Evaluering av Hallingdal barneverntjeneste

Transkript

1 Rapport levert Evaluering av Hallingdal barneverntjeneste Fokus på ressursbruk, kvalitet og forbedringsområder

2 Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet for Styringsgruppen i Hallingdal barneverntjeneste v/rådmannen i Ål kommune. Målet med prosjektet er å danne et grunnlag for framtidige beslutninger når det gjelder organisering og økonomiske ressurser til barnevernet i Hallingdal. Fokuset skal være å kartlegge nåsituasjonen og gi anbefalinger på hvordan Hallingdal barneverntjeneste kan utvikle sin tjeneste i fremtiden. KOSTRA analysen viser at Hallingdalkommunene ligger høyt på ressursbruk per innbygger 0-17 år, sammenlignet med to andre interkommunale samarbeid (Lister og Fosen), kommunegruppe 2 og landet. Dersom utgifter per barn i hovedmålgruppen var som landsgjennomsnittet, ville netto kostnadene ligget 30 % lavere i Andelen barn med barnevernstiltak ligger 1 % over landsgjennomsnittet i 2014 (5,7 % mot 4,7 %). Når vi sammenligner Hallingdal med de to andre samarbeidene ser vi at det er en høyere andel med tiltak i Fosen, og en lavere andel med tiltak i Lister. Antall barn med hjelpetiltak har blitt redusert i perioden i Hallingdal og Fosen. Antall barn med omsorgstiltak har økt noe. I enkelte kommuner i Hallingdal er antallet under omsorg blitt redusert, i andre kommuner er antallet økt. Det ser ut som om at antall barn i omsorgstiltak ligger på samme nivå som i Lister barnevern, men noe høyere enn i Fosen barnevern. Ulik ressursbruk i 2014 kan blant annet forklares ut ifra flere saker til fylkesnemda i Hallingdal enn i de to andre samarbeidene. Alle saker som er blitt behandlet av Fylkesnemda er gått igjennom i alle de tre samarbeidene. Antall akuttsaker er høyere i Hallingdal i 2014 og er også en forklaringsvariabel på ulik ressursbruk. Antallet har ligget høyt over tid. Det anbefales å gjøre interne vurderinger rundt årsaker til dette. Tillitsforholdet mellom barnevernet og enkelte av kommunene i styringsgruppen synes å ha et forbedringspotensiale. Informasjonsutveksling med Kommunestyrene er et godt tiltak. Det er blant annet viktig å få videreformidlet at arbeidsgiveransvaret er lagt til Ål. Skulle det i framtiden bli erstatningssaker rettet mot barnevernet vedrørende saker opprettet etter sammenslåingen, vil det økonomiske ansvaret for dette ligge hos Ål kommune. I en overgangsfase anbefales det mer utstrakt informasjonsutveksling med enkeltkommuner når det fattes kostnadsdrivende tiltak. Hallingdal barnvern kan bli flinkere til å markedsføre positive tiltak. Det jobbes målrettet for å få ned sykefraværet, og «det omvendte trafikklyset» er et tiltak for dette, jamfør omtale i kapittel 3.2. I samarbeidskommunene savnes det at barnevernet ikke deltar i de tverretatlige gruppene. Det er forståelig at dette blir for ressurskrevende, men det bør vurderes om muligheten for noe deltagelse, eksempelvis gjennom bruk av videokonferanse utstyr. Det er forbedringspotensialet når det gjelder informasjonsflyten mellom barnevernet og samarbeidsinstansene. Dette gjelder både informasjon om saker som er satt i gang, og årsak til henleggelser og avslutninger. Her kan hensynet til barnets beste i enkelte tilfeller brukes mer enn hensynet til taushetsplikten og ønske fra foreldrene om at det ikke skal informeres. Det synes som at bruk av forsterkning av fosterhjem i form av økte KS satser og nivå på lønnsdekning ligger noe over landssnittet. Det vil trolig bli endringer i den økonomiske godtgjøringen til fosterhjemsforeldre, jamfør fosterhjemsmelding som skal legges fram høsten Hallingdal barneverntjeneste kjøper ikke større private tiltak. Vi anbefaler at nivå på økonomiske hjelpetiltak vurderes, i forhold til nytten av godgjøringen og ansvaret til NAV. Det jobbes godt med relasjonsbygging og det er fokus på brukermedvirkning. Skal det settes i gang brukerundersøkelser anbefales det å bruke mye ressurser på informasjon om undersøkelsen i forkant. Det oppleves at det er et godt arbeidsmiljø i Hallingdal barneverntjeneste, men sykefraværet er høyt. Det er utarbeidet en detaljert opplæringsplan, og det virker som det jobbes målrettet innenfor dette området. Det var allikevel lav skår i forhold til andre kommuner på hvordan de ansatte selv opplever sin kompetanse. Dette bør det settes fokus på i medarbeidersamtaler. Ønske om å ansette flere menn og økt kompetanse på fremmedkulturelle er et kjent behov som det allerede jobbes med. Det ser ut til at det er ulik kultur mellom instansene og kommunene på det å sende inn meldinger til barnevernet og det anbefales å vurdere å igangsette årskonferanse med fokus på de forpliktelser PwC i

3 Barnevernsloven gir. Det er få frist-oversittelser i Hallingdal barnevern. Bruk av konsulenter og juridisk hjelp forklarer høyere ressursbruk. Det anbefales at bruken av konsulenter reduseres, og at det igangsettes en ny prosess for å ansette egen jurist. Det er flere merkantile stillinger og saksbehandlere i Hallingdal, sammenlignet med de andre to samarbeidene. Det ser ut til å være en klar sammenheng mellom frist-oversittelser og antall stillinger. Detaljeringsgraden i rapportering og dokumentasjon er stor, og det anbefales å vurdere om noe kan gjøres enklere. Hva er godt nok? Dette, sammen med en gjennomgang på bruk av IT verktøy og kjøp av videokonferanseutstyr, vil kunne medføre mer effektiv saksbehandling. Det anbefales ikke å redusere stillingene i Familieteamet. Etableringen av Familieteamet er et godt tiltak for å få redusert antall barn i omsorgstiltak på sikt. Høy ressursbruk i barnevernet skyldes enten at en stor andel barn får hjelp, høye driftskostnader eller det er dyre tiltak. Gjennom analysen har vi vist til flere forhold som kan forklare at nettodriftsutgifter per innbygger 0-17 år ligger høyere enn to utvalgte interkommunale samarbeid. De mest vesentlige årsakene er: Flere ansatte saksbehandlere og merkantile stillinger Mer bruk av konsulenter til saksbehandling og sakskyndig bistand Noe flere saker til fylkesnemda i 2014 som medfører mer saksbehandling og høyere advokatutgifter Godt utbygd barnevernsvakt og flere akuttplasseringer Litt høyt nivå på forsterking av kommunale fosterhjem Færre stillinger finansiert av fylkesmannen Alle disse forholdene er med på å forklare at netto ressursbruk ligger høyere. Det å si eksplisitt om en barneverntjeneste har god kvalitet eller ikke, er vanskelig. Tradisjonelle indikatorer på dette er kompetansenivå, fristoverholdelser, tiltaksplaner og systemer for internkontroll. Det er vårt inntrykk at den barneverntjenesten som er bygget opp i Hallingdal etter at det interkommunale samarbeidet startet opp i 2011, har medført en bedre kvalitativ tjeneste enn det kommunene hadde før sammenslåingen og at internkontrollen fungerer i Vi kan ikke uttale oss om det er en lav eller høy terskel for å sette inn tiltak. Dersom Hallingdal kommunene ønsker et barnevern som kostnadsmessig ligger som landsgjennomsnittet, vil det påvirke dagens kvalitetsnivå. I fem av seks kommuner i Hallingdal vil det de kommende årene trolig bli en reduksjon i antall barn og unge, og antall eldre vil øke. Dersom det i årene fremover jobbes godt forebyggende, kan dette gi færre alvorlige barnevernssaker og omsorgsovertagelser på sikt. Med en redusert målgruppe som følge av befolkningsutviklingen, er det nærliggende å tro at rammene til barnevernet vil reduseres over tid. På den annen side tilsier kommunereform og mulige oppgaveoverføringer på barnevernsfeltet at Hallingdal barneverntjeneste og kommunene vil få enda flere oppgaver enn i dag. Det antas at dette vil bli kompensert via rammeoverføringer fra staten. Oppsummert anbefalte forbedringsområder: Formål Tiltak Forbedre tilliten I en begrenset periode foreslås det å informere enkeltkommuner når det fattes kostnadsdrivende tiltak Forbedre tilliten Evaluere akuttplasseringer Forbedre omdømme Markedsføre positive tiltak Bedre samarbeidet og bedre arbeidshverdag Kjøp av videokonferanse utstyr som blant annet kan legge til rette for mer deltagelse av barnevernet i tverretatlige grupper Bedre samarbeidet Informasjonsflyt rettet mot samarbeidspartnerne Riktig terskel Strengere vurdering ved fastsettelse av KS satser i forbindelse med godtgjøringer til fosterforeldre Riktig terskel Vurdere alle økonomiske hjelpetiltak Tidlig innsats Igangsette årskonferanser Redusere kostnader Få ned sykefraværet Redusere kostnader Reduksjon av konsulenttjenester til saksbehandling Redusere kostnader Ansette egen jurist Mer effektiv drift Redusere detaljeringsgrad i dokumentasjon og rapportering Mer effektiv drift Bruk av IKT verktøy PwC ii

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag... i Innholdsfortegnelse... iii Figuroversikt... iv Tabelloversikt... iv 1 Innledning og fakta Mandat og problemstillinger Metode og tilnærming Fakta Hallingdal, Fosen og Lister barnevernstjeneste Befolkningsstatistikk og bakgrunnsvariabler Statistikkanalyse Netto driftsutgifter til barnevern og andel barn med barnevernstiltak Øvrig barnevernstatistikk i samarbeidene Regnskap 2014 i samarbeidene Funn fra intervjuene Strategi og samhandling Organisering og økonomistyring Aktivitetsnivå og kompetanse Arbeidsmåte og geografi Vurdering av Hallingdal barneverntjeneste Betraktninger generelt om hvordan vurdere ressursbruk og kvalitet i barnevernet Befolkningsgrunnlag og rammebetingelser Organisering og samhandling Aktivitetsnivå og kompetanse Arbeidsmåte og geografi Økonomistyring og ressursbruk Oppsummerende konklusjoner og anbefalinger Tabell anbefalte forbedringsområder Vedlegg Avsluttende kommentarer PwC iii

5 Figuroversikt Figur 1 Befolkningsframskrivinger lav og middels nasjonal vekst aldersgruppe 0-17 år (SSB)... 7 Figur 2 Netto driftsutgifter til barnevern per innbygger 0-17 år per samarbeid i perioden (KOSTRA)... 8 Figur 3 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år per samarbeid i perioden (KOSTRA)... 9 Figur 4 Antall barn i hjelpetiltak og omsorgstiltak per xx i perioden 2010 til 2011 (BLD statistikk)...10 Figur 5 Netto driftsutgifter per barn i barnevernet per samarbeid i perioden (KOSTRA)...10 Figur 6 Fordeling av nettoutgifter per KOSTRA funksjon i 2014 per samarbeid (KOSTRA) Tabelloversikt Tabell 1 Dokumenter og rapporter lagt til grunn i analysen... 2 Tabell 2 Resultat medarbeiderundersøkelse Hallingdal barneverntjeneste Tabell 3 Enkelt spørsmål med lavt snitt i Hallingdal... 4 Tabell 4 Antall innbyggere i samarbeidene... 5 Tabell 5 Indeks bak utgifts utjevningen i rammetilskuddet... 6 Tabell 6 Øvrig KOSTRA data vedrørende levekår... 6 Tabell 7 Innbyggere 0-17 år i Hallingdal kommunene med lav nasjonal vekst... 7 Tabell 8 Innbyggere 0-17 år i Hallingdal kommunene med middels nasjonal vekst Tabell 9 Diverse statistikk Fylkesmannen barn med tiltak Tabell 10 Antall stillinger i samarbeidene 2013 og Tabell 11 Antall saker i året per saksbehandler årsverk Tabell 12 Antall meldinger i samarbeidene Tabell 13 Antall undersøkelser i samarbeidene Tabell 14 Antall fosterhjem med oppfølging og kontrollansvar i samarbeidene Tabell 15 Akuttplasseringer i Tabell 16 Bilgodtgjørelse og bilutgifter i % av totale netto driftsutgifter Tabell 17 Overtid og ekstrahjelp i % av totale netto driftsutgifter Tabell 18 Konsulent og juridisk bistand i % av netto driftsutgifter Tabell 19 Kjøp fra private i % av netto driftsutgifter Tabell 20 Overføring til private i % av netto driftsutgifter Tabell 21 Besøkshjem, avlastning, støttekontakter, miljøarbeider Tabell 22 Fosterhjemsgodtgjørelse og utgiftsdekning til fosterforeldre i % av netto driftsutgifter Tabell 23 Kjøp fra staten i % av netto driftsutgifter Tabell 24 Anbefalte forbedringsområder med kommentarer fra PwC Vedlegg: Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år fordelt per kommune og samarbeid (tre grafer) Andel barn per barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år per kommune og samarbeid (tre grafer) Netto driftsutgifter per barn i barnevernet fordelt per kommune og samarbeid (tre grafer) PwC iv

6 1 Innledning og fakta 1.1 Mandat og problemstillinger Målet med prosjektet er å danne et grunnlag for framtidige beslutninger når det gjelder organisering og økonomiske ressurser til barnevernet i Hallingdal. Det skal ikke gjøres særskilte vurderinger og analyser som skal sammenligne status før og etter sammenslåingen. Fokuset skal være å kartlegge nåsituasjonen, og gi anbefalinger på hvordan Hallingdal barneverntjeneste kan videreutvikle sin tjeneste i fremtiden. Konkurransegrunnlaget pekte på følgende punkter som det var ønskelig at arbeidet skulle ha hovedfokus på: Ressursbruk og effektiviteten i tjenesten Sammenligning med andre tilsvarende tjenester Tallet stillinger i forhold til saksmengde Tallet saker og hvilke typer saker Vektlegging av forebyggende arbeid og tiltak i hjemmene, kontra omsorgsovertaking Kompetansenivået Geografiske utfordringer sett opp mot ressursbruk For videreutvikling av barnevernstjenesten er både ressursbruk og kvalitet essensielt. Ressursbruk har vi gode tall på, mens kvalitet i barnevernet er vanskeligere å måle. I dette prosjektet forsøker vi allikevel å gjøre noen betraktinger rundt dette gjenom fokusområdene; strategi og samhandling, organisering og økonomistyring, aktivitetsnivå og kompetanse og arbeidsmåte og geografi. Med utgangspunkt i disse fokusområdene ønsker vi å drøfte og si noe om: 1. Hvilken sammenheng kan vi finne mellom disse fokusområdene og ressursbruk? 2. Hvilken sammenheng kan vi finne mellom disse fokusområdene og kvalitet? 3. Hvilke forbedringsområder finnes og hvilke tiltak bør iverksettes for å forbedre tjenesten? 1.2 Metode og tilnærming PwC har gjennomført analysen basert på tilgjengelig statistikk i KOSTRA og fra rapporteringer via Fylkesmannen. Videre er det innhentet detaljert regnskapsinformasjon fra de tre samarbeidene som er med i analysen. Det gjøres sammenligninger mot Fosen og Lister barneverntjeneste. Innbyggertall, antall kommuner og geografiske avstander var tre av kriteriene som lå til grunn for valg av sammenligningsgrunnlag. Videre vises også enkelte nøkkeltall for kommunegruppe 2 og landet uten Oslo. Kommunegruppe 2 er små kommuner med middels inntektsnivå og middels utgiftsnivå. Det må bemerkes at tallene for 2014 er foreløpig innrapportering, og det var i kommuner som ikke rapporterte regnskap til KOSTRA innen fristen. Landsgjennomsnittet som presenteres her i 2014 er derfor med grunnlag i 368 kommuner. Det ble gjennomført telefonintervju med barnevernslederne i Fosen og Lister barnevernstjeneste. Også merkantilt personell har bistått med kvalitetssikring av tall og input. Det ble satt av to hele dager på Ål til å gjennomføre intervjuer av ansatte, samarbeidspartnere og øvrig personell med interesse for prosjektet. Utvalg av hvem som skulle intervjues ble gjort i samarbeid med prosjekteier som er rådmannen i Ål kommune, og barnevernslederen i Hallingdal barnevern. Det var ønske om å intervjue flere informanter enn det som var mulig å gjennomføre i løpet av intervjudagene på Ål. Det ble i tillegg gjennomført fire telefonintervjuer, og totalt 23 personer har deltatt og bidratt gjennom intervjuer. PwC 1

7 I etterkant ser vi at vi burde lagt opp til færre intervjuer sett i forhold til rammen i prosjektet, da informantene opplevde at det ble for liten tid. Dette gjelder spesielt den tiden som var satt av til å intervjue de ansatte. Vi gjennomførte derfor en avklaringssamtale med barnevernslederen per telefon, der vi gjennomgikk temaer som det ikke ble tid til i intervjuene. Intervjuguiden med spørsmål ble sendt ut for gjennomsyn til oppdragsgiver, og det ble ikke mottatt innspill på endringer. Intervjuguiden ble sendt ut til alle informantene i god tid før intervjuet, slik at de kunne forberede seg på hva vi ønsket å ta opp i intervjuet. Funn fra intervjuene presenteres i kapittel 3. Det må presiseres at dette er våre tolkninger av det som ble sagt. Vi har i rapporten kun gjengitt forhold som er nevnt av minst to personer. I den grad de fleste er av samme oppfatning presiseres dette, og i den grad synspunkt bygger på få uttalelser har vi også tatt med det. Intervjumaterialet brukes kun som veiledende grunnlag for PwCs vurderinger. Det er mottatt mye dokumentasjon og rapporter som er gjennomgått og lagt til grunn i våre vurderinger. Dette gjelder blant annet: Dokumentasjon og rapporter mottatt Hallingdal barneverntjeneste Samarbeidsavtalen, Organisasjonsplan datert 1. januar 2013, Opplæringsplan 2014, dokumentasjon i forbindelse med tilsyn fra Fylkesmannen i 2013, budsjettinnspill og tall for 2014, fire økonomirapporter for 2014, årsmelding 2013 og 2014, resultat fra medarbeiderundersøkelsen 2014, veileder for økonomisk godtgjøring og utgiftsdekning til fosterhjem, reglement for barnevernsvakt. Fosen barneverntjeneste Årsmelding 2014, Rapport Fylkesmannen tilsyn 2014, Forvaltningsrevisjonsrapport Fosen kommunerevisjon IKS. Lister barneverntjeneste Årsmelding 2014, rapport Evaluering av Lister barneverntjeneste utarbeidet av Telemarksforsking og Tjenesteanalyse Lister barnevern utarbeidet i KS effektiviseringsnettverk Tabell 1 Dokumenter og rapporter lagt til grunn i analysen Øvrig innspill og avklaringer er mottatt via telefonintervju og korrespondanse per epost. Det ble gjennomført medarbeiderundersøkelse i Fosen og Lister i Data for denne undersøkelsen var ennå ikke gjort offentlig kjent når denne rapporten ble utarbeidet. Faktainformasjonen i rapporten ble sendt ut til vurdering av de tre samarbeidene og tilbakemeldinger fra disse er hensyntatt i rapporten. 1.3 Fakta Hallingdal, Fosen og Lister barnevernstjeneste Hallingdal barnevern Innbyggere 2014 Flå Gol Hemsedal Hol Nes Ål Total Hallingdal interkommunale barnevernstjeneste ble etablert og består av de seks kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes og Ål. Innbyggertallet varierer fra 1033 innbyggere i Flå til innbyggere i Ål. PwC 2

8 Samarbeidet er et vertskommunesamarbeid 1 med Ål kommune som vertskommune. Hovedkontoret er lokalisert på Ål og de ansatte holder til her, men det er også et lokalt kontor i hver kommune som kan benyttes til møter. Avstanden mellom kommunene er stor, fra Hol til Flå er det 95 kilometer. Det er etablert en styringsgruppe som består av rådmennene i de seks kommunene og barnevernslederen. Styringsgruppen ledes av rådmannen i Ål. Hallingdal barneverntjeneste er organisert etter spesialistmodellen. Med det menes at saksbehandlerne er spesialiserte, og jobber i fire ulike team fordelt inn som følger: Familieteam, Team mottak og undersøkelse, Team tiltak og Team omsorg Familieteamet er forholdvis nytt og ble opprettet 1. oktober I dette teamet jobber fire ansatte utelukkende med veiledning og tiltak rettet mot familier, og har ikke saksbehandlingsansvar. Det ble våren 2014 opprettet et tverrfaglig team på tvers av kommunene: «Konsultasjonsteam mot vold og seksuelle overgrep». Teamet er bredt faglig sammensatt og med deltagelse fra ulike virksomheter. De har faste møter en gang pr måned og er et tilbud til offentlig ansatte, frivillige organisasjoner og private som kan legge frem sin bekymring anonymt og få råd til hva man bør gjøre videre. Det er etablert barnevernsvakt der vaktordningen dekkes av de ansatte i Hallingdal barneverntjeneste. Dette er en akuttvakt som er åpen alle hverdager fra 15:30 til 23:00. I helgene er det døgnåpent, og det er to ansatte på hver vakt. Det er kun politi, legevakt, ambulanse og krisesenter som har tilgang til nummeret til vakta, i tillegg til tjenesten selv. Når nødetatene er inne i situasjoner der barn er involvert har de mulighet til å innkalle barnevernet for assistanse. Det ble i 2014 ikke gjennomført tilsyn fra Fylkesmannen. I 2013 ble det gjennomført to tilsyn; tilsyn med kommunenes arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem, og tilsyn med arbeid med voldssaker. Det ble avdekket to avvik i tilsynet vedrørende oppfølging av fosterhjem. Ål kommune sikrer ikke systematisk oppfølging og kontroll av det enkelte situasjon i fosterhjemmet Ål kommuner sikrer ikke barns rett til medvirkning ved oppfølging av barn i fosterhjem I 2014 har det blitt lagt ned mye tid og ressurser på å implementere system for interkontroll for å forebygge avvik i forhold til frister og lovpålagte krav. Begge tilsynssakene ble lukket i Sykefraværet i 2013 og 2014 var på henholdsvis 8,2 % og 11 %. Det ble i 2014 gjennomført medarbeiderundersøkelse via KS og «Bedre.kommune.no». Samlet resultat på de ulike områdene fremkommer i neste tabell. Snitt Hallingdal Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Organisering av arbeidet 4,9 4,6 5,2 3,6 Innhold i jobben 5,2 5,0 5,4 4,4 Fysiske arbeidsforhold 4,7 4,2 5,5 2,7 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,8 5,1 2,7 4,2 Mobbing, diskriminering og varsling 5,4 5,1 5,7 3,5 Nærmeste leder 5,3 4,7 5,4 2,7 Overordnet ledelse 5,0 4,0 5,3 2,9 Faglig og personlig utvikling 5,5 4,5 5,1 3,7 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 4,1 4,1 5,2 3,0 Stolthet over egen arbeidsplass 4,5 4,8 5,5 3,3 1 Vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28b PwC 3

9 Helhetsvurdering 4,9 4,6 5,3 3,5 Snitt totalt 5,0 4,6 5,4 3,4 Tabell 2 Resultat medarbeiderundersøkelse Hallingdal barneverntjeneste 2014 Denne viser jevnt over gode skår. På følgende enkeltspørsmål skiller Hallingdal seg ut, med et resultat på nivå med svarene i kategorien «lavest kommune»: Snitt Hallingdal Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Har du nok tid til å gjøre jobben din? 3,6 4,0 4,8 3,2 Har du nødvendig kompetanse til å utføre dine 4,6 4,9 5,3 4,6 arbeidsoppgaver? Tror du at din arbeidsplass har et godt 3,4 4,6 5,1 3,1 omdømme blant innbyggerne i kommunen? Tabell 3 Enkelt spørsmål med lavt snitt i Hallingdal Fosen barnevern (Trøndelag) Innbyggere 2014 Leksvik Bjugn Osen Rissa Roan 977 Ørland Åfjord Total Fosen interkommunale barneverntjeneste ble etablert og består av de sju kommunene Leksvik, Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland og Åfjord. Innbyggertallet varierer fra 977 innbyggere i Roan til innbyggere i Rissa. Samarbeidet er et vertskommunesamarbeid med Rissa kommune som vertskommune, og barnevernslederen er direkte underlagt rådmannen i Rissa kommune. Barnevernslederen sammen med tre fagledere utgjør tjenestens lederteam. Faglederne har fordelt ansvaret for Fosen kommunene i tre, og de sitter geografisk plassert på tre ulike steder. Det er kontor med ansatte i fem av kommunene. I de to minste kommunene er det tilgjengelig kontor, og oppmøte av ansatte på kontor minimum en dag per uke. Avstanden mellom kommunene er stor, og fra Rissa til de nærliggende kommunene er det gjennomsnittlig en times reisevei. Fra ytterkant til ytterkant i samarbeidet er det 2 timer reising. Fosen barnevern er for tiden i en prosess med omorganisering. De vil innføre tre team som er henholdsvis; småbarnsteam, ungdomsteam og omsorgsteam. Saksbehandlere på tvers av kommunene sitter i teamene. Per i dag er det også et mottaksteam, og et forebyggende team som går på tvers av fag. Det var pr ingen barnevernsvakt. Politiet varsler leder ved behov. Denne ordningen skulle være midlertidig, men har strekt ut noe i tid. Det er inngått avtale med Trondheim kommune om kjøp av barnevernsvakt fra (avtalt beløp er 26 kroner per innbygger, dvs en årlig kostnad på omlag kroner). Det ble foretatt tilsyn i 2014 vedrørende oppfølging av egne fosterhjem og i forhold til en enkeltsak. Det ble funnet grunnlag for å gi to merknader. Dette gjaldt samordning av praksis i oppfølgingen av fosterbarn, og merknad om at de bør styrke sin kontroll og styring av arbeidet med oppfølging av barn i fosterhjem. Det ble i tillegg gjennomført en forvaltningsrevisjon av barnevernet. Forvaltningsrevisjonen hadde anmerkninger på samhandling mellom en av kommunene og Fosen barneverntjeneste, og at kommunene måtte presisere sitt ansvar for Fosen barneverntjeneste i sine kommunestyrer. PwC 4

10 Sykefraværet i 2013 og 2014 var på henholdsvis 14,7 % og 14,3 %. Lister barnevern (Agder) Innbyggere 2014 Farsund Flekkefjord Kvinesdal Lyngdal Sirdal Total Lister interkommunale barneverntjeneste ble etablert og består av de fem kommunene Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal. Innbyggertallet varierer fra innbyggere i Sirdal med lavest innbyggertall til innbyggere i Farsund med høyest innbyggertall. Samarbeidet er et vertskommunesamarbeid med Farsund kommune som vertskommune, og kontoret er lokalisert i Farsund. Tjenesten har også tilgjengelige kontorer i samarbeidskommunene, og en fast kontordag annenhver uke i Sirdal kommune. Avstanden mellom ytterpunkt i Sirdal kommune til Farsund er om lag 2 timer i reise. Det er gjennomsnittlig en halv time reise mellom de ulike kontorene. Tidligere utgjorde rådmennene i de fem kommunene styringsgruppen, men dette er nå endret til kommunalsjefene. Lister barnevern er organisert i mottak, barneteam, ungdomsteam og omsorgsteam. Barneteamet gjør utredninger, igangsetter og evaluerer tiltak for barn 0-12 år. Ungdomsteamet følger opp alle saker for barn (23) år. Det ble i fjor etablert et femte team, tiltaksteam, som er fysisk plassert i en av de andre kommunene. Fire miljøarbeidere jobber tiltaksrettet inn i familiene og har ikke saksbehandlingsansvar. Prosjekt «Huset» ble etablert i Dette er et samarbeid med Barnevern Sør (Mandal, Lindesnes, Marnadal og Åseral). Prosjektets hovedmål er å selv kunne tilrettelegge for gode samvær mellom fosterhjem og deres biologiske foreldre. Det er leid et hus i Lyngdal sentrum, og til nå har det her blitt gjennomført 90 samvær siden august Begge barneverntjenestene har plassert til sammen 9 miljøterapeuter i «Huset», som ledes av en prosjektleder (tiltaksteam omtalt over). Det videreutvikles gode hjemmebaserte tjenester, og målsetningen er å redusere antall plasseringer. Miljøterapeuter settes inn i hjem hvor man ellers ville risikert omsorgsovertagelser. Det er ikke organisert barnevernsvakt fra Lister barnevern. De har en vakttelefon som er operativ i helger og på høytidsdager. Denne vaktordningen deles mellom de ansatte. Det ble gjennomført tilsyn av fosterhjemsoppfølgingen i Lister barnverntjeneste i Resultat av tilsynet var ingen avvik eller merknader. Sykefraværet i 2013 og 2014 var på henholdsvis 4,8 % og 11,4 %. 1.4 Befolkningsstatistikk og bakgrunnsvariabler Indeks beregnet Hallingdal Fosen Lister Antall innbyggere pr Antall innbyggere 0-17 år Andel innbyggere 0-17 år i % av totale 20 % 21 % 24 % antall innbyggere Tabell 4 Antall innbyggere i samarbeidene 2 Lister barnevern årsmelding 2014 PwC 5

11 Dersom vi sammenligner antall innbyggere 0-17 år som er hovedmålgruppen ser vi at det er omlag 1/3 del flere innbyggere i denne målgruppen i Fosen barnevern og om lag dobbelt som mange innbyggere i denne målgruppen i Lister barnevern ( = 4095). Endring i antall innbyggere 0-17 år fra 2013 til 2014 var på minus 33 i Hallingdal, minus 63 i Fosen og pluss 32 i Lister barnevern. Hallingdal kommunene hadde samlet en nedgang i antall innbyggere fra 2013 til 2014 på minus 3. Fosen kommunene hadde en økning i folketallet på pluss 14 og Lister hade en økning i folketallet på pluss 433 innbyggere. Når rammetilskuddet skal fordeles til kommunene beregnes det et utgiftsbehov i forhold til visse kriterier. For å vurdere om de tre samarbeidene ligger på samme behovsnivå for barnevernsutgifter kan vi sammenligne de kriteriene som legges til grunn for utgiftsbehovsindeks for barnevernet når inntektene skal fordeles til kommunene. Landsgjennomsnittet er null. De kommunene som får et fradrag som er høyere enn de andre har «mindre utfordringer» og ligger det nær null ligger de på om lag samme nivå som landsgjennomsnittet. Indeks beregnet rammetilskudd 2014 Hallingdal Fosen Lister Kroner per innbygger Innbyggere 0-22 år Barn 0-15 år med enslig forsørger Fattige Tillegg/fradrag kroner per innbygger Tabell 5 Indeks bak utgifts utjevningen i rammetilskuddet Lister kommunene får et tillegg i utgiftsutjevningen grunnet mange flere barn og unge enn i de to andre samarbeidene. I forhold til andel av totale netto driftsutgifter i kommunene er det naturlig at Lister ligger høyest siden antall barn i målgruppen ligger vesentlig høyere enn i de andre to samarbeidene. Hallingdal kommunene får et større fradrag enn de andre kommunene, da det er færre barn 0-15 år med enslig forsørgere enn i de andre to samarbeidene. (-544 mot -139 og -129 per innbygger). Fosen kommunene får et større fradrag på indeksen «fattige» enn de andre kommunene. Det skulle tilsi at det er færre fattige i Fosen enn i de to andre samarbeidene. Dersom disse to siste kriteriene (enslig forsørgere og fattige) faktisk har betydning for kostnadene i barnevernet skulle det indikere at Fosen har minst utfordringer og at Hallingdal og Lister ligger på noenlunde samme nivå. Alle samarbeidene har mindre «utfordringer» enn landsgjennomsnittet, siden det ligger med fradrag i utgiftsutjevningen KOSTRA data Hallingdal Fosen Lister Andel arbeidsledige år 1,3 1,6 1,0 Andel arbeidsledige år 1,1 1,2 0,8 Andel sosialhjelpsmottakere år i 4,0 2,8 (2012) 3,2 forhold til innbyggere år Andel enslige forsørgere med stønad 1,5 2,0 1,9 fra folketrygden (2013) Andel skilte og separterte 10,8 9,9 8,5 Andel timer spesialundervisning i 21,8 20,4 16,3 forhold til lærertimer totalt (2013) Tabell 6 Øvrig KOSTRA data vedrørende levekår Ulike levekårsindekser kan også gi noen indikasjoner rundt kostnadsnivået til barnevern i kommunene. Det ser ut til at det i 2014 var en høyere andel arbeidsledige i Fosen enn i de to andre samarbeidene. Andelen sosialhjelpsmottakere og skilte og separterte er høyest i Hallingdal kommunene, og andelen enslige forsørgere er lavest i Hallingdal kommunene. Både Hallingdal kommunene og Fosen kommunene har en høyere andel med timer til spesialundervisning enn Lister kommunene. PwC 6

12 Det finnes ingen eksakt vitenskap i dag som kan vise til at de kriteriene vi har tatt med i rapporten er riktig grunnlag å bruke for å vurdere kostnadsnivået til barnevern. Basert på de kriteriene vi har tatt med her, velger vi å konkludere med at det ikke er grunnlag for å si at Hallingdal kommunene har en befolkning som skulle tilsi vesentlig høyere kostnadsnivå enn landsgjennomsnittet eller de to samarbeidene. Når det skal gjøres anslag og vurderes fremtidige prioriteringer i en kommune blir det vesentlig å se på prognosene for befolkningsvekst. SSB utarbeider befolkningsprognoser fordelt på aldersgrupper inndelt i lav, middels og høy befolkningsvekst. Det er publisert statistikk på forventet antall fremskrivning av antall innbyggere per 2014, og for kommunene i Halllingdal viser dette følgende prognoser for årene : Figur 1 Befolkningsframskrivinger lav og middels nasjonal vekst aldersgruppe 0-17 år (SSB) Blir det lav nasjonal vekst for Hallingdal kommunene de neste 20 årene vil antall innbyggere i målgruppen 0-17 år reduseres med 691 innbyggere (fra til 3412). Innen fem år vil reduksjonen kunne bli 280 innbyggere. Blir det middels nasjonal vekst for Hallingdal kommunene de neste 20 årene vil antall innbyggere i målgruppen 0-17 år reduseres med 118 innbyggere (fra til 3.998). Innen fem år vil reduksjonen kunne bli 145 innbyggere. Reduksjonen per fem års periode vises i følgende tabeller. Lav nasjonal vekst Sum Hallingdal Endring i forhold til Tabell 7 Innbyggere 0-17 år i Hallingdal kommunene med lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Sum Hallingdal Endring i forhold til Tabell 8 Innbyggere 0-17 år i Hallingdal kommunene med middels nasjonal vekst. PwC 7

13 2 Statistikkanalyse 2.1 Netto driftsutgifter til barnevern og andel barn med barnevernstiltak I denne delen av rapporten viser vi faktainformasjon og relevant statistikk i de tre samarbeidene. I den grad det det er publisert også for kommunegruppe 2 og landet er dette også tatt med. Samlet vurdering knyttet opp mot fokusområdene gjøres i rapportens kapittel 4. Figur 2 Netto driftsutgifter til barnevern per innbygger 0-17 år per samarbeid i perioden (KOSTRA) KOSTRA nøkkeltallet er beregnet ved å ta alle utgifter og inntekter innenfor barnevernet (funksjon 244,251,252) og dele dette på antall innbyggere 0-17 år. Tall per kommune ligger som vedlegg bak i rapporten. I tallene for Hallingdal er det gjort enkelte korrigeringer i forhold til det som er sendt inn via KOSTRA. 3 Vi ser at gjennom hele perioden har Hallingdal kommunene ligget høyere enn landsnittet, gruppe 2 og de to andre samarbeidene. Dette gjelder også i 2010 før det interkommunale samarbeidet startet opp. Det ble en vesentlig økning av netto barnevernsutgifter i Hallingdal fra og med 2012, dvs. året etter oppstart av samarbeidet. Dersom utgifter per barn i hoved målgruppen var som landsgjennomsnittet i 2014 (7.979), ville kostnadene i 2014 i Hallingdal kommunene vært omlag 14 millioner kroner lavere. Det tilsvarer 30 prosent av nettobudsjett Både Fosen og Lister ligger i perioden omtrent på samme nivå som landsgjennomsnittet, men har hatt en høyere vekst i siste år og begge ligger i 2014 noe over landsgjennomsnittet. 3 Hol kommune har i perioden 2010 til 2014 regnskapsført utgifter til en barnebolig på funksjon 251. Dette er feil bruk av funksjon og medfører at kostnadene til barnevern ligger for høyt i KOSTRA. Det er rettet opp med nettosum i perioden på henholdsvis; 2,0 mill. i ,0-2,3-1,4- og 1,6 mill. i Gol kommune lå ikke inn med regnskapsdata i den foreløpige rapporteringen for Dette er innarbeidet manuelt i de nøkkeltallene som vises i rapporten, basert på sum regnskap fra årsmelding PwC 8

14 Det var til sammen 363 kommuner som leverte regnskap innen fristen og som derfor ligger til grunn for landsgjennomsnittet for Hvis vi ser på dette nøkkeltallet i 2014 og sorterer de 363 kommunene fra høyest utgifter til lavest på utgifter per innbygger 0-17 år får Hallingdalskommunene følgende plassering: Kommune Plassering Kostnad per innbygger per kommune Gol Flå Nes Hol* Ål Hemsedal Etter rettelse i forhold til funksjoner Hol kommune Det er 39 kommuner som har høyere kostnader per innbygger 0-17 år enn Gol kommune. Videre er det 155 kommuner som har lavere kostnader enn Hemsedal kommune ( ). Kostnader per innbygger 0-17 år varierer fra 764 kroner til kroner. Snittet i Hallingdalskommunene er kroner. Kommuner som har høyere ressursbruk til barnevern enn andre kommuner har enten en høyere andel barn med barnevernstiltak eller kostnadene ligger høyere per barn som får hjelp fra barnevernet. Det kan også være en kombinasjon av disse årsakssammenhengene. Figur 3 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år per samarbeid i perioden (KOSTRA) KOSTRA nøkkeltallet er beregnet ved å ta antall barn med hjelpetiltak eller omsorgstiltak i løpet av året delt på antall innbyggere 0-17 år. Tall per kommune ligger som vedlegg bak i rapporten Av dette nøkkeltallet ser vi tydelig at det er en lav andel barn med barnevernstiltak i Lister. I Hallingdal ligger andelen som gruppe 2 i men 1 % over landssnittet i Det er Fosen barneverntjeneste som har høyest andel barn med barnevernstiltak. I de to neste figurene vises utviklingen av antall barn med hjelpetiltak (tiltak i hjemmet) og omsorgstiltak (tiltak utenfor hjemmet) i perioden 2010 til 2014: PwC 9

15 Figur 4 Antall barn i hjelpetiltak og omsorgstiltak per xx i perioden 2010 til 2011 (BLD statistikk) I Hallingdal og Fosen er antall barn med hjelpetiltak redusert i perioden. I Hallingdal kommunene ble det før sammenslåingen og per rapportert 131 barn med hjelpetiltak, og 119 barn med hjelpetiltak per (tall nederst). 4 I Lister barnevern har antall barn med hjelpetiltak økt i perioden fra 134 barn til 149 barn. I Hallingdal og Fosen ligger barn med omsorgstiltak forholdsvis jevnt i perioden, og begge med en liten økning. I Lister barnevern har antall barn i omsorgstiltak økt mer, fra 60 til 79 barn. Når disse tallene vurderes må man også ta hensyn til at befolkningsveksten i Lister barnevern i målgruppen er høyere enn befolkningsveksten i de andre to samarbeidene. Figur 5 Netto driftsutgifter per barn i barnevernet per samarbeid i perioden (KOSTRA) KOSTRA nøkkeltallet er beregnet ved å ta alle utgifter og inntekter innenfor barnevernet og dele dette på antall barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Tall per kommune ligger som vedlegg bak i rapporten. Vi ser at Fosen barnevern, som har høy andel barn med barnevernstiltak, har lavest kostnader per barn i barnevernet. Det er mange årsaker til ulik ressursbruk, og en av hovedårsakene er trolig hvor mange barn som er i hjelpetiltak og hvor mange barn som er i omsorgstiltak. Utgifter til tiltak utenfor hjemmet er høyere enn tiltak i hjemmet. 4 Antall totalt i 2010 og 2011 i Hallingdal er for kommunene til sammen likt (131), men fordelingen mellom kommuner er ulik, så det skyldes trolig ikke feil i rapportering, kun tilfeldighet. PwC 10

16 En annen viktig faktor som også påvirker alle nøkkeltall med netto driftsutgifter er hvor mange stillinger som finansieres av Fylkesmannen. I 2014 var dette 3 stillinger i Hallingdal, 6 stillinger i Fosen og 1 stilling i Lister. Innrapportert per 2. halvår 2014 Hallingdal Fosen Lister statistikk BLD rapportert via Fylkesmannen Antall barn med hjelpetiltak Antall barn med omsorgstiltak Antall barn med tiltak totalt Andel med omsorgstiltak i forhold til 1,0 % 0,8% 1,0 % innbyggere 0-17 år per % andel uten tiltaksplan 0 % 18,2 % 5,1 % Tabell 9 Diverse statistikk Fylkesmannen barn med tiltak 2014 Vi ser at det er rapportert et høyt antall barn med hjelpetiltak i Fosen (190). Som nevnt innledningvis er det om lag 30 % flere innbyggere i målgruppen i Fosen og om lag 50 % flere innbyggere i målgruppen i Lister. Vi ser da at Hallingdal har rapportert en mye større andel barn i hjelpetiltak enn Lister, men om lag samme nivå på barn med omsorgstiltak som i Lister. I Fosen er det langt færre barn i omsorgstiltak, og omtrent like mange som i Hallingdal selv om målgruppen er mindre. Andel med omsorgstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år er 1,0 % i Hallingdal, 1,0 % i Lister, men kun 0,8 % i Fosen. Av barn i omsorgstiltak per var de fleste plassert i fosterhjem. Barn plassert i institusjon per var henholdsvis 3 barn i Hallingdal, 5 barn i Fosen og 3 barn i Lister barnevern. Prosentandel uten tiltaksplan var 18,2 % i Fosen og 5,1 % i Lister. I Hallingdal hadde alle barn i tiltak tiltaksplan per Når kommunene regnskapsfører barnevernskostnadene er det tre ulike funksjoner som skal benyttes, jamfør utdrag fra KOSTRA veileder: 244 Barnevernstjeneste Drift av barnevernstjenesten Saksbehandling som gjennomføres av ansatte eller personell engasjert i barnevernstjenesten Barnevernsberedskap/barnevernsvakt Utgifter til sakkyndig bistand/advokat til utredning og saksbehandling Utgifter til tolk Bruk av kommuneadvokat i forbindelse med saker i fylkesnemnda uttrykkes ved fordeling av utgifter. Dersom barnevernstjenesten og andre tjenester har felles kontor og stillinger skal utgiftene fordeles mellom aktuelle funksjoner. 251 Barnevernstiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet Utgifter til tiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet, herunder: Utgifter til hjelpetiltak for barn og familier Utgifter til plasser i sentre for foreldre og barn Tiltaksstillinger i barnevernstjenesten 252 Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet Utgifter til tiltak når barnet har plasseringstiltak fra barnevernet, herunder: Utgifter til tiltak som fosterhjem, akuttplasseringer, institusjon, bofellesskap. Det vil si hovedtiltakskategoriene 1-Institusjon, 2-Fosterhjem og 8-Bolig i KOSTRAstatistikken for barnevern (skjema 15 Barnevern) Utgifter til hjelpetiltak iverksatt i tillegg til plassering Tilsynsfører i fosterhjem Ettervern PwC 11

17 Andel kostnader til de tre funksjonene fordelte seg slik i 2014: 5 Figur 6 Fordeling av nettoutgifter per KOSTRA funksjon i 2014 per samarbeid (KOSTRA) Fordelingen viser en høyere andel til funksjon 244 barneverntjeneste (mørk rød nederst) i Hallingdal enn i samarbeidene, gruppe 2 og landet. 2.2 Øvrig barnevernstatistikk i samarbeidene I hovedsak er fordelingen på funksjoner slik at driften av barneverntjenesten skal regnskapsføres på funksjon 244, og at tiltakene rettet mot barna skal regnskapsføres på de andre funksjonene. Lønnsutgifter til drift er ledelse, merkantilt personale og saksbehandlere. Stillinger som kun jobber forebyggende med tiltak rettet mot familier regnes ikke som en del av barnevernsdriften på funksjon 244, og skal regnskapsføres på funksjon 251. Antall stillinger inkludert ledelse og sekretær (fra kommunen) Adm.inkl Bv.leder 2014 Teamledere 2014 Saksbeh Tiltak, inkl leder 2014 Hallingdal 23,8 25,8 3,0 3 15,8 4 Fosen 23,7 24,7 2,5 3 19,2 0 Lister 30,3 32 3,5* 3 21,5 4 Tabell 10 Antall stillinger i samarbeidene 2013 og 2014 *Lister barnevern adm. er inkludert 0,5 fagutvikler og en egen ansatt jurist. Totalt var det ved utgangen i ,8 årsverk i Hallingdal barneverntjeneste, herav 4 årsverk i Familieteamet som kun arbeider med forebyggende tiltak rettet mot familiene. To av disse stillingene ble opprettet fra oktober Andelen i Hallingdal er noe endret i forhold til det som ligger publisert i KOSTRA. Årsaken ligger i feil bruk av funksjon ved inntektsføring på refusjonsinntekter fra Fylkesmannen på litt over 0,6 millioner kroner. Også utgiftene til Gol kommune og rettelsene i Hol kommune vedrørende barnebolig er innarbeidet i nøkkeltallet. PwC 12

18 Det kan se ut til at det er en større andel merkantil hjelp i Hallingdal (2 årsverk), Fosen (1,5 årsverk) og Lister (1 årsverk). I Lister er det ansatt en egen jurist som bistår og veileder saksbehandlerne. Antall barn med tiltak i løpet av året, kan sammen med antall undersøkelser i løpet av året/årsverk saksbehandlere si noe om hvor stor arbeidsmengde det er per saksbehandler i løpet av et år. For å få et riktig bilde av arbeidsmengden til saksbehandlerne i 2014 bør det imidlertid tas hensyn til vakanse i stillinger. Hallingdal barnevern har gjort en beregning som viser at det i realiteten har vært jobbet for 14,8 årsverk saksbehandling i Det er kjøpt konsulenttjenester til saksbehandling for 1,6 millioner kroner, dette tilsvarer arbeidstimer til om lag 1 årsverk. De andre to samarbeidene har ikke gitt tilbakemelding på at tallene for årsverk bør justeres. Etter at vi tar hensyn til faktiske utførte årsverk i 2014, og 1 årsverk dekket opp fra konsulenter viser det følgende antall saker per saksbehandler. Saker per saksbehandler Hallingdal Fosen Lister Barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året (KOSTRA nivå 3) Tiltak og undersøkelser/antall årsverk saksbehandlere utførte årsverk + teamledere Tabell 11 Antall saker i året per saksbehandler årsverk ,09 22,16 20,78 Antall saker per saksbehandler var i 2014 på samme nivå som i Fosen, men høyere enn i Lister. I alle de tre samarbeidene var det høyt sykefravær i Fosen erstattet ikke alt sykefravær med vikarer, og tilbakemeldingen fra kommunen er at reelle saker per saksbehandler er større enn det som fremkommer her. Dersom det ikke hadde vært vakante stillinger/stillinger som ikke ble erstattet med vikarer eller konsulenter i Hallingdal ville antall saker per saksbehandler ligget på 18,56. I Hallingdal barneverntjeneste ble det, blant annet på grunn av pålegg fra Fylkesmannen, satt et stort fokus på å redusere antall frist-oversittelser i Med det høye sykefraværet som var i 2014, og store utfordringer med å få vikarer, resulterte dette i kjøp av konsulenttjenester til saksbehandling. Både fra Fosen og fra Lister barnevern opplyses det at de jobber ut ifra et klart prinsipp om at det ikke skal kjøpes konsulenttjenester til saksbehandling. I Fosen ble det kjøpt konsulenttjenester tilsvarende en 50 % stilling i perioden oktober til desember 2014 (tre måneder). Meldinger gjennomgått og henlagt Hallingdal Fosen Lister statistikk BLD rapportert via Fylkesmannen Gjennomgåtte meldinger Henlagte meldinger % henlagt i forhold til alle mottatt 31,6 % 24,1 % 28,4 % Antall frist-oversittelser Tabell 12 Antall meldinger i samarbeidene 2014 Statistikken fra Fylkesmannen viser at det var langt flere gjennomgåtte meldinger i Fosen enn i Hallingdal, og langt færre meldinger i Lister enn i Hallingdal (sett i forhold til størrelsen på målgruppen). Ifølge Bvl 4-2 skal barneverntjenesten senest innen en uke gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelse. Hallingdal hadde ikke frist-oversittelser i 2014, mens Fosen hadde frist-oversittelser i 14 av sakene og Lister i 3 av sakene. Undersøkelser 2014 Hallingdal Fosen Lister statistikk BLD rapportert via Fylkesmannen Antall nye undersøkelser Antall nye undersøkelser ift. aldersgruppe 4,2 % 5,8 % 2,7 % 6 PwC har mottatt en excelark som viser beregningene. Av totalt 18,8 årsverk til saksbehandling inkludert teamleder var 14,8 årsverk i bruk. Vi ser også at lønnsbudsjettet ikke ble brukt opp i 2014, samtidig ble det gitt økte lønnstillegg utover budsjettert lønnstillegg. PwC 13

19 Antall avsluttede undersøkelser % av disse henlagt 37 % 52 % 51 % Vedtak om tiltak fra barneverntjenesten Antall saker oversendt Fylkesnemda Antall frist-oversittelser Tabell 13 Antall undersøkelser i samarbeidene 2014 Når det er besluttet at det skal gås videre med saken opprettes det en undersøkelsessak. Vi ser noenlunde det samme bildet her. Sett i forhold til målgruppen gjøres det langt færre undersøkelser i Lister (2,7 %), og langt flere undersøkelser i Fosen (5,8 %). Av undersøkelsene som ble gjennomført i 2014 ble omtrent halvparten av disse henlagt i Fosen og Lister, mens færre ble henlagt i Hallingdal (37 %). Det kan bety at terskelen til å sette inn et type tiltak var lavere i Hallingdal i 2014 enn i de to andre samarbeidene. I 2014 ble det fra Hallingdal barneverntjeneste oversendt 9 saker til Fylkesnemnda, 8 saker fra Fosen og 5 saker fra Lister. Når saker oversendes Fylkesnemnda betyr det at barnevernet mener det bør fattes vedtak om overtagelse ved tvang etter Barnevernloven Det er Fylkesnemnda som fatter vedtaket. Det opplyses fra alle de tre samarbeidene at av de sakene som blir behandlet i fylkesnemnda, så går alle sakene igjennom. Ifølge Bvl 4-3 og 6-9 skal barnevernet snarest og senest innen tre måneder undersøke forholdet. Det var kun en fristoversittelse i Hallingdal i Antall frist-oversittelser i Fosen i 2014 var høy (78). Ifølge Fosen barnevern handler dette om arbeidsmengden i 2014, sett i forhold til antall stillinger og sykefravær. Annen statistikk som kan si noe om behov for ressursbruk er hvor mange fosterhjem kommunene har ansvar for med oppfølging og tilsynsbesøk. Fosterhjem med oppfølging og tilsynsbesøk Hallingdal Fosen Lister per 2. halvår 2014 statistikk BLD rapportert via Fylkesmannen Antall fosterhjem med oppfølging og kontrollansvar i kommunen Herav krav om tilsynsbesøk ikke oppfylt Tabell 14 Antall fosterhjem med oppfølging og kontrollansvar i samarbeidene 2014 Vi ser at også her skiller Fosen seg ut med et høyt antall fosterhjem og et høyt antall krav om tilsynsbesøk ikke oppfylt. Fosen barnevern bruker omlag 0,5 årsverk av saksbehandlerårsverkene til administrering av tilsynsfører ordningen. Akuttplasseringer i 2014 (BLD rapportert via Hallingdal Fosen Lister Fylkesmannen og kontrollert av kommunen) Antall akuttplasseringer i løpet av Herav overført tilbake til hjemmet Tabell 15 Akuttplasseringer i 2014 I 2014 var det mange akuttplasseringer i Hallingdal. Det var også en forholdsvis stor andel som ble tilbakeført til hjemmet. Av disse 7 venter 3 barn på sak i fylkesnemnda og mulig omsorgsovertagelse. Blir det omsorgsovertagelse vil antall tilbakeført til hjemmet bli 4. Nærmere vurderinger rundt dette kommer vi tilbake til i kapittel Regnskap 2014 i samarbeidene I dette kapittelet skal vi se på og sammenligne utvalgte typer kostnader. Videre viser vi andelen i forhold til totale netto driftsutgifter. Vi skiller ikke på hvilke funksjoner det er regnskapsført på. PwC 14

20 Regnskap 2014, tusen kr Hallingdal Fosen Lister Bilgodtgjørelse (fast og variabel), leie leasing og driftsutgifter biler Bilgodtgjørelse i % av totale netto 2,4 % 3,0 % 2,0 % driftsutgifter Tabell 16 Bilgodtgjørelse og bilutgifter i % av totale netto driftsutgifter 2014 Alle de tre samarbeidene bruker om lag en like stor andel av netto driftsutgifter til bil og reise. Hallingdal har 6 leasingbiler, Fosen har 3 leasing biler og Lister har 6 leasing biler. Hvor mye tid som går bort til reiser er ikke kartlagt, grunnet begrensede rammer i prosjektet. Siden Fosen barnevern sitter desentralisert, antas det at det går med mer tid til reiser i de to andre samarbeidene. Regnskap 2014, tusen kr Hallingdal Fosen Lister Overtid og ekstrahjelp Overtid i % av totale netto driftsutgifter 1,2 % 1,2 % 1,3 % Tabell 17 Overtid og ekstrahjelp i % av totale netto driftsutgifter 2014 Andelen til overtid og ekstrahjelp er omtrent helt lik i de tre samarbeidene. Regnskap 2014, tusen kr Hallingdal Fosen Lister Konsulent og juridisk bistand art Juridisk hjelp i % av totale netto driftsutgifter 9,1 % 4,1 % 3,1 % Tabell 18 Konsulent og juridisk bistand i % av netto driftsutgifter 2014 Bruk av art 270 og 370 brukes noe ulikt i de tre samarbeidene, og vi må derfor se på disse samlet. Det ble til sammen regnskapsført 4,2 millioner kroner på art 270 i 2014 i Hallingdal og dette kan spesifiseres slik: Juridisk bistand 623 Psykolog / sakkyndig 282 Kjøp av konsulenttjenester (saksbehandling) Samarbeidsavtale med familievernkontoret 150 Kjøp av tjenester (ekstern spesialkompetanse, tolk, tilsyn under samvær m.m) 621 Sum I Fosen er det opplyst følgende fordeling: Advokater (900), innleie av en person fra Midt norsk kompetansesenter (285), sakkyndige utredninger (400). Resten er tolk og legeerklæringer (259). I Lister er det opplyst at dette kun gjelder kjøp av juridisk bistand og ikke noe til saksbehandling. Regnskap 2014, tusen kr Hallingdal Fosen Lister Kjøp private tiltak Kjøp private tiltak i % av totale netto 0,4 % 5,0 % 13,7 % driftsutgifter Tabell 19 Kjøp fra private i % av netto driftsutgifter 2014 Fosen: Dette gjelder private institusjonsplasseringer, oppfølging via UT og Bo (200), sakkyndig utredninger (200) og noe statlig kjøp som er feilført (1 mill.). Resterende utgifter er besøkshjems ordninger. Lister: Det meste av dette gjelder private døgntiltak til fem barn, ellers sakkyndig bistand (200). Øvrig gjelder tolketjenester, legetjenester og noe juridisk bistand i undersøkelser saker. PwC 15