Sykefravær. Kunnskapsstatus og problemstillinger

Transkript

1 Sykefravær. Kunnskapsstatus og problemstillinger SINTEF Gruppe for arbeid og helse SolveigOsborgOse, Heidi Jensberg, Randi Eidsmo Reinertsen Mariann Sandsund og Jan Morten Dyrstad 1

2 Disposisjon Bakgrunn Er fraværet høyt? Utviklingstrekk og variasjoner Sykelighet og sykefravær Konjunkturer og sykefravær Sykelønnsordningen og sykefravær Kjønnsforskjeller i sykefraværet Arbeidsmiljø og sykefravær Livsstil og sykefravær Oppsummering og avsluttende kommentarer 2

3 Bakgrunn Økt fokus pga høye utgifter til folketrygden Sykefravær som mål på helsetilstand til arbeidsstyrken produktivitetsmål i offentlig og privat virksomhet hvor godt arbeidsgiverne og arbeidstakerne tilpasser seg arbeidsmarkedet (seleksjon, arbeidstid, arbeidsmiljø, lønnskompensasjon m.m) Sykefravær er svært komplekst og det er ingen enkle forklaringer på variasjoner i nivå og utvikling fraværsterskel avhengig av helse, arbeidsplass, familieforhold osv. sammenheng med andre velferdsordninger Hva sier nyere forskning? 3

4 4 Først, er fraværet høyt? Utviklingstrekk og variasjoner _1 1972_1 1973_1 1974_1 1975_1 1976_1 1977_1 1978_1 1979_1 1980_1 1981_1 1982_1 1983_1 1984_1 1985_1 1986_1 1987_1 1988_1 1989_1 1990_1 1991_1 1992_1 1993_1 1994_1 1995_1 1996_1 1997_1 1998_1 1999_1 2000_1 2001_1 2002_1 2003_1 2004_1 2005_1 2006_1 Prosent Kvinner Menn

5 Legemeldt fravær ( ) _1 1972_2 1973_3 1974_4 1976_1 1977_2 1978_3 1979_4 1981_1 1982_2 1983_3 1984_4 1986_1 1987_2 1988_3 1989_4 1991_1 1992_2 1993_3 1994_4 1996_1 1997_2 1998_3 1999_4 2001_1 2002_2 2003_3 2004_4 2006_1 Prosent Kvinner Menn

6 Legemeldt fravær ( ) K2 2000K3 2000K4 2001K1 2001K2 2001K3 2001K4 2002K1 2002K2 2002K3 2002K4 2003K1 2003K2 2003K3 2003K4 2004K1 2004K2 2004K3 2004K4 2005K1 2005K2 2005K3 2005K4 2006K1 2006K2 Kvinner Menn

7 Lege og egenmeldt fravær ( ) _1 1972_2 1973_3 1974_4 1976_1 1977_2 1978_3 1979_4 1981_1 1982_2 1983_3 1984_4 1986_1 1987_2 1988_3 1989_4 1991_1 1992_2 1993_3 1994_4 1996_1 1997_2 1998_3 1999_4 2001_1 2002_2 2003_3 2004_4 2006_1 Prosent Legemeldt fravær Egenmeldt fravær

8 Egenmeldt fravær ( ) 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, _1 1971_1 1972_2 1973_3 1974_4 1976_1 1977_2 1978_3 1979_4 1981_1 1982_2 1983_3 1984_4 1986_1 1987_2 1988_3 1989_4 1991_1 1992_2 1993_3 1994_4 1996_1 1997_2 1998_3 1999_4 2002_2 2003_3 2004_4 2006_1 Prosent Kvinner Menn

9 Utvikling og nivå Store variasjoner over tid Sykefraværet i Norge er sannsynligvis høyt sammenliknet med andre land, men problematisk å sammenlikne nivå (pga ulik registrering pga forskjeller i sykelønnsordningene, næringssammensetning, systemforskjeller (andre trygdeordninger)) Fraværet er ikke spesielt høyt nå, men var det i 2003 / Hvorfor den sterke reduksjonen i Tendenser til økende kjønnsforskjeller? 9

10 Sykelighet og sykefravær Må ha kunnskap om de individuelle årsakene til sykefravær for å kunne sette i verk de riktige tiltakene (forebygging, intervensjon og rehabilitering) Sykelighet omfatter både sykdom og plager (subjektiv) Er det slik at endringer i sykefravær skyldes endringer i sykelighet? Forventer da samvariasjon mellom forekomst av sykdom og sykefravær som skyldes disse sykdommene En økning i sykefravær for pseudoneurologi plager, men ubetydelig økning i prevalens. Mage og tarmplager: nedgang i prevalens og plager som ble oppfattet som alvorlige, men økt sykefravær. Allergi og muskelsmerter: bedre overensstemmelse mellom prevalens, alvorlige plager og sykefravær. God overensstemmelse mellom egenoppfattet sykdom og legediagnostisert sykdom Ikke nødvendigvis en sammenheng mellom selvopplevde helseplager og sykefravær for alle typer lidelser 10

11 Sykepengetilfeller etter diagnose I alt Kvinner Menn Diagnosegruppe I ALT ALLMENT OG USPESIFISERT 4,7 4,9 4,8 5 4,6 4,8 FORDØYELSESORGANENE 4,2 4,8 3,7 3,8 5,1 5,3 HJERTE- OG KARSYSTEMET 4,3 4,1 3,0 3 6,2 6 MUSKEL-SKJELETTSYSTEMET 46,8 41,8 43,9 39,5 51,3 49,4 NERVESYSTEMET 4,0 4,6 4,0 4,8 3,9 4,2 PSYKISK 16,2 17,1 17, ,5 15,7 LUFTVEIER 6,3 6,6 6,4 6,4 6,2 6,2 SVANGERSKAP/FØDSEL M.M. 4,9 7 8,0 10,4 0 0 SOSIALT 0 0, UOPPGITT ANDRE DIAGNOSER 8,6 9,1 8,9 9,1 8,2 8,5 11

12 Muskel og skjelettsykdommer største diagnosegruppe i allmennpraksis, institusjonsbehandling og sykmeldinger (40-50%) og uførepensjon. Godt samsvar i forekomst. Psykiske lidelser (17 %). Anslått at 20 % av befolkningen har psykiske problemer. Lite forskning på psykisk helse og sykefravær, men tegn på at mentale lidelser er undervurdert i trygdeerklæringer (almennlegers ferdigheter til å oppdage særlig milde mentale lidelser. England: 40 % av legemeldt sykefravær skyldes milde mentale lidelser (depresjoner). Kan være relatert til endret mestring av krav i arbeidslivet eller til endrede krav Vanskelig å si noe om utvikling pga endret fokus på psykisk helse Luftveisykdommer (6-7 %) av sykepengetilfellene (for eksempel astma og KOLS). Befolkningsundersøkelser viser økning i kroniske luftveisplager. KOLS vil fortsette å øke, særlig blant kvinner. Mestring, kunnskap og opplæring kan være viktig. 12

13 Oppsummering Ikke sterk negativ utvikling i helse som kan forklare utvikling i sykefraværet Prevalens av visse sykdommer og plager har sammenheng med sykefravær, men ikke alltid Stor andel kronikere som skal inn i arbeidslivet gjennom IA. Viktig med kunnskap om hvordan disse skal inkluderes Relativt stabile andeler sykepengetilfeller etter diagnose, men økt andel sykepengetilfeller blant gravide. Registreringsendring eller reelt? 13

14 14 Konjunkturer og sykefravær _1 1972_1 1973_1 1974_1 1975_1 1976_1 1977_1 1978_1 1979_1 1980_1 1981_1 1982_1 1983_1 1984_1 1985_1 1986_1 1987_1 1988_1 1989_1 1990_1 1991_1 1992_1 1993_1 1994_1 1995_1 1996_1 1997_1 1998_1 1999_1 2000_1 2001_1 2002_1 2003_1 2004_1 2005_1 2006_1 Legemeldt fravær Arbeidsledighet Avvik fra gjennomsnitt

15 Disiplinering eller sammensetning Hvorfor observeres en negativ sammenheng mellom konjunkturer og sykefravær? Presshypotesen Lav ledighet og høykonjunktur betyr høyt tempo og mer utslitte og syke arbeidstakere. Disiplineringshypotesen Når ledigheten øker, øker sannsynligheten for å miste jobben og arbeidstakerne disiplineres. Når ledigheten går ned, fører dette til at det er lettere å finne ny jobb om en skulle miste jobben pga av fravær, slik at fraværet derfor øker. Sammensetningshypotesen Lav ledighet gjør at arbeidsgiverne har færre jobbsøkere å velge blant og må ansette flere marginale arbeidstakere. Dette betyr at i høykonjunktur er alle sysselsatt og det er dermed flere som naturlig har et høyere fravær. For eksempel Ormen Lange. Positiv samvariasjon kan komme av at økt ledighet betyr nedbemanning og det blir for stor belastning på de som er igjen og fraværet øker. Ledigheten går ned, oppbemanning og mindre belastning og fraværet går ned. 15

16 Observerer en nettoeffekt av alle disse effektene. Hvilken som dominerer kan endres over tid. Komplekst Lite konjunkturforskning i offentlig sektor. Andre mekanismer? Omstilling viktig? Resultatene tyder på at det er disiplineringseffektene som dominerer. Lite forskning som kan påvise sammensetningseffekter Blir dette målt riktig? Hvem er marginale arbeidstakere? Deltidsansatte, midlertidig ansatte, de med visse diagnoser? Dette er vanskelig og det er ikke sikkert sammensetningshypotesen er død. Da sterkere konflikter i IA avtalen. Trenger mer forskning. Sektorforskjeller kan være nøkkelen til forståelse 16

17 Sykelønnsordningen og sykefravær Norge: sjenerøs sykelønnsording Utformet gjennom 100 år og det er sterke interesser som ligger bak Høyt fravær Er det slik at land med sjenerøse sykelønnsordninger har høyest sykefravær? Stort sett er det et slikt mønster, men det finnes viktige unntak og det er avhengig av hvilken kilde som brukes Spesielt aktuelt Endring i arbeidsgiverperioden Innføring av karensdager Er det slik at fraværet går ned om arbeidsgiverne for større ansvar for kostnadene? Vet ikke dette Nederland, har fraværet gått ned? Sverige, januar For kort tid til at vi vet. Trenden med nedgang hadde begynt Arbeidsgiverperioden i Norge økte fra 14 til 16 dager i 1998, men ingen synlig effekt Uheldige insentivkonsekvenser? Får arbeidsgiverne sterkere interesse i å kjenne til detaljer om vår helse? 17

18 Effekt av karensdager eller ventedager på sykefraværet Norge: 1974 (redusert fra 3 til 1 karensdag, siste fjernet i 1978) AKU data- ingen effekt NHO data liberaliseringen i 1978 gav signifikant høyere fravær og innstrammingen i 1984 (EM redusert fra 6 til 4) gav lavere sykefravær. Ikke sikkert disse sammenhengene gjelder i dagens arbeidsmarked Sverige Innføring av en karensdag i 1993 gav redusert forekomst av fravær, men økt gjennomsnittslengde. Effekten avhengig av mange faktorer både knyttet til jobben og til forhold utenfor jobben. Påvirker ikke fraværet til personer med langvarige og alvorlige sykdomsproblemer. Kvinner med tungt arbeid ble påvirket Kortsiktig effekt dominert av lengre og alvorligere fravær NB: Sykenærvær 18

19 Kjønnsforskjeller i sykefraværet K2 2000K3 2000K4 2001K1 2001K2 2001K3 2001K4 2002K1 2002K2 2002K3 2002K4 2003K1 2003K2 2003K3 2003K4 2004K1 2004K2 2004K3 2004K4 2005K1 2005K2 2005K3 2005K4 2006K1 2006K2 Kvinner Menn

20 Forskning på kjønnsforskjeller i sykefraværet Nesten alle studier har med noe om kjønnsforskjeller Alle viser at kvinner har høyere fravær Forklaringene er mange: Svangerskap Økt andel av sykepengetilfellene. Reelt eller pga endret registreringspraksis. Flere studier viser at fraværet blant gravide er høyt (kvalme, bekkenplager eller ryggsmerter). Sykmeldes gravide for ofte? Familiesituasjon, antall barn, dobbel byrde, kanskje heller dobbel samvittighet (jobb og hjemme). Total arbeids og fritidsbyrde er høyere for kvinner enn menn i Finland. Komplekst: Er plikter byrde eller givende aktivitet? Varierer mye. Nederlands studie viser sterk sammenheng mellom grad av konflikter arbeidsliv/familieliv og sykefravær. Kvinner mer sårbare enn menn? Finsk studie viser at kvinner er mer sårbare enn menn etter dødsfall eller sykdom i familien, noe som resulterer i høyere sykefravær, mens en annen studie finner det motsatte. 20

21 Vi vet mindre om årsakene kan være: Ulikeheter i inntekt? Grad av fleksibilitet i arbeidstiden? Karrieremuligheter? Yrker med negativ helseeffekt? (kvinner er overrepresentert i yrker med høyt sykefravær grunnet problemer med psykisk helse) Annet behandlingsforløp? Grad av likestilling i parforholdet? Drevet av uobserverbare forskjeller? Må ha økt fokus på omsorgsyrker 21

22 Arbeidsmiljø og sykefravær Arbeidsmiljø og sykefravær er et stort forskningsfelt og er klart det området det er publisert mest på i sykefraværsforskningen Fysisk arbeidsmiljø Tradisjonelt arbeidsmiljø Mange studier på rygg og skulderplager og sykefravær. Forventet sammenheng finnes. Plager gir fravær Arbeidsstillinger og fysiske plager. Forventet sammenheng finnes. Dårlige arbeidsstillinger gir fysiske plager. Er det de samme faktorene som påvirker helseplager som påvirker sykefravær? Det er funn som tyder på at arbeidsmiljø påvirker forekomsten av ryggsmerter, mens det i hovedsak er individuelle egenskaper som bestemmer hvorvidt en person med slike plager blir sykmeldt. Støy og støv er viktig i de tradisjonelle industriyrkene, stor innsats for å redusere denne typen negativt arbeidsmiljø, men fortsatt problemer med disse. Ergonomisk egentilpasning kan være nyttig. En litteraturstudie i ergonomi viser at det kan være nyttig å la de ansatte få innflytelse på og definere ergonomiske utfordringer i arbeidssituasjonen. Kan gi nedgang i sykefravær knyttet til muskel og skjelettplager. 22

23 Psykososialt arbeidsmiljø (virkning av mellommenneskelige forhold) Krav-kontroll-støtte teori eller modell (Karasek) Høye mentale krav og lite påvirkningsmuligheter utgjør den største risikoen for negativt stress og sykefravær. Støtte er positivt og kan redusere negativt stress. Mange studier som bekrefter denne teorien, men stor variasjon i risikofaktorer mellom ulike yrker og organsiasjoner. For eksempel en svensk studie viser at langtidssykemeldte i høyere grad enn normalbefolkningen opplever å ha psykisk anstrengende jobber. Økt andel av denne typen jobber i løpet av og etter 1990 tallet. Mobbing kan være et økende fenomen (eller bare økt fokus?). Hvordan måle mobbing? Noen sammenhenger er funnet, for eksempel depresjon, kroniske sykdommer, høyere kroppsvekt. Psykososiale faktorer kan synes å være viktigere for kvinner. Opplever ting ulikt? 23

24 Organisatoriske endringer/omstillinger kan påvirke arbeidsmiljøet Generelt finnes det at endringer som oppleves som positive gir reduksjon i fraværet og vice versa. De fleste undersøkelser om organisatoriske endringer ser på følgene av nedbemanning. Dette kan gi endringer i arbeidsforhold, sosiale relasjoner og helserelatert atferd som kan påvirke opplevelsen av jobbsikkerhet og trivsel. Fusjoner og fisjoner gir stort sett de samme effektene og de samme risikofaktorene er involvert 24

25 Oppsummering arbeidsmiljø Det vi tror har betydning for sykefraværet har betydning. Spørsmålet er mer hvor stor betydning arbeidsmiljø har for sykefraværet. Finnes universelle sammenhenger? Vi vet ikke hvor mye (andel av totale sykefraværet) for hvem (kjønn, alder, type jobb) og hvilke arbeidsplasser (sektor, bransje) der arbeidsmiljø har størst betydning. Kan innsats i arbeidsmiljøet i det hele tatt redusere noe av fraværet? Bør kjenne potensialet for endring før endringer gjennomføres 25

26 Livsstil og sykefravær Samlebegrep som omfatter summen av enkeltpersoners levevaner: feks døgnrytme, kosthold, seksualliv, alkoholforbruk tobakksrøyking, fysisk aktivitet, arbeidsforhold og sosialt liv med.ordbok. Vi ser på: fysisk aktivitet røyking alkohol overvekt/fedme 26

27 Fysisk aktivitet Økt trening, men Redusert daglig aktivitetsnivå Over halvparten av den voksne befolkningen har et for lavt aktivitetsnivå Aktivitetsnivå er avhengig av sosial status Flere med høy utdanning enn med lav utdanning mosjonerer Foreldres aktivitetsnivå er viktig for barns aktivitetsnivå De som er fysisk aktive i barne- og ungdomsårene vil også med stor sannsynlighet være fysisk aktive i voksen alder 27

28 Fysisk aktivitet og sykefravær Godt dokumentert at fysisk aktivitet gir gunstige effekter på en rekke helseparametre, men begrenset litteratur på effekten av fysisk aktivitet i forhold til sykefravær Fysisk aktivitet i fritiden gir lavere sykefravær (muskel- skjelettlidelser) større gevinst for de med stillesittende arbeid Studie fra Nederland viser at ansatte som var engasjert i idrett hadde 20 dager mindre sykefravær over en 4-års periode sammenliknet med arbeidstakere som ikke var fysisk aktive. De hadde også kortere sykefravær. Fysisk aktivitet på arbeidsplassen: mindre entydige resultat Hvor store mengder fysisk aktivitet som er nødvendig for å oppnå reduksjon i sykefraværet er uklart. En studie viser at effekten avtar etter 1-2 ganger per uke. En annen studie viste at fysisk aktivitet med høy intensitet inntil tre ganger i uka hadde positiv effekt på sykefraværet. Altså uklart hvor mye som skal til. Gravide: Moderat fysisk aktivitet, for eksempel vannaerobic kan være bra. Hva gir dette oss? 28

29 Røyking England: 34 millioner arbeidsdager er tapt hvert år pga røykerelaterte sykdommer. Tyskland: Røyking er ansvarlig for 47 % av de totale kostnadene ved KOLS, slag, hjertesykdom, aterosklerose og lunge-, strupehode og munnkreft. Selv om færre røyker, vil kostnadene forbli høye og vi vil ikke ha like lave kreftrater som på 1950 tallet før i Røykere har økt hyppighet av sykefravær For eksempel i helsevesenet er det funnet at røykere har større risiko for sykefravær, spesielt når sykefraværet skyldes ryggsmerter. En studie viser at eksponering av tobakksrøyk i hjemmet i barndommen gir økt risiko for langtidssykefravær 29

30 Alkohol Sykefravær relatert til høyt alkoholforbruk Akutte effekter (ulykker og bakrus som svekker arbeidskapasitet og dermed økt risiko for sykefravær) Kronisk høyt alkoholforbruk gir økt risiko for en rekke somatiske og psykiatriske sykdommer som kan være årsak til sykefravær Mange studier viser at personer med høyt alkoholforbruk har økt hyppighet av sykefravær. Mer uklart hvor sterk effekten er, men Studie fra Sverige: 1 liter årlig økning i totalt forbruk var forbundet med 13 % økning i sykefraværet blant menn. U-formet sammenheng er funnet i flere studier Høyere forbruk av alkohol blant arbeidsløse unge menn skyldes i hovedsak seleksjon, de med høyere alkoholforbruk har større sannsynlighet for å bli arbeidsløse. Kort eller langtidsfravær avhengig av type drikkemønster? 30

31 Overvekt / fedme Kroppsvekten i den norske befolkningen har økt i løpet av de 10 siste årene Barn og unge, arbeidsstyrken i nær fremtid Redusert daglig fysisk aktivitet Lite forskning, men funn kan tyde på at overvektige personer har høyere sykefravær sammenliknet med personer som ikke er overvektige. De opplever også flere skader på arbeidsplassen. 31

32 Oppsummering og kommentarer En del nye forskningsresultater og nye tema Fraværet økte jevnt fra 1994 til 2003/2004, så sterk reduksjon, men øker igjen de siste kvartalene Variasjon i sykelighet forklarer ikke utviklingen i sykefraværet Astma, KOLS og psykisk lidelser økende årsak til sykefravær Sammensetningseffekten er ikke utforsket godt nok Kjønnsforskjeller har mange årsaker og viktige spørsmål er ubesvart Vi må få klarhet i hvor mye av fraværet skyldes forhold på arbeidsplassen Livsstil kan ha stor betydning, forebygging av inaktivitet, dårlig kosthold og overvekt for barn og unge kan være viktige tiltak også i forhold til fremtidig sykefravær Lite forskning fra Norge. Økt forskningsinnsats er nødvendig (forskningsrådet og internasjonal publisering) 32