ÅRDAL KOMMUNE NOTAT Støttefunksjonen

Transkript

1 ÅRDAL KOMMUNE NOTAT Støttefunksjonen Dok. ref. Dato: /K1-150/ Utlegging av Budsjett 2016 og Økonomi og handlingsplan Formannskapet sitt framlegg til budsjett 2016, samt Økonomi og handlingsplan er i samsvar med kommunelova 44 og 45, lagt ut til offentleg ettersyn frå på følgjande stader: Tenestetorget, rådhuset Årdalstangen Årdal bibliotek, Øvre Årdal Årdal kommune si heimeside: Ålmenta, dei politiske partia og andre organisasjonar kan sende innspel eller merknader til: postmottak@ardal.kommune.no eller Årdal kommune, Statsråd Evensensveg 4, 6885 Årdalstangen seinast innan Kommunestyret skal handsame budsjett og økonomiplan i møte 17. desember. 1

2 Årdal kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 111/15 Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Svein Arve Grindhaug Arkiv: K1-150 Arkivsaksnr. 15/532-15/13087 Budsjett 2016 Økonomi og handlingsplan Saka gjeld Rådmannen legg fram budsjett 2016 og økonomi- og handlingsplanen for i balanse. Formannskapet sitt utleggingsvedtak skal ligge ute til alminneleg ettersyn i 14 dagar, og endeleg handsamast i kommunestyret Bakgrunn Formannskapet legg framlegget til årsbudsjett 2016 og økonomi- og handlingsplanen for ut til alminneleg ettersyn. I medhald av kommunelova 45.3 og 11.1 og 11.4 i plan og bygningslova, skal framlegget frå formannskapet leggast ut til alminneleg ettersyn i minst 14 dagar før det vert handsama i kommunestyret. Drøfting Rådmannen legg fram budsjett 2016 og økonomi- og handlingsplan i balanse, i samsvar med føresetnadane i lover og forskrifter. Rådmannen legg til grunn at det i 2016 vert fokus på; Iverksetje «prosessretta forbetringstiltak» innanfor dei områda der kommunen basert på kostratal har det største forbetringspotensialet, nemleg undervisning og omsorg/ spesialomsorg Det vil bli teke initiativ til styrking av miljøtiltak i kommunale bygg gjennom ein søknad til Enova om planleggingsstøtte til miljøtiltak Årdal kommune har framleis eit altfor høgt driftsnivå og talet på årsverk må reduserast dersom kommunen skal oppnå større økonomisk handlefridom enn tilfellet er i dag. Det er ei målsetjing å få fram konsekvensane av ytterlegare nedtak i drifta. Det vil bli gjennomført ei brukarundersøking i løpet av første halvår 2016 og tilbakemeldingane frå brukarane av dei kommunale tenestene vil bli grundig drøfta og vurderte både administrativt og politisk.

3 Økonomi Balanse Rekneskap Budsjett Budsjett Endring NETTO DRIFTSUTGIFTER Utgifter Inntekter Netto utgift NETTO FINANSINNTEKTER Utgifter Inntekter Netto inntekt BALANSE Kommentar; Tabellen syner at netto driftsutgifter aukar med kr.3,630 mill. frå 2015 til Netto driftsinntekter aukar med kr. 3,724 mill. Dvs. ein positiv balanse på kr ,-. Tilråding: 1. Formannskapet sitt framlegg til budsjett 2016 og økonomi- og handlingsplanen for vert å legge ut til alminneleg ettersyn i perioden til , på tenestetorget i Rådhuset på Årdalstangen, Årdal kommune si heimeside og biblioteket i Øvre Årdal. 2. Skatt; Skattemarginen vert fastsett til 10 %. Forskotsskatt og forskotstrekk for 2016 på personlege skatteytarar vert skreve ut etter høgste satsane som Stortinget har vedteke for inntekt og formue. 3. Kommunale avgifter; Kommunale avgifter, satsar og prisar vert endra frå , slik det går fram av prislista som ligg som vedlegg til denne saka. 4. Kommunale utleigebustadar; Husleigene i kommunale utleigebustadar vert justert med 3% frå Bruk av næringsfondet; Fylgjande overføringar vert dekka inn ved å nytte midlar frå næringsfondet: Årdal Utvikling Kr ,- Visit Sognefjord Kr ,- Indre Sogn ASVO Kr ,- Sogn Regionråd Kr ,- Veterinærtenesta Kr ,- 6. Eigedomsskatt; Heimelen for utskriving av eigendomsskatten er eigendomskatteloven 2 og 3. Det vert skreve ut eigedomsskatt på alle faste eigedommar i heile kommunen, jfr. eigedomsskatteloven 3. Skattesatsen er 7 promille av skattetakstgrunnlaget, jfr. eigedomsskatteloven 13. Eigedomsskatten skal betalast i 2 terminar, med forfall 16.mars og 16 september.ved taksering og utskriving av eigedomsskatt nyttar Årdal kommune tidlegare vedtekne skattevedtekter,

4 Desse objekteigarane får fritak for eigedomsskatt for skatteåret 2016 (Jfr. 7 c);farnes Skyttarlag, IL Jotun Skisenteret i Fardalen, Farnes Ungdomslag, Årdal Sogelag, Seimsdalen Ungdomslag, Vikadalen Ungdomslag, Tangen Kjøre- og rideklubb, IL Jotun klubbhuset, Indre Sogn ASVO a.s., Stiftinga Avdalen Gard, Knipenborg Skyttarlag, Norsk Folkehjelp avd. Årdal, ÅTIL-skihytta på Seimsåsen, Hugin Musikkforum, Årdal Båtforening, Stiftinga Utladalen Naturhus. 7. Flyktningekonsulent; Det vert oppretta ein fast 100% stilling som flyktningekonsulent som vert dekka inn med midlane frå staten. 8. Vaksenopplæringen: Det vert oppretta ein fast 100% stilling ved vaksenopplæringen, som vert dekka inn med midlar frå staten. 9. Barnehagar; Det vert oppretta 2 faste 50% stillingar i barnehagane for å dekka behovet ved sjukefråvær. Stillingane vert å dekka innafor vikarbudsjettet. 10. Budsjettpostar; Budsjettet for 2016 vert vedteke i samsvar med økonomireglementet på netto utgifter pr. ansvarsområde. Årsbudsjettet for 2016 og økonomi- og handlingsplanen for , vert vedteke slik talmaterialet kjem fram i tabellen nedanfor; For år 2017, 2018 og 2019 er det ikkje lagt inn justering for løns- og prisvekst. (Tall i 1000 kr) Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Momskompensasjon drift Konsesjonsavgift Rentekompensasjon eldreomsorg Rentekompensasjon skole Refusjon 6-års reform Andre statlige overføringer Premieavvik årets SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter Utbytte Renteutgifter eksisterende lån Renteutgifter formidlingslån Netto renteutgifter/-inntekter Mottatte avdrag på lån Avdragsutgifter eksisterende lån Netto avdragsutgifter NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER TIL FORDELING

5 Til driftsrammer: Sekr.folkevald Adm.leiing Personalstab & fellesutg Økonomistab Støttestab Utvikling Tangen Skule Farnes Skule Barnehagar Vaksenopplæring Eldreomsorg Spesialomsorg Sosialtenester Helse Fritidstiltak Kultur Komm.tekn. Forr.drift Kommunalteknikk FDV Sum fordelt til driftsrammer Netto før disposisjonar Disposisjoner: Inndekning meirforbruk (ROBEK) Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne fond (utg) Netto disposisjoner Balanse Formannskapet Marie Helene H. Brandsdal, AP, fremja fylgjande tilleggspunkt til budsjettet på vegne av AP/MDG; Me ynskjer arbeide for å auke folketalet i Årdal. Me meiner at me har behov for oversikt over utvikling i arbeid med: Rekruttering og kompetansearbeid i organisasjonen. Oversikt over generelt rekruttering/kompetanse arbeid i høve leiing og tilsette med etterspurt fagkompetanse til kommunen. - likestilling - heiltid til dei som ynskjer det - rekruttering lærlingar. Årdal kommune skal tilstrebe å rekruttere lærlingar i samtlege område i organisasjonen. Skal me lukkast med å få auke folketalet i Årdal og få rekruttert arbeidskraft til kommunen vår, må me ha: Auka fokus på born og unge i 2016.

6 Vi vil tilstrebe 2 hovudopptak på barnehage. 11. auke området for barnehage med kr ,-, inndekning ,- tiltakspakka fra vedlikehald av bygningar og kr ,- vedlikehald bygning. 12. I investering og vedlikehald til område, skal skuleplassen på Farnes skule prioriterast. 13. Utrede moglegheit for auka temperatur i basseng, for å kunne tilby baby og revmatikarbading. 14. Skulehelsetenesta skal prioriterast. Området vert styrka med ,-. Inndekning kr ,- fra vedlikehald bygningar og kr ,- frå vedlikehald veg. Det skal prioriterast å arbeidast med å tilsette kommunepsykolog, då kan søkje om tilskot til tilsetting med , Utbytte frå Årdal Energi KF vert auka med ,- og settast av til Klimafondet. Marie Helene H. Brandsdal, AP, sitt framlegg vart teke opp til røysting punkt for punkt. Røysting. Punkt 11 - samrøystes vedteke. Punkt 12 - samrøystes vedteke. Punkt 13 - samrøystes vedteke. Punkt 14 - samrøystes vedteke. Punkt 15 - vedteke mot 3 røyster. Tilrådinga frå rådmann vart teken opp til røysting. Røysting. Tilrådinga frå rådmann vedteken samrøystes. Fskap-111/15 Vedtak: 1. Formannskapet sitt framlegg til budsjett 2016 og økonomi- og handlingsplan for vert å legge ut til alminneleg ettersyn i perioden til , på tenestetorget i Rådhuset på Årdalstangen, Årdal kommune si heimeside og biblioteket i Øvre Årdal. 2. Skatt; Skattemarginen vert fastsett til 10 %. Forskotsskatt og forskotstrekk for 2016 på personlege skatteytarar vert skreve ut etter høgste satsane som Stortinget har vedteke for inntekt og formue. 3. Kommunale avgifter; Kommunale avgifter, satsar og prisar vert endra frå , slik det går fram av prislista som ligg som vedlegg til denne saka. 4. Kommunale utleigebustadar; Husleigene i kommunale utleigebustadar vert justert med 3% frå Bruk av næringsfondet; Fylgjande overføringar vert dekka inn ved å nytte midlar frå næringsfondet: Årdal Utvikling Kr ,- Visit Sognefjord Kr ,- Indre Sogn ASVO Kr ,- Sogn Regionråd Kr ,- Veterinærtenesta Kr ,- 6. Eigedomsskatt: Heimelen for utskriving av eigedomsskatten er eigedomskatteloven 2 og 3. Det vert skreve ut eigedomsskatt på alle faste eigedommar i heile kommunen, jfr. eigedomsskatteloven 3. Skattesatsen er

7 7 promille av skattetakstgrunnlaget, jfr. eigedomsskatteloven 13. Eigedomsskatten skal betalast i 2 terminar, med forfall 16.mars og 16 september Ved taksering og utskriving av eigedomsskatt nyttar Årdal kommune tidlegare vedtekne skattevedtekter, Desse objekteigarane får fritak for eigedomsskatt for skatteåret 2016 (Jfr. 7 c);farnes Skyttarlag, IL Jotun Skisenteret i Fardalen, Farnes Ungdomslag, Årdal Sogelag, Seimsdalen Ungdomslag, Vikadalen Ungdomslag, Tangen Kjøre- og rideklubb, IL Jotun klubbhuset, Indre Sogn ASVO a.s., Stiftinga Avdalen Gard, Knipenborg Skyttarlag, Norsk Folkehjelp avd. Årdal, ÅTIL-skihytta på Seimsåsen, Hugin Musikkforum, Årdal Båtforening, Stiftinga Utladalen Naturhus. 7. Flyktningekonsulent: Det vert oppretta ein fast 100% stilling som flyktningekonsulent som vert dekka inn med midlane frå staten. 8. Vaksenopplæringen: Det vert oppretta ein fast 100% stilling ved vaksenopplæringen, som vert dekka inn med midlar frå staten. 9. Barnehagar; Det vert oppretta 2 faste 50% stillingar i barnehagane for å dekka behovet ved sjukefråvær. Stillingane vert å dekka innafor vikarbudsjettet. 10. Budsjettpostar; Budsjettet for 2016 vert vedteke i samsvar med økonomireglementet på netto utgifter pr. ansvarsområde. Årsbudsjettet for 2016 og økonomi- og handlingsplanen for , vert vedteke slik talmaterialet kjem fram i tabellen nedanfor; For år 2017, 2018 og 2019 er det ikkje lagt inn justering for løns- og prisvekst. (Tall i 1000 kr) Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Momskompensasjon drift Konsesjonsavgift Rentekompensasjon eldreomsorg Rentekompensasjon skole Refusjon 6-års reform Andre statlige overføringer Premieavvik årets SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter Utbytte Renteutgifter eksisterende lån Renteutgifter formidlingslån Netto renteutgifter/-inntekter Mottatte avdrag på lån Avdragsutgifter eksisterende lån Netto avdragsutgifter NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER TIL FORDELING Til driftsrammer:

8 Sekr.folkevald Adm.leiing Personalstab & fellesutg Økonomistab Støttestab Utvikling Tangen Skule Farnes Skule Barnehagar Vaksenopplæring Eldreomsorg Spesialomsorg Sosialtenester Helse Fritidstiltak Kultur Komm.tekn. Forr.drift Kommunalteknikk FDV Sum fordelt til driftsrammer Netto før disposisjonar Disposisjoner: Inndekning meirforbruk (ROBEK) Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne fond (utg) Netto disposisjoner Balanse Me ynskjer arbeide for å auke folketalet i Årdal. Me meiner at me har behov for oversikt over utvikling i arbeid med: Rekruttering og kompetansearbeid i organisasjonen. Oversikt over generelt rekruttering/kompetanse arbeid i høve leiing og tilsette med etterspurt fagkompetanse til kommunen. - likestilling - heiltid til dei som ynskjer det - rekruttering lærlingar. Årdal kommune skal tilstrebe å rekruttere lærlingar i samtlege område i organisasjonen. Skal me lukkast med å få auke folketalet i Årdal og få rekruttert arbeidskraft til kommunen vår, må me ha: Auka fokus på born og unge i Vi vil tilstrebe 2 hovudopptak på barnehage. 11. auke området for barnehage med kr ,-, inndekning ,- tiltakspakka fra vedlikehald av bygningar og kr ,- vedlikehald bygning. 12. I investering og vedlikehald til område, skal skuleplassen på Farnes skule prioriterast. 13. Utrede moglegheit for auka temperatur i basseng, for å kunne tilby baby og revmatikarbading. 14. Skulehelsetenesta skal prioriterast. Området vert styrka med ,-. Inndekning kr ,- fra vedlikehald bygningar og kr ,- frå vedlikehald veg. Det skal prioriterast å arbeidast med å tilsette kommunepsykolog, kan då søkje om tilskot til tilsetting med , Utbytte frå Årdal Energi KF vert auka med ,- og settast av til Klimafondet.

9 0T Prisar, satsar og gebyr 2016 Budsjett 2016 Økonomi- og handlingsplan Barnehagedekning - budsjettnotat

10 Budsjett 2016, Økonomi og handlingsplan

11 Innhald 1 Generelt om økonomiplanen Lovheimel og kommunalt reglement Økonomireglement til Årdal kommune Formål Bruksområde Ansvar Utarbeiding Økonomiplanen Plandokument Balansekrav Bakgrunnen for budsjettet føresetnadar Vurdering frå rådmannen Budsjettprosessen Målsetjing Føresetnadar Overordna styringssignal og utvikling Kommuneopplegget statsbudsjettet Dekning av tiltak i statsbudsjettet Utvikling i folketalet Budsjett i balanse Endringar i finanspostar Endringar på lønspostar Endringar på andre driftspostar Prisliste endringar i brukarbetaling m.m Balanse med saldering Tiltak som ikkje er innarbeida i budsjettet KOSTRA analysar Sunnhetsindikator Likviditetsindikator Netto lånegjeld Grunnskule korr. Brutto dr.utg Grunnskule gruppestørrelse klasse

12 5.6 Barnehage andel med barnehageplass Barnehage dr.utg. pr. barn Andel bebuara på institusjon Brutto dr.utg. pr. mottakar av heimetenester Handlefridom i økonomien ROBEK Status etter rekneskap Skatteinntekter og rammetilskot Utvikling siste 5 år KS sin prognosemodell Grunnlag budsjett 2016 økonomi- og handlingsplan Utfordring/avklaring Eigedomsskatt Utvikling eigedomsskatt Grunnlag budsjett 2016 økonmomi- og handlingsplan Utfordring/avklaring Konsesjonsavgift Utvikling konsesjonsavgift Grunnlag budsjett 2016 økonomi- og handlingsplan Utfordring/avklaring Renteinntekter og utbytte Utvikling renteinntekter Grunnlag budsjett 2016 økonomi- og handlingsplan Rente- og avdragsutgifter Låneportefylgje pr med bevegelse Grunnlag budsjett 2016 økonomi- og handlingsplan Utfordring/avklaring Kostnadsføring premieavvik KLP og SPK Grunnlag budsjett 2016 økonomi- og handlingsplan Utfordring/avklaring Momskompensasjon Utvikling momskompensasjon Kompensasjonsordningar

13 Utvikling refusjonordningar Husbanken siste 4 åra Utbytte Årdal Energi Rammevilkår for driftsnivå Grunnlag for fastsetjing av driftsrammer Frie inntekter Netto avdrags-renteutgifter Til fordeling (frie inntekter-netto rente-og avdragsutgifter) Tenesteområda Driftsrammer Sekretariatet for folkevalde Budsjettramme Vesentleg endringar Administrativ leiing Budsjettrammme Overføring til Årdal kyrkjelege fellesråd siste 4 åra Vesentleg endringar Satsingsområde og prioriterte tiltak Personalstab og fellesutgifter Budsjettramme Vesentleg endringar Satsingsområde og prioriterte tiltak Økonomistab Budsjettramme Satsingsområder og prioriterte tiltak Støttestab Budsjettramme Vesentleg endringar Satsingsområder og prioriterte tiltak Utvikling Budsjettramme Vesentleg endringar Satsingsområder og prioriterte tiltak Tangen skule

14 7.8.1 Budsjettrammer Vesentleg endringar Satsingsområder og prioriterte tiltak Målekort - grunnskulen Farnes skule Budsjettrammmer Vesentleg endringar Satsingsområder og prioriterte tiltak Barnehagane Budsjettrammer Vesentleg endringar Satsingsområder og prioriterte tiltak Målekort - barnehagane Vaksenopplæringen Budsjettrammer Vesentleg endringar Eldreomsorg Budsjettrammer Vesentlege endringar Satsingsområder og prioriterte tiltak Målekort eldreomsorg Spesialomsorg Budsjettrammmer Vesentleg endringar Satsingsområder og prioriterte tiltak Målekort - spesialomsorg Sosialtenesta Budsjettrammer Vesentleg endringar Målekort sosialkontoret/nav Målekort NAV; statleg del Helse Budsjettrammer

15 Vesentleg endringar Satsingsområder og prioriterte tiltak Målekort - helsetenester Målekort - barneverntenesta Satsingsområder og prioriterte tiltak ergo/fysioterapi Fritidstiltak Budsjettrammer Satsingsområder og prioriterte tiltak kulturskulen Kultur Budsjettrammer Målekort fritidstiltak og kultur Tekniske tenester - VAR Budsjett Vesentleg endringar Satsingsområder og prioriterte tiltak Tekniske tenester Budsjettrammer Vesentleg endringar FDV Budsjettrammer Vesentleg endringar Satsingsområder og prioriterte tiltak Målekort - FDV Obligatoriske tabellar og oversikter Driftsrekneskap økonomisk oversyn Budsjettskjema 1A -drift Budsjettskjema 1B fordeling til drift (Netto rammer ansvarsområder) Budsjettskjema Budsjettskjema 2 B fordeling investeringsbudsjett Handlingsplanar - VAR Handlingsplan renovasjon Handlingsplan avløp Handlingsplan vassforsyning

16 9.1.4 Investeringar VAR

17 1 Generelt om økonomiplanen 1.1 Lovheimel og kommunalt reglement I 44 i Kommunelova står fylgjande: Kommunestyret skal ein gang i året vedta ein rullerande økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatta minst dei fire neste budsjettåra. Økonomiplanen skal omfatta heile kommunen sin virksomhet og gje eit realistisk oversyn over sannsynlige inntekter, forventa utgifter og prioriterte oppgåver i planperioden. Planen skal vera sett opp på en oversiktlig måte. I økonomiplanen skal det for kvart einskild år økonomiplanen omfattar anvisast dekning for dei utgifter og oppgåver som er ført opp, jf. 46 nr. 6. Planar som omfattar avgrensande deler av kommunen sin virksomhet, skal integrerast i økonomiplanlegginga og bruken av midlar innarbeidast i planen. Kommunestyret vedtek sjølv økonomiplanen og endringar i denne. Vedtaket vert gjort med grunnlag av innstilling frå formannskapet. Innstillinga til økonomiplan, med dei framlegg til vedtak som ligg føre, skal leggast ut til ålmenn ettersyn minst 14 dagar før den vert handsama i kommunestyret. Dette gjeld likevel ikkje ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 1.2 Økonomireglement til Årdal kommune Formål Førmålet med utarbeiding av årsbudsjett og økonomiplan er å realisere målsetjingar som er fastsette i kommuneplanen sin langsiktige del, planlegga nye tiltak og føre kontroll med kommunen sin ressurstilgang og ressursbruk. Budsjettarbeidet vil også avdekkje kommunen sine ressursar og tilgang på ressursar, og gi informasjon om verknadene av uendra drift på dagens nivå Bruksområde Etter kommunelova 44 skal kommunestyret ein gong i året vedta ein rullerande økonomiplan. Økonomiplanen inneheld all verksemd som er omfatta av kommunen som juridisk person. Økonomiplanen skal leggjast til grunn ved kommunen sitt budsjettarbeid og anna verksemd. Sektorplanar skal integrerast i økonomiplanlegginga og bruk av midlar skal innarbeidast i økonomiplanen, jfr kommunelova 44, nr 5. Økonomiplan og årsbudsjett dannar grunnlaget for den kommunale økonomistyringa Ansvar Ansvaret for å utarbeide ein samla økonomiplan/årsbudsjett ligg hjå formannskapet. Formannskapet har ansvaret for å utarbeida framlegg til kommunestyret i økononomiplan- og årsbudsjettsakene. 7

18 1.2.4 Utarbeiding Kommuneplanen sin langsiktige del er grunnlag for utarbeiding av økonomiplan og årsbudsjett. I tillegg nyttar ein t.d. følgjande: kommunedelplan statsbudsjett budsjett frå områda årsrekneskap årsmelding evaluering av drift og vedtekne mål nasjonal rapporter Økonomiplanen Innan utgangen av juni kvart år skal rådmannen, saman med ordførar, utarbeide ein framdriftsplan for arbeidet med økonomiplan. Økonomiplanen skal: gjelde for fire år gje opplysningar om kva retning kommunen tenkjer å gå i framtida gje grunnlag for årsbudsjett følgje opp og føra vidare satsingsområde som er trekt opp i kommuneplanen sin langsiktige del og i sentrale vedtak. I samsvar med kommunelova 44 skal økonomiplanen omfatta heile den kommunale verksemda, vera realistisk og setjast opp på ein oversiktleg måte. Kommunestyret avgjer sjølv korleis økonomiplanen skal framstillast. Økonomiplanen skal vedtakast på netto ansvarsområde på lik line med budsjettet. Rådmannen utarbeider framlegg til økonomiplan for perioden, med grunnlag i seinast vedteke årsbudsjett, korrigert for: Forventa endringar i perioden (ny verksemd o.l.) Målsetjingar for områda sin verksemd Resultat som ein forventar å nå i planperioden Endringar i stillingar (nye/endringar/reduksjonar) Plandokument I samsvar med plan- og bygningsloven 10 og 11-1 og kommunelova 44 skal alle kommunar utarbeide ein kommuneplan med 12 års perspektiv og eit handlingsprogram med eit perspektiv på 4 år. Kommuneplan 4 12 års perspektiv Inneheld kommunen sin visjon, verdigrunnlag, fokusområder, og strategiar for satsningsområda i kommunen. Økonomi- og handlingsplan 1-4 års perspektiv Inneheld overordna målsetting for kvar sektor, samt økonomiske tiltak og rammevilkår. Budsjettdokument 1 år Inneheld mål som er målbare, inndelt i brukarfokus, internfokus og økonomifokus. Økonomisk ramme for kvart område vert vedteke 8

19 1.2.7 Balansekrav Ein økonomiplan skal vera i balanse; utgifter og inntekter skal vera like store. Kommunebudsjettet er splitta i to delar; eit driftsbudsjett og et investeringsbudsjett, - som kvar for seg må statta dette kravet. Balansebegrepet er ikkje så enkelt som det kan sjå ut til ved fyrste augekast. Det inneheld to dimensjonar; for det fyrste det som inneheld den kortsiktige finansielle balansen, - at peng ut av kommunekassen sin driftskonto og penger inn til denne kontoen summerar seg til same beløp. Men i tillegg kjem omsynet til balanse i form av langsiktig økonomisk bærekraft. Finansiell balanse. Kommunekassen sin pengestrøm består av to kretsløp. For det fyrste det eksterne, som inneheld alle betalbare forpliktelser og inntektsstrøm i høve til omgjevnadane. I tillegg kjem dei interne transaksjonene; utgifter kan finansierast med fondsmidler, - og desse vert då inntektsført som bruk av fond. I tillegg har ein utgiftsføringar i driftsbudsjettet av fondsavsetningar og overføring av midlar fra drift- til investeringsbudsjettet. Det finansielle balansekravet i kommuneloven skil ikkje mellom eksterne og interne transaksjoner. Ein kan altså balansera opp eit budsjett eller ein økonomiplan ved å bruke av fondsmidler. På kort sikt kan det dermed vera ein underdekning i det eksterne kretsløpet dersom ein har dekning for dette gjennom bruk av tidligere avsetninger. Langsiktig økonomisk balanse. Ein bærekraftig økonomi på lang sikt vil kreva ein viss margin mellom eksterne driftsinntekter og eksterne driftsutgifter. Dette fordi ein del av investeringsbudsjettet må finansierast med eigenkapital. Dersom ein kommune ikkje evnar å eigenkapitalfinansiera sine investeringer, må alt skje i form av låneopptak og tilskotsmidlar. Det kan gå greit dersom ein har svært lågt investeringsbehov. Dersom årlig låneopptak ikkje er større enn det ein årlig belastar driftsbudsjettet med i form av avdrag på eksisterende lån, vil det ligge til rette for ein balansert utvikling. Svært få kommunar er i ein slik situasjon. Dersom ein ikkje maktar å avsette ein del av driftsinntektene til investeringsformål, vil ein kome i ein situasjon der lånegjelda aukar. Dette fører i neste omgang til auka belastning på driftsbudsjettet, fordi rente- og avdragsutgiftene aukar. Ein må altså ha ein viss driftsmargin, - ein viss størrelse på netto driftsresultat for å ha langsiktig økonomisk balanse. Netto driftsresultat kan ein bruke til investeringer, - enten same år som det oppstår i form av overføringer fra drift- til investeringsbudsjett, - eller i form av fondsavsetninger til seinare år investeringar. Med ein netto driftsmargin (netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter) på rundt 2-2,5 %, antek det at ein er i stand til å ha økonomisk balanse på lang sikt (ref. NKRF sin veiledning). Dermed har ein to balansekrav som skal vera oppnådd i økonomiplanen; Det skal være finansiell balanse for kvart einskilde år i planperioden; summen av dei eksterne og interne inntektene skal vera like store som summen av dei eksterne og interne utgiftene. Ein skal forsøka å få en netto driftsmargin som ikkje kjem under 2,0 %. Budsjettet for 2015 er i brev datert godkjent av Fylkesmannen. Fylkesmannen har gjort fylgjande merknadar; Kommunen sitt budsjetterte netto driftsresultat for 2015 på 1,42 %, er mindre enn TBUs rettleiende sats på 1,75 %. Dette vil gje kommunen noko mindre reserver til ekstraordinære hendingar og planlagt vedlikehald/rehabilitering. Det vil derfor vere særdeles viktig for kommunen å følgje tett opp utviklinga i drifta gjennom året. 9

20 2 Bakgrunnen for budsjettet føresetnadar 2.1 Vurdering frå rådmannen Budsjettframlegget frå rådmannen er svært stramt i samsvar med eit breidt politisk ønskje om å kome ut av Robekregisteret i løpet av Som eit døme på dette kan nemnast at det ikkje er funne rom til å tilsette ein kommuneoverlege og ein kommunalsjef for barnehagar, skular, barnevern og kultur, områder som omfattar omlag 30% av budsjettet. Rådmannen har likevel funne rom for nokre tiltak på bakgrunn av signal som har kome inn frå drøftingane med dei folkevalde og overordna statlege føringar frå statsbudsjettet. Berre eit fåtal av framlegga frå rådmannen har som konsekvens at dei må vidareførast utover Rådmannen viser til oversikt under kap Budsjettet inneheld heller ikkje tiltak som dei folkevalde tidlegare har teke ut for å redusere «to av alt» i Årdal kommune, t.d. utebassenget på Årdalstangen. Rådmannen har heller ikkje teke med særlege investeringstiltak med unnatak av styrking av vegvedlikehald og eigedomar som det er funne plass til i driftsbudsjettet. Ingen av desse tiltaka vil bli finansierte ved låneopptak, noko det ikkje er høve til så lenge kommunen står i Robekregisteret. Årsaka til at rådmannen har teke med desse tiltaka, er eit erkjent og kommunisert behov for ikkje å auke forfallet på bygningsmassen og heilt naudsynt sikring av standarden på kommunale vegar. Rådmannen har også funne rom til ein mindre sum til mindre investeringar som tenesteområda kan søkje på og få tildelt etter ei nærare vurdering. Grunnlaget for budsjettet er KS-prognosen for fordeling mellom rammetilskot og skatteanslag og ei nærare vurdering av folketalsutviklinga. Det må understrekast at det er skjær i sjøen når det gjeld framtidig skattlegging av kraftanlegg og det er heller ikkje lagt inn styrking av kommunen sin organisasjon for å ta imot fleire flyktningar. Rådmannen er merksam på kommunestyret sitt vedtak og vil kome attende til budsjettkonsekvensane av dette i samband med 1. tertialrapport 2016 og framlegging av ein eigen plan for korleis kommunen skal ta imot, busetje og integrere flyktningane. Rådmannen vil peike på at det vil bli teke initiativ til styrking av miljøtiltak i kommunale bygg gjennom ein søknad til Enova om planleggingsstøtte til miljøtiltak. Metoden inneber at kommunen både kan redusere energikostnader, få eit billigare vedlikehald og ei oppgradering av bygga gjennom å bruke dei midlane kommunen sparer gjennom miljøtiltaka. Når det gjeld økonomiplanen, inneheld den ingen investeringar utanom reine VAR-tiltak i Dei folkevalde vil få høve til ei ny runde på dette ved rulleringa av økonomiplanen våren 2016 og ved handsaminga av planstrategien hausten Rådmannen vil iverksetje «prosessretta forbetringstiltak» innanfor dei områda der kommunen basert på Kostratal har det største forbetringspotensialet, nemleg undervisning og omsorg/spesialomsorg. Det er her kommunen har eit betydeleg høgare driftsnivå enn det staten reknar som kommunen sitt utgiftsbehov. Rådmannen vil ta del i dette arbeidet sjølv og sette saman prosjektgrupper med deltaking av leiarar og tillitsvalde. Rådmannen tek sikte på ei brei kartlegging både av Kostraavvik og avvik i høve til individuell utmåling av tenester både i skulane og i omsorg/spesialomsorg. Rådmannen vil rapportere til kommunestyret med sikte på iverksetjing av tiltak når konklusjonane ligg føre. Årdal kommune har framleis eit altfor høgt driftsnivå og talet på årsverk må reduserast dersom kommunen skal oppnå større økonomisk handlefridom enn tilfellet er i dag. Det er ei målsetjing å få fram konsekvensane av ytterlegare nedtak i drifta. 10

21 Malen i budsjett og handlingsplan er endra i samsvar med tidlegare varsel om ei sterkare fokusering på måling av kvalitet gjennom kvalitetsindikatorar og målekart. Arbeidet er ikkje sluttført og kvaliteten på målekorta skal ytterlegare forbetrast ved framlegginga av neste økonomiplan. Rådmannen tek sikte på å gjennomføre ei brukarundersøking i løpet av første halvår 2016 og tilbakemeldingane frå brukarane av dei kommunale tenestene vil bli grundig drøfta og vurderte både administrativt og politisk. Det er trass alt i møtet med brukarane at vi best blir målte. Rådmannen ønskjer dei folkevalde lukke til med den politiske handsamininga av årsbudsjett 2016 og økonomiplan Budsjettprosessen I motsetnad til tidlegare år, har budsjettprosessen vore administrativ. Rådmannen skal legge fram budsjettframlegg til formannskapet. Det er gjennomført ei administrativ kvalitetssikring av alle stillingsheimlar, med justeringar for forventa lønsnivå i Vidare har administrativ leiing hatt nær dialog med alle leiarane av tenesteområda og avvikla fleire møtepunkt for å ha eit best mogleg grunnlag for eit realistisk budsjett for På nokre tenesteområder er det gjort vesentlege endringar i ramma i høve til nivået i 2015, og viser i denne samanheng til detaljerte opplysningar i kap. «tenesteområda». 2.3 Målsetjing Målsetjinga med budsjettarbeid har vore å: Oppretthalda naudsynt tenestetilbod Prioritering av lovpålagte oppgåver Imøtekomme målsetjingar i overorda planar og vedtak Netto driftsresultat på minimum 1,75% 2.4 Føresetnadar Føresetnadar for budsjettet; Årslønsvekst 2 % (prognose SSB) KS sin prognosemodell har vore nytta til å vurdera dei frie inntektene (skatt og rammetilskot) Vidareføring av revidert budsjett 2015, med justering for vedtekne endringar Utbytte frå Årdal Energi til driftsføremål på kr ,- Ordinære pensjonskostnadar KLP 15,4 % ( ,5%) Arbeidsgjevaravgift 10,6 % Innskotsrente i samsvar med gjeldande rente oktober 2015 Lånerente i samsvar med gjeldande rente oktober 2015 Avdrag med grunnlag i nedbetalingsplan frå lånegjevar Endring i amortiseringsprinsippet på premieavviket Ingen investreringar utover det som ligg i handlingsplanen for VAR-området 11

22 3 Overordna styringssignal og utvikling 3.1 Kommuneopplegget statsbudsjettet Utdrag frå kapittelet om kommuneøkonomien i statsbudsjettet for 2016: Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,3 milliarder kroner i 2016, tilsvarende 1,7 prosent. Av veksten er 4,7 milliarder kroner frie inntekter. Det tilsvarer 1,4 prosent. Veksten er regnet fra inntektsnivået 2015 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett Inntektsveksten legger til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester. Veksten i frie inntekter omfatter blant annet 0,4 milliarder kroner til satsing på rusomsorg, 0,2 milliarder kroner til helsestasjoner og skolehelsetjenesten, 0,4 milliarder kroner til et mer fleksibelt barnehageopptak og 0,2 milliarder kroner til fornying og opprusting av fylkesveiene. Innenfor veksten i kommunesektorens samlede inntekter foreslår Regjeringen blant annet økte bevilgninger til følgende formål: Én ekstra time naturfag i grunnskolen Økt lærlingtilskudd Likeverdig behandling av kommunale og private barnehager nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende med demens Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser Ny investeringsramme på 3 milliarder kroner innenfor rentekompensasjonsordningen for fylkesveger I Regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting foreslås det et engangstilskudd på 500 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene. Midlene kommer i tillegg til veksten i kommunesektorens inntekter. Kommunene har et viktig ansvar for å sikre et godt velferdstilbud i hele landet. Barnehager, skole, primærhelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester og barnevern er viktige velferdstjenester som kommunene har ansvar for. 3.2 Dekning av tiltak i statsbudsjettet Tiltak som er medrekna i veksten i frie inntekter frå Demografikostnadar Pensjonskostnadar Rusomsorg: Betre rusomsorg skal fordelast etter sosialhjelpsnøkkelen Helsestasjon- /skulehelsetenesta m.m.; Særskilt fordeling (grønt hefte).for Årdal kommune utgjer dette kr ,- Fleksibelt barnehageopptak: Kompensasjon for heilårseffekt av eit meir fleksibelt barnehageopptak. Dette må utgreiast nærare. Tiltak som må dekkast innafor rammetilskotet: Øyeblikkeleg hjelp døgnopphald Informasjon-/rekrutteringsarbeid barnehagefeltet; Auka barnehagedekning for barn med 12

23 minoritetsspråkleg bakgrunn. Likeverdig handsaming av kommunale- ikkje kommunale barnehagar Auka kompetanse og kvalitet i barnehagane Ny naturfagstime trinn Ressurskrevande brukarar; endra innslagspunkt Øyremerka midlar/tilskot: Tiltakspakke for auka sysselsetjing: Likt beløp pr. innbyggar kr. 96. For Årdal utgjer dette ca. kr ,- Investeringstilskot til bygging og fornying av heildøgn omsorgplassar Dagtilbod til demente: Lovfesta frå Fleire psykologar i kommuane; Tilskot på kr pr. årsverk Rentekompensasjon skule/symjeanlegg Tabellen ovanfor syner nokre av føringane i framlegget til statsbudsjett Det er gjort vurderingar av desse føringane utan at det er særskilt lagt inn som auke på dei nemnde områda. Det som er lagt inn på områda er tiltakspakka på kr ,- under ansvarsområdet FDV, og ein 30% stilling på ansvarsområdet helse (helsesøster), og 1 stilling innafor psykiatri. 3.3 Utvikling i folketalet Årdal Folkemengd 1. jan. Folkemengd 1. jan. framskriving middels vekst framskriving middels vekst framskriving middels vekst framskriving middels vekst 13 framskriving middels vekst Menn 0 år år år år år år år år år år eller eldre Kvinner 0 år år år år år år år år år år eller eldre

24 4 Budsjett i balanse 4.1 Endringar i finanspostar Finanspostar meds endring i 2016 Regnskap Budsjett Budsjett Endring RENTER FORMIDLINGSLÅN RENTER PÅ ANDRE LÅN AVDRAG PÅ ANDRE UTLÅN DEKN. TIDL. ÅRS REGNSKAPSMESSIG MEIRF AVSETNING TIL DISPOSISJONSFOND RAMMETILSKOT REFUSJON 6-ÅRS REFORMA REFUSJON OMSORGSBUSTADER RENTEKOMPENSASJON SKULEANLEGG SKATTEINNTEKTER EIGEDOMSSKATT - VERK OG BRUK RENTEINNTEKTER - DRIFTSMIDLAR BANK RENTEINNTEKTER - FONDSMIDLAR UTBYTTE FRÅ SELSKAP Endringar på lønspostar LØNSPOSTANE Regnskap Budsjett Budsjett Endring LØNSUTGIFTER (ART PENSJONSINNSKOT ARBEIDSGJEVARAVGIFT Kommentar: Tabellen syner at lønspostane aukar med om lag kr. 7,8 mill. frå 2015 til 2016 (inkl. lønsjustering). Ved at ein endrar frå 1 til 7 års amortisering av premieavviket legg ein opp til ei korrigering av belastningane av pensjonsutgiftene på tenesteområda frå 19,5% i 2015 til 15,4% i Dette utgjer ein reduksjon på om lag 8,5 mill. (inkl. arbeidsgjevaravgifta). 14

25 4.3 Endringar på andre driftspostar TILTAK ENDRING Straumutgifter kommunale eigedommar (kommunal tariff) Asfaltering (prioritering stort etterslep) Vedlikehaldsutgifter kommunale eigedommar (inkl. tiltakspakke) Advokat og konsulenttenester (ref. bistand e-skatt) Nytt nødnett - alarmtelefon Overføring kyrkja (vedtak i omstllingsprosjektet) Mobil-/fasttelefon IT-utystyr, programvarelisens Brukarbetaling SFO (inntekt) Nytt tiltak eldreomsorg (netto utgift) Ressurskrevande brukara - refusjon (inntekt) Integreringstilskot flyktningar LMS (lokalmedisinsk senter - Lærdal) Nye tiltak barneverk Mindre investeringar (inventar/utstyr m.m.) stilling i psykisk helse og 30% stilling helsesøster Kommentar: Tabellen ovanfor syner dei mest sentrale endringane i budsjettframlegget frå rådmannen på driftspostar. 4.4 Prisliste endringar i brukarbetaling m.m. Rådmannen gjer framlegg om endringar i prisnivået utover reguleringen på 3% på nokre tenester, og viser her til vedlegget «prisliste»: Utleigeprisar; er regulert med 3% frå 2015 nivået Kommunale utleigebustadar; Det vert lagt fram justering av husleigene etter «gjengs leige» jfr. tidlegare sak Barnehage; Er regulert i samsvar med føringane i framlegg til statsbudsjett for 2016, til kr ,- for heil plass og kr ,- for delt plass. Syner elles til merknadane i prislista. SFO; Prisane for før og etter skuletid aukar med kr. 250,- pr.mnd., dvs. frå kr ,- i 2015 til kr ,- i Vidare er brukarbetalinga differensiert for bruk av tenestene før eller etter skuletid. Kulturskulen; Grunnopplæringen pr. semester vert regulert frå kr. 370,- i 2015 til kr. 660,- i Kontingenten og instrumentleige er regulert med 3%. Det vert innført ein rabattordning på 25% på syskenmoderasjon og for aktivitet 2 og 3. Eldreomsorg; brukarbetalinga er regulert med 3% og i samsvar med føringane i statsbudsjettet for sjølvkostrekneskapet på heimetenester m.m. Forskrift om vederlag for opphald i institusjon regulerar betalinga for institusjonsplass. Tekniske tenester; For VAR-området ligg grunnlaget for fastsetjing av abonnementsavgiftene som eige kapittel i budsjettdokumentet. Renovasjonsavgifta pr. husstand vert regulert opp frå kr ,50 i 2015 til kr ,50, dvs. med 2,8%. Kloakkavgifta er regulert frå kr. 562,50 15

26 til kr. 550,- i 2016, dvs. ein reduksjon på kr. 12,50 eller 2,2%. Avgifta for vatn vert uendra frå 2015 nivået. Gebyr etter matrikkellova; Gebyrsatsane på dei ulike deltenestene er regulert vesentleg. Reguleringa er gjort for å tilpasse seg gebyrsatsane i regionen. 4.5 Balanse med saldering Balanse Rekneskap Budsjett Budsjett Endring NETTO DRIFTSUTGIFTER Utgifter Inntekter Netto utgift NETTO FINANSINNTEKTER Utgifter Inntekter Netto inntekt BALANSE Kommentar; Tabellen syner at netto driftsutgifter aukar med kr.3,630 mill. frå 2015 til Netto driftsinntekter aukar med kr. 3,724 mill., og salderingen etter dette er på kr , Tiltak som ikkje er innarbeida i budsjettet Friluftsbasseng Årdalstangen Estimerte utgifter Kr Kommunalsjef oppvekst/kultur «Kr Kommuneoverlege 50% «Kr Avsetjing til klimafond 5% av utbytte frå Å.E. «Kr Styrking av NAV/helse og øk.sosialhjelp (flyktningar) Kr (F-sak 010/15 Auke i talet på tilsette i barnehagane sidane kommunen allereie har full dekning, etter barnehagelova 16

27 5 KOSTRA analysar 5.1 Sunnhetsindikator Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter ,1 3,2 2,5 2,8 2,7 2,6 2,1 1,8 2,6 2,4 1,8 1,8 2 1,3 0,2 1,1 1,1 1, ,9-2,1 Årdal Kostragr 12 Sogn og Fjordane Landet «Sunnhetsindikatoren» er netto driftsresultat som andel av brutto driftsinntekter. Talet seir kor «sunn» kommuneøkonomien er i kommunen. Tommelfingerregelen er at 1,75% er bra, og underskot er dårleg. Som diagrammet ovanfor syner så har Årdal kommune betydelege minustal i 2011 og 2012 til eit positivt tal tilsvarande K12 i 2014 og noko betre enn Sogn og Fjordane og landet. 5.2 Likviditetsindikator Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter ,4 22, ,8 16,2 16,1 15,3 14,4 13,7 14,3 13,6 15,5 12,812,5 14,3 10,4 12,5 1313, , Årdal Kostragr 12 Sogn og Fjordane Landet 17

28 Likviditetsindikatoren er arbeidskapital som andel av brutto driftsinntekter. Talet fortel kor likvid kommunen er. Negativ likviditet vil sei at kommune ikkje har nok pengar til løpande forpliktingar, og vil måtte nytte kassakreditt, Som tabellen syner ligg Årdal kommune om lag på same nivå som dei ein samanliknar seg med i oversynet. 5.3 Netto lånegjeld Netto lånegjeld i kroner per innbygger, Årdal Kostragr 12 Sogn og Fjordane Landet Tabellen syner at netto lånegjeld pr.innbyggar nådde ein topp for Årdal kommune i 2012 med kr ,-. Denne har vorte redusert dei 2 siste åra og ligg ved utgangen av 2014 på kr For gruppene som er med i tabellen syner utviklinga ein auke i oppgjeve tidsintervall, men alle ligg framleis godt under nivået til Årdal kommune. 18

29 5.4 Grunnskule korr. Brutto dr.utg Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev, Årdal Kostragr 12 Sogn og Fjordane Landet 5.5 Grunnskule gruppestørrelse klasse Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 16 14,9 14,7 14,7 14,4 14, ,1 12,714,1 12,8 12,8 11,9 13,2 12,6 12,1 13,2 12,4 12,7 12,3 12,2 12, Årdal Kostragr 12 Sogn og Fjordane Landet 19

30 5.6 Barnehage andel med barnehageplass 98 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 96 96, ,7 93,9 95,1 94, ,2 91,8 92,8 91,4 91,9 91,2 91,6 92,1 91,9 91, , ,2 89,3 89, Årdal Kostragr 12 Sogn og Fjordane Landet Tabellen syner at Årdal kommune i heile tidsperioden har hatt høgst andel barn i barnehagen samanlikna med både K12, Sogn og Fj. Og for heile landet. 5.7 Barnehage dr.utg. pr. barn Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Årdal Kostragr 12 Sogn og Fjordane Landet 20