Kompetanse for framtida

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetanse for framtida"

Transkript

1 FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr Kompetanse for framtida

2 SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr Framtida søkjer kompetanse s. 5 7 Utviklingskultur like viktig som utviklingsbudsjett s. 8 9 Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylke Ansvarleg redaktør: Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Flyt i olje og gass s Liv og lærar i Volda s Redaksjonsgruppe: Svein Magne Harnes, Terje Heggem, Per Vidar Kjølmoen, Ingrid Kvande, Vidar Ryther Myklebust, Ove Rødal, Per Arne Brandal og Paul S. Valle Venn med alle s Nordmørsk kompetanse i Qatar s Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Annonsar: MediaPartner AS Tlf Trykk: Mediatrykk Opplag: eks Jenta med brøytestikkene s Møremusikarane s Drøymeyrke for leikande menn s Trur på økologisk havbruk s Illustrasjon framside: Benjamin Westerfjell Kontakt: SPOR på nett: MILJØMERKET 241 Tr ykksak 599 ISSN Framtida søkjer kompetanse Utviklingskultur like viktig som utviklingsbudsjett Flyt i olje og gass Liv og lærar i Volda Kort sagt Venn med alle Nordmørsk kompetanse i Qatar Ærlig talt: Synnøve Haga Velkommen til tanngards Jenta med brøytestikkene Spaltist: Inga Dalsegg Drøymeyrke for leikande menn Møremusikarane Kort sagt Trur på økologisk havbruk Hjernetrim

3 Medisin mot tøffe tider Det er urolege tider i økonomien no. Aksjeverdiane på Oslo Børs er i skrivande stund halvert på eit par månader. Råvareprisane er på full fart ned og fleire bransjar melder om sterk svikt i etterspurnaden. Verda er brått inne i ein nedgangskonjunktur. Kva verknader det vil få for Møre og Romsdal fylke, er enno tidleg å seie. Men det er liten tvil om at delar av næringslivet kan stå ovanfor store krav til omstilling i tida som kjem. Samanlikna med andre delar av landet, har Møre og Romsdal relativt få tilsette i offentleg sektor. Derimot jobbar tilsvarande fleire i eksportretta næringar. Fleire av desse vil truleg møte stor svikt i etterspurnaden og auka konkurranse i tida som kjem. I slike situasjonar må Møre og Romsdal fylke jobbe målretta for å gjere skadeverknadane minst moglege for næringslivet, og ikkje minst gje kimen til ny vekst når konjunkturane snur igjen. Eit av dei viktigaste verkemidla i eit slikt perspektiv, er å medverke til å auke graden av kompetanse hos innbyggjarane i Møre og Romsdal fylke. Auka kompetanse og meir innovasjon er nøkkelområde for å kunne bevare og vidareutvikle næringslivet i fylket. Utdanningstilboda, både på vidaregåande og høgare nivå, må vere tilpassa dei behova som næringslivet og samfunnet har. Vi i Møre og Romsdal fylke trur det er særs viktig at fylket har eigne utdanningsinstitusjonar av høg kvalitet. For det første trur vi høgskolane våre er best rusta til å kunne levere den kunnskapen fylket treng. Dei kjenner fylket best og dei veit best kva behov Møre og Romsdal har for kompetanse. Høgare utdanning på heimebane er òg viktig, fordi det aukar delen av unge vaksne, livsnerven i alle samfunn, hos oss. Lokal høgskoleutdanning aukar truleg òg sjansane for at unge vaksne bli verande i fylket. I denne utgåva av fylkesmagasinet SPOR har vi tatt eit nærare blikk på kva moglegheiter som faktisk finst for høgare utdanning i fylket. Du kjem til å oppdage at tilbodet er omfattande. Dei døma du finn på dei neste sidene understrekar at høgskolane i Volda, Ålesund og Molde samt høgskolesenteret i Kristiansund, spelar ei nøkkelrolle for å sikre livskrafta i Møre og Romsdal.. Ottar Brage Guttelvik Fylkesdirektør Visste du at Møre og Romsdal fylke For 100 år sidan har definert pc som obligatorisk læremiddel. Elevar som begynte på vidaregåande skule i Møre og Romsdal får alle stipend for å dekke kjøp av eigen pc. no er landets femte største eksportfylke, med 7,5 % av den samla eksporten til ein verdi av om lag 18 milliardar kroner. Av den totale eksporten utgjer fisk om lag 29 %, til ein verdi av 5,0 milliardar kroner. Møre og Romsdal står for om lag 23 % av all fiskeeksporten frå landet hittil i år (januar t.o.m. august). ved utgangen av 1. halvår 2008 hadde eit samla folketal på , noko som er ein auke på personar, eller 0,5 % frå årsskiftet. Auken første halvår i år er nesten like stor som for heile 2007, og er meir enn tre gonger så stor som gjennomsnittet for 1. halvår dei siste 10 åra. Hesteavl, og ikkje minst avlshingstar var eit viktig tema for Romsdals amtsting. Søkkelvens hesteavlforeining skreiv i november 1907 brev til amtstinget: Søkkelvens hesteavlforening har efter anbefaling fra hr. statskonsulent Anzjøn indkjøbt 3die præmiehingsten Haakon forhen tilhørende Peter Jakobsen Fauske for en kjøbesum af kr tolv hundrede kroner og ansøger herved det ærede amtsting om mindst en sjettedel af denne kjøbesum som bidrag af amtet. Romsdal amtsting fatta 4. april 1908 følgjande vedtak: 1. Under forutsætnings av sedvanlig statsbidrag bevilges til indkjøb av stamhingst Haakon til Søkkelvens hesteavlsforening som amtskommunens bidrag 1/6 av kjøpsprisen med kr. 200,00 paa betingelse av, at hingsten ikke sælges uten amtsutvalgets samtykke, hvorhos isaafald en forholdsmæstig anpart av salgssummen indbetales i amtskassen. 2. Amtskommunen garanterer staten, at de aarlige utgifter til foring, røgt og pleie av den Søkkelvens hesteavlforening indkjøpte hingst Haakon blir det offentlige uvedkommende. 3

4 Framtida søkjer kompetanse Harmonerer tilbodet innan høgare utdanning med etterspurnaden? Kva vil framtida bringe av utdanningsbehov? Eit knippe engasjerte møre- og romsdalingar vurderer utdanningssituasjonen i fylket. Ingeniør er eit stikkord. Tekst: Synnøve Haga Illustrasjonar: Benjamin Westerfjell 5

5 Kva vil framtida bringe av utdanningsbehov? Odd H. Løkvik, dagleg leiar i Ålesundregionens Utviklingsselskap (ÅRU): Tenk breiare! I hovudsak er studietilbodet tilpassa behova til næringslivet, og det er viktig å vidareføre det gode samarbeidet med Høgskolen i Ålesund. Krava til høg kompetanse aukar, særleg innan ingeniørfaga knytt til maritim næring. Som andre regionar har vi mangel på ingeniørar, og fleire mastergradstilbod for å dekkje næringslivet og kommunane sine behov blir viktig, meiner Løkvik. Han er oppteken av at høgskolane må tenkje enda breiare enn å dekkje konkrete behov når dei planlegg studietilbod for framtida. Dersom vi ønskjer å behalde ungdommen og legge grunnlaget for auka tilflytting, må vi skape bolyst. Vi må ha attraktive, urbane studentmiljø og tilby meir enn tekniske og økonomiske fag. Til dømes filologiske og humanistiske fag, seier han. Arild Hervik, forskningsleiar ved Møreforsking Molde: Sivilingeniørar og lærarar i vidaregåande skole På dei fleste områda harmonerer utdanningstilbodet med etterspurnaden i arbeidsmarknaden. Men eg ser to hovudutfordringar. Den eine blir å dekkje behovet for sivilingeniørkompetanse. Generell ingeniør kan ein utdanne seg til i Ålesund, men det vil krevje store ressursar å bygge opp ein institusjon som kan utdanne sivilingeniørar. Eg kan vanskeleg sjå at vi får til dette i Møre og Romsdal. I Ålesund kan dei nok utvikle spesialnisjar som gir masternivå, og her i Molde kan vi klare noko som er meir IT-orientert, men det vil bety utbygging av eit nytt satsingsområde om vi skulle gjere det meir ingeniørorientert. Vi kunne koble mot industriell økonomi og lage eit opplegg i samarbeid med næringslivet, seier Hervik. Den andre hovudutfordringa blir innan utdanningssektoren der det kan bli vanskeleg å dekkje behovet for lærarar i den vidaregåande skolen. Der er det mange med universitetsutdanning og hovudfag i norsk, engelsk, matematikk og liknande. Dei blir etterkvart pensjonistar, og det vil bli ei utfordring å erstatte dei. Allmennlærarar og førskolelærarar blir utdanna i Volda, så her ser eg ikkje dei same utfordringane, seier han. Helse- og omsorgssektoren vil utdanne nok folk sjølv om etterspurnaden aukar. Sjukepleiarar blir utdanna både i Ålesund, Molde og i Kristiansund. Legar og fysioterapeutar utdannar vi ikkje i fylket, men her har tilgangen etterkvart blitt rimeleg god likevel. Psykologar er det imidlertid mangel på, seier han. Innan økonomifag har vi fleire tilbod i fylket, men det vil nok bli behov for spesialiseringar som er betre tilpassa næringslivet, seier Hervik. Britt Flo, dagleg leiar i Molde Næringsforum: Ver budd! Utdanningsinstitusjonane i fylket må leggje til rette for utdanningar innan dei næringane vi er sterke på. Då tenkjer eg på offshore, olje og gass, møbelindustri, fisk og reiseliv. Regional utdanning er viktig i forhold til rekruttering. Det er meir sannsynleg at ein blir, eller kjem attende til ei yrkeskarriere regionalt, dersom ein har studert her, seier Britt Flo. Ho meiner utdanningsinstitusjonane må ta pulsen på næringslivet og vere i forkant. Til dømes å modernisere og tilpasse studie-retningar og fag til dagens og framtidas behov. Mindre endringar av innhaldet og namnet på ulike studium kan få fleire til å oppfatte dei som framtidsretta og spanande, seier ho. Det er vanskeleg å seie noko om framtida år tilbake visste ingen at vi ville få Ormen Lange hit, og at vi skulle bli så tunge på olje og gass. Miljø og energi er framtidsretta område der ein bør vere tidleg ute og utvikle nyttige utdanningstilbod. Elles er industrien og store delar av næringslivet i regionen opptekne av å styrke utdanninga og rekrutteringa til tekniske fag og yrke. Etterspurnaden etter ingeniørar er stor og vil truleg vere det i mange år framover, seier Flo. 6

6 Geirmund Oltedal, rektor ved Høgskolen i Ålesund: Ingeniør på masternivå og marin Etterspurnaden etter ingeniørar og sivilingeniørar vil fortsette å vere stor, og vi må tilby fleire ingeniørstudium på masternivå. Desse må spissast, slik at dei dekkjer behovet i næringslivet. I haust starta vi det første mastergradstudiet innan ingeniørfag, i produkt- og systemdesign. Neste år håpar vi å starte mastergradstudium i skipsdesign, fortel Geirmund Oltedal. Andre behov som har auka er bioingeniørkompetanse. Studiet var tidligare sett på som ei etátsutdanning for helsevesenet. No ser vi at også private verksemder med mykje laboratoriearbeid og prøvetaking etterspør bioingeniørar. I Ålesunds-området ser vi også behov for kompetanse knytt til Omega-3 og marine olje. Vi har ei lokal næringsklynge på 8-10 bedrifter med avanserte produkt, og dei treng arbeidskraft med bakgrunn frå mellom anna marin bioteknologi, seier han. Marin næring er endå eit område med behov for høgt utdanna medarbeidarar. Akvakulturnæringen er eit godt døme. På dette området har vi studieplassane, men vi manglar studentane, for talet på søkjarar har gått ned. Vi har også tilbod innan ulike helsefag, og helsesektoren vil ha eit stort behov for kompetanse i åra som kjem. Innan helsefag ser vi behovet for å utvikle eit masterstudium. Vi har kompetansen til å starte, men også her blir spørsmålet om vi får nok studentar, seier Oltedal. Bergljot Landstad, regional- og næringsdirektør i Møre og Romsdal fylke: Tett samspel mellom høgskolane og næringslivet! Tre ulike grupper etterspør utdanningstilbod: Den eine er ungdommen, som etterspør mange ulike tilbod. Det er umogleg for høgskolane våre å dekkje alle. Det er naturleg og ønskeleg at dei reiser andre stader innanlands og utanlands for å hente utdanning og erfaring. Men høgskolane må jobbe for å fange ungdommen sine ønskje, fordi mange også vil ha utdanning nær heimstaden dersom det er mogleg, seier Landstad. Ei anna gruppe er nærings- og arbeidslivet. Høgskolane må ha gode tilbod og dekkje behovet for korte profesjonsutdanningar, som sjukepleiar, lærar og ingeniør. Desse rekrutterer i hovudsak lokalt, og dei er viktige for regionen. Eit godt døme er Høgskolen i Ålesund sitt arbeid med utvikling av ingeniørstudiet. Det har gått frå å vere eit tradisjonelt ingeniørstudium, som sleit med rekrutteringa, til eit studium i produktutvikling og design med tette band til sterke bedrifter, seier Landstad. Det er framleis eit stort uutnytta potensiale for samarbeid mellom høgskolane og næringslivet. Min visjon er at dei skal vere kjent for eit tett samspel, og at utdanningsinstitusjonane skal tilby praksisnære akademiske studiar i samarbeid med dei sterke, globale verksemdene i regionen. Høgskolane må også byggje toppkompetanse på nokre område, i nært samarbeid med nærings- og arbeidslivet i regionen. Dette gjeld logistikk i Molde, maritim teknologi i Ålesund og media i Volda. Målet må vere å bli nasjonalt best og internasjonalt gjeldande, meiner Landstad. Kva for høgskoleutdanning kan du ta i Møre og Romsdal? Høgskulen i Volda Ved Høgskulen i Volda kan du velje årsstudium, bachelorstudium og masterstudium innafor følgjande fagområde: Administrasjon, planleggjing og leiing. Drama/teater, kunst og handverk, musikk Historie, kultur, samfunnsfag, religion og livssyn Informasjonsteknologi, matematikk, naturfag Idrett og friluftsliv Lærar- og førskulelærarutdanning, adjunkt- og lektorkompetanse Journalistikk, informasjon og media, animasjon, media-ikt og design Spesialpedagogikk Sosial- og helsefag, barnevern og sosionom Språk og litteratur Høgskolen i Molde Ved Høgskolen i Molde kan du velje årsstudium, bachelorstudium, masterstudium og doktorgradsstudium innafor følgjande fagområde: Helse- og sosialfag, sjukepleie og vernepleie Informatikk, informasjonsbehandling og anvendt informatikk Jus og administrasjon, statsvitenskap, samfunnsendring, organisasjon og leiing Logistikk og Supply Chain Management, internasjonal logistikk og petroleumslogistikk Økonomi og administrasjon, bediftsøkonomi, revisjon og siviløkonom Idrett og Sport Management Høgskolen i Ålesund Ved Høgskolen i Ålesund kan du velgje årstudium, Bachelorstudium, Masterstudium og vidareutdanning innan desse fagområda: Biologiske fag, marinbiologiske fag, havbruk, mat-teknologi, marin bioteknologi og biologi med kjemi Teknologi- og ingeniørfag, automatiseringsteknikk, bygg, data, produktutvikling og design, produkt- og systemdesign Helsefag, sjukepleie, kreftsjukepleie, helsesøster, karriererettleiing, bioingeniørfag Maritime fag, nautikk, shipping og logistikk, shipping og økonomi Økonomisk-administrative fag, eksportmarknadsføring, handels- og serviceleiing, innovasjonsleiing og entreprenørskap, internasjonal logistikk, økonomi og administrasjon, økonomi og leiing. Språk og kultur Kjelder: Høgskulen i Volda, Høgskolen i Molde og Høgskolen i Ålesund. 7

7 Utviklingskultur like viktig som utviklingsbudsjett Hvordan kan vi være et av verdens rikeste land når vi i følge OECD bruker så lite penger på forskning og utvikling? Internasjonalt fremstår vi nærmest som sinker i forhold til innovasjon! Nei, dette er ingen gåte eller noe paradoks, sier Ottar Brunvoll en nestor innen maritim sektor. Vi har nemlig en sterk kultur for kontinuerlig utvikling og kultur er viktigere enn at innovasjon fremstår som satsing i budsjettene! innovative: Ottar Brunvoll kan vise til at Brunvoll har utviklet ledende produkt internasjonalt i flere ti-år. Norsk gåte Møre og Romsdal er på et vis et utmerket eksempel på det forskere mener er en norsk gåte : lave investeringer i forskning og utvikling, tilsynelatende liten innovasjonsevne og liten teknologisk fremgang men allikevel en bemerkelsesverdig høy produktivitetsvekst. BI-forsker Eli Moen leder et prosjekt som skal se på dette paradokset, og hun konstaterer at norske bedrifter i enkelte bransjer til tross for dette er globalt konkurransedyktige. Innen enkelte bransjer er vi faktisk til og med globale ledere. Vi skal studere hvordan disse bedriftene har erobret sterke posisjoner i globale kunnskaps- og verdikjeder. Vi vil også undersøke hva slags nasjonale og lokale institusjonelle ressurser som har satt dem i stand til å møte det konstante presset på kostnadskutt og innovasjon, sier Moen. 8

8 Tekst: Terje Heggem Foto: Erik Hattrem Ottar Brunvoll har gjennom en vel 50 år lang yrkeskarriere, vært knyttet til maritime sektor og familiebedriften Brunvoll i Molde. En bedrift akkurat slik BI-forskeren beskriver den; konkurransedyktig internasjonalt i front i sin bransje teknologisk. Det er en betydelig misforståelse dersom noen tror våre bedrifter langs kysten ikke har drevet det som i dag ligger i forkortelsen FoU altså forskning og utvikling. Vi har drevet med det hver dag, hver uke i generasjoner! Men det fremstår ikke i noen post i budsjettet eller i regnskapet men ligger i bedriftenes normale kostnader som lønn, sier Brunvoll. Fagmannen Ottar Brunvoll drar frem det som han mener er den viktigste årsaken til at bedriftene til tross tilsynelatende liten innovasjon, er i toppen på produktivitetsvekst: Vi har dyrket fagmannen! På alle nivå i bedriftene. I den maritime næringen vil det si alt fra produkt- og prosessutvikleren, ingeniøren, maskinoperatøren, montøren, sveiseren, systembyggeren og de som arbeider med salg, service og administrasjon. Disse fagfolkene er blitt satt pris på, lyttet til og respektert. Derfor har de fått prege bedriftene med sin faglige entusiasme. Når kostnadsnivået i Norge har truet vår konkurranseevne, har nettopp denne gruppen av medarbeidere kollektivt tatt tak for å gjøre ting bedre og mer effektivt. Når alle løfter i flokk får vi utmerkede bedrifter. Ottar Brunvoll medgir at det ikke er grunnforskning som drives i de mange suksessrike bedriftene langs kysten. De gangene man bidrar til den type forskning, er gjennom offentlig støtte til bedrift- og gruppe-initierte prosjekt. Det som kjennetegner mange av bedriftene er etter hans mening at de driver med skreddersøm. I liten grad driver vi masseproduksjon. Rasjonell utvikling av skreddersydde produktpakker som krever stykkproduksjon, eventuelt produksjon i små serier, er viktig. Derfor er evnen til å løse utfordringene i konkrete prosjekt, en høyt utviklet evne. Også her er det fagmenneskene som regjerer og skaper resultatene. For meg er dette en slags forskning i hvert fall utvikling! Og kompetansebegrepet må være inkluderende, ikke ekskluderende. Det viktige er ikke hvordan man skaffer seg kompetanse, det avgjørende er at vi har den. Teori i den praktiske verden Men teoretisk kunnskap er viktig? Selvsagt. Ikke tvil på det. Men teoretikerne må ha opplæring i den praktiske verden. I dag krever løsningen at mange fag må virke sammen. Allsidighet er sentralt både teoretisk og praktisk. Derfor er en kultur som dyrker dette av stor betydning. Den faglige nysgjerrigheten må dyrkes og gjerne bli ledsaget av høy egenmotivasjon. Bedriftene som tar vare på denne siden av medarbeiderne, får ofte rikelig igjen. Det må stimuleres til å prøve og feile og bedriftsmiljøet må lære å leve med at av og til så feiles det. Dette er selve læringsprosessen i bedriftene; det er slik medarbeidere utvikles til dyktigere fagfolk. For meg er dette innovasjonsarbeid i praksis. Nær markedet Møre og Romsdal kjennetegnes ved de mange bedriftene innen maritim sektor. Mange av dem er konkurrenter også internasjonalt. Men samtidig er de verdifulle kompetansebedrifter med regional nærhet. Også det er utviklende, ifølge Brunvoll Evnen til å kommunisere nye ideer er viktig. Det er slik andre med en annen kompetanse kan få innsyn og se ideen fra en ny vinkel eller kanskje se den i et helhetsperspektiv. Derfor tror jeg nærheten til markedet har vært av meget stor betydning for den maritime sektor. Vi har alltid hatt tett dialog med brukerne; det vi si markedet. Typisk var starten på Brunvolls utvikling av sidepropeller. En fisker fra Fræna hadde sett ei ferje i Danmark med sidepropell, og mente dette hadde vært fantastisk for hans neste snurpenotfartøy. Vi tok utfordringen, løste den og skapte et kvalitetsprodukt for det internasjonale markedet. Slik har det fungert for mange av de suksessrike bedriftene vi har i vårt fylke. Og så er denne arbeidsmåten veldig lite byråkratisk. Det er rett på. Oppgaven er konkret og veldig målstyrt. Dette gjør utviklingsarbeidet effektivt også økonomisk. Tålmodig kapital gir innovasjon! Brunvoll er i dag en avansert arbeidsplass med et høyt utdannet ingeniørmiljø. Den reflekterer på mange måte Ottar Brunvolls egne veivalg. Utdanning og faglighet er høyt verdsatt. Allerede i 1953 dro han til Glasgow der han ble sivilingeniør fire år senere og fortsatte deretter i USA med en MBA før han vendte hjem til familiebedriften i Jeg tror den største trussel mot dagens familiebedrifter, er arve- og formuesskatt. Det er maskiner og utstyr som blir beskattet ikke likvider i eiernes lommer, men en drenering av utviklingskapital fra bedriftene. Formueskatten er en årlig gjentagende beskatning av de samme verdier i bedriftene - det som er den tålmodige kapitalen. Dette er demotiverende for de som vil plassere verdier i familieselskapene. Nettopp den tålmodige kapitalen er nært knyttet til utviklingen av bedriftene; for etter min mening er innovasjon i stor grad motivert av langsiktighet. Slik tenker min generasjon og slik tenkte den forrige. I 1912 lot en av eierne de pengene de fikk i bryllupsgave gå inn i kjøpet av ny dreiebenk. Vil de neste generasjoner bli motivert til å gjøre tilsvarende? utvikling: Dagens utvikling skjer med avansert programvare på datamaskinen styrt av ingeniører som Knut S. Skarsbø ved Brunvoll. drivkraft: Motivet viser arbeid på Brunvolls modellsnekkerverksted i ca Produktutvikling og design la allerede den gang et solid grunlag for Brunvolls framtid som verdensledende thrusterprodusent. 9

9 Namn: Kari Hoff Molvik Alder: 26 år Utdanning: Bachelor i petroleumslogistikk, eit studium frå Høgskolen i Molde på Høgskolesenteret i Kristiansund Stilling: Trainee hos StatoilHydro på Vestbase Kjem frå: Konsvikosen på Helgelandskysten Bur i: Kristiansund Sivil status: sambuar JUST IN TIME: Desse røra skal til subseafeltet Ormen Lange. God logistikk sørger for rettidig levering, seier Kari Hoff Molvik. 12

10 Held flyten i olje og gass Tekst og foto: Ingrid Kvande Kari Hoff Molvik (26) er utdanna bachelor i petroleumslogistikk, og er ein av mange som bidreg til at materialflyten på forsyningsbasen til StatoilHydro på Vestbase fungerer bra. Kari Hoff Molvik er for tida trainee hos StatoilHydro, ei av verksemdene på forsyningsbasen Vestbase i Kristiansund. Etter vidaregåande jobba Kari Hoff Molvik på eit laksepakkeri i Lovund. Det var under dette tenkjeåret ho fann ut at ho gjerne ville arbeide med logistikk. Ho såg at materialflyt var avgjerande for effektiv drift. Men at valet fall på petroleumslogistikk var meir tilfeldig: I studiekatalogen frå Høgskolen i Molde såg eg eit tilbod om petroleumslogistikk, med studiestad på Høgskolesenteret i Kristiansund. Hm, studiar i Kristiansund? Interessant. Petroleumslogistikk? Spanande, tenkte helgelandsjenta. HMS står hjartet aller nærast Ein skilnad frå vanleg logistikk er at ein i petroleumslogistikk legg ekstra vekt på HMS. I oljebransjen er det svært stort fokus på HMS, og dette var eit eige fag under studiet i petroleumslogistikk. Eg fekk stor interesse for HMS under studia, det har vore hjartebarnet mitt. Det gjer seg gjeldande på så mange måtar, til dømes under registrering og klarering av gods. Då er det viktig å syte for at dei som utfører ein jobb er sikre, og at dei ikkje risikerer å skade andre. HMS har påverka meg også privat. Skal eg ut og lufte hunden (som heiter Doppler, etter Erlend Loes romanfigur, og kjem frå Ålesund) har vi på oss refleksvestar begge to, og eg har bestandig plaster i huset, ler Molvik. Haldningsskapande arbeid er også ein del av HMS å tenkje konsekvensar av handlingane sine og vurdere kven som blir skadelidande. HMS er litt på sida av sjølve logistikken, men svært sentralt i olje- og gassbransjen, fortel Molvik entusiastisk. Likar seg godt Då ho starta studiet i petroleumslogistikk hadde ho aldri vore verken i Molde eller Kristiansund, men fann seg fort til rette. Eg likar nordmøringen svært godt, og då studia var over hadde eg ikkje lyst til verken å reise heim att eller nokon annan plass. Det har vore ei spanande tid i Kristiansund, til dømes budde eg på kaia i sentrum då dei bygde Storkaia brygge, og eg kunne følgje prosessen dag for dag det er utruleg å tenkje på endringa som har skjedd i sentrum berre på få år. Imponert over kollegaene For den nyutdanna bacheloren i petroleumslogistikk passa det difor perfekt at det vart lyst ut trainee-stillingar hos StatoilHydro på Vestbase gjennom KOM trainee. Eg var lukkeleg over å bli innkalla til intervju, og då eg fekk jobben var det starten på tre periodar á åtte månader der eg arbeider hos tre ulike bedrifter og kan hauste nyttig erfaring. Molvik er midt i den andre perioden no. Mange andre som har studert petroleumslogistikk jobbar også på Vestbase, det er 3-4 stk berre her hos StatoilHydro, fortel Molvik. Ho er imponert over både petroleumsnæringa generelt og Vestbase spesielt. Det er så mange flinke folk her. Den kranføraren der til dømes, seier Molvik og peikar på ei femti meter høg kran. Han sit og styrer krana med ein joystick heile dagen, og han må vere topp konsentrert heile tida for å gjere jobben korrekt, både til rett tid og for å unngå uhell. Skrei og lever Molvik trivest godt både blant dei andre traineeane og nordmøringane. Men ho pleier òg kontakten med sine nordnorske røter. Eg er nestleiar i Nordnorgeforeninga i Kristiansund, som har rundt 75 medlemer og ganske høg snittalder. Ein gong i året møtest vi og et skrei og lever. No før jul skal vi ha lefsebakekurs. Etter jul er det igjen jobbskifte då skal Hoff Molvik attende som trainee hos Vestbase AS. Petroleumslogistikk Petroleumslogistikk-studiet blir gitt på Høgskolesenteret i Kristiansund. Høgskolesenteret har primært som mål å drive utdanning i regionen i samarbeid med høgare utdanningsinstitusjoner både i Møre og Romsdal og elles i landet. Hovudtilboda er bachelor i petroleumslogistikk og bachelor i sjukepleie, begge studia levert av hovudsamarbeidspartnaren Høgskolen i Molde. Sjå meir om studietilbodet ved Høgskolesenteret i Kristiansund på: Det tek tre år å bli bachelor i petroleumslogistikk. Etter endt utdanning kan ein jobbe i olje- og gassrelatert verksemd, både på fastlandet og på sokkelen. Høgskolen i Molde tilbyr utdanning innan logistikk heilt opp til doktorgrad. Høgskolen i Molde har om lag 100 studentar innan bachelor i logistikk i Molde, og 30 plassar kvart år innan petroleumslogistikk i Kristiansund. 13

11 Vestbase i Kristiansund På forsyningsbasen Vestbase i Kristiansund har det samla seg 65 bedrifter med om lag 800 medarbeidarar innan olje- og gassrelatert verksemd. Vestbase er logistikk-knutepunkt mellom desse bedriftene og olje- og gassverksemda i Norskehavet. Til subseafeltet Ormen Lange, plattformane Draugen, Heidrun, Åsgard B, Njord og Kristin blir alle varer, anten det er skruar, melis, handklede eller tannpirkarar transportert ut frå Vestbase. Andre varer, som oljerestar og anna restavfall blir transportert andre vegen attende til Vestbase. Heidrun Alve Norne Urd BOREHJELP: Brønnbåten West Navigator borer brønnar når den ikkje ligg til kai ved Vestbase. Logistikk konkurransefordel I tillegg til dei seks faste installasjonane forsyner Vestbase også 6 8 boreriggar. Tilsaman dreier dette seg om tonn utgåande og anløp årleg, opplyser marknadsansvarleg ved Vestbase, Ture Haugen. På ein slik plass er materialflyten, eller logistikken, ein svært viktig funksjon. Logistikk er effektiv økonomisk behandling av varer frå A til Å, noko som er av stor betydning i dei fleste bransjar, og spesielt for industribedrifter. Effektive logistikkløysingar er viktig både for lønsemd og for å møte klimaog miljøutfordringane. Kristin Åsgard B. Njord Draugen Vestbase Kristiansund Ormen Lange 14

12 Liv og lærar i Volda Lærarutdanninga i Volda har eitt av dei breiaste fagvalstilboda i landet. Marie Alnes Brekkhus stortrivst i dette miljøet. Lærar for livet: Eg gler meg til å jobbe som lærar. Kvardagen er krevjande, men eg likar undervisninga i klasserom og den tette kontakten ein får med elevane, seier Marie Alnes Brekkhus, som går tredje året ved allmennlærarutdanninga i Volda. 17

13 pedagog kompetanse lda teori samfunnet rullar: I Volda Rullarlag et dei rullekake og køyrer longboard, eit langt rullebrett som egnar seg for flatare vegar. Marie Alnes Brekkhus med studentbustadane på Myrane i bakgrunnen. Tekst og foto: Synnøve Haga Som lærar har ein store moglegheiter til å påverke elevane og til å vere med å forme kven dei vert som vaksne. Kontakt med barn og unge gir meg mykje, seier Marie Alnes Brekkhus (23) som går tredje året ved allmennlærarutdanninga i Volda. Ho kjem hastande inn i kantina i Berte Kanutte-huset, smilande og småvåt i håret etter ein formiddag med symjeundervisning. Haugesundjenta studerer til allmennlærar ved Høgskulen i Volda, den einaste lærarutdanninga i Møre og Romsdal. Vil ut i verda Tidlegare studerte eg internasjonal forståing ved Pasvik Folkehøgskole i Finnmark og utviklingsstudiar ved Universitetet i Bergen. Eg hadde lyst ut i verda for å gjere noko for folk, men fann ut at faga eg tok var for teoretiske. Då dukka tankane om å verte lærar opp, for læraryrket kan ein ta med seg over alt. Eg var vikar i eit halvt år før eg starta på studiet, og då fekk eg sjå kva læraryrket inneber i praksis, seier Marie Alnes Brekkhus. Ho har framleis lyst til utlandet i ein periode når ho er ferdig utdanna, sjølv om ho òg gler seg til å arbeide i den norske skolen. Draumen er vel å kunne kombinere litt. Eg vil gjerne jobbe som lærar i ungdomsskolen, men eg ynskjer òg nokre år som lærar på folkehøgskule og ein periode i det sørlege Afrika eller i Kambodsja, seier ho. Krevjande yrke I løpet av barne- og ungdomstida er norske barn og unge fleire tusen timar på skulen. Læraren får ein heilt sentral plass i kvardagen deira, og mange born er meir saman med lærarar enn foreldre. Læraryrket er krevjande, og ein gir av seg sjølv heile tida. Samstundes er det utruleg givande, og det gjev meg mykje å vere i lag med barn og unge, prate med dei og sjå at dei lærer nye ting, fortel lærarstudenten. Ser ein på arbeidsmarknaden, er læraryrket mellom dei mest stabile og sikre yrka ein kan ha. Samfunnet treng lærarar anten konjunkturane går opp eller ned. Gode lærarar er viktig for samfunnsutviklinga, og læraryrket må få høgare status. Det er framleis slik at mange har ei middelmåtig innstilling til det å vere lærar. Å ja, du skal bli lærar du, kan enkelte seie, litt likegyldig. Slik bør det ikkje vere, for lærarane gjer ein viktig jobb i høve til dei som veks opp, meiner Marit Alnes Brekkhus. Sosialt og aktivt I studentbygda Volda har dei utdanna lærarar i over hundre år, og Marie Alnes Brekkhus trivst godt som del av ein tradisjon. For Marie sin del var det fleire grunnar til at ho valde Volda som studiestad: Etter Bergen ønskte eg å bu på ein mindre plass. Eg hadde høyrt mykje godt om lærarstudiet i Volda og om studentmiljøet her. Låge bu- og levekostnadar var også viktig for meg, seier Marie Alnes Brekkhus. Lærarutdanninga i Volda har eit av dei breiaste fagvalstilboda i landet, og inkluderer kulturfag som musikk, drama og kunst og handverk. Marie Alnes Brekkhus har valt årsstudium i idrett og friluftsliv: På ein vanleg dag er det mykje aktivitet. Her ein dag var vi til dømes ute og spela med frisbee i fleire timar. Vi har hatt orientering, ballsport, vore på ski på Bjorli og padla kano på Yksnøya der det er ein kystfriluftlivsbase. Det meste av undervisninga er praktisk, men vi har stort sett to timar teori om dagen, med 18

14 friluftsliv praksis vener mastergrad natura: En del av studentane feira 17. mai på toppen av Lissje Eidskyrkja (1243moh). (Foto: Privat) mellom anna anatomi, fysiologi og idrettspedagogikk, fortel ho. Reiser til Spania I tillegg til eit godt valfagtilbod, har høgskulen også eit godt tilbod til dei som ynskjer å ta større eller mindre delar av studiet sitt i utlandet. I haust reiser Marie Alnes Brekkhus til Spania. At vi har høve til å ha ein del av praksisen vår i utlandet, er verdfullt. I haust er vi fire studentar som skal til den norske skolen på Costa Blanca i fire veker. Der skal vi drive skulen så godt vi kan, seier ho. Vitalt og energisk studentmiljø Når ein går gjennom høgskulebygga i Volda passerer ein ei rekkje tavler fylt med oppslag om tilbod til studentane. Her er salsakurs, spinning og aerobic, klatring i klatresiloen, jazzklubb, kor og orkester, jegerprøve og konsertar for å nemne noko. For ikkje å snakke om dei årvisse festivalane Veka og Dokumentarfilmfestivalen. Eg har fått mange vener, og tykkjer det er lett å bli kjent med folk. Terskelen for å vere med på ting er låg, og alle bør kunne finne noko å vere med på. Eg har vore fadder for nye studentar, og dei er opptekne av om det er lett å bli kjent med folk. Eg brukar å seie at dei berre må slappe av, for det sosiale kjem til å ordne seg, seier ho. Sjølv har ho vore med i studentradioen, i høgskolekoret, spela innebandy, vore aktiv i Pedagogstudentane og i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Ho er òg ein av ti hovudansvarlege for arrangementa på Studenthuset Rokken. Hjartet i Natura Det er likevel friluftsorganisasjonen Natura ho har tapt sitt hjarte til. Laget har jamlege turar til fjells og til sjøs på Sunnmøre, og nokre gonger dreg dei litt lenger. Natura har vore eit høgdepunkt for meg. Der har eg fått vere med på så mykje eg ikkje har gjort tidlegare. Til dømes surfa på Stadt, gått på Nigardsbreen, klatra i Molladalen og padla kajakk og kano, fortel ho. Men ho er òg engasjert i eit lag som ikkje står oppført så mange stader. Det er ganske nytt og uhøgtideleg og lyder namnet Volda Rullarlag. Vi har det kjekt, et rullekake og køyrer longboard, som er eit langt rullebrett. Vi er vel rundt 20 medlemmar no, og vi fartar rundt i distriktet. Det gjeld å finne vegstrekningar med nylagt asfalt. Der er det suverent å køyre, seier Marie Alnes Brekkhus. Fakta om lærarutdanninga i Volda Høgskolen i Volda har utdanna lærarar i over 100 år, og tilbyr 60 studieplassar. Det er to alternativ til lærarutdanning: allmennlærarutdanning eller faglærarutdanning ved å ta praktisk-pedagogisk utdanning kombinert med fagstudium. Lærarstudentane i Volda har høve til å velje eit svært variert studieløp med stor valfridom. Høgskulen har også 5-årige løp som endar opp i mastergrad. Høgskulen har samarbeid med fleire høgskular og universitet i utlandet. Les meir på 19

15 Kort sagt Kombinerer idrett og studier I haust starta HiMolde opp med årsstudium i idrett. Studiet rettar seg mot idrettsutøvarar, lærarar, trenarar og andre med interesse for idrett. Det er spesielt tilpassa aktive idrettsutøvarar som kan bidra til å løfte lokal idrett til eit høgare nivå, og som ønsker seg ei tilpassa, relevant utdanning. Studiet skal gi studentane kunnskap og dugleik som er nødvendig for å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre arbeid som kroppsøvingslærar, trenar og instruktør ved helsestudio og fitnessenter. Molde Campus Vi har visjonar om å skape eit unikt studentmiljø i Molde. Gjennom satsinga på studentbustader, studenthus, forskingspark og betre kommunikasjonar, ønskjer vi å legge til rette for eit levande studentmiljø som skal gjere det attraktivt å studere i Molde, seier rektor Solfrid Vatne. Bak planane for Molde Campus står Molde kommune, Studentsamkipnaden, Møreforsking Molde AS, Molde Kunnskapspark og Molde Næringsforum. Arkitekt Kjell Kosberg har laga skissene for ein heil liten bydel og viser planer for bygging av i alt 220 studentbustader, studenthus og utviding av Molde Kunnskapspark. Fotball-Norge i lære hos HiMolde Denne hausten har klubbdirektørar og sportsdirektørar frå alle eliteserieklubbane inntatt skolebenken på Høgskolen i Molde: Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball inviterte til Toppleiarutdanning. Høgskolen i Molde og professor Hallgeir Gammelsæter er fagleg og administrativt ansvarleg for leiarutdanninga. Bakgrunnen for etablering av Toppleiarutdanninga var eit ønske frå toppfotballen om ytterlegare skolering av toppleiinga i klubbar på herresida i norsk fotball. Kurset skal bidra til å skolere leiarar til å bli best mogleg budd til å møte utfordringar og krav for å kunne prestere sportsleg på europeisk toppnivå, seier toppfotballsjef Per Mathias Høgmo. Samlingane denne hausten er blitt lagt til København og Håholmen. Neste samling blir i Frankrike! Lærer elevane logistikk på YouTube Vi må møte ungdommane på deira arena, seier informasjonsrådgivar Jens Petter Straumsheim ved HiMolde. Vi er den leiande utdannings- og forskingsinstitusjon innan logistikk, og studentane frå desse studia er svært ettertrakta i næringslivet. Samtidig opplever vi at dei som skal søkje seg inn på høgskolar og universitet ikkje anar kva ordet logistikk betyr. Med filmen Love Logistics håpar vi å treffe dei yngre på ein betre måte, seier Straumsheim. Du kan sjå heile filmen på Den varer i knappe 4 minutt! 20

16 Etterutdanning innan merkevarebygging Høgskulen i Ålesund tilbyr etterutdanningsstudium utanfor Ålesund. Studiet Merkevareledelse på norsk blir tilbydd som kveldsstudium og blir gjennomført for andre gong i Ulsteinvik. Studiet starta i Ulsteinvik etter ønske frå næringslivet der, mellom dei Ulstein Group. Studiet rettar seg mot verksemder som nyt godt av eit positivt omdømme, og behandlar alle sider ved utvikling av sterke merke både for produkt og bedrift. Etter ønske frå bedriftene er studiet hovudsakleg på dagtid. Studentane kjem frå alle typar verksemder. Frå Volda til TV2 Nyheitsanker i Nyhetskanalen i TV2, Mah-Rukh Ali (26), fekk tilbod om den ettertrakta jobben som nyheitsanker i TV2 si storsatsing Nyhetskanalen. Ho er tidlegare journalistikkstudent ved Høgskulen med fjernsynsjournalistikk som studiespesialisering. Mah-Rukh Ali arbeidde først for NRK Dagsrevyen då ho fekk telefon frå TV2: Dei skulle starte opp ein heilt ny kanal, og spurte om eg var interessert, fortel den ettertrakta journalisten som altså er utdanna i Møre og Romsdal. Sterkare innsats for regional forsking og innovasjon Kunnskapsutvikling og innovasjon i næringslivet har fokus i Møreforsking og hjå høgskolene i Møre og Romsdal. Sidan hausten 2007 har dei gjennom forskningsprogrammet VRI (virkemidler for regional FoU og innovasjon) hatt tilgjengeleg særskilte verkemiddel for å fremje samhandling mellom bedriftene og FoUinstitusjonane. Det skjer gjennom forprosjekt, hospiteringsordningar og ulike læringsarenaer. Møre og Romsdal fylke og Norges Forskningsråd finansierer hovuddelen av VRI-programmet. Kronprinsen likar dokumentarfilm Ei heil veke med dokumentarfilm! Det er nokre som har det, sa kronprins Haakon Magnus i talen sin ved opninga av årlege dokumentarfilmfestivalen i Volda. Han var imponert over det studentane hadde fått til, og kunne røpe at han personleg likte dokumentarfilmar svært godt. Leiar i dokumentarfilmstyret, Åge Andre Breivik, rektor Jørgen Amdam og ordførar Ragnhild Aarflot Kalland understrekar alle at dokumentarfilmfestivalen er eit flott og verdifullt element ved studiestaden Volda og eit fyrtårn i filmmiljøet i Noreg og langt utanfor landets grenser. Kraftsentrum i Volda Studenthuset Rokken har blitt eit kraftsentrum for studentar, Volda og eit regionalt og nasjonalt publikum. Konsertsalen i Rokken er eit lokale som er bygd for optimal levering av musikkopplevingar og som av mange (Lise Karlsnes, Beate «Beady Belle» Slettevoll Lech, Magnet og fleire) vert klassifisert som eit av dei beste konsertlokala i landet. I tillegg til storsalen husar bygget Rokken Café og er kontorlokale for fleire av studentorganisasjonane i Volda; Volum filmklubb, Volda kristne studentlag VOKS, Studentsamfunnet i Volda, Studentradioen m.m. 21

17 Venn med alle Mens du sover, spiller Nils Olav Lausund (28) tunge rytmer for dansende fans. I morgen kveld er han kanskje i Budapest. I går natt muligens Oslo. Tekst og foto: Ove Helset Jeg må nok innrømme at jeg ikke kan si 10 ting om hver enkelt av de jeg er venn med på Facebook, ler Nils Olav Lausund. Han har akkurat haltet seg inn på en bar. Haltingen skal vi komme tilbake til ganske snart. For mennesker som interesserer seg for elektronisk musikk er nok Nils Olav Lausund best kjent som Nils Noa. Norsk DJ, med et betydelig navn innenfor house-scenen både her til lands og i enkelte europeiske land. Bare siste året har Nils Noa spilt sine DJ-sett i Stavanger, Madrid, Marbella, Trondheim, Ankara, Skopje, Tromsø, Stockholm og de ungarske byene Siofok, Gyor, Balaton og Budapest. For å nevne noen. God kommunikasjon To ganger i måneden tar han turen ut av landet for å spille og treffe nye mennesker. Og nye venner, som gjerne havner på Facebook stk har havna der. Facebook gir en god kommunikasjonsflyt i den forstand at det gir meg god anledning til å promotere spillejobber, eventer og slike ting. Jeg bruker det aktivt for å utvide nettverket mitt, forklarer han. Spor har tatt veien til Tigerstaden, nærmere bestemt Grünerløkka. Det er tidlig november og hovedstaden har akkurat kvittet seg med de første sporene av vinter. Men nå er det kaldt igjen, og kvelden svir i neseborene når du inhalerer hovedstadsluften. Folk flest tasser rundt med jakka over rumpa og lua godt trukket ned over ørene. Og inn døra kommer altså en blid, men haltende Nils Noa. Ung fotballveteran Tror du ikke jeg klarte å få en strekk på begge sidene av lysken på fotballtreningen i dag? Nils Noa rister oppgitt på hodet og gir fra seg en noe uventet tirade om hvor viktig det er å ikke overbelaste kroppen og ha riktig balanse og kroppsstilling. På samme måte som den årlige tannsjekken, burde folk fått en årlig sjekk med kiropraktor for å sjekke at kroppen ikke overbelastes slik at en ikke utvikler slitasjeskader og ryggproblemer. Venner du deg til å stå eller sitte litt skeivt, så slites det sakte men sikkert, argumenterer han overbevisende. Treningsskader er nok forøvrig ikke helt ukjent for Nils Noa. I ung alder var han nemlig en svært habil keeper på Ålesund fotballklubb, men slet med motivasjonen. På et tidspunkt måtte han velge. Nils hadde også andre talenter som han ville utforske. Det kom til et punkt der jeg opplevde det som et ork å gå på trening, men gleda meg mer til å komme hjem å mikse musikk. Og det er her vi er nødt til å spole ca. 28 år tilbake i tid. Barndomsøyen Som etternavnet avslører, så er Nils Noa oppvokst på Lepsøya, nærmere bestemt på Lausund. Begge foreldrene er fra øya, men som 9-åring flyttet familien til Ålesund. Tilknytningen til øya er fortsatt sterk. Store deler av slekta mi bor fortsatt der, og jeg er der selvfølgelig alt for sjeldent. Jeg synes sommeren der ute er helt fantastisk, og det er faktisk ikke helt utenkelig at jeg kan bo der ute på sommerne når jeg blir eldre, filosoferer Nils, som også har gamle kjente som fortsatt bor på øya. Å bruke tid på Lepsøya vil ikke bli ensomt. Jeg bruker å si at folk som du har kjent i barndommen, vil du kjenne resten av livet. En slutter jo aldri å kjenne folk, en vet bare litt mindre om hva de driver med til enhver tid. Elektronisk oppvekst Som relativt fersk ålesunder, begynte 13 år gamle Nils å interessere seg for elektronisk musikk. Plater med REM og Metallica ble erstattet med elektronisk dansemusikk, og spesielt house-musikk. Jeg kjøpte meg litt utstyr allerede på den tiden og begynte og mikse litt musikk selv. Da jeg var 16 kjøpte jeg endelig platespillere og fordypet meg i enda større grad i undergrunns dansemusikk. Jeg følte jeg skjønte hva det dreide seg om. Inspirasjonen kom fra hovedstaden og gjennom spesialbestilte magasiner. Ålesundsgjengen som følte seg hjemme i house-miljøet og house-musikken vokste, og de valfartet til Oslo som åringer. Målet var å feste på klubber og høre DJ-er de leste om. Det var sinnsykt morsomt, og etter hvert begynte vi å arrangere slike klubbkonsepter hjemme i Ålesund også. Ut med Elgen inn med Vega Den gamle fotballklubben Elgen ble bygd om og forvandlet til klubbkonseptet Blå Vega, og de booket inn DJ-er fra Oslo og Bergen som lot seg kraftig imponere over at de faktisk kunne spille for en entusiastisk og fullsatt klubb utenfor de store byene. De lot seg også imponere over det Nils Noa presterte. På den tiden hadde han begynt å bli en habil og god DJ. Flere år med øving på gutterommet betalte seg, og Nils begynte å få forespørsler fra DJ-ene han selv booket inn om han ville spille i Oslo. Jeg gikk jo fortsatt på gymnaset på den tiden, så det var jo ikke helt enkelt. Jeg husker godt en jobb jeg hadde; jeg spilte på Headon torsdag kveld, tok første fly fredag for å ikke å stryke i engelsk, og ned igjen på kvelden for å 22

18 spille på Skansen. Det var ganske vilt, ler Nils. Vi hadde jo våre prinsipper og skulle være litt sære. Samtidig så ønsket vi å være inkluderende og sosial og ønsket alle velkommen. Dessverre var det jo ikke alle som hadde det inntrykket og det kan jeg for så vidt forstå. Som 19-åring, så har du jo litt skylapper. Men vi så aldri begrensningene bare muligheter. Nå bor vi i Oslo hele gjengen og vi henger fortsatt sammen. Jeg er stolt over tiden på Blå Vega. Verdensmusikk Lepsøya blir liten og langt unna når vi ser hva DJ Nils Noa gjør i dag. Han beskriver musikken sin om rytmisk dansemusikk basert på trommer og bass, gjerne ispedd etnisk musikk. Det er en slags elektronisk world music en slags spirituell dansemusikk, tenker han høyt. Til daglig sitter DJ-en og produserer musikk og låter som han presenterer i sine DJset. Han spiller fast i Oslo, og tar ofte turen til andre norske byer. Og så har han blitt stor i Europa, og spesielt Ungarn som sender ukentlige henvendelser om spillejobber. Selvlært og kompetent Nils Noa er selvlært. Han er nysgjerrig og gir seg ikke med det første. For Nils handler det om hvor god han har lyst til å bli, og hevder ubeskjedent at hans hovedkompetanse er at han er god til det meste. Dessuten tror jeg at jeg har en styrke i naiviteten min og ønsket om å stadig bli bedre. Jeg har en god selvtillit på det jeg gjør, og det gir resultater. Hvis du ikke tror at du får det til, så gjør du heller ikke det. Veien mot suksess forklarer han slik: Jeg blir lett kjent med folk og er ingen klyse som krever alt mulig rart. Og det skader heller ikke å gi folk en klem. Jeg liker å jobbe med mennesker og jeg liker å kommunisere. Når du jobber med musikk, så jobber du også med mennesker, og det er perfekt for meg. Hva er ditt råd til andre DJ-er, som er i startfasen? En må ikke tro at alt er gjort på en måned eller to. Resultatene kommer alltid etter hvert. Du må ha det gøy og tro at det er mulig. Det er en jo en klisje, men det er faktisk slik det er. Smakebiter: i dur: DJ Nils Noa alias Nils Olav Lausund (28) leker seg gjennom livet. Men han ønsker stadig å bli bedre. 23

19 umsverket på Sunndalsø plass i Qatar allereie 1. No er det meir kjentfo på arbeid og utan arbeide her. Ku ting mykj po Nordmørsk kom Tekst: Ingrid Kvande I staten Qatar i Midtausten er verdas største alu Norsk ekspertise er etterspurd til dette arbeide Anton Harthun Husøy er oppdragsleiar for bygginga av aluminiumsverket, og har posisjon i leiargruppa i Qatalum. Han var også leiar under utvidinga og moderniseringa av Hydro Sunndal i (SU4). Husøy har pendla mellom Sunndal og Doha, hovudstaden i Qatar, i snart to år. Ein del av modellen for det vi gjer her, er det same som vi gjorde på Sunndalsøra. Eg brukar å seie at vi ikkje sit på fasiten, men på ei verdfull erfaring. Dette er ei investering som det er dumt å ikkje nytte til liknande prosjekt. Mange her var med på utbyggjinga og moderniseringa av SU4, under byggjing av Ormen Lange. Ein tydeleg skilnad mellom SU4-prosjektet og Qatalum-prosjektet er at alt er så mykje større. Arealet på denne tomta er 2,5 gonger større enn Ormen Lange! Alt teke i betraktning føler vi at vi held planane det går veldig bra, seier Husøy. For å byggje aluminiumsverket i Qatar er meir enn arbeidarar engasjert no i haust. Medarbeidarar frå Hydro på Sunndal skal delta under fleire fasar; både under byggjing, oppstart og drift, og dei har arbeidsavtalar som varierer frå 6 månader til 3 år. Omlag eit dusin personar er allereie på plass i ørkenen, og fleire skal det bli. Sannsynlegvis vil 150 personar frå kompetansemiljøet ved Hydro Sunndal juble i 17. mai-toget i Qatar i 2010 familiemedlemmer inkludert. Fylkesmagasinet Spor har snakka med nokre av dei. Uvant natur: Qatar består for det meste av sanddyner og saltbasseng. Aluminiumsverket i Qatar vil bruke Hydro sin teknologi for produksjon av aluminium. Hallvard Kvande er engasjert i planlegging og oppstart av støyperiet. Han er formelt tilsett i Qatalum, som er eigd av Hydro og Qatar Aluminium, med 50% kvar. Hallvard drog til Qatar saman med kona Marit i september. No er det 30 grader her på dagtid, så vi tykkjer nesten det begynner å bli kaldt heilt annleis enn då vi kom, seier elektronikk-ingeniøren. Han hadde vore i Qatar på førehand, og har også vore nokre turar i Dubai. Sidan han kjende til området, var han ikkje overraska over kulturskilnadene. Arbeidet går greit, og etter planen skal eg vere her i to år, då skal vi vere på topp i produksjonen. Vi bur i eit bustadområde med omkring 20 bustader i hovudstaden Doha. Det er kjempefint her, men i jula skal det likevel bli godt å kome heim til born og borneborn. 24

20 petanse i Qatar miniumsverk, bygd i eit trinn, under oppføring. t. Bjørn Skar leier arbeidet med å få opp ein landsby i Mesaieed, for innkvartering av alle arbeidarane som byggjer anlegget. Landsbyen har eigen moské, eigne butikkar, eige reinseanlegg etc, og skal vere bustad for personar. Bjørn Skar har erfaring frå tilsvarande oppgåver under bygginga på Nyhamna i Aukra, og under utvidinga og moderniseringa av aluminira, der han har vore tilsett i 36 år. Skar var på mai i fjor. Eg var første sunndaling i Qatar. lk, meir sosialt og det blir eit betre liv både om. Det er mangfaldig, artig og tøft å lturen er heilt annleis, til dømes går e saktare, så ein må ha ein stor rsjon tålmod, seier Skar. Ole Egil Bråten jobbar med oppbygging av verkstad for vedlikehald av køyretøy og med innkjøp av køyretøy. Dette har han også jobba med på Sunndalsøra i alle dei år. Han er tilsett i Qatalum, og kom til Qatar saman med kona Turid i august. Vi har gode buforhold og trivst godt. Den største aha-opplevinga har vore å forstå den arabiske kulturen og den muslimske verda, seier Bråten. Heime har paret to vaksne søner, som kjem på besøk til jul. Då blir det servert tradisjonell norsk julemat. Eg skal til Oslo ein tur før jul, og då skal eg skaffe det som trengs, seier Ole Egil Bråten. Turid Bråten er pedagogisk leiar i den norske barnehagen i Qatar. Det er 14 ungar her no, frå januar aukar talet til 30, og neste haust blir det enda fleire. Det er kjempespanande her, og ikkje noko er som i Norge. Lover og reglar er heilt annleis enn heime, akkurat det har vore utfordrande, og vi har jobba kjempemykje for å få ting på plass. Bråten jobbar i barnehagen saman med tre andre norske damer. Når Spor snakkar med henne ein torsdag ettermiddag er ho, Ole Egil og eit venepar på veg på helgeutflukt. Fredag er kviledag her, og vi skal vere to dagar ved ein kanal på grensa mellom Saudi-Arabia og Qatar og kikke på stjernene. 25

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik DISPOSISJON Bakgrunn Høgskulane si rolle i Møre og Romsdal Initiativet Universitetet Møre Stjernø-utvalet

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid

Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid Finn Ove Båtevik Else Ragni Yttredal Marthe Hanche-Olsen Presentasjon VRI Forskersamling, 6.-7. mai 2013 Kva påverkar attraktiviteten til arbeidsplassar i marine

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Dobbelt så mange moglegheiter

Dobbelt så mange moglegheiter Til: Skolefagleg ansvarleg i kommunane i Møre og Romsdal Skolar med elevar på 10. trinn i Møre og Romsdal (til rektor, kontaktlærarar på 10. trinn og rådgivarar) Invitasjon og påmelding til karrieredagane

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

Ledelse over fjord og fjell

Ledelse over fjord og fjell Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Program for. Sykkylven Venstre

Program for. Sykkylven Venstre Program for Sykkylven Venstre for perioden 2015-2019 Rett tilbod til der folk bur. Ein liten administrasjon, i konstant endring og i samsvar med behova. I dette programmet finn du Sykkylven Venstre sine

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Maritimt Møre i møte med ei kunnskapsintensiv framtid

Maritimt Møre i møte med ei kunnskapsintensiv framtid Maritimt Møre i møte med ei kunnskapsintensiv framtid Forskingsdagane 2013, Quality Hotel Ulstein, Ulsteinvik 23. september 2013 Finn Ove Båtevik Else Ragni Yttredal Marthe Hanche-Olsen Viktige faktorar

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

EIT TILBOD TIL STUDENTAR VED HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE. www.sisof.no

EIT TILBOD TIL STUDENTAR VED HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE. www.sisof.no EIT TILBOD TIL STUDENTAR VED HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE www.sisof.no Førde Sogndal NY SOM STUDENT I SOGN OG FJORDANE Mellom fjordar og fjell på vestlandet ligg Sogndal, Førde og Sandane. Her finn du

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Sogndal 19-20. juni 2014 Fosshaugane Campus Bilde frå Kvålslid september 2012. Eplesorten Discovery er klar til hausting. Styremøtet

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSUTVALET

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSUTVALET TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE HAMRAMYRA 20 5363 ÅGOTNES Tlf. 55 09 63 00 Epost: TranevagenUngdomsskule@fjell.kommune.no REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSUTVALET Møtedato: 19.03.2014 Utskrift: Stad: Salongen Til

Detaljer