Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2011/2012

Transkript

1 - Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 2011/2012

2 Innhold 1. Innledning Kvalitet i området utdanning Oppfølging av Kvalitetsrapporten Mål og tiltak for kvalitetsforbedring studieåret Programvurdering studieåret Førskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningene Bachelorstudium innenfor IKT Sykepleierutdanningen Master i profesjonsretta naturfag Master i musikkvitenskap Kvalitet i støttefunksjonene Oppfølging av Kvalitetsrapporten Tiltak for kvalitetsforbedring studieåret Vurdering av støttefunksjonene studieåret Studieadministrasjonen Biblioteket Rektors stab Økonomi og personal... 22

3 1. Innledning Høgskolen i Nesna har i Kvalitetssystemet definert seks dimensjoner ved utdanningskvaliteten som skal være førende for kvalitetsarbeidet. Dette er: Inntakskvalitet Programkvalitet Undervisnings- og læringskvalitet Rammekvalitet Resultatkvalitet Systemkvalitet Rapporten har to hoveddeler der del 1 har fokus på kvalitet i området utdanning og del 2 har fokus på kvalitet i støttefunksjonene. De ulike kvalitetsdimensjonene er fordelt etter naturlig tilhørighet til de to hovedområdene. Tiltak og vurdering av måloppnåelse for studieåret , og nye mål og tiltak for studieforbedring beskrives innenfor hvert av de to hovedområdene. 2. Kvalitet i området utdanning 2.1. Oppfølging av Kvalitetsrapporten Mål: Øke andelen førstelektorer. Tiltak: 1) Mer ressurser til målrettet kompetanseheving rettet mot førstelektoropprykk 2) Gi tilbakemelding og informasjon til alle høgskolelektorer om kriterier som gjelder for opprykk til førstestilling 3) Økt fokus på opprykk i medarbeidersamtaler Vurdering av tiltak og måloppnåelse: 1) Det er tildelt ressurser til kompetanseheving rettet mot førstelektoropprykk, blant annet støtte til fagansatte for deltakelse på phd- kurs, deltagelse på konferanser der den enkelte har hatt paper/fremlegg, samt støtte til deltagelse på førstelektorkvalifiseringsseminar i regi av Universitetet i Tromsø. Flere fagansatte er kommet godt i gang med eget arbeid mht førstelektorkvalifisering, men ingen fagansatte har fått opprykk 2011/2012. Målet med å øke andelen førstelektorer er ikke nådd, og det vil derfor fortsatt være behov for å prioritere dette tiltaket framover. 2) Det ble opprettet et førstelektorforum med utgangspunkt i Avdeling for kultur og samfunn, der også fagansatte fra de andre avdelingene deltok. Nytilsatt professor II Bjørn Magne Aakre ble knyttet opp mot arbeidet i forumet. Det har totalt sett vært tydelig fokus på kompetanseheving og opprykk i hele institusjonen de siste årene. Det er utarbeidet et dokument av Tor Helge Allern som skisserer kriterier for opprykk til

4 førstelektor. Dette er presentert og gjort tilgjengelig for fagansatte 3) Dekanene rapporterer at de har hatt liten kapasitet til å gjennomføre medarbeidersamtaler systematisk forrige studieår, men fokus på opprykk er tatt opp i samtaler med seksjonene. Utarbeiding av kompetanseplan for den enkelte og videre oppfølging av fagansatte, enten i medarbeidersamtaler eller samtaler seksjonsvis, vil være viktige bidrag for å oppnå målsetting om å øke andelen førstelektorer. Mål: Forskning og utviklingsarbeid organisert i forskningsteam for å skape bedre og mer robuste fagmiljø Tiltak: 1) Større tildeling av FoU-midler til gode forskningsteam og mindre til enkeltpersoner 2) Kurs i forskningsledelse i samarbeid med institusjoner i Nord-Norge. Vurdering av tiltak og måloppnåelse: 1) Ved tildeling av FOU-ressurser for 2012 er forskningsteam i hovedsak prioritert, og fagansatte som ikke har søkt som del av et team er blitt oppfordret til å se sitt prosjekt i sammenheng med forskergrupper der det har vært en naturlig faglig sammenheng. 2) Det er ikke igangsatt kurs i forskningsledelse i regi av institusjoner i Nord-Norge. Tiltaket er ikke imøtekommet, og det bør derfor satses videre på dette. Mål: Økt fokus på studentinnsats Tiltak: 1) Studentinnsats synliggjøres i alle program- og emneplaner. 2) Utdanningsledere og faglærere gir studenter klar og tydelig informasjon om hva som forventes av studentene på ulike program og på ulike emner. Vurdering av tiltak og måloppnåelse: 1) Krav til studentinnsats er lagt inn emneplaner. Tiltaket er i stor grad imøtekommet, men det må fortsatt prioriteres for å sikre at studentenes bevisstgjøring i forhold til dette. 2) I profesjonsutdanningene har utdanningslederne jevnlige møter med studenter der det blant annet gis informasjon om hva som forventes av studentene på de ulike program (krav i forbindelse med praksis, eksamensavvikling og konsekvenser når studenter ikke har levert og fått godkjent arbeidskrav, manglende tilstedeværelse på en del obligatoriske dager osv.) Mål: Økt kompetanse på bruk av digitale verktøy 1) Fortsatt intern kursing av faglig ansatte 2) Utprøving av digitale løsninger i forbindelse med forberedelser til GLU Helgeland 3) Forberede følgeforskning på GLU Helgeland. Vurdering av tiltak og måloppnåelse: 1) Det ble nedsatt en prosjektgruppe for utvikling av digital kompetanse som har hatt ansvar for planlegging av kurs og opplæring for faglig tilsatte. Arbeidet med kompetanseheving i regi av prosjektgruppa pågår også inneværende studieår.

5 2) Faglærere har gjennomført oppdatering/ workshops i forhold til en rekke områder (BigBlueButton og Adobe Connect, verktøy for skjermopptak/podcast Camtasia, samt Videokonferanseutstyr). Tilbakemeldinger fra studentgruppa GLU1-7 Helgeland viser at dette tiltaket har gitt gode resultater, og at studentene i stor grad er tilfreds med den nettstøttede undervisninga. Søknad om prekvalifisering for prosjektet Utvikling av fleksibel grunnskolelærerutdanning ble våren 2012 sendt Norgesuniversitet. Prosjektet ble kvalifisert for deltagelse i neste søkerunde (med frist november 2012). 3) Det er arbeidet med teorigrunnlaget for følgeforskning (bl.a. læringssyn og profesjonsutvikling) på GLU Helgeland. Hovedfokus vil være på læring, kommunikasjon og samhandling Mål og tiltak for kvalitetsforbedring studieåret Mål: Utvikle en bærekraftig studieportefølje Tiltak: 1) Utvikle relevante parametere for bærekraftige studier 2) Analyse av samfunnsbehov og tallmateriale for våre studietilbud 3) Utarbeide studieprogram med grunnlag i analysene Mål: Være en synlig kompetanseaktør på Helgeland Tiltak: 1) Øke markedsføring av lokale FoU-arrangement 2) Øke samarbeidet med praksisfelt og næringsliv om FoU aktivitet 3) Øke fokuset på omdømmebygging for HiNe Mål: Øke andelen vitenskapelig publisering Tiltak: 1) Kurs / informasjon om publiseringskanaler. 2) Bruke instituttenes insentivmidler til målretta tiltak for ekstern finansiering og samarbeid med andre institusjoner Mål: Øke andelen førstekompetente Tiltak: 1) Hvert institutt kartlegger kompetansebehov og utvikler en kompetanseplan, der den enkelte medarbeider bidrar med sin egen plan for kompetanseheving 2) Det skal gjennomføres medarbeidersamtaler / samtaler med den enkelte seksjon med fokus på kompetanseheving. 3) Arrangere seminarer, kurs, etc med fokus på skriveprosess og publisering (Førstelektorforum) 4) Styrking av FOU-ledelse

6 Mål: Forskning og utviklingsarbeid organisert i forskningsteam for å skape bedre og mer robuste fagmiljø Tiltak: 1) Fortsatt prioritering tildeling av FoU-midler til gode forskningsteam og mindre til enkeltpersoner 2) Øke sammenhengen mellom forskning og undervisning 3) Øke andelen forskning knyttet til praksisfeltet på Helgeland Mål: Øke andel studenter som gjennomfører på normert tid Tiltak: 1) Fortsatt synliggjøring av studentinnsats i alle emneplaner. Arbeide videre med å skape bevisstgjøring og kultur for studentinnsats i forhold i alle fag og utdanninger. Mål: Økt kompetanse på bruk av digitale verktøy Tiltak: 1) Fortsette intern kursing av faglig ansatte 2) Videre utvikling av «Helgelandsmodellen» til å omfatte flere studier 3) Igangsette følgeforskning på GLU Helgeland Programvurdering studieåret I kvalitetsvurderingen av studieprogrammene vil følgende kvalitetsdimensjoner vurderes. Inntakskvalitet, som omhandler egenskaper ved opptatte studenter, slik som søkernes forkunnskaper og forutsetninger for å starte på høgere utdanning, samt demografiske forhold ved søkerne. Programkvalitet, som omfatter egenskaper ved studieprogrammene: relevans, organisering, struktur, kompetanse. Undervisnings- og læringskvalitet, som omfatter kvalitet på selve læringsarbeidet, ledelse av læringsprosesser, og studentenes arbeidsinnsats og involvering i studiene. Resultatkvalitet, som omhandler eksamensresultater, gjennomføringstid og studentenes læringsutbytte i forhold til studieplanens mål. Kommentarer til de ulike kvalitetsområdene: Inntakskvalitet, karaktersnitt ved opptak, viser gjennomsnittlig karakterpoeng for førsteprioritetssøkere. «Ikke poeng» viser antall realkompetansesøkere eller søkere med bakgrunn i høyere utdanning for det enkelte studentkull. Programkvalitet og undervisnings- og læringskvalitet. Studentevalueringer er med på å gi en kvalitativ vurdering av disse områdene. Utdanningslederne /fagansvarlige har sammenfattet evalueringene.

7 Resultatkvalitet. Karakternivå viser gjennomsnittlig fordeling av karakterer, og omfatter alle emner og delemner på hvert program i løpet av det enkelte år. For profesjonsutdanningene er det dessuten tatt med et eget punkt om samarbeid med praksisfeltet, for å belyse hvordan det arbeides med å sikre relevans og sammenheng mellom teori og praksis i utdanningene. I rapporten er det vektlagt å synliggjøre kvalitet i de flerårige utdanningene. Emner (fag- og fagområder) er ikke belyst separat i rapporten. Det vises ellers til OUP studieportefølje (styresak november 2012), der alle emner / studietilbud gis en grundig gjennomgang mht bærekraft. En helhetlig vurdering sammenfatter viktige momenter for hver av utdanningene, der utdanningsledere og fagansvarlige har bidratt med egne kommentarer og vurderinger Førskolelærerutdanningen Helhetlig vurdering Utdanningen har god og jevn søkning. Et positivt trekk er at andelen menn har økt ved siste opptak. Karakternivået er relativt høyt med tanke på at det ikke stilles karakterkrav for opptak. Andelen realkompetansesøkere er også relativ stor. Utdanninga tilfredsstiller krav om andel 1.kompetente med undervisningsansvar, men det er fremdeles behov for satsing på kompetanseheving for fagpersonalet i førskolelærerutdanningen videre framover. Studentene er i stor grad fornøyd med utdanningen de har tatt ved HiNe, og flertallet mener at forventningene til studiet er innfridd. Faglærere får god tilbakemelding på engasjement, god veiledning og undervisning. Det er utviklet gode rutiner for samarbeid med praksisfeltet. Inntakskvalitet Karaktersnitt ved opptak førsteprioritetssøkere FU 33,6 Ikke poeng 1 av 10 Defu 34,7 35,8 38,7 39,2 Ikke poeng 9 av 24 7 av av 32 8 av 25 Søkning og opptak av studenter DEFU alle prioriteter tilbud møtt kvinner /menn / / / /7 FU alle prioriteter tilbud møtt kvinner /menn /1

8 Programkvalitet Faglæreres kompetanse Stillingsnivå Prof/dos 1. komp Lektor Andel undervisning 0,0 % 25,2 % 74,8 % Samarbeid med praksisfeltet Det gjennomføres årlige møter med styrere og rektorer der praksisadministrasjonen og utdanningslederne deltar. Dialogen er god og det gis positive tilbakemeldinger på innhold og organisering av praksis. Det er opprettet styrings- og prosjektgruppe i forbindelse med utvikling av innhold og planer i ny Barnehagelærerutdanning der praksisfeltet er representert. Oppsummering av studentevalueringer (programkvalitet) Sluttevaluering for førskolelærerutdanningen ble våren 2012 gjennomført i to klasser; defu 2008 (Mysen) og defu 2008 (Nesna). Svarprosent for begge klasser var opp mot 60 %. - Et flertall mener at planlegging og organisering i stor grad har bidratt til studiekvalitet. - Over 80 % av de som har svart i begge klasser mener de har nådd utdanningens læringsmål. - Av det som er bra med studiet nevnes blant annet at utdanningen er desentralisert (Mysen). Undervisnings- og læringskvalitet Oppsummering av studentevalueringer (undervisnings- og læringskvalitet) - Skolen er liten, men har et godt læringsmiljø med faglærere som tar ansvar for at studentene skal lære, kort vei til å ta kontakt med lærerne, studentene opplever at de blir sett. - Dyktige lærere som gir god veiledning. Engasjerte lærere som er dyktige i faget sitt. Lærerne møter godt forberedt, er flinke å trekke studentene med i diskusjoner. God veiledning på fagoppgaven i pedagogikk. Bra med lærere som kan lære bort, kan stoffet som skal formidles. Viktig å ha erfaring fra barnehagefeltet. - Godt læringsutbytte av praksis. Lederpraksisen trekkes fram som viktig. Mange skriftlige oppgaver i praksis og dypdykk i pensum har gitt stort læringsutbytte. Utdanningsleders kommentar: Viktig for faglærere å ha gode kunnskaper om barnehagen. Plan om hospitering burde vært satt ut i livet. Da kunne faglærere som har lite kunnskap /kompetanse om hva som kan planlegges og gjennomføres av aktiviteter, særlig for barn under 3 i barnehagen, få tilegnet seg verdifulle erfaringer. Resultatkvalitet Karakternivå, gjennomsnitt A B C D E F Ant.eksamener ,4 % 29,7 % 35,7 % 18,4 % 3,2 % 7,6 % ,5 % 29,9 % 34,6 % 18,9 % 3,0 % 4,1 % 338

9 Grunnskolelærerutdanningene Helhetlig vurdering Karaktersnitt for opptak er relativt høyt. Studentene opplever studiet som helhetlig integrert, og at læringsmiljøet er godt. Evalueringer viser også at studentene opplever god medvirkning i egen studiesituasjonen. Karakternivået i utdanningen viser et høyt snitt og lite stryk. Det brukes ekstern sensor for å kvalitetssikre nivået. Det har vært positiv økning i søkertall til GLU 1-7, mens søkningen til GLU 5-10 har gått noe tilbake. Det kan tyde på at organiseringen (Helgelandsmodellen) har gjort utdanningen gjennomførbar / interessant for flere. Studentevalueringene viser også at den desentraliserte strukturen med praksis på hjemplassen oppleves som positiv. Kompetansen hos faglærerne er relativ høy, og studentene gir gode tilbakemeldinger på undervisning og veiledning. Det må arbeides videre og mer systematisk i forhold til opplæring og bruk av nettklasserommet, og bruk av nettbaserte debatt- og diskusjonsfora. Stadig skifte av praksislærere oppleves som problematisk og kan føre til manglende kontinuitet. (Jfr. den gamle øvingslæreravtalen med fast tilsatte praksislærere.) Det er satt i gang prosjekter med fokus på samarbeid med praksisfeltet, der blant annet betydningen av faste praksislærere over tid er et viktig tema. Inntakskvalitet Karaktersnitt ved opptak førsteprioritetssøkere GLU ,3 42,8 40,9 Ikke poeng GLU ,6 40,6 43,3 Ikke poeng av 23 Søkning og opptak av studenter GLU 5-10 alle prioriteter tilbud møtt kvinner /menn / / /5 GLU 1-7 alle prioriteter tilbud møtt kvinner /menn / / /2 Programkvalitet Faglæreres kompetanse Professor /dosent 1. kompetanse Lektor Høgskolelærer GLU ,2 % 33,9 % 58,9 % 1,9 % GLU 1-7 8,5 % 29,3 % 62,1 %

10 Samarbeid med praksisfeltet Samarbeidet med praksisfeltet er krevende. Hvor godt vi lykkes er avhengig av dialogen vi får til med den enkelte praksisskole, og samhandlingen mellom HiNe, rektor og praksislærere. Utfordringer kan være omfordeling av post, nettdialog og geografiske forhold. For å imøtekomme dette arbeides det systematisk med praksisoppfølging (praksislærermøter, telefonkontakt, nettdialog, mm). I GLU (Helgelandsmodellen) har praksislærere et utvidet ansvar, og en egen plan for oppfølging og dialog omkring denne organiseringen er utarbeidet. Det gjennomføres årlige møter med rektorer og styrere i regionen, der blant annet relevans og innhold i utdanningen drøftes. HiNe får gode tilbakemeldinger på dette og dialogen mellom ledelsen ved praksisskolene og HiNe er blitt stadig bedre. Oppsummering av studentevalueringer (programkvalitet) Det har blitt foretatt underveisevalueringer i GLU 2011-klassene. DALU 2009 har gjennomført evaluering ved avslutning av obligatorisk del i sitt utdanningsløp (etter 3.studieår). - Studentene mener at undervisningen som blir gitt har god sammenheng med emneplaner og praksis % av avgangsstudentene svarer at utdanningen har nådd utdanningsløpets læringsmål, og gir studiet karakter fra middels til høyt nivå når de skal vurdere utdanningen. - I forhold til gjennomføring av praksis gir studenter tilbakemelding om at informasjon og forberedelser til praksis kan bli bedre. HiNe får også varierende tilbakemeldinger på oppfølging i praksisfeltet. Studentene gir gode tilbakemeldinger på selve gjennomføringen av praksis, praksisskoler og praksislærere får gode skussmål. Undervisnings- og læringskvalitet Oppsummering av studentevalueringer (undervisnings- og læringskvalitet) - Studiet fremheves med dyktige fagfolk, mange flinke lærere, desentralisert struktur og praksis på hjemstedet. Dette er elementer som gjør utdanningen attraktiv. - De aller fleste opplever at nettklasserommet fungerer godt, samt at de har utbytte av mellomperiodearbeid på nett, men det påpekes at nettklasserommet som ressurs kan utnyttes enda bedre. I tillegg ønsker noen studentene at det kan legges opp til diskusjoner og debatt i sosiale læringsarenaer på nett. - GLU studentene gir også tilbakemeldinger om at læringsutbytte gjennom undervisning og veiledning er fra middels til høyt. Resultatkvalitet Karakternivå, gjennomsnitt GLU1-7 A B C D E F Ant.eksamener ,3 % 23,1 % 37,2 % 17,9 % 7,7 % 3,8 % ,6 % 41,7 % 33,3 % 13,9 % 5,6 % - 36 GLU 5-10 A B C D E F Ant.eksamener ,1 % 31,4 % 29,8 % 13,2 % 5,8 % 5,8 % ,3 % 30,5 % 28,6 % 20,0 % 5,7 % 1,0 % 105

11 Bachelorstudium innenfor IKT Helhetlig vurdering Det ble ikke tatt opp nye studenter på opptaket til Bachelor i , og studiet har vært preget av dette. Søkingen til tilbudene for opptaket i 2012 er imidlertid bra, selv om inntakskvaliteten har gått noe ned. Vi har også en relativt høy andel av realkompetansesøkere. Det ble ikke foretatt noen studentevalueringer for studieåret Inntakskvalitet Karaktersnitt ved opptak førsteprioritetssøkere Informasjonssystemer 37,9 39,3 Ikke poeng 1 av 8 6 av 13 Informasjonsteknologi 32,7 Ikke poeng Søkning og opptak av studenter alle prioriteter tilbud møtt kvinner /menn / / /11 Programkvalitet Faglæreres kompetanse Professor /dosent 1. kompetanse Lektor Høgskolelærer 0 % 0 % 65 % 35 % Undervisnings- og læringskvalitet Oppsummering av studentevalueringer (programkvalitet) Det er ikke gjennomført studentevalueringer vår Vårt generelle inntrykk etter samtaler med studentene er imidlertid at de trives og at læringsmiljøet er tilfredsstillende. Resultatkvalitet Karakternivå, gjennomsnitt A B C D E F Ant.eksamener ,8 % 17,6 % 47,1 % 17,6 % 5,9 % 0,0 % ,0 % 13,4 % 25,6 % 11,0 % 9,1 % 11,6 % 134

12 Sykepleierutdanningen Helhetlig vurdering Søkningen til studiet er god, og vi opplever et økende antall studenter fra andre områder av landet enn Helgelandsregionen. Sykepleiepraksisen ved Cross Road Children s Home i Matatiele, Sør Afrika oppleves verdifull og viktig både for den enkelte student og utdanningen forøvrig. Utdanningen bidrar aktivt innen fagutvikling i praksisfeltet og er en vesentlig aktør i gjennomføringen av prosjekter i regi av Utviklingssenteret for sykehjem i Nordland Krav om andel førstekompetanse dekkes ved innleide forelesere. Det arbeides systematisk med kompetanseløft av fagpersonell. Arbeidet er intensivert høsten 2012, og NOKUT- kravet om andel førstekompetanse forventes innfridd i løpet av neste studieår. Krav til studentoppmøte, arbeidsinnsats mellom samlingene og grunnlag for studieprogresjon er strammet inn og tydeliggjort. Lokalene er slitt med dårlig luftkvalitet og periodevis mye støy. Noe utstyr og øvingsmateriell er foreldet. Inntakskvalitet Karaktersnitt ved opptak førsteprioritetssøkere ,9 37,6 36,8 34,7 Ikke poeng 5 av 19 8 av 23 2 av av 34 Søkning og opptak av studenter alle prioriteter tilbud møtt kvinner /menn / / / /1 Programkvalitet Kompetanse fagansatte i fagseksjonen : En 1.førstelektor, en stipendiat, fire høgskolelektorer, to høgskolelærere : En 1.førstelektor, en stipendiat, seks høgskolelektorer, en høgskolelærer Andel undervisning: Professor /dosent 1. kompetanse Lektor Høgskolelærer 1 % (Drama) 0 % 85,6 % 13,4 % Samarbeid med praksisfeltet Det er god dialog med praksisfeltet, det avholdes praksisråd, felles med UiN, avd Rana, Spesialisthelsetjeneste, Kommunehelsetjenesten, i Mosjøen og Sandnessjøen

13 Det er inngått skriftlig avtale (vår 2012) med Helgelandssykehuset om praksisgjennomføring Faglærere og kontaktsykepleiere er sammen med studenter i pasientnære situasjoner med individuell veiledning og oppfølging Praksisfeltet er bevisst på veilederrollens betydning for studentens praksisopplæring, og det er planlagt kurs i veilederrollen for kontaktsykepleierne høst Oppsummering av studentevalueringer (programkvalitet) Hver samling evalueres, samt at hele studiet evalueres ved studieslutt. - Studentene er godt fornøyd med studieinnretningen og den samlingsbaserte organiseringen/ gjennomføringen. - Enkelte studenter med praksis utenfor Helgeland ønsker en tettere tilknytning til eget utdanningsmiljø i praksisperiodene. De etterspør mer bruk av teknologi i veiledningsarbeidet. Oppsummering av studentevalueringer (undervisnings- og læringskvalitet) - Studentene opplever faglærerne som engasjerte og nærværende. De opplever det positivt at vi også har innleide forelesere på noen tema. - Studentene opplever det positivt at det blir stilt tydeligere krav til innsats mellom samlingsuker - Viktig å bli utfordret på egne selvstendige vurdering og refleksjon gjennom hele studiet. - Positivt med årlig pensumliste i stedet for 4-årig. - Blandet erfaring med basisgruppearbeid. - Avgangsstudentene opplevde seg godt forberedt til sykepleiegjerningen og følte stolthet over egen utdanning. Resultatkvalitet Karakternivå, gjennomsnitt A B C D E F Ant.eksamener ,0 % 11,9 % 27,7 % 23,8 % 17,8 % 13,9 % ,0 % 16,5 % 28,0 % 22,6 % 14,0 % 15,9 % Master i profesjonsretta naturfag Helhetlig vurdering Masterstudiet i profesjonsretta naturfag rekrutterer fra HiNe s årsstudium i naturfag, og mange viser interesse for studiet. Men kullene de siste årene har vært relativt små. Studentene gir gode tilbakemeldinger på undervisning og veiledning, og berømmer særlig at studiet er relevant for eget arbeid i praksisfeltet. Studiet har vært gjennom en revisjon, og fra 2012 er studiet delt opp i et heltids- (2 år) og et deltidsstudium (3 år), for å få bedre tilpassing til målgruppene.

14 Fra inneværende er det lagt til rette for at studenter også kan få fordypning (20 studiepoeng) i fysikk og kjemi, og dette har kommet etter ønsker fra tidligere studenter. En utvidelse av masteren til også å omfatte matematikk er noe seksjonen drøfter. Inntakskvalitet Søkning og opptak av studenter alle prioriteter tilbud møtt kvinner /menn / /2 2012* /4 *Utlyst både som fulltid og deltidsutdanning (over tre år) Programkvalitet Kompetanse fagansatte Stillingsnivå Prof/dos 1. komp Lektor Andel undervisning 15,0 % 65,2 % 19,8 % Eksl. masterledelse 16,7 % 61,3 % 22,1 % Oppsummering av studentevalueringer (programkvalitet) Basert på skriftlig evaluering fra masterstudenter som har avlagt eksamen våren Studentene er fornøyde med fagplaner og det administrative rundt studiet. - Studentene ytrer ønske om også matematikk i studiet. Undervisnings- og læringskvalitet Oppsummering av studentevalueringer (undervisnings- og læringskvalitet) - Studentene mener at de har stor nytte av studiet i jobbsammenheng. - Studentene trekker frem nærhet til forelesere, engasjerte lærere og god veiledning. - Studentene trekker spesielt frem milepælene som er en nyttig del av prosessen med selve masteroppgaven, der de får hjelp og innspill fra hele seksjonen og medstudenter. - Studentene trekker også frem spesialpensum-uka som svært positiv der de gjennomgår spesialpensum i fellesskap, samt ekskursjoner og praktisk arbeid i kursene. Resultatkvalitet Karakternivå, gjennomsnitt A B C D E F Ant.eksamener 2011/ % 38 % 24 % 8 % 10 % 16 % Master i musikkvitenskap Helhetlig vurdering Studiet har hatt god søkning, og samarbeidet med Høgskolen i Nord-Trøndelag, som har hatt ansvar for emnet håndverkslære (15 stp), har bidratt til dette. Samarbeidet kom i stand etter initiativ fra HiNt.

15 Studentene er svært fornøyd med den samlingsbaserte organiseringen, og gir positiv tilbakemelding på undervisning og veiledning. Kompetansen til fagansatte er høy, og karakternivået hos studentene er tilfredsstillende. (Tre av studentene fra tidligere kull er i ettertid tatt opp på dr. gradsprogram ved andre institusjoner NMH og UiA.) Det ble ikke gjort opptak til studiet høsten 2012, og samarbeidsavtalen med HiNt er ikke forlenget. UiN er derfor sett på som en naturlig samarbeidspartner videre framover. (jfr. SAK). En avtale med UiN er ikke på plass pr dato. HiNt har ønsket å utvikle en egen master i musikk, men har imidlertid ikke fått godkjent sin søknad. Et videre samarbeid med HiNt kan derfor også være en reell mulighet. Inntakskvalitet Søkning og opptak av studenter alle prioriteter tilbud møtt kvinner /menn / / (ikke utlyst) Programkvalitet Kompetanse fagansatte Stillingsnivå Prof/dos 1. komp Stipendiat Andel undervisning 77,4 % 0 % 22,6 % Eksl. masterledelse 74,5 % 25,5 % Oppsummering av studentevalueringer (programkvalitet) - Studentene er svært fornøyde med samlingsbasert master Undervisnings- og læringskvalitet Oppsummering av studentevalueringer (undervisnings- og læringskvalitet) - Dyktige forelesere, godt at begreper blir forklart underveis, grundig gjennomgang av de ulike emnene. - Studentene er fornøyde med at det blir satt fokus på masteroppgaven fra første stund. - Interessante tema. Noen mener det er mye fokus på folkemusikk og musikk i nord, men sier samtidig at dette er overførbart til andre sammenhenger. - Gode opplegg med arbeidsoppgaver og studentpresentasjoner, men skuffende oppmøte og disiplin fra studentene. Ikke alltid like klar sammenheng mellom håndverkslære og teorifag. Resultatkvalitet Karakternivå, gjennomsnitt A B C D E F Ant.eksamener 2011/ % 28 % 38 % 20 % 6 % 0 50

16 3. Kvalitet i støttefunksjonene 3.1. Oppfølging av Kvalitetsrapporten Oppfølging av tiltak fra Kvalitetsrapporten rektors stab Tiltak 1: Realisering av skiltplan Realisering av skiltplanen har begynt. Tiltak 2: Kundetilfredshetsundersøkelse blant studenter Høgskolens første læringsmiljøundersøkelse ble gjennomført, og denne vil bli fulgt opp med tilsvarende undersøkelse om to år. Tiltak 3: Oppdatering og utvikling av nettsidene Nettsiden har fått "nødhjelp". I praksis betyr dette at nettsiden er tilpasset innenfor de begrensningene nettsiden gir i dag, og ingen større omstrukturering av innhold. Det er opprettet et analyseverktøy som skal gi oss statistikk over nettsidebesøk. Nettsiden har fått et mer åpent, brukervennlig, lysere og informativt utseende. Noen designelementer i tråd med profilhåndboka (fra 2010/2011) er tatt i bruk. Det er produsert skisser for videreutvikling av nettsiden som skal brukes i videre arbeid. Det er også laget en egen mobilvisning av siden, integrert en ekstern nyhetsfeed av nyhetssaker som omhandler HiNe, samt gjort noen grep for å forbedre sidens treffplassering hos søkemotorer. Andre forhold som er forbedret i løpet av året Flere rom er tilrettelagt for fjernundervisning Rammekvaliteten er under løpende forbedring. Forbedring av lokaler tar tid. Oppfølging av tiltak fra Kvalitetsrapporten Bibliotek Tiltak 1: Sikre økt tilgang til relevante digitale ressurser ved deltakelse i konsortieavtaler og egne avtaler. Biblioteket har utvidet tilgangen til elektroniske bøker ved kjøp av basen Ebrary Education. Tiltak 2: Implementere QualiWare Biblioteket har et medlem i arbeidsgruppa for implementering av QualiWare. Hovedfokus så langt har vært på hovedprosesser innenfor utdanning og læringsmiljø. Tiltak 3: Gjennomføre brukerundersøkelse Biblioteket var en del av Læringsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført blant flerårige heltidsstudenter våren 2012 i samarbeid med TNS Gallup. Resultatet viser at studentene er godt fornøyd, - høgskolens bibliotek scorer høyest av institusjonene som er med i undersøkelsen.

17 Oppfølging av tiltak fra Kvalitetsrapporten Studieadministrasjon Tiltak 1: Øke fleksibiliteten og servicenivå i servicetorget I servicetorget er gjort store endringer med at saksbehandlerne både på eksamen og opptak er flyttet inn i kontorene bak skranken i ekspedisjonen, og inngår nå som en del av Servicetorget. Tanken er her at studenten skal kunne få hjelp til det meste ved henvendelse i skranken, enten ved løsning over skranken eller på kontorene bak skranken. Det skal også lette muligheten for kompetanseoverføring blant annet til de som svarer i telefon og skranke, slik at disse skal kunne avlaste eksamen og opptak i de travle periodene på en bedre og mer effektiv måte. Tiltak 2: Opprette egne saksbehandlerplasser i tilknytning til servicetorget Egne saksbehandlerstasjoner i området bak sentralbordet er ennå ikke kommet på plass, dette pga av fysisk begrensning, og har sammenheng med anskaffelse av nytt telefonssystem som ikke vil være på plass før starten på Dette vil frigjøre plass samt muliggjøre operasjon av sentralbordet fra flere stasjoner. Opprettelse av nye saksbehandlerstasjoner må derfor bero til vi har nytt telefonssystem på plass. Tiltak 3: Få på plass utdanningsplaner for alle studier Det foreligger nå utdanningsplaner på de aller fleste studier, noen krever fortsatt litt tilpasninger for å få til, og noen vil kunne forbedres. Tiltak 4: Implementere QualiWare QualiWare er nå tatt i bruk men ansvaret er flyttet fra studieadministrasjonen til rektors stab. Tiltak 5: Full revisjon av kvalitetssikringssystemet Revisjonen av kvalitetssikringssystemet skjer parallelt med innføringen av QualiWare, og forventes ferdig våren Tiltak 6: Revisjon av studieevalueringene Arbeidet er avhengig av at en pågående revisjon av høgskolens kvalitetsdimensjoner og kvalitetsmål ferdigstilles. Dette arbeidet er kommet godt i gang, men er noe forsinket grunnet på grunn av det pågående OUP-arbeidet. Tiltak 7: Gjennomføre internrevisjon for sentrale prosesser i kvalitetssikringssystemet Det nye kvalitetssikringssystemet er ikke ferdig enda. Tiltaket er ikke derfor ikke gjennomført. Kursing i internrevisjon er foretatt, og kursdeltakerne har deltatt på internrevisjon ved UiN. Oppfølging av tiltak fra Kvalitetsrapporten Økonomi og personal Tiltak 1: B-bygget, som inneholder formingsavdelingen skal gjennomgå en fullstendig oppussing. Det er statsbygg som gjennomfører dette arbeidet. Saken er utsatt inntil videre. Statsbygg tar sikte på å få gjort dette i 2014/2015. Tiltak 2: Det er planlagt montering av Smartboard i klasserom i A-bygget.

18 Det er montert flere Smartboard i flere klasserom i flere bygg. Etter hvert vil Smartboard bli standardutstyr i flere klasserom. Tiltak 3: Bedriftshelsetjenesten gjennomfører arbeidsmiljøundersøkelse blant de ansatte. Arbeidsmiljøundersøkelse blant de ansatte er gjennomført og fulgt opp i de ulike organisatoriske enhetene Tiltak for kvalitetsforbedring studieåret Tiltak Rektors stab 1. Fornying av grønne planter innendørs ved hovedcampus 2. Forbedring av trådløsnett ved hovedcampus 3. Innflytting i nye lokaler for informatikkutdanningen på Mo i Rana, Campus Helgeland 4. Utarbeidelse av kravspesifikasjon for nye lokaler til sykepleierutdanningen 5. Ytterligere optimalisering av nettsidene 6. Gjennomgang av vurderings- og eksamensformer i utdanningene 7. Fullføre implementeringen av QualiWare, med reviderte prosess- og rutinebeskrivelser. Tiltak Økonomi og personal 1. B-bygget, som inneholder formingsavdelingen skal gjennomgå en delvis renovering. Det er statsbygg som gjennomfører dette arbeidet. 2. Virksomheten på Mo i Rana skal flytte inn i nye lokaler, samlokalisert med UiN og HiN. 3. Det skal etableres nettundervisningsstudio i Sandnessjøen Tiltak Biblioteket 1. Implementere QualiWare for biblioteket. - legge inn beskrivelser, rutiner og lenker for bibliotekets områder. 2. Sikre god kvalitet for høgskolens studenter og ansatte i felles bibliotek i Campus Helgeland (Rana). - sikre kvalitet i avtaler med Universitet i Nordland som forberedelse til innflytting i nytt bygg høst Sikre åpen tilgang til høgskolens offentlig finansierte forskning (jmf. kap i St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning,). 4. Registrere ansattes vitenskapelig/faglige publikasjoner i høgskolens elektroniske arkiv, Brage HiNe. Tiltak Studieadministrasjonen 1. Videre fokus på økning av servicenivået i Servicetorget 2. Implementere EmWeb 3. Ny profil for høgskolen, samt endring av logo 4. Forbedre våre nettsider

19 3.3 Vurdering av støttefunksjonene studieåret I kvalitetsvurderingen av støttefunksjonene vil primært følgende kvalitetsdimensjoner vurderes: Rammekvalitet beskriver tilrettelegging for gjennomføring av studiene i form av ressurser, strukturer slik som tekniske, fysiske, organisatoriske, forvaltningsmessige, sosiale og velferdsmessige forhold innenfor et helhetlig læringsmiljø. Systemkvalitet omfatter kvalitetssikringssystem, avvikssystem, evalueringer, prosedyrer og rutiner, rapporter og kvalitetsforbedring Studieadministrasjonen Rekruttering/ markedsføring og Webredaksjon Webredaktør/ informasjonskonsulent er nå flyttet fra rektors stab til studieadministrasjonen, og utgjør sammen med konsulent på rekruttering og markedsføring et team på området rekruttering. Dette for å få en bedre og mer helhetlig og markedsføring med annonsering både i media og på nett. Det arbeides nå med ny profil for høgskolen og det er leid inn profesjonell hjelp til utforming av denne. Samtidig arbeides det med endring av logo tilpasset dagens krav til bruksområder. Det arbeides også med fornying av våre nettsider. Gjennom markedsundersøkelse er avdekket et større behov for synliggjøring i vårt «nærområde». Trykk og utsending av studiemagasin som er meget ressurskrevende tenkes redusert til et minimum, samtidig med at man lager en noe mindre og billigere brosjyre som kan trykkes og distribueres til mange flere husstander. Brosjyren vil reklamere for våre studietilbud, og for mer utfyllende informasjon henvises til våre nettsider. Ved årets søkning var det mange flere som benyttet seg av muligheten til omprioriteringer inne fristen 1.juli. Vi opplevde også over en fordobling av antall søknader på restetorget, men dette ga seg ikke utslag i så mye større antall i opptatte studenter. Dette kan skyldes at det finnes veldig mange tilbud i markedet, og at konkurransen om søkerne er blitt hardere med økende påvirkning fra flere tilbydere av studier. Her må vi finne gode løsninger på å møte den økende konkurransen. Sentrale markedsføringsaktiviteter: Deltakelse på regionale og nasjonale utdanningsmesser Besøk på videregående skoler Åpen uke ved HiNe Annonsering i media (nett, aviser, magasin, utdanningsportaler etc.) Sosiale medier (Facebook og Twitter) Studiemagasin (opplag 5000) Brosjyre (opplag ) Service/førstelinjetjeneste Eksamenskontor og opptakskontor er nå flyttet inn i kontorer i lag med tidligere servicesenteret, og utgjør sammen nå et utvidet servicetorg. Samlokalisering har som mål og øke fleksibiliteten, og servicenivået i Servicetorget og de fleste henvendelser både fra

20 studenter og fagansatte skal kunne besvares herfra. Videre skal denne samlokaliseringen lette kompetanseoverføring mellom områdene og øke effektiviteten, samt begrense sårbarhet ved fravær. Det arbeides videre med en bedre fysisk tilpasning av lokalene. Ved å få på plass nytt sentralbord, vil denne tjenesten bli mer fleksibel og frigjøre plass til å opprette egne arbeidsstasjoner for de som jobber her. Forvaltning Siden skifte av studieadministrativt datasystem fra Mstas til FS har det vært jobbet kontinuerlig med forbedring av datakvalitet. Dette er en tidkrevende prosess i den forbindelse at det tar gjerne to år fra man gjør endringer til endringene blir en realitet. I dag har vi en god kontroll på våre data, og utdanningsplaner er nå på plass for de fleste studier. En stor del av dataene som legges inn i FS, kommer fra fagplaner og andre administrative forhold som gjøres fra den faglige delen av organisasjonen, og her har vært jobbet med rutiner, tidsfrister, endringer av forskrifter for å få dette best mulig. En stor feilkilde har vært og er arbeidet med fagplaner som har vist seg vanskelig å standardisere etter en lik mal. Vi har nå gått til anskaffelse av et nytt dataverktøy EmWeb som skal hjelpe oss med denne prosessen. Her vil man få oversikt over arbeidet med fagplaner helt fra starten, og med styrte jevnlige kontroller underveis i prosessen på flere nivå, skal man oppnå et godt kvalitetssikret sluttprodukt. Verktøyet er fortsatt under testing og tilpasning i administrasjonen og en tar sikte på å få dette implementert i fagmiljøene fra januar Ved implementering av QualiWare har man startet arbeidet med å få lagt inn ansvar, saksflyt og rutinebeskrivelser for områdene opptak, eksamen og rekruttering/markedsføring Biblioteket Bibliotekets målsetting er at biblioteket, IKT-ressurser og annen infrastruktur skal være tilpasset organisering og undervisning og relateres til studienes mål. Målsettingen bygger på Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Tilsynsforskriften, NOKUT, januar 2011): Institusjonen skal ha tilfredsstillende ressurser og fasiliteter i form av lokaler, utstyr og bibliotek som er tilpasset primærvirksomheten og som utgjør et forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte. Lokaler/utstyr Biblioteket tilbyr lokaler og utstyr som gir studenter og ansatte et forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø. Samlinger Studiested Nesna har moderne lokaler med gode fasiliteter for studenter og ansatte. Studiested Sandnessjøen har tilfredsstillende lokaler med relevant litteratur og arbeidsplasser for studenter. Studiested Mo i Rana har tilfredsstillende lokaler med arbeidsplasser og pensumsamling for studenter. Felles bibliotek (UiN,HiN,HiNe, Rana bibliotek) i nytt bygg vil gi bedre tjenester fra høst 2013 (SAK-prosjekt). Andre studiesteder oppfyller målsetting gjennom samarbeidsavtaler med lokale folkebibliotek.

21 Biblioteket tilbyr samlinger med relevans for høgskolens studie- og forskningsprofil. Studenter og ansatte har tilgang til bibliotekets samlinger og digitale ressurser gjennom Klasserom på nett. Biblioteket skal sikre tilgang til relevant faglitteratur og sikre at pensum er oppdatert og i samsvar med fag- og studieplaner. Biblioteket skal gi tilgang til digitale ressurser gjennom nasjonale konsortieavtaler, høgskolens egne abonnement og gratis ressurser/baser på nett (Open access). Brukerstøtte/tjenester Biblioteket tilbyr relevante bibliotektjenester og brukerstøtte til studenter ved alle studiesteder timeplanfestet brukerundervisning til studenter, - omfatter bibliotektjenester, læringsplattform, IKT brukerstøtte og veiledning gis til studenter direkte eller via nett, læringsplattform, telefon, o.l. - omfatter bibliotektjenester, læringsplattform, IKT Rektors stab Lokaler Det har vært arbeidet videre med skiltplanen. Tilbud er innhentet og valg av leverandør er gjort. Utvendige skilt (både trafikkskilt og informasjonsskilt) er bestilt og blir montert høsten Det vil bli arbeidet videre med indre skilting av bygningsmassen. Renovering av B-bygget har vært tatt opp i møter med Statsbygg, men foreløpig har vi ikke nådd opp i prioriteringen. Renoveringen er utsatt til Da vi ikke kan vente med å forbedre kontorforholdene, har vi definert et delprosjekt som vi arbeider med. Det er gjort forbedringer i kantinen ved at småbordgrupper er utplassert. Det har brutt opp et litt sterilt miljø. Det er investert betydelig i digitalt utstyr for mer nettbasert undervisning. Sykepleierutdanningen i Sandnessjøen har behov for bedre lokaler. Det er lytt, dårlig ventilasjon og lite funksjonelt. Det vil bli utarbeidet en kravspesifikasjon. Nåværende leieavtale går ut i Det er lagt planer for flytting av informatikkutdanningen i Mo i Rana til det nye kunnskapssenteret, Campus Helgeland. Bygget er nå under oppførelse med planlagt innflytting i juni Informasjon Nettsidene er betydelig forbedret etter at vi har fått informasjonskonsulent/ webredaktør på plass. Nettsiden har fått et mer åpent, brukervennlig, lysere og informativt utseende, og er blitt tilrettelagt for mobilvisning. Det er opprettet en Google Analytics konto, slik at vi gratis tilgang til statistikk om besøk og bruk av nettsidene. Det er gjort forbedringer i søkemotoroptimalisering. Studietekstene har blitt kategorisert på en måte som gjør at de kan filtreres etter brukerens ønske. Det er innført en nyhetsfeed hvor artikler fra media som omhandler HiNe automatisk blir gjengitt. Det har vært arbeidet målbevisst med høgskolens

22 deltakelse i sosiale media slik som Facebook, Twitter og Instagram. Alle disse sosiale media oppdateres jevnlig. Antall liker har gått opp fra 400 til 1600 på 7 måneder. Vi har oppnådd en større spredning av våre oppdateringer enn før. Det meste vi har nådd på en uke er mennesker. Dette har stor verdi for oss med tanke på informasjonsarbeid og markedsføring. Det arbeides med ytterligere nettsideutvikling, bl.a. mer interaktive nettsider og nye designelementer. Læringsmiljøundersøkelse Det ble gjennomført en læringsmiljøundersøkelse blant studentene våren 2012 i regi av en ekstern leverandør og sammen med 6 andre UH-institusjoner. Undersøkelsen viste at våre studenter trives godt, har store ambisjoner og arbeider mye. Ingen studenter har selv opplevd å bli forskjellsbehandlet eller mobbet. Studentene er mest fornøyd med bibliotek, lesesal og grupperom. Her scorer institusjonen høyest i undersøkelsen. Minst fornøyd er studentene med trådløsnett og sosiale soner. Når det gjelder læringsutbytte, lærer studentene mest av praksis, øvelser og samtaler/ diskusjoner med faglærer. De opplever at de lærer minst av rene forelesninger og egenstudier. Når det gjelder vurderingsform, er det relativt mange studenter (37 %) som ikke synes at deres kompetanse blir målt på en god og hensiktsmessig måte. Mange studenter ved HiNe har barn (47 % mot 24 % ved andre høgskoler) og flere er etablert i forhold (73 % mot 50 % ved andre høgskoler) Økonomi og personal Lokaler Det er gjennomført vernerunder i lokalene uten at det er avdekket forhold som kan være en trussel for studiekvaliteten. Utstyr Det er gjort innkjøp av videokonferanseutstyr for nettundervisning. Arbeidet med etablering av smartboard i klasserom er videreført i 2012, for at studenter og lærere skal ha mulighet til å bruke det siste innen teknologiske verktøy. Det er også etablert «undervisningsstudioer» i Brønnøysund, Leknes, Mo i Rana og Mosjøen, primært for undervisning i grunnskolelærerutdanningen. Forvaltning Økonomi og personal har samarbeidet med UiN og HiN om felles administrative løsninger der dette er hensiktsmessig (SAK-prosessen). I 2012 har vi i fellesskap hatt opplæring i bruk av excel. HiNe gir fristasjon for kantinedrift ved campus Nesna og ved studiested Mo. HiNe stiller også svømmehall, idrettshall, kunstgressbane og undervisningslokaler til disposisjon for studenter på kveldstid. Høgskolen har innført felles elektronisk identitet FEIDE, som er kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Utrulling er foretatt for alle ansatte og innføres nå også for studenter. Høgskolen inngikk 1. januar 2011 avtale om bedriftshelsetjeneste med Helse & Sikkerhet BA, et firma som er sertifisert i henhold til kvalitet ISO-standard 9001 og miljø ISO-standard

23 I samarbeid med bedriftshelsetjenesten er det igangsatt risikovurdering innenfor lokaler og fagområder der aktivitet eller utstyr kan representere fare for studenter eller ansatte og det er gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse i Fra 1. august ble det det opprette 3 institutter til erstatning for de 3 (2) fagavdelingene. Det er ansatt leder for hvert institutt. Det er også opprettet stilling som administrativ koordinator for instituttene.