NYTT FRA GKRS / NKRF HVEM ER GKRS? Fanny Voldnes (Fagforbundet) Ingvar Linde Leder fagkomiteen GKRS

Transkript

1 1 NYTT FRA GKRS / NKRF Ingvar Linde Leder fagkomiteen GKRS Årsoppgjersdag 2014 / Ingvar Linde, SF Revisjon IKS HVEM ER GKRS? Styret Svein Henry Berdal (NKK) leder Thor Bernstrøm (KRD) Reidar Enger (NKRF) Rune Bye (KS) Ole Bernt Langset (FAD) Utredningsleder Knut Erik Lie Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kulturdepartementet (Kyrkjedepartementet) Fagkomiteen Ingvar Linde (NKRF) leder Asbjørn O. Pedersen (NKK) Charlotte Herje (KRD) Even Vaboen (KRD) Jens Hertzberg (KS) Mette R. Hegdal (KS) Rune Stifjell (NKK) Trygve Nedland (FAD) Ann Katharine Gardner (NKRF) Observatører: Helge Holthe (Fylkesmennene) Harald Brandsås (DnR) Fanny Voldnes (Fagforbundet) 2 1

2 KRS 11 FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER Fastsatt som foreløpig standard mai 2014 Virkning fra regnskapsåret 2014 Overgangsbestemmelse Gjennomgå eksisterende avtaler innen regnskapsavslutningen for 2014 Etablere sikringsdokumentasjon Omklassifisering av obligasjoner til forfall fra anleggsmidler til omløpsmidler 3 REGNSKAPSFØRING AV FINANSIELLE INSTRUMENTER - OVERSIKT Finansielle instrumenter som ikke inngår i sikring Finansielle instrumenter som inngår i sikring Finansielle omløpsmidler Finansielle forpliktelser Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Sikringsbokføring KRS 11 pkt 3.5 Laveste verdis prinsipp Høyeste verdis prinsipp Virkelig verdi Kontantstrøm-sikring Verdisikring 4 2

3 SIKRINGSDOKUMENTASJON Følgende skal dokumenteres for hver enkelt sikringsrelasjon Formålet med sikringen Type risiko som sikres Kontantstrømrisiko eller verdirisiko Sikringsobjekt(er) Sikringsinstrument Sikringsforholdets effektivitet Tilstrekkelig med en kvalitativ vurdering Ikke krav til kvantifisering Generelt gjelder at jo mer komplisert et sikringsforhold er, jo større krav stilles til dokumentasjonen Jf. hovedregelen for sikringsbokføring: «intuitiv og rimelig økonomisk begrunnelse for sikringen.» 5 SIKRINGSDOKUMENTASJON - EKSEMPEL Formålet med sikringen Kommunen har en portefølje med langsiktige lån på 300 MNOK med flytende rente. Formålet med sikringen er å eliminere variabiliteten i fremtidige kontantstrømmer knyttet betaling av flytende rente og sette rentekostnadene på porteføljen til 2,5 % fram t.o.m X7. Kommunen vurderer det som meget sannsynlig at lån i porteføljen med kortere løpetid vil refinansieres og minst løpe t.o.m X7. Type risiko som skal sikres Den sikrede risikoen er variabiliteten i framtidige rentebetalinger på grunn av forandringer i renten på kommunens innlån. Sikring av denne risikoen vil være en kontantstrømsikring. Sikringsobjekt Framtidige betalinger av flytende rente som kan henføres til: 1. Eksisterende lån på 150 MNOK (ref nr. 1234) med forfall X7.med rente lik NIBOR 3 mnd 2. Eksisterende lån på 50 MNOK (ref nr. 2341) i Kommunalbanken med p.t.-rente inntil X3. Lånet forfaller X9. 3. Eksisterende sertifikatlån på 100 MNOK (ref nr. 3412) med 3 månederes løpetid og svært sannsynlige fremtidige refinansieringer av dette i perioden t.o.m X7. 6 3

4 SIKRINGSDOKUMENTASJON - EKSEMPEL Sikringsinstrument Renteswap (ref nr. 5678) gjennom hvilken kommunen mottar NIBOR 3mnd og betaler 2,5% rente på nominelt beløp 300 MNOK under perioden 20X t.o.m. 20X Vurdering av sikringsforholdets effektivitet Kommunen kommer til å vurdere sikringsforholdets effektivitet per hver balansdag gjennom å sammenligne de vesentligste villkårene for sikringsinstrumentet med de vesentligste villkårene for sikringsobjektet. De kritiske villkårene består av nominelle beløp, løpetid, samt rentebasis. Sikringsforholdet anses effektivt så lenge det ikke skjer noen vesentlig forandring av de vesntligste villkårene for enten sikringsinstrumentet eller sikringsobjektet. 7 NOTEKRAV VED SIKRING Noten skal minst gi informasjon om: a) Kva finansielle instrument som er med i sikringsrelasjonane b) Kva type risiko som er sikra og formålet med sikringen c) varigheten av sikringane d) Opplysning om instrument med fleire ikkje vesentlige endringar. e) forankring i kommunens finansreglement 8 4

5 KRS 7 USIKRE FORPLIKTELSER Høringsutkast til revidert standard høsten høringsuttalelser ingen innsigelser Fastsatt som revidert standard mai 2014 Ikrafttredelse fra 2014 Ble anbefalt å følge høringsutkastet i 2013 Betydelige endringer sammenlignet med KRS 7 (F) fra 2006 Harmonisering av standarden med rammeverksnotatene Forståelsen av anordningsprinsippet 9 REVIDERT KRS 7 NOEN VIKTIGE PUNKTER Usikre forpliktelser i revidert standard Ukjent størrelse og/eller oppgjørstidspunkt Både oppgjørstidspunktet og om forpliktelsen faktisk vil komme til oppgjør kan være usikkert Knyttet til ensidige transaksjoner Avgrensning i tidligere standard Dekker ikke dekker usikre forpliktelser som oppstår når en virksomhet leverer samfunnsgoder og ikke mottar en godtgjørelse direkte fra mottakerne av disse godene, som tilnærmet er lik verdien av de varer eller tjenester som er levert Har vært reist spørsmål ved hva dette betyr Revidert standard Avgrensningen tatt ut Presisert at utgifter knyttet til kommunens fremtidige drift og investeringer ikke anses som usikre forpliktelser 10 5

6 FLYTDIAGRAM ANORDNINGSPRINSIPPET Medfører inntekten, innbetalingen, utgiften eller utbetalingen endring i arbeidskapital? Ja Er transaksjonen gjennomført? Ja Nei Nei Er det rimelig sikkert at transaksjonen blir gjennomført? Ja Kan transaksjonen måles med tilstrekkelig pålitelighet? Ja Er tilknyttet aktivitet gjennomført eller tilknyttet periode inntruffet? Ja Nei Nei Nei KRS nr. 7 Regnskapsføring i bevilgningsregnskapet Ingen regnskapsføring i bevilgningsregnskapet 11 REGNSKAPSFØRING AV USIKRE FORPLIKTELSER - EKSEMPLER Regnskapsføring Kommunens brøytebil har ødelagt privatpersoners gjerder Erstatninger kommunen gjennom f.eks. rettskraftig dom, rettspraksis eller egen praksis i lignende saker erkjenner å ha ansvar for Ikke regnskapsføring Generell opprydding av gammel forurensing som ikke klart kan kobles til kommunal virksomhet Vedtak i år x1 om tilskudd med per år i tre år, med forbehold om at kommunen finner budsjettmessig dekning de aktuelle årene. Forpliktelsen vil være knyttet til konkrete fremtidige regnskapsperioder (x2 og x3) på en slik måte at kommunen ikke kan anses å ha en forpliktelse før disse periodene har inntruffet. 12 6

7 REVIDERT KRS 7 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Frist: Frist: KRS nr. 7 (F) Pkt og KRS nr. 7 (F) pkt nr. 2 Innarbeides i årsregnskapet, dersom informasjon om forhold som eksisterte på balansedagen Noteopplysninger Ikke pliktig å innarbeide i årsregnskapet. Vesentlige forhold skal opplyses om overfor kommunestyret. Balansedagen Regnskapsavleggelse Revisjonsberetning Regnskapsbehandling Frist: Nytt ifht. tidl. standard og HU 13 ISA 560 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Dato Definisjon Tolkning i kommuner Balansedagen Dato for godkjenning av regnskapet Dato for revisjonsberetninge n Dato for offentliggjøring av regnskapet Sluttdatoen for den siste perioden som dekkes av regnskapet Datoen når elementene som utgjør regnskapet, herunder de tilhørende notene, er blitt utarbeidet og når de som har besluttende myndighet har bekreftet at de påtar seg ansvaret for det aktuelle regnskapet Datoen revisor daterer revisjonsberetningen til regnskapet i henhold til ISA 700 Datoen hvor revisjonsberetningen og det reviderte regnskapet gjøres tilgjengelig for tredjeparter Regnskapsavleggelsen Etter reglene men må forstås som faktisk avleggelse Datoen beretning til et revidert regnskap avgis Sammenfallende med dato for revisjonsberetningen 14 7

8 KRS 7 VS ISA 560 KRS 7 ISA Frist: Frist: KRS nr. 7 (F) pkt og KRS nr. 7 (F) pkt nr. 2 ISA 560 pkt. 6-8 Mellom balansedagen og rev. beretn. ISA 560 pkt I praksis ikke aktuelt «Spenningsfeltet» ISA 560 pkt Balansedagen Regnskapsavleggelse Revisjonsberetning Regnskapsbehandling Frist: Skal gjennomføre revisjonshandlinger Skriftlig uttalelse må omfatte denne perioden Påse at det gis opplysninger til KS Ikke forbehold om ikke retter regnskapet/gir noter 15 KRS 6 NOTER OG ÅRSBERETNING Høringsutkast desember 2013 Høringsfrist 25. april høringssvar Fastsatt som revidert standard juni 2014 Ikrafttredelse fra 2014 Tydeligere generelt notekrav og noe «oppstramming» i de generelle kravene til utforming av noter I tillegg til noter som følger av lov og forskrift skal det gis noteopplysninger om forhold som er nødvendige for å bedømme kommunens resultater og finansielle stilling og som ikke fremgår av regnskapet forøvrig Alle notekrav tas inn i KRS 6 Også de som følger av andre KRS-er 16 8

9 HVILKE NOTER SKAL UTARBEIDES? Alle forskriftsbestemte noter Kan utelate følgende noter iht FKR 5 nr. 4 Mellomværende med KF og 27-samarbeid med eget særregnskap nr. 5 Aksjer og andeler klassifisert som anleggsmidler nr. 8 Beregning av avkastning på innskutt kapital ved salg av finansielle anleggsmidler Kan utelate note iht 12 nr. 3 Interkommunale samarbeid Noter iht. andre KRS-er dersom aktuelle, jf.pkt Noter iht. KRS 6 punkt er normalt aktuelle og vesentlige 17 FORSLAG TIL REKKEFØLGE PÅ NOTER (Vedlegg til KRS 6) Punkt i standarden Dekker også Regnskapsprinsipper mv. Beskrivelse av regnskapsprinsipper 3.1. nr. 6 Kommunal virksomhet utenfor kommuneregnskapet nr. 1 Noter 1 Endring i arbeidskapital nr. 1 2 Ytelser til ledende personer og revisor nr Pensjonsforpliktelser nr. 2 4 Varige driftsmidler (anleggsmidler) Forslag: Ta renter og sikring nr nr. 3/3.1.2 nr. 4 5 Aksjer og andeler (anleggsmidler) sammen med gjeldsopplysninger i nr. 5 6 Salg av finansielle anleggsmidler note 7 og avdrag for seg i note nr. 8 7 Langsiktig gjeld og avdrag på lån nr nr. 3 8 Renter - sikring nr. 6 9 Garantiansvar nr Andre vesentlige forpliktelser nr Finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi, herunder MFO nr Avsetninger og bruk av avsetninger nr Strykninger nr Opplysninger om egnkapitalkontoene nr. 8 - endring regnskapsprinsipp - regnskapsmessig merforbruk 15 Kapitalkontoen nr Investeringsoversikt nr Selvkost nr Usikre forpliktelser og hendelser etter balansedagen nr Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner nr Virkning av endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil nr Eiendeler, gjeld og EK overdratt til KF ved etablering nr. 5 Eiendeler gjeld og EK mottatt fra KF ved avvikling 22 Mellomværende med KF/ nr Overføringer til/fra 27-samarbeid nr. 9 Årsoppgjersdag 2014 / Ingvar Linde, SF Revisjon IKS 18 9

10 OPPDATERTE NOTEOPPSTILLINGER I REGNSKAPSMAPPEN Forslaget til noteoppstillinger skal dekke de krav og anbefalinger i FKR og KRS 6 Noen mindre «tilpasninger» Følger rekkefølgen i vedlegget til KRS 6 Må tilpasses de faktiske forhold i den aktuelle kommunen 19 NOTAT REGNSKAPSSKJEMAENE FORMÅL OG INNHOLD Drøfter formålet med de ulike regnskapsskjemaene Hvilke inntekter, innbetalinger, utgifter, utbetalinger og interne finansieringstransaksjoner som skal inngå i de enkelte skjemaene. Vektlegger spesielt Regnskapsskjema 1A og 1B (drift) Regnskapsskjema 2A og 2B (investering) 20 10

11 FORMÅL MED REGNSKAPSSKJEMAENE Formål Prioriteringsoppgaven Hvordan tilgjengelige ressurser fordeles på de ulike kommunale tjenestene. Styringsoppgaven/Bevilgningskontroll Hvordan administrasjonen har forvaltet de midler den har fått til disposisjon. Finanseringsoppgaven Om det er samsvar mellom oppgaver og den økonomiske rammen som står til disposisjon. Informasjonsoppgaven Tilsynsoppgaven Statlig tilsyn med kommunal økonomi og tjenester Kalkulasjonsoppgaven (pris- og kostnadskalkyler) Om kommunene utnytter sine ressurser på en effektiv måte. Overholdelsen av selvkostprinsippet. Regnskapsskjema Budsjettet - Driftsbudsjettet skjema 1A og 1B - Investeringsbudsjettet skjema 2A og 2B Driftsregnskapet regnskapsskjema 1A og 1B Investeringsregnskapet regnskapsskjema 2A og 2B Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Balanseregnskapet Samlet årsregnskap inkl noter Årsberetningen Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Balanseregnskapet KOSTRA-rapporteringen Internregnskap KOSTRA-rapporteringen 21 REGNSKAPSSKJEMA 1A - ARTSTILKNYTNING Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Arter Kommentar 1 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd 810 Kan også være i skjema 1B 6 Sum frie disponible inntekter Sum (L1:L5) 7 Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (OM) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L7:L11) F.eks morarenter kan være aktuelt å legge i 1B 22 11

12 REGNSKAPSSKJEMA 1A ARTSTILKNYTNING (FORTS.) 13 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige 530 merforbruk 14 Til ubundne avsetninger 540 Kan også være i skjema 1B (avsetning iht delegert myndighet) 15 Til bundne avsetninger 550 Kan også være i skjema 1B 16 Bruk av tidligere års regnskapsmessige 930 mindreforbruk 17 Bruk av ubundne avsetninger 940 Kan også være i skjema 1B (bruk iht delegert myndighet) 18 Bruk av bundne avsetninger 950 Kan også være i skjema 1B 19 Netto avsetninger Sum (L13:L18) 20 Overført til investeringsregnskapet 570 Kan også være i skjema 1B (overføring iht delegert myndighet) 21 Til fordeling drift L6 + L12 - L19 - L20 22 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 23 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk(l22 - L21) REGNSKAPSSKJEMA 1A OG 1B Regnskapsskjema 1A Tjenesteuavhengige inntekter og utgifter Kommunestyrets disponeringer i form av avsetninger/bruk og overføring til investering Regnskapsskjema 1B Inntekter og utgifter knyttet til tjenesteproduksjonen Spesifisert på samme måte som i budsjettet Utgangspunkt for avgrensing 1A: Funksjon B: Funksjon (FK: ) Anbefaling: Egen ansvarsserie e.l. for poster som skal i 1A 24 12

13 NOEN UTFORDRINGER Konsesjonsavgifter Funksjon 325 Tilordnes ofte regnskapsskjema 1A Motpost avskrivninger og salg av konsesjonskraft Kan ikke tilordnes noen linje i 1A Kan ikke tilføye nye regnskapsposter i 1A Eget «tjenesteområde» i 1B «Andre sentrale inntekter og utgifter» e.l. 25 NOTAT REGNSKAPSFØRING AV FORMIDLINGSLÅN Nye avsnitt om Tapsfordeling mellom kommunen og Husbanken Bruk av tapsfond Ekstern administrasjon Ekstern administrasjon Praksis: Forsinkelsesrenter, purregebyrer o.l. legges til hovedstolen Differansen mellom saldo hos kommunen og ekstern administrator Løsning: Ingen regnskapsføring i kommunen av slike forhold Må tas hensyn til ved avstemming mot engasjementsoppgaver 26 13

14 Husbanken: Veileder for tapsdeling og tapsfond for startlån 27 EKSEMPEL TAPSDELING Et startlån må anses tapt og det er gjennomført tvangssalg. Tapsberegningen er som følger: Hovedstol Påløpte renter og omkostninger Beregningsgrunnlag Kommunens potensielle tap - første 25 % Salgpris ved tvangssalg Samlet tap Kommunens tapsandel Husbankens tapsandel Det samlede tapet er større enn kommunens andel av beregningsgrunnlaget, og det er dermed grunnlag for tapsdeling med Husbanken. Påløpte renter er inntektsført i kommunens driftsregnskap, mens påløpte omkostninger er betalt av kommunen og belastet driftsregnskapet

15 EKSEMPEL TAPSDELING - REGNSKAPSFØRING Mottatt oppgjør ved tvangssalg Oppgjøret regnskapsføres som mottatte avdrag på utlån. Betales videre til Husbanken og regnskapsføres som betalte avdrag. Mottatte avdrag (INV) K Bank D Startlån (utlån) K Kapitalkonto D Avdrag (INV) D Bank K Husbanklån (langs.gj.) D Kapitalkonto K Husbankens andel av tapet Avregnes ved at Husbanken ettergir sin fordring på kommunen. Kommunens utlån nedskrives tilsvarende. Regnskapsføres kun i balansen. Startlån (utlån) K Kapitalkonto D Husbanklån (langs.gj.) D Kapitalkonto K EKSEMPEL TAPSDELING - REGNSKAPSFØRING Kommunens andel av tapet Av kommunens andel av tapet anses ,- å gjelde renter og omkostninger ,- påløpte og inntektsførte renter, ,- gjelder omkostninger ved tvangssalget som kommunen har betalt og utgiftsført. Tapet knyttet til inntektsførte renter utgiftsføres i kommunens driftsregnskap som tap på krav. Tapet knyttet til omkostninger er ikke oppført som fordring i kommunens balanse og det blir derfor ikke aktuelt med noen tapsføring av denne delen. Kommunens andel av tapet på hovedstolen ( ,-) gjøres opp ved å betale tilsvarende til Husbanken. Dette regnskapsføres som betalt avdrag. Kommunens utlån nedskrives tilsvarende. Startlån (utlån) K Kapitalkonto D Avdrag (INV) D Bank K Husbanklån (langs.gj.) D Kapitalkonto K Overføringer tap på krav D (DR) Omløpsfordringer (OM) K Bruk av tapsfond Ev. tapsfond kan brukes til å finansiere kommunens andel av tap på hovedstol Bruk av fond (INV) K Tapsfond (EK- bundne inv.fond) D Årsoppgjersdag 2014 / Ingvar Linde, SF Revisjon IKS 30 15

16 EK-INNSKUDD KLP DELBETALING KLP tilbyr delbetaling av EK-innskudd ved inntreden i KLP Særskilt EK-innskudd ved inntreden Kan betales inn over 5 år Tidspunkt for regnskapsføring? Svar frå KMD Kan rekneskapsføres etterkvart som det blir betalt 31 EK-INNSKUDD KLP - DELBETALING Spørsmålet reist av NKK i 2008 Svar fra KRD: Anordningsprinsippet utgiftsføring i flytteåret Balanseføring av innskuddet som anleggsmiddel Men, forutsetter da at forpliktelsen har oppstått selv om innbetaling skjer senere medlemmene har fulle rettigheter i KLP selv om forpliktelsen ikke er fullt innbetalt Kan delbetaling anses som lån, jf. kommuneloven 50? 32 16

17 EK-INNSKUDD KLP - DELBETALING Tilsvar fra KLP: Størrelsen på EK-innskuddet avhenger av premiereserven på flyttetidspunktet Flytting av pensjonsordningen ut av KLP før innbetaling har skjedd fullt ut resten av kravet vil bortfalle For at egenkapital skal telle med må den være fullt ut innbetalt Antar det er feil å balanseføre EK-innskuddet før dette er innbetalt i sin helhet Innbetaling over tid har ingen betydning for kommunens øvrige rettigheter og forpliktelser i KLP 33 EK-INNSKUDD KLP - DELBETALING NKRF sendt brev til KMD i juli 2014 Bedt om avklaring etter svar fra KLP Revidert KRS 7 kan ha betydning for vurderingen NKRF leser svar fra KLP som at kommunen ikke har fulle rettigheter i KLP som medlem Ønsker avklaring på Tidspunkt for regnskapsføring Om delbetaling innebærer lån etter kommuneloven 50 Avtalen bør opplyses om i note, jf. KRS 6 Svar frå KMD Kan rekneskapsføres etter kvart som det blir betalt. NKRF mener at EK-innskuddet ikke kan finansieres av premiefond premiefond kan kun brukes til å dekke premie 34 17

18 REDUSERT AMORTISERINGSTID PREMIEAVVIK FRA 2014 Høring fra KRD med forslag om reduksjon i amortiseringstiden for premieavvik opparbeidd i 2014 eller senere til 7 år eller 5 år NKRF: Amortisering over flere år er et brudd på anordningsprinsippet Årets pensjonspremie bør utgiftsføres Subsidiært 5 år amortiseringstid OBS - positive premieavvik som gir utgiftsføring over 15 år, mens eventuelle negative premieavvik kan tas over 5 eller 7 år Resultat: Amortisering over 7 år ingen avgrensingar i forhold til tidlegare år. 35 DELVIS «OPPGJØR» AV PREMIEAVVIK Spørsmål: Er det anledning til å «gjøre opp» deler av akkumulert premieavvik? Eksempel: En kommune har amortisert opparbeidd premieavvik for perioden over 15 år Premieavvik i 2011 og 2012 er amortisert over 10 år Premieavvik for 2013 amortisert over 7 år Kan man for 2014 «gjøre opp» resterende premieavvik forutsatt amortisert over 15 år? Jf. notat fra GKRS av Regnskapskomiteen mener det ikke er anledning til å gjøre opp deler av akkumulert premieavvik Anbefaler avsetning til «merkelapps fond» disposisjonsfond

19 MVA-KOMPENSASJON Foreldelse Sak om tapt mva-kompensasjon for Sogn og fjordane fylkeskommune Innspill til styret i NKRF: Henvendelse til Finansdepartementet behov for å se på bestemmelser for foreldelse Mottatt svar vil bli tatt med i vurderingen i det videre arbeidet Fylkeskommunen har klaga på vedtaket om foreldelse. Luster har klaga på vedtaket om redusert kompensasjon på grunn av billettinntekter på badet. Begge sakene ligg hjå SKD 37 MVA-KOMPENSASJON Flere kommuner har hatt bokettersyn på mvakompensasjon i 2014 Boliger krav om enkeltvedtak Personkjøretøy dokumentasjon av type biler Telefon jf. innberettet Elkom Idrettsanlegg utleie/utlån, dokumentasjon og vurdering 38 19

20 KOMPENSASJONSFORSKRIFTA 7.Boliger med helseformål og sosiale formål Som bolig med helseformål eller sosialt formål etter lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. 4 tredje ledd anses boliger særskilt tilrettelagt for helseformål eller sosiale formål, herunder boliger utformet etter Husbankens tilskuddsordning for omsorgsboliger. Boliger som selges eller leies ut til andre enn beboerne anses ikke som boliger med helseformål eller sosiale formål. Det samme gjelder fellesanlegg i tilknytning til slike boliger. 39 MERVEDIAVGIFTSHANDBOKA : Skattedirektoratet uttalte at uttrykket «særskilt tilrettelagt» henspiller på boligens beskaffenhet. Videre at det er en forutsetning at boligen skal brukes til helse- eller sosiale formål. Dvs. at det har vært behovsprøving for de som bor der i den forstand at det er den særskilte tilretteleggingen som gjør at beboer er innvilget boligen. Det er nødvendig at de har en slik bolig i stedet for en vanlig bolig. Skattedirektoratet uttaler at denne tolkningen ikke foranlediger en vurdering av om beboer er innvilget lovpålagte hjemmebaserte helse- eller sosialtjenester og eventuelt i hvilket omfang

21 MERVEDIAVGIFTSHANDBOKA : I en uttalelse av 31. mai 2010 behandlet Skattedirektoratet spørsmålet om retten til kompensasjon for en privat institusjon som hadde både klientell som var innrømmet heldøgns omsorgstjenester på sosialt grunnlag etter vedtak av kommunens sosialtjeneste med hjemmel i tidligere sosialtjenestelov 4-2 bokstav d og klientell som var kommet på privat initiativ, men uten vedtak fra kommunen. Institusjonen mente at også sistnevnte kategori var omfattet av kompensasjonsordningen. Skattedirektoratet viste derimot bl.a. til at det er videreført samme prinsipp i kompensasjonsloven som etter unntaket for sosiale tjenester i merverdiavgiftsloven 3-4, nemlig at hvorvidt det foreligger en sosialtjeneste etter den aktuelle bestemmelsen i tidligere sosialtjenestelov 4-2 bokstav d, følger av om det foreligger et vedtak fra kommunen som faktisk tildeler vedkommende tjenesten med henvisning til tidligere sosialtjenestelov 4-2 bokstav d. Verken merverdiavgiftsloven 3-4 eller kompensasjonsloven 2 første ledd bokstav c overlater til den enkelte (eller avgiftsmyndighetene) å definere at man likevel mottar en sosialtjeneste når den rent faktisk ikke er tildelt gjennom vedtak fra kommunen. 41 MVA-KOMPENSASJON OG IDRETTSANLEGG Idrettsanlegg som bygges av kommuner og idrettslag i fellesskap Faller mellom to ulike mva-kompensasjonsordninger Presisering fra skatteetaten i uttalelse av : Idrettsanlegg delfinansieres ved f.eks. Dugnadsarbeid utført av idrettslag Tilskudd gitt av idrettslag anses som vederlag for leie dersom idrettslaget senere bruker anlegget 42 21

22 JUSTERINGS MVA / KOMP Kommunen overtek veg i byggefelt vederlagsfritt og overtek justeringsretten. Avtale med utbyggar at utbyggar skal ha heile eller delar av justeringsmosmen etter kvart som den tilfell kommunen. Drift eller investering? GKRS vil komma med avklaring i møte 7. januar. 43 HØRING REDUSERT OPPBEVARINGSTID FOR REGNSKAPSDOKUMENTASJON NKRF: Generelt positiv til forslaget Ønsker presisering av krav om utvidet oppbevaringstid for bilag tilknyttet kapitalvarer Anbefaler krav om 10 års oppbevaringstid for regnskapsmateriale ifølge bokføringsloven 13 1.ledd nr

23 ANDRE SAKER BEHANDLET FAU-konto Problemer for FAU å bli registrert i enhetsregisteret Konto kan opprettes i kommunens navn Må bokføres i kommuneregnskapet Behandles som bundet fond 45 ANDRE SAKER BEHANDLET Dagmulkt investering eller drift? Entreprenør ble ilagt dagmulkt pga forsinket framdrift i byggeprosjekt Direkte knyttet til investeringen? Dagmulkten representerer en prisreduksjon investeringsinntekt Forsinkelsen medfører lenger leie av midlertidige lokaler driftsinntekt? 46 23

24 ANDRE SAKER BEHANDLET Negativ egenkapital Økte pensjonsforpliktelser har gitt negativ egenkapital hos noen kommuner Ikke samme betydning i kommuner som i privat sektor Viktig å avklare årsaken til negativ egenkapital 47 REGNSKAPSSTANDARDER OG NOTATER REVISORS TOLKNING Notater fra GKRS Notater kan (les bør) følges og dersom de ikke følges bør dette kunne begrunnes faglig. Likevel ikke standard rom for skjønn Standarder fra GKRS I en foreløpig standard ligger det en sterk anbefaling. Foreningen legger til grunn at dette «bør» må leses som «skal». MEN der det er gitt rom for skjønn og valgmulighet i standarden bevisst valg 48 24

25 ANDRE SAKER I GKRS KRS 2 «Byggelånsrenter» Eige arbeid Interkommunalt samarbeid 27 samarbeid 28 samarbeid 49 25