Hytta som aldri blir helt ferdig

Transkript

1 Vi inviterer Hytte magasinets lesere inn i spaltene med sin historie, og ønsker å høre fra deg. Fortell oss kort om hytta når den ble kjøpt, hva dere har gjort med den, hva dere gjør når dere er på hytta og andre ting som er med på å skape den norske hytte drømmen. Send oss noen ord og eventuelt noen bilder til Hyttemagasinet, Postboks 1, 0051 Oslo eller på mail til jeg husker godt at jeg var så utålmodig etter å komme i gang at jeg fikk sønnene mine til å måke tomten på senvinteren. GROVARBEID: Det var ikke gjort i en håndvending å grave ut tomta: En stein var så stor at den måtte graves ned i stedet for opp. UTÅLMODIG: Sønnene ble satt i gang med å måke tomta; det var ikke tid til å vente på at snøen skulle smelte. KRYPINN: Odd-Øysteins dokumentasjon på byggeprosessen i tre trinn; først overnattet han i skiboksen på taket så i campingvogn før han kunne flytte inn i ferdig anneks. Hytta som aldri blir helt ferdig SELVGJORT: Odd Øystein liker å gjøre det meste selv, også grunnmuren har han stablet på plass med egne hender. Odd-Øystein Johansen er som hytteeiere flest: Prosjektet blir aldri ferdig, og nye ideer og innfall dukker stadig opp. Men til forskjell fra mange andre gjør han det meste selv... UTSIKT MED RAMME: Uten glass på plass er det lite i veien for en storslått utsikt. Sylvi og jeg hadde lenge hatt lyst på hytte, og vi hadde et våkent øye for muligheter i mange år. Stort sett strandet det slett ikke på lyst, men snarere på pris og kjøreavstand fra Oslo. Derfor var vi både litt yre og en smule skeptiske da vi så bilder fra Vassfarfjellet på finn.no. Noe så fantastisk kunne umulig være så billig, tenkte vi da. Og det skulle senere vise seg at manglende adkomst (!) var en naturlig forklaring på en overkommelig pris. Men grunneieren har vist seg å være av det fantastiske slaget, og både han og Flå kommune har hjulpet oss gjennom hele prosessen. Nå har vi både en flott hytte, og sågar lovlig adkomst helt inn til hytta. Vi kjøpte forresten tomten av Inger-Marie Haaland; hun har blant annet rekord i Finnmarksløpet, og det er nettopp i disse traktene hun og hundene startet karrieren i et fantastisk terreng. Vi kjøpte i 2003, og skal jeg være ærlig har jeg gjort det meste selv, med god hjelp til råbygg fra fagfolk og Solhytten. Det betyr ikke at Sylvi har vært fraværende i prosessen, men jobben min medførte den gangen fri hver tredje uke. Det betød at jeg dro til fjells for å jobbe så godt som hver tredje uke i to år. Sylvi sa at hun egentlig kom opp «når lammesteika sto i ovnen»... : Hun var med da vi kjøpte tomten, og kom for alvor tilbake da hytta var ferdig til innflytting påsken Den første tiden var ganske surrealistisk. Jeg bodde i det som egentlig var en forvokst skiboks, på taket av en bil. Det var ikke alltid like komfortabelt for å være ærlig. Senere meldte jeg flytting til en 88 juli/august 2010 juli/august

2 Vi flyttet inn påsken 2006 i en ganske uferdig hytte, men har holdt det gående med ymse prosjekter kontinuerlig siden den gangen. RÅBYGGET: Spaden ble satt i jorda høsten juni 2005 var råbygget på plass. NESTEN FERDIG: Det meste er på stell; det mangler bare sprosser under terrassen. «SNØSIKKERT»: Odd-Øystein og Sylvi ynder å omtale stedet som snøsikkert. Her er bildebeviset... godt brukt campingvogn før jeg til slutt endte i annekset som var det første bygget som sto ferdig på tomten. Vi satte spaden i jorden høsten 2004, og jeg husker godt at jeg var så utålmodig etter å komme i gang at jeg fikk sønnene mine til å måke tomten på senvinteren. Jeg tror forresten sønnene mine husker akkurat den episoden ganske godt også. I slutten av mai 2005 var grunnmuren støpt, og en snau måned senere var råbygget til hytta også ferdig. Siden har det virkelig gått slag i slag. Vi flyttet inn påsken 2006 i en ganske uferdig hytte, men har holdt det gående med ymse prosjekter kontinuerlig siden den gangen. Den aller første tiden var jeg mye alene her, men nå er det ofte sånn at Sylvi er reiseklar hjemme fredag kveld når jeg kommer hjem fra jobb. Plastposene er ferdig pakket sånn at vi kan dra om vi plutselig har lyst og det har vi ofte. Skiterrenget er helt enestående, og siden dette er et sted uten alpinanlegg er det ikke kø i løypene. Alle årstider har sin sjarm, og vi elsker lange turer både til fots og på ski. Jeg har egentlig aldri skjønt det som er i ferd med å bli en trend. Nordmenn går ikke på tur lenger, og mange går i hvert fall veldig ugjerne på tur. Vi kommer liksom ikke mer enn en halvtime av gårde før noen vil snu. Det er jo nettopp de lange, deilige turene som gjør dette stedet og fjellet generelt så fantastisk. Jeg innrømmer gjerne at jeg har flere lopper i blodet enn folk flest. Relativt ofte «må» jeg en tur på en av toppene i nærheten. Men kanskje er det et vel så typisk trekk ved meg at jeg får nye ideer, hele tiden. Derfor tar «hyttebyggingen» aldri slutt. Sylvi er egentlig sjef 90 juli/august 2010 juli/august

3 Jeg innrømmer gjerne at jeg har flere lopper i blodet enn folk flest. Relativt ofte «må» jeg en tur på en av toppene i nærheten. HELT TOPP: En tur på toppen er obligatorisk. Det er blitt mange besøk i årenes løp. perfekt: Skiterrenget er nydelig, og det er sjelden kø i løypene. De aller fleste «moderne mennesker» vil i nærheten av alpinanlegg. for hyttas indre skjønnhet, terrasser og plattinger, mens jeg tar meg av andre prosjekter. Det er ingen underdrivelse å si at dette er et snøsikkert område, og etter hvert ble vi lei av å måtte grave fram hytte og anneks da vi kom. Derfor er kanskje overbygget på den ene siden av hytta noe av det jeg er mest fornøyd med. Det har fått transparente takplater for å slippe inn lys, og taket gjør virkelig jobben, ferdig måkt inngangsparti uansett snømengde. Sylvi ga meg en vedfyrt badestamp i 50-årspresang, og også det ble et prosjekt. Den måtte selvfølgelig graves litt ned og bygges inn så den ble en naturlig del av hytta. Siste tilskudd er det jeg antar må være Norges høyest beliggende petanque-bane (!) Jeg synes liksom jeg måtte ha det, så nå står den der ferdig bygget og klar til dyst. Jeg er litt usikker på hva som blir neste idé. Det eneste jeg er helt sikker på er at den dukker opp ganske snart. Og at vi kommer til å bruke dette stedet så ofte som mulig i årene som kommer. Dette er jo nettopp blitt det en hytte bør være, et samlingssted for hele familien. Og er det ikke nettopp slik, vi flytter og bytter bopel oftere enn vi bytter hytte? Hytte: Vassfarfjellet, Flå Solhytten, modell Solstjerne 1 Eier: Odd-Øystein og Sylvi Johansen Byggeår: 2004 Størrelse: 80 m² + anneks 16 m² Kjøretid fra Oslo: 2,5 timer Les mer om smarte gjørdet-selv løsninger på side 94 og 96 Norefjell Krøderen 20 km Gulsvik 287 Sperillen 7 Tyrifjorden Vikersund Ringerike Hønefoss Hadeland 4 Asker Nesodden Hokksund Drammen Sollihøgda Nordmarka Oslo Vassfarfjellet MATAUK: Sylvi elsker å plukke bær, og det bugner av blått, rødt og multer. Til høyre er den aller første middagen i egen hytte foreviget; det er fra påsken Helt til høyre et typisk julepyntet bord. Det meste er på plass juli/august 2010 juli/august

4 Gjør det meste Odd-Øystein Johansen er både idérik, selv kreativ og nevenyttig; det hører med til jobben hans i nyhetsbyrået Nyhetsgrafikk. no. Det er også gode kvaliteter å ta med seg når du bygger hytte selv. Ja, jeg elsker å holde på med ting, og jeg TILPASSET: En hjørnesofa fikk ny vange og ble hentet med fra hjemmet på Nesodden. liker godt å se ting bli til, sier Odd- Øystein. Jeg har egentlig ikke skjønt hvorfor folk MÅ ha alt nytt når de kjøper eller overtar en hytte. De aller fleste av oss kommer fra et sted en leilighet eller et hus der møbler og inventar blir til overs. Vi har tatt med oss mange av de gamle tingene på hytta, og det er jo knyttet historie og minner til alt. Sofaen vi har i stuen var for eksempel en hjørnesofa hjemme på Nesodden. På hytta kunne den ikke stå i et hjørne, så jeg delte den i to og rekonstruerte sidevangen som manglet. Det var ikke helt kurant, for dimensjonene var større enn standard plank. Dermed måtte jeg lime og skjøte, men resultatet er blitt flott. Den er patinert og har beholdt noen av minnene fra vår første tid PÅ KRYSS OG TVERS: Det ser vanskelig ut, men er egentlig ikke noe hokus-pokus. Mange hytteeiere opplever den samme utfordringen nemlig å skjule terrengtilpasningen. sammen på Nesodden blant annet tannmerkene fra vår yngste sønn som alltid «gnagde» litt på sofaen når han så barne-tv. Men Odd-Øystein har andre prosjekter på samvittigheten. Her har du noen gode tips, og du får vite hvordan han har gjort det: Sprossene under terrassen: Du kan bruke metervis med vanlige (gjerne impregnerte) taklekter 28 x 46 mm som skrus sammen med terasseskruer. Lag gjerne en ramme mellom søylene først, og fest sprossene under (eller i forkant) av den fremre terassebjelken. 45 vinkel ser bra ut, og en senteravstand på 10 cm blir pent. OBS! Det lønner seg å beise/male lektene før de settes opp, det gjør alt så mye enklere. 94 juli/august 2010

5 TILDEKKET: Det er lett å forstå at det var behov for et snøoverbygg. Snøoverbygget: Fundament lager du av leca murblokker som fylles med sement: Bruk rikelig med armeringsjern dersom terrenget skrår inn mot muren som i mitt tilfelle. Husk også på å drenere godt i bakkant av muren, og legg gjerne knasteplater på muren som vender mot terrenget for å hindre at fukt trenger inn; i motsatt fall får muren frostskader. Sett søylesko på muren, og på torvstokken (dimensjon 48x96 (2»x4») på taket. Sperrene i samme vinkel som hyttetaket og 60 cm senteravstand mellom sperrene. Til slutt skrus takplatene på sperrene med egne skruer (det finnes flere leverandører, men ikke velg den biligste kvaliteten. Til slutt monterer du et frontbord. Her kan det også settes på renne. Jeg har valgt å la vannet dryppe ned bak muren, men har man veldig god drenering, er ikke det noe problem. Også i dette tilfellet er det lurt å beise før montering, og i hvert falll før man skrur på takplatene. Lykke til med en snøfattig vinter, i alle fall i inngangspartiet. Patinering av furuskap Finn et passende møbel med eller uten maling. Vi hadde fått et gammelt, stygt og umoderne furuskap som var så moderne for en del år siden den typen somn de fleste grøsser litt av i dag. Vi valgt å la skapet få en ny sjanse: 1) Vask grundig med fettløsende middel før man påfører ny maling. 2) Påfør maling, gjerne en kraftig farge, da patineringen vil dempe den endelige fargen betraktelig. Om man ønsker kan man male flere lag i forskjellige farger, da det var vanlig at gamle møbler ble malt flere ganger, og gjerne i ulike farger. La malingen tørke godt. 3) Mattslip møbelet, gjerne med litt grovt papir, ( ). Slip gjerne ekstra rundt knotter, hjørner og områder som ville bli slitt ved bruk gjenom årtier. 4) Lag en lasurolje bestående av matt Benarolje, fargepulver (brent umbra ble brukt på vårt skap) og amerikansk terpentin. Man bør prøve seg frem hvor mye fargepulver man blander inn i oljen/terpentinen. 5) Påfør lasuroljen med en passe bred pensel, jobb raskt, ta en side om gangen, eventuelt en dør om gangen. «NEW LOOK»: Slik ble «den stygge andungen» et praktmøbel. 6) Fjern overskytende lasurolje med en fille. Man kan gjerne fjerne mye olje fra de stedene man ønsker skal se ut som det er slitt. 7) Puss litt mer på disse stedene med et fint sandpapir ( ). 8) Påfør til slutt to lag med en matt lakk. PS: Vi gjennomførte vår aldringsprosess på vitrineskapet på en dag, takket være en solrik varm dag med god tørk i fjellet. Fargepulver og amerikansk terpentin fås kjøpt i velassorterte fargehandler/kunsthandler. 96 juli/august 2010