Det nytter magasinet 2004

Transkript

1 Kommunenes Sentralforbund og Sosial- og helsedirektoratet Det nytter magasinet 2004 Det nytter-prisen deles ut for tiltak som fremmer brukermedvirkning, samarbeid og effektiv utnyttelse av ressursene innen helse- og sosialetaten. I dette magasinet presenteres årets prisvinnere og 13 andre prosjekter. 1. pris på kroner til Ullevål Sykehus HF for Selvdialyseenheten (bildet over) 2. pris på kroner til: Bygg 8 Skien kommune Trondheim kommune og St.Olavs Hospital HF for Intermediæravdeling Stokkeprosjektet Stokke kommune og Høgskolen i Vestfold Kulturskolen i Larvik i samarbeid med barnevernet, sosialtjenesten og helsesøstertjenesten (bildet til høyre) Pleie- og omsorgstjenesten i Nesseby kommune

2 I N N H O L D Side 4-5: Side 6-7: Side 8-9: Side 10-11: Side 12-13: Side 14-15: Side 16: Side 17: Side 18: Side 18: Side 19: 1. pris til Ullevål Sykehus for Selvdialyseenheten 2. pris til Bygg 8, Skien kommune, et botilbud for mennesker med dobbeltdiagnose 2. pris til Trondheim kommune og St. Olavs Hospital HF for samarbeid om en intermediæravdeling 2. pris til Stokke prosjektet, Stokke kommune og Høgskolen i Vestfold 2. pris til Kulturskolen i Larvik for godt forebyggende arbeid blant barn og unge 2. pris til Nesseby kommune i Finnmark for godt tilbud innen pleie- og omsorg Ålesund Sykehus: Mindre stress og smerte for de aller minste Sykehuset Telemark: Norgesmestere i brystbevarende mammakirurgi Volda Sjukehus: Pasienten som læremeister Haukeland Sykehus: Tisseskole Kristiansund: Miljøarbeidere skaper trivsel i omsorgsboligene Det nytter-magasinet presenterer vinnerne av Det nytterprisen I tillegg omtales noen av de mest spennende av de andre søkerne. Magasinet kommer ut en gang i året, vanligvis i mai/juni. Hensikten er å gi inspirasjon ved å fortelle om arbeidsmåter og praktiske løsninger andre har kommet fram til. Under hver artikkel finner du navn, telefonnummer og e-postadresse til en kontaktperson. Du er velkommen til å ringe hvis du ønsker å vite mer, invitere som foredragsholder eller be om å få komme på studietur. Det nytter-magasinet er gitt ut av Kommunenes Sentralforbund og Sosial- og helsedirektoratet. Juryen har bestått av: Kari Rolstad, rådgiver, Kommunenes Sentralforbund Gudrun Sigurdardottir, rådgiver, Sosial- og helsedirektoratet Per Roland, fagsjef, Møre og Romsdal fylkeskommune Per Thorolf Røhr, fylkeslege i Oppland Asbjørn Haugsbø, rådgiver i Sosial- og helsedirektoratet Liv Arum, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Side 19: Side 20: Side 21: Side 22: Side 23: Side 23: Side 24: Frøya: De grep fatt i problemene Nesset: Å være et godt menneske forebyggende psykiatri Larvik: Alle bryr seg på Nanset skole Sveio: Sveio-modell gir tryggare barn og foreldre Lovisenberg Diakonale Sykehus: - Jeg føler meg velkommen Frelsesarmeens rusomsorg i Oslo, FRIO: Fyrlys og ei åpen dør Løten: Samvær bygger tillit på Løten integreringsarbeid blant flyktninger Ansvarlige redaktører: Kommunenes Sentralforbund ved Kari Rolstad og Sosial- og helsedirektoratet ved rådgiver Elin S. Kitmitto I redaksjonen: InfoPlan as ved Lillian Eltvik, Terje Dyrnes og Kjell Vidar Andersen, lay out Foto: InfoPlan as, ellers angitt ved bildet. Teknisk produksjon: Sørlandsreklame as, Mandal Opplag: Forsidefoto: Erik Jakobsen, bruker av selvdialyseavdelingen, og Siri Willock Moland, elev ved Larvik Kulturskole Redaksjonens adresse: Buråsveien 39, 4514 Mandal. Tlf.: infoplan@online.no 2

3 Plan og lidenskap Å dele ut Det nytter-prisen, er en av de oppgavene jeg gleder meg mest til. I tillegg til at det er et fint arrangement, er det alltid spennende å høre prisvinnere fra hele landet presentere prosjekter fra hverdagen i norsk helsevesen. For det er nemlig der kvaliteten på helsetjenestene viser seg, i det daglige møtet mellom tjenesteyter og tjenestebruker. Så har vi opplevd det igjen for 15. gang på rad. Stolte prisvinnere som legger fram sine hjertesaker med innlevelse og glede. Prosjektene er ulike og rettet mot høyst ulike brukergrupper. Men det slår meg at noe har de felles. Det ene er det planmessige, faglige og utholdende arbeidet som kjennetegner disse prosjektene. Forbedringer kommer ikke bare av god vilje. Det andre de har felles, ble nevnt ved navn av to av vinnerne under prisutdelingen. Rektor fra Kulturskolen i Larvik brukte ordet hjerte. Lederen av Bygg 8 i Skien kalte det lidenskap. Kanskje er det ikke særlig moderne å snakke om hjerte i jobbsammenheng, men blant vinnerne av årets Det nytterpriser lot det seg ikke skjule, og jeg tror hjertet er en nødvendig og undervurdert kvalitetskraft i alt fornyelsesarbeid. Takk! Helseminister Dagfinn Høybråten Nærhet, kommunikasjon og engasjement - Nok en gang har vi verdige vinnere av prisen. Nok en gang har vi hatt en mengde flotte søkere. Nok en gang får vi klare bevis for at det nytter. Det er som regel to røde tråder i de fleste Det Nytter-prissøkernes beskrivelser av prosjektene sine: Den ene er nærhet til og kommunikasjon med brukerne, medmennesker som trenger assistanse, og den andre er engasjement hos personalet. Når gode tiltak settes i verk og lykkes, da veves trådene sammen og utløser kreativitet og samarbeidsglede. Årets seks prisvinnere og øvrige 133 søkere er gode eksempler på dette. De gir håp om at det i Helse-Norge fortsatt vil skapes gode relasjoner gjennom nærhet og engasjement. Det er de viktigste forutsetningene for at vi skal kunne oppretteholde og videreutvikle et best mulig helse- og omsorgstilbud for flest mulige. Gratulerer med god innsats! Leder i KS, Halvdan Skard Det nytter prisen 2005 Det nytter-prisen deles ut til personer eller miljøer som har stått for nyskapende tiltak innenfor helse- og sosialsektoren. Juryen legger vekt på brukerorientering, samarbeid over fag-, nivå- og etatsgrenser, samt god utnyttelse av ressursene. Skriv en kort søknad, maksimalt fire A4-sider, og send søknaden i to eksemplar til: Sosial- og helsedirektoratet, Postboks 8054 Dep, 0031 OSLO. Merk konvolutten: Det nytter-prisen 2005 (med forbehold om bevilgning). Etterbestilling Offentlige etater kan bestille flere eksemplar fra: Sosial- og helsedirektoratet Trykksakekspedisjonen, Postboks 8054 Dep 0031 Oslo Telefon: Telefax: E-post: trykksak@shdir.no Søknadsfristen er 15. november Bestillingsnr. IS

4 - En stor forbedring, sier Erik Jakobsen, en av dem som har brukt selvdialysen siden november i fjor. 1. PRIS TIL ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS HF Selvdialyse - en ny f "Selvdialysesenteret representerer et paradigmeskifte. Den skal drives som en servicestasjon. Her skal pasienten være kunden og eksperten og personalet ekspert på opplæring og tilrettelegging". Vidar Kårikstad, prosjektleder. Selvdialysesenteret ved Ullevål Universitetssykehus er nyskapende og framtidsrettet, og den første i sitt slag i Norge. Her er pasienten den handlende, og helsearbeideren den rådgivende og støttende. Hver pasient låser seg inn i de trivelige lokalene med sitt eget nøkkelkort. Logger seg først inn i skranken, finner så sin dialyseplass, henter sitt dialyseutstyr og kobler maskinen. Mat hentes fra en lekker buffet der alt er lagt til rette for riktig ernæring, god smak og appetittvekkende anretning. Gjennomtenkt hygiene gjør at hver pasient bare berører egen mat. Ved dialysestasjonen kan pasienten koble opp sin bærbare PC. Her kan job- ben gjøres, e-post sendes, informasjon oppsøkes eller ren underholdning hentes fram. Trengs det hjelp, er kvalifisert personale alltid i nærheten. Ønsker pasienten å snakke med en lege, blir dette avtalt. Undervisning om egen sykdom, ernæring, aktivitet etc. tilbys på ulike måter. Organiseringen med fire og fire dialysestasjoner samlet, gir mulighet for gruppeutveksling av erfaringer. Undervisningsgrupper kan organiseres med kostholdsekspert, lege, sosionom eller andre aktuelle yrkesgrupper i eget undervisningsrom. Målet for enheten er at hver pasient skal bli ekspert på sin egen sykdom, og gjennom kunnskap, mestring og selvstendighet få en hverdag med best mulig livskvalitet. Rask realisering Bakgrunnen for det nye senteret, var et sterkt økende behov for dialyse som bare ser ut til å akselerere. Veivalget ble styrt av "Lov om spesialisthelsetjeneste" sitt krav om "Opplæring av pasienter og pårørende", erfaringer fra sykehusets "Nyreskole" og et ønske om å skape et mer pasientorientert og brukervennlig opplegg. Inspirasjon ble hentet fra studiebesøk ved Selvdialysesenteret i Kungsholm i Stockholm, og Limited Care unite i Fredriksberg i København. Vi spurte dem hva de var mest fornøyde med, og hva de ville ha gjort annerledes nå, og så bygget vi på det, sier Vidar Kårikstad, som har vært prosjektleder for oppbyggingen av dialysesenteret. Klarsignal for arbeidet med å utrede 4

5 mulighetene ble gitt høsten 2002 med styrevedtak juni Allerede i februar 2003 la en tverrfaglig gruppe fram sitt forslag, og 18. juni 2003 ble de første fire nye plassene for hemodialyse tatt i bruk. Samarbeid Senteret er en kompleks sammensetning med strenge krav til hygiene og sikkerhet. Skal alle hensyn bli tatt, må mange faggrupper involveres så tidlig som mulig. Den korte prosjekteringsperioden gjorde at ikke alle kom med fra begynnelsen. Det gjorde at vi måtte foreta noen endringer, men vi valgte å gjøre det for å få best mulig resultat, sier prosjektlederen. - Vi har virkelig arbeidet sammen. Fra kjøkkenet blir vi ofte ikke spurt om noe før alt er på plass, og det blir forventet at vi skal komme med maten, sier Else Nielsen som er postvertleder. Her har vi vært med å bestemme utstyr og plassering av dette. Vi har planlagt riktig kosthold, og hvordan det skulle presenteres. Vi vil også være med å undervise om kosthold. Det er flott for oss å få kontakt med pasientene, få høre deres reaksjoner og oppfatninger. Nå kan vi bruke denne avdelingen som demonstrasjon for andre. - Også vi kommer vanligvis inn i planlegog følger med på prosessen. Her er roligere enn på den gamle avdelingen, og jeg får bedre kontakt med pleierne. Tida går fortere når jeg kan koble til PC-en eller høre radio. Jeg har også fylt ut et skjema om hva jeg er interessert i å lære, og på hvilken måte jeg ønsker å lære det. Dette er et godt tilbud, og jeg ser fram til å oppleve hvordan det utvikler seg videre. Kostnader og utvikling På selvdialysesenteret er det en pleier per fire pasienter, mot en per to på den vanlige avdelingen. Det betyr innsparing på lønnskostnader. Erfaringer fra Stockholm og København viser at pasienter i slike enheter utvikler ny kunnskap, kompetanse og tar mer ansvar for egen situasjon. Det har betydning både for den enkeltes livskvalitet, og for helsevesenets kostnader. Opplæringsprogrammet vårt er gjennomgått av to pasientrepresentanter, og vi vil være lydhøre for nye endringsforslag, sier Torgunn Hauge som er avdelingssykepleier for den nye enheten. - Vi ønsker å dele erfaringene våre med andre, og vi tar mål av oss til å bli et kompetansesenter i Norge. Visjonen er å samarbeide med eventuelle nye dialyse- Dette er prosjektet Et eget senter med plasser hvor pasienter kan ta ansvar for store deler av sin egen dialyse. Pasientene velges ut blant de friskeste og får opplæring i bruk av dialyseutstyr, egen sykdom, hygiene, kosthold og fysisk aktivitet med tanke på økt trivsel og mestring for den enkelte. Også tilbud om opplæring av pårørende. Dialyseplassene gir mulighet for tilkobling til Internett. Slik kan pasientene jobbe, søke kunnskap eller underholdning under dialysen. Grupper på fire gir mulighet for erfaringsutveksling. Eget undervisningsrom for gruppeundervisning. Sunn mat i tilrettelagt buffet. Erfarne pleiere alltid på vakt. Krever halvparten så mye personale som vanlig dialyse. Et miljø for læring og utvikling for pasienter, pårørende og mange faggrupper, og en stimulans for nasjonalt, nordisk og internasjonalt samarbeid. rihet for pasientene gingen altfor seint, sier hygienesykepleier Mette Rasch. Da må vi ofte si at loven krever det gjort slik og slik. Det blir fordyrende og forsinkende i etterkant. Her har virkelig alles kunnskap blitt tatt på alvor. - I planarbeidet har det vært folk med fra Medisinsk divisjon, Eiendomsavdelingen, Seksjon for sykehushygiene, Seksjon for intern service, Hovedkjøkkenet, Sikkerhetsavdelingen og IT-avdelingen, opplyser Kårikstad. Godt fornøyd Erik Jakobsen er en av dem som tok det nye senteret i bruk før offisiell åpning. Jeg har vært her fra november, og er i dialyse fire timer tre ganger hver uke. Når så stor del av dagene går med til dialyse, sier det seg selv hvor viktig trivsel og selvstendighet blir. Nå kobler jeg opp maskinen, men jeg får hjelp til å koble meg til. Jeg kjenner funksjonene sentra hvor som helst i Norge via videokonferanseutstyr. Tenk den innsparing i reisetid dette ville kunne innebære i landskommuner. Samtidig ønsker vi å ta initiativ til et nordisk nettverk på området, og ta aktivt del i utviklingen internasjonalt, sier en stolt og ambisiøs prosjektleder. Målet er at dette skal bety en kvalitetsheving for pasientene, og bli et spennende sted for læring og utvikling for mange faggrupper. Vidar Kårikstad, tlf vidar.karikstad@ulleval.no Tett samarbeid gjennom hele prosessen har gitt et godt resultat og et positivt klima for videre samarbeid, mener (fra venstre) Mette Rasch, hygienesykepleier, Else Nielsen, postvertleder, Torgunn Hauge, avdelingssykepleier, Wenche Svendsen, hygienesykepleier og prosjektleder Vidar Kårikstad. 5

6 Skien kommune har skapt et botilbud for fem mennesker med dobbeltdiagnose. Tilbudet har fungert siden 1999, og beboerne sier selv at det har reddet livet deres. I tillegg har innleggelsene i psykiatrisk institusjon gått ned med 80 prosent, bruken av rusmidler har gått drastisk ned, og ingen av beboerne har fått nye dommer i perioden. 2. PRIS TIL BYGG 8 I SKIEN Bygg 8 - et hus for nytt håp og verdighet Mennesker med dobbeltdiagnose, som er misbrukere av tunge narkotiske stoffer og samtidig har en alvorlig psykisk lidelse, passer ikke inn i vårt samfunn. De lever oftest sine liv i en rundgang mellom psykiatriske institusjoner, fengselsopphold og en løsgjengertilværelse uten fast bolig, arbeid eller tilhørighet. I psykiatrien passer de ikke, for de har tunge rusproblem. Rusomsorgen vil ikke ha dem, for de er psykisk syke. Vi vil ikke ha dem som leietakere eller naboer, for de har ofte en utagerende og uakseptabel atferd som skremmer oss. De får ikke arbeid, og klarer heller ikke å holde på en jobb, så de finansierer ofte rusmisbruket med kriminalitet. I alle større byer kan vi se noen av dem i gatebildet. De finnes også i mindre kommuner, men ofte mer skjult. Et ekkelt problem, men hva skal vi gjøre med dem? Bygg 8 I 1999 startet Skien kommune et forsøk med å gi et botilbud til fem bostedsløse fra denne gruppa, fire menn og ei kvinne. Et hus på området til Telemark Sykehus, Bygg 8, ble leid og innredet med fem små leiligheter og noen fellesrom. Bak ideen stod to ildsjeler, Thove Berger som fremdeles er leder av tilbudet, og nåværende sosialleder i Skien, Jan Gunnar Skoftedalen. Målet var satt lavt for å være realistisk: De skal kunne klare å bo her. Men skulle beboerne makte å tilpasse seg en tilværelse med andre mennesker rundt seg, å kunne klare å beholde retten til å bo, så måtte personalets krav til beboerne settes lavt, og toleransekravene tilsvarende høyt. Tilhørighet - Nøkkelen ble budskapet: Her hører du til uansett! Og for personalet: Vi kan ikke kaste dem ut! Dette forteller Thove Berger. - Det ble mye prøving og feiling, sier Thove. Vi moraliserte mye til å begynne med. Jeg mente at regelbrudd måtte ha konsekvenser, bryter Aud-Inger Vee inn, en annen som også har vært med fra begynnelsen. Men selv om vi selvsagt har grenser her, har vi fått en ydmykhet gjennom å erkjenne at de kjenner seg selv best. Å bli behandlet som et barn, bli irettesatt som en unge, fungerer ikke. - Til å begynne med prøvde de seg og ventet å bli avvist. Det ble de ikke. Både de og vi har forandret oss, utviklet oss gjennom en prosess som har gitt tilhørighet og identitet. Før ble mye stjålet her til og med vaskemaskinen ble båret ut! Nå har de lojalitet til huset, til hverandre og personalet. Jeg kan legge lommeboka mi hvor jeg vil, sier Thove. - Men det krever tid. Vi må ha verdier som gjør oss villige til å reflektere og lære av hverandre. Noen ganger har de det så fælt at vi forstår veldig godt at de ruser seg. Den proffe avstanden må du avskrive, sier Thove Berger, leder for Bygg 8, i midten bak. Sammen med, fra venstre, Aud- Inger Vee, primærkontakt, Bjarne Nilsen, primærkontakt (bak), Tore Haukvik, helse- og sosialsjef, (til venstre), og Jan Gunnar Skoftedal, sosialleder. - Du blir ydmyk av å se hvilken styrke de har, sier Bjarne Nilsen. Utskjelling må vi leve med. Det er en tillitserklæring du må bry deg for å si ifra, hevder Aud- Inger, - og hverdagen er ikke alltid like harmonisk; vi opplever både vold og trusler om vold, men som regel går det fint. Trygghet - Det beste er tryggheten, sier Thomas Smith, - at huset er bemannet når psyken klikker, at de er her for oss. Thomas er åpen om erfaringene sine, som han 6

7 selv sier: 12 år ned, og 4 år opp. Han har fått god hjelp her, til å mestre både rustrangen og økonomien sin, men det er ikke alltid lett å ta hensyn til de andre. Jeg blir irritabel når jeg er nøktern og andre ruser seg. Men så må jeg innrømme at slik er jeg også. Alle angrer det de gjør når de er rusa. - At vi ikke har krav til rusfrihet, er vanskelig, men nødvendig, skyter Thove inn, - men det er ikke lov å ruse seg på huset eller å oppbevare rusmidler her. - Jeg ruser meg mye mindre nå, og jeg har kontakt med søstra mi og med tante og onkel. De venta i to år før de ville ha kontakt, for de stolte ikke på meg, forteller Thomas. Skal jeg bli et bedre menneske, trenger jeg kjærlighet, legger han ettertenksomt til. Thomas er musiker og dikter. Han har laget en CD med egne tekster og melodier der han forteller om sine erfaringer. Nå er han i sving med en ny. - Jeg har også forandret meg, sier Sverre Lauritzen. Jeg er mer ydmyk og ikke så stor i kjeften. I stedet for å hate og være forbanna, så føler jeg glede, og han smiler stort og ser overrasket ut over sitt eget utsagn. Sverre arbeider på en ASVO-bedrift for tiden, noen timer noen dager i uka. Han går på metadon og syns livet er fint. Primærkontaktene reiser bort og har planleggingsdager en gang i halvåret. I tillegg har de veiledning. Den er nå Thove ansvarlig for, etter valg fra de andre, og etter at de prøvde ekstern veiledning et halvt år. Hun er tilgjengelig 24 timer i døgnet etter behov, forteller Bjarne. Det går helt greit. Behovet har avtatt etter hvert, sier Thove. Men dette er en kjærlighetshistorie, innrømmer hun, - det må være lidenskap til stede. Den proffe avstanden må du avskrive. Dette er prosjektet Skien kommune har fra 1999 hatt et boprosjekt for 5 mennesker med dobbeltdiagnose. Alle har egen leilighet, samt fellesarealer. Boligen er døgnkontinuerlig bemannet med minimum 2 personer. Toleransegrensen er høy, men det er ikke lov å ruse seg eller oppbevare rusmidler. Det drives systematisk sosialt endringsarbeid basert på beboernes egne ønsker. Metodikk - Vi driver systematisk oppgaveorientert endringsarbeid, sier Thove, - og vi baserer oss på beboernes egne ønsker om forandring. Hver av beboerne har sin primærkontakt, og det legges en ukeplan som de jobber med når de sjøl vil. Satsingsområdene er botrening, sysselsetting, aktiviteter og rusmestring. Aud, som har ansvaret for botreninga, forteller at for mange var bare det å dekke et bord eller å spise sammen med andre, en påkjenning. Også rusmestring er tilpasset den enkelte og kan bety å drikke fire pils i stedet for 14. Blant aktivitetene er turer og feiringer viktig. Å feire, for eksempel en fødselsdag, setter i sving sterke følelser, og det skal trening til å mestre følelser. - Når jeg ser hvor mye vi tar for gitt i livene våre, og hvor lang vei det er for andre å gå, da blir jeg ydmyk, sier Tore Haukvik, helse- og sosialsjef i Skien kommune. Viktig er personalgruppas nærhet og samarbeid. De fleste har vært med fra start, og sykefraværet er på 4,2%! - I stedet for å hate og være forbanna, hender det nå at jeg føler glede, sier Sverre Lauritzen, en av beboerne. Økonomi I Bygg 8 er det 10,6 årsverk fordelt på 20 personer. Det koster ca. 4-5 millioner per år, sier Haukvik. Det er dyrt for en kommune, og politikerne har også hatt Bygg 8 oppe når budsjettet diskuteres, men ingen vil ødelegge det. Jeg syns det er fint at vi snakker om det. Haukvik er glad for at staten nå skal sterkere inn i rusomsorgen. Vi må hjelpe hverandre økonomisk. Det er forsikringsselskapene, politiet og rettsvesenet samt psykiatrien som har tjent på Bygg 8 hittil. Skien planlegger nå lignende tiltak for 12 nye personer. Thove Berger, tlf.: bygg8@online.no Thomas Smith har laget en CD med egne låter basert på sine erfaringer som rusmisbruker. Han er nå i gang med CD nr.2. Beboeren har primærkontakt med ansvar for tiltaksplan, koordinering av hjelpetiltak og oppretting av ansvarsgruppe der fastlegen deltar. I disse årene har alle fem hatt ei seng å sove i. Alle sier at de føler trygghet. Leilighetene blir holdt i orden med litt hjelp. Innleggelsene i psykiatrisk institusjon er redusert med 80%, og ingen har fått nye dommer. Alle har spist minst ett skikkelig måltid hver dag, opplevd bedre mestring av både rus og psykisk lidelse og vært periodevis i arbeid. Bedre samarbeid med ulike hjelpere har gitt et bedre tilbud. Alle har kontakt med familiene sine. Opplegget koster ca. 4-5 millioner kroner. Til sammenligning koster det ca. 1 million per år å ha en aktiv rusmisbruker gående ute i samfunnet. 7

8 Fritjof Olsen har vært innlagt på sykehus, og både han og kona, Nelly, er godt fornøyde med tilbudet ved Søbstad sykehjem. 2. PRIS TIL TRONDHEIM KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL HF En kreativ mellomstasjon Et tett og forpliktende samarbeid har ført til opprettelsen av en Intermediæravdeling, en mellomstasjon mellom sykehus og hjem, i Trondheim. Avdelingen tilbyr oppfølgende behandling og god pleie slik at eldre mennesker skal bli i stand til å dra hjem til egen bolig etter et sykehusopphold. Bedre for pasientene, billigere for samfunnet og mindre overbelegg på avdelingene ved sykehuset er resultatet. Samarbeid, forankret på høyeste plan både i kommunen og på sykehuset, og som involverer fagfolkene, er nøkkelen til suksess. Det forteller de to som har hovedansvaret for nyskapningen på Søbstad Sykehjem, kommuneoverlege Helge Garåsen ved rådmannens stab i Trondheim, og Rolf Windspoll, samhandlingssjef ved St. Olavs Hospital, knyttet til administrerende direktørs stab. Samhandlingssjefens stilling er opprettet for å gi adresse for alt samarbeid, og tydelig signal om samarbeidets prioritet i sykehusets framtidige strategi. Her de to hovedansvarlige for prosjektet; Helge Garåsen, kommuneoverlege i Trondheim (t.v.) og samhandlingsdirektør ved St. Olavs Hospital, Rolf Windspoll, sammen med rådgiverne Eva Rinnan og Solveig Sunde. Bakgrunn Eldre mennesker har ofte flere og sammensatte lidelser. Hvis de rammes av en ny sykdom, eller blir verre, da trenger de ofte lenger oppfølging, særlig hvis målet er å komme tilbake til eget hjem. Overfylte sykehusavdelinger er ofte ikke det ideelle tilbudet til disse pasientene. Ca. 40 prosent av alle innleggelser i regionsykehus i år 2000 var personer over 67 år, og i lokalsykehus var den prosentandelen enda høyere. St. Olav Hospital har hatt problem med overbelegg, så behovet for nytenking var absolutt til stede. Pasientene har en lovfestet rett til en sammenhengende behandlingskjede. Dette tok kommunen og sykehuset konsekvensen av. De lagde en avdeling som kunne sluttføre behandling som på sykehuset hadde startet, og samtidig tilby mer ro, omsorg og pleie. Tilbudet Søbstad Sykehjem, som allerede var Undervisningssykehjem og hadde kultur for å ta utfordringer, fikk tilbudet. Vi syns det var spennende, sier styrer Birgit Reisch og avdelingsleder Lisbeth Kystad, - men vi stilte krav, for vi så det ville kreve både høyere bemanning, mer renhold, flere medisiner og nytt utstyr. For å få personalet med, ble det holdt allmøte. Alle sa ja til å delta mot å få nødvendig opplæring og faglig støtte. Dette påtok sykehuset seg. Rekrutteringen til avdelingen har vært god. Ingen har sluttet, og sykepleiere spør etter jobb her, forteller de to lederne. Kriterier for behandling ved Intermediæravdeling ble laget i samarbeid. Det ble satset på pasienter fra de avdelingene som hadde størst problem med overbelegg, de indremedisinske. Kravet er at pasienten er over 60 år, har en akutt forverring av en kronisk sykdom, eller en nyoppstått sykdom med funksjonssvikt, som medfører at han med fordel kan behandles ved avdelingen på Søbstad. 8

9 Styrer ved Søbstad Sykehjem, Birgit Reisch, her sammen med Lisbeth Kystad som er avdelingssykepleier ved Intermediæravdelingen. - Dette måtte ikke bli noe B-sykehus, sier Garåsen. Nei, de eldre skal ha fullverdig behandling. Først diagostisering og påbegynt behandling i sykehus, så ferdigbehandling i vårt halvannenlinje-tilbud, fullfører Rolf Winspoll. Pasient og pårørende Det er viktig med god informasjon. En brosjyre ble laget, og det blir holdt møte med den enkelte pasient, sammen med pårørende, der de får mulighet til å velge om de vil flytte til Søbstad. Det er også laget skriftlige rutiner for overflytting av pasienter der ansvaret for alle deler er klart definert. Epikrise, sykepleiejournal og eventuelle andre relevante dokumenter skal følge pasienten. Hvis vi er usikre, vet vi hvem vi skal henvende oss til, sier Reisch. Inntrykket er at både pasienter og pårørende er fornøyde med tilbudet. Jeg mener dette er et absolutt bedre tilbud enn å bli værende i en travel sykehusavdeling, sier Tove Røsstad, en av de to legene som deler legestillingen på åtti prosent. Ikke minst fordi vi har meget kompetente pleiere her. Pasientene sier også selv at her får de mer ro, og det føles godt å ha et eget rom. Jus og økonomi Samarbeid krever ryddighet til ansvar både på det praktiske og det juridiske området. Når pasientene flytter over til Intermediæravdelingen, overtar Trondheim kommune behandlingsansvaret, hjemlet i Kommunehelsetjenesteloven. Økonomien er et spleiselag. Trondheim kommune dekker det en sykehjemsplass vanligvis koster. Resten dekkes over sykehusets budsjett. Samfunnsøkonomisk er dette billigere enn en sykehusseng. Det må komme en finansieringsordning for slike plasser. Vi så behovet for å finne løsninger nå, så vi Det er viktig å være med i planleggingen helt fra begynnelsen, mener Sigurd Loe Steinshamn og Anja Strømsnes. har valgt å spleise, fordi vi erkjenner at vi har et felles ansvar, sier Garåsen. Både han og Windspoll mener at erfaringene fra Intermediæravdelingen på Søbstad kan være med å danne modell for lignende avdelinger som det vil bli et økende behov for. Evaluering Ordningen med en intermediæravdling er under evaluering. Resultatene vil foreligge i løpet av sommeren. Evalueringen vil gi indikasjoner på hvilke muligheter og begrensninger som ligger i å behandle pasienter i en intermediæravdeling. Den vil identifisere hensiktsmessige pasientgrupper, vise kriterier for når enkelte pasientgrupper er utskrivingsklare og hvordan kommunikasjonen mellom 1. og 2. linjetjenesten kan bedres. - Vi har erfart at det er viktig å la de ulike faggruppene som blir involvert, får være med i planleggingen fra begynnelsen av, sier Sigurd Loe Steinshamn, klinikksjef ved Klinikk for lunge- og arbeidsmedisin. - Det har fungert fint å ha sykepleiere og hjelpepleiere inn i sykehuset til opplæring, og når våre folk har besøkt sykehjemmet. Avdelingen er veldig fleksibel og tilpasser seg de behovene vi melder. De sier også fra når de har ledige plasser, forteller Anja Strømsnes, avdelingssykepleier ved Lungeavdelingen. Bruken av avdelingen er en av faktorene som har vært med på å redusere antall korridorpasienter med 36 prosent. Gjennomsnittlig liggetid i Intermediæravdelingen er 18 dager. De fleste har reist hjem, noen få til fast sykehjemsplass og noen har blitt reinnlagt i sykehus på grunn av akutt forverring. Vi har også et godt samarbeid med Forvaltningskontoret som legger til rette for tiltak i hjemmet, sier Birgit Reisch. Dette er prosjektet Trondheim kommune og St. Olavs Hospital har i samarbeid åpnet en Intermediæravdeling med 20 plasser ved Søbstad Sykehjem. Avdelingen er en mellomstasjon for mennesker over 60 år som har vært innlagt ved St.Olavs Hospital, har fått stilt diagnose og startet behandling, men som med fordel kan fortsette behandlingen utenfor sykehuset hvis forholdene er lagt til rette. Pasientene skal hjem når behandlingen er avsluttet, og Intermediæravdelingen samarbeider med kommunens Forvaltningskontor for å legge forholdene til rette i hjemmet. Pasient og pårørende blir informert om tilbudet før eventuell overflytting. Ansvaret for behandlingen hviler på Trondheim Kommune etter overflyttingen. Personalet ved Intermediæravdelingen har fått spesialopplæring ved sykehuset gjennom undervisning og hospitering. Epikrise, sykepleierapport og eventuelle andre relevante dokumenter følger pasienten ved overflytting. Legen som har skrevet under epikrisen, har ansvar for å svare på spørsmål fra legen ved sykehjemmet, og avdelingssykepleier har ansvar for å besvare sykepleiefaglige spørsmål. Intermediæravdelingen har to leger i til sammen 80 prosent stilling. Det er utarbeidet kriterier for hvilke pasienter som kan overflyttes, og prosedyrer for hvordan. Pasientgruppen randomiseres for enten overflytting til Søbstad eller fortsatt sykehusbehandling som et ledd i evalueringen som skal være ferdig i løpet av sommeren Tiltaket finansieres ved at Trondheim kommune yter kroner per plass, og sykehuset skyter til kroner. Prisen er høyere enn sykehjemsplass, men lavere enn plass på sykehuset. Årsaken til tiltaket er stadig overbelegg ved St. Olavs Hospital, og tanken om at pasienten kan få en roligere oppfølging som er spesielt tilrettelagt for denne gruppa. Rolf Windspoll, samhandlingssjef, tlf e-post: rolf.windspoll@stolav.no Helge Garåsen, kommuneoverlege, tlf e-post: helge.garasen@trondheim. kommune.no 9

10 Sansehagen i septemper. (Foto: Marit Borgen). 2. PRIS TIL STOKKEPROSJEKTET Samarbeid, utvikling og gjensidig læring Stokke kommune og Høgskolen i Vestfold har gående et treårig prosjekt til gjensidig utvikling og læring. For kommunen gir prosjektet bedre pleie og omsorgstilbud innenfor eksisterende økonomiske rammer og de ansatte en mer interessant og utviklende hverdag. Gevinsten for Høgskolen er gode og lærerike praksisplasser for studentene. De får prøvd ut teorier og ideer i praktisk virksomhet og høstet viktig læring til bruk i videre utdannelse av nye studenter. Stokke kommune, med sine innbyggere, ønsker å satse på gode tilbud innen pleie- og omsorg. Kommunen var tidlig ute med tilbud om trygde- og omsorgsboliger og enerom på sykehjem. Ønsket er å kunne tilby god hjelp i en sammenhengende tiltakskjede. Først nødvendig hjelp i eget hjem, så tilpasset ny bolig hvis det er ønskelig, og til sist en sykehjemsplass hvis det er nødvendig. Gode tjenester krever godt kvalifisert og nok personell. I Stokke merket de at interessen blant sykepleiere for å arbeide i kommunehelsetjenesten var synkende, og de søkte etter tiltak som kunne gjøre det mer attraktivt. Stokkeprosjektet Slik kom ideen om Stokkeprosjektet. Dette tiltaket ville gi de ansatte en mer spennende hverdag gjennom stadig utvikling og læring samtidig som det ville gi brukerne bedre tjenester. Høgskolen i Vestfold var interessert i et gjensidig forpliktende samarbeid som sikret gode praksisplasser for studentene. Muligheten for praktisk utviklingsarbeid kunne gi viktige tilskudd til undervisning av nye studenter. En samarbeidsavtale ble utarbeidet og politisk forankret. Prosjektleder ble ansatt i Stokke kommune, og to høgskolelektorer, knyttet til høgskolen, ble ansatt i prosjektet. Målet er å prøve ut forbedringstiltak basert på ansattes og brukeres ideer og behov. Tiltakene skal være knyttet opp mot relevant fagteori og nasjonale planer. Når tiltaket har funnet en god form, blir det fortløpende innført som gjeldende praksis i kommunen. Ni tiltak Til nå er ni tiltak satt ut i livet, og nye er under planlegging. Hvert delprosjekt har ført til nytt samarbeid både med andre av kommunens etater, utenforstående organisasjoner og frivillige. Prosjektene har utløst glede, engasjement og stolthet hos alle involverte, forsikrer prosjektleder Marit Strandquist. Sansehage Foran vinduene til demensavdelingen på Soletunet stod biler parkert. Beboerne ble urolige av å se på dem de lengtet hjem og ønsket seg vekk. Ideen om sansehage kom fra de ansatte, og en arbeidsgruppe ble etablert. Nyttig og nødvendig ekspertise ble hentet fra Granli Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens og Gjennestad Gartnerskole. Målet var en hage der de syke kunne gå alene fordi stien alltid førte tilbake til utgangspunktet. Det ble laget stier tilpasset mennesker med gangbesvær, rullestol og også seng alle måtte kunne komme til! Sanser blir stimulert gjennom lukt, syn og smak. Gjenkjenning er viktig. Pårørende er blitt spurt om hvilke blomster, busker, trær beboerne har hatt i hagen sin før. - Vi arbeider mye med spørsmålet om å gi mening til tilværelsen både overfor studenter og ansatte, sier høgskolelektor Signe Vallumrød, som har hatt ansvaret for hageprosjektet. Lindrende behandling Tiltaket Lindrende behandling er rettet mot mennesker som man antar har kort tid igjen å leve. Det er opprettet en tverrfaglig rådgivningsgruppe i kommunen. Den består av spesialsykepleier innen kreftomsorg, fastlege, prest, saksbehandler fra sosialkontor, fysiotera- 10

11 peut og saksbehandler fra trygdekontor. Kreftsykepleier er ansatt delvis som koordinator av rådgivningsgruppa og delvis som sykepleier. Gruppa skal kunne tilby den syke den hjelp og støtte som er ønskelig og nødvendig. Samarbeidet gjør at hver tjenesteyter kan fortelle hvilke tjenester de andre i gruppa kan bidra med, og også formidle kontakt. Samordning og kvalitet Tre ulike delprosjekt har tatt for seg hvordan tilbudet om hjelp i hjem og institusjon kan bli best og riktigst mulig. Først kom Samordning og kvalitet i hjemmetjenesten. Dette medførte en felles turnusplan som sikrer forsvarlig kompetanse innen hele hjemmetjenesten. Det førte også til ordning med pasientansvarlig sykepleier (PAS) som er pasientens kontakt og talsmann og koordinerer tjenesten ved blant annet samarbeid med pasientens fastlege. PAS har også ansvar for at Lov om pasientrettigheter ivaretas. Bemanningsprosjektet har bidratt til en bemanningsplan som sikrer nødvendig kompetanse, ivaretar arbeidsmiljøhensyn og er kostnadseffektiv. Prosjektet er et samarbeid med Norsk Sykepleierforbund Vestfold. Kompetansebehovet blir vurdert ut fra brukerens situasjon. En naturlig følge av disse prosjektene var Struktur og bemanning i institusjon; en videreføring av samme tankegang og prinsipper overført til institusjonstjenesten. Et fjerde delprosjekt, Rom for læring, er en utvikling av studenters kliniske studier i kommunehelsetjenesten, veiledning for praksisveiledere og samrefleksjonsgrupper i pleie- og omsorgstjenesten. Her vil også studenter under videreutdanning innen aldring og eldreomsorg bidra med å utrede forskningsspørsmål som kommer fram i Stokkeprosjektet. Samrefleksjonsgruppene tar opp problemstillinger fra hverdagen. Alle ansatte og studenter på vakt deltar. Utvikling skaper utvikling Når det skapes en kultur for forbedring, endring og nytenking, påvirker dette hverdagen. Ideer om nye forbedringer fødes av forbedringer som allerede er gjennomført. Kommunalt tverrfaglig Habiliteringsteam er en nyskaping som skal kvalitetssikre og samordne tjenester for barn og unge med spesielle bistandsbehov. Frivillig arbeid og kultur for pårørende er et samarbeidsprosjekt med frivillige organisasjoner og interesserte enkeltpersoner. Det skal kartlegge hva som oppleves som gode kulturaktiviteter for eldre innbyggere og igangsette kulturtiltak for pårørende og pasienter. Prosjektet Tjenestebeskrivelser skal utvikle beskrivelser av helse- og sosiale tjenester etter en felles mal i kommunen. Kommunens tjenester skal defineres tydelig både for brukere, pårørende og ansatte. Dette er prosjektet Stokkeprosjektet består av ni enkeltprosjekter og er et samarbeid mellom Stokke kommune, Virksomhet for pleie, omsorg og rehabilitering, og Høgskolen i Vestfold ved Avdeling for Helsefag. Hensikten med samarbeidet er å utvikle tjenestene og kompetansen i kommunen samtidig som høgskolen får utviklet sin kompetanse og gitt sine studenter relevant og interessant praksis. Prosjektets leder er ansatt i Stokke kommune og er ansvarlig både faglig og administrativt. Høgskolen har ansatt to høgskolelektorer som har ansvar for studenter i kliniske studier i kommunen. De deltar også i delprosjekter og har et spesielt ansvar for prosjekter som utvikler læringsarenaer og kompetanse. Bakgrunnen for de enkelte delprosjektene er problemstillinger og ideer som tjenesteyterne og brukerne kommer med ut fra behov og erfaring. I planleggingen blir det tatt hensyn til overordnede planer og nyere dokumentert kunnskap. De enkelte prosjektene har ført til samarbeid med mange aktører både fra andre kommunale etater, andre organisasjoner og frivillige. Det søkes ekstern finansiering av hvert delprosjekt. Alle delprosjektene er praktiske tiltak som fortløpende går til politisk behandling og innføres som vanlig drift i kommunen. Sykepleiestudenter utfører fordypningsoppgaver innenfor prosjektvirksomheten og dokumenterer på den måten viktige erfaringer som igjen kommer andre til gode gjennom høgskolens undervisning. Måten prosjektene blir drevet på, gir de ansatte i kommunen et kontinuerlig lærende arbeidsmiljø. Prosjektperioden er tre år; august 2002 til Noen av Stokkeprosjektets drivkrefter. Bak fra venstre: Kari Rasmussen, virksomhetsleder, Marit Strandquist, prosjektleder, Lise Adal, rådgiver ved NSFs fylkeskontor, Ragnhild Thygesen, sykepleier og Astri Manglerød Andersson, kreftsykepleier. Foran fra venstre: Signe Vallumrød, høgskolelektor, Anne Lyberg, høgskolelektor, og Inger Johanne Ø. Kraver, dekan ved Høgskolen i Vestfold. Prosjektleder Marit Strandquist, tlf.: E-post: marit.strandquist@stokke.kommune.no (søkeord: Stokkeprosjektet) 11

12 Kulturskolen kan være en viktig medspiller for å gi barn og unge et bedre utgangspunkt i livet. Det har et kommunalt samarbeid i Larvik vist. Gjennom kunst og kulturaktiviteter har barn og unge med ulike problem fått hjelp til å utvikle seg positivt. Det gjelder å lære rene ferdigheter, men kanskje enda mer å oppleve mestring, glede, aksept og sosial tilhørighet. Det handler om å møte dem i hjertet å gi dem gode følelser, sier leder av Larvik kulturskole, Odd Terje Lysebo. Kulturskoler finnes i alle kommuner, og skal i prinsippet være åpne for alle barn og unge. Men det er ikke alle som finner Mads Manglerød Johannessen (12) i dyp konsentrasjon over saksofonen og i samspill med kulturskolelærer Erik Tangvold. Trommenes velsignelse Vi snakket med en fostermor til tre barn, søsken. Da barna kom til henne for fire år siden, hadde alle barna store sosiale problem. Vi fikk heldigvis en oppegående saksbehandler som satte oss i kontakt med dette tilbudet, sier hun. Den minste, 3 år, var veldig baby. Nummer to var 4 år, hadde lite språk og dårlig motorikk. Eldstemann manglet selvtillit, men skapte seg et selvbilde som supermann, og hadde en utagerende oppførsel både på skolen og i nabolaget. Den minste kom i barnehage og fikk samtidig et tilbud i kulturskolens regi. Alle samarbeidet og satte felles mål. Nå fungerer hun godt på skolen, har lært mestring og grensesetting. Fostermor opplever nå at skolen følger opp der barnehagen begynte og kulturskolen har 2. PRIS TIL KULTURSKOLEN I LARVIK KUNST GIR fram til skolen; som forstår hvilket tilbud det er, eller hvilken glede og nytte de kan ha av den. Mange foreldre har aldri selv dyrket kunst eller kulturakti- HELSE Prosjektet er basert på et tillitsfullt samarbeid mellom mange aktører. Her representert ved (bak fra venstre): Gunbjørg Egeland Halvorsen, mor og fostermor, Åse Heibø, leder av sosialtjenesten, Siv Kari Hanssen, saksbehandler i barnevernet, Gro Karin Erdal, leder av barneverntjenesten, Hanne Øyen Herland, nærmiljø- og nettverkskoordinator, Ingunn Kalsaas, leder av helsesøstertjenesten, Eva M. Hagen, prosjektleder, Roger Wendel, kulturskolelærer i slagverk og Odd Terje Lysebo, leder av kultursenteret. Foran: Marie Skeie, kulturskolelærer i billedkunst. viteter. De oppfatter ikke tilbudet som noe som angår deres barn. Og der foreldrene ikke er oppmerksomme, der faller ofte barna utenfor og kanskje er det de som trenger det mest. - Vi må finne dem som ikke finner oss. Så må vi møte dem i hjertet. Der er alle like. Vi skal ikke stille krav til hodet, sier Lysebo. Barna, som er med i prosjektet, vet ikke at de har et spesielt tilbud. De er bare elever ved kulturskolen som alle andre. Elevene Det nytter-magasinet har snakket med, er tilfeldig utvalgte. Vi vet heller ikke hvem som er med i prosjektet. Kanskje er det ett av suksesskriteriene: at tilbudet er ikke-stigmatiserende. fulgt med hele tiden, sier fostermor. Også nummer to fikk et tilbud i kulturskolen. Han begynte med maling, men er nå mer over på forming, og har laget egne instrumenter og bygget borg. At han får ting til, har gitt ham selvtillit, og han får ros for det han greier, og blir tatt på alvor. Da han så navnet sitt på rulleteksten til en animasjonsfilm, var stoltheten stor, forteller fostermor. Største forandringen har likevel skjedd med den eldste. Han hadde så store problemer at en deputasjon av naboer kom på døra og sa ifra at deres barn ikke fikk være sammen med ham. Så kom han på kulturskolen og begynte med trommer. Jeg tror han trommet sinnet og fortvilelsen ut av seg, sier fostermor. Nå er han som forandret, og ingen andre ekstra tiltak har vært satt inn. Han opptrer for de andre ungene og får ros. Han låner trommene hjem og 12

13 komponerer egne trommemarsjer og underviser andre unger ute i garasjen. Naboene kjenner han ikke igjen. Han har kamerater, fungerer på skolen og gjør lekser. Av og til sier han: "Mamma, kan du huske hvordan jeg var før?" Passer barnevernet Dette passer for barnevernet, mener Gro Karin Erdal, leder for barneverntjenesten og medlem av styringsgruppa for prosjektet. Hun forteller at samarbeidet med kulturskolen har gitt barnevernet et løft. Kulturskolen møter barna på en slik måte at de finner fram til ressursene sine. Sammenlignet med andre virkemidler er det ikke dyrt, og vi ser resultatene fort, sier hun. Medarbeiderne våre kommer oppglødde tilbake og forteller at dette virker, og foreldrene er positive. Opplegget er basert på selvkost. Må vi for eksempel leie inn en ekstra lærer i en periode, så dekker barnevernet det, skyter prosjektleder Eva M. Hagen inn. Hjertesak - For meg har dette blitt en hjertesak, sier Marie Skeie, kulturskolelærer og billedkunstner. Hun har jobbet ved Kulturskolen i fire år. Det beste er nettopp det å jobbe med hjertet å bruke masse følelser, mener hun. Jeg ser trøtte unger komme. Kanskje er de litt sinte. Vil ikke. Men så snur det, og de er glade når de går. Nesten alle sier at de ikke kan tegne når de kommer. Animasjonsfilm er også et av tilbudene ved kulturskolen. Her er animasjonsgruppa i arbeid rundt bordet. Fra venstre: Sondre Hermansen (12), Per Svolsbru (13), Regine Johansen Rød (13), Julie Løvland Jensen (12) og Maibritt Norin Hagen (12). Derfor er det så morsomt at det går så fort framover, fortere enn både de og jeg venter, sier hun. Roger Wendel har vært lærer i slagverk i 10 år. Også vi jobber på det emosjonelle planet med farge, form og følelser, sier han. Fokus er satt på musikken. Jeg har hatt elever som har vært på kanten til uheldige miljø, men de har valgt musikkmiljøet og oss. Lykkelig saksbehandler Kulturskolen er svært fleksibel og har engasjerte medarbeidere, hevder Siv Kari Hanssen, saksbehandler i barnevernet. Som saksbehandler i samarbeidet beskriver hun barnet, og så kommer kulturskolen med forslag til tiltak. Sammen setter de mål for halvårsbolker. Målene kan være å fungere bedre sosialt, mestre oppgaver og situasjoner og få økt selvbilde. Resultatene jeg ser, gjør meg lykkelig, sier hun, - og utviklingen viser seg også på andre livsarenaer. Samtlige av samarbeidspartnerne er enige om at de ønsker å utvide og videreutvikle samarbeidet, og at dette må bli et permanent tiltak. De vil gjerne bidra med hjelp til andre som ønsker å starte opp lignende virksomhet. Dette er prosjektet Et tverrfaglig prosjekt som er rettet mot barn og unge i risikosonen for å utvikle problematferd. Samarbeid mellom barnevern, sosialtjeneste, helsesøstertjeneste, Norskskolen, skoler i sentrum og Larvik kulturskole. Prosjektet har tiltak for enkeltpersoner og for grupper. Barnet/ungdommen med ulike problem, får tilbud om å delta i en av kulturskolens aktiviteter. Tilbudet blir tilpasset den enkeltes interesse, evner og ønsker. Utgangspunktet er å gi barnet/ungdommen positive følelser og opplevelser som mestring, glede, deltakelse og tilhørighet. Det samarbeides med foreldre og fagpersoner fra barnevern, sosialtjeneste, skoler og helsesøstertjeneste. Kulturskolen lager et tilbud på bakgrunn av informasjon. Tiltaket blir evaluert ut fra omforente mål etter en avtalt periode. Tilbudet kan når som helst endres. Er det behov for ekstramidler, for eksempel til en ekstra lærer, ytes dette fra barnevern eller sosialtjeneste. Barnet får tilbudet, men vet ikke selv at det er et spesielt tilbud for ham eller henne. Eva M. Hagen Tlf.: eller eva.hagen@larvik.kommune.no Siri Willock Moland (13 år) er ivrig i malergruppa. Der har hun vært med i omtrent et halvt år. Hun begynte der fordi hun hørte at de lærte mye. Siden hun er spesielt interessert i tegning og maling, meldte hun seg på. Og ryktene snakket sant. Siri syns hun har lært utrolig mye på kort tid, og hun kommer helt sikkert til å fortsette i gruppa. I dag trenes det på å se og gjengi. Hun har et speil som hun bruker for å kunne tegne sitt eget ansikt 13

14 Elena Noste, russer gift i Norge, arbeider som renholder samtidig som hun utdanner seg til hjelpepleier. Målet, en gang i framtida, er å bli sykepleier. En verdig alderdom må prioriteres mener, fra venstre, pleie- og omorgsleder Emmy Store Larsen, rådmann Stian Lindgård og ordfører Ann Jorid Henriksen. All mat blir laget på eget kjøkken. Her renholder og kokk, Marit Guttormsen, og assistent Gina Gaski. I dag står lapskaus av reinkjøtt på menyen. 2. PRIS TIL UNJÀRGGA GIELDA/NESSEBY KOMMUNE I FINNMARK Det er noe med h Søknad om hjemmehjelp og hjemme sykepleie blir behandlet innen en uke. Ingen ventetid for institusjonsplass. Beboerne på sykehjemmet står opp og legger seg når de vil, og spiser når de har lyst på mat. Alle ansatte, fra vaktmester til styrer, deltar i studiesirkler om eldreomsorg. All mat lages på eget kjøkken. Personalet består av mennesker fra seks ulike land. Dette regnes som en berikelse, ikke et problem. Både gammellensmannen, Nils Banne, og kosekatten Jussi, liker best å ta middagsluren på sofaen i stua der de andre er. "God pleie- og omsorg i kommunehelsetjenesten er hele tiden en utfordring. Mennesker som er blitt gamle og trenger hjelp, er like mye individer som da de var yngre. Å møte den enkelte hjelpetrengende som individ, å skape et sykehjemsmiljø som er åpent og inkluderende i forhold til det som foregår i samfunnet rundt, og å kunne tilby hjemmetjenester når behovet melder seg, er flott. Nesseby kommune i Finnmark gir et tilbud til sine brukere som er forbilledlig. Med en to-språklig kommune makter de også alltid å ha begge språk representert ved personalet som er på vakt, og det å ha seks ulike nasjonaliteter i personalgruppen blir oppfattet ikke som et problem, men som en berikelse. Dette vitner om en holdning og en respekt for den enkelte bruker og den enkelte av personalgruppa som setter sitt preg på praksisen i dagliglivet." Dette sier Det nytter-juryen i sin begrunnelse for å gi en 2.pris til Nesseby Helsesenter. Nesseby kommune ligger innerst i Varangerfjorden med armene strakt ut på begge sider av fjorden. Kommunen har 920 innbyggere, et areal på 1442 kvadratkilometer eller vel tre ganger så stort som Oslo tre, små bygdesenter og mange gamle i befolkningen. Budsjettet i 2003 var på vel 11.5 millioner kroner for Pleie- og omsorgsektoren, eller ca. en fjerdedel av det totale kommunebudsjettet. Dette forteller om store utfordringer. Krumtappen Alle pleie- og omsorgstjenester i kommunen styres fra Helsesenteret som ledes av kommunelege og pleie- og omsorgsleder. Helsesenteret inneholder legesenter med laboratorium, jordmor- og helsesøstertjeneste, tannlege samt alders og sykehjem. I alders- og sykehjemmet finnes fire plasser på skjermet enhet, 13 sykehjemsplasser, to avlastningsplasser, en sykestueplass samt dagplasser etter behov. Avdeling for åpen omsorg, hjemmesykepleie, hjemmehjelp og ambulerende vaktmester er også knyttet til senteret. I tillegg har kommunens frivillige organisasjoner faste møtedager der, og finstua lånes ut gratis til familiefester, fødselsdagsfeiringer, begravelser osv. Blodpølse og bålplass På institusjonen får alle stå opp og legge seg når de ønsker. De spiser når de er sultne. Maten er tradisjonell med hjemmelaget fiskemat og blodpølse av rein- 14

15 Fire av de seks nasjonalitetene som arbeider sammen. Fra venstre Marit Guttormsen fra Finland, Wenche Ellingsen, same fra Norge, Gemma Lassander fra Filipinene og Elena Noste fra Russland. blod. Vi er i gang med et prosjekt der vi skal lage bålplass ved fjorden, ha båt som kan tjærebres av de som orker det, garn kan bøtes og tradisjonsmat lages. Slik vil vi ta vare på minnene hos de gamle og bevare sjøsamiske tradisjoner for de yngre. Både Sametinget og kommunen har støttet med penger, og pårørende bidrar med dugnad, sier styrer Emmy Store Larsen. Mange nasjoner - 70 prosent av befolkningen er to-språklige med både norsk og samisk, forteller ordfører Ann Jorid Henriksen. - Når de blir gamle, er det barndommens språk, samisk, som kommer fram. Derfor sørger oldningene vi alltid for å ha minst en samisktalende på vakt, sier Store Larsen. Seks ulike nasjonaliteter er representert i personalgruppa på Helsesenteret. Beboerne syns det er fint at våre nye landsmenn har fått seg arbeid, og utdanningsiveren hos våre ansatte er stor. I tillegg til studiegrupper, der alle deltar, er flere engasjert i å ta utdanning som hjelpepleier. Plass for puddel De lange avstanden skaper utfordringer. I ei lita bygd bor en gammel mann på snart 80 år som den eneste fastboende med 7-8 km til nærmeste nabo. Han har trygghetsalarm samt besøk av ambulerende vaktmester og hjemmehjelp. Det tar en time fra alarmen går til hjelp kan være på plass. Men slik ønsker han å ha det. En gammel mann måtte flytte på sykehjemmet, men han orket ikke flytte fra Hamiid Resan Iran, fra Iran, er tannlege ved Helsesenteret på 7.året. Han har tilsyn med tannhelsen både for beboerne og de som får hjemmetjenester. Tannhelsen hos brukerne er storartet, det kan du få skriftlig, sier han. sin beste venn, en gammel puddel. Så fikk den bli med. Da mannen ble dårligere, ble det skaffet fosterhjem til hunden. Vi har to mål for vår virksomhet, sier Store Larsen: En trygg og harmonisk bruker, og en trivelig og interessant arbeidsplass. Emmy Store Larsen Tlf.: e-post: emmy.larsen@nesseby.kommune.no Else Savio, 85 år, har bodd lenge på sykehjemmet og er såre fornøyd. Her kan hun stå opp og legge seg etter eget ønske. Maten er slik hun er vant med fra før, og den lages i kjøkkenet ved siden av stua. Dessuten er her alltid noen å snakke med, sier hun. 15

16 Bitteliten på CPAP, ei pustehjelpmaskin som ikke helt tar over pustingen som i respirator, men som hjelper til på en slik måte at barnet får utviklet sitt eget åndedrett. Dagene er blitt bedre for de for tidlig fødte barna og deres foreldre i Møre og Romsdal. Ved Neonatal Intensiv seksjon på Ålesund Sjukehus er det innført nye rutiner både for pleiere, leger og bioingeniører. Det har blant annet ført til 50 prosent færre stikk i små kropper, og antall analyser er redusert med prosent. Begge foto: Ålesund sjukehus Mindre stress og smerte for de aller minste Det tar tid å endre på innarbeidede rutiner. Mange av de vante tingene som gjennomføres år ut og år inn stilles det ikke spørsmål ved. De bare blir gjort fordi slik har det vært før. - Det taes mange prøver for sikkerhets skyld, for å sikre seg selv mot mulige feil, sier avdelingssykepleier Karin Sørland. Vi har vært gjennom en lang diskusjon med legene om dette, og selvsagt er det lettere for garva overleger enn for ferske assistentleger å stole på erfaring. For bioingeniørene var det i tillegg til rutine-endringer, spørsmål om å overlate til sykepleiere å ta prøver som tidligere var forbeholdt folk fra "labben". - Åpenhet og tett samarbeid rundt barna, de det virkelig gjelder, har hjulpet oss gjennom mange diskusjoner om innarbeidede metoder og revir. Nå ser alle at barna våre, og i tillegg foreldrene, har høstet fruktene. Barna utsettes for mye mindre uro og stress, og klarer seg bedre. Drivkreftene - Vi er blitt endringsvillige, sier Sørland. En sykepleier fra Sverige har vært viktig i vår snuoperasjon i forhold til venøs blodprøvetaking. Videre har flere ressurspersoner i avdelingen vært med på oppstarten av Nidcap utdanning. Nå tar flere av pleierne her spesialutdanning innenfor individuell neonatal-pleie/nidcap. Kunnskap henter vi blant annet fra Falun og Lund i Sverige. Mye på grunn av disse fagpersonene har nå mange barn og foreldre i Møre og Romsdal fått et bedre liv. Fra venstre: Avdelingssykepleier Karin Sørland, barnesykepleier og mentor Eva Thor, Randi Synnøve Dahl (ikke med på bildet ) og fysiokjemiker Britt Viddal, helt til høyre. Den nye metoden er en måte å kommunisere med det for tidlig fødte barnet. Målet er å sikre en bedre og mykere start på livet. Foreldrene skal få muligheten til å delta fra første stund. - Kort sagt går metoden ut på at barna og deres familie settes i fokus i et miljø som skal være "livmor"-tilpasset, sier avdelingssykepleier Karin Sørland. (Mer om innholdet i metoden under "Dette er prosjektet." Avdelingssykepleier Karin Sørland, tlf: , e-post: karin.sorland@helse-sunmore.no Dette er prosjektet Neonatal Intensiv seksjon ved Ålesund Sjukehus har lært av internasjonal forskning og svenske kollegaer. Nye og anerkjente metoder i behandling og oppfølging av syke nyfødte og for tidlig fødte barn og deres foreldre, gir resultater. Det viktigste i den nye hverdagen for de aller minste og skjøreste er: Redusert stress og smerte Redusert lyd, lysnivå og luktinntrykk Reduserte synsinntrykk Forsiktig berøring Fremming av rolig og dyp søvn og rolige våkne perioder Fremming av båndene mellom foreldre og barn Amerikanske og svenske undersøkelser viser at systematisk bruk av denne, tilsynelatende enkle metoden, NIDCAP (Newborn Individualized Developmental Care and Assessment Program), gir store effekter: Barna har mindre behov for oksygen og respiratorbehandling, de trives bedre og kommer fortere hjem fra sykehus. I tillegg viser forskning at barn behandlet etter denne metoden får mindre adferds- og konsentrasjonsproblem senere i livet. Ei informasjonsbrosjyre er utarbeidet av de ansatte på avdelingen. Den gir innsikt i den nye metoden og hjelper foreldre til å føre omsorgen videre hjemme. 16

17 SYKEHUSET TELEMARK Norgesmestere i brystbevarende kirurgi Moderne brystkreftbehandling stiller store krav til samarbeid mellom kirurger, radiologer og patologer. Ikke minst radiologenes rolle er blitt viktig for å kunne avgjøre om et inngrep kan avgrenses eller om hele brystet må fjernes. - I løpet av hele 2003 er det bare tatt en åpen biopsi for å skaffe fram en sikker brystkreftdiagnose her hos oss, sier seksjonsoverlege ved Telemark sykehus, Ivar Guldvog. Slik er det blitt fordi radiologene har fått ny apparatur, de har spesialisert seg mer og mer, og patologenes analyser er samtidig blitt tilsvarende sikre. Pasientene spares for unødvendig store inngrep med påfølgende fysiske og psykiske plager. Få norske sykehus har perfeksjonert samarbeidet mellom de ulike fagområdene i samme grad og med samme gode resultat som ved Sykehuset Telemark, hevder Guldvog. "Walk-in clinic" Organisering er viktig, både for god pasientservice og for effektiv bruk av utstyr og personell. Samarbeidet mellom kirurgisk og radiologisk avdeling på Sykehuset Telemark er en del av grunnlaget for det moderne tilbudet sykehuset har til sine brystkreftpasienter. I 50 prosent av tilfellene er kreftsykdommen avdekket gjennom screeningsprogrammet. Resten er oppdaget av kvinnene selv eller gjennom kliniske undersøkelser. På sykehusets "Walk-in clinic" kan kvinnene komme på dagen og få tatt bilder, stikkprøver og få klinisk undersøkelse. En annen betydelig forbedring er samlokaliseringen av poliklinikken og sengeavdelingen. Her har sykehuspersonell funnet fornuftige løsninger basert på pasienttilfredshetsundersøkelser, pasientklager og kommentarer. 5. januar 2004 var de bygningsmessige forandringer ordnet, og pasienter og ansatte kunne glede seg over å ta i bruk felles arealer. Det er slutt på lange avstander mellom enheter og personell som tar seg av de samme pasientene. Resultatet er mer fornøyde pasienter og en mer effektiv drift. Den nye fellesavdelingen ble offisielt åpnet 5. mars. På topp i Skandinavia To store nyvinninger har gitt vesentlige bidrag til en bedre brystkreftbehandling de siste årene, sier Ivar Guldvog. Det første er Vaktpostlymfeknute-teknikken. Det har vist seg at når kreftceller sprer seg til nærliggende lymfeknuter, går de til en bestemt lymfeknute først, og denne har fått betegnelsen Vaktpostlymfeknuten. Teknikken går ut på å finne denne spesielle lymfeknuten blant de omtrent 40 andre vi har i armhulen. Til det brukes et radioaktivt stoff og en Geigerteller. Guldvog undersøkte effekten av den nye behandlingen gjennom den første kliniske studien i Skandinavia da han var overlege på Rigshospitalet i København i Resultatene var positive og ble understøttet av annen internasjonal forskning. Den nye behandlingen kom til Norge med Guldvog. Av den grunn ble Sykehuset Telemark første sykehus i landet som tok i bruk denne teknikken. Våre tall viser at kvaliteten på behandlingen hos oss, målt i påviste knuter og andel positive knuter, ligger på topp i Skandinavia, sier Guldvog. Den andre nyvinningen for brystkreftpasientene er tilbudet om brystbevarende kirurgi. Etter en lang utprøvingsperiode, på grunn av faglig usikkerhet, er metoden nå innført som standardtilbud i mange land, også i Norge. Guldvog forteller at Sykehuset Telemark helt siden 1999 har ligget i den skandinaviske toppen på dette feltet. Resultatene har kommet etter nitid konsentrasjon rundt detaljene, sier seksjonsoverlegen, og viser til et omfattende samarbeid med røntgenpersonalet der det nyeste innenfor bildediagnostikk blir tatt i bruk. Men også på det kosmetiske området har Guldvog og Sykehuset Telemark det aller beste tilbud til brystkreftpasientene. Jeg har utviklet en spesiell teknikk, "Saltvannsmetoden". Den går ut på å fylle hulrom i brystet med saltvann, etter at kreftsvulsten er fjernet. Tidligere har en trodd at dette saltvannet ville forsvinne, men det viser seg nå at vannet tilblandes protein og fettstoff fra sårveggene. Resultatet er at volumet blir beholdt, og at vann, protein og fett etter hvert omdannes til bindevev. Formen på brystet blir med denne metoden overraskende godt bevart, og det uten ressurskrevende plastiske operasjoner, hevder Guldvog, som kan vise til over to års evaluering. Stjerneformet sykehus Guldvog har arbeidet i flere sykehus og sett enda flere. Han har etter hvert kommet fram til at utformingen har stor innvirkning på effektiv drift og pasienttilgjengelighet. Hans konsept ser slik ut: Nye sykehus bør bygges som en stjerne. Sykehus som alt er bygget, bør organiseres som om de var bygget slik. Sentralt ligger alle fellesfunksjoner, og alle akuttog serviceenheter. Hvert fagområde har sin etasje med senger og akuttfunksjoner nær kjernen, og den polikliniske virksomheten lenger ut i stjernebeina. Fleksibilitet er kjerneordet for god pasientomsorg, og det er helt avgjørende at det samme personalet kan ta hånd om pasienten innlagt og poliklinisk. Med slike bygg og en slik organisering, mener Guldvog at en kan nå både pasientenes ønskemål og helsevesenets behov for maksimal ressursutnyttelse. Seksjonsoverlege Ivar Guldvog Avdelingssykepleier Rosemarie Ditlefsen, tlf: e-post: ivar.guldvog@sths.no Foto: Sykehuset Telemark Teamet på Kirurgen-G, endrokin-mamma-avd-medpasient Fra venstre: Mia Ødegården, Elisabeth Gjærum, Marianne Svendsen, Nina Podhorny, Ivar Guldvog, Tone Holmberg Tvedt og Rosemarie Ditlefsen 17

18 Foto: Volda sjukehus Pasienten som læremeister Informasjon og opplæring til pasientar og pårørande, er ei av fire hovudoppgåver for sjukehusa, heiter det i den nye lova for spesialisthelsetenesta. Ikkje minst gjeld dette tilbodet til kronikarar. Denne utfordringa har Volda sjukehus tatt, og brukarane sjølve spelar ei hovudrolle i "startpakken for diabetikarar". I meir enn tre år har diabetespoliklinikken, i samarbeid med Norges Diabetesforbund, hjelpt pasientar til betre å meistre sjukdommen sin gjennom enkle, men effektive kursopplegg. Brukarar med innsikt i eigen sjukdom og gode pedagogiske evner, har her gjort eit banebrytande Diabetssjukepleiar Marit Dalen Aarseth og pasient Greta Elin Muren. arbeid i kommunikasjonen mellom pasient og hjelpeapparat, skriv avdelingssjef ved medisinsk avdeling, Egil Nordahl, i sitt bidrag til "Det nytter"-prisen. Nordahl er sjølv fagleg ansvarleg for kursa. I alt har 70 pasientar frå Søre Sunnmøre vore på 15 timars startkurs i Volda. Kurset inneheld ein enkel gjennomgang av sjukdommen, korleis levemåte kan innverke på tilstanden, behandlingsmetodar, kontrollar og eigenomsorg. Kursdeltakarane får fri reise, og sjukehuset får refusjon for deltakarane som dagpasientar. Startpakken er og eit samarbeid med primærhelsetenesta, og tar med både type I og II diabetikarar. Gjennom kursa skal diabetespasientane bli betre i stand til å klare kvardagen slik at livskvaliteten ikkje blir svekka. Her har fastlegane eit stort oppfølgings- og informasjonsansvar, understrekar diabetessjukepleiarane ved poliklinikken. Avdelingssjef Egil Nordahl Tlf: E-post: egil.nordahl@fsvolda.no Inkontinens er et stort problem for mange, også barn. Ved Urologisk poliklinikk på Haukeland Universitetssykehus har de gjennom sju år bygd opp en "Tisseskole" for barn og unge mellom 3 og 18 år. Fram til nå har ca. 300 barn fått hjelp med sine problem. Sykepleiere med spesialutdannelse som uroterapeuter har bygd opp tilbudet. Tisseskole i Bergen Tisseproblem er fremdeles tabubelagt, og mange barn i Norge bruker mye energi på å holde problemene sine skjult. Forskning viser at inkontinens også kan ha sosiale og følelsesmessige konsekvenser. Både natt og dag På Tisseskolen er målgruppen barn og unge med ikke-nevrologiske tilstander. Barn som henvises kan ha lekkasje om dagen eller om natta, eller begge deler. Tilleggsproblem kan være urinveisinfeksjoner eller vansker med å tømme urinblæren. Både for barn og pårørende er dette plagsomme tilstander som også kan bli kroniske. Grundig opplæring Barna kommer til poliklinikken til enkeltavtaler, eller til behandling over flere døgn. Tilreisende kan da bo på pasienthotellet. Opplegget bygger på en enkel, men grundig opplæring av barna. I tillegg betyr god rådgivning og tett oppfølging mye for de gode resultatene som er oppnådd. Uroterapeutene ved sykehuset er utdannet ved Universitet i Gøteborg eller ved Høgskolen i Bergen. Først utredning, så trening. Gjennom enkle metoder kan en finne ut hvilken type inkontinens barnet lider av. Mange barn har for eksempel tendens til å "holde seg" altfor lenge. Et slikt mønster er uheldig. Det legges også stor vekt på at pasientene forstår hvordan kroppen deres fungerer. Slik kan de ta ansvar for egen behandling (biofeedback). Behandlingen består i hovedsak av konservative alternativer, for eksempel blæretrening tilpasset det enkelte barn. En periode foregår vannlatingen mer etter klokken enn etter trang. Spesialtilpassede alarmklokker kan være nyttig. Grundig innføring i bruk av hjelpemidler for barn og pårørende er en viktig for å oppnå gode resultater. Ro og tid rundt treningssituasjonene er også avgjørende. Uroterapi virker I tidsrommet januar 1998 til juli 2000 ble det registrert effekt av uroterapeutisk behandling på 31 gutter og 51 jenter. Gjennomsnittsalder på barna var 9,3 år. 54 av deltakerne hadde problemer både natt og dag, 27 bare på dagtid og en bare om natten. Behandlingen bestod blant annet i informasjon, instruksjon, regulering av tissemønster og rest-urinmålinger. Undersøkelsen forteller at uroterapi gir gode resultater hos barn med store inkontinensproblemer. Sikker bedring eller helt helbredelse, ble oppnådd hos nærmere 95 prosent. Behandlingen tar imidlertid lang tid og er ressurskrevende, skriver uroterapi-teamet i sin "Det nytter"-søknad. Selvkontroll Viktig ved all uroterapeutisk virksomhet er blant annet at barnet selv styrer sin blære, og ikke omvendt, at blæren tømmes helt og at det innarbeides et normalt tissemønster. Den aller største motivasjonen ligger selvsagt i at barnet kan greie å holde seg tørr både dag og natt. Avdelingssykepleier Tone Hestad Storebø. Tlf: E-post: tnst@helse-bergen.no Gode kolleger. Bak fra venstre: Uroterapeut Bjørg Hasselgård, avdelingssykepleier Tone H. Storebø, uroterapeut Liv Kristin Våge og kreftsykepleier Berit Tenold. Foran fra venstre: uroterapeutene Jannike Mohn og Jannicke Frugård. Foto: Haukeland Universitetssykehus

19 Mange eldre som flytter inn i omsorgsboliger, opplever isolasjon og ensomhet. Kritiske røster hevder at sykehjemsplasser er best for de gamle. Også i Kristiansund opplevde kommunen mye kritikk for sin satsing på omsorgsboliger. Svaret ble en miljøarbeidertjeneste som skaper kontakt mellom beboere og legger til rette for tilgjengelige møteplasser. En evaluering fra høsten 2000 viser økt trivsel og helsegevinster, både fysisk og psykisk. Kristiansund har ca innbyggere. Fra 1997 og fram til i dag har kommunen bygget 107 nye omsorgsleiligheter fordelt på seks ulike steder. Det viste seg ganske fort at beboere hadde behov for kontakt og aktivitetstilbud. Svaret fra kommunen kom allerede i 1998; en miljøarbeider i 60 prosent stilling ble engasjert. Eksempelet Clausensgata Etter å ha spurt brukerne om hva de ønsket, ble Clausensgatas formiddagskafé etablert med åpningstid tre dager i uka. Her serveres det kaffe, snitter og vafler til en rimelig pris. Det meste av maten kommer fra et kommunalt dagsenter for funksjonshemmede. Flere av beboerne må hentes til kafeen og følges tilbake til sin leilighet. Noen vil ha kaffematen inn i egen stue. Eldre som bor i området rundt Clausensgata, er også velkommen til en formiddagsprat på kafeen. Miljøarbeidertjenesten, som etter hvert er utvidet fra en til tre tilsatte, knytter også trådene til andre kommunale tjenester og til frivillige organisasjoner. Aller viktigst er kanskje de åpne linjene mellom miljøarbeiderne og hjemmetjenestene, ved hjemmehjelpere og hjemmesykepleierne. Kontakten med kommunens vaktmestere er tett, og veien er kort fra behov oppdages og meldes, til hyggelig hjelp er underveis. Biblioteket kommer med bøker, lydbøker og musikk, og de eldre, som etter hvert har vanskelig for å ta seg Ivrige damer kjemper om kulene på formiddagskaféen. Foto: G. Bergh Bae. Skaper trivsel i omsorgsboligene fram, kan opprettholde sine interesser der de bor. Fysioterapeuten utarbeider trimprogram som miljøarbeiderne gjennomfører til livlig musikk. Barnehager med oldebarn, kommer på besøk, og gjennom Røde Kors organiseres besøkstjeneste. Modellen fra Clausensgata er overført til andre anlegg. - Mye av grunnlaget for tryggheten beboerne våre føler, er nok at alle har trygghetsalarmer, og at hjemmehjelpsbasene ligger sammen med omsorgsboligene, sier koordinator Gunnvor Bergh Bae. Resultater Høsten 2000 ble tiltakene i regi av Miljøarbeidertjenesten evaluert, blant annet ved brukerundersøkelser. Det var liten tvil da tilbakemeldingene var oppsummert. Miljøarbeidernes innsats hadde stor verdi for beboerne. Gjennom hyggelig kontakt, organisering av tiltak og vedlikehold av det som settes i gang, er det oppnådd helsemessige gevinster, både fysiske og psykiske. Sosialt har miljøarbeidernes virksomhet også ført til mindre ensomhet og mer sosialt liv og vennskapelig kontakt mellom beboerne i kommunens omsorgsboliger. Virksomhetsleder Koordinator Gunvor Bergh Bae Tlf: , E-post: gunvor.bergh-bae@kristiansund.kommune.no De grep fatt i problemene Pleie- og omsorgstjenesten i Frøya kommune hadde problemer. Endringer var nødvendig. En organisasjonsprosess ble startet i Tydelige, positive resultat kan alt dokumenteres. I "Det nytter"-søknaden blir problemene oppsummert slik: - For store og uoversiktlige enheter - For lite tid til den enkelte bruker - For lite tilgang på kvalifisert personell - Stor gjennomtrekk av ledere, frustrerte medarbeidere og lite fokus på helhetlig tenking - Stort behov for faglig oppdatering, utvikling og opplæring I en omfattende prosess med analyser og diskusjoner, har alle kommet til orde og fått tid til ettertanke. De forandringene som kom ut av prosessarbeidet ble først igangsatt i januar "Det er med stor tilfredshet at vi allerede etter noen måneders drift kan se tydelige resultater" - heter det i prosjektrapporten. Forandringsarbeidet ble først satt i gang på Frøya sykehjem, og de første effektene kom også her: - Økt trivsel for brukere og ansatte - Brukerne får bedre matlyst fordi ansvaret for mat og miljø er desentralisert - Overstyring er blitt til selvstyring - Det er blitt avansementmuligheter for hjelpepleiere - Sykefraværet har gått ned - Det har blitt mindre "korridorprat" og flere gode samtaler Den alle største endringen er at Frøya sykehjem nå er inndelt i seks enheter, og at ni av de ti gruppelederne i pleie- og omsorgstjenesten nå er hjelpepleiere. I tillegg er sykepleierne i kommunen organisert i en "pool" som skal dekke alle sykepleiefaglige oppgaver. For å vedlikeholde de gode prosessene i etaten har Frøya kommune gått inn i KSprosjektet "Flink med folk", og innledet et samarbeid på pleie- og omsorgsområdet med naboen, Hitra kommune. Virksomhetsleder Torhild Borgen Tlf: E-post: torhild.borgen@froya.kommune.no 19

20 Å være et godt menneske Mye kan skapes av motiverte sjeler. Det har Tverretatlig team i Nesset kommune i Møre og Romsdal bevist. Søkelys er satt på "å være et godt menneske". I løpet av ett år har alle ungdomsskoleelever deltatt i et helsefremmende og primærforebyggende opplegg med film, samtaler, sang og dikt. I tillegg blei folk flest utfordra gjennom et diskusjons- og folkemøte. Forebyggende og helsefremmende arbeid blant barn og unge har stått på dagsorden i Nesset kommune siden det sentrale aksjonsprogrammet Barn og Helse ble startet i Da dette programmet ble avsluttet i 1999, samlet interesserte ansatte fra ulike etater trådene og effektene av det som var gjort. Et tverretatlig team skulle koordinere det videre arbeidet. De ville gjerne videre for å styrke den psykiske helsa, spesielt for barn og unge, men også for alle de andre i kommunen. Som vanlig, og nødvendig, var det noen motiverte sjeler som dro lasset i prosjektgruppa: ei jordmor, to helsesøstre, en rektor og en psykiatrisk sykepleier. 151 unge i 2002 Verdensdagen for psykisk helse, 10. oktober, ble en ekstra inspirasjon for å komme i gang med et tilbud til ungdomsskoleelevene, i alt 151 elever fordelt på tre skoler. Tema blei psykisk helse med vekt på det å være et godt menneske. Noe av bakgrunnen for valg av tema og målgruppe, var psykiatrisk sykepleiers mange samtaler med voksne mennesker med ulike psykiske plager. Uansett alder kommer fort samtalene inn på hendelser fra barndommen og oppvekstårene som har satt sine spor. Når slike erfaringer stadig kommer fram, bør en kanskje snakke med de unge for å forebygge senere problem. Alle på kino Prosjektgruppa ble godt mottatt på skolene og fikk snakke med elevene i klassene. Først bar det på kino for å se filmene "Kroppen min" av Margaret Olin og "Vektløs" av Kari Iveland. Etterarbeidet i klassene var en kreativ miks av lys, lyd, ord og følelser. Stearinlys ble tent og lysene dempet. Maria Menas "My lullabye" smøg seg mykt rundt kantete pulter og usikre elever. Lederne leste dikt av Jan Magnus Bruheim: "Skal tru om det finst blomar som lengtar der dei står, men blømer fagrast når dei har nokon å bløme for." Elevene styrte Grupper ble satt i gang med samtale-, skrive- og tegneoppgaver. De som ville, viste resultatene på lysark. Informasjon og brosjyrer ble delt ut. Elevene fikk også anledning til å gi sine tanker og vurderinger av dette opplegget på egne evalueringsskjema. Tillitsvalgte fikk i oppgave å diskutere i klassene hvilke tema de syntes var viktigst å ta opp. Deres liste besto av blant annet mobbing, spisevansker, sexpress, trakassering, selvmord, stress, problemer hjemme, selvtillit, skoletrøtthet og usikkerhet i overgangen Tverretatlig helseteam. Fra venstre: Marianne Klokset Aspås, Lars Otto Motrø, Johanne Silset Bakken, Janne Leirstad, Anne Husby, Mary Hartmann- Johnsen, Terje Stolsmo og Arild Svendsen. til videregående skole. Disse tilbakemeldingene presenterte tillitselevene på et møte i Tverretatlig team. Veien videre Inspirert av responsen fra de unge, har Tverretatlig team tatt nye initiativ for å videreføre og utvikle dette opplegget i skolene, i samarbeid med elever og lærere. Rollespill er aktuelle virkemidler framover. Men også folk flest har nytte av åpenhet omkring vår psykiske helse. Et stort, folkelig arrangement ble planlagt og gjennomført høsten Her ble det samarbeid med Mental Helse, Fylkeslegen og lokalt næringsliv. Elever bidro, humor sto sentralt, sammen med sunn mat og drikke. Arrangementet fikk navnet "Ei sunn sjel i et sunt legeme." Tre generasjoner fylte den lokale gymsalen der det også var "rundt bordet filosofi" i matpausen. Dette arrangementet, sammen med skoleopplegget, vil bli videreført som en del av kommunens satsing på bedre psykisk helse. Fylkeslegen har alt begynt å interessere seg for opplegget i Nesset med tanke på spredning til andre kommuner. Marianne Klokset Aspås, tlf: Elevbilde fra praktisk tilvalgsfag, som laget en film om spiseforstyrrelser: Foran: Anja Myrvang Bak fra venstre: Thor A, Stavik, Knut D. Langseth, Elisabeth Lundgren, Hans J. R. Bøe, Anita Meisal, Nils E. Eidsør og Veronica Bersås Begge foto: Nesset kommune 20