EIVIND&NIELSENS&TAKMALERIER&I&NATIONALTHEATRET&

Transkript

1 EIVINDNIELSENSTAKMALERIERINATIONALTHEATRET Motivvalgene+sett+i+lys+av+nasjonsbygging+og+utsmykningsproblematikk+i+ Kristiania+i+siste+halvdel+av+1800;tallet+ EvaHauge Masteroppgaveikunsthistorie UIO,IFIKK,VÅR2013 Veileder:LenaLiepe

2 Innhold 1. Innledning 1.1:Oppgavenstema,kortpresentasjonavutsmykningen :Kilderogtidligereforskning :Definisjonavbegrepetutsmykning Kunstnerenogverket 2.1:EivindNielsen :Beskrivelseogikonografiskanalyseav utsmykningene Forhistorien 3.1:ØkonomiskeogpolitiskeforholdiKristianiapå1800Qtallet :Konkurransen.ProsessenførNielsenkommerinni bildet Oppdraget 4.1:Arkitekturen :Føringerogbegrensningersomblelagt Utførelsen Resepsjonen Utsmykningeneietkomparativtperspektiv.Ensammenligningmed noenvalgteeksemplerfrasamtidigeutsmykningerieuropa 7.1:Tiepolostakmalerier :OperaGarnieriParis NasjonalteateretiPraha :OperaeniStockholm Drøfting Litteraturliste IIllustrasjoner

3 1. INNLEDNING 1.1.Oppgavenstema,kortpresentasjonavutsmykningen EivindNielsenstotakmalerier Dikterensapoteose og Sannhetensspeil "fra 1899,varresultatetavdenførstekonkurransenoverenoffentligutsmykning innenmaleriinorge.meddannelsenavnorgesomselvstendignasjoni1814,og fremtilunionsoppløsningenmedsverigei1905,oppstodbehovetforoffentlige bygninger,ogdermedogsåetbehovforoffentligeutsmykninger.landetopplevde ensterkøkonomiskvekstisistehalvdelav1800qtallet,ogmangenorske kunstnerevendtehjemetterendtutdanningiutlandet,førstogfremstfra Tyskland.Gjennomdannelsenavkunstinstitusjonerutover1800Qtallet,skapteset norskkunstnermiljø.kristiania"tegneskoleblegrunnlagti1812,ogi1836åpnet Nasjonalgalleriet.Nielsensutsmykningererutførtienspesiellhistorisktid,preget avnasjonsbygging,etlandmedsøkenetterenegenidentitet,ogenvoksende bevisstgjøringavvårkulturellearv. TemaetfordenneoppgavenerNielsensutsmykning:forhistorien, realiseringenogmottagelsen,samtutsmykningensettisammenhengmed nasjonaleoginternasjonaleidealerogstrømninger,kulturpolitiskogkunstnerisk. EtprimærspørsmålernaturligvishvorfordetvarEivindNielsensforslagsomvant dennekonkurransen.omstendighetenerundtkonkurransenernoeuklare,ogdet måttetoomgangertilføravgjørelsenbletatt.sålangtdetlarseggjøre,kommer jegtilågjøreredeforårsakeneogomstendighetenerundtavgjørelseni konkurransene,ogdiskuterefaktaellermuligimplikasjonerforutsmykningens realisering. Dikterensapoteose og Sannhetensspeil harmotiverfragreskmytologi. DetsyvQdeltebildetsomomkranserlysekronen, Dikterensapoteose ;dikterens opphøyelsetildetguddommelige,fremstillermytologiskeskikkelsersomallehar entilknytningtildeskjønnekunster. Sannhetensspeil,detovalebildetover sceneåpningen,harentittelsommerdirektehenspillerpåteateretsvesen,da dennetittelenerhentetfrashakespearesdrama Hamlet." Dautsmykningenebleutført,varNorgeenungnasjon,påveimot selvstendighet,ogsamtidigmedetønskeomåværekontinental.disse 2

4 omstendighetenekommertilådanneutgangspunktforendrøftingrundtvalget avbilledprogram,medenikonografihentetfraklassiskgreskmytologi,valgt fremforenmernasjonaltpregetmotivkrets.jegvilogsåsepåutsmykningenemot enbakgrunnavtidenskunstsynogdestrømningersomgjordeseggjeldende innenmalerkunstenisistehalvdelav1800qtallet,bådeinorgeoguteieuropa. Interessenforkunst,ogspesieltmalerkunsten,varpåbegynnelsenav1800Qtallet blittenborgerligaktivitetsomfikkøkendeoppmerksomhetblantdetøvresjiktav befolkningen.menendredesamfunnsforhold,bedreopplysninggjennom utdannelsessystemetogfripresse,vekketetterhvertkunstinteresseniflere grupperibefolkningen.denøkonomiskeutviklingenbidroogsåtilenbredere forståelseforkunsten,ogikkebareidebemidledeklasser,hvorkunsttidligere haddeværtendelavdannelsengjennomarvogmiljø. Nielsensegenutdanningsbakgrunneretrelevantaspekt;hansstudieriog utenfornorge,hansoppholdpåkontinentet,ogeventuellepåvirkningerfra norskeoginternasjonalekunstnereihansegenkunst,vilblitattmedidrøftingen. Etannetmomentsomdeternaturligåsepå,erhvilkearkitektoniskeføringer EivindNielsenharmåttetforholdesegtilisittoppdrag;somendelavet arkitektoniskinteriørharutsmykningenværtplanlagtogrealisertpåspesifiserte premisser. Fordenneoppgavenfinnerjegdetvidererelevantåsepåutsmykningeri andreoffentligeogprofanebygninger,ogførstogfremstiteaterqogoperahus sombleoppførtieuropaidenneperioden.jegvelgerheråsepådenvenetianske malerentiepolostakutsmykningeriflereeuropeiskelandfra1700qtallet.videre ønskerjegåsepåandresamtidigeoperaqogteaterhusieuropa,foråfinne likheterogulikhetermedutsmykningeneinationaltheatret.relevantåundersøke her,etdetikonografiskeinnholdetiforholdtillandeneskulturpolitiskesituasjon, såvelsomenkomparativanalyseavdentekniskeogkomposisjonsmessige utføringenavutsmykningene.garniers"opera"i"parisfra1875velgerjegfordiden vartoneangivendeisintid,ogfordidenfortsattstårsometavdeviktigste operahuseneiverden.nasjonalteateret"i"prahafra1883erinteressantien komparativanalyse,fordilandetpolitiskerisammesituasjonsomnorgeda utsmykningenebleutført.operaen"i"stockholmfra1898ervidereetrelevantvalg 3

5 tilenkomparativanalyse,fordinielsenblesendtditforålæreom takutsmykninger.enannenrelevanseratnorgeogsverigevariunion,oghadde felleskongeidettidsrommetutsmykningenebleutført,ogatdelerav utsmykningeneioperaenistockholmharetikonografiskinnholdsomhenspiller påunionenmellomdetolandene. Oppgavenerdeltiåttekapitler. Ikapittel"en"blirutsmykningenkortpresentert,tidligereforskningbeskrevet, ogbegrepetutsmykningblirdefinert. Kapittel"todokumenterermateriale,oginneholderenbiografiomEivind Nielsen.Del2.2vilomhandleenbeskrivelseogenikonografiskanalyseav utsmykningene. Kapittel"tretaroppdepolitiskeogøkonomiskeforholdeneiKristianiapå 1800Qtallet,foråsepåbakgrunnenforNationaltheatretstilblivelse.Idel3.2 gjøresdetredeforkonkurransenesomlåforutforatnielsenblevalgttil oppdraget.herviljegundersøkehvemsomsattijuryen,oghvilkeforslagsomble levertinn. Kapittel"fireomhandlerarkitekturen,ogdeføringerogbegrensningersomble lagtforutførelsenavnielsenstotakmalerier. Ikapittel"fembeskrivesforarbeidet,skisserogforslagiprosessen,fremtil selveutførelsenavoppdraget. Kapittel"sekspresenterersamtidensmottagelseavutsmykningene,vedå henvisetilavisenesartikler. Kapittel"sjuomhandlerutsmykningeneietkomparativtperspektiv.Herønsker jegågjøresammenligningermedutsmykningeriandresamtidigeteatreog bygningerieuropa. Deretterkommerikapittel"åtteselvedrøftingen,hvor hovedspørsmålsstillingenblir:hvorfor"blegreske"mytologiske"motiver"valgt"til" fordel"for"mer"nasjonale"motiver?tilsluttviljegsammenfattedemuligesvarsom oppgavenhargenerert. 4

6 1.2.Kilderogtidligereforskning DeterskrevetliteomEivindNielsenskunstnervirke.Hanerkortomtalti Norsk"Kunstnerleksikon."Bildende"kunstnereFarkitekter"kunsthåndverkere."Bind3, Oslo:1986,s.56."Herfremheveshanførstogfremstsomillustratøravbarnebøker, ogsommangeåriglærerfortegneklassenvedshks.jegharbesøkthans etterkommeresomborpåtoten,oghvorhanselvoppholdtsegperiodeviside senereåravsittliv.pådennestoregården, Steffensrud,somogsåhuseret rehabiliteringshjem,erendelavhansmaleriersamlet.dissemalerieneharførst ogfremstmotiverhentetfranorskefolkeeventyrogsagadiktning,mendetfinnes ogsånoenaktstudierognaturskildringeridennesamlingen. DenmestutførligebeskrivelsenavNielsensarbeideriNationaltheatret,er Trygve"Nergaardsartikkelitidsskriftet KunstogKultur fra1992,medtittelen EivindNielsensplafondmalerieriNationaltheatretssalong.Denneartikkelen inneholderendetaljertbeskrivelseavmotiveneiutsmykningene,somjegønsker åanvendeiminikonografiskebeskrivelseavdetobildene.artikkeleninneholder engrundigredegjørelseforomstendighetenerundtdetokonkurransenesomble holdt,ogjegønskeråbrukedissesaksopplysningene.videreskrivernergaardom samtidensmottagelseavutsmykningene,medreferansertildatidensaviser.jeg kommertilåbrukestoredeleravnergaardsartikkelidenneoppgaven,menjeg ønskeristørregradennhangjør,ågånærmereinnispørsmålsstillingenrundt valgetavmotiveneforutsmykningen. Etviktigmomentiminundersøkelseeråsepådeøkonomiske,sosialeog politiskeforholdsomhersketikristianiaitidendautsmykningeneblerealisert. HerbasererjegmegpåstudieravforholdeneiKristianiaisistehalvdelav1800Q tallet;knutkjelstadliogjanmyhre.oslofspenningens"by."oslo:1995.halvorfosli. Kristianiabohemen.Byen,"miljøet,"menneska."Oslo:1994."JorunSandstøl." ChristianiaFbilder."Oslo:2004"ogElse.M.Boye.Christiania"1814F1905."Byen"og" menneskene.oslo:1976."deterverkersomtaroppproblemstillingerrundt Kristianiassterkevekstisistehalvdelav1800Qtallet,ogdefaktorersomspilteinn vedovergangenfrasmåbytilhovedstad,frabondesamfunntilindustrialiseringog tekniskefremskritt.bøkenediskutererogsådenasjonalestrømningeneilandeti forkantavunionsoppløsningen. 5

7 Nielsensutsmykningeromtalesiflereavisartiklerfraårene1898Q99. 1 ArtikleneiAftenposten,"Morgenbladet,Dagbladet"og"Verdens"Gang"utgjørdet primærekildematerialetispørsmåletrundtsamtidensmottagelseav utsmykningen.itilleggkommerjegtilåtrekkeinnpålhougensartikkel Apoteose iprovinsen iaftenpostenfra1990,somomhandlerdekorasjonenesutypiske innholdsettutifranorskeforhold,settmedethistorisksenereblikk. 2 IforbindelsemedgjenåpningenavhovedscenenpåNationaltheatretetter branneni1985,bledetutgittetfestprogrammedenartikkelskrevetavjohn David"Nielsen, EivindNielsenQhansommaltekuppelen.Artikkelenomtaler EivindNielsensutdannelseogkunstnervirke,ogertildagsdatodengrundigste beskrivelsenavnielsenslivsløpogarbeide.dengirunderlagforminredegjørelse foreivindnielsensoppholdimünchen,samtendrøftingavihvilkengrad erfaringenederfraharsattsporihansverker. Tilkapitteletomarkitekturen,ogdeføringersomblelagtforNielsens utsmykninger,basererjegmegpåmaterialeomarkitektenhenrik"bull,stephan TschudiQMadsen,Henrik"Bull,Oslo:1983.Jegvilogsåbenyttelitteratursom beskriverarkitektfirmaetfellner"und"helmersarbeider,foråsepåeventuelle påvirkningerderfra.hererhansqchristophhoffmansbokdie"theaterbauten"von Fellner"und"Helmer,München:1966,relevantlitteratur.Dettefirmaet,somstod bakmangeavdeviktigsteteaterqogoperahussombleoppførtieuropaidenne perioden,varvirksommeiwieniperioden1873q1916. DeterikkegjortdetaljertekomparativeanalysermellomNielsens utsmykningerinationaltheatretogutsmykningeriandreteaterqogoperahuspå kontinentetfrasammeperiode;dettetemaetblirderforetviktigogomfattende kapittelidenneoppgaven.operaen"i"paris,ferdigstiltavcharles"garnieri1875, stårfortsattsometavdeviktigsteoperahusfradenneperioden,ogvilderfor væreetviktigeksempelidenkomparativeanalysenjegvilforetaidenne oppgaven.hererfølgendelitteraturtattibruk:monikasteinhauser,die" Architektur"der"Pariser"Oper,München:1969,"ogGerhardFontaine,"L Opera"de" Charles"Garnier."Architecture"et"décor"intérieur,"Paris:2004.Garnierhaddedet 1 Dagbladet Aftenposten Morgenbladet , og 2 AftenpostenGoAften,

8 overordnedeansvarforbådearkitekturogdekorioperaen,ogforåbelysehans ideerbakethelhetligsynpåarkitekturqdekor,harjegsettnærmerepåutdragfra hanstoteoretiskeskrifter AtraverslesArts fra1869og LeThéâtre fra1871," gjengittogsitertfraovernevntebøkeravsteinhauserogfontaine. Nasjonalteateret"i"Praha,ferdigstilti1883,eretannetverkjegharvalgtå trekkeinnidenkomparativeanalysen.motivvalgenetilnoenavutsmykningenei detteteatretskillersegutfrautsmykningeneinationaltheatret,ogfraoperaeni Paris,vedatdetervalgtmotivermedetsterktnasjonaltbudskap.For kartleggingenavomstendighetenebakdettevalget,harjegbasertmegpå litteratursomomhandlertsjekkiskhistorie,ogrelevantbakgrunnshistoriefor byggingenavnasjonalteatretipraha.bøkerjegkommertilåbrukehererderek Sayer,The"coasts"of"Bohemia.Aczech"history,NewJersey:1998,ogDanaFlidrova, The"theatre"in"front"of"the"curtain."Nationaltheatre"in"Prague,Praha:2002. Operaen"i"Stockholm,ferdigstilti1898,erogsåaktuellienkomparativanalyse, ettersomeivindnielsenblesendttilstockholmforåstudereutsmykningskunsti forkantavsittoppdraginationaltheatret.relevantlitteraturhererevamalmnäs bokkonstverk"i"operan,stockholm:1995,ogtorecarlssonsbokopearan"vid Stockholms"ström,Stockholm:1993,samtenbokomCarlLarssonavTorsten Gunnarsson.Carl"Larsson.Stockholm:1992. Forågietbildeavsamtidigestrømningerimalerkunsten,iNorgesåvelsomi Europa,harjegbasertmegpåkunsthistoriskeoversiktsverkersom:Henning AlsvikogLeifØstbye.Norges"billedkunst"i"det"tyvende"århundre,Oslo:1951, StephanTschudiQMadsenm.fl.Norges"Kunsthistorie."Bind"5,Oslo:1981,og"Knut Berg."Norges"Kunsthistorie."Bind"5."Nasjonal"vekst,Oslo:1981."Etavsnitti oppgavenvilomhandleenkomparativanalysemedetutvalgtverkavmaleren Tiepolo,ogherharjegbruktetverkskrevetavSvetlanaAlpersogMichael Baxandall.Tiepolo"and"the"pictorial"intelligence."NewHavenogLondon:1994. Andrekunsthistoriskeverkersomharværtnyttigeforåbelysemotsetningenei detnorskekunstnermiljøetitiden,ogsometinnleggidrøftingenrundt motivvalgettilutsmykningeneinationaltheatret,er:andreasaubert.det"nye" Norges"malekunst.Kristiania:1904.AndreasAubert.Norsk"kultur"og"norsk"kunst. Kristiania:1917,LorentzDietrichson.Norges"kunsts"historie"i"det"nittende 7

9 århundre.oslo:1991,magnemalmanger.norsk"malerkunst."fra"klassisisme"til tidligrealisme,oslo:1981,holgerkoefoed.malernes"oslo."1880f1980fårene,"oslo: 1988,ogBodilStenseth.En"norsk"elite."Nasjonsbyggerne"på"Lysaker"1890F1940," Oslo:1993. VerkersomomhandlerEuropasteaterhistorieharværtviktigeforåsette utsmykningeneiensammenhengmeddetmiljøetdeerskapti.relevantlitteratur erherjonnygaard.teaterets"historie"i"europa,"bind"1f3,"oslo:1995.videreønsker jegåsepådekorasjonsmalernesrolleiteatret,ogrelevantlitteraturerher:rune Johansen.Jens"Wang.Dekorasjonskunst"og"sceneteknikk.Oslo: Definisjonavbegrepetutsmykning Utsmykningerioffentligeromvurderesannerledesennetfrittståendekunstverk. Enutsmykningharenoppdragsgiver,ogutsmykningenharsomoftesttilhensiktå illustrerevirksomhetensomforegåribygningendenbefinnersegi.åskapekunsti detoffentligerominnebærerensærligforpliktelse,fordidenskalfungeresomet møtestedmellomensamfunnsinstitusjonogdenenkelte. IfølgeGunnarSørensensbokFargelegg"byen",Oslo:2009,kanenutsmykningien offentligbygninghaenopplysendeogoppdragendehensikt,hannevnerdettesom viktig,inorgeførstogfremstitidenundernasjonsbyggingen;1814q1905. Nårnasjonsbyggingogsamfunnssynblemålforvåroffentligebilledkunst,vardet likevellangtfraeneståendeitiden.ideflestenordqeuropeiskelandantokmanaten lettbegripeligkunstvillefungeresompedagogiskvirkemiddeltilåstyrkeborgernes identifikasjonmedlandogfolk. 3 Mankansnakkeomenformfordannelse,somikkenødvendigvissamsvarermed tidenskunstsyn.enutsmykningkanåpneforenvisuellopplevelse,ogsamtidigøke betrakterensreferansebakgrunn.enutsmykningmedetbestemthistorisk,ideologisk ellerpolitiskinnholdkanstyrkeidentitetsfølelsenhosdensombetrakterverket.på denmåtenkannasjonalidentitetværeenavfølelseneetkunstverkfrembringer.en utsmykningkanvidereseesienidehistorisksammenheng,ogdettevilværeetviktig temafordrøftingenavmotivvalgenetileivindnielsensutsmykningeriteateret. 3 GunnarSørensen.Fargelegg"byen.(Oslo:UniPubforlag,2009),13 8

10 Etmøtemedenutsmykningietoffentligromkanværetilfeldigogmindrebevisst, ennetoppsøkendemøtemedetkunstverkietmuseumelleretgalleri.deterderfor sannsynlig,atenbesøkendeietoffentligromikkeengangleggermerketil utsmykningenesombefinnersegder,dahensiktenmedbesøketerenheltannen. Somtileksempeletbesøkietteater,hvorhovedhensiktenmedbesøketeråbivåne enteaterforestillingsomutspillespåenscene.idettetilfelletvildetvisuellefokuset værerettetmotscenografien,ogikkeutsmykningeneirommetforøvrig. Settfraenannensynsvinkel,kandetsiesatenoffentligutsmykningerallment tilgjengelig,ogdennåruttiletbrederepublikum,ennetkunstverksomkun betraktesavetfåtallpersonersomoppsøkeretgallerielleretmuseum. Enutsmykningeroftegittbestemtearkitektoniskerammer,ogdenkanibestefall væreetvellykketogmeningsfulltmøtemellomarkitekturogbilledkunst.imange tilfellerkandetværevanskeligådefinerehvorarkitekturenslutter,ogutsmykningen tarover.enfastutsmykningkarakteriseressomintegrertnårdenerenuløseligdel avdetfysiskemiljø;sometresultatavplanleggingiettidligstadiumavbyggets utforming,ogsomensamhandlingmellomarkitektogøvrigekunstnere.gitte økonomiskerammererogsåenmedvirkendefaktormedbetydningfordetferdige resultatet. Enytterligerefaktorsomspillerinnnårdetersnakkomoffentligeutsmykninger, ervedlikeholdogeventuellerestaureringeravskadedeutsmykninger.deto takmalerienesomdenneoppgavenhandlerom,harværtrestaurertvedto anledninger.denførsterestaureringenblegjortrettetter2.verdenskrig,da skuespillernevednationaltheatretselvhaddesattfyrpåteateret,iprotestmot tyskernesbeleiringavbygningen.denandrerestaureringen,itidsrommet1980q85, bleogsågjortpågrunnavbrannskader.i1980startetenbrannpåhovedscenen,som følgeavatetteppefaltnedoverenlyskaster,detteskjeddemidtunderenforstilling, ogskadenevaromfattende.fordietjernteppeskiltesalogscene,bleikke takmalerienedirekteskadet,mendevarfulleavsot,slikatdetvarumuligåsehva bildenefremstilte.idettetilfelletvalgtemanårestaurerenielsensutsmykninger,noe 9

11 somikkenødvendigvisvarenopplagtsak,hvisviserpåhvilkenskjebnede opprinneligeutsmykningeneisalenigarniersoperaiparisfikk. 4 Etprinsipieltspørsmålsomkanstilleserderfor,omenutsmykningskalbevares forallettertid,ogforenhverpris,mendendiskusjonenønskerjegikkeågånærmere innpåidenneoppgaven. 4 I1964bestemteFrankrikeskulturministerAndré"Malrauxatdetopprinnelige takmalerietavlenepveuskulleerstattesavetnytt,ogmarc"chagallfikkoppdraget. 10

12 2. KUNSTNERENOGVERKET 2.1.EivindNielsen Eivind"NielsenblefødtiHaugesundi1864,ogdødeiOsloi1939.I1880var hanelevvedknud"bergsliens"malerskole,etterdethaddehanettreårlangt studieoppholdimünchen(1880q83).dahankomtilbakefratyskland,varhanentid elevavmalerenhans"heyerdahl.iperioden1885q88varhanelevvedkunstfog HåndverksskoleniKristiania.HanfikkreisestipendfrastatentilParis"(1890)ogRoma" (1899).Iperioden1890Q1934arbeidethansomlærervedSKHS,fra1912varhanfast ansattsomoverlærervedfigurklassen.nielsendeltokiflereutstillinger,som Høstutstillingen iårene1883q87,ogved Verdensutstillingen iparisi1900.han harutførttooffentligearbeider,takmalerieneinationaltheatret(1899),ogettreq skjærerarbeidesombefinnersegigjøvikstrandhotell,medtittelen: AskogEmblas tilblivelse.gudeneunderyggdrasilsasken.dettearbeidetvaropprinneligetbidrag tilkonkurransenomutsmykningeneiuniversitetetsaula,mendetvantikkefremi dennekonkurransen.nielsenskunstnervirkevaraldripregetavnaturalismen,han blehelleraldrinoenimpresjonistiskmaler,ogavsinesamtidigekollegaerblehan kritisertforåhengevedengammelmodigstil. EivindNielsenblemestkjentsomillustratøravbarnebøker, 5 hanillustrertetil sammenover40bøkerisamarbeidemedforfatterenelling"holst.hanvarogså illustratørforvittighetsbladene" Tyrihans og Vikingen. 6 "" EnviktigforutsetningforutsmykningeniNationaltheatret,eropplagtNielsens studietidimünchen.münchenvaretviktigkunstsenterfornorskekunstnerei1870q 80Qårene,ogidenneperiodenbleDenSkandinaviske"Kunstforeningdannet(1875). Münchenvarenbilligbyåboi,ogblederforforetrukketfremforParis.Denvaringen storby,menallikeveldobbeltsåstorsomkristiania.münchenbleetviktigsenterfor norskkultur,ikkebareformalerne,menogsåforforfattere.henrik"ibsenoppholdt segderidisseårene,likesåbjørnstjerne"bjørnsonogcamilla"collett.idenførste periodenpå1870qtalletkommalerneerik"werenskiold,eilif"petersen,harriet"backer," 5 EivindNielsen.Norsk"billedbok"for"børn.1888,vardenførstestorenorskebilledbok forbarn. 6 KnutBergogStephanTschudiQMadsen.Norsk"kunstnerleksikon,"bind"3.(Oslo: Universitetsforlaget,1986),56Q58. 11

13 Hans"Heyerdahl,"Gerhard"MuntheogChristian"SkredsvigtilMünchen,mendaEivind Nielsenkomditi1880,vardeallerflesteavdenorskekunstnernereisthjem,eller videretilandrebyerieuropa. MünchenQtidenvartekunenkortperiode,ogPariskomtilåovertaposisjonen somsenterformalerkunstenutover1880qtallet.menbyenkomtilåspilleenviktig rollefornorskekunstnere,foråsitereknutbergibokennorges"kunsthistorie; MedMünchentrernorskkunstutavsinebarnesko,denlærersegtilåståpåegneben somet"selvstendig"element"innen"europeisk"kunst. 7 DenorskekunstnernesomoppholdtsegiMünchen,opplevdeetmerdifferensiert miljøenndetsomhaddeværttidligereikarlsruheogdüsseldorf;deflestemalerne somoppholdtsegidissetobyene,haddebeskjeftigetsegmedåmalenorsknaturi utlendighet.münchenblefigurmalerietsbyfremforlandskapsmalerietsby. Kunstakademiet"i"MünchenutviklesavprofessorKarl"von"Piloty(1826Q1886),som vartidensmestfetertehistoriemaler.hankomtilåfåstorinnflytelsepåutviklingen avdensåkaltemünchenskolen.underhanstidbleelevtalletfordoblet,ogmangeav demvarskandinaver.münchenskolenbleetbegrepinnenmalerkunsten,ogden pregesførstogfremstavhistoriemaleriet.akademietrepresenterteenoffisiell kunstpolitikk,sommedsinehistoriskeskildringervisteetidealisertbildeav virkeligheten.motiveneblerealistiskgjengitt,menmedetromantiskpreg,ogen tendensmotdetteatrale.bildeneblebyggetoppsompåenteaterscene,sammensatt avriktigegjenstanderogmodeller.münchenskolenseleverbetraktetsegselvsom realister,delavektpåennaturtrogjengivelseavmotivet,ogbrukteoftefotografiet somhjelpemiddel.vedsidenavhistoriskebegivenheter,bleogsåreligiøsemotiver skildret,mensdetvarsluttpåromantikkensmytologiskemotiver.detblelagtvektpå studieravdegamlemestere,somtizian,tintoretto"ogveronese,samtrubensog Rembrandt.Malerienekjennetegnestekniskvedsinsterkeogvarmekoloritt,detble lagtstorvektpåfargen,ikkedenklareogsterke,menenvarm,glødendekolorittmed fineovergangerognyanserilokalfargen.skolenerofteblittkarakterisertsom Münchenkolorisme.Etannetsærpregforskolenvardensutpregedestoffligheti 7 KnutBerg.Norges"Kunsthistorie."Bind"5.(Oslo:GyldendalNorskForlag,1983),

14 maleriene.ingenannenskoleharkunnetvisestoffetskaraktersomisilke,fløyel,pels oghudfarge.stemningenlåidetrentmaleriske,somifargeogpenselstrøk. MünchenskolenpregesavatelieQmaleriet,ogidensåkalte naturklassen "brukte kunstnernelevendemodeller.elevenefikkenstrengakademiskutdannelse,delærte sitthåndverk,ogstudieneåpnetoppforforståelsenaveuropeiskkunst.samtidigsom delærtedegamlemestereåkjenne,komdeikontaktmednyerestrømningeri europeiskkunst.münchenhaddegodeforbindelsertilkunstmiljøetiparis,byensomi tiåreneettermünchenqskolenkomtilåovertaplassensomdetdominerende kunstsentrumieuropa.i1879bledetavholdtenstorinternasjonalkunstutstillingi München,hvorhovedsakeligfranskkunstvarrepresentert.Denneutstillingenfikken avgjørendebetydningfordenorskekunstnernesomoppholdtsegimünchenidisse årene,ogvarhovedårsakentilatdeflestenorskekunstnerneforflyttetsegtilparisi detnestetiåret.medmünchenskoleninnledesennyfaseinorskkunsthistorie,enfase sominnebærerenovergangfraenprovinsiellkunst,tilennasjonaleuropeiskkunst. Dadentyskeperiodenvaroverfordeflestenorskekunstnerne,varEivind Nielsenetunntak;hankomsomtidligerenevnttilMünchenførsti1880.Nielsenfikk isinstudietidimünchenlærefigurmalerietpåethøytnivå,ogdetvarerfaringerhan tokmedsegdahanreistetilbaketilkristianiai1883.brukenavlevendeaktmodeller haddehanlærtimünchen,oghankomtilåinnføredennepraksisenikristianiada hanvendtehjem. 2.2.Beskrivelseogikonografiskanalyseavutsmykningen EivindNielsenharikkefulgtetstrengtikonografiskskjemaisinemotiver,hanhar snareregjortetutvalgsomsamsvarermedteateretsvesen.vedåvelgeskikkelser somharentilknytningtildekunstretningeretteaterhusrepresenterer,følgerhanet ikonografiskmønstersomvarvanligiteaterqogoperahusieuropaisistehalvdelav 1800Qtallet. Dikterensapoteose Detstoresyvdeltemalerietsomomkranserlysekronenibronse,viserdikterens opphøyelsetildeguddommeligesfærer.taketerorganisertitreeksentriskesirkler, hvordeninnerstesirkelenbeståravlysekronenmedhundrelamperogprismerav 13

15 opaktglass.mellomlysekronenogselvehovedfelteterdetsattinnetfeltbestående avforgylttreverkoghvitstukkaturmotenkremgulbakgrunn.defemfelteneiden midterstesirkelenerselvehovedfeltet,ogdettemidtfeltethardestørste billedflatene.idenytterstesirkelenfinnesfigurerogornamenteristukkatur,ogto mindremaleriermedmotiversomkorresponderermedmotiveneihovedfeltet. TeknikkensomNielsenharanvendtimaleriene,eroljepålerret,lerreteneble bemaltemensdelåflatt,forderetteråblispentoppitaket.gittearkitektoniske rammerigipsogforgylttreverkrammerinnalledesyvbilledflatene.figureneharet tilnærmetenhetligperspektiv,mendebetraktesbestfraførsteradmidtpåbalkong. Fordideterenvisstillempingiperspektivet,vilalleisalenkunnenytesynetavnoen avfigurene.allefigureneharføttenevendtutover,enavforutsetningenetil konkurransensandreomgang.detteviljegkommenærmereinnpåikapitteltre,som omhandlerselvekonkurransene,ogomstendighetenerundtdem. Skyeneskomposisjongirossetinntrykkavatviserrettoppmotenåpenhimmel, himmelrommetshøydeøkerbakoveridetstørstefeltet.demørkestevalørenei bildeneernærmestscenen,derfragårskyeneframørkefargerovertillysereblåttog rosabakoveribildet.skydekketblirlysereogletterejonærmerefigurenebeveger segmotdetåpnehimmelrommetidetstørstefeltet.fargeneerduseoginneholder myehvitt,ognielsenbrukersparsommeskyggeeffekter. Følgendebeskrivelsetarutgangspunktiatbetrakterenstårmidtpåbalkong. Felteneerdeltinnetternummer,meddertilhørendeillustrasjoner. Fig.+1:Detstørstefeltetmidtpå,harsomdensentraleskikkelsenHermes,"sittende påetkapitel.hanerfremstiltmedvingehjelm,ogmedsinkarakteristiskeattributt, Heroldstaven,sompågreskbærernavnetCaduceus.Stavenhartoslangersomslynger segrundtden,hermesfikkdenavsinbrorapollon,ibyttemotenlyre.ifølgegresk mytologierhermessønnavguden"zevsognymfenmaia,hanborpåolympen,som vardegreskeguderstilholdssted.hermes,ellermerkursomerhansromerskenavn, erbudbringerenmellomdehimmelskeogdejordiskevesener.hanerogsågudenfor gjeterne,detalende,dereisendeogforkjøpmennene.medsinheroldstavførtehande dødessjelernedtilunderverdenen.medstavenkunnehanfåfolktilåsovne,menhan kunneogsåbringesjelenetilbaketiljordelivethvisdetvaraktuelt.vingenepå 14

16 hjelmenfikkhanavsinfarforåkunnebevegeseghurtigmellomjordenoghimmelen. Hanfremstillesoftemedskosomharsmåvinger,meniEivindNielsensfremstilling servienhermesutensko.tilvenstreforhermesstårenskikkelsesvøptietrødt klede,spillendepåtrompet.deterfama,gudinnenforberømmelsen,menogsået symbolpåryktet."medenfanfarelederhunblikketvårtmotpegasus,denbevingede hesten.pegasusførermedsegenungmann,dikteren,somledesoppovermotde himmelskesfærer.ensvermavputtier"følgerpegasusogdikteren,idettefeltetkanvi tellemerenntyveavdem.igreskgudelærevarpegasusenbevingethestsomvar fødtavhavgudenposeidon"ogmedusa.hanboddepåfjellethelikon,hvorhanble pleietavde"ni"muser.idennefremstillingenopptrerpegasussomsendebudfra Hermes,hanbringermedsegdikterenopptilseiersgudinnen"Nike,sombefinnersegi segnestefeltet. Fig.2:Idettefeltettilvenstrefordetstørsteimidten,fremstillesselveapoteosen, opphøyelsentildetguddommelige.seiersgudinnen,nike,venterpååtamotdikteren medenstorseierkrans.hunerfremstiltnakenogmedstorevinger.nikeharen dominerendeplassidettefeltet,foranhennestårenkvinneskikkelsekleddihvittog blått.hunvilpresenteredikterenfornike,ogholderenmindrelaurbærkransi hendene.diktereneridettefeltetkleddihvitt,oghanharenseierskranspåhodet. HanledesavApollonmedlyren,ogeromgittavsvermendeputtier.BakApollonog dikterenservienvifteav"påfuglfjær,symboletpåatskikkelsenebefinnersegpå Olympen.IgreskmytologifinnesdetingenmyteromNike,menhunhartilalletider vært,ogerfremdeles,selvepersonifiseringenavseieren,ogharlaurbærkransensom sinattributt.apollon,sønnavzevsoggudinnenleto,erigreskmytologilysetsog klarhetensgud,sidestiltmedsolgudenhelios.apollondrooverhimmelenisitt vognspann,ogstyrtedøgnetsogårstidenesskiftninger.hankontrollerteorakelet"i" Delfi,menvikjennerhamførstogfremstsomgudenfordeskjønnekunster,ogsom fartilde"ni"muser."apollonsomlederdikterenopptilnike,eressensenimotivettil Dikterensapoteose.Apollon,sommedsittfølgeavmuser,opphøyerkunstentilde himmelskesfærer.dettefeltetiutsmykningenerderfordetviktigsteifremstillingen. " 15

17 Fig.3:Feltettilhøyreformidtfeltetviserspillende,dansendeogdeklamerende kvinner,heltellerdelvissvøptigevanteriforskjelligefarger,gult,grønt,blåttog hvitt.denstørsteavdisseskikkelseneerkleddiblått,ogspillerfiolin.bakhennestår enharpespillendekvinneskikkelse,viderebakoveribildetservitokvinnersom deklamererfraenbokrull.denøversteavdissekvinnenholderhendenefremstrakt, hunfremsiersinhyllesttildikteren.kvinneneidettefeltetforestillerde"ni"muser, somrepresentererdeforskjelligeretningeneinnenkunsten.denimusererifølge greskmytologi:erato:lyrikkogkjærlighetsdiktning.euterpe:fløytespillet, dobbeltfløytenerhennesattributt.kalliope:denepiskediktningen,hunhar skrivetavlensomsinattributt.klio:historiefortellingen.,bokrullenerhennes attributt.melpomene:tragedienogklagesangen.dentragiskemaskenerhennes attributt.polhymnia:religiøssangogmyte,hunharsløretsomattributt.thalia: Komedien,denkomiskemaskenerhennesattributt.Tepsichore:"Dansen,med tamburinensomattributt,"og"urania:astronomien,medglobusensomattributt.til trossforatdenimuserstårsomsymbolerforhversinretninginnenkunsten,kan skilletmellomderesvirkefelternoengangervirkeuklare.idenneutsmykningenhar ikkenielsenfremstiltdenimuserogderesvirkefelterikonografisk korrekt. Antalletmuserstemmerikke;deterfærreennniavdem,ogattributteneerheller ikkeikonografiskkorrekte.menfellesformusene,eratdeallerepresenterer forskjelligeretningerinnenkunsten,kunstretningersomerrepresentativeforet teaterelleroperahus. Fig.4:Idettemindrefeltetnærmestscenen,viserNielsenetbakkantinsk"tablå.En kvinnerekkerfremetvinbegertilenynglingsomspillerpåetstrengeinstrument, sannsynligvisenlutt.enbevingetkvinneskikkelsespillerpåtrompet,deterigjen Fama,oldtidenspersonifiserterykte,hunvarogsåfremstiltifeltnummeren.I fremstillingeravvinqogfruktbarhetsgudendionysos,ellerbaccus,"somerhans romerskenavn,servihamalltidmedetstortfølgeavnymferogbakkantinner. OveralthvorDionysosferdes,blirmenneskenelykkelige.Tilhansfølgehørerogså skogsgudenpan,somhererfremstiltmedbukkeføtterogsmåhornipannen.pan spillertverrfløyte,ogboriarkadiasammenmedgjetereogandrefløytespillere. DennemerjordnærescenensomNielsenfremstillerher,vilviseossdemerjordiske 16

18 gleder,somkontrasttildehimmelske.vedsidenavåndeligføde,trengermanogså matogvin. Fig.5:Idetminstefeltetnærmestscenen,hvorkunstnerenselvharsattsin signatur,servienkvinneskikkelsemedpenselogpalett.hunerkleddigrønt,har ingenvingerogrepresentererdetjordiske.hunersymboletpåbilledkunsten.i teateretharmalerkunstenenviktigplass,representertveddekorasjonsmalerne,som maltesceneteppenetilhverforestilling.devarutdannetkunstmalere,ientidhvor scenografienhovedsakeligbestodavendimensjonale,malteteppedekorasjoner. Fig.6:Etmindrelyreformetfeltidenytterstesirkelenrundtlysekronenviseren ørnogtoputtier"medolivengrenerihendene.desveveroppovermot himmelrommet,ørnenviserossatvibefinnerosspåolympen,gudeneshelligefjell. Fig.7:Idettilsvarendefeltetpåmotsattsidefremstillestoputtierirødegevanter. Desveverpårosaskyer,ogholderfestligerødegirlandereihendene.Dekansees somsymbolerpåteateretsometstedforfestogglede,atteatereteretstedman oppsøkerforadspredelse,fargerogmusikk. Fig.8:Illustrasjonavheletaket, Dikterensapoteose Sannhetensspeil Fig.9:Detovalebildetoversceneåpningenharetmindreformatenn Dikterens apoteose,ogdetbeståravkunettfelt,omkransetavenlyreformetornamentikk. Sannhetensspeil erbedresynligforpublikum,fordidetbefinnersegisynshøyde rettoverprocenieåpningen.detskillersegogsåfra Dikterensapoteose, vedatdet harentittelsomdirektehenspillerpåetteaterstykke;shakespearesdrama Hamlet." BildetfremstillerennakenkvinneskikkelseThalia,gudinnenforscenekunsten, sittendepåstoreskyer,hunholderetspeiloppforanenfaun.nederstihjørnettil høyreibildetprøverenfaunåskjulesegibladverket.tilvenstreforkvinnenkanvi seeros,ellercupidomedpilogbue,ogfirekvinneskikkelsersvøptirødeoggule gevanter.kjærlighetsgudeneros,somblefødtavafrodite,fremstillesoftei 17

19 kunsthistorienikkebaresomenenkeltfigur,mensomensvermavsmå,bevingede gutteskikkelser;puttier."" Shakespearesdrama Hamlet "(skrevetrundtår1600),handlerikortetrekkom Prins"HamletavDanmark,somønskeråhevnedrapetpåsinfar,kongen.Drapetvar utførtavhansegenonkel,somønsketåovertamaktenogkongekronen,ogågifteseg medhamletsmor,dronningen.foråavsløremordet,leierhamletinnenomreisende skuespillertrupp,ogformanerdemom: Åholdeetspeiloppforsannheten. Gjennom endramatiseringavhendelsen,vilskuespillernekunneavsløremorderenforallesom serpåforestillingen." Sannhetensspeil" kantolkessometbildepåscenekunsten; skuespillernesomstårpåscenenskalholdeetspeiloppforanoss,slikatvikanfå innsikti sannheten. Detsyvdeltebildet Dikternesapoteose girethelhetliginntrykk.feltene korresponderermedhverandre,selvomdeinneholderetdifferensiertikonografisk innhold.detenefeltet snakker tildetandre,detteunderstrekesvedatenkelteav figurenebevegersegfraetfeltogoveridetnestefeltet.fellesforallefeltenei utsmykningen,erdemassiveskyformasjonene,somblirlysereogletterenår skikkelsenenærmersegdehimmelskesfærer. Desammeskyformasjonenefinnesi Sannhetensspeil,ogdetikonografiske programmettarogsåherutgangspunktigreskmytologi.beggebildeneersattinniet påforhåndgittrammeverkistukkaturogforgylttreverk. EivindNielsenharvalgtetikonografiskprogramsomvarvanligisamtidens utsmykninger.operaqogteaterhusoverheleeuropahartilsvarendeutsmykninger. Komposisjon,teknikk,fargebrukogarkitektonisktilpasningidetobildenevilblitatt oppidrøftingenrundtnielsenspåvirkningerogimpulserfraandrekunstnere, sammenmedhovedspørsmålet,somvilværeendiskusjonrundtvalgetavdet ikonografiskeprogrammettilutsmykningene. 18

20 3.FORHISTORIEN 3.1.ØkonomiskeogpolitiskeforholdiKristianiapå1800Ztallet Inntil1814hadde" Christianiaværtenliten,stilleståendeavkrokutenspesiell betydning. 8 Menigrunnlovsåretfikkbyenstatussomhovedstad,medde forpliktelserdetmedførte.iførstehalvdelav1800qtallethaddebyenværtpregetav dårligøkonomi,ogdetvarderforvanskeligåreiseoffentligebygninger.universitetet blebyggeti1811,menførsttattibruki1854.slottetstodferdigi1848,ogvarda Norgesstørstemonumentalbygningsidenmiddelalderen.Christianiafikksittførste offentligeteateri1827,strømbergs"teater,somsenerebrantned(1835). 1840Qårenevarinngangentilennytid,medfremvekstavindustri,deførste gasslykter,ogdeførstekunstutstillinger.idisseårenebyggeshusrekkenlangskarl" Johans"gate,hvorborgerskapetflanerte,ogskaptedennyetids storbystil.menden virkeligestoreutviklingenavbyenskjerførsti1870qårene,dabyenvokserfremsom enstorby,ogskifternavntilkristiania(1877).foråsiterehalvorfosliihansbok Kristianiabohemen."Byen","miljøet,"menneska, 9 "vokstebyenmed amerikansk" hurtighet idisseårene.kristianiavardenbyenieuropasomvoksteraskest,ogde flesteavinnflytternekomfrabygdenerundtominorge.i1898fikkbyen21.000nye innbyggere,ogvedårhundreskiftetvarkristianiablantde80størstebyeneiden såkalte vestligeverden. 10 Fraåværeenprovinshovedstad,bleKristianiaen industriby.envoldsombyggingavfabrikkerogboligerfinnersted,oginnbyggerne oppleverensterkmoderniseringsomfølgeavalletekniskefremskritt.i modernismensstoretiårqpå1890qtalletfikkbyenelektrisitet,telefonoglevende bilderiformavfilmen.kristianiassentrumflyttesnærmerekarljohansgate,og sentralebygningerbliristørregradoppførtidetteområdetsomstrekkersegfra StortingettilSlottet. Menmedfremskrittetfølgerogsånegativesidervedsamfunnet,somøkende forurensning,prostitusjon,ogetstadigvoksendeklasseskille.somenkonsekvensav 8 Else.M.Boye.Christiania"1814F1905.Byen"og"menneskene(Oslo:GrøndahlSøn forlaga/s,1976),9. 9 HalvorFosli.Kristianiabohemen."Byen,"menneska,"miljøet(Oslo:Detnorske samlaget,1994), KnutKjeldstadliogJanMyhre.OsloFspenningens"by"(Oslo:Paxforlag,1995),

21 envoksendearbeiderklassesomlevdeunderusunneforholdiskittogelendighet,ble arbeiderbevegelsendannet.arbeidernesfagforeningerblestiftet,ogdetoppstodet størreskillemellomborgerskapogarbeiderklasse.kristianiavarisistehalvdelav 1800QtalletdenmestutpregetklassedeltebyeniNorge,hvorborgerskapet fortrinnsvisboddepåvestkanten,ogarbeiderklassenpåøstkanten. Iførstedelavårhundrethaddekunstenoglitteraturenværtpregetav romantikken,mensometresultatavdetstadigøkendeklasseskillet,oppstodinnen litteraturogmalerkunstnaturalismen,enytterliggåendeformforrealisme.forfattere ogmalerebleistørregradopptattavåskildrevirkeligheten,ogikkeenforskjønnet versjonavden.romantikkensmalerehaddetidligereskildretnorsknaturog søndagsbønder ;etuttrykksomblebruktinedsettendebetydningavnaturalismens kunstnerne. Etradikaltmiljøblantmalereogforfattereoppstodgjennomnaturalismen, forfatteresomhans"jægerogchristian"krohgskildretbyensskyggesider."" Kristianiabohemen,somdebeggevarmedlemmerav,drakkogskjelteut borgerskapet.motivvalgeneskiftetfraromantikkensforherligendeskildringer,tilen motivkretsdominertavhverdagsmotiverfrabyensmiljø,gjernemedmotiverfra arbeiderklassensvanskeligekår.akerselva,fabrikkene,forurensingogprostitusjon varvanligemotiveri1880qårenesnaturalistiskekunst.paralleltmeddenpolitiske kampenmellomvenstresidenogembetsmennenesstyre,gikkkulturkampenmellom denborgerligesmak,ogdenaturalistiskekunstnere. Meddenstoreøkonomiskefremgangen,følgerdannelsenavnyeinstitusjoner.Og medfremvekstenavdettjuendeårhundresmodernestat,komdettilnye bygningstyper.ettersomoffentlighetenskulleivaretaflereformerforvirksomhet, øktebehovetforoffentligeutsmykninger,somiformogtematikkmåttesvaretil tidenskravogkunstneriskeuttrykk.behovetforbygningertiloffentligvirksomheter størstnårressurseneermerbegrensede,somvednasjonersfødselqfornorge betyddedetitidenetter1814.kristiania"kunstforeningvaropprettetalleredei1836, ognasjonalgallerieti1846.ønsketomåbrukebådesamtidskunstogminnesmerker sometleddidannelsenavvårnasjonalebevissthethaddeikkeminstpregetmaleren J."C."Dahls"(1788Q1857)kunstnervirke.Tidensbestrebelseriundersøkelserog 20

22 istandsettingavviktigemiddelalderbygningerunderbyggetdette,ogdetgjaldtikke bareforstavkirkene.i1869bledetbesluttetatnidarosdomenskullegjenreises. DetungeNorgesførstefasteutsmykning,varetmonumentalmaleriiolje,malt direktepåveggeni Fugleværelset islottet.bildetvarmaltpåoppdragfrakongen, OscarI.,avJohannesFlintoe"(1787Q1870)i"begynnelsenav1840Qtallet.Senerefikk andrenorskemalereutsmykningsoppdragioscarshall,"fordi"oscari.varinteresserti kunst,ogønsketåstøttenorskekunstnere..disseutsmykningeneerutførtiden romantiskeperioden,ogskildrernorsknaturogbondelivietromantisklys.da norskekunstnerebegynteåvendehjemoverisistehalvdelav1800qtallet,bragtede medsegheltnyeideerogimpulser. Mangeavkunstnernesomvendtehjemfrautlandet,uttryktesammenhengen mellomkunstenognasjonsbyggingen;atkunstenkunneværeetvirkemiddelforå styrkeborgernesidentifikasjonmedlandogfolk.dettevarspesieltviktigibygninger hvorfolkferdes,oghvorkunstenderforblesett. BlantdekulturpersonlighetersomønsketenoppløsningavunionenmedSverige, varbjørn"bjørnson,sønnavbjørnstjerne"bjørnson.hankomtilåståsomdenfremste pådriverenforbyggingenavetnyttnasjonalteater,etteratchristiania"theaterbrant nedi1877.skuespillernevedchristianiatheaterhaddeforøvrighattensterksosial posisjonibyen,ogdetvoksteetterhvertfremetsterktønskeomåerstattededanske skuespillernemednorskeskuespillere,somkunnefremføreteaterstykkenepå morsmålet. DaNationaltheatretstodferdigi1899,varKristianiavoksttilåblienbymedover tohundretuseninnbyggere.ønsketomselvstendighet,vedsidenavkristianias sterkeøkonomiskevekst,samtønsketomenny storstue forbyen,lagrunnlagetfor byggingenavetnyttnasjonalteater. 3.2.Konkurransen.ProsessenførNielsenkommerinnibildet Henrik"Bullvararkitektensomvantkonkurransenombyggingenavetnytt nasjonalteaterikristiania.hanhaddegjortstudiereiserieuropa,ogsettandreoperaq ogteaterhus.hansimpulserogpåvirkningerutenfra,erettemajegvilkomme 21

23 nærmereinpåidel4.1; Arkitekturen.Detskullegååtteårfrabyggingenavteateret startet,ogtildetåpnetoffisielt1.september1899. Bjørn"Bjørnson,"teateretsførstesjef,skuespiller,instruktør,dramatikerogenstor organisator,fikksammenmedarkitektenhenrikbullstorinnflytelsenårdetgjaldt teateretsutforming.mendeterstoreuklarheterrundtdeavgjørelsenesombletattav disseto,spesieltrundtkonkurransenesomdreidesegomutsmykningeneinnvendig. DetteskyldeshovedsakeligenbrannsomoppstodiGrensen17,hvorBjørnsonog Bulldeltekontorer. 11 Opplysningenerundtkonkurranseneerderforihovedsak basertpådatidensavisuttalelser,deredegjordeforbetingelseneforkonkurransene, ogbeskrevdeforskjelligebidragenesomblelevertinnogutstiltikristiania" Kunstforening.Avisenegjordeintervjuermedarkitekten,teatersjefenogmedEivind Nielseniforkantavdenoffisielleåpningenavteateret,deforskjelligeavisartikleneer derfordenviktigstekildentilinformasjonrundtomstendigheteneikonkurransen. Vedsidenavavisartikleneviljegogsåvisetiltobrev,somkanmedvirketilåkastelys overomstendighetene.breveneviljegkommenærmereinnpåsenereioppgaven. Konkurransene,somledetfremtildetoutsmykningeneEivindNielsenutførtei Nationaltheatretssalong,varresultatetavdenførsteutsmykningskonkurransei Norgeisittslag,nårviserbortfrautsmykningerinnenskulptur. 12 Ieldrekulturnasjonerfungertekunstakademienesprofessorerimaleriog skulptursommyndighetenesrådgivereikunstneriskespørsmål,mennorgemanglet pådennetidenettilsvarendeoffisieltogkompetentorgan.konkurransenfikkderfor tildelspregavtilfeldigheter,hvaangikksammensetningavjuryen,ogavhvemsomi realitetenfikkdetavgjørendeord. Denførstekonkurransenbleutlystimars1898,oghaddetideltagere.Deflesteav dissedeltagerneleverteutkasttilbådesalongenogpublikumsfoajeen.denne utlysningen,somdetmanglerdokumentasjonforpågrunnavbrannenigrensen17, blekritisertavdagbladet, 13 førstogfremstfordibetingelseneikkeblepublisert. 11 HenrikBullogBjørnBjørnsonskontorlåiGrensen17,forditeateretskontorerikke kunnetasibrukføretteråpningen.kontoreneigrensenbrantned22.desember Tordensskjoldmonumentet"påRådhusplassen,Aksel"Enderfikkoppdragettildette monumenteti1891,selvomhanikkevantkonkurransen.anders"svorvarkunstneren somopprinneligvantkonkurransen. 13 Dagbladet ,nr.75 NationaltheatretsTagbilleder 22

24 Kunstnernemåtteselvmøteopppåteatersjefenskontorforåsetteseginni betingelsene.enavbetingelseneiførsteomgangavkonkurransen,varatfigurenei utsmykningeneskullehaføttenevendtinnmottaketssentrum,etkravsomblemøtt medforundringavdagbladetsskribent,somskriver; Flereafdekonkurrerende,derimellomberejsteogrutineredeKunstnere,ikkehavde forstaatindbydelsensomindeholdendeenstiltiendefordringomfigurenesstilling medfødderneindimodtagetscentrum. 14 Juryentildenførstekonkurransenbestodavbyggekomiteensformann, hoffmarskalktheodor"frølich,teateretsarkitekthenrik"bull,ogtrekunstneresomble valgtutgjennomenavstemning.detrekunstnernevaredvard"diriks,wilhelm"holter oggerhard"munthe."utkastenefradetideltagerne,medunntakavett,hans" Heyerdahls"(hanønsketikkeåstilleutsittforslag),bleutstiltiKristiania" Kunstforeningijanuar1898. Følgendeforslagbleutstilt,herreferertiMorgenbladet,medavisens kommentarergjengitt; 15 Anders"Block: SøylehalmedallegoriskeFigurer,derrepresentererden dramatiskekunstidensforskjelligeretninger. Thorolf"Holmboe: HarihvertafdetrestørreFelteranbragtsiddendeAllegoriske Figurer,idetomindreenPaafuglogenSvane.OmkringKronenerderenKransmed gylneblade. Eivind"Nielsen: HolbergsApotheose.Paafritrappenforanenrund TempelbygningoppeiSkyernebyderApollonogMuserneDigterenvelkommen. Wilhelm"Peters: Dramaets,TragediensogSkuespilletsSkikkelserdragerfrem, førteavfredensgenier. Otto"Sinding: KvadrigafarendefremmeddendramatiskeKunstsGenius,ledsaget afsmaamusicerendegenier. Sigmund"Sinding: HarifelternepaadeteneUdkastanbragtsymbolskeFigurer, hvisbetydningermindretydelig,idetandetillustrasjonertilenkæmpevise, 14 Ibid 15 Morgenbladet, ,nr

25 Gudmund"Stenersen: AllegoriskeFigurer,hvisBetydningvimedJuryenfinder altforuklar. 16 Emanuel"Vigeland: ApollonogMuserne. Juryenuttalteatden;sitat: burdeudtrykkesinbeklagelseover,atnationaleideerogmotiverikkeersøgtbragt merianvendelse,ligesommangeafudkasteneharlidtved,atetellerflereaffelterne harværetmindretydeligudfylt. 17 Morgenbladetsasegenigmedjuryenogmente,sitat; ommanikke,istedetforatblivestaaendeved,hvadmannuharfaaetfrem,heller burdesetidennogetanoggjøreetnytforsøg. 18 Konklusjonenblederfor,atennykonkurransemåtteutlyses.Daandrerundei konkurransenbleutlystimidtenavmars1898,kommenterteogsådennegang Dagbladet,atvilkårenetilkonkurransenikkebleannonsert; IstedetforatpublisereiAviserneKonkurrancebetingelsernesfuldeText,annonseres detbareatdekunstnere,somvilkonkurrerefaarbeskjedpaateatrets Arkitektkontor. 19 Avisenbeklagetdette,damanikkekunnevitehvilkebeskjedersombleformidlet frakontoret.ogsomtidligerenevnt,brantkontoretned;deterderforumuligåvite nøyaktighvasombleformidletder,oghvemsomisisteomgangbestemte konkurransensutfall.jegvelgerderforårefereretildenalminneligeoppfatning,at detvarbjørnsonogbullsomtokstyringen,ogatdetvardetosomtilsluttfikkdet avgjørendeordisaken. Tildenandreomgangenavkonkurransenfikkkunstnernekorterefristpåålevere sineforslag;alleredeinnenutgangenavmaimånedskulleforslageneværeinnlevert. DeretterskulledestillesutiKristiania"Kunstforeningiseptember. 16 DetteutkastetfinnesiTeatermuseetiOslo. 17 Morgenbladet ,nr Ibid 19 Dagbladet ,nr.75, NationaltheatretsTagbilleder 24

26 Detkominnflereforslagmedetmer nasjonalt motivtildenandreomgangenav konkurransen.eivind"nielsenleverteinnheleseksforslag,medfølgendetitler: 1: Eventyrmotiv,2: DendramatiskeDigtning,3: Folkevisemotiv,4: Ibsensk Allegori,5: Skaldeharpen og6: DigterensApotheose,detsistnevntevant konkurransen.avdisseutkasteneerkunettbevart; Dendramatiskedigtning. 20 Videretilenomtaleavdeøvrigeforslagenesomblelevertinntilandreomgangi konkurransen,heromtaltimorgenbladet; G."Stenersen: Meireljos Theodor"Wilberg: Holbergsapoteose Albert"Tønnesen: Kampenmellomdetgodeogdetonde Rudolf"Krogh: ForNoreg Ingvald"Engelbrechtsen: Kampenforidealet Hans"Mork: Idealisme,erotik,tragik,realisme,satire. 21 Daforslagenebleutstiltiseptember,etterlysteMorgenbladetmalerenChristian" Skredsvigsutkast,ogopplysningeromkonkurransensutfall 22.Ietbrevtilsinkone Beret,beskriverSkredsvighvordanhanhartenktsegdettemotivet: JegtegnerogtænkerpaaTagmalerieneiTheateret,jegtegnersøtenaknePrinsesser, somerifangenskabhosenfældrage.askeladdenervrædhandrarknivenogdræper ndau!ogprinsessafaarguttentilbækkenforhanharkjæmpetsigtrøt,oggirn VattenavHandasi.SaafaarnPrinsessapaaFange,hunhvilersigblødtindtilnoglar npuslevedhendessmaafinebryster.qdettemotivtænkerjegatudføre,mendu skjønnerdetheleerforløbigbareetutkast.dererkappestridmellommalerneom det. 23 Faktavar,atavgjørelsenforlengstvartatt,ogSkredsvigsutkastblealdriutstilt. ChristianSkredsvigskriverietbrevtilErik"Werenskiold, 24 athanetteretmøtemed teatersjefen,haddefåtttildeltutsmykningsoppdragetipublikumsfoajeen,oghan tolketdetdithen,atnielsenhaddefåttoppdragetisalongen.dettebleunderstreket 20 EivindNielsen.Den"dramatiske"digtning.Utkasteterifamilienseie. 21 Morgenbladet ,nr Ibid 23 ChristianSkredvig:Prinsessen"og"det"halve"Kongerige.Utkastbeskrevetietbrevtil hanskoneberetskredsvig,datert riksarkivet. 24 BrevfraChristianSkredsvigtilErikWerenskiold, Nasjonalbiblioteket, brevsamlingnr

27 vedatbjørnsonsuttalelsertilenskribentimorgenbladet,hvorhankunnemeddele følgende: MalerenEivindNielsenernureisttilStockholmhvorhanskalstudereVægmalerier. 25 AtNielsenvarsendttilStockholmforåstudereutsmykningeriOperaenogi andreoffentligebygninger,bleavdeflestetolketsomensterkindikasjonpåathan alleredevarutpekttilåutføredekorasjoneneiteateretssalong. Tilpublikumsfoajeenbleogsåenandreomgangutlyst,ogtildenleverteEivind Nielseninntreforslag; 1: Bjørnsonsallegori,2:" Valkyrien og3: Dendigteriske"flugt. DetsistnevnteforslageterdetmotivetNielsenharbenytteti Sannhetensspeil," menienspeilvendtversjon."morgenbladetomtalermotivetsom Skuespillerens Geniusholder"SpeiletfremforengrinendeSatyr. 26 Detteoljemalerietbefinnersegi TeatermuseetiOslo.(Fig.10) Deandreforslagenetilutsmykningeneipublikumsfoajeenvar: Hans"Heyerdahl: Kvindengiverflugt,Hans"Mork: Siesta,Rudolf"Krogh: Peer Gyntoghansmoder,A."Tønnesen: PeerGyntpåRenbukken ogtheodor"wilberg: Apollonogmuserne."Avdisseforslagene,ertoavdemiTeatermuseetssamling; Hans"Heyerdahls Kvindengiverflugt oga.tønnesens PeerGyntpåRenbukken. MendetblesomnevntChristianSkredsvigsomfikkutsmykkepublikumsfoajeen, kanskjesometplasterpåsåret?episodenrundtforbigåelsenavskredsvigsforslag PrinsessenogdethalveKongerige tilutsmykningenisalongen,bleavavisene betegnetsom Skredsvigaffæren. 27 " Hr.Skredsvigvant1stePrisiKonkurrancentilPlafondbilledetiTilskuerrommet;han fikimidlertidikkedettetiludførelse,menderbestilteshoshamafbyggekomiteen Plafondbilledeneog8MedajonertilFoyerQbestildtesudenKonkurrance.Skredsvig 25 Morgenbladet ,nr Morgenbladet ,nr Forviklingerne.AvEilifPetersen.VerdensGang, ,nr

28 fremvisteoghr.bullakcepteredeetforarbeideqstort3meterqoggjennemførttil mindstedetail.midtoppeisitarbeideqikkemerendhalvferdigqmodtarsaa SkredsvigførstetBrevfraHr.Bjørnson,hvoridenneoppfordrerhamtilatslutteQog detøieblikkeligqogetpardageefteropkaldeshr.skredsvigtilhr.bull,somi ByggekomiteensNavnligeledeshenstillertilhamatindstilleArbeidetpaa Plafondbillederneogforbyderhamatmalede8Medaljoner. IkkebarebleSkredsvigfratattoppdragetisalen,menhansarbeideri publikumsfoajeenbleogsåstoppetførdevarmaltferdig.avdengrunnstårdet fortsattidagåttetommemedaljongeripublikumsrestauranten,ogryktenefortaleat Skredsvighellerikkefikkbetaltforoppdragethangjordeforteateret. Deterinteressantåse,atblantforslagene,bådetilpublikumsfoajeenogsalongen, finnesdetfleremotiveravmernasjonalkarakter,mendisseblealtsåforkastet. A.Tønnesensforslag PeerGyntpaaRenbukken varetavdem,oghansmotivforslag eretavdeforslagenejegvilkommetilbaketilidrøftingsdelenavoppgaven. 27

29 4.OPPDRAGET 4.1.Arkitekturen ArkitektenHenrik"Bull"(1864Q1953)vantkonkurransenomåbyggeetnytt nasjonalteaterikristiania.hansfar,georg"bullhaddearbeidetmedplanerometnytt teateralleredei1889,ogdetermuligathenrikbullvarpåvirketavsinfarstidligere arbeider.menstørstvarsannsynligvispåvirkningenhanfikkfrasinestudierogreiser tilutlandet.arkitektfirmaetfellner""und"helmer"somvarvirksommeiwieni tidsrommet1873q1916,stodbakbyggingenavenrekkeoperaqogteaterhusieuropa, RusslandogUSA. 28 Iperioden1889ogfremtilførsteverdenskrig,bledetiEuropa innredetca.1500teatre,ogfellnerundhelmeroppførtei1890qårene47avdisse bygningene,bl.a.izürich,berlin,wien,salzburg,budapestoghamburg.dettefirmaet laenstandardforhvordanenteaterbygningskulleseut,medutgangspunktiet teatersspesiellefordringer.demangebrannersomhaddeødelagtethøytantall teatreiførstehalvdelav1800qtallet,krevdeennytenkningiutformingenavet funksjoneltteaterbygg.arkitektencharles"garnierhaddemeddennyeoperaeniparis (1875)alleredelagtenstandardforenteaterbygningmedetlangstraktgrunnplan,og FellnerundHelmervidereførteGarniersideer.Etfunksjoneltteaterfordretet markantskillemellomsalogscene,ikkeminstavbranntekniskeårsaker. Malen somfellnerundhelmerlaforetteaterqogoperahus,haddesomoftestensøylebåren gavlifronten,medenbakenforliggendetverrstiltfoyer,trappehusplasserti ytterpunktene,ogettverrstiltscenehusmedenkuppelover.bakenforscenehusetlå verkstedene.selvesalongenvarhesteskoformetmedetdyptproscenium,ogmed losjerpåsidene.nationaltheatreterbyggetetterdesammeprinsippene,noesom medtydelighetdemonstrererathenrikbullhentetsininspirasjonfraandre europeisketeaterqogoperahus,ogførstogfremstfrafellnerundhelmersarbeider. DetførstespadestikketforbyggingenavNationaltheatretbletattinovember 1891,mendetskullegååtteårførbygningenstodferdig.Årsakenevarførstog fremstøkonomiske,fordetmangletikkepåarbeidskraftikristianiaideårene.bjørn Bjørnsonvistestoroppfinnsomhetisinebestrebelserforåsamleinnpengertil 28 HansQChristophHoffmann.Die"Theaterbauten"von"Fellner"und"Helmer"(München: PrestelVerlag,1966). 28