Stønader og hjelpeordninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stønader og hjelpeordninger"

Transkript

1 L N Ts I N F O R M A S J O N S H E F T E R Stønader og hjelpeordninger

2 Revidert per november 2012

3 Forord 4 Lover 5 Rettigheter når du besøker et offentlig kontor 6 Hvor får du råd og veiledning 7 NAV 7 Sosionomtjenesten på sykehus 8 LNT Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte 8 FFOs Rettighetssenter 8 Folketrygdens ytelser 9 Sykepenger 9 Arbeidsavklaringspenger 11 Uførepensjon 12 Grunnstønad 13 Hjelpestønad 14 Egenandeler og frikort 15 Stønad til dekning av fysikalsk behandling 15 Stønad til tannbehandling 16 Bidrag til hårfjerning 17 Reise- og oppholdsutgifter 18 Tekniske hjelpemidler 23 Stønad ved barns sykdom 23 Særfradrag på grunn av store sykdomsutgifter 26 Bostøtte 27 Ytelser etter Sosialtjenesteloven 28 Økonomisk stønad 28 Sosiale tjenester 29 Kommunehelsetjenesten 30 Donor 30 Feriedialyse 32 Om LNT 34 3

4 Forord Dette er den syvende utgaven av Stønader og hjelpeordninger. Heftet er en håndbok i lover og rettigheter for LNTs medlemmer, og den opprinnelige teksten ble utarbeidet i stor grad takket være Sosialmedisinsk avdeling på Rikshospitalet. Vi vil få takke sosionom ved Rikshospitalet Benedicte Wisløff, som påtok seg arbeidet i forbindelse med revidering av dette heftet og May Lillian Wettre Holthe, sosionom på Rikshospitalet, som har revidert avsnittet Donor. Revideringen ble avsluttet i november Trygderettigheter og stønadsformer er under stadig endring i dagens samfunn og derfor må innholdet i dette heftet leses med det i minnet. LNT kan derfor ikke garantere at alt du leser i dette heftet vil være i samsvar med det til enhver tid gjeldende regelverk. Vi vil imidlertid forsøke å holde oss oppdatert og legge endringer inn på våre nettsider og presentere det i LNT-nytt. Heftet kan også brukes som en veiledning til hvilke regler som finnes og hvor du kan henvende deg for å få hjelp. Alle medlemmer av LNT kan bestille Stønader og hjelpeordninger gratis fra LNTs sekretariat i Oslo. LNT tar gjerne imot tilbakemeldinger på innholdet i brosjyren og tips om saker som særlig angår våre medlemmer. Utgitt november 2012 opplag 2000 eksemplarer Opprinnelig tekst er utarbeidet av Sosialmedisinsk avdeling, Rikshospitalet. Denne utgaven er revidert av Benedicte Wisløff, sosionom på Rikshospitalet. May Lillian Wettre Holthe, sosionom på Rikshospitalet, har revidert avsnittet Donor. 4

5 LOVER De aller fleste stønader og hjelpeordninger er hjemlet i disse lovene: Lov om Folketrygd Lov om Sosiale tjenester Lov om Helsetjenesten i kommunene I tillegg til lovtekstene, er det utarbeidet mange forskrifter og retningslinjer for hvordan fortolkningen og praktiseringen av lovene skal foregå. Der det er hensiktsmessig, vil en i dette heftet referere noen av bestemmelsene slik de er skrevet. Dette vil da fremkomme i kursivtekst. NAV 1. juli 2006 ble Arbeids- og velferdsetaten etablert. Tidligere Trygdeetaten og Aetat ble da slått sammen. Innen 2010 skulle alle kommuner ha et fullt integrert NAV-kontor. Målet er at de ansatte i Arbeids- og velferdsetaten og kommunens sosialtjeneste skal jobbe sammen om å finne gode løsninger for brukeren, og at det er lokalisert på samme sted. Som et minimum skal et NAV-kontor inneholde økonomisk sosialhjelp og tjenestene fra tidligere Trygdeetat og Aetat. Det finnes mange rettigheter og muligheter i velferdssystemet, hjemlet i de forskjellige lovene. Det kan derfor være lurt å ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor. Du kan også finne informasjon om de ulike ytelsene på nettsiden 5

6 RETTIGHETER NÅR DU BESØKER ET OFFENTLIG KONTOR Når du kontakter et offentlig kontor har du mange rettigheter som er samlet i Forvaltningsloven. Kort kan disse rettighetene oppsummeres: Et offentlig kontor har plikt til å hjelpe deg. Hvis det vil ta uforholdsmessig lang tid å behandle din sak, skal du snarest mulig ha et foreløpig svar. Du har lov til å ta med deg en person eller advokat. Du kan be om å få snakke med din saksbehandler. Hvis det under behandlingen av din sak er fremkommet opplysninger som du ikke har gitt, skal kontoret orientere deg om dette så du får anledning til å uttale deg. Du kan få se dokumentene som gjelder din sak. Som regel skal du få et skriftlig svar. Du kan klage over en avgjørelse. Husk at det alltid er en ankefrist (6 uker for trygdesaker). Du kan få saksomkostningen dekket hvis det offentlige har gjort en feil. Alle offentlige tjenestemenn har taushetsplikt. 6

7 HVOR FÅR DU RÅD OG VEILEDNING? NAV NAV-kontorene har veiledningsplikt, som står i Forvaltningslovens 11: Forvaltningsorganer som behandler saker med en eller flere private parter, skal av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning. Etter forespørsel fra en part og ellers når sakens art eller partens forhold gir grunn til det, skal forvaltningsorganet gi veiledning om: a) gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende saksområde, og b) regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plikter etter forvaltningsloven. Om mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet. Uavhengig av om sak pågår, plikter forvaltningsorganet innen sitt saksområde å gi veiledning som nevnt i annet ledd (det vil si det som står ovenfor) til en person som spør om sine rettigheter og plikter i et konkret forhold som har aktuell interesse for ham. I Lov om sosiale tjenester er det i tillegg en egen lovbestemmelse som sier følgende: Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den såvidt mulig sørge for at andre gjør det. 7

8 Sosionomtjenesten på sykehus Mange sykehus har sosionom som kan hjelpe deg. Du kan be legen eller sykepleieren om å formidle kontakt med sosionom, eventuelt selv ta kontakt med sosionomtjenesten ved det sykehuset du behandles. Sosionomen kan gi deg informasjon, råd og veiledning om rettigheter og hjelpetiltak bistå med søknader formidle kontakt med hjelpeapparatet på hjemstedet gjennom samtaler hjelpe deg med de tanker og følelsesmessige reaksjonene som alvorlig sykdom og endret livssituasjon medfører. LNT Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Som medlem av foreningen kan du også henvende deg til LNTs kontor, som vil bistå deg med råd og veiledning så langt det er mulig. FFOs Rettighetssenter LNT er medlem av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), som driver Rettighetssenteret. Rettighetssenteret er et rådgivningsog kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder funksjonshemning og kronisk sykdom. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (Internettadresse: eier og driver senteret. Senterets rådgivere er jurister med lang erfaring fra arbeid i funksjonshemmedes organisasjoner. På telefonnummer svarer de på spørsmål fra alle som ønsker å kontakte dem. Spørsmålene må gjelde rettigheter for funksjonshemmede og kronisk syke. Åpningstid mandag onsdag Tjenesten er gratis for LNTs medlemmer. Du finner mer informasjon om Rettighetssenteret på Her finner du også lenke til et kontaktskjema du kan bruke for å henvende deg til Rettighetssenteret. 8

9 FOLKETRYGDENS YTELSER Et viktig begrep i folketrygden er grunnbeløpet, G. Grunnbeløpet justeres jevnlig. Siste justering var , og 1G ble da fastsatt til kr ,-. Neste justering er mai Sykepenger Folketrygdloven har et eget kapittel om sykepenger. Nedenfor er de viktigste bestemmelsene omtalt. Generelt om sykepenger For å få rett til sykepenger er det en betingelse at du må ha vært i arbeid i minst 4 uker umiddelbart før du blir arbeidsufør. Det er også en minimumsgrense for hva du må tjene for å få utbetalt sykepenger. Omregnet til årsinntekt må du tjene minst 50 % av grunnbeløpet for å få utbetalt sykepenger fra folketrygden. De 16 første dagene av sykmeldingsperioden kalles arbeidsgiverperioden. Fra 17. fraværsdag får du sykepenger fra folketrygden. Du kan få utbetalt sykepenger i til sammen 248 sykepengedager i løpet av de siste tre år. I de 248 dagene medregnes ikke lørdager og søndager, slik at omregnet i sammenhengende uker utgjør det nesten 50 uker. For å opparbeide deg ny rett til sykepenger når retten er brukt opp, må du arbeide sammenhengende i 26 uker. I disse ukene kan du imidlertid være sykmeldt innenfor arbeidsgiverperioden uten at det går ut over opptjeningen. Har du vært mye/lenge sykmeldt og lurer på hvor lang tid sykepengeretten varer, kan du ved henvendelse til NAV få oppgitt dette. Du kan ganske enkelt spørre: «Hva er maks sykepengedato for meg (navn + personnummer)?» Man kan være gradert sykmeldt ned til 20 %. Gradert sykmelding skal brukes hvis du kan utføre deler av dine vanlige arbeidsoppgaver, 9

10 enten ved å arbeide redusert tid, eller ved å bruke lengre tid på å utføre arbeidsoppgavene. Er du gradert sykmeldt regner folketrygden det som du jobber redusert hver dag. Din sykepengerett vil derfor uansett opphøre etter 248 dager. I stedet for gradert sykmelding kan du sykmeldes en hel behandlingsdag i uken dersom behandlingen krever det. Ved behov for flere behandlingsdager i uken benyttes gradert sykmelding. Dette gjelder hvis du er 100 % arbeidsufør den ene dagen i uken du blir behandlet, og ellers arbeidsfør de andre dagene. På denne måten vil perioden du har rett til sykepenger forlenges. Arbeidstakere For arbeidstakere betaler arbeidsgiver lønn de første 16 dagene av sykmeldingsperioden. Arbeidsgiver skal da utbetale deg full lønn. Sykepengene fra folketrygden tilsvarer også full lønn, men det er satt en maksimumsgrense for sykepengene tilsvarende en årsinntekt på 6 G. Uansett hvor høyt inntektsgrunnlag du har, vil du derfor ikke få beregnet sykepenger ut fra en høyere årsinntekt enn 6 G. En del arbeidstakere, bl.a. offentlig ansatte, har avtale om at de får utbetalt full lønn fra arbeidsgiver i hele sykmeldingsperioden (opptil ett år). Da betaler arbeidsgiver den lønn du normalt skulle hatt, og arbeidsgiver får refusjon fra trygdekontoret, men maksimum 6 ganger grunnbeløpet. For høytlønnede er det derfor en klar fordel at arbeidskontrakten forplikter arbeidsgiver til å betale lønn under sykdom. Hyppige fravær på grunn av kronisk sykdom Den som har en kronisk sykdom, kan som følge av sykdommen ha hyppige, kortvarige fravær. Det er da en mulighet for å søke NAV om at sykepenger utbetales fra folketrygden fra første fraværsdag. På den måten belastes ikke arbeidsgiver med å måtte betale arbeidsgiverperioden. 10

11 Selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende får utbetalt sykepenger fra folketrygden fra og med 17. dag av sykmeldingsperioden. Utbetalingen utgjør 65 % av sykepengegrunnlaget. Sykepengegrunnlaget beregnes utfra gjennomsnittet av de siste tre års pensjonspoengtall. NAV kan også fastsette sykepengegrunnlaget utfra skjønn dersom de siste tre års poengtall er svært variable. Selvstendig næringsdrivende kan tegne frivillig tilleggsforsikring i folketrygden. Avhengig av avtalt forsikring kan en da få utbetalt 65 % av sykepengegrunnlaget fra første fraværsdag, 100 % av sykepengegrunnlaget fra 17. dag eller 100 % av sykepengegrunnlaget fra 1. dag. Frilansere Frilansere får utbetalt 100 % av sykepengegrunnlaget fra og med 17. dag av sykmeldingsperioden. Sykepengegrunnlaget beregnes på samme måte som for selvstendig næringsdrivende. Frilansere kan også tegne tilleggsforsikring i folketrygden for å sikre sykepengeutbetaling fra første fraværsdag. Arbeidsavklaringspenger, AAP Fra ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet med arbeidsavklaringspenger, også kalt AAP. Formålet med arbeidsavklaringspengene er å sikre inntekt i en overgangsperiode hvor du pga. sykdom eller skade har behov for medisinsk behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. Det er et vilkår at du har fått arbeidsevnen din nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. Det er samme beregningsmåte som det var for tidligere ytelser, 66 % av inntektsgrunnlaget, minimum 2 G. Du kan ha rett på barnetillegg og andre tilleggsstønader ut fra din livssituasjon. 11

12 NAV trenger tid på å behandle søknaden, og søknaden bør derfor sendes NAV i god tid før sykepengeretten opphører. Er du for eksempel sykmeldt og venter på nyretransplantasjon, kan du i samråd med din lege forutsi arbeidsuførheten i en viss tid fremover. Søknad om arbeidsavklaringspenger kan da sendes 3 måneder før sykepengene opphører. Vanligvis sender NAV en melding til deg om at sykepengerettighetene opphører på et bestemt tidspunkt. Samtidig informerer de deg om retten til å søke arbeidsavklaringspenger. Men det hender at det svikter i denne informasjonsrutinen, og du bør derfor selv være oppmerksom. Retten til arbeidsavklaringspenger er i utgangspunktet begrenset til 4 år, men det kan være muligheter til å forlenge vedtaket. Det vektlegges da hvilken situasjon du er i. Et klart eksempel på dette er hvis du er i dialyse og venter på transplantasjon, eller nylig er transplantert. Det er mulig å være delvis på arbeidsavklaringspenger og delvis i arbeid, men du må altså være minimum 50 % arbeidsufør for å ha rett til arbeidsavklaringspenger. For å få arbeidsavklaringspenger må du bo og oppholde deg i Norge og være mellom 18 og 67 år. (Ved godkjenning i aktivitetsplan kan du få stønad ved utenlandsopphold. Dette må være avklart.) Hovedregel er at du har vært medlem av folketrygden i 3 år før du søker. Har du vært arbeidsfør, er det nok at du har vært medlem i minst ett år før du søker. Uførepensjon Uførepensjon skal sikre inntekter til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst 50 % på grunn av sykdom, skade eller lyte. Uførepensjon gis dersom det helt klart ikke er utsikt til bedring av inntektsevnen/arbeidsevnen. 12

13 Uførepensjonen blir gradert etter hvor mye inntektsevnen (arbeidsevnen) din er nedsatt. Du får hel (100 prosent) uførepensjon dersom du har tapt hele inntektsevnen (arbeidsevnen) din. Du får gradert ytelse dersom du har tapt en del av inntektsevnen (arbeidsevnen). Beregning av uførepensjon: Uførepensjonen består av grunnpensjon og tilleggspensjon. Ved liten eller ingen tilleggspensjon gis det særtillegg. Du kan også ha rett på forsørgertillegg. Se for øvrig avsnittet om garantert tilleggspensjon for unge uføre under 26 år. Uførepensjonen søkes på eget skjema, og NAV innhenter legeopplysninger fra den lege du har oppgitt som behandlende lege. For å få uførepensjon er hovedregel at du må ha vært medlem av folketrygden de siste 3 år frem til du ble ufør, må være mellom 18 og 67 år, og du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen din. Garantert tilleggspensjon til de som blir uføre før fylte 26 år Den som blir arbeidsufør på grunn av alvorlig, varig og klart dokumentert sykdom før de fyller 26 år, har rett på garantert tilleggspensjon eller minsteytelse. Den som har slik sykdom før de fyller 26 år, får beholde retten til den garanterte tilleggspensjonen/minsteytelsen selv om de har vært i mer enn 50 % arbeid etter de har fylt 26 år. Kravet må da imidlertid være framsatt før en er fylt 36 år. Grunnstønad Grunnstønad ytes til den som på grunn av varig sykdom (minimum 2-3 år), skade eller lyte har nødvendige ekstrautgifter til drift av tekniske hjelpemidler til hold av førerhund til teksttelefon og i særlig tilfelle til vanlig telefon 13

14 til transport, herunder drift av medlemmets bil på grunn av fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis som følge av slitasje på klær og sengetøy bruk av proteser, støttebandasjer o.l. Transport: Grunnstønad til transport må søkes før fylte 70 år. Grunnstønadssatser: Ekstrautgiftene må være av et visst omfang for å få grunnstønad. Det er 6 satser, avhengig av ekstrautgiftenes størrelse. Fra er satsene fra kr 7572,- per år (sats 1) til kr per år (sats 6). Grunnstønad er en skattefri ytelse, da det er en kompensasjon for utgifter. Den utbetales månedlig og vurderes uavhengig av inntekt og eventuelle andre trygdeytelser man har. Hjelpestønad Hvis man har behov for pleie og tilsyn, kan det ytes hjelpestønad. Pleie og tilsyn av hjemmesykepleie gir ikke rett til hjelpestønad fordi man ikke betaler for den tjenesten. Pleie- og tilsynsbehovet må være større enn den hjelp man vanligvis yter familiemedlemmer imellom. For voksne personer er hjelpestønaden ett bestemt beløp. Sats 1 er kr ,- per år fra For barn under 18 år kan det ytes forhøyet hjelpestønad med ytterligere tre satser, avhengig av omfanget av pleie- og tilsynsbehovet. Hjelpestønad er i likhet med grunnstønad en skattefri ytelse som utbetales månedlig og er uavhengig av øvrig inntekt. 14

15 Egenandeler og frikort For en del helsetjenester må det betales egenandel. Når du har betalt egenandeler opp til et beløp som er fastsatt av Stortinget (egenandelstaket), har du rett på frikort. Frikortet utstedes av HELFO (Helseøkonomiforvaltningen). Når du har frikort, slipper du å betale egenandeler for de tjenestene som omfattes av frikortet for resten av kalenderåret. Det finnes to typer frikort, frikort egenandelstak 1 på kr 1980,- og frikort egenandelstak 2 på kr 2560,- per De to frikortene gjelder for ulike typer tjenester. Egenandelstak 1 Ordningen gjelder egenandeler ved: undersøkelse og behandling hos lege, psykolog, i poliklinikk og i røntgeninstitutt reise i forbindelse med undersøkelse og behandling viktige legemidler og spesielt utstyr på blå resept Egenandelstak 2 Ordningen gjelder egenandeler ved: undersøkelse og behandling hos fysioterapeut enkelte former for tannlegehjelp opphold ved offentlig godkjent opptreningsinstitusjon behandlingsreiser til utlandet i regi av Rikshospitalet Ved egenandelstak 1 får du frikortet automatisk innen 3 uker etter at du har nådd frikortbeløpet. Ved egenandelstak 2 må du spare kvitteringer og sende søknad og kvitteringer til HELFO. Dette må gjøres innen 6 måneder etter at du mottok den behandlingen/tjenesten som gjorde at du oversteg egenandelstaket. Stønad til dekning av fysikalsk behandling Behovet for fysikalsk behandling vurderes av lege, og det er derfor også legen som skriver rekvisisjon til fysioterapi. Generelt betales en egenandel, som varierer litt avhengig av type behandling man får. Forskjellen mellom behandlingens kostnad og din egenandel betales 15

16 av folketrygden. Egenandelen ved fysioterapi går inn under egenandelstak 2. Fri fysioterapi For noen sykdommer betales det ikke egenandel ved fysikalsk behandling. For LNTs medlemmer er disse sykdommer aktuelle: Uremi med langvarig dialyse Annen lidelse med langvarig dialyse Behandling før nyretransplantasjon Behandling etter nyretransplantasjon For alle gruppene er forutsetningen at den fysikalske behandlingen er foreskrevet av lege og at den er av vesentlig betydning for pasientens sykdom og funksjonsevne. For fysikalsk behandling før nyretransplantasjon gjelder dessuten at muligheten er begrenset til 4 uker før operasjonen. Det er derfor bare aktuelt for planlagte transplantasjoner, altså ved familiedonasjon. For fysikalsk behandling etter nyretransplantasjon gjelder fritak for å betale egenandel i 6 måneder fra det tidspunktet behandlingen ble påbegynt. For at man skal være fritatt for å betale egenandel, er det en forutsetning at fysioterapeuten som gir deg behandlingen har driftsavtale med kommunen. Stønad til tannbehandling Ved dialysebehandling og ved organtransplantasjon og etterfølgende immunsuppressiv behandling ytes bidrag til tannlegebehandling etter folketrygdlovens kapittel 5, stønad ved helsetjenester. Rundskrivet til 5-6, Infeksjonsforebyggende behandling, lyder slik (utgave 01/08): Denne bestemmelsen gir stønad til nødvendig infeksjonsforebyggende tannbehandling der infeksjonsspredning fra munnhulen kan innebære en alvorlig og livstruende risiko. 16

17 Det ytes stønad ved følgende kirurgiske inngrep, medisinske tilstander og behandlinger: a. Hjerteoperasjon b. Dialysebehandling c. Organtransplantasjon og ved etterfølgende immunsupressiv behandling. Dersom tenner må fjernes som ledd i den infeksjonsforebyggende behandlingen, dekkes også utgifter til nødvendig protetisk behandling som følge av slike tannuttrekkinger, inklusive eventuelle implantater. Utgiftene dekkes etter honorartakstene. Det er tannlegen som vurderer hva som er nødvendig infeksjonsforebyggende behandling. Du får dekket utgiftene etter offentlige takster. Hvis din tannlege har takster som ligger over de offentlige, vil du måtte betale et mellomlegg. Før du starter behandlingen kan det være lurt å be tannlegen om et prisoverslag der de offentlige takstene er spesifisert. De fleste tannleger har nå direkte oppgjørsavtale med HELFO. Det vil si at tannlegen får sitt oppgjør etter de offentlige takstene betalt direkte fra HELFO. Du vil da bare måtte betale det eventuelle mellomlegget til tannlegen din. Hvis tannlegen din ikke har avtale om direkte oppgjør, må du legge ut hele beløpet og få refundert fra HELFO det som tilsvarer de offentlige takstene. Bidrag til hårfjerning For kvinner som har sterkt sjenerende hårvekst i ansiktet, kan det ytes bidrag til elektrolysebehandling. Det er en forutsetning at man er psykisk plaget av hårveksten, og at behandlingen er foreskrevet av legespesialist. HELFO kan gi nærmere opplysninger om hvor stor del av kostnadene du vil få refundert. Godkjenning må gis av HELFO før behandling starter. En del nyretransplanterte kvinner opplever å få økt hårvekst som følge av medisinen de må ta. For denne gruppen er det utarbeidet 17

18 særskilte bestemmelser om voksbehandling. Det kan ytes bidrag til voksbehandling både i ansiktet og på andre steder på kroppen. Bidrag til voksbehandling kan ytes når hårfjerningen skjer innen 12 måneder etter transplantasjonen. Etter den tid vil hårvekstproblemet avta fordi doseringen reduseres. Dersom det unntaksvis er nødvendig med relativt høy dosering av medikamentet utover 12 måneder etter transplantasjonen, må en fremlegge legeerklæring om hvilket tidsrom det er nødvendig med denne relativt høye doseringen. HELFO kan innenfor dette tidsrom yte bidrag til voksbehandling også utover 12 måneder etter transplantasjonen. Hvis senere bruk av vedlikeholdsdose også fører til sjenerende hårvekst, kan det kun ytes bidrag til elektrolysebehandling i ansiktet. Det ytes ikke bidrag til kremer mv. som brukes i forbindelse med eller forsøkes i stedet for elektrolysebehandling og voksbehandling. Eventuell laserbehandling dekkes ikke av folketrygden. Det utføres laserbehandling ved noen sykehus. Om dette er aktuelt for deg, må du ta opp med din lege. REISE- OG OPPHOLDSUTGIFTER Generelle bestemmelser Til hvilket formål får du dekket reiseutgifter? Når du skal til konsultasjon hos lege eller psykolog, til fysikalsk behandling, tannbehandling som dekkes av HELFO eller polikliniske undersøkelser som lege har rekvirert (f.eks. røntgen), får du dekket reiseutgiftene. Det samme gjelder ved innleggelse og utskrivning av sykehus. Det er PASIENTREISER som er ansvarlig for dette. 18

19 Egenandel Det er en egenandel ved hver enkeltreise. Egenandelens størrelse justeres jevnlig, og du får oppgitt gjeldende beløp hos PASIENTREISER eller HELFO. Såkalte enhetspriser på lokalstrekning, f.eks. bussbillett i Oslo, dekkes ikke. Utgiftene må således være av et visst omfang. Dersom du har reiseutgifter som er større enn egenandelen, får du refundert det overskytende og godskrevet egenandelen på egenandelskortet ditt (se eget avsnitt om egenandeler). Dersom du f.eks. må bruke drosje (se nedenfor) og reisen koster mindre enn egenandelen, får du naturligvis ikke noe utbetalt, men det beløpet du har betalt skal allikevel godskrives egenandelskortet ditt. Har du oppnådd frikort, betaler du ikke egenandel. Reisens pris og reisemåte I utgangspunktet dekkes billigste reisemåte. Billigste reisemåte betyr som regel bruk av offentlig kommunikasjonsmiddel, selv om dette innebærer at reisens tid forlenges vesentlig sammenliknet med andre reisemåter. Dersom det av medisinske eller kommunikasjonsmessige grunner er nødvendig med dyrere transport, kan du få dekket dette. Det må i så fall godkjennes på forhånd ved at behandler (lege, fysioterapeut, røntgeninstitutt, poliklinikk på sykehus) gir deg en transportrekvisisjon. Du kan også ta kontakt med PASIENTREISER om du har spørsmål om dette. Når du får en rekvisisjon, er det viktig at du følger de rutinene for bestilling som er etablert. Ved bruk av egen bil refunderes et bestemt beløp per kilometer. Dette beløpet justeres jevnlig, og du får opplyst gjeldende sats hos PASI- ENTREISER. Reiseregningsskjema ligger på PASIENTREISER sine nettsider, eller du får det på behandlingsstedet. I regningen inngår også bomavgift og nødvendig parkeringsavgift. Ledsagelse ved inn- og utskriving Dersom behandlende lege mener at pasienten av medisinske grunner trenger ledsager på reisen til sykehuset ved innleggelse og tilsvarende ved utskrivelse, dekkes reiseutgiftene for ledsager. Å være ledsager må være avklart med lege på forhånd. Som regel er dette en av 19

20 de nærmeste pårørende, men det stilles ingen krav om at det må være nærmeste pårørende. Ledsagelse innebærer i denne sammenheng bistand fra pasienten reiser hjemmefra og til vedkommende ankommer sykehuset. De generelle bestemmelsene om billigste reisevei gjelder også for ledsager. Det innebærer at pårørende kan bli pålagt å ta en rimeligere reisevei tilbake. Ved f.eks. ledsagelse av pasient i drosje fra Halden til Rikshospitalet, forventes det at ledsager tar toget tilbake. I tillegg til reiseutgifter kan det gis kost- og overnattingsgodtgjørelse samt erstatning for tapt arbeidsfortjeneste etter bestemte regler. Hvis pasienten også trenger ledsagelse hjem, og det blir billigere for ledsageren å oppholde seg på stedet sammenliknet med å reise hjem og komme tilbake ved utskrivning, vil en kunne få dekket oppholdsutgiftene i ventetiden. Særskilte bistandsbehov under transplantasjonsoppholdet i Oslo Enkelte kan ha særskilte behov for bistand under oppholdet på Rikshospitalet og Pasienthotellet i forbindelse med transplantasjonen. Det kan være hvis du har et handikap som gjør at du ikke greier deg uten assistanse på et fremmed sted, selv om du kanskje greier deg godt i det daglige hvor du er kjent og har hensiktsmessige hjelpemidler. Det er viktig at situasjonen etter transplantasjonen planlegges i god tid på forhånd. Ditt bistandsbehov må kartlegges og hjelpetiltakene avklares. Det er sykehuset der du utredes for transplantasjon som har ansvaret for å planlegge sammen med deg. Permisjonsreiser Så lenge man er innlagt på sykehus, dekkes vanligvis ikke permisjonsreiser. Det er imidlertid ett unntak som gjelder ved livstruende sykdom. 20

21 Bestemmelsen lyder: Pasienten har rett til å få dekket reiseutgifter ved permisjon ved livstruende sykdom dersom pasienten er innlagt i regionsykehus, spesialsykehus eller landsdekkende sykehus. Det må foreligge bekreftelse på at pasienten lider av livstruende sykdom. Hjemreiser under opphold på pasienthotellet Etter transplantasjonen på Rikshospitalet må man gå til polikliniske kontroller på Medisinsk poliklinikk de første månedene. Hvis det er for langt å reise hjem mellom hver kontroll, bor man på hotellet på Gaustad. Man kan da få dekket hjemreise under seriebehandling. Det er ikke noen begrensning i antallet hjemreiser som dekkes, men spørsmål om du kan reise hjem, hvor lenge du kan være hjemme og hvilken transportmåte du skal benytte, avgjøres av legen. Dekning av pårørendes reiseutgifter Svært mange pårørende ønsker av forståelige grunner å være til stede hos den syke når de er innlagt i sykehus. Har man vært ledsager, kan man som nevnt ovenfor få dekket reiseutgiftene og få kost- og overnattingsgodtgjørelse etter bestemte regler. For øvrig dekkes pårørendes reiseutgifter kun i noen helt spesielle tilfelle som nevnt nedenfor: Nære pårørendes nødvendige utgifter ved reise dekkes a) dersom pasient med livstruende sykdom har omsorg for barn under 14 år og ikke makter å reise hjem forutsatt at behandlingen varer minst to uker og det foreligger uttalelse fra behandlende lege. Dekningen er begrenset til én reise per uke. b) ved reise til kurs eller opplæring i regi av helseinstitusjon forutsatt at kurset eller opplæringen har et medisinsk eller behandlingsmessig innhold, kursdeltakelsen er nødvendig for framtidig oppfølging av pasienten og pasienten er over 18 år. Reise dekkes i disse tilfellene etter samme regler som for pasient. 21

22 Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT) TT er en kommunal/fylkeskommunal ordning som gir rett til et visst antall reiser med drosje eller annen spesialtransport til redusert pris. Forutsetningen er at du har vesentlige vansker med å benytte øvrige kollektive transportmidler på grunn av funksjonshemning. Reisene kan benyttes ved handling, besøk o.l. Det er ikke beregnet for kjøring til og fra behandling, da disse reisene dekkes etter andre regler (se «reiseutgifter»). Bil for funksjonshemmede Folketrygden gir stønad til kjøp av bil etter bestemte regler hvis du er varig funksjonshemmet og har vanskeligheter med å komme deg ut. Det er et vilkår at du ikke klarer å reise med offentlig kommunikasjon, eller at bruk av offentlig transport fører til urimelige belastninger for deg. Du må i tillegg ha et behov for bil for å kunne: Komme til og fra arbeid eller utdanning Utføre din funksjon som hjemmearbeidende Forhindre eller bryte en isolert tilværelse Avlaste familien i tilfeller hvor funksjonshemningen fører til særlig stor pleiebyrde og derved bidrar til å hindre innleggelse i helseinstitusjon. Stønad til bil gis på bestemte vilkår, og NAV kan gi deg nærmere opplysninger dersom du tror det er aktuelt for deg. Har du fått innvilget stønad til bil fra folketrygden, vil du vanligvis kunne få grunnstønad til drift av bilen. Spesialutstyr til bil Nødvendig spesialutstyr og tilpasning av bilen som følge av funksjonshemningen gis som tilskudd. Dette gjelder også tilpasning av din vanlige bil dersom du får en funksjonshemning som gjør at du ikke kan kjøre som før. 22

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom 8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom Nina Grytten Torkildsen, Inghild Follestad og Liv Doksrød En kort oppsummering av de meste relevante støtteordningene fra NAV (Hovedregler) følger

Detaljer

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2)

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10):

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10): Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer

Detaljer

Trygderettigheter ved alvorlig sykdom

Trygderettigheter ved alvorlig sykdom Trygderettigheter ved alvorlig sykdom Drammen Sykehus Vestre Viken HF Oktober 2015 Sosionom Grethe Strøm Andersen Statlige ytelser - NAV Når du ikke kan jobbe på grunn av sykdom o Sykepenger o Arbeidsavklaringspenger

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet Puja Anand og Martin Rutherfurd, januar 2012 1 HVA ER HELFO? Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet.

Detaljer

Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad

Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad Ellen Langnes Fagkonsulent Lærings og meistringssenteret Tlf: 70 10 63 98 E-post:ellen.karin.langnes@helse-mr.no

Detaljer

Trygderettigheter for kreftpasienter

Trygderettigheter for kreftpasienter Trygderettigheter for kreftpasienter 24.09.15 Marit Gudim sosionom Langvarig sykdom = reduserte inntekter + økte utgifter Kreft og levekår Fafo-rapport 2009:06 Nesten 1 av 3 har opplevd negative endringer

Detaljer

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Frank Nohr, 75 51 29 00 Bodø, 15.5.2013 Styresak 66-2013/5 Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Sakspapirene var ettersendt. Formål I styremøte

Detaljer

HELFO utland. Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS. Hanne Grøstad Anita E. Johansen

HELFO utland. Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS. Hanne Grøstad Anita E. Johansen HELFO utland Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS 2015 Hanne Grøstad Anita E. Johansen HELFO Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet HELFO forvalter årlig

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

NAV GULEN. Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp?

NAV GULEN. Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp? NAV GULEN Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp? Bestemmelsens primære mål er å sikre alle som oppholder seg i Norge forsvarlig livsopphold. Du har krav på økonomisk sosialhjelp når du ikke har

Detaljer

Å gi bort en nyre. Informasjon til deg som skal bli eller er donor

Å gi bort en nyre. Informasjon til deg som skal bli eller er donor Å gi bort en nyre Informasjon til deg som skal bli eller er donor Prosjektet er finansiert av Extra-midler gjennom Helse og Rehabilitering Utarbeidet av: LNTs sekretariat v/tom Næss og Berit Molton Worren.

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS

Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS v/mari-ann Folkedal og Mona T. Kirkestuen Februar 2016 Helfo Helfo er underlagt Helsedirektoratet og har ansvaret

Detaljer

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring.

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. DATO: FOR-2001-09-11-1079 DEPARTEMENT: AAD (Arbeids- og administrasjonsdepartementet) PUBLISERT: I 2001 hefte 11 IKRAFTTREDELSE: 2002-01-01 ENDRER: FOR-1993-09-30-916,

Detaljer

RETTIGHETER OG SOSIALE YTELSER

RETTIGHETER OG SOSIALE YTELSER RETTIGHETER OG SOSIALE YTELSER Av Sissil Haugen I dette kapitlet vil kun rettigheter og ytelser tilknyttet våre diagnosegrupper bli omtalt. Det er en forutsetning at man er pliktig medlem av folketrygden

Detaljer

Rettigheter ved kronisk og alvorlig sykdom hos barn og unge

Rettigheter ved kronisk og alvorlig sykdom hos barn og unge Rettigheter ved kronisk og alvorlig sykdom hos barn og unge Kronisk utmattelselsessyndrom (CFS/ME) Dag Amdam ledende klinisk sosionom Barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon Barneklinikken Rikshospitalet

Detaljer

RETTIGHETER BARN UNDER 18 ÅR SOM HAR SYKDOM, SKADE ELLER FUNKSJONSHEMMING

RETTIGHETER BARN UNDER 18 ÅR SOM HAR SYKDOM, SKADE ELLER FUNKSJONSHEMMING HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Ålesund sjukehus BARNE- OG UNGDOMSAVDELINGA RETTIGHETER BARN UNDER 18 ÅR SOM HAR SYKDOM, SKADE ELLER FUNKSJONSHEMMING Her finner du et kort sammendrag av de mest aktuelle rettighetene

Detaljer

Rettighetshåndbok. For utenlandske statsborgere i Norge

Rettighetshåndbok. For utenlandske statsborgere i Norge Rettighetshåndbok For utenlandske statsborgere i Norge Alle som oppholder seg i Norge har krav på øyeblikkelig helsehjelp når det er påtrengende nødvendig. 1 Råd og hjertevarme ved en skade 2 hvem er Personskadeforbundet

Detaljer

Pasientundersøkelse NAV vår 2011

Pasientundersøkelse NAV vår 2011 Pasientundersøkelse NAV vår 2011 Undersøkelsen har vært tilgjengelig på LMF s hjemmeside i perioden 30.03 01.07 222 pasienter har svart på undersøkelsen 1 Ingunn Mortensen Project Manager & Market Analyst,

Detaljer

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften)

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Fastsatt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Hovedmålene ved sykefraværsoppfølgingsarbeidet Oppfølging av sykefraværet skal bidra til å finne løsninger og tilpasninger slik at den

Detaljer

Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning

Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning 1 Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning Fagkurs cystisk fibrose 26.-27. sept. 2013 2 Lånekassens støtteordninger Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne som ikke kan arbeide

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave Folketrygden Bokmål 2002 Uførepensjon - elektronisk utgave 1 2 Denne brosjyren gir en kort orientering om uførepensjon fra folketrygden. Den er oppdatert pr. 1. juni 2002. Vi gjør oppmerksom på at brosjyren

Detaljer

DOKUMENTASJON AV ARBEIDSTAKERS FRAVÆR PGA. BARNS ELLER BARNEPASSERS SYKDOM

DOKUMENTASJON AV ARBEIDSTAKERS FRAVÆR PGA. BARNS ELLER BARNEPASSERS SYKDOM OFTE STILTE SPØRSMÅL Hvor finner jeg regler om at arbeidstaker kan være borte fra arbeid når fraværsgrunnen er barns eller barnepassers sykdom? Folketrygdloven 9-5 til 9-8 Retten til permisjon fra arbeidet

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av ytelsene - Begrensninger

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Har du reiseutgifter til undersøkelse eller behandling?

Har du reiseutgifter til undersøkelse eller behandling? Folketrygden Bokmål 2004 Har du reiseutgifter til undersøkelse eller behandling? Dekning av utgifter Du kan få dekket nødvendige reiseutgifter til og fra behandling ved sykehus og behandling som omfattes

Detaljer

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr.

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. Besl. O. nr. 40 (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40 Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) År 2006 den 9. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

Pensjon per måned. 17 006 kr. Sum pensjon før skatt

Pensjon per måned. 17 006 kr. Sum pensjon før skatt / n a v // Hansen Rune Leander NAV Pensjon 5568 VIKEBYGD Postboks 6600 Etterstad 0607 OSLO Fødselsnummer: 06125537993 Dato: 1 3.01.2010 Saksreferanse: 14200837 Uførepensjon fra folketrygden - melding om

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

HELFO. Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt.

HELFO. Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt. HELFO Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt. 2015 Elin Cathrine L. Grina 1 Dette er HELFO HELFO (Helseøkonomiforvaltningen)

Detaljer

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen AAP og Uførepensjon Den gode legeerklæringen God legeerklæring Blir først og fremst skrevet i fornuftig tid Oppdaterte opplysninger. Må pasienten innkalles? Skal det skrives erklæring? Alternativer. NAV,

Detaljer

Bostøtte 2008/09. En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter

Bostøtte 2008/09. En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter Bostøtte 2008/09 En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter 2 Denne brosjyren gir en oversikt over bostøtteordningen. Brosjyren bygger på gjeldende regler pr. 1. januar 2008. Regelverket

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

1 Bakgrunnen for forslaget

1 Bakgrunnen for forslaget 1 Bakgrunnen for forslaget 1.1 Innføring av den tidsbegrensede ytelsen arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspengene ble innført 1. mars 2010. Innføringen innebar at de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger,

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover DATO: LOV-2010-12-17-80 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 14 s 2420 IKRAFTTREDELSE: 2010-12-17, 2011-01-01, 2012-01-01

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Arild Karlsen, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Brynjulf Egeberg, medisinsk

Detaljer

Bruk av L-takster Anne Haugen, NAV - mars 2011

Bruk av L-takster Anne Haugen, NAV - mars 2011 Bruk av L-takster Anne Haugen, NAV - mars 2011 Hva er L-takster L-takster er Navs betaling til behandlere for erklæringer og deltagelse i dialogmøter. L-takster = legeerklæringstakster opprinnelig I dag

Detaljer

DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE

DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE 1 NORGE 1. SYKDOM Kompensasjon for deler av inntektstap fra folketrygden Lov om folketrygd

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

Særfradrag for store sykdomsutgifter

Særfradrag for store sykdomsutgifter Særfradrag for store sykdomsutgifter Skattytere som har usedvanlig store utgifter på grunn av varig sykdom eller varig svakhet hos dem selv eller noen de forsørger, skal som hovedregel ha særfradrag. Varig

Detaljer

Rettigheter, muligheter og utfordringer for potensielle nyregivere

Rettigheter, muligheter og utfordringer for potensielle nyregivere Rettigheter, muligheter og utfordringer for potensielle nyregivere Gunn Siri Moen, sosionom Seksjon for fysioterapi og sosialmedisin, Rikshospitalet tlf. 23070852/23070880 gusmoe@ous-hf.no Psykososial

Detaljer

Økonomisk sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp Generelt Beskrivelse Lov om sosiale tjenester 5-1 De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

Pensjonspoeng ved ulønnet pleie og omsorgsarbeid

Pensjonspoeng ved ulønnet pleie og omsorgsarbeid Folketrygden Bokmål 1998 2004 Pensjonspoeng ved ulønnet pleie og omsorgsarbeid Du finner mer informasjon om ytelser fra trygdeetaten på Trygdeetatens servicetelefon 810 33 810 NRK1 Tekst-TV side 808 internettsider

Detaljer

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Folketrygden Bokmål 2005 Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Denne brosjyren forteller deg som er enslig mor eller far, om hvilke stønader du kan få fra folketrygden.

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Ot.prp. nr. 53 (1999-2000)

Ot.prp. nr. 53 (1999-2000) Ot.prp. nr. 53 (1999-2000) Om lov om endringer i folketrygdloven og ferieloven Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 26. mai 2000, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1 Ot.prp. nr. 53 2 1

Detaljer

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5 Ryggrehabilitering Vertebra er latin og betyr ryggvirvel, og det er navnet på denne ryggrehabiliteringen. Rehabiliteringen ble utarbeidet ved poliklinikken i 2003, og er i samsvar med den nasjonale standarden

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: X66 &13 Arkivsaksnr.: 13/15281-2 Dato: 22.01.14

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: X66 &13 Arkivsaksnr.: 13/15281-2 Dato: 22.01.14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: X66 &13 Arkivsaksnr.: 13/15281-2 Dato: 22.01.14 HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I FORSKRIFT OM ARBEIDSAVKLARINGSPENGER 2 - OM MAKSIMAL STØNADSPERIODE INNSTILLING

Detaljer

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 1 Folketrygd og forsikring for frilansere Denne brosjyren gir deg en kortfattet innføring i dine trygderettigheter. Når du kjenner disse rettighetene kan du

Detaljer

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger DATO: FOR-2010-02-10-152 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Velferdspolitisk avdeling PUBLISERT: I 2010 hefte 2 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Lov om endringar i folketrygdlova mv. Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,

Detaljer

Din ansettelse hos oss: Arbeidsavtale. Oppdragsbekreftelse. Medarbeidersamtale/oppfølging. Taushetsplikt. Oppsigelse og oppsigelsesfrist

Din ansettelse hos oss: Arbeidsavtale. Oppdragsbekreftelse. Medarbeidersamtale/oppfølging. Taushetsplikt. Oppsigelse og oppsigelsesfrist Du er fast ansatt i Right Bemanning AS fra du har fått et aktivt oppdrag av oss. Vi utbetaler lønn/feriepenger, og vi innbetaler skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Selv om du er ansatt hos Right bemanning,

Detaljer

Informasjon og rettigheter. Hanne Kindingstad

Informasjon og rettigheter. Hanne Kindingstad Informasjon og rettigheter Hanne Kindingstad Informasjon om: Frittsykehusvalg Vestlandspasienten Kjernejournal E-resept Ytelser fra nav Bostøtte Student Helfo Pasientreiser Tt-kort og parkeringskort Kommunale

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Åsa Astrup Bustad, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Liv Dalen, attføringskyndig

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland. Mo 21.01.2010

Kunnskapsparken Helgeland. Mo 21.01.2010 Kunnskapsparken Helgeland Mo 21.01.2010 Leder for pasientreiser: Arve Smedseng Hva er prosjekt pasientreiser? Helse Nord har fått i oppdrag å overta oppgavene NAV gjør innen pasientreiser før utgangen

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

Krav om attføringsstønader

Krav om attføringsstønader Krav om attføringsstønader Det kan ytes økonomisk hjelp til ekstra utgifter i forbindelse med attføring, se nedenfor og i brosjyren «Attføringsytelser rettigheter og plikter» (PB-0162). Utdanning som attføringstiltak

Detaljer

Vilkår Barne- og ungdomsforsikring III

Vilkår Barne- og ungdomsforsikring III Vilkår Barne- og ungdomsforsikring III Av 01.11.2007 1. Hvem forsikringen gjelder for Forsikringen gjelder barnet som er ført opp som forsikrede i forsikringsbeviset (se definisjon i generelle vilkår pkt.

Detaljer

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester Rapport 49/01 Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester ECON-rapport nr. 49/01, Prosjekt nr. 34970 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-455-0 LRe/JMS/kea, GLu, 30. august 2001 Offentlig Egenbetaling for helse-

Detaljer

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK Ke ska e jær når at Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid Heftet er ment for at du som medarbeider på en enkel måte skal kunne orientere deg om krav, forventninger

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om endring i forskrift om utgifter til poliklinisk legehjelp endringer i regelverk for innsatsstyrt finansiering og mulighet for å utløse egenandeler Juni 2009

Detaljer

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud.

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. NAV og legenes rolle v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 13. mellom. XX kommune NORDLANDSSYKEHUSET HF

Tjenesteavtale nr. 13. mellom. XX kommune NORDLANDSSYKEHUSET HF Mappe: OSO 2014 tjenesteavtale 13 endret i hht innspill fra kommunene 5.2.14 Tjenesteavtale nr. 13 mellom XX kommune og NORDLANDSSYKEHUSET HF om Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og

Detaljer

Vi er glade for at du velger Bemanningshuset som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss.

Vi er glade for at du velger Bemanningshuset som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. PERSONALHÅNDBOK Velkommen som medarbeider i Bemanningshuset. Vi er glade for at du velger Bemanningshuset som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. I dette heftet vil du blant annet finne praktiske

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved innleggelse i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved innleggelse i sykehus (Ledsageravtalen) Mappe: tjenesteavtaler ledsagerordningen Tjenesteavtale nr. 13 /Samarbeidsavtale mellom XX kommune og NORDLANDSSYKEHUSET HF om Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Forsikringen gjelder frem til barnet fyller 20 år.

Forsikringen gjelder frem til barnet fyller 20 år. Vilkår - Barne- og ungdomsforsikring Av 22.09.2012 (Erstatter tidligere vilkår av 1.12.2005 (barne-og ungdomsforsikring II) og 28.11.2012 (barne-og ungdomsforsikring III) 1. Hvem forsikringen gjelder for

Detaljer

TRANSPORTORDNINGER LOVER

TRANSPORTORDNINGER LOVER TRANSPORTORDNINGER LOVER NAV Pasientrettighetsloven 2-6 Spesialisthelsetjenesteloven 5-5 Rundskriv 71 (Reise, opphold, ledsager) Forskrift om dekning av reiseutgifter nr 788 gjeldende fra 1.9.08 Grunnstønad

Detaljer

Dette må du vite om pasientreiser. for fysioterapeuter

Dette må du vite om pasientreiser. for fysioterapeuter Dette må du vite om pasientreiser for fysioterapeuter Hovedregelen er at pasienter har rett til å få dekket billigste reisemåte med rutegående transportmiddel ved reise til og fra offentlig godkjent behandling.

Detaljer

Når sant skal sies om pårørendeomsorg - Fra usynlig til verdsatt og inkludert

Når sant skal sies om pårørendeomsorg - Fra usynlig til verdsatt og inkludert Kari Fjugstad Giske og Vidar Lerheim Giske Hovstad 5419 Fitjar Til Helse og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Fitjar, 14.8.12 Høringsuttalelse - NOU 2011:17 Når sant

Detaljer

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

HVA MED SOSIALE FAKTORER? HVA MED SOSIALE FAKTORER? Introduksjonskurs i revmatologi, tirsdag 15.oktober. 2013 Anne Tøvik, sosionom /ass.enhetsleder NBRR 1 Disposisjon Bio-psyko-sosial modell Sosiale miljøfaktorer Hvordan bidra

Detaljer

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON STOKKE KOMMUNALE Sist ajourholdt: 04.04.2014 Unntatt offentlighet 13 SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON Søknaden vil bli behandlet konfidensielt. Dersom søknaden ikke er fullstendig utfylt

Detaljer

Kronikersaken(e) Rettigheter for skeive rygger. Skoliosetreffet 2014, Sarpsborg

Kronikersaken(e) Rettigheter for skeive rygger. Skoliosetreffet 2014, Sarpsborg Kronikersaken(e) Rettigheter for skeive rygger? Skoliosetreffet 2014, Sarpsborg Bakgrunn Ryggforeningen ved Skoliosegruppa får stadig spørsmål om ytelser og rettigheter for oss med skoliose. Begrepet kronikersaken

Detaljer

Ø Arbeidsrettede tiltak gjennom NAV Ø Rehabiliteringstilbud Ø Rettigheter for pårørende. v/ sosionom Bente Fridtjofsen, 12.

Ø Arbeidsrettede tiltak gjennom NAV Ø Rehabiliteringstilbud Ø Rettigheter for pårørende. v/ sosionom Bente Fridtjofsen, 12. Ø Arbeidsrettede tiltak gjennom NAV Ø Rehabiliteringstilbud Ø Rettigheter for pårørende v/ sosionom Bente Fridtjofsen, 12. mars 2016 Arbeidsrettede tiltak Organiseres gjennom NAV Benyttes for å øke mulighetene

Detaljer

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:..................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har

Detaljer

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer