Hullete tannhelse SIDE 12 Enda flere sensurblemmer SIDE 4 Krever røykfrie hybler SIDE 3 Påvirk kirken din SIDE 38

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG OKTOBER Hullete tannhelse SIDE 12 Enda flere sensurblemmer SIDE 4 Krever røykfrie hybler SIDE 3 Påvirk kirken din SIDE 38

2 LEDER INNHOLD Overvåkning og årvåkenhet Kaprerne som rammet USA 11. september 2001 hadde lært å fly ved amerikanske flyskoler. De hadde vist null interesse for å lære takeoff eller landing. Flere av dem hadde vekket mistanke på læresteder og i lokalsamfunnet. Men ingen mekanismer fanget dem opp i tide. Resultatet ble sjebnesvangert. Hadde amerikansk etterretning passet bedre på kunne historien kanskje endt lykkeligere. Dette synes å være rasjonalen bak Politiets sikkerhetstjenestes (PSTs) bestrebelser på å få oversikt over utenlandske studenter. Som et ledd i det PST dramatisk nok har kalt «Operasjon Prevent» har overvåkningspolitiet skaffet seg lister over ikke-vestlige studenter. I tillegg utarbeidet PST i sommer en sjekkliste for utenlandske studenter. PSTs framgangsmåte har med rette blitt både kritisert og latterliggjort. Vi må anerkjenne at det finnes legitime grunner til å holde oppsikt med hvilken kunnskap norske universiteter eksporterer. PST har fra politisk hold fått ansvaret for å hindre at informasjon og kunnskap som utgjør potensielle trusler mot landets sikkerhet havner i gale hender. Det er imidlertid all grunn til å sette spørsmålstegn ved metodene hysjpolitiet har valgt. Problemene oppstår når kriteriene for mistanke utvides til å omfatte brorparten av verdens befolkning. At det å være født utenfor Schengen eller Nord-Amerika i seg selv er grunn til ekstra årvåkenhet, er etisk og rettsikkerhetsmessig betenkelig. I fredagens utgave av Bladet Tromsø står en butikkansatt fram og hevder han solgte øksa som ble brukt under flykapringsepisoden forrige uke. «Det er en ryggmargsrefleks å holde et ekstra øye med utlendinger som kommer inn i butikken» forteller han uforlegent. Resonnementet bak en slik verdensanskuelse er stusselig nok når det framføres av mannen i gata, men for PST er en slik tankegang uklok og i verste fall farlig NYHET REPORTASJE Lærerne refses Lærerutdanningen ved Høgskolen i Sør- Trøndelag får hard kritikk av sine egne. Nå vil Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) kontrollere forholdene ved studiet. Ny sensurblemme ved NTNU Burgerking på Gløshaugen? Hull i studenters tannhelse Mer pepper til PST Kritikk mot NORADs bistand 23 Trondheims stolthet byens kulturhistoriske skatter På tross av et utall trusler om utslettelse, står Bakklandet fortsatt fram som en av Forsont med fortida Den genetiske reservasjonen En vital olding Fram med fettet PSTs sjekkliste bærer preg av hastverk og selvfølgeligheter. Dersom du er opptatt av sikkerhet er det vel så skremmende at ansvaret for å veie dagens og framtidige studenter opp mot denne lista ligger hos de ansatte ved universitetene. Mange av dem tilhører den generasjonen som selv ble kjent med sikkerhetstjenesten den gang den fortsatt het POT, og var godt representert på norske universiteter. De langt ifra historieløse ansatte ved universitetene har nok liten lyst til å framstå som sladrehanker og angivere. Lista skal være rådgivende for alle de ansatte som behandler søkere fra utenlandske studenter. Det er snakk om mange mennesker ved mange institusjoner. Ved å smøre ansvaret så tynt utover åpner PST uungåelig for menneskelige feil, unlatenhet og ikke minst misbruk. 38 KULTUR Hvordan påvirke kirken Det er 75 representanter fra kirkenorge som skal ta stilling til Den Norske Kirkes offisielle homopolitikk. Hvorfor ikke fortelle dem hva du mener Kulturstøtten som forsvant Kunstskole på Rotvoll Middelkulturell revolusjon Mekaniske appelsiner Prospekt: Lina Undrum Mariussen Den teatralske revolusjon 2

3 SIDE 3 NYHET STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 ansvarlig redaktør ERLEND STRENGH BREKKE nyhetsredaktør KAROLINE HÆGSTAD FLÅM reportasjeredaktør SIMEN ROMMETVEIT HALVORSEN kulturredaktør BIRGER EMANUELSEN fotoansvarlig BIRGER JENSEN debattansvarlig CHRISTIAN SKARE STENDAL grafisk ansvarlig ERICH M. DE VASCONCELOS gjengsjef BIRGITTE BERGGREEN økonomiansvarlig EIVIND HJERTHOLM FISKERUD annonseansvarlig INGVE LØKKEN maskinansvarlig NICOLAS MENDOZA it-ansvarlig PÅL BLÅFLAT VIKESLAND Tvinges ut av hybelen hvis studentpolitikere får viljen sin JOURNALISTER Alf Tore Bergsli, Amund Aune Nilsen, Ane Tekstum Isbrekken, Arve Rosland, Birgitte Berggreen, Bjørn Romsetrand, Camilla Kilnes, Christian Skare Stendal, Daniel Flathagen, Ellen Synnøve Viseth, Ida Marie Haugen, Hilde Fossanger, Ingvill Naterstad, Jan Are Hansen, Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Merete Jentoft Sirnes, Petter Haugen,Rannveig Windingstad, Roald Elvegård, Sian Constance O'Hara, Steinar Sommerset, Tone Njølstad Slotsvik FOTOGRAFER Hans Inge Berg, Nils Christian Roscher-Nielsen, Christian Nørstebø, Eirin Cathrine Lada, Mathias Fossum, Anne-Stine Johnsbråten og Audun Reinaas GRAFISKE MEDARBEIDERE Erich M. De Vasconcelos (nyhet), Ingunn Kristine Forfang (reportasje), Silje Grytli Tveten (kultur), Nina Bull Eide, Are Håvard Høien og Markus Ackermann TEGNERE Vegard Stolpnessæter og Kristian Endresen KONTROVERSIELT FORSLAG: Arnold Kristoffer Haukøy (18) synes Velferdstingets forslag om totalforbud mot røyking på studenthybler er i drøyeste laget. - Det er viktig å ha friheten til å leve litt som man vil. ANNONSE OG MARKEDSFØRING John Marius Solli og Eirik Naalsund DATA Jan Roald Haugland, Andreas D. Landmark, Ronnie Nessa, Ingar Saltvik og Erlend Hamnaberg OMSLAG Christian Nørstebø (foto) Erich M. de Vasconcelos (grafisk utforming) KORREKTUR Erlend Langeland Haugen, Håvard Hamnaberg og Karen Moe Møllerop telefon telefaks e-post ud@underdusken.no nettadresse adresse Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager 9-16 trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Et forslag fra Velferdstinget kan kaste røykende studentbybeboere på gata. Hvis folk absolutt vil røyke kan de gjøre det ute, mener Mari Husand i Velferdstinget. TEKST: KAROLINE HÆGSTAD FLÅM ud@underdusken.no FOTO: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN Velferdstinget jobber i disse dager med et forslag om å innføre totalt røykeforbud på Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) sine studenthybler. På det private markedet er det jo helt vanlig at hybler er røykfrie. Dessuten har SiT Bolig som uttalt mål å legge til rette for en sunn livsstil. Med forslaget vil vi gi et SiT et spark i rumpa, forklarer saksbehandler Mari Husand i Velferdstinget. Røykere kan gå ut Røykingen kan føre til problemer og plager for de ikke-røykende be boerne, utdyper Velferdstingsleder Sverre Bugge Midthjell. I dag leier samskipnaden ut hybler på studentbyene Moholt, Steinan, Berg, Lerkendal, Midtbyen og Bloksberg. SiT Bolig har i lengre tid jobbet med å gjøre flere av hyblene sine røykfrie, men de har hittil ikke villet innføre totalforbud. Jeg syns de burde strekke seg lenger, sier Husand. Dere synes ikke et totalforbud grenser til overformynderi? Nei. Hvis folk absolutt vil røyke, kan de gjøre det ute. Minner om nazi-tyskland Forslaget kan kanskje minne litt om regler innført i Tyskland på 40-tallet, ler Arnold Kristoffer Haukøy (18). Han besøker kjæresten sin på Moholt studentby, og må da pent finne seg i å ta røykepausen utendørs. Så lenge enkelte i kollektivet er ikke-røykere, har jeg full forståelse for at hyblene er røykfrie. Det handler ganske enkelt om gjensidig respekt, sier bodøværingen. Han vurderer å begynne å studere i Trondheim, men kommer i så fall til å holde seg langt unna studentbyer med totalforbud mot røyking. Det er viktig å ha friheten til å leve litt som man vil, forklarer han. Vil ikke blande seg Administrerende direkør Eirikur Ingolfsson i SiT Bolig er enig. Vi foretrekker at folk lager egne husregler, uten altfor mye innblanding fra vår side. Hvis beboerne vil, står de fritt til å erklære hyblene sine røykfrie. Da flytter vi heller ikke inn studenter som røyker. Ingolfsson understreker at styret i SiT Bolig, som til syvende og sist avgjør saken, ennå ikke har tatt stilling til forslaget. Først må hele styret se nærmere på saken. Men trenden går nok mot flere røykfrie hybler enn vi har i dag, legger Ingolfsson til. Forslaget om røykeforbud behandles på velferdstingsmøtet 7. oktober.ud Gleder meg til å komme hjem Margrethe UNDER DUSKEN NR 13,

4 NYHET EKSAMENSROT Sensor rotet bort eksamen FØLER SEG HJELPELØS: "Vi har mistet eksamenen din" var beskjeden Ann-Kristin Håkenstad fikk etter at hun klaget på karakteren sin. Nå risikerer hun å måtte ta hele eksamen på nytt. Du trodde kanskje NTNU hadde brukt opp tabbekvoten sin for 2004? Ikke på langt nær. TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL FOTO: BIRGER JENSEN Ann-Kristin Håkenstad tok i vår eksamen i pedagogisk sosiologi og nyere utdanningshistorie (PED 1004). Sensuren falt, og Håkenstad fikk karakteren D, en karakter hun var langt fra fornøyd med. Jeg trodde jeg hadde gjort det bedre, og derfor klaget jeg på karateren, forteller hun. Klagen ble sendt inn innen fristen i midten av juli. Halvannen måned senere, 2. september, fikk Håkenstad den utrolige beskjeden: «Vi har mistet eksamenen din.» Må ta eksamen på nytt Håkenstad hadde nå tre valg. Hun kunne beholde sin opprinnelige karakter, ta eksamen på nytt, eller komme med kladden man får med seg etter avholdt eksamen. En kladd det ikke oppfordres til å ta vare på. Jeg hadde selvfølgelig kastet denne kladden en uke tidligere, sier Håkenstad. Jeg regnet i grunnen med at om sensor hadde trengt kladden min ville jeg vel fått beskjed i løpet av en måned etter klagen. Ifølge Håkenstad er det ikke bare hennes eksamen som er sporløst forsvunnet. Jeg har snakket med et par andre som har opplevd det samme, sier hun. Eksamenslesing rundt juletreet Siden Håkenstad heller ikke er interessert i å beholde karakteren, gjenstår kun ett alternativ. Hun må ta eksamenen på nytt, og føler seg presset til å ta den samtidig som den ordinære eksamenen i faget nærmere jul. De har sagt til meg at det beste hadde vært om jeg tok eksamen sammen med de andre studentene, forteller hun. Selv ønsker Håkenstad å ta eksamen i januar. Jeg studerer jo fulltid utenom emnet jeg må ta opp igjen, og jeg må selvfølgelig lese. Derfor hadde det beste vært å kunne bruke juleferien på det. Hun er svært lite fornøyd med sørvisen ytt av pedagogisk institutt. Jeg synes ikke jeg har fått den hjelpen jeg fortjener. Det er hele tiden jeg som må ta kontakt, og jeg har heller ikke fått noen ordentlig beklagelse. Alt de har sagt er at det er beklagelig at det har skjedd, men at det ikke er noe å gjøre med det. Jeg føler meg hjelpeløs, sier hun oppgitt. 4

5 EKSAMENSROT NYHET Intet svar å få På grunn av sykemelding og ferieavvikling har det ikke lyktes Under Dusken å få kontakt med de ansvarlige for fadesen. Heller ikke institutt leder Eleanor Allgood ved pedagogisk institutt kan forklare hva som har skjedd. Jeg har nettopp kommet tilbake fra reise, og vet ikke noe om det som har skjedd, sier hun. At en student ved hennes institutt har fått beskjeden om at noen har mistet eksamenen hennes, synes Allgood imidlertid lite om. Det er veldig beklagelig hvis en student har fått en slik melding fra oss, sier Allgood. Så spørs det om dét er til noen trøst for Ann-Kristin Håkenstad når hun sitter og leser til eksamen i romjulen.ud Skal ikke forekomme Feilen beror på instituttets dårlige rutiner, hevder studiedirektør Hilde Skeie ved NTNU. Studiedirektør Hilde Skeie vet mer om Ann-Kristin Håkonsens sak enn instituttleder Eleanor Allgood. Jeg har hørt om saken, ja, forteller Skeie. Hun understreker at hun ikke har inngående kjennskap til episoden, men uttrykker at slikt selvfølgelig ikke skal forekomme. Sånne ting skal ikke skje. Instituttet burde kanskje gå gjennom rutinene sine. Det er selvsagt utrolig trist for studenten, sier studiedirektøren. Er smertegrensen for eksamenstabber snart nådd? Ja, den er kanskje det. Universitetet i Bergen (UiB) opererer med et tre-arks-system på eksamen. Sensor får originalen fra eksamensbesvarelsen, studenten får én kopi, mens fakultetet forvarer den siste. Slik sikrer universitetet seg mot tabber à la den student Håkonsen blir utsatt for. Ikke er det særlig kostbart heller. Det er ikke så mye dyrere med tanke på den ekstra sikkerheten det gir, forteller eksamenskoordinator Unni Lange ved UiB. Ved NTNU har man foreløpig ingen planer om å følge UiBs eksempel. Nei, vi har ikke snakket om det. Men det er klart vi må ta det opp til vurdering, og se om nytten faktisk er til stede, svarer Hilde Skeie.UD Flere sensurblemmer ved NTNU At pedagogisk institutt har mistet studenters eksamener, stiller seg pent inn i rekken av sensurtabber ved NTNU. I 2/2004 (1) skrev Under Dusken om Susanne Wathne som fikk to forskjellige karakterer i ett og samme emne. Sensurtelefonen gav henne karakteren E, mens studweb gav henne stryk. Umulig, sa studiedirektør Hilde Skeie ved NTNU den gangen, og mente at studenten måtte ha misforstått. Utgaven etter, 3/2004 (2), fortalte vi om 911 studenter som alle hadde fått feil karakter i teknologiledelse. Ironisk nok etter en maskinfeil. Dette førte til at mange ikke visste om de måtte ta opp igjen eksamen eller ikke, over to måneder i ettertid. I 10/2004 (3) fortalte student Anniken Paulsen at hun hadde ventet hele sju måneder på sensuren. Ifølge studieforskriftene skal sensuren skal falle innen tre uker. Instituttet la seg langflate for tabben. Nok er nok, mente studentpoli tikerne Ragnhild Slettebø og Maria Serafia Fjellstad i 11/2004 (4). Sammen med studiedirektør Hilde Skeie foreslår de nå å straffe sensorer og institutter som bryter studieforskriftene, spesielt med tanke på dem som bruker for lang tid på sensuren.ud 4

6

7 HiST NYHET HiST kan bli NTNU-fakultet I serien store omstruktureringer ved de høyere utdanningsins titu sjonene i Trondheim er manuset til en ny episode klar. TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL skareste@underdusken.no FOTO: ARKIV Universitetsavisa kunne i forrige uke bringe nyheten om intensiverte samtaler mellom NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) angående en eventuell sammenslåing av utdanningsinstitusjonene. Ny hastesak Kort tid etter at NTNU gav seg selv en tidsfrist for å bestemme seg om samlokalisering av NTNU, har altså en ny hastesak havnet i fanget på de ansatte. HiST har nemlig dårlig tid. Akkurat som NTNU er vi midt oppi et samlokaliseringsprosjekt, sier rektor Torunn Klemp ved HiST til Under Dusken. Det økende antallet universiteter i Norge er en pådriver for forslaget. Det blir flere universiteter i resten av landet. Hva vil det ha å si for oss? Vi har store ambisjoner, og vi vet at verden rundt oss forandrer seg med høyere akademiske krav. Samtidig er det økt konkurranse om studenter og forskningsmidler, HAR AMBISJONER: HiST-rektor Torunn Klemp. forklarer Klemp, som understreker at HiST enda ikke har tatt endelig stilling til spørsmålet. Reformtrøtte ansatte Ved NTNU er det heller ikke tatt noen stilling til spørsmålet. Vi kommer til å legge fram saken på neste styremøte, sier universitetsdirektør Per Ivar Maudal ved NTNU. Ikke før kvalitetsreformen var satt i gang, overtok samlokalisering og nå også en sammenslåing med HiST hverdagen til de ansatte ved NTNU. Ansatte som etter hvert begynner å bli reformtrøtte. Det er helt sikkert noen som blir lyn hakke forbannet, mens andre blir kjempeglade for en eventuell sammenslåing, innser Maudal. SKEPTISK TIL HASTVERKET: Studenttingsleder Maria S. Fjellstad. Fungerende leder Einar Tryggvason Raen i studentparlamentet ved HiST tror en sammenslåing kan slå positivt ut. Vi ser at HiST kan tjene en del på dette faglig sett, men det er viktig å beholde egenarten til høyskolen. Man må beholde mangfoldet, både når det gjelder den yrkesrettede utdanningen ved HiST, og den akademiske utdanningen ved NTNU, sier han. Studenttingets leder Maria Serafia Fjellstad er bekymret for hastverket i saken. Studenttinget har enda ikke tatt noen stilling til en eventuell sammenslåing, men vår umiddelbare reaksjon er at dette virker veldig travelt. Vi er usikre på om NTNU er IKKE BESTEMT SEG: Universitetsdirektør Per Ivar Maudal. modne til å ta en beslutning så snart, forklarer hun. Forskerforbundet skeptisk Vi trenger ro, forutsigbarhet og stabilitet, sier leder i Forskerforbundet ved HiST, Karl Johan Johansen til Høgskoleavisa. Han er meget skeptisk til hva en samling av NTNU og HiST vil ha å si for arbeidsmiljøet ved høyskolen. Omorganiseringene vi har vært igjennom den siste tiden har gjort at vi kan miste fokus på fagutvikling. Folk har fått nok for en stund, og vi må få arbeidsro. Det kan ikke være slik at endring er et mål i seg selv. Skal man nå begynne med store omleggingsplaner igjen, er jeg redd det vil lamme folk og gå ut over arbeidsmiljøet, mener Johansen.UD Én avis for HiST og NTNU? Høgskoleavisa kan komme til å erstatte Universitetsavisa, uansett om sammenslåingen av HiST og NTNU blir et faktum eller ikke. Siden Universitetsavisa i 2002 gikk over til å bli utelukkende en nettbasert avis, har mange uttrykt misnøye med mangelen på en papiravis ved NTNU. Vi registrerer at man ved universitetet skulle ønsket at Universitetsavisa hadde kommet ut på papir. Det er folk ved NTNU som gjerne ønsker Høgskoleavisa velkommen, sier Myrenget. Vil ikke det gjøre Universitetsavisa overflødig? Tja, det kan kanskje hende. Kilder Under Dusken har vært i kontakt med påstår at det har foregått samtaler mellom Høgskoleavisa og ledelsen ved NTNU om en utvidet satsing på NTNU-stoff for Høgskoleavisa. Vi har hatt uformelle samtaler med noen ved universitetet, bekrefter redaktør Einar Myrenget i Høgskoleavisa. Stemmer det at universitetsdirektøren har vært en pådriver for dette? Det har jeg ikke sagt. Om det er høyt eller lavt i systemet vil jeg ikke si noe om, svarer Myrenget. Maudal på sin side avviser kategorisk at det har vært kontakt mellom han og Høgskoleavisa. Nei, det er ikke sant. Jeg har også hørt ryktene, men de har null rot i virkeligheten.ud UNDER DUSKEN NR 13,

8 NYHET LÆRERUTDANNING Lærerutdanningen holder ikke mål Lærerutdanningen ved Høgskolen i Trøndelag er slapp, holder et lavt faglig nivå og samsvarer overhodet ikke med virkeligheten. TEKST: SIAN CONSTANCE O'HARA ohara@underdusken.no FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Slik lyder noe av kritikken fra nyutdannede Sølvi Myklebust, som av sluttet lærerstudiet i vår. Jeg har lært lite på mange år, hevder Myklebust. På lærerhøyskolen stilles det overhodet ikke krav. Jeg er ikke alene om mine synspunkter på lærerhøyskolen, FAKTA STRIDEN OM LÆREUTDANNING Den siste tiden har landets lærerutdanninger måttet tåle hard kritikk, både gjennom media, fra akademikere og fra politikere. Utdanningsminister Kristin Clemet har komponert stortingsmeldingen «Kultur for læring», der ett av forslagene er å heve opptakskravene til lærerutdanningen. Studentenes landsforbund stiller seg negative til forslaget, mens flere av landets høyskoler frykter at høyere opptakskrav vil føre til en redusert studentmasse, som igjen medfører en dårligere økonomi. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har vedtatt Clemets forslag og innfører karakterkrav på sin lærerutdanning. Universitetets lærerutdanning berøres ikke av forslaget. for tsetter Myklebust, og bedyrer at mange tidligere medstudenter er av nøyaktig samme oppfatning. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) er imidlertid vurdert som en av de beste høyskolene i landet. Også høyskolens avdeling for lærerutdanning nyter stor anseelse. Skremmende tanke når man forestiller seg tilstanden andre steder, sukker Myklebust. Hev kravene! Kvalitetsreformen passerte i stillhet forbi Rotvoll og semesteret startet som vanlig i slutten av august. I tillegg til pensum- og læringskrav, bør også opptakskravene heves. Jeg er helt enig med kritikken lærerhøyskolen har fått i det siste, understreker Myklebust. Den nybakte læreren gikk blant annet ett år på Gløshaugen før hun omsider landet på høyskolen. En solid nedtur, skal man tro Myklebust. Jeg fløt på kunnskapene fra videre gående gjennom hele «feriekolonien» på Rotvoll. Til og med videregående skole hadde større arbeidsmengder enn lærerhøyskolen. Dårlig arbeidsmoral Den tidligere lærerstudenten erkjenner at hovedinnsatsen alltid hviler på studenten. Når nullprestasjon likevel krediteres med karakteren A eller B virker ikke dette akkurat oppbyggende på arbeidsmoralen. Eksempelvis ble pedagogikkundervisningen på fredager avsluttet klokken tolv og ikke klokken to, «fordi det var fredag» etter press fra studentene. Ikke forberedt til arbeidslivet I blant er jeg usikker på om avgjørelsene jeg fatter i jobbsammenheng er forsvarlige, beklager Myklebust, som skylder på feil vektlegging i opplæringen og mye irrelevant pensum. Praksisundervisningen som ble gitt samsvarte dårlig med UTFORDRINGER I PRAKSIS: Den nyutdannete læreren Sølvi Myklebust mener at lærerutdanningen ved HiST ikke forbereder studentene til arbeidslivet (personene på bildet har ingen tilknytning til saken). Arkivfoto: Carl-Andre Nørstebø. virkeligheten, fortsetter hun. Praksisen var helt urealistisk. Vi var fem studenter på én klasse i noen få timer. Læreres jobbsituasjon er selvfølgelig helt annerledes. Mørket senker seg I almennlærerutdanningen holdes ingen undervisning i engelsk, selv om elevene begynner med engelskfaget i småskolen, sier en oppgitt Myklebust. Vi er fornøyde med prestasjonene som leveres her. Men av og til ser vi også studenter som ikke holder faglige mål, sier Peter van Marion, leder for PLU ved NTNU. For å bli tatt opp som student ved PLU er minstekravet en På tross av dette har den nybakte læreren i likhet med alle andre som er uteksaminert fra lærerhøyskolen formell undervisningskompetanse i engelsk. I musikktimene var kravet for å bestå< å spille «Når mørke no har senka seg» på gitar. Som du sikkert forstår, føler jeg ikke akkurat for å dra i gang visesang i klassen, fnyser den forhenværende lærerstudenten.ud NTNU ønsker opptakskrav Program for Lærerutdanning (PLU) ved NTNU føler seg ikke truffet av kritikken, men mener likevel at økte opptakskrav bør innføres. bachelorgrad, mens karaktersnittet avhenger av hvilken fagkvote man søker i. Lærerstudenter har godt av å møte krav, på lik linje med andre studenter. Læreryrket er dessuten en krevende jobb som forutsetter at man har sin faglige kompetanse i behold, understreker van Marion. Studenter som PLU finner inkompetente i undervisningssammenheng, «veiledes» ut av studiet ved samtale. Verken lærerstudenten eller elevene er tjent med at studenten fortsetter lærerstudiene. Det blir et helvete for den inkompetente lærer, samtidig som at barna ikke lærer det de skal.ud 8

9 Høgskolen møter kritikken LÆRERUTDANNING NYHET Vi er godt kjent med disse ankepunktene, og vi forsøker å gjøre noe med det, sier dekan Arnulf Omdal ved HiSTs avdeling for lærerutdanning. Dette er tilbakevendende kritikk. Vi tar dette alvorlig, og vi vet at vi må bli bedre, konstaterer Omdal. Skal vi tro dekanen, jobbes det blant annet kraftig med å «yrkesrette» lærerstudiet på Rotvoll. Stikkordet her er å file ned skillene mellom livet på campus og livet i skolen, forklarer Omdal. Kritikk også fra Clemet Også i stortingsmeldingen «Kultur for læring» fra utdanningsminister Kristin Clemet, gjengis kritikk mot landets lærerhøyskoler. Blant annet kom det fram at lærerstudenter investerte i gjennomsnitt 30 arbeidstimer i uka. Det er for lite. Jeg gjorde det til et poeng i velkomsttalen min i år at en arbeidsmengde på 45 timer i uka er minstekravet til studentene, sier dekanen. Blir strengere krav Høyskolestyret har nå vedtatt Clemets stortingsmelding, som blant annet innebærer strengere kriterier for opptak til lærerskolen. Det er jo betenkelig at søkere med svært lave ka rak tersnitt kommer inn, sier Omdal. Høyskolene lan det rundt engster seg likevel nå for om opp taks kravene vil føre til færre søkere. Vi har stor på gang av søkere her i Trondheim, men for høyskolene i distriktene er frykten relativt godt begrunnet, advarer de kanen.ud FORSVARSPOSISJON NYTTER IKKE: Høyskolen, med dekan Arnulf Omdal i spissen, tar kritikken alvorlig og vil forbedre seg. Studentenes Landsforbund: Nei til opptakskrav Studentenes Landsforbund (StL) stiller seg utelukkende negative til forslaget om å skjerpe opptakskravene til lærerutdanningen. Tidligere leder Anne Marte Klubbenes sa tidligere i vår at «dersom bestått videregående ikke er godt nok for å begynne på lærerutdanningen, må man heller Kontrollorganet har vedtatt å gå landets lærer- og sykepleieutdanninger nærmere i sømmene. Mens lærerkontrollen er pålagt av departementet, setter Nokut i gang evaluering av gjøre noe med kvaliteten i den videregående skolen.» Heller ikke nåværende leder, Njål Brede, er begeistret for Clemets forslag. Vi mener at kravene i selve utdanningen bør heves, ikke kravene for å komme inn på utdanningen, tordner leder Njål Brede. syke pleien på eget initiativ. Vi har fått signaler om at ikke alt er så bra som det burde være, bekrefter informasjonssjef Dorte Birch i Nokut. Hva blir konsekvensene for utdanningene som ikke er gode nok? I siste instans kan kontrollen vår bli et være eller ikke være for enkelte utdanninger, fastslår Birch. Finner vi studietilbud som ikke lever opp til gjeldende krav, vil disse få en tidsfrist til å rette opp svakheter. Dersom tilbudene, etter denne fristen, fortsatt ikke lever opp til kravene, vil de kunne bli stoppet. Studentene må i så fall overføres til andre institusjoner. Allerede 12. oktober skal Nokut ha et første møte med samtlige av landets sykepleieutdanninger. Mener du virkelig at en søkerkandidat med karakteren 2 i norsk fra videregåene har noe å gjøre i en lærerutdanning eller i skolen overhodet? La meg ta et eksempel. Jeg fikk 2 i norsk og gjennomførte lærerutdanningen. Jeg har gjort erfaringer i løpet av min egen tid Lærerstudiet og sykepleien kontrolleres Nå vil Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) skille snørret fra barten. For enkelte utdanninger kan kontrollen bli et være eller ikke være, sier Nokut. EN AV TRE MISFORNØYD: I forrige utgave fortalte Under Dusken at hele 62 prosent av sykepleiestudentene ved HiST er misfornøyde med kvaliteten på undervisningen. Nå skal Nokut undersøke om sykepleieutdanningen er god nok. Vi har også vært i kontakt med HiST, bekrefter Birch. Kontrollen av lærerutdanningen ligger ennå noe lenger frem i tid.ud som elev som en person med gode karakterer ikke får og jeg tror jeg kan bidra på en helt annen måte som lærer.ud UD PRESISERER I forrige utgave kom vi i skade for å gjengi Lee Davidson i Nidasros Domers på en misvisende måte. I saken «Ønsker kunstgress i Dødens Dal» skrev vi at Davidson syntes universitetets idrettstilbud til studenter er altfor dårlig. Dette var feilaktig, da han mente det vat dårlig at NTNUI ikke har noen kunstgressbane. Treneren påpeker også at jordene ved Dragvoll kunne egne seg enda bedre for en kunstgressbane enn Dødens Dal. Under Dusken beklager feilen på det sterkeste. UNDER DUSKEN NR 13,

10

11 KANTINENE NYHET Nå vil kantinene tjene penger I fjor gikk SiT Kafé med kroner i minus. I år skal de tjene én million. Uten å øke prisene. TEKST: PETTER HAUGEN petterh@underdusken.no FOTO: BIRGER JENSEN 2004 er første driftsår SiT Kafé budsjetterer med overskudd. Hittil har de hatt som mål å gå i null. For første gang har vi et godkjent budsjett som går én million kroner i pluss. Dette er godkjent av styret i SiT Kafé og konsernstyret. I tillegg har Velferdstinget uttalt seg positivt, forteller administrerende direktør Kjell Erik Ronæss i SiT Kafé. Hvorfor skal dere nå begynne å tjene penger? SiT Kafé skal få en bedre lønnsomhet for å kunne endre kafeene hurtigere i tråd med studentenes ønsker, sier Ronæss. Én million er ikke nok I dag får vi om lag én million kroner årlig fra NTNU til innkjøp av nytt utstyr og inventar til kafeene, men dette gir ikke rom for å endre kafeene så raskt som vi ønsker, sier Ronæss. BUSINESS AS USUAL: Kantinene planlegger å gå en million i overskudd i Uten å heve prisene, påstår administrende direktør i SiT kafe. Så nå høyner dere prisene i kaffebarene og kantinene? Nei. Med nye leverandøravtaler, et servingstilbud som gir høyere omsetning og mer fokus på kostnadsstyring, skal vi spare inn hele beløpet vi får fra NTNU. Dyrere middag Ronæss benekter at prisendringene på middagsrettene som ble innført etter sommeren er en prisøkning. Årsaken til at vi endret prisene på «Dagens» er at mange, spesielt jenter, har kritisert at man bare fikk tilbudt én størrelse som var så stor at de ikke klarte å spise opp alt. Derfor senket vi prisen fra 39 til 37 kroner på den lille porsjonen og innførte samtidig en stor porsjon til 45 kroner. Man får altså like mye mat for hver krone i dag som før, påstår Ronæss. Penger til opppussing Daniel Frøyland er studentrepresentant i SiT Kafés styre og var en av dem som var med på å godkjenne budsjettet. Han peker på flere grunner til at SiT Kafé skal tjene penger. For det første må vi huske på at SiT Kafé har gått i minus de siste årene. Og hvis det skulle skje noe uforutsett er ikke én million mye penger. Videre er det flere av våre FAKTA KAFÉDRIFT PÅ UNIVERSITETET SiT Kafé AS står for kafé- og kantinedriften på alle de store studiestedene i Trondheim. På sine 15 utsalgssteder omsetter de totalt for om lag 48 millioner kroner. I 2003 gikk SiT Kafé med kroner i underskudd, mens de har budsjettert med et overskudd på én million for Per medio september ligger de bedre an enn budsjettert. SiT Kafé er unntatt merverdiavgift på salg av sine varer. De har også lovfestet rett til gratis lokaler (inkludert utgifter til strøm, oppvarming og renhold) på NTNU og høyskolene. Dette kalles fristasjonsmidler. SiT Kafé får, i tillegg til gratis lokaler, tilskudd fra NTNU til innkjøp av inventar og utstyr på omtrent en million hvert år. Anslagsvis mottar SiT (hele konsernet) mellom 20 og 30 millioner kroner i støtte i form av fristasjonsmidler fra NTNU hvert år. Ryssdalutvalget skulle utarbeide et felles lovverk for høyere utdanning, men statsråd Clemet gikk mot flertallet i utvalget som foreslo at universitetene ikke lenger skulle eies av staten. Burger King på Gløshaugen? SiT Kafé forbereder seg på nye tider med sterkere konkurranse. I dag har SiT Kafé kantinemonopol på Trondheims største studiesteder. Dette kan det imidlertid bli en endring på. Trendene går jo i retning av større konkurranseutsetting, og jeg synes det er naturlig å forberede seg på at også SiT Kafé etter hvert kommer til å møte konkurranse, sier administrerende direktør Kjell Erik Ronæss i SiT Kafé. Det regjeringsoppnevnte Ryssdalutvalget er blant dem som mener samskipnadsloven bør endres. I utvalgets forslag heter det blant annet at det bør «åpnes for at statlige [undervisnings-]institusjoner, på lik linje med private institusjoner, kan få unntak fra krav om tilknytning til en studentsamskipnad, dersom de på egen hånd kan gi et tilfredsstillende velferdstilbud». SiT ikke skremt SiT Kafé lar seg imidlertid ikke skremme av potensielle burgersjapper på campus. Det blir feil hvis loven er eneste årsak til at SiT Kafé er studiestedenes valg av kafé- og kantinetilbyder. SiT Kafé skal foretrekkes fordi vi tilbyr den beste tjenesten. Og det skal vi klare gjennom god dialog med studenter og ansatte på studiestedene, samt at vi selvfølgelig skal fortsette å pløye pengene tilbake til driften. NTNU vil ha SiT NTNU, som sponser samskipnaden med gratis lokaler og vedlikehold, bedyrer på sin side at de er fornøyde med dagens ordning. Teknisk direktør Kjell Næsje, som er ans varlig for samarbeidet mellom samskipnaden og NTNU, ser ingen grunn til at kantinene skal frykte konkurrenter. For noen år siden var det en del misnøye med samskipnadens kantinedrift fra NTNUs side, men nå er vi godt fornøyde. Derfor har vi intet ønske om konkurranseutsetting, konkluderer Næsje.UD UNDER DUSKEN NR 13,

12 NYHET TANNHELSE Hull i tannlegebesøket Hver tredje trondheimsstudent går aldri eller sjelden til tannlege. Seierstadutvalget ser nå på hva det offentlige kan gjøre for å bedre unges tannlegevaner. TEKST: BIRGITTE BERGGREEN berggree@underdusken.no FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 34 prosent går aldri eller sjeldnere enn annethvert år til tannlegen, kommer det fram av den siste helseog trivselsundersøkelsen utført av Studentsamskipnaden i Trondheim. Av studentene som sjelden eller aldri vier tannlegen en visitt, sier hele 80 prosent at grunnen er de høye prisene. Få gir studentrabatt Hva er prisen for en standard undersøkelse av tennene hos dere? Det kommer litt an på tidsbruk, rundt kroner, anslår resepsjonisten ved Tannklinikken dine tenner. Har dere studentrabatt? Nei du, dessverre, det har vi ikke. Slik fortoner de fleste telefonsamtaler med trondheimstannlegene seg. En ringerunde til byens tannleger viser at prisene varierer fra 300 til 1000 kroner for en vanlig konsultasjon. Bare 10 av de 74 tannlegene Under Dusken har vært i kontakt med sier de har studentrabatt på tjenestene sine. Dårlig kontinuitet Vi ser at unge blir mer eller mindre borte fra tannhelsetjenesten etter at de er fylt 18, og at de ikke dukker opp igjen før langt oppe i tyveårene, bekrefter president Carl Chr. Blich i Den norske tannlegeforening. Han er redd studentene kan gå på en smell hvis de slutter å gå til tannlegen når de flytter hjemmefra. Man kan oppdage alvorlige skader på tennene på et veldig sent stadium, og vil kanskje måtte betale dyre reparasjoner livet ut. Utvalg jobber med saken Svein O. Lundevall i Seierstadutvalget sier seg enig i presidentens betraktninger. Utvalget er satt ned av helseog sosialdepartementet, og skal levere en utredning om hvordan det offentlige bør engasjere seg i tannhelsetjenesten. Det offentlige står overfor store utfordringer for å bedre kontinuiteten i studentenes tannlegebesøk, tror Lundevall, og legger til: Men hovedregelen i dag er at man har ansvar for sin egen tannhelse etter fylte 18 år. Studentpolitisk sak Studentenes landsforbund og Norsk studentunion har sammen vært i kontakt med odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, for å oppfordre studentene der til å kartlegge de studerendes tannlegevaner. Leder Jørn A. Henriksen i Norsk studentunion mener én løsning kan være at vertskommunen til studentene tar mer ansvar og tilbyr billigere tannlegetjenester. Også velferdsansvarlig Petter Furan i Studentenes landsforbund har studentenes tannlegevaner på dagsorden fram mot jul. Det er faretruende for studentenes tannhelse at så få går regelmessig til kontroll.ud FAKTA TRONDHEIM VERST I LANDET Samskipnaden i Trondheim (SiT) har landets dårligste refusjonsordninger for tannlegeutgifter. Trondheimsstudentene må betale en egenandel på 3500 kroner før SiT hjelper deg med legeregningen. Tromsøstudenter som har hatt helseutgifter over 1500 kroner kan søke om støtte fra et eget helsefond. Til sammen kan studentene i ishavsbyen motta kroner i støtte fra fondet hvert kalenderår. I Bergen må studentene kun betale en egenandel på 250 kroner, og kan søke samskipnaden om refusjon av helseutgifter opp til folketrygdens utgiftstak, som i dag er 1550 kroner. Samskipnaden i Oslo (SiO) har ingen refusjonsordning. De tilbyr til gjengjeld oslostudentene gratis allmennpraktisk lege og psykososial helsetjeneste. Dessuten utreder de nå muligheten for å få egne tannleger. Vil rangere tannlegene SiT vil ha en «ti på topp»-liste over byens billigste tannleger. Vi ønsker i samarbeid med Velferdstinget å offentliggjøre en «ti på topp»-liste over byens tannleger, som oppdateres jevnlig, forteller velferdsdirektør Suzette Paasche i SiT. Kun trondheimstannlegene som opererer med studentrabatt og priser som ikke overstiger offentlige takster, vil komme på listen. Offentlig takst for en vanlig undersøkelse ligger i Trondheim i dag på rundt 500 kroner. Samskipnaden i Oslo snakker om å få egne tannleger. Har dere vurdert dette? Ja, men det blir fryktelig dyrt. Og det er til slutt studentene som må betale prisen gjennom semesteravgiften. -Hva med å bedre refusjonsordningen? - Vi var uenige med Velferdstinget om egenandelsbeløpet. Nå vil vi invitere til ny debatt om hvorvidt beløpet er for høyt.ud FAKTA STUDENTVENNLIGE TANNLEGER Disse trondheimstannlegene er billigst: TANNLEGE PRIS ¹ RABATT I PROSENT ² TANNLEGENE WEIE STEINA LEREIM NILS B SKAAR MARIETTA JØRSTAD MARIT HØYE 488 NEI ODD OLAV MOSBAKK * TRONDHEIM TANNHELSESENTER AS ERIK ANDERSEN KAN FORHANDLE AGNAR SVENDSEN AS 850 KAN FORHANDLE ¹ gjelder en vanlig undersøkelse ² på resten av tjenestene * alle under 25 år 12

13 TANNTROLLENE KOSTER FLESK: Kun ti av tannlegene Under Dusken har vært i kontakt med, har studentrabatt. Prisen påvirker trondheimsstudentenes helsevaner: 34 prosent går sjelden eller aldri til tannlegen UNDER DUSKEN FOR 75 ÅR SIDEN «Da Knut Knaus seiret i konkurransen om de ko ra sjoner i det nye huset, ventet man sig meget av hans arbeide, når han fikk gå igang. Det var ikke bare hans sikre farve og like sikre tegning, det var sammen med alle de rent dekorative kvalifikasjoner noe annet, som man bygger like sterke håp på. Det var det festlige humør som lyste ut av alt det han hadde levert; her var dekorasjoner som ikke bare var gode i og for sig, men som gav uttrykk for alt det studentikose som tross alt ennu pleies som en av de kjæreste ingredienser i studentertonen. Man venter sig som sagt meget av ham.» NYHET FIRE OM TANNLEGEBESØK Når gikk du til tannlegen sist? 25 ÅR SIDEN «Det lakker og lir imot valg igjen. Likevel kan vi i Dusken registrere en lavere aktivitet i Storsalen for tiden. UKA -79 må nok ta mye av skylda nå, men tendensen har vært klar hele semesteret. Vi finner det derfor naturlig å spørre et av medlemmene i Sos. Front hva de egentlig har tenkt å gjøre nå til valget. Kommer Sosialistisk front til å stille til styrevalget i høst? Nei, Sos. Front har bestemt seg for ikke å stille til valg dette semesteret. Det begynner å bli lenge siden sist nå? Det er riktig at vi ikke har stilt kandidater ved de to siste valgene, men tidligere år har vi deltatt ved alle valg, og vi har også sittet med styret i Samfundet tidligere. Noen inaktiv front har vi altså ikke vært.» 10 ÅR SIDEN Knut Holter Rygh (27) statsvitenskap Jeg var der i forrige uke, faktisk. Og da fikk jeg høre at jeg måtte gjøre masse. Det blir dyrt! Anita Ellefsen (20) medievitenskap I løpet av fjoråret en gang. Bård Ole Thorsen (21) musikkvitenskap Jeg går til tannlegen hvert år, og var til undersøkelse i juni. Liv Therese Røthe (19) historie Veldig tidlig i år, tror jeg, så det begynner jo å bli en liten stund siden. «EU-uka har det am bisiøse mål å få til en debatt uten skittkasting og slagordpreg. Ved å invitere noen av de fremste fagfolk som finnes på området, og ved å styre unna politikerne, ligger alt til rette for at de skal lykkes. Styret i EU-uka består av ja-folk, nei-folk og tvilere. Monica Hammervold (nei) og Heidi Nygjelten (ja) forteller at utgangspunktet for å starte arbeidet med EU-uka var at de rett og slett var leie av de unyanserte debattene i media, der følelser og ikke argumentasjon tok overhånd.» UNDER DUSKEN NR 13,

14 NYHET VALUTA Hard kritikk mot politiet Internasjonal studentunion (ISU) går hardt ut mot Hysj-politiet, og kallar framgangsmåtane deira lite gjennomtenkte. TEKST: BJØRN ROMESTRAND FOTO: EIRIN CATHRINE LADE Politiets tryggingsteneste (PST) fryktar at utanlandske studentar vil bruke kunnskap frå universiteta til å spreie masseøydeleggjingsvåpen. Derfor har tryggingstenesta utarbeidd ei liste med kjenneteikn på mistenkjelege studentar. Lista åtvarar mellom anna mot utanlandske studentar med hol i cven og studentar som ikkje vil fortelje kva dei skal gjere etter studiet. ISU meiner at lista ikkje er gjennomtenkt. Særs mange studentar har eitt eller fleire år på cv-en der dei ikkje har gjort noko. Og kor mange studentar er vel ikkje i tvil om kva dei skal arbeide med etter studiet? spør leiar Nina Rojina i ISU. For dårleg informasjon Fortvila utanlandsstudentar kontakta ISU då lista vart kjend gjennom media i sommar. Det er eit problem at utanlandske studentar får vite om dette gjennom media. Dei skjønar ikkje kva som skjer og fryktar at dei er mistenkt for å vere terroristar fordi dei er utanlandske, seier Rojina. Ho meiner at PST ikkje har tenkt over korleis utanlandske studentar kan oppfatte tiltaka. Utlendingar har ofte eit anna forhold til politiet enn det nordmenn har. Det kan vere traumastisk for ein palestinar som har vore i kontakt med det israelske politiet, å få inntrykk av at politiet i Noreg overvåker han, seier ho. Heilskapsvurdering Politiinspektør Kai Hopperstad ved PST i Oslo understreker at ein ikkje kan mistenke stundentar på grunnlag av eitt punkt på lista. Då hadde særs få sluppe gjennom nålauget. Mistanke mot einskildstudentar må eventuelt kome som eit resultat av ei heilskapsvurdering, seier han. Knut Dahl ved PST i Sør- Trøndelag minner om at Noreg har gjennom fleire avtalar forplikta seg til å motarbeide spreiing av masseøydeleggjingsvåpen. For at det ikkje skal skje, må tryggingstenesta og universitetet spele på lag. Vi korkje kan eller vil ha kontroll over alle utanlandske studentar ved NTNU. Derfor er det viktig at universitetet er klar over problematikken. Håpet er at lista kan vere eit hjelpemiddel for universitetet, slik at det veit kva dei bør vere på FAKTA SJEKKLISTA vakt mot. På nettsidene sine har politiets tryggingsteneste sett opp ei liste med kjenneteikn som akademiske institusjonar bør vere på vakt mot når dei handsamar søknadar frå utanlandske studentar. Lista omfattar mellom anna desse «faresignala»: Søknaden inneheld få eller ingen detaljar om det tidlegare arbeidet til søkjaren. Det er hol eller skort på samsvar i cv-en til søkjaren. Søkjaren er lite villig til å fortelje kva han skal arbeide med når han er ferdig med studiet eller forskingsperioda. Du kan lese heile lista på verdsveven: oppg/2_3_liste.doc PST vedgjekk feil PST vedgjekk at dei ikkje hadde tenkt over korleis utanlandske studentar ville oppfatte lista, seier ISU-leiaren. Ho fortel at tryggingstenesta lover å informere ISU neste gang dei føretek seg noko. ISU har også fått gjennomslag for eit krav om at dei blir informert når universitetet gir informasjon om utanlandske studentar FAKTA DETTE ER SAKA «Operasjon Prevent» starta i Operasjonen skal hindre at teknologi og kunnskap frå norske bedrifter og utdanningsinstitusjonar blir brukt til å spreie masseøydeleggjingsvåpen. I fjor haust overleverte Universitet i Bergen på førespurnad frå PST ei liste over alle utanlandske studentar ved institusjonen til tryggingstenesta. I Oslo tok det tre månader før universitetet vedgjekk at det hadde gjort det same. PST i Trondheim hevdar at dei aldri har bedt NTNU om ei slik liste. I vår møttest tryggingstenesta i Sør-Trøndelag og fakultetet for naturvitskap og teknologi ved NTNU. Her ga mellom anna PST døme på utlendingar ved NTNU som «målretta har forsøkt å skaffe seg utstyr, teknologi eller kunnskap som kan brukes til utvikling av masseødeleggelsesvåpen». Krever valutarelativ studiestøtte Som følge av valutasvingninger har australiastudent Lene Grindem plutselig fått over kroner mindre å rutte med. TEKST: ALF TORE BERGSLI alftorb@underdusken.no ANSA mener studentene lider urett i dagens system. Organisasjonen har som studentpolitisk sak å innordne hele lån- og stipendsummen inn i et valutarelativ system. Det er mange studenter som blir lidende under forandringer i valutakursene. Når kronen svekkes, og den fremmede valutaen kanskje også styrkes i tillegg, blir den reelle penge verdien sterkt påvirket. Dette skaper en vanskelig situasjon for studentene, noe spesielt studenter i Australia har merket de siste årene, sier Marit Roalsø Sirevåg, president i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad). En av dem er Lene Grindem. Hun er student i Australia på andre året, og har allerede merket at prisen på australske dollar har steget fra 4,6 til 5,5 kroner, en endring på nesten tjue prosent. Jeg har blitt veldig opptatt av valutakurser i løpet av mitt opphold her, ja, medgir hun. Lånekassen tilpasser nesten hele lån- og stipendsummen til valutakursene. Unntaket er de kronene som er ment å dekke bo- og levekostnader. Verdien av disse i australske dollar forandrer seg med andre ord for hver utbetaling. Det har vært et problem at det i månedene mellom lånekassens valutajustering og den faktiske utbetalingen har skjedd store endring er, som har gjort at man får mindre penger enn man er ment å få, forklarer Grindem. Selv om jeg har vært bevisst på å velge et rimelig universitet, har jeg på grunn av valutaendringene endt opp med å betale kroner av skolepengene ut av egen lomme.ud 14

15

16 NYHET TRANSIT Gjennom nåløyet NORAD-stipendene er en del av norsk bistandspolitikk. Men gis stipendene til studentene som trenger dem mest? TEKST: TONE NJØLSTAD SLOTSVIK FOTO: BIRGER JENSEN RETTFERDIG BISTAND? I år kjempet over 2000 utenlandske studenter om å få NORADstipend og komme til Norge å studere. De hundre heldige som kommer gjennom nåløyet har alle én ting til felles: en bakgrunn med utdanning som fra før av gjør dem ressurssterke og heldigstilte. (foto: Scanpix) Hvert år får cirka 100 studenter fra NORADs samarbeidsland stipender til å ta mastergrader ved utvalgte studier i Norge. Men det er i hovedsak studenter med god økonomi som har mulighet til å søke. Studenter som kommer til Norge på NORAD-stipend, kommer i all hovedsak fra de øvre sosiale lag, uttalte Ingela Flatin til NORADs fagblad Bistandsaktuelt tidligere i år. Hun er tidligere studiekoordinator ved ett av kursene studentene hadde muligheten til å søke til. For eksempel er det ikke tvil om at studentene fra Nepal i hovedsak kommer fra overklassen og sentrale strøk, mens det er få som representerer minoritetsgrupper fra 16

17 TRANSIT NYHET distriktene, fortsetter Flatin. Ifølge Flatin bør det legges større vekt på kandidatenes lederkvaliteter, samfunnsengasjement og om de kommer fra en marginalisert gruppe i samfunnet. Ikke for de fattigste NORAD forsvarer på sin side kriteriene de legger til grunn for å innvilge søknadene. Det sier seg selv at de aller fattigste ikke oppfyller kriteriene for opptak siden kandidatene allerede har en bachelorgrad, svarer NORADs avdelingsdirektør Sissel Hodne Steen ved avdeling for sosial utvikling. Hun mener dessuten at uttrykket «øvre sosiale lag» er et upresist og lite hensiktsmessig uttrykk. Stipendprogrammet må ses som et ledd i en helhetlig strategi for norsk støtte til utdanning, institusjons- og kapasitetsbygging, mener Steen. Det er Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) som har ansvaret for opptakene til NORADs stipendprogram. Søknadsskjemaet som studentene fyller ut inneholder ingen spørsmål om økonomiske forhold. Steen kan ikke gi et svar på hvorvidt man da risikerer at studenter fra grupper med veldig høy inntekt og dermed mulighet til å finansiere studiene selv mottar stipend fra NORAD. Hun er mer opptatt av at det er strukturen i de aktuelle landene som legger begrensninger. Det er verdt å huske at i de landene vi snakker om er det ytterst få som i det hele tatt får mulighet til skolegang ut over grunnskolenivå, sier hun. Hun viser dessuten til at andelen studenter som gjennomfører studiet er høy, og at kompetansen til studentene skal være strategisk for offentlig sektor og det sivile samfunn i stipendiatens hjemland. Mer til høyere utdanning Nettopp fordi flertallet i NORADs samarbeidsland ikke har mer enn noen få år bak seg på skolebenken, etterlyser Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) UENIG I KARAKTERISTIKKEN: Studentene som får NORAD-stipend kommer gjerne fra de øvre lagene i samfunnet. Men ikke alle: Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av NORAD-studenter, sier Anand Pradhan. mer bistandspenger til utdanningssektoren. Norge bør øke bistanden til høyere utdanning i de aktuelle landene. Det vil føre til at studenter fra flere sosiale lag har mulighet til å studere og dermed kan søke om NORAD-stipend, sier leder Eirik Gulseth i SAIH. Han presiserer at SAIH ikke er negative til NORAD-stipendene i seg selv. En satsning på bistand til høyere utdanning bør ikke gå på bekostning av NORAD-stipendene som gis til mastergradsstudenter som studerer i Norge. Unntaket fra regelen? Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av NORAD-studentene, sier nepalske Anand Pradhan. Han går på masterstudiet Hydropower ved NTNU, etter å ha gått på ingeniørstudium i hjemlandet. Konkurransen for å komme inn på ingeniørstudiet var hard, men jeg måtte ikke betale for å studere. Pradhan mener det har vært en økning i antall privatskoler i Nepal de siste årene. Siden nivået FAKTA NORAD-STIPENDER Hvert år tas det opp cirka 100 stipendiater som får NORADsti pend til masterstudier i Norge. I 2004 søkte 2292 personer om opptak. Når søknadene blir vurdert blir det lagt vekt på akademiske kriterier. Søkerne må dessuten ha arbeidserfaring, og er pålagt å reise tilbake til sitt hjemland ved endt utdannelse. Den økonomiske bakgrunnen til studentene sjekkes ikke. NORAD-stipendet dekker reise til og fra studentens hjemland samt opphold i Norge under studietiden. Høsten 2004 fikk 23 kandidater av i alt 379 søkere NORAD-finansierte plasser på masterprogram ved NTNU. NTNU tilbyr følgende masterprogram som er aktuelle for studenter med NORADstipdend: M.Sc. in Hydropower Development, M.Sc. in Petroleum Engineering/Petroleum Geoscience, M.Sc. in Marine Technology og M.Phil. in Social Change. NORADs stipendordning har eksistert siden 1962, og skal nå evalueres for første gang. Evalueringen skal være ferdig i februar neste år. på disse skolene er høyere enn ved de offentlige, stiller elevene sterkere når det er kamp om studieplassene ved universitetene. Men til NORADs stipendprogram er det ikke bare de akademiske kravene som skal oppfylles. Det er også et krav å ha arbeidserfaring for å kunne søke om NORAD-stipend. Den graden jeg får fra Norge kommer til å ha stor betydning for hva jeg kan jobbe med når jeg kommer hjem, forteller Pradhan.UD UNDER DUSKEN NR 13,

18 NYHET KRONIKK Elin Vestrum (t.v) informasjonssekretær i LLH Ranveig Knutsen (t.h.) leder i Skeiv ungdom Dødskult å være ung og skeiv LESBISKE, HOMOFILE, bifile og transpersoner (lhbt) utgjør den største minoritetsgruppen i Norge. Forskning viser at denne gruppen er mer utsatt for vold og trakassering enn andre grupper i samfunnet. Man er mer utsatt for diskriminering i arbeidslivet og vi vet at andelen unge jenter som tenker på å ta sitt eget liv er ti ganger høyere blant unge lesbiske enn blant unge jenter generelt. ANGST- OG DEPRESJONSRELATERTE SYMPTOMER finnes langt oftere blant lesbiske, homofile og bifile enn blant kvinner og menn i den generelle befolkningen. Forskjellene er størst i de yngste aldersgruppene. Blant ungdommene mellom 16 og 24 år i NOVA-rapport nummer 1/99 har mer enn én av fire forsøkt å ta sitt eget liv minst én gang. De årsakene som oftest oppgis som motiv for selvmordsforsøkene er: «Jeg følte meg isolert og ensom» / «Jeg ønsket å komme meg vekk fra en uutholdelig situasjon» / «Jeg orket ikke tanken på framtida» / «Det var vanskelig å akseptere seg selv som lesbisk/ homofil» Både forskning og klinisk erfaring peker på at mange skeive ungdommer lever i en kronisk stressituasjon som kan være medvirkende årsak til utvikling av depresjon og selvmordstanker. Lesbiske, homofile og bifile defineres ut fra sin seksuelle identitet, mens transseksuelle opplever at deres psykologiske kjønnsidentitet ikke stemmer overens med kroppen de er født med. Det finnes ingen undersøkelser som med like stor klarhet kan vise hvordan transungdom opplever sin hverdag, men med bakgrunn i tall fra NOVA kan vi gå ut fra at den må oppleves som svært vanskelig. UNDERSØKELSER VISER AT TEMAET HOMOFILI har vært fraværende i grunnskolen og også i den videregående skole. Dette gjelder både kunnskapsformidling om seksualitet, ulike samlivsrelasjoner og seksuell orientering. En større ungdomsundersøkelse gjort i 1998 viste at bare 40 prosent av ungdommene som deltok noensinne hadde hørt eller lært om homofili på skolen. Dette ble støttet opp av resultat fra en spørreundersøkelse blant lærere i samme tidsrom. Skeiv ungdoms søsterorganisasjon i Sverige, RFSL Ungdom, gjennomførte i fjor en undersøkelse av de 15 mest brukte biologibøkene i grunnskolen og på videregående nivå. RFSL Ungdom konkluderte med å svarteliste seks av de femten mest brukte bøkene. Fire av disse inneholdt overhodet ikke noe stoff om lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner i sin behandling av tematikken sex og samliv. To av bøkene inneholdt NEDSLÅENDE TALL: I kategorien homofile og bifile kvinner og menn mellom 16 og 24 år har mer enn én av fire forsøkt å ta sitt eget liv, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Scanpix) ikke bare faktafeil, men spredte også fordommer som bare gjorde vondt verre for lhbt-ungdom. Sosiolog ved NOVA-instituttet, Bera Ulstein Moseng, slår fast at skolen er den farligste risikoarenaen for lhbt-ungdom. Ungdommer mobbes daglig fordi de er lesbiske, homofile eller bifile, eller fordi de blir tatt for å være det. «Jævla homo» er et av de mest brukte skjellsordene i norske skolegårder. 18

19 KRONIKK NYHET andre barn og unge for vold fra foreldre. Psykolog Elisabet Nidsjö forteller hvordan ungdom blir truet på livet av foreldre fordi de ikke er heterofile. Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) har også mottatt henvendelser fra unge homofile som har opplevd vold og trakassering fra nære familiemedlemmer. LLH OG SKEIV UNGDOM mener myndighetene må begynne å ta levekårene for lhbt-ungdom på alvor. Man vet at det er den yngste aldersgruppen som finner det vanskeligst å akseptere seg selv som lesbisk eller homofil, noe som har sammenheng med at ungdom helt generelt er midt i en vanskelig avklaringsfase i livet. Når noen i tillegg må avklare spørsmålet om egen seksuell orientering, blir det en ekstra påkjenning. Vi vet også at jevnaldrende har svært mye å si i denne livsfasen, og dessverre er det mye som tyder på at det finnes en utbredt homonegativisme blant som røyker hasj. Prosjektleder for rapporten, Edgar Marthinsen, bekrefter at elever som har deltatt i undersøkelsen føler det kan være en belastning å ha homofile venner. Dette funnet støttes også av flere undersøkelser basert på UNGdata hvor bare nynazister og satanister er mindre populære blant de spurte enn homofile ungdommer. Stortingsmelding 25/ foreslår en rekke helt konkrete tiltak for å gjøre levekårene for unge lesbiske og homofile bedre. Mer enn tre år etter at meldingen ble lagt frem er knapt noen av dem gjennomført. Vi tillater oss å stille et uhørt spørsmål til myndighetene som de dessverre fortjener å bli stilt: NOVA-undersøkelsen fra 1999 viste at én av fire unge lesbiske, homofile og bifile, altså hele 25 prosent, har forsøkt å ta sitt eget liv minst én gang. Hvor dødskult skal det være å være ung og skeiv i Norge før politikerne begynner å bry seg? DESSVERRE STOPPER IKKE problemene for lhbt-ungdom i skolegården. Undersøkelser slår fast at ungdom ofte gruer seg for og venter lenge med å fortelle foreldrene at de er lesbiske eller homofile. Ungdommene er redde for reaksjonen fra foreldrene og de fleste forventer at foreldrene vil ha problemer med å akseptere at en sønn eller en datter er homofil eller lesbisk. Svært mange opplever også avvisende reaksjoner når de først tar mot til seg og forteller foreldrene om seg selv. En helt fersk svensk undersøkelse viser at lesbisk, homofil og bifil ungdom er mer utsatt enn norske ungdommer. Det framkommer blant annet i NTNU-rapporten «Fattig eller rik slik undom ser det». Ungdommene ble spurt om hvilke ungdomsgrupper de kunne tenkt seg å være sammen med. Homofile ungdommer var en av gruppene man absolutt ikke ville være sammen med, på linje med nynazister og ungdom UNDER DUSKEN NR 13,

20 NYHET MENINGER CHRISTIAN SKARE STENDAL Debattansvarlig Under Dusken ønsker å skape debatt rundt det som angår studentene i Trondheim. Har du en mening du ønsker å dele med resten av byens studenter, er dette stedet for å ytre den. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Under Dusken forbeholder seg retten til å kutte innlegg over dette. Innlegg kan sendes til: meninger@underdusken.no Fristen er 14. oktober, kl TOMMELTRYKK NYE STUDENTER ER DUSTE «Kan ikke nye studenter lære seg reglene i en forelesningssal? Det er veldig enkelt: 1. Når du kommer, sett deg så nærme midten som mulig.. Dette forenkler prosessen for de som kommer etter deg. 2. Hvis du sitter hele forelesningen og prater eller generelt gjør noe annet enn å høre på foreleser, gå et annet sted.. Du får intet utbytte, og plager andre.. 3. Ikke pakk sammen før foreleser er ferdig.. Det er faktisk noen som vil ha med seg det hun eller han sier.. Og spiller det egentlig så stor rolle om det går fem minutter over tida? Vel, tre enkle regler skal da alle kunne følge.. Eller hva? Hilsen ei som er litt lei..» BRRRRR «D r så kaldt på universitetet at av og til må jg bare sette mg litt under den varme håndtørrern på do. Mmm, varme lufta :)» Si din mening på SMS! Under Dusken ønsker å gjøre det allment attraktivt å mene noe om det som skjer. Debattsidene er lesernes egne sider. bruk muligheten du har til å bli hørt. Send: DUSKEN <din mening> til Tjenesten koster tre kroner per melding. MYE BRA: SiT har hatt mange gode prosjekter, skriver Kristin Holmgren i sitt innlegg. (Arkivfoto: Eivind Yggeseth) Investeringskåte SiT Under Dusken har en tendens til å skrive mye om SiT. Veldig sjelden er det positive ting. Og veldig sjelden er det uten faktafeil eller merkelige kommentarer. I forrige nummer var det blant annet en sak om lønninger i SiT-konsernet. Jeg skal ikke bruke tid her til verken å kritisere eller forsvare lønningene til SiTs direktører. Det er det allerede sagt nok om. Men jeg vil ta tak i noe Petter Haugen skriver i sin kommentar. Han skriver: «Under 20 år med Maudal gjorde SiT flere veivalg. Mange av dem feilslåtte prosjekter, som student.no og oppkjøp av Finsås kurs- og konferansesenter. Disse har kostet studentene i Trondheim flere millioner.» Muligens har han et poeng. Alle prosjekter har ikke vært entydig vellykket. Så la meg summere opp uten å legge noe imellom. På tapssiden er det investeringer som samarbeidet i Trøndelag avis og kringkasting (TAK), som ble bokført med -12,1 millioner. SiT har investert i student.no for cirka tre millioner kroner, i dag er aksjene fullstendig nedskrevet. På Finsås kurs- og konferansesenter er verdien redusert med 1,1 millioner. Dette gir et tap på til sammen cirka 16,2 millioner kroner. Men SiT har også hatt mange gode prosjekter. Universitetsforlaget ble solgt med en gevinst på 19,4 millioner (1999) og salget av Søndre Berg ga samskipnaden en fortjeneste på 42,7 millioner. Dette blir til sammen en fortjeneste på 62,1 millioner kroner. Pengene fra Søndre Berg er øremerket studentboligbygging og står nå på Fond for utbyggingsformål. I tillegg til disse prosjektene investerte SiT for lenge siden i et reiseselskap. Aksjekapitalen var 2,25 millioner. Hvert eneste år blir det betalt et utbytte på kroner fra SiT Reiser til morselskapet. Dette er en avkastning på 20 prosent av investert kapital. Halvparten av disse pengene blir hvert år satt inn på Fond for spesielle velferdstiltak, som konsernstyret kan bruke i samråd med Velferdstinget. Poenget mitt er at SiT i løpet av de siste 15 årene har vært involvert i flere investeringsprosjekter som til sammen har gjort samskipnaden til en solid bedrift. SiT ville ikke ha kunnet samarbeide med NTNU om prosjekter som Fengselstomta og utbygging av Idrettsbygget på Gløshaugen dersom økonomien ikke var god. Idrettsbygget på Dragvoll ville heller ikke vært bygget, og uten salg av deler av tomta på Nedre Singsakerslette ville ikke SiT kunnet bygge studentboliger der. Det er for å kunne finansiere slike prosjekter at samskipnaden har, og kommer til å fortsette å ha, forretningsvirksomhet. Så man kan si hva man vil om den tidligere konsernsjefen og hans påståtte investeringskåthet. En ting er uansett sikkert: Studentene i Trondheim har i dag en samskipnad med enorme muligheter. Både til å bygge ut velferdstilbudet og til å samarbeide med universitet- og høyskolemiljøene slik at Trondheim blir enda bedre. Kristin Holmgren, student i konsernstyret SiT 20