Stønader og hjelpeordninger

Transkript

1 L N Ts I N F O R M A S J O N S H E F T E R Stønader og hjelpeordninger

2 Revidert per november 2012

3 Forord 4 Lover 5 Rettigheter når du besøker et offentlig kontor 6 Hvor får du råd og veiledning 7 NAV 7 Sosionomtjenesten på sykehus 8 LNT Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte 8 FFOs Rettighetssenter 8 Folketrygdens ytelser 9 Sykepenger 9 Arbeidsavklaringspenger 11 Uførepensjon 12 Grunnstønad 13 Hjelpestønad 14 Egenandeler og frikort 15 Stønad til dekning av fysikalsk behandling 15 Stønad til tannbehandling 16 Bidrag til hårfjerning 17 Reise- og oppholdsutgifter 18 Tekniske hjelpemidler 23 Stønad ved barns sykdom 23 Særfradrag på grunn av store sykdomsutgifter 26 Bostøtte 27 Ytelser etter Sosialtjenesteloven 28 Økonomisk stønad 28 Sosiale tjenester 29 Kommunehelsetjenesten 30 Donor 30 Feriedialyse 32 Om LNT 34 3

4 Forord Dette er den syvende utgaven av Stønader og hjelpeordninger. Heftet er en håndbok i lover og rettigheter for LNTs medlemmer, og den opprinnelige teksten ble utarbeidet i stor grad takket være Sosialmedisinsk avdeling på Rikshospitalet. Vi vil få takke sosionom ved Rikshospitalet Benedicte Wisløff, som påtok seg arbeidet i forbindelse med revidering av dette heftet og May Lillian Wettre Holthe, sosionom på Rikshospitalet, som har revidert avsnittet Donor. Revideringen ble avsluttet i november Trygderettigheter og stønadsformer er under stadig endring i dagens samfunn og derfor må innholdet i dette heftet leses med det i minnet. LNT kan derfor ikke garantere at alt du leser i dette heftet vil være i samsvar med det til enhver tid gjeldende regelverk. Vi vil imidlertid forsøke å holde oss oppdatert og legge endringer inn på våre nettsider og presentere det i LNT-nytt. Heftet kan også brukes som en veiledning til hvilke regler som finnes og hvor du kan henvende deg for å få hjelp. Alle medlemmer av LNT kan bestille Stønader og hjelpeordninger gratis fra LNTs sekretariat i Oslo. LNT tar gjerne imot tilbakemeldinger på innholdet i brosjyren og tips om saker som særlig angår våre medlemmer. Utgitt november 2012 opplag 2000 eksemplarer Opprinnelig tekst er utarbeidet av Sosialmedisinsk avdeling, Rikshospitalet. Denne utgaven er revidert av Benedicte Wisløff, sosionom på Rikshospitalet. May Lillian Wettre Holthe, sosionom på Rikshospitalet, har revidert avsnittet Donor. 4

5 LOVER De aller fleste stønader og hjelpeordninger er hjemlet i disse lovene: Lov om Folketrygd Lov om Sosiale tjenester Lov om Helsetjenesten i kommunene I tillegg til lovtekstene, er det utarbeidet mange forskrifter og retningslinjer for hvordan fortolkningen og praktiseringen av lovene skal foregå. Der det er hensiktsmessig, vil en i dette heftet referere noen av bestemmelsene slik de er skrevet. Dette vil da fremkomme i kursivtekst. NAV 1. juli 2006 ble Arbeids- og velferdsetaten etablert. Tidligere Trygdeetaten og Aetat ble da slått sammen. Innen 2010 skulle alle kommuner ha et fullt integrert NAV-kontor. Målet er at de ansatte i Arbeids- og velferdsetaten og kommunens sosialtjeneste skal jobbe sammen om å finne gode løsninger for brukeren, og at det er lokalisert på samme sted. Som et minimum skal et NAV-kontor inneholde økonomisk sosialhjelp og tjenestene fra tidligere Trygdeetat og Aetat. Det finnes mange rettigheter og muligheter i velferdssystemet, hjemlet i de forskjellige lovene. Det kan derfor være lurt å ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor. Du kan også finne informasjon om de ulike ytelsene på nettsiden 5

6 RETTIGHETER NÅR DU BESØKER ET OFFENTLIG KONTOR Når du kontakter et offentlig kontor har du mange rettigheter som er samlet i Forvaltningsloven. Kort kan disse rettighetene oppsummeres: Et offentlig kontor har plikt til å hjelpe deg. Hvis det vil ta uforholdsmessig lang tid å behandle din sak, skal du snarest mulig ha et foreløpig svar. Du har lov til å ta med deg en person eller advokat. Du kan be om å få snakke med din saksbehandler. Hvis det under behandlingen av din sak er fremkommet opplysninger som du ikke har gitt, skal kontoret orientere deg om dette så du får anledning til å uttale deg. Du kan få se dokumentene som gjelder din sak. Som regel skal du få et skriftlig svar. Du kan klage over en avgjørelse. Husk at det alltid er en ankefrist (6 uker for trygdesaker). Du kan få saksomkostningen dekket hvis det offentlige har gjort en feil. Alle offentlige tjenestemenn har taushetsplikt. 6

7 HVOR FÅR DU RÅD OG VEILEDNING? NAV NAV-kontorene har veiledningsplikt, som står i Forvaltningslovens 11: Forvaltningsorganer som behandler saker med en eller flere private parter, skal av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning. Etter forespørsel fra en part og ellers når sakens art eller partens forhold gir grunn til det, skal forvaltningsorganet gi veiledning om: a) gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende saksområde, og b) regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plikter etter forvaltningsloven. Om mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet. Uavhengig av om sak pågår, plikter forvaltningsorganet innen sitt saksområde å gi veiledning som nevnt i annet ledd (det vil si det som står ovenfor) til en person som spør om sine rettigheter og plikter i et konkret forhold som har aktuell interesse for ham. I Lov om sosiale tjenester er det i tillegg en egen lovbestemmelse som sier følgende: Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den såvidt mulig sørge for at andre gjør det. 7

8 Sosionomtjenesten på sykehus Mange sykehus har sosionom som kan hjelpe deg. Du kan be legen eller sykepleieren om å formidle kontakt med sosionom, eventuelt selv ta kontakt med sosionomtjenesten ved det sykehuset du behandles. Sosionomen kan gi deg informasjon, råd og veiledning om rettigheter og hjelpetiltak bistå med søknader formidle kontakt med hjelpeapparatet på hjemstedet gjennom samtaler hjelpe deg med de tanker og følelsesmessige reaksjonene som alvorlig sykdom og endret livssituasjon medfører. LNT Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Som medlem av foreningen kan du også henvende deg til LNTs kontor, som vil bistå deg med råd og veiledning så langt det er mulig. FFOs Rettighetssenter LNT er medlem av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), som driver Rettighetssenteret. Rettighetssenteret er et rådgivningsog kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder funksjonshemning og kronisk sykdom. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (Internettadresse: eier og driver senteret. Senterets rådgivere er jurister med lang erfaring fra arbeid i funksjonshemmedes organisasjoner. På telefonnummer svarer de på spørsmål fra alle som ønsker å kontakte dem. Spørsmålene må gjelde rettigheter for funksjonshemmede og kronisk syke. Åpningstid mandag onsdag Tjenesten er gratis for LNTs medlemmer. Du finner mer informasjon om Rettighetssenteret på Her finner du også lenke til et kontaktskjema du kan bruke for å henvende deg til Rettighetssenteret. 8

9 FOLKETRYGDENS YTELSER Et viktig begrep i folketrygden er grunnbeløpet, G. Grunnbeløpet justeres jevnlig. Siste justering var , og 1G ble da fastsatt til kr ,-. Neste justering er mai Sykepenger Folketrygdloven har et eget kapittel om sykepenger. Nedenfor er de viktigste bestemmelsene omtalt. Generelt om sykepenger For å få rett til sykepenger er det en betingelse at du må ha vært i arbeid i minst 4 uker umiddelbart før du blir arbeidsufør. Det er også en minimumsgrense for hva du må tjene for å få utbetalt sykepenger. Omregnet til årsinntekt må du tjene minst 50 % av grunnbeløpet for å få utbetalt sykepenger fra folketrygden. De 16 første dagene av sykmeldingsperioden kalles arbeidsgiverperioden. Fra 17. fraværsdag får du sykepenger fra folketrygden. Du kan få utbetalt sykepenger i til sammen 248 sykepengedager i løpet av de siste tre år. I de 248 dagene medregnes ikke lørdager og søndager, slik at omregnet i sammenhengende uker utgjør det nesten 50 uker. For å opparbeide deg ny rett til sykepenger når retten er brukt opp, må du arbeide sammenhengende i 26 uker. I disse ukene kan du imidlertid være sykmeldt innenfor arbeidsgiverperioden uten at det går ut over opptjeningen. Har du vært mye/lenge sykmeldt og lurer på hvor lang tid sykepengeretten varer, kan du ved henvendelse til NAV få oppgitt dette. Du kan ganske enkelt spørre: «Hva er maks sykepengedato for meg (navn + personnummer)?» Man kan være gradert sykmeldt ned til 20 %. Gradert sykmelding skal brukes hvis du kan utføre deler av dine vanlige arbeidsoppgaver, 9

10 enten ved å arbeide redusert tid, eller ved å bruke lengre tid på å utføre arbeidsoppgavene. Er du gradert sykmeldt regner folketrygden det som du jobber redusert hver dag. Din sykepengerett vil derfor uansett opphøre etter 248 dager. I stedet for gradert sykmelding kan du sykmeldes en hel behandlingsdag i uken dersom behandlingen krever det. Ved behov for flere behandlingsdager i uken benyttes gradert sykmelding. Dette gjelder hvis du er 100 % arbeidsufør den ene dagen i uken du blir behandlet, og ellers arbeidsfør de andre dagene. På denne måten vil perioden du har rett til sykepenger forlenges. Arbeidstakere For arbeidstakere betaler arbeidsgiver lønn de første 16 dagene av sykmeldingsperioden. Arbeidsgiver skal da utbetale deg full lønn. Sykepengene fra folketrygden tilsvarer også full lønn, men det er satt en maksimumsgrense for sykepengene tilsvarende en årsinntekt på 6 G. Uansett hvor høyt inntektsgrunnlag du har, vil du derfor ikke få beregnet sykepenger ut fra en høyere årsinntekt enn 6 G. En del arbeidstakere, bl.a. offentlig ansatte, har avtale om at de får utbetalt full lønn fra arbeidsgiver i hele sykmeldingsperioden (opptil ett år). Da betaler arbeidsgiver den lønn du normalt skulle hatt, og arbeidsgiver får refusjon fra trygdekontoret, men maksimum 6 ganger grunnbeløpet. For høytlønnede er det derfor en klar fordel at arbeidskontrakten forplikter arbeidsgiver til å betale lønn under sykdom. Hyppige fravær på grunn av kronisk sykdom Den som har en kronisk sykdom, kan som følge av sykdommen ha hyppige, kortvarige fravær. Det er da en mulighet for å søke NAV om at sykepenger utbetales fra folketrygden fra første fraværsdag. På den måten belastes ikke arbeidsgiver med å måtte betale arbeidsgiverperioden. 10

11 Selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende får utbetalt sykepenger fra folketrygden fra og med 17. dag av sykmeldingsperioden. Utbetalingen utgjør 65 % av sykepengegrunnlaget. Sykepengegrunnlaget beregnes utfra gjennomsnittet av de siste tre års pensjonspoengtall. NAV kan også fastsette sykepengegrunnlaget utfra skjønn dersom de siste tre års poengtall er svært variable. Selvstendig næringsdrivende kan tegne frivillig tilleggsforsikring i folketrygden. Avhengig av avtalt forsikring kan en da få utbetalt 65 % av sykepengegrunnlaget fra første fraværsdag, 100 % av sykepengegrunnlaget fra 17. dag eller 100 % av sykepengegrunnlaget fra 1. dag. Frilansere Frilansere får utbetalt 100 % av sykepengegrunnlaget fra og med 17. dag av sykmeldingsperioden. Sykepengegrunnlaget beregnes på samme måte som for selvstendig næringsdrivende. Frilansere kan også tegne tilleggsforsikring i folketrygden for å sikre sykepengeutbetaling fra første fraværsdag. Arbeidsavklaringspenger, AAP Fra ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet med arbeidsavklaringspenger, også kalt AAP. Formålet med arbeidsavklaringspengene er å sikre inntekt i en overgangsperiode hvor du pga. sykdom eller skade har behov for medisinsk behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. Det er et vilkår at du har fått arbeidsevnen din nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. Det er samme beregningsmåte som det var for tidligere ytelser, 66 % av inntektsgrunnlaget, minimum 2 G. Du kan ha rett på barnetillegg og andre tilleggsstønader ut fra din livssituasjon. 11

12 NAV trenger tid på å behandle søknaden, og søknaden bør derfor sendes NAV i god tid før sykepengeretten opphører. Er du for eksempel sykmeldt og venter på nyretransplantasjon, kan du i samråd med din lege forutsi arbeidsuførheten i en viss tid fremover. Søknad om arbeidsavklaringspenger kan da sendes 3 måneder før sykepengene opphører. Vanligvis sender NAV en melding til deg om at sykepengerettighetene opphører på et bestemt tidspunkt. Samtidig informerer de deg om retten til å søke arbeidsavklaringspenger. Men det hender at det svikter i denne informasjonsrutinen, og du bør derfor selv være oppmerksom. Retten til arbeidsavklaringspenger er i utgangspunktet begrenset til 4 år, men det kan være muligheter til å forlenge vedtaket. Det vektlegges da hvilken situasjon du er i. Et klart eksempel på dette er hvis du er i dialyse og venter på transplantasjon, eller nylig er transplantert. Det er mulig å være delvis på arbeidsavklaringspenger og delvis i arbeid, men du må altså være minimum 50 % arbeidsufør for å ha rett til arbeidsavklaringspenger. For å få arbeidsavklaringspenger må du bo og oppholde deg i Norge og være mellom 18 og 67 år. (Ved godkjenning i aktivitetsplan kan du få stønad ved utenlandsopphold. Dette må være avklart.) Hovedregel er at du har vært medlem av folketrygden i 3 år før du søker. Har du vært arbeidsfør, er det nok at du har vært medlem i minst ett år før du søker. Uførepensjon Uførepensjon skal sikre inntekter til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst 50 % på grunn av sykdom, skade eller lyte. Uførepensjon gis dersom det helt klart ikke er utsikt til bedring av inntektsevnen/arbeidsevnen. 12

13 Uførepensjonen blir gradert etter hvor mye inntektsevnen (arbeidsevnen) din er nedsatt. Du får hel (100 prosent) uførepensjon dersom du har tapt hele inntektsevnen (arbeidsevnen) din. Du får gradert ytelse dersom du har tapt en del av inntektsevnen (arbeidsevnen). Beregning av uførepensjon: Uførepensjonen består av grunnpensjon og tilleggspensjon. Ved liten eller ingen tilleggspensjon gis det særtillegg. Du kan også ha rett på forsørgertillegg. Se for øvrig avsnittet om garantert tilleggspensjon for unge uføre under 26 år. Uførepensjonen søkes på eget skjema, og NAV innhenter legeopplysninger fra den lege du har oppgitt som behandlende lege. For å få uførepensjon er hovedregel at du må ha vært medlem av folketrygden de siste 3 år frem til du ble ufør, må være mellom 18 og 67 år, og du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen din. Garantert tilleggspensjon til de som blir uføre før fylte 26 år Den som blir arbeidsufør på grunn av alvorlig, varig og klart dokumentert sykdom før de fyller 26 år, har rett på garantert tilleggspensjon eller minsteytelse. Den som har slik sykdom før de fyller 26 år, får beholde retten til den garanterte tilleggspensjonen/minsteytelsen selv om de har vært i mer enn 50 % arbeid etter de har fylt 26 år. Kravet må da imidlertid være framsatt før en er fylt 36 år. Grunnstønad Grunnstønad ytes til den som på grunn av varig sykdom (minimum 2-3 år), skade eller lyte har nødvendige ekstrautgifter til drift av tekniske hjelpemidler til hold av førerhund til teksttelefon og i særlig tilfelle til vanlig telefon 13

14 til transport, herunder drift av medlemmets bil på grunn av fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis som følge av slitasje på klær og sengetøy bruk av proteser, støttebandasjer o.l. Transport: Grunnstønad til transport må søkes før fylte 70 år. Grunnstønadssatser: Ekstrautgiftene må være av et visst omfang for å få grunnstønad. Det er 6 satser, avhengig av ekstrautgiftenes størrelse. Fra er satsene fra kr 7572,- per år (sats 1) til kr per år (sats 6). Grunnstønad er en skattefri ytelse, da det er en kompensasjon for utgifter. Den utbetales månedlig og vurderes uavhengig av inntekt og eventuelle andre trygdeytelser man har. Hjelpestønad Hvis man har behov for pleie og tilsyn, kan det ytes hjelpestønad. Pleie og tilsyn av hjemmesykepleie gir ikke rett til hjelpestønad fordi man ikke betaler for den tjenesten. Pleie- og tilsynsbehovet må være større enn den hjelp man vanligvis yter familiemedlemmer imellom. For voksne personer er hjelpestønaden ett bestemt beløp. Sats 1 er kr ,- per år fra For barn under 18 år kan det ytes forhøyet hjelpestønad med ytterligere tre satser, avhengig av omfanget av pleie- og tilsynsbehovet. Hjelpestønad er i likhet med grunnstønad en skattefri ytelse som utbetales månedlig og er uavhengig av øvrig inntekt. 14

15 Egenandeler og frikort For en del helsetjenester må det betales egenandel. Når du har betalt egenandeler opp til et beløp som er fastsatt av Stortinget (egenandelstaket), har du rett på frikort. Frikortet utstedes av HELFO (Helseøkonomiforvaltningen). Når du har frikort, slipper du å betale egenandeler for de tjenestene som omfattes av frikortet for resten av kalenderåret. Det finnes to typer frikort, frikort egenandelstak 1 på kr 1980,- og frikort egenandelstak 2 på kr 2560,- per De to frikortene gjelder for ulike typer tjenester. Egenandelstak 1 Ordningen gjelder egenandeler ved: undersøkelse og behandling hos lege, psykolog, i poliklinikk og i røntgeninstitutt reise i forbindelse med undersøkelse og behandling viktige legemidler og spesielt utstyr på blå resept Egenandelstak 2 Ordningen gjelder egenandeler ved: undersøkelse og behandling hos fysioterapeut enkelte former for tannlegehjelp opphold ved offentlig godkjent opptreningsinstitusjon behandlingsreiser til utlandet i regi av Rikshospitalet Ved egenandelstak 1 får du frikortet automatisk innen 3 uker etter at du har nådd frikortbeløpet. Ved egenandelstak 2 må du spare kvitteringer og sende søknad og kvitteringer til HELFO. Dette må gjøres innen 6 måneder etter at du mottok den behandlingen/tjenesten som gjorde at du oversteg egenandelstaket. Stønad til dekning av fysikalsk behandling Behovet for fysikalsk behandling vurderes av lege, og det er derfor også legen som skriver rekvisisjon til fysioterapi. Generelt betales en egenandel, som varierer litt avhengig av type behandling man får. Forskjellen mellom behandlingens kostnad og din egenandel betales 15

16 av folketrygden. Egenandelen ved fysioterapi går inn under egenandelstak 2. Fri fysioterapi For noen sykdommer betales det ikke egenandel ved fysikalsk behandling. For LNTs medlemmer er disse sykdommer aktuelle: Uremi med langvarig dialyse Annen lidelse med langvarig dialyse Behandling før nyretransplantasjon Behandling etter nyretransplantasjon For alle gruppene er forutsetningen at den fysikalske behandlingen er foreskrevet av lege og at den er av vesentlig betydning for pasientens sykdom og funksjonsevne. For fysikalsk behandling før nyretransplantasjon gjelder dessuten at muligheten er begrenset til 4 uker før operasjonen. Det er derfor bare aktuelt for planlagte transplantasjoner, altså ved familiedonasjon. For fysikalsk behandling etter nyretransplantasjon gjelder fritak for å betale egenandel i 6 måneder fra det tidspunktet behandlingen ble påbegynt. For at man skal være fritatt for å betale egenandel, er det en forutsetning at fysioterapeuten som gir deg behandlingen har driftsavtale med kommunen. Stønad til tannbehandling Ved dialysebehandling og ved organtransplantasjon og etterfølgende immunsuppressiv behandling ytes bidrag til tannlegebehandling etter folketrygdlovens kapittel 5, stønad ved helsetjenester. Rundskrivet til 5-6, Infeksjonsforebyggende behandling, lyder slik (utgave 01/08): Denne bestemmelsen gir stønad til nødvendig infeksjonsforebyggende tannbehandling der infeksjonsspredning fra munnhulen kan innebære en alvorlig og livstruende risiko. 16

17 Det ytes stønad ved følgende kirurgiske inngrep, medisinske tilstander og behandlinger: a. Hjerteoperasjon b. Dialysebehandling c. Organtransplantasjon og ved etterfølgende immunsupressiv behandling. Dersom tenner må fjernes som ledd i den infeksjonsforebyggende behandlingen, dekkes også utgifter til nødvendig protetisk behandling som følge av slike tannuttrekkinger, inklusive eventuelle implantater. Utgiftene dekkes etter honorartakstene. Det er tannlegen som vurderer hva som er nødvendig infeksjonsforebyggende behandling. Du får dekket utgiftene etter offentlige takster. Hvis din tannlege har takster som ligger over de offentlige, vil du måtte betale et mellomlegg. Før du starter behandlingen kan det være lurt å be tannlegen om et prisoverslag der de offentlige takstene er spesifisert. De fleste tannleger har nå direkte oppgjørsavtale med HELFO. Det vil si at tannlegen får sitt oppgjør etter de offentlige takstene betalt direkte fra HELFO. Du vil da bare måtte betale det eventuelle mellomlegget til tannlegen din. Hvis tannlegen din ikke har avtale om direkte oppgjør, må du legge ut hele beløpet og få refundert fra HELFO det som tilsvarer de offentlige takstene. Bidrag til hårfjerning For kvinner som har sterkt sjenerende hårvekst i ansiktet, kan det ytes bidrag til elektrolysebehandling. Det er en forutsetning at man er psykisk plaget av hårveksten, og at behandlingen er foreskrevet av legespesialist. HELFO kan gi nærmere opplysninger om hvor stor del av kostnadene du vil få refundert. Godkjenning må gis av HELFO før behandling starter. En del nyretransplanterte kvinner opplever å få økt hårvekst som følge av medisinen de må ta. For denne gruppen er det utarbeidet 17

18 særskilte bestemmelser om voksbehandling. Det kan ytes bidrag til voksbehandling både i ansiktet og på andre steder på kroppen. Bidrag til voksbehandling kan ytes når hårfjerningen skjer innen 12 måneder etter transplantasjonen. Etter den tid vil hårvekstproblemet avta fordi doseringen reduseres. Dersom det unntaksvis er nødvendig med relativt høy dosering av medikamentet utover 12 måneder etter transplantasjonen, må en fremlegge legeerklæring om hvilket tidsrom det er nødvendig med denne relativt høye doseringen. HELFO kan innenfor dette tidsrom yte bidrag til voksbehandling også utover 12 måneder etter transplantasjonen. Hvis senere bruk av vedlikeholdsdose også fører til sjenerende hårvekst, kan det kun ytes bidrag til elektrolysebehandling i ansiktet. Det ytes ikke bidrag til kremer mv. som brukes i forbindelse med eller forsøkes i stedet for elektrolysebehandling og voksbehandling. Eventuell laserbehandling dekkes ikke av folketrygden. Det utføres laserbehandling ved noen sykehus. Om dette er aktuelt for deg, må du ta opp med din lege. REISE- OG OPPHOLDSUTGIFTER Generelle bestemmelser Til hvilket formål får du dekket reiseutgifter? Når du skal til konsultasjon hos lege eller psykolog, til fysikalsk behandling, tannbehandling som dekkes av HELFO eller polikliniske undersøkelser som lege har rekvirert (f.eks. røntgen), får du dekket reiseutgiftene. Det samme gjelder ved innleggelse og utskrivning av sykehus. Det er PASIENTREISER som er ansvarlig for dette. 18

19 Egenandel Det er en egenandel ved hver enkeltreise. Egenandelens størrelse justeres jevnlig, og du får oppgitt gjeldende beløp hos PASIENTREISER eller HELFO. Såkalte enhetspriser på lokalstrekning, f.eks. bussbillett i Oslo, dekkes ikke. Utgiftene må således være av et visst omfang. Dersom du har reiseutgifter som er større enn egenandelen, får du refundert det overskytende og godskrevet egenandelen på egenandelskortet ditt (se eget avsnitt om egenandeler). Dersom du f.eks. må bruke drosje (se nedenfor) og reisen koster mindre enn egenandelen, får du naturligvis ikke noe utbetalt, men det beløpet du har betalt skal allikevel godskrives egenandelskortet ditt. Har du oppnådd frikort, betaler du ikke egenandel. Reisens pris og reisemåte I utgangspunktet dekkes billigste reisemåte. Billigste reisemåte betyr som regel bruk av offentlig kommunikasjonsmiddel, selv om dette innebærer at reisens tid forlenges vesentlig sammenliknet med andre reisemåter. Dersom det av medisinske eller kommunikasjonsmessige grunner er nødvendig med dyrere transport, kan du få dekket dette. Det må i så fall godkjennes på forhånd ved at behandler (lege, fysioterapeut, røntgeninstitutt, poliklinikk på sykehus) gir deg en transportrekvisisjon. Du kan også ta kontakt med PASIENTREISER om du har spørsmål om dette. Når du får en rekvisisjon, er det viktig at du følger de rutinene for bestilling som er etablert. Ved bruk av egen bil refunderes et bestemt beløp per kilometer. Dette beløpet justeres jevnlig, og du får opplyst gjeldende sats hos PASI- ENTREISER. Reiseregningsskjema ligger på PASIENTREISER sine nettsider, eller du får det på behandlingsstedet. I regningen inngår også bomavgift og nødvendig parkeringsavgift. Ledsagelse ved inn- og utskriving Dersom behandlende lege mener at pasienten av medisinske grunner trenger ledsager på reisen til sykehuset ved innleggelse og tilsvarende ved utskrivelse, dekkes reiseutgiftene for ledsager. Å være ledsager må være avklart med lege på forhånd. Som regel er dette en av 19

20 de nærmeste pårørende, men det stilles ingen krav om at det må være nærmeste pårørende. Ledsagelse innebærer i denne sammenheng bistand fra pasienten reiser hjemmefra og til vedkommende ankommer sykehuset. De generelle bestemmelsene om billigste reisevei gjelder også for ledsager. Det innebærer at pårørende kan bli pålagt å ta en rimeligere reisevei tilbake. Ved f.eks. ledsagelse av pasient i drosje fra Halden til Rikshospitalet, forventes det at ledsager tar toget tilbake. I tillegg til reiseutgifter kan det gis kost- og overnattingsgodtgjørelse samt erstatning for tapt arbeidsfortjeneste etter bestemte regler. Hvis pasienten også trenger ledsagelse hjem, og det blir billigere for ledsageren å oppholde seg på stedet sammenliknet med å reise hjem og komme tilbake ved utskrivning, vil en kunne få dekket oppholdsutgiftene i ventetiden. Særskilte bistandsbehov under transplantasjonsoppholdet i Oslo Enkelte kan ha særskilte behov for bistand under oppholdet på Rikshospitalet og Pasienthotellet i forbindelse med transplantasjonen. Det kan være hvis du har et handikap som gjør at du ikke greier deg uten assistanse på et fremmed sted, selv om du kanskje greier deg godt i det daglige hvor du er kjent og har hensiktsmessige hjelpemidler. Det er viktig at situasjonen etter transplantasjonen planlegges i god tid på forhånd. Ditt bistandsbehov må kartlegges og hjelpetiltakene avklares. Det er sykehuset der du utredes for transplantasjon som har ansvaret for å planlegge sammen med deg. Permisjonsreiser Så lenge man er innlagt på sykehus, dekkes vanligvis ikke permisjonsreiser. Det er imidlertid ett unntak som gjelder ved livstruende sykdom. 20

21 Bestemmelsen lyder: Pasienten har rett til å få dekket reiseutgifter ved permisjon ved livstruende sykdom dersom pasienten er innlagt i regionsykehus, spesialsykehus eller landsdekkende sykehus. Det må foreligge bekreftelse på at pasienten lider av livstruende sykdom. Hjemreiser under opphold på pasienthotellet Etter transplantasjonen på Rikshospitalet må man gå til polikliniske kontroller på Medisinsk poliklinikk de første månedene. Hvis det er for langt å reise hjem mellom hver kontroll, bor man på hotellet på Gaustad. Man kan da få dekket hjemreise under seriebehandling. Det er ikke noen begrensning i antallet hjemreiser som dekkes, men spørsmål om du kan reise hjem, hvor lenge du kan være hjemme og hvilken transportmåte du skal benytte, avgjøres av legen. Dekning av pårørendes reiseutgifter Svært mange pårørende ønsker av forståelige grunner å være til stede hos den syke når de er innlagt i sykehus. Har man vært ledsager, kan man som nevnt ovenfor få dekket reiseutgiftene og få kost- og overnattingsgodtgjørelse etter bestemte regler. For øvrig dekkes pårørendes reiseutgifter kun i noen helt spesielle tilfelle som nevnt nedenfor: Nære pårørendes nødvendige utgifter ved reise dekkes a) dersom pasient med livstruende sykdom har omsorg for barn under 14 år og ikke makter å reise hjem forutsatt at behandlingen varer minst to uker og det foreligger uttalelse fra behandlende lege. Dekningen er begrenset til én reise per uke. b) ved reise til kurs eller opplæring i regi av helseinstitusjon forutsatt at kurset eller opplæringen har et medisinsk eller behandlingsmessig innhold, kursdeltakelsen er nødvendig for framtidig oppfølging av pasienten og pasienten er over 18 år. Reise dekkes i disse tilfellene etter samme regler som for pasient. 21

22 Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT) TT er en kommunal/fylkeskommunal ordning som gir rett til et visst antall reiser med drosje eller annen spesialtransport til redusert pris. Forutsetningen er at du har vesentlige vansker med å benytte øvrige kollektive transportmidler på grunn av funksjonshemning. Reisene kan benyttes ved handling, besøk o.l. Det er ikke beregnet for kjøring til og fra behandling, da disse reisene dekkes etter andre regler (se «reiseutgifter»). Bil for funksjonshemmede Folketrygden gir stønad til kjøp av bil etter bestemte regler hvis du er varig funksjonshemmet og har vanskeligheter med å komme deg ut. Det er et vilkår at du ikke klarer å reise med offentlig kommunikasjon, eller at bruk av offentlig transport fører til urimelige belastninger for deg. Du må i tillegg ha et behov for bil for å kunne: Komme til og fra arbeid eller utdanning Utføre din funksjon som hjemmearbeidende Forhindre eller bryte en isolert tilværelse Avlaste familien i tilfeller hvor funksjonshemningen fører til særlig stor pleiebyrde og derved bidrar til å hindre innleggelse i helseinstitusjon. Stønad til bil gis på bestemte vilkår, og NAV kan gi deg nærmere opplysninger dersom du tror det er aktuelt for deg. Har du fått innvilget stønad til bil fra folketrygden, vil du vanligvis kunne få grunnstønad til drift av bilen. Spesialutstyr til bil Nødvendig spesialutstyr og tilpasning av bilen som følge av funksjonshemningen gis som tilskudd. Dette gjelder også tilpasning av din vanlige bil dersom du får en funksjonshemning som gjør at du ikke kan kjøre som før. 22