Årsmelding Lund kommune

Transkript

1 Årsmelding 2012 Lund kommune

2 Side 1 L U N D K O M U N E R Å D M A N N E N S K O M M E N T A R E R M A R S Å R S M E L D I N G I D E N N E Å R S M E L D I N G E N R Å D M A N N E N S K O M M E N T A R E R L U N D K O M M U N E T O T A L T S E N T R A L A D M I - N I S T R A S J O N E N O P P V E K S T O G K U L T U R H E L S E. O G O M - S O R G P L A N, N Æ R I N G O G M I L J Ø K O S T R A T A L L O R G A N I S E R I N G K O M M. S A K E R S T Ø R R E G L A D - N Y H E T E R : Sykefraværsstallene ble historisk lave i S I D E 1-2 S I D E 3-5 S I D E 6 S I D E 7-8 S I D E S I D E S I D E Dalane barnevern hever nivået på barnevernsarbeidet i Lund kommune. I N N L E D N I N G Hovedtyngden av kommunens oppgaver dreier seg ikke om produksjon av gitte varer og tjenester. Det er en vesensforskjell fra en vanlig bedrift. Kommunene er med og former levende mennesker, gjennom barnehage, skole, barnevern, fysisk og psykisk helsevern, pleie og omsorg med mer. Produktkvalitet kan variere og lar seg knapt nok tallfeste, i alle fall ikke i kroner og øre. B E F O L K N I N G S U T V I K L I N G Årsmeldingen er administrasjonens rapport til kommunestyret om ressursbruk og resultater i året som gikk. Kommunelovens regnskapsforskrift framhever årsmeldingen som et av kommunens viktigste dokumenter. Årsmeldingen er en god innføring i Lund kommunes virksomhet både i forhold til økonomiske oversikter og tilbakemeldinger fra de enkelte etatenes virksomhet. Ved inngangen til 2013 hadde Lund kommune innbyggere som er 10 færre enn året før. For første gang går antallet ned på Moi, mens de øker svakt både i Heskestad og Hovsherad. Lunds folkemengde Folkemengde pr. 1/ Kretsfordeling pr. 1/1 : I Heskestad I Hovsherad Moi M Y E Å G L E D E S E G O V E R, M E N O G S Å N O E N B E K Y M R I N G E R : Kommunens grunnleggende mål for sin virksomhet er å gi størst mulig velferd til befolkningen innenfor de rammene lovgivningen og de folkevalgte bestemmer. I motsetning til privat virksomhet har kommunene ikke økonomisk formål med sin virksomhet. Et positivt driftsresultat er dog en forutsetning for en levedyktig kommune og det er derfor gledelig å konstantere at vi oppnådde dette også i Etter første tertial lå det an til et driftsunderskudd i størrelsesorden 3 mill kr. Etter forslag fra rådmannen vedtok kommunestyret i juni å innføre begrenset ansettelsesstopp og oppmoding til sparing over hele linjen. Det er da gledelig å konstantere at dette har hatt sin virkning og at det nå framlegges et netto driftsresultat på 2,9 mill kr (1,2 %). Gjelden øker dog betydelig grunnet bygging av flerbrukshallen, men vi klarer å opprettholde et disposisjonsfond med ca 14 mill kr. Sykefraværstallene for 2012 ble historisk lave med 5,49 %. Tilsvarende tall for 2009, 2010 og 2011 var henholdsvis: 8,20 %, 8,04 % og 7,09 %. På landsbasis lå sykefraværstallene like over 9 % i Byggingen av svømme og flerbrukshallen til ca 70 mill kr startet opp andre uken i april, og så langt holder byggentreprenøren framdriftsplanen med ferdigstilling Det ser også ut til at vedtatt kostnadsramme holder. Her har Lunds befolkning mye å glede seg til. Nye gode stoler er montert i Lundetun og når står kinosalen fram som ny og moderne. Vann- og avløpsanlegget på Eik nærmer seg fullførelse. Lunnan renseanlegg er kuttet ut og avløpsvannet er ført ned til Eik. Vannverket på Lunnan har fått ph-justeringsanlegg og høydebasseng er montert.

3 R Å D M A N N E S K O M M E N T A R E R Side 2 Etterlengtet gang-/sykkelsti fra Øvre Stranda til Brekkevegen på Moi er fullført og dermed er det åpnet for en ny fin turvegmulighet. Dalane barnevern som er et interkommunalt samarbeid mellom Lund, Sokndal og Eigersund er inne i sitt første driftsår og nivået på barnevernsarbeidet i Lund er nå godt. De ansatte i Lund kommune. Rådmannen vil takke de over 220 ansatte som arbeider med ulike oppgaver i kommunen. De legger ned en betydelig innsats for å gi gode tjenestetilbud til innbyggerne. Antall ansatte på NorDan som er kommunens største arbeidsplass, har blitt kraftig redusert de siste årene. Tilsynelatende synes det som om det går godt i industrien med full sysselsetting og positive driftsresultat. Da bør det nevnes at i toppåret for NorDan as i 2007 var det hele 560 ansatte på Moi. Pr var dette tallet redusert til 413, dvs en reduksjon på hele 147 ansatte. I følge NorDan as medfører det sterke kostnadspresset her i landet at de i beste fall vil klare å opprettholde dagens bemanning framover og da må de fortsette å automatisere produksjonen. Dette betyr at det er viktig for Lund kommune å få tilrettelagt for alternative industrietableringer som ikke er tilsvarende konkurranseutsatt (oljerelatert virksomhet i Stavangerregionen). Bilde viser Lund felles elevråd som synes å trives godt som politikere når de skal prioritere og fordele kr til gode formål rundt om på skolene. De legger stor iver og engasjement i arbeidet. U T F O R D R I N G E R F R A M O V E R Juiceproduksjonen på Ualand ble nedlagt og det er ikke avklart hva som skal skje her videre. Det er viktig med å få nye arbeidsplasser i denne delen av kommunen. E-39 forblir en trafikkfarlig veg gjennom Lund kommune. På 4 måneder hadde vi 2 dødsulykker. Lund kommune må stå på for å få ny 4-felts E-39 eller midtdelere som hindrer møteulykker hvor flest alvorlig ulykker oppstår. Antall innbyggere går svakt tilbake i Moi-området. Å opprettholde folketallet er en viktig oppgave for kommunen ved bl.a. å legger til rette for nye og L I K E S T I L L I N G attraktive industritomter og nye boligfelt. Via kommuneplanens arealdel som skal utarbeides i 2013, vil politikerne stilles over vanskelig valg med hensyn til arealdisponeringer i alle deler av kommunen. Å tilpasse tjenestetilbudet etter de økonomiske rammene som politikerne vedtar, er utfordrende når behovene er større enn ressursene. Innbyggerne har rettigheter og krav på tjenester som ikke alltid står i forhold til de ressursene kommunen har til rådighet, og det er smertefullt å innrette tjenestetilbudet etter de økonomiske mulighetene. Antall ansatte hos NorDan som er kommunens største arbeidsplass, har blitt redusert med nærmere 150 personer på Moi de siste 5 årene. Det er mange deltidsstillinger i kommunen og i hovedsak er det kvinner som arbeider deltid. Noe av dette er ufrivillig deltid, men undersøkelser viser at langt de fleste ønsker deltidsstillinger. Spesielt har det vært utfordring å få store stillingsbrøker i pleie og omsorgssektoren. Dette gjelder også assistenter i skole og SFO. Ca. 75 % av kvinnene har deltidsstillinger, mens for mennene er det ca. 32 %. Gjennomsnitt årslønn for kvinnene er kr, en økning på kr fra året før, mens den for mennene er kr, en økning på kr. Det er ikke forskjell i lønn for likt arbeid mellom kvinner og menn i Lund. Det er heller ikke forskjell i lønn om en er vikar eller fast ansatt. I rådmannens ledergruppe er alle menn (5). Blant avdelingslederne er det 10 kvinner og 8 menn. Ca 75 % av de fast ansatte i Lund kommune er kvinner, noe som er det normale i kommune-norge. Både i forhold til daglig drift og rekruttering av ansatte tilstrebes mest mulig lik behandling av begge kjønn. I forhold til nyansettelse er dette med likere fordeling mellom kjønnene et viktig moment som blir og vil bli vurdert framover. Lund kommune hadde heller ikke i 2012 innleide vikarer fra private vikarbyråer.

4 Side 3 O V E R S K R I F T F O R A R T I K K E L L U N D K O M M U N E T O T A L T P E R S O N A L E Lund kommune hadde ved inngangen til årsverk. Reduksjonen skyldes at ca. 35 årsverk i Hammeren barnehage ikke lenger er kommunalt ansatte, men private. Etatene har hatt følgende personalutvikling. Nye stillinger opprettet i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2010 er tatt med Sentraladm. OK-etaten HO-et aten PNM-etaten S Y K E F R A V Æ R O G H M S ( H E L S E, M I L J Ø O G S I K K E R H E T ) Sykefraværet har vært historisk lavt i Totalfraværet gikk ned fra 7,09 % i 2011 til 5,49 % i Målet var 7 %. Imidlertid økte korttidsfraværet som må dekkes av arbeidsgiver (kommunen) fra 1,79 % i 2011 til 1,9 % i I følge statistikk fra KS ligger sykefraværet i kommunesektoren 3. kvartal 2012 på 9,9 % på landsbasis hvorav kvinner har et fravær på 10,7 % og menn 5,7 %. Dette siste er noe av forklaringen på hvorfor fraværet i kommunesektoren ligger over andre sektorer, da det her er en stor overvekt av kvinnelige arbeidsplasser. Lund kommune følger fraværstallene tett og alle større avdelinger får månedlige tilbakemeldinger på hvordan de ligger an. Det gjøres et godt og målrettet oppfølgingsarbeid i alle avdelingene. Sykefraværsutviklingen de siste 10 årene. 8,2 % 8,0 % 7,5 % 7,1 % 6,5 % 6,6 % 6,3 % 6,5 % 7,1 % En viktig målsetting er at ingen ansatte i Lund kommune skal ha sykefravær grunnet forhold på egen arbeidsplass den skal være trygg og trivelig! Seniortiltak: Lund kommune mener at seniorer utgjør en viktig ressurs og kommunestyret har derfor vedtatt et seniortillegg med kr per år ved full stilling, evt. tilsvarende uttak av ekstra ferie fra og med fylte 62 år. I 2012 var det 33 personer, mot 30 året før som benyttet seg av denne ordningen og lønns og sosialkostnader var kr mot kr året før. Lund kommune har en god seniorordning sammenlignet med mange andre kommuner. Lund kommune sparte i 2012 over kr på å være selvassurandører for AFP ordningen (62-64 år). Per var det 2 personer som tar ut delvis AFP. Dette viser at det er få personer i Lund kommune som går av ved fylte 5,5 % 62 år. Etiske retningslinjer: Lund kommune har utarbeidet etiske retningslinjer. En mand er fattig, som er uten sorg, men rik er den som tar sitt brød på borg og enda deler det med den som trenger. Fattig er den som teller sine penger. Arnulf Øverland Kommunen arbeider aktiv med å bekjempe uetisk adferd gjennom tilsyn, revisjonskontroller og forvaltningsrevisjoner.

5 Side 4 L U N D K O M M U N E T O T A L T Ø K O N O M I S K R E S U L T A T O G U T V I K L I N G Regnskapsmessig overskudd. Når driftsinntektene er høyere enn driftsutgiftene, blir det et positivt netto driftsresultat. Når bruk av tidligere oppsparte midler (fondsmidler) og overføringer til investeringsregnskapet er foretatt, framkommer et regnskapsmessig resultat. I 2012 ble netto driftsresultat 2,928 mill. kr. Etter overføring til investeringsregnskapet og bruk av og avsetning til fond, ble det regnskapsmessige resultatet kr (overskudd). Netto driftresultat var budsjettert til 9,6 mill. kr som hovedsakelig skulle komme fra momskompensasjon fra bygging av ny svømme- og flerbrukshall. Betalingsplanen for dette prosjektet ble ikke slik som antatt for Dette medførte mindre momskompensasjon i driftsregnskapet og følgelig mindre utbetalinger i investeringsregnskapet. Dette vil utlignes i 2013 når prosjektet skal stå ferdig. Det er i Helse og omsorgsetaten det er størst utfordring å holde budsjettrammen. Merforbruk på institusjonen, i barnevernet og NAV gjorde at etaten fikk et merforbruk på 1,3 mill. kr som dog er over 1 mill. kr bedre enn året før. Også en snørik desember medførte betydelige utgifter innen Plan-, næring og miljøetaten og dette reduserte overskuddet her. NETTO DRIFTSRESULTAT er et sentralt resultatbegrep som viser hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til finansiering av investeringer og avsetninger. Stolpediagrammet under viser utviklingen de siste 10 årene. (Tall i hele tusen) Lund kommune sitt netto driftsresultat i 2012 er pluss 1,17 prosent mot minus 0,4 prosent året før. KS anbefaler at netto driftsresultat minst blir 3 prosent for at kommunene skal ha et tilfredsstillende handlingsrom. Landsgjennomsnittet ligger i ca. 2,7 prosent. Inntektsutvikling Sum driftsinntekter økte med 3,2 % fra 2011 til Tilsvarende tall fra 2010 til 2011 var på 6,7%. I forhold til revidert budsjett var økningen 3,3 %. Økte inntekter fra salgs og leieinntekter, høyere inntektsutjevning fra staten og andre refusjoner er hovedårsaken til økningen. Det blir ikke budsjettert med sykelønnsrefusjoner som i 2012 var på 4,9 mill. kr. Lund er en skattesvak kommune. Rådmannen vil minne om at Lund er uten eiendomsskatt, noe som ville kunne gitt en merinntekt på 4 5 mill. kr og har lave gebyrer på kommunale tjenester. Utgiftsutvikling Sum driftsutgifter økte med 1,8 % fra 2011 til Året før var denne økningen 6,7 % Lønnkostnadene som utgjør 2/3 av de samlede utgifter, økte kun med 0,5 % mot 7,5 % året før. Rådmannen innførte ansettelseskontroll etter sommeren der kun de mest nødvendige stillingene ble besatt samtidig som bruk av vikarer ble innskjerpet som et tiltak for å redusere utgiftene. Dette sammen med en generell fokus på utgiftsreduserende tiltak var viktige for å holde utgiftene nede. Det er utfordrende å imøtekomme økende behov innen barnevern, helse og omsorg. Renter, utbytte og avdrag Totalt ble resultatet fra eksterne finanstransaksjoner 1,1 mill. kr bedre enn budsjettert. Høyere renteinntekter og utbytte fra energiselskapene trekke i positiv retning, mens et større avdrag på lån til investeringer reduserer resultatet. Ennå er likviditetsbeholdning større enn forutsatt grunnet utsatt oppstart av svømme og flerbrukshallen. Se tabellene neste side om renter og avdrag. Kommunen oppnådde en betydelig forbedring av rentebetingelsene etter at banktjenestene ble konkurranseutsatt i Investeringer Det ble investert for over 30 mill. kr i 2012 mot budsjetterte investeringer på 53,7 mill. kr. Grunnen til denne differansen er at det var planlagt en langt større del av svømme og flerbrukshallen skulle vært igangsatt i 2012 (39 mill. kr mot forbruk på 18,4 mill. kr). For 2013 er det gjenstående beløpet for dette prosjektet på 47,5 mill. kr før det er fullført). Utvidelse av Haukland bofellesskap som var beregnet til 5,2 mill. kr har blitt avlyst og er ført opp med annet beløp i Andre større prosjekt i 2012 har vært utbedring av vann og avløp i Hovsherad, diverse vegprosjekt, asfaltering og gatelys. Likviditet Ved utgangen av 2012 hadde kommunen en likviditetsbeholdning på 57,3 mill. kr mot 66,3 mill. kr i Forholdet mellom omløpsmidler (bank og kortsiktige fordringer) og kortsiktig gjeld er likviditetsgraden. Nøkkeltall forteller om kommunens evne til å dekke kortsiktige forpliktelser. Likviditetsgraden under tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidler som bank og kasse. Nøkkeltallet bør være størst mulig over 1. Likviditetsgrad 3 viser at kommunen har tilstrekkelig med likvider til å dekke den kortsiktige gjelden Likviditetsgrad 3 1,5 1,9 1,2 1,3 1,4

6 Side 5 E T A T E N E S D R I F T S R E S U L T A T : Tabellen viser etatenes avvik i forhold til revidert budsjett. I beløpene inngår bruk av og avsetninger til fond. I henhold til delegasjonsreglementet er det totalt avsatt kr til frie fond kr (Minus er negativ) 2012 Rev.budsj. Avvik SENTRAL- Utgift ADMINISTRASJON Inntekt Netto utgift Fordeling av brutto driftsutgifter på etatene: PNM 12% SA 7% OPPVEKST- Utgift OG KULTUR Inntekt Netto utgift HELSE- Utgift OG OMSORG Inntekt Netto utgift PLAN-NÆRING- Utgift MILJØ Inntekt Netto utgift HO 35% OK 46% K O M M U N E N S F O N D S M I D L E R O G U D I S P O N E R T O V E R S K U D D : (1000 kr) Tabellen til høyre viser utviklingen av kommunens Disposisjonsfond fond og udisponert overskudd. Overskudd er midler Bundne driftsfond som kommunestyret fritt kan disponere til investeringer, drift eller til avsetninger. Ubundet investeringsfond Bundne investeringsfond Det regnskapsmessige resultat for 2012 ble Udisponert overskudd kr som er et udisponert overskudd. Sum fond/udisp.overskudd U T V I K L I N G E N A V N E T T O G J E L D O G N E T T O R E N T E R / A V D R A G (1000 kr) Netto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 49 % 44 % 41 % 39 % 35 % Netto renter og avdrag i % av brutto driftsinnt.* 1,9 1,8 1,1 1,0 1,2 Folketallet har gått noe ned, mens gjelden øker. Lund kommune har tidligere vært rentenøytral, det vil si at renteinntektene har vært like høye som renteutgiftene og en renteøkning har ikke påvirket utgiftssiden. Med så høy gjeldsgrad vil en renteøkning på 1 % kunne medføre en utgiftsøkning på nærmere 1 mill. kr. Det er evnen til å betjene renter og avdrag som avgjør hvor stor gjeld vi kan ha. (1000 kr) Lund Fl.fjord Soknd. Eigers. Rogal. Netto lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 49 % 69 % 100 % 55 % 49 % Netto renter og avdrag i % av brutto driftsinnt.* 1,9 1,7 1,6 2,1 2,3 *Gjennomsnitt for kommune-norge ligger på 2,8. I netto renter og avdrag er ikke tatt med inntekter som kommunen mottar fra Husbanken i forbindelse med tilskudd som blir gitt for dekning av renter/avdrag for bygging av omsorgsboliger, skolebygg mv. Disse spesielle inntektene blir ikke fanget opp i Kostra-rapporteringer. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår Startlån (formidlingslån) og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Netto renter/avdrag er definert som (renteutgifter renteinntekter, tap eller gevinst på finansielle instrumenter og netto avdrag/ driftsinntektene)*100. Tallene bygger på statistikk fra KOSTRA-rapporteringen.

7 Side 6 S E N T R A L - A D M I N I S T R A S J O N E N Ø K O N O M I Ansv. Hvor Regnskap Rev.budsj. Avvik 110 Politisk aktivitet Kontrollutvalg/revisjon Vennskapssamarbeid RS-stab Felles IKT-drift Su m SENTRALADMINISTRASJONEN fikk i 2012 et mindreforbruk på kr i forhold til revidert budsjett som hadde en nettoramme 15,801 mill. kr. Året før var resultatet et merforbruk på kr. Årsaken til merforbruket i RS-stab var at utgifter til konsulenthonorar for utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel på kr som ikke var medtatt i budsjettet for etaten. Mindreforbruk innen Politisk styring har gjort det mulig å avsette kr til driftsfond som nå er på kr. T J E N E S T E P R O D U K S J O N Rådmannens stab utarbeider budsjett og økonomiske prognoser, er ansvarlig for føring av regnskap (også for Kirkelig fellesråd), foretar lønnsutbetalinger i samarbeid med etatene, krever inn kommunale gebyrer, avgifter og skatter, er ansvarlig for kommunens felles IKTfunksjoner og skolenett, er kommunens postmottak, utfører sentralbordtjenester og er ansvarlig for at kommune-/fylkestingsvalg og stortingsvalg blir gjennomført. I løpet av 2012 ble ansvaret for all flyktningarbeid, fra mottak til integrering overtatt av NAV-kontoret som et tiltak for å ha en rasjonell drift av dette arbeidet. Det er krevende årlig å motta 10 nye flyktninger som er kommunens mål. For å lykkes må vi ha et vel fungerende mottaksapparat, nok boliger, norskopplæring både blant barna og de voksne og ikke minst jobbmuligheter. Kommunestyret vedtok i slutten av året å innføre elektronisk saksdokumenter for alle politiske utvalg. Det ble innkjøpt 50 lesebrett til hovedutvalgene, kommunestyret og kontrollutvalget. Politikerne har fått opplæring i løpet av vinteren for å ta i bruk dette i det første kommunestyremøte i mars Skatteoppkreveren utførte 3 arbeidsgiverkontroller i 2012, noe som er litt under det som er forventet av skattemyndighetene, men godt over det antall de øvrige kommunene i Dalane utfører. De har nemmelig ingen. Arbeidsgiverkontroll er utfordrende for små kommuner både i forhold til ressursbruk og ikke minst kompetanse i et meget komplisert regelverk. ØKONOMIOPPGAVERPG R Lønnsslipper, antall pr. mnd Lønnsutgifter inkl. sos. utgifter 168 mkr 165 mkr 154 mkr 142 mkr 131 mkr Sykelønnsrefusjon 4,9 mkr 7,7 mkr 8,4 mkr 5,4 mkr 6,4 mkr Skatter/avgifter totalt 312 mkr 289 mkr 279 mkr 272 mkr 291 mkr Kommunal fakturering 46,1 mkr 43,7 mkr 43,3 mkr 39,5 mkr 38,4 mkr Skannede dokumenter Søkere på stillinger i kommunen R E S U L T A T : Det er gledelig at Sentraladministrasjonen fikk et mindreforbruk dette året i motsatt til de to forrige årene hvor det var et merforbruk. I tillegg har det vært mulig å avsette over kr til etatens driftsfond som nå er på kr i Prognosene for kommunens totale driftsresultat som ble gitt løpet av 2012, har på en god måte avspeilet det endelig resultatet i forhold til budsjett. Budsjettverktøyet Planner som etter planen skal gi de budsjettansvarlige muligheter til selv å foreta budsjettering og kontroll ble installert, men ikke tatt i bruk i Planen er å gjøre dette i Videre er Anleggs-mondulen i Agresso som skal håndtere kommunens anleggsmidler i forhold til aktivering og avskrivninger anskaffet. efaktura (b2c) og elektronisk faktura (c2c) som er pålagt alle kommuner, ble påbegynt og skal etter planen være tilgjengelig for innbyggerne innen våren Sykefraværet var på 1,6 % i 2012 mot målsettingen som var 2,5 %. Utfordringer for Sentraladministrasjonen i 2013 vil bli: Opplæring i bruk av nye økonomiske dataprogram. I løpet av året ble kommunens sentrale datanett (brannmurer mv) oppgradert for å gi en mer robust løsning for å takle nye løsninger mot Helse-nett og fagsystemene på sjukeheimen. Ta i bruk nye løsninger for elektronisk fakturabehandling Etablering av Facebook-side jfr. Kommunestyrets vedtak Utskrifting av eldre arbeidstakere med lang arbeidserfaring.

8 Side 7 O P P V E K S T O G K U L T U R - E T A T E N Ø K O N O M I Ansv. Hvor Regnskap Rev.budsj. Avvik 210 OK-stab Lund ungdomsskole Nygård skole Kiellands Minne Heskestad skule Personal i Hammeren Hovsherad barnehage Heskestad barnehage Sum T J E N E S T E P R O D U K S J O N SYKEFRAVÆRET 2011 Mål Res. Nygård skole 5 % 4,1 % Kiellands Minne 4 % 4,5 % Heskestad skule 5 % 7,1 % Lund ungdomsskole 4,5 % 2,4 % Heskestad barnehage 6 % 3,2 % Hovsherad barnehage 10 % 16,3 % Sum hele etaten 5,8 % Det totale sykefraværet i etaten ligger under kommunens målsetting på 7 %, fra 7,5 % i 2011 til 5,8 % i Det arbeidets aktiv med sykefraværsoppfølging i alle ledd. Barnehager Forskrift om likeverdig behandling av private og offentlige barnehager gjorde at Lund kommune i 2012 måtte utbetale et større ekstra tilskudd til Hammeren barnehage. Disse midlene må kommunen yte dels via skjønnsmidler barnehage og ved å redusere kostnadene innen andre funksjoner i o/k-etaten. Det er i 2012 igangsatt en prosess for å privatisere alle barnehagene for å kunne redusere kostnadene. Lund kommune har 50 % stilling som barnehagekonsulent som har det daglige tilsynet med barnehagene og som også er bindeleddet mellom de enkelte barnehagene. I tillegg er det en spesialpedagog i 80 % stilling som gir spesialpedagogisk hjelp til barn som trenger det. I 2012 var det 7 barn som fikk slik hjelp. Stillingen skal også være bindeleddet med PPT og andre rådgivende organ samt gi råd og veiledning til personalet. ANTALL BARN I BARNEHAGER Heskestad barnehage Hovsherad barnehage Hammeren barnehage Sum Oppvekst- og kulturetatens hadde i 2012 et mindreforbruk på kr i forhold til revidert budsjett som hadde en netto ramme på mill. kr. Året før var det et mindreforbruk på kr. Det er gledelig at etaten også dette året hadde et mindreforbruk selv om det var lite. Alle avdelingene ble pålagt å spare inn på forbruket for året for å dekke merutgiftene til i forbindelse med å etterkomme forskrift om likverdig behandling av private barnehager som gav økt tilskudd til Hammeren barnehage. Gledelig er det da å konstantere at de aller fleste avdelingene klarte oppgaven å unngå overforbruk. ANTALL BARN I SKOLENE Kiellands Minne Heskestad skule Nygård barneskole Lund ungdomsskole Sum Grunnskolen i Lund I 2012 har grunnskolen hatt et tett og godt samarbeid med Utdanningsdirektoratet om skoleutvikling. Rektorene og kommunalsjefen har organisert seg i en skoleutviklingsgruppe som har gjennomført det arbeid en har blitt enig med Utdanningsdirektoratet om å utføre. Ståstedsanalyser og forslag på tiltak har hver skole utarbeidet for å danne grunnlag for en oppvekst-plan for Lund kommune. Dette arbeidet fortsetter også i Kiellands Minne har utarbeidet ny handlingsplan for mobbing og annen krekende atferd. Skolen har også satt i gang tiltak for å styrke barns psykiske helse og styrket tilpasset opplæring ved å dele elevene inn i mindre grupper i norsk, matematikk og engelsk. Det er montert 4 nye Smartboard. Nygård barneskole har gitt bedre tilbud for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Det er også utarbeidet en felles mal for underveisvurdering av elevene. Skolen oppnådde gode resultater på nasjonale prøver i norsk, matematikk og engelsk i 5. trinn. Heskestad skule har styrket fagene norsk, engelsk og matematikk. Skolen har utviklet elevene til mer aktive brukere av digital læringsplattform og har installert flere smartboard.

9 Side 8 Kunst og kulturformidling Ungdommens kulturmønstring er det største arrangementet som gjennomføres i Lundetun hvert år. I mars ble Dalane kulturfestival arrangert i alle kommuner med stor deltakelse og gode tilbakemeldinger. Lund var vertskap for Det store Korslaget som endte opp med at Sokndal/Lund-koret med Hanne Krogh som leder ble kåret til det beste. Andre tiltak innen kultursektoren. I 2012 ble det utbetalt kr til lag og foreninger. I tillegg fikk 5 personer tildelt tilsammen kr fra satsingsfondet. NorDan kulturfond fordelte også kr til ulike lag og enkeltpersoner. Til sammen delte NorDan kulturfond ut ca kr til ulike tiltak i løpet av Sammen med rektorene og skoleledere gjennomførte Utdanningsdirektoratet en omfattende kartlegging og skolering for å utvikle skolene i Lund. Lund ungdomsskole startet i 2012 med voksenopplæring for fremmedspråklig elever (50 personer) som ledes av rektor og 3 lærere. Tilbudet ble flyttet fra Flekkefjord til Moi og har vært en suksess. Skolen har arrangert Berlin-tur for 10. trinn, leirskole for 9. trinn og bli kjent dager for 8. trinn. Det er gjennomført sentrale elevundersøkelser og resultater fra 8. trinn brukes som veiledning for enkeltelever i norsk, matematikk og enkelsk. Utviklingen måles ved nasjonale prøver på 9. trinn. Skåland opplæring er opplæringsdelen som Lund kommune driver på vegne av Rogaland fylkekommune ved Skåland Ungdomssenter. BUF-etat vil legge ned denne institusjonen, noe som vil få konsekvenser for opplæringsdelen som også trues av nedlegging. Avgjørelsen vil bli tatt i løpet av KULTUR Lund folkebibliotek har i overkant av 1700 brukere som i 2012 lånte nesten bøker. Dette er nedgang fra året før, men Lund har et høyt utlån totalt sett. Det digitale registrerings og utlånssystemet skal oppgraderes i Lund musikk- og kulturskole har stabil etterspørsel, men fikk en nedgang i dans da en av lærerne sluttet. 22 % av grunnskoleelevene i Lund går i musikk og kulturskolen. 26 elever er over 18 år. Lund bygdemuseum og kulturbank har i 2012 hatt fokus på kirkens 200 års jubileum. Foruten den vanlige guidingen som utføres av ungdom i ferien og andre frivillige, har det også vært en rekke arrangementer i Haien og på museet. Spesielt nevnes junikonsert med Gøran Fristorp og Viggo Sandvik. Lund kino holdt stengt i 2 måneder i forbindelse med renovering av kinosalen. Det ble da montert nytt gulv og nye stoler. Av den grunn gikk besøkstallet noe ned til litt i underkant av 6000 personer. Lille og storesal i Lundetun står nå for tur til å bli renovert. Det er søkt om eksterne midler til dette. Huset som inneholder aktiviteter for LuMok, psykiatrisk dagsenter og Lund folkebibliotek og som leies av kommunen, trenger også forbedringer. Reiselivstjenester kjøpes av Lund næringshage. Næringshagen har ansvar for aktiviteter som guiding av turistbusser, utvikling av brosjyrer og annen markedsføring av Lund. Etter som Visit Dalane er lagt ned, er det behov for en diskusjon med de øvrige kommunene om hva som skal gjøres videre med utadrettet virksomhet. R E S U L T A T V U R D E R I N G Økonomistyring og sykefraværsoppfølging er to viktige satsingsområder i etaten og innsatsen gjennom året på disse områdene viser at vi har lykkes. Det er svært gledelig. Usikkerheten omkring størrelsen på tilskuddet til Hammeren barnehage utfordrer budsjettbalansen. 1 kroner brukt i den kommunale barnehagen gir nærmere 3 kr til Hammeren. Da er vi sårbare for å øke standarden i de kommunale barnehagene. De ansatte skal ha ros for at de står på for å gjennomføre de mål som kommunen setter og de som kommer fra sentralt hold. Det blir en spennende tid når den nye svømmehallen står ferdig både for elevene ved skolene, for lag og organisasjonene som skal flytte sine aktiviteter til hallen og for kommunens øvrige innbyggere. En bedre folkehelse er målet med investeringene. Utarbeidelse av ny kulturplan og oppvekstplan for skole, barnehage og SFO er spennende prosjekt i 2013, men det er komplekse saksområder som vil utfordre administrasjonen. Det arbeidet som er lagt ned sammen med Utdanningsdirektoratet og de analyser og forslag til tiltak som er gjort, er vi sikre på vil danne grunnlag for en god oppvekstplan for Lund kommune. Ved en eventuell nedleggelse av Skåland opplæring vil det bli en utfordring å finne alternative undervisningsstillinger for de kommunalt ansatte.

10 Side 10 H E L S E O G O M S O R G S - E T A T E N Ø K O N O M I Ansv. Hvor Regnskap Rev.budsj. Avvik 310 HO-stab Helseavdeling Lund legekontor Offentlig legetjenester Fysio- og ergoterapi NAV Barneverntjenester Institusjonsavdeling Ambulanse- og nødm.tjeneste Heimetjenester Kjøkken og vaskeri Psykiatritjenesten Haukland bofellesskap Sum T J E N E S T E P R O D U K S J O N Sykefraværet i etaten har vist synkende tendens også i I de to store enhetene, sjukeheimen og heimetjenesten, var fraværet henholdsvis 5,7% og 4,3%. Dette er lavt fravær sammenholdt med kommunen generelt og med omsorgssektoren spesielt. Sykefraværet for hele Helse og omsorgsetaten ligger under målet som var 6 %. Landsgjennomsnittet var 9,2 % for helse og omsorgstjenester. Helse og omsorgsetaten hadde i 2012 et merfor- bruk på kr i forhold til revidert budsjett som hadde en nettoramme på 72.4 mill. kr. Året før var merforbruket på kr, så resultatet har forbedret seg fra 2011.Deler av samhandlingsmidlene ble ikke disponert, derfor er det mindreforbruk under ansvar 310 Det er fortsatt på sjukeheimen avviket mellom forbruk og budsjett er størst. Omlegging av turnus som følge av færre beboere og sterk fokus på vikarbruk vil forhåpentligvis redusere avviket i Folk blir eldre og det er et stadig økende behov for pleie og omsorg., noe som utfordrer budsjettbalansen. Målet er færre langtidsplasser på sykehjemmet bo lenger i egen heim. SYKEFRAVÆRET 2012 Mål Res. Sjukeheimen 6 % 5,7 % Heimetjenesten 6 % 4,3 % Sum hele etaten 6 % 5,7 % Lund legesenter yter legetjenester til befolkningen, samt til sykehjemmet og statlig asylmottak. Det er nå 3 faste leger på legesenteret. Dette har ført til økt legekapasitet slik statistikken viser. Legesenteret ble koplet opp mot apotekene via Helsenett. Dette er første ledd i kommunens Helsenettoppkobling. LUND LEGESENTER Konsultasjoner Enkelt pasientkontakt (uten avtale) Telefonkonsultasjoner Telefon hjemmetjenesten/samarbeidspart Enkeltpasient, resept,rekvisisjon Ikke reg. kontakttype Sykebesøk HELSESTASJONEN Antall fødsler herav i flyktningmottak 5 6 Barselgrupper ukers konsultasjon års konsultasjon Hjemmebesøk Helsestasjonen har som mål at barn og unge skal tilbys forsvarlig tjenester for å fremme god helse. Barn og unge er kommunens viktigste satsingsområder, og helsestasjonen skal ha en nøkkelfunksjon i forbygging, samt i oppfølging av barn og unge som krever særskilt oppfølging. Møte med fastlegene og jordmor for tidlig intervensjon overfor ufødte barn er innført. Helsestasjonen er aktiv i alle ansvarsgrupper for barn med spesielle behov, samt prosjekt skole-foreldre. Videreutdanning innen psykososialt arbeid blant barn og unge og familieterapi er i gang. Tiltak som ennå ikke er oppnådd er systematisk oppfølging av barn og unge med overvekt er delvis oppfylt, tilby foreldre til utsatte barn i 1-2 års alderen oppfølging på kveld for å fremme barnas psykiske helse og fange opp risikoutsatte åringer med forebygging og behandlingstiltak. Videre satsing i 2013 er å få videreutdanning av sykepleier til helsesøster, øke forebyggende tiltak og tidlig intervensjon i barnehagene og skifte ut elektronisk fagsystem (Winmed) innen mai 2013.

11 Side 11 NAV Lund har igjennom året hatt en tett oppfølging overfor lokale bedrifter. Arbeidsledigheten i Lund er lav ca. 1,5 % som er under snittet for Rogaland. Det er lavt sykefravær og få som går til uføre, også disse tallene ligger under snittet for fylket. Nav arbeider for at alle sosialhjelpsmottakere skal ha en raskere overgang til arbeid eller TALL FRA NAV Mottakere av økonomisk sosialhjelp gjennomsnittlig beløp per klient Mottakere av introduksjonsstønad Økonomistyring av klientkonto Utredning rusproblematikk Støttekontakter Søknader skjenkebevilling enkelt anl annen varig ytelse. Dette er en prioritert oppgave. Videre satses det mot å være mer aktiv mot næringslivet for å finne innpass de som ønsket det, men mangel av nattpatrulje har vært utfordrende for denne gruppen. for utsatte personer som for eksempel kan ha nedsatt funksjonsevne eller språklig utfordringer. Samhandlingsreformens krav om å yte god pleie i heimkommunen er fulgt opp med videreutdanning av kreftsjukepleier og 18 ansatte TALL FRA BARNEVERNET har gjennom opplæringsprogrammet Demensomsorgens ABC. Bekymringsmeldinger i året Undersøkelser Dagsenter for demente Hagestuå, har utvidet åpningstiden fra 3 Barn med tiltak til 5 dager i uka dekt av statstilskudd. Det er et økende behov for Barn i fosterhjem denne tjenesten. Fristovers. i unders.saker % Internkontroll og anvendelse av lovverk må prioriteres kommende Dalane barnevern har hatt sitt første driftsår og nivået på barnevernsarbeidet år. Elektronisk samhandling via Helsenett er også en viktig oppga- i Lund er nå godt. Fylkesmannens avviksrapport i ve som vil kreve stor fokus på svak oppfølging av utsatte barn og unge er nå lukket. Bo og avlasting har gjennom prosjektet Rett person på rett plass Samarbeidet mellom barnevernet, barnehagene og skolen er på et oppnådd en bedre ressursbruk med en reduksjon av to årsverk og ansvarlig nivå. Det står igjen å etablere et system for løpende statistikk og regnskapsrapportering, samt å redusere andel undersø- tydeligere ledelsesfunksjoner. Det er vedtatt at deler av avlastingstilbudet skal flytte ut i nye lokaler. kelsessaker med fristoversittelse ytterligere. Psykisk helse følger opp ca personer i tillegg til at 1000 besøker Aktivitetssenteret. Vi er gode til å bidra til fysisk aktivitet og forebyggende tiltak rettet mot befolkningen generelt og prioriterer tilbud til voksne og foreldre med barn i tråd med nasjonale mål. Vi skal satse mer på å følge opp voksne i samarbeid med NAV TALL FRA SJUKEHEIMEN/HEIMETJ Institusjon, antall liggedøgn Samhandlingsrom antall liggedøgn 172 Hjemmesykepleie,antall brukere Hjemmehjelp, antall brukere Middagsporsjoner hjemmeboende Ambulanseutrykninger Pleie og omsorg Mindre søknad til sjukeheimen i 2011/12 førte til reduksjon i antall sjukeheimsplasser, først fra 35 til 32, og videre ned mot 28 plasser. Omstilling av ansatte har krevd mye ressurser, og dette videreføres i Kommunen har møtt samhandlingsreformen offensivt, og samarbeidet med sjukehusene har fungert etter lovens intensjoner om kort liggetid på sjukehus, og raskt mottak og forsvarlig oppfølging i kommunen. Kommunens medfinansieringsbidrag til undersøkelse og behandling i sjukehusene har vært holdt innen budsjettrammen på 2,6 mill. kr. Heimetjenesten ga pleie og omsorg ved livets slutt i egen heim til R E S U L T A T V U R D E R I N G Dette er vi gode på: Å gi rett hjelp til rett tid. Å møte pasienter og pårørende i den situasjonen de er. Kommunikasjon til de vi yter tjeneste overfor. Fremme folkehelse. Interkommunalt samarbeid innen psykisk helse, barnevern, rusvern og forebyggende tiltak. Dette må vi bli bedre på: Fange opp risikoutsatte barn og unge med forebyggende og behandlingstiltak. Videreutvikle samarbeidet mellom NAV, barnevern, helsestasjon og psykisk helse om utsatte barn og unge. Oppnå større fokus på brukerne og mindre på årlig overforbruk. Internkontroll og anvendelse av lovverk. Bli bedre faglig skolert.

12 Side 12 P L A N, N Æ R I N G, M I L J Ø - E T A T E N Ø K O N O M I Ansv. Hvor Regnskap Rev.budsj. Avvik 410 PNM-stab Vegvedlikehold Driftsavdeling Brann- og ulykkesvern VAR-tjenester Sum PNM-etatem hadde i 201 et mindreforbruk på kr i forhold til revidert budsjett som hadde en nettoramme på 5,3 mill. kr. Året før var mindreforbruket på kr. Selv om det også i 2012 kom mye snø som krevde store ressurser, gjorde høyere inntekter fra VA-sektoren og vakanse i stillinger det mulig med et mindreforbruk. Det ble ikke avsatt midler til driftsfond dette året. Etatens driftsfond per er kroner. T J E N E S T E P R O D U K S J O N SYKEFRAVÆRET 2012 Sykefraværet i 2012 ble halvert i forhold til året før. Det har vært et mål gjennom aktiv involvering av både de sykemeldte og arbeidsgiver for å nå målsettingen på max. 4 % fravær. Målet ble nesten nådd, noe som er svært gledelig. De ansatte gir tilbakemelding om at arbeidsmiljøet i etaten er svært godt. Mål Res. Vaktmestere-renholdere 9 % 4,3 % Sum hele etaten 9 % 4,7 % Kommunens eiendommer og anlegg forvaltes og vedlikeholdes av driftsavdelingen, som består av fagarbeidere, vaktmestere og renholdere. Fagarbeiderne i Malåna har vedlikeholdsansvar for kommunens bygningsmasse og i tillegg ansvar for vannverk, kloakkanlegg, kommunale veger/gater, grøntanlegg inklusive kirkegårder. Det er asfaltert veger for 1 mill. kr mot 0,7 mill. kr året før. Det satses store midler for å få fast dekke på de kommunale vegene slik at det TALL FOR PRIVAT EIENDO MSFORVALTNING Behandlede byggetillatelser/meldinger Herav boenheter Kart- og delingsforretninger utført Levert vann, antall enheter (hus uten måler) Antall bolighus vannmåler Solgt vann etter måler, antall m³ Avløp, antall enheter (hus) Mottatt avløpsvann etter måler, antall m³ Hus omfattet av feie-/tilsynsordning Brannutrykninger Spesielt brannsyn Brøyting private veger, antall fast bebodde hus KOMMUNAL EIENDOMSFORVALTNING 2012 Bygningsmasse, kvm. gulvareal Antall boenheter (inkl. frittliggende omsorgsboliger) 50 Kommunale veger, antall km 66,4 Grøntarealer inkl. kirkegårder (areal i daa) 79 bedrer fremkommeligheten og minske vellikeholdsutgiftene. Snøbrøyting og rydding setter etaten på hard prøve når mengdene blir så store som i julehelgen Heldigvis har avviklingen gått greit uten materielle skader og de som brøyter, både de kommunalt ansatte så vel som de private, har virkelig stått på for å holde veger framkommelige og parkeringsplasser snøfrie. Det har gått med mye tid til å planlegge bygging og drift av den nye svømme og flerbrukshallen. Ikke bare skal bygningen føres opp innen budsjettrammene, men likeså viktig er det å få på plass en robust driftsform i samarbeid mellom kommunen og de frivillige organisasjonene som skal bruke anlegget. Anlegg med vannverk og renseanlegg på Eik i Hovsherad er nesten sluttført og blir satt i drift Dette vil gi innbyggerne i denne delen av kommunen en velfortjent oppgradering av drikkevannet og avløpsforholdene. Bruk som mottar produksjonstillegg har gått tilbake, det samme gjelder for levert melkemengde. Det blir med andre ord færre bønder i kommunen.

13 Side 13 TALL FRA MILJØ OG LANDBRUK Bruk som mottar produksjonstilskudd Utbetalt tilskudd. husdyr/areal/kultur, kr Aktivt jordbruksareal, daa Levert melkemengde, liter Salg av melkekvote, liter/ bruk / / /23 Kjøp av melkekvote, liter/bruk / / / / /23 Nye skogsveger, antall Nye skogsveger, km 2 0, ,6 Tømmeravvikling, antall m³ Beplantet areal, daa/solgt juletre 57/ / / / /? SMIL-midler i kr SMSK-midler i kr Felt elg/rådyr/hjort 32/18/73 33/123/15 29/79/21 31/129/14 33/123/15 R E S U L T A T V U R D E R I N G Boligbygging: har gått ut over resten av staben som har måtte prioritere ned andre oppgaver i etaten. Det er oppført 7 færre nye boenheter, samt færre fradelinger av boligtomter i 2012 enn året før. Dette skyldes trolig en viss forsiktighet blant befolkningen og at det bygges færre leilighets- Maskinparken: kompleks med flere boenheter som gjør at antallet er redusert. Enkelte av kommunens maskiner begynner å bli nedslitte og det er Det er imidlertid stor etterspørsel etter Startlån og kommunen behov for en fornying. Det er et sterkt ønske om å få ny gravemaskin som er bedre tilpasset de oppgavene som uteseksjonen står har de siste årene økt innlånene til dette formålet. Det er nå 2 ledige kommunale boligtomter på Moi, 15 på Ualand, men ingen overfor. Det er bevilget 0,5 mill. kr i 2014 til ny graver så vi får i Hovsherad. Det er dessverre ikke etterspørsel etter boligtomter smøre oss med tålmodighet til dess. i Heskestad-området. Private utbyggere har ledige tomter på Moi Kommunens eneste lastebil ble skadet og det var behov for en og i Hovsherad. Om kommunale boligtomter ville fått fart i boligbyggingen, er vanskelig å si. Det er ikke planlagt at kommunen om det ikke er billigere å leie fra private ved behov. opprustning som kostet i overkant av kr. Det er spørsmål skal opparbeide nye egne byggefelt. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for en komplett byggesøknad er 8 virkedager. Vann og avløp Det har i løpet av året vært flere brudd på vannledningen langs Næringstomter: Hauklandsvegen, noe som i hovedsak skyldes dårlig grunnforhold. For å trekke til seg nyetablere, er det viktig å kunne tilby større Det er bevilget midler til utbedring av denne strekningen i 2014 og byggeklare næringstomter. Kommunen har 1 vi krysser fingrene tomt igjen på Holamoen industriområde på ca. for at det ikke skal 3,8 daa foruten at det er ubenyttet tomt på ca. komme flere brudd 6,9 daa her. Det er ikke bevilget midler i økonomiplanperioden til opparbeidelse av nye tomter. før den tid. Videre var det et brudd med en kostbar Planarbeid: reparasjon inne i Kommunen skal i løpet av 2013 utarbeide arealdelen i kommuneplanen. Det innebærer at politi- bygning i tidligere Moen Skinnklær. kerne skal bestemme bruken av alt areal i kommunen. Dette er en tidkrevende og utfordrende Etter at nytt vannrenseanlegg på Eik i oppgave både for administrasjonen som for politikerne. Det er avholdt 3 grendemøter for å få Hovsherad blir fullført i 2013, står innspill fra innbyggerne i alle deler av kommunen. Disse innspillende skal gis en grundig be- planlegging av nytt Bilde viser gravearbeidet for nye vann og avløpsrør på Eik. avløpsrenseanlegg handling før planen blir utarbeidet. Et viktig planleggingsarbeid er å få avdekket nye områder som Etter uttrykket å bedømme er karene fornøyde med arbeidet. på Moi for tur. Det er avsatt 20 mill. kr i kan opparbeides til bolig- og næringstomter. Stillingen som planlegger/miljøvernleder har vært vakant hele året. Dette er en vik- økonomiplanperioden til dette. Også avløpsrenseanlegget på Ualand vil kreve utbedring i nær framtid. tig stilling i planarbeidet og det er ikke til å legge skjul på at det

14 Side 14 P L A N S T R A T E G I V E D T A T T A V K O M M U N E S T Y R E K S A K - 8 / 1 2 Sentraladministrasjonen STATUS VEDTATT NY ANSVAR Budsjett- og økonomiplan Eks Årlig Økonomisjef Årsmelding Eks Årlig Økonomisjef Finansreglement Eks Økonomisjef Eierskapsmelding Eks 2011 Årlig Økonomisjef Delegasjonsreglement Eks Rådmann Arbeidsgiverstrategi, lønnsplan mv Eks 2011 Årlig Rådm./HO-sjef Beredskapspl inkl ROS analyse og helse Eks Rådm/HO-sjef Næringsplan for Lund Eks Ordfører Oppvekst og kulturetaten Kulturplan* Ny 2013 OK-sjef Oppvekstplan (skole, barnehage, SFO) Ny 2013 OK-sjef Helse og omsorgsetaten Helse- og omsorgsplan Eks HO-sjef Folkehelseplan Eks HO-sjef Smittevernplan Eks HO-sjef Rusmiddelpolitisk handlingsplan Eks HO-sjef Plan-,, nærings og miljøetaten Trafikksikkerhetsplan Eks PNM-sjef Landbruksplan Eks PNM-sjef Energi, klima og miljøplan Eks PNM-sjef Kommuneplanens arealdel Eks PNM-sjef Vedlikeholdsplan Eks Årlig PNM-sjef * Inkl kulturminner, handlingsplan idrett og friluftsliv, handlingsplan frivillighet, kunst og kulturformidling. Planstrategien er fulgt opp med følgende merknader: Beredskapsplanen inkl ROS-analyse ferdig mars 2013 Folkehelseplan fremmet for kommunestyret mars 2013 sendt tilbake igjen Arbeidsgiverstrategi ikke rullert som forutsatt. Når arealdelen er ferdig sendes samlet kommuneplan ut på høring før den fremmes for kommunestyre.

15 Side 15 U T V A L G T E K O S T R A T A L L F O R E L Ø P I G E T A L L Finansielle nøkkeltall Lund kommunes netto driftsresultat ligger litt under gjennomsnittet for kommunenorge. Den langsiktige gjelden som også innbefatter pensjonsforpliktelsene, er lavere er våre nabokommuner. Lund kommune har god likviditet (arbeidskapital). Når Sokndal ligger såpass høyt her, skyldes dette at de har solgt sine aksjer i Lyse energi og har pengene i fondsmidler. Videre har Lund kommune mer å bruke på innbyggerne enn våre nabokommuner i form av frie inntekter som er inntekter kommunen kan bruke fritt uten andre bindinger enn lover og forskrifter. Også netto lånegjeld per innbygger er lavere i de fleste som vi sammenligner oss med, men denne vil øke når vi tar i bruk resten av lånemidlene til svømme og flerbrukshallen i Utgiftene til barnehagene i Lund ligger over gjennomsnittet. Alle barnehagene i Sokndal er til sammenligning private. Grunnskolene ligger også over gjennomsnittet. Mens Sokndal kommune har en skole for hele kommunen, har de de samme utgiftene per innbygger som Lund som har tre. Lund Sokndal Det brukes litt over gjennomsnittet på kommunehelsetjenester, mens utgiftene til per innbygger til pleie og omsorgstjenester er under våre nabokommuner, dog litt over kommunegruppen. Selv om utgiftene til barnevernet har økt de siste årene og det er økende behov innenfor denne tjenesten, er driftsutgiftene lavere enn sammenlignede kommuner i Norge. Korrigerte brutto driftsutgifter betyr at avskrivninger av bygninger er tatt med i beregningen. Når Sokndal kommune ikke har beløp i driftsutgifter per barn i kommunal barnehage, betyr dette at de kun har private barnehager. Ellers så er Lund sine utgifter til denne tjenesten over gjennomsnittet, men ikke så mye høyere enn våre øvrige nabokommuner. Grunnskoleutgiftene per elev ligger noenlunde likt med våre nabokommuner og kommunegruppen med et elevtall som er over snittet. Det koster i overkant av 1 mill. kr per institusjonsplass i Lund per år som er nokså likt kommunegruppen. I våre nabokommuner som har bystatus, er utgiftene lavere, men det brukes betydelig mer per mottaker av hjemmetjenester enn oss. Å kunne dreie innsatsen i omsorgssektoren mer mot hjemmebasert omsorg må være et mål for å redusere utgiftene. Fl.fjord Eigers. *KG01 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,2 1,4 1,4 2 2,1 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 173,8 228,4 192,3 186,4 193,8 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 17,1 53, ,4 19,3 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Lund Sokndal Fl.fjord Eigers. *KG01 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kr barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter per innbygger i kr kommunehelsetjenester Netto driftsutgifter per innbygger i kr pleie- og omsorgtjenester Netto driftsutgifter til sosialtjenester per innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenester Produktivitet/enhetskostnader Lund Sokndal Fl.fjord Eigers. *KG01 Korrigerte brutto driftsutgifter i kr per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,8 13,7 14,7 13,5 13,1 Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester kr Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, per kommunal plass Andel innbyggere 80 år og over som beboere på institusjon i % 14,6 18,1 14,9 7,5 13,5 * KG01 = Er et antall kommuner som er noenlunde av samme størrelse og samme befolkningssammensetning som Lund.

16 Side 16 P O L I T I S K O R G A N I S E R I N G A D M I N I S T R A T I V O R G A N I S E R I N G

17 Side 17 K O M M U N E S T Y R E S A K E R Sakstittel Godkjenning av møtebok og referatsaker er ikke tatt med Saksnr. Iverksatt DIV. VALG 003/12 ORGANISERING AV NÆRINGSUTVIKLINGSARBEIDET I LUND 004/12 DALANE ENERGI IKS - ENDRING AV SELSKAPSVEDTEKTENES 2 005/12 U.arb. FELLES EIERSTRATEGI OG EIERAVTALE DALANE ENERGI IKS 006/12 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I LUND KOMMUNE /12 PLANSTRATEGI OG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN /12 TELLENES VINDKRAFTVERK - HØRING REVIDERT SØKNAD 009/12 REGNSKAP /12 ÅRSMELDING /12 ØKONOMIRELGEMENT 014/12 FINANSREGLEMENT 015/12 ØKNING AV RAMMEN FOR STARTLÅN 2012 FRA HUSBANKEN 016/12 DIVERSE VALG 017/12 OPPFØRING AV SVØMMEHALL- OG FLERBRUKSHALL, FINANSIERING 018/12 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM LUND KOMMUNE OG HELSE STAVANGER HF 021/12 VEDTEKTER DALANE UNIVERSITETS- OG KOMPETANSEFOND 022/12 LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSER OG SKILTING FOR LUND KOMMUNE 023/12 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN OG RETNINGSLINJER FOR SALG OG SKJENKING AV ALKOHOL 024/12 KIRKEGÅRD - FESTEAVGIFTER 025/12 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL (JAN - APRIL) /12 HAMMEREN BARNEHAGE - AVVIKLING AV KOMMUNALT ENGASJEMENT 027/12 KONTORLOKALER LUND KIRKELIG FELLESRÅD 028/12 DIVERSE VALG 031/12 EIERSKAPSMELDING /12 MÅLSTYRING 033/12 LUND NÆRINGSHAGE AS - LUND UTVIKLING, SAMMENSLÅING 034/12 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJON: ØKONOMISTYRING OG INTERNKONTROLL I HELSE OG OMSORG 035/12 ØKONOMIRAPPORT 2.TERTIAL /12 ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON 037/12 OMDANNELSE AV NORDAN HALLEN BA 038/12 RENOVASJONSFORSKRIFT FOR FLEKKEFJORD, KVINESDAL, LUND OG SIRDAL 039/12 FYLKESVEG 14 - VALG AV TRASÈ OG FINANSIERING 040/12 EGENGODKJENNING - REGULERINGSPLAN FOR FRITIDSBOLIGER AUSTRA LIA, ÅVEDAL - DEL 2 041/12 EGENGODKJENNING -REGULERINGSPLAN FOR MOI KJØTT, GNR. 23, BNR. 186 MFL. 042/12 DALANERÅDET - UTMELDING. INNVITASJON TIL KOMMUNESAMMENSLÅING 045/12 ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I LUND 046/12 SAMHANDLINGSREFORMEN - SAMARBEIDSAVTALE MED SØRLANDETS SYKEHUS HF 047/12 RENOVASJON- OG SLAMAVGIFT 048/12 ENDRING AV GEBYRREGULATIV FOR OPPMÅLINGSFORRETNINGER 049/12 RULLERING AV KOMMUNENS TRAFIKKSIKKERHETSPLAN /12 REGULERINGSPLAN OMLEGGING AV FV 3 HOLAMOEN - INNSIGELSE 051/12 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL /12 NY PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - SLUTTPRIORITERING/ENDELIG PLAN /12 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN /12