekkeleg informasjon. Nyt Norge Det finst fleire etablerte merkeordninga. Stiftinga Matmerk har fleire merke, det største og 8 NATIONEN TIRSDAG 13. MAI 2014

9 Fakta Fakta Matmerking Spørjeundersøkinga om matmerking er utført av TNS Gallup i februar/mars 2014, og er ein del av ein omfattande forbrukarundersøking gjennomført på vegner av Statens institutt for forbruksforskning. Svara er basert på 1012 intervju. 37 % Eg synest det er vanskeleg å forstå markinga: Heilt einig/delvis einig 35 % 31 % Eg har sjeldan tid til å lese merkinga: Heilt einig/delvis einig Eg bryr meg ikkje om å lese merkinga: Heilt einig/delvis einig Nøkkelholsmerket Styresmaktene i Noreg, Sverige og Danmark har vald Nøkkelhullet som symbol på sunnare matvarer. I Noreg har Helsedirektoratet og Mattilsynet ansvar for merkeordninga. Det er frivillig å bruke Nøkkelholet, og det er produsentane sitt ansvar å følgje retningslinene for merkinga som styresmaktene har vedteke. Mattilsynet fører tilsyn for å kontrollere at reglane for bruk av merket blir følgd. Kjelde: Korleis vil du beskrive kosthaldet ditt, generelt sett? Når du vel matvarer i butikken, kor ofte les du varedeklarasjon? han er over gjennomsnittet interessert i mat. mest kjende av dei er Nyt Norge. Nyt Norge seier ingen ting om kva produktet inneheld eller om det er sunt. Merkinga seier at produktet er laga i Noreg, av norske råvarer, og at råvara er produsert i samsvar med kvalitetssystemet i landbruket. Der er helse, dyr og miljø stikkorda. Nyt Norge er eit praktdøme på korleis eit merke kan byggast opp på kort tid, seier Nina Sundqvist, administrerande direktør Matmerk. Frå det vart lansert våren 2009 til no har 83 prosent av forbrukarane kjennskap til det, berre Nøkkelhols-merket MERKING «Alle vil leve sunt, og difor må vi forenkle bodskapen slik at alle med ein gong kan seie om matvara er sunn eller ikkje.» RANDI FLESLAND DIREKTØR FORBRUKARRÅDET Svært sunt: 4 % Relativt sunt: 69 % Verken sunt eller usunt: 23 % Relativt usunt: 3 % Svært usunt: 0 % er betre kjent, seier Sundqvist. At folk kjenner til Godt Norsk betyr likevel ikkje at dei alltid kan seie konkret kva det betyr. Men dei seier at dei kjenner til det og har tillit til det. Gjennomslag Gjennom annonsekampanjar har forbrukarane blitt lærde opp til kva merket betyr. Sundqvist trur også logoen, som ho beskriv som lett attkjennande og lettfatteleg, har hjelpt til i oppbygginga av merket. Sundqvist seier Matmerk ikkje har uttalt syn på korleis varedeklarasjonane bør vere. Dagens ordning kan sikkert forbetrast, men det er viktig at varedeklarasjonane ikkje blir så tekniske at folk ikkje heng med. Ofte: 26 % Av og til: 41 % Sjeldan: 26 % Aldri: 7 % Veit ikkje: 1 % Det er ei utfordring å få plass til mykje tekst på små einingar. Ny forskrift Flesland viser til at nye forskrifter krev at teksta på varedeklarasjonen skal vere så og så stor, og detaljert krev kva opplysningar som skal vere med. Undersøkingane våre viser at sjølv om fakta står der, er det ikkje alle som forstår det som står. Dei fleste vil leve sunt, og difor må vi forenkle bodskapen slik at alle med ein gong kan seie om matvara er sunn eller ikkje, seier Flesland. Merkeordninga med fargekodar svarar til den som i dag finst i Storbritannia. JANNE GRETE ASPEN janne.aspen@nationen.no FOTO: JANNE GRETE ASPEN Deklarasjon Er heimla i Næringsdeklarasjonforskriften. Skal mellom anna innehalde informasjon om energiinnhald, protein, karbohydrat og feitt i vara. Deklarasjonen skal også fortelje kva næringsmiddelet inneheld av sukker, metta feittsyrer, kostfiber og natrium. Lik eins mineral og vitamin. I forskrifta er det bestemt kva rekkjefølgje og med kva einingar dei ulike næringsemna skal presenterast. Ei ny forskrift stiller nye krav til mellom kor stor skrift som må brukast på deklarasjonen. Kjelde: Næringsdeklarasjonforskriften Teori og praksis Forbrukarrådet har fått Opinion til å følgje handlevanene til nokre forbrukarar. Dei fleste seier dei er opptekne av innhaldet i maten, men i røynda er det få som sjekkar deklarasjonen. Deklarasjonen blir oftast sjekka på varer som har sterke farger eller syntetiske farger. Jogurt, særleg barnevariantane, er blant varene som ofte blir sjekka. Kjende standardvarer som faste påleggssortar blir av og til sjekka. Typisk nyteprodukt til bruk i helga og høgtider, som kaker, chips, sjokolade og godteri, sjekkar folk nesten aldri kva inneheld. Kjelde: Opinion NATIONEN TIRSDAG 13. MAI

10 TEMA EU MANDAG FORSKNING & UTDANNING TIRSDAG EU ONSDAG INTERNASJONALT LANDBRUK TORSDAG VEKSTTORGET FREDAG MAT LØRDAG NYSKAPNING EU-PROFILEN Jean-Claude Juncker Land: Luxembourg Stilling: Tidligere statsminister. Aktuell: Ønsker å bli president for EU-kommisjonen. Ifølge Jean-Claude Juncker har Angela Merkel allerede lovet ham toppjobben som president for EU-kommisjonen. Da han ble spurt av Bild am Sonntag om Merkel hadde gitt ham klar beskjed om at han ville få tilslaget om sentrum-høyrekoalisjonen blir den største fraksjonen ved EU-valget, svarte Juncker bekreftende. Han la til at det ville ta seg dårlig ut for velgernes tillit til EU-institusjonene om den største fraksjonen ikke endte med makten. Juncker var statsminister i Luxembourg fra 1995 til Dermed var han statslederen i EU som hadde sittet lengst, og blant de lengstsittende demokratisk valgte lederne i hele verden. Som statsminister var han også president for Eurogruppen, møtet mellom finansministerne i Eurosonen. Juncker måtte gå av etter valget i 2013, hvor regjeringen hans fikk kraftig kritikk for avsløringen om at sjefen for landets etterretningstjeneste tok opp offisielle møter ved hjelp av en mikrofon i armbåndsuret sitt. DET SKJER I EU Tirsdag Ny utviklingspolitikk EU-kommisjonen offentliggjør en ny strategi for rollen til privat sektor i utviklingspolitikk. Den vil legge grunnlaget for framtidig EU-politikk i utviklingsland og for samarbeidet mellom firmaer i EU og land utenfor EU. Onsdag Miljøtiltak i byer Det greske EU-presidentskapet har organisert et todagers seminar som skal handle om naturbaserte løsninger på problemer som store europeiske byer støter på. Konferansen tar sikte på å gjøre europeiske byer grønnere. Lørdag Europadagen 17. mai er ikke bare Norges grunnlovsdag i år, det er også Europadagen, noe som blant annet blir markert ved at flere av de store institusjonene i Brussel, Luxembourg og Strasbourg holder åpent hus. I tillegg vil en rekke lokale EUkontorer organisere aktiviteter. 10 FOTO: NTB SCANPIX Det mest spennende i årets europaparlamentsvalg, er hvor mange stemmer som havner på ytterste høyrefløy. EUROPAPARLAMENTET Ytre høyre i EU har vind i seilene I forrige uke møttes Martin Schulz og Jean-Claude Juncker til debatt på tysk tv for første gang. Juncker er toppkandidaten for sentrum-høyrepartiet Det Europeiske Folkepartiet, mens Martin Schulz er det samme for Sosialdemokratene i det forestående valget til Europaparlamentet. Selv om de to politikerne er enige om ganske mye blant annet ønsker de begge et sterkt EU fant de noe å krangle om. Schulz anklagde Juncker for å representere et Europa som tar de viktigste avgjørelsene bak lukkede dører, hvorpå Juncker svarte at det var nettopp bak lukkede dører at de to politiske rivalene møttes for første gang. Debatten gikk ut til seere i Tyskland og Østerrike. Frykter Wilders og Le Pen Ifølge en meningsmåling utført av det tyske magasinet Stern, foretrekker 41 prosent Schulz som den neste presidenten av kommisjonen. Bare 24 prosent foretrekker Juncker. Selv om kandidatene ikke er enige i alt, er det ifølge EU Observer overhengende sannsynlig at de to partiene de representerer må finne fram i en storkoalisjon i Europaparlamentet etter valget for å kunne gjennomføre ny lovgivning på enklest mulig vis. Partiene som opplever størst medvind på meningsmålingene er nemlig ikke partiene med tyngdepunktet sitt i sentrum av europeisk politikk, men tvert imot ytterliggående partier, gjerne langt til høyre og som står for en knallhard EU-skeptisk linje. For øyeblikket sitter det rundt 50 parlamentsmedlemmer i ytre høyre-blokken, av 736 totalt. Antallet er ventet å vokse, og det knytter seg mye spenning og uro Fakta EU-valget 400 millioner mennesker, i 28 land, kan stemme. De felleseuropeiske partiene blir formelt avgjort etter valget. Aldersgrensen for å stemme er 18, bortsett fra i Østerrike hvor 16-åringer har stemmerett. Den yngste kandidaten er 26 år gamle Ameila Andersdotter fra det svenske piratpartiet. Den eldste er franske Jean-Marie Le Pen fra franske Front Nacional. Valgresultatet blir kunngjort 25. mai. Høyrevind: Politikere på ytterste høyrefløy var hovedtema i tyske Die Tageszeitung sist helg. I tysk tv-debatt: Martin Schulz og Jean-Claude Juncker. til om Frankrikes Marine Le Pen og Nederlands Geert Wilders vil klare å samle dem til en potent politisk bevegelse etter valget. Dalende interesse Utover dette er temperaturen og interessen forholdsvis laber sammenlignet med de nasjonale valgene, men det knytter seg allikevel mer spenning enn vanlig til årets valg, som er det første siden den økonomiske krisen i eurosonen brøt ut for fullt. 400 millioner mennesker fordelt på 28 land kan stemme i valget, som er det åttende siden det ble innført direktevalg i Valget vil bli avholdt mellom 22. og 25. mai. Selv om ordningen til syvende og sist er felleseuropeisk, må velgerne i de forskjellige landene allikevel stemme på nasjonale partier og nasjonale kandidater. Siden ordningen ble innført, har deltagelsen holdt en jevn nedadgående kurve. I 1979 stemte 63 prosent av de stemmeberettigede. I 2009 var tallet så lavt som 43 prosent. Det har skjedd samtidig som både Europaparlamentet og EU-kommisjonen, som velges indirekte, har fått langt mer makt over medlemslandenes politikk. På grunn av endringer i Lisboatraktaten, vil årets valg ha større betydning på valget av presidenten for EU-kommisjonen enn tidligere valg. Statslederne i de 28 medlemslandene er fremdeles de som velger lederen i EUs kanskje mektigste organ, men denne gangen blir de instruert av traktatteksten om å ta hensyn til resultatet i parlamentsvalget. Mange parlamentsmedlemmer tolker instruksen dit hen at lederen for den mest populære partifraksjonen automatisk skal få vervet. Fullt så enkelt blir det allikevel ikke. Ifølge The Economist finnes det bekymringer for hva som kan skje om valget til Europaparlamentet har for sterk innflytelse over kommisjonsvervet. Det vil bidra til å gjøre arbeidet i den mektige EU-kommisjonen mer politisk ladet enn det er i dag, og det er noe som skaper frykt i et EU hvor ytre høyre har vind i seilene. Selv om Europas ledere sier at de ønsker mer demokratiske ordninger, kommer det helt an på hva folket ønsker seg. FILIP ROSHAUW redaksjonen@nationen.no NATIONEN TIRSDAG 13. MAI 2014

11 Flere briter vil ut av EU NEI-FLERTALL. En ny meningsmåling viser at flere briter ville stemt nei til EU-medlemskap hvis det var folkeavstemning i dag, skriver avisen Daily Mirror. Meningsmålingen, som analysefirmaet Survation har foretatt første uke i mai, viser at 43 prosent ville stemme nei, mens 37,3 prosent ville stemme ja. Fraregner man tvilerne, gir det 53,5 prosent for et nei til EU. Det er flertall mot EU-medlemskap både blant menn og kvinner, men det er flere tvilere blant kvinnene. FOTO: NTB SCANPIX Conchita Wurst. Ikke bare idyll i Eurovision MGP. Østerrikske Conchita Wurst vant helgens Eurovision Song Contest med låta «Rise like a Phoenix», som fikk med seg 290 av poengene. Finalen ble ellers preget av krasse reaksjoner på Russlands bidrag, som fikk pipekonserter på bakgrunn av Russlands atferd i Ukraina. Enkelte russere svarte med å gå ut mot årets vinner, som er en transperson med fødenavnet Tom Neuwirth. Vitaly Milonov, som sitter i dumaen, tok til orde for strengere antihomolovgivning, og sa at konkurransen var en «yngleplass for sodomi». I Oslo rådhus: EU-toppene Herman Van Rompuy, Martin Schulz og Jose Manuel Barroso mottar Nobels fredspris fra Nobel-komiteens leder Thorbjørn Jagland. FOTO: NTB SCANPIX Solidaritets- og fredsprosjektet EU EU-TANKER EU vart skipa på 1950-talet for å fremje fred, framgang og eit felles sett av verdiar på det europeiske kontinentet. Kor langt strekkjer denne fellesskapen seg? Krisa på Krim har brakt europeisk sikkerheitspolitikk heim att til Europa, sa Europaminister Vidar Helgesen på eit arrangement i regi av Den europeiske unions delegasjon til Noreg i Oslo Militære Samfund på Europadagen 9. mai i år. Då tidlegare president Viktor Janukovitsj sist haust plutseleg forkasta ei avtale om tettare politisk og økonomisk samarbeid mellom Ukraina og EU han sjølv hadde forhandla fram og vende seg til Russland i staden, gjekk ukrainarane ut i gatene for å protestere mot maktmisbruk og manglande demokrati. Svaret dei fekk var rå maktpolitikk frå Russlands president Vladimir Putin, då han stikk i strid med folkeretten og all diplomatisk folkeskikk annekterte Krimhalvøya frå Ukraina ut frå same argumentasjon Adolf Hitler nytta då han starta andre verdskrig: Å sikre etniske interesser i ein annan stat. Sjølv dei mest hardbarka realistane i internasjonal politikk trudde knapt sine eigne auge, og reaksjonane har naturleg nok vore famlande frå det internasjonale samfunnet. Særleg frå EU, vil nokre seie, sidan det var EUs ekspansjon austover Putin reagerte mot. AUKA HANDEL Tysklands forbundsminister Angela Merkel har til dømes kalla anneksjonen ei einskild hending, og teke avstand frå sin eigen finansminister Wolfgang Schaeubles samanlikning av Putins argumentasjon med Hitlers då han annekterte Sudetenland i oktober Men i Russlands nabostatar er minna om sovjetisk okkupasjon framleis levande, difor har òg ynskje om medlemskap i NATO og EU vore so sterkt hjå innbyggjarane i desse landa. Spørsmålet dei no stiller seg er om festtalane om å spreie dei europeiske verdiane om demokrati, menneskerettar og solidaritet til heile det europeiske kontinentet òg tyder sikkerheitspolitisk og militær solidaritet mellom vest og aust. Logikken bak EUs stendige utvidingar austover har vore at dette gagnar både dei nye og gamle medlemsstatane, og gjer Europa tryggare og meir framgangsrikt gjennom integrasjonen i ein felles marknad. So langt har utvidingane vore ein økonomisk suksess. Frå 1999 til 2007 auka handelen mellom dei 15 såkalla gamle medlemsstatane i EU og dei 12 såkalla nye medlemsstatane (rekna etter utvidingane i 2004 og 2007), frå 175 milliardar euro til 500 milliardar euro, medan handelen mellom dei 12 nye medlemsstatane auka frå 15 milliardar euro til 77 milliardar euro (siste oppdaterte tal frå EUkommisjonen august 2013). Men EU er framfor alt eit verdifellesskap kor medlemsstatane har forplikta seg til å arbeide saman for fred og fridom, framgang og sosial rettferd, og å forsvara desse verdiane i fellesskap. Dette gjekk fint so lenge dei politiske og rettsstatlege utfordringane kom innafrå og førte jamvel til at EU fekk Nobels fredspris i Når trugsmåla kjem utanfrå, frå ein stor og sterk nabo i aust, kan solidariteten blant EU-landa fort bli sett på prøve. Vona er at det ikkje skjer, men at krisa på Krim vert løyst på fredeleg vis. EUs ekspansjon austover er ikkje eit nullsum-spel, slik Putin ser ut til å tru: det er ein freistnad på å skapa fred og framgang på det europeiske kontinentet i samarbeid mellom EU og Russland. Jan Erik Grindheim Jan Erik Grindheim er leiar i Europarørsla NATIONEN TIRSDAG 13. MAI

12 REPORTASJE Ser mange fordeler: Det å pløye med hest har mange fordeler, som for eksempel mindre jordpakking og mindre bråk, sier Jens Peder Nielsen. Ønsker arbeidshesten til Det er faktisk mange i Norge som velger å droppe traktoren og ta våronna på gamlemåten med hest. En av dem er Jens Peder Nielsen fra Modum. MODUM. Nielsen kommer opprinnelig fra Danmark, men har bodd i Norge og drevet med hest i mange år. Heste-entusiasten er leder av Foreningen Arbeidshesten, en landsomfattende forening som teller rundt 400 medlemmer. Foreningen Arbeidshesten ønsker hesten velkommen tilbake til norsk landbruk. Den gjennomfører demonstrasjoner og holder kurs. Medlemmene bruker hesten både til pløying og mye annet arbeid ute på jordene. Mange fordeler Nielsen mener det er mange fordeler med å bruke hest framfor traktor i landbruket. Det er mye mer koselig og alt går veldig stille og rolig for seg, sier han. 12 I stedet for den dype brummingen fra traktoren, høres kun et og annet snøft fra de to hestene som drar plogen. Nielsen forteller at det er best å bruke to hester til pløying. Det fungerer ikke like godt med bare én. Den blide dansken understreker også at pløying med hest er en mye mer naturlig arbeidsmetode enn bruk av traktor og tunge maskiner. Naturlig nok gir det også mye mindre jordpakking og er derfor mye mer skånsomt for åkeren. Jordpakking kan ellers være et problem i landbruket, særlig når pakkingen skjer i de øvre jordlagene. Dette kan medføre avlingssvikt. Viktig i krisesituasjoner Nielsen mener det er viktig å ta vare på arbeids- Modum Hønefoss Oslo hesten, også med tanke på at en krisesituasjon igjen skulle oppstå. Hesten er en viktig ressurs hvis det skulle oppstå energiknapphet, sier han, og viser til at det første som vil bli bombet i en krigssituasjon vil være oljelagrene. Da vil arbeidshesten være det man har for å kunne fortsette matproduksjonen. Arbeidshestene er derfor, ifølge ham, også en del av matvareberedskapen i Norge. Mye å spare Blir oljeprisen høy nok, vil det faktisk lønne seg økonomisk å bruke hest, mener Nielsen. Sammenlignet med prisen på en traktor, er det mye å spare på å bruke hest i landbruket. En traktor koster rundt kroner. For bare kroner kan du få to hester, seletøy og plog. Hesten spiser riktignok også når den ikke jobber, men i motsetning til traktoren spiser den ingenting mens den jobber, sier han. NATIONEN TIRSDAG 13. MAI 2014

13 Fem mål per dag: Det går naturligvis ikke like fort som med traktor, men hestene greier å pløye fem mål på en åtte timers arbeidsdag. 70 år siden sist: På denne gården, Hæhre gård i Modum, overtok traktoren i 1952, så det er nesten 70 siden sist en slik ekvipasje var å se ute på jordet. ALLE FOTO: STEINAR SUND Gårdsarbeid med hest: Jens Peder Nielsen er leder av Foreningen Arbeidshesten og gjør mye forskjellig gårdsarbeid med hest. Her er han snart klar for en ny runde med pløying. bake i norsk landbruk Selv om hesten ikke greier å arbeide like fort som en traktor, er det heller ikke lite den får gjort på en dag. Den greier å pløye fem mål på en åtte timers arbeidsdag, forteller Nielsen. Han mener at traktoren uansett ikke er hestens største konkurrent. Den største konkurrenten er industrien. Det er nemlig først og fremst på grunn av industrien at folk har sluttet med landbruk og heller gått inn i annet arbeid, sier Nielsen. Arbeidshestens dag Akkurat denne dagen er det Arbeidshestens dag, og flere av medlemmene er i aksjon med hesten ute på jordet. Nielsen forklarer at det er første året de markerer arbeidshestens dag den andre lørdagen i mai. Det er imidlertid meningen at de skal gjøre dette hvert år, som en fast tradisjon for å holde jevnt fokus på arbeidshesten og dens plass i landbruket. HESTEPLØYING «Det er mye mer koselig og alt går veldig stille og rolig for seg.» JENS PEDER NIELSEN GÅRDBRUKER OG LEDER AV FORENINGEN ARBEIDSHESTEN Fakta Arbeidshesten Den tradisjonelle norske arbeidshesten hadde svært allsidige oppgaver: Den ble brukt til jordbruk, skogbruk og som kjøre- og ridehest både sommer og vinter i alle typer terreng. Mekaniseringen av landbruket reduserte antall hester i Norge fra i 1946 til cirka på 1970-tallet. Foreningen har for anledningen lånt jordet på Hæhre gård i Modum. Gården er meget gammel og gårdshistorien kan følges helt tilbake til det 12. århundret. Tidligere gårdseier Tor Gudbrandsen er veldig fornøyd med at det igjen er hester å se som pløyer ute på jordet. Han forteller at det er nesten 70 år siden sist det var en slik ekvipasje ute på jordet. Traktoren overtok på gården i Den gangen I siste halvdel av 1990-årene hadde rundt ti prosent av driftsenhetene i norsk landbruk hest. Foreningen Arbeidshesten, som har 400 medlemmer på landsbasis, oppmuntrer interesserte til å ta i bruk hest i jord- og skogbruk. Kilde: Store Norske Leksikon, Wikipedia, Foreningen Arbeidshesten. var det svigerfaren hans som hadde gården. I dag er det Gudbrandsens datter, Hanne Lobben som driver gården. Hun er også til stede og overværer pløyingen på gamlemåten. Dette er jo kjempemorsomt, sier Lobben. STEINAR SUND redaksjonen@nationen.no NATIONEN TIRSDAG 13. MAI

14 NYHETER NÆRINGSLIV NOTERT KLIMA Torvfjerning vil gi FOTO: NTB SCANPIX store gassutslipp I Oslo: Pussy Riot. AKTIVISTER Aksjonerer for fangers rettigheter Vladimir Putin gjør Russland om til et fengsel, mener Nadezjda Tolokonnikova og Maria Aljokhina i Pussy Riot. Vi har følt Putins tredje presidentperiode på kroppen. Presset mot oss er ikke bare av juridisk karakter, vi har også følt det fysisk. Vi er blitt slått, sa Maria Aljokhina til NTB da de to Pussy Riot-aktivistene møtte pressen like etter ankomst til Norge mandag. De to aktivistene er nå i Norge for å fremme sitt nye prosjekt Zona Prava, en organisasjon for fangers rettigheter. NTB HELSE Varsler historisk høye lungekrefttall Mer enn nordmenn fikk lungekreft i 2011, en trist rekord den gangen. Nå varsler Kreftregisteret at enda flere ble rammet i De siste tallene fra Kreftregisteret offentliggjøres først tirsdag, men overlege Tom K. Grimsrud bekrefter overfor NTB at enda flere nordmenn fikk påvist lungekreft i 2012 enn i rekordåret Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge. Andre europeiske land har hatt en dramatisk nedgang antall nye tilfeller av lungekreft, men slik er det dessverre ikke i Norge, sier Grimsrud. NTB Degernes Torvstrøfabrikk har fått konsesjon til omfattende uttak fra et myrområde i Akershus. Miljøeffekten blir som utslippene fra biler i ett år. Den store mengde klimagasser som vil slippes ut når torva skal utvinnes, kommer fram i beregninger som seniorforsker Arne Grønlund ved forskingsinstituttet Bioforsk har utført, skriver Dagsavisen.no. Degernes Torvstrøfabrikk har fått konsesjon til omfattende torvuttak i Flakstadmåsan, som er et myrområde på om lag dekar i Akershus, mellom Nes og Ullensaker kommune. En kubikkmeter torv inneholder cirka 40 kilo karbon, noe som tilsvarer 147 kilo CO 2. Når torva tas ut og utsettes for luft, vil det meste forsvinne som CO 2 etter få år, sier seniorforsker Grønlund til Dagsavisen. Gedigen miljøtrussel Nyheten om torvuttaket har skapt flere reaksjoner, blant annet fra miljøvernorganisasjonen Samarbeid for biologisk mangfold (Sabima). Det tilsynelatende uskyldige hageproduktet torvstrø er i realiteten en gedigen miljøtrussel, sier generalsekretær i organisasjonen, Christian Steel. Torvuttak: Miljøvernorganisasjonen Sabima og Norsk ornitologisk forening advarer om at det planlagte torvuttaket på Flakstadmåsan i Akershus kan få store klimakonsekvenser. FOTO: ODD RYGH/NORSK ORNITOLOGISK FORENING Han mener uttakene av torv bør stanses fordi uttaket vil få så store klimakonsekvenser. Steel etterlyser systemer for å håndtere saker som dette i Klima og miljødepartementet. Frykter fugleutryddelse Også Norsk ornitologisk forening er bekymret for hva som vil skje med fuglefaunaen i området hvis Degernes får sette i gang torvuttaket. De reagerer blant annet på betingelsene i konsesjonen. Flakstadmåsan er en enormt viktig biotop. Det står for eksempel klart i konsesjonsbetingelsene at det skal legges til rette for at fuglearten Hortulan skal kunne reetablere seg på myra, men med den typen torvuttak som er planlagt, er det helt umulig, sier styremedlem i ornitologiforeningen, Håkan Billing, til Nationen. TORVSTRØ «Det tilsynelatende uskyldige hageproduktet torvstrø er i realiteten en gedigen miljøtrussel.» CHRISTIAN STEEL GENERALSEKRETÆR I SABIMA Han frykter at den rødlistede Hortulan vil forsvinne helt ut av den norske faunaen. Den allerede på nedgang i hele Norge, og det eneste stedet som egner seg for reetablering, er Flakstadmåsan. Myra er dessuten en viktig rasteplass for andre arter, sier Billing. Norsk ornitologisk forening skrev i fjor høst et brev til Degernes. I brevet ba foreningen om å få se planene for Hortulan-tilretteleggingen. Billing forteller at de ikke har fått svar på henvendelsen. Nå har de klaget konsesjonen inn for Fylkesmannen. Vi håper på en hurtig saksgang. Myra blir ødelagt dag for dag med den grøftingen som allerede finner sted, sier Billing. Ingen fullgode alternativer Degernes Torvstrøfabrikk eies av Grønt AS under Felleskjøpet Agri. Direktør i Grønt AS, Roy Bonnegolt, sier til Dagsavisen at de er uenige i måten Bioforsk har beregnet klimagassutslippene på. Grønt AS mener det er vanskelig å estimere hvor mye CO 2 som slippes løs. I øyeblikket finnes det ikke fullgode alternativer til ren og god torv. Alternativet er å importere fra for eksempel Sverige, Finland eller Baltikum, som er kjempesvære på torvuttak. Men vi tenker at det å laste torv som er brutt i Sverige, på lastebiler for så å kjøre den til Norge ikke er noe bedre enn at vi gjennomfører et beskjedent uttak selv. VILDE SAGSTAD IMELAND vilde.imeland@nationen.no nationen.no Følg disse sakene i dag Uvisst om jordbruksforhandlingene Grunnloven endres Fornybar energi Brudd eller avtale: 16. mai skal jordbruksavtalen være på plass, om det da ikke blir brudd i forhandlingene. FOTO: BJARNE BEKKEHEIEN AASE Stortinget: En rekke forslag om å styrke menneskerettighetene i Grunnloven skal opp til debatt og avgjøres i Stortinget. FOTO: NTB SCANPIX Krav: En samlet fornybarnæring legger fram en analyse om behovet for bedre rammebetingelser for å utløse elsertifikatinvesteringer. FOTO: SMÅKRAFTFORENINGA Mest lest på nationen.no: 1. Høgre-ordførar raser mot eige parti etter statens tilbod 2. Bøndene drøftar strategien i jordbruksoppgjeret 3. Byggingen av Norges største fjøs er i gang 14 NATIONEN TIRSDAG 13. MAI 2014

15 NYHETER SAMFERDSEL Høyanger godtar mobbebot MOBBING. Høyanger kommune i Sogn og Fjordane godtar boten på kroner kommunen har fått for ikke å ha grepet inn i en alvorlig mobbesak. Rådmann Arve Varden opplyser til Bergens Tidende at kommunen har valgt å vedta boten. Det er første gang en norsk kommune får en slik bot. Kommunen ble i fjor politianmeldt av foreldrene til to elever som mente at elevene ikke fikk tilstrekkelig oppfølging, og at kommunen visste om at det foregikk langvarig psykisk og fysisk mobbing ved skolen. NTB FOTO: NTB SCANPIX Bjarte Baasland Trakk anke mot spillselskap SPILL. Bedrageridømte Bjarte Baasland har trukket anken i saken mot spillselskapet bet 365. Rettssaken mellom partene skulle blitt behandlet i Høyesterett 20. mai, men denne saken blir nå hevet. Vi har mottatt et prosesskrift fra Baaslands prosessfullmektig der anken trekkes. Saken er dermed ute av verden, og lagmannsrettens dom blir da stående, opplyser spillselskapets prosessfullmektig Henning E. Asheim til NTB. Borgarting lagmannsrett avviste i fjor høst Baaslands krav mot bet 365. NTB Miljøvennlig: Arne Asphjell i TrønderTaxi startet i 2008 opp Nordens første eltaxi. Venstre vil ha fortgang i arbeidet for å fase ut bensindrosjene. FOTO: NTB SCANPIX MILJØKRAV Vil forby bensindrosjer Med en rask forskrift kan et forbud mot bensin- og dieseldrosjer innføres lokalt, mener et utålmodig Venstre. Miljø- og samferdselsbyråd Guri Melby (V) i Oslo ble glad da Høyres landsmøte i helgen vedtok miljøkrav for nye storbydrosjer innen Nå vil hun hjelpe statsminister og Høyre-leder Erna Solberg med å gjennomføre landsmøtets krav om at nye taxier fra neste år må være elbil, hybrid- eller hydrogenbil, noe Solberg mener det blir vanskelig å få til. Jeg skjønner at hun er opptatt av at ikke alt kan gjennomføres like raskt, men dette er en lavthengende frukt det bare er å plukke ned, sier Melby til NTB. Solberg slo tvil Høyre-landsmøtet var knapt avrundet før statsminister og partileder Solberg slo tvil om hvorvidt vedtaket om miljøkrav til drosjenæringen kan gjennomføres innen den tidsfristen partiet vedtok. Det er av og til litt urealistisk tempo i noen saker, for man glemmer at ting skal både utredes og sendes på høring og alle de tingene som det byråkratiske systemet medfører at vi skal gjøre, sa Solberg med adresse blant annet til vedtaket om miljøkrav for drosjer. Raskere endring Melby mener at det ikke er nødvendig å gå veien om en lovendring. Fylkene forvalter drosjepolitikken gjennom tildeling av løyver. Der stilles det krav, for RASKENE PÅ! «Dette er en lavthengende frukt det bare er å plukke ned.» GURI MELBY (V) MILJØ- OG SAMFERDSELSBYRÅD I OSLO eksempel til tydelig prisinformasjon. På samme måte kan regjeringen gi fylkene en mulighet til å stille miljøkrav. Det krever en enkel endring av forskriften, noe som åpner for en raskere gjennomføring, sier Melby. Brev og spørsmål Som vikarierende stortingsrepresentant stilte Melby et spørsmål til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) i forrige uke om muligheten til lokalt å fremme miljøkrav overfor drosjenæringen. Som miljøbyråd fra hovedstaden har hun sendt brev til departementet om det samme. Venstre og Oslo har jobbet med en sak om miljøkrav overfor drosjenæringen siden i fjor høst. Men så slo Samferdselsdepartementet tvil om vi hadde hjemmel i lovverket. Det er bakgrunnen for vårt innspill om en enkel forskriftsendring. Jeg regner med at Solvik-Olsen har fått med seg vedtaket på Høyres landsmøte og tar det med i vurderingen før han svarer, sier Guri Melby. JON EVEN ANDERSEN, NTB redaksjonen@nationen.no NATIONEN TIRSDAG 13. MAI

16 NYHETER VERDEN NOTERT FOTO: COLOURBOX MATPRISER Sykdom sender prisen på svinekjøtt til himmels Prishopp: En virussykdom i USA har ført til at svinekjøtt er blitt betydelig dyrere det siste året. Svinekjøttet er blitt 54,5 prosent dyrere på verdensmarkedet det siste året. Årsaken er en virussykdom i USA. Lammekjøtt er blitt 33,3 prosent dyrere. Prisindeksen for kjøtt økte med 1,3 prosent i april, og med unntak av storfe økte prisene på alle typer kjøtt. Utslaget var størst for svinekjøtt, som ble 6,3 prosent dyrere denne måneden. Økningen skyldes en virussykdom som gir diaré og oppkast blant griser i USA, og prisveksten var enda kraftigere måneden før. I løpet av de 12 siste månedene har prisen på svinekjøtt steget med 54,5 prosent på verdensmarkedet, viser prisindeksen for matråvarer fra Det internasjonale pengefondet (IMF), ifølge en melding fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Prisen på kjøtt av lam og kylling økte med henholdsvis 3,1 og 1,9 prosent i april. Lammekjøtt er blitt 33,3 prosent dyrere det siste 16 året, mens kyllingkjøttet har steget med 4,6 prosent i samme periode. Kjøtt av storfe ble derimot ned med 3,2 prosent i april, mens det i 12-månedersperioden er blitt 0,1 prosent rimeligere enn før. I løpet av det siste året er kjøttprisene samlet blitt 16,3 prosent dyrere og tangerer nå rekordnivået fra årsskiftet 2010/2011. Dyrere soya Prisindeksen for vegetabilske oljer/protein økte med 2 prosent i april. Hovedårsaken er at soyabønner ble 4,8 prosent dyrere. I løpet av siste året har prisindeksen for soya steget med 5,7 prosent, mens den for hele varegruppen har økt mec 3,9 prosent. Sukker ble 0,7 prosent billigere i april, men har i løpet av det siste året steget med 1,9 prosent. Her er det imidlertid store forskjeller, og amerikansk sukker er blitt 7,1 prosent dyrere den siste måneden og 18,9 prosent dyrere i løpet av 12-månedersperioden. De store utslagene skyldes tørke i Brasil, som er verdens største eksportør av sukker. Tørken i Brasil har også slått ut på en rekke andre jordbruksvarer. Det gjelder for eksempel kaffe, som er blitt 84 prosent dyrere i løpet av det siste året. Billigere korn Kornvarer ble 0,5 prosent rimeligere i april etter en periode med prisøkning som følge av tørken i Brasil, ugunstige værforhold i USA og usikkerheten i Ukraina. I løpet av det siste året har likevel kornprisene samlet gått ned med 11,5 prosent på verdensmarkedet. Reduksjonen må sees i sammenheng med at kornprisene året før var svært høye på grunn av tørke i flere av de viktigste produksjonslandene. Gjødsel er også blitt rimeligere Fakta Viruset PEDv Om lag 7 millioner svin har mistet livet av diaréviruset PEDv siden en ny mutasjon av viruset ble oppdaget i USA for snart ett år siden. Ble først oppdaget i Europa, men har fått stor utbredelse i asiatiske land som Sør-Korea, Kina, Japan, og Thailand. Er ikke overførbart til mennesker. Kilde: Wikipedia det siste året, og IMF regner med videre prisfall i 2014 og de to neste årene. Årsaken er at lavere priser på gass har ført til store investeringer i gjødselindustrien i USA. De lave gassprisene skyldes på sin side ny teknologi for utvinning av skifergass, som imidlertid er i ferd med å føre til store oppkjøp av dyrka mark i USA, noe som på sikt kan gi store utslag på internasjonale matpriser. CARL HAMRE carl.hamre@nationen.no OTO: COLOURBOX HELSE Krever tiltak mot alkoholmisbruk Over 3 millioner mennesker døde av alkoholbruk i 2012, sier Verdens helseorganisasjon (WHO). Regjeringer verden over oppfordres til å gjøre mer for å begrense skadene. Mye mer er nødvendig for å beskytte verdens befolkning mot de negative følgene av alkoholbruk, sier en WHOekspert på kronisk sykdom og mental helse, Oleg Chestnov. Han sier at alkoholmisbruk tar livet av flere menn enn kvinner, at misbruket øker risikoen for å dø av mer enn 200 forskjellige sykdommer, og at til sammen 3,3 millioner mennesker døde av forhold relatert til alkoholmisbruk i NTB DIPLOMATI EU-land danner fredsinstitutt Ni europeiske land går sammen om å danne Det europeiske fredsinstitutt (EIP). En ambisiøs måte å styrke Europas diplomatiske verktøykasse på, sier EIPs leder Staffan de Mistura i en pressemelding om instituttet som offisielt startet opp mandag. Det er landene Sverige, Polen, Finland, Belgia, Luxembourg, Italia, Spania, Ungarn og Sveits (som ikke er med i EU) som går sammen om det uavhengige instituttet som skal fremme dialog i internasjonale konflikter fra sin base i Brussel. Planen er at EIP skal kunne bidra med mekling, forskning og analyse om verdens konflikter. NTB MIGRASJON Flyktningbåt sank utenfor Lampedusa En båt som trolig hadde 400 flyktninger om bord, har sunket sør for den italienske øya Lampedusa. Flere italienske medier melder at det var rundt 400 personer om bord i båten. Rundt 200 skal ha blitt reddet, mens minst 15 døde i ulykken, ifølge flere italienske medier. Det var et oljefartøy som varslet den italienske kystvakten om ulykken, som skjedde rundt 185 kilometer sør for Lampedusa og rundt 90 kilometer fra Libyas kyst mandag. NTB NATIONEN TIRSDAG 13. MAI 2014

17 Strammer grepet: Tyske Frank-Walter Steinmeier og britiske William Hague og de andre utenriksministrene i EU utvider sanksjonslisten mot Russland. FOTO: NTB SCANPIX SANKSJONER EU vil bruke sterkere lut EU strammer sanksjonsgrepet om Russland, men holder fortsatt igjen på bredere økonomiske straffetiltak. Samme dag som EU-president Herman van Rompuy dro til Kiev for å vise unionens støtte til ukrainerne, satte de 28 europeiske utenriksministrene ytterligere 13 personer på svartelisten som fra før rommet 48 navn. I tillegg ilegges to selskaper på Krim-halvøya straffetiltak. EU holder kruttet tørt når det gjelder bredere økonomiske sanksjoner mot Russland, og retter tiltakene mot dem som har bidratt til eller tjent på russernes annektering av den ukrainske halvøya. Det er ikke enighet EU-landene imellom om bredere tiltak. Vi bør ikke lengte etter økonomiske sanksjoner. De vil ikke bare ramme Russland, men definitivt også oss, sier Østerrikes utenriksminister Sebastian Kurz, mens britene vil forberede «tredje fase». EU har lagt opp til trinnvis opptrapping av sanksjoner mot Russland, og tredje fase vil innebære bredere sanksjoner mot handel og økonomi og mulig våpenembargo. «Liksomtall» EU mener folkeavstemningene østukrainske separatister holdt i helgen om uavhengighet, er ulovlige. Unionen anerkjenner ikke resultatet, som ifølge de russisktalende separatistene ga et valgskred for uavhengighet. Sifrene er ikke så interessante. Det er liksomtall fra et liksomvalg, sier Sveriges utenriksminister Carl Bildt. De har null kredibilitet. De innfrir ingen standarder om objektivitet, gjennomsiktighet, rettferdighet. Arrangørene lot ikke engang som de innfridde dem, sier britenes William Hague om de «såkalte folkeavstemningene». Venter på handling Separatistene gjennomførte helgens avstemninger selv om Russlands president Vladimir Putin ba om at de ble utsatt. EUs utenriksministre er uansett ikke overbevist om Putins holdning. Vi har hørt mange positive ord, men ikke sett mye handling. Oppfølgingen har ikke imponert meg, sier Nederlands Frans Timmermans om Putins oppfordring til de russisktalende separatistene. Man må dømme Moskva VENTER HANDLING «Vi ser fortsatt etter tegn på reell nedtrapping.» CATHERINE ASHTON EUS UTENRIKSSJEF Fakta Krisen i Ukraina EU og USA har innført sanksjoner mot sentrale russere og Krimborgere. Øst i Ukraina okkuperte prorussiske separatister i april offentlige bygninger i en rekke byer. Ukrainske regjeringsstyrker har ikke lykkes i å gjenopprette kontrollen i området. Ved opprørernes hovedsete Slavjansk har det vært kamper siden 24. april. mindre ut fra ord og mer ut fra handling, sier Bildt. Vi ser fortsatt etter tegn på reell nedtrapping, sier EUs utenrikssjef Catherine Ashton om signalene fra Moskva. Valg Ukraina skal etter planen gjennomføre presidentvalg 25. mai, midt i den ustabile situasjonen øst i landet. EU stiller seg samlet bak Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) før valget. Det viktigste er at det valget I Odessa døde 42 mennesker i sammenstøt 2. mai. 7. mai sa Putin at russiske styrker er trukket tilbake fra grensen. NATO svarte at de ikke så tegn til russisk tilbaketrekning. Folkeavstemningene ble gjennomført etter planen 11. mai. Ifølge separatistene stemte et overveldende flertall for løsrivelse. Regjeringen i Kiev og vestlige land avviser avstemningen som en ulovlig farse. blir gjennomført, og på en ordentlig måte, sier Danmarks utenriksminister Martin Lidegaard. OSSE jobber hardt for å gjøre det mulig med et fritt og rettferdig valg. Vi skal ha en av de største observatørstyrkene i organisasjonens historie, sier OSSE-leder Didier Burkhalter. Viktigst er å få til reell dialog mellom aktørene og at den er konstruktiv. Vi kan bidra til det, sier han. ANNE MARTE VESTBAKKE, NTB redaksjonen@nationen.no NATIONEN TIRSDAG 13. MAI

18 DEBATT Delta i debatten, skriv til oss! Send ditt innlegg til: debatt@nationen.no Innlegg kan også sendes per post til Nationen, Postboks 9390 Grønland, 0135 Oslo. Merk konvolutten «debatt». Innlegg som sendes elektronisk blir prioritert. Tekstlengder: Kronikk: Maks 3500 tegn med mellomrom. Leserinnlegg: Maks 2500 tegn med mellomrom Kun bestilte kronikker honoreres. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innsendt stoff og til å publisere det elektronisk. KRONIKK NETT Sagt på nationen.no Storfjøs Hvor langt må graset til den «eventuelle» plansiloen kjøres? Hvor langt må gjødselen kjøres, fra de dyrene, som skal spise mye importert kraftfor? Hvordan skal man få de dyrene ut i friluft, slik man er pålagt? Ved daglige transporter med dyrebil? Kjell Arne Larsen Død rein Nå kan en undres over hvor mye ulv, jerv og bjørn det er i Finmark som klarer å fortære såpass mange rein.tar en med sauetapene i tillegg, viser det at rovdyrtellingene må være fullstendig misvisende. Og enda har ingen fortatt telling av rovdyrtapene i villreinstammen. Bjørn Blokhus Statens mann i jordbruksforhandlingene: Leif Forsell. FOTO: BJARNE BEKKEHEIEN AASE Rovdyr Strålende, er helt euforisk av glede ved dette budskapet. Maken til fornuftig og klok fylkesmann skal en lete lenge etter. Tre ganger tre hurra for den kloke Fylkesmannen som innvilget effektive tiltak for uttak av rovdyr. John Løvaas Et oppgjør for vekst? Jostein Vik beskriver tilbudet fra statens side i årets jordbruksforhandlinger som «et oppgjør for vekst» i Nationen 10.mai Hans konklusjon er basert på den sterke omfordelingen til fordel for større bruk som ligger i tilbudet. Vik beskriver også konsekvensene, som jeg tror han har rett i: Økningen av melkproduksjon gjennom større bruk og høyere avdrått vil øke bruke av importert kraftfor. Grunnen er selvsagt at flytting av melkekvoter må til. Verre blir det å flytte de tilhørede areala! Dermed blir det foring med kraftfor, også siden beitebruk i realiteten er umulig for større ku-bruk, ihvertfall i utmarka. Stortinget har sagt at norsk landbruk skal produsere mer mat, minst i takt med befolkningsøkningen med 1 % årlig. Men Stortinget har også sagt at veksten i hovedsak skal skje basert på norske ressurser, da intensjonen er økt selvforsyning. Kraftffor til produksjon av melk og kjøtt er i hovedsak importert korn og oljevekster. Men dette er minst like godt egnede matvarer for mennesker som til kyr. Kua er fortsatt en drøvtygger og et beitedyr, ihvertfall her hos meg. Regjeringen legger derfor opp til økt matproduksjon på importer- NATURLOV «Her til lands fremstilles det som om bruksnedlegging og strukturendringer innen landbruket er en naturlov.» te råvarer. Men samtidig sulter det over 800 mill. mennesker rundt om i verden. Bare en regjering som består av Høyre og Frp er vel istand til ute å rødme å foreslå en landbrukspolitikk som innebærer at Norge bruker sin kjøpekraft og «stjeler» for til husdyra våre, istedet for at det blir brukt som mat til fattige og de som sulter i verden. At det koster mer å støtte bønder i Norge, slik at de kan ta ibruk ressursene som ligger i utmarka vår til vår egne matproduksjon, er god nok begrunnelse for regjeringen til at de vil bidra til at det fortsatt skal dø barn daglig av sult og sultrelaterte sykdommer er FNs år for familiejordbruk. Dette er året som Solbergregjeringen bruker til å industrialisere norsk landbruk. FNs spesialrapportør for retten til mat, Olivier De Shutter, sier i et intervju at det er i ferd med å danne seg en ny internasjonal konsensus om at det industrialierte landbruket har møtt veggen. Både nasjonale regjeringer (kanskje med unntak av Solberg-regjeringen), FN-systemet med mat- og landbruksorganisasjonen FAO og Verdensbanken er enige om tre sentrale mål for verdens landbruk: Alle land må arbeide for å fø seg selv. Vi må være bevisste kostholdet vårt, og særlig overforbruket av kjøtt. Industrilandbruket med stort forbruk av kunstgjødsel og kjemikalier har møtt veggen. Ikke rart at det har vært stille om denne FN-markeringen i Norge! Her til lands fremstilles det som om bruksnedlegging og strukturendringer innen landbruket er en naturlov. Østerrike derimot beviser at dette er kun er et resultat av bevisste politiske handlinger. Alpelandet har beholdt en småskalastruktur og en naturlig bruksstruktur som har resultert i at dyrkajorda fortsatt er i bruk og blir godt tatt vare på. De har en høy selvforsyningsgrad, landbruket produserer matvarer til konkurransedyktige priser, landbruket har en inntekt som kan sammenlignes med andre grupper. Landbruket drives miljø- og ressursvennlig og bidrar i stor grad til lokal verdiskaping, spesielt i Alpene, gjennom å produsere det kulturlandskapet som gjør at Tyrol har 35 prosent av alle overnattingsdøgn i reiselivet i Østerrike. Stein Brubæk Styreleder i Internasjonalt Utvalg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Storfjøs: Hvordan skal man få dyr ut i friluft?, spør Kjell Arne Larsen på nationen.no. Sagt på Twitter FOTO: STATSBYGG Marthon Skårland har ingenting å være frustrert over. Større bruk står i Høyres partiprogramkombinasjonsbruk mister tilskudd. HALVOR Samdriftsbonde taper tilskudd på sau. Ressurseffektivt, men for komplisert for Listhaug? Landbruket kan være en del av løsningen. Få signaler om klimasmart landbruk så langt. Bønder kjenner endring på kroppen. NORGES Bønder gir meg gjøkungeassosiasjoner. De får ALDRI nok tilskudd og har «en million» gode argumenter for mer #landbruk. RUNE 18 NATIONEN TIRSDAG 13. MAI 2014

19 LANDBRUK Til Tines konsernstyre Jeg har lagt merke til at Tine viser til faglagene når det kommer til spørsmål om landbrukspolitiske spørsmål som angår meg og andre melkebønder. Henvendelser i media eller internt blir besvart på samme måte, eller man blir møtt med taushet. Tine sitter i styret i begge faglagene som representanter for melkebønder. Tine kan derfor ikke svare med å vise til faglagene når Tine selv sitter i faglagene sine styrer som beslutningstaker! Eierne har krav på å vite hvilke standpunkt Tine sin representant inntar når beslutninger skal tas i henholdsvis Norges Bondelag og Norske Bonde og Småbrukarlag. Vi får ikke vite! Jeg har følgende spørsmål: Hedmark Senterparti ønsker å øke vår nasjonale matproduksjon, noe Stortinget har vedtatt i Meld. St. 9 ( ) Velkommen til bords. Vi ønsker å gi ungdommen mulighet til å satse på landbruk. Da trenger vi gode forutsigbare rammebetingelser og at det er økonomisk lønnsomt å produsere mat. Vi ønsker et variert landbruk med ulik bruksstørrelse spredt utover hele landet. Dagens regjering står for en radikal kursendring i landbrukspolitikken. Dette viser de med all mulig tydelighet i det katastrofalt dårlige tilbudet til bøndene i årets jordbruksoppgjør. Årets tilbud er 500 mill kroner lavere enn det den rødgrønne regjeringa tilbød da det ble brudd i forhandlingene for to år siden. Høyre og Fremskrittspartiet vil ha tollreduksjon, økt konkurranse, frikobling fra distriktspolitikk, reduserte overføringer og mer vekt på produksjonsavhengig støtte. Forutsigbarheten hos Hvilket standpunkt vil Tine gå for eller hvilket standpunkt har Tine gått for når det gjelder heving av kvotetak gjennom sin representant i faglagene? I følge offentlig forskrift, skal fra og med i år, alle landets kyr ut av fjøsene. Det har vært kjent i 10 år. Enten på beite eller ut til lufting. Jeg regner som selvsagt at Tine sine rådgivere har tatt høyde for det ved planlegging av nye fjøs, både praktisk og økonomisk. Beiting er bra fordi det gir Tine sin merkevare økt Avkreves informasjon: Styreleder i Tine, Trond Reierstad. FOTO: HAAKON BARSTAD goodwill, noe også Tine har skjønt siden de bruker beitende kyr i sin reklame for Tine-produkter. Hva er Tine sitt standpunkt i denne saken når påtrykket kommer om å endre dagens regjering gjelder store enheter og at de små skal bort. Kombinert med et særdeles dårlig tilbud i jordbuksoppgjøret betyr det dårligere økonomi for hele landbruket, og spesielt for de mindre brukene. Stort og enda større er det som gjelder for denne regjeringa, til tross for at all forskning viser at det ikke er bedre økonomi i større bruk enn i små. Landbruksministen ser helt bort fra at det i vårt bratte og kuperte land med fjell og fjorder ikke er mulig å ha så store enheter som hun drømmer om. FrP og Høyres politikk vil føre til at man legger ned mjølke- og kjøttproduksjonen i fjellbygdene og flytter den til flatbygdene. Det er svært dårlig ressursutnyttelse, ja regelrett sløsing, at Østerdalen blir liggende øde og at man skal produsere gras på kornjorda på Hedemarken. Hedmark Senterparti håper at forhandlingene vil føre til et betydelig løft og en annen innretning forskriften for å slippe å ha kyrne ut på beite? Faglagene går nå til forhandlinger med staten. Når en avtale foreligger vil Forhandlingsutvalget gå til sine respektive styrer i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for å spørre om råd. Brudd eller ikke! Kan Tine i etterkant referere på Tine sin medlemsside hva Tine har gått for og med hvilken begrunnelse? Eierne har krav på å vite det. Generelt blir landets melkeprodusenter skjermet fra å få informasjon om hva Tine sine representanter går for i saker som er relevant for melkeprodusentene i de respektive styrene i faglagene. Standpunkt som blir tatt, spesielt innretning i jordbruksavtalen, har stor betydning for enkelteiere i Tine. Kan Tine for ettertiden legge ut på Tine sin medlemsside informasjon om hva de vil gå for eller har gått for i slike saker, og med begrunnelse? Svein Arild Aae Tine-eier JORDBRUKSOPPGJØR Gi bøndene et anstendig oppgjør på jordbruksoppgjøret enn det landbruksminister Sylvi Listhug varsler i årets såkalte «tilbud». Forøvrig et «tilbud» hun varslet FØR hun mottok kravet fra landbruksorganisasjonene. Hedmark Senterparti mener at situasjonen i forbindelse med årets jordbruksoppgjør er helt ekstraordinær. Skulle det derfor bli brudd i forhandlingene vil vi oppfordre Senterpartiets stortingsgruppe til å fravike prinsippet om å stemme for statens tilbud i Stortinget. Hedmark Senterparti vil videre oppfordre stortingsgruppa til å søke å finne sammen med våre rødgrønne venner og de andre sentrumspartiene på Stortinget i denne saken. Dette for å sikre flertall for et anstendig jordbruksoppgjør, med en innretning som sikrer et variert landbruk og matproduksjon i hele landet. Olov Grøtting Nestleder i Hedmark Senterparti NÆRING Det må handles nå Treindustriens medlemsbedrifter forholder seg til en meget krevende konkurransesituasjon. Som resten av fastlandsindustrien preges treindustriens bedrifter av en oljedrevet nasjonal økonomi. Det stiller store krav til bedriftenes produktivitet og til konkurransedyktige rammebetingelser for å bidra til verdiskaping i Norge. Transportkostnader utgjør en vesentlig andel av kostandene. Samferdsel er en betydelig konkurranseulempe for næringslivet. Den rødgrønne regjeringen besluttet å øke totalvekt for tømmerbiler i Norge fra 56 til 60 tonn og 24 meter lengde gjennom forskriftsendring høsten Den enkelte kommune og fylke må sørge for oppklassifisering av veilistene i samarbeid med de lokale Vegkontorene, for at man skal få effekt av forskriftsendringen. Treindustrien har i samarbeid med Skogeierforbundet og øvrige organisasjoner i verdikjeden jobbet aktivt for at kommunene skal følge opp. Våler kommune er den første og eneste kommune som så langt har sørget for 6o tonn og 24 meter på veistrekninger i kommunen. Dessverre gjenstår mange veistrekninger rundt om i landet. Den svenske regjeringen tar til ordet for at svenskene kan kjøre tømmertransport på opptil 74 tonn bruttovekt og 25,25 meters lengde. Finland fikk økt totalvekt allerede i oktober i I regjeringsplattformen går ROVDYR Avventer Stortingets behandling Rovviltnemndene har sendt brev med spørsmål om rovviltpolitikken til Klima- og miljødepartementet. Senterpartiet har brakt mange av de samme spørsmålene inn for Stortinget i form av et representantforslag. Vi er opptatt av å føre den rovviltpolitikken som Stortinget har vedtatt. Derfor ser Klimaog miljødepartementet det som naturlig å avvente Stortingets behandling før vi gir et svar til rovviltnemndene. det frem at regjeringen vil gjøre infrastruktur til en konkurransefordel for nasjonen. Dette er meget positivt. Forventningene i næringslivet er store til at Norge skal få et topp moderne samferdselsnett på nivå med sammenlignbare land, i tråd med lovnadene i regjeringsplattformen. Treindustrien ber derfor regjeringen leve opp til løftene, og offensivt sørge for tiltak som kompenserer for de konkurransefordelene våre viktigste konkurrenter nå oppnår ved at det åpnes for 75 tonn for tømmertransport i Sverige og Finland. Prosessen med statsbudsjettet for 2015 er i gang, og næringslivet har store forhåpninger om bedre konkurransekraften snarest mulig. Mange veistrekninger i kommunene kan åpnes for tømmertransport på 60 tonn og 24 meter uten investeringer, ved at kommunene oppklassifiserer veilistene. Videre kan modulvogntogordningen gjøres permanent, slik at det blir mulig å investere i denne type kjøretøy. Mye kan gjøres uten bevilgninger, det handler først og fremst om politisk vilje. Treindustrien ber Samferdselsministeren vise handlekraft nå, og sørge for at kommunene følger opp forskriftsendringen slik at veinettets kapasitet kan utnyttes. Samtidig ber vi om at modulvogntogordningen gjøres permanent snarest mulig. Heidi E.F. Kielland Adm. direktør i Treindustrien Nemndene vil få svar så snart komitéinnstillingen foreligger. Fristen for dette er 15. mai, ifølge Stortinget. Nationen skriver torsdag 8. mai at Klima- og miljødepartementet ikke har svar på rovviltnemndenes brev etter tre måneder. Årsaken er altså at vi avventer Stortingets behandling av de samme spørsmålene. Tine Sundtoft Klima- og miljøminister nationen.no Vi har stilt følgende spørsmål: Bøndene krever ti ganger mer enn hva staten tilbyr. Er det riktig av bøndene å gå i forhandlinger om en jordbruksavtale? ANTALL STEMMER: 2371 Nei: 26% Vet ikke: 7% Ja: 67% Fra korn til gras?: Arealer som er godt egnet for kornproduksjon, kan gå bli grasareal. FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN Hver dag finner du avstemninger og meningsmålinger om aktuelle temaer på nationen.no. Klikk deg inn og stem! NATIONEN TIRSDAG 13. MAI

20 NATIONEN RUNDT Kake- og fossefest Mektig inntrykk: Steindalsfossen er en del av 18 stopp-punkter langs sentrale kjøreruter i Norge. Opplevelsen blir forsterket med nyskapende arkitektur og tankevekkende kunst på tilrettelagte utsiktspunkter og rasteplasser på spesielle veistrekninger i landet. FOTO: STATENS VEGVESEN Statens vegvesen åpner sin nye turistattraksjon ved Steindalsfossen 21. juni. Det blir kake- og fossefest ved innfallsporten til Nasjonal Turistveg Hardanger. Det bakes neppe så mange kaker som er større enn denne i Norge i år, sier pressetalsmann Per Ritzler ved Turistvegseksjonen, Nasjonale Turistveger. I forbindelse med åpningen av det nye servicebygget ved Steindalsfossen skal det serveres en kake på hele ni kvadratmeter. Ritzler forteller at det kommer JENS VON BUSTEN- SKJOLD mye folk til åpningen, og at det er viktig med nok kake til alle. Det blir en folkefest med kaffe, sang og musikk under den offisiell åpning ved statssekretær Bård Hoksrud (Frp). Nyskapende arkitektur Ifølge en pressemelding fra Statens vegvesen har etaten lagt til Mer tilrettelagt: Det nye serviceområdet innbyr til en stans med en kaffekopp. FOTO: STATENS VEGVESEN rette trafikalt og estetisk med parkering, fossesti og et nytt servicebygg i nyskapende arkitektur. Om selve Steindalsfossen heter det at den er en viktig innfallsport til Nasjonal Turistveg Hardanger. Den aktuelle fossen er stor og mektig. Gjennom en spesiell fjellformasjon i fossefallet er det mulig å gå tørrskodd under fossen. Det nye anlegget er bygget i plateforskalt betong, i en spesiell grønnfarge som harmonerer med omgivelsene. Ny turistattraksjon Området rundt Steindalsfossen er oppgradert med en stor og romslig parkeringsplass, nytt toalett, nytt servicebygg med turistinformasjon samt opprusting og sikring av stien opp til fossen. WERNER WILH. DALLAWARA werner.dallawara@nationen.no Sogndal Steindalsfossen Bergen Fakta Nasjonale attraksjoner Attraksjonen Nasjonale Turistveger er 18 ulike kjøreruter gjennom vakker norsk natur. Kilde: Statens vegvesen KJEMPEKAKE «Det bakes neppe så mange kaker som er større enn denne i Norge i år.» PER RITZLER PRESSETALSMANN, TURISTVEGSEKSJONEN NOTERT BRENSEL App for å måle energi i veden I forbindelse med et forskingsarbeid for å finne bedre metoder for omsetning av fyringsved har Skog og landskap lansert en ny rapport hvor omsetningen baseres på måling av vekt og fuktighet. I arbeidet er det også utviklet og lansert en gratis app til smarttelefoner og nettbrett, melder NTB. I pressemeldingen fra NTB heter det videre at fyringsved er en viktig energibærer i Norge. På landsbasis brukte hver innbygger i 2011 i gjennomsnitt 245 kilo ved. I en ny rapport fra Skog og landskap vises det til at fyringsved i dag omsettes i hovedsak etter volum-, løst eller stablet, og fortrinnsvis i sekker. HELSE Kraftig slanking kan gi snorkestans Om du snorker kraftig og lider av det som heter søvnapnè kan du bli kvitt plagene ved å gå ned i vekt, går det fram av en nyhet på hjemmesidene til NRK Vestfold. NRK viser til ny forsking som er gjort på personer som er sykelig overvektige. Fire av ti ble kvitt sin søvnapnè uten operasjon. I fjor ble 3000 personer operert i Norge på grunn av sykelig overvekt ble behandlet av det offentlige. Ifølge lege Jan Magnus Fredheim ved øre-nese-hals avdelingen, Universitetssykehuset i Oslo, er søvnapnè i dag den mest utbredte følgesykdommen av fedme hos sykelig overvektige, ikke diabetes. TRANSPORT Rask ferje kan gi ny passasjervekst Torsdag 15. mai starter Fjord Line årets speilinger mellom Kristiansand og Hirtshals med HSC Fjord Cat. Den hurtiggående katamaranen har siden 2006 tatt med rundt 1,6 millioner reisende i sommermånedene over Skagerak, melder Fjord Line i en pressemelding. I fjor var det passasjerer som reise med selskapets katamaran. Forhåndssalget av billetter så langt i år gjør at rederiet er av den oppfatning av at det kan gå mot passasjerrekord over Skagerak i sommer. Tekst: Sigurd Lybeck Illustrasjoner: Anders Bjørgaard Bustenskjold hadde reist seg og sto ettertenksomt og snodde bartene. Han hadde et trist uttrykk i øynene. Mitt hjerte gremmer seg, mumlet han. Hvordan kan verden være annerledes når menneskene sjølve itte er likere? Han gjorde brått helt om og vandret stolt og ensom nedover vegen igjen. Det ver som han så i et glimt at først og fremst måtte en holde dommedag over seg sjølv, skulle verden forandres. På samme tiden sprang det et langt rekel ut tre Myrengstabburet med et kjøttlår under armen. Det var ingen annen enn den gamle hedningen fra Plassbakken. Verden vil bedrages, mumlet han og fliret skjevt i skjegget. Og nå hadde han passet anledningen til å kvarte litt suvel mens huset sto tomt. Det var nemlig han og ingen annen som hadde skrevet den bespottelige plakaten om dommedagen og verdens ende. FOTO: FJORD LINE Ekspressfart: Katamaran. 20 NATIONEN TIRSDAG 13. MAI 2014